Startskudd for UKT Side 6-8

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Startskudd for UKT Side 6-8"

Transkript

1 Nr årgang Startskudd for UKT Side 6-8 Inspektøren: Mellom barken og veden Side 4-5 Bli en brobygger - bli med på NKF-landsmøtet! Side 9 Gordon Brown på NKFs landsmøte! Side 16 NKF på nett:

2 andakt Vegard Holm Prosjektleder Ungdom, kultur og tro. innhold Det ekte er viktigere enn det perfekte Jeg pleier å si at jeg tror på Jesus i stedet for å si at jeg er kristen. Da slipper jeg å møte så mange fordommer når jeg skal fortelle om hva jeg tror. Utsagnet kom i en samtale med ei jente jeg kjenner. Alle de ulike tankene og referansene som dukker opp i menneskers bevissthet når de hører ordet kristen hadde blitt en brems for det som kunne blitt gode og meningsfulle samtaler. Er det så mange fordommer som vekkes til live når vi bruker ordet kristen? Jeg frykter at hun har rett. I beste fall handler det om dårlig merkevarebygging. I verste fall er det et tegn på en kristendom som har lagt mer vekt på rett lære og moralsk standard, enn å fokusere på Jesu oppfordring: Følg meg. Jeg tror kristen tro handler mer om ærlige liv med retning enn om læremessige standpunkter. Troen er et liv og det ekte er viktigere enn det perfekte. Jeg møter meg selv i døra stadig vekk. Liv og lære har en irriterende tendens til å ta hver sin vei. Det er jo litt trist, men ikke helt Forsidefoto: Rundt 50 deltagere fra 23 skoler, NKF og MF deltok på Inspirasjonskurs og startskudd for prosjektet: Ungdom, kultur og tro (UKT). På bildet er deltagerne samlet foran Søsterkirkene på Gran i vakkert vintervær. Kurset ble holdt på Granavollen pensjonat i uken før påske. FOTO: ARILD BØE Andakt Redaksjonelt Mellom barken og veden God start for UKT-prosjektet Bli en brobygger - bli med på NKF-landsmøtet!... 9 Nytt fra IKF uventet. Jeg har sterke mistanker om at jeg ikke er helt alene i den døra. Men jeg vet hvor jeg er på vei. Jeg vet i alle fall hvor jeg skal feste blikket og hvem jeg skal prøve å følge. Å tro på Jesus handler om retning, mer enn egen fullkommenhet. Jeg har tro på romslige fellesskap med retning, og det håper jeg folkehøgskoleelever kan få oppleve. Derfor har jeg et sterkt ønske om at vi kan møte elever der vi står i døra. Ikke som perfekte, men som ekte, og likevel tydelige på hvilken retning vi ønsker å gå og hvem vi følger. Det er noe troverdig og livsnært ved slike møter. Kanskje er det nåde og sannhet i praksis. Det er i så fall god teologi. Teologi skal gi retning, ikke bygge murer. Vi behøver både nåde og sannhet. Det må være balanse mellom romslighet og retning. Mellom åpenhet og tydelighet. Mellom ideal og virkelighet. Mellom der jeg er og dit jeg vil. Det er rom for mye god praktisk teologi i folkehøgskolen. Jeg håper du får mange romslige møter med retning. Jubileumsåret Alverno College: Dannelse med praktisk fortegn Plukk og mixx Einar Lunde med lunsjseminar på folkehøgskolekontoret 15 Gordon Brown på NKFs landsmøte! Kristen Folkehøgskole Utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Øvre Vollgt. 13, 2.etg, 0158 Oslo Telefon: e-post: NKF på nettet: Utgivelse: 8 nr. i året Redaksjonsråd JORUNN TVEIT, Danvik HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre RAGNHILD REINSBERG, Hedmarktoppen MARIT ASHEIM, IKF Grafisk formgiver/trykkeri MacPrint, 1764 Halden Tvedestrand Boktrykkeri Abonnement Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Bladpenger kr 150,- Annonser Bankgiro: Helside: kr 5000,- Halvside: kr 2700,- Kvartside: kr 1500,- Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder) HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre REIDUN BORØY, Viken ØRNULF MATHISEN, Danvik ODD ERLING HUNNES, Sunnfjord Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF) KJELL KONSTALI, Solborg (leder) ANNE APESLAND, Grenland JAN INGE WIIG-ANDERSEN, Nordhordland SVEIN HARSTEN, Rønningen EDGAR FREDRIKSEN, HØGTUN (leder NKF) Sekretariat TOR GRØNVIK daglig leder, MARIT ASHEIM informasjonskonsulent/journalist, JOHAN SMIT økonomikonsulent, ARVID KOPPERDAL organisasjonskonsulent, HILDE HAUGEN administrasjonssekretær, ODD HADDAL pedagogisk konsulent, METTE RØSTUM informasjonsrådgiver, VEGARD HOLM prosjektleder UKT, ARILD BØE, redaktør, redaksjonelt Vi alltid med Jesus vil vandre I fjor på denne tiden var staben i NKF/IKF på pilegrimsvandring til The Holy Island, Lindisfarne, på grensen mellom Skottland og England. Turen gikk i et variert landskap med skiftende terreng. Det var sol og regn, det var bratte bakker og vide sletter. Vi gikk over åser som ga et vidt utsyn før vi endelig kunne forsere havstrekningen over til øya når tidevannet hadde trukket seg tilbake og vi kunne krysse over til fots i den våte sanden. "Tanken kommer til det gående menneske," sa filosof Guttorm Fløistad på et seminar han deltok en gang. Hans plass var altså ikke på talerstolen, men vandrende rundt i lokalet blant tilhørerne. Noe av dette følte nok jeg også på når vi gikk der på gjørmete stier og åpne grassletter, litt slitne, litt våte og skitne og litt sultne. Men likevel fulle av pågangsmot og glede over å være i Guds frie natur. Vi kunne kjenne fryden av fysisk anstrengelse, vi kunne sette oss ned og lytte til fuglenes sang og bekkens brus, vi kunne kjenne duften av blomster og eng og la den store stillheten tale. Hvilke tanker var det da som kom? På forhånd hadde jeg kanskje en forestilling om at jeg skulle tenke på Gud, at Gud kom meg nær og jeg skulle få en åndelig åpenbaring. Men mest var det nok de dagligdagse tanker som preget vandringen. Om kvelden når strabasene var tilbakelagt, kom så tanken om at Gud var jo tilstede hele tiden. Gud kom ikke til meg. Jeg fikk vandre i hans skaperverk hvor Gud viser seg i alt fra den minste blomst til den høye himmel. På en av strekningene slo Arvid og jeg følge og hva var mer naturlig enn å synge vandringsviser. Vi hadde begge bakgrunn i skolelagsbevegelsen og mens vi trallet og sang var vi plutselig inne på Sigurd Lundes skolelagssang der refrenget begynner slik: Vi alltid med Jesus vil vandre, vi vil leve til hans behag... Og før vi visste ordet av det kunne vi synge hele sangen, en sang som jeg iallefall ikke hadde sunget på mange år. Det bragte også minner om hvor engasjerte vi var den gang og hvor det å følge kallet var viktig. Flere av mine kamerater hadde kall både til misjonær- og prestetjeneste. Jeg var mer forsiktig, men mente at det å være lærer også var et kall. Derfor ble den kristne folkehøgskolen en viktig arbeidsplass for meg. Her kunne jeg være i Guds tjeneste, for dette trodde jeg var hans vilje med mitt liv. At NKF nå har satt igang et prosjekt om Ungdom, kultur og tro synes jeg er enormt spennende. Det å formidle kristen tro til nye generasjoner som har en helt annen bakgrunn og oppvekst enn det jeg hadde krever nye måter å tenke på. UKT-konferansen på Granavollen før påske med rundt 50 deltagere var derfor meget inspirerende. Og tiden ble brukt godt. Samtalene utenom programpostene opplevde jeg meget personlige og ekte. Om formene og livsbetingelsene endres er våre religiøse tanker og behov de samme: Guds nærhet og mening med vårt liv, og at vi kan komme til Jesus med våre bekymringer. ARILD BØE NKF på nett: KRISTENfolkehøgskole - nr 2 SIDE 2 SIDE 3

3 inspektørkurs Mellom barken og veden Morten Røsås, Risøy og Hanne Hegh, Grenland var med i planleggingskomiteen for inspektørkonferansen sammen med organisasjonskonsulent Arvid Kopperdal (til høyre). TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole Hvor viktig er det å arrangere inspektørkonferanse? Spørsmålet stilles til organisasjonskonsulenten i NKF, Arvid Kopperdal. - Det er viktig for inspektørgruppa, som for andre stillingsgrupper, å møtes for erfaringsdeling og for å få påfyll og inspirasjon i jobben. Før dette kurset hadde det gått mange år siden forrige gang inspektørene hadde et eget kurs for seg selv. - Dere hadde valgt å ikke bruke eksterne forelesere denne gangen. Hva var begrunnelsen for det? - Hovedbegrunnelsen var at man ville ha nok tid til å drøfte og dele erfaringer knyttet til inspektørstillingens mange ulike arbeidsoppgaver og utfordringer. Randi Høgh, Rønningen, Lill Helene Tagholdt, Solborg og Irene Strand Østli, Haugetun i samtale om inspektørrollen. Det er lenge siden forrige inspektørkonferanse ble arrangert. For lenge, mener noen. Men i mars rett før påske møttes inspektørene på Sanner Hotell til et par aktive dager med samtale og refleksjon over inspektørrollen. - Hva var deltagernes oppfatning av konferansen? - Evalueringsskjemaene viser at de aller fleste var godt fornøyd med opplegg og innhold. Mange understreker nettopp viktigheten av at det var satt av så god tid til samtale om konkrete hverdagsutfordringer. - Hva er inspektørenes rolle på skolene? - Inspektørene har en svært sentral og omfattende rolle på en folkehøgskole. Han/hun er som oftest rektors nærmeste samtalepartner, er med i ledergruppa og rektors stedfortreder, pedagogisk leder, en sentral samtalepartner for elevene i forbindelse med permisjoner og ellers, en viktig person for god informasjonsflyt på skolen og ofte skolens "listeskriver" kort sagt "lim" i den daglige virksomheten. - Hvor viktig er det å formalisere inspektørstillingene? - I dagens folkehøgskolelov står det ingen ting om at skolen må ha en inspektør. Uavhengig av hva man kaller den som utfører alle de oppgavene som er nevnt ovenfor, mener jeg en slik stilling er svært viktig. På de fleste skoler omfatter stillingen både undervisning, administrasjon og i noen grad skoleutvikling. For at ikke stillingen skal bli for vid og utflytende er det viktig å definere stillingens innhold. - Hvordan er lønnsforholdene inspektørene imellom? - Folkehøgskolerådet foretok en undersøkelse om lønnsnivået i 2012 for de ulike stillingsgruppene i folkehøgskolen. Den viser at for inspektørene varierer lønna svært mye, den best betalte tjener ca mer enn den med lavest lønn. Hovedårsaken til dette er nok at innholdet i stillingene varierer en god del, samt at størrelsen på skolene også varierer mye. Elizabeth Roseveare, Øytun Positivt - Da jeg var elev på Haugetun fikk jeg kall til å arbeide i folkehøgskolen. Her føler jeg at jeg er i mitt rette element og kan bruke meg selv og mine evner sammen med gode kollegaer. Jeg får stå i Guds tjeneste og kjenner på befrielsen av å jobbe under en "åpen himmel". - Inspektørstillingen opplever jeg som limet i hverdagen og et meningsfylt arbeid der jeg kan bety noe for elevene og legge til rette for en god arbeidsplass for lærerne. - Jeg opplever også å få en rettferdig betaling for den jobben jeg gjør. Utfordringer - Det å alltid være beredt er krevende. En føler på at en aldri har fri. - Etter at formingsfaget ikke lenger er på timeplanen ble jeg bedt om å være inspektør. Det som er viktig i denne jobben er å finne balansen mellom nødvendige og viktige oppgaver og det å ikke å bli utnyttet å fylle alle tomme hull som dukker opp. - Det er også krevende å finne middelveien mellom skolens krav og elevenes og lærernes ønsker. Inspektøren kan lett bli syndebukk for alt som ikke fungerer. Lill Helene Tagholdt, Solborg Positivt FIre INSpeKtører uttaler seg om positive og utfordrende arbeidsoppgaver - Jeg har stor frihet og kan være med å skape en god skole. - Personalansvar. Det er spennende å være leder for dyktige kollegaer, la dem få bruke seg selv med sine kvalifikasjoner. - Det er stor variasjon i jobben. Utfordringer - Man må alltid være tilgjengelig. Melding om syke lærere kan komme på en lørdag ettermiddag midt i en familiesamling. - Inspektøren er vikar når rektor er borte og må sørge for vikar for syke lærere. Hvem gjør da jobben for inspektøren? Skolen skal fungere, og en går ofte på jobb også når en ikke er helt frisk. Inspektøren er i en mellomposisjon mellom rektor og lærerne. Er han rektors høyre hånd, eller lærernes coach? Jostein Sæbø, Sunnmøre Positivt - Legge til rette for trivsel på skolen synes jeg er viktig. Denne blir skapt i samspill mellom elever, lærere og ledelsen. - Å være inspektør er for meg en drømmejobb. Flott å være et sted der en kan jobbe med administrasjon og ungdom. - Setter stor pris på allsidighet, enten det er kontorarbeid, vasking, bære dusjkabinett eller å møte elever. - Jeg liker godt å være med i administrasjonen, men da ikke som rektor. Det er godt å ha noen over seg som jeg kan drøfte sakene med og ikke være den som i prinsippet må ta den endelige beslutningen. Utfordringer - Vi er i en tidsklemme. Kommer aldri til bunns i arbeidslista. Jeg ønsker en åpen dør, men det har sin pris. - Dagene blir ofte fragmenterte. Bære dusjkabinett, lese e-poster, være datahjelp, se på elevsaker, drive utleie, rettlede. En kommer noen ganger i posisjoner hvor det er vanskelig å sette grenser. - Det kan være krevende å skape variasjon for lærerne, ta tak og gi både de og meg selv nye utfordringer og fordele arbeidsmengde utover et helt år. - Hvordan handtere taushetsplikt synes jeg også er utfordrende. Oddvar Sæther jr., Molde Positivt - Jeg liker godt å jobbe med mennesker. Det tok meg noe tid før jeg kunne si at jeg ble vant med inspektørrollen, men jeg synes nå det er en glimrende kombinasjon. - Jeg ønsker også en åpen dør der lærere kan komme inn og slå av en prat. - Arbeide i team og utvikle nye linjer sammen med personalet på skolen er veldig utviklende og positivt. - Å jobbe med dannelse, å utvikle hele mennesket og ikke bare aktivitet er positivt for ungdommen. Dette har vi brukt tid på gjennom selvevalueringsprosjektet nå i tre år. Utfordringer - Kommer ikke over alle arbeidsoppgaver i følge stillingsressursen. Elevtallet øker og arbeidsmengden øker. - Jeg er kanskje litt mer tilgjengelig enn nødvendig. Det kan føre til telefoner store deler av døgnet. - Tilrettelegging for logistikk er krevende. Vi er en folkehøgskole i byen, og det kan være vanskelig å finne ledige haller til de ulike linjene. - Utfordrende å sette inn vikar når lærere er syke. KRISTENfolkehøgskole - nr 2 SIDE 4 SIDE 5

4 UKT-konferansen God start for UKt-prosjektet To gode dager med en stor og fin tropp på over 50 personer, godt fellesskap og gode samtaler gjorde startskuddet for UKT-prosjektet til en opptur. TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole For en tid tilbake vedtok Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) i samarbeid med Menighetsfakultetet (MF) å sette i gang et treårig prosjekt som går på temaet: Ungdom, kultur og tro. Folkehøgskoleelevene er en klar målgruppe også for MF. Hovedmålsettingen for NKF er å bli mer bevisst på hva det er å være kristen folkehøgskole. Videre er det satt opp noen delmål: Økt bevissthet om skolenes kristne identitet. Øke ansattes kunnskaper på området Ungdom, kultur, tro og trosformidling. Inklusive formidling av relevant forskning. Legge til rette for utdanningsmuligheter som også gir formell kompetanseheving på disse områdene. Gi en teoretisk forankring for skolenes pedagogiske arbeid med kristendomsformidling. Ha både et allmenndannende og et trosformidlende sikte. Bistå skolene med utvikling av strategier og praksis for kristen formidling. Skape et nettverk for ideutveksling. Styrke NKF og de kristne folkehøgskolene som et kompetansemiljø og interessant samarbeidspart i dette fagfeltet i Norge. Prosjektleder er Vegard Holm. Johan Lövgren, Grenland og Vegard Holm, prosjektleder for UKT var meget godt fornøyd med konferansen som anga startskuddet for UKT-prosjektet. I uken før påske var det altså startskudd for UKT-prosjektet. UKT står for Ungdom, Kultur, Tro. I tillegg til Vegard Holm er også Johan Lövgren, lærer på Grenland, ansatt i prosjektet. I styringsgruppa sitter Annika Rø, student, tidligere elev og stipendiat på Nordfjord folkehøgskule; Hilde Stavnem Børud, lærer på Stavern Folkehøyskole, Endre Olav Osnes, lærer og prest på Rønningen Folkehøgskole, Jan,, Einar Roos, lærer på Sunnmøre Folkehøgskule og med i Skoleutviklingsutvalget i NKF og Astrid Sandsmark, univeristetslektor på Menighetsfakultetet. Startskudd for UKT Temaet for inspirasjonsdagene tok utgangspunkt i to sentrale emner i Tro er ikke bare noe vi griper med hodet, men også noe som handler om hva vi gjør. UKT-prosjektet. Trospraksiser og trossamtalen. Det første temaet, trospraksiser hadde overskriften Hva vi gjør og Hva vi tror. Det gjøres mange ting på en folkehøgskole som er et uttrykk for hva vi står for og hvordan vi formidler kristen tro. Tro er ikke bare noe vi griper med hodet, men også noe som handler om hva vi gjør. Handlinger og praksiser vi samler oss rundt og som gir mening for oss. Det begynner her i toppen, her i toppen heter det i sangen. Det er nok sant noen ganger. Kanskje også ganske ofte. Fokuset på trospraksiser åpner for en omdiktning av denne sangen til Det begynner her i kroppen, her i kroppen Johan Lövgren holdt et foredrag med spennende og passelig krydret pedagogisk teori ser- vert på en seng av gode eksempler fra folkehøgskolens virkelighet og undersøkelsen Tro i praksis som han har gjort på Risøya, Grenland og Nordfjord folkehøgskoler. For de som ikke var der kan de glede seg til boka som kommer til sommeren. Randi C. Raustøl fra MF holdt et flott foredrag om Betydningen av å fortelle om livet sitt basert på narrativ teori og hvordan våre historier om oss selv dannes og kan fortelles på ulike måter. Det var et foredrag som gikk rett inn i folkehøgskolehverdagens mange gode samtaler om livet på godt og vondt. Foredraget tok for seg hvordan fortellingene om livet vårt kan redigeres og viktigheten å ta regien i eget liv og selv velge hvordan vi forholder oss til vår historie. Det ble gitt mange gode innspill og perspektiver fra deltagerne. Innspill som vil bli tatt med i det videre arbeidet. Prosjektleder for UKT-prosjektet, Vegard Holm, la frem bakgrunnen for prosjektet og en skisse over planene for prosjektets videre vei i folkehøgskolen. I grove trekk vil det legges opp til et prosessorientert kurs i skoleutvikling med fokus på skolens kristne profil og virkelighet. Det er fire prosesser som skal gjennomføres på alle skoler som blir med i prosjektet: 1. En undersøkelse av elevenes møte med en kristen folkehøgskole. 2. En kartlegging og bevisstgjøring rundt både eksisterende trospraksiser og nye praksiser. 3. Målrettet arbeid med narrativ teori og betydningen av å jobbe med troshistorier og livshistorier for å utvikle et språk for tro. 4. Arbeid med skolens målsetninger, visjoner, misjon og danningsmål. Disse fire prosessene skal ledes av en ansatt på den enkelte skole i en periode på to år, Hver skole blir hovedansvarlig for gjennomføringen av sine prosesser. Prosjektet er tilknyttet Menighetsfakultetet og det vil gis 30 studiepoeng i skoleutvikling til de Randi Raustøl er ungdomsmedarbeider på Menighetsfakultetet og hadde temaet "Trossamtalen og den narrative fortellingen". som er på prosjektet. Prosjektet starter høsten 2013 og er skreddersydd for folkehøgskolen og tilpasset den enkelte skole på best mulig måte. Innen 1. mai vil skolene få en detaljert plan over veien videre, og innen 1. juni skal skolene gi tilbakemelding på hvem og hvor mange som ønsker å bli med på opplegget. Vi gleder oss over en god start og positiv respons og ser frem til fortsettelsen! Gruppearbeid om hvordan oppvekst har formet troen. Tørris Hegdal, Sunnmøre; Niels Fredrik Skarre, Holtekilen og Sollaug Klevstad, Sagavoll. KRISTENfolkehøgskole - nr 2 SIDE 6 SIDE 7

5 UKT-konferansen Bli en brobygger bli med på NKF-landsmøtet! tomasmesse i Nikolaikirken, en av Søsterkirkene på Gran På kvelden under UKT-konferansen var det Tomasmesse i Nikolaikirken. Denne messen er blitt brukt på flere folkehøgskoler og har et helt annet preg enn en vanlig høymesse. På hjemmesiden til Den Norske Kirke - Stjørdal kirkelige fellesråd har de beskrevet messen på følgende måte: knele ned på alterringen, eller sitte i benken, enten i stillhet eller synge med på sangene. Det er også mulighet for samtale, forbønn og salving. Til Tomasmessen er det også en person som deler noen av sine tanker omkring sin egen tro eller en bibeltekst. Tomasmessen avsluttes med nattverd, og eventuelt en enkel kirkekaffe i kirkerommet. Landsmøtet i år holdes på Molde folkehøgskole i tiden mai. FOTO: MOLDE FOLKEHØGSKOLE Tomasmesse er en annerledes gudstjeneste, der det er mer rom for å bevege seg rundt i kirkerommet og bruke flere sanser enn bare hørselen. Tomasmessen er en gudstjeneste både for deg som er søkende, deg som er tvilende (som Tomas) og deg som er mer sikker på din egen tro. Tomasmessen er preget av mye sang og bønn. Og som oftest er det med solister som enten synger eller spiller instrumentalmusikk. Rundt om i kirkerommet er det bønnestasjoner der du kan tenne lys, skrive en bønnelapp (med noe eller noen du ønsker det skal bli bedt for), De som melder seg på toppturen fredag 31. mai (rett etter at landsmøtet er slutt) kan bestige et fjell i Moldeområdet/Romsdal - her et illustrasjonsfoto fra Gjuratind. FOTO: MOLDE FOLKEHØGSKOLE Kommer til landsmøtet: Øverst: Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik. I midten: Sanger og musiker Kristin Asbjørnsen. Nederst: Jazzpianist Tord Gustavsen. Under messen er det avsatt tid til å vandre rundt i kirkerommet. Man kan stanse opp og be eller man kan tenne lys i lysgloben. Årets NKF-landsmøte på Molde Folkehøgskole mai inneholder mye spennende program. Temaet er brobygging, og blir du med som deltaker der blir du en brobygger og virkeliggjør på den måten landsmøtets tema. Hvordan da? Ved å delta på NKFs landsmøte vil du få oppleve fellesskap og tilhørighet. Du vil oppleve en konkret tilknytning til den kristne folkehøgskolebevegelsen. Du kan bygge broer til andre og bidra med dine erfaringer. Vi må stå sammen om et viktig arbeid - og i et viktig arbeid! Mange broer kan bygges og inspirasjon hentes på «møteplassen NKFs landsmøte»: Broer mellom deg og andre ansatte på andre folkehøgskoler, broer til kunnskap og opplevelse av Rosenes by og Romsdalsnatur på turer knyttet til «Reisens pedagogikk i praksis», broer mellom deg og Gud blant annet gjennom bibeltime og nattverdgudstjeneste på Romsdalsmuseet, kunnskapsformidling i et åpent seminar om Utvikling og utdanning der den tidligere britiske statsministeren Gordon Brown holder hovedinnlegget (se nærmere omtale på siste side), inspirasjonsinnlegg ved Knut H. Eikrem fra Molde Fotballklubb (far til landslagsspiller Magnus W. Eikrem), kultur- og musikkopplevelser ved konsert med Tord Gustavsens Ensemble og Kristin Asbjørnsen og festkveld med festtale av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik. NKF fyller 100 år i Hvor går veien videre for organisasjonen i årene som ligger foran? Bli med på å drøfte og stake ut veien videre. Det er ikke noe å lure på: Dette må oppleves! Ta turen til årets NKF-landsmøte! Arvid Kopperdal KRISTENfolkehøgskole - nr 2 SIDE 8 SIDE 9

6 Nytt fra twitter og Instagram Vi har vekket til live igjen twitterkontoen og ønsker å aktivt ta del i flere diskusjoner på nettsamfunnet fremover. TEKST: MARIT ASHEIM Informasjonskonsulent Vi opplever at det er viktig å være tilstede for å følge med på hva som skrives om skolene, samtidig som vi ønsker å bli synligere i diskusjoner om skolepolitikk. Dersom dere skulle være på twitter er derfor oppfordringen klar: følg oss, og løft gjerne frem folkehøgskolene i samtaler. Venstres leder synes folkehøgskolen er en drømmeskole. I tillegg oppfordrer vi elever til å dele bilder fra de forskjellige skolene på Instagram. Under #fhsliv kan dere se alle bildene som til nå har kommet inn. Disse bildene ønsker vi å bruke mer i markedsføring fremover, for å synliggjøre hverdagsliv på folkehøgskolene. Noe av det samme var tanken da vi hentet bilder fra Instagram til baksiden på årets avisbilag. Nyhetsbrev NKF ønsker å bedre kommunikasjonen med medlemmene, og har i vår derfor startet utsendingen av elektroniske nyhetsbrev. På denne måten ønsker vi med jevne mellomrom å informere mer, og bedre, om organisasjonens arbeid og om resultatene av dette arbeidet. Det er selvfølgelig også mulig å motta nyhetsbrevet dersom man ikke er medlem, og man melder seg i tilfellet på via nettsiden. Skulle du ha tips eller kommentarer til innholdet i brevene er det bare å ta kontakt: Nedgang i søkertall og elevtall Sammenlignet med 1. april i fjor, opplever IKF-skolene en samlet nedgang på til sammen 5 % i antall elever bekreftet tatt opp per 1. april for skoleåret 2013/2014. Antall mottatte søknader for de 30 skolene til sammen synker også med 15 % sammenlignet med fjoråret for samme periode. Per 1. april er 2421 elever bekreftet tatt opp på de 30 skolene (mot 2541 i fjor), og det totale antall søknader skolene har mottatt er på 6858 (mot 8084 i fjor). Det er viktig å presisere at søkertallet kun sier noe om antall mottatte søknader, og ikke noe om antallet faktiske søkere. Om søkerne generelt søkere færre skoler enn de gjorde i fjor, eller om det er betydelig færre som søker, vet vi ikke sikkert. Med bakgrunn i søkertallene så langt i vår planlegger IKF i samarbeid med IF flere markedsføringstiltak frem mot skolestart i august. Elever oppfordres til å sende bilder fra sine skoler til Instagram. Jubileumsåret år år år I2014 er det 200 år siden grunnloven ble vedtatt, 150 år siden den første folkehøgskolen så dagens lys i Norge og 100 år siden NKF ble til. Dette gir det oss sjansen til å markere folkehøgskolen som en viktig aktør i samfunnet. Grip demokratiet! Folkehøgskolenes felles markering av grunnlovsjubileet og 150 år med folkehøgskole i Norge kalles for Grip demokratiet! Dette kan bety både at vi tar demokratiet i bruk, men også at vi begriper hvilke verdier vi må hegne om i dagens samfunn. Folkehøgskolen kalles ofte for et demokratisk skoleslag, og vi setter i gang fire prosjekter for å fange opp noe av mangfoldet i samspillet mellom folkehøgskolen og demokratiet. Disse skal gjennomføres i Selve markeringen av folkehøgskolens 150-årsdag finner sted 1. november Demokratibudstikka Dette første prosjektet er alle folkehøgskoler invitert med på. Demokratibudstikka blir konkrete budstikker som sendes mellom alle skolene som fem parallelle stafetter. Budstikkene utstyres med GPS-sender og kan følges på et nettsted som er felles for Grip demokratiet. Skolene får noen få oppgaver knyttet til budstikkene. Ny norsk grunnlov Det andre prosjektet spør: Dersom det ikke fantes en norsk grunnlov, hvordan ville en moderne grunnlov se ut hvis ungdom utarbeidet den? Her venter vi ikke at alle skolene deltar. Vi håper å komme fram til et utkast som kan presenteres for stortingspresidenten og politikerne. Målet er å skape bevissthet om hva grunnloven er og verdiene den bygger på. Demokratier i endring, Europa + I dette ambisiøse prosjektet ønsker vi å samle ungdom fra Norge og fra andre deler av Europa for å undersøke hvilke utfordringer demokratiet er utsatt for og hvordan disse oppleves av ungdommene selv. Tanken er å illustrere hvordan presset på demokratiet, etter ungdommenes mening, kan møtes og bøtes Når folkehøgskoleelever er ute og reiser til ulike deler av verden, får de med seg et kort med spørsmålet Hva betyr demokratiet for deg? Elevene spør folk de møter, og de får anledning til å laste opp bildet (hvis vedkommende ønsker det) og svarene (statements) fra ungdom i alle deler av verden på et interaktivt verdenskart, the democracy wall. Tanken er at alle kan bevege seg rundt på dette kartet og se hva demokrati betyr i ulike deler av verden. Mulighetene for at andre, for eksempel skoler, kan bruke denne veggen, er store kontakt Prosjektene blir ledet av en koordinator, og hver av de fire prosjektene får sin egen arbeidsgruppe, samtidig som hver skole utnevner sin egen kontakt. Disse kontaktene vil få konkrete, lokale oppgaver i forbindelse med prosjektene. Etter planen skal 2014-kontaktene inviteres til en oppstartsamling våren NKF år i 2014 Målet for hundreårsmarkeringa skal være å bevisstgjøre NKF-medlemmer og andre ansatte på den kristne folkehøgskolebevegelsens historie og identitet. Men jubileet må også gi ansatte på de kristne folkehøgskolene en opplevelse av at arbeidet på skolene er meningsfylt og viktig i framtida og inspirere til fornyet innsats. Det er foreslått å markere jubileet hovedsaklig på følgende tre måter: Den norske grunnloven feirer 200 år neste år, vedtatt av 112 riksforsamlingsmenn i 1814 på Eidsvoll. 1. En egen jubileumsdag under NKFs landsmøte på Danvik Folkehøgskole fra mandag 2. til torsdag 5. juni Foreløpig er følgende tenkt: - En bibeltime som skal inspirere og gi visjoner for å arbeide i den kristne folkehøgskolen. - Et foredrag knyttet til det å sette den kristne folkehøgskolebevegelsen inn i en kirkehistorisk sammenheng. - Et innlegg om dagens situasjon for folkehøgskolen/den kristne folkehøgskolen - Temasamling med panelsamtale: Er vi relevante? - Jubileumsfest med inviterte gjester fra norsk og nordisk folkehøgskole, gjester fra eierorganisasjonene, andre aktuelle gjester. 2. Et dagsseminar med fokus på ungdomstrender og kristen formidling til dagens unge. Det skal være et åpent seminar med vekt på kvalitet. Dette dagsseminaret kan knyttes til/være første dagen av UKT-samlingen våren Lokal jubileumsmarkering. NKF-sekretariatet lager en powe point-presentasjon om «NKF gjennom 100 år». Jubileumsboka kan brukes som grunnlag for presentasjonen. Jubileumsboka presenteres sammen med power point presentasjonen. Alle lokallag i NKF oppfordres til å arrangere en 100 års kveld på egen skole der denne presentasjonen inngår som en del av programmet. Alle ansatte, og skolens styre inviteres til samlingen. Odd Haddal Arvid Kopperdal KRISTENfolkehøgskole - nr 2 SIDE 10 SIDE 11

7 Alverno College Dannelse med praktisk fortegn TEKST: ODD HADDAL Pedagogisk konsulent Alverno College i Wisconsin har flere ganger fått besøk av folk fra norsk folkehøgskole. Interessen bygger på at i det pedagogiske opplegget er dannelse integrert i undervisningen på en systematisk måte. Eller rettere sagt: Undervisningen er integrert i dannelsen. Som colleget selv sier på sine hjemmesider: We help you reach for something far more valuable than a career. Målet er dannelse gjennom utdannelse. Det private Alverno College for kvinner er katolsk og ligger i storbyen Milwaukee. Det har en stor andel minoritetskvinner som studenter, og mange av dem er den første i sin familie som,, tar høyere utdannelse. Selv om Alverno er privat, er det blant de billigste collegene i Midtvesten. Og et av de mest anerkjente. Colleget har fire fakulteter: Business, Humanistiske og naturvitenskapelige fag, Pedagogikk og Sykepleie. De aller fleste av de over 2000 studentene tar en 4-årig bachelorgrad. Dannelse og ferdigheter Det som skiller Alverno fra andre colleger i USA, er det de kaller sitt ability-based curriculum (ferdighetsbasert pensum), et opplegg der alle studentene møter de samme ferdighetene Selvinnsikt, kjenn deg selv, er utgangspunktet for dannelsesprosessen. Hva er mine egne verdier? Hvordan reagerer jeg på et maleri eller på musikk? Hva vet jeg om globale spørsmål? på alle fagfelt gjennom alle de fire årene de går der. Ord som ferdighet eller evne er direkte oversettelser av ability. Mer sakssvarende betegnelser i denne sammenhengen er dannelseselement eller dannelsesområde, for det er dannelse mer enn ferdigheter det er snakk om. Dannelsesområdene er utviklet gjennom over 25 år med pedagogisk utvikling og forskning på egen praksis på Alverno, og ideen er enestående i hele USA. De åtte dannelsesområdene er: Communication (kommunikasjon) Analysis (analyse) Problem Solving (problemløsing) Valuing in Decision-Making (verdibaserte beslutninger) Social Interaction (samhandling) Global Perspectives (globale perspektiver) Effective Citizenship (samfunnsengasjement) Aesthetic Responsiveness (estetisk opplevelse og skjønn) Om vi i folkehøgskolen ville ha utviklet akkurat disse åtte dannelsesfaktorene, er tvilsomt, men det er heller ikke poenget. Viktigere er det at Alverno har utviklet et system der studentene systematisk møter disse dannelseselementene gjennom hele sitt studium. Dannelse er ikke noe påklistret som trekkes fram ved spesielle anledninger og som framstår som luftige visjoner. Dannelse er selve rammen for undervisningen. Dannelsen har en praktisk side. Den skal sees eller oppfattes av andre. Det er kanskje mulig å være dannet uten at noen oppdager det, men dannelse er mer enn kunnskap. Den har også med en klar relasjonell side, og kommuniseres gjennom holdninger og handlinger. Det er viktig at andre kan observere studentenes handlinger og holdninger, at andre kan være med på dannelsesprosessen, at andre kan gi tilbakemeldinger og dele erfaringer. Undervisningen Undervisningen er i stor grad organisert i tradisjonelle fagfelt og kurs (men basert mye på prosjektarbeid og grupper). Framtidige forretningskvinner, lærere, sykepleiere og biologer møter sine fag på høyt nivå og et meget godt kvalifisert personale. Undervisningen er organisert i fakulteter og institutter og oppfyller alle krav til profesjonsutdannelse og videre studier på høyere nivåer. De ulike disiplinene og instituttene har sine møter hver annen uke der de diskuterer og vurderer undervisningen i for eksempel business eller psykologi. Som i all undervisning er progresjonen viktig. Dannelseselementene Hvert av de åtte dannelseselementene har sine opplegg, og der er også en viss progresjon viktig. Der møtes tverrfaglige grupper i åtte avdelinger, en for hver av abilities, f. eks Social Interaction Ability Department, der ansatte fra alle fire fakulteter tjenestegjør. Disse avdelingene har sine møter og diskusjoner annenhver uke også. Selvinnsikt, kjenn deg selv, er utgangspunktet for dannelsesprosessen. Hva er mine egne verdier? Hvordan reagerer jeg på et maleri eller på musikk? Hva vet jeg om globale spørsmål? Gjennom studiet blir studentene møtt med mer avanserte utfordringer. Hvilke verdier ligger bak teknologiske nyvinninger og samfunnsmessige utfordringer? Hvordan forklarer jeg mine estetiske reaksjoner? Hvordan bør jeg forholde meg til globale utfordringer? Slike spørsmål stilles også i folkehøgskolen, men på Alverno College har igjennom en periode på 25 år utviklet åtte dannelsesområder, et opplegg der alle studentene møter de samme ferdighetene på alle fagfelt gjennom alle de fire årene de går der. Alverno stilles de i formelle sammenhenger, som en integrert del av undervisningen. I fag og med fag Selv om dannelseselementene (og deres progresjon) er de samme for alle fag, møter lærere, sykepleiere og forretningsfolk ulike utfordringer ellers i livet i for eksempel kommunikasjon og samhandling. Derfor blir de praktiske dannelsesoppgavene mer profesjons- og fagrettet etter hvert i studiet. Men hele tiden er målet det samme for studentene: De skal få mer kunnskap, kunne bruke denne kunnskapen og ha et reflektert forhold til seg selv og til verden. De skal bli, som en av studentene sa, well-rounded people. Vurdering I høyere utdanning er eksamen, karakterer og vurderinger en del av pakka. Alverno har et annet syn enn vanlig på hvordan dette skal gjennomføres. De legger ikke vurderingen til side, men har organisert den rundt to kjernebegreper, selfassessment (egenvurdering) og assessment-as-learning (vurdering som lærende aktivitet). Studentene skal altså i første rekke vurdere egne prestasjoner og egen utvikling, men ved hjelp av tilbakemeldinger fra lærere, medstudenter og mentorer fra lokalsamfunnet, skal vurderingen være en blanding av vekst, læring og veiledning. Learning that lasts Alverno hevder at deres opplegg gir learning that lasts (som også er tittelen på en bok de har utgitt om sin egen omfattende forskning og sitt teoretiske grunnlag). Uttrykket gjenspeiler en kjent uformell definisjon av dannelse: Det som sitter igjen etter at du har glemt alt du har lært. Learning that lasts er livslang, livbred og livsdyp læring. Mange sider ved Alvernos opplegg kan virke rigide og formelle, spesielt i en kort skisse som denne artikkelen. Men som tidligere rektor Knud- Jørgen Holck en gang sa etter sitt besøk på Alverno: Husk at dette opplegget er partituret og ikke musikken! Utfordringen for folkehøgskolen er å lage egne partiturer og la musikken preges av årets elever. Tenk hvilke større muligheter folkehøgskolen har til å fremme dannelse enn Alverno: Ikke nok med at vi kan organisere undervisningen rundt egnede dannelseselementer, slik de gjør. Vi har også de mange uformelle møtene på skolen som kan styrke og utvide danningsarbeidet som gjøres i undervisningen. I fag og med fag, i internatet og med internatet, på reisen og med reisen. KRISTENfolkehøgskole - nr 2 SIDE 12 SIDE 13

8 P L U K K O G M I X X P L U K K O G M I X P L U K K O G M I X Elever på Valdres folkehøgskole var skiinstruktører for beboere på Etnedal asylmottak. VALDRES FOLKEHØGSKULE Arrangerte skidag for asylbarn Et samarbeid mellom Valdres Folkehøgskule, asylmottaket i Etnedal og Valdres Alpinsenter ga barna ved asylmottaket en dag med utfordringer, glede og mestring. For de fleste var dette første gang på ski. Og for folkehøgskoleelevene var det deres første dag som "skiinstruktør". Det ble en fin dag full av latter, glede og samarbeid, og det hele ble avsluttet med felles grilling. Foto: Valdres Folkehøgskole NORDHORDLAND FOLKEHØGSKULE Stemmerettsmarkering 100 år med stemmerett for kvinner ble markert på Nordhordland Folkehøgskule på kvinnedagen. Et kor med hundre kvinner i alle aldre sørget for en feiende start på stemmerettsmarkeringen 8. mars. Arrangementet besto ellers av foredrag om veien til stemmeretten, samt revynummer og andre underholdningsinnslag. Nordhordland HURDAL VERK FOLKEHØGSKOLE Ny cd Skolekoret ved Hurdal Verk folkehøgskole er snart klar med ny cd. Koret har i løpet av året øvd inn mange sanger og hatt flere opptredener, og elevene har fått være med å bestemme hvilke sanger som skulle få bli med på cd-en. Den blir derfor en slags «Best Ofplate» fra skoleåret Dette blir et fint minne å ha med seg etter året på Hurdal Verk, sier musikklærer Bodil Lotterud. I tillegg til skolekoret har musikklinja, mannskoret og damekoret egne sanger. Romerikes Blad Frivillige under Finnmarksløpet Flere folkehøgskoler var i år til stede under Finnmarksløpet. Elever ved Folkehøgskolen 69 grader Nord jobbet som frivillige og var blant de mange som gjorde en innsats for at løpet skulle bli en opplevelse for kjørere, hunder, tilskuere og alle andre involverte. Det ble en opplevelse for livet for elevene også. Og mange fikk hilst på Lars Monsen. Også folkehøgskoler som Øytun og Valdres var til stede under løpet. Finnmarksløpet ble i år vunnet av Thomas Wærner. Lærer ved Øytun, Harald Tunheim, har for øvrig vunnet Finnmarksløpet fem ganger tidligere. Han deltok i år også og ble nr. 10. Altaposten/69 grader Nord HØGTUN FOLKEHØGSKOLE Beste pølsa på skolen Sennepsfrø, kardemomme, hvitløk og muskatblomme var det som skulle til for å lage den beste pølsa på Høgtun. Elleve lag stilte med 2,5 kilo grunnfarse hver, og et arsenal med smaker og krydder å velge i for å finne signaturen på sin egen pølse. Vinnerlaget får den æren at det gjennom året vil bli produsert en Høgtunpølse nettopp etter deres oppskrift, og et dommerpanel av vel kvalifiserte matlinjeelever smattet seg gjennom alle bidragene, både en, to og tre ganger. Men var ikke i tvil. Vi var helt enige om at Hipstersnabben var den beste. Den egner seg godt som middagspølse, sa juryleder Malene Gardsteig da vinnerne ble ropt fram. Det viktigste med matfestivalen er at elevene ved folkehøyskolen lærer litt mer om hvor maten kommer fra. I dag får alle elevene lage sine egne pølser, og til kvelds blir det helstekt pattegris over grill, sier lærer Morten Brorson Johansen på matlinja Catch Nature ved Høgtun folkehøgskole. Tidens Krav Einar Lunde med lunsjseminar på folkehøgskolekontoret Dødsskvadroner, blikkskur og en liten mann med et stort hjerte TEKST: BRITA PHUTHI Internasjonal sekr. i folkehøgskolen Regnbuelandet Sør-Afrika, som har opplevd apartheidregimets grusomheter, ANCs frihetskjemper og Sannhetskommisjonens vitnesbyrds mest brutale historier. Landet som klarte å fremme forsoning fremfor hevn, og lage en ny grunnlov som har gitt alle statsborgere rett til å stemme og bestemme over egne liv. Dette er landet som Einar Lunde, mangeårig NRK medarbeider, har opplevd så utrolig mange sider av, og som kom til Folkehøgskolekontoret torsdag 4. april for å dele noen av sine opplevelser med ansatte på kontoret og elevene ved Sør-Afrika-linjen på Holtekilen folkehøgskole. Einar Lunde har opplevd de mest utrolige opplevelsene i løpet av sine 70 år, og mange av opplevelsene har funnet sted i Sør-Afrika, landet hvor de svarte tidligere ikke fikk eie land eller si det man mente. Einar gav oss en levende og innholdsrik historie i løpet av de 90 minuttene vi fikk dele med han, og innsyn i møter man ellers ikke hadde fått kjennskap til. Vi fikk høre om den hvite bussjåføren i Sør- Afrika som slo hodet så kraftig i bussvinduet at hele bussen gynget, da han så Einar gå om bord, fordi Einar hadde vært på listen over personer han som oberst i dødsskvadronene skulle likvidere om han fikk beskjed om det. Vi fikk høre om gruvearbeiderne som ble kjørt bort på pensjonsdagen på lasteplanet og hjem til blikkskuret sitt hvor det ventet utedass i pensjonsgave. Og ikke nok med det. På utedassen var det skrevet et nummer man måtte bruke når man dro til kontoret for å få utbetalt pensjonspengene, for navnene til de svarte var for vanskelig å holde styr på. Vi fikk også bli litt kjent med biskopen som elsker den hvite mann, men som hater hans ideologi og menneskesyn, og som har så sterk tro på forsoning og tilgivelse at han ledet Sannhetskommisjonen som var med på å redde Sør-Afrikas fremtid. Denne lille mannen, med det store hjertet, var, som Nelson Mandel og mange andre, en meget sentral person i å skape det nye Sør-Afrika, og Desmond Tutu har Einar vært så heldig å treffe flere ganger, blant annet på Grand Café i Oslo. Det var et svært spennende og innholdsrikt lunsjseminar de oppmøtte på Folkehøgskolekontoret fikk ta del i, og som Einar avsluttet med å si, så har vi alle noe vi kan lære av Sør- Afrika om det å tilgi, søke forsoning og det å håpe for det beste for fremtiden. Uken etter påske hadde Einar Lunde (fra Dagsrevyen) lunsjseminar om Sør- Afrika for staben i Øvre Vollgate 13 og elever på Sør-Afrika-linja på Holtekilen. FOTO: ARILD BØE NKF IKF Kalender Kurs og konferanser 2013 Nordisk Folkehøgskoleråds vårkonferanse april Nordiska Folkhögskolan, Kungälv Sverige Filosofisk praksis april Humanismens Hus, Oslo Åpen dag om veiledning: Den veiledende samtalen 22. april Thon Hotell Opera, Oslo Landsmøte NKF mai Molde Folkehøgskole, Molde Ny i folkehøgskolen august Sunnmøre Folkehøgskule, Ulsteinvik Omtale av kursene finnes på: kf/aktiviteter/kommende/ NF skifter navn Norsk Folkehøgskolelag blir til Folkehøgskoleforbundet Norsk Folkehøgskolelag har nå endret navn til Folkehøgskoleforbundet. Dette ble bestemt under NF s landsmøtet på Agder folkehøgskole tidligere i år. KRISTENfolkehøgskole - nr 2 SIDE 14 SIDE 15

9 B-BLAD Retur: IKF Postboks 420 Sentrum 0103 Oslo Gordon Brown på NKFs landsmøte! Vi får storfint besøk på årets NKF-landsmøte. Allerede høsten 2012 fikk NKF ja på sin forespørsel til Kjell Magne Bondevik om å delta på landsmøtet på Molde Folkehøgskole i folkehøgskolen han selv er oppvokst på. Han skulle holde festtalen under festkvelden på Romsdalsmuseet og være en av hovedpersonene på et åpent seminar under landsmøtet. Da NKF lanserte ideen om et åpent seminar, foreslo han å invitere sin gode venn Gordon Brown til et slikt seminar. Gordon Brown har lenge vært spesielt engasjert og involvert i arbeidet for utdanning for barn og unge i land i sør. Hans kone, Sara Brown, er også aktiv i dette arbeidet. Hun blir også med på seminaret i Molde. Gordon Brown leder et internasjonalt høynivåpanel for utdanning der også Kjell Magne Bondevik er med. Høynivåpanelets formål er å være en pådriver overfor dagens politikere for tiltak som kan bringe oss nærmere FNs tusenårsmål om at alle barn sikres fullført grunnutdanning innen år I dag er det et økende antall barn som begynner på grunnskolen, men samtidig faller flere millioner ut av skolesystemet allerede etter to-tre år. Seminaret inngår i landsmøteprogrammet og vil foregå på engelsk og vil være åpent for alle interesserte. Etter et innledningsforedrag ved Gordon Brown om temaet Education and development, blir det en panelsamtale med et panel bestående av Gordon Brown, Kjell Magne Bondevik og deltakere fra folkehøgskolebevegelsen/skolesektoren. Et slikt seminar tror vi vil være Den tidligere engelske statsministeren ( ) Gordon Brown kommer til NKFs landsmøte i Molde onsdag 29. mai. med å understreke utdanningens betydning for en god samfunnsutvikling. Deltakerne vil få ny kunnskap om viktige spørsmål og bli kjent med gode løsninger. Det blir også lagt vekt på å få fram utfordringer knyttet til det at vi alle er en del av en global verden og det ansvaret vi dermed har for en best mulig framtid for alle mennesker. For oss som arbeider i folkehøgskolen blir dette også en anledning til å markedsføre skoleslaget. Vi håper og tror på god mediedekning. Det er ikke så ofte en tidligere britisk finansog statsminister gjester distrikts- Norge og et NKF-landsmøte! Arvid Kopperdal KRISTENfolkehøgskole - nr 2 SIDE 16

Nytt ved skolestart. Rutiner for innmeldinger og endringsmeldinger/utmeldinger

Nytt ved skolestart. Rutiner for innmeldinger og endringsmeldinger/utmeldinger Til NKFs lokallag Rundskriv L 8-2007 Oslo, 6. august 2007 Nytt ved skolestart Det nærmer seg skolestart og en spennende og krevende periode. Mange brikker skal på plass og det knytter seg selvfølgelig

Detaljer

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015.

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015. Til lokallagsleder Rundskriv L 03-2015 Oslo 30. januar 2015 Handlingsplan 2015 2016 - drøfting i lokallagene Under landsmøtet på Viken Folkehøgskole 26. 29. mai 2015 skal det vedtas handlingsplan for NKF

Detaljer

Viktige saker våren 2008

Viktige saker våren 2008 Til lokallagsleder Rundskriv L 06-2008 Oslo 5. mars 2008 Viktige saker våren 2008 E-postadressen for NKFs lokallagsledere Sjekk vedlagte oversikt over lokallagsledere (side 3-4 i dette skrivet). Er det

Detaljer

Sosiale medier og folkehøgskolen

Sosiale medier og folkehøgskolen Til de kristne folkehøgskolene Rundskriv S 03-2013 Oslo, 29. januar 2013 Invitasjon til kurs: Sosiale medier og folkehøgskolen I samarbeid med Solborg folkehøgskole arrangerer NKF og NF et kurs om sosiale

Detaljer

INNBYDELSE TIL LANDSMØTE PÅ HØGTUN FOLKEHØGSKOLE

INNBYDELSE TIL LANDSMØTE PÅ HØGTUN FOLKEHØGSKOLE Til skolen Rundskriv S 07-2009 Oslo 17. mars 2010 INNBYDELSE TIL LANDSMØTE PÅ HØGTUN FOLKEHØGSKOLE Med dette vil vi innby til NKFs landsmøte 2010, på Høgtun Folkehøgskole fra tirsdag 1. juni til fredag

Detaljer

Program for lederutvikling

Program for lederutvikling Til lokallagsleder Rundskriv L 07-2004 Oslo, 21. juni 2004 J.nr.: 154.04/A.1.10 Program for lederutvikling Ett av de sentrale arbeidsområdene til NKF er å hjelpa medlemmene til større dugleik i tenesta.

Detaljer

Nytt ved skolestart. Til NKFs lokallag. Rundskriv L 12-2008 Oslo, 12. august 2008

Nytt ved skolestart. Til NKFs lokallag. Rundskriv L 12-2008 Oslo, 12. august 2008 Til NKFs lokallag Rundskriv L 12-2008 Oslo, 12. august 2008 Nytt ved skolestart Det nærmer seg skolestart og en spennende og krevende periode. Mange brikker skal på plass og det knytter seg selvfølgelig

Detaljer

Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen

Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen! -Det beste året i mitt liv, sier mange elever begeistret etter å ha gått et år på folkehøgskole. Nå

Detaljer

Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene

Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene Til skolen Rundskriv S 26-2015 Oslo, 16.12.2015 Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene Vi viser til rundskriv 14/15 fra Folkehøgskolerådet. NKF har i samråd med FHF blitt enig om

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

Referat fra valg- og menighetsmøte, 2. juni 2015.

Referat fra valg- og menighetsmøte, 2. juni 2015. 1 Referat fra valg- og menighetsmøte, 2. juni 2015. Sted: Underetg, Skien baptistkirke. Tidspunkt: 19.00 21.10 Antall fremmøtte: 40 Kaffe fra klokken 18.45. Harald Dønnestad innledet kvelden. Harald takker

Detaljer

Hva skjer i Misjonskirka?

Hva skjer i Misjonskirka? Hva skjer i Misjonskirka? Nr.3, 18.august 2013 Velkommen til Narvik Misjonskirke! Det du holder i hånden er programmet for høsten 2013 i Narvik Misjonskirke. Dette halvåret skjer det mye spennende i menigheten

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Hvilken rolle skal folkehøgskolen ha framover?

Hvilken rolle skal folkehøgskolen ha framover? Hvilken rolle skal folkehøgskolen ha framover? FOLKEHØGSKOLEN SEILER I MEDVIND GRATULERER! Fantastiske tall 8% opp fra i fjor Gode EPSI resultater HVA ER BEST? MEDVIND ELLER MOTBØR Karl Erik Harr: For

Detaljer

Kurs i pedagogisk bruk av sosiale medier - haster

Kurs i pedagogisk bruk av sosiale medier - haster Norsk Folkehøgskolelag Til frilynt folkehøgskole (vær snill å kopiere til:) lokallagsleder i NF og andre NF-tillitsvalgte leder i lærerråd, personalråd eller tilsvarende organ rektor og inspektør/ass.rektor

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd UKM 05/08 Trosopplæring i en ny tid. Bakgrunn Trosopplæringsreformen ble vedtatt av Stortinget i mai 2003. Reformen ble vedtatt ut fra et

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Kurs for kjøkkenpersonalet

Kurs for kjøkkenpersonalet Til Skolen v/rektor NKFs lokallagsleder Rundskriv S 18-2005 Rundskriv L 16-2005 Oslo, 30. september 2005 J.nr.: 168.05/A.1.10 Kurs for kjøkkenpersonalet NKF inviterer til kurs for kjøkkenledere, kokker,

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Kurs for skolesekretærer og vaktmestere

Kurs for skolesekretærer og vaktmestere Til NKFs lokallagsleder Skolen v/rektor Rundskriv S 1-2007 Rundskriv L 3-2007 Oslo, 2. februar 2007 Kurs for skolesekretærer og vaktmestere NKF inviterer til kurs for skolesekretærer og vaktmestere på

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Velkommen som lærer i folkehøgskolen

Velkommen som lærer i folkehøgskolen Velkommen som lærer i folkehøgskolen Velkommen som lærer i folkehøgskolen! -Det beste året i mitt liv, hevder mange elever begeistret etter et år på folkehøgskole. Nå har du valgt å arbeide i dette flotte

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

Hva skjer i Misjonskirka?

Hva skjer i Misjonskirka? Hva skjer i Misjonskirka? Nr.1, 4.januar 2015 Hei alle venner av Narvik Misjonskirke! Godt nyttår til deg og dine! Vi lever i en tid der teknologien utfordrer oss på den måten at arbeid og hvile flyter

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Til Folkehøgskolerådet: Skoleutviklingsutvalget, Noregs Kristelege Folkehøgskolelag. PU-rapport 2009

Til Folkehøgskolerådet: Skoleutviklingsutvalget, Noregs Kristelege Folkehøgskolelag. PU-rapport 2009 Til Folkehøgskolerådet: Skoleutviklingsutvalget, Noregs Kristelege Folkehøgskolelag PU-rapport 2009 1. INNLEDNING Også i 2009 hadde det pedagogiske utviklingsarbeidet i NKF karakter av både samarbeid og

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Rapport for tildelte midler i 2012. Internasjonalt utvalg for folkehøgskolen (IU) har i 2012 bestått av:

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Rapport for tildelte midler i 2012. Internasjonalt utvalg for folkehøgskolen (IU) har i 2012 bestått av: Rapport for tildelte midler i 2012 Internasjonalt utvalg for folkehøgskolen (IU) har i 2012 bestått av: Vårsemesteret Anders Hals (NF) Sund folkehøgskole Marte Skauen (NKF) Haugetun folkehøgskole Høstsemesteret

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Hvem vil jeg være?

Opplegg til samling. Tema: Hvem vil jeg være? Opplegg til samling Tema: Hvem vil jeg være? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Oktober, November, Desember. Korpsnytt! Farsund Korps 2014. www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund

Oktober, November, Desember. Korpsnytt! Farsund Korps 2014. www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund Oktober, November, Desember Korpsnytt! Farsund Korps 2014 www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund Høsten er her og vinteren nærmer seg. Akkurat det er intet nytt, men det er en stund

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Til skolen IKF Rundskriv 08-2004 Oslo, 31. 04 2004 J.nr.: 078.04/B.1.05. ØNSKE OM UTTALELSER FRA IKF-SKOLENE TIL IKFs STRATEGIPLAN

Til skolen IKF Rundskriv 08-2004 Oslo, 31. 04 2004 J.nr.: 078.04/B.1.05. ØNSKE OM UTTALELSER FRA IKF-SKOLENE TIL IKFs STRATEGIPLAN Til skolen IKF Rundskriv 08-2004 Oslo, 31. 04 2004 J.nr.: 078.04/B.1.05 ØNSKE OM UTTALELSER FRA IKF-SKOLENE TIL IKFs STRATEGIPLAN IKF skal på representantskapsmøte høsten 2004 presentere en langtidsstrategi

Detaljer

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Til (vær vennlig å videresend til) Rektor Inspektør Tillitsvalgte Styremedlemmer Vår ref.: 54/14/A 1.08 Oslo, 25.08.2014 FHF-rundskriv 22/2014 Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Vedlagt ligger invitasjon

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise. ..så kjipt iblant? hvorfor er verden så urettferdig. Hvem er du? Finnes.Gud?

VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise. ..så kjipt iblant? hvorfor er verden så urettferdig. Hvem er du? Finnes.Gud? VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise Hva er lykke? Hvorfor er livet.. er?..så kjipt iblant? Vad skjer etter Duger jeg? Jeg Døden? Er jeg alene om å være redd? Om Gud finnes hvorfor er

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Mye dårligere Dårligere Som Bedre Mye bedre enn forventet enn forventet forventet enn forventet enn forventet

Mye dårligere Dårligere Som Bedre Mye bedre enn forventet enn forventet forventet enn forventet enn forventet 24.08.06 Høgskolen i Hedmark, Elverum Sykepleierutd. 3. kl ca. 90 tilstede kl. 10.00 ca. 90 tilstede kl. 14.45. 75 innleverte skjema. ----------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage Reggio Emilia Fra inspirasjon til praksis Litt om oss Loris Malaguzzi International Center Program for studieturen MANDAG 25.10 TIRSDAG 26.10 ONSDAG 27.10 TORSDAG28.10 FREDAG 29.10 Introduction to -The

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig?

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: 29. januar 2006 Antall ord: 1870 Et spørsmål til alle sammen: Hva er viktig? Spør noen tilfeldig folk på gaten å er det raskt

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Friheten til å tenke og mene hva du vil er en menneskerett Fordi vi alle er en del av et større hele, er evnen og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober : Til skolen Rundskriv S 14-2014 Oslo, 25.08.2014 Veivalgskonferanse 16.-17. oktober Folkehøgskoleforbundet og NKF inviterer til Veivalgkonferansen 16.-17. oktober 2014. Åsane og Nordhordland folkehøgskole

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE

MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE Takk for godt oppmøte på " suppen" vår og en trivelig ettermiddag. Vi vil fortsatt jobbe for å bli kjent med hverandre og ha fokus på vennskap i alt vi gjør, i lek, aktiviteter

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Her er nyhetsbrevet for mai 2015. Nyhetsbrevene ligger på hjemmesiden, og du kan få dem på papir eller mail.

Her er nyhetsbrevet for mai 2015. Nyhetsbrevene ligger på hjemmesiden, og du kan få dem på papir eller mail. Siste nytt fra Frivilligsentralen Fordi Helen Mollatt søker permisjon fra Home-start, skal Ingvild Vatne vikariere for henne. Først i 60%, så i hel stilling, slik at vi må få inn en vikar for Ingvild fra

Detaljer

SATT FRI TIL Å TJENE

SATT FRI TIL Å TJENE Molde Indremisjon Strategiplan frem mot 2020 Vår visjon: SATT FRI TIL Å TJENE Våre verdier: Inkluderende, troverdig, oppsøkende og omsorgsfull Generasjonsforsamling: MÅL: Vi vil være en generasjonsforsamling

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene FHSR-rundskriv 18/10 Folkehøgskoleorganisasjonene Folkehøgskolebladene Oslo 10.11.10 1. Forskningsrapport

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

DROTTNINGBORG 23.-26. JULI

DROTTNINGBORG 23.-26. JULI DROTTNINGBORG 23.-26. JULI 2015 DE UNGES SOMMERFEST Minior, Junior Tweens & Ungdom MØTER, SEMINARER & FAMILIE- SAMLINGER MISJON, SOMMER, FEST & GLEDE GJØRE DISIPLER - SOM KAN FORANDRE VERDEN Hovedtaler:

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Det forutsigbare uforutsette. «Expect the unexpected» litografi av Tom Erik Andersen

Det forutsigbare uforutsette. «Expect the unexpected» litografi av Tom Erik Andersen Det forutsigbare uforutsette «Expect the unexpected» litografi av Tom Erik Andersen 1 Utfordringen: ivareta mål for trosopplæringen og samtidig: - bygge en trygg og tillitsfull relasjon til barna som deltar.

Detaljer

WWW.NITTEDAL.KIRKEN.NO

WWW.NITTEDAL.KIRKEN.NO TROSOPPLÆRINGEN I NITTEDAL OG HAKADAL MENIGHETER ALLTID ELSKET ALLTID SETT WWW.NITTEDAL.KIRKEN.NO ALLTID ELSKET ALLTID SETT -Det er vår nye visjon for trosopplæringen i Nittedal og Hakadal. Vi vil at barn

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020 Bispemøtet Planens funksjon og forankring Nasjonal kompetanseutviklingsplan for prester i Den norske kirke

Detaljer

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020 Bispemøtet Planens funksjon og forankring Nasjonal kompetanseutviklingsplan for prester i Den norske kirke

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken.

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken. Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Årets satsing s. 3 Lek s. 4 Læring s. 5 Pedagogisk dokumentasjon s. 7 Overgang barnehage - skole s. 8 Årshjul 2013 / 2014 s. 9 Dette er metaforen for vår måte å tenke

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Konfirmantåret 2015/2016

Konfirmantåret 2015/2016 Konfirmantåret 2015/2016 Skjold menighet Hvem er jeg? Er det som skjer bare tilfeldigheter? Har noen skapt jorden? Finnes det en Gud? Men hvorfor skjer det så mye vondt da? Hva er egentlig konfirmasjon?

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser til IKF skolene (Tilsvarende rundskriv sendes til IF skolene) IKF Rundskriv 11 2009 Oslo, 6. november 2009 Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser Fjorårets bilag i Aftenposten var

Detaljer

ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG

ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG Påske 2013 HEI GODE OG DYREBARE MEDARBEIDER! Her kommer et forslag til disposisjon til bibeltimer for påske 2013 fra ImF- UNG. Opplegget fokuserer på aldersgruppen 4.- 6.klasse,

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Retningslinjer for innmelding i NKF for lærere som inntil nå har vært medlem i Utdanningsforbundet

Retningslinjer for innmelding i NKF for lærere som inntil nå har vært medlem i Utdanningsforbundet Til NKFs lokallag Rundskriv L 15-2012 Oslo, 13. august 2012 Aktuelt ved skolestart Et nytt folkehøgskoleår står for døren. Mange brikker skal på plass de siste dagene før skolestart, og det knytter seg

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

Pedagogisk konferanse 2004: Verdibevisst og åpen: Formidling i dagens ungdomskultur

Pedagogisk konferanse 2004: Verdibevisst og åpen: Formidling i dagens ungdomskultur Til skolen Rundskriv S 05-2004 Oslo, 12. februar 2003 J.nr.: 035.04/A.1.09 Pedagogisk konferanse 2004: Verdibevisst og åpen: Formidling i dagens ungdomskultur Vi minner om årets pedagogiske konferanse

Detaljer

Kan alt som teller måles, og måler vi det som teller? PISA

Kan alt som teller måles, og måler vi det som teller? PISA Kan alt som teller måles, og måler vi det som teller? PISA Albert Einstein Fysiker, filosof og kunstner Prøv ikke å bli vellykket, prøv heller å bli et verdifullt menneske. Det viktige er ikke å stoppe

Detaljer

Ressurser til forarbeidsuka skoleåret 2015-16

Ressurser til forarbeidsuka skoleåret 2015-16 Ressurser til forarbeidsuka skoleåret 2015-16 Prosjektgruppa ønsker alle påmeldte folkehøgskoler i prosjektet Aksjonsforskning og bærekraft Folkehøgskolen for framtiden velkommen som deltakerskole. Vi

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Hallingdal 2020 STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Styrke Hallingdal som en attraktiv og bærekraftig bo- og arbeidsmarkedsregion Vedtatt i Hallingtinget 26.10.2012 Jakten på det unike - Hva har vi som ingen

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

Kurs for kjøkkenpersonale

Kurs for kjøkkenpersonale Til NKFs lokallagsleder Skolen v/rektor Rundskriv S 2-2010 Rundskriv L 3-2010 Oslo, 11. januar 2010 Kurs for kjøkkenpersonale NKF inviterer til kurs for kjøkkenledere, kokker, kjøkkenassistenter og andre

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Nettverksbrev nr. 36, desember 2012

Nettverksbrev nr. 36, desember 2012 1 Nettverksbrev nr. 36, desember 2012 Fra boka Barns rettigheter en reise den engelske versjonen. Finnes nå i Norsk oversettelse. Til medlemmer i Norsk Reggio Emilia-nettverk (NREN) Kjære medlemmer. Det

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Tempelnytt www.frelsesarmeen.no/templet. Følg Frelsesarmeen Templet, Oslo på

Tempelnytt www.frelsesarmeen.no/templet. Følg Frelsesarmeen Templet, Oslo på Tempelnytt www.frelsesarmeen.no/templet Følg Frelsesarmeen Templet, Oslo på Informasjonsblad for Frelsesarmeen Templet, Oslo august-september-oktober 2015 Ann Pender Korpsleder Da jeg reiste på ferie i

Detaljer