WP 4 - GASSANVENDELSER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "WP 4 - GASSANVENDELSER"

Transkript

1 RAPPORT Dokumenttittel WP 4 - GASSANVENDELSER Prosjekt: Biogass i Vestfold x Klassifisering Åpen Intern Fortrolig Strengt fortrolig Oppdragsgiver 12K samarbeidet i Vestfold Rev. 6 Dato 08/10/10 Status Til høring Laget av HKj Kontrollert Godkjent Dokumenteier Dokument type 12 K PRP (Prosjektrapport) 1.1. PROSJEKTGRUPPE Navn Telefon E-post Jon Hovland Jon.Hovland@tel-tek.no Knut Osnes knut.osnes@projectinvest.no Hallgeir Kjeldal (PL) hallgeir.kjeldal@vig.no 1.2. REFERANSEGRUPPE Navn Telefon E-post Arne Naas (VKT) arne.naas@vkt.no Per-Morten Danielsen (Tønsberg Taxi) Lars Oddvar Fjeldvang (Tønsberg Taxi) marked@tonsbergtaxi.no Øystein Trevland (Norges taxiforbund) otrevlan@online.no Aud Randi Næss (Vestfold Taxi) aud@vestfoldtaxi.no Roy Åsheim (Reno Norden) r.aasheim@renonroden.no PROJECT INVEST AS KJØLNES RING 3918 PORSGRUNN PHONE PAGE 1

2 Innholdsfortegnelse WP 4 - Gassanvendelser Prosjektgruppe Referansegruppe Formål Sammendrag Bakgrunn Fokusområder for studien er: Flåtekjøretøyer i Vestfold Busstransport i Vestfold Bussoppstillingsplasser i Vestfold Fyllestasjoner for kjøretøy Tønsberg Horten Tjølling (Løve) Larvik Sandefjord Ved produksjonsanlegget Vestfold forøvrig Biogass til busstransport prioritering av ruter Busser Renovasjonsbiler Taxitransport Kommunale flåtekjøretøyer Praktiske og tekniske løsninger Motorteknologi for gassdrift Ottomotor: Dieselmotor: Alternativer for fyllestasjoner Stasjon tilknyttet et gassnett Frittstående stasjon basert på CBG Frittstående stasjon basert på LBG Bruksområder for biogass Teknologi for rensing av biogass PSA Absorpsjon Membraner Produksjon av flytende biogass Hva brukes i dag Rensing av deponigass Page: 2 OF 36

3 7. Miljøeffekter og Økonomi Hvorfor biogass til transport i Vestfold? Krav til utslipp fra lastebiler og busser Kostnader for oppgradering av biogass Drivstoffavgifter Pris per energienhet Avgifter på naturgass Avgifter på biogass CO 2 avgifter og CO 2 kvoter Konklusjoner og anbefalinger Anbefaling Vedlegg, Bakgrunnsmateriale og Referanser Bussoppstillingsplasser i Vestfold Larvik Tjølling Sandefjord Stokke Tønsberg Horten Sande Hof Svarstad Rapport om drift av busser på biogass i Grenland Lenker biogass rensing Lenker utslippskrav for busser og tyngre kjøretøy Page: 3 OF 36

4 2. FORMÅL Rapporten skal gi en faglig begrunnet anbefaling om bruk av biogass i Vestfold, med hovedvekt på bruk som drivstoff for transportformål. 3. SAMMENDRAG Kilde: Aftenposten (Lindum avfallsanlegg, Drammen) nedbrytbart materiale. Det er sterkt politisk fokus på tiltak som kan redusere klimagassutslippene gjennom nasjonale og lokale tiltak. Forstudien har sin hovedbegrunnelse i: Klima, miljø og håndtering av avfallet - Deponiforbudet trådte i kraft sommeren Dette betyr at alle kommuner har fått forbud mot å deponere avfall med mer enn en viss mengde biologisk 12 K samarbeidet har satt i gang en studie for å undersøke muligheten til å etablere biogassproduksjon i Vestfold basert på kloakkslam, husholdningsavfall, husdyrgjødsel og biologisk avfall fra næringsmiddelsindustrien. Studien gjennomføres i nært samarbeid med landbruket. Interesse for biogassanvendelse (Vestviken kollektivtrafikk, VOIS, taxinæringen og andre) har deltatt i referansegruppen til studien og har vist stor interesse for å ta biogass i bruk til transportformål lokalt. Statlig interesse gjennom Transnova og Enova. Begge disse nasjonale institusjonene har virkemidler og støtteordninger som skal stimulere at avfallet blir utnyttet til energiformål inkludert drivstoff. Teknologiutviklingen (biogassproduksjon, oppgradering og kjøretøy). Det finnes lang erfaring fra mange land der særlig Sverige har vært foregangsland mht. å omdanne våtorganisk avfall til biogass og oppgradere denne til en kvalitet som kjøretøyene trenger. Et stort antall bil- og bussprodusenter har vel utprøvde modeller som er tilpasset drift på gass (naturgass eller biogass). Bygger på erfaringer fra andre (Fredrikstad, Bergen, Oslo, Trondheim, Trollhättan, Göteborg og andre). Mange miljøer har lang erfaring med busser og biler drevet på gass. Anbefalingene er derfor basert på lang erfaring i miljøer prosjektgruppen har innhentet informasjon fra. Page: 4 OF 36

5 Lønnsomhet Med et langsiktig tidsperspektiv på > 15 år kan biogassdrevne busser være en lønnsom investering rent bedriftsøkonomisk. Legger man i tillegg inn de miljømessige elementene vil biogassdrift gi en stor samfunnsøkonomisk gevinst. o Miljømessig CO 2 og lokale miljøfaktorer. Klimagassutslipp fra biogass godskrives som nullutslipp. Det er foreslått fra EU at dersom biogass blir produsert fra avfall skal reduksjon av klimagassutslippene godskrives dobbelt opp. o Bedriftsøkonomisk til tross for at bussene er noe dyrere i innkjøp ( kroner), vil de reduserte drivstoffutgiftene veie opp for de økte investeringskostnadene forutsatt at nedskivingstiden er lengre enn 15 år. Dette forutsetter en avtale om gjenkjøp av gassbussene etter utløpet av konsesjonsperioden fordi den er for kort (6 + 2 (evt +3 år)), til at bussene kan nedskrives fullt ut. Forventet levetid for bussene er minimum 14 år (Tide i Bergen forventer minimum 16 års levetid på sine gassbusser). Vedlikeholdskostnadene er usikre. Opplysninger fra leverandører og brukere spriker og varierer fra tilnærmet lik som for dieselbusser til 50 % mer. I beregninger i studien er det lagt inn ulike scenarioer. o Helseeffekter kommer i tillegg KLIF (Klima og forurensningsdirektoratet tidligere SFT) gjennomførte for noen år siden en omfattende beregning av den økonomiske effekten av reduserte helseskader ved å gå fra dieseldrift til gassdrift av busser i Bergen. Denne effekten er betydelig, men er imidlertid ikke regnet inn i overslagene for prosjektets lønnsomhet. Biogass og naturgass er teknisk sett like gasser og kan benyttes om hverandre. Biogass er tilnærmet klimanøytral, mens naturgass er fossil og gir klimagassutslipp. I praksis benyttes ofte løsninger hvor biogass leveres enten med naturgass som reserveløsning jfr. Oslo (Fredrikstad) eller ved at biogass injiseres i gassnettet jfr. Göteborgregionen Boks 1: Biogass og noen begreper. Oppgradert biogass (Biometan) har en kjemisk sammensetning som for praktiske formål er lik naturgass. Biogass til transportformål distribueres som: CBG (Compressed Bio Gas) som er gass under høyt trykk, 200 bar* (atmosfærer) eller høyere, men uten nedkjøling. LBG - (Liquid Bio Gas) er samme biogass nedkjølt til flytende form (- 161 o C) og transporteres nedkjølt uten trykksatte tanker. De bussene som per i dag er i daglig drift med velprøvd motorteknologi benytter trykksatt bio- eller naturgass. *1 bar tilsvarer 1 atmosfæres trykk Rørnett og tilgjengelighet I Vestfold distribueres det i dag naturgass i rørnett i Tønsbergregionen. I Sandefjord finnes det enkeltanlegg med flytende naturgass, men ikke et utbygd rørnett. Denne gassen kan brukes som drivstoff inntil man har etablert produksjon Page: 5 OF 36

6 basert på eget avfall. I rørnettet distribueres det også i dag biogass importert fra EU. Gjennom en grønn sertifikatordning kan denne biogassen gjøres tilgjengelig for kjøretøy (jfr. distribusjon av biogass i Rogaland der biogass levert på rørnettet tas ut som biogass på mottaksstedet) Gruppen anbefaler: 1. Etablere biogassdrift av bussrutene på stamrute 1, 2 og 3, samt bussrutene knyttet til oppstillingsplassene i Horten, Tønsberg og Sandefjord / Larvik området. Gruppen anbefaler igangsetting av dette arbeidet straks for å etablere et marked for biogass i regionen. Ansvarlige instanser kan være Vestfold fylkeskommune, 12 K hovedprosjekt og Vestviken kollektivtrafikk (VKT). 2. En oppgradering og bruk av biogassen fra biogassproduksjonen i Vestfold til drivstoff for busser og andre kjøretøy. 12 K samarbeidet sammen med Vestfold fylkeskommune måta en aktiv rolle i å få dette realisert. Boks 2: Bussfylledispensere skal ikke ta mer plass enn en vanlig oppstillingsplass for bussene, normalt ca 3,5 m. bredde. Normalt fylles bussenes drivstofftanker i løpet av natten når bussen er plassert på oppstillingsplass. Det er også nødvendig å ha et antall dispensere for hurtigfylling. For andre kjøretøyer er det normalt tilfredsstillende med fylling fra dispensere for hurtigfylling. Disse fungerer omtrent som en vanlig bensin/ dieselpumpe der bilenes tanker fylles i løpet av noen minutter. Det er naturlig å se etablering av hurtigfylling i sammenheng med etablering av større fylleanlegg for busser. 3. Gjennomgang av lokaliseringen av bussoppstillingsplassene i Vestfold, særlig med fokus på Løve / Larvik og Horten med den hensikt å få en effektiv utnyttelse av fyllestasjonene. Ansvarlig instans kan være VKT 4. Etablere fyllestasjoner ved følgende bussoppstillingsplasser i prioritert rekkefølge: Tønsberg (ved Trillebåret industriområde), Larvik (ved Faret bussoppstillingsplass) og Horten (på Bromsjordet). I tilknytning til stasjonene bygges det også en fyllestasjon for offentligheten for fylling av andre kjøretøy (kommunale flåtekjøretøy, drosjer, renovasjonsbiler og andre). 5. Bygge en fyllestasjon i Sandefjordområdet, men gruppen tar ikke stilling til lokalisering. Gruppen anbefaler en nærmere gjennomgang før beslutning tas. Ansvarlig kan være 12 K hovedprosjekt og Sandefjord kommune 6. Å benytte eksisterende infrastruktur for distribusjon av gass i regionen i størst mulig grad, jfr. erfaringer fra Rogaland og Vest-Sverige. Page: 6 OF 36

7 4. BAKGRUNN Det interkommunale samarbeidet i Vestfold (12K) ønsker å utrede muligheten for å produsere biogass i Vestfold basert på regionalt råstoffgrunnlag. Figur 4 Verdikjeden Biogass i Vestfold Bakgrunnen for initiativet er: Kan regionen utnytte avfall og slam på en mer klimavennlig måte enn i dag? Kan man gjennom et slikt initiativ, bidra til at innbyggere og næringsliv kan håndtere avfall og slam på en mer klimavennlig og bærekraftig måte? Å bidra til at biogassproduksjonen kan utnyttes regionalt på klimamessig best mulig måte. Den forstudien som ble gjennomført i 2009 viste at det var et mulig markedsmessig og økonomisk fundament for biogassproduksjon basert på lokalt råstoff. En av forutsetningene er at man oppnår en forretningsmessig og samfunnsmessig optimalisert verdikjede fra innsamling av avfallet til dette er konvertert til biogass og anvendt for å gi de beste økonomiske og klimamessige effekter for samfunnet og de aktuelle aktørene. Biogass i Vestfold er et prosjekt i forprosjektfase eid av 12K samarbeidet. Studien Biogassanvendelser er en del av dette prosjektet og skal gi begrunnet anbefaling til prosjektet om bruk av gassen regionalt, hvilke økonomiske og klimamessige effekter biogassanvendelsen vil ha og hvilke aktører som bør involveres for at anbefalingene skal kunne settes ut i livet FOKUSOMRÅDER FOR STUDIEN ER: 1. Flåtekjøretøyer a. primært offentlig kollektivtransport (buss) b. renovasjonsbiler c. andre kommunale flåtekjøretøyer Page: 7 OF 36

8 2. Private kjøretøyer a. taxi b. privatbiler 3. Annen anvendelse a. varme b. kogen anlegg (kombinert produksjon av varme og elektrisitet) Studien skal fremskaffe økonomisk oversikt over kostnadene forbundet med drift av gassdrevne flåtekjøretøyer i forhold til kostnadene til tilsvarende konvensjonelle diesel eller bensindrevne kjøreøyer. Undersøke potensialet for antall busser og andre aktuelle kjøretøygrupper som kan være aktuelt å konvertere til biogassdrift. Undersøke mulighetene for å starte med naturgass i en overgangsfase og tidsaspektet for oppstart. Oppsummere erfaringer og planer fra sammenlignbare regioner (Fredrikstad, Göteborg, Oslo, Vestlandet) med biogassbasert drift av busser (og evt. andre flåtekjøretøyer som renovasjonsbiler, taxi osv.) Foreslå behov for og krav til infrastruktur (fyllestasjoner) og lokalisering av disse. Foreslå en overordnet forretningsmodell for investering og drift av infrastruktur. Boks 3: Biogass er gass produsert ved bakteriell nedbrytning av organisk materiale i fravær av oksygen (anaerob over kort tid). Biogass fra deponier og produksjonsanlegg inneholder typisk fra % metan, og må oppgraderes til min. 95 % metan for å kunne benyttes som drivstoff, også kalt biometan. Naturgass er et fossilt råstoff, oppstått ved nedbrytning av biologisk materiale over lang tid Oppgradert biogass (biometan) og naturgass har for praktiske formål teknisk like egenskaper Biogass fra deponier (søppelfyllinger) omtales ofte som deponigass, dette metaninnholdet ofte er relativt lavt, rundt 40 % CBG komprimert oppgradert biogass (biometan) CNG komprimert naturgass (metan) LBG flytende oppgradert biogass (biometan) LNG flytende naturgass Page: 8 OF 36

9 5. FLÅTEKJØRETØYER I VESTFOLD For å kunne oppnå en lavest mulig økonomisk terskel for introduksjon av nye og miljøvennlige drivstoff til transport, er det nødvendig å prioritere kjøretøygrupper som kan konvertere til nye drivstoff typer med lavest mulig teknisk og økonomisk risiko. Flåtekjøretøyer med et begrenset geografisk operasjonsområde er derfor et naturlig prioritert segment der den tekniske risiko kan reduseres ved at tilfredsstillende forsyning av drivstoff kan oppnås med et begrenset antall fyllestasjoner, den økonomiske risikoen kan reduseres ved at et fåtall fyllestasjoner er tilstrekkelig for å betjene et avgrenset flåtemarked. Dessuten er flere av flåtene konsesjonsbelagt og kan styres via premisser/ konsesjonsbetingelser gitt av det offentlige. Flåtekjøretøyer som er mest aktuell for slik konvertering i en startfase er: 1. utvalgte bussruter 2. renovasjonsbiler 3. kommunale biler 4. taxier Det finnes betydelig erfaring fra gassdrevne kjøretøyer innefor alle disse kjøretøygruppene både innenlands og i våre naboland som kan bidra til å redusere både teknisk og økonomisk risiko når slik omlegging planlegges iverksatt. For Vestfoldsamfunnet er det naturlig å tenke en trinnvis omlegging til fornybart drivstoff. Ved prioritering av bussruter som skal konverteres i en første fase, er det naturlig å legge om de rutene med en høy kilometerproduksjon fordelt på relativt få busser som i tillegg kan betjenes med færrest mulig fyllestasjoner og eventuelt fyllestasjoner som kan settes opp med lavest mulige kostnader. Page: 9 OF 36

10 Tabell 5.1 Flåtekjøretøyer i Vestfold potensial for biogassanvendelse? Emne Beskrivelse Kommentarer spesifikke for gjeldende rute Busser Renovasjon Stamlinje 01 (Horten-Åsgårdstrand-Tønsberg- Sandefjord-Tjølling-Larvik-Stavern). Total årlig kjørelengde km. Gjennomsnittlig dieselforbruk 3,6 liter/ 10 km. Stamlinje 02 (Holmestrand-Horten-Tønsberg- Tjøme). Total årlig kjørelengde km. Gjennomsnittlig dieselforbruk som over. Stamlinje 03 (Framnes Sandefjord- Verningen-Larvik-Nevlunghavn) Total årlig kjørelengde km. Gjennomsnittlig dieselforbruk som over. Rute 91 (Drammen-Svelvik-Sande-Drammen). Total årlig kjørelengde km. Gjennomsnittlig dieselforbruk som over. Rute 113 (Eik-Tønsberg-Torød). Total årlig kjørelengde km. Gjennomsnittlig dieselforbruk som over. Rute 116 (Skallevold-Tønsberg-Borgheim). Total årlig kjørelengde km. Gjennomsnittlig dieselforbruk som over. Reno Norden og Veolia har størstedelen av renovasjonsbiler i Vestfold. Renovasjonsbiler har kort kjørelengde (ca km per år) med høy start og stopp frekvens. Bussene i Stamrute 01 har nattoppstillingsplasser på Løve i Tjølling kommune og Horten. Må ha dispensere for nattfylling på Løve og Horten for å kunne konvertere 100 % av ruten til biogassdrift. Nattoppstilling i Tønsberg og Horten Må ha dispensere for nattfylling i Tønsberg og Horten for å kunne konvertere 100 % av ruten til biogassdrift Nattoppstilling på Løve i Tjølling kommune Må ha dispensere for nattfylling på Løve for å kunne konvertere til biogassdrift Nattoppstilling i Sande Må ha dispenser for nattfylling i Sande (alternativt Drammen) for å konvertere til biogassdrift. Nattoppstilling på Borgeskogen i Stokke kommune. Må ha dispenser for nattfylling på Borgeskogen for å kunne konvertere til biogassdrift Nattoppstilling i Tønsberg. Må ha dispenser for nattfylling i Tønsberg for å kunne konvertere til biogassdrift. Ønsker hurtigfyllestasjon på Taranrød i tilknytning til produksjonsanlegg Kan også konvertere til biogass dersom hurtigfyllestasjon er Page: 10 OF 36

11 Reno Norden opererer ca 30 kjøretøyer i midtre og nordre Vestfold. Veolia opererer ca 10 renovasjonsbiler i søndre Vestfold. Konvertering til biogass kan skje dersom beskrevet i anbuds- og kontraktsgrunnlaget. tilgjengelig i Tønsberg og Larvik Taxi Kommunale flåtekjøretøyer Andre flåtekjøretøyer Vestfold Taxi AS/ Taxitransport Vestfold AS dekker Hof, Andebu, Re, Lardal, Larvik, Sandefjord, Horten, Holmestrand, Sande, Svelvik. Total årlig kjørelengde vel 12 mill km fordelt på 131 biler (inkludert et mindre antall maxitaxier). Ulike biltyper (diesel og bensin). Gjennomsnittlig kjørelengde per bil km per år. Tønsberg Taxi AS dekker Tønsberg, Horten, Nøtterøy, Tjøme og Stokke og har 91 biler, 8 minibusser og limousinservice. Total årlig kjørelengde for bilene er ca 10 mill. km. Ulike biltyper, men hovedsakelig diesel. Gjennomsnittlig kjørelengde pr bil er km. Politiske premisser for innkjøp i hver by. VOIS (Vestfold Offentlige innkjøpssamarbeid) forestår teknisk innkjøp. Kommunale flåtekjøretøyer består av hjemmehjelp, teknisk etat osv. som disponerer personbiler og mindre lastebiler. Flåter i de største byene er Larvik 180 biler Sandefjord 178 biler totalt Tønsberg ca 150 biler Horten ca 100 biler Holmestrand 32 biler Distribusjonsselskaper og lignende (for eksempel Norgesgruppen) Opptatt av lønnsomhet og synlig innsparingspotensial. Hurtigfyllestasjon må være tilgjengelig sentralt i Sandefjord Hurtigfyllestasjon må være tilgjengelig sentralt i Tønsberg. Trillebåret industriområde er akseptabelt. Biler bestilles normalt på 3 5 års kontrakter. Det er svært ulik kjørelengde og drivstofforbruk, men i studien har vi regnet inn km/år og 1 liter/mil. For konvertering til biogass må fyllestasjon for hurtigfylling væte tilgjengelig i hver by. Tilsvarende tilgang på vedlikeholds- og servicemulighet i hver by 5.1. BUSSTRANSPORT I VESTFOLD Total bussproduksjon er 9,3 mill rute km + ca 10% posisjons- og reguleringskjøring, totalt ca 10,2 mill km. Totalt drivstofforbruk anslås grovt til 0,36 liter pr km som gir i underkant av 4 millioner liter diesel pr år. Det er totalt fire forskjellige anbud fordelt på ulike ruter i Vestfold og disse lyses ut til forskjellige tidspunkt. Normal varighet på et anbud er år, så i gjennomsnitt lyses det ut Page: 11 OF 36

12 et anbud hvert annet år (avhengig av forlengelse eller ikke). Totalt er det ca 200 busser i operasjon i Vestfold BUSSOPPSTILLINGSPLASSER I VESTFOLD Det er en rekke oppstillingsplasser for busser spredt i hele i Vestfold, fra Sande i Nord til Larvik i syd. I Bakgrunnsmaterialet i slutten av rapporten er det en oversikt over bussoppstillingsplasser i fylket med mer enn 10 busser stående over natten. For å få en god utnyttelse av de fyllestasjoner i fylket anbefales det en gjennomgang av antall oppstillingsplasser og lokalisering av disse FYLLESTASJONER FOR KJØRETØY Det anbefales en trinnvis utbygging av fyllestasjoner i Vestfoldbyene. Størst effekt vil man få der hvor fyllestasjoner kan kombineres slik at flere kjøretøygrupper kan anvende dem. Det er derfor viktig at fyllestasjonen ligger sentralt og lett tilgjengelig for kundegruppene Tønsberg Her vil en fyllestasjon i tilknytning til bussoppstillingsplassen i Måkeveien 2 ( Trillebåret industriområde) dekke behovet både for Tønsberg Taxi og Unibuss. Denne fyllestasjonen vil da kunne betjene busser som kjører lokaltrafikk i Tønsberg og deler av rute 2, Holmestrand Tjøme. En fyllestasjon i dette området vil også kunne bygges i tilknytning til det eksisterende rørnettet for gass i Tønsberg by. Det anbefales bygging av en stasjon her. Denne stasjonen kan også fungere som en såkalt morstasjon hvor trykksatte flaskebatteri fylles og distribueres til de andre stasjonene Horten En fyllestasjon på Bromsjordet industriområde kunne dekke behovet for busser i Horten. Deler av Rute 2, Horten Tjøme og deler av rute 01, Horten Stavern, samt lokaltrafikk i Hortenområdet kan konverteres til gassdrift. En forutsetning for full uttelling av en slik fyllestasjon er at Unibus og Nobina kan samarbeide om bruk av fyllestasjonen. De har i dag oppstillingsplasser for sine busser i umiddelbar nærhet av hverandre og et samarbeid om bruk av fyllestasjonen bør vurderes. Bromsjordet er sentralt beliggende i Horten by og en fyllestasjon her bør enkelt kunne betjene også andre brukere, for eksempel kommunale biler, taxinæringen og andre. Det anbefales bygging av en stasjon her Tjølling (Løve) En fyllestasjon på Løve i Tjølling vil bidra til at Rute 01 kan konverteres 100 % med biogass. En gassfyllestasjon på Løve vil også kunne bidra til at lokale ruter i Sandefjord Larvikområdet kan konverteres helt eller delvis til gassdrift. Løve ligger langs RV 303 mellom Sandefjord og Larvik, men en fyllestasjon her vil være for langt fra byområdene til å kunne Page: 12 OF 36

13 dekke behovet for andre kjøretøy enn busser. Det anbefales derfor ikke at det bygges fyllestasjon her i første runde Larvik En fyllestasjon i tilknytning til oppstillingsplassen på Faret næringsområde vil kunne betjene lokalrutene i Larviksområdet, ca 20 busser. Faret næringsområde er også relativt sentralt plassert i Larvik. Denne stasjonen vil kunne dekke behovet for kommunale biler, drosjenæringen og eventuelt andre brukere i Larvik. Det anbefales bygging av en stasjon her Sandefjord Bussoppstillingsplassen ligger på Skolmen industriområde, rett ved E-18, men relativt langt fra byen. En fyllestasjon her vil dekke behovet for by- og lokalrutene i Sandefjordområdet, ca 30 busser. Disse har relativt sett en lav årsproduksjon, men en overgang til gassdrift vil gi miljøgevinster i Sandefjord by. For andre brukere, som kommunale biler, drosjer og lignende vil en fyllestasjon på Skolmen ikke være optimalt og konvertering til gassdrift hos disse vil derfor være mindre sannsynlig. Gruppen anbefaler en nærmere utredning av lokalisering av en fyllestasjon i Sandefjordområdet hvor man også å vurdere lokaliseringen av bussoppstillingsplassen Ved produksjonsanlegget Det vil være naturlig å etablere en fyllestasjon i tilknytning til selve produksjonsanlegget for biogass. Denne fyllestasjonen bør fortrinnsvis bygges som en hurtigfyllestasjon med minst to dispensere slik at renovasjonsbilene som leverer avfall kan fylle drivstoff i tilknytning til avfallsleveransen. Det anbefales bygging av en stasjon her Vestfold forøvrig Etablering av fyllestasjoner for gass ved følgende bussoppstillingsplasser: Tjølling, Hof, Svarstad, Sande og Stokke, vil i liten grad kunne betjene andre enn de bussene som er oppstilt. Lokaliseringen er ikke optimal i forhold til andre brukere. Det er derfor gruppens anbefaling at man ikke prioriterer etablering av fyllestasjoner ved disse oppstillingsplassene. I de etterfølgende beregninger er eventuelle fyllestasjoner ved disse stedene ikke lagt inn. En bør vurdere som et trinn to i prosessen å innlemme Holmestrand/Sande som mulig neste område hvor en fyllestasjon kan settes opp. Videre har gruppen ikke sett på muligheten for å konvertere ekspressbussene i fylket til biogass da disse krever en annen infrastruktur. Ved et godt utbygd nett av fyllestasjoner i fylket (og i regionen for øvrig) vil ekspressbussene være en aktuell brukergruppe. Page: 13 OF 36

14 5.4. BIOGASS TIL BUSSTRANSPORT PRIORITERING AV RUTER Ved prioritering av ruter som kan konverteres til biogassdrift er det en rekke parametre som er med på å avgjøre hvorvidt dette kan forsvares ut fra en lønnsomhetsbetraktning. Tabell Kostnadselementer ved konvertering til biogassbusser: Merkostnader Engangskostnader Estimat Kommentar Innkjøp av gassbusser Investering i fylleanlegg 300 knok per buss ca 6 mnok +\- 25 % per fyllestasjon a 10 busser og en til to hurtigfylledispensere For Stamrute 01 (15 busser) i alt 4,5 mnok Investeringskost og forrentning av disse tas av distributør. Kostnadene distribueres gjennom pumpepris på biogass. Opplæring av personale ca 100 knok Realistisk Årlige driftskostnader Økt vedlikeholdskost kr 0,00-0,30 per km Varierende tilbakemeldinger (fra 0 til 40 % høyere enn for dieselbusser) I regneeksempler er det tatt høyde for ulike scenarioer. Innsparinger Redusert drivstoffkost Se egen oversikt (Funksjon av gasspris) Page: 14 OF 36

15 Tabell Innsparing/henholdsvis økning i drivstoffkostnader for tre prisscenarier for biogass. Bussruter i Vestfold Diesel Biogass (Alternativ 1) Biogass (Alternativ 2) Biogass (Alternativ 3) Stamrute 01, 02, 03, drivstoff-forbruk 3,6 liter/ 10 km 4,36 Nm 3 / 10 km 4,36 Nm 3 / 10 km 4,36 Nm 3 / 10 km Drivstoffpris pr liter, henholdsvis Nm 3 (eks mva) kr 8,00 kr 6,00 kr 6,50 kr 7,00 Drivstoffkost buss (kr/km) kr 2,88 kr 2,62 kr 2,84 kr 3,05 Endring drivstoffkost (kr/km), diesel erstattet med biogass kr 0,00 -kr 0,26 -kr 0,04 kr 0,17 Endring drivstoffkost per buss (kjørelengde km/år) kr 0,00 -kr ,00 -kr 4 392,00 kr ,00 Stamrute 01, Årlig margin drivstoffkost kr 0,00 -kr ,24 -kr ,76 kr ,72 Stamrute 02, Årlig margin drivstoffkost kr 0,00 -kr ,04 -kr ,96 kr ,12 Stamrute 03, Årlig margin drivstoffkost kr 0,00 -kr ,12 -kr ,88 kr ,36 Sum margin drivstoffkostnad Stamrutene 01, 02, 03 kr 0,00 -kr ,40 -kr ,60 kr ,20 Rute 91, Årlig margin drivstoffkost kr 0,00 -kr ,72 -kr ,28 kr ,16 Rute 113, Årlig margin drivstoffkost kr 0,00 -kr ,04 -kr ,96 kr ,12 Rute 116, Årlig margin drivstoffkost kr 0,00 -kr ,36 -kr ,64 kr ,08 Sum margin drivstoffkostnad Rutene 91, 113 og 116 kr 0,00 -kr ,12 -kr ,88 kr ,36 Tabellen viser lønnsomhet ved ulike gasspriser. Ut fra beregningene vil man få besparing i driftskostnad dersom biogassprisen ligger mellom kr 6,50 og kr 7,00 pr Nm 3. I beregningene ligger en antatt økt drivstofforbruk på 20 %, som er et konservativt anslag. Page: 15 OF 36

16 5.5. BUSSER I dagens marked er ottomotorer dominerende for busser som kjører på metan (biogass eller naturgass). I enkelte land, bl.a. i Sverige er denne teknologien benyttet i mange år og busser med denne type teknologi er kommersielt tilgjenglige fra flere leverandører. Alle gassbusser i Norge går på komprimert gass (CNG eller CBG) og har ottomotorteknologi RENOVASJONSBILER Reno Norden har på vegne av VESAR (Vestfold Avfall og Ressurs AS), ansvar for innhenting og håndtering av husholdingsavfall i 9 kommuner i Vestfold. Reno Norden AS opererer ca 30 renovasjonsbiler på 22 innsamlingsruter. Veolia håndterer industrielt avfall samt innsamling av husholdningsavfall i Larviks distriktet. Veolia har cirka 10 biler i Vestfold. Begge selskaps renovasjonsbiler kan byttes ut til biogassdrift dersom infrastrukturen er tilstrekkelig utbygd. Bruk av gassdrift for renovasjonsbiler har hittil vært konsentrert om CBG løsninger, men i de senere år er ulike hybridløsninger testet ut. Årsaken til denne utviklingen er i hovedsak kjøremønsteret til en renovasjonsbil, hvor det er mye start / stopp under innhenting av avfall og relativt lange transportetapper til og fra leveringsstasjonen TAXITRANSPORT Drosjer kan enkelt konverteres til gassdrift. Tidligere bygget man om en bensinmotor til propandrift. Dette ga en billigere drivstoffløsning enn bensin, men ingen miljøeffekt. Dagens gassbiler er produsert for gassdrift fra leverandøren og bruker metan. Disse bilene kjører typisk ca 400 km på en gasstank og de har bensin som alternativt drivstoff, slik at man ikke er avhengig av en fyllestasjon for gass i umiddelbar nærhet. Det er et stort utvalg Page: 16 OF 36

17 modeller fra flere av de store fabrikantene av biler som er aktuelle alternativer for bruk til drosjer. Den direkte lønnsomheten ved å legge om taxiflåten til biogassdrift er i stor grad relatert til pumpepris på biogass. Det vil normalt være lønnsomt for en drosjeeier å konvertere til gassdrift dersom det finnes tilgjengelige fyllestasjoner i akseptabel nærhet. Et eksempel på drivstoffkostnader for en typisk taxi, er vist nedenfor i tabellene og Tabell Drivstoffkostnad dieselbil og gassbil - sammenligning Diesel Drivstoff biler (liter diesel, Nm 3 gass/10 km) 1,00 1,18 Drivstoffpris (eks mva) (per liter, Nm 3 ) kr 9,00 kr 6,00 Drivstoffkostnad kr/km kr 0,90 kr 0,71 Drivstoff-margindiesel - gass (per km) -kr 0,19 Gass Tabell Årlig driftskostscenario (estimert 5 øre høyere vedlikeholdskost pr. km for biogassbil) Driftskost estimat småbiler/taxi (diesel til biogass) Innspart kr/per km. Kjørte km pr bil pr år Totalt (knok per år) Innspart drivstoffkost Inkl. 17 % økt drivstofforbruk gass -kr 0, kr ,00 Økt vedlikeholdskost gassbiler kr 0, kr 5 000,00 Årlig redusert driftskost per bil -kr , KOMMUNALE FLÅTEKJØRETØYER Det er et stort antall kommunale kjøretøy i Vestfoldkommunene. De fleste av disse kjøretøyene kan man erstatte med gassdrevene biler og det finnes flere modeller tilgjengelige i markedet, både mindre personbiler og varebiler i ulike størrelser. Bilene benytter samme teknologi som beskrevet under kapitlet om taxier i Vestfold, CBG i kombinasjon med bensin. I tilknytning til biogassbruk er det naturlig at offentlige myndigheter går foran og etablerer et marked for biogass til drivstoff i fylket. Gjennom å konvertere deler av de kommunale bilene til biogassdrift vil kommunene bidra i sterk grad til nettopp dette. Page: 17 OF 36

18 6. PRAKTISKE OG TEKNISKE LØSNINGER 6.1. MOTORTEKNOLOGI FOR GASSDRIFT Med bakgrunn i en sterk interesse for biogass og naturgass som drivstoff i en rekke land, har motorleverandørene betydelige utviklingsprogrammer. Man må derfor forvente at teknologiutviklingen i løpet av få år gir bedre og billigere alternativer. Boks 4 Gassmagasinet : Ottomotor: Dagens gassdrevene busser benytter tennpluggmotorer (Ottomotorer) som fungerer etter samme prinsipp som bensinmotorer. Energieffektiviteten har tradisjonelt vært noe lavere enn for dieselbusser, men denne forskjellen er i ferd med å bli utlignet gjennom en teknologisk utvikling. Gassdrevne kjøretøy har noe høyere energiforbruk sammenlignet med dieselkjøretøyer. I praksis varierer dette fra % avhengig av driftsforhold. En lavere gasspris vil likevel kompensere for dette og vil (avhengig av prissetting på diesel/ gass) gi reduserte drivstoffkostnader som skal gi lønnsomhet for brukeren ved konvertering fra diesel til biogass Dieselmotor: Flere og flere produsenter arbeider med løsninger som gjør at man kan benytte gass som drivstoff til en dieselmotor. Dette er et konsept som ofte omtales som dual fuel løsning. I deler av Europa og i USA er dual fuel løsninger særlig i Jeg merker forskjell i forhold til de gamle gassbussene. Denne bussen går som en vanlig dieselbuss, og ligger jevnt og fint på veien, sier bussjåfør Marianne Aspeås, og legger til at sjåførene har fått litt kursing og informasjon om de nye bussene i forkant. Lavere utslipp: Med moderne og nye motorer fra Cummins er utslippene fra disse bussene mye lavere enn fra de mest miljøvennlige dieselbussene. Det er den sterkeste gassmotoren på markedet, sier Terje Bjørndalen, direktør i Solaris Norge AS. I forhold til tidligere gassbusser har disse bussene lavt turtall og sterkt dreiemoment. Dette er dieselmotorenes styrke, og har tidligere vært en utfordring for gassbussene. Nå er det omtrent ingen forskjell på å kjøre gassbuss som en tradisjonell dieselbuss, sier Bjørndalen. bruk for tyngre kjøretøy, vogntog og lignende. Her kjører man på en blanding av diesel og gass. Prinsippet er at man mater gass inn sammen med innsugningsluften og reduserer derved behovet for å tilføre diesel. Dette gir en meget fleksibel og effektiv motordrift som reduserer dieselforbruket betydelig (50 90 %), og derved økes operasjonsradiusen for kjøretøyet tilsvarende. Kjøretøyet er ikke avhengig av å kunne fylle gass, motoren går like godt på diesel alene. Denne type motorløsninger krever flytende gass (LNG eller LBG) ALTERNATIVER FOR FYLLESTASJONER Fyllestasjoner må etableres på de lokasjonene som gir best effekt, både i forhold til å dekke flest kjøretøy og størst uttak av biogass. Fyllestasjoner vil vanligvis bli bygget av gassdistributøren. Kostnadene for bygging og drift vil derfor normalt gjenspeiles i gassprisen. I vår beskrivelse gis det derfor kun kostnadsanslag. Det er ulike teknikker for å bygge en fyllestasjon. Page: 18 OF 36

19 Stasjon tilknyttet et gassnett Denne løsningen gir lavest investeringskost, men krever at det er et gassnett tilgjengelig i umiddelbar nærhet til lokaliseringen av fyllestasjonen. Nylig gjennomførte overslag gjort av Processcontrol AB for en fyllestasjon med 10 dispensere for langsom fylling og en dispenser for hurtigfylling som også kan benyttes av allmennheten. Overslaget var på ca 6 mnok. En slik fyllestasjon kan bygges ut til å fungere som en morstasjon for frittstående stasjoner. Dette fordi man her vil kunne fylle flaskebatteriene som benyttes ved frittstående stasjoner Frittstående stasjon basert på CBG En slik stasjon gir mulighet for distribuert bruk av biogass i en region, men fordi gassen må transporteres i trykksatt form. Dette gjøres ved at flaskebatterier med trykksatt biogass fraktes fra produksjonsstedet til fyllestasjonen på lastebil. Begrensningene i denne type stasjoner er kapasiteten. Fyllestasjonene benytter såkalte vekselflak som enkelt fraktes med lastebil. Tradisjonelt er dette flaskebatterier bestående av stålflasker som er trykksatt med ca 200 bar. Da har man en kapasitet på ca Nm 3. Et slikt anlegg vil kunne dekke behovet for en fyllestasjon for busser og en hurtigfyllemulighet, men vil være avhengig av relativt hyppig etterfylling av biogass. I den senere tid er det utviklet flaskebatterier i komposittmaterialer som rommer ca Nm 3 gass ved ca 200 bars trykk og vil gi en vesentlig kapasitetsøkning for fyllestasjonen. Foreløpig er slike flaskebatterier dyrere enn stålbatterier og benyttes spesielt der hvor det er lengre transportdistanser. Frittstående fyllestasjoner er ofte modulbaserte og er derfor relativt fleksible. Kostnadene for frittstående CBG baserte fyllestasjoner er noe høyere enn for en stasjon tilknyttet gassnettet Frittstående stasjon basert på LBG En slik stasjon åpner muligheten for å etablere fyllestasjoner i et stort geografisk område fordi det er mulig å transportere biogassen over lange avstander. Biogassen gjøres flytende ved produksjonsstedet og transporteres flytende på lastebil frem til fyllestasjonen. Dette muliggjør større fylleanlegg og / eller anlegg langt unna produksjonsstedet. En tankbil med LBG har en gassmengde som tilsvarer ca Nm 3. Problemstillingen med slike fyllestasjoner er kostnadene knyttet til å gjøre biogassen flytende. Fordelen er at slike fyllestasjoner kan bygges allerede nå basert på flytende naturgass og konverteres til biogass når den er tilgjengelig i flytende form. Teknisk sett er slike stasjoner enklere å bygge enn en Page: 19 OF 36

20 stasjon basert på komprimert biogass. I Bergen er det etablert en fyllestasjon for busser basert på flytende naturgass. En viktig tilleggsfunksjon ved denne type anlegg er at man har det meste av infrastrukturen på plass for å muliggjøre overgang til dual fuel løsninger basert på flytende gass på et seinere tidspunkt BRUKSOMRÅDER FOR BIOGASS Tabell De tre hovedanvendelsesområdene for biogass Anvendelse Rensekrav Direkte til varmeproduksjon Drivstoff i stasjonære motorer (vanligvis kombinert med utnyttelse av varmen, kraftvarmeverk, også kalt kogen eller CHP) Drivstoff for kjøretøyer Intet, eller kan være behov for fjerning av H 2 S Fjerning av H 2 S, NH 3, siloksaner og vanndamp Som over pluss fjerning av CO 2 til minst 95 % ren metan I et kraftvarmeverk kjøres en motor på biogass. Motoren driver en generator som produserer strøm. Varme hentes ut fra eksosgass og kjølesystemet på motoren. Cirka % av energien i gassen kan omdannes til elektrisitet, mens % av energien tas ut som varme. Total energiutnyttelse kan komme opp mot 90 %, mens resten vil gå tapt som varme til omgivelsene. Kraftvarmeverk er meget brukt i Danmark og Tyskland hvor det er subsidier for produksjon av strøm med biogass. I Sverige er politikk og rammebetingelsene lagt best til rette for oppgradering av biogass til kjøretøygass, på svensk kalt fordonsgass TEKNOLOGI FOR RENSING AV BIOGASS Nedenfor er det enkelt beskrivelse av noen av de teknikkene som brukes til rensing av biogass inkludert fjerning av sulfid, ammoniakk og CO 2. Det er dessuten inkludert noe om rensekrav for biogass til kombinert strøm og varmeproduksjon (CHP) der det primært erh 2 S og siloksaner som utgjør renseutfordringen PSA PSA står for Pressure swing adsorption. Ved denne teknikken adsorberes CO 2 på et materiale med stor overflate pakket i kolonner under trykk. Metan passerer gjennom kolonnen mens CO 2 fester seg på overflaten. Når pakkematerialet er mettet med CO 2, stoppes tilførselen av biogass, og CO 2 fjernes ved å redusere trykket. Det må være flere kolonner i parallell for å få en effektiv produksjon, slik at noen tar opp CO 2, mens andre regenereres. Page: 20 OF 36

21 Absorpsjon Ved absorpsjon bindes CO 2 i en væske. Det er tre hovedalternativer: Vannvask Fysisk absorpsjon i organisk væske Kjemisk absorpsjon i væske FRA OPPGRADERINGSANLEGGET I TROLLHÄTTAN - VANNVASK CO 2 som er absorbert i vannet eller absorsjonsvæsken fjernes i en annen del av anlegget slik at væsken gjenvinnes og kan brukes om igjen Membraner Membraner er foreløpig bare brukt på noen få anlegg, men har så langt ikke fått vesentlig anvending. Nye membrantyper med bedre evne til å skille CO 2 og metan er utviklet ved NTNU i Trondheim, og kan øke bruken av membraner. Det er startet et firma, MemfoAct, som videreutvikler og kommersialiserer teknologien. Et pilotanlegg står til utprøving hos FREVAR (Fredrikstad) og et fullskala anlegg er besluttet bygget (se tekstboks 6) Produksjon av flytende biogass Dersom man kjøler ned biogass vil de forskjellige komponentene i gassen bli til væske ved forskjellige temperatur. Ved nedkjøling vil vanndamp, H 2 S, NH 3 og CO 2 bli til væske før metan, som må kjøles helt ned til -163 C for å bli flytende. Ved denne temperaturen er nitrogen og oksygen fremdeles i gassform. Denne metoden egner seg derfor spesielt godt for eksempel til oppgradering av deponigass, som vanligvis inneholder vesentlig mengder nitrogen (N 2 ). Denne metoden benyttes ved flere større deponier rundt om i verden. I Sverige er det nylig startet et anlegg for produksjon av flytende biogass, og minst to anlegg til er under planlegging. Det er to svenske firma som jobber med utvikling av denne teknologien. Boks 5 Kjemisk sammensetning av biogass Hovedkomponenten i biogass er metan. Metan er den komponenten som er energibæreren i biogass, og er kjemisk lik metan i naturgass. Metaninnholdet varierer noe med råstoffene som brukes, og med prosessbetingelsene, vanlig område er %. Den andre hovedkomponenten i biogass er karbondioksid, CO2; %. Viktige komponenter som er til stede i mindre mengder er: Hydrogensulfid (H2S) ppm (parts per million) Ammoniakk (NH3)~ 100 ppm Siloksaner ppm (eller mer, få analyser) Vanndamp mettet med vanndamp, avhenger av temperatur Deponigass (gass samlet fra søppelfyllinger) er også en form for biogass, men vil vanligvis ha lavere metaninnhold og inneholde nitrogen og kan også inneholde hydrogen og oksygen. Page: 21 OF 36

22 6.5. HVA BRUKES I DAG Tabell 6.5.1: Oversikt over hvilken oppgraderingsteknologi som benyttes i Norge, Sverige og Tyskland Land Totalt Vannvask Kjemisk absorpsjon Fysisk absjopsjon PSA Norge Sverige Tyskland I tillegg til anleggene vist i tabellen er det flere anlegg under bygging og hvor man også vil lage flytende biogass 6.6. RENSING AV DEPONIGASS Rensing av deponigass skjer i prinsippet på samme måte som for biogass. Imidlertid gjør det høye innholdet av nitrogen at man vanligvis bruker deponigass til stasjonære anvendelser, varme eller kraftvarmeverk. Page: 22 OF 36

23 7. MILJØEFFEKTER OG ØKONOMI 7.1. HVORFOR BIOGASS TIL TRANSPORT I VESTFOLD? Biogass (fra fornybare råstoffer) har en meget lav klimagassbelastning, og vil derfor, når den tas i bruk som drivstoff til kjøretøy bidra positivt til reduksjon av klimagassutslippene. Gass til transportformål har meget positiv effekt på lokal luftkvalitet, slik det nederlandske forskningsinstituttet TNO har illustrert det i figuren nedenfor Figur 7.1 Effekt av drivstoff på drivhusgassutslipp og lokal luftkvalitet (Illustrasjon fra det nederlandske forskingsinstituttet TNO, 2008). Biogass (bio CNG) er det alternativet som samlet sett kommer best ut. Busser med utslippskrav tilsvarende Euro 5 standard vil plasseres mellom diesel og diesel EEV i figuren. Euro 5 utslippskravene er rettet mot reduksjon av lokal forurensning og ikke mot klimagassutslipp (EEV er et bransjekrav som er strengere enn Euro 5, Euro 5 og 6 er betegnelsen på gjeldende og kommende utslippstandard for kjøretøy definert av EU) I tillegg til en betydelig reduksjon av klimagassutslipp ved å gå fra dieseldrevene kjøretøy til biogassdrevne kjøretøyer, vil man i tillegg få en reduksjon av de lokale forurensningene. Dette gjelder også sammenlignet med busser bygget etter Euro 5 kravene. Biogassbussene vil ha et NO x utslipp lavere enn halvparten av en moderne dieselbuss og et partikkelutslipp mer enn en tredel lavere enn en dieselbuss. En betydelig positiv faktor er støyreduksjonen. Beregninger gjennomført av KLIF (SFT) i Bergen viser mer enn 10 db(a) reduksjon under alle driftsforhold, noe som for øret vil bli oppfattet som en halvering av støynivået KRAV TIL UTSLIPP FRA LASTEBILER OG BUSSER Utslippskravene til kjøretøyer klassifiseres i henhold til Euro V og Euro VI Både EURO V og VI har krav til utslipp av metan og NMHC (Non Methane HydroCarbons) fra kjøretøy som bruker gass. EURO VI skal være fullt implementert i januar Page: 23 OF 36

24 Medfører mindre forskjell på diesel og gassdrift enn før med tanke på lokal forurensing. Energieffektivitet og klimagasser blir dermed relativt sett viktigere kriterier enn tidligere. Tabell Utslippskrav til diesel og gassmotorer. De miljørelaterte kostnadene er redusert til halvparten ved omlegging fra diesel til biogassdrift på bussflåten. For VKTs flåte i Vestfold utgjør det ca 4,6 mill kroner i reduserte miljøkostnader. Tallmateriellet er illustrert i Tabell på neste side. Tabell Reduksjon i miljørelaterte kostnader ved omlegging fra diesel til biogassdrift Beregnet miljøkost (diesel/ gassbuss) NOx (kr/km) Partikler (kr/km) Sum kr/km Årlig kjørte km (VKT Vestfold) Totalt, VKT Vestfold Diesel (Euro 5 krav) kr 0,61 kr 0,30 kr 0, kr Gass (naturgass og biogass) kr 0,27 kr 0,19 kr 0, kr Diesel (Euro 5) til gass, differanse kr 0,34 kr 0,11 kr 0, kr Redusert miljøkost i % 56 % 37 % 49 % 49 % Tabell Reduksjon av nitrogenoksider Utslipp Nox Diesel Euro 5 Biogass Reduksjon diesel/ biogass Km kjørt (VKT Vestfold) Utslipp NOx (g/km) 8,08 3,61 4,47 Årlig utslipp NOx (tonn/år) 82,42 36,82 45,59 Page: 24 OF 36

25 7.3. KOSTNADER FOR OPPGRADERING AV BIOGASS Kostnadene for oppgradering av biogass vises i figuren nedenfor. Ved mengder over 1000 Nm 3 /time rågass ser man at kostnaden ved eksisterende anlegg ligger på ca 1,2 eurocent per kwh. Regner vi 9,5 kwh/nm 3 biogass og 1 EUR = 8 NOK får vi oppgraderingskostnad på 0,91 NOK/Nm 3 oppgradert biogass. I mindre skala øker kostnadene per mengde som illustrert i oversikten nedenfor. Antar vi driftstid per år på 8000 timer tilsvarer 1000 Nm 3 /time en årsproduksjon på 8 millioner Nm 3 gass, eller 76 GWh/år. Dette er omtrent den størrelsen man ser for seg for et anlegg i Vestfold. Boks 6 GLØR inn på eiersiden i MemfoACT (14. september 2010 av H. Lystad, Avfall Norge ) Utviklingen av ny prisbelønt membranteknologi fra MemfoACT for rensing av biogass til ren biometan pågår nå på GLØR, HRA og hos Fredrikstad Biogass. GLØR har stor tro på teknologien og kjøper seg inn i selskapet. GLØR går sammen med pengesterke ventureselskaper som Viking Venture, Alliance Venture og Orkla-eide Salvesen- Thams inn på eiersiden med tilsammen 16 millioner friske midler i selskapet MemfoACT, som har spunnet ut av miljøet på NTNU. - Dette er en miljøriktig måte å oppgradere GLØRs biogass til drivstoffgass på for bruk i busser, lastebiler og personbiler. Derfor går vi inn på eiersiden i MemfoACT AS, sier Daglig leder i GLØR IKS Inge Morten Haave. -Det er også helt i tråd med GLØRs visjon å være regionens miljøpådriver i avfall- og gjenvinningsspørsmål. I vår bransje vil det bli stadig viktigere med utvikling og forskning for å finne nye måter for å utnytte våre råvarer, slik at de gir miljøgevinst og verdiskapning. GLØR har derfor god kontakt med flere forsknings- og fagmiljøer i Norge. Det planlegges å ha et anlegg som produserer drivstoffgass på Roverudmyra i kommersiell skala i løpet av En av fordelene med denne teknologien å produsere biogass på er at det er økonomisk forsvarlig også ved mindre anlegg. Dette gjør at det åpnes for et større marked. Med ny teknologi for oppgradering (se tekstboks vedr. Memfoact ovenfor) hevdes oppgraderingskostnadene for biogass fra mindre anlegg å være på nivå med de fra store anlegg. Figur Fra IEA rapport. (A. Petersson og A. Wellinger, Biogas upgrading technologies developments and innovations, IEA Bioenergt Task 37 Energy from biogas and landfill gas, Oct. 2009). Page: 25 OF 36

26 7.4. DRIVSTOFFAVGIFTER Avgiftene består av tre elementer som gitt i tabellen nedenfor hvor det brukt som eksempel pumpepriser. Mens bensin, diesel og CO 2 avgifter er faste per liter drivstoff er moms avhengig av produktprisen. For andre produktpriser enn de som er brukt som eksempel her blir det dermed annen merverdiavgift. Tabell 7.4. Drivstoffavgifter Kostnadselement Bensin (øre) Diesel (øre) Biodiesel (øre) Bensin- / autodieselavgift CO2 avgift MVA Produktpris * Pumpepris ** *) Produktprisen består av pris fra raffineri + distribusjon + stasjonskostnader. Produktprisen er regnet ut fra pumpepris avgifter. **) Ren biodiesel selges bare til spesielle kunder (busselskap / lastebiler) og har ikke pumpepris p.t Pris per energienhet Tabell Pris pr energienhet Øre/l øre/nm 3 Energiinnhold kwh/l eller kwh/nm 3 Pris øre/kwh Bensin m/avgift , Bensin u/avgift 420 8,72 48 Diesel m/avgift , Diesel u/ avgift ,14 42 Naturgass Naturgass m/avgift AVGIFTER PÅ NATURGASS I revidert nasjonalbudsjett for 2010 er det innført CO 2 avgift på naturgass til oppvarming, transport, og med lav sats eller unntak i industrien. (Finansdepartementet har gjort en avklaring med ESA, og det er derfor et svært lite forbehold om at ordningen vil bli godkjent). Page: 26 OF 36

27 7.6. AVGIFTER PÅ BIOGASS Boks 7: Fra Stortingets hjemmeside: «Svar på spm. 295 fra Ketil Solvik-Olsen avgift på biogass Spørsmål: Regjeringens adferd i biodiesel-saken har skapt usikkerhet rundt rammebetingelser for andre alternative drivstoff. På NRK Østlandssendingen har finansministeren fastslått at regjeringen ikke ville legge avgifter på biogass i denne 4-års perioden. Vil statsråden gjenta løftet i Stortinget? Svar: Regjeringens slo allerede fast i statsbudsjettet for 2007 med lignende gjentagelse i statsbudsjettene for 2008 og 2009 at alle trafikanter uavhengig av valg av drivstoff bør betale veiavgift. " omsetningen av alternative drivstoff er foreløpig svært begrenset. På prinsipielt grunnlag bør alle trafikanter betale avgift som tilsvarer de kostnadene de påfører samfunnet i form av ulykker, kø, støy, utslipp til luft og veislitasje. Det meste av kostnadene ved bruk av personbil er knyttet til ulykker, kø og støy. Dette er kostnader som i liten grad varierer med valg av drivstoff. Dette taler for at det over tid vil være nødvendig ilegge alternative drivstoff drivstoffavgifter på linje med bensinavgiften og dieselavgiften." Subsidiering av alternative drivstoff i form av avgiftsfritak eller lavere veibruksavgift for å introdusere mer klimavennlige drivstoff kan ha uheldige budsjettkonsekvenser en utbredelse av alternative drivstoff basert på fritak fra veibruksavgifter vil ikke være en bærekraftig løsning. Innføring av alternative drivstoff kan også avhjelpes ved bruk av andre virkemidler som for eksempel omsetningspåbud eller støtte til forskning og utvikling av mer konkurransedyktige alternative drivstoff og etablering av infrastruktur. En har imidlertid varslet at det verken vil bli foreslått avgift på biogass eller en særskilt veibruksavgift på el-biler i denne stortingsperioden. Med hilsen Sigbjørn Johnsen» Det er pr. i dag ikke avgifter på biogass. Avgiftsregimet i Norge er uforutsigbart og det bør tas høyde for en viss avgiftsbelegging av biogass til transportformål over tid, jfr. avgiftsbeleggingen av biodiesel. Det er tatt et politisk initiativ fra politikere i Vestfold om langsiktige og forutsigbare forhold for biogass spesielt, herunder langsiktig avgiftfritak samt driftsstøtte som gjør overgang fra dieseldrift til biogassdrift av busser og andre kjøretøy mer økonomisk interessant på kort og mellomlang sikt. Page: 27 OF 36

28 CO 2 avgifter og CO 2 kvoter Tabell : Forholdet mellom pris på CO2 kvoter og CO2 avgift Kostnadselement Avgift Avgift (øre/kwh) kg CO 2 utslipp/l Diesel CO 2 avgift Bensin CO 2 avgift Naturgass CO 2 avgift CO 2 kvoter (børspris) * 58 øre/l 5,7 øre/kwh 2, øre/l 9,4 øre/kwh 2, øre/nm 3 4,3 øre/kwh - 13,5 EUR/tonn 8 NOK/EUR Dette viser at dagens CO 2 avgift på drivstoff er vesentlig høyere enn de kvoter som kan kjøpes på børs i Europa. Det er ikke nødvendigvis noen direkte sammenheng mellom disse CO 2 kostnader da det er to separate markeder. På den annen side kan man kanskje vente at det over tid blir vanskelig å ha en CO 2 avgift på drivstoff som oppfattes som urimelig i forhold til kvoteprisen på CO 2. Med systemet for tildeling av fri-kvoter i EU som over tid skal reduseres må man forvente at CO 2 kvoter omsatt over børs vil stige i pris. Page: 28 OF 36

29 8. KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER På grunn av usikkerhet om avgifter utover denne Stortingsperioden, må man legge inn muligheter for alternative valg av anvendelse av gass i prosjektet ANBEFALING Forstudien har vist at det ligger til rette for at biogass fra et produksjonsanlegg i fylket bør oppgraderes til kjøretøykvalitet og benyttes som drivstoff for busser og andre flåtekjøretøy. Prosjektgruppen anbefaler at følgende bussruter helt eller delvis vurderes for biogassdrift: Stamrute 1 (Horten Åsgårdsstrand Tønsberg Tjølling Larvik Stavern) km/år Stamrute 2 (Holmestrand Horten Tønsberg Tjøme) km/år Stamrute 3 (Framnes Sandefjord Verningen Larvik Nevlunghavn) km/år Rute 91 (Drammes Svelvik Sande Drammen) km/år (Krever fyllemulighet i Sande) Rute 113 (Eik Tønsberg Torød) km/år (må ha fyllemulighet på Borgeskogen, men kan også fylles fra Tønsberg) Rute 116 (Skallevold Tønsberg Borgheim) km/år Øvrige bussruter kan fases inn etter hvert som fyllestasjonene bygges ut Det anbefales å starte arbeidet snarest slik vil man sikre et marked for biogass når produksjonen er etablert. Gruppen anbefaler en trinnvis utbygging av fyllestasjoner i fylket med oppstart i Tønsberg. Det anbefales å benytte dagens infrastruktur for naturgass. Slik vil man sikre en stabil leveranse av drivstoff i fremtiden gjennom å ha naturgass som backup for biogass. Det importeres i dag biogass fra EU som gjennom en grønn sertifikatordning kan forbeholdes kjøretøyformål. Det anbefales å bygge fyllestasjonene slik at renovasjonsbiler, drosjer og kommunale kjøretøy og andre kan benytte dem. Det anbefales en gjennomgang av bussoppstillingsplassene i fylket med tanke for en effektiv utnyttelse av fyllestasjonene. Man bør planlegge fyllestasjonsnettet slik at man legger til rette for at ekspressrutene i og gjennom fylket får mulighet til å fylle biogass. Det anbefales at det legges til rette for gjenkjøpsavtaler som sikrer en restverdi av gassbusser ved inngåelse av nye konsesjonsrunder. Levetiden for en gassbuss er typisk år. Gruppen anbefaler distribusjon av biogass frem til frittstående fyllestasjoner ved hjelp av trykksatte beholdere ( bar) montert på vekselflak. Disse fylles ved en sentral Page: 29 OF 36

30 kompressorstasjon for eksempel ved en såkalt morstasjon. Gruppen anbefaler denne stasjonen anlagt enten ved fyllestasjonen i Tønsberg eller ved produksjonsanlegget. Gruppen har sett på alternative bruk av biogass i Vestfold. Biogass fra et anlegg i Vestfold kan utnyttes til produksjon av varme og/eller elektrisitet. Det bør da vurderes å etablere en energisentral i tilknytning til anlegget. Det er ikke behov for oppgradering av biogassen ved en slik utnyttelse. Tilsvarende anlegg er bygget ved flere biogassanlegg, det største i tilknytning til det store biogassanlegget til Ecopro i Verdal, Nord-Trøndelag. Dette anlegget produserer strøm og varme, men marginen er svært lav og en slik løsning anbefales ikke som et alternativ for anlegget i Vestfold. Page: 30 OF 36

31 9. VEDLEGG, BAKGRUNNSMATERIALE OG REFERANSER 9.1. BUSSOPPSTILLINGSPLASSER I VESTFOLD Det er en rekke oppstillingsplasser for busser spredt i hele i Vestfold, fra Sande i Nord til Larvik i syd. Noen av oppstillingsplassene er har færre enn 10 busser og er derfor ikke med i den etterfølgende oversikten. Av plasser med 10 busser eller flere er det totalt 10 oppstillingsplasser som er omtalt i oversikten. Disse er: Larvik Nobina er en av operatørene som har konsesjon forbussdrift i Vestfold. De har sin hovedoppstillingsplass og kontorfasiliteter på Faret industriområde. Her er det normalt rundt 20 busser oppstilt natten over. Følgende ruter opereres fra Faret oppstillingsplass: By og lokalruter Larvik Lågen til Svarstad Tjølling På Løve i Tjølling har Nobina et oppstillingssted som også har inntil 15 busser oppstilt natten over. Området er under utvidelse / ombygging. Følgende ruter opereres fra Løve oppstillingsplass: Rute 01 Horten Stavern Page: 31 OF 36

32 Sandefjord På Skolmen industriområde ligger Nobinas største oppstillingsplass. Her har selskapet inntil 30 busser oppstilt natten over. Følgende ruter opereres fra Skolmen oppstillingsplass: By og lokalruter Sandefjord Stokke Unibuss har også konsesjon for bussdrift i Vestfold. I Stokke kommune har de en oppstillingsplass på Borgehagen industriområde hvor det er inntil 15 busser oppstilt natten over. Følgende ruter opereres fra Borgehagen oppstillingsplass: Rute 130 Stokke Tønsberg Noen ruter noe øst for E-18 Page: 32 OF 36

33 Tønsberg Unibuss største anlegg i Vestfold ligger i Måkeveien 2 på Trillebåret industriområde. Her ligger også Unibuss administrasjon og her har de omkring 45 busser oppstilt natten over. Følgende ruter opereres fra Trillebåret oppstillingsplass: Rute 02 Holmestrand, Horten, Tønsberg, til Tjøme Alle byruter Lokalruter Horten I Horten er det både oppstillingsplasser for Nobina og Unibuss. Begge selskap har oppstillingsplasser på Bromsjordet industriområde. A: Nobina har inntil 15 busser oppstilt natten over og opererer følgende ruter fra Horten: Rute 01 Horten Stavern Bybusser Horten B: Unibuss har omkring 10 busser oppstilt natten over i Horten og opererer følgende ruter: Rute 02 Holmestrand, Horten, Tønsberg til Tjøme Page: 33 OF 36

34 Sande Nettbuss er det tredje selskapet som har konsesjon i Vestfold fylke. De har sin administrasjon og hovedoppstillingsplass på Lersbryggen i Sande. Her er det omkring 15 busser oppstilt natten over og følgende ruter opereres herfra: Rutene til / fra Drammen via Svelvik og Skoger Lokalt i Sande / Svelvik Hof I Hof kommune har Nettbuss en oppstillingsplass for ca 10 busser. Oppstillingsplassen ligger rett nord for Hof kommunesentrum. Følgende ruter opereres herfra: Rutene Hof Holmestrand Bybuss i Holmestrand Page: 34 OF 36

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Hvorfor vi satt i gang? Østnorsk Gassenter startet arbeidet med

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Til Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Avaldsnes 5.3.2013 Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Norsk Energigassforening/Energigass Norge vil berømme departementet

Detaljer

Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014

Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014 Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014 Historien i kortversjon August 2008: Ordførere og rådmenn på studietur til Trollhättan.

Detaljer

Gass drivstoff for fremtiden. Hallgeir Kjeldal Østnorsk Gassenter

Gass drivstoff for fremtiden. Hallgeir Kjeldal Østnorsk Gassenter Gass drivstoff for fremtiden Hallgeir Kjeldal Østnorsk Gassenter 1 Østnorsk Gassenter Initiativ fra Vekst i Grenland Prosjekt med støtte fra BTV regionrådet Østnorsk Gassenter (ØNG) skal være et regionalt

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning Held til i Fredrikstad. Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap

Detaljer

Forslag til innspill fra Norsk Gassforum til den kommende Energimeldingen:

Forslag til innspill fra Norsk Gassforum til den kommende Energimeldingen: INNSPILL TIL ENERGIMELDINGEN Forslag til innspill fra Norsk Gassforum til den kommende Energimeldingen: 1. Innledning Norsk Gassforum viser til de store klima- og miljømessige fordelene ved å erstatte

Detaljer

Om Nærenergi. Etablert dedikerte medarbeidere. Etterspurte innovative energiløsninger Referanser

Om Nærenergi. Etablert dedikerte medarbeidere. Etterspurte innovative energiløsninger Referanser Om Nærenergi Etablert 2006 15 dedikerte medarbeidere Kontorer i Tysvær, Stavanger og København 4 Siv. Ingeniører og 4 ingeniører 3 Faglige ledere i.h.t. Norsk Gassnorm 3 Gasstekniker I & II i.h.t. Norsk

Detaljer

Biogass Ren naturkraft

Biogass Ren naturkraft Biogass Ren naturkraft John Melby AGA AS Page 1 Avfall blir ressurs! Inn Avløpsslam Matavfall Slakteriavfall Gjødsel Vekstavfall Ut Biogass Biogjødsel Page 2 Mindset Page 3 Distribusjonsformer for Biogass

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

«Lavfossilbussene» i Østfold. Gardermoen, 5. november 2014 Olav Moe (KrF) Leder, samferdsel-, miljø- og klimakomiteen

«Lavfossilbussene» i Østfold. Gardermoen, 5. november 2014 Olav Moe (KrF) Leder, samferdsel-, miljø- og klimakomiteen «Lavfossilbussene» i Østfold Gardermoen, 5. november 2014 Olav Moe (KrF) Leder, samferdsel-, miljø- og klimakomiteen Det har skjedd en del på området 2 2. plass i «Årets lokale klimatiltak»2013 3 Noen

Detaljer

Erfaring med drift av gassbusser. Bjarte Årvik Driftssjef

Erfaring med drift av gassbusser. Bjarte Årvik Driftssjef Erfaring med drift av gassbusser. Bjarte Årvik Driftssjef Skyss sine kontrakter Skyss sine kontrakter: 11 anbudskontrakter med ca 800 busser 1 avtale med 6 trolleybusser 1 Bybanekontrakt 20Bybanevogner

Detaljer

Klimagasskutt med biogass

Klimagasskutt med biogass Klimagasskutt med biogass Biogasseminar, Tønsberg 21.September 2009 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no www.ostfoldforskning.no Dette skal jeg snakke om Østfoldforskning AS Biogassproduksjon i

Detaljer

Biogass Ren naturkraft

Biogass Ren naturkraft Biogass Ren naturkraft John Melby AGA AS Page 1 BIOGAS BECOMES MORE COMPETITIVE Scandinavian Biogas Fuels AB Sweden Gastreatment Services bv Netherlands Scandinavian GtS Competence & Finance A DYNAMIC

Detaljer

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Biodrivstoff i Trøndelag, NOVA konferansesenter, Trondheim 17.02 2010 Ingunn Saur Modahl og Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus Innhold Biogass Oversikt og miljøstatus Henrik Lystad, Avfall Norge Avfallskonferansen 2008 12. juni Fredrikstad Biogass oversikt og miljøstatus Biogass Miljøstatus og hvorfor biogass (drivere) Klima fornybar

Detaljer

Biogass som energikilde for fartøy og utvikling av biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt. Oslo Lars Tveitan Østvold

Biogass som energikilde for fartøy og utvikling av biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt. Oslo Lars Tveitan Østvold Biogass som energikilde for fartøy og utvikling av biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt Oslo 27.01.2016 Lars Tveitan Østvold Agenda 1. The Linde Group 2. Biogass, et «kinderegg» 3. Hvorfor

Detaljer

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals.

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals. AGA BIOGASS Customer areas Food Specialty gases Manufacturing Industry Chemistry and Pharmaceuticals Pulp and Paper Metallurgy New Business Hvorfor går AGA inn i biodrivstoff Linde Gas og Süd Chemie AG

Detaljer

Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.04.2014 v/audun Aspelund, Lyse Neo

Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.04.2014 v/audun Aspelund, Lyse Neo Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.4.214 v/audun Aspelund, Lyse Neo Innhold Noen påstander Hva er riktig pris for biogass del 1 Infrastruktur

Detaljer

Drift av kjøretøyer på biogass

Drift av kjøretøyer på biogass Drift av kjøretøyer på biogass Forstudie Grenland høsten 2009 Oppdragsgiver Telemark Fylkeskommune, Klimakutt i Grenland (Grenlandskommunene) Prosjektgruppe Hallgeir Kjeldal, Vekst i Grenland, Prosjektleder

Detaljer

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Den norske Gasskonferansen i Stavanger 27. mars 2014 Rolf Hagman rha@toi.no Gass i form av hydrogenmolekyler alene eller satt sammen med

Detaljer

Fyllestasjon for biogass i Drammen.

Fyllestasjon for biogass i Drammen. KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2016 Organisasjonsnummer: 964951373 Foretaksnavn: Buskerud fylkeskommune Navn: Bård Øyen Kontonummer: 22000713523 Adresse: Haugesgate 89 Postnr.: 3007 Drammen

Detaljer

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Hvem er vi? Prosjektutviklingsselskap Etablert i 2005 Fagområder infrastruktur for energigasser som biogass, naturgass og hydrogen mission of providing

Detaljer

Den Magiske Fabrikken og veien fram. KS Bedrift Møteplassen, Fornebu 19. april 2016 Pål Smits, Adm. dir. Lindum AS

Den Magiske Fabrikken og veien fram. KS Bedrift Møteplassen, Fornebu 19. april 2016 Pål Smits, Adm. dir. Lindum AS Den Magiske Fabrikken og veien fram KS Bedrift Møteplassen, Fornebu 19. april 2016 Pål Smits, Adm. dir. Lindum AS Politisk bestemte mål Material- og ressursgjenvinning av avfall Reduksjon av klimafarlige

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Biogassdistribusjon og biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt

Biogassdistribusjon og biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt Biogassdistribusjon og biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt Green Highway Östersund 04.02.2016 Lars Tveitan Østvold Agenda 1. The Linde Group 2. Biogass, et «kinderegg» 3. Hvorfor er LBG aktuelt

Detaljer

ECOPRO AS. v/tore Fløan

ECOPRO AS. v/tore Fløan ECOPRO AS v/tore Fløan Nøkkelinformasjon Fabrikken har vært i ordinær drift siden 2008 Fabrikkinvestering ca kr200mill Modulær fabrikk utvidelse kan gjøres med marginale kostnader Drift 24/365 av 8 faste

Detaljer

Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen

Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen Norsk Gassforum - Gasskonferansen i Bergen - Norsk Energigassforening, 2009 Audun Aspelund, Forretningsutvikler Lyse Neo Presentasjonens innhold Naturgass

Detaljer

PLAN FOR ENERGISTASJONER I VESTFOLD DIALOGMØTE 27.APRIL

PLAN FOR ENERGISTASJONER I VESTFOLD DIALOGMØTE 27.APRIL PLAN FOR ENERGISTASJONER I VESTFOLD DIALOGMØTE 27.APRIL AGENDA Velkommen Mål for prosjektet og mål for møtet Hva er en energistasjon? Estimert markedspotensiale Innspill fra aktørene ønsker og behov Dagens

Detaljer

Gassbuss i Trondheim. Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle

Gassbuss i Trondheim. Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle Gassbuss i Trondheim Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle Utviklingen i Trondheimsregionen Nye anbud fra 2010 og 2011. Krav til miljø- og klimautslipp. Valget

Detaljer

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)

Detaljer

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Miljøregnskap for naturgass Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Innhold Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Status for naturgass i Norge i dag Hvordan

Detaljer

Saksframlegg. Miljøkrav til busser i f.m. ny kontrakt med konsesjonær for bussdrift i Trondheim Arkivsaksnr.: 07/29769

Saksframlegg. Miljøkrav til busser i f.m. ny kontrakt med konsesjonær for bussdrift i Trondheim Arkivsaksnr.: 07/29769 Saksframlegg Miljøkrav til busser i f.m. ny kontrakt med konsesjonær for bussdrift i Trondheim Arkivsaksnr.: 07/29769 Forslag til vedtak/innstilling: 1. Formannskapet tar rapportene Utredning av mulighetene

Detaljer

Horten kommune. Energiforbruk per bruker i, barnehage, skole og institusjon i kommuner i Vestfold. Energiforbruk per bruker. kwh

Horten kommune. Energiforbruk per bruker i, barnehage, skole og institusjon i kommuner i Vestfold. Energiforbruk per bruker. kwh i,, skole og institusjon i kommuner i Vestfold Vestfold kommune, førskole, skole og institusjon 212 1778 1877 181 2457 252 2358 26532 24645 22588 Totalt 3767 2924 26747 3 25 2 15 1 5 212 Horten kommune,

Detaljer

Energi direkte fra Barentshavet

Energi direkte fra Barentshavet Energidrevet industrialisering - Renere energi inntar markedet: Energi direkte fra Barentshavet Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Tema: Oppstarten av BNG Naturgass, egenskaper og bruksområder

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Presentasjon på Gasskonferansen 2016 «Hva er best for busser diesel eller gass?» Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef Tide ASA

Presentasjon på Gasskonferansen 2016 «Hva er best for busser diesel eller gass?» Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef Tide ASA Tide Presentasjon på Gasskonferansen 2016 «Hva er best for busser diesel eller gass?» Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef Tide ASA Visjon «Vi skal skape gode reiseopplevelser hver dag» Dagens Tide Norges nest

Detaljer

Biogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel Virkemidler, rammebetingelser og økonomi

Biogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel Virkemidler, rammebetingelser og økonomi Biogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel Virkemidler, rammebetingelser og økonomi Helge Berglann Klimaseminar SLF, 16.01.2012 Bakgrunn Stortingsmelding nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene landbruket

Detaljer

Energiforbruk i kommunal bygningsmasse i Vestfold

Energiforbruk i kommunal bygningsmasse i Vestfold Vestfold Forbruk i, egne, per m 2 konsern 212 213 214 177 173 166 177 223 237 163 168 161 151 146 142 251 218 195 Samlet energiforbruk 919 928 91 3 Forbruk i, egne per, m 2 konsern 25 2 212 15 213 1 214

Detaljer

Strategier og virkemidler for økt bruk av bio-drivstoff innen transport

Strategier og virkemidler for økt bruk av bio-drivstoff innen transport Strategier og virkemidler for økt bruk av bio-drivstoff innen transport Erlend Solem Bioenergidagene 2014 Fakta om Transnova: Opprettet ifm. klimaforliket i 2009 10 ansatte Lokalisert i Trondheim 90 mill.

Detaljer

Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity, 12.10.2011

Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity, 12.10.2011 Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity, 12.10.2011 Ruter As Virksomhetsidé Ruter tilbyr attraktiv og miljøvennlig kollektivtransport

Detaljer

Saksframlegg. STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219

Saksframlegg. STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219 Saksframlegg STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret vedtar at det på

Detaljer

Biogassprosjekter i Horten kommune ved Camilla Fossum Pettersen, Miljørådgiver i Horten kommune

Biogassprosjekter i Horten kommune ved Camilla Fossum Pettersen, Miljørådgiver i Horten kommune Biogassprosjekter i Horten kommune ved Camilla Fossum Pettersen, Miljørådgiver i Horten kommune 3 viktige elementer i biogassatsningen i Horten kommune 1. «Den magiske fabrikken» på Taranrød ved Sem 2.

Detaljer

Biogass det faglige grunnlaget

Biogass det faglige grunnlaget Biogass det faglige grunnlaget Gjennomgang av rapporten «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass- strategi» Christine Maass, Miljødirektoratet Bakgrunn for arbeidet Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk Gårdsbasert biogass Rune Bakke og Jon Hovland Professor / sjefsforsker Teknologiske fag, HSN / Tel-Tek Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk er partner i Biogas2020

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Om Transnova Transnova er et offentlig virkemiddel som skal bidra til å redusere CO2-utslippene

Detaljer

: : : : : : : : : : : : NGF REALISERING AV BIOGASSPOTENSIALET

: : : : : : : : : : : : NGF REALISERING AV BIOGASSPOTENSIALET NGF Landbruks- og Matminister Lars Peder Brekk Landbruks- og Matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Stavanger, 24.03.2011 REALISERING AV BIOGASSPOTENSIALET H Biopark AS ble etablert i 2009 med tanke

Detaljer

Utvikling av biogass i Norge II. Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge

Utvikling av biogass i Norge II. Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge Utvikling av biogass i Norge II Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge Hvorfor er Avfall Norge engasjert i biogass? Våre medlemmer er engasjert i biogass

Detaljer

«Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder»

«Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder» Hovedsponsorer: «Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder» Nelson Rojas Prosjektleder HOG Energi Innhold I) Bakgrunn for prosjektet: Fakta og bakgrunn Biogass

Detaljer

Bakgrunn og formål med virksomheten

Bakgrunn og formål med virksomheten ECOPRO AS Bakgrunn og formål med virksomheten «Motta og behandle våtorganisk avfall og slam fra kommuner og interkommunale selskaper, industri og private aktører i Midt-Norge på en miljømessig og hygienisk

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO OST-14/5848-2 30362/14 14.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging / 29.04.2014

Detaljer

«Gasser på i Danmark overgang til biogass i Norge?» Lisbet K. Nærø Konsernsjef i Tide ASA. Transport- og logistikkdagen 2013 28.

«Gasser på i Danmark overgang til biogass i Norge?» Lisbet K. Nærø Konsernsjef i Tide ASA. Transport- og logistikkdagen 2013 28. «Gasser på i Danmark overgang til biogass i Norge?» Lisbet K. Nærø Konsernsjef i Tide ASA Transport- og logistikkdagen 2013 28. august 2013 1 2 ER VI I TIDE? Gasskonfe ransen 2006 Grieghallen 4. mai 2006

Detaljer

Kjøretøy, drivstoff, avgassutslipp, klimapåvirkning og begrepsavklaring

Kjøretøy, drivstoff, avgassutslipp, klimapåvirkning og begrepsavklaring Kjøretøy, drivstoff, avgassutslipp, klimapåvirkning og begrepsavklaring Rolf Hagman rha@toi.no Kjøretøy og avgassutslipp Rene kjøretøy eller rene drivstoffer? Lokalt helseskadelige avgassutslipp Klimapåvirkning

Detaljer

Nullutslippsløsninger og kostnadsforskjeller Ulike fremdriftsteknologier for tunge kjøretøy

Nullutslippsløsninger og kostnadsforskjeller Ulike fremdriftsteknologier for tunge kjøretøy Nullutslippsløsninger og kostnadsforskjeller Ulike fremdriftsteknologier for tunge kjøretøy Inger Beate Hovi Ciens-konferansen 2017: Samskapning for det grønne skiftet 6. desember 2017 Innhold Elbiler

Detaljer

Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg

Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg Implement konferanse november 2014 Martin Sigmundstad Prosjektleder Biogass Rogaland Utgangspunkt = Landbruk Rogaland har landets

Detaljer

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Og hva har infrastruktur, teknologi og kompetanse med dette å gjøre? Næringsforeningen 12. mars 2019 Audun Aspelund Lyse Neo MÅL GLOBALT Begrense den globale

Detaljer

SAMMENDRAG KOSTNADER VED OVERGANG TIL FOSSILFRI KOLLEKTIVTRANSPORT

SAMMENDRAG KOSTNADER VED OVERGANG TIL FOSSILFRI KOLLEKTIVTRANSPORT SAMMENDRAG KOSTNADER VED OVERGANG TIL FOSSILFRI KOLLEKTIVTRANSPORT Øyvind N. Handberg, Rolf Hagman, Annegrete Bruvoll, Tale Ørving, Siri Voll Dombu og Heidi Ulstein Forsidebilde: MF Folgefonn, som trafikkerer

Detaljer

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele 309Ruters trafikkområde i 2013 2 av side 114 103 % millioner

Detaljer

LNG og LNG-distribusjon

LNG og LNG-distribusjon LNG og LNG-distribusjon Energi direkte fra Barentshavet, enklere enn mange tror Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Novemberkonferansen 2012 Tema: Litt om Barents NaturGass Litt om naturgass

Detaljer

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Disposisjon Energigassene Naturgass LPG Biogass Biopropan Hydrogen Utvikling Disposisjon Energigassene Naturgass

Detaljer

Natur- og biogass tar nye markedsandeler. styreleder Per Kragseth Gasskonferansen

Natur- og biogass tar nye markedsandeler. styreleder Per Kragseth Gasskonferansen Natur- og biogass tar nye markedsandeler styreleder Per Kragseth Gasskonferansen Disposisjon Forbruk av gass i Norge Distribusjon av gass i Norge Gasskraftverk Biogassanlegg i Norge Gass i transportsektoren

Detaljer

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger 21.september 2009 Camilla Nørbech Transnovas bakgrunn og mål Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene

Detaljer

Uten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013

Uten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013 Uten diesel stopper Norge Scania Miljøseminar 2013 Classification: Status: Våre produkter og tjenester Bensinstasjoner Truckstasjoner Drivstoff i bulk Fyringsprodukter Nettbutikk Spesialprodukter Tekniske

Detaljer

KLIMAGASSUTSLIPP FOR OSLOREGIONEN FREMSKRIVINGER UTFORDRINGER MULIGHETER. THEMA Consulting Group

KLIMAGASSUTSLIPP FOR OSLOREGIONEN FREMSKRIVINGER UTFORDRINGER MULIGHETER. THEMA Consulting Group KLIMAGASSUTSLIPP FOR OSLOREGIONEN FREMSKRIVINGER UTFORDRINGER MULIGHETER 1 Landets klimagassutslipp 2017. Vegtrafikk = 8,79 mill tonn 2 REDUKSJON SIDEN 2015 Fra 10,2 mill tonn i 2015 til 8,79 i 2017 3

Detaljer

Produksjonsstrategi Biogassalternativer i Vestfold

Produksjonsstrategi Biogassalternativer i Vestfold RAPPORT Produksjonsstrategi Biogassalternativer i Vestfold Prosjekt: Biogass i Vestfold Oppdragsgiver: 12k samarbeidet i Vestfold PROJECT INVEST AS KJØLNES RING 3918 PORSGRUNN PHONE +47 35 57 40 00 PAGE

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

SKAL TRONDHEIM FÅ BIOGASS FRA VERDAL? v/tore Fløan, daglig leder Ecopro AS

SKAL TRONDHEIM FÅ BIOGASS FRA VERDAL? v/tore Fløan, daglig leder Ecopro AS SKAL TRONDHEIM FÅ BIOGASS FRA VERDAL? v/tore Fløan, daglig leder Ecopro AS AGENDA 1. Nøkkelinformasjon om Ecopro AS 2. Biogass 3. Utfordringer knyttet til økt satsning på biogass 4. Nytt tankesett 5. «Kortreist

Detaljer

Utarbeidet for Nasjonalt program for leverandørutvikling April 2017 KLIMA OG MILJØANALYSE. HIAS: Energiutnyttelse av biogass

Utarbeidet for Nasjonalt program for leverandørutvikling April 2017 KLIMA OG MILJØANALYSE. HIAS: Energiutnyttelse av biogass Utarbeidet for Nasjonalt program for leverandørutvikling April 2017 KLIMA OG MILJØANALYSE HIAS: Energiutnyttelse av biogass 1 KUNDE NHO/KS Nasjonalt program for leverandørutvikling KONTAKTPERSON Tore Andre

Detaljer

- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm

Detaljer

Miljøløsninger i praksis

Miljøløsninger i praksis Miljøløsninger i praksis ExxonMobil bruker årlig 1,2 milliarder kroner til forskning innen miljø, helse og sikkerhet ExxonMobil samarbeider om fremtidens miljøbil med General Motors og Toyota En mulig

Detaljer

I høringsnotatet er det foreslått to alternative endringer i omsetningskravet:

I høringsnotatet er det foreslått to alternative endringer i omsetningskravet: Til Klima- og miljødepartementet postmottak@kld.dep.no Fra Energigass Norge Avaldsnes 12.8.16 Høringssvar: Endringer i omsetningskravet for biodrivstoff Energigass Norge takker for invitasjonen til å gi

Detaljer

BERGEN MEST ATTRAKTIVE BY ELLER EN SINKE? Roger Harkestad, konsernsjef Tide

BERGEN MEST ATTRAKTIVE BY ELLER EN SINKE? Roger Harkestad, konsernsjef Tide BERGEN MEST ATTRAKTIVE BY ELLER EN SINKE? Roger Harkestad, konsernsjef Tide DETTE ER TIDE OM TIDE Selskapet er nest størst i Norge og fjerde størst i Danmark. Tide hadde en omsetning på 2,9 MRD KR i 2018

Detaljer

Dieselbiler kan utslippskrav og avgifter gi bedre byluft?

Dieselbiler kan utslippskrav og avgifter gi bedre byluft? Dieselbiler kan utslippskrav og avgifter gi bedre byluft? Byutvikling for bedre luft og klima, Trondheim 8. oktober 2012 Harald Aas, Kommunikasjonsleder TØI Bergen 14.januar 2010 Side NO2-verdier Danmarksplass,

Detaljer

Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef i Tide ASA Norsk Gassforum 10. november 2015

Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef i Tide ASA Norsk Gassforum 10. november 2015 «Erfaringer med gassbusser og den nye Van Hools hybridbussen» Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef i Tide ASA Norsk Gassforum 10. november 2015 1 Tema for mitt innlegg: Kort om Tide Erfaringene med gassbussene

Detaljer

Biogass det faglige grunnlaget

Biogass det faglige grunnlaget Biogass det faglige grunnlaget Gjennomgang av rapporten «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi» Christine Maass, Miljødirektoratet Bakgrunn for arbeidet MD ga Miljødirektoratet (den gang

Detaljer

Fyllestasjon for biogass i Horten kommune

Fyllestasjon for biogass i Horten kommune KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2016 Organisasjonsnummer: 964951284 Foretaksnavn: Horten kommune Navn: Emil Hansen Kontonummer: 71590545060 Adresse: Apotekergt. 12 Postnr.: 3191 Horten Telefon:

Detaljer

Tilskuddsordning for gassbusser

Tilskuddsordning for gassbusser Tilskuddsordning for gassbusser Møte Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa 28. januar 2010 Norsk Gassforum Medlemmer: NGF (1997) er et samarbeidsorgan av fylkeskommuner, kommuner, næringsliv og

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 TØI rapport 1291/2013 Forfattere: Rolf Hagman, Astrid H. Amundsen Oslo 2013 63 sider Et begrenset utvalg måleserier viser

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

Produksjon av biogass og biogjødselrealisering

Produksjon av biogass og biogjødselrealisering Produksjon av biogass og biogjødselrealisering av nærings-, miljø og klimatiltak. v/ fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS DIHVA. Slamløsninger for Vestland 6. - 7. Juni 2018 1 Rense- og slambehandlingsanlegg

Detaljer

Hybridbuss på el og biogass

Hybridbuss på el og biogass 27.03.2014 Hybridbuss på el og biogass Hybridbuss på el og biogass Oddmund Sylta, Direktør i Skyss Den Norske Gasskonferansen Stavanger, 27. mars 2014 Hordaland fylkeskommune Tredje største fylke i Norge

Detaljer

Biogasshybrid busser i Bergen

Biogasshybrid busser i Bergen Biogasshybrid busser i Bergen Demonstrasjonsprosjekter - miljøtiltak i praksis Nelson Rojas Prosjektleder Norsk Gassforum Oslo, 7. November 2013 HOG Energi HOG Energi fremmer viktige strategiske energisaker

Detaljer

Grønnere avfallsinnsamling gjennom offentlige anskaffelser. Sarah Fossen Sinnathamby, Rådgiver Stavanger, 6. juni 2018

Grønnere avfallsinnsamling gjennom offentlige anskaffelser. Sarah Fossen Sinnathamby, Rådgiver Stavanger, 6. juni 2018 Grønnere avfallsinnsamling gjennom offentlige anskaffelser Sarah Fossen Sinnathamby, Rådgiver Stavanger, 6. juni 2018 1) Difis satsing på avfallsinnsamling Stortinget Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Vi startet vår virksomhet i 1925 med Selburuta i Trøndelag, men kan spore våre aner tilbake til den første bussruta i Norge på Møre i 1908

Vi startet vår virksomhet i 1925 med Selburuta i Trøndelag, men kan spore våre aner tilbake til den første bussruta i Norge på Møre i 1908 Nettbuss 2016 Vi startet vår virksomhet i 1925 med Selburuta i Trøndelag, men kan spore våre aner tilbake til den første bussruta i Norge på Møre i 1908 Nettbuss feiret sitt 90-års jubileum 9. november

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Biogass en ny mulighet?

Biogass en ny mulighet? Biogass en ny mulighet? Henrik Lystad Avfall Norge Avfall Norge Interesseorganisasjon for avfallsbransjen Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges befolkning gjennom medlemmene (kommuner og interkommunale selskaper)

Detaljer

Biogass Oslofjord -et biogassnettverk på Østlandet

Biogass Oslofjord -et biogassnettverk på Østlandet Det er mange myter om biogass... Stort sett mangende kunnskap og erfaring Mangel på kompetanse på gass generelt og biogass spesielt Utfordrende å bygge marked, selv om det er bra for landet Derfor tar

Detaljer

Bærekraftig logistikk er lønnsom

Bærekraftig logistikk er lønnsom Bærekraftig logistikk er lønnsom Alle må delta Å håndtere klimautfordringene er et felles ansvar for alle. Den kollektive transportbransjen tar sin del. Dette programmet er retningsgivende for NHO LT og

Detaljer

Miljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser i Nedre Glomma.

Miljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser i Nedre Glomma. Arbeidsdokument 50368 Oslo 22.mai 2013 3005- Miljøteknologi Rolf Hagman Astrid H. Amundsen Miljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser

Detaljer

Potensial for ytterligere utslippskutt fra skip med LNG: Innblanding av biogass (LBG)

Potensial for ytterligere utslippskutt fra skip med LNG: Innblanding av biogass (LBG) Potensial for ytterligere utslippskutt fra skip med LNG: Innblanding av biogass (LBG) Dessverre er pris «høy» og tilgjengelighet lav foreløpig... NOx seminar, 6. september 2018 Karen Sund, Sund Energy

Detaljer

Fornybar biogass-produksjon ved Norske Skog Skogn. Biokraft AS

Fornybar biogass-produksjon ved Norske Skog Skogn. Biokraft AS Fornybar biogass-produksjon ved Norske Skog Skogn Odin Krogstad Biokraft AS Hell 8. mai 2014 Hvorfor biogass som drivstoff? 2 Hvorfor biogass som drivstoff? Klimanøytralt Ingen giftgassutslipp Ingen partikulære

Detaljer

Mobil energibruk kommunal transport

Mobil energibruk kommunal transport Handlingsprogram / tiltaksdel Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 12 Kommunens egen virksomhet Mobil energibruk kommunal transport Sammenfatning Gruppering av tiltak tallene angir antall

Detaljer

Karbonfangst fra avfall - i Oslo og verden. Avfall i nytt fokus Johnny Stuen

Karbonfangst fra avfall - i Oslo og verden. Avfall i nytt fokus Johnny Stuen Karbonfangst fra avfall - i Oslo og verden Avfall i nytt fokus 29.3.17 Johnny Stuen Vi vil overlevere byen til neste generasjon i en bedre miljøtilstand enn vi selv overtok den Oslos bærekraftvisjon 50%

Detaljer

Biogassbusser i Oslo og Akershus. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Norsk Gassforum, 9. november 2011

Biogassbusser i Oslo og Akershus. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Norsk Gassforum, 9. november 2011 Biogassbusser i Oslo og Akershus Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Norsk Gassforum, 9. november 2011 Ruter As Virksomhetsidé Ruter tilbyr attraktiv og miljøvennlig kollektivtransport og skaper

Detaljer

Saknr. 15/8497-4. Saksbehandler: Grethe Blystad. Innstilling til vedtak:

Saknr. 15/8497-4. Saksbehandler: Grethe Blystad. Innstilling til vedtak: Saknr. 15/8497-4 Saksbehandler: Grethe Blystad Høring - Utkast til endring i yrkestransportloven - hjemmel for løyvemyndigheten til å kunne kreve at det brukes lav- eller nullutslippskjøretøy i drosjenæringen

Detaljer