informasjon om mulighetene for selvorganisert selvhjelp i møte med rusproblemer

Transkript

1 informasjon om mulighetene for selvorganisert selvhjelp i møte med rusproblemer

2 Redaksjon: Selvhjelp Norge 1. gangs utgivelse: November, 2010 Design: Selvhjelp Norge Foto: Torpa foto/ Øystein Hvalsengen Trykk: 07 Gruppen a.s 2. opplag: februar 2011 ISBN: Bestilling av heftet: post@selvhjelp.no Tlf Selvhjelp Norge og Helsedirektoratet takker alle omtalte organisasjoner og instanser for godt samarbeid i forbindelse med utarbeidelsen av heftet.

3 Alene? Ikke mer! Jim, Halden: Jeg har følt meg ensom og alene hele livet. Aldri har jeg passet inn noe sted. Helst ønsket jeg å være en annen person, et annet sted, som gjorde noe annet. Slik har jeg hatt det fra før skolealder. Nå i ettertid kan jeg ikke legge skylden på noen eller noe, slik var det bare. Mens jeg vokste opp, la jeg skylden på alt og alle. Ikke noe var min feil. Jeg var et offer av samfunnet. Ingen så verden slik jeg gjorde, ingen følte slik jeg gjorde og ingen forstod meg. Med en slik tankegang og holdning ble veien til rusmidler meget kort. Etter 15 år fanget i rusen kom jeg til behandling på en institusjon, og der lærte jeg at 10 prosent av jobben ble gjort under institusjonsopphold de resterende 90 prosentene måtte gjøres når jeg kom hjem. Dette er en umulig oppgave på egenhånd, tenkte jeg. Heldigvis ble vi introdusert for flere typer selvhjelpsgrupper, og en av dem traff meg midt i hjertet. Det å kunne sitte sammen med andre, høre at flere enn meg har følt på samme måte, flyktet på samme måte og vært fanget av rusmidler på samme måte, gir meg en stor følelse av fellesskap. Når vi har møter, strekker vi oss langt for å være løsningsorienterte. Vi sitter ikke og prater kun om problemer, graver oss ikke ned i elendigheten. Vi hjelper hverandre til å finne håp, erfaring og styrke. Vi deler for å løfte hverandre. Jeg ville aldri klart å holde meg rusfri uten å gå jevnlig i en selvhjelpsgruppe. Noe av det beste er at jeg ikke føler meg ensom mer, selv ikke når jeg er alene. Ved å 3

4 møte andre mennesker i en noenlunde tilsvarende livssituasjon har jeg lært å se etter løsninger. Det har vært essensielt for meg å komme i kontakt med noen som har gått veien før meg, noen som har erfaringer som de deler når jeg spør. Veien tilbake til samfunnet, det å bli en del av samfunnet igjen, har vært lang og til tider veldig vanskelig. Ved å møte andre mennesker som har følt på kroppen hva dette betyr, har jeg lært hvordan man kommer tilbake til samfunnet og blir en del av det. I dag er jeg i fast jobb, har god kontakt med familie og har en meget god samboer. Og jeg elsker meg selv. Dette er noe jeg aldri ville klart uten en selvhjelpsgruppe. Takk. 4

5 innhold Alene? Ikke mer! Innholdsfortegnelse Forord Kort om Selvhjelp Norge Kort om selvorganisert selvhjelp selvhjelpsmuligheter i møte med rusproblemer ACA Adult Children of Alcoholics Al-Anon AA Anonyme Alkoholikere NA Anonyme Narkomane CODA Norge Co-Dependents Anonymous De Norske Lenker DAA Drug Addicts Anonymous Familieklubbene i Norge LMS Landsforbundet mot stoffmisbruk Rusettervernet i Sogn og Fjordane Bruker- og interesseorganisasjoner i rusfeltet A-LARM De gjemte og glemte barna Foreningen for Human Narkotikapolitikk LAR-Nett Norge MARBORG Narkomanes pårørende prolar nasjonalt forbund for folk i LAR RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon organisasjoner innen psykisk helse Angstringen Norge IKS Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser Mental Helse informasjonstiltak AKAN Mental Helses telefontjenester RUStelefonen Stiftelsen Pårørende Senteret Veiledningssentrene for pårørende Behandling i spesialisthelsetjenesten PRAKTISK INFORMASJON OM SELVHJELPSARBEID Kort om å starte selvhjelpsgrupper Selvhjelp Norges distriktskontorer Jeg har brukt min tid på å skjule meg for andre Bestill materiell fra Selvhjelp Norge

6 FORORD SELVORGANISERT SELVHJELP EN MULIGHET Selvorganisert selvhjelp kan alle benytte seg av som har behov for å gjøre endringer i eget liv, enten det handler om et rusproblem, en vanskelig pårørenderolle, eller det er andre livsproblemer som forringer livskvaliteten. Selvorganiserte selvhjelpsgrupper representerer en mulighet til å ta tilbake egne krefter og ressurser. Først og fremst ved å våge å bli kjent med eget problem og finne erfaringskunnskap og mot til å gå i gang med endringsprosesser. Heftet du nå sitter med gir en oversikt over selvhjelpsarbeid i møte med rusproblemer. Rusproblemer og en utfordrende psykisk helse er for mange to sider av samme sak. Derfor er informasjon om organisasjoner som arbeider med psykisk helse også tatt med. Selvhjelp Norge gir ut heftet i samarbeid med Helsedirektoratet. Kunnskapsformidling om selvorganisert selvhjelp er en del av Helsedirektoratets arbeid med Opptrappingsplanen for rusfeltet. Heftet gir en oversikt over de ulike organisasjonene på nasjonalt nivå. Siden grupper oppstår, legges ned og startes opp på nytt igjen, inneholder dette heftet ikke informasjon om hver enkelt gruppe. Ta derfor kontakt med den enkelte organisasjon hvis du vil finne fram til en selvhjelpsgruppe der du bor. Selvhjelp Norges distriktskontorer kan også være behjelpelige med å finne fram til personer og miljøer du kan ta kontakt med lokalt eller regionalt. Se oversikt over distriktskontorene bak i heftet.

7 I august 2009 registrerte Selvhjelp Norge dette antallet selvhjelpsgrupper i rusfeltet, fordelt pr fylke: Fylke antall grupper Oslo 85 Akershus 31 Buskerud 3 Vestfold 5 Østfold 32 Hedmark Oppland 5 Telemark Aust-Agder Vest-Agder 9 Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 7 Rogaland 44 Hordaland 3 Sogn og Fjordane Nordland 30 Troms 7 Finnmark 0 Totalt 499 Rusmiddelpolitiske organisasjoner Det er mange organisasjoner i rusfeltet, noen er rene selvhjelpsorganisasjoner, slik som Anonyme Alkoholikere, andre er rusmiddelpolitiske organisasjoner, som for eksempel ungdomsorganisasjonen Juvente eller Det Norske Totalavholdsselskap. Dette heftet omhandler selvorganiserte selvhjelpsgrupper i rusfeltet, ikke rusmiddelpolitiske organisasjoner. Enkelte bruker- og interesseorganisasjoner er likevel tatt med, da de kan være aktuelle samarbeidspartnere ved oppstart av selvhjelpsgrupper lokalt. Den videre oversikten viser hvilke organisasjoner og instanser du kan ta kontakt med. Oslo, februar 2011 Selvhjelp Norge/Helsedirektoratet 7

8 SELVHJELP NORGE Tlf Besøksadresse: Kirkeveien 61, 3. etg., 0364 Oslo Postadresse: Postboks 15, Majorstuen, 0330 Oslo KORT OM SELVHJELP NORGE Selvhjelp Norge, Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp, drives av Norsk selvhjelpsforum på oppdrag fra Helsedirektoratet. Selvhjelp Norge har følgende hovedoppgaver: Å samle inn, systematisere og spre kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Å være koordinator og møtepunkt for nettverksarbeid. Å drive informasjons- og kunnskapsformidling om selvorganisert selvhjelp. Selvhjelp Norge er et av virkemidlene i Nasjonal plan for selvhjelp og er en ressurs for alle som arbeider med selvorganisert selvhjelp. Målsettingen i Nasjonal plan for selvhjelp er å gjøre selvhjelp som metode tilgjengelig for flere, fremme systematisk kunnskap og metodeutvikling om selvhjelp og bidra til at selvhjelp som verktøy kan brukes innen psykisk helsearbeid, både for brukere og hjelpere. (St.meld.nr , Resept for et sunnere Norge: Folkehelsepolitikken, side 58). 8

9 KORT OM SELVORGANISERT SELVHJELP Selvhjelp er å ta tak i egne muligheter, finne fram til egne ressurser, ta ansvar for livet sitt og selv styre det i den retning en ønsker. Selvhjelp er å sette i gang en prosess, fra passiv mottaker til aktiv deltaker i eget liv. Slik er selvhjelp beskrevet i Nasjonal plan for selvhjelp (Rapport IS-1212, Sosial- og helsedirektoratet, 2004). Selvhjelpsforståelse tar utgangspunkt i at alle mennesker har iboende ressurser som kan aktiveres, gjenerobres og mobiliseres når livsproblemer oppstår. Selvhjelp er å ta dem i bruk. Å eie et livsproblem, betyr også å besitte erfaring og kunnskap som det er mulig å ta tilbake og gjøre bruk av i egne endringsprosesser. Deling av erfaring mennesker i mellom bidrar også til ny kunnskap, både for en selv og for dem en deler med. Erfaringskunnskap om eget problem er utgangspunktet for alt selvhjelpsarbeid. Helsedirektoratet skriver følgende om selvorganisert selvhjelp på sine nettsider: Helsedirektoratet har satset på selvhjelp i et folkehelseperspektiv, slik det er beskrevet i Nasjonal plan for selvhjelp (IS-1212). Dette er selvorganisert selvhjelp. Selvhjelp, slik det skal forstås i denne sammenhengen er å ta aktivt ansvar for egen livssituasjon drives på initiativ fra menneskene det gjelder, og selvhjelpsgrupper drives av mennesker som har et problem 9

10 Denne selvhjelpsforståelsen er grunnlaget for det nasjonale kompetansesenteret Selvhjelp Norges arbeid, enten det handler om rusproblemer eller andre av de mange livsproblemer vi strever med i hverdagen. Selvorganiserte selvhjelpsgrupper arbeider på ulike måter, men baserer seg på en felles forståelse av at det handler om å ta aktivt ansvar i egen livssituasjon og at gruppene drives av menneskene det gjelder. Selvhjelp nytter Mange menneskers erfaring viser at deltakelse i selvhjelpsgrupper er en verdifull måte å jobbe med egne livsproblemer på. Bak diagnoser eller merkelapper, viser det seg å være mange felles følelser: sorg, ensomhet, opplevelse av tap, manglende mestring, frustrasjon, maktesløshet, det vil si de fleste allmennmenneskelige følelser følelser det arbeides med i selvorganiserte selvhjelpsgrupper. Utbredelsen av selvhjelpsgrupper i rusfeltet er i seg selv en dokumentasjon på at mange har nytte av slike arbeidsfellesskap for å mestre hverdagen. Selvhjelp er ikke behandling Selvhjelp kan være et alternativ eller et supplement til behandling, men selvhjelp er ikke i seg selv behandling. Den viktigste forskjellen mellom behandling og selvhjelp er at behandling forutsetter at en ekspert eller hjelper, ut fra sin fagkunnskap, gir råd og/eller annen faglig hjelp til en mottaker av denne hjelpen. Selvorganisert selvhjelp tar utgangspunkt i deling av erfaringer i et gjensidig deltakende fellesskap, og er en mulighet den enkelte selv må velge å benytte seg av. 10

11 selvhjelpsmuligheter i møte med rusproblemer 11

12 ACA Adult Children of Alcoholics Adult Children of Alcoholics (ACA) er et fellesskap av menn og kvinner som har vokst opp i et alkoholisert, eller på annen måte dysfunksjonelt, hjem. Mange av oss fant ut at vi hadde flere karaktertrekk til felles som et resultat av dette. Vi møtes i trygge omgivelser med gjensidig respekt og bekrefter våre felles erfaringer. Vi oppdager hvordan barndommen påvirket oss i fortiden og innvirker på oss i dag ( Problemet ). Gjennom å praktisere De Tolv Trinn, fokusere på løsningen og akseptere en høyere makt, slik vi selv oppfatter den, finner vi frihet fra fortiden og løsninger for dagen i dag. ACA er et selvstendig 12-trinnsfellesskap som benytter arbeidsmetodikken til Anonyme Alkoholikere (AA). ACA jobber med og etter de tolv trinn og tolv tradisjoner, også dette etter mønster fra AA. Kjernen i ACA er møtene. Under et møte er det fritt for alle deltakere å ta ordet, og ingen avbryter, kommenterer eller gir råd til det som blir sagt. Alle snakker ut fra seg selv, og deler på denne måten sine erfaringer, styrke og håp. Standard møtetid er en og en halv time. Tlf (torsdager ) ACA krever ingen kontingent, alle ACAgrupper er selvhjulpne gjennom egne frivillige bidrag. Møteoversikt finner du på ACAs nettsider. 12

13 Al-Anon Familiegrupper er et verdensomspennende fellesskap for familier og venner av alkoholikere, som deler sine erfaringer, styrke og håp for å løse sine felles problemer. Vi tror at alkoholisme er en familiesykdom, og at det å endre holdninger kan hjelpe i helbredelsen. Al-Anon er ikke tilsluttet noen sekt, trosretning, politisk parti, organisasjon eller institusjon. Al-Anon engasjerer seg ikke i noen meningsstrid, og støtter ikke eller opponerer mot noen sak. I Al-Anon er det ingen medlemskontingent. Al-Anon er selvforsørgende gjennom egne, frivillige bidrag. Al-Anon har kun ett formål: å hjelpe alkoholikerens familie. Vi gjør dette ved å praktisere de Tolv Trinn, ved å ønske alkoholikerens familie velkommen, gi dem trøst, vise forståelse for og ved å gi oppmuntring til alkoholikeren. Al-Anon post@al-anon.no Tlf Postboks 186, 4302 Sandnes AL-ANON 13

14 AA Anonyme Alkoholikere anonymealkoholikere.no Tlf Besøksadresse: Youngs gt. 11, Oslo, inng. B, Hammersborggata Postadresse: AAs Servicekontor Youngs gate 11, N 0181 OSLO AA er den selvhjelpsorganisasjonen med lengst tradisjoner både i Norge og internasjonalt. Anonyme Alkoholikere er et fellesskap av kvinner og menn som deler sin erfaring, styrke og håp med hverandre for at de kan løse sitt felles problem og hjelpe andre å friskne til fra alkoholisme. Den eneste betingelse for medlemskap, er et ønske om å slutte å drikke. Det er ingen avgifter eller kontingenter for AA-medlemskap. Vi er selvhjulpne gjennom våre egne bidrag. AA er ikke knyttet til noen sekt, trossamfunn, politisk parti, organisasjon eller institusjon. AA ønsker ikke å ta stilling i noe stridsspørsmål, hverken støtter eller motarbeider noen sak. Vårt fremste formål er å holde oss edru og hjelpe andre alkoholikere til edruskap. AAs informasjonstelefon er åpen hver dag fra og mandag-fredag På nettsidene finner man oversikt over alle AA-gruppenes møtetider og steder. Om møter i AA: Alle som har et ønske om å slutte å drikke er velkommen til AA. De fleste grupper har også åpne AA-møter der alle er velkomne! Til AA kommer mennesker fra alle samfunnslag, unge, gamle, kvinner og menn med alle slags yrker og sosial bakgrunn. Alkoholisme er en sykdom som ser ut til å kunne ramme hvem som helst. AA består kun av alkoholikere, AA har ingen ansatte leger eller terapeuter. Grunnstammen i AA er én alkoholiker som hjelper en annen. 14

15 NA er et fellesskap av kvinner og menn hvor rusmidler har blitt et hovedproblem. Vi møtes jevnlig for å hjelpe hverandre til å holde oss rusfri ved å dele styrke, erfaring og håp. Anonyme Narkomanes program er de tolv trinn. Disse består blant annet av at vi innrømmer at vi har et problem, at vi ber om hjelp og at vi sammen med andre mennesker som har blitt rusfri finner en ny meningsfull måte å leve på. Programmet innebærer total avholdenhet fra alle rusmidler. Det er kun en betingelse for medlemskap, et ønske om å slutte å bruke rusmidler. NA er ikke knyttet til noen organisasjoner og vi har ingen inngangspenger eller avgifter. Hvem som helst kan slutte seg til oss uansett alder, rase, seksuell legning, livssyn, religion eller mangel på religion. Hvilke rusmidler, eller hvor mye du har brukt, har ingen betydning. Ved å følge vårt program har vi erfart at hvem som helst med et rusproblem kan bli rusfri, miste lysten til å bruke rusmidler og finne en ny måte å leve på. Vår erfaring er at de som kommer regelmessig på våre møter holder seg rusfri. NA Anonyme Narkomane Oversikt over møter finner du på nettsidene. Tlf (hverdager fra kl ) Postboks 5801 Majorstuen 0308 Oslo 15

16 CODA Norge Co-Dependents Anonymous Co-Dependents Anonymous (CODA) Norge er et 12-trinnsbasert fellesskap for pårørende. CODA er et fellesskap av menn og kvinner som søker å utvikle sunne relasjoner. Den eneste betingelsen for medlemskap, er et ønske om sunne og tilfredsstillende relasjoner. Vi møtes for å støtte hverandre og dele med hverandre på en reise i selverkjennelse - det å lære å elske selvet. Ved å praktisere dette programmet (12-trinnsprogram) blir hver og en av oss mer og mer ærlige overfor oss selv i forhold til våre livshistorier og medavhengige handlingsmønstre. CODA benytter seg av de Tolv Trinn og de Tolv tradisjoner for å finne kunnskap og visdom. Kontakt søndagsgruppa som møtes kl , i LINK Oslo, senter for selvhjelp og mestring (Kirkeveien 61, 6. etg.). Velkommen! CoDA DISCOVERY SELF RECOVERY RESPECT 16

17 De norske Lenker er en frittstående organisasjon, uten politisk eller religiøs tilknytning. De Norske Lenker har ingen sentralorganisasjon, men er å finne spredt rundt omkring i landet vesentlig i østlandsområdet De Norske Lenker har som eneste formål å hjelpe mennesker med alkoholproblemer til et edru liv hvis vedkommende selv vil, slik vi selv er blitt hjulpet. De Norske Lenker Vi har erfart at det sjelden nytter å løse problemet på egenhånd. Derfor har vi søkt sammen i et felleskap som styrker oss i vår hverdag. De Norske Lenker har eksistert siden 1978 og drives på idealistisk grunnlag. I De Norske Lenker er det både kvinner og menn i alle aldre. Lokal kontaktinformasjon: De Norske Lenker Oslo 79 Dælengate 16B, 0567 Oslo, tlf De Norske Lenker Oslo 89 Kristiansandsgt. 11c, 0463 Oslo, tlf tojo3a@online.no Les mer om De Norske Lenker på: de-norske-lenker-oslo-89 De Norske Lenker Oslo Nord Garver Ytterborgs vei 91, 0977 Oslo, tlf De Norske Lenker Drammen Rådhusgata 18, 3015 Drammen, tlf De Norske Lenker Ullensaker post@denorskelenker.no Tlf Besøksadresse: Trondheimsvegen 138, 2040 Kløfta Postadresse: Postboks 269, 2051 Jessheim De Norske Lenker Gjøvik 86 Jutulstien 12, 2815 Gjøvik, tlf

18 DAA Drug Addicts Anonymous DAA, Drug Addicts Anonymous, är en gemenskap av män och kvinnor, som delar sina erfarenheter, förhoppningar och sin styrka med varandra för att söka lösa sitt gemensamma problem och hjälpa andra att tillfriskna från narkomani. Det enda kravet för medlemskap är en önskan att sluta använda narkotika och alla andra sinnesförändrande substanser. DAA kräver inga inträdes eller medlemsavgifter. Vi är självförsörjande genom egna frivilliga bidrag. DAA har ingen anknytning till någon religion, politisk organisation eller institution, ej heller till annan rörelse av något slag. Vi deltar inte i offentliga debatter och framträder varken som förespråkare för eller motståndare till något annat. Vårt främsta syfte är hålla oss drogfria och hjälpa andra narkomaner att uppnå samma frihet. (Informasjonen er hentet fra DAA har lokale grupper i Hamar og Oslo. Benytt kontakttilgangen på 18

19 Familieklubbene er et tilbud til familier med rusrelaterte problemer, rettet både mot de pårørende og de som har rusproblemet. Hovedfokus er på alkohol. En Familieklubb er en gruppe mennesker som samles til fast tid og sted hver uke, og her møtes både de som selv har et rusproblem, og de som har opplevd problemer med misbruk blant sine nærmeste. Klubben er et tilbud til dem alle om å bearbeide sine problemer, og om hjelp til å løse dem, og er et sted for å lære mer om årsakene til problemene og hvordan man får det sosiale samspillet til å fungere. Navnet Familieklubb viser til at medlemmene kommer i familie-grupper f.eks. kjernefamilien med samboere og barn. Men ordet familie brukes i et veldig vidt begrep, og det kan like gjerne være en far som kommer med sine barn fordi mor drikker, unge eller voksne barn av misbrukere, eller det kan være den som drikker, som sammen med en venn som utgjør en familie i klubben. Klubben skal ha en klubbassistent som deltar på alle møtene. Denne skal være utdannet i modellen, og har som oppgave å assistere, stimulere samtalen og hjelpe klubben til å holde fokus. Familieklubbene i Norge driver også et chatforum som baserer seg på erfaringsdeling. Denne tjenesten er tredelt: Man kan enten sende en henvendelse hvor både spørsmål og svar blir lagt ut på nettsiden, eller man kan sende en personlig mail. Da får man også personlig svar på tilbake på mail, og verken spørsmål eller svar blir lagt ut. I tillegg finnes en chat, hvor man har muligheten til å kommunisere direkte med en utdannet klubbassistent, i et lukket forum. Alle som svarer på henvendelsene til disse siden, er utdannet gjennom Familieklubbene i Norge. Familieklubbene i Norge postmaster@ familieklubb.no Tlf Torggata 1, 0181 Oslo 19

20 LMS Landsforbundet Mot Stoffmisbruk Landsforbundet Mot Stoffmisbruk (LMS) er en partipolitisk og ideologisk uavhengig organisasjon. Vi organiserer familie og pårørende til rusavhengige; foreldre, besteforeldre, samboere/ektefeller, søsken og venner. LMS er Norges største organisasjon for pårørende av rusavhengige, og har lokalforeninger over hele landet. Det er utdannet selvhjelpsledere i mange av våre lokallag. For å få en oversikt over hvor man kan henvende seg, ta kontakt med sekretariatet i LMS. LMS har utarbeidet en egen brosjyre om selvhjelpsgrupper. post@motstoff.no Tlf Grønland 12, 0188 Oslo 20

21 Rusettervernet i Sogn og Fjordane er en frivillig selvhjelpsorganisasjon som er unik i nasjonal sammenheng. Den er organisert som et nettverk med en ansatt fylkessekretær. Fylkessekretærens oppgaver er å holde kontakt med gruppene, hjelpe til med oppstart av nye grupper og å holde kontakt med hjelpeapparatet. Rusettervernet i Sogn og Fjordane er en organisasjon til hjelp for mennesker med alle typer rusproblem, og for pårørende som har levd med rusproblematikk. Ettervernsgruppene er for mennesker som har hatt rusproblemer selv, og som har valgt å gjøre noe med det. Målet er å leve resten av livet i totalt avhold fra alle typer rus. Pårørendegruppene er for de som har hatt problemer på grunn av andres rusbruk. Rusettervernet i Sogn og Fjordane post@rusettervernet.no Tlf Korssund 21

22 22 Bruker- og interesseorganisasjoner i rusfeltet

23 A-LARM er en bruker- og pårørendeorganisasjon innen rusfeltet og psykisk helse, og er en støtte og et supplerende ettervernstilbud for rusavhengige i rehabilitering og for pårørende. Vi arbeider forebyggende gjennom samtaler, og driver oppfølgende likemannstjeneste blant annet i påvente av et behandlingsforløp. Hos oss er både barn, unge og voksne velkommen. Alle som er tilknyttet A-LARM har selv ruserfaring eller er pårørende og besitter en unik fag- og brukerkompetanse. Foruten selvhjelpsideologien som grunnstamme tilbyr vi samtaler og telefonkontakt, temakvelder, kurs m.m. Vi engasjer oss som brukermedvirkere og har en aktiv og koordinert likemannstjeneste som flere kommuner benytter seg av i møte med blant annet unge rusavhengige. Vi har utviklet ressurspakken Learaning by doing LBD, to brukeropplæringsmoduler, hver på totalt 80 timer med et 12 timers oppfølgingsseminar. Medlemmer/brukere fra andre organisasjoner er velkommen til å delta. A-LARM er en rusfri organisasjon og arbeider blant annet for å fremme en ikkemedikamentell behandling av rusmiddelavhengige etter 12-trinnsbasert behandling og andre alternative behandlingsmetoder. A-LARM post@a-larm.no Tlf St. Olavs vei 45, 4631 Kristiansand 23

24 De gjemte og glemte barna Arbeiderbevegelsens Rus og Sosialpolitiske Forbund (AEF) er en frivillig organisasjon med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet. Hovedoppgaven til AEF er å drive forebyggende arbeid for bl.a. å hjelpe barn og unge av rusmisbrukere. Tiltaket De gjemte og glemte barna! er forankret i AEF post@barnogunge.no tlf mobil Besøksadresse: Torggt. 1, 0181 Oslo De gjemte og glemte barna s visjon er å gi barn og unge som vokser opp med rus i familien mulighet for trygge og fullverdige liv på egne premisser, uavhengige av foreldrenes rusmisbruk samt å bidra til og forhindre at barn og unge fra hjem med rusrelaterte problemer selv begynner å bruke rusmidler. Vi tilbyr individuelle samtaler, egen nettside ( samt kurs/grupper for barn/unge av alkohol/rusmisbrukere. Kursene som er kostnadsfrie går over 8 uker, en fast ettermiddag i uka. Gjennom gruppeopplegget ønsker vi å lære barn/unge hvordan de kan kjenne igjen og uttrykke følelser at de ikke kan kontrollere andres følelser og oppførsel at de ofte har valg selv om de ikke selv ser det å se valgmulighetene når de er i stressituasjoner at de ikke kontrollere det som skjer i voksenverdenen at de ikke er ansvarlige for foreldrenes eller andres problemer at store problemer hos et familiemedlem påvirker hele familien å bygge tillit mellom barn/unge og voksne å oppfordre barn/unge til å ta kontakt og snakke med et voksent menneske de har tillit til når de er redde eller i stresssituasjoner

25 FHN driver oppsøkende virksomhet i Oslo Sentrum, vi tilbyr bistand, oppfølging og deler ut smitteforebyggende og skadereduserende utstyr, utover kommunens tilbud. FHN samarbeider formelt med de øvrige brukerorganisasjoner og med mange andre instanser på rusfeltet. 1. Formål Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) skal fremme en skadereduserende narkotikapolitikk og arbeide for utvikling av sosiale, faglige, utdanningsmessige og yrkesmessige tilbud til rusavhengige og tidligere rusavhengige. FHN skal arbeide for rusforebyggende tiltak og for inkluderende tiltak for folk med rusproblemer. 2. Virksomhet FHNs representanter skal etter beste evne fremme (aktive og tidligere) brukeres interesser. FHN skal sikre at rettighetene og mulighetene til brukere av ulike rusmidler blir ivaretatt og representert. FHN skal delta aktivt i narkotikapolitisk arbeid ved innlegg på konferanser og seminarer, ved foredrag, i media, ved lobbyvirksomhet, samt på andre måter som er forenlig med foreningens formål og verdier. FHN skal bidra til utvikling og søke samarbeid med nasjonalt, nordisk og internasjonalt nettverkssamarbeid for skaderedusering, være aktive mot forskningsfelt og behandlingsfelt samt arbeide for legalisering til fordel for regulering, forebygging, rettspleie og kriminalreform. FHN skal være en støtte for brukere og deres pårørende. FHN er oppsøkende og skal være et møtested som sosialetisk tilbud. Foreningen for Human Narkotikapolitikk arild.knutsen@fhn.no Besøksadresse: Arbeidersamfunnets Plass 1. I samme bygning som Sentrum Scene, inngang fra Torggata. 5. etg. Faste åpningstider: tirsdag og torsdag Postadresse: Postboks 8895, Youngstorget, 0028 Oslo 25

26 LAR-Nett Norge LAR-Nett Norge (LNN) er en landsdekkende brukerorganisasjon for oss som er i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Bakgrunnen for etableringen av LAR-Nett Norge var blant annet det negative bildet vi følte mange har av oss LAR-brukere. Vi ønsker å gi LAR-brukere et ansikt, vise at vi er ressurssterke, og at vi er noe mer enn bare tidligere rusmisbrukere. Vi kan og vi vil! LAR-Nett Norge er en selvstendig, frivillig organisasjon som ikke er underlagt de forskjellige LAR-sentrene rundt om i Norge. Vi ønsker selvfølgelig et best mulig samarbeid med disse sentrene da det er disse som i realiteten står med vår skjebne i sine hender gjennom retningslinjer og regelverk, og de står for inntak og utskrivning. LAR-Nett Norge driver ikke selvhjelpsgruppevirksomhet, men kan være en aktuell samarbeidspartner for å få i gang selvhjelpsgrupper lokalt. LAR-Nett Norge er en viktig kanal for informasjons- og kunnkapsformidling til mennesker i legemiddelassistert rehabilitering (ca på landsbasis). post@larnett.no Tlf / Besøksadresse: Stensarmen 1, Tønsberg Postadresse: Postboks 1206 Trudvang, 3105 Tønsberg 26

27 MARBORG ble stiftet 1. juni 2004 og er primært en brukerorganisasjon for opiatavhengige som mottar legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Organisasjonen har også medlemmer med avhengighetsproblemer i forhold til andre rusmidler enn opiater, og alle tilbud MARBORG driver er tilgjengelige for mennesker med alle typer rusproblemer. Organisasjonen har hovedkontor i Tromsø og lokalavdeling i Bodø/Fauskeområdet. MARBORG jobber tosidig, opp mot systemet gjennom en rekke råd, utvalg og lignende, både lokalt, regionalt og sentralt, samt med undervisning på høyskole/universitets nivå. I tillegg kommer tiltak direkte rettet mot brukermassen, som i hovedsak består av rusfrie møteplasser, arbeidstrening og rusfrie botilbud. Organisasjonen har som mål å være en støtte og hjelp i den enkelte brukerens rehabilitering, samt synliggjøre brukernes synspunkter og problemstillinger overfor bevilgende myndigheter, oppfølgingstjenester og samfunnet som helhet. MARBORGs hovedfokus er å gjøre det enklest mulig for rusavhengige å forlate rusmisbruket og skape seg et rusfritt liv. MARBORG driver ikke selvhjelpsgruppevirksomhet, men kan være en samarbeidspartner i etablering av nye selvhjelpsgrupper i Tromsø- og Bodøområdet, og MARBORG kan være en viktig kanal for informasjonsog kunnskapsformidling til mennesker i legemiddelassistert rehabilitering gjennom LAR i NORD, og til andre med rusproblemer generelt, samt fagfolk og pårørende innen rusfeltet. MARBORG Tromsø: post@marborg.no Tlf Besøksadresse: Vestregata 66, Tromsø Postadresse: Boks 1106, 9261 Tromsø Bodø: Tlf Jordbruksveien Bodø 27

28 Narkomanes Pårørende Narkomanes Pårørende er en liten frivillig organisasjon for pårørende til narkomane. Pr i dag er det ingen selvhjelpsgrupper i organisasjonen, men Narkomanes pårørende møter pårørende personlig så langt det er mulig. Ellers hjelper organisasjonen pr telefon, sms og e-post og informerer om steder der innringerne kan være med i selvhjelpsgrupper dersom dette er hva de ønsker. Organisasjonen har også et forum hvor man kan få hjelp av andre pårørende i samme situasjon. Om avstanden ikke er for stor, stiller organisasjonen også opp på ansvarsgruppemøter dersom pårørende og den rusavhengige ønsker det. post@narkoman.no Tlf Engtunet 4, 2162 Brårud 28

29 Organisasjonen prolar er av og for pasienter i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Som konsekvens av rusreformen som trådde i kraft 1. januar 2004, har rusavhengige fått status som pasienter, og gis dermed de samme rettighetene som andre pasientgrupper. Ivaretakelse av pasientgruppen sine rettigheter, og ikke minst større fokus på de mulighetene som ligger i rehabilitering med LAR, er en av prolar sine fanesaker. prolar sitt arbeid med kvinnehelse og arbeid overfor gravide og barn står også sentralt. Brukerkompetanse er ett viktig supplement på fagfeltet, slik at brukernes stemme også tas i betraktning. prolar jobber med brukermedvirkning på systemnivå, og er opptatt av brukeransvar. prolar Nasjonalt forbund for folk i LAR prolar driver ikke selvhjelpsgruppevirksomhet, men prolar kan være en viktig kanal for informasjons- og kunnskapsformidling til mennesker i legemiddelassistert rehabilitering, og prolar kan være en samarbeidspartner ved etablering av nye selvhjelpsgrupper lokalt. post@prolar.no Tlf Besøksadresse: BARM-senteret, Strandgt. 65 (bakgården) 2317 Hamar Postadresse: Post boks 81, 2301 Hamar 29

30 RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon RIO Rusmisbrukernes Interessorganisasjon arbeider for å ivareta rusmisbrukernes interesser med bakgrunn i egne erfaringer som tidligere rusmisbrukere å synliggjøre mennesket bak rusmisbrukerfasaden og de ressursene som ligger der at den enkelte rusmisbruker får tilrettelagt veien tilbake til samfunnet gjennom et mangfoldig behandlingstilbud og en individuell tilrettelagt integreringsprosess, der tverrfaglig samhandling i tett samarbeid med den det gjelder er verktøyet for at den enkelte kan ta del i fellesskapet med bakgrunn i egne ressurser og interesser å synliggjøre at sosiale nettverk er nøkkelen til et godt liv ikke bare for rus misbrukere, men for folk flest RIO vil også jobbe mot all form for legalisering. RIO er en pådriver i etablering av selvhjelpsgrupper rundt om i landet og er samarbeidspartner i mange ulike prosjekter i rusfeltet. jonstoraas@riorg.no Tlf Besøksadresse: Kongens g 2, 0153 Oslo Postadresse: Postboks 6609, St. Olavs Plass, 0129 Oslo 30

31 organisasjoner innen psykisk helse 31

32 Angstringen Norge Angstringen Norge er en stiftelse som har som mål å spre erfaringsbasert kunnskap om angst og selvhjelp basert på et helhetlig menneskesyn: Det finnes iboende krefter i alle til å selv ta tak i og endre på egen livssituasjon, til å aktivere egne ressurser. Stiftelsens idealistiske arbeid drives av mennesker som bruker sin egen opplevelse og erfaring med angst. Angstringen Norge driver landsdekkende opplysningsarbeid og kunnskapsformidling om angst og selvhjelp i et folkehelseperspektiv. Plattformen for dette arbeidet er de erfaringer som landets Angstringer har gjort siden Angstringens fokus ligger på helse og sunnhet fremfor sykdom og diagnose. Angstringen er opptatt av å vise til erfaringer om at angsten kan brukes som en drivkraft i den enkeltes liv. Angstringen Norge betjener en opplysningstelefon utgir NerVen Angstringen Norges deltakeravis forum for erfaringsutveksling om angst og selvhjelp arrangerer og bidrar til seminarer og informasjonsmøter bistår ved oppstart av angstringer og formidler kontakt til eksisterende Angstringer 32 post@angstringen.no Tlf Angstringen Norge Nygaardsgate Fredrikstad En Angstring er en selvhjelpsgruppe som består av mennesker som har bestemt seg for å bearbeide sin egen angst i samspill med andre. Disse gruppene drives av mennesker som selv opplever angst. Gruppene har en felles arbeidsmetodikk basert på retningslinjer som har vokst seg fram gjennom mange års selvhjelpsarbeid. Angstringen Norge driver ikke selvhjelpsgrupper, men samarbeider med lokale Angstringer med hensyn til erfaringsutveksling og kunnskapsformidling.

33 Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS) er en medlemsorganisasjon for kvinner som har, eller har hatt, spiseforstyrrelser. IKS er ikke behandlere, men medmennesker som har ekspertkompetanse på det å leve med og arbeide seg ut av en spiseforstyrrelse. Derfor synes mange det er lettest å begynne med å oppsøke IKS. Alle som arbeider i IKS har taushetsplikt. Formålet med IKS er delt i en innadrettet del som tar sikte på å hjelpe dem som selv har problemer med mat og deres pårørende, og en utadrettet del som legger vekt på å informere om spiseforstyrrelser og arbeide for et bedre behandlingstilbud. Selvhjelp innebærer at personer med felles problemer kommer sammen, deler erfaringer og støtter hverandre på veien til bedre livskvalitet. IKS Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser IKS driver selvhjelpsgrupper flere steder i landet. Dersom det er tilstrekkelig interesse for det, setter IKS i gang selvhjelpsgrupper også på steder der det ikke er lokallag. Så langt har IKS satt i gang over 150 grupper på landsbasis. Gruppene er en organisert måte å komme sammen på for å oppnå personlig og sosial forandring og et mindre problematisk forhold til mat. Hva som passer for den enkelte er individuelt. For mange er deltakelse i en gruppe tilstrekkelig. Flere har nytte av å kombinere gruppen med samtaleterapi hos en psykolog/psykiater. Deltakelse i en gruppe er ikke riktig for alle på ethvert tidspunkt. Dette vil være avhengig av hvor den enkelte er i sin utviklingsprosess. Tlf Postadresse: Pb Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Dronningens gate 25 (etter avtale) IKS har valgt å satse på selvhjelpsgrupper fordi deltakelse i en gruppe gir noe kvalitativt annet enn profesjonell behandling møte med likestilte. 33

34 Mental Helse Mental Helse er en medlemsbasert interesseorganisasjon som arbeider for økt åpenhet, forebygging av psykiske helseplager og et bedre helsetilbud. Organisasjonen vil at folk som bruker psykiske helsetjenester skal være med på å utforme dem, både som pasient eller pårørende, og som oppnevnt i styrer, råd og utvalg. Alle har en psykisk helse, og psykiske helseproblemer kan ramme alle. Det betyr at alle kan bli medlem i Mental Helse, enten de er direkte berørt, eller bare opptatt av et samfunn som ivaretar innbyggernes psykiske helse. Mental Helse har nesten medlemmer, lokallag som dekker over 300 kommuner og fylkeslag i alle fylker. Viktige saker for Mental Helse er menneskerettigheter, menneskeverd, arbeid og aktivitet, brukermedvirkning og kvalitet i behandlingen, økonomisk trygghet, boforhold, valgfrihet og frivillighet i behandlingen av psykiske plager. post@mentalhelse.no Tlf Postadresse: Pb 298 Sentrum 3701 Skien, Besøksadresse: Frogner Hovedgård Frogner Ring Skien Mental Helse utgir medlemsmagasinet Sinn & Samfunn. Organisasjonen driver likemannsarbeid, blant annet har Mental Helse har en egen mentorordning. Opplæring i regi av Mental Helse gis i form av studie- og kurstilbud gjennom fylkes- og lokallag. I tillegg til Arbeidslivstelefonen, Hjelpetelefonen og sidetmedord.no, driver Mental Helse også og Venn1 et undervisningsprogram tilknyttet psykisk helse i skolen. 34 Mental Helse er også koordinator for Verdensdagen for psykisk helse, og er en søkeorganisasjon om midler fra Helse og Rehabilitering.

35 informasjonstiltak 35

36 AKAN kompetansesenter AKAN Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk er en forening med tre medlemmer, NHO, LO og staten. AKAN er en ideell organisasjon som har som formål å forebygge rus og avhengighetsproblemer i norsk arbeidsliv. AKAN kompetansesenter står for den daglige driften av AKAN og har sine kontorer i Oslo. Kompetansesenteret gir råd og veiledning per telefon og gjennom bedriftsbesøk, arrangerer kurs og seminarer, samt produserer informasjons- og opplæringsmateriell. Ved kompetansesenteret jobber det fagfolk med bred kompetanse innen feltet arbeidsliv og rus- og avhengighetsproblematikk. Kompetansesenteret har for tiden 17 ansatte som samlet utgjør 16 fulltidsstillinger hvorav 3 er midlertidige prosjektstillinger. akan@akan.no Tlf Besøksadresse: Møllergt. 8 (Inng. Skråninga), 0179 Oslo Postadresse: PB 8822 Youngstorget 0028 Oslo Man trenger ikke være medlem av AKAN for å benytte seg av kompetansesenterets tjenester. Kompetansesenteret tilbyr sine tjenester til hele Norges arbeidsliv, i offentlig og privat sektor, i store og små bedrifter. 36

37 Arbeidslivstelefonen informerer og veileder om alle typer spørsmål, generelle arbeidsmiljøspørsmål og lover og regler om arbeidslivet. Målgruppen er arbeidstakere, ledere, pårørende og andre, for eksempel tillitsvalgte og verneombud. Tjenesten koster 39 øre pr. minutt. Hjelpetelefonen er en lavterskel telefonog nettjeneste for alle som trenger noen å snakke med eller skrive til: Nettjenesten Sidetmedord.no drives av Hjelpetelefonen som tilbud til mennesker som ønsker å kommunisere skriftlig i stedet for på telefonen. Arbeidslivstelefonen, Hjelpetelefonen og Sidetmedord.no er drevet av Mental Helse 37

38 RUStelefonen Du kan også kontakte RUStelefonen på SMS: Send <ditt spørsmål> til 08588, for personlig svar i åpningstiden, eller <navn på rusmiddel> til 08588, for automatisk svar hele døgnet (tjenesten koster kr. 1,- pr. svar). Du finner dessuten mye informasjon på no. Der har du også anledning til å stille spørsmål via en anonym spørretjeneste. RUStelefonen er en landsdekkende opplysningstjeneste om rusmiddelproblematikk. Tjenesten er åpen mandag-søndag kl Profesjonelle veiledere svarer på spørsmål relatert til både alkohol og narkotika. Både rusbrukere selv, pårørende og profesjonelle er velkomne til å ta kontakt, og man er garantert full anonymitet. RUStelefonen kan være det første stedet man kontakter når man har oppdaget et begynnende rusproblem. Tjenesten skal gi informasjon, støtte og veiledning i en vanskelig situasjon, og er ment å være et supplement til det øvrige hjelpeapparatet. RUStelefonen tilbyr informasjon om rusmidler basert på fakta og forskning oversikt over behandlingsapparatet og andre hjelpetiltak i hele Norge råd og veiledning gjennom den profesjonelle samtalen Målgrupper: ungdom i en eksperimenterende fase med utprøving av rusmidler pårørende og andre som er bekymret vedrørende rusbruk profesjonelle (skole, helsevesen osv.) RUStelefonen har som mål å være i forkant av utviklingen av nye rustrender, og innehar unik spisskompetanse innen rusfeltet. Som et ledd i dette er RUStelefonen medlem av FESAT, et nettverk av rusrelaterte hjelpetelefoner i Europa, og Prevnet, et europeisk nettverk av tjenester med fokus på IKTløsninger innenfor rusforebyggende arbeid. RUStelefonen driftes av Rusmiddeletaten i Oslo kommune og finansieres av Helsedirektoratet. 38

39 Stiftelsen Pårørende Senteret i Stavanger harvært i virksomhet siden De ansatte har helse- og sosialfagutdanning og bred erfaring innen arbeid med rus og psykiatrisk behandling. Tilbud til pårørende: telefonrådgivning individualsamtaler familie/parsamtaler kurs og temakvelder gruppetilbud tilbud til barn Pårørende Senteret har driftsavtaler med Stavanger Kommune og Helse Stavanger. Vi får også økonomisk støtte fra Sandnes kommune og Sola kommune. Pårørende Senteret er et lavterskeltilbud, du trenger ingen henvisning et tilbud bemannet med fagpersoner med taushetsplikt, lett tilgjengelig uten ventetid et nøytralt sted for pårørende et gratis tilbud Stiftelsen Pårørende Senteret parorende@ parorendesenteret.no Tlf Vaisenhusgt Stavanger 39

40 Veiledningssenteret for pårørende Veiledningssentrene for pårørende er gratis lavterskeltilbud for pårørende til personer med rusproblemer. Det er fem veiledningssentre rundt om i landet. Disse eies og drives av Norske Kvinners Sanitetsforening. Tilbudet er landsdekkende og livssynsnøytralt. Veiledningssentrene for pårørende gir faglig veiledning, råd og informasjon til pårørende av rusmiddelavhengige, med alkohol, narkotika og medikamentrelatert misbruk. Veiledningssenteret i Sandnes gir i tillegg tilbud til pårørende til innsatte i fengsel. Pårørende som tar kontakt gis anonymitet ved at det ikke føres journal, og senterets ansatte har taushetsplikt. Oslo VEILEDNINGSSENTERET FOR PÅRØRENDE Akersveien 24, 0177 Oslo, Tlf , post@veiledningssenteret.no Sandnes og Haugesund VEILEDNINGSSENTERET FOR PÅRØRENDE Flintergt. 4, 4307 Sandnes, Tlf signe.nijkamp@veilednings-senteret.no Distrikt Sør N.K.S. VEILEDNINGSSENTER FOR PÅRØRENDE DISTRIKT SØR Humanitetens Hus, Kverndalsgt. 7, 3717 Skien, Tlf parorendeveiledning.sor@gmail.com Midt-Norge N.K.S. VEILEDNINGSSENTER FOR PÅRØRENDE I MIDT-NORGE Breidablikkveien 1, 7500 Stjørdal, Tlf ranveig.nielsen@veiledningssenter.no 40 Nord-Norge N.K.S. VEILEDNINGSSENTER FOR PÅRØRENDE I NORD-NORGE Løkkeveien 43, 9510 Alta, Tlf anellijo@online.no

41 behandling i spesialisthelsetjenesten Dersom du mener at en selvhjelpsgruppe ikke kan ivareta dine behov, kan du bli henvist til tverrfaglig spesialisert behandling (TSB i spesialisthelsetjenesten). Henvisning til TSB kan komme fra sosialtjenesten, fastleger/ allmennpraktiserende leger, privatpraktiserende legespesialister, leger i fengselshelsetjenesten eller annet helsepersonell som har rett til å henvise til spesialisthelsetjenesten. Dersom du er mellom 18 og 23 år har du rett til å få vurdert din henvisning innen 10 dager. Er du over 23 år kan det ta inntil 30 dager før du får henvisningen din vurdert. En henvisning til TSB medfører at du får vurdert om du som pasient har rett til nødvendig helsehjelp. Blir det vurdert at du har rett til dette, får du helsehjelpen innen en fastsatt frist. Noen ganger blir det vurdert at du ikke har behov for nødvendig helsehjelp, men bare er i behov for helsehjelp. Dette tilsier at du har et behov for helsehjelp, men ikke innen en fastsatt frist. Det vil si at du ofte må vente lengre på å få behandling. I andre tilfeller vurderes det at du faktisk ikke har behov for den helsehjelpen som TSB gir. Dette innebærer ikke at du ikke kan ha behov for annen type hjelp. Fastlege, sosialtjeneste eller lignende kan hjelpe deg med å finne tiltak innenfor primærhelsetjenesten som eventuelt kan tilby deg tjenester som kan bidra til at du får hjelp. 41

42 42 PRAKTISK INFORMASJON OM SELVHJELPSARBEID

43 KORT OM Å STARTE SELVHJELPSGRUPPER Det er ikke alle steder i landet det finnes selvorganiserte selvhjelpsgrupper å melde interesse og behov til. Der grupper ikke finnes fra før, må noen begynne. Da kan man for eksempel samarbeide med en av organisasjonene som er omtalt i dette heftet, eller ta kontakt med Selvhjelp Norge. Både organisasjonene og Selvhjelp Norge har materiell som kan benyttes som støtte i en oppstartfase. Etablering av selvhjelpsgrupper der det allmennmenneskelige og ikke nødvendigvis rusproblemet eller pårørenderollen er det sentrale, er også en vei å gå. Selvhjelp Norge har betydelig erfaring med etablering av grupper på tvers av problemområder. Etablering av slike grupper øker også sjansene for å komme i gang på nye steder. Det skal ikke koste noe å delta i en selvhjelpsgruppe. Erfaringsmessig finnes også gratis lokaler, og deltakerne deler på kostnadene til kaffe, kjeks eller lignende. Lokale samarbeidspartnere kan bidra til å gjøre muligheten kjent ved for eksempel å gjennomføre informasjonsmøter. 43

44 Selvhjelp Norges distriktskontorer Selvhjelp Norge, Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp, sine distriktskontorer har følgende oppgaver: å være et informasjonspunkt for selvhjelp i sitt dekningsområde å være en pådriver for utvikling av selvhjelpsarbeidet i samarbeid med lokale aktører og gjennom dette bygge nettverk å være en faglig ressurs i sitt dekningsområde, blant annet ved å holde foredrag, informasjonsmøter og fagdager å drive lokal igangsettertrening og etablere nettverk for igangsettere å samarbeide med lokale møteplasser for selvhjelp etter hvert som disse etableres å sette i gang grupper i samarbeid med lokale aktører i det området/lokalsamfunnet kontoret er etablert Pr. februar 2011 er følgende distriktskontorer i virksomhet: Distriktskontor for fylkene Oslo, Akershus og Østfold Daglig leder Erik Nygård, tlf erik@selvhjelp.no Postadresse: Postboks 15 Majorstuen, 0330 Oslo Besøksadresse: Kirkeveien 61, 0362 Oslo Distriktskontor for fylkene Nord Trøndelag, Sør Trøndelag og Møre og Romsdal Daglig leder Kari Strøm, tlf kari@selvhjelp.no Post- og besøksadresse: Hauggt. 4, 6509 Kristiansund Distriktskontor for fylkene Nordland, Troms og Finnmark Daglig leder Inger Berit Stene, tlf ingerberit@selvhjelp.no Postadresse: Mellomvn. 50, 9007 Tromsø Besøksadresse: St. Elisabeth hotell og helsehus, Mellomvn. 50, 9007 Tromsø Distriktskontor for fylkene Hedmark og Oppland Daglig leder Knut Laasbye, tlf knut@selvhjelp.no Post- og besøksadresse: Storgt. 9, 2609 Lillehammer 44

45 I løpet av 2011 vil det bli opprettet distriktskontor også for de øvrige av landets fylker. Dersom det foreløpig ikke er opprettet kontor i ditt distrikt og du ønsker informasjon om selvorganisert selvhjelpsarbeid eller er interessert i å starte selvhjelpsgrupper, kan du kontakte Selvhjelp Norge, Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp: tlf eller via post@selvhjelp.no. Postadresse: Postboks 15 Majorstua 0330 Oslo Besøksadresse: Kirkeveien 61 (3. etg.) Oslo Helsedirektortet oppfordrer kommuner, regionale helseforetak, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, NAV-kontor, frivillige organisasjoner og andre interesserte å ta kontakt med distriktskontorene. 45

46 Jeg har brukt min tid på å skjule meg for andre Ellen (27), Stavanger: Å gå ved siden av livet. Menneskene vender ansiktene mot meg. Ikke for å granske meg, men innbydende, for å presentere seg. Menneske etter menneske som jeg lar gå forbi. Og jeg vet: Det er liv som byr seg frem, det er tilføyelser til mitt eget som venter på å bli brukt. Men med den farten dagene forsvinner, ligger mulighetene igjen forlatte. Et av menneskene kunne være nok til å forandre livet. Hvem er jeg nå? Hvem ville jeg være da? Jeg har brukt min tid på å skjule meg for andre. Jeg har spilt en rolle. En rolle som til slutt ble så levende, at den egentlig forsvant. Jeg lot menneskene gå forbi meg. Det ble for vanskelig å la dem få slippe inn. Aldri kunne jeg la andre se hvor liten og svak jeg var. Jeg bygde murer rundt meg selv. Og så for sent at de ble et selvbygd fengsel. Så mange år ved siden av livet. Fengslet har blitt et solid stykke håndverk. Det tar tid å rive slike murer. Men de finnes, de små åpninger, hvor jeg kan begynne å rive ned steiner i muren. Åpninger hvor vi kan treffes til fast tid en gang i uken. Hvor ord og omtanke smuldrer bort forsvarsverkene. Et sted hvor man møter mennesker som forandrer livet. 46

47 Bestill materiell fra Selvhjelp Norge: Selvhjelp en innføring (32 s. A4) Kort om selvhjelp og selvhjelpsgruppearbeid (12 s. A5) Selvhjelp er bra for helsa om nasjonalt knutepunkt for selvhjelp (4 s. A5) Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen. Selvhjelpshistorier (64 s. A5) Informasjon om mulighetene for selvorganisert selvhjelp i møte med rusproblemer (44 s. A5) Materiellet er gratis (mottaker belastes portoutgifter). Materiellet kan også lastes ned fra både Selvhjelp er å ta i bruk alle din e gode og smertefulle erfaringer, all din kunnskap - og gjø dine egne valg re in f orm s e l asjon om s e l v o r g a mulighet r u s v h j e l p n i s e r ene for t pro i ble møte mer med elvhjelp.no Selvhjelp er Selvhje l p e r for alle bra for hels a roblem de har behov for å gjøre noe med so m har et p Nasjonalt kn utepunkt for se lvhjelp Selvhjelp No rge selvhjelpsfo rståelse - sel vhjelpsgrupp er - selvhjelpsm uligheter 47

48 Veien tilbake til samfunnet, det å bli en del av samfunnet igjen, har vært lang og til tider veldig vanskelig. Ved å møte andre mennesker som har følt på kroppen hva dette betyr, har jeg lært hvordan man kommer tilbake til samfunnet og blir en del av det. I dag er jeg i fast jobb, har god kontakt med familie og har en meget god samboer. Og jeg elsker meg selv. Dette er noe jeg aldri ville klart uten en selvhjelpsgruppe. Takk. Jim, Halden Selvhjelp Norge, Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp, er drevet av Norsk selvhjelpsforum på oppdrag fra Helsedirektoratet. Besøksadresse: Kirkeveien 61, 3. etg., 0364 Oslo Postadresse: Postboks 15, Majorstuen, 0330 Oslo Telefon: post@selvhjelp.no 48