)amla plan. for vassdrag

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download ")amla plan. for vassdrag"

Transkript

1

2 )amla plan for vassdrag Siktemålet med Samla plan for vassdrag (Samla Plan) er å få ei meir samla, nasjonal forvalting av vassdraga. Samla Plan gir framlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølgje av vasskraftprosjekt for seinare konsesjonshandsaming. Prioritering av prosjekta skjer etter ei vurdering av kraftverksokonomisk lønnsemd og grad av konflikt med andre brukarinteresser som ei eventuell utbygging. vil føre med seg. Samla Plan gir vidare eit grunnlag for å ta stilling til kva for vassdrag som ikkje bør byggjast ut, men disponerast til andre førernål. I alt omfattar Samla Plan vasskraftprosjekt tilsvarande omlag 40 TWh midlare årsproduksjon. Miljøverndepartementet har ansvaret for arbeidet, i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Norges vassdragsog elektrisitetsvesen og andre instansar. Regjeringa la våren 1985 fram stortingsmelding om Samla plan for vassdrag, St.meld. nr. 63 ( ). Samla Plan vil bli ajourført, første gong i ei stortingsmelding i Denne stortingsmeldinga vil omtale ein del mindre prosjekt, som ikkje kom med i St. meld. nr. 63. Ho vil og ta for seg reviderte utuyggingsplanar for eil1l del av prosjekta som alt er vurderte, såkalla videreføringsprosjekt. Arueidet med dei ulike fagområda skjer dels sentralt, dels på fylkesnivå der fagfolk frå fylkeskommunen, miljøvernavdelinga hjå Fylkesmannen og andre etater er trekte inn. I kvart fylke er det oppretta ei rådgjevande kontaktgruppe for arueidet med Samla Plan. Som koordinator for arbeidet med, prosjekta i fylka, er det engasjert i eigne medarbeidarar. Utgreiingane om vasskraftprosjekt og konsekvensar vert for kvart prosjekt sette saman i vassdragsrapportar. Ved sidan av utgreiingane om vasskraftprosjekta, vert føl.gjande brukarin teresser ftil h.e handsama: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vern mot ureining, vassforsyning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, sikring mot flaum og erosjon, transport, istilhøve og vass temperatur og klima. Dessutan vert regionaløkonomiske verknader vurderte. Vassdragsrapportane vert fortlopande sende til høyring i vedkommande kommunar, lokale interesseorganisasjonar m.m. Vassdragsrapportane, saman med høyringsfråsegnene, dannar grunnlaget for den gruppevise prioriteringa i Samla Plan.

3 SAMLA PLAN FOR VASSDRAG HORDALAND FYLKE VOSS/VAKSDAL KOHHUNAR VASSDRAGSRAPPORT TYSSEN, ALT. BV ISBN-NR

4 1 F0REORD Regjeringa vedtok 22. mars 1985 St.meld. nr. 63 ( ) om Samla Plan for vassdrag. Siktemålet med Samla Plan for vassdrag er å få ei samla nasjonal forvaltning av vassdraga. Planen er difor verken ein utbyggingsplan eller ein verneplan. I Samla Plan er vurdert 540 prosjektalternativ i 31 0 vasskraftprosjekt. Det tilsvarar ein kraftmengde på 40 TWh midlere årsproduksjon. Prosjektalternativ som gir best kraftverksøkonomi og får minst negative følgjer for andre brukarinteresser er plassert først i den gruppevise prioriteringa. Atlernativa er fordelt på 3 kategoriar i 15 grupper. KATEGORI I Omfattar prosjekt på i alt 11 TWh som kan konsesjonshandsamast straks og andfares, som bidrag til energidekkinga i åra framover. Den første tida kan berre prosjekt frå kategori I konsesjonshandsamast (gruppe 1-5 ). KATEGORI Il Omfattar prosjekt som kan nyttast til kraftutbygging eller andre føremål, 7 TWh (gruppe 6-8). KATEGORI III Omfattar prosjekt som basert på dei tekniske løysingar som til no er vurdert, ikkje blir sett på som aktuelle for kraftut bygging på grunn av store konfliktar med andre brukarinteresser og / eller høg utbyggingspris (gruppe 9-15 ). Denne vassdragsrapporten er utarbeidd som del av Saml a Plan-arbeidet l Hordaland fylke. Ein kort omtale av tidlegare vurderte alternativer gitt i kap. 5 i denne rapporten (sjå også St.meld. nr. 63). Al ternativa vart her plassert i kategori I og Il, gruppe 5 og B. Det nye alternativet er ei vidareføring basert på alt. B Tyssen/ Straume. Vidreføringa tek sikte på å redusera negative konsekvensar i høve til tidlegare utbyggingsplanar for alt. B.

5 2 Rapporten gjer greie for moglege planar for utnytting av vasskrafta i Øvstedals- og Hesjedalsvassdraga, grei ar ut om brukarinteressene i vassdraget og vurderar konsekvensane ved ei eventuell utbygging av prosjektet. Utbygging av vassdraga er vurdert i 1 alternativ, med plassering av kraftstasjonen ved Straume. Vassdragsrapporten inneheld berre kap. 2, 3 og 5. Kap. 5 er noko meir omfattande enn i tidlegare rapportar vedk. konsekvensar for einskilde tema. For desse fagfelta er det og gitt eit samandrag av verknadene ved utbygging m.v. Kap. 5 avsluttar med eit skjema der det er gjort ei klassifisering av verdien til-/bruken av prosjektområdet utan utbygging. Vidare er det i tabellen gjort ei vurdering av konsekvensane ved utbygging. Når det gjeld konsekvensvurderingane må det strekast under at desse er førebels, og er gjort ut frå ei vurdering av prosjektet sett isolert. Denne vurderinga vil kunne endrast når prosjektet seinare skal samanliknast med andre prosjekt i Samla Plan. Vassdragsrapporten er stilt saman og redigert av Samla P!an-medarbeidaren i Hordaland fylke, Johannes HØvik. Ei rekkje fagmedarbeidarar har bidratt på ulike fagområde i prosjektet, jfr. bidragslista lengst bak i rapporten. Vassdragsrapporten har vore lagt fram for kontaktgruppa i Samla Plan i Hordaland fylke. Rapporten vert send på høyring til vedkomande kommunar, lokale interesseorganisasjonar m.v., og vil saman med høyringsfråseqnene danna grunnlag for vurdering av prosjektet i Samla Plan. Bergen, august 1986 Johs. HØvik

6 VASSDRAG NR. 255 ØVSTEDALSEL V OG 256 HESJEDALSELV PROSJEKT TYSSEN. ALT. BV INNHALD: Side: 2 BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Is - Vasstemperatur 2. 1 Naturvern 2.2 Friluftsliv 2.3 Vilt 2.4 Fisk 2.5 Vassforsyning 2.6 Vern mot ureining 2-7 Kulturminnevern 2.8 Jordbruk og skogbruk 2.9 Reindrift 2.10 Flaum- og erosjonssikring Transport VASSKRAFTPROSJEKTET 3.1 Utbyggingsplanar i Øvstedals- og Hesjedalsvassdraget Hydrologi - Reguleringsanlegg Vassvegar Kraftstsjonar Anleggsvegar - Tippar - Masseuttak - Anleggskraft - Samband Kompenserande tiltak Innpassing i produksjonssystemet - Framtidig drift Kostnader pr Bilag

7 5 OPPSUMMERING 5.0 Utgreiing om prosjekt Konsekvensar/naturmiljØet ' Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vassforsyning Vern mot ureining Kulturminnevern Jordbruk og skogbruk Reindrift Flaum- og erosjonssikring Transport Regional Økonomi 5-15

8 2 - l 2 BRUKSFOER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Is og vasstemperatur Garden på Aldal er veglaus og brukar isen på Aldalsvatn og ca. 4 km av elva ovanfor som ferdsleveg. Ovanfor 0vstedal føregår det ein del tømmer- og vedkøyring over islagte vatn og elvar. Gardane på Tysso og Furnes brukar isen på Bolstadfjorden til ferdsleveg når isen er sikker, men dette er visstnok blitt sjeldan etter Evangerutbygginga. I Hesjedalsvassdraget blir isen nytta på nokon av vatna til vedkøyring. Elles er det ein del skiløypar som kryssar elvar og vatn i båe vassdraga. 2.1 Naturvern Området har dei vanlege formene og avsetjingstypane som syner hovudlinene i landformingsprosessane i kvartær tid og fram til notid. Lokale brearmar har danna moderat nedskorne dalsyste i den relativt motstandsdyktige fjellgrunnen. Båe vassdraga ;lar karakteristiske U- dalar med tersklar, vassbasseng i fordj"pningane, hengjande sidedalar og botnar. Hesjedalsvassdraget har noko meir markerte former og relieff enn det meir langstrekte Ovstedals - vassdraget. Morenemateriale og elvesletter/delta, desse vesentleg avsett av breelvar, dominerer der det er lausmasseavsetjingar idalgangane. Variasjonen i lausmassetypar og - former er relativt liten. Dei geologiske tilhøva i prosjektområdet synest å vera lite berørt frå før. Båe vassdraga er etter måten lett tilgjengelege. Flora og vegetasjon er karakteristisk for denne delen av Vestlandets lauv- og furuskogregion. Heile området synest ha eit oseanisk og humid klima, med næringsfattige bergarter. Landskapet er dermed prega av fattige vegetasjonstypar som ofte er sterkt beita. Det er ikkje registrert arter eller vegetasjonstypar som

9 2-2 er sjeldne for desse deler av Vestlandet. BjØrk- og furuskog har størst utbreiing i låglandet. Fattige lyng- og grasheier er vanleg i høgareliggjande strok. Prosjektområdet elles er lite påverka av inngrep. Ingen verna eller føres lått verna geologiske førekomstar e l ler område inn an Hesjedalsvassdraget er kjende frå før. Denne undersøkinga gjev heller ikkje grunnlag til å føreslå noko i denne delen av prosjektområdet. I samband med verneplan Il for vassdrag (NOU 1976:15) er det konkludert med at nedbørsfeltet til Øvstedalsvassdraget eignar seg godt som studieobjekt og ekskursjonsområde for m.a. geofaga kvartærgeologi, geomorfologi og fluvialgeomorfologi. Dei kvartærgeologiske verneinteressene synest imidlertid vera noko mindre enn dei vert vurdert til i verneplan Il. Registreringane i Samla Plan gjev ikkje grunnlag for å endra verdivurderinga av vassdraget for fagfelta geomorfologi og fluvialmorfologi. I verneplan Il vart Øvstedalsvassdraget ogs vurdert som verdifullt for hydrologi, limnologi og botanikk. Dei botaniske verdiane er mest knytta til kvalitetane som typeområde. Kringgrensande område har alt stor kraftutbygging. Øvstedalsvassdraget er eit lite påverka vassdrag med fattige vegetasjonsutformingar, men med eit innslag av kystplanter som gjer det typisk for denne delen av Ves tlandet. Dcsse kvalitetane er også peika på i grunnlagsmaterialet for Verneplan Il der det vert sagt at områdeteignar seg til studier av botaniske og limnologiske tilhøve i humid klima og fattig bera0runn rj høqfjellet ned til havnivå. på bakgrunn av dei samla verdiane vart 0vstedalsvassdraget Ll l rådd varig verna i samb,:ind med VernpLm Il for vassdrarj.

10 2-3 Ilesjedalsvassdraget synest ikkje å eigna seg som typevassdrag, då vegetasjonssonene her er trykte saman på eit lite område. Vassdraget er også noko meir påverka. Prosjektområdet har idag neppe særleg høg verdi som referanseområde sidan det førebels berre er gjort oversiktlege registreringar. Når grundigare dokumentasjon av naturvitskaplege tilhøve føreligg, og området framleis er relativt intakt, vil verdien som referanseområde stiga, særleg gjeld dette Øvstedalsvassdraget. Øvstedalsvassdraget har stor verdi for verneinteresser innan enkelte av fagområda i geologi, for hydrologi, limnologi og botanikk. Vassdraget synest å eigna seg som studieområde, ekskursjonsområde og som naturtypevassdrag. I Hesjedalsvassdraget er det ikkje registrert område eller førekomstar som synest å ha særleg stor verdi for geoloaiske verneinteresser. Vassdraget har truleg lågare verdi som botanisk typevassdrag enn Øvstedalsvassdraget. området bør nærare undersøkjas t både geologisk og botanisk. 5ærleg må verdien av geologiske einskildførekomstar og prosessar inn an området nærare vurderast, også i regional samanheng. Øvre deler av Hesjedalsvass draget, dalen opp til ul5vatn og austsida av Tysselvi er ikkje undersøkt. Desse omr}da bør nærare granskast.

11 Friluftsliv (kartbilag 3) Øvstedalsvassdraget er tilgjengeleg frå aust (Voss) med riksveg til BolstadØyri og kommunal veg til Øvstedal. Området er vanskeleg å nå frå Bergensregionen då det ikkje er etablert vegsamband vestover. Området ligg sentralt mellom store busetnadskonsentrasjonar i Bergens- og Vosseregionen. Hesjedalsvassdraget er tilgjengeleg frå tettstaden Dale, men har neppe dei same friluftspotensialar som områda lenger aust. Vassdraga ligg i område med fint turterreng. Fleire gode trasear for sti i dalane, men fjellplatået er ikkje like lett tilgjengeleg på grunn av vanskeleg oppstigning og dårlege stiar. HØgfjellområda eignar seg difor ikkje som familieterreng. Fjellplatået har bra skiterreng, men tilkomsten utgjer ein barriere også om vinteren. Det er bra tilhøve for fiske i elvane og mge av vatna. Terrenget er generelt godt eigna til jakt. Fleire av elområda har vakre kultur- og landskapselement som lcgg grunnlag for fine naturopplevingar. Området er lite tilrettelagt for friluftslivsaktivitetar. Feltet isolert er eit typisk dagsturområde. 0vstedal kan og sa danna utgangspunkt for fleirdagsturar, då området grensar til større populære turområde som Bergsdalen, Stølsheimen og Vossefjella. Området har fl eire naturfaglege interesser og eignar seg bra for ekskursjonar Bruk Vassdraga er mest brukt i lokal samanheng til turgåing, fiske og jakt. HØgfjellområda er noko brukt til skigåing om v i nteren. Fleire av vatna har båtfeste, m.a. Lona, Svartevatn, Kringsdlsvatn og Viksvatnet. 0vstedalselvi blir ogs l itt nytta til knopadling. Det finst ingen turisthytter innan feltet, Dcn cin dc l spreidde privathytter ligg i tilknyting til fleire av vatna. Ved Geilen er det idag eit mindre hytteområde som det er planar om å utvida med brukarar hovudsakleg frå Bergensregionen. Lokalt er det relativt få alternative område, medan det regionalt finst

12 2-5 ei rekkje mykje brukte friluftsområde. Når vegutløysing skjer vestover, sannsynlegvis i byrjinga av 1990, vil dette o pna for større regional bruk. Truleg vil presset på dei tradisjonelle utfartsområda for Bergensregionen føra til søking mot andre stader i rimeleg avstand. området har noko å seia for friluftslivet i ein lokal samanpeng og kan ventast å få større regional verdi (sjå pkt ). Deler av felte t har bra potensialar for utøving av ulike friluftsturgåing, fiske og hyttebruk. Lokalsamfunnet har aktivitetar som ingen alternative område, medan det regionalt finst e i rekkje mykje brukte område. Området vil kanskje verka avlastande på desse når vegutløysing skjer vestover. 0vstedalsvassdraget har påviste verneverdiar i naturfagleg samanheng. Det eksisterar ingen omfattande planar for utnytting av området til friluftsføremål med unnatak av vedtatt hyttefelt i området Bjørgo - Geilen - RØrgo. Dette området ligg utanfor nedslagsfeltet til Øvstedalsvassdraget Vilt (kartbilag 4) Store deler av nedbørsfeltet benyttes av hjort sommerstid. Viktigste vinterområder er langs Bolstadfjorden og i området omkring Stamnes. Det går flere viktige trekkveier gjennom området. Villrein finnes i nordlige deler av nedbørsfeltet og kalvins har foregått i Steinsedal - Gravastølområdet. ses jevnlig på streif i området og kan være i en etableringsfase. Rådyr ses mere sporadisk. NedbØrsfeltet h3r hatt flere sikre observasjoner av bjørn de siste åra, og her er trolig fast bestand. Jerv og gaupe observeres sporadisk, og har også trolig f ast tilhold i nedbørs feltet. Oter finnes predt i området.

13 ,. 2-6 Av skogshøns er her gode forekomste av lirype, fjellrype og orrfugl. Storfugl finnes mere spredt. området synes å ha svært gode forekomster av rovfugl og ugler. Det forekommer spredt hekking av ender og vadefugl i nedbørsfeltet der bl.a. Økholmvatnet, Loni, Svartavatnet, Vetlavatnet, AIdaisvatnet og Vikavatnet synes å fremheve seg som de beste områdene. Det observeres også lom i området, men hekkelokaliteter er ikke kjente. Det er satt ut canadagås i Hesjedalen. Fuglefaunaen ellers er dårlig kjent, men flere skogsområder (bl.a. i Øyodalen) ser interessante ut med hensyn til spurvefugl og spetter (bl.a. gulsanger, hvitryggspett). Alle tradisjonelle jaktede viltarter for regionen finnes i nedbørsfeltet. Ellers er både rovdyr, rovfugl, ugler og våtmarksfuglearter godt representert. området har stor variasjon i biotoptyper fra høyfjell til lavland Referanseverdi Utenom kraftlinja forbi Hesjedalen er omr&dct i svært liten grad berørt av tekniske inngrep. Det er tidligere ikke 'ljort systematiske studier av dyrelivet i området. I det berørte området var det i 1982 tillatt felt ca. 30 hjort og ca. 90% av disse ble felt. Det jaktes ogs villrein i området. Av småvilt synes produksjonen av lirype og fjellrype å være god. Det berørte området er i privat eie. Uåde iljortejakta oy villreinjak ta utøves av grunne ierne. Stamnes 'Funne ier L19 og!::vanqer nord grunneierlag selger jaktkort for sm5viltjakt i området, og det synes å være et mye brukt smaviltjaktområde. Dette indikerer også en brukerundersøkelse gjort i 'loss kommune i 1 978/79.

14 Fisk (kartbilag 5) Generelt NedbØrsfeltene til Hesjedalsvassdraget og Øvstedalsvassdraget grenser opp til hverandre og geologi og vegetasjon er stort sett lik. Berggrunnen består av tungt løselige, sure bergarter. I Øvre deler av nedbørs feltene er det mye bart fjell slik at nedbøren her kommer stort sett upåvirket ut i vassdraget. Lenger ned er det lyngheier, myr, beitemark og skog. Nedover i dalene er det en del jordbrukspåvirkning som gir bedre vannkvalitet. I Hesjedalen er ph målt til omkring 5,0 i flere vatn. I 0vstedalsvassdraget varierte ph-verdiene mellom 5,0 og 5,5. I begge vassdragene er det lite kalsium og dermed lav bufferevne. Elektrolyttinnholdet er også lavt, noe som indikerer næringsfattige vann. Alle vatn i Hesjedalsvassdraget har i dag bestander av innlandsaure. Holavatn (89 m.o.h., 4 ha), Midtvatn (99 m.o.h.. 13,5 ha) og Vikavatn (104 m.o.h., 18 ha) ligger tett sammen nederst i Hesjedalsvassdraget. I alle vatna er gyteforholdene sode og kvaliteten på fisken er fra middels til god. I Vikavatn er det drevet utfisking de siste årene og kvaliteten på fisken er dermed bedret. Fisken er småfallen i alle vatna og vanlig fangsvekst er g. KjØttfargen er overveiende kvit. Træsdalsvatn (245 m.o. h., 4 ha) er et grunt og meget produktivt vatn. Gyteforholdene er gode og bestanden av aure er for tett. Fisket som drives i Hes j edalsvassdraget er fritidsfiske. Flere grunneiere fisker med garn. Andre får fiske mot kjøp av fiskekort (kr. 10 pr. sesong). Fisket er organisert gjennom Stamnes grunneigarlag. Det foreligger driftsplaner for flere av vatna. Hesjedalsvassdraget fører ikke anadrome arter og elvene er ikke viktige i fiskesammenheng isol ert sett. I 0vstedalsvassdraget er flere av Ja høyereliggende vatna registrerte som fisketomme. Dette er tilfellet for ojde Gyvatn (778 m.o.h., 40 ha) og Store Gilvatnet (837 m.o.ii., 36 ha).

15 2-8 I det sistnevnte ble det i 1982 satt ut villaure, men resultatet er ikkje kjent. Vetlavatn (230 m.o.h., 2 ha) har en bestand av aure av god kvalitet. Gyteforholdene er gode. Vatnet har stor gjennomstrømming. Lona (194 m.o. h., 6 ha) har tilløp fra to sider og gjennomstrømmingen er stor. Vatnet har en bestand av aure. Alle vatna i nedre del av Øvstedalsvassdraget har bestander av arue. Fiskevatna ligger forholdsvis lett tilgjengelig og blir mye brukt både av grunneiere og andre. Grunneierne gir fisketillatelse ved forespørsel. Området er et populært turområde og bruken av det har Økt de siste 15 årene. Vassdraget fører ingen anadrome fiskearter. Øvstedalselva har flere rolige parti med loner og fiskbare høler. Her er det også gode oppvekstforhold for innlandsaure. I Vikafjorden drives det et betydelig næringsfiske etter laks med lakseverpe, kilenot og garn. I Bolstadfjorden drives laksefiske med kilenot og garn. Både Hesjedals- og Øvstedalsvassdraget er blant ue f vassdrag i Nordhordland som ennå er uberørt av større naturinngrep. De nedbørsfeltene som grenser opp til disse vassdragene er regulerte. Vassdragene inneholder de element som er typiske [or regionen: nakne gneisområder Øverst i nedbørsfeltet og myr, beitemark, skog og jordbruksområder i nedre deler. Middels representativitet. Vassdragene er uten tekn:i,.ske inngrep. De p& v irkrlingcne som finnes er sur nedbør og tilsig fra uyrka mak. Disse pvirkningene er felles for de fleste vassdrag i lanlisuclen. Berggrunnen i neubørs fei tet gjør vassdragene srbarc o r sur Iledbør og dette har ført til at de høyestliggende vatna,.d 0r fiskctonune. I de

16 2-9 lavereliggende vatna er vasskvaliteten mer stabil pga. bedre bufferevne og her er det mye fisk. Vassdragene illustrerer altså en gradient i forsuringsprosessen og er vel egnet til studier av denne. Hesjedalsvassdraget er med sitt stille, f l ytende parti med flere vatn i nederste del særpreget i regionen. Stor referanseverdi. I d e vatna som i dag har bestander av aure, er gyteforholdene gode. Alle er grunne vatn som etter forholdene har godt produksjonsgrunnlag. Ved utsetting i de vatna som i dag er fisketomme skulle det være mulig å etabl ere bestander av aure. Sannsynligvis må disse holdes ved like ved utsetting. HØY produksjonsverdi Bruksverdi De lavereliggende vatna både i Hesjedals- og Ovstedalsvassdragec ligger l ett tilgjengelig for lokalbefolkningen. De slste årene har trafikken av fotturister i området økt. området er meget velegnet til turbruk og med sin uberørthet har det stor opplevelsesverdi. Innlandsfisket er organisert gjennom grunneierlag og det er utarbeidet driftsplaner for flere av vatna. I Vikavatn, Aldal vatn og Vetlavatn er det gjennomført u tfiskin9stiltak. I Store Blåvatn ble det i 1982 satt ut aure. Laksef i sket i Vi kafjorden og Bolstadfjorden representerer en stor Økonomisk verdi. IfØlge NOS var sjøfisket i 1932 ca. 6 tonn laks til en verdi av vel kr i Vaksdal kommune. HØY bruksverdi. Hesjedals- og 0vstedalsvassdraget utg jør et av de få uberørte områdene i det ellers sterkt vasskraftregulerte Nordhordland. Området er idag og vil i fram t ida i ø kende grad b l i mye brukt til friluftsliv 09 rekreasjon med fritil!sfiske som vikt i g faktor.

17 2-10 Vassdragene er utsatt for sur nedbør og Øvstedalsvassdraget har som resultat av dette fisketomme vatn i de Øvre og mest utsatte delene av nedbørsfeltet. Vassdragene er velegnet til studier av forsuringsprosessen. 2.5 Vannforsyning Tysselv - 0vstedalsvassdraget Brukerverdi Elvene nyttet som vannkilde for Tyssengårdene. Disse har planer om utbygging av vannforsyningen med elva som kilde. Vannverket ligger ca. 40 m ovenfor øverste hus på Tysso. Elva har tidligere vært nyttet som kraftkilde på "ymse måter". Elva er også nyttet til fløting av ved og tøer. Der er to brønner nær elva ved Meland. Alternative vannkilder: Kan være vanskelig å finne. Hesjedalselva Bruksverdi: Der er 8 brønner i nedslagsfeltet til Hesjedalsvassdraget. Vikavannet inngår i diskusjonen om framtidig vannkilde for Stamnes. Det er gitt konsesjon for et settefiskanlegg ( stk.) i vika.vatnet. Der finnes ingen vannignsanlegg for jordbruket i nedslagsfeltet. Alternative vannkilder: Andre vannkilder vil sannsynligvis kunne finnes der dette er nødvendig.

18 2 - Il 2.6 Vern mot foruensing Tysselv - Øvstedalsvassdraget Bruksverdi: Det finst ingen avløpsanlegg som er direkte avhengig av elva. Fra Tysso til Øvstedal er det tilsammen 13 gårdsbruk (ca daa) med avrenning til vassdraget. Hesjedalsvassdraget Bruksverdi: Der er ikke avløp i lukket ledning til vassdraget. Alle avløpene er private og ordnet på forskjellige måter med naturlig infiltrasjon i grunnen. Sju gårdsbruk med 219 daa jordbruksareal har avrenning til vassdraget. Brukene har storfe og noen driver svineavl. Avløpet fra settefiskanlegget skal renses i hvirvelseparator eller liknende. Går en ut fra 50% rensing av org. stoff, vil utslipp fra settefisk omtrentlig tilsvare utslipp fra 800 personer. Alternative resipienter: Vassdraget er eneste resipinet for avrenning i dette området. 2.7 Kulturminnevern (kartbilag 8) Ved Straume ved Bolstadfjorden er det gjort manae funn fra steinalderen. Spesielt interessant er den kjente boplassen "Skipshelleren" hvor det er gravet ut et viktig kildemateriale med bl.a. beinredskaper og måltidsrester. Helleren var også brukt i jernalderen. Skipshelleren er klassisk i forskningshistorisk sammenheng, og området er ofte besøk t i undervisningsøyemed og av turister.

19 2-12 Langs Evangervatnet, elva til BolstadØyri og Bolstadfjorden er det først og fremst gjort funn fra jernalderen, og her er enkelte steder bevarte gravhauger. på Hesjedal er det gjort et gravfunn fra yngre jernalder, og her ligger en gravhaug. I nærliggende fjellområder er det kjent hellere og fangstgraver. Et interessant spørsmål er om steinalderfangstfolkene som vi har spor etter ved kysten, også har utnyttet ressursene i nærliggende fjellområder. Det er foreløpig ikke gjort funn fra steinalderen i fjell så langt vest. Det er gode muligheter for å finne spor etter utnytting av utmarksressursene i jernalder og middelalder, som f. eks. fangstgraver, hellerboplasser, stølstufter. Det kan også ha vært jernutvinning i området i eldre tid. Kulturminnene fra nyere tid er i hovedsak knyttet til gardsdrift, setring, laksefiske og sandtransport. Gardene er lokalisert til dyrkbare områder i et ellers "trangt" landskap. på Tysso ved Tysselvis utløp har fisket vært en vesentlig binæring. En dominerende og godt bevart naustrekke ved Tysselvis utløp henger sammen med dette og Tyssosmangiende veiforbindelse med omverdenen. De registrerte grendene i området har alle hatt kverner og sagbruk, Tysso og øyo også små kraftverk. på Tysso er det nå bare tufter etter 2 kverner. Bebyggelse og kulturlandskap er her velholdt og interessant. Den gamle grendeskolen er også registrert. De 4 brukene på Tysso er i fortsatt drift. Lenger opp langs elva er de 2 brukene på Aldal nå slått sammen til ett. Langs en flere kilometer lang strekning av elva er her bevart en rik og variert kulturminnebestand som vitner om den tradisjonelle ressursutnyttingen i området. Utløer og slåtter er registrert både oppover og nedover elva og ved vannene. Kampen mot flomfaren har etterlatt seg varige spor i form av store forbyggingsarbeider og opprensking/oppmurinq,lv elve10p.

20 2-13 De to brukenes fellestun brant i 1914, det ene av de to gjenoppbygde tunene står intakt og velholdt fra gjenoppbyggingen. på Aldal er også registrert et par oppmurte veiløp, garden er fortsatt uten veiforbindelse med omverdenen. Sag og kvern finnes også. Øvre del av vassdraget mot Byvatnet har vært preget av setring, men setrene er nå delvis hytter, delvis tufter, bortsett fra RaudstØlen, som er godt bevart. Samme fordeling av lavereliggende gardsbosetting og høyereliggende setring finnes i Hesjedalsvassdraget som i Øvstedalsvassdraget. på øyo, 2 bruk, er registrert elveforbyggings- og kanal i seringsarbeider, kverner, sag og sagtuft i tillegg til den tradisjonelle tunbebyggelsen. Et gammelt sel og tufter er tilbake etter setringen ved Tresvatnet. Ved Hesjedalsfossen er registrert en veibru fra 1930, som del av en smal, interessant veitrasfi preget av trange tunneler, som noenlunde uendret siden anlegget før krigen fortsatt fungerer som hovedvei i området. Området har en variert kulturminnebestand som spenner over et langt tidsrom. Steinalderboplassen "Skipshelleren" er et sjeldent og særlig interessant kulturminne i landssammenheng. Klassisk i forsknings Øyemed, med stor kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og pedagogisk verdi. Kulturminnene i vassdragene er nær knyttet til vann. De veiløse gardsbosettingene på Tysso og Aldal representerer verdifullt kildemateriale til tradisjonell nærings- og bosettingsform relativt uberørt av moderne tekniske inngrep. Særlig må Aldal framheves med et meget verdifullt kutlrulandskap nær knyttet til elva. Kulturminnene er typiske for områ det og har stor pedagogisk, opplevelses- og kunnskapsmessig verdi. De har en Ilær visuell, funk sjonell og topografisk tilknytning til vassdragene.

21 Jordbruk og skogbruk Vassdraga ligg mellom Eksingedalselv og Teigdalselv i Vaksdal og Voss korrununar. Hesjedalsvassdraget renn ut i Eidsfjorden og Øvstedalsvassdraget renn ut i Bolstadfjorden. Data for vassdraga samanlikna med kommunane: Hesjedals- 0vstedalsvassdraget Vaksdal vassdraget Voss Tal bruk Hovudinntekt landbruk 5 8 Jordbruksareal (daa) Produktiv barskog Ol 1 O 1 O O Produktiv lauvskog Skogavvirking (m3 ) Storfe beitedyr Sau og lam beitedyr Andre dyr (hest, geit, svin) c:, 12 HØns Jordbruk Hesjedalsvassdraget Jordbruksareala ligg i nedre del av vassdract. llc som bur her, med unntak for l, driv jordbruk. Produksjonen er gras og husdyrhald. Ein del av jordbruksareala ligg tett ved vassdraaet, og jorda er dels myr og dels sandjord (elveavsetjingarj. ' lorene i bllkk,::li1l.' i Hesjedal. Der er ein del dyrka jord p} el veavsetj inallne I.'cd øye uc} i :) t LtUr:1Sdalen, tilsaman omlag 120 dll3 turkcveik jord.

22 2-15 Der er ein del myr/fastmarksareal langs dei 3 vatna i nedre del av vassdraget. Omlag 80 daa er dyrkbart. Der er ikkje vatningsanlegg for jordbruket i nedlagsfeltet. Området er bra beite for sau og noko storfe. Omlag l 200 sau + lam vart slepte i StØlane ved Gavatn og Hesjedalsvatn vert nytta ved tilsyn av beitedyr og til fritidsbruk. Der er og nokre hytter (3) ved Gavatn. Der er fint med fisk i vassdraget, men fisket betyr lite i næringssamanheng. Alle bruka har produktivt skogsareal, omlag halvt om halvt med bar- og lauvskog. Skogen veks helst i liene i nedre del av vassdraget. DriftstilhØva i Hesjedalsområdet er gode. For dei brukarane som har heile sitt areal innanfor Hesjedalsvassdraget sitt nedslagsfelt, betyr skogen omlag halvparten av næringsinntekta. Det er bygd skogsveg frå Hesjedal til Holevatn, og frå øye opp lia mot Træsdalsvatnet, på austsida av bekken. Øvstedalsvassdraget Garden Tyssen har 4 bruk med omlag 200 daa innmark. Aldal er delt i to bruk, men det er busetnad p berre det eine. Omlag 200 daa flat dyrka jord ligg på båe sider av AIdaIsvatnet. Der er store skogvidder til bruka, omlag daa, mest furu på middels bonitet. Meland har 4 bruk, og 3 er for tida i drift. Dyrka og dyrkbar jord er omlag 380 daa. Det meste av skogen er lauvskog, men der er ein del store plantefei t. Øvstedalen har 5 bruk i god drift. Eit av bruka vert nytta som tilleggsjord. Skogsmarka er mest lauvskog, men og ein del furuskoo 00 ein el plantefelt. Dyrkbart areal er omlag 100 ucta ",\ omlag J 3 0 ",.o.il. l 'JykilO l C',,1 ne l Her er bygd bilveg og dyrka 30 daa siste Jra.

23 2-16 For dei gardane som llgg innåt 0vstedalsvassdraget er det eit aktivt jordbruksmiljø, og unge, du gande brukarar satsar på jordog skogbruk som leveveg. Aust for Øvstedalen ligg ei rekkje stølar. 0ykholmane er alt nemnt. Vidare har vi Norddalen, RaudstØlen, Storedalen, Kringsdalen og FosstØlen. Spre idd i dalen finst hytter. Der er ein stor hjortestamme i dalføret, og særleg Aldalen er kjent for hjortejakta Reindrift Det er ikkje tamreindrift i dette området. Villrein finst i nordlege deler av nedbørs feltet Flaum- og erosjonssikring 0vstedalsvassdraget Ein del flate jordbruksareal langs 0vstedalselvi er sårbare for flaum, til dømes ved Aldal og Meland. Det føre ligg ein plan for senking av 0vstedalse1v ved Meland, grunna flaumproblemved isgang. Hesjedalsvassdraget Her har ein ikkje kjennskap til spesielle flaum- og erosjonsproble, men flate parti oppover mot øyo synest flaumutsette Transport 0vstedalselva nedanfor Lona (Tysso) er ein del nytta til fløyting av tørner og ved.

24 2-17 Garden i Aldal er veglaus og nyttar isen på AIdaisvatnet og ca. 4 km av elva nedanfor som ferdsleveg. Ovanfor Øvstedal føregår ein del tømer og vedtransport på islagde elvar og vatn. Gardane på Tysso og Furnes brukar isen på Bolstadfjorden til ferdsleveg når isen er sikker, men dette er visstnok sjeldan etter Evangerutbygginga. Planlagt veg til Tyssen frå kommunevegen Bolstad0vstedal er no ferdig planert fram til Tysseelva. I Hesjedalsvassdraget blir isen på nokre av vatna nytta til vedkøyring.

25 1 3.1 UTBYGGINGSPLANAR løvstedal = VIDARfFØRINGSPROSJEKT HE,5,JEDALSIIASSDRAGET 'li! t I '1 Prosjekt nr vstedalsvassdraget og nr. 256 Hesjedalsvassdraget vert i denne rapporten vurdert saman og handsama under eitt. Planane er presentert i 2 alternativ. Alt. A med utnytting av fallet i egne laup og med 2 kraftstasjonar. Alt. B med overføring og utnytting i 1 kraftstasjon. Vassdraget ligg mellom Eksingedalselv og Teigdalselv i Voss og Vaksdal kommunar. Øvstedalsvassdraget renn ut i Bolstadfjorden og Hesjedalsvassdraget renn ut i Eidsfjorden. Vassdraga grensar opp mot kvarandre og renn mot vest og sørvest. NedbØrsfeltet stig såleis mot nordaust og er utsett for dei frarnherskande fuktige luftstraumane frå sør og vest. HØgste punktet i nedbørsfelta er Storfjellet på 1115 m.o.h. Hesjedalsvassdraget har nedslagsflt pa 36,9 km 2 og Øvstedalsvassdraget er på 85,9 km-. Det er ikkje registrert vassføring i vassdraga. På 0vstedal (316 m.o.h. li 0vstedalsvassdraget har det vare registrert nedbørsmålingar sidan 1943 (utan skjerm). Midlare års nedbør for perioden er av Meteorologisk Institutt rekna til mm. Utfrå denne nedbørsmalinga og NVEs isohydatkar fr! 1956 er midlare spesifikt avlaup sett til 84 1/5 km tilsvarande mm for Hesjedalsassdraget., Alt. A se:.;arat utbyqgir-;.9.l synet" utnyttig av fallet i eige laup for båe vassjraga, med 1 kraftverk i kvart vassdrag. Hesjedalsfoss kraftverk liggjande i fjell under Hesjedalsfossen og Tyssa kraftverk liggjande i fjell ved Tyssa. Alt. B. Fplles urqj, syner vassdraga overført samla og fallet nytta i 1 kraftverk liggjande i fjell ved Straume.

26 2 J - 2 J. l. l Kraftverkspros;ekt. Alt. A. Separat utbygging. Bilag J.l. l.a. Bilag J.2. A. Bilag 3.3.A. og A. VU-sk;ema Kart Planskisse A. Tysso kraftverk. 85,4 km 2 av i alt 85,9 km 2 av 0vstedalselv er nytta i Tysso kraftverk. Kraftverket utnyttar eit midlare brutto fall på ca. 200 m. Hovuddata. Installasjon Midlare års produksjon Utbyggi ngskostnad 29 MW 100 GWh 133 mill. kr. Inntaket vert i Lona vest for elveosen. Utlaupet vert i Tyssebukta i Bolstadfjorden. Inntaksmagasinet Lona er føres lått regulert med 11 m oppdemming til kote 205 m.o.h. og ingen senking. Det gir eit magasin på 1,3 mill. ml. I tillegg får kraftveret 2 tappemagasin, Blåvatn og Byvatn øverst i vassdraget. Både Byvatnet og Blåvatnet blir sfnka med 10 m, s?m glr magasin på respektive 3, 6 mill. m og 2,8 mill. m. Kraftstasjonen blir plassert i fjell under garden Tysso. Kraftverket får i alt 1900 m tunnelar og 350 m med sjakter. Ved 11 m regulering av Lona nyttar kraftverket eit midlare brutto fall på 200 m mellom Lona og Bolstadfjorden B. Hesjedalsfoss kraftverk. 36,7 km 2 av i alt 36,9 km 2 er nytta av Hesjedalsvass draget i Hesjedalsfoss kraftverk. Kraftverket utnyttar eit midlare brutto fall på 92 m.

27 I Hovuddata " J f -f... l.. I I! Installasjon Produksjon Utbyggingskostnad 6 MW 19,6 GWh 39,5 mi 11. kr. Inntaket vert i Holevatn like ovanfor Hesjedalsfossen. Utlaupet vert i Eidsfjorden like ved utlaupet av Hesjedalselva. Inntaksmagasinet Holevatn er avgrensa til ei mindre regulering då vassdraget oppstrøms vatnet ligg i flatt lende med loner oppover mot øyo og med delvis dyrka (dyrkbar mark) ikring. Holevatn er difor regulert med 6 m oppdemming til kote 95 m.o.h. o ingen senkning. Dette gir eit magasin på 0,5 mill. m. Kraftstasjonen blir plassert i fjell ved Hesjedalsfossen. Det er også vurdert stasjonsbygging i dagen. På grunn av terrengtilhøva er plassering i fjell førebels sett på som det beste alternativet. Kraftverket får 200 m med tunnelar og 200 m med sjakter. Ved 6 m regulering av Holevatn nyttar kraftverket eit midlare brutto fall på 92 m mellom Holevatn og Eidsfjorden Kraftverksp=os;ekt alt. 9. Felles utbygging. Alt. B nyttar fallet i vassdrga saman i ein kraftstasjon liggjande Få Straume. 82,8 km av Øvstedalsvassdraget og 25,8 km av HesJedalsvassdraget er nytta i kraftverket. j i Bilag 3.1. B Bilag 3.2.B Bilag B Strume kraftverk. Hovuddata. VU - skjema Kart Planskisse Installasjon Midlare års produksjon Utbyggingskostnad 46 MW 152 GWh 241 mill. kr. Inntaket vert i Vetlavatnet like vest for elveosen. UtlØpet vert i Bolstadfjorden ca. 500 m søraust fo r Straumebrua.

28 4 3-4 Inntaksmagasinet Vetlavatnet ligg Ilke nedanfor Aldalsvatnet. Vetlavatnet er føreslått regulert opp 15 m slik at HRV kote 245 kommuniserar med nofmalvannstanden i hlda15vatnet. Magasinet blir på 0,5 mm. Den endelege reguleringshøgda på Vetlavatnet må fastsetjast utfra konsekvensar for områda kring Aldalsvatn. På dette planleggingsstadiet føreligg det ikkje kjennskap nok l høgdegrunnlaget for fastsetjing av reguleringsgrensen eller til dei framtidige interessene til dei aktuelle områda. Reguleringa må i alle høve velgjast slik at den ikkje fører til auka problem med flaum og is ikring Aldalsvatnet. Træsdalsvatn (N.V-=kote 245) i Hesjedalsvassdraget blir senka med 5 ill slik at det kommuniserar med Vetlavatnet fr kote 240 tl 245. Magasinvolum i Træsdalsvatnet blir på Ou1 mm. og Blåvatn blir senfa med 10 ro som 9ir magasin ldsvis 3,6 mill. m og 2,8 mill. ID Kraftstasjonen blir plassert L fjell på Straume. Kraftverket får i alt }4200 m med tunnelar og 600 m med sjakter. q Ved 15 m regulering av Vetlavatn nyttar kraftverket eit midlare brutto fall på 240 m Hydrologi. Reguleringsanlegg Vassmerker. Det finns ingen vassmerker i nokon av vassdraga. 0vstedal nedbørstasjoog 326 m.o.h., saman med NVE's isohydatkart frå 1956 er brukt for å fastsetje midlare avlaup i vassdraga. Brakestad vassmerke i nabovassdraget, Eksingedalselv j er hr ved produksjonsutrekninga. Lona p Holevatn og Træsdalsvatn er magasinvolumet utrekna etter 5 m koter på kart M = 1: For Blåvatn og Byvatn er brukt same magasinvolum som er nytta i ing. Chr. Ræstad sin rapport om ssenvassdraget frå 1918.

29 f! I i f """ I ī A.Magasin alt. A. FØr regulering 3 5 Magasin Arel N.V. HRV (km ) Byvatn 0, Blåvatn 0, Lona 0, Sum Tysso Etter regulering LRV Volum (mill. ml ) Demn. Senkn Sum 768 O 3,6 3,6 827 O 2,8 2, , 3 O 1, 3 1, 3 6,4 7,7 I j 1 Holevatn 0, Sum total 89 0,5 O 0,5 1,8 6,4 8, B.Maqasin alt. B. r r r FØr regulering Magasin Aretl N.V. HRV (km ) Byvatn 0, Blåvatn 0, Trædalsvatn 0, Vetlavatn* 0, Sum Etter regulering LRV Volum (mill.m 3 ) Demn. Senkn Sum 768 O 3,6 3,6 827 O 2,8 2,8 240 O O, 1 0, ,5 O 0,5 1, 3 6,4 7,7 om reguleringsgrense sjå pkt

30 Byvatn Blåvatn. Det er ynskjeleg med god regulering på desse vatna, fordi tilhøva lenger nede i vassdraget ikkje er tilfredsstillande for ei regulering. Grunnlaget for vurdering av reguleringstilhøva er dårleg på dette tidspunkt i planlegginga, men høve til oppdemming er betre i Blåvatn enn i Byvatn. Reguleringa er difor førebels sett til 10 m senkning av båe vatna, sjølv om ei oppdemning av Blåvatn kan vera aktuell. ErosjonstilhØva er ikkje vurdert, men det er venta at eventuell erosjon vil vera avgrensa til mindre lokale parti av senkinga Lona. Lona vert regulert med 11 moppdemning v.h.a. ein 11 m høg og 95 m lang betongdam. På damstaden i elveosen er det fjell i dagen ved elvelaupet, men vidare oppover i dalsidene er det ein del lausmasser. I neddemningssona kring vatnet er det også ein del lausmasser, særleg sørlege enden av vatnet, men her er også parti med fjell i dagen. Det er ein del barskog på sør- og vestsida av vatnet Holevatn. Holevatn vert regulert 6 m v.h.a. en lang betongdam. 6 m høg og 65 m Vetlavatn. Vetlavatn vert regulert 15 m v.h.a. ein betongdam som vert 15 m høg og 80 m lang. GrunntilhØva for damstaden er stort sett fjell i dagen med mindre parti av lausmasser. Det same kan seiast om terrenget ikring vatnet som vert neddemnt, men i nivå like over N.V. er det ein del parti med myr. Vatnet får ingen senking Træsdalsvatn. Det er ikkje foretekje granskingar av dette vatnet, men etter synfaring er de føreslegje ei mindre senking på 5 m. Terrenget rundt vatn er samansett av både mind=e lausmasseparti (myr) og fjell i dagen.

31 f I NedbØrfelt. Avlaup. NedbØrfelt er planimetrert oq utrekna på qrunnlaq av N.G.O. kart M = 1 : For fastsetjinq av spesifikt avlaup er NVEs isohydatkart frå 1956 brukt, kombinert med Øvstedal nedbørstasjon A. Alt.A. n Feltets Inntaks- Ar2'al Spesifikt Midlare avlaup navn kote ca. km avlaup z ml/s l m.o. h. 1/5 km mill. m år Byvatn 5,2 86 0,4 14, 1 Blåvatn 5,0 85 0,4 13,4 Lona 75,2 84 6,3 199,2 l I ' j Sum 85,4 7, 1 226,7 Holevatn 36,7 82 3, 94,9 Sum 122, 1 10, 1 321, B,Alt.B. Feltets Inntaks- Arrai Spesifikt Midlare avlaup navn kote ca. km avlaup2 l J m.o.h. l'/s km m /s mill.m år l l Byvatn 5,2 86 0,4 14, 1 Blåvatn 5,0 85 0,4 13,4 Træsdalsvatn 11, , 30,8 Straumselvi ,9 82 1, 1 35,9 Vetlavatne 71,8 84 6,0 190,2 Sum 107,8 8,9 284,4

32 '3 " :]1 _, "'U Q SD. o 20

33 9 3 9 Il n a I Driftsvassveqar. Alt. A Tyssa kraftverk. Frå Til Type Lona Driftstunnel Sjakt Sjakt Kr.stasjon Tunnel Kr. stasj. Bolstadfj. Tunnel Alt. A Hesjedalsfoss kraftverk. Lengde Tverfsn. Falltap m m (m/100 m) , , ,09 j t ' Frå Til Type Holevatn Kr.stasjon Sjakt Kr.sta. Eidfjorden Tunnel Lengde Tverfsn. Falltap ro ro (m/100 m) , ,02,; l ' ] I j i I l l i, Alt. B Straume kraftverk. Frå Til Type Vetlavatnet Svinges jakt Tunnel Svinges jakt Kr.stasjon Sjakt Kr.stasjon Bolstadfjorden Tunnel Lengde Tverfsn. Falltap m ro (m/100 ro) , , ,10

34 Fallh0gder 3oJ030AoFallhØgde alt. A. Kraftverk Tyssa Hesjedalsfoss Overvann max/min kote Undervann Brutto fall, middel (m) Netto " " 205/194 95/89 1, O O 200,3 93,0 198,3 92, B.Fallh0gder alt. B. Kraftverk Straume Overvann max/min kote Undervann Brutto fall q middel (m) lo Netto.. 245/230 1, O

35 j 11 I 3.4. lkraftstas ionar Teknisk opplysninsl, A.Kraftstasion alt. A. Tyssa kraftverk. Plassering Tillaup Utlaup Turbinen Slukeevne Yting Brukstid I fjell Gjermam Gjennom ved Tyssa sjakt/tunnel frå inntak Lona tunnel ut i Bolstadfjarden (Tyssebukta) :2 stf. Francis 17 m Is (tilsarnan) 29 1,\1toJ (tilsaman) :. Valg av turbintal- og storleik er ikkje endeleg. Hesjedalsfoss kraftverk Plassering Tillaup Utlaup Turbinar Slukeevne Yting Brukstid I fjell ved Hesjedalsfoss Gjennom sjakt frå innta Holelvatnet Gjennom avlaupstunnel ut i Eidsfjorden 1 stkjtfrancis 7,5 m s 6 1'\cJ 3400 t. Valg av turbintal- og storleik er ikkje endeleg B.Kraftstasjon alt. B. l l 1 Straume kraftverk. Plassering Tillaup Utlaup Turbinar Slukeevne yting Brukstid I fjell ved Straume Gjennom tunnel/sjakt fra Vetlavatnet Gjennom tunnel ut i Bolstadfjorden 2 stk. Francis 3 22 e 5 m Is (tilsaman). 46 MW (tilsarnan) t. Valg av turbintal- og storleik er ikkje endeleg.

36 ManØvrerin HØgreliggjande magasin (Blåvatnet og Byvatnet) er forholdsvis små og vil truleg verta utnytta ved ei avgrensa kontinuer leg tapping som gir passende flaumdemping. Den beste reguleringa ville fjernstyrte tappeventilar gje, men det er tvilsamt am det let seg realisera bl.a. på grunn av problem med kraftforsyning til ventilane. Inntaksmagasina kan tenkjast nyttast i køyrestrategi : fylgjande a. Ved tilsig mindre enn vannforbruket vert det teke sikte på kontinuer leg køyring på beste virkningsgrad med stans natt og helg. b. Ved tilsig nær eller over vannforbruket ved bestvert e kontinuerleg produksjon et. Ettersom vassdraget vil vera prega av korte flomperiodar vil det vera av stor verdi å nytta ein god hydrologisk prognosemodell. Dermed vil utnyttinga av maksimal fallhøgd kunne kombinerast med demping i inntaksmagasina når det trengs. I grove trekk vil produksjonen matta tilpassast nedbør/snøsmelting, m.a.o. forholdsvis høg produksjon i sommarhalvåret. Ein føresetnad er difar samkjøyring med godt regulerte magasinverk. ManØvreringa vil generelt bli etterstreba på ein slik måte at det vert til minst mogeleg ulempe for områda kring Aldalsvatnet Utrekninqsmetode for produksjonen. Programpakka VANSIMTAP; utvikla ved EFI er brukt til produkksjonsimuleringa v.h.a. EDB. Kraftverka er ikkje samkøyrt med dei øvrige BKKkraftverka g men 8KKs produksjons- og overføringssystem er skalert til prosjektet sin storleik slik at utveksling av tilfeldig kraft er gjort mogeleg. 5imuleringsperioden er og Brakestad vassmerke i Eksingdalselv er brukt for begge alternativ.

37 13 f Data for kraftverka A.Data for kraftverka alt. A. KRAFTVERK Tysso Hesjed.foss 1. Tillaupsdata. NedbØrfelt (km) Midlare tillaup inkl.flaumtap ved inntaka (mill.ml/gwh) Magasin (mill.m l /\) 2 85,4 226,7/107,5 7,7/3,4 36,7 94,9/21,1 0,5/0,5, cf i f i 2. Stasjonsdata. i i I j I, I! I I Midlare brutto fallh. (m) Midlare energiekv. (KWh/ml) Installasjon ved midlare tallh. (MW) Maksimal slukeevne ved midlare fall. :, (m /5) 200, ,0 0, ,5, 3. Produksjon. Midlare vinterprod. (GWh/år) M Midlare sommarprod. n " produksjon , 1 13,5 19,6, 4. Utbyggingskostnad Utbygnskostn.inkl. 7 \ rente i byggetida (kostn.nivå 1/1-82 (mill.kr.) Utbyggingspris (kr/kwh) Kostnadsklasse Byggetid (ca. år) 133 1, 33 IlA 2 39,5 2,02 III 1,5

38 Bo Data for kraftverka alt. B. I - Kraftverk Straume 1 o Ti 1 latl'qsda.i.:;a. NedbØrfelt (km 2 fl 107,8 I'Hdlare tillaup inkl. flaumtap ved inntka (mill.m /GWh 284,4/161,3 Magasin ( mi Il. ro J 1\) 7,0/2,2 20 Stasionsdata. o I lare brutto fallho (ro ) 239 EJJidlare energiekv. (kwh/ro:) ) 0,567 Installasjon ved rnidlare fallhøgd (MW) 46 Maksimal slukeevne ved midlare fallh CmJ Is) 22,5 I i 30 Produksjon. Midlare vinterprod. (GWh/år) 52 Midlare sommarprod. (GWh/år) 100 Midlare produksjon (GWh/år) Utbyggingskostnad., Utbygnokostn, inklo, 1 \ :rente i byggetida (kostn.ni "1.1.82) (mill.kr) 241 Utbyggingspris (kr/kwh),,59 Kostnadsklasse IIB Byggetid (ca.år) 4

39 3 1S 15 " l J i ri f J n n n 3.5 Anleggsveqar. Tippr. Masseuttak. Anleggskraft. Samband Anlegqsveqar A.Anleggsvegar alt. A. Bilag 3.2.A. Frå den kommunale vegen til Øvstedal er det ein skogsveg under anlegg. Denne vegen er pr. d.d. grovplanert fram til Øvstedalsveiv ved Tyssa og skal byggjast ferdig fram til Tyssa. Det er rekna med ein del utbetringsarbeid på denne vegen. Nyanlegg blir her veg frå skogsvegen langs Øvstedalselv til Lona. Lengde ca. 600 m. Det må anleggjast mindre parti med vegar på Tyssen mellom den nye skogsvegen og rigg/adkomsttunnel. På Dalseid må det i tilknyting til kaien (kfr. pkt A) både byggjast mindre strekningar med nye vegar i tillegg til ein del utbetringsarbeid B.Anleggsvegar alt. B. Bilag I Frå Straume går det ein skogsveg over mot Straumselvi. Denne vegen må utbetrast ein del. Frå denne vegen må det byggjast ein mindre strekning på m til tverrslaget i Straumsdalen. På Straume må det også byggjast ein veg til adkomsttunnelen på ca. 400 m. Frå øya går det ein skogsveg forbi Trædalsvatn. Denne er grovplanert. Tilkomst til Vetlavatn er primær tenkt skal gå gjennom tunnelen frå tverrslaget i Straumsdalen. Alternativ tilkomst er å byggja veg frå skogsvegen til Tyssen og opp til Vetalvatnet. Lengden blir ca. 2,2 km Øvrige transportanlegg A.Øvrige transportanlegg alt. A. På Dalseid og på Tyssa må det byggjast kaiar for tugtransport. Det er teke sikte på å anleggje kaien på Tysso i direkte tilknytning til adkomsttunnelen. Ved Hesjedalsfossen blir det anlagt ein taubane på ca. 150 m til Holevatn B.0vrige transportanlegg alt. B. Ingen Øvrige transportanlegg er planlagt her.

40 Tippar. Masseuttak. Bilag 3.2.A, 3.2.B. Plassering av tippar er ikkje endeleg lokalisert men des se vil i hovudtrekk verta plassert i umiddelbar nærleik av tunnelpåhogg. De kan verta aktuelt å plassere ein del massar i fjorden i tilknytning til masseuttak av adkomstavlaupstunnel, sjakt og stasjonshallen Anleqqskraft. Samband. Anleggstadane får kraft- og sambandsforsyning frå lokalt nett ved Straume - Stamnes og Tysso Kompenserande til tak Tersklar A.Tersklar alt. A. Ikkje aktuelt her B.Tersklar alt. B. Bilag 3.2.B. Det er aktuelt med terskelbygging generelt for dei områda som eventuelt vert utsett for turkeskade. Dess stddan kan vera nedstrøms inntak Træsdalsvatn/Straumeelvi på øyo, utlaup Vikavatnet, utlaup Midtvatnet og utlaup Holevatnet. I 0vstedalselv er aktuelle stader utlaup Svartevatn og utlaup Lona. Terskelbygging vert primært utført på ein slik måte at grunnvass-standen vert nærast mogeleg den opphavelege Landskapspleie. Landskapspleie for områder der det vert laga tippar og andre inngrep i naturen vil føregå i samråd med Natur- og landskapsavdelinga NVE Restriksjoner. I Verneplan Il for vassdrag (jfr. St.prp. nr ) meiner departementet at "ein skånsom utbygging av fallet frå Lonevann til sjøen bør kunne vurderes gjennom en konsesjonsbehandling". Då 0vstedalselv overfor Lona ikkje er gitt endelig vern gjennom Stortingsvedtak, er utbyggingsalternativ for denne delen av vassdraget teke med her. Når det gjeld andre restriksjonar som t.d. minstevassføring er dette pr. d. d. ikkje kjent. Det er difor heller ikkje teke omsyn til dette under planlegginga.

41 Innpassing i produksjonssystemet. tinietilknytning. Framtidig drift Innpassing i produksjonssystemet. Kraftverka vil verta tilkopla og samkøyrt med dei øvrige BKK-kraftverka og SamkjØringen Linietilknyting A.tin;etilknyting alt. A. Bilag 3.2.1\. Tysso kraftstasjon kan tilknytast 132 kv linja Matre - Dale. Ny 132 kv matingslinje frå Tysso til samankopling med Dale - Matre linja må byggjast. Alternativet er transformering opp og tilkopling til 300 kv Evanger - Dale linja som like over Tyssa. Hesjedalsfoss kraftstasjon kan tilkoplast 22 kv linja som går like ved.,! I l B.Linietilknytincr alt. B. Bilag kv linja Matre Dale går forbi straume tvers over fjorden. Effekten frå Straume kraftstasjon overskrir kapasiteten på denne linja. Parallell 132 kv linje må difor byggjast til Cale, der det er kapasitet til å ta imot denne Drift - en - Straume. BKK har i dag stasjonert driftsrrsonale ved Evanger kraftverk og Dale kraftverk. Med tanke på framtidig drift vil det vera enklast og mest Økonomisk med kraftstasjon på Straume (alt.b), slik at ettersyn og drift kan utførast av personale frå Dale. For alt. A med kraftstasjon på Tysso og Hesjedalsfoss vil ettersyn og drift kunna utførast av personale frå h.h.v. Evanger og Dale.

42 L Kostnader. Kostnader pr (7 \ renter i byggetida). Alt. A A.Tysso kraftverk. 1. Reguleringsanlegg 7, 1 mill. kr 2. OverfØringsanlegg 7,3 3. Driftsvassvegar 12,3 4. Kraftstasjon bygningsmessig 13,8 u q 5. Kraftstasjon - maskinelt og elektronisk 45, Transportanlegg - Anleggskraft 7,5 7. Bustader verkstader 1,5 8. Tersklar landskapspleie 1, O " 9. Uforutsett 6, Investeringsavgift 8,4 11. Planlegging - administrasjon 10,0 12. Erstatningar (etc) 3,0 u 13. Finansieringsutgifter 8,6 Sum utbyggingskostnad 132,9 mill. kr Riggkostnadene er fordelt på post 1-5. Utbyggingspris Kostnadsklasse 1.33 kr/kwh IIA Utrekna etter midlare års produksjon.

43 i! B.Hesjedalsfoss kraftverk. 1. Reguleringsanlegg mill. kr 2 Overføringsanlegg 3. Driftsvassvegar 4. Kraftstasjon bygningsmessig 2,0 lo 4,2 5. Kraftstasjon - elektronisk maskinelt og 14,8 6. Transportanlegg anleggskraft 1,5 7. Bustader verkstader 1, O " 8. Tersklar landskapspleie 0,3 " 9. Uforutsett 2,2 " 10. Investeringsavgift 2,4 11. Planlegging - administrasjon 4,5 12. Erstatnlngar (etc.) 13. Finansieringsutgifter 1,0 2,0.. l I Sum utbyggingskostnad 39,5 mill. kr Riggkostnadane er fordelt på post 1-5. ; Utbyggingspris Kostnadsklasse 2,02 kr/kwh III... Utrekna etter midlare års produksjon.

44 20 : Kostnader pr (7 % renter l byggetida). Alt. B. Straume kraftverk. 1. Reguleringsanlegg 2. OverfØringsanlegg 3. Driftsvassvegar 4. Kraftstasjon bygningsmessig 5. Kraftstasjon - maskinelt og elektronisk 6. Transportanlegg - anleggskraft 7. Bustader verk.stader 8. Terskler landskapspleie 10,1 mill. kr 28,0.. 44, " 48,8.. 2,0 " 3,0 2,5 " 9. Uforutsett 10. Investeringsavgift 11. Planlegging - administrasjon 13,0 14,0 20,0 lo 12. Erstatningar etc. 13. Finansieringsutgifter 6, 1 " 30,7 " Sum entreprenørutgifter 24',0 mill.kr Riggkostnadane er fordelt på post 1-5. Utbyggingspris..L59 kr/kwh Kostnadsklasse 118 Utrekna etter midlare års produksjon.

45 V U=oS!(J EMA. Alt. A Byvatn 25,5 ; I 'I J '199, Lona OL 1 7 9L:- L "0 '7,7_- ;I:_--;J=' 7[,< o L}.? l} TYSSa --- i,! I

46 VU-SKJEMA Alt. A Hol n OS o 5 7, 5 94,9 0, HESJEDALSFOSS

47 ';1,I,!, ) \. I"" " I' ',1.,'1", (' ',,,, " i I." I l ' I ;,l i,il. I r, i, I.l '"' :) (j (J <--"J!l" /,\;, ' " cd,j. :1OJl [I, L v. i I I: (3 0) 'l' r.' L.,,)! i I l Cl 'I ','.'1" 'I! I ;\ I I \/1 l' \,1\,) I I".,.

48 , ai -:; z '". o -' o o Z"tt.,.z '" '" '"... -, o o I > o - a a o..0- > o, _....- '" a NC'O o => oq... '" '".. N '" :! ;;, o m. J.. o _=E:! o ;! o 'E 2 < J!..!'.< -"!."! l:' -.".. e!' < 'E c..., , :' --.:.,:> l:' o = '"'. o < -. - e.. ". ;;.. "... x '" '" I o I. Il r: ta " -li Cl " -", O I

49 .:..,.,.... "" : -t..-:... ;...L--_ Bilag 32.B., RIg"'''' ",,'n.l... 'Uregulert t:. Tnn.1!ned Inntok I O Kra.ftstasjon ---. _._' ur.lnsl nedslagsfelt 1= Ek:"9, , Ut tid ring Q'i eks. veg 17==: Anl.ggS'I.g, l-++ Krufllinjl ID TiP,.. Aktuell,[vutrekningl li.d h L ' 25S 8uttdo[s'Iossdroget 256 Hesjtdo[sossdrQget "SO 000 ' - Øb j,ji. 1216, '116 " 1116 "' 1116 '" UTBYGNINGS PL ANER. All. B

50 Bilag 3. 3.A., E - r-,, ) \.- :'0/13:'.:;,...--, c-- o I :.f;:::;:'.:;:e' r 5l'."'::;::f", : krr: L rr:1i: rr F, f";w : :a v.:: =. - ;:;,,' I.,.I:l; :;S ( ;:'\': i.l r- 1m :: I m) W e;_. f :t e.cr, :. c : f rre:;; rrn\ =. k K:C':S i CS J: f:-- _',E-;'erse N R\ 1'1 /',\'./'1', 167/94" {;. ),.,I I: (' DALE \., ' e\-i " a, "'" Ul,Ul ::.c /1./') q,o > / >, l,!j 'J/ fi{ ;/'./ ij j 1" /" i I i/! lil..../ [ 1;'/';9J oj, SlA00VRI., lono --.",;v-. '"""lo'" ' \, I I I IJo t- ff "I Q 'I '" ''t\ r ri '",-.,. E\/ ANGER «,' / S,\o"::' r \..,y, /?- (' :...,o-=k,...,..! _{..,. J.' :.:=& '.,c../".,.:",... ' 'Ir :.,. lo?',. Ø\'STEDL HES J EDAlSVSSDRAGET U:CY,9 in 9splanec AL l A l\l\f """,-... "., 07} 1-LJ._L_UK.K I.... l.,....,. r.._......,-.6'"'" l.,.' 18079

51 I r E E 0' EI: A'.--- ') \.- ; cl; 3, 4'1 t:9,... c-- o,t'.:te /!ei19 : t'r:5t' l.t:,,"!1...",. STAMt.;ES '\ ) krr: Til!> ' ; mil: rr? Re;:.:lerle votn I-',RV-LR V/MC;C.s,t\, o!um (mill ml Uregule r te "' ::11n Dem Tunnt l m ed inntok Kra ftst asjon Kommuneglense...,---/- O SS, l : ;. /'. "" "'" ("-' _/ \. - --" )' '."SD7- ',,/ '\., " )._./, I ','/' \ " r f i '/'1 ),,t,;' / ;\.._ " 1,, '. ' 5.0/13.4: \ I "-./(r '\ ;. I I \ ' 8!6> ". "" ar. U 0In" / 2 a ' " ),; l" J,.. "",,,.,n Ge,clnet,. J,,\, Il '" ,8 "39/359," /' w "';'2"/ 01 J /- / 'f V _ I / O '\,,,/' l I, :) ::.' / ' ':" N PI \ ' /, '" \1._'. / ;, % tj' 1-.,ov<f"'<\'\ /'\: ' S,/ Ol "" :: l '-.r " '- /,..., " ) d'..., /,/' Y,)I/l m",t" ',I' ' T " \, - _..., ' *0;- \ 0, "',,,, "",,'o '",'" "'I'" DALE... L ",-,-, ,_ _ ,_ _J-J-J-jlL- I 'D u."' '1"1"'(1' ti ti S 3 2 V, I 1 ø.,, 1." '' "'", ;:-;--I--I-:z _""'. "H. Ko,.,.,.... ",,;4,. _ ØVSEDAL HESJED ALS VASSDRAGET Utbyggings planer AL l B....,... I.. Q_ "..!I W... " ", 'ls-ø,1 [ l,,... '''' l, i J.,;

52 "L'""" '"I....uij,.,... Mi!;.j :." """:::S,,,,,::,,"r. '\."'- J Øvs'rEDALSVASSDHAGE'r AL'f. A. Lengdeprofil r- I"'l ro c:: J ru :> orj ri / co r- r-- c::!il :> :>,,/ 1000 m.o.h. I gulert t "'1' G\ I " r:j h l) -l B'J l:: :ldi J 'Jr eie; n k. l. O c, Or 1 o t t---11 km frå fjorden t--t--t--+i--t----j I i I litt mindre sommarvassforing f,gulert l.-t-".=t I litt "",'HO vinteivossf[\ring, \ / ' 0-11l0n / ',Regulert -:.i s s f I' r ing \' Cl t n o co t-' f-' [lj L4 w J;;, :>>J

53 -=..... I... '. -..., J 'I VSTEDALSVtSSDRAGE'l' l\lt. B. Lenqdeprofil r p; CO :>:! C +J ru :> oru ri CO ro r r- :>:! C ru :> :>, CO 1000 m.o.h. o r) ('\J..!<: h +J III :> III r-1 +J,GJ. Regulert Fl staJfi0rden k.i.o o :1--+ O-liten vass før '- - I t---1-r t---i-+---l---j---i-----i lr litt mindre sorrunarvassfr1rin<] l i t t s tørre vin Lcrvass før ing 5 km frå fjorden t---i I I i I Regulert vatn o D:l f-jro Pl lo w.:::. \. Regulert vatn 01

54 .. =>'"...:,;;,:" J}.:.::,!t:r'A.:-.1,(..if,.t!'!?W1I$'l (\.:t:;b;,,;_1.j ':,o:n"l tc::::t'... tl..._j,='<:'=".,_. -- HESJEDALSVASS DRAGET ALT. A. Lengdeprofil 1000 m.o.h 0\ co 500 Eidsfjorden ----JI O-liten Y \'ussfring +l Q) Co +l +l ro ro ;;. :> Ql ra ri.x O 'rl ::r: > [Il lert f--f---t--t-- lq 15 km frå fjorden t t I I I Urørt 0'1!:ril ftutbygging o to. t-' ill l.q w Ul >'

55 al Straumsdalen. Ei lis f jonlen iiesjed1,lsvass nruget J\LT. B. Lenc;de['rcfll. +l Q) h +J,u > rlj, -ri ' - L.() '<:1' r, rlj +J r--r--r-l -1 I ;'!inq l rt lt) ry r av_kafi:utbygging -. -,..-, l t j 15 km frå fjorden r i r m.o.h o Yc15l.:11 en._ -tj aj (::;.., Hl, IT) -ri (::; +J "J ;., f1l I,x IT) 'u 'o tj (jj r: fu I HE-< --. O-liten assføin? L U:= l\i L i'aftuty?_j_'_ SOl m.o.l to p, 'Cl w Gl Eid:>fjoroen / km fril fjorden =--=-:-:=--y1 i I i-!--' '-t----t t--- I---j----!--o tl1

56 5-1 5 OPPSUMMERING (prosjekt, interesser, konfliter) 5.0 Kort utgreiing om prosjektet Prosjektet er eit vidareføringsprosjekt av prosjekt 255- Tyssen/Straume, alt. B, som inngår i St.meld. nr. 63 ( ). Dette vidareføringsprosjektet omfattar 255 0vstedalsvassdraget og 256 Hesjedalsvassdraget, som i kap. 3 er vurdert sarnan og handsama under eitt. Prosjektet er redusert i høve til tidlegare plan for alt. B, m.a. er overføring av Svinåi og 0rrevikelv ikkje med i desse planane. I tidlegare vassdragsrapport av mars 1984 vart dei to vassdraga, i tillegg til felles utbygging i alt. B/Straume, også vurdert utbygd i eige laup med eit kraftverk i kvart vassdrag, alt. A. Separat utbygging (alt. A) er teke med i vidareføringa av utbyggingsplanane til orientering (kap. 3), men konsekvensane ved utbygging er ikkje teke med i denne vassdragsrapporten. Konsekvensar ved evt. utbygging av alt. A er vurdert i tidlegare rapport, og prosjektet er med i St. meld. nr. 63 ( ). VidarefØringsprosjektet, alt. B (felles utbygging) Vassdraga ligg i Voss og Vaksdal kornrnunar mellom Eksingedalselv i nord, Teigdalselv i aust, Bolstadfjorden og Vosso i sør og Eidsfjorden i Vest. Hesjedalsvassdraget har nedslagsfelt på 36,9 km 2 og 0vstedalsvassdraget på 85,9 km 2. utbyggingsplanen nyttar fallet i vassdraga saman i ein kraftatasjon plassert i fjell på Straume ved Bolstadfjorden. 82,8 km 2 av 0vstedalsvassdraget og 25,8 km 2 av Hesjedalsvassdraget er nytta i kraftverket. Vctlavatnet i 0vstedalsvassdraget er inntaksmagasin og er i utgagnspunktet føreslege regulert opp ca. 15 m slik at HRV kote 245 kornrnuniserar med normal vas standen i AIdaIsvatnet.

57 5-2 Endeleg reguleringshøgd på Vetlavatnet må fastsetjast slik at is- og flaumproblema kring Aidaisvatnet ikkje blir auka. på møte mellom utbyggjar og fagmedarbeidarar i Samla Plan vart det konkludert med at HRV i Vetlavatn ikkje skal kommunisera med NV i Aidaisvatnet. Ved vurdering av konsekvensar er det såleis i rapporten rekna med nivåskilnad mellom HRV i Vetlavanet og NV i Aidaisvatnet. Trædalsvatn i Hesjedalsvassdraget (NV - ca. kote 245) blir senka ca. 5 m slik at det kommuniserar med Vetlavatnet frå kote 240 til HRV (HRV / 245). Byvatn og Blåvatn blir som ved tidlegare prosjekt i Samla Plan (alt. B) senka med 10 m. Desse magasina vil bli nytta ved ei avgrensa kontinuerleg tapping som gir passande flaumdemping. Kraftverket får i alt ca m med tunnelar og 600 ro med sjaktar. Utlaupet frå kraftstasjonen i Bolstadfjordenblir ca. 500 m søraust for Straumebrua. Ved 15 m regulering av Vetlavatnet nyttar kraftverket eit midlere fall på 240 m. Ved lågare reguleringshøqd pj Vetlavatnet ({ 245) slik føresett blir fallet redusert. Ved midlere fall på 240 m er midlere produksjon utrekna til 152 GWh/år med ca. 34% vinterproduksjon. 5.1 Konsekvensar ved utbygging Middelvassføringa før regulering ved utlaup i fjorden er omlag 7,14 m3/s i Øvstedalsvassdraget (Tysseelva) og vel 3,0 m3/s i Hesjedalselva.

58 5-3 Tysseelva vil få O - liten vassføring frå Vetlavatnet til fjorden, ca. 2,5 km. Mellom Byvatn og Vetlavatn vil Øvstedalselva få litt mindre sornrnarvassføring og litt større vintervassføring, ca. 15 km. Hesjedalselva vil få O - til fjorden, ca. 5,5 km. liten vassføring frå Trædalsvatn Mellom inntaka og fjorden blir frekvensen av flaumane redusert, men på grunn av dårleg regulerte inntaksmagasin må det reknast med årvisse flaumar også etter reguleringa (dersom og når kraftverket står, eller går med redusert kapasitet). Frå Byvatn/Blåvatn og nedover mot Vetlavatn vil vårflaumane i Øvstedalselva bli noko reduserte Neddemt areal Neddemt areal ved Vetlavatn blir ca. 50 daa. I neddernrningssona kring vatnet er det stort sett fjell i dagen, men ein del myrparti finst like over NV. Ved Byvatn og Blåvatn blir det reguleringssoner på 10 m og ved Trædalsvatn 5 m. Is Vasstappinga frå Byvatnet og Blåvatnet om vinteren vil vera uheldig for istilhøva i vassdraget nedanfor og vil utvilsamt gi negative konsekvensar. Evt. tapping frå vatna etter ein periode utan tapping kan utløusa isgangar nedover Øvstedalselva og Øydeleggja isvegen. Også i dag er vassdraget utsett for isgangar som gjer skade.

59 5-4 I prosjektet er føresett at uttappinga frå Byvatn og Blåvatn føregår jamt over vinteren og at regulering av Vetlavatnet ikkje fører til auka ulemper for istilhøva på AIdaisvatnet. I reguleringsreglementet må det leggjast inn restriksjonar på manøvreringa av magasina for å minska dei ulempene som forverra istilhøve kan får for flaum- og erosjonstilhøve og transportinteressene. Det er ikkje venta endringar i istilhøva på fjorden. I Hesjedalselva blir endringane av istilhøva små. Vasstemperatur I periodar der Byvatn og Blåvatn blir tappa vil temperaturen i elva nedanfor bli litt høgare om vinteren og litt lågare om sommaren. Endring i temperaturtilhøva blir størst nær magasina og avtar gradvis nedover vassdraget. Det kan ventast større variasjonar i temperaturen i restvassføringa nedanfor Vetlavatn. Dette gjeld ogsa Hesjedalselva nedanfor Træsdalsvatn. Elles er ikkje venta vesentlge endrignar i vasstemperaturen Klima Vassdraga ligg i eit maritimt klimaområde, men lufttemperaturen fluktuerar noko meir enn for meir sjøpåverka omrjdc. Normal månadsmiddeltemperatur varierar her mellom -2 C og C. Arsnedbøren ligg på godt over mm. Det kan ventast noko lågare vintertemperatur og noko høg are sommartemperatur over - og like ved turrlagde clvcleger. Verknadene blir små.

60 ' Naturvern 0vstedalsvassdraget Dei planlagde endringar av vasstanden i einskilde vatn i Øvstedalsvassdraget og overføring av Tysselvi ut av eige laup medfører omfattende endringar i dei hydrologiske tilhøve i vassdraget. Dette medfører uroing og inngrep i verneverdige elveprosessar og fluviale avsetningstypar. Både vassføringsendringane, heving/senkingar, og andre terreng messige inngrep i vassdraget øyde legg verdien området har som naturtypevassdrag for denne delen av regionen. Landskapsverdiane som knyter seg til fossefall og stryk i elva vil bli skadelidane. Det er omfattande reguleringar i kringliggjande vassdrag og det er av stor verdi for naturverninteressane i fleire fagfelt å sikre heile vassdrag som er relativt lite påverka av tyngr ekniske inngrep. Etter ei samla vurdering av konsekvensane ma konfliktgraden med naturvern seiast å vera stor. Hesjedalsvassdraget utbyggingsalternativet synest å medføra ei moderat, negativ verdiendring for naturverninteresser som knyter seg til geologiske og botaniske tilhøve. 5.1'.2 Konfliktområde Øvstedalsvassdraget misser Sln type-/retcrnseverdi. Førøvrig vert landskapsverdine i ømrådet fri onl til sjøen sterkt skadelidane. I Hesjedalsvassdraget vil vassføringsreduks]onane l.lva nedanfor Træsdalsvatn, medfore at det vil cpstj eit konfliktområde. 5.1 '.3 Positive effektar Ingen kjende.

61 5-6 Ingen kjende utover landskapsmessige tilpassingar av terrenginngrepa. Vegtrasear og fyllingar for tunnelmasse bør få e plassering som i minst mogeleg grad endrar den opprinnelege landskapskarakteren. Terskelutbygging i øvstedalsvassdraget vil ikkje redusere konflikten med naturverninteressene, men ha ein viss avbøtande visuell effekt for oppleving av landskapet i deler av vassdraget. Øvstedalsvassdraget vart i Verneplan Il for vassdrag føres lått varig verna på grunn av verneinteresser knytta til geofag, hydrologi, limnologi og botanikk. Vassdraget eignar seg som naturtypevassdrag for denne delen av regionen. Ei utbygging vil medføra inngrep i vassføring - elveprosessar. Saman med andre terrenginngrep l øydeleggja verdien vassdraget har som type- og verneverge dette referansevassdrag. Dei negative konsekvensane av ei utbygging vil såleis bli store for naturverninteressene. Hesjedalsvassdraget synest mindre eigna som botanisk typevassdrag og det har også lågae verdi for geologiske verneinteresser enn Øvstedalsvassdraget. Dei negative konsekvensane for desse fagfelta vert vurdert som moderate. 5.2 Friluftsliv Utbyggingsprosjektet er tildels omfattande med regulerlng av fleire vatn og eivestrekningar. Reguleringa av Lona og Vetlavatn i Øvstedalsvassdraget vil medføre betydelege inngrep i eit område som er attraktivt både i friluftsog landskapssamanheng. For dei høgarcllggjande delene av nedbørsfeltet vil ikkje utbygginga tå direkete konsekvensar for friluftslivet, men regulering av Blåvatn og Byvatn vil verka skjemande.

62 5-7 IIesjedalsvassdraget vil få relativt sterke endringar ved utbygginga, då dei viktigaste tilførsleeivane til vatna i hovuddalføret blir berørt Konfliktområde Dei fleste konfliktane er av generell art. Inngrep i naturen gjev redusert opplevingsverdi. Dersom området i framtida skulle bli regionalt utfartsområde, vil konfliktane bli av meir direkte art. Området der det idag vil oppstå konflikt er på strekninga Aldal-Tysso ved forringing av natur landskapet, neddemming av stitraseen og berørte hytter Positive effektar Positive effektar av utbygginga er ikkje påvist. Positive effektar av utbygginga er ikkje påvist. Av kompenserande tiltak kan nemnast skånscm anleggsverksemd i Tysselvi og AIdaisområdet og terkselutbygging i Øvstedalselvi og Straumselvi. Området er i dag av lokal verdi for friluftslivet. Det må ventast vesentlig auke i regional bruk i framtida. Storparten av feltet er bra eigna for friluftsaktivitetar som turgåing, fiske og jakt. Konfliktane ved utbygging vil hovedsakelig bli av generell art ved forringing av naturen og reduserte opplevingsverdiar. Positive effektar av utbygglnga er ukjent. Aktuelle kompensasjonstiltak er avgr0nsa til landskapspleie og bygging av tersklar i dci berorte elv10.

63 Vilt Området har stor variasjon i biotypar og dyrelivet er godt representert. Nedslagsfeita har også stor brukarverdi. Regulering av Byvatn og Blåvatn vil koma i viktige område for villrein. Mindre vassføring i Øyadalen/Straumsdalen og Øvstedalselva nedanfor Vetlavatn vil i sær leg grad redusera området sin verdi for våtmarksfugl. Reduksjon i vassføringa vil også forandra skogstypane i nær tilknyting til vassdraga og dermed også faunaen her. Utbygginga vil totalt sett føra til store negative konsekvensar for området. 5.4 Fisk Hesjedals- og Øvstedalsvassdraget er mellom dei få vassdraga i Nordhordland som er urørt av større naturinngrep. I Hesjedalsvassdraget har alle vatna sjølvrekrutterande bestander av innlandsaure og det blir drive fritidsfiske som er organisert gjennom grunneigarlag. I Øvstedalsvassdraget er fleire av dei høgareliggjande vatna fisketomme, medan dei lågareliggjande vatna har sjølvrekrutterande bestander av innlandsaure av god kvalitet. Det blir her drive eit utstrakt fritidsfiske. Utbygginga vil for Hesjedalselva medføre at Trædalsvatnet blir Øydelagt som fiskevatn. Elvestrekningane nedanfor inntaka i Øyadalen og Straumsdalen vil bli øyde lagde som oppvekstområde og som fiskelokalitetar. Livsvilkåra for fisk i Vikavatn, Midtvatn og Holevatn vil bli sterkt redusert. Øvstedalsvassdraget nedanfor Vetlavatn vil bli øydelagt for innlandsfisk. StraumtilhØve og vasskvalitet i Bolstadfjorden vil tru leg bli endra ved utbygginga. TilhØva i Vika fjorde n kan og bli påverka.

Kraftverk i Valldalen

Kraftverk i Valldalen Småkraft AS er et produksjonsselskap som vart etablert i 2002. Fem selskap i Statkraftalliansen eig Småkraft: Skagerak Energi, Trondheim Energiverk, Agder Energi, BKK og Statkraft. Målet til Småkraft er

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune. Førde, 26.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av

Detaljer

Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune

Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune 29.05.2016 Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune RØYRVIK KRAFT SUS NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Dykkar ref.:

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Førde, 24.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014

Detaljer

)amla plan. for vassdrag

)amla plan. for vassdrag )amla plan for vassdrag Siktemålet med Samla plan for vassdrag (Samla Plan) er å få ei meir samla, nasjonal Corvalting av vassdraga. Samla Plan gir Cramlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølgje av

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

BREMANGER KOMMUNE Sakspapir

BREMANGER KOMMUNE Sakspapir BREMANGER KOMMUNE Sakspapir Styre, råd, utval Behandlingsdato Saksnr. Sakshands. Formannskapet 27.08.2015 069/15 IH Avgjerd av: Saksansv.: Inger Hilde Arkiv: K2-S11, K3-&13 Arkivsaknr.: 15/1236 Sigdestad

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune. Førde, 23.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER 1.0 GENERELLE FØRESEGNER ( 20-4, 2. ledd) Kommunedelplanen har rettsverknad på den måten at grunneigar ikkje kan bruke eller byggje på sin eigedom på anna måte

Detaljer

Det vises til tilleggsuttalelser fra Bergen og Hordaland Turlag (BT) datert 23.12.2014.

Det vises til tilleggsuttalelser fra Bergen og Hordaland Turlag (BT) datert 23.12.2014. Morgendagen er her bkk no ~BKK NVE Avdeling for konsesjon og tilsyn Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 11495639 Dato: 26.01.2015 Dukabotn kraftverk. BKKs kommentarer til tilleggsfråsegn

Detaljer

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Møteinnkalling Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Aurland Fjordsenter, e-post Dato: 20.03.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylksmannen.no.

Detaljer

Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden

Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Kraftverk eksisterande, planar og potensial Biologisk mangfald Sårbart høgfjell Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk

Detaljer

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Av Anders Stub og Ottar Haugen Anders Stub og Ottar Haugen er begge prosjektleiarar og rådgjevarar på Landbruks avdelinga hjå Fylkesmannen i Hordaland.

Detaljer

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser Rapport 2007:02, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser R a p p o r t 2 0 0 7 : 0 2 Utførande institusjon: Miljøanalyser Leira 6590 Tustna Kontaktpersonar:

Detaljer

Søkjaren, NK Småkraft AS, 5231 Paradis, har inngått avtale med grunneigarar/fallrettseigarar.

Søkjaren, NK Småkraft AS, 5231 Paradis, har inngått avtale med grunneigarar/fallrettseigarar. Side 1 av 7 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 57 88 47 54 Vår ref. Sak nr.: 14/5094-5 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 38096/14 Dykkar

Detaljer

4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1. 4.1. Overordna mål... 2. 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3

4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1. 4.1. Overordna mål... 2. 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3 4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1 4.1. Overordna mål... 2 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3 4.2.1. Område 1. Stranda... 3 4.2.2. Område 2. Liabygda... 4 4.2.3. Område 3. Sunnylvsfjorden... 5 4.2.4.

Detaljer

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER SMÅKRAFT OG KONSESJONSBEHANDLING SEMINAR 25.- 26.4.2007 TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER (og litt til ) Kjell Erik Stensby NVE Alternativer hvilket nivå? Hva trenger vi/ønsker vi i en konsesjonssøknad

Detaljer

R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane

R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane Jølstra kraftverk, Jølster kommune, Sogn og Fjordane fylke R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane T Rådgivende Biologer AS 1807 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS

Detaljer

Kulturhistoriske registreringar

Kulturhistoriske registreringar Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om

Detaljer

VIERMYR OG AUSTDØLA KRAFTVERK. Austdølvatnet sett mot nord BROSJYRE FOR ORIENTERING OM VIERMYR- OG AUSTDØLA KRAFTVERK

VIERMYR OG AUSTDØLA KRAFTVERK. Austdølvatnet sett mot nord BROSJYRE FOR ORIENTERING OM VIERMYR- OG AUSTDØLA KRAFTVERK VIERMYR OG AUSTDØLA KRAFTVERK Austdølvatnet sett mot nord BROSJYRE FOR ORIENTERING OM VIERMYR- OG AUSTDØLA KRAFTVERK November 2010 INNLEIING Statkraft er eit statseigd kraftselskap som er Noregs største

Detaljer

Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune

Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune Asbjørn Rune Aa Holteigvegen 19 6854 Kaupanger Tlf.45244907 Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune Rapport Juni 2015 Utgitt dato: 30.06..2015 Utarbeidd: Asbjørn Rune Aa Kontrollert: Eivind

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret SAKLISTE: Møtestad: Tingsalen Møtedato: 17.02.2015 Tid: 15:00. Tittel

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret SAKLISTE: Møtestad: Tingsalen Møtedato: 17.02.2015 Tid: 15:00. Tittel Møtestad: Tingsalen Møtedato: 17.02.2015 Tid: 15:00 MØTEPROTOKOLL Kommunestyret SAKLISTE: Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/15 11/803 NVE si innstilling for bygging av Leikanger kraftverk - merknader frå Leikanger

Detaljer

Reguleringsføresegner 010013 Reguleringsplan for Voll-Hyttefelt

Reguleringsføresegner 010013 Reguleringsplan for Voll-Hyttefelt Reguleringsføresegner 010013 Reguleringsplan for Voll-Hyttefelt Arkivsak: 01/00998 Arkivkode: PLAN 146/1 Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR VOLL-HYTTEFELT Vedtak i planutvale om oppstart den 28.06.01 sak

Detaljer

Skulestadmo gbnr. 58/163, 43 og gbnr. 59/2, 26 Voss kommune

Skulestadmo gbnr. 58/163, 43 og gbnr. 59/2, 26 Voss kommune Skulestadmo gbnr. 58/163, 43 og gbnr. 59/2, 26 Voss kommune Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239185 eksp. Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239187

Detaljer

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Indre Sogn Vassområde Gaupne 31.01.2014 Aurland kommune v/ Bjørn Sture Rosenvold 5745 Aurland KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Me har fått opplyst at miljøproblem knytt til vassdragsutbygging

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Møteprotokoll. Utval: Jostedalsbreen nasjonalparkstyre - arbeidsutvalet (AU) Møtestad: E-postmøte Dato: 30.04.2015 Tidspunkt: 09:00

Møteprotokoll. Utval: Jostedalsbreen nasjonalparkstyre - arbeidsutvalet (AU) Møtestad: E-postmøte Dato: 30.04.2015 Tidspunkt: 09:00 Møteprotokoll Utval: Jostedalsbreen nasjonalparkstyre - arbeidsutvalet (AU) Møtestad: E-postmøte Dato: 30.04.2015 Tidspunkt: 09:00 Følgjande faste medlemmer møtte: Funksjon Ivar Kvalen Leiar Sven Flo Nestleiar

Detaljer

Konsekvensvurdering. av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen

Konsekvensvurdering. av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen Konsekvensvurdering av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen Tilleggsvurderingar til 2. gongs høyring Balestrand den 19.11.2009 Innhald Konsekvensutgreiing for utbyggingsområde..

Detaljer

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41. scanergy nformasjon om planlagt utbygging av Vindøla kraftverk i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke 41. Norges Småkraftverk AS Kort om søker Norges Småkraftverk AS er datterselskap av Scanergy,

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 28.10.2009 045/09 KAWV

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 28.10.2009 045/09 KAWV Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 28.10.2009 045/09 KAWV Avgjerd av: Dette utvalet Saksh.: Kari Weltzien Vik Arkiv: Objekt: Arkivsaknr

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Fjordsenteret, Aurland Dato: 30.09.2014 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

Flaumfarevurdering Rene - Gnr/Bnr 188/2 - Voss kommune INNHALD. 1 Samandrag s 1. 2 Innleiing s 2. 3 Regelverk s 23. 4 Vurdert område s 46

Flaumfarevurdering Rene - Gnr/Bnr 188/2 - Voss kommune INNHALD. 1 Samandrag s 1. 2 Innleiing s 2. 3 Regelverk s 23. 4 Vurdert område s 46 Flaumfarevurdering Rene - Gnr/Bnr 188/2 - Voss kommune ADRESSE COWI AS Magasinvegen 35 5700 Voss Norway TLF +47 02694 WWW cowi.com INNHALD 1 Samandrag s 1 2 Innleiing s 2 3 Regelverk s 23 4 Vurdert område

Detaljer

REGULERINGSFØRESEGNER FOR HYLEBU, DEL AV ÅMLI NEDRE GNR. 132, BNR. 3 I TOKKE.

REGULERINGSFØRESEGNER FOR HYLEBU, DEL AV ÅMLI NEDRE GNR. 132, BNR. 3 I TOKKE. REGULERINGSFØRESEGNER FOR HYLEBU, DEL AV ÅMLI NEDRE GNR. 132, BNR. 3 I TOKKE. Reguleringsføresegner. (pbl. 26) Reguleringsføremål. (pbl. 25) I planområdet er det regulert inn følgjande reguleringsføremål:

Detaljer

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE Noreg er eit land i Nord-Europa. Noreg er eit nordisk land. Noreg, Danmark, Sverige, Finland og Island vert kalla dei nordiske landa. Noreg, Danmark og Sverige har òg

Detaljer

FRESVIK, VIK I SOGN PRIVAT REGULERINGSPLAN

FRESVIK, VIK I SOGN PRIVAT REGULERINGSPLAN REGULERINGSPLAN SOLALI FRESVIK, VIK I SOGN PRIVAT REGULERINGSPLAN PLANDOKUMENT: - PLANUTGREIING OG REGULERINGSFØRESEGNER - PLANKART. MÅLESTOKK 1:5000. - ILLUSTRASJONSPLAN PLANUTGREIING. s. 1 1.BAKGRUNN

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Hovudutval for teknikk og miljø 39/09 29.04.2009 Kommunestyret 25/09 12.05.2009

Utval Utvalssak Møtedato Hovudutval for teknikk og miljø 39/09 29.04.2009 Kommunestyret 25/09 12.05.2009 Arkiv: K54 Arkivsaksnr: 2009/1003-1 Saksbehandlar: Bodil Gjeldnes Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Hovudutval for teknikk og miljø 39/09 29.04.2009 Kommunestyret 25/09 12.05.2009 Vedlegg 1 Tillatelse

Detaljer

Møteprotokoll. Stølsheimen verneområdestyre

Møteprotokoll. Stølsheimen verneområdestyre Møteprotokoll Stølsheimen verneområdestyre Utval: Møtestad: Kulturhuset, Voss Dato: 17.09.2013 Tidspunkt: 11:00 13:00 Følgjande faste medlemmar møtte: Namn Funksjon Representerer Hans Erik Ringkjøb Nestleder

Detaljer

Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen

Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg 6.1 Konsekvensutgreiing. Utdrag for område A14 og A15 (G17 og G18 på plankart) Utført av: Aurland Naturverkstad AS v/ Christoffer Knagenhjelm, Knut Frode

Detaljer

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW) 3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: E-post, Fjordsenteret Aurland Dato: 09.11.2015 Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den

Detaljer

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201101622-5 Arkivnr. 146 Saksh. Imset, Øystein Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2011 FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 SAMANDRAG

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Lars Midttun Overingeniør Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200407511-17 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit, Ekerhovd, Per Morten, Gåsemyr, Inger Lena Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 01.06.2010

Detaljer

Kuventræ 54/11 og 54/26. Os kommune. Kulturhistoriske registreringar i samband med reguleringsplan for Kuventræ, Os k. Rapport 15 2 0 0 9

Kuventræ 54/11 og 54/26. Os kommune. Kulturhistoriske registreringar i samband med reguleringsplan for Kuventræ, Os k. Rapport 15 2 0 0 9 Kuventræ 54/11 og 54/26. Os kommune. Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239185 eksp. Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239187 fylkeskonservator

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 05/1508-9606/08 Saksbeh.: Berit Marie Galaaen Arkivkode: PLAN 301/1 Saksnr.: Utval Møtedato 82/08 Formannskap/ plan og økonomi 05.06.2008 43/08 Kommunestyret 19.06.2008

Detaljer

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen Informasjon om planlagt utbygging av Smådøla kraftverk Lom kommune Brosjyre i meldingsfasen Kort om søker AS Eidefoss er et aksjeselskap eid av kommunene Vågå, Lom, Sel, Dovre og Lesja. Selskapets virksomhet

Detaljer

Bygging av Mork kraftverk i Erdal

Bygging av Mork kraftverk i Erdal Informasjon i samband med konsesjonssøknad Bygging av Mork kraftverk i Erdal Lærdal kommune i Sogn og Fjordane Juni 2008 Mork kraftverk as Innleiing Mork kraftverk as (under stifting) har i medhald av

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Siljan kommune. Solvika Camping GNR. 15, BNR. 62, 75

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Siljan kommune. Solvika Camping GNR. 15, BNR. 62, 75 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Siljan kommune Solvika Camping GNR. 15, BNR. 62, 75 RAPPORT FRÅ KULTURHISTORISK REGISTRERING Kommune: Siljan Gardsnamn: Solvika Gardsnummer: 15 Bruksnummer:

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avgjerd i sak om klage på avslag på søknad om dispensasjon for bygging av småkraftverk

Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avgjerd i sak om klage på avslag på søknad om dispensasjon for bygging av småkraftverk Sjå adressatar Deres ref. Vår ref. Dato 12/3814-2 10.12.2012 Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avgjerd i sak om klage på avslag på søknad om dispensasjon for bygging av småkraftverk Vi viser til vedtak

Detaljer

FRÅSEGN ENDRING AV GRENSE FOR VERMEDALEN NATURRESERVAT I RAUMA KOMMUNE

FRÅSEGN ENDRING AV GRENSE FOR VERMEDALEN NATURRESERVAT I RAUMA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 5. mars 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal FRÅSEGN ENDRING AV GRENSE FOR VERMEDALEN NATURRESERVAT I RAUMA KOMMUNE Viser til dykkar ref. 2008/5281/KJLY/432.4 Naturvernforbundet kjenner

Detaljer

ETNE KOMMUNE FØRESEGNER E 134 STORDALEN, LAUAREID-HÅLAND-BAKKA PLANENDRING 10.12.12 Utskrift 26.2.2013

ETNE KOMMUNE FØRESEGNER E 134 STORDALEN, LAUAREID-HÅLAND-BAKKA PLANENDRING 10.12.12 Utskrift 26.2.2013 FØRESEGNER TIL REGULERINGSPLAN FOR E134 STORDALEN PLAN R-121 1 Føremål Føremålet med planen er å betre trafikktryggleiken med færre ulukker og nestenulukker, betre støytilhøva i nærmiljøet, og betre omsynet

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Natur 17.03.2005 046/05 IVK Komite Natur 25.08.2005 098/05 OIV Kommunestyre 06.09.2005 049/05 OIV Sakshandsamar: Odd Inge Vestbø Arkiv: Reg-086

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE.

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201204244-14 Arkivnr. 714 Saksh. Nordmark, Per, Slinning, Tore, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 05.03.2013

Detaljer

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 Ark.: S11 Lnr.: 8472/09 Arkivsaksnr.: 08/8-7 Saksbehandler:

Detaljer

Høyringsfråsegn: Småkraft AS Søknad om løyve til bygging av Fossevika småkraftverk i Askvoll kommune.

Høyringsfråsegn: Småkraft AS Søknad om løyve til bygging av Fossevika småkraftverk i Askvoll kommune. Førde, 18.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Småkraft AS Søknad om løyve til bygging av Fossevika småkraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev

Detaljer

Vår ref. 2009/3777-14. Særutskrift - BS - 139/68 - garasje - Herøysundet - Odd Åge Helvik

Vår ref. 2009/3777-14. Særutskrift - BS - 139/68 - garasje - Herøysundet - Odd Åge Helvik Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

MØTEPROTOKOLL SAMNANGER KOMMUNE. Utval: Naturutvalet Møtedato: 19.04.2016 Møtetid: 15:00-17:30 Møtestad: Kommunehuset

MØTEPROTOKOLL SAMNANGER KOMMUNE. Utval: Naturutvalet Møtedato: 19.04.2016 Møtetid: 15:00-17:30 Møtestad: Kommunehuset SAMNANGER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utval: Naturutvalet Møtedato: 19.04.2016 Møtetid: 15:00-17:30 Møtestad: Kommunehuset Av 9 medlemmer møtte 8, inkludert varamedlemmer. Desse medlemene møtte ikkje: Anja Marken

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SURNADAL KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LOKAL FORSKRIFT OM SPREIING AV GJØDSELVARER M.V. AV ORGANISK OPPHAV I SURNADAL Saksbehandler: Mona Rosvold Arkivsaksnr.: 05/02177 Arkiv: V33 &00 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Illustrasjonar til konsekvensutgreiing av vindmøllepark og industriområde Lutelandet, 22.01.09

Illustrasjonar til konsekvensutgreiing av vindmøllepark og industriområde Lutelandet, 22.01.09 4 6 5 Generelt er denne visuelle framstillinga laga i samsvar med retningslinjene for visualisering av vindkraftverk framstilt i rapport frå NVE nr. 05 2007. Kartet viser Lutelandet med nord opp. Det er

Detaljer

Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) og Konsekvensutgreiing av 11.06.2015

Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) og Konsekvensutgreiing av 11.06.2015 Vedlegg 3: Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) og Konsekvensutgreiing av 11.06.2015 1. KRAV OM KONSEKVENSUTGREIING OG RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE ( ROS-ANALYSE) Plan- og bygningslova set krav

Detaljer

Kraftutbygging i relasjon til andre interesser i Luster kommune

Kraftutbygging i relasjon til andre interesser i Luster kommune Kraftutbygging i relasjon til andre interesser i Luster kommune Kraftproduksjon i Luster kommune I Luster kommune vert det produsert ca 3300 gwh årleg, Luster er ein stor kraftkommune i nasjonal samanheng

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR ÅMOT PlanID 19760001 FØRESEGNER

REGULERINGSPLAN FOR ÅMOT PlanID 19760001 FØRESEGNER REGULERINGSPLAN FOR ÅMOT PlanID 19760001 FØRESEGNER Reguleringsplanen vart vedteken i kommunestyret 09.06.1075, stadfest av fylkesmannen i brev 18.09.1975, revidert 02.02.1976 (sjå plankart). Mindre endring

Detaljer

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA I BALESTRAND 2011-2013 Ei nasjonal omlegging av forvaltning av vilt- og fiskeressursane har pågått dei siste åra. Den langsiktige målsettinga er at innan 2006 skal

Detaljer

Ullensvang herad Sakspapir

Ullensvang herad Sakspapir Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Sakshands. Heradsstyret 13.10.2008 100/08 JORO Formannskapet 13.10.2008 134/08 JORO Eldrerådet 21.01.2010 005/10 JORO

Detaljer

EINHAUGEN Ein bit av Halsa kan bli din!

EINHAUGEN Ein bit av Halsa kan bli din! EINHAUGEN Ein bit av Halsa kan bli din! 1 av 10 Lokalisering Einhaugen hyttefelt ligg 4 km aust for Liabø, kommunesenteret i Halsa. Frå feltet er det ca 1,5 t i bil til Trondheim (Tiller), Kristiansund

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

Galbmejohka historikk

Galbmejohka historikk 1 Galbmejohka historikk 2005-06: Miljøkraft Nordland og Statskog vurderer kraftpotensialet i Galbmejohka 2007: MKN engasjerer Sweco for å utrabeide forstudie og konsesjonssøknad. 2010: Konsesjonssøknad

Detaljer

MØTEINNKALLING SAMNANGER KOMMUNE. Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset

MØTEINNKALLING SAMNANGER KOMMUNE. Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset SAMNANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset Varamedlem skal ikkje møta utan nærare innkalling Forfall til møtet eller ugildskap må meldast

Detaljer

Detaljplan for småbåthamn Haganesvika Gnr 52 bnr 227, 229 mfl, Haganes Fjell kommune REGULERINGSFØRESEGNER

Detaljplan for småbåthamn Haganesvika Gnr 52 bnr 227, 229 mfl, Haganes Fjell kommune REGULERINGSFØRESEGNER Detaljplan for småbåthamn Haganesvika Gnr 52 bnr 227, 229 mfl, Haganes Fjell kommune REGULERINGSFØRESEGNER Det regulerte området er vist med grenselinjer på plankart datert 22.11.11 Arealet skal regulerast

Detaljer

ÅLFOTBREEN VERNEOMRÅDESTYRE

ÅLFOTBREEN VERNEOMRÅDESTYRE ÅLFOTBREEN VERNEOMRÅDESTYRE Sogn og Fjordane Energi AS Bukta 6823 Sandane SAKSBEHANDLAR: ALF ERIK RØYRVIK ARKIVKODE: 2015/817-432.2 DATO: 24.04.2015 ÅLFOTBREEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE LØYVE TIL LANDING - SNØSCOOTER

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet 15.10.2014 14/114

Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet 15.10.2014 14/114 Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2011/2754 Løpenr.: 15778/2014 Arkivkode: 88/2 Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet 15.10.2014 14/114 Sakshandsamar: Lotte Næss Framlegg

Detaljer

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri.

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS søker nå konsesjon for bygging og drift av Abbujavri kraftverk.

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/644-6867/14 Saksbeh.: Arkivkode: Magnhild Gjengedal PLAN sone Saksnr.: Utval Møtedato 27/14 Formannskap/ plan og økonomi 03.04.2014 SAMLA SAK - REGULERINGSENDRING

Detaljer

RETNINGSLINER FOR GRUNNRETTAR TIL HØGSPENTANLEGG I KVINNHERAD ENERGI AS (KE) SITT FORSYNINGSOMRÅDE.

RETNINGSLINER FOR GRUNNRETTAR TIL HØGSPENTANLEGG I KVINNHERAD ENERGI AS (KE) SITT FORSYNINGSOMRÅDE. RETNINGSLINER FOR GRUNNRETTAR TIL HØGSPENTANLEGG I KVINNHERAD ENERGI AS (KE) SITT FORSYNINGSOMRÅDE. Vedtekne av styret i Kvinnherad Energi AS, 17.10.2005, sak: 19/05. HØGSPENTLUFTKABEL 1. KE SINE RETTAR

Detaljer

KONSEKVENSUTGREIING TØMMERVIK Del av gnr. 48, bnr. 1 STORD KOMMUNE

KONSEKVENSUTGREIING TØMMERVIK Del av gnr. 48, bnr. 1 STORD KOMMUNE KONSEKVENSUTGREIING TØMMERVIK Del av gnr. 48, bnr. 1 STORD KOMMUNE Oktober 2010 Side 1 Innhald STORD KOMMUNE... 1 1.0 BAKGRUNN/INNLEIING... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Planområdet... 3 1.3 Samordning/Medverknad...

Detaljer

Fuglestadelva, Hå kommune

Fuglestadelva, Hå kommune Fuglestadelva, Hå kommune Fuglestadelva drenerer sørlege deler av Høg-Jæren og renn ut i sjøen ved Brusand. Elva er naturleg lakseførande opp til fossen ved Åsane (,8 km). Elva er ei av dei faste overvakingselvane

Detaljer

Vi viser til høyringsdokumentet og synfaring i området 24. september. Fylkesmannen har fått utsett høyringsfrist til medio oktober.

Vi viser til høyringsdokumentet og synfaring i området 24. september. Fylkesmannen har fått utsett høyringsfrist til medio oktober. Sakshandsamar, innvalstelefon Anniken Friis, 5557 2323 Gry Walle, 5557 2332 Vår dato 21.10.2014 Dykkar dato 05.05.2014 Vår referanse 2014/5754 561 Dykkar referanse 14/807 NVE - Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Erfaringar frå arbeidet med forvaltingsplan for Reinheimen

Erfaringar frå arbeidet med forvaltingsplan for Reinheimen Erfaringar frå arbeidet med forvaltingsplan for Reinheimen Reinheimen verneverdiar og bruk Verneplanprosess Forvaltingsplan I Forvaltingsplan II Oppsummering Kristiansand 23.11.12 Trond Stensby Reinheimen

Detaljer

SØKNAD OM BYGGING AV DALELVA KRAFTVERK I MASFJORDEN FRÅSEGN

SØKNAD OM BYGGING AV DALELVA KRAFTVERK I MASFJORDEN FRÅSEGN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Klima- og naturressursseksjonen Arkivsak 201100263-2 Arkivnr. 344 Saksh. Anne-Gro Ullaland, Lars Øyvind Birkenes Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

Reguleringsføresegner

Reguleringsføresegner Reguleringsføresegner Utbyggingsplan, del av Felt 2 Grånhommen sør, del av Felt 4 Rjupereirheia nord, og del av Felt 5 Lindeheia nord, Hillestadheia Hyttegrend, Tovdal, gnr. 9, bnr. 1 i Åmli kommune Føresegnene

Detaljer

- Tilleggsakliste III. Fylkesutvalet. Dato: 25. september 2013 kl. 11.00 Stad: Fylkeshuset, Agnes Mowinckelsgt. 5, Bergen, møtero INNHALD

- Tilleggsakliste III. Fylkesutvalet. Dato: 25. september 2013 kl. 11.00 Stad: Fylkeshuset, Agnes Mowinckelsgt. 5, Bergen, møtero INNHALD HORDALAND FYLKESKOMMUNE - Tilleggsakliste III Fylkesutvalet Dato: 25. september 2013 kl. 11.00 Stad: Fylkeshuset, Agnes Mowinckelsgt. 5, Bergen, møtero INNHALD TILLEGGSAKLISTE III - Fylkesutvalet... 2

Detaljer

Landskapskartlegging av kysten i Sogn og Fjordane. Lars A. Uttakleiv. Aurland Naturverkstad AS

Landskapskartlegging av kysten i Sogn og Fjordane. Lars A. Uttakleiv. Aurland Naturverkstad AS Landskapskartlegging av kysten i Sogn og Fjordane. Lars A. Uttakleiv. Aurland Naturverkstad AS 1 Innhold 1. Føremål og avgrensing 2. Landskapet langs kysten av Sogn og Fjordane 3. Metode 4. Resultat og

Detaljer

Vedlegg 1. Regionalt kart hvor prosjektet er avmerket

Vedlegg 1. Regionalt kart hvor prosjektet er avmerket Vedlegg 1 Regionalt kart hvor prosjektet er avmerket Vedlegg 2 Oversiktskart (1:50 000) hvor omsøkte prosjekt er inntegnet. Nedbørfelt er vist på egen tegning. VEDLEGG 2 NEDBØRFELT OG RESTFELT Vedlegg

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Gry Berg seniorrådgiver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

Kommune Styre, råd, utval Møtestad Møtedato Frå kl. 19.00 Til kl. 20.30. Erling Nesbø, Bjørn Ebne, Bente Steine, May Britt Martinsen, John Håland.

Kommune Styre, råd, utval Møtestad Møtedato Frå kl. 19.00 Til kl. 20.30. Erling Nesbø, Bjørn Ebne, Bente Steine, May Britt Martinsen, John Håland. Kommune Styre, råd, utval Møtestad Møtedato Frå kl. 19.00 Til kl. 20.30 Aurland fjellstyret Holo 12.12.14 TIL STADES PÅ MØTET Medlemar Erling Nesbø, Bjørn Ebne, Bente Steine, May Britt Martinsen, John

Detaljer

OVERVASSNORM FOR SOGNDAL KOMMUNE

OVERVASSNORM FOR SOGNDAL KOMMUNE OVERVASSNORM FOR SOGNDAL KOMMUNE April 2013 Samandrag Målsettinga med denne norma er å bevisstgjere kommunale- og private utbyggarar om overvassproblematikk og overvasshandtering etter moderne idear om

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

Småkraft prosessen. Olav Osvoll 23 Mars 2010 Vadheim

Småkraft prosessen. Olav Osvoll 23 Mars 2010 Vadheim Småkraft prosessen Olav Osvoll 23 Mars 2010 Vadheim Utvikling av eit småkraft projekt Forprosjekt Organisering av rettar og selskap Konsesjonssøknad eller melding Konsesjon? Finansiering Sal av kraft Planlegging

Detaljer

Fråsegn til konsekvensutgreiing for eksportløysingar for olje og gass frå feltet Johan Sverdrup i Nordsjøen

Fråsegn til konsekvensutgreiing for eksportløysingar for olje og gass frå feltet Johan Sverdrup i Nordsjøen Sakshandsamar, innvalstelefon Julie Marie Andersen, 5557 2355355 Vår dato 22.12.2014 Dykkar dato 22.09.2014 Vår referanse 2014/2391 421.1 Dykkar referanse Statoil ASA 4035 STAVANGER Fråsegn til konsekvensutgreiing

Detaljer

Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl

Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl ROS analyse 17.09.2011 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 1 2 Analyse... 2 3 Vurdering... 3 3.1 Grunnlag for vurdering... 3 3.2

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Natur 26.05.2005 069/05 OIV Komite Natur 17.11.2005 133/05 OIV Kommunestyre 13.12.2005 067/05 OIV Sakshandsamar: Odd Inge Vestbø Arkiv: Reg-089

Detaljer

AU - Nasjonalparkstyre for Reinheimen

AU - Nasjonalparkstyre for Reinheimen Arbeidsutvalet Utvalg: Møtested: Telefon Dato: 22.03.2013 Tid: 10:00 11:30 Del 2 1 Saksliste Saksnr Innhold Lukket PS 9/13 Arild Fallingen. Søknad om bruk av snøskuter - retur av utstyrskasser. 2 Saksutredning

Detaljer

Einar Kleiven har leita etter elvemusling i Vest-Agder, nærare bestemt i nokre bekkar i Mandalselva og i Nesheimvassdraget på Lista.

Einar Kleiven har leita etter elvemusling i Vest-Agder, nærare bestemt i nokre bekkar i Mandalselva og i Nesheimvassdraget på Lista. Fra: eve@fmva.no [mailto:eve@fmva.no] Sendt: 7. juni 2012 09:03 Til: bjorn.larsen@nina.no; Rikstad Anton Kopi: pkl@fmva.no; Pål Alfred Larsen; ksg@fmva.no; Ørnulf Haraldstad; ehe@fmva.no; atkr@fmva.no;

Detaljer

Status for skogen i Sogn og Fjordane etter Dagmar. Skogens rolle i klimatilpasning og beredskap. Torkel Hofseth Fylkesskogmeister

Status for skogen i Sogn og Fjordane etter Dagmar. Skogens rolle i klimatilpasning og beredskap. Torkel Hofseth Fylkesskogmeister Status for skogen i Sogn og Fjordane etter Dagmar Skogens rolle i klimatilpasning og beredskap Torkel Hofseth Fylkesskogmeister Til saman 16,1 millionar i ekstra støtte over Landbruksdepartementets

Detaljer

Informasjon og brukarrettleiing

Informasjon og brukarrettleiing Informasjon og brukarrettleiing Om kartløysinga Kartløysinga er tenarbasert. Alle operasjonar blir utførde av ein sentralt plassert tenar (server). Dette inneber at du som brukar berre treng å ha ein pc

Detaljer