Stedet med vidt utsyn

Transkript

1 Stedet med vidt utsyn 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: Sammendrag side 3 Planforutsetninger side 3 Kjerneoppgaver side 3 Organisering: side 4 Møtevirksomhet side 5 Ledergruppa side 5 HMS gruppa side 5 Tillitsvalgts gruppa side 6 Samarbeidsmøter med sykehjems legene side 6 Ressurspersoner, superbruker, kontaktpersoner og ombud side 6 Samarbeidspartnere internt i Gressvik sykehjem side 7 Informasjon og brukermedvirkning side 8 Sykehjemmet skal ha serviceinnstilte medarbeidere side 8 Pårørende kontakt side 8 Styringssignaler endrede styringssignaler side 9 Prioriterte områder side 11 Regionalt samarbeid om forskning og fagutvikling side 11 Utviklingstrekk, nøkkeltall og sammenligninger: side 12 Tjenestedata, brukergrupper side 16 Målekart side 18 Mål i planperioden: side 19 Samfunn side 19 Brukere og kvalitet side 21 Medarbeidere, HMS, side 23 personaloppfølging/medarbeidersamtaler side 27 Samarbeid med tillitsvalgte side 27 Økonomi: Budsjett, kommentarer til økonomi, side 27 effektiviseringstiltak/innsparingstiltak m/kommentar side 28 Plan for bruk av overskudd/inndekking av underskudd side 28 Andre forhold: side 29 Samarbeidspartnere eksternt Utfordringer ved Gressvik sykehjem Risikovurdering Generell info Vedlegg: 7 side 30 2

3 Sammendrag Virksomhetsplanen er utarbeidet som et arbeids dokument for Gressvik sykehjem. Den er utarbeidet for alle ansatte, både faste stillinger og vikarer, studenter og lærlinger. Virksomhetsplanen skal gi en informasjon om virksomheten. Den skal være et verktøy som det skal arbeides målrettet etter, gjennom året Virksomhetsplanen bygger på budsjett og handlingsplan for Virksomhetsplanen er også en informasjon til politikere, fagsjef og samarbeidspartnere i rådhuset. Dette er Gressvik sykehjem s andre virksomhetsplan. Første virksomhetsplanen var i HMS mål ble påbegynt i De mål og tiltak som beskrives her, har vært tatt opp/laget på plan dag i november Plan for internundervisning, mål for virksomheten er laget på plan dag i Ledergruppa ved sykehjemmet, inklusiv assisterende avdelingssykepleiere, tillitsvalgte for NSF, Fagforbundet, verneombud og merkantile har deltatt i dette arbeidet. Forslagene er deretter bearbeidet på ledermøte av ledergruppa ved sykehjemmet. Virksomhetsplanen er godkjent av tillitsvalgte og verneombud. Planen er delvis tilpasset malen som er godkjent for Alle momenter som er viktig for rapportering er tatt med. I tillegg kommer en del momenter som er viktig for virksomheten og si noe om, og som skal brukes til intern informasjon i virksomheten. Rekkefølgen på malen er ikke fulgt hele veien. Planforutsetninger Gressvik sykehjem er en virksomhet i omsorg og sosialseksjonen med fagsjef, som nærmeste overordnede. Det betyr at virksomheten som en del av en fagetat samarbeider om rutiner, tar del i helhetlig planlegging og tilpasser aktivitetsnivå til tildelte rammer. Gressvik sykehjem åpnet mars Hovedutfordringen for sykehjemmet var å utvikle gode rutiner som bidrar til at tjenesten fremstår som helhetlig, effektiv og har høy kompetanse. Noen mål for virksomheten ble laget i 2009, men flere mål og tiltak skal lages sammen med de ansatte dette året. HMS mål er påbegynt og skal videreutvikles. Ide dugnad er iverksatt, og ligger til grunn for hva Gressvik sykehjem skal vektlegge og videreutvikle utover daglig drift i Kjerneoppgaver Gressvik sykehjem gir tjenester til beboere i langtidsopphold i sykehjem. Dette innbefatter omsorg, pleie, palliasjon, terminal pleie og sosial stimuli. 3

4 Organisering Gressvik sykehjem har 63 beboere og 50,94 årsverk. Organisasjonskart Gressvik sykehjem Virksomhetsleder 1 årsverk Førstesekretær 1,5 årsverk Aktivitør/husøkonomfunksjoner 0.5 årsverk Avd. Floa Avd.sykepleier 21 beboere 16,99 årsverk Avd. Bure Avd.sykepleier 21beboere 15,22årsverk Avd. Galoppen Avd.sykepleier 21beboere 15,24 årsverk Kommentarer til organisasjonskartet Sykehjemmet har 3 langtids avdelinger - avdeling Floa i 2.etasje, avdeling Bure i 3. etasje og avdeling Galoppen i 4. etasje. Sykehjemmet ledes 28 av beboere virksomhetsleder og 3 avdelingssykepleiere. Virksomhetsleder har faglig og administrativt ansvar 23 for årsverk sykehjemmet, og avdelingssykepleierne har faglig og administrativt ansvar for hver sine avdelinger. Hver av avdelingene er delt inn i 2 bo grupper. Nord 11 beboere, Syd 10 beboere. Pleiefaktoren i hver avdeling er 0,75. Dette oppleves som lavt, da pleie tyngden er høy. Brukerne som blir tildelt langtidsopphold i sykehjem, er ofte svært syke og ressurskrevende med tanke på oppfølging. Mange demente, alvorlig syke og døende. Flere har en svært høy alder. Det er også yngre brukere med spesielle behov som er ressurskrevende. Avdelingene er lange med breie korridorer. Det er 5 personer på jobb på dagtid på hverdager, i tillegg kommer avdelingssykepleier som også er regnet inn i pleiefaktoren. Det inndeles slik at det er 2 ansatte som er ansvarlig for beboerne i bo gruppe Nord, og 2 ansatte som er ansvarlig for beboerne i bo gruppe Syd. Den 5. personen går i mellom bo gruppene, og hjelper til. Avdelingssykepleier går ut i stell på morgenen, men tar administrative oppgaver/møter utover dagen. På kvelden er det 4 personer på jobb, 2 i hver bo gruppe. I helger er det samme bemanning med unntak av avdelingssykepleier som ikke jobber helger. På natt er det 1 person på jobb i hver avdeling, i tillegg er det 1 vaktsykepleier som går i mellom avdelingene. Gangavstanden i avdelingen er lang. Virksomheten har derfor funnet det hensiktsmessig å ha sparkesykkel. På den måten kan man forflytte seg raskt fra den ene bo gruppen til den andre bo gruppen. Spesielt hensiktsmessig på natt, men sparkesykkelen er også i bruk en god del på dag og kveldstid. Årsaken til at det er flere årsverk på avdeling Floa i forhold til de andre avdelingene er, at vaktsykepleier natt er underlagt denne avdelingen. Gressvik sykehjem må sende tøy til vaskeri 3 dager i uka. Det kommer også tøy tilbake de samme 3 dager. 4

5 Oppgavene dette medfører er fordelt mellom avdelingene. Henge tøy på plass i rent rom, hente pasient tøy opp til avdelingen, hente skittentøy sekker i gardrobene, og legge i skittent rom. I tillegg til dette er det å holde orden i varebestilling, uttak av varer på lager m.m. Gressvik sykehjem har ikke noe årsverk å bruke til aktivitør, men bruker en egnet hjelpepleier som er interessert i aktiviteter 1 dag pr uke. Dette for å få satt i verk, aktiviteter i huset som beboerne vil ha glede av. Lage programmer, engasjere frivillige, være deltagende i samarbeidet med barnehage. Være delaktig i Hyggeklubben som ble startet november Denne klubben består av frivillige pårørende ved Gressvik sykehjem, og også andre frivillige som ønsker å være med. Etter hvert er målet, at Hyggeklubben skal være selvdreven, og ha tilstelninger for beboerne 1 kveld pr. måned. I hele 2009 var det månedlige tilstelninger. Hjelpepleieren som er ansvarlig for aktivitetene er med som representant fra sykehjemmet. Møtevirksomhet Virksomhetsleder har møte med tillitsvalgte og verneombud første mandagen i hver måned. Det er også tett samarbeid med tillitsvalgte i ansettelsessaker. Det er møte i HMS gruppa hver måned. Det er satt opp faste datoer for første halvår av HMS gruppa er påmeldt felles HMS dag 3.mars, noe alle gruppemedlemmene gleder seg til. Det er felles møte med alle sykepleiere 4 ganger i året: Mars og juni, september og desember. Det er eget møte med alt nattpersonell 2 ganger i året: Mars og september. Det er ledermøte 1 gang pr. uke. Hver onsdag fra kl Merkantile, kjøkkenleder, vaktmester og andre møter v/behov. Referat skrives og legges i ephorte. Ad hoc møter med kjøkkenleder, vaktmester og renhold. Det er miljø møter hver 14 dag i avdelingene, varighet 1 time. Det er minimum 2 personalmøter i året på avdelingene. Virksomhetsleder har stilt seg disponibel til å være med på disse møtene ved behov. Møte med utvalgte medarbeidere i forhold til å lage visjon/mål/ tiltak for virksomheten. Målet er å invitere alle ansatte til allmenn møte 1 gang pr. år. (Hyppigere hvis behov oppstår og ønsker om dette kommer fram.) Foreløpig har det ikke vært aktuelle saker, kun hatt småmøter avdelingsvis. Jevnlige møter i sykehjemmets kvalitetssirkel/gruppe. Tilbud om medarbeidersamtale til alle ansatte x 1 pr år, nærmeste leder er ansvarlig for dette. Ledergruppa Avdelingssykepleier Arild Roberg, avd. Floa Avdelingssykepleier Henriette Norvik, avd. Bure Avdelingssykepleier Veslemøy Mossikhuset, avd. Galoppen Virksomhetsleder Anne Fraugerud Normann leder HMS gruppa Verneombud Bente Tvete fra Tillitsvalgt NSF Eva Visdal Thøring Tillitsvalgt Fagforbundet Cathrine Bekkevold Avdelingssykepleier Arild Roberg 5

6 Avdelingssykepleier Henriette Norvik Avdelingssykepleier Veslemøy Mossikhuset Virksomhetsleder Anne Fraugerud Normann leder Tillitsvalgts gruppe NSF Eva Visdal Thøring Fagforbundet Cathrine Bekkevold Verneombud Bente Tvete Samarbeidsmøter med sykehjems legene: Jørn Schelin sykehjems lege, avdeling Floa Olav Hognestad sykehjems lege, avdeling Bure Kristin Tærland sykehjems lege, avdeling Galoppen Virksomhetsleder Anne Fraugerud Normann Alle tre legene er på tynn klient nå, og alle tre skriver selv i Gerica. Det er kun hvis det kommer legevakts lege eller vikar lege at man skal skrive på ark og legge i journal inntil medisinsk sekretær får skrevet dette inn i Gerica. Denne gruppen har sitt første møte februar Da blir Brukerhåndbok 13c gjennomgått, og man legger føringer for hvordan legene kan bli mer delaktive i sykehjemsdriften. Det er allerede tatt opp, at mye dialog og beskjeder vil foregå på mail. Alle 3 sykehjems legene har hver sin time med internundervisning for ansatte i For øvrig har sykehjemmet flere ressurspersoner, superbrukere, kontaktpersoner og ombud Journalansvarlige: Avdelingssykepleier i hver avdeling sammen med sykehjems legen i avdelingen Sårkontakt : Sykepleier Bente Tvete Ansvarlig for medisinrom: Ass. avdelingssykepleier Nina Greger Ansvarlig for medisinsk/teknisk utstyr og noklus kontakt, sykepleier Elisabeth Larsen Ansvarlig for forbruksmateriell rom: 1.sekretær Wenche Aaleskjær Ansvarlig smittevern: Sykepleier Elisabeth Stensrud Endringsledere palliativ omsorgsfilosofi: Elisabeth Stensrud og Berit Berg Superbruker Gerica: Avdelingssykepleier Henriette Norvik Ressursperson Iplos: Avdelingssykepleier Veslemøy Mossikhuset Ressurspersoner i palliasjon: Veslemøy Mossikhuset og Jeanette Brookfield Kontaktperson mot ambulerende team: Venke Britt Solvi Ombud. Virksomheten har flere ombud. Samling 1 gang pr. år for alle ombud. Virksomhetsleder innkaller. Inkontinensombud: Floa: Stine Lindgren Bure: Anita Evensen Galoppen: Anne Marie Gulbrandsen Forflyttningsveileder: Floa: Annie Jenssen/Synnøve Gellein Bure: Gunn Thomasli/Siw Hege Bertelsen Galoppen: Kirsti Dahle/Karianne Jakobsen Kostombud: Floa: Line Bang Olsen Bure: Marit Andersen 6

7 Galoppen: Annette Thalberg Munn og tannombud: Floa: Kristine L. Juliussen Bure: Hanne Spydevold Galoppen: Aida Medic Kvalitetsirkel/gruppe ledes av:ass.avdelingssykepleier Lisbeth Hannestad i samarbeid med Mariann Nikolaisen. Prosedyrene i omsorg tilpasses virksomheten, nye prosedyrer utvikles. Troll veiledere: (vold, trusler og aggresjon): Floa: Ida K. Christensen Bure: Sissel Vik Galoppen: Merete Nerby Ansvarlig program/aktiviteter beboere: Anne Marie Gulbrandsen Festkomite for sykehjemmet: Floa: Kristine L. Juliussen og Line Bang Olsen Bure: Cathrine Bekkevold og Anita Evensen Galoppen: Annette Thalberg og Merete Sand Samarbeidspartnere internt i Gressvik sykehjem Lege er til stede i virksomheten tirsdag og onsdag. Utover dette benytter sykehjemmet legevakta på kveld og natt. 3 leger er knyttet opp mot virksomheten med 7.5 time hver, hvorav 60 % er tilstedeværelse og 40 % er tilgjengelig i kontortid for å ordne ting, gi råd over telefon, yte øyeblikkelig hjelp og gi eventuell intern undervisning til personell. Sykehjems legene knyttes nærmere opp til sykehjemmet ved at de blant annet kan ha en medarbeidersamtale i året med virksomhetsleder i sykehjemmet og samarbeidsmøter med hensyn til driftsoppgaver. Medisinsksekretær er til stede en dag i uken, rydder i journaler og skriver eventuelt journalnotat, etter kladd hvis det har vært legevakts lege eller vikar lege der. Vaktmester ( 50% st.) har kontor ved Gressvik sykehjem, men yter også tjenester til andre virksomheter/offentlige bygg i kommunen. 3 renholdsassistenter har renholdet i virksomheten. Det er 7 småkjøkken ved sykehjemmet. Det er 1 kjøkkenpersonell på jobb på dagtid 7 dager i uka. Det er ikke vanlig kjøkkentjeneste de har. Kjøkkenpersonell fyller opp matskap og kjøleskap daglig i bo grupper, står for renhold av kjøleskap, setter inn middagsmat i matvogner og slår den på. I tillegg lager de mat til kantine 2 dager pr. uke, og enkel representasjon. Frisør og fotpleier yter tjenester etter avtale. Frisør og fotpleier driver for egen regning, men er ansatt av Helselaget i Onsøy. Pårørende møter felles avholdes minst 1 gang pr. år. Jevnlig kontakt med pårørende foregår i hver avdeling. Enkeltvis pårørende samtale avholdes i avdelingen minimum 1 gang pr. år. Møterom, peisstue, seremonirom og resepsjonstjenester kan benyttes av alle medarbeidere med tilknytning til Gressvik sykehjem. Beboere og pårørende kan benytte peisstue, seremonirom, etter avtale for privat arrangement. Sykehjemmet har eget pårørende rom som kan brukes til overnatting for pårørende som kommer langveisfra. Alle rom i bygget er i bruk og er flerbruks rom. 7

8 Informasjon og brukermedvirkning Serviceideologi Service skal inngå som en viktig del i alt vi gjør ved sykehjemmet både ovenfor beboere, pårørende og andre. Virksomheten har laget: Informasjonsbrosjyre - Velkommen til Gressvik sykehjem (for beboere og pårørende.) Virksomheten har laget en veileder/brosjyre til: Velkommen som nyansatt ved Gressvik sykehjem og en brosjyre/veileder til personell som tar ekstra vakter, sommervikarer og studenter/elever. Disse kan leses for å være informert hvis de ønsker. Disse vil ligge bakerst i planen som en orientering. For øvrig får sykehjemmet besøk fra ansatte i andre kommuner i Norge, og også ellers i verden. Som eksempel kan nevnes Russland, Kosovo, Shanghai. Det er besøkende som kommer til Fredrikstad kommune. Virksomheten har ved flere anledninger blitt spurt om vi kan ta i mot og gi omvisning. Virksomheten ser på dette som en fin måte og vise fram sykehjemmet på. Samtidig være en god ambassadør for Fredrikstad kommune. Sykehjemmet skal ha service innstilte medarbeidere. Alle ansatte skal ta individuelle hensyn, slik at vi ikke behandler beboerne som en gruppe. Ansatte skal gi god informasjon, være positivt innstilt ovenfor beboere og pårørende. Ansatte skal jobbe for et godt miljø i avdelingen og virksomheten. Ansatte skal være positiv i omgang med andre virksomheter og alle ansatte på tvers av avdelinger og funksjoner i sykehjemmet. Ansatte skal kjenne til og arbeide etter serviceerklæringen for sykehjem. Ansatte skal være bevisste i sin væremåte med tanke på respekt, høflighet, punktlighet og informasjon. Alle ansatte skal kunne gi korrekte svar ved henvendelser. Den enkelte ansatte skal skaffe seg informasjon før svar blir gitt, eller henvise til rette vedkommende. Hver avdeling har sine egne posthyller både i avdelingen og i 1.etasje - kopirom. Avdelingen er ansvarlig for at post blir hentet. Avdelingene har oppslagstavler over aktuell informasjon på personalrommet. Avdelingen er ansvarlig for at tavlene blir ryddet og ny informasjon henges opp. Det er egen tavle i korridoren på avdelingen som er til pårørende informasjon. Avdelingen har informasjonsplikt overfor pårørende, oppmuntre til å lese info på tavlen. Avdelingen er ansvarlig for å rydde tavlen. Det finnes lister over interne telefonnummer og telefonnummer for spesielle behov. Ekstern telefonkatalog og internettilkobling finnes via Frekit. En telefon inn til sykehjemmet er alltid åpen slik at man kan svare pårørende og andre som ringer. Beboer/pårørende kan avtale samtale med lege etter behov og ønske. Det skal skrives referat fra personalmøter, miljømøter m.m. som er tilgjengelig for alle ansatte i avdelingene. Ansatte møter presis til møter. Pårørende kontakt 2009 hadde sykehjemmet 3 pårørende kontakter, 1 i hver avdeling. Nå er det slik at det ikke er nødvendig i følge loven å ha dette. Pårørende har derfor fått den utfordringen, at hvis de ønsker å være en slik kontakt kan de kontakte virksomhetsleder. Vi har kun 1 kontakt igjen fra

9 Virksomheten ved avdelingssykepleier/primærkontakt tilbyr pårørende samtaler til alle nye beboere. For øvrig innkalles pårørende til samtale x 1 pr. år i avdelingen. Hvis de ikke ønsker dette, så blir det dokumentert i avdelingen at de har blitt innkalt, men takket nei. Virksomhetsleder inviterer til informasjonsmøte felles til alle pårørende x 1 gang årlig. Her taes det ut utdrag fra årsrapport, virksomhetsplan og generell drift av sykehjemmet. Dette ble forsøkt i 2008 og det ble veldig positivt mottatt. Virksomheten fikk ikke dette til i 2009, men inviterte til pårørende informasjon i januar i 2010 med stort hell. Mange pårørende møtte og syntes det var veldig informativt. 2 av sykehjems legene var til stede og fortalte litt om den jobben de gjør i avdelingen i forhold til beboerne. Pårørende fikk tilbud om samtale med legen på de dagene som det er legevisitt i avdelingen. Jevnlig dialog med pårørende er viktig for virksomheten, slik at man får til det beste sammen for beboeren. Vi fokuserer på pårørende som en stor ressurs. Alle i virksomheten sette stor pris på dannelsen av Hyggeklubben som pårørende står for med tilstelninger av forskjellige slag x 1 pr. måned. Her inngår også grillfest om sommeren og juletrefest. Virksomheten har også en påskefest, men den er det Gressvik sykehjems ansatte som inviterer til. Styringssignaler- endrede styringssignaler Tjenesteytingen styres i stor grad av lover, forskrifter, politiske vedtak, samt meldinger og utredninger innenfor de statlige satsningsområder. Aktuelle lover, forskrifter og dokumenter Gressvik sykehjem har i fokus Lover, forskrifter og dokumenter Kommunehelsetjenesteloven, herunder også Sykehjemsforskriften Lov om pasientrettigheter Nytt kapittel i denne lov. Kapittel 4 A fra Stortingsmelding nr.25- Mestring, muligheter og mening Forskrift om kvalitet i pleie og omsorgstjenesten Sykehjemmenes rolle og funksjoner i fremtidens pleie- og omsorgstjeneste Lov om helsepersonell m.v. I -2000/2001 Forskrift om Legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp Arbeidsmiljøloven Smittevernloven IK-2709 Forskrift om systematisk helse- miljø- og sikkerhetsarbeid 1. januar 1997 Forskrift om Individuell plan 2007 Innhold Lov om helsetjenesten i kommunen, Sykehjemsforskriften sier noe om hva kravet til driften av sykehjem er Loven omfatter brukernes rettigheter Det skal sikre nødvendig helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelp. Fokus på aktiviteter på sykehjem - aktiv omsorg m.m. 13 konkrete punkter som skal oppfylles for at beboer skal sikres god livskvalitet Analyse av alders- og sykehjemsfunksjoner Bidra til sikkerhet for pasienter/beboere og kvalitet i helsetjenesten samt skape tillit til helsepersonell/helsetjenesten Utdeling av medisiner- virksomhetsleder peker ut hvem som får dispensasjon etter gjennomgått kurs. Handler om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern Infeksjonskontrollprogram for sykehjem Hvordan gjennomføre systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid i bedriften Alle beboere rett på det hvis de får sammensatte 9

10 IPLOS forskriften 2005 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker 1967 Offentlighetsloven 1970 Brukerhåndbøker i Fredrikstad kommune 4,11,13, smittevern og brannrutiner Handlingsplan og budsjett Reglementer for Fredrikstad kommune OLI operativ ledelses index Måle kart tjenester og ber selv om å få en slik plan Iplos er et verktøy for dokumentasjon, rapportering og statistikk for kommunene og sentrale myndigheter. Dette er laget i en forskrift Gjelder for alle forvaltningsorgan, enhver virksomhet er et forvaltningsorgan Gjelder for alle forvaltningsorganer. Alle dokumenter offentlige, så sant det ikke er gjort unntak Rutiner som omhandler de forskjellige emnene Hva prioriteres i perioden Retningslinjer for eksempel ved velferdspermisjon m.m. Undersøkelse alle skal svare på hvert år, distribuere svarene ut i virksomhet og prioritere hva man skal jobbe videre med som har forbedringspotensiale Brukerundersøkelser: Hvordan synes beboerne de har det her? Hva synes pårørende? Endring St.melding 47- Samhandlingsreformen Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging Og behandling av underernæring. Helsedirektoratet, IS-1580 Rett behandling, på rett sted, til rett tid. Flere behandles i sykehjem som et eksempel. Herunder vurderes antall måltider i institusjon, og tiden fra kveldsmat til frokost som eksempel. Lover, forskrifter sykehjemmet bør kjenne til, men som ikke er hovedfokus for sykehjemmet Demensplan 2015 Glemsk, men ikke glemt Den gode dagen Om dagens situasjon og framtida utfordringer for demente Gressvik sykehjem har ikke korttidsplasser, dag plasser eller skjermede enheter for mennesker med demens. Det oppfattes slik at de ovenfor nevnte dokumenter omhandler disse emner. Det er derfor viktig at ansatte i virksomheten kjenner til at disse finnes, men hovedfokuset ligger ikke der for virksomheten pr. nå. En stor andel av sykehjemsbeboere er har en kognitiv svikt/ demens diagnose. Det vil også i år bli satset på prosjektet Grenseregional omsorgsfilosofi som Fredrikstad kommune er en del av. 2 enhetsledere er plukket ut i virksomheten og er veldig motivert. Dette blir spennende å følge. Det er satt sammen en gruppe på tvers av avdelinger i virksomheten. Denne filosofien passer på alle typer beboere, selv om opplegget har sitt utspring i dements omsorg. Gruppa har fungert en god stund og tilbakemeldingene er gode. Det kan virke som om gruppa også kan ha glede av hverandre videre etter prosjektet`s slutt, fordi de kan gi hverandre veiledning på hvordan implementere dette til øvrige ansatte. 10

11 Prioriterte områder Høyest mulig kvalitet på tjenesten man gir Høy faglig kompetanse Gi medisinsk behandling til beboere i sykehjem mest mulig, unngå unødvendige sykehusinnleggelser - jamfør rett behandling på rett plass Omsorg for alvorlig syke og døende Samarbeidsprosjekt Fredrikstad kommune og Sverige - Palliativ omsorgsfilosofi Omsorg gjennom kultur og aktiviteter samarbeid med Trondalen barnehage Aktivisering gjennom måltider, sang og musikk Gjennomføre mål om tilstrekkelig ernæring gjennom døgnet - jamfør prosjekt med bl.a. Borge sykehjem, et ekstra kveldsmåltid i form av suppe er innført fra 11. januar Oppmuntre pårørende til aktiv deltagelse hyggeklubb, aktiviteter i avdelingene. Legge forholdene til rette slik at vi har glade og tilfredse medarbeidere (OLI) Sikre brukere helhetlig tjenestetilbud som har sammensatte hjelpebehov - Samarbeide med ambulerende team, ØPS, ergoterapi/fysioterapi og legetjenesten i kommunen. Gressvik sykehjem - blir omtalt som et sted hvor det er flott å være beboer, og attraktivt å jobbe. Virksomheten vil være et sykehjem med Godt omdømme. Regionalt samarbeid om forskning og fagutvikling - Glemmen sykehjem har status som Undervisningssykehjem i Østfold med egen forsknings- og utviklingsavdeling. For Gressvik sykehjem er det viktig å motta de tilbud Glemmen sykehjem kommer med i form av undervisning så langt som mulig i forhold til den økonomiske rammen virksomheten har fått tildelt. - Videreføre pågående samarbeidsprosjekter med Høgskolen i Østfold; Kommunehelsetjenesten mulighetens arena, Tverrfaglig samarbeid i rehabiliteringsprosessen og Aktivisering av eldre. For Gressvik sykehjem er det viktig å se mulighetene for samarbeidsprosjekter som er i tråd med de overordnede planer omsorg har. For eksempel innen Demensplanen er det fokus på, at mentalt klare og orienterte beboere ønsker å være sammen med likesinnede. Det er noe sykehjemmet prøver å tilstrebe, men som kunne vært aktuelt å få prøvd bedre ut i praksis. - Videreføre modellkommunearbeidet i statlig prosjekt for implementering av Demensplan 2015 på områdene dag tilbud, pårørende skole og utredning/diagnostisering. - Samhandlingsreformen, satsning på ulike elektroniske samhandlingsformer mellom kommune, fast lege og sykehus. Virksomheten ser dette som svært vesentlig i nær framtid. Å utveksle informasjon om brukere elektronisk, ansees for å være tidsbesparende. For å få til et slikt system, må omsorg sitt eget fagprogram bli mer tilgjengelig i førsterekke. 11

12 Utviklingstrekk, nøkkeltall og sammenligninger Antall innbyggere Statistikk Prognose Per Over 67år Over 80 år Over 90 år Kilde: Kompas/SSB Note: Tallene for 2009 er pr. august. I aldersgruppen over 67 er det i planperioden anslått en økning på til sammen 514 personer. For aldersgruppen 80 år og eldre forventes det frem mot 2013 en nedgang på 135 personer. Gruppen over 90 år vil stige frem mot 2013 med 29 personer. Den faller imidlertid med 13 i I gruppen over 90 år er behovet for tjenester størst. 75 prosent vil erfaringsvis ha behov for en institusjonsplass. Hovedutfordringen i 2010 er å opprettholde nivået på tjenestene. Pr. dags dato ser vi økningen av søknader til sykehjem på brukere over 90 år. Når det gjelder tildeling av sykehjem er ikke alder en prioritet for å få plass. Når man ser den menneskelige delen her så burde egentlig alle som ønsket det få en sykehjemsplass eller bo tilbud med hel døgns omsorg, når de selv føler behov for det. Det er her snakk om de over 90 år, angst og utrygghet er det som ofte er det overskyggende for disse brukerne. I tillegg kommer selvfølgelig de som er veldig syke. Gressvik sykehjem hadde i 2009, 22 beboere av 63 over 90 år. Utvikling brukerbehov: - Overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten, så som respiratorbehandling i hjemmet, smertebehandling med smertepumpe, sondeernæring og oppfølging av pasienter med alvorlig kronisk obstruktiv lungelidelse (KOLS). Dette er oppgaver som medfører behov for økt/endret kompetanse og et mer omfattende behandlingstilbud innenfor hjemmetjenesten, boveiledningstjenesten og sykehjem. Respirator pasienter kommer det til å bli mer av i årene som kommer. Det krever mye ressurser og kompetanse. Gressvik sykehjem har ikke hatt slike brukere til nå, men ser på det som lærerikt og også få slike typer pasienter. Opplæring blir da svært viktig. Flere og flere i samfunnet får KOLS sykdom. En slik sykdom fører med seg en god del angst, da disse pasientene har store pusteproblemer. Hvis de ikke kan være hjemme i en vanlig bolig vil deres behov for bolig med hel døgns bemanning og sykehjem øke etter hvert som årene går. Det er viktig å være oppmerksom på dette og tilpasse riktig bo nivå. Unødvendige sykehus innleggelser vil hindres, hvis det er trygt rundt en slik pasient. 12

13 Antall institusjonsplasser og dekningsgraden for befolkningen over 80 år for Fredrikstad Status per Boform Institusjonsplasser Omsorgsboliger Antall plasser Dekningsgrad 80 år + 15,6 7,1 Omsorgsbolig med døgnbemanning - langtid - demens ,34 0,34 Sum ,38 Dekningsgraden for institusjonsplasser og omsorgsboliger med hel døgns bemanning er utregnet etter en befolkningsprognose per august 2009, og ubemannede omsorgsboliger er inkludert. Med bakgrunn i prognosen vil den samlede dekningsgraden reduseres fra 23,61 i 2008 til 23,38 i Beregninger og erfaringstall fra landet for øvrig tilsier at Fredrikstad vil ha en lav dekning av institusjonsplasser i perioden. Dekningsgraden er på 15,6 i forhold til en befolkning over 80 år. Antall plasser er for lavt til å få til en sirkulasjon og for å unngå kø. Resultatet er et større press på både institusjons- og hjemmetjenester. Brukere som har behov for en sykehjemsplass får alternativ tilbud fra hjemmetjenesten. ASSS-snittet for dekningsgrad på sykehjem var på 19,1 i Flere eldre med utfordrende adferd, grunnet demens sykdom, har plass ved ordinære sykehjemsavdelinger. Disse krever stor ressursbruk. De fleste kommer ikke inn under ordningen med refusjon for ressurskrevende brukere over 67 år. Det vurderes å opprette en forsterket skjermet enhet i forhold til denne brukergruppen Gressvik sykehjem er ikke tilrettelagt bygningsmessig for å ta i mot beboere med store adferds avvik i form av demens. Virksomheten har 4 rom som er lydisolerte, det vil si er det mennesker med mental uro i form av høyt lydnivå så kan de ivaretas på et slikt rom bedre enn i et vanlig rom. Er det en beboer som ikke vil være på rommet sitt, så hjelper det ikke med en slik type rom. Utfordringen er at blir det for mye uro i en bo gruppe/avdeling så går det utover de andre beboerne også. Noen blir redde, andre blir også urolige og mistrivsel oppstår. Det hadde derfor vært egnet å få tilpasset noen av disse i en forsterket skjermet enhet. Regjeringens strategi i Omsorgsplan 2015 er å utnytte den demografisk sett stabile perioden i de nærmeste årene til å møte den raske veksten som er forventet etter 2020 med en gradvis utbygging av sykehjem og omsorgsboliger. Fredrikstad kommune er i dialog med departementet for å søke om prosjekt Omsorg pluss. Prosjektet har til hensikt å sikre godt tilrettelagte selveier boliger for eldre mennesker med omsorgsbehov, noe som vil kunne bidra til at flere kan bo hjemme lenger i egen bolig. Dette er svært positivt, men det bør også tas høyde for at slike boliger bør kunne brukes som et bofellesskap, med full døgnbemanning. Dette vil avhjelpe sykehjems køen og lettere få rett person på rett sted. 13

14 Kostra nøkkeltall Fr.sta d Fr.sta d Fr.sta d Sarpsbo rg Dramm en Kr.sand ASSS Netto driftsutgifter til pleie og omsorg per innbygger Netto driftsutgifter til pleie og omsorg per innbygger 80 år og over Netto driftsutgifter per institusjonsplass Netto driftsutgifter i omsorgstjenesten viser et kostnadsnivå for Fredrikstad kommune som er lavere enn gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner (ASSS). Det er en generell vekst innenfor pleie og omsorgstjenester i alle ASSS-kommunene. Dette har sammenheng med vekst i brukere med høy ressursinnsats. Tjenesteprofilen nedenfor viser utvalgte indikatorer som synliggjør ressursbruk og målt kvalitet. Snittet for ASSS-kommunene er satt til 100 og vises med tykk linje. Nivået på søylene for hver indikator viser andelen i prosent av dette snittet. Hensikten med sammenstillingen er å se ressursinnsats og tilgjengelighet i forhold til nivå på objekt og opplevd kvalitet og hvorvidt kommunen ligger over eller under snittet i ASSS-nettverket. Tjenesteprofil PLO Fredrikstad 2008, innbyggere 0-66 år ASSS - Status tjeneste Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = FREDRIKSTAD Høyest kommune 123 Snitt ASSS Nettoutg. hjemmetj. pr.innb.0-67 år 122 Nettoutg. hjemmetj. pr.bruker 0-67 år 103 Gj.sn.bistandsbehov mottakere hj.tj år Andel beboere inst. under 67 Årsverk fagutd. Sykefravær Brukertilfredshet Medarbeidertilfredshet Fredrikstad kommune ligger høyt på netto driftsutgifter til hjemme boende brukere fra 0-67 år. Brukerne i Fredrikstad får flere timer bistand enn tilsvarende brukere i øvrige ASSS kommuner. Registreringspraksis i IPLOS og praksis på tildeling av timer skal vurderes. Det er avsatt 1 million til styrking av IPLOS-registreringsabeidet og 0,5 millioner kroner i 2009 avsatt til finansiering av en organisasjonsmessig gjennomgang av tilbudet i forhold til ressurskrevende tjenester. 14

15 Tjenesteprofil PLO Fredrikstad 2008, innbyggere over 67år ASSS - Status tjeneste Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = FREDRIKSTAD Høyest kommune Snitt ASSS Nettoutg. hjemmetj. pr innb Andel 80+ som mottar hjemmetj. 88 Nettoutg. hjemmetj. pr.bruker Andel innb. 80+ som bor i institusjon Korr.bto dr.utg. pr. komm. Inst.plass Bto dr.utg. Andel pr inst.plass beboere tidsbegr. opph. Legetimer pr. uke pr. beboer inst. Årsverk fagutd. Sykefravær Brukertilfredshet Medarbeidertilfredshet Netto driftsutgifter til gruppen over 67 år ligger Fredrikstad ligger under ASSS-snittet. Fredrikstad har en lavere andel eldre som bor på institusjon og utgiften per plass er lavere. ASSS-snittet for netto driftsutgifter per institusjonsplass er høyt som skyldes usikkerhet knyttet til grunnlagstallene for en av kommunene. Utgifter til hjemmetjenester i gruppen over 67 åt ligger også under ASSS-snittet. Vurderinger: Av den statistikk som foreligger viser det seg at Fredrikstad kommune har færre sykehjemsplasser og boliger med hel døgn bemanning i forhold til antall eldre enn andre kommuner som det er rimelig å sammenligne seg med for eksempel i ASS nettverket. Sykehjemmene spesielt med langtidsplasser har svært lav bemanning i forhold til hvilke oppgaver som skal utføres. Dette med tanke på å innfri forskjellige forskrifter som direktoratet har gitt ut. Virksomhetsleder ser at det kan være behov for å lage en omsorgstrapp eller lignende, lage standard på tjenester man skal utføre for kanskje å gi en bedre fordeling til de brukerne som vil trenge det aller mest. Iplos tallene vil kunne hjelpe oss til å se hvem som får hva av tjenester. Omsorg bør finne en strategi som gjør at eldre syke får en god trygghet for tjenester ut fra de rammene som er tildelt. I forhold til andre kommuner brukes det mindre penger på omsorgstjenester til de som virkelig er i behov av det. Virksomhetsleder synes det vil bli spennende og være med på å trekke opp linjer for hvordan prioriteringer skal gjøres. Til opplysning. Alt med fet skrift, er virksomhetens vurderinger under utviklingstrekk, nøkkeltall m.m. 15

16 I tillegg nevnes: Det settes fokus på lindrende behandling, og omsorg ved livets slutt. Fremmedkulturelle eldre med behov for sykehjem vil mest sannsynlig øke i årene fremover. Behovet for kunnskap om andre kulturer vil øke. Ansvarsfordelingen mellom stat og kommune endres stadig. Kortere liggetid med færre sykehussenger og økt satsning på poliklinisk virksomhet gjør at sykehjemmene får flere behandlingskrevende brukere og behovet for økt kompetanse og personellressurser øker. Tilgangen på høyskoleutdannet personell spesielt og helsepersonell generelt, kan bli problemer i fremtiden. Økning av personell med flerkulturell bakgrunn setter større krav til kultur- og språkforståelse. Kommunen har flere personer med utviklingshemming som har kommet opp i en alder hvor flere blir demente. Denne brukergruppen stiller andre krav til sykehjemmet enn brukergruppen eldre. Brukergrupper med demens/alderspsykiatri/utagerende atferd øker i institusjonene. Behovet for kunnskap og mer bemanning vil øke. Egnede boenheter til noen få brukere med spesiell atferd som passer dårlig inn i avdelinger for somatiske og demente brukere. Lover og forskrifter setter store krav til intern kontroll, kvalitetssikring av tjenestene med dokumentasjon og prosedyrer/rutiner. Tjenestedata, brukergrupper Avdelingene er organisert etter primærsykepleiemodell. De fleste avdelingene har en primær og en sekundær kontakt til hver beboer. Dette sikrer kontinuitet, god kvalitet. Avdelingene bygger på et helhetlig menneskesyn, hvor respekt og likeverd står i sentrum. De ansatte skal yte kontinuerlig faglig kompetanse for å sikre at den enkelte beboers behov blir ivaretatt. Det stilles store krav til den ansatte om å yte service, dokumentere, skaffe seg informasjon, være kreative i bruk av aktiviteter og ta pårørende og frivillige hjelpere med i den daglige aktiviseringen av beboerne. Sykehjemmet yter tjenester til mennesker med somatiske og psykiske sykdomstilstander. I perioder er det forekomst av vold og aggresjon hos enkelte beboere i sykehjemmet. Det kreves god kunnskap for å takle brukere med slik atferd. Det er nå tatt ut ressurspersoner i hver avdeling som får opplæring på feltet. For øvrig har flere beboere sammensatte behov på bakgrunn av diagnoser og atferd de har. Det kan være en stor utfordring i blant når det er for mange vandrende beboere med demens sykdom. Det er ingen beboere på sykehjemmet i dag med flerkulturell bakgrunn, men det er stor sannsynlighet for at denne brukergruppen vil være aktuell for sykehjemmet de nærmeste åra. Ansatte vil da trenge noe opplæring så vi kan møte den enkeltes beboers behov også her. 16

17 Tjenestedata: Virksomhet Gressvik sykehjem Statistikk/tallmaterial brukere/tjenestetilbud Tjenestedata Plasser 63 Belagt på telledato Totalt pr antall 63 rom Herav en-sengsrom 63 Herav 0 dementplasser Herav somatiske 63 langtidsplasser 2. Brukere Antall sirkulasjon - derav dødsfall 40 Aldersfordeling pr år år år år Kapasitetsutnyttelse pr. 100 % Gressvik sykehjem har kun drevet i snart 2 år. Det er lite i sammenlignende data, da virksomheten hadde en del korttid 1 året. Nå har vi drevet 1 år med kun langtid. Det vi vet er at antall døde er nesten fordoblet siden 1.året. For øvrig er det en stor andel av beboerne som har en veldig høy alder. 22 personer er over 90 år 17

18 Målekart. Målekart skal vise indikatorer på kritiske suksessfaktorer innenfor fokusområdene brukere/kvalitet Medarbeidere og økonomi. Fokusområde Indikator B1.1 Brukertilfredshet Status siste måling Ønsket Mål Nedre Måle- Skala 1-6 Brukere/ kvalitet B 2.1 Lytteevne/bli hørt på B3.2 Andel enheter med serviceerklæring 1-6 % B4.1 Tilgjengelighet B4.2 Ventetid 1-6 M1.1 Medarbeidertilfredshet M1.2 Sykefravær i % (2009) 4,63 9,1 % 1-5 Medarbeidere M2.1 Medarbeidere opplevelse av hva som forventes av dem 4, M3.1 Opplevelse av læring og utvikling i jobben 4, Økonomi Samfunn Ø1.1 Avvik budsjett i % (2009) Ø2.1 Kostnad per enhet S10.1 Miljøtiltak Se under andre forhold % Kr % Virksomheten har ikke foretatt noen Brukerundersøkelse i 2008 eller Det ble først planlagt fra seksjonen at brukerundersøkelser skulle gjøre, deretter utsatt. Det er også diskutert om man skal ha en pårørende undersøkelse. Øvrige punkter i kartet er fylt ut i forhold til status. 18

19 Mål i planperioden Samfunn Mål Innbyggere og brukere skal ha god informasjon om kommunens tjenestetilbud. Virksomheten har lagt vekt på å ha service innstilte medarbeidere Aktiviteter/tiltak - etat - Alle seksjoner skal være aktive på mune.no - Samarbeide med media med god og korrekt informasjon til innbyggerne. Aktiviteter/tiltak - virksomhet Målemetode Alle ansatte vet at all kontakt med media går via virksomhetsleder Ansatte skal gi god informasjon, være positivt innstilt ovenfor beboere og pårørende Ansatte skal kjenne til og arbeide etter serviceerklæringen for sykehjem. Ansatte skal være bevisste i sin væremåte med tanke på respekt, høflighet, punktlighet og informasjon. Alle ansatte skal kunne gi korrekte svar ved henvendelser. Den enkelte ansatte skal skaffe seg informasjon før svar blir gitt, eller henvise til rette vedkommende. Hver avdeling har sine egne posthyller både i avdelingen og i 1.etasje- kopi rom. Avdelingen er ansvarlig for at post blir hentet. Avdelingene har oppslagstavler over aktuell informasjon på personalrommet. Avdelingen er ansvarlig for at tavlene blir ryddet og ny informasjon henges opp. Det er egen tavle i korridoren på avdelingen som er til pårørende informasjon. Avdelingen har informasjonsplikt overfor pårørende, oppmuntre til å lese info på tavlen. Avdelingen er ansvarlig for å rydde tavlen. Det finnes lister over interne telefonnummer og telefonnummer for spesielle behov. Ekstern telefonkatalog og internettilkobling finnes via Frekit. En telefon inn til sykehjemmet er alltid åpen slik at man kan svare pårørende, andre som ringer. Det skal skrives referat fra personalmøter, miljømøter m.m. som er tilgjengelig for alle ansatte i avdelingene. 19

20 Øke andelen av miljøvennlig transport. Redusere avfallsmengden og øke andelen som går til gjenvinning. - Løpende vurdering ved alle virksomheter. Det betyr at alle virksomheter skal: - Vurdere reduksjon i reiser - Vurdere alternative reiseformer - Maksimere miljøeffekten ved valgt reise, for eksempel ved felleskjøring. - Løpende vurdering ved alle virksomheter Når medarbeidere skal på intern kurs utenfor virksomheten, oppmuntre til at flere kjører sammen Kjøpe inn 2 sykler som kan brukes til små ærend Sortere papp/papir i egne beholdere For øvrig restavfall Flere kommunale virksomheter skal være Miljøfyrtårnsertifi sert. - Videreføre miljøfyrtårn i kommunale virksomheter. - Hver virksomhet vurderer selv om de vil bli miljøfyrtårnsertifisert. Gressvik sykehjem har ikke startet med annen kildesortering enn restavfall og papp /papir. Meningen var å starte opp med glass og matavfall også, men ble frarådet dette, da det ikke var politisk satsning på dette nå. Virksomheten avventer til det igjen eventuelt blir aktuelt. Bedret folkehelse i Fredrikstad. - Øke fokus på fysisk aktivitet og ernæring/kosthold. - Samarbeide med arbeidslivet og befolkningen om konkrete tiltak. Oppmuntre flest mulig ansatte til å holde seg i fysisk god form. Foreslå turer, treningssenter- rabatt til Fredrikstad kommune. Fokus i virksomheten på frukt og grønt Kantine x2pr. uke. Salat er alltid en av rettene som selges 20

21 Brukere og kvalitet Mål Aktiviteter/tiltak etat Aktiviteter/tiltak virksomhet Målemetode Individuelt tilpassede opplegg for hver bruker, skrevet i tiltaksplan Tilbudet til brukerne holder god faglig standard. - Brukertilfredshet en er høyere enn landsgjennomsn ittet. - Tilpasses fremtidens omsorgsorgsutfo rdringer. - Aktivisering og kulturelle tilbud vektlegges. - Alvorlig syke og døende har tilbud om tilrettelagte tjenester hjemme eller i sykehjem. - Personer med demens og deres pårørende har tilbud om en kvalitativ god og helhetlig tiltakskjede. - Alle virksomheter gjennomfører brukerundersøkelse i Revidert Omsorgsplan implementeres for perioden Den kulturelle spaserstokk ny søknad om statlige tilskudd til kulturtilbud. - Innføre Lottemodellen ved Emil Mørchs Minne i Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt tiltaksplan, ble vedtatt i Sosial- og omsorgsutvalget , Sak nr. 12/09. Tiltak iverksettes i tråd med vedtak. - Deltagelse som modell/utv.kommune i fht. implementering av Demensplan 2015 på områdende utredning og diagnostisering av demens, pårørende skole og dag tilbud til personer med demens. - Demensteamet videreutvikles. - Innføring av felles omsorgsfilosofi i omsorgetaten gjennom felles interregionalt prosjektarbeid 2009/ Demensplan for Fredrikstad kommune som vedtas i 2009 følges opp i handlingsplanperioden. Ansatte har beboer og deres pårørende i sentrum. Gjennomføre brukerundersøkelse etter etatens råd Ta i mot underholdning fra kulturelle spaserstokk. Skaffe til veie underholdning til sykehjemmet Som gleder beboerne. Servere vin m.m. i helger/høytider til de beboerne som setter pris på det. Kartlegge alle beboeres behov eventuelt Ved hjelp av pårørende slik at man kjenner til nåværende interesser og eventuelt tidligere interesser. Omsorgsfilosofi gjennomføres og implementeres til alle ansatte. Arbeid påbegynnes 2010 Eventuelt begynne kartleggingsarbeid over mentalt klare og orienterte brukere og demente brukere. Eventuelt prøve å la de som passer sammen få være sammen. 21

22 Bruke pårørende aktivt som ressurs Fredrikstads befolkning får større mulighet til selv til å kjøpe en bolig med livsløpsstandard og med tilgang til fellesarealer som driftes med døgn bemanning etter behov. Sykehjemmene og kjøkkentjenesten i samarbeid sørger for at de ernæringsmessige og sosiale aspekter ved beboernes måltider er ivaretatt. - Motivere/stimulere til privat utbygging i samarbeid med seksjon for regulering og teknisk drift. - Implementere resultatene fra prosjektet. Ernæringsmessige og sosiale aspekter ved mat og måltider for beboere i sykehjem, fra 2009, sammen med nye nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring i prosedyrer for tjenestetilbudet. Snakke om at pårørende er ressurser for oss. De kan mest om beboerne fordi de kjenner dem best. Felles informasjonsmøte for alle pårørende, hvor det gies informasjon om driften på sykehjemmet, hvordan virksomheten jobber, og hva man kan forvente seg. Minst en pårørende samtale i året til hver enkelt pårørende i avdelingen. Pårørende får tilbud om å bidra til aktiviteter. Hyggeklubben ble startet, til glede for beboerne. Vurdere om even. sykehjemsbeboere kan flytte i slik Boalternativ, frigjør sykehjemsplasser Innført et 4. måltid fra til alle beboere. Ernæringsdrikk/ suppe skal serveres til alle, de som ikke liker suppe tilbys påsmurte brødskiver eller yougert. 22

23 Kvalitetsutvikling foregår på alle nivåer. - Tverrfaglig samarbeid er satt i system. - Fagsystemet Gerica fungerer optimalt. - Fagutviklingst eamet - samarbeid mellom Høgskolen i Østfold (HiØ) og kommunen - er pådriver for gjensidig utviklingsarbei d i omsorg. - - Kontinuerlig opplæring og ha et spesielt fokus på utfordrende områder. - Implementere seksjonens vedtatte rutiner for tverrfaglig samarbeid. - Implementere rutiner vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg (SØ og Østfoldkommunene). - Større fokus på bruk av individuell plan. - Systemet brukes aktivt i saksbehandling/dokume ntasjon. - Ansatte får opplæring etter behov. - Handlingsplan for bruk av funksjonalitet i fagprogrammet gjennomføres. - Kompetansehevende tiltak i samarbeid med HiØ; - Faglig nettverk. - Fagutvikling og forskning. Implementere overordnede prosedyrer og egenlagde prosedyrer. Læres opp til å skrive riktige avvik. Følge rutiner godkjent av adm.samarbeidsutvalg Gerica skal brukes til rapportering, pasienthåndpengeregneskap, diagnoser og tiltaksplan. Bruke ADL, aktivt. Oppdateringer 1 gang pr. måned Gjennomføre siste del av opplæring Opplæring og igangsetting av tiltaksplan på alle brukere Evt. søke prosjektmidler for kartlegging av beboere passer sammen Medarbeidere Arbeidsgiverpolitikk, helse, miljø, sikkerhet Mål Aktiviteter/tiltak etat Aktiviteter/tiltak virksomhet Målemetode Ha en lønns- og - Alle virksomheter Intern opplæringsplan er laget, rekrutteringspoliti skal utarbeide en internundervisningsplan er laget, kk som gjør plan for opplæring og bemanningsplan med riktig sammensatt personell er laget. Se kommunen i bemanning. vedlegg. stand til å - Kompetansekartleggi rekruttere og ng. beholde nødvendig og godt kvalifisert arbeidskraft. 23

24 Alle ansatte skal ha et godt arbeidsmiljø med sunne, trygge og stimulerende arbeidsplasser. - Iverksette prosedyrer for å forebygge truende/voldelige situasjoner. - Videreføre satsing på rusforebyggende tiltak. Fortsette arbeidet mot spilleavhengighet. - Medvirke til god praksis for integrering av medarbeidere med innvandrerbakgrunn i arbeidsmiljøet. La troll veiledere få ha intern undervisning i hver sin avdeling. Ansatte skal ha tilfredsstillende og utviklende arbeidsoppgaver og inneha tilstrekkelig kompetanse til å utføre dem. Øke antallet tilfredse medarbeidere og redusere sykefraværet - Ha opplæringstiltak på alle nivåer i organisasjonen. - Bruke bedriftsintern attføring og inkluderende arbeidsliv som virkemiddel. - Iverksette utviklingsprosesser i arbeidsmiljøet etter måling av medarbeidertilfredshe t. - Arbeide med helsefremmede arbeidsplasser. Følge prosedyrer for nyansatte Egen folder for tilkallingsvakter/sommervikarer tilpasset virksomheten. I tillegg prosedyre utviklet sentralt i omsorg. Implementere disse i virksomheten, repetisjon. Ha fokus på nærvær Si positive ting til hverandre Sette inn noe ekstra ressurser når ansatte blir for slitne og står i fare for å bli sykmeldt. Søke tilretteleggingstilskudd gjennom NAV La medarbeidere få komme med forslag på hvordan ha en fin dag på jobb Settes fokus på hvordan ivareta god helse via kosthold og trening Avdekke og bekjempe uønskede kjønnsforskjeller som eksisterer på arbeidsplassen - Alle virksomheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene. Har mest kvinnelige arbeidstakere, være observant på kjønnsdiskriminering 24

25 For virksomheten er det viktig at følgende er tatt med: Mål for HMS-arbeidet ved Gressvik sykehjem er påbegynt. HMS gruppen ved sykehjemmet har vært i drift siden sen høsten Det har blitt utformet følgende mål for HMS arbeid: Alle ansatte skal oppleve et helse fremmende arbeidsmiljø. Trivsel Trygghet Tillit Utvikling Ut i fra disse målene, har en utvidet gruppe arbeidet videre med delmål og tiltak. Videre skal tilslutt alle ansatte være en del av dette arbeide i mer eller mindre grad. Trivsel Delmål: Sosiale tiltak(begivenheter) Gode arbeidsforhold Tiltak: Ulike typer arrangement for ansatte Pent og ryddig Godt arbeidsmiljø Humor Stor takhøyde Bli sett og hørt God turnus Gode tekniske hjelpemidler Trygghet Delmål: Gode sikkerhetsrutiner Tiltak: HMS gruppe Verneombud Ulike typer ombud: Forflyttningsveiledere Inkontinenskontakter Kostombud Munn og tannkontakt Sårkontakt Ansvarlig for medisinrom Ansvarlig for medisinsk/tekn. utstyr Kvalitetsansvarlig Smittevernkontakt Ressursperson for vold og aggresjon God ledelse Fagpersonell Gode rutiner Gode arbeidsforhold Oppfølging av ansatte God og langsiktig planlegging Forutsigbarhet 25

26 Tillit Delmål: Tiltak: Respekt for hverandre Stole på hverandre Åpenhet At man gjør jobben sin God kommunikasjon Utvikling Delmål: Oppmuntring til faglig utvikling og engasjement Tiltak: Bruke hverandre på tvers av avdelinger. Tema fordypning f.eks. UVI - alle konsentrerer seg om det - deltar. 10 min. av miljømøtet er faglig oppdatering. Ta ansvar for å bruke faglitteratur i avdelingen og dele kunnskap. Gi ros - positive tilbakemeldinger for engasjement for å sette i gang tiltak Fange opp gratis kurs Kartlegge hver enkelt ansatt sin kompetanse. Utvikle og ivareta spisskompetanse Gi rom for at ansatte kan sette seg ned for å forberede internundervisning. Oppmuntre til å gi tilbakemelding fra kurs. Vedlikehold av kompetanse Høy faglig standard Få tid til å gå på biblioteket og studere litteratur. Kurs Ros, konstruktiv kritikk Medarbeidersamtaler OLI- arbeide aktivt med resultatene 26