Biologi og akvakultur

Transkript

1 NO EN Biologi og akvakultur Verden trenger studenter som har kunnskap om det marine miljø, dets klimautfordringer og bærekraftige utnyttelse, og kan bidra med ny kunnskap til havbruksnæringen. Som masterstudent i biologi og akvakultur blir du en del av et internasjonalt miljø. Du får muligheten til å løse aktuelle biologiske, molekylærbiologiske og økologiske utfordringer gjennom feltundersøkelser, kontrollerte eksperimenter, modellering og avanserte laboratorieanalyser. MASTER I BIOLOGI OG AKVAKULTUR Studiepoeng 120,0 Type studium Mastergrad Startsemester Høst 2016 Språk Engelsk Fakultet Studiested Fakultet for biovitenskap og akvakultur Bodø Søknadsfrist MARIT BJØRNEVIK Studieprogramansvarlig Visedekan Tlf: E-post: marit.bjornevik@nord.no MATS PEDERSEN Studieveileder Seniorkonsulent Tlf: E-post: mats.pedersen@nord.no YRKESMULIGHETER Mastergraden gir mulighet til videre forskningsarbeid. Du er også kvalifisert for stillinger innenfor forvaltning og rådgiving. Bygger du på med praktisk-pedagogisk utdanning, kan du bli lektor i videregående skole. En mastergrad... i biologi og havbruk kvalifiserer for jobber i både offentlig og privat sektor. Arbeid innen rådgivning og utredning både privat og i ulike departementer, direktorater, fylkeskommunale og kommunale myndigheter er aktuelt. Avhengig av spesialisering vil studenten være kvalifisert for jobb som miljøkonsulent eller i forskjellige posisjoner i molekylærbiologiske laboratorier. Virksomheter som driver med fôrproduksjon, vaksine og kommersiell akvakultur i Norge og internasjonalt er også aktuelle arbeids oppdrettsnæring innen virksomheter. VIDERE UTDANNING Ph.d. i akvatisk biovitenskap ved Nord Universitet. Studiet gir også grunnlag for videre doktorgradsutdanning ved andre norske eller utenlandske læresteder. Side 1 av 47

2 OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av bachelor i biologi, akvakultur, økologi, molekylær biologi, matteknologi eller tilsvarende. Studenter må ha grunnleggende kunnskaper i matematikk og statistikk.gjennomsnittskarakter for studier som inn...går i opptaksgrunnlaget må være C eller bedre. For tallkarakter gjelder 2,7 eller bedre. Side 2 av 47

3 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2016 Laboratoriesikkerhet master KJ301F 0 SP Obligatoriske emner 30 Studiepoeng Vitenskapelig kommunikasjon og forskningsmetode BI300F 10 SP Akvakulturøkologi BI321F 10 SP VELG STUDIERETNING Spesialisering - Marin Økologi Spesialisering - Akvakultur Spesialisering - Genomikk VELG EMNE Evolusjonær genetikk - Obligatoriske emner Vår 2017 VELG EMNE Individuelt spesialpensum - Valgemner Individuelt spesialpensum - Valgemner Utvalgte vitenskapelige metoder - Valgemner Molekylær økologi - Valgemner RNA-Biologi - Valgemner 2. STUDIEÅR Høst 2017 VELG EMNE Masteroppgave i marin økologi (1/2) - Masteroppgave Masteroppgave i havbruk (1/2) - Masteroppgave Vår 2018 VELG EMNE Masteroppgave i marin økologi (2/2) - Masteroppgave Masteroppgave i havbruk (2/2) - Masteroppgave Side 3 av 47

4 Side 4 av 47

5 Studieplan BESKRIVELSE AV STUDIET Første semester av Master i biologi og akvakultur består av de obligatoriske emnene Vitenskapelig kommunikasjon og forskningsmetode Evolusjonær genetikk Akvakulturøkologi Deretter velger studentene spesialisering, enten akvakultur, marin økologi eller genomikk. Spesialisering Akvakultur Akvakultur, også kjent som havbruk, innebærer avl, oppdrett og høsting av planter og dyr i alle typer vannmiljøer. Akvakultur er trolig den raskest voksende mat-produserende sektor i verden, og står nå står for nesten 50 prosent av verdens sjømat. Spesialiseringen i havbruk har som mål å gi studentene en dyptgående kunnskap i utvalgte områder av akvakultur. Gjennom valg av tema, kan du fordype deg i fag som akvakulturernæring, fiskefysiologi, fiskehelse, kvalitet og/ eller matsikkerhet. Masteroppgaven er normalt innenfor temaer som reproduksjon av fisk, ernæring, fiskevelferd og helse, og muskel kvalitet. Det praktiske arbeidet kan utføres i universitetets egen forskningsstasjon i Mørkvedbukta, eller i nært samarbeid med næringen. Du velger selv om du vil gjøre en masteroppgaven på 30 eller 60 studiepoeng. Dersom du velger masteroppgave på 30 studiepoeng, kan du ta valgemner i for eksempel økonomi og ledelse som tilbys ved andre fakulteter ved Nord Universitet. Spesialisering Marin økologi Økologi er kunnskap om faktorer og mekanismer som bestemmer antall og fordeling av organismer. Dette fagområdet blir stadig viktigere ettersom menneskelig aktivitet utnytter og påvirker naturen på ulike måter. Feltundersøkelser, kontrollerte eksperimenter, modellering og avanserte laboratorieanalyser er forskningsmetoder som benyttes i økologiske studier. Spesialiseringen i marin økologi tilbyr valgemner som omhandler det å forstå og forutsi hvordan klimaendringer og andre menneskeskapte eller naturlige faktorer påvirker marine bentiske systemer, samt hvordan denne kunnskapen kan anvendes til bærekraftig forvaltning av økosystemet. En annen mulighet er å fordype deg i bunndyr og planter, eller studere samspillet mellom marine organismer og deres miljø på alle skalaer fra cellenivå til havbassengene. Du kan også analysere hvordan populasjoner er relatert og tilpasse seg skiftende omgivelser ved hjelp av molekylærbiologiske teknikker. Spesialisering genomikk Teknologiske gjennombrudd i DNA-sekvensering har raskt gjort nye problemstillinger tilgjengelig og endret praksis innen biologisk forskning. Studiet gir kunnskap om hvordan samle inn, analysere og tolke store datasett ved hjelp av bioinformatikk. Genomikk er studiet av struktur og funksjon av det genetiske materialet, og lar studentene fordype seg i et bredt spekter av spennende tema og problemstillinger. Relevante fagområder omfatter marin økologi, evolusjonsbiologi, systematikk, adferdsøkologi og havbruk. Fullført master gjør det mulig å arbeide med en rekke biologiske disipliner innen industri, helse, forvaltning og forskning. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Kandidaten skal Ha generell kunnskap om vitenskapelig metode. Ha oversikt over viktige oppdrettsarter, og kunnskap om samspillet mellom oppdrett og omgivelsene i lys av økologisk og genetisk metodikk. Avhengig av spesialisering, har god kunnskap innen akvakultur, marin økologi eller marin genomikk. Ha god kunnskap og forståelse i ett eller utvalgte biologiske tema, basert på arbeidet med masteroppgaven. Ferdigheter Kandidaten skal Kunne bruke sin kunnskap til å tolke og kritisk vurdere problemstillinger i biologi og akvakultur og foreslå praktiske løsninger. Ha intellektuelle og praktiske ferdigheter til å samle inn, analysere, tolke og forstå data relatert til biologi og akvakultur Vurdere ulike forskningsstrategier og metoder, samt bruke dette i forskning. Kompetanse Kandidater skal kunne Kommunisere relevante biologiske problemer til ledere, vitenskapelig miljø, havbruksnæringen og allmennheten. Delta i vitenskapelig forskning og profesjonelle forskningsmiljø relatert til marin økologi, marin genomikk eller havbruk. Side 5 av 47

6 OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av bachelor i biologi, akvakultur, økologi, molekylær biologi, matteknologi eller tilsvarende. Studenter må ha grunnleggende kunnskaper i matematikk og statistikk. Gjennomsnittskarakter for studier som inngår i opptaksgrunnlaget må være C eller bedre. For tallkarakter gjelder 2,7 eller bedre. YRKESMULIGHETER Mastergraden gir mulighet til videre forskningsarbeid. Du er også kvalifisert for stillinger innenfor forvaltning og rådgiving. Bygger du på med praktisk-pedagogisk utdanning, kan du bli lektor i videregående skole. En mastergrad i biologi og havbruk kvalifiserer for jobber i både offentlig og privat sektor. Arbeid innen rådgivning og utredning både privat og i ulike departementer, direktorater, fylkeskommunale og kommunale myndigheter er aktuelt. Avhengig av spesialisering vil studenten være kvalifisert for jobb som miljøkonsulent eller i forskjellige posisjoner i molekylærbiologiske laboratorier. Virksomheter som driver med fôrproduksjon, vaksine og kommersiell akvakultur i Norge og internasjonalt er også aktuelle arbeids oppdrettsnæring innen virksomheter. VIDERE UTDANNING Ph.d. i akvatisk biovitenskap ved Nord Universitet. Studiet gir også grunnlag for videre doktorgradsutdanning ved andre norske eller utenlandske læresteder. UTENLANDSOPPHOLD Har du tenkt på muligheten for å dra til utlandet i løpet av studietida? Som en del av studiet kan du reise til et av våre partneruniversiteter i Europa eller andre steder i verden. Du kan også søke om 15 ukers praksisopphold i utenlandsk bedrift. På grunn av at master i biologi og akvakultur ikke har noen valgemner i løpet av studiet, kan det være utfordrende å finne et universitet som har tilsvarende emner. Men vi er fleksible og hjelper deg så godt vi kan slik at du kan dra ett eller to semestre på utveksling. Her finner du en oversikt over partneruniversiteter som tilbyr emner innenfor biologi og akvakultur på masternivå: AUSTRALIA James Cook University EUROPA Nederland: University of Groningen University of Wageningen Russland: Staint Petersburg State University Storbritannia: University of Newcastle University of Stirling Tyskland: Unversity of Bremen Leuphana University Lüneburg KOSTNADER Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Det kan være kostnader i tilknytning til enkelte valgemner, oppad begrenset til kr EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer Side 6 av 47

7 EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Emnene i masterprogrammet har ulike eksamens- og vurderingsformer, for eksempel muntlig eksamen, hjemmeeksamen og oppgaver. Etter at masteroppgaven er levert skriftlig, skal studenten forsvare oppgaven med en forelesning åpen for allmennheten. Etter forelesningen skal oppgaven forsvares muntlig. Masteroppgaven og emnene på masternivå er evaluert av interne så vel som eksterne sensorer. AVSLUTTENDE EKSAMEN Avsluttende eksamen på studieprogrammet er masteroppgave i skriftlig form, forelesning med tema tilknyttet masteroppgaven, samt muntlig forsvar av oppgaven. PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 7 av 47

8 Emnebeskrivelser (18) Laboratoriesikkerhet master KJ301F KJ301 Laboratoriesikkerhet er et emne over en dag. Emnet skal gi nødvendig informasjon til nye studenter og gi opplæring i hvordan man skal arbeide på laboratoret for å unngå ulykker og personskade. Det vil også bli gitt en introduksjon til ulike typer sikkerhetsutstyr og hvordan dette skal brukes. Det gis også opplæring i bruk av fakultetets kjemikalieregister og i fakultetets avfallsrutiner. Må tas i starten av første semester av studiet. Laboratorieøvelser kan ikke gjennomføres i andre emner før KJ301F Laboratoriesikkerhet er gjennomført/godkjent. Ingen kostnader utover semesteravgift. LABORATORIESIKKERHET MASTER KJ301F Studiepoeng 0,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Obligatorisk for Master i biologi og akvakultur. Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk EINAR SKARSTAD EGELAND Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: (+47) E-post: einar.s.egeland@nord.no EMNEEVALUERING Studentene evaluerer emnet minst hvert tredje år ved sluttevaluering. Evalueringen inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 8 av 47

9 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om hvilke farer som kan oppstå i et laboratorium hva slags arbeidsrutiner som må følges hva slags verneutstyr som finnes og når det skal brukes å kjenne til sikkerhetsdatablad og hva slags informasjon som finnes der branninnstruksen ved UIN og varslingsrutiner ved uhell/skade Ferdigheter Studenten skal kunne jobbe sikkert på laboratoriet, under oppsyn av en ansvarlig lærer vite hva som skal gjøres om et uhell eller en ulykke skulle oppstå vite hvordan man skal opptre i tilfelle brann Generell kompetanse Studenten skal forstå at ved å følge arbeidsrutinene så er laboratoriearbeid sikkert og trygt det kan lett skje skader på personer og utstyr om sikkerhetsregler ikke følges UNDERVISNINGSFORM Undervisning "ansikt til ansikt". LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Obligatorisk oppmøte. Emnet gjennomføres som kombinert forelesning og laboratorieøvelse. PENSUM Deles ut på laboratoriet. VURDERINGSORDNING Praktisk arbeid - laboratoriesikkerhet (første gang 2015 høst). Obligatorisk deltakelse - laboratoriesikkerhet, 1 Dager (første gang 2015 høst). Side 9 av 47

10 Evolusjonær genetikk BI317F Emnet skal gi en innføring i prinsippene for evolusjonær biologi, og særlig deres relevans for marin økologi og fiskerivitenskap. Målet er å gi studentene en teoretisk plattform og trygghet innenfor en evolusjonær tradisjon i fagfeltet, og omfatter bl.a. introduksjon i evolusjonsteori og populasjonsgenetikk, genetisk struktur i en populasjon, spredning/genflyt, molekylære markører, samt genomikk relevant for økologi og konservering. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. EVOLUSJONÆR GENETIKK BI317F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Obligatorisk: Master i marin økologi. Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk Søknadsfrist :00:00 GALICE GUILLAUME HOARAU Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: galice.g.hoarau@nord.no EMNEEVALUERING Midtsemesterevaluering og standard elektronisk evaluering ved semesteravslutning. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Etter fullført kurs vil studenten ha kunnskap og forståelse av: evolusjon sin sentrale og forenende rolle i biologien prinsipper i populasjonsgenetikk grunnleggende modeller i populasjonsgenetikk og deres rolle i marin biologi bruk og analyse av molekylære data og moderne genomikk hvordan de ulike evolusjonære krefter former populasjonsstruktur i marine arter hvordan mennesker aktivitet selekterer andre arter, særlig hvordan fiskerier påvirker evolusjon av arter som er viktige fiskeriressurser Ferdigheter Ved fullført kurs skal studenten kunne bruke populasjons-genetiske/evolusjonære modeller i marinbiologi analysere og tolke populasjonsgenetiske og fylogenetiske data innhente nødvendige molekylære data Generell kompetanse Studenten vil være i stand til å: forstå og bruke evolusjonær-biologisk terminologi forstå og analysere evolusjonærbiologisk tekst fra et vidt spekter av faglige kilder formulere klare problemstillinger, evaluere påstander kritisk, og integrere ideer og konsept kommunisere om tekniske tema, analysere og konkludere innen evolusjonær genetikk Side 10 av 47

11 FORKUNNSKAPSKRAV Alle masterstudenter ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur, UiN, og studenter kvalifisert for opptak til master i marin økologi. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Emnet består av forelesninger, veiledning, laboratoriearbeid, dataøvelser og studentpresentasjoner. PENSUM Utvalg fra: Mark Ridley (2004) Evolution (3rd edition) Blackwell. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER BI214F Molekylær økologi BI216F Evolusjonær atferdsøkologi VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2015 høst). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 80/100 av karakteren (første gang 2015 høst). Presentasjon, teller 20/100 av karakteren (første gang 2015 høst). Side 11 av 47

12 Vitenskapelig kommunikasjon og forskningsmetode BI300F Emnet gir en innføring i grunnleggende akademiske arbeidsmetoder som er relevante for gjennomføring av masteroppgaven. Emnet gir innsikt i forsøksplanlegging og analyse av biologiske data, og vektlegger praktisk øvelse i innhenting, kritisk drøfting og sammenfatning av faglig informasjon. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur VITENSKAPELIG KOMMUNIKASJON OG FORSKNINGSMETODE BI300F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Obligatorisk: Master i havbruk (inklusiv deltid) Master i marin økologi Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk NILS THORSTEIN HAGEN Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: nils.t.hagen@nord.no EMNEEVALUERING Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til høgskolens kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal: ha praktisk kunnskap om relevante forskningsmetoder og vitenskapelig kommunikasjon forstå vanlige statistiske analysemetoder og kjenne til de underliggende forutsetningene for både parametriske og ikke-parametriske analyser forstå etiske utfordringer involvert i forskning og formidling av nye vitenskapelige resultater Ferdigheter Studenten skal: skal beherske effektiv innhenting, kritisk drøfting og sammenfatning av faglig informasjon kunne bruke relevante referanseverktøy, presentasjonsteknikker og skriftlige uttrykksformer kunne delta i kvantitative utredninger av publiserte resultater fra akvakultur eller marin økologi Generell kompetanse Studenten skal: beherske grunnleggende akademiske arbeidsmetoder og kommunikasjonsferdigheter som er relevante for gjennomføring av masteroppgaven i havbruk eller marin økologi kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innen akvakulturforskning eller marin økologi og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis kjenne til nytenking og innovasjonsprosesser innen ansvarlig kommunikasjon av nye forskningsresultater fra akvakultur eller marin økologi Side 12 av 47

13 FORKUNNSKAPSKRAV Bachelorgrad eller tilsvarende innen biologi, akvakultur eller lignende. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Samlingsbaserte forelesninger og selvstendige innleveringsoppgaver Forelesninger, innleveringsoppgaver og tilbakemelding på oppgavebesvarelsene. PENSUM Crawley, M.J Statistics: An introduction using R. 2nd edition. Wiley. Selected references provided for the assignments. Anbefalt støttelitteratur: Barnard, C., F. Gilbert and P. McGregor Asking questions in biology. A guide to hypothesis-testing, experimental design and presentation in practical work and research projects. 4th edition. Benjamin Cummings. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Innføringskurs i matematikk, statistikk og dataprogrammering. OVERLAPPENDE EMNER BI300F-001 Metodekurs for masterstudenter - 8 studiepoeng. BI300F-002 Metodekurs for masterstudenter - 2 studiepoeng. BI300F-001, BI300F-002 Metodekurs for masterstudenter - 10 studiepoeng. Side 13 av 47

14 Akvakulturøkologi BI321F Grunnleggende forståelse av akvakultur i og som en integrert del av akvatiske økosystemer. I dette inngår forståelse av forhold som påvirker vannkvalitet, ulike oppdrettssystemer og deres arter, systemdesign og -konstruksjon og miljøkonsekvenser. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. AKVAKULTURØKOLOGI BI321F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Obligatorisk for master i biologi og akvakultur Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk Søknadsfrist :00:00 OLE TORRISSEN Emneansvarlig Professor II Tlf: E-post: ole.torrissen@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap studenten skal ha ha en bred generell kunnskap og oversikt over arter i oppdrett og praksis over hele verden en bred og generell forståelse av avhengighet av akvatiske økosystem og påvirkning på disse ha nødvendig forståelse om grunnleggende prinsipper i havbruk, konsepter bak produksjonsplanlegging og problemstillinger knyttet til akvakultur forstå noen av de etiske utfordringene for bærekraftig utvikling knyttet til kommersielt oppdrett Ferdigheter studenten skal kunne anvende teknisk kunnskap og relevant informasjon fra forskning og utvikling på praktiske og/eller teoretiske problemstillinger i havbruk vise evne til å analysere tekstlig materiale fra relevant faglitteratur kunne praktisere yrket i sine viktigste applikasjoner ved å gjøre kvantitative vurderinger av publiserte resultater fra havbruk kunne dokumentere kunnskap og arbeidsprosesser som er involvert i nye vitenskapelige forsknings resultater Generell kompetanse studenten skal ha beherske de metoder som er nødvendig for å utvikle en produksjonsplan og planlegge et akvakulturanlegg kunne kommunisere om de viktigste problemstillinger, utfordringer og løsninger innen akvakultur kunne utveksle synspunkter og erfaringer og presentere kunnskapsbaserte meninger med andre som er involvert i akvakultur og dermed bidra til fortsatt utvikling av god forskningsskikk FORKUNNSKAPSKRAV Kurset er forbeholdt studenter som tar sin mastergrad eller doktorgrad ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur, samt master-eller PhD studenter fra andre institusjoner. Side 14 av 47

15 UNDERVISNINGSFORM Undervisning "ansikt til ansikt" og ekskursjon. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Kurset består av 50 timer undervisning og ekskursjoner. Undervisningen gis over 4 samlinger, hver samling går over 1 uke. PENSUM Lucas, JS and Southgate, PC Aquaculture. Farming aquatic animals and plants. Blackwell Publishing Co. ISBN Pillay, TVR Aquaculture. Principles and practices. Blackwell science Ltd. ISBN Timmons, M.B et al Recirculating aquaculture systems. Cayuga Aqua Ventures ISBN Leknang Aquaculture technology Beveridge, M Cage aquaculture. Blackwell science Ltd ISBN FAO, SOFIA (2014) FAO, Aquaponic VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2016 høst). Presentasjon, teller 40/100 av karakteren (første gang 2016 høst). Hjemmeeksamen, 2 Dager. Teller 60/100 av karakteren (første gang 2016 høst). Side 15 av 47

16 (Spesialisering - Marin Økologi) Biofysiske interaksjoner BI312F Emnet gir en innføring i hvordan fysiske prosesser påvirker det marine miljøet, ved å studere utvalgte prosesser i økosystemene fra småskala til storskala. Den teoretiske delen av emnet omhandler grunnlaget for variabilitet i marin produksjon i tid og rom i et globalt perspektiv. Praktiske øvelser blir brukt til å gi en innføring i bruken av nye metoder innen operasjonell oseanografi og havovervåking. Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. BIOFYSISKE INTERAKSJONER BI312F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Obligatorisk: Master i marin økologi Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk Søknadsfrist :00:00 VIGDIS TVERBERG Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: vigdis.tverberg@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Når du har fullført dette emnet, skal du ha fått: kjennskap i bruk av ny teknologi og moderne verktøy for å analysere fysiske og biologiske data vitenskapelig innsikt og moderne forståelse de fysisk-biologiske koblinger innen marin økologi Ferdigheter Etter å ha fullført dette emnet skal du kunne: definere, forstå og bruke sentrale begreper i oseanografi og marin økologi gjøre rede for moderne analyseverktøy som vil være nyttig for å forstå de fysisk-biologiske koblinger i havet anvende moderne metoder for å analysere fysisk-biologiske koblinger i havet Generell kompetanse Når du har fullført dette emnet, skal du kunne: innta en kritisk holdning til lettvinte sannheter om marine økosystemer forstå de etiske problemer knyttet til bruk av havene analysere fagstoff fra et bredt spekter av kilder innenfor dette fagfeltet overføre og bruke relevante ferdigheter i en fremtidig arbeidssituasjon FORKUNNSKAPSKRAV Studenter som er tatt opp til Master i marin økologi. Ved ledig kapasitet, tilbys emnet til andre som er kvalifisert til master ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur. Side 16 av 47

17 PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Utvalg fra: KH Mann & JRN Lazier (2006) Dynamics of Marine Ecosystems. Biological-Physical interactions in the oceans (3rd edition). Blackwell Science. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, seminarer og prosjektarbeid. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2010 høst). Muntlig eksamen, teller 60/100 av karakteren (første gang 2010 høst). Mappeevaluering, teller 40/100 av karakteren (første gang 2011 høst). EMNEEVALUERING Midtsemesterevaluering og standard elektronisk evaluering ved semesteravslutning. Side 17 av 47

18 (Spesialisering - Marin Økologi) Funksjon og stabilitet i økosystemer BI313F Produktive høybreddegrads økosystemer spiller en sentral rolle for bosetting og samfunnsutvikling. Sokkelen til disse store havområdene brukes som gytehabitat og oppvekstområder for viktige fiskebestander, der noe av disse systemene er satt under press bl.a. grunnet klimaforandringer. Emnet omhandler tradisjonelle og nye metoder for å analysere dynamikk og robusthet i de marine næringsnettene. Det vil bli gjennomført praktiske øvelser i bruk av enkle modellsimuleringer av mer avgrensede biotoper. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. FUNKSJON OG STABILITET I ØKOSYSTEMER BI313F Studiepoeng 5,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Valgemne: Master i marin økologi Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk Søknadsfrist :00:00 HENNING REISS Emneansvarlig Faggruppeleder Tlf: E-post: henning.reiss@nord.no EMNEEVALUERING Emneevaluering Midtsemesterevaluering og standard elektronisk evaluering ved semesteravslutning. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Teoretisk bakgrunn for resilience (elastisitet) og stabilitet av marine økosystemer Teorier om effektene av forstyrrelser på marine økøsystemer og forskjellige aspekter av økosystemstabilitet Rollen til resilience/stabilitet for fiskeri, suksesjonsprosesser, source og sink populasjoner, regimeskift, næringsnett og økosystemfunksjon Viktigheten av å forstå resilience i økosystemer for anvendelsen av økosystembaserte tilnærminger i forvaltningen Generell oversikt over dynamikken i (benthiske) marine økosystemer Ferdigheter Prøvetaking av benthos i felt Bearbeiding og analyse av empiriske økologiske data Grunnlegende taksonomiske ferdigheter til å artsbestemme arter av benthos i fjæra. Praktiske ferdigheter i bruk av univariate og multivariate statistiske metoder Generell kompetanse Poster utarbeidelse og muntlig presentasjon av vitenskaplige resultater Integrering av egne resultater i en generell vitenskaplig kontekst Diskutere vitenskaplige problematikker Kritisk refleksjon over eget vitenskaplig arbeid, og over andres Side 18 av 47

19 FORKUNNSKAPSKRAV Samme kvalifikasjon som opptak til master i marin økologi eller master i akvakultur. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Emnet har varierte undervisningsformer. PENSUM Begon, Harper Townsend (2005). Ecology - From Individuals to Ecosystems. Blackwell Publishing, pp > Chapters 20 (23p); Chapter 16 (29p.) Dunne, J.A., R.J. Williams, et al. (2004) Network structure and robustness of marine food webs. Marine Ecology Progress Series, 273, (11p) Frank, K.T., B. Petrie, et al. (2005) Trophic cascades in a formerly cod-dominated ecosystem. Science, 308(5728), (3p) Hutchings, J.A. (2000) Collapse and recovery of marine fishes. Nature, 406(6798), (4p) McCann, K.S. (2000) The diversity-stability debate. Nature, 405(6783), (5p) Stachowicz, J.J., J.F. Bruno, et al. (2007) Understanding the effects of marine biodiversity on communities and ecosystems. Annual Review of Ecology, Evolution, and Systematics, 38(1), (27p) Svensson, J.R., M. Lindegarth, et al. (2007) Maximum species richness at intermediate frequencies of disturbance: Consistency among levels of productivity. Ecology, 88(4), (8p). I tillegg kommer litteratur tilpasset studentprosjektene. Den komplette listen ferdigstilles dermed underveis i semesteret. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2014 høst). Muntlig eksamen, teller 70/100 av karakteren (første gang 2014 høst). Hjemmeeksamen, 3 Dager. Teller 30/100 av karakteren (første gang 2014 høst). Side 19 av 47

20 (Spesialisering - Marin Økologi) Utvalgte tema innen populasjonsøkologi BI315F Mange tema innen populasjonsøkologi kan studeres både med klassisk økologisk teori og med molekylærøkologisk teori. Dette emnet fokuserer på hvordan metodologiske valg påvirker nivået og typen innsikt som oppnås ved slike studier. Forskjellige metodologiske tilnærminger blir diskutert med utgangspunkt i studier av populasjonsstruktur, økologiske interaksjoner, livshistorievariasjon, naturlig seleksjon og biodiversitet. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur UTVALGTE TEMA INNEN POPULASJONSØKOLOGI BI315F Studiepoeng 5,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Valgemne: Master i marin økologi. Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk Søknadsfrist :00:00 KETIL EIANE Emneansvarlig Dekan Tlf: E-post: ketil.eiane@nord.no EMNEEVALUERING Midtsemesterevaluering og standard elektronisk evaluering ved semesteravslutning. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Kandidaten skal: ha bred kunnskap om sentral teori og problemstillinger innenfor populasjonsbiologifeltet kjenne til utviklingen avpopulasjonsbiologien kunne oppdatere sin populasjonsbiologiske fagkunnskap Ferdigheter Kandidaten skal: kunne anvende populasjonsbiologi i analyser av biologiske problemstillinger kunne finne, vurdere og henvise til faglig informasjon fra et bredt spekter av kilder for å belyse populasjonsbiologiske problemstillinger Generell kompetanse Kandidaten skal: vise forståelse for sentrale områder knyttet til fagfeltets egenart kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og forskningsresultater både skriftlig og muntlig Kunne utveksle faglige kunnskaper og synspunkter innen fagfeltet og gjennom dette bidra til faglig utvikling Side 20 av 47

21 FORKUNNSKAPSKRAV Tilsvarende opptakskrav som for Master i marin økologi eller Master i havbruk. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger og seminarer. PENSUM Utvalgt primærlitteratur. Ca 200 sider. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2011 vår). Oppgave, teller 40/100 av karakteren (første gang 2011 høst). Muntlig eksamen, teller 60/100 av karakteren (første gang 2011 høst). Side 21 av 47

22 (Spesialisering - Akvakultur) Akvakulturernæring AK320F Emnet omfatter: Betydning av fôr og ernæring for en bærekraftig utvikling av akvakulturnæringen. Metoder for å studere fôr og næringsbehov. Fordøyelsesfysiologi, metabolisme av næringsstoffer og omsetning av energi. Ulike grupper av næringsstoff funksjon og behov av individuelle næringsstoffer. Ernæring i forhold til helse. Alternative fôrråvarer, fordøyelighet og tilgjengelighet. Akvatisk fôr - formulering og teknologi. Fôr i forhold til kvalitet på oppdrettsfisk. En oversikt over ernæring og fôr til fiskelarver. En oversikt over ernæring og fôr til skalldyr. Ny kunnskap og framskritt i akvakulturernæring. Ingen kostnader utover semesteravgift og litteratur. AKVAKULTURERNÆRING AK320F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Valgemne: Master i havbruk Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk Søknadsfrist :00:00 KIRON VISWANATH Emneansvarlig Prodekan Tlf: E-post: kiron.viswanath@nord.no EMNEEVALUERING Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til høgskolens kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Side 22 av 47

23 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha: Få en generell forståelse for betydningen av fôr og fôring for en bærekraftig utvikling i havbruksnæringen Oversikt over fordøyelsesfysiologi og energiomsetning, behov for makro og mikronæringsstoffer til fisk, næringsbehov til fiskelarver Få innsikt i betydningen av næringsstoffer, fôr og tilsetningsstoffer for å sikre god helse hos oppdrettsfisk Få g kunnskap om fôrråvarer, fôrteknologi og kvalitet på fisk som mat Få kunnskap om utviklingstrender i fôrindustrien og behov for forskning innen ernæring hos akvakulturarter Ferdigheter: Fra et akademisk ståsted skal studentene få kunnskap om ulike aspekter av fiskeernæring, herunder design av ernæringseksperimenter, samt optimalisering og produksjon av forsøksdietter Sett fra et industriperspektiv forventes det at studentene skal være kjent med ulike typer fôr, produksjonsteknologi, og fôring i praksis Fra et miljømessig perspektiv forventes det at studentene skal være i stand til å vurdere ulike alternative bærekraftige fôrressurser Generell kompetanse: Studenten skal kunne gjøre bruk av kunnskap ervervet gjennom dette emnet, enten til å gjennomføre videre studier i akvakulturernæring, arbeid i fôrindustrien, eller anvendt kunnskap i forbindelse med produksjon av fisk Være i stand til å diskutere profesjonelle diskusjoner knyttet til fôr og fôring i oppdrettsnæringen FORKUNNSKAPSKRAV KJ301F Laboratoriesikkerhet må være bestått før labarbeidet starter. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Samlingsbasert undervisning. Fire samlinger med cirka 12timers undervisning over to dager hver gang. I tillegg er det laboratorieøvelser cirka 8 timer. PENSUM Obligatory literature Nutrient Requirements of Fish and Shrimp (2011. National Research Council, The National Academy Press, Washington, D.C., ISBN-13: ) Dietary Nutrients, Additives and Fish Health (2015. Edited by Cheng-Sheng Lee et. al., Wiley-Blackwell, ISBN: ) Additional literature Fiskeernæring ( Red. Waagbø, R., Espe, M., Hamre, K. og Lie, Ø. Kystnæringen Forlag & bokklubb AS, ISBN ) Fish Nutrition (Third Edition; Edited by Halver, J.E. and Hardy R.W. Academic Press, ISBN ) ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Emnet bygger på emnet AK220F Fiskeernæring og fôring eller tilsvarende. Det er forventet at studentene skal ha grunnleggende kunnskap om biokjemi og metabolisme. Informasjon om egnet undervisningsmateriale og internettressurser egnet til selvstudie på disse temaene vil bli lagt ut på fronter i forkant av undervisningen. Side 23 av 47

24 VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2010 høst). Oppgave, teller 30/100 av karakteren (første gang 2010 høst). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 70/100 av karakteren (første gang 2010 høst). OVERLAPPENDE EMNER AK320F-001 Akvakulturernæring - innleveringsoppgave - 3 studiepoeng. AK320F-002 Akvakulturernæring - skriftlig skoleeksamen - 7 studiepoeng. AK320F-001, AK320F-002 Akvakulturernæring - innleveringsoppgave - 10 studiepoeng. Side 24 av 47

25 (Spesialisering - Akvakultur) Helse hos akvatiske oppdrettsorganismer AK310F Temaer som emnet vil belyse: Immunologiske responser hos fisk og hvordan sykdomsorganismer bekjempes av verten. Betydning av stress og fiskevelferd i oppdrett. De mest utbredte bakterielle, virale og parasittiske sykdommer hos laksefisk. Behandling, kontroll and forebygging av sykdom - vaksiner, profylakse og terapi Metoder for deteksjon av patogen og diagnostikk. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur HELSE HOS AKVATISKE OPPDRETTSORGANISMER AK310F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Valgemne: Master i havbruk Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk Søknadsfrist :00:00 KJETIL KORSNES Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: kjetil.korsnes@nord.no EMNEEVALUERING Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til høgskolens kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha: Kunnskap om forsvarmekanismer hos fisk, inkludert vert-patogen-interaksjoner. Kunnskap om fiskevelferd, stressrespons og hvordan stress hos oppdrettsfisk påvirker helsen. En generell forståelse av de store smittsomme sykdommer av oppdrettede akvatiske dyr, spesielt de som påvirker oppdrett av laksefisk. Innblikk i hvordan en kan forebygge og redusere risiko for sykdomsproblemer i oppdrett av fisk, med utgangspunkt i oppdrett av laksefisk. Ferdigheter Studenten skal kunne: forstå grunnleggende stressrespons hos fisk og betydning for helse og velferd. ha lært om funksjonene til de ulike komponentene i immunsystemet. skille klasser av patogener og vurdere både fysiologiske og patologiske forandringer assosiert med sykdommer. Studentenvil ha tilegnet seg grunnleggende kunnskap om viktigheten av å kontrollere og forebygge sykdommer for å sikre bærekraftig havbruk. Generell kompetanse Studenten skal kunne: Studenten skal kunne bruke sin kompetanse på ulike områder, både innen vitenskap og i praktisk akvakultur. Studentene vil lære å ta i bruk etablerte og nye tiltak for å forebygge sykdommer og opprettholde oppdrettsfiskens helse. Side 25 av 47

26 UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger og labøvelser. Blokkbasert undervisning torsdager og fredager, tidspunkt kunngjøres senere. PENSUM Pensum Fish Disease, Second edition, Edward J Noga, Wiley-Blackwell, Iowa, USA, ISBN Fish Pathology, Fourth edition, Ronald J Roberts, Wiley-Blackwell ISBN-13: Anbefalt litteratur The Fish Immune System: Organism, Pathogen, and Environment (Volume 15: Fish Physiology Series) Edited by George Iwama and Teruyuki Nakanishi. Academic Press. ISBN-10: , ISBN-13: Systemic pathology of Fish. 2nd edition; Edited by H.W. Ferguson. Scotian Press. ISBN ) Fish Vaccination (2015. Edited by Roar Gudding et. al., Wiley Blackwell ISBN-13: ; ISBN-10: ) Ytterlige materiale vil bli delt ut på forelesninger ANBEFALTE FORKUNNSKAPER AK205F Fiskehelse og BI217F Mikrobiologi eller tilsvarende. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2011 vår). Oppgave, teller 30/100 av karakteren (første gang 2011 vår). Presentasjon, teller 0/100 av karakteren (første gang 2011 vår). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 70/100 av karakteren (første gang 2011 vår). OVERLAPPENDE EMNER AK310F-001 Helse hos akvatiske oppdrettsorganismer - innleveringsoppgave - 3 studiepoeng. AK310F-002 Helse hos akvatiske oppdrettsorganismer - skoleeksamen - 7 studiepoeng. AK310F-001, AK310F-002 Helse hos akvatiske oppdrettsorganismer - innleveringsoppgave - 10 studiepoeng. Side 26 av 47

27 (Spesialisering - Akvakultur) Fiskekvalitet og mattrygghet AK322F Kurset skal gi kunnskap om den kjemiske, biokjemiske og strukturelle sammensetningen av fiskemuskelen. Post mortale endringer, is og fryse lagring. Viktige kvalitetsaspekter av fisk som farge, tekstur, vannbindingsevne og harskning. Studentene vil bli introdusert til grunnleggende kunnskap om hvordan man produserer trygg sjømat. Biologiske og kjemiske farer. Introduksjon til HACCP (Hazard analytical control point) og kvalitetsstyringssystemer. Laboratorieøvelser utgjør en viktig del av kurset. 1) Histologisk fryseteknikk, histokjemisk og immunhistokjemisk farging; 2) Vannbindingsevne og ph; 3) Analyse av farge og tekstur; 4) Mikrobiologisk hygiene kontroll. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. FISKEKVALITET OG MATTRYGGHET AK322F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Valgemne Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk Søknadsfrist :00:00 MARIT BJØRNEVIK Emneansvarlig Visedekan Tlf: E-post: marit.bjornevik@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Side 27 av 47

28 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha Kunnskap om den fiskemuskelen iboende kvalitet. Kunnskap om eksterne og interne faktorer som påvirker muskelkvalitet generelt Oversikt over kjemiske, mikrobiologiske og biologiske farer i sjømatprodukter Ferdigheter Studentene skal Kunne utføre klassiske kvalitetsvurderinger av fisk ved hjelp av ulike analysemetoder. Kunne identifisere mulige farer i sjømatprodukter Kunne gjennomføre hygienisk kontroll i sjømatnæringen Kompetanse Studentene skal Ha en bred kunnskap om fiskekvalitet generelt Forstå viktigheten av god kvalitetsstyring i sjømatnæringen Ha tilstrekkelig kompetanse til å delta i FoU-prosjekt innen sjømatkvalitet FORKUNNSKAPSKRAV Kurset er forbeholdt studenter som tar sin mastergrad eller doktorgrad ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur, samt master-eller PhD studenter fra andre institusjoner. Antall studenter er begrenset til tolv; denne begrensningen er satt på grunn av den praktiske delen av kurset. UNDERVISNINGSFORM Undervisning "ansikt til ansikt" og laboratorieøvelser LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Kurset består av 45 timer undervisning og 30 timers praktisk laboratorieøvelser. Undervisningen gis over 3 samlinger, hver samling går over 1 uke. Obligatoriske laboratorieøvelser på hver samling. PENSUM Boziaris, I.S. Seafood Processing; Technology, quality and safety. (ed:). John Wiley and Sons, Ltd Chapter 3, 14, 15, 16, 17. pp33-60 and pp FHF, A sea of health Foegeding, Lanier and Hultin, Characteristics of edible muscle tissue, Chap 15 In: Food Chemistry. Ed: Fennema, O.R.. Food Chemistry. Marcel Dekker Inc. pp Aursand, A., Bleivik, B., Rainuzzo, J.R., Jørgensen, L. And Mohr, V Lipid distribution and composition of commercially farmed salmon (Salmo salar). J.Sci.Agric. 64: Mørkøre, T., Vallet, J. L., Cardinal, M., Gomez-Guillen, M. C., Montero, P., Torrissen, O. J., Nortvedt, R., Sigurgisladottir, S., & Thomassen, M. S. (2001). Fat content and fillet shape of Atlantic salmon: Relevance for processing and quality of raw and smoked products. Food engineering and physical properties, 66(9), Simopoulos A.P (1997). Nutritional aspect of fish. IN: Seafood from Producer to Consumer. Ed. Luten, Side 28 av 47

29 J.B., Børresen, T. and Oehlenshlager, J. Sveinsdottir et al., Application of Quality Index method (QIM) Scheme in Shelf-life Study of Farmed Atlantic Salmon (Salmo salar). J. Food Sci., 67(4), Ofstad, Kidman, Mylkebust and Hermansson, Liquid holding capacity and structural changes during heating of fish muscle: Cod (Gadus morhua L.) and salmon (Samo salar). Food Structure, 12: Connell, J.J. Control of fish quality. Fishing news books, Ashton, Unilever and Sharnbrook, Understanding lipid oxidation in fish. Chap. 14. In: Safety and quality issues in fish processing. Ed. H.A. Bremner. Woodhead Publishing Limited and CRC Press LLC, pp Sigurgisladottir et al., Textural properties of raw salmon fillets as related to sampling method. J. Food. Sci. 64 (1): Sigurgisladottir et al., Salmon quality: Methods to determine the quality parameters. Rew. Fish. Sci, 5(3): Johnston, I.A. Muscle development and growth: potential implications for flesh quality in fish. Aquaculture : Johnston, I.A Environment and plasticity of myogenesis in teleost fish review. The Journal of Experimental Biology 209, doi: /jeb Poli, B.M Fish welfare and quality as affected by pre-slaughter and slaughter management. Aquaculture International 13: Hagen, Ø., et al Biochemical and Structural Factors Contributing to Seasonal Variation in the Texture of Farmed Atlantic Halibut (Hippoglossus hippoglossus L.) Flesh. J. Agric. Food Chem., 55, Pradeep, K. et al Muscle ultrastructure in the teleost fish. Micron 26(5), ANBEFALTE FORKUNNSKAPER For å ta dette kurset, må studenten ha grunnleggende kunnskap om kjemi og eller biokjemi. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2017 vår). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 70/100 av karakteren (første gang 2017 vår). Multiple choice, teller 30/100 av karakteren (første gang 2017 vår). Mappeevaluering - Obligatorisk deltagelse på 4 laboratorieøvelser med rapportskriving, teller 0/100 av karakteren (første gang 2011 høst). Side 29 av 47

30 (Spesialisering - Genomikk) Akvagenomikk og bioinformatikk BI311F Emnet tar for seg grunnleggende dataprogrammering, analyse av DNA-sekvenser, sekvenssammenstillinger, annotering av genomer, konstruksjon av fylogenetiske trær, fylogenetisk footprinting, synteni-analyse, storskala ekspresjons- og epigenomisk-analyse, proteomikk og eksperimental genfunksjonsanalyse på genomnivå. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. AKVAGENOMIKK OG BIOINFORMATIKK BI311F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Valgemne: Master i havbruk Master i marin økologi Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk Søknadsfrist :00:00 JORGE MANUEL DE OLIVERIA FERNANDES Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: jorge.m.fernandes@nord.no EMNEEVALUERING Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til høgskolens kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Side 30 av 47

31 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap og forståelse Studenten skal Ha en oversikt over de viktigste sidene ved komparativ og funskjonell genomikk Mestre essensielle bioinformatiske konsepter og ha kjennskap til de riktige bioinformatiske verktøy Ha kunnskap om relevante aspekter innen molekylærbiologi og biokjemi Forstå hvordan genomforskning kan brukes til å løse aktuelle problemer innen akvakultur Kjenne til prinsipper for dataanalyse av storskala funksjonell genomikk data Ferdigheter Studenten skal Ha ferdighet innen databehandling og kunne bruke ulike bioinformatiske applikasjoner Vite hvordan man analyserer store DNA-sekvenserte datasett Være i stand til å undersøke og forutsi strukturen i eukaryote-gener Være i stand til å undersøke evolusjonære relasjoner mellom gener og genomer fra ulike arter Vite hvordan du henter data fra elektroniske databaser Være i stand til å få tilgang og forstår vitenskapelig litteratur tilknyttet feltet Generell kompetanse Studenten skal Forstå og anvende genomikk og bioinformatiske konsepter knyttet til "cutting edge" havbruksforskning Kunne diskutere og presentere vitenskapelige artikler i genomikk og bioinformatikk Har kompetanse til å delta på forskningsprosjekter innen i bioinformatikk og genomikk FORKUNNSKAPSKRAV Studenten må være kvalifisert for Master i Marin økologi eller Master i havbruk. UNDERVISNINGSFORM Samlingsbasert undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, veiledning og datalab. PENSUM Campbell AM and Heyer LJ (2006). Discovering Genomics, Proteomics and Bioinformatics. Benjamin Cummings (2nd ed.). ISBN Hunt S and Livesey R (2000). Functional Genomics: A Practical Approach. Oxford University Press, USA (1st ed.). ISBN X. Xiong J (2006). Essential Bioinformatics. Cambridge University Press. ISBN Brown T (2006). Genomes 3. Garland Publishing Inc,US. ISBN Forelesningsnotatene utgjør pensum. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Evne til å gjøre utregninger, samt kunnskap om moldkylær biologi, biokjemi er en fordel. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2011 vår). Laboratoriearbeid, teller 30/100 av karakteren (første gang 2011 vår). Presentasjon, teller 20/100 av karakteren (første gang 2011 vår). Skriftlig skoleeksamen, 3 Timer. Teller 50/100 av karakteren (første gang 2011 vår). Side 31 av 47

32 OVERLAPPENDE EMNER BI311F-001 Akvagenomikk og bioinformatikk - skoleeksamen - 5 studiepoeng. BI311F-002 Akvagenomikk og bioinformatikk - laboratoriearbeid - 3 studiepoeng. BI311F-003 Akvagenomikk og bioinformatikk - muntlig presentasjon - 2 studiepoeng. BI311F-001, BI311F-002, BI311F-003 Akvagenomikk og bioinformatikk - skoleeksamen - 10 studiepoeng. Side 32 av 47

33 Individuelt spesialpensum BI307F Tilegne seg kunnskap innen relevant litteratur, trekke ut viktig informasjon fra publikasjoner og syntetisere dette som en skriftlig rapport. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur INDIVIDUELT SPESIALPENSUM BI307F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Valgemne: Master i marin økologi og Master i akvakultur Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk MARIT BJØRNEVIK Emneansvarlig Visedekan Tlf: E-post: marit.bjornevik@nord.no Søknadsfrist EMNEEVALUERING Midtsemesterevaluering og standard elektronisk evaluering ved semesterslutt. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper og forståelse Studenten skal: Ha en oversikt over teori og problemstillinger innen et område innen biologi, kjemi eller relaterte tema på masternivå Kunne velge ut relevant litteratur for å forstå et spesifikt tema Ferdigheter Studenten skal: Kunne demonstrere oversikt over problemstillinger innen et område innen biologi, kjemi eller et relatert tema på masternivå Kunne søke etter relevant litteratur Kompetanse Studenten skal: Kunne kommunisere muntlig om viktige teoretiske og empiriske aspekter ved et emne innen biologi, kjemi eller et relatert tema på masternivå. Kunne kommunisere skriftlig om viktige teoretiske og empiriske aspekter ved et emne innen område innen biologi, kjemi eller et relatert tema på masternivå. FORKUNNSKAPSKRAV Alle masterstudenter ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur, Universitetet i Nordland er kvalifisert for dette emnet. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. Side 33 av 47