kriminalomsorgen Aktuelt for Barn og straff elektronisk kontroll ruspåvirket kjøring samarbeid Kina Russland NR

Transkript

1 AKTUELT_nr4_08.qxd:Layout :13 Side 1 kriminalomsorgen Aktuelt for NR Barn og straff elektronisk kontroll ruspåvirket kjøring samarbeid Kina Russland

2 AKTUELT_nr4_08.qxd:Layout :13 Side 2 LEDER Fem år tilbake og fem år frem Dette er siste gang jeg skriver i Aktuelt som leder av kriminalomsorgen en stilling jeg har hatt siden våren På grunn av stortings meldingen befinner jeg meg nå på et punkt midt i et tidsrom på ti år en god grunn til å skue både bakover og fremover. Jeg fikk jobben uten å ha noen erfaring fra kriminalomsorgen, og jeg forlater den med verdifulle (og noen dyrekjøpte) erfaringer, en god del kunnskap, en stor kjærlighet til etaten og også med stolthet over den utviklingen jeg har vært en del av. I 2003 hadde kriminalomsorgen knapt satt seg etter gjennomgripende reformer. I en slik situasjon er det en utfordring å komme inn med forventninger om enda mer utvikling. Jeg har bladd i arkivet for å se hva som var mine ambisjoner i 2003, både faglige og som leder: Etableringen a - Ingen spørsmål skal være for vanskelige å ta opp! Vedtatte sannheter skal kunne utfordres. - Vi er én etat på papiret, og må sørge for at vi også er det i praktiske arbeid og i våre holdninger. - Vi skal se med nye øyne på utdanning til kriminalomsorg med konsekvenser for hele personalpolitikken. - En av kjepphestene er samarbeidet i straffesakskjeden. - Kan vi utnytte ressursene bedre for eksempel gjennom nye IKTverktøy? - Også under press skal vi ha en rimelig balanse mellom kvantitet og kvalitet. - Vi må stille store krav til ledere, og følge opp kravene med utviklingstiltak. - Vi må ha en bevisst mediestrategi for å få et godt omdømme og for å få opp yrkesstoltheten i etaten. - Vi må finne den riktige rollen for KRUS og KITT i vår nye struktur. - Om fem år skal andre land komme til Norge for å lære! Stortingsmeldingens kapittel om straffegjennomføring i dag gjør det klart at vi faktisk er kommet i land på mange av disse områdene. Jeg har ikke tall på hvor mange delegasjoner vi har tatt imot fra nær og fjern. KRUS og KITT har utviklet seg både som leverandører på sine felt og som viktige premissleverandører til utviklingen i sin fulle bredde. Vi har et godt omdømme. Omkring 500 ledere har gått gjennom ledelsesut - viklingsprogrammet. Soningskøen er snart borte, og likevel har vi hatt en betydelig utvikling av innholdet i soningen. NEK er ikke realisert, men kan ikke være så langt unna nå. Det er regelmessige møteplasser mellom leddene i straffesakskjeden på flere nivåer. Regjeringen foreslår at NOKUT skal vurdere KRUS med tanke på poeng i et høyskolesystem. Fengsels- og friomsorgsansatte deltar sammen på flere arenaer ikke minst ved hjemmesoning med elektronisk kontroll. Jeg mener også at vi nærmer oss en organisasjonskultur uten hellige kuer. Vi holder på grunnleggende verdier, men lar oss utfordre når det gjelder virkemidlene. Vi er også kommet mange skritt videre på områder jeg overhodet ikke forutså for fem år siden. Den nye stortingsmeldingen kan ses som en bekreftelse på at vi er på rett vei vi skal gjøre mye mer av det vi allerede gjør godt. Samtidig bærer fremtiden på nye situasjoner som krever nye løsninger, og det vil utfordre vår evne til å endre oss. Tilbakeføringsgarantien er et godt eksempel. Selv om vi har en helt fersk bestilling fra regjering og storting, må vi også de kommende år være våkne for nye behov som vi ikke ser i dag. Målet kan ikke defineres en gang for alle. Både samfunnsutviklingen og utviklingen av vår egen kunnskap gjør at vi alltid må arbeide mot bevegelige mål men retningen skal det aldri være tvil om. Jeg er ikke i tvil om at kriminalomsorgen vil greie å virkeliggjøre de ambisjoner som regjeringen har på vårt område. Jeg takker for et godt samarbeid både dette året, og de tidligere år, og ønsker dere lykke til med et viktig samfunnsoppdrag! Jeg ønsker dere alle også en god jul og et godt nytt år! Ingrid Heggø, Justiskomiteen, prøver fotlenke Mandag 17. november åpnet den sjette og siste pilotenheten for straffegjennomføring med elektronisk kontroll denne gangen i Sogn og Fjordane. Tekst og foto: rådgiver Marianne Kylstad Øster, Kriminalomsorgsavdelingen Åpningen ble foretatt av Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys, med tale og høytidelig snorklipping. Heidi Grande Røys er selv fra Florø og syntes det var hyggelig å markere åpning av den nye straffegjennomføringsformen i hjemfylket. Hun hadde med seg en hilsen fra justisminister Knut Storberget og følgende presisering: straffegjennomføring med elektronisk kontroll er først og fremst et tiltak for å øke kvaliteten i straffegjennomføringen, som kan bidra til et lavere tilbakefall til ny kriminalitet og dermed et tryggere samfunn. Dette er en straff som virker! Til stede under åpningen var også stortingsrepresentant og medlem i justiskomiteen Ingrid Heggø, som under demonstrasjonen av det tekniske utstyret fikk påmontert en fotlenke. Hun viste til erfaringene i Sverige, hvor domfelte uttrykker at dette er en krevende soningsform. s.2 kriminalomsorgen nr

3 AKTUELT_nr4_08.qxd:Layout :13 Side 3 av elektronisk kontroll Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys og fungerende friomsorgsleder Anne Merete Ødven, Sogn og Fjordane Ordføreren i Florø var også til stede, i tillegg til representanter for kriminalomsorgen, politiet og domstolen. Størst oppmerksomhet og lykkeønskninger fikk naturligvis friomsorgskontoret i Sogn og Fjordane som har ansvaret for elektronisk kontroll i fylket, med fungerende friomsorgsleder Anne Merete Ødven og de nyansatte kriminalomsorgskonsulentene i spissen. Med dette er nå alle de seks forsøksen - hetene etablert i landet. Vestfold var først ute med oppstart 1. september, siden fulgte Oslo, Hedmark, Rogaland, Troms og til slutt Sogn og Fjordane. Justisdepartementet er svært fornøyd med at fremdriften i prosjektet har gått som planlagt, og ser frem til å følge utviklingen videre. Så langt har interessen for ordningen vært stor, både i kriminalomsorgen, i media og ikke minst fra domfelte. Det har kommet inn 392 søknader, 111 er innvilget, Det er iverksatt Alle de seks pilotenhetene er i gang slik straff for 88 personer og 39 har fullført straff i eget hjem med elektronisk kontroll ( ). Prosjektet vil følges tett opp i hele prøve - perioden på 2 år. Det vil være et stort behov for informasjon om ordningen, til nye domfelte, innsatte i fengslene rundt om i landet, ansatte i kriminalomsorgen og ikke minst til andre samarbeidspartnere i forvaltningen. KRUS skal evaluere ordningen, evalueringen skal trette seg mot både organisatoriske perspektiver og ikke minst på den domfeltes og pårørendes opplevelse av soningen. Målet er at kriminal omsorgen etter prøveperioden har utviklet en kvalitativ god straffegjennom - føringsform som kan være et hensiktsmessig tilbud til alle domfelte som er i målgruppen over hele landet. nr kriminalomsorgen s.3

4 AKTUELT_nr4_08.qxd:Layout :13 Side 4 UTVALGSRAPPORT NOU 2008: 15 Barn og straff Regjeringen oppnevnte 20. april 2007 et utvalget som skulle utrede reaksjoner og tiltak mot alvorlig ungdomskriminalitet (Taraldsrudutvalget). Utvalget la fram sin endelige rapport 16. oktober Rapporten er sendt på høring, med frist 29. januar Av seniorrådgiver Erika Tonna, Kriminalomsorgsavdelingen Utvalgets mandat Utvalget fikk i oppdrag å foreta en grundig vurdering av hvordan samfunnet kan redusere bruken av fengselstraff overfor ungdommer mellom 15 og 18 år, og hvordan straffen bedre kan tilpasses denne gruppen i de tilfeller der fengselstraff ikke kan unngås. Utvalget fikk videre i oppdrag å beskrive dagens behandlings- og reaksjonssystem, og peke på styrker og svakheter ved dette, og utrede alternativer til å la personer mellom 15 og 18 år gjennomføre varetekt eller fengselsstraff. Det skulle også vurdere om det bør foretas en omlegging av dagens system i retning av en samlet prosess der en eller flere reaksjoner og/eller tiltak ble fastsatt samtidig. Utvalget ble særskilt bedt om å vurdere arbeidsmåter som legger vekt på gjenoppretting, forsoning, mestring og fremtid, samt kunnskapsbaserte metoder som retter seg mot unge med alvorlige atferdsproblemer. Utvalgets undersøkelse av straffesaker mot barn Utvalget har foretatt en egen undersøkelse av straffesaker mot barn, og har gjennomgått 150 straffesaker mot barn under 18 år som er idømt ubetinget fengsel. Hovedmålsetningen med undersøkelsen var å se hvilke barn som blir idømt ubetinget fengsel, og hvilke straffbare handlinger de har utført. Samtidig ønsket utvalget å se på sakshåndteringen gjennom straffesakskjeden. Undersøkelsen gir viktig informasjon for å kunne vurdere både hvilken virkning straff i form av ubetinget fengsel har overfor unge som begår straffbare handlinger, og hvilket innhold en slik straff bør ha der den benyttes. Undersøkelsen viser for det første at et stort antall ungdommer under 18 år som har sonet en fengselsstraff, begår ny kriminalitet. For de ungdommene som ble undersøkt, var tilbakefallet på over 66 % kort tid etter at fengselsstraffen var idømt. Undersøkelsen viser videre at flere av sakene gjelder svært alvorlig kriminalitet, slik at det etter utvalgets vurdering ikke ville vært mulig å idømme noen annen reaksjon enn fengsel. Undersøkelsen omfatter tilfeller av alvorlig voldskriminalitet, herunder voldtekt og drap. Utvalget mener imidlertid at det finnes saker i undersøkelsen som burde kunne gitt andre og mildere reaksjoner enn ubetinget fengselsstraff, som kunne hatt en langt bedre individualpreventiv effekt. Undersøkelsen viser også at lengden av soningen for de aller fleste er kort, hvilket kan være et ytterligere moment for å reagere med alternativer til ubetinget fengsel. Undersøkelsen viser også at det er svært få jenter som til enhver tid sitter i fengsel, og flere av disse sakene burde etter utvalgets vurdering vært forsøkt løst med andre straffereaksjoner. Det vil imidlertid være behov for noen få plasser som er tilpasset jenter, noe som utgjør en særlig utfordring for kriminal - omsorgen. Undersøkelsen viser videre at de fleste som sitter i fengsel i alderen 15 til 18 år befinner seg i det øvre sjiktet av denne aldergruppen. Dette kan tyde på at det for den lavere aldersgruppen ofte blir tatt i bruk alternativer til soning i fengsel. Det viser seg også at mange av de som begår kriminalitet når de nærmer seg 18 år faktisk soner straffen etter at de er fylt 18 år. Dette mener utvalget taler for at det særlige innholdet fengselsstraffen bør ha for de aller yngste også bør tilbys dem som er noe eldre, for å gi fengselsoppholdet et størst mulig element av rehabilitering også for denne gruppen. Utvalget har videre merket seg at det er utarbeidet personundersøkelser i relativt få saker. Utvalget drøfter derfor behovet for personundersøkelser i forbindelse med straffe saker mot ungdom mellom 15ogt 18 år, s.4 kriminalomsorgen nr

5 AKTUELT_nr4_08.qxd:Layout :13 Side 5 UTVALGSRAPPORT f en introduksjon og mener det er behov for en lovgivning som gir pålegg om økt bruk av personunder - søkelser. Bruk av varetektsfengsling utgjør en vesentlig del av fengslingene for barn mellom 15 og 18 år, samtidig som bruk av fengslingssurrogater er begrenset. Utvalget antar at det trolig har vært vanskelig å finne gode alternativer til varetekt. Fordi et ikke ubetydelig antall unge under 18 år sitter i varetekt, må det stilles krav til innholdet i varetekten. Utvalgets vurderinger og forslag Bruk av pågripelse og varetektsfengsling Utvalget foreslår at tvangsmidlene pågripelse og varetektsfengsling fortsatt skal kunne benyttes overfor barn og at kriminalomsorgen skal ha det primære ansvaret for varetektsoppholdet der barn er varetektsfengslet. Utvalget mener at å erstatte bruk av varetektsfengsling med plassering i barnevernet vil kreve at det finnes egne barnevernsinstitusjoner for barn som har begått lovbrudd. Hensynet til etterforskningen gjør at de siktede må kunne holdes isolert fra hverandre, og hensynet til mulig gjentakelsesog unndragelsesfare gjør at institusjonen må kunne låses. Det kan også i noen tilfeller være betenkelig å sette barn som ikke er mistenkt for lovbrudd sammen med barn som skal være i varetekstslignende forhold. Utvalgets egen undersøkelse viser at barn i enkelte tilfeller varetektsfengsles i uforholdsmessig lang tid. Ved seks tilfeller ble varetektsfengsling brukt i mer enn 150 dager. Den lengste av varetektsfengslingen varte i 326 dager. For å unngå lengre varetektsopphold enn det som er helt nødvendig, foreslår utvalget en lovendring som medfører at varetektsfengsling av barn skal prøves hver annen uke. Begrunnelsen for forslaget er at politiet, påtalemyndigheten og domstolen skal prøve om vilkårene for varetektsfengsling er oppfylt med større grad av hyppighet enn tilfellet er i dag. Utvalget påpeker at tiltak som ivaretar barns særlige behov er spesielt viktige under varetektsoppholdet. De peker på at dagens regler åpner for at barnet kan avskjæres fra all kontakt med familien i form av brev- og besøksforbud, hvilket etter utvalgets oppfatning er i strid med barnekonvensjonen. Utvalget foreslår lovendringer som gjør at det ikke skal kunne benyttes brev- og besøksforbud overfor barnets nære familie der siktede er under 18 år. Dagens regler åpner også for at barn i varetekt kan holdes isolert i opptil åtte uker sammenhengende, hvilket også etter utvalgets oppfattelse strider i mot barnekonvensjonen. På bakgrunn av barnekonvensjonen og de alvorlige skadefølger isolasjon kan, ha foreslår utvalget lovendring som forbyr bruk av fullstendig isolasjon av barn i varetekt. Barnevernets rolle Barnevernstjenesten har fortsatt et ansvar for å følge opp saker der det er aktuelt å varetektsfengsle barn. Barnevernstjenestens plikt til å undersøke om det er grunn til å iverksette tiltak etter barnevernloven kapittel 4, gjelder også i de tilfellene der det er nødvendig med strafferettslige tiltak. Utvalget mener at barnevernstjenesten bør benytte tiden barnet er plassert i varetekt til alliansebygging, og å starte arbeidet med å motivere barnet for atferdsendring. Utvalget foreslår på denne bakgrunn en lovendring som gir politiet plikt til å varsle barneverntjenesten der det er aktuelt å varetektsfengsle barn. Barneverntjenesten skal på sin side ha plikt til å møte i de aktuelle fengslingsmøtene samt opplyse retten om det arbeidet som pågår med hensyn til oppfølging av barnet. Reaksjonsformer Utvalgets utgangspunkt er at det er viktig å reagere når barn begår lovbrudd. Barn som har begått lovbrudd har ofte hatt en antisosial atferd i lang tid før det aktuelle lovbruddet. Ofte har verken foreldre, skole eller andre vært i stand til å sette nødvendige grenser for barnet. For at barnet skal forstå hvorfor det reageres, er det viktig at reaksjonen kommer så raskt som mulig etter det aktuelle lovbruddet og knyttes til dette. Utvalget kommer med en rekke forslag til reaksjonsformer som har som mål å stoppe barnet i en eventuell utvikling av sin lovbruddskarriere, og om mulig forhindre en fengselsstraff. Det foreslås blant annet at det lovfestes at ruskontroll som vilkår for en påtaleunnlatelse eller betinget dom skal foretas av bydelsoverlegen eller kommunelege I. Utvalget foreslår videre en lovendring som åpner for at representanter for fornærmede eller en fornærmedegruppe kan møte i stedet for fornærmede ved konfliktrådsmekling. Det foreslås også at det lovfestes at forvaring ikke skal kunne benyttes overfor barn som var under 18 år på handlingstidspunktet. Utvalget foreslår overføring til ungdomsstormøte som en egen straffereaksjon rettet mot barn som har begått lovbrudd. Reaksjonen foreslås lovfestet som et vilkår ved betinget dom. Reaksjonen skal kunne benyttes der barn har begått alvorlige straffbare handlinger. Den vil inneholde tiltak der sosial kontroll erstatter fengselets fysiske kontroll. Gjennomføringen av reaksjonen er foreslått lagt til konfliktrådet. Det foreslås at hvert konfliktråd skal ha minst en ungdomskoordinator som skal ha ansvar for gjennom - føringen av reaksjonen. Innholdet i reaksjonen skal fastsettes i en ungdomsplan som utarbeides i et ungdomsstormøte. Gjennomføringen av ungdomsplanen skal følges opp av et eget ungdomsteam som ledes av ungdomskoordinatoren fra konfliktrådet. Utvalget mener at fengsel fortsatt skal kunne benyttes overfor barn som har begått alvorlige lovbrudd, men foreslår å lovfeste at lav alder skal være et formildende moment ved straffeutmålingen. Utvalget ønsker imidlertid å beholde straffelovens maksimumstraff på 15 år for kriminelle handlinger begått av barn. Utvalget foreslår at det opprettes egne enheter i kriminalomsorgen som skal prioritere unge innsatte. Arbeidet i disse enhetene skal bygge på miljøterapeutiske prinsipper. Utvalget foreslår derfor å lovfeste at disse enhetene skal ha et flerfaglig team og ansatte med særlig kompetanse innen miljøterapi. Utvalget foreslår videre at det lovfestes at barnet skal innsettes i den mildeste soningsformen det er sikkerhetsmessig forsvarlig å benytte. Gjennomføring av straff i institusjon eller utenfor fengsel skal vurderes der halvdelen av straffen er gjennomført. Utvalget foreslår også lovendringer som skal øke familiens mulighet til kontakt med barnet mens det soner en dom. Utvalget foreslår videre at det lovfestes at barnet skal kartlegges i alle tilfeller saken skal pådømmes av en domstol. Kartleggingen skal kunne brukes til å si noe om hvilket innhold effektive tiltak bør ha, hvilken intensitet det er nødvendig å ha på tiltakene og på hvilken måte tiltakene skal gjennomføres. Kartlegging skal også kunne benyttes i andre tilfeller der den siktede er under 18 år. Kartleggingen vil ha betydning både ved utmålingen av straff og i forbindelse med vurderinger knyttet til straffegjennom - føringen. nr kriminalomsorgen s.5

6 AKTUELT_nr4_08.qxd:Layout :13 Side 6 Fra promilleprogram til program mot ruspåvirket kjøring 1. november 2008 ble promilleprogrammet utvidet til å gjelde også de som kjører påvirket av andre rusmidler enn alkohol. Navnet er derfor endret til program mot ruspåvirket kjøring. Utvidelsen skjedde gjennom en endring i straffeloven 53. Av underdirektør Torkell Roar Hoel, Justisdepartementet Formålet med programmet er å motvirke nye straffbare handlinger ved kjøring i ruspåvirket tilstand, skape et tryggere trafikkmiljø og minske antallet trafikkulykker. Endringen er i tråd med intensjonene i st.meld. nr. 37 ( ) om mer bruk av straff som virker. Ideen om å utvide promilleprogrammet bygger på anbefalingene fra en arbeidsgruppe Justisdepartementet opprettet i mai 2004 for å vurdere den fremtidige organiseringen av promilleprogrammet. Justisdepartementet videreførte forslaget i handlingsplanen mot soningskø Rask reaksjon tiltak mot soningskø og for bedre innhold i soningen. Forslaget fikk bred støtte blant høringsinstansene. Lovendringen ble fremmet som ett av forslagene i ot.prp.nr. 31 ( ) om lov om endringer i straffegjennomføringsloven mv. (tiltak for å avvikle soningskøen og bedre innholdet i soningen mv.). Nå kan retten sette program mot ruspåvirket kjøring som vilkår i en betinget dom etter straffeloven 53 nr. 3 bokstav e. Lovendringen innebærer at forsøksordningen med promilleprogram fra 1996 har opphørt. Det nye programmet mot ruspåvirket kjøring kan idømmes som et alternativ til fengselsstraff for personer som er dømt for over - tredelse av vegtrafikkloven 31, jf. 22 første ledd, og som har problem med alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel. Domfelte må samtykke i programmet. I tilrette leggingen av innholdet i programmet, benyttes de læremidlene som er utviklet ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS). Gjennomføringstiden er normalt ti måneder og løper fra det tidspunktet domfelte møter første gang hos kriminalomsorgen. Programmet med sitt rehabiliterende innhold følges opp med jevnlige kontrolltiltak. Kongen fastsatte 10. oktober 2008 forskrift om vilkårene for programmet. Forskriften inneholder nærmere bestemmelser om formålet med programmet, definisjoner, samtykke, plikt til å rekvirere personundersøkelse, innholdet i programmet, krav til domfelte, gjennomføringen og reaksjon på brudd og nye straffbare handlinger. Forskriften trådte i kraft 1. november Så snart som mulig vil departementet utfylle forskriften med retningslinjer. Forskriften, resolusjonen som ligger til grunn for statsrådsbehandlingen, og departementets rundskriv G 2/2008 er tilgjengelig på vår hjemmeside kriminalomsorgen.no. Justisdepartementet legger til grunn at forskriften om program mot ruspåvirket kjøring også gjelder for promilleprogram idømt før 1. november Betinget straff med promilleprogram bygger imidlertid på samtykke fra domfelte. Det kan derfor virke urimelig å innføre regler som kan oppfattes som mer tyngende enn de som gjaldt ved iverksettelsen, uten at domfelte samtykker. Kriminalomsorgen skal derfor benytte tidligere regler om gjennomføringstid, iverksettelsestidspunkt og møtehyppighet for promilleprogram som er iverksatt før 1. november For øvrig skal kriminalomsorgen benytte de nye reglene i forskriften om program mot ruspåvirket kjøring. Promilleprogrammet er altså utvidet til å gjelde alle som kjører påvirket av rusmidler. Utvidelsen er ment som et tiltak som skal gi nye muligheter for den domfelte der hvor fengselsstraff tidligere ikke har ført til positiv endring. Justisdepartementet + Kommunal- og regionaldepartementet = sant! Justisdepartementet har fått en utrolig god støttespiller i det siste: Kommunal- og regional departementet, som også er overordnet Husbanken. Det er jo en kjent sak at bolig er et helt essensielt element i forbindelse med løslatelse. Uten bolig er det meste vanskelig. Å stå i jobb umulig. Tekst: seniorrådgiver Inger Marie Fridhov, Kriminalomsorgsavdelingen Det har i senere år vært gjort mye på denne sektoren. Takket være kompetansemidler fra Husbanken har vi fått boligkonsulenter i 7 fengsler. Det har også dukket opp en rekke lovende boligtiltak rundt om i landet. For å stimulere denne utviklingen ytterligere har Husbanken utlyst en pris til beste boligtiltak. I fjor var det TOG-prosjektet i Oslo fengsel som fikk prisen. Hvem som får den i år, er ennå ikke bestemt, men prisutdelingen vil finne sted i desember. 18 prosjekter er med å konkurrere om prisen. Den 9. oktober 2008 arrangerte Husbanken, region øst en stor boligkonferanse i Oslo. Her ble TOG-prosjektet og samarbeidspartnerne behørig presentert. Knut Storberget og Magnhild Meltveit Kleppa ble intervjuet av Aslak Bonde under overskriften: Hånd i hånd i samarbeidets ånd. At statsråd Knut Storberget har et sterkt engasjement for de straffedømtes boligsituasjon, kunne vi forvente. Men at statsråd Kleppa skulle ha et så varmt hjerte for denne gruppen boligsøkere, kunne vi bare konstatere med undring og glede. De to statsrådene var skjønt enige om både behov for boliger og mulige veier å gå for å skaffe disse boligene. Den vanskeligste kneiken ligger i kommunene som ikke greier å skaffe nok boliger som kan stilles til disposisjon. Dette går ut over ikke bare nylig løslatte, men også andre som er vanskeligstilt når det gjelder bolig. Planen framover er via Husbankens kompetanse midler å få tilsatt en rekke nye boligkonsulenter rundt om i landet. Samtidig er den største utfordringen å få omgjort de nåværende prosjektstillingene til å bli permanente. Det vil vise seg i løpet av Så lenge Storberget og Kleppa blir på sin post er det i alle fall ikke noe i veien med engasjementet på topp-plan. Det gir håp om at vi i kommende år vi stille mye sterkere i forhold til å hjelpe innsatte videre i livet med egen bolig. s.6 kriminalomsorgen nr

7 AKTUELT_nr4_08.qxd:Layout :13 Side 7 RØDE KORS Fra innsatt til utsatt - om prosessen fram til et vanlig liv En kvalitativ evaluering av Oslo Røde Kors nettverksarbeid ved Rita Helen Aarvold og Inger Lise Solvang i Synovate (tidligere MMI), rapport juni sept sider Hovedmålet med prosjektet nettverk etter soning er å bistå straffedømte med å etablere nye sosiale nettverk etter soning. Prosjektet hadde i august frivillige i alderen år og i overkant av 130 brukere/deltakere. I løpet av 2007 bidro de frivillige med 6586 timer, det samme som 3,7 årsverk. Etter initiativ fra Norges Røde Kors startet Oslo Røde Kors prosjektet i august 2004 ved å inngå en avtale med Kriminalomsorgen region øst. Prosjektperioden ble avsluttet i august Nettverk etter soning er nå en fast aktivitet i Oslo Røde Kors - som har etablert et Nettverkshus i Dynekilgata 9 i Oslo. Norges Røde Kors ønsker at tilbudet skal videreutvikles til å bli et landsomfattende samarbeid med kriminalomsorgen og ga i den forbindelse Synovate i oppdrag å foreta en kvalitativ evaluering av de ulike målgruppenes holdninger, forståelse og opplevelse av å delta i dette nettverksarbeidet. Intervjuene ble foretatt sommeren Det var 15 dybdeintervjuer av deltakere i ulike faser, av 3 samarbeidsparter og 3 gruppeintervjuer av i alt 13 frivillige, de fleste menn. De intervjuede ble plukket ut tilfeldig fra lister levert av Oslo Røde Kors. Undersøkelsen bekrefter at overgangen fra fengsel til frihet er komplisert. Mange har få eller ingen nettverk i lovlydige og rusfrie miljøer, samtidig som de preges av lav sosial trygghet og liten selvtillit. Aktivitetstilbudet og utlån av utstyr oppleves positivt for en del, men det er relasjonen som bygges mellom en frivillig og en deltaker som oppleves som viktigst. Den relasjonen som bygges mellom en frivillig og en deltaker oppleves som mer ekte, tettere og tryggere enn den relasjonen som en betalt arbeider ville klart å få til. God kobling av personer er avgjørende, videre at dette skjer før løslatelse. Deltakerne har i undersøkelsen rapportert om Mindre ensomhet Mer aktivisering Tryggere på å gjøre ting alene Følelse av å være mer vanlig og normal Lettere å ta kontakt med andre Noen har fått flere venner Lettere å holde seg rusfri og på den smale sti De ansatte i Oslo Røde kors Nettverk etter soning får mye ros for godt arbeid og tilstedeværelse. Undersøkelsen viser at mye av suksessen skyldes ildsjeler med kompetanse og engasjement. Samarbeidspartnerne gir uttrykk for å tro mer på dette tiltaket enn mange andre tilsvarende tilbud. I rapporten fremheves nødvendigheten av å forankre tilbudet ikke bare i fengslene, men også regionalt og nasjonalt. Videre heter det at Det er imidlertid behov for noe mer formaliserte retningslinjer for frivillige og deltakere. Organisering med gruppeledere og gruppemøter fungerer ikke optimalt og må endres. Nettverksarbeiderne har behov for et bedre sosialt nettverk og oppfølging enn det som er tilgjengelig i dag, særlig frivillige som jobber med innsatte med lange eller spesielle dommer. Evaluering har mange anbefalinger for det videre arbeidet. Det gjelder flere punkter rundt sjekking av at den enkelte kobling mellom domfelt og frivillige fungerer og hvor møtene skal finne sted. Et annet videreutviklingsområde er markedsføring og rekruttering av så vel domfelte som frivillige og type aktiviteter som brukes. Det understrekes at det relasjonelle og uformelle er viktige suksesskriterier for at en frivillighetsorganisasjon skal fungere optimalt. I rapporten heter det: Deltakelsen i seg selv gir ikke automatisk et nettverk, det må deltakeren utvikle på egen hånd. Deltakelsen kan imidlertid bidra til økt sosial kompetanse og at man slik er bedre rustet til nettverksbygging. nr kriminalomsorgen s.7

8 AKTUELT_nr4_08.qxd:Layout :13 Side 8 TILBAKEFØRING Samarbeidskonferansen mellom Kvalifiseringsprogrammet - et løft for virkeliggjøring av tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens sentrale forvaltning og Arbeid og velferdsdirektoratet gjennomførte en vellykket samarbeidskonferanse på Gardermoen november. Tekst og foto seniorrådgiver Rune Fjeld, KSF Knut Storberget åpnet konferansen med en presentasjon av stortingsmelding 37 Straff som virker, hvor han fremhevet behovet for et tett samarbeid med NAV. Mange erfaringer er høstet og de gode tilakene som fengselskonsulentene sammen med andre deler av Arbeids- og velferdsetaten utfører, gir håp om at tilbakeføringsgarantien kan bli styrket i årene fremover. Gode tiltak skal øke i omfang og nye tiltak skal etableres. Av de tiltakene som fikk oppmerksomhet er forslaget om å etablere servicetorg i fengslene. Videre er det behov for å styrke det daglige virke i fengslene der arbeids- og opplæringsaktivi - teter skal gi kunnskap og nye ferdigheter. Regjeringen har store forventninger til det som skisseres i stortingsmeldingen og en gang på nyåret, når meldingen blir behandlet i Stortinget, vet vi mer om hva som blir det endelige resultatet. Det er satt klare mål for hva kriminalomsorgen sammen med sine ulike samarbeidspartnere skal nå i årene fremover. Knut Storberget Et viktig mål for seminaret var introduksjon av kvalifiseringsprogrammet og ett nytt forsøk basert på modellen for Tettere individuell oppfølging. Presentasjonen ble gitt av ekspedisjonssjef Ulf Pedersen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Ulf Pedersen, Arbeids- og inkluderingsdepartementet Innhold i kvalifiseringsprogram Utformes individuelt i møte mellom bruker og veileder Kan bestå av tiltak fra både stat og kommune Fulltidsprogram i inntil 2 år - mulighet for forlengelse Kvalifiseringsstønaden; to ganger grunnbeløpet i folketrygden - personer under 25 år får 2/3 av dette Ikke økonomisk behovsprøvd - barne - tillegg og bostøtte i tillegg Tettere individuell oppfølging for innsatte i fengsel skal etableres i samarbeid mellom NAV og kriminalomsorgen. Prosjektmidler skal gis til et utvalg kommuner til samarbeid med fengslene i overgangen fra fengsel til frihet. Forsøket omtales som TIO i fengsel. TIO-prosjektene er utprøvd over en tid i kommuner og viser at de med stor avstand til arbeidsmarkedet kan ha stor nytte av metodikken. Resultatene fra andre TIO-forsøk, viser at TIO bidrar til at overgang fra passiv stønad til kvalifisering og arbeid for deltakerne øker. TIO vil ligge nært opp til kvalifiseringsprogrammet mht. målgruppe og innhold, og forsøket vil bli et effektivt verktøy for å styrke overgangen fra fengsel til frihet. I tillegg vil TIO styrke mulighetene for domfeltes mulighet til bruk av kvalifiseringsprogrammet. Ulf Pedersen avsluttet med å understreke nødvendigheten av gode møter mellom bruker og veileder og at tiltakene må tilpasses den enkelte innsatte som selv må medvirke aktivt i hele prosessen. En viktig forutsetning for å lykkes, er at planarbeidet starter i god tid, og at samarbeidet mellom NAV og kriminalomsorgen fungerer godt både administrativt og på individ nivå. Tett oppfølging med størst mulig forutsigbarhet og bruk av individuell plan vil være avgjørende suksesskriterier for å kunne lykkes i overgangen fengsel til frihet. NAV direktør Tor Saglie, som sammen med ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk underskrev den sentrale samarbeidsavtalen mellom NAV og KSF i 2006, ga en orientering om utviklingen av NAV og dagens status i dette reformarbeidet. NAV-direktør Tor Saglie Saglie tok utgangspunkt i at innsatte innenfor rammen av straffegjennomføringen har rett til de samme tjenestene fra NAV som alle andre samfunnsborgere. NAV vil bidra til realiseringen av tilbakeføringsgarantien ved delta i arbeidet med etablering og utforming av servicetorg. Det ble understreket at kvalifiseringsprogrammet blir et viktig virkemiddel sammen med satsningen i statsbudsjett 2009 hvor regjeringen foreslår å bevilge 7 mill kr til TIOforsøk. NAV er i og skal gjennom krevende reformer på innholdssiden. Det skal innføres en ny metodikk for arbeidsevnevurdering, innføres s.8 kriminalomsorgen nr

9 AKTUELT_nr4_08.qxd:Layout :13 Side 9 TILBAKEFØRING kriminalomsorgen og NAV en ny form for midlertidig inntektssikring som heter arbeidsavklaringspenger. Fra 1. januar er det foreslått en ny forskrift om arbeidsrettede tiltak. Formålet er å redusere dagens forskjellige stønadsordninger til en mer hensiktmessig verktøykasse. Samtidig pågår NAV-reformen for fullt, og vi er halvveis i sluttføringen av dette arbeidet. Halvpartene av landets kommuner har fått på plass NAV kontor og resten vil være på plass i løpet av NAV- kontorene registrerer at NAV-reformen virker og at reformen er nødvendig, samtidig som organisasjonen blir presset hardt. Oppdaterte prognoser viser at arbeidsledigheten vil stige fremover og dette vil komme som en ekstra belastning, men Tor Saglie vil til tross for nye store utfordringer holde fast på at innsatsen ovenfor innsatte skal være på plass og komme på plass knyttet til de nye satsningsområdene. Å skape tilhørighet for innsatte er avgjørende. En av nestorene innen sosialt arbeid, 1. amanuensis Live Fyrand, holdt et engasjerende foredrag om nettverksarbeid. Arbeidsplassen vil bli en viktig arena for relasjonsbygging for folk flest i fremtiden. Dette er dokumentert av hennes eget forskningsarbeid og innhenting av internasjonal dokumentasjon. Tidligere var familien den viktigste arenaen for sosialt nettverk, men med samfunnsutviklingen har dette endret seg. Live Fyrand undres om ikke arbeidsplassen overtar lokalsamfunnets plass som en viktig arena for sosial kontakt for voksne. Til slutt viste hun sine 10 realsjons-bud. 1. Du har ansvaret selv ikke sitt og vent at andre skal ta det for deg ta selv bli kjent initiativ 2. Du kan velge deg en sosial rollemodell som du kan be om tips og hjelp fra 3. Du skal finne en fruktbar balanse mellom Live Fyrand alenehet og sosialt samvær 4. Du skal gjenoppta kontakt med gamle venner og slekt som du har hatt en godt forhold til tidligere nye personer kan aldri erstatte våre gamle Du skal ta hensyn til gjensidighetsloven i alle relasjoner 6. Du skal bygge opp sosial kapital dvs. stille opp for dine nærmeste når de trenger deg det skaper tillit 7. Du skal ha balanse i ditt sosiale nettverk når det gjelder hvem du vil være sammen med (familie, venner) og hva du ønsker å gjøre sammen med dem 8. Du må gjenoppta eller/og utvikle nye interesser og hobbyer 9. Du skal huske på betydningen av sosiale møteplasser (familie, arbeid, lokalsamfunn, fritidsaktiviteter) 10. Du skal huske på at sosial trygghet og sosiale ferdigheter er et resultat av gjentatt trening: Øvelse gjør mester!! De ulike avtalene mellom NAV og kriminalomsorgen ble gjennomgått Etter at seniorrådgiverne Nina Strømmen i Arbeids- og velferdsdirektoratet og Rune Fjeld fra KSF hadde orientert om bakgrunnen for den sentrale avtalen og dagens formål med avtalene, innledet Jorunn Molvær om de regionale avtalene og erfaringer som er høstet i Kriminalomsorgen region sørvest. Konferansedeltakerne deltok i arbeidsgrupper Det var avsatt tid til arbeidsgrupper slik at deltakerne på seminaret fikk anledning til å drøfte erfaringer og utforme løsninger og egnede arbeidsformer som fremmer samarbeidet mellom NAV og kriminalomsorgen. Arbeidsgruppenes anbefalinger og Rådgiver Jorun Molvær, Region sørvest ønsker bør følges opp i det videre arbeidet, lokalt, regionalt og sentralt. De viktigste utfordringene i tiden fremover Å forankre det videre samarbeidet mellom AV og kriminalomsorgen i ledelsen på alle nivåer er avgjørende. Kriminalomsorgen må tilby hensiktsmessige lokaler i fengslene som har datatilgang og gode møtearenaer med de domfelte. Et område som ble gitt mye oppmerksomhet på konferansen, er hvilke domfelte som kan motta støtte fra NAV sine ulike tiltak. Dette må følges opp, og når kvalifiseringsprogrammet gjøres tilgjengelig må det være en felles mal for hvilke soningsregimer som kvalifiseres til støtte for den enkelte domfelte. KSF vil følge opp slik at de forslagene og ideene som kom opp blir avklart. KRÅD Odd Einar Dørum ble i statsråd 5. desember oppnevnt som ny leder av Det kriminalitetsforebyggende råd Han overtar etter Kjellbjørg Lunde. I den kommende treårsperioden skal rådet prioritere sin innsats mot kriminalitetsforebyggende arbeid blant barn og unge. Rådet består ellers av Nestleder: Sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud (ny), Kongsberg Medlemmer: Stortingsrepresentant (AP) Eirin Faldet (ny), Stange Stasjonssjef Henry Ove Berg (tidl. medl.), Sandnes Forsker Ida Hydle (ny), Arendal Sosiolog Eva Braaten (ny), Tromsø Høgskolelektor Elisabeth Myhre Lie (tidl. medl.), Bærum SLT-koordinator Even Ytterhus (ny), Malvik Lensmann Arne Sigstad (ny), Elverum Barnevernskonsulent Lasse Rolèn (ny), Bærum Marco Elsafadi (ny), Bergen, styremedlem New Page nr kriminalomsorgen s.9

10 AKTUELT_nr4_08.qxd:Layout :13 Side 10 UNGDOM MOT VOLD Vellykket samarbeid kommer unge domfelte til gode - Samarbeidet mellom Ungdom mot Vold og Oslo friomsorgskontor har utviklet seg til en suksess med gode resultater for unge domfelte. Suksessen bunner i en kombinasjon av å involvere og motivere deltakeren til å ta ansvar for eget liv, samtidig som man gir praktisk støtte ut fra den enkeltes livssituasjon, forteller Farid Bouras i Ungdom mot vold til Aktuelts redaktør. Kriminalomsorgen region øst, ved Oslo friomsorgskontor, og Ungdom mot Vold inngikk en samarbeidsavtale i Hensikten var å skape gode rammebetingelser for straffegjennomføringen, redusere risiko - faktorer for tilbakefall og danne grunnlag for stabilitetsoppfølgning. Mange domfelte få brudd I løpet av har unge domfelte gjennomført over timer samfunnstraff hos Ungdom mot Vold. Bruddstatistikken er lav, 2,6 prosent, mens landgjennomsnittet er 15 prosent. - Ungdom mot Vold er størst i Norge på samfunnsstraff for unge domfelte med middels til høy risiko for tilbakefall, sier Bouras. Gjennomføring av samfunnsstraff ved Ungdom mot Vold i perioden Antall domfelte 193 Brudd 5 domfelte (2,6 %) Profil/målgruppe Domfelte med middels til høy risiko for tilbakefall Alder år Stabilitetsoppfølgning 60 domfelte ( ) Bouras er stolt over at justisminister Knut Storberget har vist til det gode samarbeidet med Ungdom mot Vold. - Ungdom mot Vold gjør en veldig god jobb med å gjennomføre samfunnsstraffdommer for en god del av de guttene som kunne være aktuelle for rekruttering til gjenger, er utsagn fra statsråden som Bouras trekker frem fra deres møter. Stortingsmelding nr. 37 Straff som virker, omtaler mange organisasjoner som tar i mot samfunnsstraffdømte for å gjennomføre samfunnsnyttig arbeid foruten at noen av dem også har spesielle opplegg for de domfelte. Om stiftelsen Ungdom mot vold i Oslo heter det, side 134, at dette er en av de største arbeidsplasser for samfunnsstraff i landet. Det er et av svært få tiltak som har etablert kontakt med ungdommer fra innvandrermiljøet og jobber med en målgruppe som i gjennomsnitt har høy risiko for tilbakefall. - Programmet KAMP (Kognitiv Atferdsmestring i Praksis) spiller en viktig rolle i vårt samarbeid med Oslo friomsorgskontor. Individuelle samtaler, gruppesamtaler og støtte til livsmestring og holdningsendringer utgjør substansen i programmet, som skal bidra til at samfunnsstraffen kan bli et vendepunkt i de unges liv, fremhever Bouras og beskriver KAMP: KAMP KAMP er et multimodalt kognitivt atferdsorientert program for å forebygge kriminalitet. Programmet er basert på sosialpsykologiske teorier - et økologisk perspektiv forankret i et humanistisk helhetssyn. Det handler om å se helheten i den enkeltes livssituasjon, og å være til støtte for deltakeren i prosessen med å mestre sin livssituasjon. Sentralt i KAMP er en forståelse av at atferdsproblemer er et resultat av risikofaktorer ved deltakeren og deltakerens omgivelser. KAMP retter oppmerksomheten mot de kriminogene behovene, det vil si risikofaktorer som holdninger, handlinger og omstendigheter som støtter lovbrudd. Det blir viktig å finne ut hvilke personlighetstrekk, situasjoner og omstendigheter som øker risikoen for ny kriminalitet, og hvilke som beskytter mot uønskete handlinger. Tiltak og metodikk tar sikte på å motvirke fremtidige lovbrudd og hindre at domfelte utvikler seg i gal retning mens de gjennomfører straffen. Programmet er metodisk bygd rundt to komponenter: S-komponent: Selvforståelse, Situasjons - forståelse og Samfunnsforståelse I-komponent: Inkludering, Involvering og Interaksjon KAMP er også forankret i LEI-prinsippet, som står for Lyst, Engasjement og Interesse. Deltakeren sees som subjekt i eget liv, som gjennom samtaler og involvering (Ikomponenten) skal få fornyet forståelse (Skomponenten), og motiveres (LEI-prinsippet) til å ta gode valg, og finne sin egen, mer konstruktive livsvei videre. Bouras fremhever at Ungdom mot Volds program og arbeidsmåte er basert på en helhetlig kriminali tetsforebyggende tilnærming hvor det er lagt stor vekt på å jobbe bredt og oppsøkende på arenaer som skole, fritid og gatemiljøer. Utvidet forståelse endret atferd - Gjennom målrettede og systematiske samtaler skal deltakeren utvikle sin forståelse av seg selv, situasjonen og samfunnet. Viktige temaer i samtalene er deltakerens egen kriminalitet, konsekvenser for deltakeren og hans eller hennes nærmeste, offerets situasjon, alternativer til kriminalitet, relasjoner, framtidsplanlegging, også i form av kjennskap til arbeidsmarkedet, utdannelses- og fritids - muligheter, og forebygging av tilbakefall. Dette kognitive, holdningsrettede arbeidet går hånd i hånd med praktisk hjelp til problemløsning og tett oppfølging av deltakerne ut fra deres individuelle livssituasjon og behov. Deltakerens erfaringer fra praktisk problemløsning danner grunnlag for at de tar ansvar for og engasjerer seg i sin egen utviklingsprosess. Formålet med Kamp er å sikre samfunnet mot ny kriminalitet, gjennom samtaler, rollespill, leksjoner og praktiske løsningsstrategier. Deltakeren skal inkluderes og involveres fra start til slutt. Målet er å gi deltakeren ny kunnskap og motivasjon til endring, samt å stimulere deltakerens ressurser og kompetanse til å mestre et liv uten kriminalitet. I løpet av gjennomføringen av programmet kan deltakeren styrke sin identitet og autonomi ved å tilegne seg økt innsikt i egne positive egenskaper og mestringsstrategier, sier Bouras. I kriminalomsorg og skole - Målgruppen for KAMP-programmet er unge mennesker, men deltakerne kjennetegnes ikke av noen spesiell type kriminalitet. Programmet har generell anvendbarhet, men personer med visse typer problematikk skal ikke delta. Dette gjelder aktiv eller latent psykisk sykdom, diagnostisert psykopatologi eller aktivt misbruk av alkohol eller narkotika. Programmet er særlig tilpasset domfelte på samfunnsstraff, fengselsstraff, og strafferettslige særreaksjoner og brukes av Ungdom mot vold for domfelte fra Oslo friomsorgskontor og Akershus friomsorgskontor. Samtidig utgjør KAMP en viktig del av Ungdom mot Volds arbeid på skoler hvor organisasjonen i samarbeid med skolevesenet jobber for å forebygge elevfrafall og uønsket oppførsel. Undervisning, ferdighetstrening, rollespill og strukturerte leksjoner og samtaler er de sentrale metodene vi bruker i arbeidet med skoleelever, sier han. Unik oppfølging etter soningen - Ungdom mot Vold arbeider også målrettet mot unge domfelte etter gjennomført samfunnsstraff, gjennom stabilitetsoppfølgningen STOPP. Ungdom i en sårbar livssituasjon trenger systematisk oppfølgning over lengre tid slik at rammebetingelsene for den enkelte blir styrket. For å kunne sikre samfunnet mot nye kriminelle handlinger må man bryte det destruktive handlingsmøn- s.10 kriminalomsorgen nr

11 AKTUELT_nr4_08.qxd:Layout :13 Side 11 UNGDOM MOT VOLD steret blant ungdom i kriminalitetsbildet og tilbakeføre den enkelte til samfunnet, sier Bouras. - Manglende ettervern øker risikoen for tilbakefall. Etter soninger møter den domfelte ulike praktiske utfordringer. Mange er vanskeligstilt i forhold til skolesystem og arbeidsmarked. Samtidig har mange gjeld til det offentlige eller til privatpersoner. Videre sliter noen med konflikter, familieproblematikk, identitetskonflikt med mer. Her må tiltak settes inn for å sikre rehabilitering og dempe risikoen for at nye straffbare handlinger begås. Ungdom mot Vold har i mange år hjulpet denne gruppen. I senere tid har oppfølgingen blitt mer systematisert, og formalisert gjennom frivillige avtaler med de som er ferdige med å sone samfunnsstraff. Ungdom mot Vold har inngått frivillige avtaler om Stabilitetsoppfølgning (ettervern) med 60 unge domfelte, sier han og minner om at Ungdom mot Volds oppfølgning av unge domfelte etter endt samfunnsstraff er i tråd med handlingsplanen Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet ( ). Ettervern blir her løftet fram som et viktig mål, men det fremheves at lite er gjennomført. En ressurs i saksbehandlingen Ungdom mot Volds arbeidsmetode KAMP og samarbeidet med friomsorgen er evaluert av en intern prosjektgruppe fra Ungdom mot Vold og Oslo friomsorgskontor med støtte fra Kriminalomsorgen region øst. Prosjektgruppens mandat var å nedfelle, evaluere og kvalitetssikre metodene og samarbeidet. - Evalueringen av den enkelte domfeltes progresjon i prosjektperioden viste en positiv sammenheng mellom gjennomførte tiltak og gjennomføring av samfunnsstraff, sier Bouras. - Rapporteringssystemet som Ungdom mot Vold bruker viser blant annet domfeltes framdrift, oppmøte, skole- og arbeidssituasjon. Dette er nyttig for oss ved Oslo friomsorgskontor. Det bidrar til å effektivisere saksbehandlingen og utarbeide tiltak, sier avdelingsleder Petter Frøysa, ved Ungavdelingen Oslo friomsorgskontor. Tverrfaglig utvikling Ungdom mot Vold og Oslo friomsorgskontor er enige om at samarbeidet har vært positivt for den faglige utviklingen hos begge. Den gjensidige forståelsen er økt ved bedre utveksling av erfaringer og betydelig hyppigere kontakt mellom saksbehandlerne. Avdelingsleder Petter Frøysa, Oslo friomsorgskontor forteller at Ungdom mot Volds metode og samarbeidsform har vært av stor betydning for arbeidet for å forhindre brudd og tilbakefall hos denne gruppen som dels består av de vanskeligste av de vanskelige. Han roser programmet, som er nøye tilrettelagt for denne målgruppen. - Det er ingen andre tiltak eller programmer som dekker dette behovet per i dag, sier han. - Ungdom mot Volds språk- og kulturforståelse er avgjørende for arbeidet med ungdom fra innvandrermiljøer. I tillegg har vi stor nytte av at vi kan bruke dem som tolker, sier Frøysa. Evalueringen av samarbeidet understreker betydningen av de sentrale prinsippene i Ungdom mot Volds arbeid: stor grad av oppmerksomhet rundt den enkelte domfelte som skal være en aktiv deltager i beslutninger og framdriftsplanlegging for sitt eget liv og forståelsen av risikofaktorene ved domfelte og omgivelsene. Programmet KAMP er fleksibelt og godt egnet til individuell tilpasning. Bedre forståelse av seg selv, situasjonen og samfunnet er grunnleggende. Ungdom mot Volds arbeidsform og det tette og stabile samarbeidet med Oslo friomsorgskontor har gitt gode resultater for begge parter. Ikke minst har samarbeidet kommet hovedpersonene de unge domfelte til gode ved å bidra til å finne en mer konstruktiv livsvei. deusynlige Hva skjer etter løslatelse, hva er en forbrytelse og hvem berøres, er sentrale temaer i regissør Erik Poppes film deusynlige. Filmen har fått topp vurdering av filmanmelderne og har gått i flere måneder i Oslo i høst. Innsatte og ansatte på Ila medvirker i scenene fra fengselet før løslatelsen. Utgangspunktet er to overmodige unge gutter som under lek triller av gårde med en barnevogn som står utenfor en kafé. De forsøker å gjemme den når noen kommer, men vognen triller ned en skråning, gutten faller ut av vognen, skades, faller i vannet. I stedet for å ta gutten opp, lar hovedpersonen gutten flyte nedover elven. Her er det noe bibelsk likt barnet som sendes i en sivkurv nedover elven. Hovedpersonen innrømmer ikke at det var drap, men soner straffer og anser seg ferdig. Han har spilt orgel på Ila, og søker stilling som organist. Musikken spiller en viktig rolle i filmen, den er kontaktpunktet. Barnets mor har ikke forsonet seg med det som har skjedd, hun ønsker å vite detaljer, presser dem ut av ham. De mest usynlige er kanskje morens to andre barn de lider. Dette kan høres trist ut, men filmen er også burlesk, frodig ikke sentimental, men spennende. Den anbefales varmt. Tekst: GR Fodstad, KSF nr kriminalomsorgen s.11

12 AKTUELT_nr4_08.qxd:Layout :13 Side 12 TRYGG KRIMINALOMSORG Hvilke muligheter har Arbeidstilsynets pålegg gitt kriminalomsorgen? Som en del av oppfølgingen av Arbeidstil - synets tilsyn i kriminalomsorgen Trygg kriminalomsorg, arrangerte KSF i samarbeid med Arbeidstilsynet en stor HMSkonferanse november 2008 Tekst: rådgiver Hanne Cecilie Bjørka, KSF Ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk hadde gleden av å ønske 176 deltakere velkommen. Blant deltakerne var det enhetsledere og verneombud, regiondirektører, sentralt hovedverneombud og HMSkoordinatorer, medlemmer av arbeidsmiljøutvalg på sentralt og regionalt nivå, og representanter fra NFF, KY og KSF. Ekspedisjonssjefen definerte konferansens mål; Det viktigste for oss er at denne konferansen ikke bare informerer oss, men også inspirerer oss alle til å fortsette det arbeidet vi er i gang med. Vi har derfor ikke la det bli med denne ene konferansen. Vår ambisjon er at det skal arrangeres en årlig HMS-konferanse, som skal være den viktigste møteplassen for ledere og tilsatte som arbeider med HMS i kriminalomsorgen. Kriminalomsorgen har tatt tak! Så ble stafettpinnen sendt over til Arbeidstilsynet ved regiondirektør Kjell Haugen. Etter en presentasjon av Arbeidstilsynet og deres arbeid, delte han sine erfaringer fra tilsynet i kriminalomsorgen. Hans opplevelse er at kriminalomsorgen har tatt tak! Kriminal - omsorgen har utarbeidet et felles HMS system, hatt god kommunikasjon med Arbeidstilsynet, og sist men ikke minst arrangert en flott HMS-konferanse. Avslutningsvis ga han etaten noen råd på veien: - HMS systemet bør bli en del av kriminal - omsorgens totale kvalitetssystem - God HMS = God ledelse på alle nivåer - Vernetjeneste og tillitsvalgte er viktige samarbeidspartnere - Vis tålmodighet Ting tar tid, men skap fremdrift i arbeidet - Skap konkrete resultater og vis dem frem i etaten - Bli etterpåklok på forhånd Risikovurder! Sikkerhet og arbeidsglede Stafettpinnen gikk så tilbake til KSF og ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk. Hun tok oss med inn i femtidens kriminalomsorg sett i et HMS perspektiv. Stortingsmeldingen legger opp til mange tiltak for å bedre samfunnssikkerheten og straffegjennomføringen for de innsatte. I følge ekspedisjonssjefen er det i like stor grad tiltak som vil bedre de ansattes sikkerhet og jobbtilfredshet. Videreføring av SIK-tenkningen er like mye et sikkerhetstiltak for de ansatte. Og et løft for innholdet i soningen vil være en berikelse for de ansatte. Arbeidsglede og trivsel blir større når man gjør noe meningsfylt! Oppfølgingen av stortingsmeldingen byr på nye muligheter, men vil også medføre omstilling som kan være en utfordring for arbeidsmiljøet. Derfor lovet ekspedisjonssjefen at vi skal ha med oss alle, at alle skal bli tatt vare på, og at vi skal ha gode og inkluderende prosesser hele veien. Jeg er sikker på at det i 2014 er enda mer givende å arbeide i kriminalomsorgen enn det er i dag. Vi har et enda bedre omdømme, og vi er blitt mye flinkere til å dokumentere resultatene av det vi gjør Arbeidstilsynet vil følge med Tilsynsleder Jan W. Muggerud fra Arbeidstilsynet ga kriminalomsorgen både ris og ros. Arbeidstilsynet konkluderer med at det er forbundet høy risiko for helseskadelige belastninger ved å jobbe i fengsel. Derfor er det spesielt viktig at kriminalomsorgen har et felles HMS-system og utfører systematisk HMS-arbeid. Arbeidstilsynets opplevelse er at kriminalomsorgen har hatt gode prosesser i dette arbeidet, og understreker samtidig hvor viktig det er med forankring i toppledelsen. Han synes derfor det er gledelig at statsråden har uttalt at han anser de ansatte som kriminalomsorgens viktigste ressurs, og at ekspedisjonssjefen betrakter påleggene fra Arbeidstilsynet som et godt grunnlag i arbeidet med å gjøre kriminalomsorgen enda tryggere. Før Muggerud takket for seg ønsket han kriminal - omsorgen lykke til med arbeidet, og lovet at Arbeidstilsynet vil følge med. Hvilke muligheter har Arbeidstilsynets pålegg gitt? Så var det endelig tid for å få en smakebit av hva som har skjedd i etaten i kampanjens kjølvann. Direktør i Region øst, Ellinor Houm, og leder ved Oslo friomsorgskontor, Reidar Espedal, hadde blitt bedt om å si noe om hvilke muligheter Arbeidstilsynets pålegg har gitt etaten. De hadde fått beskjed om å si noe optimistisk og konkret - og det gjorde de! Ellinor Houm fortalte om hvordan Region øst har gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser for alt fra alenevakter til bygging av vindeltrapper. Regionen har også etablert et tilretteleggingsutvalg, som kan bistå ledere i å tilrettelegge arbeidet for ansatte som trenger det. Dette gjelder spesielt mindre enheter med få muligheter på egen arbeidsplass. Houm minnet også om at Region øst ved Oslo fengsel har vunnet Arbeidsmiljøprisen to av fire ganger. Det er noe jeg som regiondirektør er stolt av! Reidar Espedal ga oss et lite innblikk i hvordan det opplevdes for en enhetsleder å få Arbeidstilsynet på besøk, som absolutt ikke bare hadde ros å komme med. Det ga noen muligheter, men opplevdes også ganske brutalt. Aktuelt fra HMS-området Det var en glede å høre en engasjert assisterende direktør i Region øst, Are Høidal, presentere kriminalomsorgens internkontrollsystem, som skal være en felles overbygning for internkontroll med HMS, behandling av personopplysninger og gjennomføring av straff og varetekt. Og det var ikke mindre inspirerende når sentralt hovedverneombud, Mette Salicath, forklarte hva systematisk HMSarbeid innebærer for kriminalomsorgen. Hun forklarte blant annet hva ord som dokumentasjon, risikovurdering, avviksbehandling og HMS-aktiviteter egentlig innebærer, og hvor viktig det er å hele tiden forsøke å lære av det vi gjør. Til slutt viste hun et bilde av en funklende skattekiste som hun sammenlignet med de ansatte i kriminalomsorgen det som er verdifullt må beskyttes og pleies, ellers mister det sin verdi. Så fikk vi presentert arbeidet til gruppene som har jobbet med varsling og arbeidstid, av henholdsvis assisterende direktør i Region sør, Per Nielssen, og nestleder i NFF, Rita Bråten. Begeistringskunstner Til å avslutte det hele hadde KSF fått Magnar Kleiven, som titulerer seg selv som både lege og begeistringskunstner, til å holde et foredrag om helseeffekter av turnusarbeid. Og jeg tror alle som satt i salen er enige i at han virkelig er en BEGEISTRINGSKUNSTNER. Latteren satt løst, og hva er vel bedre når vi samtidig ble minnet om at en god latter faktisk forlenger livet. Det er HMS på sitt beste. Samtidig var det faglig nyttig. Magnar Kleiven presenterte flere forskningsstudier, som han har oppsummerte i en 13-punkts liste over hvilke hensyn man bør ta når man skal sette opp en turnusplan. Veien videre Dag to på konferansen var for assisterende regiondirektører, regionale HMS-koordinatorer og representanter fra KSF som diskuterte veien videre. Innledningsvis lot de seg inspirere av Robert Li fra Oslo kommune, rådgiver Trine-Lise Stai fra Region nordøst, sentralt hovedverneombud, Mette Salicath og seniorrådgiver i KSF Finn Grav. Materialet vist på konferansen, se kriminalomsorgens Intranettet i mappen: Internkontroll. s.12 kriminalomsorgen nr

13 AKTUELT_nr4_08.qxd:Layout :14 Side 13 Kriminalomsorgens arbeidsmiljøpris for 2008 For å markere hvor viktig det er å jobbe aktivt med HMS og arbeidsmiljø deler Det sentrale arbeidsmiljøutvalg i kriminalomsorgen (SAK) ut en årlig arbeidsmiljøpris. Prisen er et diplom og kr ,-. Arbeidsmiljøprisen kan tildeles en enhet, avdeling eller gruppe som har iverksatt konkrete tiltak på arbeidsplassen for å fremme arbeidsmiljøet. SAK vil i sin vurdering legge vekt på kandidater som har bidratt til nytenkning og kreativitet. Prisen kan også tildeles for langvarig innsats for et godt arbeidsmiljø. For at SAK skal kunne gjøre en god vurdering av kandidatene, må forslagene inneholde en begrunnelse for hvorfor kandidaten bør få prisen, samt en beskrivelse av: Hvordan ideen til tiltaket oppsto Hvem som tok initiativet til tiltaket Beskrivelse av tiltaket Hvem som har vært med på gjennomføringen Hvilke resultater tiltaket har medført Prisen ble delt ut første gang for Da var det Oslo fengsel og Senioravdelingen som fikk den for sin oppmerksomhet mot de seniortilsatte. Gjennom etableringen av en egen senioravdeling kan Oslo fengsel tilby tilsatte over 45 år nye utfordringer, samtidig som fengslet beholder viktig kompetanse. Initiativet til tiltaket kom fra grasrota ved fengslet. I 2005 var det Leira avdeling ved Trondheim fengsel som fikk prisen. Begrunnelsen var en langvarig innsats for et godt arbeidsmiljø, som har resultert i lavt sykefravær og høy trivselsfaktor. Avdelingen vektlegger sammenhengen mellom faglig arbeid og arbeidsmiljø. Ved å velge en konsekvenspe - dagogisk arbeidsmetode setter de hvert enkelt individ i fokus, noe som fører til et tett forhold mellom innsatte og tilsatte, og stor trivselsfaktor for alle parter. I 2006 gikk prisen til Hedmark og Oppland friomsorgskontor, som siden februar 2005 har bestått av fire kontorer, Hamar, Gjøvik, Lillehammer og Kongsvinger, men nå forent fire kulturer til en. Oppmerksomhet på fordeling av arbeidsmengde, veiledning fra ekstern ressursperson og felles trening en gang i uka er noen av de tiltakene som har ført til det gode arbeidsmiljøet og arbeidsmiljøprisen for I 2007 fikk Oslo fengsel prisen igjen, men denne gangen for sitt Livsstilsprosjekt. På bakgrunn av helsesjekk og livsstilsprofil av de ansatte (tiltaket var frivillig) er det iverksatt diverse tilbud, som blant annet fysisk trening, treningsveiledning, røykeavvenning og kostholdsrådgivning. Prosjektet er initiert av arbeidsmiljøutvalget, det er et rendyrket arbeidsmiljøtiltak, det er et tilbud til alle tilsatte, det er systematisk gjennomført og kan vise til gode resultater, gjennom blant annet en kraftig nedgang i sykefraværet. Både Senioravdelingen ved Oslo fengsel og Leira avdeling ved Trondheim fengsel har benyttet sine penger på personaltur. Forslag sendes til Kriminalomsorgens sentrale forvaltning v/hanne-cecilie Bjørka, Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo, eller hanne.bjorka@jd.dep.no. Frist for innsendelse er 28. februar Prisen vil bli delt ut på Faget i fokus. Nytt om navn REGION NORDØST Hedmark og Oppland friomsorgskontor Nye medarbeidere - Elektronisk kontroll Jan Henning Opsahl Anne Gro Granum Hans Christian Korslund Mariann Rønningen Odd Arne Hellebergshaugen Arne Foskum Bente Gaalaas Mona Fjærgård Fauske avdeling Den nye fengselsavdelingen på Fauske, organisatorisk plassert som en avdeling av Bodø fengsel med 18 nye, såkalte åpne fengselsplasser, ble offisielt åpnet 2. desember. Adressen er Malmveien 2 i Fauske. Det er Fauskes tidligere Gjestehus, bygget i 1986, som er bygget om til fengselsavdeling. Pr var det 15 innsatte ved enheten. Avdelingen ledes av inspektør Raymond Trondsen. Han har 12 medarbeidere fra kriminal omsorgen foruten helsetjenesten som er på plass med lege/sykepleier en dag i uka. I tillegg er en NAV-konsulent tilsatt. Han har hovedansvar for sysselsetting under og etter løslatelse. Det er også etablert samarbeid med Fauske videregående skole og OPUS voksenopplæring. REGION SØRVEST Rogaland friomsorgskontor Førstekonsulent Nina Christensen Navrátil Førstekonsulent Trude Cantzler Dahl Kriminalomsorgskonsulentene Merete Henriksen, Kristina Røst, Frode Tvedt, Ellinor Kvalevåg Brendeland, Marit Borgen og Anne Grethe Rosså Ramsvik nr kriminalomsorgen s.13

14 AKTUELT_nr4_08.qxd:Layout :14 Side 14 DATATILSYNET Bedre personvern i kriminalomsorgen hvor står vi? Av førstekonsulent Christine Oppegaard og seniorrådgiver Suzanne Five, KSF 13. november i fjor gjennomførte Datatilsynet et tilsyn på Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt. 25. januar 2008 fattet Datatilsynet vedtak som inneholdt åtte pålegg om utbedring av en rekke forhold. Vi har i tidligere artikler redegjort for innholdet i påleggene og gitt status i arbeidet med å følge dem opp. Nedenfor vil vi først gi en summarisk oversikt over påleggene fra Datatilsynet. Deretter vil vi gi en status i arbeidet med å etterkomme påleggene. Datatilsynets pålegg 1. Registeret innsatt pr. nummer som Ila benyttet og eventuelle andre tilsvarende lokale registre, må umiddelbart bli brakt til opphør. Dette gjelder allikevel ikke for opplysninger som det er nødvendig av hensyn til de innsattes og ansattes liv og helse, at de ansatte har umiddelbar tilgang til. 2. KSF må etablere et rettslig grunnlag for behandlingen av opplysningene i Kompis. 3. KSF må gi tilstrekkelig informasjon til alle registrerte, jfr. personopplysningsloven 19 og KSF må på forespørsel gi innsyn til de registrerte, jfr. personopplysningsloven 18 og KSF må sørge for at opplysninger rettes i samsvar med personopplysningsloven KSF må slette opplysninger i samsvar med personopplysningsloven 11 litra e, jfr KSF må etablere et internkontroll - system. 8. KSF må etablere tilfredsstillende informasjonssikkerhet i samsvar med personopplysningsloven 13 og forskriftenes kapittel 2. Status i arbeidet Vi har tidligere orientert om at det i februar ble opprettet fem arbeidsgrupper som fikk i oppgave å følge opp et pålegg hver. Videre ble to prosjekter som allerede var etablert pålagt å følge opp to av påleggene. Nærmere om oppfølgning av påleggene: Pålegg 1 KSF påla regiondirektørene og direktøren for KRUS å bringe eventuelle lokale registre, tilsvarende innsatt pr. nummer som Ila benyttet til opphør. Det ble gitt 14 dagers frist. Pålegg 2 Det ble etablert en Lovgruppe under ledelse av underdirektør Elisabeth Barsett, KSF. Gruppens oppgave har vært å utrede og forberede slik at kriminalomsorgen får hjemmel i lov for å behandle personopplysninger. Kriminalomsorgen behandler svært mange opplysninger om domfelte og innsatte også opplysninger som er klart sensitive. I tillegg behandler etaten personopplysninger om andre som for eksempel pårørende og andre som har kontakt med eller prøver å få kontakt med domfelte eller innsatte. Gruppen har utarbeidet en innstilling til lovforslag. Innstillingen skal med det første sendes ut på høring med tre måneders høringsfrist. I etterkant av Stortingets behandling vil det bli behov for å utarbeide nye forskrifter samt foreta nødvendige endringer og tilpasninger i gjeldende forskrifter, retningslinjer, rundskriv, informasjonsinnhenting m.v. Pålegg 3 og 4 For å etterkomme pålegg 3 og 4 ble det etablert en Informasjons- og innsynsgruppe som har vært ledet av seniorrådgiver Tom Enger, Ullersmo fengsel. Gruppen fikk i oppgave å utarbeide ulike informasjonsskriv til innsatte og domfelte, tredjepersoner som for eksempel søker om å besøke innsatte/domfelte, som skal utføre tjenester eller oppdrag i fengslene med videre. Videre utarbeidet de en veileder til bruk for behandling av innsynsbegjæringer. Gruppen sluttførte sitt arbeid i april. Samtlige skriv kan lastes ned fra under fanen personvern. KSF har delegert avgjørelsesmyndighet til behandling av innsynsbegjæringer til enhetslederne. Regionalt nivå behandler klager. Pålegg 5 og 8 Gruppe fem Informasjonssikkerhetsgruppen ledes av Bjørn Holstad og Stig Haugdahl, KITT. Gruppens oppgave har vært å lage rutiner og instrukser slik at kriminalomsorgen skal kunne etterleve reglene i personopplysningsloven 13 og 14 samt kapittel 2 og 3 i personopplysningsforskriften om informasjonssikkerhet og internkontroll. De skal revidere og utarbeide til sammen 40 rutiner og instrukser på styrende og operativt nivå. Gruppen vil avslutte sitt arbeid i januar I mai ble det opprettet en undergruppe til gruppe 5 som skulle utrede behovet for tilgang til personopplysninger for tilsatte i kriminalomsorgen. Det er de tjenestelige behov den enkelte tilsatte har som skal danne utgangspunktet for vurderingene av hvilke typer av informasjon det skal gis tilgang til. Gruppen har vært ledet av førstekonsulent Elinor Hunnestad, KRUS og seniorrådgiver Karin Kristiansen, KITT. Den har avlevert en rapport som ble sendt på høring med frist 10. desember. Rapporten vil danne grunnlaget for det videre arbeidet med anskaffelse av et IAMsystem (identity an access management system). Dette er et samarbeidsprosjekt mellom politiet, domstolene og kriminal - omsorgen. Hensikten med systemet er å lette samhandlingen og kommunikasjonen i Justissektoren, samt bidra til å holde tilgangen til personinformasjon i kriminal - omsorgen under kontroll. Pålegg 6 Prosjektet som arbeider med å utarbeide Bevarings- og kassasjonsplan for kriminal - omsorgen ble etablert før Datatilsynet ga sine pålegg og ledes av prosjektleder Signe Bruleite, Kriminalomsorgen region sørvest. Personopplysningsloven har regler om at personopplysninger skal slettes når formålet med behandlingen opphører, jfr. personopplysningsloven 11 jfr. 28. Arkivlovens forskrifter har regler om at opplysninger av en viss type skal oppbevares en viss tid før de sendes til Riksarkivet, jfr. forskriftens 5-2. Gruppens arbeid har bestått i å imøtekomme disse kravene, og utarbeide en plan for sletting eller bevaring. Gruppen er i ferd med å sluttføre sitt arbeid, og det forventes at bevarings- og kassasjonsplanen er ferdig innen utgangen av desember. Den skal deretter godkjennes av Riksarkivaren. Pålegg 7 Det ble opprettet en gruppe som skulle legge til rette for etablering av internkontroll i kriminalomsorgen, Internkontrollgruppen. Den har vært ledet av seniorrådgiver Jan-Inge Helgheim og seniorrådgiver Finn Grav, begge KSF. Man besluttet at det skulle utarbeides et felles rammeverk for internkontroll for HMS, straffegjennomføring og personvern. Gruppen har avsluttet sitt arbeid og utarbeidet et forslag til overordnet rammeverk for internkontroll i kriminalomsorgen. Rammeverket omfatter internkontroll for helse, miljø og sikkerhet, internkon- s.14 kriminalomsorgen nr

15 AKTUELT_nr4_08.qxd:Layout :14 Side 15 DATATILSYNET Underdirektør Elisabeth Barseth, leder av lovgruppen, seniorrådgiver Suzanne Five, prosjektleder og førstekonsulent Christine Oppegaard, alle KSF/KOA, foto: GRF troll for etterlevelse av straffegjennomføringsloven og internkontroll i henhold til personopplysningsloven 14. Forslaget vil bli sendt ut på høring i nær fremtid. Det har i tillegg vært tre undergrupper som har utarbeidet mer detaljerte regler for hver av de tre områdene. Seniorrådgiver Jan-Inge Helgheim, KSF har ledet arbeidet med HMS. Assisterende direktør Are Høydal, Kriminalomsorgen region øst, har ledet arbeidet med staffegjennom - føring. Friomsorgsleder Jonny Bjørkli, Akershus friomsorgskontor, har ledet arbeidet med personopplysningsloven. Deler av dette arbeidet er overført Informasjonssikkerhetsgruppen. Pålegg 8 Gruppe 6 Kompistiltaksgruppen ledes av rådgiver Ronald Borkamo, KITT. Gruppen arbeider med å endre kompissys - temene slik at de tilfredsstiller kravene i personopplysningsloven 13 og forskriftens kapittel 2 og 3. De mest sentrale områdene er tilgangsstyring, logging, rette- og slettefunksjoner samt søking. Gruppen har også revidert systemdokumentasjon og brukermanualer for Kompis. Personvernprosjektet ledes av seniorrådgiver Suzanne Five, KSF. Førstekonsulent Christine Oppegaard bistår i arbeidet. Mesteparten av arbeidet i år har medgått til å utarbeide forslag til regler og retningslinjer for hvordan kriminalomsorgen skal etterleve regelverket som gjelder for behandling av personopp - lysninger. I 2009 skal dette implementeres. Det vil kreve omfattende opplæring, tid og ressurser. For at vi skal lykkes med å styrke personvernet i kriminalomsorgen, er det nødvendig at alle som arbeider i etaten er innstilte på og motivert for endringer. Vi oppfordrer alle til å gi oss tilbakemeldinger på arbeidet og prosessene, både i forbindelse med høringsrunder og under opplæringen neste år. Kriminal omsorgen må ha som mål at personopplysninger blir behandlet i samsvar med grunnleggende personvernhensyn, herunder behovet for personlig integritet, privatlivets fred og tilstrekkelig kvalitet på personopplysninger. Retten til personvern og privatliv er en menneskerett man ikke berøves selv om man sitter i fengsel. Rekruttering av aspiranter med innvandrerbakgrunn til Fengselsskolen KRUS arrangerer i høst for andre gang et kurs i samarbeid med NAV Intro og HERO kompetansesenter for søkere til Fengselsskolen med innvandrerbakgrunn. 180 nye aspiranter starter ved Fengselsskolen 6. januar Fem av disse har gått dette kurset. I tillegg har to av fjorårets kursdeltakere kommet inn. I alt var det 1207 søkere til Fengselsskolen i år. nr kriminalomsorgen s.15

16 AKTUELT_nr4_08.qxd:Layout :14 Side 16 Seminar om kultur og estetikk i kriminalomsorgen - Skal du overleve i fengsel må du stenge mange ting ute. Og det er derfor kunst og kultur blir så viktig akkurat her. av rådgiver Øystein Hauge, Kriminalomsorgen region vest Filmskaperen Margreth Ohlin har tatt plass bak den litt myndige talerstolen på Kriminal - omsorgens utdanningssenter. Hun er invitert til å åpne konferansen Kultur og estetikk i kriminalomsorgen. Og med et stort rosa hjerte i den ellers jordfarga angoragenseren sin har hun allerede slått an tonen. Det skal handle om nestekjærlighet. Det skal handle om å bry seg om hverandre. Og om nødvendigheten av kunst og kultur i fengsel. Skolefolk, bibliotekfolk, fritidsledere, byråkrater. De var der alle sammen. Og under ordvekslingen i paneldebatten seinere på dagen var det ingen nevneverdig uenighet å spore i spørsmålet om hvorvidt kunst og kultur skal ha en plass i kriminalomsorgen. Det var mer utålmodigheten og ønsket om å komme raskere i gang med et mer omfattende kulturarbeid i fengsel og friomsorg som prega debatten. Helt siden han under stor ståhei forlot et professorat ved Universitetet i Oslo har forskeren og formidleren Jan Roar Bjørkvold reist i inn- og utland og snakket over temaet Det musiske mennesket. I kulturseminaret hadde foredraget hans fått overskriften Jeg skaper altså skapes jeg. Der han også utfordret kriminalomsorgen i noe han definerte som den destabiliserende kulturen. Er dere også modne for den opposisjonelle kulturen, spurte han. Men et seminar om kunst og kultur i kriminal - omsorgen inneholder naturligvis også hjemmetappa vare. Her var arbeidsprøver fra skriveverksted i Bjørgvin fengsel. Her var kunstutstilling med bilder fra flere fengsler. Her var en ekstremkomprimert versjon av oppsetningen Bøygen flott levert av skuespillere i Vardeteatret. Her var Leonard Cohens Halleluja i Venjaversjon (Venjas Harem). Og hva i all verden for slags oppfinnelse er filosofisk samtale i fengsel? Svaret fikk vi av filosofen Marianne Walderhaug i Bjørgvin. Are Høidal, assisterende direktør i Region øst tok til orde for at kunst og kultur kanskje etter hvert også bør komme med i fagplanene under fengselsskolens grunnutdanning. Og leverte kanskje dagens mest sammensatte problemstilling: - Er det egentlig kultur for kultur i kriminalomsorgen? Seniorrådgiver Inger Marie Fridhov i Justis - departementet oppsummerte kulturseminaret og mente nøkkelen til suksess ligger i at vi - i større grad enn det som kanskje er tilfellet i dag - makter å knytte til oss allierte i kulturlivet. Det nytter å bli fri og klare seg - Jeg opplevde fengselet som en befriende plass å være, men man må være villig til å ta et tak. Man må rydde, lage et rom inni seg slik at man kan ta i mot nye impulser, sier Frank- Thomas H. Andersen godt plassert i redaktørens besøksstol. For snart fem år siden ble Frank-Thomas løslatt fra Bergen fengsel. Der hadde han sittet i 18 måneder, dommen lød på 24 måneder. Jeg har sett ham før, høsten 2006 under Vardeteaterets turné med forestillingen Hjelp, jeg er fri hvor han spilte narren. Frank har ikke bare klart friheten, han bruker aktivt sine ressurser og dyrker fag og interesser han fant frem til under fengsels - oppholdet. Etter flere intressante jobber er han i dag fast ansatt i Varde teateret. På høstens kulturfestival på KRUS ba han om ordet i debatten. Han opplevde det som viktig å si fra om at det er mye bra i fengsel, bibliotektilbud, eksterne kulturbesøk, program, lesing, skriving og ro til å rydde i livet. Man må ikke bare be om mer, men være flink til å utnytte det som finnes. Disse tilbudene var et viktig fundament for endringsprosessen som fant sted mens han satt i Bergen. - Ham burde du snakke med, sa avdelings - direktør Andreas Skulberg i Kriminalomsorgsavdelingen til meg og Frank stilte gjerne opp. - Det er ikke lett å endre seg, det må utvises gjensidig respekt. For meg har Bergen fengsel vært et kvalitetsverktøy jeg har kunnet bruke i min personlige utvikling. Spesielt biblioteket får mye ros, mye takket være enestående hjelp fra bibliotekaren. Gjennom målrettet programvirksomhet har han blitt kjent med sider av sin psyke som han ikke visste eksisterte. - Det å kunne stoppe opp, snu fokuset innover og undre seg over egen atferd, er utviklende, men det koster. En klassisk fallgruve er at man blir opptatt med å finne feilene og overser mulighetene den enkelte satt inne med, sa han. - Tryggheten og kompetansen til program - lederne ved fengselet skapte rammer hvor selvtillit og tillit til andre kunne vokse, samtidig som vi fikk økt forståelse av våre liv og handlinger, sier han. Han fullførte seksualfor - bryterprogrammet. Målet med programmet er å forhindre at det skjer nye overgrep. Det er et veldig omfattende program, 360 timer med to timer hver dag. - Men like viktig har døgnets andre 22 timer vært, understreker han. - I løpet av de 18 månedene jeg satt i Bergen fengsel, utviklet jeg evne og vilje til å stille spørsmål om meg selv, jeg forsto at det var viktig for min utvikling. Malekurs, sommerskole og skrivekurs med en forfatter som lærer bidro til at han ga ut en bok mens han satt i fengselet: Ord etter tanke. Han har etablert en hjemmeside på nettet, med mange spennende tekster. - Den mest positive fellesnevneren for innsatte er energien hver enkelt bærer med seg. Energien må forløses på en positiv og individuell måte, slik at den ikke blir liggende inntil den sprenger seg til overflaten, i en destruktiv retning. Jeg har fått brukt mye energi ved positive opplevelser i skolesituasjonen. Gleden ved å kunne skape noe ved ord og bilder, har vært en opplevelse som jeg fortsatt vokser på. Å få kyndig veiledning og oppriktig motivasjon av dyktige lærere, er en opplevelse jeg unner alle. Som en av mange tidligere skoletapere, har jeg med oppholdet i fengsel fått vasket av meg det stempelet. Jeg har lært at det ikke bare er elevens grunnleggende kvalifikasjoner, men også lærernes visjoner, som påvirker resultatet av læringen. Samarbeidet mellom lærere og elever gjør det mulig å omdanne negative oppvekstminner til positiv og verdifull livserfaring, sier s.16 kriminalomsorgen nr

17 AKTUELT_nr4_08.qxd:Layout :14 Side 17 Filmskaper Margreth Ohlin Frank har skrevet om fengsels oppholdet på nettet, her trekker han blant annet frem noe som fungerende direktør Siri M. Pettersen sa ved skoleavslutningen i Bergen fengsel sommeren Vi har alle områder vi kan forbedre. Dette gjelder innsatte, ansatte, skolen og anstalten - og det er ikke gjort over natten. Frank nevner samtalelapper som forsvinner, mangelfull oppfølging av forespørsler, spøk og humor som egentlig er advarsler, lite tydelig kunngjøring av flotte kulturtilbud med tilhørende dårlig oppslutning, forskjellen på tidligere tiders fengselsvesens og dagens kriminalomsorg, kontaktbetjent som fikk liten tid til å ivareta denne delen av arbeidet, eller andre som ikke holder avtaler. Han skriver: en kontaktbetjent man får kontakt med, kan være det som skiller mellom en god og en dårlig start på soningen. Generelt roser han betjentene og forstår deres situasjon. Frank-Thomas H. Andersen, som narren i Hjelp, jeg er fri. Foto: Vardeteateret han og legger ikke skjul på en vanskelig oppvekst med fosterhjemsplassering og spesialskole. Men han ønsket å sone i Bergen for å kunne gjenoppta kontakten med faren. - Det var utfordrende, og til tider veldig tungt, å skulle endre tanke- og handlingsmønster. Utfordringene holdt meg nede i ukevis. Det går ikke et sekund uten at du vet du er i fengsel, og at du har noe å jobbe med. Motiverende samtaler med avdelingens ansatte, og meningsfullt samvær med andre innsatte, har motivert meg til å gå lengre og dypere i utviklingen av meg selv. Det å kunne møte et smil på toppen av en blå uniform er mye mer motiverende enn å møte skramlende nøkleknipper og begrensende ansiktsuttrykk. Et lite smil er mer verd enn tusen nøkler, selv om nøklene har mulighet til å gi deg fysisk frihet. - Man skal være sterk for å møte så mange mennesker som samfunnet ellers ikke ønsker å forholde seg til. Etter at jeg gikk ut porten fra Bergen fengsel har jeg forsøkt å praktisere det jeg tilegnet meg av menneskekunnskap. Den viktigste lærdommen jeg bærer med meg, er at vi alle har mulighet til å utvikle oss til noe bedre. Jeg kan med hånden på hjertet si at det kommer til å gå bra med meg. nr kriminalomsorgen s.17

18 AKTUELT_nr4_08.qxd:Layout :14 Side 18 FANGERS RETTIGHETER Menneskerettighetsdialog i Kina oktober ble det arrangert rundebord om menneskerettigheter med kinesiske myndigheter for 11. gang. Rundebordet foregikk i år i Beijing i Kina og Norge stilte med en delegasjon på rundt 40 personer. Tekst og foto: Kjersti Lehmann, førstekonsulent Kriminalomsorgsavdelingen Menneskerettsdialogen foregår i fire ulike arbeidsgrupper: fangers rettigheter, anholdtes rettigheter, arbeideres rettigheter og minoriteters rettigheter. Hver gruppe består av representanter fra Kina og Norge. I gruppen for fangers rettigheter deltok Hilde Lundeby, assisterende direktør i Kriminalomsorgen region nordøst, Andreas Skulberg, avdelingsdirektør i Kriminalomsorgsavdelingen og Kjersti Lehmann, førstekonsulent samme sted. Ellers bestod gruppen av representanter fra Sivilombudsmannen, Amnesty International, Senter for Menneskerettigheter, Legeforeningen og Barneombudet. Gruppen ble i år ledet av Andreas Skulberg. Diskusjonstemaene var barn i fengsel og rettighetene til syke i fengsel, med særlig vekt på innsatte med HIV/Aids og tuberkulose. Det ble en god dialog i gruppen, hvor både Kina og Norge fikk kommet med sine synspunkter på de to temaene. Selv om det er store ulikheter i landenes systemer og hvordan vi tolker og overholder fangers rettigheter, kom gruppen frem til en rekke prinsipper som det var enighet om. Feltbesøk til Guangzhou I forkant av dialogen var en del av dele - gasjonen, under ledelse av statssekretær Astrid Aas-Hansen fra Justisdepartementet, i Guangzhou som ligger sørøst i Kina. Vi besøkte blant annet et fengsel og et varetektsfengsel. Det var et svært annerledes fengselsregime som møtte oss. I fengselet var det 5000 innsatte. De bodde stort sett på celler beregnet for tolv. På hver celle var det ett toalett og det var ingen skjerming mellom toalettet og resten av rommet. Fengselet hadde et musikkrom hvor innsatte kunne koble av og et bibliotek hvor de kunne låne bøker. Det var likevel noe påfallende at bøkene i biblioteket stort sett var uleste og at de øvrige fellesrommene bar lite preg av å være brukt. Med 5000 innsatte skulle man vel kunne forvente en viss slitasje. Når det gjaldt domfeltes rett til besøk av advokat ble det forklart at dette var mulig etter søknad. Fengselet hadde totalt et par dusin slike besøk i året. Fordeler man det på 5000 innsatte kan man lure på realiteten i den rettigheten. Det skal også legges til at samtaler mellom advokat og domfelt (av sikkerhetsmessige hensyn) måtte foregå med en fengselsbetjent til stede. I varetektsfengselet satt det 16 barn under 18 år. Samtlige bodde på samme celle, et rom på ca m². Det var mildt sagt en lite hyggelig opplevelse å kikke inn i den cellen. Behandlingen av innsatte i Kina er svært annerledes enn den vi kjenner til her hjemme. Deres prinsipper og måte å tenke på skiller seg mye fra det vi regner som fornuftig og normalt. Store forskjeller i kultur og historie er en åpenbar årsak til dette, men det er ingen tvil om at Kina har store utfordringer når det gjelder overhold - elsen av menneskerettighetene på flere områder. Jeg tror likevel at MR-dialogen er et nyttig og nødvendig virkemiddel dersom man ønsker å påvirke Kinas syn på menneskerettigheter. Selv om man ikke skal ha urealistiske forventinger til hva som kan utrettes, bør man ikke undervurdere viktigheten av løpende dialog og samarbeid. s.18 kriminalomsorgen nr

19 AKTUELT_nr4_08.qxd:Layout :14 Side 19 LUP Milepæl i lederutviklingsprogrammet I disse dager avslutter de siste kullene sine basismoduler i lederutviklingsprogrammet LUP. I løpet av 2007 og 2008 har ca 550 ledere fra samtlige nivåer i kriminalomsorgen deltatt på LUP. Av Kristin Stenshol og Ole Stageberg, rådgivere FOU-avdelingen på KRUS LUP`en er utarbeidet av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning og Kriminalomsorgens utdanningssenter i samarbeid med tjenestemannsorganisasjonene. Konsulentfirmaet AGENDA Utredning og Utvikling AS har stått for selve gjennomføringen av programmets fire basismoduler. I tillegg har en rekke lokale krefter og tilsatte ved KRUS bistått som internkonsulenter og tilretteleggere i prosessen. Basismodulene Samtlige deltakere har vært på fire ledersamlinger (en for hver basismodul), hvor de har jobbet med alt fra personlig lederstil til utviklingen av kriminalomsorgens nye ledelsesplattform. Vi snakket med en av deltagerne for å høre hans erfaring fra basismodulene. Fungerende fengselsleder ved Trondheim fengsel, Roy Horgøien sier at han opplever LUP`en som et nyttig bidrag for ham som leder. Han fremhever spesielt to ting fra basismodulene; Det ene var å få innblikk i seg selv som type person med utgangspunkt i verktøyet Jungiansk typeindeks, og ikke minst gjennom diskusjoner og tilbakemeldinger fra de andre deltagerne. Det andre var å være på fire samlinger sammen med ledere på samme nivå innenfor regionen. Man ble kjent med hverandre på en helt annen måte enn tidligere. Det gir en god effekt for videre samarbeid og kunnskapsdeling. Fordypningsmodul lokale utviklingstiltak Fordypningsmodulen Lokale utviklingstiltak er godt i rute. Noen er kommet i mål, mens andre er i startfasen. AGENDA har bidratt med coaching for de som ønsket det, og tilbakemeldingene sier at coaching har gitt et ekstra løft. Det meldes inn et vidt spekter av utviklingstiltak/prosjekt som strekker seg fra opprettelse av nye avdelinger og organisasjonsendringer til styrking av arbeidsmiljø. Vi får fortløpende inn sluttrapporter og statusnotater fra arbeidet. Tiltak som er meldt inn er lagt ut på KRUS sine sider på intranettet. LUP skal også bidra til at vi deler kunnskap, erfaringer og gode grep. Er du på jakt etter råd og forslag til egen enhet, så ligger mye godt arbeid og kunnskap i tiltak som allerede er gjort. Trondheim fengsel deler villig sitt statusnotat med oss: Ansvarlig leder for tiltaket: Juridisk rådgiver/fung. fengselsleder. Mål for tiltaket: Sikre en enkel og forsvarlig saksgang i fangesaker ved Trondheim fengsel. Sikre at søknader ikke kommer på avveie. Sikre at søknader fra innsatte blir fulgt opp. Gi en bedre oversikt til tjenestemenn og innsatte på selve saksgangen. 1. I hvilken grad er målet nådd? I de møter vi har hatt rundt dette, ble det utarbeidet rutinebeskrivelse av ønsket saksgang, en enkel som skulle gå til tjenestemennene i avdelingen, og en mer detaljert som skulle være for den ansvarlige for opp - følgingen av de saker som kom inn. De nye rutinene har nå vært praktisert i to måneder og tilbakemeldingene både fra innsatte og ansatte er at saksgangen nå har blitt mer oversiktelig. Innsatte får som regel svar på sine søknader innenfor de frister som er oppgitt. 2. Hva har fungert særlig bra? Samarbeidsprosessen i gruppa. Alle er blitt hørt. Synspunkter og hensyn til den enkelte er blitt ivaretatt. Tilbakemeldingene fra innsatte er positive. stort sett positive. Saksgangen føles mer oversiktelig og de vet bedre hvem de skal henvende seg til dersom det er noe de lurer på. 4. Hva skjer nå, hvordan blir veien videre? Det er viktig å gjøre oppmerksom på at ingenting er hogget i stein. Saksgangen vil bli endret dersom det blir behov for det. 5. Hva ønsker dere som ledergruppe å jobbe med/bli bedre på? Et av områdene vi ønsker å bli bedre på er saksgang og rutiner rundt arbeidet med den enkelte innsattes prøveløslatelse. Skulle noen ha et utviklingspotensiale på dette området, ta kontakt med Trondheim fengsel. De deler gjerne sine rutinebeskriv - elser med andre. Fordypningsmodul Kurs på KRUS For å få vitnemål skal man i tillegg ta en fordypningsmodul i et valgt tema. KRUS har satt sammen en kursmeny som skal imøtekomme ulike behov for de enkelte lederne. Følgende kurs tilbys ledere i LUP`en: L1: Konflikthåndtering og ledelse L2:Ledelse av møter og kreative prosesser L3: Motiverende samtale for ledere L4: Kriseledelse L5: Medietrening L6: JUS for ledere L7: Økonomistyring for ledere Til nå har det vært svært positiv respons på fordypningsmodulene. Her møtes ledere fra hele landet til et faglig løft og erfaringsutveksling rundt et valgt tema. Veien videre 205 deltakere har gjennomført fordypningsmodulen på KRUS, og har dermed mottatt vitnemål. Vi har 345 deltakere som skal igjennom en fordypningsmodul i Tidspunkter blir å finne i KRUS-katalogen. De første kursene starter allerede i februar med søknadsfrist i januar. Lederutviklingen stopper ikke med Lederut - viklingsprogrammet. Den virkelige jobben med å utvikle sitt lederskap og en trygg ledelsesplattform skapes gjennom den daglige tjenesten på det enkelte arbeidssted. KRUS-rådgiverne Ole Stageberg og Kristin Stenshol, foto: Ottar Evensen, KRUS 3. Hvilken opplevelse har medarbeiderne av prosessen? Tilbakemeldingene fra medarbeiderne er nr kriminalomsorgen s.19

20 AKTUELT_nr4_08.qxd:Layout :14 Side 20 Forvaringsdebatt på Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt - Forvaringsdømte er en gjemt og glemt gruppe. Vi er gjenstand for mye diskusjon, men er sjelden en aktiv del av diskusjonene. Vi blir mye snakket om og til, men sjelden med. For å gjøre noe med dette, har fangene tatt initiativet til en forvaringsdebatt her på Ila, sto det i invitasjonen fengselet sendte ut. Den var undertegnet av en ansatt og en innsatt. Tekst og foto: førstekonsulent Nora Hallén, Kriminalomsorgsavdelingen Debatten hadde vekket stor interesse og det var i overkant av 100 mennesker i salen. Det var fanger, ansatte i kriminalomsorgen, dommere fra Asker og Bærum tingrett og representanter fra diverse interesseorganisasjoner - for å nevne noen. I panelet satt professor i rettssosiologi Thomas Mathiesen, som skrev doktoravhandling etter to år som observatør på Ila i , advokat Ann Turid Bugge, som har representert mange forvaringsdømte, nestleder i justiskomiteen Jan Arild Ellingsen fra FrP, justispolitisk talsmann for SV, Akthar Chaudrey, leder for den rettsmedisinske kommisjon, rettspsykiater Randi Rosenqvist og direktør ved Ila, Knut Bjarkeid. Følgende problemstillinger trakk opp rammene for debatten Hva var intensjonen med forvaring? Hvordan er praksis i dag? Hvordan blir forvaringen fremover? Initiativtaker Odd Jacobsen etterlyste i bedre innhold i soningen. Det ble stilt spørsmålstegn ved verdien av programvirksomhet, og spesielt fengselsbetjentenes dobbeltrolle, som mange innsatte synes det er vanskelig å forholde seg til. Randi Rosenqvist var medlem av straffelov - rådets underutvalg, som utredet strafferettslig utilregnelighetsregler og særreaksjonsregler, NOU 1990: 5. Rosenqvist pekte på at forvaringsinstituttet ikke var ment til å være lovens strengeste straff. En del av de forvaringsstraff - ene som utmåles av domstolene i dag er for lange, samtidig er det også viktig at de ikke er for korte, da vil man ikke få tid til å oppnå den ønskede endring hos domfelte. Mathiesen mente at forvaringsinstituttet vanskeliggjør dets eget hovedformål - nettopp endring hos den dømte. Å være dømt for kriminalitet du enda ikke har begått, føles som svært urettferdig for mange. Dette kombinert med den uforutsigbarheten som ligger i forvaringsstraffen, mente Mathiesen Initiativtaker Odd Jacobsen var en lite gunstig situasjon for endrings - arbeid. Bjarkeid tok opp et viktig tema som panelet kunne enes om, dette var viktigheten av ordnede bo-forhold ved løslatelse. Det er altfor få forvaringsdømte som har en bolig klar ved løslatelse. En annen faktor i forkant av løslatelsen som store deler av panelet var enig om, var utslusing til fengsel med lavere sikkerhetsnivå en stund før mulig løslatelse. Bjarkeid etterlyste i denne sammenheng en åpen anstalt spesielt tilrettelagt for forvaringsdømte. Til tross for uenighet med hensyn til forvar - ingsinstituttets plass i norsk kriminalomsorg - SV stemte i Stortinget mot innføringen av forvaringstraff - proklamerte begge stortingspolitikerne at de så det som svært viktig at forvaringsstraffen ble holdt under oppsikt, slik at ikke praksis fjerner seg fra lovgivers intensjoner. Mot slutten av debatten ble det åpnet for spørsmål fra salen, og flere fanger hadde forberedt seg. Flere gav uttrykk for at de ønsket muligheter for raskere progresjon i soningen, og det var spesielt et ønske om mer forutsigbarhet og flere permisjoner. Debatten var et viktig initiativ, som for - håpentligvis gir grobunn for lignende arrangementer. Det er verdifullt å lytte til de som i størst grad er berørt av kriminalomsorgen, fangene, og for dem å få muligheten til å kunne ha en meningsutveksling med andre relevante parter. Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt s.20 kriminalomsorgen nr