Mulighetenes årsmelding 2013

Transkript

1 Mulighetenes OPPLAND årsmelding 2013

2 2 Mulighetenes Oppland Politisk og administrativ organisering

3 Årsmelding Fylkesrådmannens forord Årsmeldingsdokumentet for 2013 skal gi en rapport på Oppland fylkeskommunes virksomhet i Oppland fylkeskommune har en bred og omfattende virksomhet som det ikke er mulig å gi et fullstendig bilde av i en årsmelding. Det er heller ikke meningen. Det rapporteres på målene i Regionalt handlingsprogram og det trekkes fram konkrete historier som supplerer det mer formelle bildet. Samlet mener fylkesrådmannen at dette gir et godt bilde både av bredden i virksomheten og hvordan arbeidet er utført i Det er et mål at årsmeldingen ikke bare skal gjengi hva som har skjedd, men at både prosessen med å lage årsmeldingen og selve årsmeldingen skal være en del av grunnlaget for ny politikkutforming og videreutvikling av organisasjonen. Regional planstrategi ble vedtatt i Planstrategien er et overordnet regionalpolitisk styringsdokument for områder hvor det er et særlig behov for ny politikkutforming og planlegging. De utfordringer som er framhevet der har også hatt fokus i Det er vedtatt økt satsing på skog og tre i samarbeid med Hedmark fylkeskommune, det er satt i gang et eget næringsprogram i samarbeid med Innovasjon Norge og prosjektet Oppland+, som har fokus på tilflytting, er igangsatt. Dette er eksempler på politiske initiativ for å møte de utfordringer som Opplandssamfunnet står overfor, og som også ligger i de prioriterte satsingene i planstrategien. Ett viktig område i planstrategien er kompetanse. I årsmeldingen er det naturlig nok størst fokus på videregående opplæring siden dette er det største virksomhetsområdet i fylkeskommunen. Det er stort fokus på gjennomføring i videregående opplæring. Årsmeldingen viser at vi ikke har nådd de mål som er satt. Det gjøres mye godt arbeid i hele videregående opplæring. Det er mange prosesser på gang for å nå de målene som er satt for blant annet gjennomføring. Krevende prosesser tar tid. Et års årsmelding gir et bilde av hvor vi er nå. Arbeidet vil fortsette og vi vil ha fokus på resultatforbedring i tiden framover. Det er tilsvarende fokus på kvalitetsforbedring i alle enheter. Kulturnett Oppland ble tatt i bruk i Dette retter seg mot innbyggerne og kulturlivet. Kulturarv har hatt mer midler å tildele til eiere av vernede hus. Økt istandsetting gir også ringvirkninger til håndverkere. Fagenhet IKT har sterkt fokus på løsninger som effektiviserer arbeidsprosesser og bidrar slik til at ansatte får mer tid til primæroppgavene. Det er lagd en ny overordnet beredskapsplan for fylkeskommunen. Det arbeids nå med å oppdatere alle lokale beredskapsplaner slik at fylkeskommunen har en sammenhengende beredskap. Dette er eksempler på oppdateringer/nyheter i 2013 som har bidratt til økt kvalitet i driften. Oppland fylkeskommune har en tilfredsstillende økonomi med tilstrekkelig likviditet og en håndterlig lånegjeld. Utfordringen de nærmeste årene blir allikevel å tilpasse aktivitetsnivået til inntektsutviklingen og til økende utgifter til renter og avdrag etter hvert som de vedtatte investeringsprosjekter realiseres. Det er viktig å ha økonomisk handlefrihet til å kunne ivareta rollen som regional utviklingsaktør, både med hensyn til nye investeringsprosjekter og til å understøtte ulike politiske initiativ. Det kan ikke forventes vesentlig økte inntekter i årene framover. For å kunne møte nye krav og behov vil fylkesrådmannen derfor fortsatt ha fokus på effektivisering og kontinuerlig forbedring i alle deler av virksomheten. Oppland fylkeskommune har en stabil organisasjon med god kompetanse og rekruttering. Fylkesrådmannen mener at organisasjonen har god intern styring og kontroll. Fortsatt god dialog, tillitt og samhandling mellom politikk og administrasjon er også viktige forutsetninger for at fylkeskommunen framstår som en utviklingsorganisasjon med god gjennomføringsevne. Jeg takker alle for stor innsats og et godt og spennende samarbeid! Lillehammer 31. mars 2014 Rasmus Vigrestad Fylkesrådmann

4 4 Mulighetenes Oppland Innhold 1. Utvalgte nøkkeltall for Opplandssamfunnet Befolkningsutvikling Næringsutvikling/investeringer Sysselsetting Utdanning Samarbeid med kommuner og regioner Hadeland Gjøvik Lillehammer Valdres Midt-Gudbrandsdalen Nord-Gudbrandsdalen Politiske resultatmål Gjennomgående tema Effektiv energibruk og mindre utslipp Universell utforming God folkehelse Ung i Oppland Flerkulturelt samfunn Internasjonalt samarbeid Regional utvikling Videregående opplæring Samferdsel - fylkesveger Kollektivtransport Kulturarv Kultur Tannhelsetjenesten Årsberetning Samlede økonomiske ressurser Kommentarer til regnskapsavvik Finansforvaltningen Organisasjonen Organisasjonspolitikk Likestilling og mangfold Universell utforming Internkontroll Årsregnskapet Forskriftsbestemte noter GKRS-bestemte noter Egenbestemte noter Bilder: Side 14: Mette Fagerli Side 16: Bjørn Kvaal Side 24: Bernt M. Tordhol Andre bilder: OFK Layout og trykk: Servicesenteret, Oppland fylkeskommune

5 Årsmelding Utvalgte nøkkeltall for Opplandssamfunnet I dette kapitlet vises noen utvalgte nøkkeltall, som skal gi informasjon om samfunnsutviklingen i Oppland. Det er benyttet data fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), Norges Bank, Telemarksforskning og NAV tall og analyse. 1.1 Befolkningsutvikling Figur 1: Befolkningsutviklingen i Oppland ved utgangen av 2013, hele tall og indeksert (basisår 2005=100). Kilde: SSB Oppland tall Oppland indeks 109 Hele landet indeks Figur 1 viser den faktiske utviklingen i befolkningsmengden i Oppland og en indeksert utvikling for hele landet og Oppland (ved bruk av indeks betyr tall større enn 100 vekst og lavere enn 100 reduksjon). Befolkningen i Oppland har siden 2005 vist en økning, men som det fremgår av figuren er veksten for landet langt høyere, 10,1 prosent mot 2,5 for Oppland. Trenden med fødselsunderskudd fortsetter. Totalt ble det et fødselsunderskudd på 366 personer i Det var ingen regioner som hadde fødselsoverskudd i 2013, men flere kommuner har en positiv utvikling. Lunner, Jevnaker og Gjøvik er de kommunene med størst fødselsoverskudd. I år, som tidligere år, er det derfor nettoinnvandringen som bidrar til befolkningsveksten. 12 av kommunene opplevde befolkningsvekst i Figur 2: Befolkningsutvikling pr. region , indeks (indeksert 2005=100) Gjøvik Lillehammer Hadeland Midt Gdalen Nord Gdalen Valdres

6 6 Mulighetenes Oppland Figur 3: Framskriving av folketallet til 2030 (faktisk og indeksert utvikling for Oppland, kun indeksert for landet, 2013=100). Framskrivingen er basert på middels nasjonal vekst. Kilde: SSB Oppland tall Oppland indeks Hele landet indeks Framskrivinger av folketallet viser en økning i befolkningsmengden i Oppland på 13 prosent i 2030, mens det for landet er en vekst på 18 prosent målt i forhold til Oppland vil utgjøre en stadig mindre andel av befolkningen i landet. Figur 4: Befolkningen fordelt på aldersgrupper og kjønn, 2005 og 2014 (tall pr 1. januar). Kilde: SSB Menn Kvinner 90 år eller eldre år år år år år år 6 12 år 1 5 år 0 år Alderssammensetningen viser at det er gruppen år som vokste mest i Oppland fra Det var ikke vekst i denne gruppen i I løpet av 2013 hadde gruppen år sterkest vekst. Dette kan medføre en kraftig økning i de eldre aldersgruppene om noen år. Framskrivninger av folketallet fram mot 2030 viser også at gruppen år vil øke med over 30 prosent, mens de yngste gruppene 0-14 og øker med ca. 5 prosent. I 2013 er den eldste gruppen relativt liten i forhold til de yngre gruppene. Dette endrer seg til omtrent samme antall personer i disse gruppene i Gitt uendret helsesituasjon i den eldste gruppen, vil dette føre til stort press på kommunale helsetjenester. Med ett unntak (1-5 år), er de yngre aldersgruppene (0-19 år) i tilbakegang. Det er jentene som står for økningen i aldersgruppen 1-5 år, mens guttene har en økning i aldersgruppen år. Her er reduksjonen blant jentene større, og nettoresultatet blir negativt for gruppen. En positiv utvikling er at antallet i aldersgruppen år viser en økning i Her er det kvinnene som står for veksten, mens mennene har en tilbakegang.

7 Årsmelding Næringsutvikling/investeringer Oppland falt fra en 16. til en 18. plass i NæringsNM 2013, mens Hedmark klatret fra en 15. til en 12. plass. Oppland ligger på gjennomsnittet når det gjelder lønnsomhet og størrelse, men scorer lavt på vekst og nyetableringer. Det er stor variasjon mellom regionene i Oppland, og regionene Lillehammer og Gjøvik gjør det best. én forklaring på hvorfor Oppland gjør det dårlig, er den geografiske strukturen i fylket. Periferikommuner som ligger nær sentrumskommunene blir pendlingskommuner, ettersom det er der de fleste arbeidsplassene i regionen befinner seg. De omkringliggende kommunene kommer dermed dårlig ut og vertskapskommunen kommer godt fra målingen. I figur 5 er lave tall knyttet til et godt resultat, dvs. jo høyere poengsum, jo dårligere er kommunens resultat. Figur 5: Poeng fra NæringsNM 2013 fordelt på kommuner. Tall fra Telemarksforskning Samtidig viser konjunkturbarometeret, utarbeidet av Sparebanken Hedmark, positive trekk i næringslivet i Oppland. Spesielt innen landbruket (skog og tre) pekes det på store muligheter for nye markeder og økt lønnsomhet. Utfordringen er avhengigheten mellom aktørene. I følge barometeret er det sterkest vekst i personrettede tjenesteyting (kultur og underholdning, sport og fritid, frisører, velvære og liknende). Denne følger gjerne befolkningsveksten. Et kjennetegn ved Innlandet er at næringslivet avhenger av husholdningenes kjøpekraft. Regioner med svak befolkningsvekst vil dermed også rammes av lav næringsvekst. Det betyr samtidig at vi ikke rammes i samme grad som eksportnæringene ved nedgang i den globale etterspørselen, men vi får heller ikke nyte godt av en økning. Tallene som benyttes i figur 6 og 7 er hentet fra Norges Banks intervjuundersøkelse blant et utvalg næringslivsbedrifter i Innlandet. Skalaen som er brukt i figurene går fra -5 til 5, der -5 indikerer kraftig fall og 5 indikerer kraftig vekst. I årsmeldingen er det tall til og med november Den positive tendensen som bedriftsledere i Innlandet hadde i januar 2013 når det gjelder å investere har i løpet av året økt. Fra august til oktober er det en markant økning i forventet investeringsvilje. Vi må tilbake til februar 2010 for å finne en høyere investeringsvilje. Figur 6: Forventet endring i investeringene de neste 12 månedene. Kilde: Norges Bank 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50 jan. 06 mar. 06 mai. 06 aug. 06 nov. 06 jan. 07 mar. 07 mai. 07 aug. 07 okt. 07 jan. 08 mar. 08 mai. 08 aug. 08 nov. 08 jan. 09 apr. 09 sep. 09 nov. 09 feb. 10 mai. 10 sep. 10 nov. 10 jan. 11 mai. 11 sep. 11 nov. 11 jan. 12 mai. 12 sep. 12 nov. 12 jan. 13 mai. 13 aug. 13 okt. 13

8 8 Mulighetenes Oppland I figur 7 er det angitt forventet (rød) og faktisk produksjon (blå). Gjennom 2013 har det vært en svak utvikling, og forventningene til utviklingen de neste seks månedene har falt siden mai. Næringslivet har heller ingen forventninger til at det skal skje noen endringer i sysselsettingsnivået fremover, selv om sysselsettingen har økt noe fra mai til oktober. 28 prosent av bedriftene sier de vil få problemer med å møte en uventet eller forventet økning i etterspørselen. Dette er langt lavere enn nasjonale tall, som ligger på nærmere 40 prosent. Tilgangen på arbeidskraft mener 28 prosent er begrensende for produksjonen, og dette er tilsvarende som i januar. Dette er også tilsvarende som nasjonalt nivå, men nasjonalt er det en nedadgående tendens. Risikoen er at en eventuell oppgangsperiode ikke vil komme næringslivet i Innlandet til gode i samme grad som om det hadde vært tilgjengelig arbeidskraft. Kampen om arbeidskraften ser ut til å bli hardere i tiden framover. Figur 7: Forventet og faktisk vekst i produksjonen. Kilde: Norges Bank 3,00 2,50 2,00 Faktisk utvikling siste tre måneder Forventet utvikling neste seks måneder 1,50 1,00 0,50 0,00 0,50 jan. 06 mar. 06 mai. 06 aug. 06 nov. 06 jan. 07 mar. 07 mai. 07 aug. 07 okt. 07 jan. 08 mar. 08 mai. 08 aug. 08 nov. 08 jan. 09 apr. 09 sep. 09 nov. 09 feb. 10 mai. 10 sep. 10 nov. 10 jan. 11 mai. 11 sep. 11 nov. 11 jan. 12 mai. 12 sep. 12 nov. 12 jan. 13 mai. 13 aug. 13 okt. 13 1,00 1,50

9 Årsmelding Sysselsetting Siden 2006 har veksten i sysselsettingen i landet vist en kraftig vekst på nesten elleve prosent. Oppland på sin side har fram til 2012 kun hatt en vekst på litt over to prosent. Fra 2012 til 2013 hadde imidlertid Oppland en kraftigere vekst i sysselsettingen på over to prosentpoeng, noe som er over den nasjonale veksten fra 2012 til Figur 8: Vekst i sysselsettingen, indeksert (basisår 2006=100) Alle fylker Oppland Arbeidsledigheten i Oppland er fremdeles lav. Totalt var registrerte ledige i januar 2014, noe som er 2,6 prosent av arbeidsstyrken. I forhold til samme periode i fjor er det en svak økning på 47 personer. Pr. januar 2014 viser utviklingen i registrerte arbeidsledige en variabel utvikling i den enkelte region. Hadeland skiller seg ut med en kraftig vekst i ledigheten i forhold til 2005, mens Lillehammer og Gjøvik viser en svak vekst i ledigheten. De øvrige regionene har en nedgang, spesielt Nord-Gudbrandsdalen har en kraftig reduksjon. Figur 9 viser en indeksert utvikling, basisår 2005=100, der tall større enn 100 viser økning i ledigheten, mens tall mindre enn 100 viser nedgang. Figur 9: Utviklingen i registrerte arbeidsledige over tid, indeksert (2005=100), tall pr januar hvert år Gjøvik Hadeland Lillehammer Midt Gdalen Nord Gdalen Valdres Sysselsettingen fordelt på næring viser små endringer fra tidligere rapportering. Den sektoren som har størst økning i hele tall er offentlig sektor, mens sektoren som har størst nedgang i sysselsettingen er industri og bergverksdrift. Samtlige regioner har nedgang i denne sektoren, ledet an av Gjøvik med en nedgang i antall sysselsatte på 179 personer. Det er også en nedgang i antall sysselsatte i varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet som sysselsetter 17 prosent i Oppland. Det betyr at to viktige næringer i Oppland er i sysselsettingsmessig tilbakegang. Dette stemmer også med NæringsNM, der de to svakeste parameterne for Oppland er vekst og nyetableringer. Vekst måles ved verdiskaping og omsetning justert for bransjesammensetning. Nyetableringer er gitt ved etableringsfrekvens og vekst i antall foretak justert for bransjer.

10 10 Mulighetenes Oppland Figur 10: Andel sysselsatte fordelt på næring, 2012 Nord Gdalen 37% 18% 9% 10% 7% 5% 12% Midt Gdalen 37% 18% 10% 12% 4% 4% 11% Valdres 39% 20% 6% 12% 7% 5% 10% Gjøvik 43% 16% 14% 8% 8% 6% 5% Hadeland 39% 20% 6% 12% 7% 5% 10% Lillehammer 49% 19% 5% 8% 10% 5% 3% 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet Industri og bergverksdrift Bygge og anleggsvirksomhet Finans og forretningsmessig tjenesteyting Transport og kommunikasjon Figur 11: Bruttonasjonalprodukt pr. sysselsatt, Kilde: SSB I Oslo lå bruttoproduktet pr. sysselsatt om lag 20 prosent over landsgjennomsnittet i 2011 (siste tilgjengelige tall), noe som må sees i sammenheng med næringssammensetningen i fylket. Fylket er preget av en stor andel tjenesteytende næringer med høyt bruttoprodukt per sysselsatt. En tredjedel av Oslos bruttoprodukt kommer fra bank- og finansvirksomhet, IKT, teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift, og disse tjenestenæringene bidro til et høyt bruttoprodukt per sysselsatt. En betydelig andel av disse næringene, blant annet nærmere halvparten av IKT og bank- og finansvirksomheten i landet, er lokalisert i Oslo. Lavest bruttoprodukt per sysselsatt hadde Nord-Trøndelag, etterfulgt av Oppland, Hedmark, Østfold, Finnmark, Troms og Vest Agder. Disse fylkene lå mellom 11 og 19 prosent under landsgjennomsnittet. Alle disse fylkene har en relativt sett høy andel av offentlig tjenesteyting. Offentlig forvaltning utgjorde rundt 30 til 40 prosent av fylkenes bruttoprodukt. Til sammenligning utgjorde offentlig tjenesteyting på landsbasis en fjerdedel av bruttoproduktet. Offentlig tjenesteyting er arbeidsintensiv. De syv fylkene som er nevnt over hadde sysselsettingsandeler i offentlig tjenesteyting på rundt 35 til 45 prosent, mens andelen på landbasis er en tredjedel.

11 Årsmelding Utdanning 1.4 Utdanning Nesten 30 prosent av Norges befolkning har høyere utdanning. Som det går fram av figur?, er Hedmark og Oppland Nesten 30 de prosent to fylkene av Norges som har befolkning lavest andel har med høyere høgskole/universitetsgrad utdanning. Som det går som fram høyeste av figur utdanningsnivå. 12, er Hedmark Det og Oppland er allikevel de to fylkene positive som trekk har å lavest spore. andel Andelen med med høgskole/universitetsgrad grunnskole og videregående som høyeste skole som utdanningsnivå. høyeste utdanning Det er allikevel er på positive ned, trekk med å spore. tilsvarende Andelen vekst med blant grunnskole de med og høyere videregående utdanning. skole Endringene som høyeste er små, utdanning men positive. er på vei ned, med tilsva- vei rende vekst blant de med høyere utdanning. Endringene er små, men positive. Figur?: Personer 16 år og over, etter utdanningsnivå og bostedsfylke, 2012, tall i prosent. Kilde: SSB Figur 12: Personer 16 år og over, etter utdanningsnivå og bostedsfylke, 2012, tall i prosent. Kilde: SSB Tabell 1: Utdanningsnivå i Oppland, fordelt på kjønn, 2012, tall i prosent. Kilde: SSB Grunnskole Videregående Universitets- og Universitets- og Uoppgitt eller Utdanningsnivå i Oppland, fordelt på kjønn, 2012, tall i prosent. Kilde: SSB skole høgskole kort høgskole lang ingen fullført Universitets og Universitets (t.o.m. 4 år) Uoppgitt eller (> 4 år) utdanning Videregående høgskole kort og høgskole ingen fullført Menn Grunnskole skole 31,3 (t.o.m. 46,8 4 år) lang (> 4 år) 13,5 utdanning 4,9 2,4 Kvinner 30,8 41,9 22,3 3,3 1,8 Menn 31,3 46,8 13,5 4,9 2,4 Tabellen Kvinner over viser fordelingen 30,8 mellom kvinner 41,9 og menn når 22,3 det gjelder utdanningsnivå. 3,3 Siden 1, er det en økning i universitets- og høgskoleutdannede i Oppland. Det er spesielt kvinnene som videreutdanner seg. Avstanden mellom Tabellen kvinner og over menn viser med fordelingen kort utdanning mellom er kvinner økende, og og menn kvinnene når det tar gjelder innpå mennene utdanningsnivå. når det Siden gjelder 2010 lang er utdanning; det en 1,6 økning prosentpoeng i universitets forskjell og mot høgskoleutdannede 2 prosentpoeng i Oppland. Samtidig Det er er spesielt det en bekymringsfull kvinnene som videreutdanner lav andel i videregående seg. opplæring som har mellom karakteren kvinner bestått og menn etter med fem kort år. Det utdanning har vært er en økende, positiv og utvikling kvinnene frem tar til innpå 2011, mennene for så i 2012 når å det falle tilbake Avstanden gjelder til samme lang nivå utdanning; som i ,6 prosentpoeng forskjell mot 2 prosentpoeng i Samtidig er det en bekymringsfull lav andel i videregående opplæring som har karakteren bestått etter fem år. Det har vært en positiv Tabell 2: utvikling Andel frem elever til og 2011, lærlinger for så som i 2012 har å bestått falle tilbake videregående til samme opplæring nivå som i løpet av fem år (tall i prosent). Kilde: SSB Andel Landet elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring 69,2 i løpet av fem 69,7 år (tall i prosent). Kilde: SSB 70 69,6 Oppland fylkeskommune ,4 69,1 67,5 Landet 69,2 69, ,6 Oppland fylkeskommune 67 68,4 69,1 67,5

12 12 Mulighetenes Oppland 2. Samarbeid med kommuner og regioner Partnerskap som arbeidsform er godt innarbeidet i Oppland. Kommunene og fylkeskommunen møtes i et partnerskap der målsetningen er å utvikle Opplandssamfunnet gjennom gjensidig forpliktende samarbeid. De økonomiske virkemidlene som partene bidrar med er en viktig del av partnerskapsarbeidet, men like viktig er møteplassen. Regionrådet er den viktigste møteplassen for regionalt utviklingsarbeid, og gjennom strategier og handlingsplaner jobbes det mot fastsatte mål. Det er viktig for fylkeskommunen at partnerskapsmidlene bygger opp under mulighetene regionene har og veivalgene som tas. Dette betinger langsiktighet og i mindre grad fragmenterte satsinger og mindre tiltak. Resultatene som oppnås gjennom partnerskapet er tidvis vanskelig å vurdere, og derfor ble det høsten 2013 planlagt en evaluering av partnerskapsinstituttet som helhet. Etter utlysning fikk Østlandsforskning i samarbeid med Høgskolen i Lillehammer (HiL) dette oppdraget, og de vil i løpet av våren 2014 levere en rapport som vurderer resultatene, arbeidsformen og organiseringen av det regionale partnerskapet. 2.1 Hadeland Hadelandsregionen er opptatt av å arbeide for bli en attraktiv tilflytnings- og etablererregion gjennom prosjektet «Hadeland - nært og naturlig». For å bli attraktive er det satt fokus på stedsutvikling, og det er igangsatt prosjekter for region- og kommunesentrene. Prosjektene er gjennomført i henhold til planene og er i god framdrift. Det er prosjekter både på Harestua, Jevnaker (Nesbakken) og Gran. Lunner kommune har fått midler til stedsutvikling på Harestua med næringslivsfokus. Søknad om støtte til stedsutviklingsveileder på Harestua er til behandling, og det er gitt tilsagn om 1,2 mill kr fra Oppland fylkeskommune (OFK) til sentrumsprosjekt for Gran sentrum, som også har fått LUK-midler (lokal samfunnsutvikling i kommunene). OFK deltar i både styrings- og prosjektgruppe på Gran. På Nesbakken er det mye engasjement, og det jobbes videre i henhold til planer. OFK deltar også i styringsgruppe for etablering av Nasjonalt glassmuseum. Prosjektet har inngått intensjonsavtale med Hadeland Glassverk om etablering av museum på glassverkets område og prosjektleder er ansatt. Regionråd, kompetanseforum, næringsliv og opplæringskontor bidrar med å synligjøre kompetansebehov i regionen, slik at dimensjoneringen av utdanningstilbud og lærlingeplasser kan bli så tilpasset som mulig. Det har vært en gjennomgang av kollektivtilbudet på Hadeland, med fokus på å få flere kollektivreisende. Både kunder, kommuner og operatører har vært engasjert i arbeidet, og saken behandles i fylkesutvalget i februar Gjøvik Gjøvikregionen er en region i vekst, og det arbeides strategisk godt på mange viktige områder. Det arbeides målrettet og fortløpende med å styrke Gjøvik som regionsenter. I det femårige prosjektet omkring utviklingen av Gjøvik som by, som går i perioden , er det politisk og administrativ deltagelse fra fylkeskommunen i styringsgruppe/prosjektgruppe. Fylkeskommunen deltar også i finansieringen av prosjektet. Målsetningen er en ny og forsterket byutvikling, som også innbefatter det pågående ATP-prosjektet (areal- og transportplanlegging). I 2013 har fokuset vært rettet mot bygging av skysstasjonen, oppfølging av Nasjonal transportplan (NTP) og parkeringsstrategi. På Lena er tiltak i form av avlastningsveg igangsatt sammen med oval rundkjøring, og det er også planer om opprustning rundt parken og torget. Stedsutviklingsprosjektet på Raufoss mottok 1,5 mill kr fra OFK i 2012, og prosjektet er nå kommet godt i gang. Gjennom blant annet virkemiddelet kompetansemegling jobbes det for å knytte Høgskolen i Gjøvik (HiG) Fagskolen Innlandet og offentlig og privat sektor tettere sammen. I 2013 ble det gjennomført 19 bedriftsbesøk og igangsatt syv nye prosjekter innen bioenergisatsingen i VRI (Virkemidler for regional forskning og innovasjon). Fylkeskommunen har vært aktiv med framlegging av dokumentasjon og argumentasjon for styrket satsing på tiltak i Oppland, herunder også Gjøvikregionen. Stortinget har i hovedsak fulgt opp fylkestingets vedtak på riksvegsiden, mens det ikke er avsatt tilstrekkelig ressurser til Gjøvikbanen. Jernbaneforum har initiert utarbeidelse av en mulighetsstudie for Gjøvikbanen i samarbeid med Jernbaneverket, Akershus fylkeskommune og Stor-Oslo Nord. Mulighetsstudiene skal inneholde både kort- og langsiktige utfordringer, men indre del skal prioriteres i første omgang. Planavklaring for Rv 4 Roa - Gran grense foreligger og utbygging av Lygna sør har startet opp.

13 Årsmelding Lillehammer Vintersportsprosjektet Snowball er den største satsingen i Lillehammer-regionen, og ble i 2013 etablert som en femårig satsing med bred forankring hos næringsaktørene og de offentlige aktørene. Basisfinansiering og organiseringen av det overordnede arbeidet er på plass. OFK bidrar med delfinasiering av Snowballkonferansen og i to delprosjekter. Arbeidet med regional næringsplan har hatt stort fokus i 2013, og vil være sentral også i Det er satt ned flere arbeidsgrupper som jobber bredt. Landbrukssatsingen har vært fokusert rundt hovedprosjektet BondeGlød. Arbeidet med Trans Nord-prosjektet er ikke blitt ferdigstilt i 2013, men arbeidet i prosjektet er fremdeles aktivt. Sluttrapporten er ventet vinteren I arbeidet med å etablere en forskningspark på Storhove har det vært jobbet med finansieringsløsninger. Prosjektet består av to deler, en forskningspark og en idrettshall som underetasje. OFK er tomteeier der bygget skal stå. Aktuelle utbyggere av forskningsparken er SIVA eller Statsbygg. Det arbeides med nye vedtekter for Kompetanse-, universitetsog forskningsfondet for Innlandet. Det arbeides for å videreutvikle eksisterende allianser mot de øvrige endestasjonene i IC-triangelet og inn mot den nye regjeringen, slik at dobbeltspor til Lillehammer realiseres så snart som mulig. Oppstart av planlegging av dobbeltspor Lillehammer-Hamar er iverksatt av Jernbaneverket, som utfører det konkrete planarbeidet i perioden Valdres Valdres Natur og kulturpark (VNK) arbeider bredt med mange ulike prosjekter og samarbeidsaktører. OFK er representert politisk og administrativt i både styret i VNK og i Valdresrådet. Det arbeides godt i verdiskapingsprogrammet med tema hytter og økning av verdiskapingen rundt hyttene i Valdres. Prosjektet er hovedsaklig finansiert gjennom Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), og de har konsentrert seg om tre områder; hyttepolitikk, hytteeieren som ressurs og hytteeieren som innbygger. OFK er invitert til et samarbeid omkring en seminarrekke med ulike tema rundt hytter. ATP-prosjektet for Fagernes og Leira er organisert med deltagelse fra OFK både i styringsgruppe og prosjektgruppe, og det er gitt tilsagn fra OFK om kr til prosjektet. Stedsutviklingsprosjektet på Beitostølen i Øystre Slidre kommune har tilsammen fått kr i støtte fra OFK, og kommunen er nå i gang med ulike tiltak på kort sikt. Målsetningen om å kartlegge kompetansebehov i regionen for å kunne utnytte hyttemarkedet på en bedre måte er ikke nådd. Samferdsel og NTP-prosessen er viktig for Valdres. Ved behandling av NTP ble alle de viktige tiltakene i Valdres vedtatt, men mange av dem først i siste del av planperioden ( ). Regionen ga innspill til Handlingsprogrammet til NTP høsten OFK er aktiv deltager i Vegforum E 16.

14 14 Mulighetenes Oppland 2.5 Midt-Gudbrandsdalen Regionrådet satte i gang utarbeidelsen av strategisk plan for regionen høsten Midt-Gudbrandsdalen har ikke hatt en strategisk plan tidligere, men ser nå behovet for en sterkere prioritering av tiltak. Målet er å sluttføre planen i løpet av første halvår Det er lagt opp til god medvirkning gjennom felles formannskapskonferanse, og fellesmøter med næringslivet. Midt-Gudbrandsdal næringshage ble etablert våren Næringshagen fikk ikke plass i næringshageprogrammet, men fikk kr fra KRD via SIVA. Midlene skal brukes til utviklingstiltak. OFK har bidratt med 1,2 mill kr totalt over en fireårsperiode, og en tredjedel av midlene ble gitt i første driftsår. Det er ansatt daglig leder, og selskapet kom i operativ drift høsten Stedsutviklingsprosjektet på Vinstra er i prosess. OFK ga tilsagn til utbygging av Palmerhagen i desember 2012, men prosjektet er forsinket og skal etter planen starte våren For landsbyen Ringebu er status i stedsutviklingsprosjektet at gangbru-prosjektet over Våla er blitt vesentlig dyrere, slik at kommunen nå vurderer videre framdrift. OFK har gitt støtte i to omganger til stedsutviklingsprosjektet i Ringebu. Det er ikke startet opp noe konkret prosjekt rundt videreutviklingen av Vinstra vidaregåande skule, men regionen er aktiv i næringsprogrammet Bedriftene i fokus. Når det gjelder planlegging og utarbeidelse av mulighetskisse for gangog sykkelvei gjennom Midt-Gudbrandsdalen, er dette en prosess som ivaretas gjennom arbeidet avlastet veinett i forbindelse med arbeidet med ny E6. OFK vil følge opp arbeidet gjennom Statens vegvesen. 2.6 Nord-Gudbrandsdalen Den regionale reiselivsstrategien, som ble vedtatt i regionrådet på nyåret 2013, har satt fokus på det viktige reiselivet i regionen. Arbeidet med å samordne til ett destinasjonsselskap i Nord-Gudbrandsdal har pågått gjennom året, men har ikke kommet i mål. OFK har påvirket til dette arbeidet, og har vært tydelig på at 2013 er siste året det gis bidrag til to destinasjonsselskap i regionen. Det var et mål å omdisponere mer midler til markedsføring, men dette målet ble ikke nådd. Stedsutviklingsprosjektet på Otta har god framdrift. Det er i 2013 avholdt to samlinger og en sluttrapport er under utarbeidelse. Karrieresenteret arbeider kontinuerlig mot kommunene for å kartlegge kompetansebehov, og det er viktig at gode samarbeidsarenaer dannes og vedlikeholdes. Arbeidet med å utvikle Otta skysstasjon er i gang. Det er etablert en prosjektgruppe hvor fylkeskommunen inngår, og det er engasjert en konsulent som skal bistå i arbeidet.

15 Årsmelding Politiske resultatmål 3.1 Gjennomgående tema Effektiv energibruk og mindre utslipp z Resultatmål: Aktivt bidra til å nå nasjonale klimamål gjennom Samordnet areal- og tranportplanlegging Økt kompetanse om konsekvensen av klimaendringer Redusere energiforbruket i eksisterende virksomhet Rapport om forventede klimaendringer og behov for samfunnssikkerhetstiltak for Oppland legges som vedlegg til Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap Sammendrag av rapporten er tatt inn som et eget kapittel i planen. Planen skal vedtas i april ATP-prosessene i Gjøvik, Lillehammer, Fagernes og Otta følges løpende opp med blant annet politisk og administrativ deltakelse i styringsgruppe og prosjektgruppe. Det stilles krav til utslipp på kjøretøy som skal benyttes i anbud. Alle de nye bussene som settes i trafikk i Lillehammerregionen og Ottadalen fra er 2014-modeller, og skal ha høyeste miljøstandard med Euro 6 motorer. OFK inngikk i 2013 samarbeidsavtale om energisparing (EPC avtale) i eksisterende bygg med AF Energi og miljøteknikk AS. Hele bygningsmassen er nå analysert, og det er foreslått en rekke tiltak. Dersom alle tiltakene (inklusiv tiltak i AS Kirkegaten 74) gjennomføres, oppnås en besparelse på 9,1 Gwh og kr i årlig besparelse (energipris 0,85 øre pr. Kwh). Ikke alle tiltakene kan gjennomføres på det nåværende tidspunkt, og må utgå av denne EPC avtalen. Besparelsen vil da bli vesentlig mindre enn først antatt. På grunn av forestående endringer og ombygginger ved Lillehammer, Vargstad, Vinstra og Valle videregående skoler, må de fleste tiltakene ved disse skolene utgå i denne omgang. I tillegg må tiltak som konkurrerer med fjernvarme, f.eks. varmepumper, utgå da dette reguleres i eksisterende avtaler om fjernvarme ved de fleste skolene. Årlig besparelse vil ut fra dette anslagsvis bli i området 4-5 Gwh årlig (inkludert A/S Kirkegt 74), eller ca. 3,4 4,3 mill kr. Ved Nord-Gudbrandsdal videregående skole er arbeidet med å etablere et klima- og energilaboratorium som ressurs for opplæring i alle videregående skoler godt i gang. Bygget er reist, og målet er at klimalaboratoriet skal tas i bruk i opplæringssammenheng fra høsten z Resultatmål: Etablere en til tre ladeinfrastruktur-punkter for elbiler i Oppland To nye hurtigladere er under etablering på Ringebu og Kvam. Videre arbeides det med en eventuell etablering av to hurtigladere på Gran. z Resultatmål: Fullføre arbeidet med regional plan for klima og energi Planen ble vedtatt på fylkestinget i oktober z Resultatmål: Utøve påtrykk mot nasjonale myndigheter for å beholde avgiftsfrihet på el-biler og hybridbiler Denne saken bør følges opp politisk Universell utforming z Resultatmål: Kunnskap- og erfaringsdeling basert på pilotfylkeprosjektet for universell utforming i Hedmark og Oppland Arbeidsseminar Universell utforming Innlandet veien videre - ble arrangert i februar Seminaret resulterte i konkrete prosjektsøknader, der søknad fra reiselivsgruppa ble innvilget. Pilotfylkeprosjektets evalueringsmøte i juni samlet deltagerne til en bred gjennomgang av prosjektets satsingsområder. OFK var medarrangør for den nasjonale erfaringskonferansen «Du skal få ein dag i mårå» på Hamar i oktober 2013, der målsettingen var å mobilisere til fortsatt innsats mot Norge universelt utformet 2025.

16 16 Mulighetenes Oppland Kompetanseprogrammet K5 er tilgjengelig via nettet, og kommunene har tilbud om gratis kursinstruktører. Kurset er bredt markedsført. Kontaktpersoner for universell utforming i kommunene har vært viktig målgruppe i pilotfylkeprosjektet, dette må videreføres i nettverkssamarbeid. Universell utforming skal ivaretas i arbeidet med regional plan for attraktive byer og tettsteder og andre regionale planer der det er relevant. z Resultatmål: Universell utforming skal inngå i all fylkeskommunal virksomhet Gjennom året har OFK arbeidet med å utforme bygg, tjenester og omgivelser på en måte som styrker mulighetene for samfunnsdeltakelse for alle, blant annet gjennom pilotfylkeprosjektet i samarbeid med Hedmark fylkeskommune. Det legges til rette for universell utforming gjennom løpende saksbehandling og ved tilrettelegging og skilting av kulturminner. Et eksempel er tilrettelagt formidling med universell utforming på Juvflya som ferdigstilles i Ved anbudsutlysninger stilles krav om bruk av kjøretøy som er tilgjengelige for alle, og alle bussene som ble satt i trafikk ved oppstart nytt anbud fra var universelt utformet. OFK er i gang med modernisering av sine IKT-systemer, og fra tas nytt enhetlig ERP virksomhetssystem innen økonomi, personal, lønn/hr i bruk. Sak- og arkivløsningen er nylig oppgradert, og ivaretar fullelektronisk arkiv samt at løsningen støtter fullelektronisk saksbehandling internt. OFK har sammen med seks andre fylkeskommuner i 2013 innført løsninger for elektronisk post inn/ut, i tråd med regjeringens og KS digitaliseringsstrategier. OFK har stilt krav til universell utforming ved nyanskaffelser, men det tar noe tid før leverandørene får tilpasset sine løsninger til å innfri alle krav. Fylkeskommunens nettside Oppland.no fikk en score på 61 prosent på tilgjengelighet i forbindelse med DIFIs kvalitetsvurdering for Kravene til universell utforming skjerpes stadig, og fylkeskommunens nettløsning henger ikke med. Dette er forhold som vil bli vektlagt i forbindelse med valg av leverandør og utvikling av nye nettsider i løpet av Hafjell Hotel mest tilgjengelig Hafjell Hotel mottok Tilgjengelighetsprisen 2013 for Hedmark og Oppland. Tilgjengelighetsprisen handler først og fremst om universell utforming. - Skal reiselivet være troverdig og treffe folk flest, må de huske at folk flest er ulike. Reiseliv er en tung næring i Innlandet, men trenger å moderniseres. Vi må være ærlig på hvor gode vi er og hva utfordringene er. Universell utforming er derfor et premiss når Innovasjon Norge jobber med regionens reiseliv, sier fylkesordfører Gro Lundby da hun delte ut prisen. 90 bedrifter i Innlandet ble kartlagt i forbindelse med kåringen. Bak prisen på kroner står Miljøverndepartementet, men fylkeskommunene Hedmark og Oppland gjennomfører kåringen i samarbeid med NHO og Norsk turistutvikling. Prisen skal oppmuntre og inspirere en bedrift som har engasjement rundt universell utforming, har gjennomført tiltak og planer for nye tiltak og som kommuniserer universell utforming ut til markedet. Tre bedrifter var i finalen: Hunderfossen Hotel & Resort, Lillehammer, Hafjell Hotel, Øyer, og Johnsgård turistsenter, Engerdal. Hafjell Hotel på Øyer fikk Tilgjengelighetsprisen for Hedmark og Oppland Prisen ble mottatt av direktør Irene Lien.

17 Årsmelding z Resultatmål: Fylkeskommunen skal utarbeide handlingsplan tiltak universell utforming i eksisterende bygg Handlingsplan for fylkeskommunens egne bygg er utarbeidet. Det var avsatt 10 mill kr til tiltak innen universell utforming i Gjennomføring av tiltakene er forsinket. Tiltak for 4,3 mill kr ble gjennomført i 2013, og omfatter tiltak i Raufoss og Valdres videregående skoler. Resterende beløp er overført til Tiltak ved Lillehammer, Vargstad, Vinstra og Valle videregående skoler er utsatt, og tas samtidig med de vedtatte byggeprosjektene God folkehelse z Resultatmål: Godt kunnskapsgrunnlag om befolkningens helse og påvirkningsfaktorer til bruk i planlegging, politikk og folkehelsetiltak regionalt og lokalt Fylkeskommunen skal i tråd med ny folkehelselov understøtte folkehelsearbeidet i kommunene, blant annet ved å gjøre tilgjengelig opplysninger om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket. En spørreundersøkelse til fylkets kommuner viser at de i stor grad er fornøyd med fylkeskommunens understøttelse på området. Spesielt er kommunene svært tilfredse med igangsetting av folkehelse- og levekårsundersøkelsen, som blir tidenes største for Oppland. Kommunene er også tilfredse med annen understøttelse fylkeskommunen har bidratt med i 2013 gjennom utvikling av maler og nettside for helseoversikt, samt løpende veiledning. Dette spesifiseres fra kommunene som spesielle behov også i tiden framover. I mange kommuner er ressursene til å koordinere folkehelsearbeidet små, og fylkeskommunens understøttelsesrolle blir derfor viktig for mange kommuner. Tannhelsetjenesten skal gi kommunene opplysninger om tannhelsesituasjonen hos barn/ungdom, og tannhelsedata for barn/ungdom er lagt inn i kommunenes helseprofiler. Tannhelsetjenesten skal også planlegge og gjennomføre undersøkelse om tannhelse hos pasienter i pleie- og omsorgstjenesten som Tannhelsetjenesten har ansvar for. Undersøkelsen er gjennomført, og prosjektet avsluttes og endelig rapport vil være klar i februar z Resultatmål: Økt tverrfaglig kompetanse om folkehelse regionalt og lokalt OFK arrangerte i samarbeid med KS og Hedmark fylkeskommune nettverk i plan og politikk med fire samlinger i løpet av I tillegg har fylkeskommunen arrangert fagdager og samlinger for kommunene, regionale aktører og frivillige organisasjoner. Folkehelse var tema på fylkeskommunens ledersamling høsten Spørreundersøkelsen til kommunene viser at kommunene er fornøyde med fylkeskommunens arbeid med å stimulere til tverrsektorielt samarbeid, erfaringsutveksling og kunnskapsdeling. Fylkeskommunen har fokus på å implementere det tverrfaglige folkehelseperspektivet i kommune planer med spesielt fokus på kommuneplanens samfunnsdel. I utarbeidelse av høringsuttalelser til kommuneplanens samfunnsdel har fylkeskommunen opprettet en tverrfaglig rådgivergruppe for å sikre konstruktive tilbakemeldinger til kommunene. I denne gruppa har også folkehelseperspektivet vært ivaretatt. Fylkesutvalget vedtok høsten 2013 medlemskap i Sunne kommuner WHOs norske nettverk. Formålet er å styrke lokalt helsefremmende arbeid gjennom et forpliktende nettverkssamarbeid. Arbeidet med helsefremmende tiltak i de videregående skolene følges opp på flere måter. For 2013 har det vært gitt midler til stimulering av tiltak for økt fysisk aktivitet og psykisk helse. Ti av de videregående skolene har fått tildelt midler. Erfaringsutveksling og fagsamling ble arrangert sammen med Fylkesmannen i Oppland, med deltagelse både fra ungdomsskoler og de videregående skolene. Sunne kantiner blir fulgt opp videre gjennom kompetansehevingsdager hvor kantinepersonellet samles, og hvor temaet diskuteres og erfaringer mellom skolene utveksles både teoretisk og praktisk. Høsten 2013 ble dette gjennomført med teoretisk og praktisk kurs i Gausdal og på Lillehammer. Tannhelsepersonalet skal i sitt daglige virke bidra i folkehelsearbeidet på områder der det er naturlig (f.eks. kosthold, røyk og snus), og dette gjennomføres kontinuerlig i forbindelse med behandling på tannklinikkene. Tannhelsetjenesten har også utarbeidet undervisningsopplegg om tenner og tannhelse for helse- og sosiallinjene på videregående skoler, og undervisningen er i gang på de videregående skolene med studieprogram for helsefagarbeidere. z Resultatmål: Økt tilrettelegging for friluftsliv gjennom merking og informasjon om tur og sykkelstier i hele fylket Fylkeskommunen har gjennom sti- og merkeprosjektet avsatt 3 mill kr til et treårig prosjekt, og 2013 var første året i prosjektet. 12 søknader på totalt 2 mill kr ble innvilget i OFK samarbeider med Gjensidigestiftelsen og Hedmark fylkeskommune om prosjektet, men bevilgede midler fra den enkelte fylkeskommune går ikke over fylkesgrensene.

18 18 Mulighetenes Oppland Godt jordsmonn i folkehelsearbeidet Hele første dag av høstens ledersamling satte fokus på hvordan fylkeskommunen kan gjøre en forskjell i folkehelsearbeidet i Oppland. Prosessveileder Magne Bjørnerud ledet forsamlingen med erfaren hånd sammen med Wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard, som hadde den faglige innledningen. Det nesten 140 lederne fikk snakket om hvilke folkehelseutfordringer de ser ut fra sitt ståsted og hvilke ressurser de har for å møte utfordringene. Fra gruppearbeidet på ledersamlingen Ung i Oppland z Resultatmål: Sikre best mulig livsvilkår og utviklingsmuligheter for ungdom i hele fylket gjennom helhetlig ungdomspolitikk Etter at ny strategi for ungdomspolitikk ble vedtatt i 2012, er det blitt satt økt fokus på tverrfaglig oppfølging i samarbeid med kommuner og regioner. Til sammen er 2,3 mill kr blitt fordelt til regionene i fylket, etter egne søknadskriterier og vurderinger utarbeidet i en tverrfaglig intern arbeidsgruppe for ungdomspolitikk i fylket. Det ble skrevet ny samarbeidsavtale mellom OFK og Ungt Entreprenørskap (UE) Oppland i Hovedmålene er at 22 prosent av elevene på videregående skoler skal ha deltatt i ungdomsbedrift, at 19 prosent av elevene i ungdomstrinnet skal ha deltatt i elevbedrift og at det skal være minst seks studentbedrifter i Oppland. Resultatene for skoleåret 2012/2013 viser at 21 prosent av totalt elevtall på Vg2 har deltatt i ungdomsbedrift, at 19,2 prosent av elevene i ungdomstrinnet har deltatt i elevbedrift og at antall studentbedrifter var fire. Tiltakene i Handlingsprogrammet til folkehelseplanen og Handlingsprogrammet til Ung i Oppland er i løpet av høsten 2013 blitt bedre samordnet. Kunnskapsgrunnlag fra KoRus Ungdata-undersøkelse er blitt brukt i ulike sammenhenger, både i kommuner og internt i fylkeskommunen. Arbeidet med helsefremmende videregående skoler har fortsatt både med tilskuddsordning og fagdag med fokus på fysisk aktivitet og psykisk helse. 10 skoler er tildelt midler på totalt ca kr til helsefremmende tiltak. Fylkesmannen har fått tildelt 15 mill kr til økt fysisk aktivitet i ungdomsskolene i fylket. OFK deltar i dette arbeidet. Både gjennom Ungdommens kulturmønstring, Filmverkstedet i Oppland og kriblesatsingen i Den kulturelle skolesekken gis ungdom i Oppland muligheter for å utvikle sin egen kreativitet. De videregående skolene har ulike tiltak for hybelboere etter skoletid. Skolebyggene åpnes ved mange skoler for lokale arrangører etter skoletid. Ny handlingsplan for trafikksikkerhet ble vedtatt av fylkestinget i september Trafikksikkerhet og ungdom er ett av de strategiske satsingsområdene i denne planen Flerkulturelt samfunn z Resultatmål: Legge til rette for at innvandrere skal ha lyst til og mulighet til å bo i Oppland, skaffe seg kompetanse, og delta i arbeids-, kultur- og samfunnsliv Oppland fylkesbibliotek deltar i 3 prosjekter med vinkling på flerkulturelle bibliotektjenester. Prosjektene støttes med EU- og EØS- midler og midler fra Nasjonalbiblioteket. Gjennom fylkeskommunens forvaltning av de statlige IMDI-midlene (Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet), legges det til rette for at innvandrere skal ha muligheter til å skaffe seg innsikt i, og muligheter for, deltagelse i kultur og samfunnsliv i Opplandssamfunnet.

19 Årsmelding Oppland deltar i et kompetansehevingsprosjekt i regi av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) i samarbeid med Høgskolen i Hedmark. Det er et samarbeidsprosjekt om kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring og grunnskoletilbud for voksne. Hovedmålet med prosjektet er å bidra til god opplæring for elever med kort botid i landet. Kompetansehevingstiltaket skal bidra til bevisstgjøring og økt handlingskompetanse hos ledere og lærere slik at alle ungdommer får opplæringen tilpasset sin situasjon. Ungdommens behov for identitetsbekreftelse, perspektivutvidelse og arbeid med språk er nøkkelord i kompetansehevingstiltaket. Det er bevilget midler til mentorprosjektet Nattergalen ved Mesna videregående skole i samarbeid med HiL. Studenter fra høgskolen er da mentorer for minoritetsspråklige elever ved skolen. z Resultatmål: Skape dialog og forståelse mellom ulike grupper gjennom flerkulturelt råd i Oppland fylkeskommune Rådet har gitt viktige innspill til handlingsplan for trafikksikkerhet , hvor de blant annet påpekte utfordringer i forhold til at mange innvandrere mangler kunnskap om den norske vinteren og mørketiden, hvorfor de må bruke vinterdekk på biler, refleks og andre tiltak knyttet til trafikksikkerhet. I tillegg har det vært gitt innspill til folkehelse og levekårsundersøkelsen. Ved deltagelse i strategiprosessen for videregående opplæring har rådet gitt viktige bidrag til hvordan norske elever kan heve sin kompetanse gjennom å ta i bruk innvandreres kultur- og språkkompetanse. Navs brukerutvalg er en annen viktig arena hvor rådet er representert og bidrar aktivt i diskusjonen i tilknytning til hvordan flere innvandrere kan delta i arbeidslivet. Befolkningsveksten i fylket er positiv grunnet innvandring, og Opplandssamfunnet vil kunne få svært viktige bidrag og impulser ved en god integrering av innvandrere i arbeids- og samfunnsliv. Flerkulturelt råd er en god arena for involvering og drøftinger av viktige samfunnsspørsmål, og rådet kunne med fordel ha vært involvert i flere saker og prosesser. z Resultatmål: Utarbeide en strategi for bibliotekene som flerkulturelle møteplasser og inkluderingsarenaer De erfaringer fylkesbiblioteket opparbeider seg ved å gjennomføre prosjekter med mål om å utvikle bibliotekene som flerkulturelle møteplasser og inkluderingsarenaer, er med på å forme det videre arbeidet innenfor dette feltet Internasjonalt samarbeid z Resultatmål: Økt internasjonal kunnskap som styrker samfunnsplanlegging, næringsutvikling og tjenesteproduksjon i Opplandssamfunnet OFK deltar i et treårig prosjekt med tema regional utvikling og regional planlegging i samarbeid med Latvia har i sin helhet gått med til forberedelse av de ulike delprosjektene. Prosjektene skulle vært igangsatt 2013, men grunnet forsinkelser, er dette utsatt til Det har vært to møter med de norske partnerne. Flere aktører fra Oppland er med i EØS-prosjekter eller har søknader inne: Maihaugen, Dokkadeltaet, Landsmuseet, Fylkesbiblioteket, Fylkesarkivet, HiL/Senter for livslang læring (SELL) og Norsk Litteraturfestival. Det er også flere aktører som har søknader inne for neste utlysningsperiode. Blant annet har Valdresregionen/Bioforsk to søknader inne i samarbeid med Romania, og SELL/HiL deltar i to prosjektsøknader sammen med partnere i Ungarn. OFK deltar i et energieffektiviseringsprosjekt (Intelligent Energy Europe) i samarbeid med Energigården på Hadeland, og Energiråd Innlandet deltar i to prosjekter innenfor dette programmet. De fleste videregående skolene har deltatt i internasjonale prosjekter gjennom EU-programmet Leonardo da Vinci, Comenius eller andre programmer. Internasjonalt servicekontor på Gjøvik har sendt ut 48 lærlinger og 27 ledsagere med støtte fra Leonardo da Vinci. Ungdom fra Oppland har deltatt i tre prosjekter gjennom EU-programmet Aktiv Ungdom. Blant annet har Lillehammer Ungdomskor hatt et gruppeutvekslingsprosjekt med en region i Polen. Ungdom fra Oppland har også deltatt i andre internasjonale aktiviteter. Ungdom fra Filmverkstedet i Oppland har hatt en ukes workshop med ungdommer som jobber med film i Schleswig-Holstein, samt at ungdommer fra ungdommens kulturmønstring har deltatt på en festival i Finland. Gjennom kulturenhetens engasjement i internasjonale nettverk som f.eks. ICE-net og CCE (Creativity, Cultur & Education) er også Opplandskunstnere blitt inkludert i både nettverksreiser utenlands og videreutdanningsprosjekter for kreative profesjonelle gjennom satsingen på kreative agenter i videregående opplæring. Ungdomsforum 2013 ble arrangert i august. Det ble et meget vellykket arrangement med stor innsats både fra deltakere og ikke minst tidligere og nåværende elever, lærere og prosjektleder ved Gausdal videregående skole. Samarbeidet med Neretva kanton i Bosnia Herzegovina med tema knyttet til opplæring fortsetter, og det har vært flere besøk i løpet av 2013.