Møteinnkalling Kontrollutvalget Fredrikstad

Transkript

1 Møteinnkalling Kontrollutvalget Fredrikstad Møtested: Rådhuset, møterom Østfold Tidspunkt: kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Anne-Karin F. Pettersen, telefon , e-post Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Fredrikstad Lars Petter Kuran Leder -1-

2 Kontrollutvalget Fredrikstads møte Sakliste PS 15/9 Orientering om skatteregnskapet Fredrikstad kommune 3 PS 15/10 Uttalelsen til årsregnskapet 2014 for FEVAR 21 PS 15/11 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet PS 15/12 Notat Forvaltningsrevisjon NAV-Fredrikstad 171 PS 15/13 Prosjektplan: Minoritetsspråklige barn 176 PS 15/14 Referater og meldinger 181 PS 15/15 Eventuelt

3 ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: 2015/160 Dokumentnr.: 4 Løpenr.: 27976/2015 Klassering: Saksbehandler: Anne-Karin F. Pettersen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget Fredrikstad /9 Orientering om skatteregnskapet Fredrikstad kommune Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Kemnerens redegjørelse om skatteregnskapet for 2014, tas til orientering Fredrikstad, Vedlegg 1. Årsrapport for 2014 Fredrikstad kemnerkontor 2. Kontrollrapport fra skatteetaten, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger Skatteetaten har fra 1. juli 2004 i sin helhet oppgavene med kontroll av skatteoppkreverfunksjonen. Riksrevisjonen er tildelt ansvaret for revisjon av skatteoppkreverfunksjonen. Det er Stortinget som foretar desisjon av Skatteetatens samlede regnskap. Vurdering I henhold til tidligere brev fra Skattedirektoratet, skal ikke kontrollutvalget behandle skatteregnskapet særskilt. Det stilles heller ikke krav til formell behandling av kontrollrapporten fra Skattefogden. I likhet med tidligere år har kemner lagt frem en årsrapport for hele kemnerkontorets område. I rapporten vises utviklingstrekk og nøkkeltall med utfyllende kommentarer. Sekretariatet anbefaler derfor at kontrollutvalget kun tar kemnerens redegjørelse om skatteregnskapet for 2014, til orientering. -3-

4 1 Årsrapport for 2014 Fredrikstad kemnerkontor -4-

5 2 Innhold 1. Generelt om kemnerkontorets virksomhet Kemnerkontoret Ressurser Organisering Kompetanse, regnskap, HMS og nærvær Internkontroll Vurdering av skatteinngangen Total skatte- og avgiftsinngang i regnskapsåret Kommunens andel av skatteinngangen i regnskapsåret Skatteutvalg Skatteregnskapet Avleggelse av skatteregnskapet Margin Margin for inntektsåret Margin for inntektsåret Kommentarer til marginavsetningen Innfordring av krav Restanseutviklingen Totale restanser og berostilte krav Kommentarer til restansesituasjonen og utviklingen i restanser Restanser eldre år Kommentarer til restanser og restanseoppfølgingen for eldre år Innfordringens effektivitet Vurdering av kontorets resultat pr Vurdering av sammenheng mellom aktivitet og resultat Omtale av spesielle forhold Kontorets eventuelle tiltak for å bedre effektiviteten i innfordringen Særnamskompetanse Arbeidsgiverkontroll Organisering av arbeidsgiverkontrollen Planlagte og gjennomførte kontroller Resultater fra arbeidsgiverkontrollen Vurdering av arbeidsgiverkontrollen Samarbeid med andre kontrollaktører Gjennomførte informasjonstiltak Innkreving av kommunale krav Utfakturert kommunale krav Restanseutvikling Utvikling fakturert restanser Innfordringstiltak Rapportering til skattedirektoratet Avskrivinger/Tapsføringer

6 3 1. Generelt om kemnerkontorets virksomhet 1.1 Kemnerkontoret Ressurser Fredrikstad kemnerkontor hadde 37 ansatte i 2014, som foruten kemner og merkantil ble fordelt på fire avdelinger. I forbindelse med en større omorganisering av seksjonen for helse og velferd i Fredrikstad kommune, så ble det foretatt en omorganisering av kommunens egenbetalingsenhet, noe som blant annet innebar at deler av denne enheten ble tilsluttet kemnerkontoret fra 1. januar Dette utgjør 4 årsverk. Stillinger ved kemnerkontoret pr er: Ledelse/merkantil 3 ansatte bruker 3 årsverk Innfordring skatt 12 ansatte bruker 11,6 årsverk Drift/regnskap 5 ansatte bruker 5 årsverk Kom.fakt. 11 ansatte bruker 10,2 årsverk Kontroll 6 ansatte bruker 5,8 årsverk Det er også en avdelingsleder i hver avdeling som er inkludert i tallene over. Det er i tillegg blitt foretatt interne grep for mest mulig effektiv bruk av ressursene, blant annet er en av medarbeiderne på merkantil funksjon ansatt i 70 prosent på innkreving av skatt og kommunale krav. Dette er gjort for å sikre inntektene og måloppnåelsen, samt demme opp for fravær på disse avdelingene Organisering Det er tre avdelinger som arbeider innenfor skatteoppkreverfunksjonen og en avdeling som arbeider med utfakturering og innkreving av kommunale krav, og disse er: Avdeling for innkreving av skatt og avgift Kontrollavdelingen Driftsavdelingen Avdeling for utfakturering og innkreving av kommunale krav Fredrikstad kemnerkontor utfører også skatteoppkreverfunksjonen og innkreving av kommunale krav for Hvaler. Vi har estimert at utførelse av skatteoppkreverfunksjonen for Hvaler utgjør i underkant av ett årsverk. Ressursbruken er fordelt på de ulike avdelinger som nevnt ovenfor Kompetanse, regnskap, HMS og nærvær Kemneren vurderer kontoret slik at det er tilstrekkelig med ressurser til å drive en forsvarlig virksomhet, jfr. blant annet skatteoppkreverinstruksen. Kontoret har god kompetanse innen alle funksjoner og på hvert av hovedområdene skatteregnskap, utfakturering, innfordring av kommunale og statlige skatter og avgifter og arbeidsgiverkontroll. -6-

7 4 Regnskap Det økonomiske resultatet for kemnerkontoret viser et overskudd på omtrent kroner. I 2013 var overskuddet på 1,1 millioner kroner. Årsaker til overskuddet er blant annet mindre lønnsutgifter enn budsjettert pga. sykefravær. I tillegg holdt vi meget nøktern linje på innkjøp og andre driftsutgifter. Det føres en stram og god økonomistyring på kontoret der utgiftene holdes lavest mulig. HMS (Helse, miljø og sikkerhet) Kemnerkontoret er så stort at det har sitt eget område for verneombud og hms-gruppe. Dette innebærer at det er opprettet en lokal HMS-gruppe bestående av lokalt verneombud, 3 personer fra ledelsen samt plasstillitsvalgte fra de to største fagforeningene, fagforbundet og delta. HMS-gruppen har som mål at det skal være trivsel og et velorganisert miljø på arbeidsplassen. Gruppen avholder 4 møter gjennom året, gjerne i forkant av et personalmøte, og det er utarbeidet HMS-kalender som følges opp løpende. De nytilsatte fikk vernerunde i 2014 og alle fikk tilbud. Det kom ikke opp alvorlige forhold av noe slag. Det er avholdt regelmessige personalmøter. Det er avholdt måling på medarbeidertilfredshet i 2014 (OLI-undersøkelsen). Dette viste for kontoret et snitt på 4,2 (av 5 mulige), noe som vi er meget godt fornøyde med. Det er riktignok en nedgang fra 2013 (4,59), men dette skyldes nok i hovedsak den igangsatte statliggjøringsprosessen fra Skatteetaten, en prosess som har vist seg å møte mye motstand i kommune Norge. Det er foretatt gode prosesser i alle avdelinger når det gjelder utvikling av arbeidsmiljøet vårt. Aktuell informasjon blir gitt til de ansatte, blant annet ved at alle får tilsendt referat fra ledermøtet senest dagen etter. Brannvernrutiner følges, og øvelser er avholdt slik de skal. Det er arrangert flere sosiale arrangement av lokal festkomite, og det er alltid stor oppslutning fra de ansatte til fellesarrangementene på kemnerkontoret. Vi avholdte også en HMS-dag i 2014, med temaet var kundebegeistring og service. På kvelden var det sommerfest med alle ansatte. Å ha det hyggelig sosialt med kollegaene også utenfor arbeidstid, er med på å skape et godt arbeidsmiljø på kontoret. Det er lagt vekt på tilpassede kontorplasser, der de som har behov for heve- og senkebord har fått det. Vi har også massasjestol, og denne benyttes hyppig av de ansatte. Nærværet vårt Nærværsprosent Nærværsprosent Nærværsprosent Nærværsprosent Nærværsprosent Kemnerkontoret 90,9 93,5 91,6 93,9 93,1 Arbeidsnærværet for 2014 viser at kontoret har en svak nedgang sammenlignet med Kemnerkontoret har tradisjonelt hatt et noe høyt sykefravær generelt, men de siste årene har dette bedret seg betraktelig. Det har vært et prioritert område hos ledelsen, der ulike tiltak er satt i gang. Legemeldt fravær utgjorde i ,5 prosent av sykefraværet, og egenmeldt fravær utgjorde kun 1,4 prosent. Det er positivt at egenmeldt fravær er lavt, og det satses bevisst for å tilrettelegge for tilbakeføring til arbeid, spesielt for de langtidssykemeldte. Utvikling av en god nærværskultur er et satsningsområde for kontoret. -7-

8 5 1.2 Internkontroll Rutinebeskrivelsene i SOFIE blir benyttet i det daglige arbeidet innenfor innkrevingsområdet og skatteregnskapsarbeidet. I tillegg har kontoret utarbeidet egne lokale rutinebeskrivelser på alle fagområder, tilpasset kontorets bemanning og organisering. Tilganger og roller gjennomgås jevnlig i SOFIE. For øvrig følges rutiner for god internkontroll på innkrevings-, arbeidsgiverkontroll- og skatteregnskapsområdet, etter den regionale skattekontrollens anbefalinger. 1.3 Vurdering av skatteinngangen Total skatte- og avgiftsinngang i regnskapsåret Den totale skatteinngangen for Fredrikstad for 2014 er på kroner I 2013 var den totale inngangen på kroner Dette er en økning på kroner , dvs. 1,90 prosent. Økningen fra 2012 til 2013 var på kroner , dvs. 7,23 prosent Kommunens andel av skatteinngangen i regnskapsåret Fredrikstad kommune sin andel av skatteinngangen for 2014 var på kroner I 2013 var inntektene for kommunen på kroner Det betyr at det har vært en økning på kroner , dvs. 3,68 prosent fra 2013 til Fra 2012 til 2013 var det en økning på kroner , dvs. 6,64 prosent. 1.4 Skatteutvalg Det ble sendt 15 saker til skatteutvalget i 2014, hvorav 10 av disse er innvilget. 5 søknader er fortsatt ikke ferdig behandlet. Utvalget har i 2014 behandlet to søknader fra Her ble 1 avslått og 1 innvilget. Det er ettergitt tilsammen kr i Skatteregnskapet 2.1 Avleggelse av skatteregnskapet Avleggelse av skatteregnskapet Skatteoppkreveren i Fredrikstad kommune bekrefter at skatteregnskapet for 2014 er ført, avstemt og avlagt i samsvar med gjeldende forskrifter og retningslinjer, jf. Instruks for skatteoppkrevere 3-1. Årsregnskapet for 2014 følger som vedlegg til årsrapporten, og er signert av skatteoppkreveren. -8-

9 6 2.2 Margin Margin for inntektsåret 2013 Innestående margin for inntektsåret 2013, pr kr 0 For lite avsatt margin for inntektsåret 2013 kr Marginprosent Prosentsats marginavsetning: 9 %. Gyldig fra: Margin for inntektsåret 2014 Marginavsetning for inntektsåret 2014, pr kr Marginprosent Prosentsats marginavsetning: 9 %. Gyldig fra: Kommentarer til marginavsetningen Til og med inntektsåret 2006 ble marginavsetningen beregnet med 8 prosent. Dette medførte etter hvert store underskudd på marginoppgjørene. Daværende kemner tok opp dette med kommunens ledelse, og bystyret vedtok i 2006 at marginavsetningen fra skulle være på 9 prosent, hvilket viser seg å være mer riktig. Imidlertid ble det et stort underskudd på marginen i 2009 for inntektsåret 2008, på 57,2 millioner kroner, noe som skyldtes store utbetalinger i høstutlegget for inntektsåret For inntektsåret 2009 bedret dette seg noe, med et underskudd på 32,7 millioner kroner. For inntektsåret 2010 ble det igjen et stort underskudd på 42,9 millioner kroner, men for inntektsåret 2011 et underskudd på 40,1 millioner kroner. For 2012 er dette underskuddet noe mer redusert og ble på 36,9 millioner kroner. Dette viser en positiv utvikling de siste 2 årene. For 2013 derimot har underskuddet steget til 59,1 millioner kroner. Det skyldes blant annet store høstutlegg. Utbetalt overskytende for 2013 kontra 2012 viser en stigning på 54 millioner. Med utgangspunkt i de store svingningene de to siste årene anbefales det derfor fortsatt å se an før det vedtas en eventuelt ytterligere oppjustering av marginprosenten. Dette kan rette seg opp mer i årene fremover, men det er viktig å ha fokus og følge med på utviklingen her. -9-

10 7 3. Innfordring av krav 3.1 Restanseutviklingen Totale restanser og berostilte krav Skatteart Restanse Herav berostilt restanse Restanse Herav berostilt restanse Endring i restanse Endring i berostilt restanse Reduksjon (-) Økning (+) Reduksjon (-) Økning (+) Sum restanse pr. skatteart Arbeidsgiveravgift Artistskatt Forsinkelsesrenter Forskuddsskatt Forskuddsskatt person Forskuddstrekk Gebyr Innfordringsinntekter Inntekt av summarisk fellesoppgjør Kildeskatt Restskatt Restskatt person Sum restanse diverse krav Diverse krav Sum restanse pr. skatteart inkl. diverse krav Kommentarer til restansesituasjonen og utviklingen i restanser Sum restanse pr skatteart har økt totalt med kr i Økningen skyldes økt restanse på restskatt person med kr Årsak til denne økningen skyldes i hovedsak 4 store restskatter på totalt kr 7 millioner, som er påklaget og under behandling hos Skatt øst. Det er imidlertid en nedgang i restansen på arbeidsgiveravgiften og forskuddstrekket, noe som er positivt. Avskrivninger: Det er avskrevet kr i Dette er krav som i hovedsak er knyttet til konkurser, avsluttede gjeldsordninger og dødsbo. Ettergivelser: I 2014 ble det ettergitt kr Dette er ettergivelser i henhold til ligningsloven 9-12 og vedtak i skatteutvalget. Nedsettelse av pensjonsgivende inntekt: Det er nedsatt kr i pensjonsgivende inntekt i

11 Arbeidsgiveravgift: Når det gjelder arbeidsgiveravgift, har det vært en økning i den utgående balansen fra 2013 til 2014 på kr Fra 2012 til 2013 var økningen på kr , mens økningen fra 2011 til 2012 var kr Berostillelser: Det er ikke berostilt noen krav i 2014, men vi har en reduksjon på kr i de berostilte kravene Restanser eldre år Inntektsår Sum restanse (debet) Herav skatteart Restskatt person Restansene for årene domineres av restskatt person, i tillegg til forskuddsskatt person og forsinkelsesrenter. Det er kun restskatt person og forsinkelsesrenter som utgjør de eldste restansene ( ) Kommentarer til restanser og restanseoppfølgingen for eldre år Gi kommentarer til restanser for eldre år: Antall krav som var foreldet pr : 40 krav. Samlet beløp på krav som var foreldet pr : Kr Kontoret har gjennomgått rapporten Restanseliste forelda krav dato t.o.m Rapporten følges opp pr. 30/6 og pr. 20/1 hvert år. Det jobbes aktivt med Skatt øst for å få til avskrivninger av krav mot skattytere som er bosatt i utlandet, hvor vi enten mangler avtale om innkreving, eller hvor beløpet er for lite til å kunne kreves inn etter avtale. Store deler av de foreldede kravene har derfor ikke vært gjenstand for fristavbrytende tiltak. Dette er i tråd med føringene fra Skatt øst. Det jobbes også aktivt med Skattehjelpen for å få til endringer for skattytere som har fått skjønnsligninger de siste 10 årene. Arbeidet er tidkrevende, men sett over flere år vil dette også påvirke restansesituasjonen i en positiv retning Innfordringens effektivitet Vurdering av kontorets resultat pr Innkrevingsstatistikk pr Totalt innbetalt Restskatt person 2012 Innfordret Restskatt person 2012 Resultat pr Krav pr Avvik 93,2 % 93,5 % -0,3 % 57,8 % 64,0 % -6,2 % -11-

12 Restskatt upersonlig ,0 % 95,5 % 2,5 % Forskuddsskatt ,8 % 98,8 % 0 % Forskuddsskatt upersonlig ,8 % 99,9 % -0,1 % Arbeidsgiveravgift ,7 % 99,7 % 0 % Forskuddstrekk ,8 % 99,8 % 0 % Vi er godt fornøyd med resultatene, og vi har måloppnåelse på de fleste skattearter. Det er sterkt fokus på krav og resultater gjennom hele året. Vi ligger noe under på innfordret restskatt, men vi oppnår imidlertid 93,2% på totalt innbetalt restskatt, og dette anses som viktigst Vurdering av sammenheng mellom aktivitet og resultat I 2014 ble det sendt 1380 varsel om utleggsforretninger til 1004 debitorer. Det er avholdt 863 utleggsforretninger for egne krav, der 505 hadde «intet til utlegg» som resultat og 358 hadde utlegg registrert. Dette er en nedgang på 156 varsler til 126 færre debitorer. Vi har avholdt 60 færre utleggsforretninger, sammenlignet med 2013 (reduksjonen er henholdsvis 27 med «intet til utlegg» og 33 med utlegg). Det er nedlagt 668 utleggstrekk og vi har inngått 196 betalingsavtaler. Det er en reduksjon på 259 utleggstrekk, men vi har en økning på 1 betalingsavtale sammenlignet med Det er sendt 37 varsler om tvangsdekning og 88 varsler med fullmakt. Det ble besluttet å sende 46 begjæringer om tvangsdekning. Til sammen er det registrert tvangsdekning i 118 saker. Dette er en reduksjon i forhold til 2013, men vi ser samtidig at vi må bruke noe tyngre virkemidler enn tidligere. Vi behandlet 21 bistandsanmodninger fra andre skatteoppkrevere. I tillegg er det vurdert resultatet av 9 bistandsanmodninger vi har sendt i 2013 og tidligere. I 2014 ble det sendt 232 motregningserklæringer knyttet til 184 debitorer. 122 er ikke interne motregninger. Det ble sendt 78 konkursvarsler og 37 konkursbegjæringer i De fleste sakene har blitt gjort opp etter bruk av dette sterke virkemiddelet, slik at det i 2014 ble åpnet 9 konkurser på bakgrunn av egne begjæringer. I 2013 ble det åpnet 11 konkurser, så her har vi fått en nedgang. Vi har ikke fått anmodning om å føre konkurser i retten på vegne av andre kontorer i Omtale av spesielle forhold Det har også i 2014 vært et godt samarbeid med Skattehjelpen. Målet er å få til korrekte endringer på skattytere som har vært skjønnslignet gjennom mange år, og som først nå klarer å bistå med nok informasjon til at skatteoppgjørene kan bli korrekte. Vi ser at prosessene tar lang tid fra begynnelsen til endelig vedtak, da skattyterne må følges opp gjentatte ganger for å klare å gjennomføre arbeidsoppgavene sine Kontorets eventuelle tiltak for å bedre effektiviteten i innfordringen Det er en bevissthet i forhold til bruk av ulike innfordringstiltak. Effektiviteten anses som høy, men det vil alltid være forbedringspotensialer. Dette er en kontinuerlig prosess. Vi vurderer effektiviteten løpende i arbeidet, der virkemidler som organisering, systemverktøy, ressurser og kompetanse vurderes jevnlig av ledelsen på kontoret

13 Særnamskompetanse Kontoret bruker sin særnamskompetanse i stor grad, og dette er helt avgjørende for et godt innkrevingsresultat. I 2014 avholdt vi 863 utleggsforretninger, og vi ser at muligheten til å avholde utleggsforretninger er vesentlig for å kreve inn restanser på en effektiv måte. 4. Arbeidsgiverkontroll 4.1 Organisering av arbeidsgiverkontrollen Fredrikstad kemnerkontor har en egen avdeling for kontrollvirksomheten med 6 ansatte, herunder en avdelingsleder. Fredrikstad kemnerkontor har også ansvar for skatteoppkreverfunksjonen for Hvaler kommune og avholder da også arbeidsgiverkontroll for dem. 4.2 Planlagte og gjennomførte kontroller Antall planlagte kontroller for 2014: 143 Som utgjør: 5% av totalt antall leverandører av LTO i kommunen. Antall gjennomførte kontroller i 2014: 146 Som utgjør: 5,1% av totalt antall leverandører av LTO i kommunen. Antall gjennomførte kontroller i 2013: Resultater fra arbeidsgiverkontrollen 4.4 Vurdering av arbeidsgiverkontrollen Kontoret oppnår gode resultater. Mål og planer er fulgt. Vi har også høy avdekking. Av gjennomførte kontroller er en vesentlig del av disse «spissede»/begrensede kontroller, samt personallistekontroller. Endringsforslag i inntektsgrunnlag (endringsforslag og oppgaver) kr Endringsforslag i grunnlag AGA (endringsforslag og egenretting) « Underkjent forskuddstrekk « Ansvar for unnlatt forskuddstrekk « Trukket ikke innberettet forskuddstrekk « Avdekket ikke avsatt forskuddstrekk « Beregnet avgift, ikke betalt «

14 Samarbeid med andre kontrollaktører Samarbeidet med andre kommuner har fungert godt. Fylkets eget kontrollforum og regnskapskontrollørforening fungerer også godt. Samarbeidet med Skatt øst er også bra. 4.6 Gjennomførte informasjonstiltak Det er sendt informasjon til alle nye arbeidsgivere i kommunen. Videre er det sendt ut veiledningshefte ved utfylling av lønns- og trekkoppgaver. Generell informasjon gis ved alle ettersyn, og det gis også mye informasjon ved telefonhenvendelser og ved besøk på kemnerkontoret. 5. Innkreving av kommunale krav 5.1 Utfakturert kommunale krav Beløp i hele 1000 kroner Type avgift Barneh./skolefritid Helse & Velferd Legevaktkrav Husleier Div. fakturering Plan og bygningssak Internfakt. Diverse Interne eiendomsavg Eiendomsavgifter DVPRO Parkeringsgebyr Sum Fr.stad kirk.fellesråd Sum Det har vært en økning i utfakturert beløp fra 2013 til Økningen har vært størst på diverse tilfeldig fakturering med hele 46,6 millioner De øvrige reskontrotypene har hatt en normal økning. Det har vært nedgang i fakturert beløp på DVPRO og dette har en klar sammenheng med at DVPRO skal avvikles og sakene skal faktureres under diverse tilfeldig fakturering. Utfaktureringen vedr. Fredrikstad kirkelige fellesråd har en økning fra 2013 til Økningen har vært på kr ,-. Vi har sett at det har vært store svingninger også tidligere år. Dette kan ha sammenheng med fornyelse av festeavgifter på gravsteder som er knyttet opp mot hvert 10 eller 20 år. 5.2 Restanseutvikling Beløp i hele 1000 kroner Type avgift:

15 Barnehage/skolefritid Helse & Velferd Legevaktkrav Husleier Div. tilfeldig fakturering Plan og bygningssaker Internfakt. Diverse Interne eiend.avg Eiendomsavgifter DVPRO Parkeringsgebyr Sum restanser Beløp i hele 1000 kroner Type avgift: Fr.stad kirkelige fellesråd Sum restanser Totalrestansen i Selskap 1 Fredrikstad kommune har aldri vært lavere. En restanse på 13,2 millioner av en utfakturering på over milliarder, er utrolig bra. Det er pr ingen store enkeltsaker som ikke er avklart i forhold til innfordringstiltak. Totalrestansen i Selskap 24 Fredrikstad kirkelige fellesråd har en nedgang fra 2013 til Restansen i kroner er nesten identisk med 2013, men satt opp mot utfakturert beløp som har hatt en stor økning, blir resultatet mye bedre i Utvikling fakturert restanser Selskap 1 Fredrikstad kommune Beløp i hele 1000 kroner År Fakturert Restanser Restanse% i forhold til utfakturert , , , , ,23 Selskap 24 - Fredrikstad kirkelige fellesråd Beløp i hele 1000 kroner År Fakturert Restanser Restanse% i forhold til utfakturert , , , , ,31 Jfr. kommentarene under punkt

16 Innfordringstiltak Tiltak 2010 Antall 2011 Antall 2012 Antall 2013 Antall 2014 Antall Purringer/inkassovarsel Betalingsoppfordringer Forliksklager Begj.tvangsalg fast eiend Kunngjort tv.salg fast eiend Utlegg/forliksklage Utleggs forretning Begj. Tvangssalg løsøre Antall regn.bilag komfakt Antall regn.bilag parkering Oversikten viser at det i 2014 har vært mye høyere produksjon av purringer og betalingsoppfordringer, mens den tyngre innkrevingen har vært tilnærmet lik i 2013 og Rapportering til skattedirektoratet Ligningsoppgaver for pass og stell av barn. Tiltak Antall oppgaver Totalbeløp pr år , , , , ,00 I forkant av rapporteringen har vi foretatt en gjennomgang og kvalitetssikret opplysningene. Produksjon av oppgavene og overføring til ALTINN gikk greit og alt ble gjort innen fristen. 5.6 Avskrivinger/Tapsføringer År 2014 Føringer på art 1477 i regnskapet Årsakskode Sum 1 Saker som har vært til inkasso, uten resultat ,93 2 Saker vedr. konkurs eller akkord ,00 3 Saker som er foreldet ,00 4 Saker under gjeldsordning, som er avsluttet ,16 5 Saker med avtale om delvis sletting av gjeld/ inngått forlik ,94 6 Saker som ikke er sendt til inkasso ,91 7 Annet blant annet dødsbo uten midler ,00 Andre saker som er belastet art 1477, poster av virksomheter ,49 Tilbakeført saker som har vært avskrevet Barnehage/Sfo ( ,43) Tilbakeført saker som har vært avskrevet Husleie (4 458,00) Tilbakeført saker som har vært avskrevet Pleie og omsorg (11 205,00) Tilbakeført saker som har vært avskrevet Diverse fakturering (75 908,01) Tilbakeført saker som har vært avskrevet TD drift & vedlikhold (2 009,00) Tilbakeført saker som har vært avskrevet Plan og byggesaker (36 975,70) TOTAL ,29 Saker som ligger under årsaks-kode 1 er avskrevet i Visma økonomi i Samtlige av disse sakene er overført til en overvåkningsrutine i Procasso CMS. Det er gjennomført fristavbrytende tiltak på samtlige saker, dette betyr at foreldelsesfristen er utvidet med 10 år. -16-

17 Det er derfor mulig å gjenoppta innfordringen dersom det skulle skje vesentlige endringer i debitors økonomiske situasjon. Overvåkingsrutinen har i 2014 resultert i mange tilbakeføringer av tidligere avskrevne saker. Totalt tilbakeført på tidligere avskrevne saker i 2014 utgjør til sammen kr ,14. Dette viser at saksbehandlerne har god oppfølging av slike saker. Under årsaks-kode 6 ligger saker som anses å være håpløse å innfordre. Det kan være personer som er flyttet til utlandet, er uten fast bopel eller at vi har hatt flere andre saker som det er kjørt inkasso på uten resultat. Slike saker ligger under kategorien avdelingens vurdering og skjønn i den enkelte sak. Alle saker er begrunnet og det er stoppet tjenester eller varer til slike kunder der dette er mulig

18 -18-

19 -19-

20 -20-

21 ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: 2015/160 Dokumentnr.: 2 Løpenr.: 27277/2015 Klassering: Saksbehandler: Bjørn Gulbrandsen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget Fredrikstad /10 Uttalelsen til årsregnskapet 2014 for FEVAR Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Kontrollutvalget avgir uttalelse til årsregnskapet 2014 for FREVAR KF som vist i vedlegg 1 til saken. 2. Kontrollutvalgets uttalelse sendes bystyret med kopi til formannskapet Fredrikstad, Vedlegg 1. Kontrollutvalgets uttalelse til FREVAR KF for Årsrapport og årsregnskap 2014, inkl. revisjonsberetningen for FREVAR KF. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger I Forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommunale foretak, fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet med hjemmel i kommunelovens 46 nr.4, heter det i 5 at årsregnskapet med revisjonsberetning og årsberetning skal fastsettes av kommunestyret. I forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15. juni 2004, 6 - skal kontrollutvalget påse at kommunens årsregnskap og kommunale foretaks årsregnskap blir revidert på en betryggende måte. Forskriftens 7 sier videre at når kontrollutvalget er blitt forelagt revisjonsberetningen fra revisor, skal kontrollutvalget avgi uttalelse om årsregnskapet før det vedtas i bystyret. Uttalelsen avgis til bystyret, kopi av uttalelsen skal sendes formannskapet. -21-

22 Vurdering Årsregnskapet, årsrapport og revisjonsberetning er avlagt innen gjeldende tidsfrister. Revisor har den 17. februar 2015 avlagt revisjonsberetning for foretakets årsregnskap Revisor har avlagt en normalrevisjonsberetning, uten presiseringer eller forbehold. I revisjonsberetningen vises det til at det skal i selvkostkalkylen, beregnes alternativkostnad (kalkulatorisk rentekostnad) for alle anskaffelser av varige midler. Som kalkylerente skal det benyttes 5-årig swap-rente med et tillegg på ½ prosentpoeng. Foretaket har i sine beregninger brukt faktisk betalt rente. Kontrollutvalget har etter forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 8 påsett at det ikke foreligger åpne revisjonsmerknader ved årsskifte 2014/15. Foretakets regnskapsmessige resultat for forretningsvirksomheten i 2014, ble et overskudd på kr ,-. Av dette utgjør kr ,- regnskapsmessig håndtering av skatteplikten og planendring pensjon, og har ikke medført reelle inntekter. Fra ordinær drift er det generert et overskudd på kr ,- i Selvkostområdene; Mindreforbruket innenfor selvkostområdene renovasjon, vann og avløp på kr ,-, og er saldert mot budne selvkostfond. Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å avgi uttalelse til årsregnskapet 2014 for FREVAR KF som vist i vedlegg 1. Kontrollutvalgets uttalelse sendes bystyret med kopi til formannskapet. -22-

23 Østfold kontrollutvalgssekretariat Bystyret i Fredrikstad Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2015/ /2015-BJGU Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014 for FREVAR KF I henhold til forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner, avgir kontrollutvalget uttalelse til årsregnskapet til bystyret, før det endelig vedtas i bystyremøte. Kopi av kontrollutvalgets uttalelse er sendt formannskapet. Kontrollutvalget har i møte 8. mai 2015 behandlet årsregnskapet 2014 for FREVAR KF, og avgir følgende uttalelse til bystyret: Kontrollutvalget har behandlet årsregnskapet for 2014 for FREVAR KF. Sammen med årsregnskapet forelå årsrapporten og revisjonsberetningen. Avleggelsen av årsregnskap, årsrapport og revisjonsberetningen er avlagt rettidig og i samsvar med lov og forskrifter. Revisor har avlagt en normalrevisjonsberetning, uten presiseringer eller forbehold. I revisjonsberetningen vises det til at det skal i selvkostkalkylen, beregnes alternativkostnad (kalkulatorisk rentekostnad) for alle anskaffelser av varige midler. Som kalkylerente skal det benyttes 5-årig swap-rente med et tillegg på ½ prosentpoeng. Foretaket har i sine beregninger brukt faktisk betalt rente. Kontrollutvalget har etter forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 8, påsett at det ikke foreligger åpne revisjonsmerknader ved årsskifte 2014/15. Foretakets regnskapsmessige resultat for forretningsvirksomheten i 2014, ble et overskudd på kr ,-. Av dette utgjør kr ,- regnskapsmessig håndtering av skatteplikten og planendring pensjon, og har ikke medført reelle inntekter. Fra ordinær drift er det generert et overskudd på kr ,- i Selvkostområdene; Mindreforbruket innenfor selvkostområdene renovasjon, vann og avløp på kr ,-, og er saldert mot budne selvkostfond. Kontrollutvalget har ingen ytterligere bemerkninger til regnskapet for FREVAR KF for 2014, og slutter seg til revisors beretning av 17. februar Fredrikstad Lars Petter Kuran leder av kontrollutvalget Kopi: Formannskapet Østfold kontrollutvalgssekretariat (ØKUS) Besøksadresse: Glemmengaten 55, 1608 Fredrikstad Postadresse: Postboks 69, 1601 Fredrikstad E-postadresse:akfp@fredrikstad.kommune.no Webadresse: Telefon: Telefaks: Tlf. saksbeh.: Orgnr

24 Årsrapport 2014 Innovative løsninger for miljøets beste -24-

25 2 Innhold Direktøren 3 Avfallshåndteringen 4 Vannverket 6 Energigjenvinning 8 Renseanleggene 10 Biogassanlegget 12 Forretningsområder 13 Åpne FREVAR 14 Styret 16 Beretning 17 Regnskap 19 Noter til regnskapet 21 Revisor 26 D I S T R I K T E T S M I L J Ø B E D R I F T -25-

26 3 Direktøren FREVAR KF eier, driver, vedlikeholder og utvikler kommunens anlegg innen behandling av avfall, rensing av avløp og produksjon av drikkevann. Vi er et foretak med fokus på drift, utvikling og vekst basert på våre kjernevirksomheter, vår kompetanse og våre anlegg. Om året som har gått Etter mange år med stabil arbeidsstokk, har foretaket det siste året opplevd større turnover. Våre medarbeide re har vist god evne til omstilling, og samtidig har organisasjonen prestert bedre resultater enn budsjettert på de fleste anlegg. I tillegg ble FREVAR enig med industrien om ny energiavtale, med virkning fra Dette gir gode forutsetninger for vid ere drift med fokus på miljø, økonomi og samfunn. Administrative prosesser har tatt mye tid i En av de viktigste var når FREVAR stevnet staten for usaklig forskjellsbehandling innen sluttbehandlingsavgift for energigjenvinning av avfall. Prosessen har pågått i over to år, og FREVAR vant først frem i tingretten og tapte deretter i lagmannsretten. FREVAR anket saken til høyesterett, men fikk på nyåret melding om at saken ikke tas opp. For FREVAR, og Fredrikstad kommune som helhet, har saken vært prins ipiell, og vi har gjennom denne saken belyst at det kan stilles spørsmål ved Finansdepartementet og Toll - og avgiftsdirektoratets håndtering av likebehandlingsprinsippet. For å sikre konkurransedyktig drift, har det gjennom året vært arbeidet med en omorg anisering innenfor vann og avløp på FREVAR. Målet har vært å få en mer robust driftsorganisasjon, og løsningen har blitt mer kunnskap og mer fleksibilitet. Opplæring av operatører som drifter alle anlegg innenfor vann, avløp og biogass pågår. Kompetanseov erføringen mellom operatører oppleves meget positiv, og samhandling gir bedre drift på alle anlegg. Biogassanlegget som startet opp juni har hatt et bedre driftsår i 2014 enn i oppstartsåret, men krever fortsatt tilpassing av prosessen. Det pågår flere prosjekter, og ytterligere fokus er nødvendig i tiden framover. FREVAR driver prosessindustri, og fortsetter arbeidet med kontinuerlig forbedring, innenfor rammen av vår visjon: Vi trenger en organisasjon som løser de oppgaver FREVAR har, og som samtidig er rustet til å møte fremtidens utfordringer. Und erlaget for dette skal være en fremtidsrettet strategi som styret og ledergruppa fortsetter arbeidet med i FREVAR driver prosessanlegg som blir eldre og har et økende vedlikeholdsbehov. Reinvesteringer i eldre anlegg eller investering i nye anlegg er avgjørende eierspørsmål som styret og bystyret må ta stilling til. Strategiprosessen vil generere et grunnlag for disse vurderingene. Oppstart av kullfilterprosjektet på vannverket ble, grunnet bemanningssituasjonen, utsatt fra 2014 til Nå gleder v i oss til å ta fatt i oppgaven med nye og gamle medarbeidere. Det er mange synergier mellom anleggene på FREVAR, og enda flere på Øra industriområde. I 2014 ble den første Ørakonferansen avholdt, i den gamle hydrogenfabrikken hos Fredrikstad innovasjonspa rk. Høy deltagelse både lokalt og regionalt gir grobunn for ytterligere samarbeid og vekst hos aktørene på Øra. Til slutt er dere hjertelig velkommen til å besøke FREVAR sin webside på Vi kan miljøvennlig avfallsbehandling og energiproduksjon, ta gjerne kontakt så kan vi skape suksess sammen i 2015! Fredrikstad, Innovative løsninger for miljøets beste!. F redrik Hellström, direktør D I S T R I K T E T S M I L J Ø B E D R I F T -26-

27 Avfall shåndtering Sortering, gjenbruk, gjenvinning, bærekraftig deponering 4 avfallshåndtering for framtiden. Kretsløpstankegang Avfallshåndtering er et spørsmål om å tilrettelegge for nyttige kretsløp av materialer og energi, og samtidig sørge for kontroll med kretsløpet av forurensninger. Med mål om å være nytenkende har FREVAR bevisst til r ettel a g t for at de ulike interne behandlingsmetodene skal være effektive, miljøtilpasset og godkjent av myndighetene. Oppgavene i avdelingen er mangfoldige og utfordrende. Behandlingsområdene er oppdel t i blant annet logistikk, deponidrift, kompostering, håndtering av farlig avfall, rensing og mottak av forurenset jord med mer. Gjenvinningsstasjonen Gjenvinningsstasjonen (GVS) ved FREVAR er et tilbud for husholdningene i kommunen for å ta imot grovavf all som ikke samles inn over den ordinære renovasjonsordningen. Næringsavfall skal leveres til nabobedriften ØGAS. Intensjonen ved drift av GVS ved FREVAR, er å tilrettelegge for en høyest mulig grad av material - og energigjenvinning, og i tillegg bidra til en god tilrettelegging for mottak og sluttbehandling av farlig avfall. GVS mottok tonn grovavfall fra husholdningene i Av dette var tonn farlig avfall. Tonnasjen er inkludert impregnert trevirke levert ved stasjonen. GVS brukes flit tig av innbyggerne i lokalsamfunnet, og er det anlegget ved FREVAR som blir mest besøkt. På slutten av året ble de t igangsatt en aksjon for å stoppe en økende trend med levering av næringsavfall til GVS. Venstre akse - t all i tonn D I S T R I K T E T S M I L J Ø B E D R I F T -27-

28 5 Deponidrift Ørakanalen lager et naturlig skille mellom deponiområdet og Øra naturreservat. Bilder: m ellomlagring og transport av slam, mellomlagring av avfall til energigjenvinning og deponi for rene muddermasser. FREVAR har store deponiområder som blant annet består av: Deponi for restavfall fra industri, inert avfall, lettere forurenset masse, rene masser, ensartet uorganisk masse, farlig avfall (asbest). Mellomlager av trevirke, plast fra plastinnsamling i kommunen, avløpsslam fra kommunalt renseanlegg, avfall til energigjenvinning og annet. Mottak og mellomlagring av kvist og hageavfall. D I S T R I K T E T S M I L J Ø B E D R I F T -28-

29 Vannverket 6 Vann er vårt viktigste næringsmiddel. FREVAR skal produsere nok vann og godt vann til Fredrikstad kommunes innbyggere. Vannets vei Vannverket har Glomma som råvannskilde. Råvannsinntaketligger i Vestvannet/ Isnesfjorden, en biarm av Glomma. Det er en terskelfjord, og vannet skiftes ut ca to ganger i året. Fra Vestvannet graviterer vannet igjennom en 3 km tidligere tømmertunnel ned til et silhus. Videre renner vannet ved selvfall ca 2,5 km inn til en råvannspumpestasjon. Fra pumpestasjonen løftes vannet ca 60 m opp gjennom en ca 2 km lang pumpeledning, og videre med selvfall i en 2 km rørledning ned til et råvannsreservoir, Borredalsvannet. Der renner vannet via en mikrosil før det ved selvfall kommer inn til vannverket. Vannverket er et fullrenseanlegg med koagulering, flokkulering, sedimentering, filtrering og desinfisering. Det benyttes aluminimumsulfat som fellingskjemikalium, polymer som hjelpekoagulant, natronlut til ph-justering og kloramin og et UV-anlegg til desinfisering. Karbonatisering foregår med CO 2 og marmorslurry. Koagulering og sedimentering er delt i 2 paralleller, mens filtrene er delt i 8 enheter. Filtrene er tomediafiltre med 0,65 m støttegrus og sand, og 0,8 m Filtralite. Prosessen overvåkes og reguleres av et avansert prosesskontrollsystem. Kvalitet og kontroll Vannkvaliteten på råvann og rentvann overvåkes kontinuerlig. Det blir tatt vannanalyser hvor resultatene fortløpende blir overført til dataskjerm i kontrollrommet. I tillegg utføres det et prøveprogram for analyser i henhold til Drikkevannsforskriften. Programmet er satt opp i samarbeid med Mattilsynet, hvor det oversendes hvert år. I 2014 har det vært gode og stabile forhold på råvannet, bortsett fra siste kvartal av året. Da startet arbeidene med ny råvannsforsyning igjennom Borredalen opp og dette arbeidet medførte til tider meget dårlig råvann og vanskelige driftsforhold. Til tross for dette viser resultatene for det ferdig produserte at drikkevannet, er godt innenfor gjeldende Drikkevannsforskrift, og av god kvalitet. D I S T R I K T E T S M I L J Ø B E D R I F T -29-

30 7 Vannproduksjon og avløp Vannproduksjonen har i vært en del lavere enn i Reduksjon i vannforbruk for 2014 skyldes blant annet systematisk satsning på led ningsnett i Fredrikstad kommune, satsning på tettinga av lekkasjer og noe naturlige variasjoner. Trenden over flere år er viser imidlertid en nedadgående trend på vannforbruket Produsert mengde (m 3 ) Internt bruk (m 3 ) Solgt vann (m 3 ) Vannproduksjonen har økt betydelig fra den gangen vannverket var nytt. Hovedårsakene er økt industrivirksomhet, det moderne menneskets behov og atferd, samt at ledningsnettet eldes og lekkasjene øker. I ble det produsert den høyeste vannmengden som er gjort siden anlegget ble satt i drift Historisk vannforbruk Vannproduksjonen (inklusive Tvetervann ) D I S T R I K T E T S M I L J Ø B E D R I F T -30-

31 Energigjenvinning 8 Avfallet en viktig energiressurs. FREVAR brenner for miljøet! Bærekraftig avfallshåndtering Et tilbakeblikk på driftsåret 2014 viser at drift og produksjon har vært i god overensstemmelse med forventede resultater. Til tross for tidens tann har anleggene fortsatt høy driftsregularitet og høy energiutnyttelsesgrad. Det ble energigjenvunnet ca tonn avfall og derav produsert ca 230 GWh. Total leveranse av prosessdamp til industri og fjernvarme utgjør ca 194 GWh. Restenergi en utnyttes i egne anlegg. Totalt levert fra kjelesystem År Mengde (tonn) Produsert energi (GWh) Gj.v. - prosent Tilsv. tonn fyringsolje Redusert tonn CO , , , , , , D I S T R I K T E T S M I L J Ø B E D R I F T -31-

32 9 Anleggets miljøstandard FREVAR har som et av sine hovedmiljømål for anlegget å være miljøsertifisert etter miljøstandarden ISO Årets systemrevisjon i henhold til gjeldende miljøstandard ble gjennomført i november. Resultatene bekreftet at arbeidet som har vært utført i løpet av året har vært i henhold til aktivitetsstyrende prosedyrer. ISO er et styringsverktøy som medvirker til at avdelingens aktiviteter som påvirker miljøet overvåkes og kontrolleres kontinuerlig. Miljøstyringssystemet har også føringer som kan integreres med andre krav til styring. Det arbeides jevnlig med avdelingens HMS- aktiviteter. I det årlige oppsatte programmet inngår vernerunder, stikkprøver avfall, slaggprøver, utstyrskontroll, kontroll av oljeutskillere og oljetanker, brannøvelser, kalibrering, kursing, medarbeidersamtaler m.m. To konsesjonsmålinger ble utført i Kontrollmålingene bekrefter at FREVAR har god styring og dokumentasjon på anleggets miljøstandard. Resultater av utslippsmålinger 2014 Første Andre Konsesjons- Parameter Snitt 2013 Snitt 2014 måling 2014 måling 2014 krav Enhet Støv 1,8 3,53 0,26 6,8 10 mg/nm3 Hg 0,25 0,12 0,09 0,15 30 µg/nm3 Cd+Tl 0,07 0,18 0,24 0,21 50 µg/nm3 Sum av (Pb+Cr+Cu+Co+Mn+ Ni+As+Sb+V+Sn) µg/nm3 CO /100 mg/nm3 SO 2 0,5 0,4 0,35-50 mg/nm3 TOC 1,2 1,0 1,0 1,0 10 mg/nm3 HF 0,005 0,01 0,008 0,001 1 mg/nm3 HCl 0,18 0,2 0,20-10 mg/nm3 Dioksiner 0,0015 0,02 0,02 0,020 0,1 ng/nm3 NH 3 1,0 0,7 0,7 0,7 10 mg/nm3 NOx (NO 2 ) mg/nm3 D I S T R I K T E T S M I L J Ø B E D R I F T -32-

33 Renseanl eggen e 10 Rent badevann langs kysten vår. Avløpsrensing har en meget positiv innvirkning på vannkvaliteten i Glomma/Ytre Oslofjord. Avløpsrenseanlegget FREVAR renseanlegg Øra RA er et mekanisk/kjemisk anlegg som renser avløpsvann fra Fredrikstad og Hvaler kommuner. Tilhørende er også 10 pumpestasjoner med ledningsnett. FREVAR drifter også et naturbasert renseanlegg Kvernhuset renseanlegg. Videre driftes et anlegg for vannbehandling fra røkgassrensetrinnet fra forbrenningsanlegget - von Roll, samt sigevannsnettet på deponiet med tilhørende pumpestasjoner. FREVAR renseanlegg Ør a RA har også driftsansvar for et Biogassanlegg og et oppraderingsanlegg for biogass til drivstoffkvalitet. Driftsdata Vannmengde tilført (m 3 ) Til kjemisk trinn (m 3 ) Overløp (m 3 ) Forbruk av JKL (tonn) Spesifikk forbruk av JKL (g/m 3 ) En av utfordringene til avløpsrenseanlegget er at det i løpet av året er store variasjoner i tilførselen av avløp til anlegget. Store nedbørsmengder gir store vannføringer grunnet fellessystemer samt lekkasjer inn i nettet. Tilførte mengder avløpsvann til avløpsrenseanlegget har variert fra ca m 3 til nærmere m 3 pr døgn gjennom Økningen i tilført vannmengde har naturlig variasjon med økte nedbørsmengder i 2014 i forhold til D I S T R I K T E T S M I L J Ø B E D R I F T -33-

34 11 Kvernhuset renseanlegg Kvernhuset RA er et naturbasert renseanlegg som renser avløpsvann fra Kvernhuset skole og 6 eneboliger. Kvernhuset renseanlegg består kort fortalt av slamavskiller og innløpskum, etterfulgt av et biofilter og to fosforfilter. I tillegg er det et barkfilter for luktfjerning. FREVAR har hatt driftsansvar for anlegget siden oppstart. Anlegget fortsetter å levere imponerende renseresultater, så også for Driftsdata Renset vannmengde ( m 3 ) Overløp (timer) Slamtømming (m 3 ) von Roll anlegget Driftsdata Vannmengde tilført (m 3 ) Vannmengde til utløp (m 3 ) Forbruk av (TMT-15) kg I 2014 er det tilført m 3 til von Roll anlegget, av disse har 3902 m 3 gått til utløp. Resten er blitt sendt tilbake til forbrenningsanlegget og gjenvunnet ( m 3 ). Innløpsmengden er noe høyere enn 2013, dette skyldes en naturlig variasjon. Gjenvinning av vann tilbake til forbrenningsanlegget blir bedre og bedre, og mengden gjenvunnet vann har i 2014 økt ytterligere. D I S T R I K T E T S M I L J Ø B E D R I F T -34-

35 Biogassanlegget 12 Vårt nyeste anlegg, som er en viktig brikke i biogassatsningen i Østfold. Biogassanlegget er FREVARs nyeste anlegg. Første spadestikk ble foretatt november 2011, og det stod ferdig juli Enova bevilget 15 mill. i støtte, den totale investeringen ble til sammen ca 1 20 mill. Hva skjer i biogassanlegget? Biologisk behandling av matavfall fra kommuner og fra næring. Produsere r biogass som brukes til m iljøvennlig drivstoff for busser og andre kjøretøy. Leverer b iogass til de nye busse ne i Østfold. Kapasitet på behandling av tonn matavfall i året. Et viktig miljø - og klimatiltak; biogass erstatte r produkter basert på fossile kilder. Teknologi Biogassanlegget er bygget med beste tilgjengelige teknologi i markedet. Oppgradering av gassen foregår med fj e rning av CO 2 i en såkalt aminprosess. Dette sikrer a t biogassen som drivstoff blir CO 2 - nøytral, og gir en miljøvennlig drift av gassbiler i fremtiden. 4 stk m ottakstanker á 200 m 3 1 stk utråtningstank på 3000 m 3 3 stk h ygieniseringstanker á 17 m 3 1 stk l uktreduksjonsanlegg 1 stk o ppgraderingsanlegg av rågass til drivstoffkvalitet 1 stk k omprimerings - og flakfyllingsanlegg for gassen Biogass som drivstoff Biogass er et CO 2 - nøytralt drivstoff, og er et av de mest miljøvennlige drivstoffalternativene vi har i dag. Karbondioksidet som genereres ved forbrenning av biogass som drivstoff, er allerede en del av det naturlige kretsløpet. Ved å bruke biogass i stedet for bensin eller diesel, unngår man å tilføre ny CO 2 til atmosfæren. Dessuten har biogass en positiv miljøeffekt, fordi bruk av biogass reduserer utslipp av svevestøv og nitrogenoksider. Biogass som drivstoff er svært godt egnet for både busser, taxier og næringsliv. Østfold Kollektivtrafikk investerte i nærmere 100 nye biogassbusser som skal gå i Fredr ikstad, Sarpsborg, Hvaler og Råde. Til sammen vil disse bussene erstatte 1,62 millioner liter diesel og redusere klimagassutslippene med ca tonn CO 2 (kilde Østfold Kollektivtrafikk). D I S T R I K T E T S M I L J Ø B E D R I F T -35-