innhold 4 Hva er Skagerak 7 Konsernsjefens ord 8 Virksomhet Skagerak Energi AS Skagerak Kraft AS Skagerak Nett AS skagerak årsrapport

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2003

2 innhold 4 Hva er Skagerak 7 Konsernsjefens ord 8 Virksomhet Skagerak Energi AS Skagerak Kraft AS Skagerak Nett AS skagerak årsrapport

3 Årsberetning Årsregnskap Summary in English Adresser 3 skagerak årsrapport 2003

4 Hva er Skagerak Dette er Skagerak Visjon: Skagerak skal være den viktigste kilden til et pulserende og kraftfullt lokalsamfunn Kort om konsernet Skagerak Energi har sitt hovedkontor i Porsgrunn. Konsernet omsatte for 1,85 mrd kroner i 2003, en nedgang på 129 mkr fra I løpet av året skjedde det ingen endringer på eiersiden. Pr hadde konsernet 733 fast ansatte som utgjorde 704 årsverk. Formål og forretningsidé Skagerak Energis virksomhet er konsentrert om produksjon, omsetning og overføring av elektrisk kraft og annen energi, samt virksomhet som har tilknytning til dette. Selskapet skal legge vekt på pålitelighet, langsiktig verdiskapning for sine eiere, samt utvikling av kompetanse hos de ansatte. I all virksomhet skal det legges vekt på helse, miljø og sikkerhet. Virksomhetsområder Forretningsidéen er å være engasjert i hele verdikjeden fra elkraftproduksjon til levering av energi til sluttbruker. Videre er det en målsetting å ha et eierskap innen annen ledningsbunden energiforsyning, som for eksempel gass og fjernvarme. Selskapet har i dag et 100 % eierskap i kraftproduksjon og engrosomsetning, samt i nettvirksomhet. Disse virksomhetene er organisert i henholdsvis Skagerak Kraft og Skagerak Nett. Kompetansen i disse virksomhetene betegnes som konsernets kjernekompetanse. Innen kraftomsetning har man organisert virksomheten i kraftomsetningsselskapet Fjordkraft AS, hvor Skageraks eierandel er 48%. I tillegg har Skagerak eierandeler innen øvrige kjerneområder i verdikjeden, som i utviklingen av fjernvarme og naturgass. Strategi og mål Skagerak har som overordnet strategi å være en sentral aktør og en motor for samarbeid og restrukturering i sin region. Gjennom samarbeid, oppkjøp eller fusjon har Skagerak som hovedmål å utøve en aktiv og ekspansiv rolle som skal bidra til en rasjonell og konkurransedyktig virksomhet. Kjerneverdier Utvikling og vekst forutsetter en velfungerende organisasjon. Viktige redskaper for Skagerak i denne sammenheng er konsernets kjerneverdier: Åpenhet og tydelig kommunikasjon Utvikling og fornyelse Inspirasjon og arbeidsglede Ivaretakelse og å bry seg om Både kjerneverdiene, arbeidsmiljøet, organisasjonen og ledelsen følges systematisk opp gjennom årlige organisasjons- og lederevalueringer med påfølgende utviklingstiltak. Hovedtrekk i ble et godt år for Skagerak, selv om både omsetning og resultat er noe mindre enn i Gjennom året har selskapet konsolidert sin stilling. Driften har vært stabil, det er investert i nye kraftverk og nye regionalnett. Skagerak har offentliggjort sin ambisjon om bygging av gasskraftverk i Grenland. skagerak årsrapport

5 Hva er Skagerak Hovedtall Skagerak Energi Konsern Enhet Resultat: Brutto driftsinntekter Hele kr Netto driftsinntekter Hele kr EBITDA Hele kr Driftsresultat Hele kr Resultat før skatter Hele kr Årsresultat Hele kr Kontantstrøm: Tilført kontantstrøm fra årets virksomhet Hele kr Investeringer Hele kr Balanse 31.12: Likvide midler Hele kr Egenkapital Hele kr Totalkapital Hele kr Nøkkeltall: Avkastning bokført sysselsatt kapital 1) % 6,2 % 9,4 % 5,6 % Totalrentabilitet før skatt 2) % 6,4 % 8,2 % 4,9 % Totalrentabilitet etter skatt 3) % 3,9 % 5,5 % 3,5 % Egenkapitalrentabilitet før skatt 4) % 7,6 % 9,9 % 5,3 % Egenkapitalrentabilitet etter skatt 5) % 4,1 % 6,2 % 3,2 % Brutto fortjenestemargin 6) % 30,5 % 36,8 % 22,5 % Egenkapitalandel 7) % 72,8 % 72,7 % 73,7 % Likviditetsgrad 1 8) 1,5 1,4 0,9 Rentedekningsgrad 9) 4,2 5,6 2,6 Personal: Ansatte Antall Skagerak Kraft Oppnådd pris øre/kwh 32,59 22,30 18,76 Oslopris øre/kwh 29,39 19,84 18,60 Produksjon (etter pumping og tap) GWh Produksjon i % av normalproduksjon % 80,8 % 106,4 % 121,7 % Hel- og deleide kraftstasjoner Antall Skagerak Nett NVE-kapital Hele kr Avkastning NVE-kapital % 4,8 % 8,8 % 4,8 % Innteksramme Hele kr Antall kunder (Driftsresultat * 100) / (Gjennomsnittlig sysselsatt kapital) Sysselsatt kapital = Totalkapital - rentefri gjeld 2. (Resultat før skatt + finanskostn.) * 100 / Gjennomsn. totalkap. 3. (Årsresultat + finanskostnader) * 100 / Gjennomsn. totalkapital 4. (Resultat før skatt * 100) / Gjennomsnittlig egenkapital 5. (Årsresultat * 100) / Gjennomsnittlig egenkapital 6. (Resultat før skatter * 100) / Brutto driftsinntekter 7. (Egenkapital * 100) / Eiendeler 8. Omløpsmidler / Kortsiktig gjeld 9. (Årsresultat + finanskostander) / Finanskostnader 5 skagerak årsrapport 2003

6 Hva er Skagerak Statkraft SF 66,62 % Skien kommune 15,20 % Porsgrunn kommune 14,80 % Bamble kommune 3,38 % Generalforsamling Styre Skagerak Energi AS Skagerak Kraft AS Skagerak Nett AS Skagerak Elektro AS 100 % Energimåling AS 85 % Perpetum Energi og Miljø AS 80 % Andre forretningsområder Miljøbil Grenland AS 40 % Fjordkraft AS 48 % Naturgass Grenland AS 30 % Vestfold Trafo Energi AS 34 % Skagerak Varme AS 50 % skagerak årsrapport

7 Konsernsjefens ord Fremtiden skaper vi selv Skal året 2003 oppsummeres med korte stikkord, er endring, konsolidering og utfordringer ord som betegner Skagerak ved utløpet av dette året. Endring Rammebetingelsene i energibransjen er i stadig endring. For å være rustet for fremtiden trenger Skagerak en robust og fleksibel organisasjon som kan tilpasse seg endrede rammevilkår. Ved å ha tilstrekkelig endringsevne og -vilje kan vi selv beholde regien og styre vår egen utvikling, og på den måten sikre en trygg fremtid både for selskapet og de som arbeider der. Fra fusjonen mellom Skiensfjordens kommunale kraftselskap (SKK) og Vestfold Kraft (VK) i 2001 har Skagerak vært gjennom omfattende endringsprosesser. Som et resultat av dette er organisasjonen kraftig forandret, vi har blant annet færre oppmøteplasser og bemanningen er redusert med omkring 250 årsverk til 704 ved utløpet av Konsolidering Gjennom 2003 har Skagerak konsolidert sin stilling. Driften har vært stabil, og det er gjort investeringer i kraftverk og regionalnett. Skagerak har økonomisk handlekraft, men konkurransemyndighetene legger begrensninger på Statkraft for oppkjøp av produksjon, noe som igjen påvirker Skagerak som alliansepartner. Resultatmessig har Skagerak Energi lagt bak seg et nytt godt år. Resulatet for 2003 endte på 564 mkr før skatt mot 730 mkr året før. Etter skatt ble resultatet 308 mkr mot 730 mkr i Den resultatmessige reduksjonen skyldes i hovedsak nye prinsipper for kostnadsføring av pensjoner, avsetninger knyttet til restrukturering samt at 2002-resultatet inneholdt 112 mkr i engangsinntekter. Utfordringer Skageraks visjon er å være «den viktigste kilden til et pulserende og kraftfullt lokalsamfunn». Dette er noe av bakgrunnen for at Skagerak ved slutten av året kunngjorde sine målsettinger om bygging av et gasskraftverk med CO 2 -håntering i Grenland. Arbeidet med konsesjonssøknad for gasskraftverket vil fortsette i 2004, og det knytter seg i denne sammenheng betydelig spenning til regjeringens varslede stortingsmelding om innenlands bruk av naturgass. Skagerak vil se etter nye muligheter for effektiv drift. Spesielt vil det være viktig å se på mulige tiltak for økt verdiskaping i rammen av Statkraft-konsernet. Balansert målstyring vil også tas i bruk som hjelpemiddel for å drive selskapet rasjonelt og effektivt. En stadig utfordring er at Norge har underskudd i kraftproduksjonen, selv i et normalår. I 2003 fikk vi en kald vinter som etterfulgte en meget tørr høst. Resultatet var rekordhøye kraftpriser og betydelig svekkelse av bransjens omdømme. Kundetilfredsheten hos våre kunder sank kraftig, og vi har en betydelig oppgave i å korrigere dette. Vårt arbeid mot kundene skal derfor ha høy prioritet. 7 skagerak årsrapport 2003

8

9 Virksomhet Virksomhet Vibecke Utengen (32), kundekonsulent Ord som varmer er også en del av produktet Når kulda setter inn og strømprisene går i taket, gløder telefonlinjene hos Vibecke på kundesenteret i Porsgrunn. De fleste er høflige og hyggelige, men hun får også varmet ørene sine innimellom. Men like sikkert som at ørevarmerne ringer igjen, kommer hun tilbake på jobben neste dag. Det er vi i Skagerak glade for. 9 skagerak årsrapport 2003

10 Virksomhet Virksomhetsstyring Skagerak Energi har som visjon å være den viktigste kilden til et pulserende og kraftfullt lokalsamfunn. Det er en stor oppgave. Framfor alt er det en visjon som forteller at vi ønsker å spille en viktig rolle i regionen vår, og den absolutt viktigste når det gjelder å skape et pulserende og kraftfullt lokalsamfunn. Pulserende og kraftfull henviser følgelig til vår forretningsidé om å produsere og levere energi, men betydningen strekker seg lengre enn som så. I avtaler inngått i emisjonen med Statkraft, og den derpå følgende fusjonsprosessen fram til etablering av Skagerak Energi i 2001, ble det lagt til grunn at konsernet skal være en sentral aktør og en motor for restrukturering i regionen. Skagerak ønsker ikke bare å produsere og levere energi. Vi ønsker også å lede an i utviklingen av regionen vår, og bidra til å løfte distriktet vårt utenfor vår virksomhet. Det forutsetter selvsagt at vi utvikler oss selv. VERDIER OG LØFTER Skagerak-konsernet har fire interessenter å adressere: forholdet til kundene, til eierne, til sentrale myndigheter med Statkraftalliansen og til de ansatte. Til kundene: Omdømmet for vår bransje, etter perioder med ekstremt turbulente priser i kraftmarkedet vinteren 2002/2003, må betegnes som dårlig. En overordnet målsetning for vår kundekontakt er at selskapet skal framstå som en pålitelig og profesjonell leverandør av produkter og tjenester til konkurransedyktige priser innenfor samtlige av selskapets eksisterende og framtidige virksomhetsområder. Selskapets ansatte skal i all utøvelse av vår virksomhet opptre profesjonelt, ryddig og tillitvekkende der hvor man er i inngrep med publikum, bedrifter, offentlig virksomhet, etc. Dette skal gjelde for samtlige virksomheter i konsernet, også utenom vår kjernevirksomhet. Til eierne: Selskapets forhold til eierne skal preges av at Skagerak skal være tydelig, initiativtagende og premissgivende, blant annet gjennom en åpen, tydelig og effektiv kommunikasjon. Skagerak skal velge samarbeidsområder med Statkraft og allianseselskapene som er viktige for Skagerak og som er positive for alle parter. Gjennom en god drift av selskapet skal eierne sikres en langsiktig og god avkastning på kapitalen, både gjennom verdistigning og ved avkastning på driften. Til myndigheter/alliansen: Selskapet skal gjennom sin størrelse og anerkjente kompetanse, direkte og gjennom bransjens interesseorganisasjoner, samt gjennom våre eiere, bidra til å oppnå best mulige rammebetingelser for ulike virksomhetsområder i konsernet. Innenfor Statkraftalliansen skal Skagerak-konsernet være en aktiv og positiv medspiller, med det siktemål å bidra til størst mulig forbedring i selskapenes samlede resultat. Til ansatte: For all vår virksomhet er krav til en kompetent organisasjon av vital betydning. De mål man har satt for utvikling av selskapet og krav til avkastning er avhengig av at man har høyt kompetente medarbeidere i alle ledd i organisasjonen. skagerak årsrapport

11 Virksomhet OVERORDNEDE MÅL For å kunne virkeliggjøre vår visjon og holde våre løfter, har Skagerak Energi satt seg fire overordnede mål: Marked All aktivitet i konsernet skal være kundedrevet. Konsernet retter sin virksomhet mot tre svært ulike markeder. Engrosmarkedet for elektrisk kraft kjøper vår kraftproduksjon, alle abonnenter i vårt nettområde «kjøper» vår nettdrift ved å betale nettleien, og Fjordkraft selger strøm til privat- og bedriftskunder i hele Norge. Kundetilfredhetsindeks skal minimum være bedre enn gjennomsnittet i bransjen og måles regelmessig både for nettkunder og Fjordkrafts kunder. Driftsøkonomi Skagerak skal framstå som et veldrevet og kostnadseffektivt konsern. Dette måles løpende gjennom benchmarking av kraftverksdrift, nettdrift og stab og støttefunksjoner. Det er i 2003 etablert et eget program for å redusere konsernets kostnader med 100 millioner kroner årlig fra år Internt Skagerak skal videreutvikle omstillingsevne og endringsvilje som et konkurransefortrinn. Årlige evalueringer av ledelse og organisasjon utføres og følges opp tett. Balansert målstyring blir innført i konsernet i Eiermessig Konsernet skal oppnå best avkastning på totalkapital i Statkraft-alliansen. Det er konsernets strategiske intensjon at Skagerak skal være mest driftseffektiv innen alliansen gjennom endringsevne og kompetanse for å oppnå tilfredsstillende avkastning og utbytte for eierne. POSISJONERING Skagerak Energi vil være et konsern som ligger i forkant i bransjen, med framtidsrettet og konkurransedyktig kompetanse innen selskapenes kjerneområder og som organisasjon. Spesielt vil det bli satset på å utvikle organisasjonens evne til omstilling og endring. Vi skal framstå som en attraktiv arbeidsplass, der den enkelte kan få utfordringer på alle nivåer. All produksjon og overføring av energi påvirker miljøet på ulik måte. Innenfor rammen av en sunn økonomisk drift og krav til driftssikkerhet, vil vi arbeide systematisk for å redusere de negative miljøkonsekvensene av vår virksomhet. ORGANISASJON Som et ledd i endringsvisjonen ble en ny organisasjonsmodell presentert i mars Som et grunntrekk, og spesielt i det kontinuerlige effektiviseringsarbeidet som finner sted, skal det sørges for involvering og forankring fra de ansatte. Konsernet skal ha en felles, framtidsrettet, helhetlig og rettferdig arbeidsgiver,- og personalpolitikk som ivaretar de valgte kjerneverdiene. Denne politikken skal bidra til at Skagerak når sine overordnede mål, og er konkurransedyktig, både i bransjen og i markedet. Fokus på kompetanseheving/deling og læring, alternative karriereveier, lederutvikling og evaluering, utviklende arbeidsformer og samarbeid, støtte til fornyelse og forbedringer, og utvikling og forbedring av kunderelasjoner, skal bidra til en økning av konsernets intellektuelle kapital. STYRETS SAMMENSETNING Skageraks styre består i dag av ni representanter, hvorav seks menn og tre kvinner. Styremedlemmene rekrutteres ved at tre representanter velges av og blant de ansatte, to representanter velges av kommunene i Grenland, de resterende fire av Statkraft. Kontinuiteten sikres ved at hver gruppe søker dette. KOMPENSASJON til ledende ansatte og styret; se note 6 i regnskapet. Styret fastsetter lønn til konsernsjefen. Skagerak har årlig evaluering av alle ledere i organisasjonen. Som en del av et opplærings- og utviklingsprogram har selskapet årlig evaluering av alle ansatte. Bonus og overskuddsbetaling er regulert av tariffavtale (begrenset oppad til kroner per ansatt t.o.m. 2003), og er lik for alle, uansett lønn og stilling. REVISOR Selskapet har hatt et langvarig samarbeid med revisor Ernst & Young som har revidert regnskapene med Skagerak (og tidligere SKK) siden skagerak årsrapport 2003

12 Virksomhet Skagerak Kraft Skagerak Kraft AS har ansvaret for produksjonsvirksomheten i Skagerak-konsernet. Selskapets resultater var i 2003 preget av et marked med høye priser og lav produksjon som følge av en tørr høst og en streng vinter. OVERSIKT Skagerak Kraft hadde 911 mkr i driftsinntekter i 2003, en nedgang på 79 mkr i forhold til Driftsresultatet før avskrivinger endte på 656 mkr. Eiendelene utgjør mkr. Ved utgangen av 2003 hadde Skagerak Kraft 102 ansatte, noe som utgjorde 98 årsverk. Årets resultater er først og fremst preget av et marked med høye priser og lav produksjon. For Skagerak Kraft startet året 2003 med en magasinfyllingsgrad på kun 44,7 %. Tilsvarende var magasinfyllingen for Norge som helhet 49,6 % og dette er det laveste nivået som er registrert ved nyttår siden Situasjonen var forårsaket av en svært tørr høst i 2002, kombinert med streng kulde og dermed stort forbruk. Tilstanden førte til voldsom stigning i strømprisen. I henhold til gjeldende risikodokument var noe av produksjonen forhåndssolgt, noe som også preget resultatene negativt. Videre skal det tillegges at produksjonen er knyttet opp mot levering av kraft til lokal industri og dette til svært lave priser. Skagerak Krafts tradingvirksomhet påvirket selskapets resultater positivt i Den totale produksjonen i Skagerak Kraft endte på GWh, noe som er 963 GWh under normalt. Tilsiget var på 101,5 % av normalt, mens magasinfyllingen ved året slutt lå på 49,6 %. Dette er 17,6 % under normalt. VIRKSOMHETEN Skagerak Kraft har ansvaret for produksjonsvirksomheten i Skagerak-konsernet. Selskapets ledelse er lokalisert i Porsgrunn. Selskapet har i dag hel- eller deleide kraftverk i åtte fylker i Sør-Norge. Sum midlere årsproduksjon er ca 5,0 TWh, fordelt på 44 kraftverk, hvorav 24 er heleide og driftes selv, mens 20 kraftverk er deleide. I tillegg drifter selskapet ett kraftverk for en annen eier. Selskapet har også ansvaret for en relativ stor portefølje av fysiske og finansielle kraftkontrakter. Det drives også en begrenset tradingvirksomhet. STRATEGI OG MÅL Skagerak Kraft skal være en regional eier og driver av kraftverk. Selskapet har som ambisjon å vokse innenfor dette feltet og skal ha en offensiv holdning til oppkjøpsmuligheter og den videre geografiske fokus vil da være Telemark, Buskerud og Vestfold. Dette er i tråd med de samarbeids- og aksjonæravtaler som er inngått med Statkraft. Skagerak Kraft har blinket ut to hovedmål: 1) Den oppnådde gjennomsnittlige salgsprisen på produsert kraft skal ligge 10 % høyere enn gjennomsnittlig spotpris (timeveid) målt over en treårs periode. 2) PA Consulting Group publiserer årlig en benchmark-undersøkelse over de mest kostnadseffektive kraftprodusentene i landet. I denne undersøkelsen er det en målsetning for Skagerak Kraft å komme blant de tre beste selskapene i kategorien «Totale kostnader eksklusiv rehabilitering per veid vedlikeholdsobjekt (VVO)» I henhold til Skagerak Energis «Effektiviserings- og forbedringsprosjekt» har Skagerak Kraft som målsetning å øke driftsresultatet i 2006 med 22 mkr i forhold til Dette tilsvarer et driftsresultat på skagerak årsrapport

13 Virksomhet 600 mkr i 2006 (alle tall i 2002 kr). Dette resultatet forutsetter samme markedspriser i 2006 som GASSKRAFTVERK Når det blir aktuelt å bygge ut gasskraftverk, er det selskapets mål å ha en aktiv rolle. Målsetningen er å være en førende kraft i realisering av et gasskraftverk i Grenland innen Skagerak Kraft tar sikte på å ha tilstrekkelig kompetanse og kapital til alene å kunne realisere et gasskraftverk. Prosjektet kan eventuelt realiseres i samarbeid med andre. For å kunne oppnå en god totalvirkningsgrad for kraftverket, vil en tett integrasjon med industrimiljøet på Herøya og/eller Rafnesanleggene være viktig. DRIFTEN I 2003 Selskapet har i 2003 arbeidet for å konsentrere eierskapet av produksjonsanlegg til selskapets definerte kjerneområde, det vil si Telemark, Buskerud og Vestfold. Videre er det en målsetning å selv stå for driften i flere av de anleggene selskapet har eierskap i. Dette arbeidet vil fortsette i På slutten av året iverksatte Skagerak Kraft, som en del av konsernets effektiviseringsprosjekt, en omfattende prosess for å effektivisere driften av selskapets kraftstasjoner. Det arbeides for å skape større driftsenheter der man inviterer eksterne selskaper inn for å drive flere kraftstasjoner sammen. Skagerak Kraft har hatt god erfaring med denne driftsformen fra Numedal, der man driver kraftstasjoner sammen med Statkraft SF. Her ble det i 2001 inngått en avtale om å drive selskapenes produksjonsanlegg sammen. Det ble utviklet en modell for samdrift med en felles ledelse som i ettertid har vist seg svært økonomisk gunstig. Det er en målsetting å implementere samme modell i Valdres og i Telemark. I Valdres er det Vannkraft Øst og Foreningen til Begnavassdragets Regulering som er samarbeidspartner, mens det i Telemark vil være Statkraft, Agder m.fl. som peker seg ut. I 2004 vil selskapet intensivere arbeidet med å hente ut synergier som ligger i å samarbeide med selskapets største aksjonær Statkraft SF. I tillegg er det satt i gang tiltak for å endre risikoprofilen. Selskapet har også orientert seg mot nye forretningsområder (gasskraft m.m.) Tilgjengeligheten i selskapets produksjonsapparat var gjennomgående god i Utilgjengelighet har ikke i vesentlig grad lagt begrensinger på selskapets agering i kraftmarkedet og det er lagt ned mye ressurser på å innføre tilstandsstyrt vedlikehold, et arbeide som vil fortsette i Selskapet har i 2003 kartlagt mulighetene for økt produksjon gjennom ombygging av eksisterende stasjoner og utbygging av tidligere ervervede fall. Foreløpige analyser viser at selskapet har mulighet til å øke sin produksjon med ytterligere ca 400 GWh gjennom slike tiltak. Sammen med alliansepartnere har Skagerak Kraft etablert selskapet Småkraft AS. Selskapet skal, i samarbeid med private grunneiere, bygge ut små vannkraftverk. Målsetningen er å realisere 2,5 TWh i ny produksjonskapasitet de neste ti åra, og det er ved årsskiftet 2003/2004 allerede inngått avtaler om utbygging av ca 500 GWh. 13 skagerak årsrapport 2003

14 Virksomhet Åbjøra kraftstasjon ble i 2003 satt i ordinær drift etter at man erstattet den gamle stasjonen med en ny. Det har pågått en omfattende rehabilitering av Hjartdøla kraftstasjon, et arbeid som vil fortsette i Skagerak Kraft overtok fra årsskiftet 2002/2003 fire kraftstasjoner i Kragerøvassdraget fra Orkla Borregaard. Samlet har disse stasjonene en årlig produksjon på 78 GWh. Sykefraværet i Skagerak Kraft lå i 2003 på 3,3 % og dette er 0,2 % bedre enn i Langtidsfraværet lå på 1,9 %, mens korttidsfraværet lå på 1,7 %. Det har ikke vært noen skader med fravær i MARKEDSUTSIKTER Kraftproduksjonen opererer innenfor et deregulert nordisk marked som er under kontinuerlig utvikling. Markedet er preget av sterk konkurranse både i engrosmarkedet og innenfor sluttbrukermarkedet. Mye kan tyde på at man får en avtrapping av forbruksveksten i Norden i årene framover. Årsaken til det er de forpliktelsene landene i området har tatt på seg i forbindelse med Kyoto-avtalen og at det er forventning om høyere priser på elektrisk kraft i årene framover. Kraftintensiv industri i Norge vil gradvis få faset ut subsidierte kraftkontrakter, og det er grunn til å tro at noe av denne industrien også kan bli nedlagt. Selskapet regner dog ikke med dramatiske endringer og anslår at forbruket vil stige noe også de neste ti årene i det nordiske elbørsområdet. Utbyggingen av storskala vannkraft i Norden er stort sett over, og det som er igjen er stort sett små prosjekter som ikke kan bidra vesentlig til en bedre kraftbalanse. Det kan dog være lønnsomt å bygge ut småskala vannkraft hvis man kan få den godkjent under begrepet Grønn kraft (< 10 MW) og man kan utstede såkalte grønne sertifikater på grunnlag av denne kraften. Skagerak Kraft vil derfor fortsette sitt engasjement på dette området. Vinteren 2002/2003 har vist at man opererer med knappe marginer i den nordiske kraftbalansen. Med fortsatt forbruksvekst vil en måtte regne med at lignende tilstander vil kunne opptre med økende hyppighet. Det er å forvente at kraftmarkedet vil legge seg på en høyere prisbane enn vi har vært vant til, men disse vil være svært ustabile, avhengig av nedbør og temperatur i Norden. Produksjonsvirksomheten karakteriseres ved relativt stabile og kontrollerbare kostnader, mens inntektene i hovedsak er avhengige av et meget variabelt nordisk kraftmarked. Selskapet forventer derfor en stigende avkastning på sine investeringer i årene framover, men resultatene vil svinge fra år til år. skagerak årsrapport

15 Virksomhet Hovedtall siste tre år Her er nøkkeltallene for Skagerak Krafts resultater i 2003, sammenlignet med de to siste årene. PORTEFØLJE (GWh) Produksjon (GWh) Industrikraft Konsesjonskraft Andre kontrakter Prissikring Netto eksponering RESULTATREGNSKAP Netto driftsinntekter Sum driftskostnader Driftsresultat Netto finansposter Skattekostnad Resultat BALANSE Totalkapital Egenkapital Egenkapitalandel 63 % 67 % 69 % AVKASTNING Egenkapitalrentabilitet før skatt 10,7 % 15,3 % 11,8 % Totalkapitalrentabilitet etter skatt 5,7 % 7,3 % 5,0 % Egenkapitalrentabilitet etter skatt 6,7 % 9,4 % 5,7 % 15 skagerak årsrapport 2003

16 Virksomhet Skagerak Nett Skagerak Nett AS har lagt bak seg et spesielt år. Driftinntektene økte, nettleien økte, men framfor alt økte presset fra kunder og media. Nettvirksomheten har som mål å bli ett av landets beste nettselskaper. OVERSIKT Skagerak Nett hadde mkr i driftsinntekter i 2003, en nedgang på to mkr fra Driftsresultatet før avskrivninger endte på 316 mkr. Det er foretatt avsetninger til innvilgede førtidspensjoner og til innvilgede sluttpakker på i alt ca 83 mkr i årets regnskap. Nettanleggene har en bokført verdi på mkr pr Eiendeler utgjør totalt mkr. Ved utgangen av året hadde Skagerak Nett 503 årsverk, en reduksjon på ca 110 siden fusjonen i ble innledet med stort fokus på energibransjen generelt og Skagerak Energi spesielt. De høye kraftprisene og økning i nettleien førte til at selskapet hadde et enormt press fra kunder og media hele første halvår. Med lavere kraftpriser normaliserte situasjonen seg i siste halvår selv om nettselskapet igjen økte nettleien fra 1. september. VIRKSOMHETEN Skagerak Nett AS har ansvaret for distribusjon av elektrisitet (strøm) i Skagerak-konsernet. Selskapet har hovedkontor på Kullerød i Sandefjord med avdelinger i Holmestrand, Tønsberg, Larvik, Porsgrunn og Skien. Selskapet har områdekonsesjon for hele Vestfold og i de fire Grenlands-kommunene Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan. Skagerak Nett kjøpte regionalnett fra Statnett i 2002 og overtok ansvaret fra Selskapet eier og drifter etter dette ca 90 % av alt regionalnett i Vestfold og Telemark. Tilsammen ca kunder er tilknyttet selskapets nett som har en total utstrekning på ca km og inkluderer ca trafo-/nettstasjoner. Transportert energi til kundene i distribusjonsnettet endte i 2003 på ca GWh, en reduksjon på ca 4,8 % fra året før. Selskapet har monopol på levering av strøm innenfor sitt konsesjonsområde og er dermed underlagt myndighetenes monopolregulering. Hvert år tildeles en ramme som skal dekke alle kostnader knyttet til drift og vedlikehold av nettet, inklusive pålagte myndighetsoppgaver. Rammen skal også finansiere fornyelse og nyinvestering av nettanleggene i tillegg til å gi eierne en definert avkastning på kapitalen som er bundet til nettanleggene. I tillegg til å sikre alle strømkunder sikker leveranse av strøm, er det også nettselskapenes ansvar å sørge for at hver kunde får forbruket av strøm riktig målt. Alle måledata blir oversendt kundenes strømleverandører som grunnlag slik at alle kunder skal få regning i henhold til virkelig forbruk. Selskapet har avtale med akkreditert laboratorium som sikrer at målerne hos kundene hele tiden er innenfor gjeldende kvalitetskrav. Skagerak Nett fakturerer alle sine kunder for nettleie og sender felles faktura for strøm og nettleie til kunder som har strømavtale med Rauma Kraft og Fjordkraft. Nettselskapet har også ansvaret for det stedlige el-tilsyn, det vil si å utføre kontroll av elektriske anlegg og å gjennomføre produkt- og leverandøroppfølging på vegne av myndighetene. STRATEGI Skagerak Nett har tatt mål av seg til å bli et av landets beste nettselskaper. Dette skal oppnås gjennom å levere gode skagerak årsrapport

17 Virksomhet økonomiske resultater en forutsetning for at eierne skal være fornøyde og at selskapet skal ha råd til en utvikling som vil gi fornøyde kunder og ansatte. For å få til dette, skal leveransekvaliteten være bedre enn monopol-reguleringen foreskriver. De ansatte skal gjennom sin kompetanse være en drivkraft i arbeidet med å oppnå de ønskede resultatene. Med utgangspunkt i selskapets bestående kompetanse, ønsker Skagerak Nett å bidra til at det etableres ny forretningsvirksomhet innenfor Skagerak-konsernet. Skagerak Nett vil ta aktivt del i den omstrukturering som over tid vil finne sted i bransjen. Selskapet mener at det vil være naturlig å se Telemark, Vestfold og Buskerud som ett virksomhetsområde. Det vil være ønskelig å få til et nærmere samarbeid mellom nettselskapene i den nevnte regionen, uavhengig av de eiermessige forhold. Som datterselskap av Skagerak Energi AS, vil Skagerak Nett også ha en posisjon i Statkraft-konsernets nedstrømsvirksomhet. Det foregår et samarbeid med de øvrige nettselskapene i alliansen for å samordne virksomhetene og for å ta ut synergigevinster der forholdene ligger til rette for det. Skagerak Nett vil ha et betydelig engasjement innenfor dette samarbeidet for å sikre at selskapet kan dra nytte av de forbedringsmuligheter som alliansearbeidet gir. Myndighetenes regulering av nettselskapene er avgjørende for de resultatene som selskapene kan skape. Skagerak Nett vil sammen med de øvrige allianseselskapene og/eller gjennom EBL, arbeide aktivt for å utvikle reguleringsregimet mest mulig hensiktsmessig. I klar tekst betyr det rammer som gjør det mulig å gi eierne en god avkastning på midlene som bindes i nettvirksomheten, og rammer som gir en god rolledeling mellom de ulike aktørene i el-markedet. Skagerak Nett har inngått en strategisk samarbeidsavtale med Statnett som er systemoperatør for det norske strømnettet, og som samtidig har driftsansvaret for sentralnettet. Arbeidet med å utvikle samarbeidet innenfor denne avtalen vil fortsette. Siktemålet er å få til samfunnsøkonomiske gode løsninger for nettutviklingen mellom sentralnettet og regionalnettet til Skagerak Nett. DRIFTEN I 2003 Den enorme pågangen fra kunder og media preget naturlig nok det første halvåret. Med lavere kraftpriser normaliserte situasjonen seg i siste halvår selv om nettselskapet igjen økte nettleien fra 1. september. Selskapet har hatt meget høy leveringssikkerhet i 2003, helt fram til første helg i desember da hele Østlandet ble rammet av kraftig vind med trær som blåste ned over linjene. Takket være godt vedlikehold i hele 2002 og 2003, ble skadene svært begrensede innenfor nettselskapets ansvarsområde. Samtlige berørte fastboende hadde strømmen tilbake i løpet av 18 timer. Arbeidet med å høyne leveringssikkerheten i deler av nettet har pågått for full kraft også i Det aller meste skal være utført i løpet av Selskapet deltar med omkring hustander i et prosjekt for toveiskommunikasjon som muliggjør mer effektiv avregning og oppfølging av forbruk. Resultatene 17 skagerak årsrapport 2003

18 Virksomhet fra prosjektet vil bli evaluert med sikte på å ta systemet i bruk hos samtlige kunder i området. Siden fusjonen fant sted, har antallet fysiske oppmøtesteder blitt redusert. Pr årsskiftet 2003/2004 hadde selskapet ni adresser, dette antallet vil bli ytterligere redusert i årene framover. MARKEDSUTSIKTER Nettselskapenes rammebetingelser gis som nevnt av myndighetene ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Samtidig pålegges selskapene krav fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om forhold som griper direkte inn i driften av selskapene. Nettreguleringen fra NVE etableres for fem år av gangen, og det er nå igangsatt et større arbeid for å vurdere dagens reguleringsregime fram mot da ny reguleringsperiode trer i kraft. Basert på flere forhold 1) Samfunnets holdning til el-bransjen generelt og nettselskapene spesielt er endret som følge av det spesielle året ) Store deler av det norske el-nettet er modent for fornyelse/utskifting. 3) Større fokus på leveringssikkerhet og leveringskvalitet som følge av nasjonale og internasjonale hendelser i Det er overveiende sannsynlig at det vil komme endringer i rammebetingelsene for Skagerak Nett fra Det er for tidlig å anslå hvilken effekt dette vil ha på selskapets videre virksomhet. Samfunnets holdning til nettselskapene er kraftig endret de siste årene. El-nettet ble stort sett bygget i en tid da dugnadsånden ennå var levende og landet skulle gjenoppbygges etter siste verdenskrig. Etter innføring av Energiloven i 1991, har bedriftsøkomiske forhold blitt stadig viktigere for bransjen. Dette har helt tydelig smittet over på kundemassen. De siste årene har det blitt mer tidkrevende og kostbart å skaffe nettselskapet nødvendige rettigheter for å kunne drifte og vedlikeholde nettet. Videre er dagens tarifferingsforskrifter laget ut fra en utjevningstanke. Med utgangspunkt i en gjennomsnittlig kostnad pr kunde, får alle kunder innenfor et definert område (som er tilknyttet nettet på samme nivå) samme type tariff uavhengig av den virkelige kostnaden for å knytte den bestemte kunden til nettet. Også på dette området oppleves at holdningene er i ferd med å endre seg, i alle fall hos alle dem som ville komme gunstigere ut dersom reelle kostnader skulle bli lagt til grunn for hva hver enkelt skulle betale for distribusjon av strøm. Tilsvarende problemstilling gjelder for kompensasjon ved feil og avbrudd i strømleveransene. Det er ikke utenkelig at dette kan bli et politisk tema. Konsekvensene for nettselskapene vil bli store dersom dagens «solidaritetslinje» blir endret da et mer individuelt system vil kreve langt større administrative ressurser. Skagerak Nett er også forberedt på de diskusjoner som vil komme om nettmonopolets utstrekning. Det kommer stadig innspill/utspill som setter spørsmålstegn ved ulike deler av de ansvarsområder som i dag er definert innenfor monopolet, for eksempel diskusjonene omkring el-tilsynet og ansvar for avregning og fakturering. skagerak årsrapport

19 Virksomhet Hovedtall siste tre år Her er nøkkeltallene for Skagerak Netts resultater i 2003, sammenlignet med de to siste årene. MARKEDSFORHOLD Levert energi til sluttkunder i distribusjonsnettet (GWh) KILE-kostnader (1000 kr) Nettap distribusjonsnett (%) 5,1 5,6 5,1 Nettap regionalnett (%) 0,9 1,0 1,0 RESULTATREGNSKAP Netto driftsinntekter Sum driftskostnader Driftsresultat Netto finansposter Skattekostnad Resultat BALANSE Totalkapital Egenkapital Egenkapitalandel 71,7 % 71,7 % 69,5 % AVKASTNING Egenkapitalrentabilitet før skatt 3,77 % 9,91 % 4,53 % Totalkapitalrentabilitet etter skatt 1,93 % 5,11 % 2,27 % Egenkapitalrentabilitet etter skatt 2,69 % 7,12 % 3,26 % 19 skagerak årsrapport 2003

20 Virksomhet Øvrig virksomhet Skagerak Energi har som hovedmål å være engasjert i samtlige kjerneområder i verdikjeden fra elkraftproduksjon til levering av energi til sluttbruker. FJORDKRAFT AS Innen kraftomsetning har man organisert virksomheten i kraftomsetningsselskapet Fjordkraft AS. Dette ble etablert sammen med BKK og Statkraft i april Skageraks eierandel er 48 %. Selskapet omsatte i 2003 for 3,3 mrd kroner og har 138 årsverk. Fjordkrafts virksomhet omfatter salg og forvaltning av kraft til kunder i privat- og bedriftsmarkedet i Norge. Selskapet selger også ulike tjenester innen IT, fakturering, avregning, kundehåndtering og kraftforvaltning til 20 energiselskaper i Norge. Selskapet er Norges nest største omsetningsselskap med omlag kunder. Virksomheten i Sverige ble solgt i 2003, som følge av manglende lønnsomhet. Virksomheten i Fjordkraft er basert på innkjøp av kraft i engrosmarkedet, og videresalg med margin i sluttbrukermarkedet. Selskapet har for storkundemarkedet, i tillegg til selve forvaltningsavtalene for kraftkjøp, utviklet verktøy som hjelper kunden til å redusere selve strømkostnadene og også de administrative kostnadene i forbindelse med fakturabehandling. Erfaringsmessig er marginene mellom pris på innkjøpt kraft i spotmarkedet og levering i sluttbrukermarkedet relativt begrenset. Det er sterk konkurranse i markedet, noe som igjen setter press på marginene. Et hovedargument for å opprettholde et eierskap som i omsatt volum står i rimelig forhold til konsernets egen kraftproduksjon, er å ha kontroll over hele verdikjeden så å si fra vann til kunde. Svingninger i hvor i kjeden man får verdiskapningen og avkastningen vil på denne måten kunne jevnes ut over tid. Endringer i bransjestrukturen, antall aktører og sammensetning av produksjonen, kan gjøre at det i et lengre perspektiv vil vise seg å være verdifullt å ha en etablert adgang til sluttbrukermarkedet. SKAGERAK ELEKTRO AS Skagerak Elektro er et heleid datterselskap av Skagerak Energi, definert utenfor kjerneområdene. Selskapet driver konsulentog tradisjonell installasjonsvirksomhet. I tillegg har virksomheten spesialisert seg på tjenester knyttet til installasjon av utstyr til automatisering, prosesstyring, datanettverk, intern-tv osv. Skagerak Elektro etablerte en egen høyspentavdeling i Selskapet har 60 ansatte lokalisert i Porsgrunn og Sandefjord og omsetter for ca 55 mkr i året. PERPETUM ENERGI & MILJØ AS Perpetum Energi og Miljø AS er resultatet av fusjonen mellom de tidligere regionale enøksentrene for Vestfold og Telemark. Selskapet tilbyr tjenester innenfor VVSprosjektering, energirådgivning, energiutredninger og konseptvurderinger av nybygg. Selskapet har 4 ansatte og en omsetning på ca 3 mkr Skagerak Energi har 80 % eierandel i selskapet. ENERGIMÅLING AS Energimåling er et kompetansesenter innen måleteknikk. Selskapet tilbyr kontroll av måleutstyr og har avansert stasjonært og transportabelt utstyr for kontroll både skagerak årsrapport

21 Virksomhet i laboratorieomgivelser og ute i anlegg. Energimåling var det første selskap i Norge som ble akkreditert for slike tjenester. Virksomheten har 7 ansatte og omsettter for ca 9 mkr. Skagerak Energi har en eierandel på 85,09 % i selskapet. SKAGERAK LINJETEAM AS Skagerak Linjeteam AS ble etablert i 2004 som et heleid datterselskap av Skagerak Energi AS. Det utfører maskinell linjerydding og tar oppdrag med stolpereising og -riving og har patent på en metode for skjøting av råteskadede trestolper, kalt «VIKINGHAND». Selskapet har 7 ansatte. SKAGERAK VARME AS/KS Skagerak Varme AS prosjekterer og eier fjernvarmeanlegg i Vestfold og Telemark. Teknisk drift og overvåking tas hånd om eksternt og selskapet har derfor ingen fast ansatte. Skagerak Varme AS eies av Skagerak Energi AS (50 %) sammen med Fortum Heat AS. NATURGASS GRENLAND AS Naturgass Grenland AS prosjekterer og bygger ut et gassdistribusjonsnett for Grenland og Vestfold. Selskapet eier og drifter tilhørende anlegg, samt er aktiv i kjøp og salg av naturgass. Første utbygging er basert på tilførsel av gass som LNG (nedkjølt, flytende naturgass). Naturgass Grenland AS eies sammen med Norsk Hydro, Statoil og Gasnor. Skagerak Energi har 30 % eierandel i selskapet. VESTFOLD TRAFO ENEGRI AS Skagerak Energi eier 34 % av selskapet, med den målsetning å videreutvikle virksomheten i samspill med Skagerak Nett. Selskapet har 8 ansatte, og omsetter for ca 8 mkr. Vestfold Trafo Energi AS leverer fordelingstrafoer til norske energiverk. I tillegg til reparasjoner og gjenvinning av transformatorer tilbys service, utleie- og beredskapsavtaler. SMÅKRAFT AS Skagerak Energi er, sammen med de fleste andre selskapene i Statkraft-alliansen, medeiere i Småkraft. Selskapets forretningsidé er å få til en forretningsbasert utvikling av småkraftverk med ytelse under 10 MW. Initiativet har fått positiv mottakelse politisk og i media, spesielt som en følge av miljøaspektet. MILJØBIL GRENLAND AS Miljøbil Grenland driver utleie av elektriske biler og selskapet har i overkant av 300 miljøvennlige kjøretøyer i drift. Skagerak Energi AS er en av de største aksjonærene. Electricitè de France (EDF) og Norsk Hydro er også store aksjonærer i selskapet. Eierandel 40 %. 21 skagerak årsrapport 2003

22

23 Årsberetning Tom Rune Fjellstad (45), energiingeniør Når ingenting lyser, er alt i orden Hver dag, hele døgnet, er vi avhengig av flyten i energikjeden. At strømmen som produseres i ett av våre kraftverk fraktes jevnt og stabilt ut til støpselet ditt. Det er selvfølgelig mye som kan gå galt. Rett som det er, skjer det også. Da lyser det på tavla til Tom Rune i Porsgrunn. Og feilen blir rettet. Det er vi i Skagerak glade for. 23 skagerak årsrapport 2003

24 Årsberetning Styret i Skageark Energi ble et godt år for Skagerak, selv om både omsetning og resultat er noe lavere enn i Gjennom året har selskapet konsolidert sin stilling, driften har vært stabil og det er investert i kraftverk og regionalnett. Året har vært preget av høye kraftpriser, betydelig økning i nett-tariffene og mye negativ omtale av bransjen. Høsten 2002 bød på svært lite nedbør og ditto lave nivåer i magasinene. Produksjonen av kraft i 2003 ble da også 20 % lavere enn normalt. Som en følge av dette opplevde man høye strømpriser gjennom store deler av året. Snittprisen i markedet steg fra ca 20 øre/kwh i 2002 til drøyt 29 øre/kwh i En konsekvens av dette var at kraftforbruket gikk kraftig ned, både nasjonalt og i konsernets nettområde. Konkurransemyndighetene legger fortsatt begrensninger på Statkraft for oppkjøp av annen kraftproduksjon, noe som påvirker Skagerak som alliansepartner. Fritak for el-avgift for næringslivet har medført at beslutning om fjernvarmeprosjekter er utsatt. Konsernet har sine hovedvirksomheter i Vestfold og Telemark fylke, med hovedkontor i Porsgrunn kommune. I konsernets visjon sies det at «Skagerak skal være den viktigste kilden til et pulserende og kraftfullt lokalsamfunn». Flere utviklingsprosjekter er interessante i så måte, framfor alt Skageraks ambisjoner om bygging av gasskraftverk med CO 2 -håndtering i Grenland. Et gasskraftverk av denne typen forutsetter at myndighetene legger rammebetingelser til rette og at prosjektet oppfyller selskapets krav til avkastning. I samarbeid med industrien jobber selskapet aktivt for å utvikle regionen. I løpet av 2003 har Skagerak kjøpt fire kraftstasjoner fra Orkla Borregaard i Kragerøvassdraget, samt regionalnett fra Statnett. RESULTATREGNSKAP Sammenlignet med 2002 gikk konsernets omsetning ned med drøyt 6 % fra 1981 mkr til mkr. Inntektene fra kraftsalget økte noe til tross for at produksjonsvolumet ble redusert fra GWh i 2002 til GWh i 2003, noe som skyldes økt markedspris på kraft. Overføringsinntektene fra nettvirksomheten gikk imidlertid ned fra 940 mkr til 894 mkr som en følge av at selskapets tillatte inntekt er nedregulert og at regnskapet for 2002 inneholder etteroppgjør fra tidligere år. Driftsresultatet for konsernet ble redusert med 31% fra 830 mkr til 570 mkr i Nedgangen skyldes i hovedsak nye prinsipper for kostnadsføring av pensjoner, avsetninger knyttet til restrukturering samt at 2002-resultatet inkluderte 112 mkr i engangsinntekter. Disse engangsinntektene forklarer også hvorfor driftsresultatet for Skagerak Kraft ble redusert fra 623 mkr til 510 mkr i Driftsresultatet for Skagerak Nett ble redusert fra 250 mkr til 107 mkr. Svekkelsen av resultatet skyldes primært reduserte nettinntekter, økte pensjonskostnader og avsetninger til restrukturering. Netto finanskostnader utgjorde 6 mkr mot 100 mkr i Nedgangen skyldes i hovedsak at resultatandelen fra Fjordkraft er bedret fra et underskudd på 38 mkr til et beregnet overskudd på 47,5 mkr i Resultatandel fra Fjordkraft inngår blant skagerak årsrapport

25 Årsberetning finansinntektene og konsolideres ikke som en del av konsernet fordi Skagerak ikke eier mer enn 48 %. Resultat før skatt endte på 564 mkr mot 730 mkr i Resultat etter skatt ble 308 mkr mot 459 mkr året i forveien. Årets resultat gir en avkastning på bokført egenkapital med 4,1 %. KAPITALFORHOLD Skagerak har samlede bokførte eiendeler på 10 mrd kr, hvorav 5 mrd kr i kraftanlegg og 3,4 mrd kr i nettanlegg. Verdien på Fjordkraft er bokført under anleggsmidler til 83 mkr. Etter fusjonen mellom Vestfold Kraft (VK) og Skiensfjordens kommunale kraftselskap (SKK) 1. januar 2001 har samlet balanse ikke endret seg vesentlig. Ved samling av Vestfold ble store investeringer foretatt i VK, men etter dette har det ikke funnet sted de store restruktureringsinvesteringene verken i kraftproduksjonen eller nettvirksomheten. Egenkapitalen i konsernet er ved årets utløp mkr mot mkr i 2002, som gir en egenkapitalandel på 72,8 %. Lang rentebærende gjeld utgjør 1,5 mrd kr av de langsiktige forpliktelsene, og alle låneopptak skjer nå i morselskapet. Konsernet er finansiert med lån og langsiktige trekkrammer mot banker. Trekkfasilitetene utgjør 1,6 mrd kr. Ubenyttede kredittrammer utgjør ved årets utløp 1,5 mrd kr. Skagerak investerte i nye regionalnett og i fire kraftverk i Kragerøvassdraget i Dette utgjorde en tredjedel av de totale investeringer. Forøvrig reinvesterte selskapet først og fremst i egne kraft- og nettanlegg for å forbedre disse. Konsernet har en finansiell balanse som gir rom for betydelige investeringer, og i tråd med Skageraks visjon har selskapet fortsatt ambisjoner om å benytte denne kapasiteten til å ta aktivt del i videre utvikling i regionen. Konsernet hadde en positiv kontantstrøm fra driften med 827 mkr i Til investeringer gikk det totalt 500 mkr, mens 460 mkr gikk til eiere i form av utbytte og eieruttak. Netto rentebærende gjeld økte med 150 mkr. Den bokførte verdien av kraftproduksjonsanleggene er 5 mrd kr. I forhold til produksjonskapasiteten tilsvarer verdien om lag en krone pr kwh. Markedsverdien på denne produksjonskapasiteten er vesentlig høyere enn de bokførte verdiene. De fysiske nettanleggene er i konsernregnskapet verdsatt til 3,4 mrd kr som tilsvarer om lag 400 mkr mer enn grunnlaget for selskapets inntektsrammer fastsatt av NVE. Skagerak styrer løpende sin likviditet med sikte på å begrense likviditetsbeholdningen, og balanserer denne i stedet mot rentebærende gjeld. Tilstrekkelig fleksibilitet i innlån og trekkrammer gjør dette mulig. I samsvar med regnskapslovens 3-3 bekreftes det at forutsetningen for fortsatt drift er tilstede, og at årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med dette. FORRETNINGSOMRÅDENE Store svingninger i kraftpriser og volum gir normalt store utslag for omsetningen i SKAGERAK KRAFT. På den annen side vil pris- og volumvariasjoner i stor grad utligne hverandre, slik tilfellet var i Produksjonen på GWh er omkring 20 % under normal kapasitet, men prisene 25 skagerak årsrapport 2003

26 Årsberetning i markedet var nærmere 30 øre per kwh, hvilket er 40 % over tallene fra I tråd med selskapets risikostrategi/prissikringsstrategi var deler av produksjonen forhåndssolgt, følgelig fikk ikke selskapet full uttelling for de høye kraftprisene. Normalkapasiteten økte med 78 GWh som følge av kjøp av kraftstasjonene i Kragerøvassdraget. Driftskostnadene er svært stabile og upåvirket av kraftprisene. Selskapet hadde ingen vesentlige endringer i driften av de hel- eller deleide kraftverkene i Som andre kraftselskaper betaler også Skagerak Kraft grunnrenteskatt av faktisk produksjon multiplisert med markedsprisene (uavhengig av faktisk oppnådd pris). Konsekvensen av dette er at selskapet betalte høy effektiv skattesats på produksjonen. Økningen i kraftprisene medførte også at flere av kraftstasjonene kom i en posisjon der grunnrenteskatten slo inn. Med få unntak eier og driver Skagerak Kraft de samme stasjonene med det samme personalet som i I løpet av 2003 har Skagerak Kraft viderførte samarbeidsprosjekter med andre eiere om felles organisert drift i geografisk nærliggende stasjoner. Dette arbeidet har vært vellykket og vil fortsette framover. Mulighetene for opprydding i eierskap er blitt langt større etter at myndighetene forenklet de skattemessige konsekvensene av slike transaksjoner høsten Selskapet arbeider aktivt for å investere ytterligere i produksjonskapasitet som kommer for salg, og det forventes fortsatt muligheter fremover. Høsten 2003 offentliggjorde Skagerak Kraft sine planer om bygging av gasskraftverk med CO 2 -håndtering. En eventuell realisering av dette prosjektet forutsetter en aktiv medvirkning fra myndighetene der det inngår en form for økonomisk støtte som kan utligne merkostnadene ved CO 2 -håndtering. Gass- og kraftpriser må dessuten utvikle seg slik at prosjektet oppfyller selskapets krav til avkastning. Arbeidet med dette fortsetter i SKAGERAK NETT har siden fusjonen gjennomført flere prosjekter med sikte på å legge forholdene til rette for en mer effektiv drift, eksempelvis utarbeidelse av standarder for drift og vedlikehold av nettet, nytt nettinformasjonssystem etc. Effektiviseringsarbeidet fortsatte gjennom hele 2003, og vil i løpet av 2004 gi grunnlag for en reorganisering av selskapet. Antall årsverk ble redusert med 35 i løpet av året, og det forventes en ytterligere nedgang på 65 årsverk i Selskapet opprettholder sitt krav til høy leveringssikkerhet. Det er gjennom året gjennomført en omfattende rydding av linjetraséer, noe som har resultert i en merkbar forbedring av leveringssikkerheten. Sterk prisoppgang i kraftmarkedet og betydelig økning av nettleien medførte mye arbeid med kundehåndteringen i 2003, særlig i løpet av vinteren da oppmerksomheten fra forbrukere og media var stor. Selskapet vil fortsatt sette fokus på kundehåndtering framover. Selskapet deltar med omkring hustander i et prosjekt for toveiskommunikasjon som muliggjør mer effektiv avregning og oppfølging av forbruk. skagerak årsrapport