ÅRSREGNSKAP 2010 SIDE 2-3

Transkript

1 Årsregnskap 2010

2 ÅRSREGNSKAP 2010 SIDE 2-3

3 Repant Årsregnskap 2010 Repant ASA Tel: Web: Postboks 720, Strømsø Fax: Mail: 3003 Drammen Org.nr. NO MVA Bank:

4 ÅRSREGNSKAP 2010 SIDE 4-5 høydepunkter 2010 I første kvartal 2010 har Repant fått ny ledelse ; administrerende direktør og økonomisjef. Det er utarbeidet en strategisk plan med operative tiltak for hvordan Repant kan bli en tydeligere utfordrer i det norske og europeiske markedet. Vi har i løpet av året implementert mange viktige tiltak i tråd med dette. Tiltakene er særlig relatert til salg, distribusjon og produktportefølje. Produktporteføljen i Repants markedsstrategi baseres på den topp moderne panteautomaten Cosmos, som har viktige konkurransefortrinn og høy driftssikkerhet. Cosmos har fått god mottakelse i markedet og vil være Repants spydspiss i salgsarbeidet. Denne utmerkede maskinen erstatter de tidligere modelltyper fra både Repant og Bevesys. Standardiseringen av teknologi gir konsernet en vesentlig mer effektiv varestrøm. Oppkjøpet av den finske panteautomatprodusenten Bevesys for to år siden utnyttes i stadig større grad. Det innebærer at produksjon, innkjøp og logistikk administreres i Finland, mens utvikling, markedskoordinering og administrasjon skjer i Norge. Året 2010 har vært et begivenhetsrikt år, der hovedfokuset har vært å tilpasse Cosmos til de ulike markedene. Repant har sikret nøkkelinstallasjoner i flere land og salget av Cosmos er i gang i både Norge, Sverige, Finland, Danmark, Østerrike og Tyskland. Panteautomaten Cosmos er nå fullt integrert, og kombineres også med Bevesort (Bevesys bakromsløsninger). Bevesort bakromsløsninger er tilpasset butikker med svært store volum, noe som er en utmerket fordel spesielt i Sverige og Finland, der potensialet er betydelig på grunn av et høyt antall store butikker. Rammeavtalen mellom Coop Trading og Repant ASA er utvidet til også å inkludere Finland, i tillegg til eksisterende avtale for Norge, Sverige og Danmark. Coop Trading representerer rundt butikker i Norden og er en etablert nøkkelkunde for Repant. Coop er svært viktig for Repant og våre nordiske distributører (PSI Group ASA og Scanvægt AS). For oss er rammeavtalen enda en bekreftelse på at vi er en reell utfordrer også i det nordiske markedet med gode vekstmuligheter. Avtalen er strategisk viktig for oss og representerer en solid plattform for vekst i Norden. Repant vil i hovedsak levere den nyutviklede panteautomaten Cosmos. Dette er automater med innovativ teknologi, designet for å gjøre resirkulering enkelt for brukerne og kostnadseffektivt for Repant s kunder.

5

6 ÅRSREGNSKAP 2010 SIDE Lansering av Cosmos; I løpet av året ble den nye Cosmos maskinen lansert og har blitt godt mottatt. Representanter fra de nordiske dagligvarekjeder har besøkt Repant og fått demonstrert produktene. I løpet av siste halvdel av året, har proactivitypakkene og Promotion blitt installert på alle Cosmos maskiner i felt. Vi har fått utelukkende positiv mottakelse av dette. Proactivity og Promotion pakkene vil bli lansert som produktpakke i løpet av første halvdel av I november, arrangerte vi åpent hus dag på Repants hovedkontor i Drammen Både nye og gamle kunder ble invitert til en presentasjon av Repant nyeste produkter. I august signerte Repant ASA en eksklusiv avtale med Reverse Vending Corporation (RVC). RVC er en ledende distributør av panteautomater på det britiske markedet og opererer i tillegg til i UK i Irland, USA, Canada og Brasil. Dette er for Repant en langsiktig posisjonering i disse markedene. Emisjon Fullført Emisjon; Det ble gjennomført en rettet emisjon i november hvor Repants største eier, Färna Invest AB, investerte MNOK 30 i ny aksjekapital. Emisjonen ga en netto egenkapitaltilførsel på MNOK 28,9. Emisjonen sikrer selskapet forutsigbarhet og finansiell trygghet. I løpet av året ble panteautomaten Cosmos lansert i alle Repants etablerte markeder. I løpet av siste halvdel av året har representanter fra flere europeiske dagligvarekjeder fått presentert produktene. Vi har fått utelukkende positive tilbakemeldinger og det jobbes med implementering av testinstallasjoner hos kjeder i flere land. I det finske markedet har Repant vunnet flere prestisjefylte ordre i konkurranse med både Tomra og Wincor Nixdorf. Det er installert flere meget store anlegg, de største består av opp til 6 maskiner og 30 sorteringsenheter. Dette er anlegg som håndterer mer enn 10 millioner flasker og bokser per år. Dette er for Repant bekreftelse på at oppkjøpet av Bevesys var en riktig og strategisk god beslutning. Løsningene har også fått oppmerksomhet i det svenske markedet og vi har nå flere tilsvarende anlegg installert i svenske store butikker. Cosmos er nå godt etablert i Norge og Sverige og vi ser at effekten av gode maskiner gjør salgsarbeidet stadig lettere. Etter en lengre periode med manglende salgsaktivitet i det Tyske markedet, besluttet den nye ledelse i Repant å terminere distributøravtalen med Digi Deutschland. Tyske ressurser er ansatt i Repant og kundekontakt ble igangsatt i oktober. I desember ble første pilotmaskin installert i en Edeka butikk, andre maskinen ble installert i februar Maskinen fungerer veldig bra - både kunder og brukere er svært fornøyde. Med oppkjøp av Bevesys i Finland, fikk Repant relasjon til Lamsonair som er en profesjonell aktør i Nederland. Lamsonair er særlig overbevist om at Cosmos teknologi vil føre til suksess i Holland og Belgia. Allerede i april skal det installeres en pilot i Amsterdam. Repant leverte 12 Cosmos panteautomater i juni til Innovative Recycling Solution i Hellas. De 12 panteautomatene skal brukes på fire ulike frittliggende returpunkter. Med signeringen av distributørkontrakten med italienske Guzzon Group ble det samtidig avtalt en pilot i mars I tillegg er det mottatt bestilling på noen andre maskiner. Dette viser at det er muligheter også i markeder uten offentlige panteordninger. Det er sterke politiske signaler i retning av at det kan bli innført pantelov i Italia, på sikt.

7 GRAFISK FARGESKJERM MED TOUCH-FUNKSJON hurtig panting, opp til 60 enheter pr/min KVITTERING Dynamiske knapper

8 ÅRSREGNSKAP 2010 SIDE 8-9 Adm. direktør Gudmund Larsen Året 2010 har vært et begivenhetsrikt år der hovedfokuset har vært å tilpasse Cosmos for de forskjellige markedene. Repant har sikret nøkkelinstallasjoner i viktige markeder. Det betyr at salget av Cosmos er i gang i Norge, Sverige, Finland, Danmark, Østerrike og Tyskland. Men bransjen preges av lang beslutningstid. Repant fortsetter arbeidet etter den langsiktige planen som er etablert, dette gir resultater i henhold til forventningene. Gjennom ny aksjekapital og forpliktende økonomisk sikkerhet inneværende år, er Repant sikret trygghet og forutsigbarhet. Dette gir nødvendige handlingsfrihet og sikrer at den strategiske planen vil bli fulgt. Repant har gjennom oppkjøpet av Bevesys, etablert et distributør forhold til Nederlandske Lansonair. Cosmos vil bli satt på test i Nederland senest i Q3. Repant har signert distribusjonsavtale med Italienske Guzzon Group. Noen Globalmaskiner er installert, men det presiseres at dette er et marked hvor det ikke er ordinær pant. For å kunne være med på å påvirke de politiske prosessene, er det viktig at vi er representert i noen utvalgte markeder uten pantesystem, selv om dette er umodne markeder. Repant vil i 2011 posisjonere seg for økt aktivitet i ettermarkedet på installerte automater. Blant annet ved å bygge opp egen salg og serviceorganisasjon i Tyskland. Repant deltok på EuropShop 2011 i Düsselsdorf. Messen innfridde de forventningene vi hadde, og tilbakemeldingene angående Cosmos og dens bakromsløsninger var utelukkende positive. Det er tydelig at Repant på flere måter er en trendsetter i bransjen. I tilbakemeldingene vektlegges særlig modernitet, solide løsninger, brukervennlighet og hurtighet. Repants løsninger varsler blant annet panteautomatene selv via e-post eller SMS om at glassbordet snart er fullt, når maskinen må vaskes, etc. Dette er viktige beslutningsparametere for innkjøpere i dagligvarehandelen. EuroShop var en internasjonal messe og vi hadde besøk av mange strategisk viktige kunder som viste stor interesse for våre produkter. Det forventes testinstallasjoner hos flere nye kunder/markeder i løpet av året. Vi ser at Repant er på rett vei og ser frem til et spennende år.

9

10 ÅRSREGNSKAP 2010 SIDE Repants muligheter Repants produksjon av panteautomater er et viktig og et høyst aktuelt bidrag til et bedre og renere miljø. Fortsatt er det mange land i Europa som ikke har systematisert sin innsamling og gjenbruk av flasker og bokser og EU jobber med harmonisering av et felles pantesystem. Distribusjon Repant er et selskap med ambisjoner om vekst og har derfor sikret seg distribusjonsavtaler i viktige land med store potensielle markeder. Noen av agentene dekker flere land, mens andre kun fokuserer på sitt hjemmemarked. Repant bruker mye av sin tid med distributørene, ikke bare for å motivere til økt salg, men også for å sikre at tilbakemeldinger fra sluttbrukerne blir implementert. Teknologi De fleste konsumenter kjenner en panteautomat bare fra forsiden og ville nok blitt overrasket om de var klar over hvor mye teknologi den lille miljøvennlige enheten inneholder. Teknologien i Cosmos, panteautomaten som ble lansert våren 2009, er innovativ og fremtidsrettet. Med full integrasjon mot Repant Online Center vil både bruk, drift og vedlikehold effektiviseres. Automaten kommuniserer om eventuelle problemer, når det er behov for rengjøring og bytte av deler for å nevne noe. Den har dessuten nytt dynamisk brukergrensesnitt som åpner for flere nye innovative løsninger. Gode produkter Repants produktportefølje dekker alle typer dagligvarehandel, fra de minste kioskene med liten plass, til store supermarkeder. Cosmos har vært i ordinært salg i snart 2 år. I denne perioden har vi erfart at Cosmos er en pantautomat som er robust og meget brukervennlig både for brukeren, butikkens medarbeidere og servicepersonell. Den er rask, enkel å betjene, lett å holde ren og har en avansert driftssikker teknologi. Cosmos

11 er et attraktivt produkt og er priset på en slik måte at det forventes godt salg og tilfredse kunder. DESIGN Cosmos har designmessig et moderne uttrykk og er den eneste maskinen i markedet med dør i glass. Våre kunder er svært tilfreds med det tidsriktige designet. Mange kunder har også fått døren tilpasset sitt eget design på farge og trykk. Ambisjoner Året 2010 har vært et begivenhetsrikt år, der hovedfokuset har vært å tilpasse Cosmos til de ulike markedene. Repant har sikret nøkkelinstallasjoner i flere land, og salget av Cosmos er i gang i både Norge, Sverige, Finland, Danmark, Østerrike og Tyskland. Repant s ledelse er trygg på at det nå ligger til rette for at konsernet kan skape langt høyere salg enn det som har vært tilfelle de siste årene.

12 ÅRSREGNSKAP 2010 SIDE Repants markeder Gjennom Repant sine distribusjonsavtaler dekkes; Norge, Sverige, Danmark, Frankrike, Østerrike, Ungarn, UK, Irland, USA, Estland, Romania, Latvia og Litauen. Repant har egen distribusjon i Finland og Tyskland. Gjennom oppkjøpet av Bevesys er Repant godt representert i de viktigste markedene. Hjemmemarkeder (Norge, Sverige og Finland) Det ble i 2010 pantet over 420 millioner bokser og flasker med pantemerke i Norge. Det er 12 millioner flere enn året før og ny rekord. (Kilde: Norsk Resirk). Konsumenter i Repants hjemmemarkeder ligger på verdenstoppen når det gjelder panting av flasker. Det forventes en økende returgrad i de øvrige markedene som følge av økende fokus på miljø. Med godt innarbeidede rutiner for panting på hjemmemarkedet, fokuserer Repant å vinne opp mot 30 prosent markedsandel. Selskapet har posisjonert seg mot sine konkurrenter, både med svært konkurransedyktige produkter, på service og support, samt med attraktive priser. Europa Repants produktportefølje dekker alle typer forretninger, fra de minste kioskene med liten plass, til store super markeder. Repant har dessuten sikret seg viktige distribusjonsavtaler i hele Europa. Når Repant inngår et samarbeid med en distributør, er distributøren ofte allerede en ledende leverandør til detaljister i sine markeder. Slik utnytter distributørene og Repant det beste i hverandre. Distributørene har førstehåndskjennskap til sitt marked og rapporterer til Repant som utvikler og produsere panteautomater skreddersydd de aktuelle markeder Repant skal vokse i. Med oppkjøpet av finske Bevesys i Q2-2009, har Repant fått en sterkt utvidet markedsdekning. Dette gir Repant et utfyllende produktspekter, større konkurransefortrinn og tilgang til nye markeder som Finland, Østerrike, Tsjekkia, Kroatia, Ungarn, Slovenia, Nederland og Slovakia. De to selskapene har ingen overlappende markeder, men delvis overlappende produkter. Ikke minst er Bevesys sterk på utvikling av bakrom og Repant utnytter synergien mellom selskapene. Gjennom oppkjøp av Bevesys i Finland, fikk Repant

13 relasjon til Lamsonair som er en profesjonell aktør i Nederland. Lamsonair er særlig overbevist om at Cosmos teknologi vil føre til suksess i Holland og Belgia. Allerede i april skal det installeres en pilot i Amsterdam. Med signering av distributørkontrakt med italienske Guzzon Group ble det samtidig avtalt en pilot i mars. I tillegg fikk Repant en bestilling på flere maskiner. Dette viser at selv et marked uten panteordning har store muligheter. Italienske myndigheter vurderer innføring av pantelov i Italia og det er optimisme til at pantelov blir innført. Ettermarked Når flasken forsvinner inn i automaten, skal konsumenten få tilbake pantepenger, og flaskene skal sorteres riktig. Avansert teknologi sørger for å identifisere flaskene, samt sorterer flaskene til riktig fraksjon. Repant jobber for at panteautomatene skal være minimalt belastende for konsumentene og butikkbetjeningen. Selv om maskinene er stabile, vil de ha behov for service og tilsyn. Etter utløpet av den ordinære garantiperioden vil salg av slitedeler utgjøre en inntektskilde for Repant.

14 ÅRSREGNSKAP 2010 SIDE Repant - Nøkkeltall fra resultatregnskapet tall i tusen NOK Driftsinntekter Driftsresultat (EBITDA) Netto finanskostnader Resultat før skatt fra BALANSEN Utviklingskostnader Goodwill Sum anleggsmidler Varer Kundefordringer Andre fordringer Sum omløpsmidler Sum eiendeler Aksjekapital Egenkapital Kassekreditt Leverandørgjeld Sum egenkapital og gjeld

15

16 ÅRSREGNSKAP 2010 SIDE Årsberetning for regnskapsåret 2010 Sammendrag og viktige hendelser i året Repants langsiktige strategiplan, med fokus på langsiktig vekst i et globalt marked, gir gradvis resultater. Selskapet har et økende salg i viktige markeder; Norge, Sverige og Finland. Salget har i 2010 vært i tråd med ledelsens strategi. Selskapets viktigste fokus er fortsatt målrettet arbeid for å etablere gode relasjoner, for dermed å skape en langsiktig omsetningsvekst. Selskapets salgsapparat får gode tilbakemeldinger på gjennomførte leveranser. Tilbakemeldingene på Repants viktigste panteautomat Cosmos, vektlegger særlig modernitet, service, effektivitet og driftssikkerhet. Det ble i fjerde kvartal gjennomført en rettet emisjon mot selskapets største aksjonær, Fàrna Invest AB, hvor MNOK 30 ble investert i ny aksjekapital. Denne investeringen sikrer forutsigbarhet og finansiell trygghet. Repant jobber kontinuerlig med mer effektiv drift og økt kostnadskontroll. Produksjonen i Finland er i økende grad strømlinjeformet og standardisert gjennom 2010 og produksjonskostnadene er redusert. Pr. 31. desember 2010 var det 39 ansatte i Repant gruppen. Av disse var 4 kvinner og 35 menn. Det tilsvarer en kvinneandel på 11 % prosent. Det var ingen andre ansatte i konsernet. Den aksjonærvalgte delen av styret består av 2 kvinner og 3 menn. Med det oppfylles lovens krav om kvinneandel i styret. Virksomhetens art og beliggenhet Repant ASA konsernet utvikler, produserer, markedsfører, selger og vedlikeholder systemer for kostnadseffektivt mottak og håndtering av drikkevareemballasje. Repant ASA har hovedkontor i Kobbervikdalen 75, 3036 Drammen. Fortsatt drift Selskapets langsiktige finansieringpolicy er å sikre finansiering av vekststrategien med kontantstrøm generert fra virksomheten og relevant bankfinansiering. Inntil selskapet oppnår en positiv kontantstrøm, vil Repant ha behov for nye tilskudd av egenkapital. Konsernets eksterne finansieringskilde består av kassekredittavtale med utløpsdato 28. februar Det forventes at virksomheten er selvfinansiert etter utgangen av Selskapets likviditetssituasjon basert på forventet resultat kan medføre usikkerhet om fortsatt drift. Selskapet kan være avhengig av kapitaltilførsel, lånefinansiering og/eller ny egenkapital. Videre utvikling i ordreinngang og særlig knyttet til mulige store ordre, vil være faktorer som påvirker styrets valg av finansieringsstrategi. I tillegg til dette er det stilt garanti for fortsatt drift fra hovedaksjonær frem til og med Dette faktum gjør at selskapet får handlingsrom, samtidig som fortsatt drift blir å anse som forsvarlig. I samsvar med regnskapsloven 3-3a bekreftes det derfor at forutsetningen om fortsatt drift er tilstede og årsregnskapet er satt opp under denne forutsetning. Redegjørelse for årsregnskapet Konsernet hadde en omsetningsvekst på 43 prosent fra 2009 til Det har vært salgsvekst fra kvartal til kvartal i 2010, unntatt fra tredje til fjerde kvartal hvor det var en flat utvikling. Driftsinntekter i 2010 er på MNOK 37,4 sammenlignet med MNOK 26,1 året før. Underskudd etter skatt ble redusert til MNOK -31,4 i 2010 fra MNOK -45,6 i Den gode veksten i 2010 er i tråd med selskapets forventninger og en konkret tydeliggjøring av den langsiktige strategiplanen som begynner å bære frukter. De reelle personalkostnadene for 2010 korrigert for balanseførte utviklingsutgifter (MNOK 0,8) utgjør MNOK 23,1, mot MNOK 25,4 med balanseførte utviklingsutgifter på MNOK 6,9 i Den reelle nedgangen i personalkostnader i 2010 mot foregående år er således MNOK 2,3. Andre driftskostnader er redusert med 21 % fra MNOK 18,0 i 2009 til MNOK 14,2 i Reduksjonen kommer som følge av kontinuerlig fokus på kostnadsbesparelser og gode løsninger for effektiv drift. Driftsresultatet i 2010 har bedret seg med MNOK 12.2, MNOK 31.4 mot MNOK 43.7 i Totalresultatet utgjør MNOK i 2010 mot MNOK 46.4 i I fjerde kvartal 2010 utvidet Repant aksjekapitalen med en emisjon på MNOK 30 rettet mot selskapets største aksjonær, Färna Invest AB, som etter gjennomføring og innbetaling ved årsskiftet 2010/2011 eide 66 prosent av selskapet. Hovedaksjonær har stilt garanti og vil yte nødvendig finansiering frem til og med

17 Konsernet har ved utgangen av 2010 MNOK 2,1 i kontanter og bankinnskudd, samt en gjenværende ubenyttet kassekreditt på MNOK 12, Konsernet har vesentlige estimatposter i regnskapet og det vil alltid være knyttet risiko til vurderingen av disse postene. For konsernet gjelder dette særlig goodwill relatert til oppkjøpet av Bevesys og balanseførte utviklingsutgifter. I regnskapet for 2010 er goodwill innregnet med MNOK 10,4 og balanseførte utviklingsutgifter med MNOK 13,2 hvorav MNOK 0,9 balanseført under året og MNOK 6 avskrevet gjennom året. Goodwillposten testes årlig for verdifall, mens balanseførte utviklingskostnader er vurdert etter samme prinsipp som tidligere år. Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet et riktig uttrykk for selskapets utvikling og stilling, samt resultat av virksomheten for Det har ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets utgang som ikke er omtalt her, som har betydning for det avlagte regnskap. Årsregnskapet for konsernet er utarbeidet i henhold til IFRS. Morselskapets årsregnskap er basert på NGAAP. Kontantstrøm Konsernet hadde i 2010 en netto kontantstrøm på MNOK 0,09 mot MNOK 7 i Kontantstrøm fra driften utgjorde MNOK -27,7 mot MNOK - 27,8 i Kontantstrøm fra investeringer utgjorde MNOK -1 mot MNOK 8,7 i Kontantstrøm fra finansiering utgjorde MNOK 28,8 mot MNOK 43,5 i 2009 og utgjøres i hovedsak av emisjonen gjennomført i fjerde kvartal. Finansiell risiko Konsernets virksomhet medfører eksponering for valutarisiko, hovedsakelig mot euro og svenske kroner. Generelt vil en styrking av den norske kronen mot disse valutaene medføre reduserte inntekter for Repant. Det benyttes ingen finansielle instrumenter for å redusere denne risikoen. Konsernets finansielle risiko er primært knyttet til kundefordringer, hvor konsernet historisk har hatt lave tap. Styrets oppfatning er at den finansielle risikoen er moderat. Konsernets flervaluta kassekreditt har flytende rente. Risikoen for at konsernets motparter ikke oppfyller sine forpliktelser anses som lav. Det har ikke blitt inngått avtaler, hvor risikoen for tap begrenses. Konsernet har en kassekredittavtale med utløpsdato I tillegg til dette er det stilt garanti fra hovedaksjonær frem til og med Markeder og distribusjon Våre distributører har inngående kjennskap til sine markeder og er viktige medspillere med tanke på utvikling av lokale og skreddersydde panteløsninger. Repants panteautomater dekker alle typer forretninger, fra små butikker til store supermarkeder.

18 ÅRSREGNSKAP 2010 SIDE Arbeidsmiljø Ledelsen anser arbeidsmiljøet i selskapet for å være bra, og det gjennomføres løpende tiltak for å opprettholde dette. Gjennomsnittlig antall årsverk i konsernet i 2010 var 39 mot 47 i Sykefraværet var i 2010 på 2,2 %, 3,6 % i Det har ikke blitt rapportert om alvorlige skader eller ulykker på arbeidsplassen. Ledelsen arbeider systematisk med HMS og oppfølging av sykefravær. Ytre miljø Selskapets virksomhet medfører ikke forurensing eller utslipp som kan være til skade for det ytre miljøet. Forskning og utvikling I 2010 har konsernet brukt anslagsvis MNOK 2 på forskning og utvikling, som i all hovedsak har blitt benyttet til videre utvikling av den nye panteautomaten, Cosmos og oppgradering av de tidligere finske Bevesys produktene. Kapital og aksjonærforhold Ved årets utløp var det aksjer i Repant ASA, mot ved årets begynnelse. Gjennomsnittlig antall aksjer i Repant har i 2010 vært Repant har i 2010 gjennomført en rettet emisjon på aksjer til kurs NOK 0,20. Emisjonen ble gjennomført 11. november og var rettet mot selskapets største aksjonær Färna Invest AB. Etter emisjonen oppnådde aksjonæren en eierandel på 66,4 % av selskapet. Den rettede emisjonen gav et aksjeinnskudd i penger med MNOK 30. Samtidig ble det kortsiktige lånet til selskapets største aksjonær tilbakebetalt i sin helhet med MNOK 12,5. Likestilling Det er 39 ansatte i Repant gruppen, hvorav 4 kvinner. Vårt mål er at forskjellsbehandling knyttet til kjønn ikke skal forekomme. Det er innarbeidet en god policy for dette i konsernet og det er derfor ikke iverksatt spesielle tiltak vedrørende dette i Den aksjonærvalgte delen av styret består av 2 kvinner og 3 menn. Fremtidig utvikling Repants produksjon og salg av panteautomater er et viktig bidrag for å redusere forsøpling, energiforbruk og produksjon av ny emballasje og på den måten redusere belastningen på miljøet. Det er fortsatt mange land i Europa som ikke har systematisert sin innsamling og gjenbruk av flasker og bokser og EU jobber med harmoniseringen av et felles pantesystem. Repant skal fortsette å vokse gjennom viktige distribusjonsavtaler. Dessuten fortsetter vi hele tiden å videreutvikle våre maskiner slik at de blir kontinuerlig oppdatert og ligger foran kundenes forventninger. Vi ser optimistisk på fremtiden, etter den positive lanseringen av Cosmos i 2009, salgsveksten i 2010 som har gitt forbedrede resultaterer i form av redusert underskudd og sikret finansiell gjennomføringsevne. Repant vil fortsette arbeidet etter den langsiktige strategiplanen som er etablert og som gir resultater i henhold til forventningene. Gjennom ny aksjekapital og forpliktende økonomisk sikkerhet, er Repant sikret trygghet og forutsigbarhet. Det er stilt garanti fra hovedaksjonær frem til og med Dette faktum gjør at selskapet får handlingsrom, samtidig som fortsatt drift blir å anse som forsvarlig. Henviser til kommentarer under avsnittet; fortsatt drift. Repant har sikret nøkkelinstallasjoner i flere viktige markeder. Bransjen preges av lang beslutningstid. Repant vil i 2011 posisjonere seg for økt aktivitet i ettermarkedet på etablerte automater. Med Repants løsninger varsler panteautomatene selv via e-post eller SMS om at glassbordet snart er fullt eller når maskinen må vaskes, etc. Dette er viktige beslutningsparametere for innkjøpere i dagligvarehandelen. Det forventes at underskuddet vil bli betydelig redusert i Diskriminering Repant Gruppen jobber aktivt for likestilling og mot disikriminering i egen virksomhet og ovenfor egne brukere.

19 Årsresultat og disponeringer Årets underskudd i morselskapet på MNOK - 28,7 overføres til udekket tap. Morselskapets frie egenkapital er MNOK 0. Drammen 28. april 2011 Olav Madsen Styreformann Gerald Engström Styremedlem Benedicte Tostrup Styremedlem Dorthe Lie Styremedlem Antti Auno Styremedlem Sverre Isaksen Ansatterep. Gudmund Larsen Adm direktør

20 ÅRSREGNSKAP 2010 SIDE Repant konsern Oppstilling av totalresultat tall i tusen NOK Note Driftsinntekter Kostnader solgte varer Personalkostnader 7, Avskrivninger 13, Nedskrivninger Andre driftskostnader 17,24, Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter 8, Finanskostnader 8, Netto finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad Ordinært resultat Omregningsdifferanser fra valuta datterselskap Omregningsdifferanser Goodwill i annen valuta Totalresultat Postene i totaltresultatet er etter skatt. Skattekostnad relatert til de enkelte komponentene er vist i note 15. Basisresultat per aksje (tall i NOK) 20-0,182 0,513 Utvannet resultat per aksje (tall i NOK) 20-0,182 0,513

21 Repant konsern Oppstilling av finansiell stilling per 31. desember tall i tusen NOK EIENDELER Note Utviklingskostnader og kjøpt patent Goodwill Utsatt skattefordel Sum immaterielle eiendeler Maskiner Driftsløsøre, inventar, kontormaskiner o.l Sum varige driftsmidler Sum anleggsmidler Varelager Kundefordringer Andre fordringer Sum kortsiktige fordringer Kontanter og kontantekvivalenter Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG FORPLIKTELSER Aksjekapital 19, Sum innskutt egenkapital Annen egenkapital Sum annen egenkapital Sum egenkapital Annen langsiktig gjeld Utsatt skatt Sum langsiktig gjeld Leverandørgjeld Kassekreditt og annen kortsiktig bankgjeld 9, Offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld 11,16, Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Drammen 28. april 2011 Olav Madsen Styreformann Gerald Engström Styremedlem Benedicte Tostrup Styremedlem Dorthe Lie Styremedlem Antti Auno Styremedlem Sverre Isaksen Ansatterep. Gudmund Larsen Adm direktør

22 ÅRSREGNSKAP 2010 SIDE Repant konsern Oppstilling av endring i egenkapital tall i tusen NOK Aksje- Overkurs- Omregnings- Annen kapital fond differanse egenkapital Sum EGENKAPITAL PER 1. JANUAR Kapitalnedsettelse Tingsinnskudd i forbindelse med oppkjøp Kontantemisjon Transaksjonskostnader ved emisjon Aksjeopsjoner til ansatte Sum transaksjoner med aksjonærene Totalresultat EGENKAPITAL PER 31. DESEMBER Kapitalnedsettelse Kontantemisjon Transaksjonskostnader ved emisjon Aksjeopsjoner til ansatte Sum transaksjoner med aksjonærene Totalresultat EGENKAPITAL PER 31. DESEMBER

23 Repant konsern Oppstilling av kontantstrømmer tall i tusen NOK Note Likvider tilført / brukt på virksomheten: Resultat før skattekostnad (1) Avskrivning 13, Nedskrivning Endring varer (3) Endring kundefordringer (3) Endring leverandørgjeld (3) Endring andre tidsavgrensningsposter (3) Netto likviditetsendring fra virksomheten Likvider tilført / brukt på investeringer: Investering i immaterielle eiendeler Oppkjøp av datterselskap Investering i varige driftsmidler Salg av driftsmidler (salgssum) Netto likviditetsendring fra investeringer Likvider tilført / brukt på finansiering: Opptak av langsiktig gjeld 0 0 Nedbetaling av langsiktig gjeld Innbetalinger av egenkapital Netto likviditetsendring fra finansiering Netto effekt av valutakursendringer Netto endring i likvider i året Netto kontanter, bankinnskudd og benyttede trekkrettigheter pr (2) Netto kontanter, bankinnskudd og benyttede trekkrettigheter pr ) I resultat før skattekostnad inngår mottatt renteinntekter på TNOK 53 og utbetalte rentekostnader på TNOK ) Netto kontanter, bankinnskudd og benyttede trekkrettigheter fremkommer av balansen som bokført verdi av kontanter og bankinnskudd fratrukket kassekredittgjeld. 3) Endring i varelager, kundefordringer, leverandørgjeld og andre tidsavgrensningsposter viser for 2009 endring i balanseført verdi eksklusive effekten av oppkjøp datterselskap. Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet basert på den indirekte metoden.

24 ÅRSREGNSKAP 2010 SIDE Repant konsern noter til regnskapet for 2010 (FRS) NOTE 1 GENERELT Repant ASA ( Selskapet eller konsernet ) ble etablert i 1994 og dets forretningskonsept er å utvikle og levere helhetlige panteløsninger av høy kvalitet både engangs- og gjenbruks flasker samt bokser. Løsningene inkluder panteautomater (RVM - Reverse Vending Machines), likviditets-systemer for panten, vedlikeholdssystemer og logistikksystemer for behandling av emballasje. Med Repants løsninger effektiviseres den pantebaserte gjenvinningen av drikkeemballasje. I begynnelsen av 2006 hadde Repant en storordre fra en ledende tysk dagligvarekjede for levering av 2300 Repant-maskiner. Kontrakten representerte gjennombruddet for Repant i markedet for panteautomater. Repant s målsetting er å bli den prioriterte leverandør av pantemaskiner for drikkevareemballasje. I løpet av 2. kvartal 2009 overtok Repant alle aksjene i det finske selskapet, Bevesys Finland Oy. Oppkjøpet utvidet Repant s geografiske tilstedeværelse og produktspekter. Etter oppkjøpet består konsernet av morselskapet Repant ASA og de heleide datterselskapene Repant AB (lokalisert i Sverige) og Bevesys Finland OY (lokalisert i Finland). Repant ASA er et allmennaksjeselskap registrert og hjemmehørende i Norge. Selskapets hovedkontor er lokalisert i Kobbervikdalen 75, 3036 Drammen, Norge. Aksjene i Repant ASA ble notert på Oslo Børs 3. januar 2007 og selskapet hadde aksjonærer ved utgangen av regnskapsåret Konsernregnskapet ble vedtatt av styret 28. april Ordinær generalforsamling avholdt den 26. mai Det utdeles ikke utbytte for Konsernet har en negativ kontantstrøm i 2011 og har budsjettert med en negativ kontantstrøm i Konsernets eksterne finansieringskilde består av kassekredittavtale med utløpsdato 28. februar For å sikre fortsatt drift har konsernet behov for ytterligere kapital-/finansiering, enten gjennom kapitalinnskudd fra hovedaksjonær-/andre aksjonærer, eller fornyelse av konsernets kassekredittavtale. Hovedaksjonær har stilt garanti og vil yte nødvendig finansiering frem til og med Selskapet har fram til nå i hovedsak blitt finansiert via kapitaltilskudd fra aksjeeierne og dette kommer fremdeles til å være tilfelle på kort og mellomlang sikt. Det forventes ikke at virksomheten er selvfinansiert før tidligst etter utgangen av Selskapets likviditetssituasjon basert på forventet resultat kan medføre usikkerhet om fortsatt drift. Selskapet vil være avhengig av kapitaltiliførsel, lånefinansiering og/eller ny egenkapital. Styret vil løpende vudere finansieringsalternativer, avhengig av hvilke muligheter konsernet har. Videre utvikling i ordreinngang, og særlig knyttet til mulige store ordre, vil være faktorer som påvirker styrets valg av finansieringsstrategi. Verdien av balanseført goodwill på MNOK og balanseførte utviklingskostnader på MNOK forutsetter fortsatt drift. I samsvar med regnskapsloven 3-3a bekreftes det derfor at forutsetningen om fortsatt drift er tilstede og årsregnskapet er satt opp under denne forutsetning. NOTE 2 GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV ÅRSREGNSKAPET Konsernregnskapet til Repant gruppen er avlagt i samsvar med Internasjonale Regnskapsstandarder (IFRS) som er vedtatt av EU og obligatoriske for regnskapsår påbegynt 1. januar 2010 eller senere, Regnskapsloven samt Oslo Børs løpende forpliktelser. Resultatregnskapet er presentert etter kostnadenes art (IAS 1). Konsernregnskapet er utarbeidet med ensartede regnskapsprinsipper for like transaksjoner og hendelser under ellers like forhold. NOTE 3 INNARBEIDELSE AV NYE OG REVIDERTE STANDARDER OG FORTOLKNINGER 1 Nye standarder og tolkninger implementert av konsernet Til høyre følger en oversikt over nye/reviderte standarder og fortolkninger som er implementert av konsernet i inneværende regnskapsperiode. Ingen av disse er vurdert å ha påvirkning på regnskapet på nåværende tidspunkt. IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger (revidert) og tilhørende endringer i IAS 27 Konsernregnskap og separat finansregnskap (endret) og IFRS 7, IAS 21, IAS 28, IAS 31 og IAS 39, anvendes for virksomhetssammenslutninger med oppkjøpstidspunkt etter 1. januar Standarden anvendes i konsernregnskapet for oppkjøp der oppkjøpstidspunktet er etter 1. januar IFRIC 16 Hedges of a net investment in a foreign operation (endret) IFRIC 17 Distributions of non-cash assets to owners IFRIC 18 Transfer of assets from customers IFRIC 9 Reassessment of embedded derivatives (endret) og IAS 39 Financial Instruments: Recognition and measurement IAS 38 Intangible Assets (endret) IAS 1 Presentation of Financial Statements (revidert) IAS 36 Impairment IFRS 2 Group cash-settled share-based payment (endret) 2 Offentliggjorte standarder, endringer og fortolkninger som ikke er effektive og ikke anvendt av konsernet Nedenfor følger en oversikt over endringer, standarder og fortolkninger som er offentliggjort, men ikke trådt i kraft for årsregnskap påbegynt 1. januar 2010 eller tidligere. IFRS 9 Financial Instruments (ny), første ledd i prosessen for å erstatte IAS 39 Finansielle instrumenter: Innregning og måling IAS 24 Related party disclosures (revidert) IAS 32 Classification of rights issues (endring) IFRIC 19 Extinguishing financial liabilities with equity instruments IFRIC 14 Prepayment of a minimum funding requirement (endring) Diverse standarder endret i 2010 som en del av de årlige forbedringer; IFRS 3, IFRS 7, IAS 1, IAS 27, IAS 34 og IFRIC 13. som starter 1. januar 2011 eller senere. Endringene er ennå ikke godkjent av EU. Endringene i IFRS 3 og IAS 27 gjelder for regnskapsår som starter 1. juli 2011 eller senere, mens de øvrige endringene gjelder for regnskapsår. Eventuelle endringer som følge av de ovennevnte nye standarder og fortolkninger vil bli gjennomført i konsernets regnskap ved ikrafttredelse. På tidspunktet for avleggelse av konsernregnskapet er det vurdert at gjennomføringene ikke vil ha noen vesentlig innvirkning ved første gangs anvendelse. NOTE 4 SAMMENDRAG AV DE VIKTIGSTE REGNSKAPSPRINSIPPENE 1 Presentasjon Nedenfor følger de viktigste regnskapsprinsippene benyttet av konsernet. I konsernet benyttes ensartede prinsipper. Det innebærer at datterselskap som benytter andre regnskapsprinsipper i sine respektive selskapsregnskap er omarbeidet. Eventuell endret i prinsippanvendelse i konsernet i forhold fjorårets regnskap opplyses om og dersom dette påvirker regnskapet i vesentlig grad opplyses dette om i egen note. 2 Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet inkluderer Repant ASA og alle datterselskaper. Datterselskaper er selskaper hvor Repant ASA direkte eller indirekte eier mer enn 50 % av den stemmeberettigede kapital eller på annen måte har direkte kontroll (makt til å utforme selskapets finansielle og operasjonelle retningslinjer ). Virkning av potensielle stemmeretter som kan utøves eller konverteres på balansedagen tas også med i fastsettelsen av om det foreligger kontroll. Datterselskaper innarbeides i konsernregnskapet fra den dato kontroll oppnås og konsolideres frem til slik kontroll opphører. Konserninterne transaksjoner og konsernmellomværende, inkludert internfortjeneste og urealisert gevinst og tap mellom konsernselskaper er eliminert. Datterselskap følger samme regnskapsperiode som konsernet. Regnskapene til datterselskapene omarbeides når dette er nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. 3 Virksomhetssammenslutning Virksomhetssammenslutninger regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden. Vederlaget som er ytt måles til virkelig verdi av overførte eiendeler, pådratte forpliktelser og utstedte egenkapitalinstrumenter, og det oppkjøpte selskapets identifiserbare eiendeler og forpliktelser, herunder betingede forpliktelser, innregnes til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Oppkjøpstidspunktet defineres som tidspunktet for når konsernet oppnår kontroll over det oppkjøpte selskapet.

25 Allokeringen av kost ved virksomhetssammenslutninger fastsettes på oppkjøpstidspunktet. Dersom fullstendig informasjon om overtatte eiendeler og forpliktelser ikke foreligger på oppkjøpstidspunktet foretas det en foreløpig merverdiallokering som kan være gjenstand for senere endringer. En slik endring i merverdiallokeringen kan skje innen utløpet av en 12 måneders periode dersom det fremkommer ny informasjon knyttet til virkelig verdi av eiendelene på oppkjøpstidspunktet. Utgifter knyttet til virksomhetssammensutninger kostnadsføres når de påløper. 4 Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Konsernregnskapet er presentert i norske kroner (NOK) som både er den funksjonelle valutaen til morselskapet og presentasjonsvalutaen til konsernet. Hvert datterselskap i konsernet fastsetter sin egen funksjonelle valuta og alle transaksjoner innregnet i regnskapene til hvert av disse datterselskapene måles i det respektive datterselskapets funksjonelle valuta. Transaksjoner i fremmed valuta omregnes til funksjonell valuta med valutakursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i fremmed valuta omregnes til funksjonell valuta ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kost uttrykt i fremmed valuta, omregnes til funksjonell valuta ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i fremmed valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på tidspunktet for siste virkelig verdimåling. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden. Datterselskap med annen funksjonell valuta omregnes til konsernets presentasjonsvaluta til balansedagens kurs for balanseposter og resultatposter omregnes til transaksjonskurs. Som en tilnærming til transaksjonskurs er månedlige gjennomsnittskurser benyttet. Omregningsdifferanser føres mot totalresultatet og spesifiseres separat i egenkapitalen som egen post. Ved avhendelse av investering i utenlandske datterselskaper, blir akkumulerte omregningsdifferanser knyttet til datterselskapet resultatført. 5 Segmentrapportering For ledelsesformål er konsernet organisert i ett driftssegment. Det innebærer at beslutninger om ressursallokeringen foretas på bakgrunn av finansiell rapportering om konsernets driftsresultater i sin helhet. Konsernet utvikler og selger pantemaskiner. Salget skjer i sin helhet til det europeiske markedet. Konsernets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening, er definert som konsernledelsen. Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til konsernledelsen. 6 Prinsipper for inntektsføring Inntekt regnskapsføres når det er sannsynlig at transaksjoner vil generere fremtidige økonomiske fordeler som vil tilflyte selskapet og beløpets størrelse kan estimeres pålitelig. Salgsinntekter er presentert fratrukket merverdiavgift og rabatter. Inntekter fra salg av varer resultatføres når levering har funnet sted og det vesentligste av risiko og avkastning er overført. Ved ordinært salg av panteautomater hvor andre er ansvarlig for installasjon av automatene, skjer inntektsføringen ved levering av automatene. Når Repant står som ansvarlig for installasjon av automatene, skjer inntektsføringen når installasjonen er gjennomført. Inntekter knyttet til servicekontrakter føres til inntekt over den perioden kontraktene gjelder. Annen inntekt fra service tas til inntekt på ytelsestidspunktet. Royalties resultatføres i tråd med betingelsene i royaltyavtalene. I de tilfeller hvor det ytes et vederlag ved inngåelse av avtalen og avtalen ikke er å anse som er salg, vurderes det om vederlaget er knyttet til fremtidig bruk av rettigheten eller er vederlag for nedlagte kostnader knyttet til den rettighet som overtas. Vederlag for nedlagte kostnader resultatføres på det tidspunkt retten til bruk er etablert, mens vederlag for fremtidig bruk av rettigheten opptjenes i takt med bruken. 7 Skattekostnad Skattekostnad består av summen av betalbar skatt og endring i utsatt skatt som ikke inngår i oppstillingen for totalresultatet eller som er ført direkte mot egenkapitalen. Utsatt skatt forpliktelse/eiendel ved utsatt skatt ( utsatt skattefordel ) beregnes på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld med unntak av: midlertidige forskjeller relatert til investeringer i datterselskaper når konsernet kontrollerer når de midlertidige forskjellene vil bli reversert og det ikke er antatt å skje i overskuelig fremtid. Utsatt skattefordel regnskapsføres når det kan sannsynliggjøres at selskapet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Selskapene regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført utsatt skattefordel i den grad det har blitt sannsynlig at selskapet kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil selskapet redusere utsatt skattefordel i den grad selskapet ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen. Utsatt skatt og utsatt skattefordel måles basert på forventet fremtidig skattesats til de selskapene i konsernet hvor det har oppstått midlertidige forskjeller. Utsatt skatt og utsatt skattefordel føres opp til nominell verdi og er klassifisert som langsiktig forpliktelse/ anleggsmiddel i balansen. Betalbar skatt og utsatt skatt regnskapsføres direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner. 8 Ikke-finansielle eiendeler 8.1 Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler ervervet separat balanseføres til kost. Kostnaden ved immaterielle eiendeler ervervet ved oppkjøp balanseføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Balanseførte immaterielle eiendeler regnskapsføres til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Internt genererte immaterielle eiendeler, med unntak av utviklingskostnader som oppfyller innregningskriteriene, balanseføres ikke, men kostnadsføres løpende. Immaterielle eiendeler har enten bestemt eller ubestemt levetid. Immaterielle eiendeler med bestemt levetid avskrives over eiendelens økonomiske brukstid og testes for nedskrivning ved indikasjoner på verdifall. Avskrivningsmetode og periode vurderes minst årlig. Endringer i avskrivningsmetode og eller periode behandles som estimatendring. Immaterielle eiendeler med ubestemt levetid og ikke ferdigstilte utviklingsprosjekter avskrives ikke, men testes for nedskrivning årlig, eventuelt oftere ved indikasjoner på verdifall. Nedskrivningsvurderingen gjøres enten individuelt eller for kontantstrømgenererende enheter, dersom individuell vurdering ikke er mulig. Levetiden vurderes årlig i forhold til om antakelsen om ubestemt levetid kan forsvares. Hvis ikke, behandles endringen til bestemt levetid prospektivt Goodwill Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel. Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke. Gevinst eller tap ved salg av en virksomhet inkluderer balanseført beløp av goodwill vedrørende den solgte virksomheten. For senere nedskrivningstest blir goodwill allokert til de kontantgenererende enheter eller grupper av kontantgenererende enheter som forventes å få fordeler fra oppkjøpet hvor goodwill oppstod. Renteinntekter inntektsføres basert på effektiv rentes-metode etterhvert som de opptjenes. Utbytte inntektsføres når aksjonærenes rettighet til å motta utbytte er fastsatt av generalforsamlingen.

26 ÅRSREGNSKAP 2010 SIDE Forskning og utvikling Utgifter knyttet til forskningsaktiviteter resultatføres når de påløper. Utgifter knyttet til utviklingsaktiviteter blir balanseført i den grad produktet eller prosessen er teknisk og kommersielt gjennomførbar og konsernet har som intensjon å ferdigstille prosjektet. Utgifter som balanseføres inkluderer materialkostnader, innkjøpte tjenester og direkte lønnskostnader. Utviklingskostnader balanseføres til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Ikke ferdigstilte utviklingsprosjekter testes årlig for nedskrivning. Balanseførte utviklingskostnader avskrives lineært over eiendelens estimerte brukstid. Avskrivning påbegynnes på det tidspunkt hvert enkelt utviklede produkt er ferdigstilt og klart for ordinær produksjon / salg. 8.2 Varige driftsmidler Varige driftsmidler måles til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Når eiendeler selges eller avhendes, blir balanseført verdi fraregnet og eventuelt tap eller gevinst resultatføres. Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpsprisen, inkludert ikke refunderbare avgifter/skatter og kostnader direkte knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler blir balanseført. Beregnet avskrivningsgrunnlag (anskaffelseskost fratrukket estimert utrangeringsverdi) avskrives lineært over antatt økonomisk levetid (brukstid). 8.3 Varelager Varelager regnskapsføres til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris ved ordinær drift fratrukket estimerte nødvendige utgifter til ferdigstillelse og gjennomføring av salg. Anskaffelseskost for varer som hvor anskaffelseskost ikke kan tilordnes spesifikt, tilordnes ved bruk av FIFO metoden og inkluderer utgifter påløpt ved anskaffelse av varene og kostnader for å bringe varene til nåværende tilstand og plassering. Egenproduserte varer inkluderer variable og faste kostnader som kan allokeres basert på normal kapasitetsutnyttelse 8.4 Verdifall på ikke-finansielle eiendeler Immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid og goodwill avskrives ikke, men testes årlig for verdifall. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare eiendelens balanseførte beløp. Forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp resultatføres som nedskrivning. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi fratrukket salgsutgifter og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige inngående kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikkefinansielle eiendeler (unntatt goodwill). 9 Finansielle eiendeler og forpliktelser 9.1 Klassifisering Ved anskaffelse klassifiseres finansielle eiendeler i en av følgende kategorier: Til virkelig verdi over resultatet Finansielle eiendeler holdt for handelsformål, som innebærer at eiendelene primært er anskaffet for å gi fortjeneste fra kortsiktig prissvinging. Derivater klassifiseres som holdt for handelsformål med mindre de er del av en sikring. Eiendeler i denne kategorien klassifiseres som omløpsmidler. Investeringer som holdes til forfall. Ikke-derivate finansielle eiendeler med betalinger som er faste eller lar seg fastsette samt et fast forfall og som et foretak har en positiv intensjon om og evne til å holde til forfall. Utlån og fordringer. Utlån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med faste eller bestembare betalinger som vises som kundefordringer og andre fordringer, samt kontanter og kontant-ekvivalenter i balansen. Ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Ikke-derivate finansielle eiendeler som velges plassert i denne kategorien eller som ikke tilhører noen annen kategori. Eiendelene klassifiseres som anleggsmidler med mindre investeringen forfaller eller ledelsen ikke har til hensikt å selge innen 12 måneder fra balansedagen. 9.2 Regnskapsføring og måling Konsernet balansefører en finansiell eiendel eller finansiell forpliktelse når konsernet blir part i instrumentets kontraktsmessige bestemmelser. Alminnelige kjøp og salg av finansielle eiendeler balanseføres på avtale- eller oppgjørstidspunktet. Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet balanseføres til virkelig verdi ved anskaffelsen mens henførbare transaksjonsutgifter resultatføres. Etter første gangs balanseføring måles eiendelene til virkelig verdi. Verdiendringer føres over resultat. Per hadde konsernet ingen slike eiendeler. Øvrige finansielle eiendeler balanseføres ved anskaffelsen til summen av virkelig verdi og henførbare transaksjonsutgifter. Investeringer som holdes til forfall måles til amortisert kost ved hjelp av effektiv rente-metode. Per hadde konsernet ingen slike eiendeler. Ved etterfølgende måling verdsettes utlån og fordringer til amortisert kost ved hjelp av effektiv rentes-metode. For kortsiktige fordringer (herunder kundefordringer) innebærer dette at balanseført verdi utgjør anskaffelses kost fratrukket avsetning for påregnelige tap. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg måles til virkelig verdi ved etterfølgende måling. Verdiendringen føres over resultat. Per hadde konsernet ingen slike eiendeler. Alle finansielle forpliktelser, med unntak av finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet, balanseføres til amortisert kost ved en effektiv rentes-metode. Per har konsernet ingen finansielle forpliktelser klassifisert som virkelig verdi over resultatet. 10 Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter inkluderer kontanter i kasse og bankbeholdning. Kontantekvivalenter er kortsiktig likvide investeringer som omgående kan konverteres til kontanter med et kjent beløp og med maksimal løpetid på 3 måneder. I kontantstrømoppstillingen er kassakreditt fratrukket beholdningen av kontanter og kontantekvivalenter. 11 Egenkapital Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Kostnader ved egenkapitaltransaksjoner Transaksjonsutgifter direkte knyttet til en egenkapitaltransaksjon føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen etter fradrag for skatt. Omregningsdifferanser Omregningsdifferanser oppstår i forbindelse med valutaforskjeller ved konsolidering av utenlandske enheter og spesifiseres separat i egenkapitalen som egen post. Valutaforskjeller på pengeposter (gjeld eller fordring) som i realiteten er en del av et selskaps nettoinvestering i en utenlandsk enhet inngår også som omregningsdifferanse. Ved avhendelse av utenlandsk enhet reverseres og resultatføres akkumulert omregningsdifferanse knyttet til enheten i samme periode som gevinsten eller tapet ved avhendelsen er regnskapsført. 12 Leasing 12.1 Finansielle leieavtaler Leieavtaler hvor konsernet overtar den vesentlige del av risiko og avkastning som er forbundet med eierskap av eiendelen er finansielle leieavtaler. Ved leieperiodens begynnelse innregnes finansielle leieavtaler til et beløp tilsvarende det laveste av virkelig verdi og minsteleiens nåverdi, med en tilhørende forpliktelse for fremtidige leiebetalinger. Ved beregning av leieavtalens nåverdi benyttes den implisitte rentekostnaden i leiekontrakten dersom det er mulig å beregne denne, i motsatt fall benyttes selskapets marginale lånerente. Direkte utgifter knyttet til etablering av leiekontrakten inkluderes i eiendelens kostpris. Samme avskrivningstid benyttes som for selskapets øvrige avskrivbare eiendeler. Dersom det ikke foreligger en rimelig sikkerhet for at selskapet vil overta eierskapet ved utløpet av leieperioden, avskrives eiendelen over den korteste av periodene for leieavtalens løpetid og for eiendelens økonomiske levetid Operasjonelle leieavtaler Leieavtaler hvor det vesentligste av risiko og avkastning som er forbundet med eierskap av eiendelen ikke er overført til konsernet, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetalinger klassifiseres som driftskostnad og resultatføres lineært over kontraktsperioden.