KJEMISKE UNDERSØKELSER

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KJEMISKE UNDERSØKELSER"

Transkript

1 KJEMISKE UNDERSØKELSER AV EN DEL NORSKE JORDPROFILER AV AASULV LØ DDESØL OG O. BRAADLIE Med I tekstfgurer. Undertegnede påbegynte i 1933, sm assistent ved Statens frsøksgård V ved Trndheim, en undersøkese ver jrdens innhd av ett tigjengeige pantenæringsstffer. Panen gikk ut på kjemiske g eektrdiaytiske undersøkeser av en rekke uike, ve definerte jrdprjier g av jrdprøver fra ensartede feter sm hadde vært gjenstand fr frskjeig behanding. Da frsøksgårdens abratrium ikke var innrettet fr kjemisk anaysearbeide, st!et bestyreren av Statens andbrukskjemiske kntrstasjn i Trndheim dr. E. Sberg veviigst arbeidspass ti dispsisjn ved kntrstasjnens abratrium. Aerede på det tidspunkt hadde jeg innedet samarbeide med ingeniørkjemiker Nansenfndets styre beviget mider ti disse anayser. O. Braadie angående en rekke kjemiske anayser. Straks efrer at undersøkesen var satt igang, bev jeg ansatt sm sekretær i Det nrske myrseskap, Os. Ti å begynne med håpet jeg at det skude a sig gjøre, ved siden av det egentige sekretærarbeide, å drive ende mer vitenskapeige undersøkeser innen mitt spesiamråde, jrdæren, g jeg frtsatte derfr innsaming av materiae gså efter vertagesen av min nye stiing. Det viste sig imidertid snart at mange på skikket abratrium g meget snart gså mange på tid gjrde det meget vanskeig å frtsette de påbegynte undersøkeser hvis ikke viktige pgaver i myrseskapet skude ide ved det. De påbegynte undersøkeser bev derfr innstiet sev m det hadde vært i høi grad ønskeig å skaffe tiveie et fydigere materiae enn det sm da freå. Da jeg imidertid føte mig ansvarig fr at det innvunne materiae bev ffentiggjrt, bev det samarbeide sm prinneig var innedet med ingeniør Braadie m utføresen av en rekke kjemiske anayser, senere utvidet ti gså å mfatte bearbeidesen av materiaet g pubikasjn av resutatene. Idet vi herved fremegger resutatet av de fran nevnte undersøkeser vi jeg uttae en takk ti ingeniør Braadie fr at det ved hans bistand bev muig å f fremagt i bearbeidet frm det materiae g de resutater sm mer eiighetsvis g devis ved hjep av frskningsbidrag, var skaffet tiveie. Ti Nansenfndets styre vi jeg gså få v å rette en hjerteig takk fr at det så veviig har støttet undersøkesen. Os i mai Aasuv Løddesø. Nrsk ge!. tidsskr

2 306 AASULV LØDDESØL OG O. BRAADLIE Innhd. Krt versikt ver tidigere arbeider.... Egne undersøkeser Oversikt ver de undersøkte prøver Anaysemetder Metder ti bedømmese av anayseresutatene De undersøkte prøver av minerajrd A. Pdsprfier Sandjrd Prfi fra Svanvik, Finnmark Prfi fra Lfthus, Teemark Prfi fra Vigerust, Dvre, Opand Mjrd Side Prfi fra Våer i Sør, Hedmark Prfi fra Hvam, Nes, Akershus Leirjrd Prøver av matjrd aget fra Statens frsøksgård V, Sør-Trøndeag B. Anrikningsprfier Satbitterjrd Prfi fra Sandbu, Vågå, Opand Prfi fra Vigerust, Dvre, Opand I. De undersøkte prøver av rganiske jrder Prfi fra Åsanemyrene, Hrdaand Jrdprøver fra Løddesø1myrene, Øyestad, Aust-Agder Jrdprøver fra Skasvatnet, Sa, Rgaand jrdprøvenes innhd av humus Sammendrag Summary Litteraturiste Krt versikt ver tidigere arbeider. Studier av jrdsmnnprfier hører ti den senere tids arbeider innen jrdbunnsfrskningen. Man kan si at her i andet er det i de siste ca. 20 år at dette arbeide har pågått. Fregangsandet på dette mråde er Russand. Der begynte man på et adskiig tidigere tidspunkt studier av jrdprfier g pnådde på den måte å få karagt den nøie frbindese sm der er meem jrdprfiets frskjeige ag. På grunnag av disse undersøkeser har man i Russand fretatt en inndeing av jrdsmnnet i frskjeige grupper, fra den frsne

3 KJEMISKE UNDERSØKELSER AV EN DEL NORSKE JORDPROFILER 307 tundrajrd i nrd ti aterittdannesene i trpene. På den internasjnae agrgegiske knferanse i Budapest i 1909 fikk Vesteurpa et nærmere kjennskap ti disse arbeider. g dette resuterte i øket interesse fr disse studier i det hee. Også i U. S. A. har "Bureau f Sis" fra 190 utført en strstiet gransking g kartegging av jrdbunnen med angivese av jrdartsserier g jrdartstyper. Her i andet har sike jrdundersøkeser siden 1921 vært knyttet ti Det gegiske institutt ved Landbrukshøisken; før den tid, fra 1908, var de underagt Det kg. Seskap fr Nrges Ve gjen nem et særskit nedsatt jrdbunnsutvag. Den drivende kraft i dette arbeide har den hee tid vært prfessr K. O. Bjørykke. Han var frmann i jrdbunnsutvaget, g gså på As har arbeidet vært underagt ham. Det er utigjennem årene gjennem en bredt anagt innsaming av prøver fra jrd prfier i de frskjeige deer av vårt and g ved kjemiske g mekaniske anayser av disse prøver innsamet et verdifut materiae ti beysning av spørsmået. Gjennem en rekke pubikasjner har Bjørykke (3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, I, 12, 13, 14)1 ffentiggjrt resutatene av disse undersøkeser. Fr utvikingen av jrdprfiet spier kimaet den største re. På grunnag av de undersøkeser sm er fretatt kan andet inndees i føgende 4 kimatiske jrdbunnsreginer i det vesentige berende på nedbørsfrhdene med derav føgende anrikning eer ututning av jrdsmnnet (4):. Høifjesreginen med vesentig mekanisk frvitring. 2. Det sentrae Nrges regin med iten nedbør ( mm) g anriket jrdsmnn. 3. Østandets regin med midere nedbør ( mm) g svakt ututet jrdsmnn. 4. Kyststrøkets regin med str nedbør ( mm) g sterkt ututet jrdsmnn. I de strøk hvr jrdmnnet ututes - de humide strøk - får man det såkate pdsprfi eter kvitmeeprfi, sm utmerker sig ved at det nærmest under det øverste humushdige ag (A1) føger et hvitt eer askegrått ag (A2) (pds eer kvitmee) g derunder et rustfarvet ag (B) anriket på jern- g humusfrbindeser. Dette går så efterhvert ver i den nrmafarvede undergrunn (C-aget). I de aride strøk i øvre GJdbrandsdaen, Lesja, Skjåk g Dvre er nedbøren iten (ned ti ca. 250 mm). Her fåes en padgående ' Se itteraturisten.

4 308 AAS UL V LØDDESØL OG O. BRAADLIE bevegese av jrdvæsken g de pøseige sater bringes p ti verfaten hvr de kan krystaisere ut, man får den såkate satbitterjrd (3). Man får her en anrikning av pantenæringsstffer i de øverste ag, g reaksjnen er nøitra eer svakt akaisk. De av jrdbunnsutvaget innsamede prøver er underkastet både mekanisk g kjemisk anayse. Den mekaniske anayse består i bestemmese av grus (> 2 mm) g finjrd (< 2 mm). Finjrden pdees i grvsand (2-0,2 mm), finsand (0,2-0,02 mm), grveir (0,02-0,002 mm) g fineir (< 0,002 mm). Ved den kjemiske anayse bestemmes fin jrdens innhd av pantenæringsstffer, p øseige i O Df kd satsyre. Den mekaniske anayse viser teksturen eer krnstørresen hs jrdbestanddeene g dermed de fysiske egenskaper hs jrdartene. Den kjemiske anayse viser frskje i prfiene fra humide g aride strøk. I de humide strøk er utvaskningsaget (A2) fattigere på pantenæringsstffer, mens der bir en anrikning særig av Fe203 i B-aget. I de a ride strøk er innhdet av ettpøseige stffer i amindeighet større enn i humide strøk g er størst i de øverste ag. Dessuten er der gså nen frskje i innhdet av pantenæringsstffer berende på hvike bergarter jrdsmnnet er pstått av. Siuriske bergarter g fyitt gir ved frvitring et rikere, mens sparagmitt g grunnfje gir et fattigere jrdsmnn. H. Bjørykke (2) har undersøkt nen prfier fra Nrdre Gudbrandsda (Vågå, Dvre g Skjåk) hvr vi har aride strøk med dannese av satbitterjrd. Det viser sig at der innen disse nedbørfattige strøk ptrer både satjrd, ikevektsprfier g pdsprfier. At der kat kan dannes pdsprfier under frhd med så iten nedbør berr på at grunnvannsnivået igger dypt under verfaten g at jrdarten er ett gjennemtrengeig fr vann, men har iten evne ti å suge p vann kapiært fra grunnvannet. I en rekke spesiaundersøkeser ver mindre mråder av vårt and inngår gså prfistudiet av jrdsmnnet sm et meget viktig edd. Såedes kan nevnes undersøkeser av jrdsmnnet på enkete frsøksgårder, [Gømme, (20, 21 ), Semb (37) g Vigerust (39)], g ikeedes de ca. 20 jrdbunnsbeskriveser fra frskjeige deer av andet, utgitt av J rdbunnsutvaget. Der er gså av fere frskere arbeidet meget med å få karagt spørsmåene m binding, adsrbsjn, utfeing etc. av de pøseige stffer i de frskjeige ag i jrdprfiet.

5 KJEMISKE UNDERSØKELSER AV EN DEL NORSKE JORDPROFILER 309 Gaarder (23, 24) har særig arbeidet med bindingen av fsfrsyren i jrden ved frskjeig ph g med veksende innhd av basene A, Fe, Ca g Mg under tiskudd av kisesyre. Av resutatene kan nevnes føgende: Hvis fsfrsyre er ti stede i ekvivaente mengder med basene, er den minst pøseig ved føgende ph: Fr ferrifsfat ved ph 2,2, fr A-fsfat ved ph 3,7, fr Ca-fsfat ved ph 6,6 g fr Mg-fsfat ved ph 10,3. Med bare et reativt ite verskudd av base bir frhdet anderedes. Overskudd av Fe utfeer a fsfrsyre i ph-mrådet 3 4. Ved høiere g avere ph er fsfatene hydryserte. Overskudd av A utfeer praktisk tat a fsfrsyre i ph-mrådet 4,5 6,5. På tisvarende måte virker gså Ca g Mg. Sev m det kun er et ite verskudd av basene Fe, A, Ca g Mg tistede, bindes atså fsfrsyren meget sterkt med reaksjnsta ver 3. Er verskuddet av seskviksyder strt, så bindes fsfrsyren vermåte sterkt i mrådet fra ph 3 g ver på den akaiske side. Tiføres nu kisesyre g/eer humussyre, frigjøres imidertid fsfrsyren sm er bunnet, g dest mere j større syreverskuddet er. Disse resutater av abratrieundersøkeser har vist sig å stemme gdt med undersøkeser av en rekke jrdprøver fra udyrket jrd på Vestandet. Man har funnet at de jrdprøver sm avgir påvisbare mengder fsfrsyre har en ph< 4,5. Disse jrdprøver har gså et betydeig innhd av acidider, hviket fr vestandsjrden hvedsakeig vi si humussyrer. På Vestandet har derfr fsfrsyren en tendens ti å bi nedvasket fra de øvre ag ti dypere, mere seskviksydrike ag, eer hvis disse manger, bi fjernet het. Også vestandsjrdens jndisperse baser Ca g Mg, har en tendens ti å øke i dypet, g det er i amindeighet en tydeig verensstemmese meem den vertikae veksing av Ca, Mg g P04. Mattsn (33, 34, 35 g 36) har gjennem et strt eksperimentet arbeide søkt å knytte den mderne fysikaske kjemi ti jrdæren, g inngående studert jrdkidene g sekundære (iseektriske) feinger ved frskjeig ph. Da disse meget interessante undersøkeser ikke tidigere er nærmere beskrevet i nrsk itteratur, tør et krt referat av de viktigste resutater være av interesse. En iseektrisk feing kan ettest frkares ved et eksempe. Fees tynne pøsninger av AICI8 eer FeC3 med NaOH, finner man et feingsptimum sm i disse tifee igger nær nøitrapunktet.

6 31 0 AASULV LØDDESØL OG O. BRAADLIE På begge sider av dette ptimum dannes ingen feing, men de dannede ser er mer eer mindre stabie. En undersøkese av vandringshastigheten av kidpartiken eer mi-ceen (katafrese) viser at A(OH)3 er uadet (iseektrisk) ved ph 8,1, Fe(OH)H er iseektrisk ved ph 7,15. På den akaiske side er adningen negativ, på den sure side er den psitiv. De iseektriske feinger innehder små mengder adsrbtivt bundne Na g C-jner, g på den akaiske side av feingen adsrberes N a-j n, på den sure side C-jn i samme grad sm den negative resp. psitive adning øker. Føgende frmer kan symbisere dette: Na+ 7[AI(OH)4 (AI(OH)3)x AI(OH)2]+ C7- iseektrisk kmpeks. Na+ 7[A(0H)4 (A(OH)3)x] -negativ adning. [(A(OH)3), A(0H)2]+ C7 - psitiv adning. Brukes sufat istedenfr krid, senkes det iseektriske punkt ne, fr A ti ph 7,6 g fr Fe ti ph 7,0, g samtidig inngår fere SOc enn C-jner i feingen. S04-jnene er såedes fastere bundet enn C-jnene. Disssiasjnen er derfr mindre, hviket frdrer et større anta S04-jner i feingen g en avere ph fr dannesen av den iseektriske tistand. Det iseektriske punkt ansees nemig å være ved den ph ved hviken ikestre mengder anjner g kajner avdisssieres fra de amftære jnekmpekser. Om feingen utføres i nærvær av siikat, humat eer andre anjner sm med A g Fe danner tungt pøseige frbindeser, så skyves den ptimae feingssne g det iseektriske punkt ti den sure side. j mere av de ikke disssierbare jner sm tisettes, eer m. a.. j mere av de ett disssierbare C-jner sm frtrenges, dest avere synker det iseektriske punkt. På grunnag herav er det kart at det i jrden kan dannes en rekke amftære feinger, hver g en med sin spesiee karakteristiske sammensetning berende på sitt iseektriske punkt. Det iseektriske punkt berr atså på den reative styrke av kmpeksets basiske g sure grupper. En senking av den iseektriske ph-verdi er derfr det samme sm en øking av de sure grupper eer, da jneprduktet H+ OH7= K, en minsking i styrke av de basiske grupper. At så er tifee fremgår av feingenes kjemiske egenskaper. Katjnadsrbsjn g katjnutbytting øker såedes sterkt med stigende Si02-, P04- eer humatinnhd, mens anjnadsrbsjn

7 KJEMISKE UNDERSØKELSER AV EN DEL NORSKE JORDPROFILER 31 1 g anjnutbytting avtar. Utbyttingsnøitraitetspunktet, d. v. s. den ph ved hviken ike stre mengder av et nøitrasats anjner g katjner adsrberes, er atså avere j avere det iseektriske punkt er eer m. a.. j større innhdet er av humat, Si02 eer P04 Disse amindeige egenskaper er frkarige når man husker på at feingskmpeksene består av ferverdige svake baser g syrer, hvis frbindeser frbir devis hydriserte i ikevekt med vannets jner, g danner sater sm på en gang er både sure g basiske (amftære). føgende frenkede frmer meem AI(0H)8 g Si04 kan vise gangen i dette. AI(OH)8 OH"'- OH-AI. /H OH-AI S t0 4"'- H OH/ Iseektrisk ved mkring ph 8,, ingen katinutbytting (ved ph 7,0), str anjnutbytting. Iseektrisk ved mkring ph 6,7, middes katjng anjnutbytting. / H OH-AI=Si04-H Iseektrisk ved mkring ph 5,8, str katjn OH-AI=Si04 "'- utbytting, iten anjnutbytting. De naturige markgeene frhder sig på iknende vis. Her er det dg ikke bare A203 g Fe203, men gså andre ksyder sm detar, g dessuten kmpiseres frhdet av eggehviteinnhdet, sm egentig er amfyter. Markgeenes amftære karakter må i det hee tas sm uttrykk fr aktiviteten g kvantiteten av ae acidider g. b ast d er, g JO større 10r et. er, est større er aseast d b utbyttingen g dest avere er det iseektriske punkt. At dette er riktig er påvist ved undersøkeser av en rekke iseektriske feinger både av jrdkider, humatfrbindeser, siikater, fsfater, ferrcyanider g sufider. Derunder er gså påvist at i ae feinger har ferrikmpeksene vist en større katjnutbytting g en avere iseektrisk ph enn A-kmpekser av mtsvarende sammensetning. Ferrifrbindesene er atså mere hydryserte g innehder et større anta frtrengbare H-jner enn A-frbindesene. Ska man nu ut fra disse betraktninger beyse frvitringen g mdannesen av jrden i f. eks. et humid kima, så må man gå ut fra at jner i amindeighet har ettere fr å frigjøres enn mekyer. c h d acidid d b

8 312 AASULV LØDDESØL OG O. BRAADLIE g at adede partiker er ettere dispergerbare enn uadede. Nu er imidertid disssiasjnen g partikkeadningen avest, resp. nu, ved det iseektriske punkt, g derfr må gså pøseigheten g dispersitetsgraden være avest ved dette punkt. En utfeing av amftære kider kan derfr kun finne sted ved det iseektriske punkt - under frutsetning av at det ikke i systemet fr øvrig finnes sterkt feende jner. Ved de frhd sm rår under et humid kima vi de pøste frvitringsprdukter efter hvert bi vasket brt g fjernet med vannet. Ti disse stffer hører i første rekke pøste, resp. høidisperse deer av sterke baser, kisesyre g i visse tifee gså nen seskviksyder. Gekmpeksene sm bir tibake, består hvedsakeig av seskviksyder, kisesyre etc. samt adsrbtivt bundne utbyttbare katjner. Lagdeingen av jrden i et humid kima er efter Mattsn: A0- hrisnten øverst bestående av råhumus med et mere eer mindre høit innhd av rganiske stffer g med av ph. A1- g A2-hrisntene er minerajrden umiddebart under A0 De innehder mere eer mindre rganisk stff g har en av ph. De er i amindeighet rike på Si02 g fattige på seskviksyder, sm er pøst g vasket ned i det eer de underiggende ag. B-hrisnten er et utfeingsag med høiere ph g eektryttinnhd. Seskviksydene sm vaskes ned, utfees her sm "siikat-humatkmpekser". Kisesyreinnhdet kan her være avt idet kisesyren er erstattet med humussyrer. C-hrisnten er den mere eer mindre ufrandrede undergrunn, ph er her i amindeighet høiest. Dannesen av pdsprfier berr nu i første rekke på den ave ph-verdi i A-hrisntene. Ved av temperatur g rikeig nedbør phpes råhumus. Den første fase under frvitringen er at det p. g. a. pantedeenes høie baseinnhd vi danne sig et gekmpeks med et temmeig høit iseektrisk punkt. Påvirkes nu dette av den sure reaksjn, undergår det en sur hydryse, hviket medfører at basene pøses g føres med den nedadgående strøm ti et dypere iggende ag, hvr ph-verdien er høiere g hvr de utfees på nytt. I A-hrisntene dannes en bekjrd hvr gekmpekset får et høit acidid. r b a st d "tipasset" ti den ave ph. I B-hrisnten, hvr utfeingen fregår, f h Id me d et I avt tse e k tns k pun k t. H erve d b " tr d et

9 KJEMISKE UNDERSØKELSER AV EN DEL NORSKE JORD PROFILER 313 acidid dannes derimt et gekmpeks med et avere ' -frhd g med b a SO d et høiere iseektrisk punkt i henhd ti den høiere ph. Herti kmmer imidertid at en øking av eektryttinnhdet gså vi bevirke en feing av jrdkidene sik at stabiitetsmrådet utvides. Man kan derfr ikke atid regne med et skarpt begrenset frhd meem sammensetning g iseektrisk punkt på den ene side g ph på den annen side. Sm det fremgår av franstående ar det sig derfr ikke gjøre å uttrykke reaksjnene i støkimetriske frhd. Er f. eks. basen eer syren eer begge t upøseige, så sier det sig sev at ae tenkbare prprsjner kan frekmme i kmpekset. Med disse reservasjner kan man imidertid kargjøre biedet av msetningene ved skjematiske reaksjner på føgende måte: La ss anta at vi har et gekmpeks av en svak 3-verdig syre H3A g en base B(O H)3, g a ss videre anta at disssiasjnsknstantene er sik at der kan dannes en frbindese H A : B OH med et iseektrisk punkt ved ph 5,5. Er nu den rådende ph-verdi gså 5,5, så er den sure g den basiske gruppe ike sterkt disssiert. Ladningen er nu, g geen bir stabi g grvkrnet ved frtsatt agrigering. Hydryse vi ikke finne sted, fr kmpekset er i ikevekt med vannets H- g OH-jner. Utsettes nu dette kmpeks fr en annen surhetsgrad, f.eks. ph 4,5, så disssieres derigjennem den basiske gruppe, mens den sure gruppes disssiasjn frminskes. Kmpekset får derved en psitiv adning g undergår en dispergering, men samtidig inntrer en hydrytisk spatning sm kan frmueres på føgende måte: En de av basegruppen avspates herved fra den upøseige frbindese g pøses i frm av jner eer sm høidisperse janekmpekser. Brtføres nu disse pøste prdukter under en knstant ph 4,5, så bir der tibake et feingskmpeks sm er rikere på sure g fattigere på basiske grupper, g sm har et avere iseektrisk punkt enn prinneig. Efter en ang tids innvirkning må det iseektriske punkt fae sammen med den rådende ph, fr det er bare

10 314 AAS UL V LØDDESØL OG O. BRAADLIE under disse betingeser at de sure g basiske grupper er ike sterkt disssiert, hvrved kmpekset bir stabit. Dette kan betegnes sm sur hydryse g mtsvarer pdseringsprsessen under humid kima. Utsettes nu gekmpekset med iseektrisk punkt ved ph 5,5 fr en høiere ph-verdi, f. eks. 7,0, så økes disssiasjnen fr den sure gruppe mens den minskes fr den basiske. Kmpekset bir negativt adet g viser en tendens ti å gå ver i sfrm særig når det ikke er katjner ti stede. På samme tid inntrer en basisk hydryse efter føgende skjema: En de av den sure gruppe pøses, g hvis den fjernes under en knstant ph 7,0, bir der tibake et feingskmpeks sm er rikere på basiske g fattigere på sure grupper enn det prinneige. Denne mdannese må fregå ti det iseektriske punkt fr det dannede kmpeks faer sammen med den rådende ph-verdi, fr først da bir disssiasjnen av anjner g katjner ike str g kmpekset stabit. Dette er såkat basisk hydryse sm tisvarer aterittprsessen. Mattsn har nu undersøkt hvredes denne frvitringsteri stemmer med frhdene ute i naturen. Det bir da bare spørsmå m humide strøk. I aride strøk kan det nemig ikke bi tae m iseektrisk frvitring, fr der er det amindeige, negativt adede gekmpeks atid stabit p. g. a. phpning av sterkt feende jner, g dessuten er der i disse mråder ingen eer iafa kun en meget iten utvaskning. Mens ksydasjnen av rganisk stff i trpene i str utstrekning går ti kusyre g vann g der dannes stre mengder sterke baser, hvrved jrden får nøitra eer akaisk reaksjn, fregår frvitringen i de kdere strøk mere angsmt. De rganiske stffer mdannes da ti humussyrer, g der dannes en mindre mengde sterke baser pr. tidsenhet. Reaksjnen i jrden bir derfr sur, g under disse frhd binder Fe g særig A meget kisesyre. Frhdet skude derfr bi høiere i pdsjrder fra kde SiO? A203 + Fe203 g humide strøk enn fra mere trpiske egner. Og dette viser sig

11 KJEMISKE UNDERSØKELSER AV EN DEL NORSKE JORDPROFILER 315 gså å være tifee. Efter Byers g Andersn (18) er dette frhd fr ateritt fra Cuba 0,30 mens det stiger fr pdsjrd fra Wiscnsin ti 2,94. Også evevannets kjemiske innhd vi kunne gi et ytterigere bevis i denne sak. De fra jrden utvaskede stffer må nemig være et kmpement ti de kide kmpekser sm bir tibake i jrden. Frhdet kisesyre/sterke baser, MO S! O, må da være større M20 evevannet i trpiske enn i kdere strøk. Og gså dette viser sig å være tifee. Frhdstaet er i evevann fra British Guinea,55 mens det fr St. Lawrence er O, 19 ( 19). Det kan i denne frbindese nevnes at Braadie i evevannet i Nide ven i Trøndeag har funnet et frhd 0,23 g 0,21 ( 16) g i Rauma 0,37 ( 15), hviket stemmer gdt med taet fr St. Lawrence. I grøftevannet fra dyrket eirjrd på frsøksgården V ved Trndheim fantes frhdstaet 0,04 ( 17). Det viser sig såedes at Mattsns teri m iseektrisk frvitring bekreftes ved frhdene ute i naturen. Og denne teri vi i det hee kunne gi ganske gde hdepunkter fr bedømmese av de msetninger g utfeinger sm fregår i jrdprfiene sik sm vi har dem i de humide strøk her i andet. EGNE UNDERSØKELSER Oversikt ver de undersøkte prøver. Undersøkesen mfatter føgende jrd prfier g jrdarter fra de frskjeige deer av andet g fra humide g aride strøk: I. Minerajrder (fastmarksjrder). A. Pdsprjier.. Sandjrd. Prfi fra Svanvik, Finnmark.,, " Lfthus, Teemark.» >> Vigerust, Dvre, Opand. 2. Mjrd. ''» Våer, Sør, Hedmark.»,, Hvam, Nes, Akershus. 3. Leirjrd. Prøver av matjrdaget fra frsøksgården V, Strinda, Sør-Trøndeag.

12 316 AASULV LØDDESØL OG O. BRAADLIE B. Anrikningsprjier. Satbitterjrd. Prfi fra Sandbu, Vågå, Opand.,, Vigerust, Dvre, Opand. I. Organiske jrder (myrjrder). Utvaskningsprf fra Åsane, Hrdaand. Dessuten er undersøkt prøver av matjrdaget fra: I. Løddesø, Øyestad, Aust-Agder. 2. Skasvatnet, Sa, Rgaand. prøvene er det utført ttaanayser av de urganiske bestanddeer g dessuten fretatt eektrdiayse. I nen av prøvene er anaysene mindre mfattende. Dette vi bi nærmere mtat senere. Anaysemetder. Ttaanaysene er sm vanig bestemt efter psutning med sda. Si02 er utskit ved gjentakne inndampninger med HCI. Summen av AI g Fe er bestemt sm ksyder, Fe aene ved titrering med KMn01. Ca er utfet sm ksaat g bestemt sm CaO, g Mg er bestemt sm Mg2 P207 K g Na er bestemt efter Lawrence Smith, summen av K g Na sm sufater g K sm KCI04 S03 er bestemt sm BaS01 g P20" efter mybdenmetden. Eektrdiaysen er utført med Løddesøs eektrdiayseapparat (29 g 30) sm er vist i fg.. O g vannfri jrd er diaysert i 8 timer ved C med en spenning på vt. Sm katdemembran bev benyttet pergamentpapir g sm andemembran cephan. I ande- g katdevannet er anjner g katjner bestemt efter de vanige kjemiske anaysemetder. Samtige anayser er mregnet på vannfri jrd. Vanninnhdet er bestemt ved tørring i 4 timer ved C. Den vanige bestemmese av gødetap ved gjødning av den tørrede finjrd angir sm bekjent ikke bare innhdet av rganisk stff, men gså innhdet av krystavann etc. Fr m muig å få en mere nøiaktig bestemmese av prøvenes innhd av humus (rganisk stff) er det fretatt bestemmese av dette efter F. Aten, B. Wandrwsky g E. Knippenberg (). Denne bestemmese utføres på føgende måte. 5 g finjrd tisettes i en 250 m måekbe 40 m kns.

13 KJEMISKE UNDERSØKELSER AV EN DEL NORSKE JORDPROFILER 317 Fig.. Løddesøs eektrdiayseapparat. svvesyre, g efter 5-10 minutters innvirkning tisettes angsmt g under gd avkjøing 25 m 2 n K2Cr207-pøsning (ca. 98 g K2Cr207 pr. iter) hvrefter phetes 11/2 time i kkende vannbad, avkjøes g pfyes ti merket. 25 m frtynnes med vann ti ca. 200 m, tisettes 5 m 20 OJ Kj -pøsning, hvrefter det utskite jd titreres med n/1 O N a-tisufatpøsning g stivese sm indikatr. Bindfrsøk utføres. Differansen meem m n/10 N a-tisufatpøsning anvendt ved bind frsøket g ved jrdprøven angir surstffmengden sm er frbrukt ti ksydasjnen av kustffet. m n/10 Na-tisufatpøsning=0,0003 g C. C 1,72=humus. Ved myrjrd er en innveiing på et gram fr str. Er askeinnhdet meget ite, kan en innveiing ned ti 0,2 g være passende.

14 318 AASULV LØDDESØL OG O. BRAADLIE Anayseresutatene av de undersøkte prøver er tatt med i de senere tabeer, g er dessuten sammenstiet med gødetapet fr ae prøver i tabe 22. Her er gså gitt en nærmere vurdering av de resutater man får efter denne metde. Metder ti bedømmese av anayseresutatene. En mest muig riktig bedømmese av ttaanaysene av de urganiske bestanddeer i jrdprfiene kan fte være temmeig vanskeig, idet de enkete ksyder varierer innbyrdes frskjeig fra ag ti ag. Man bør bruke en metde hvr mengden av hvert enket ksyd kan føges fra ag ti ag, g hvr tap eer øking fra det ene ag ti det annet kan angis under hensyntagen gså ti de andre ksyder i prøven. Det igger da nær å undersøke hvike metder sm er anvendt innen gegien under bearbeidesen av spørsmået m steng bergartfrvitringen, g frsøke m nen av disse metder gså kunde være brukbare fr jrdprfier. Grsser (22) har sammenstiet g bearbeidet de metder sm er benyttet i dette øiemed, g den metde sm har vist sig å være best egnet er Strengs beregning. Efter denne betegnes tap eer øking fr ethvert ksyd under frutsetning av at et ksyd - knferanseksydet ( " Bezugxyd ") - ikke er bitt angrepet. Metden kmbineres med en grafisk fremstiing g fremgangsmåten bir føgende: Først beregnes kvtienten meem det prsentiske innhd av ksydene i den frvitrede g ufrvitrede de, :1 sv. Disse kvtienter avsettes angs en rett inje, inndet i 00 deer. En kvtient = avsettes på destrek 00, en kvtient=o,s på destrek 50 sv. Har man nu et ksyd sm ikke er bitt angrepet, g hvis mengde føgeig er den samme i frvitret g ufrvitret materiae, settes det punkt på injen hvr kvtienten fr dette ksyd er avsatt=o, g de øvrige ksyders pasering aveses i frhd ti dette direkte i prsent. De aveste prsent tap eer øking kan så fr versiktens skyd aptegnes grafisk. Metden er frsøkt fr de prfier sm er undersøkt, g det vi fremgå nærmere av beskrivesen herav hvredes det hee er rdnet. Metden synes å gi ganske gde resutater gså fr jrdprfier.

15 KJEMISKE UNDERSØKELSER AV EN DEL NORSKE JORDPROFILER 319 Nu er vanskeigheten her at intet ksyd kan betraktes sm absutt uangripeig, itt vi nk ethvert ksyd frandres, f. eks. apøses. Man veger da det ksyd sm erfaringsmessig er minst apøseig g sammenigner de andre ksyders øking eer tap i frhd ti dette. Man får da en reativ sammenigning. Sm sådant ksyd veges i amindeighet A203 Vgt (40) har brukt en iknende metde ved sin undersøkese av Suitemafetets gegi g petrgrafi, g fått frem meget instruktive kurver fr bergartenes kjemiske frandringer. I. DE UNDERSØKTE PROFILER AV MINERALJORD Anayseresutatene fr de frskjeige prfier er sa mmenstiet føgende tabeer: Tabe. Mekaniske anayser av de undersøkte minerajrder.» 2. Ttaanayser ->>- 3. Eektrdiayse - >> -- A. Pdsprfier.. Sandjrd. Prfi fra Svanvik, Finnmark. Prfiet skriver sig fra tmten hvr Statens frsøksgård i Pasvikdaen er bygget. Prøvene bev tatt i 1935 i furuskg, ca. 30 m. h. Vegetasjnen bestd verveiende av Empetrum nigrum (kreking), Vaccinium vitis idæa (tytebæryng), Ledum paustre (finnmarksprs) g i bunndekket en de Racmitrium anuginsum (gråmse). Prøve A1, 0-5 cm. Råhumusdekke med ufrmudede yng- Prøve A2, 5-15 >> Prøve B, 15-30,, Prøve C, 30-50» rester. Sterkt utvasket kvitmeeag. Brunfarvet anrikningsag. Lys, gråfarvet undergrunn vesentig av grv sand g grus. bestående

16 w N ;.,. ;.,. (fj c: r < r (S m (fj (S r 9 t!: ::t ;.,. ;.,. t: m Ta be. Mekaniske anayser av de undersøkte mirzerajrder. Mekanisk sammen- setning Finjrdens sammensetning jrdprøver fra Lag i jrdprfiet Dyp i cm Grus Finjrd >2,0 mm < 2,0 mm % O/u Grvsand Finsand Grveir Fin eir 2,0-0,2 0,2-0,02 0,02- < 0,002 mm mm 0,002 mm mm O! ;O / % 0/ i Sand- g grusjrder: Svanvik, Sør- Varanger, Finnmark... " " " " " " A B c ,1 68,9 45,6 38,4 61,6 54,4 67,0 28,8 1,7 2,5 37,5 1,7 3,3 55,8 36,0 5,5 2,7 57,5 Lfthus, Rauand, Teemark "»» "»».. A, B c ,7 79,3 25,4 74, ,3 36,0 4,5 6,0 2,0 66,0. 25,5 2,5 2,0 57,5 54,5 34,5 Vigerust, Dvre, Opand... >>»» B 5-15 c Mjrder: Våer i Sør, Hedmark..... " " » "».... A, 5-10 B c ,4 93,6 0,8 99,2 0,0 100,0 Hvam frsøksgård, Akershus " " "»»» A B c ,4 99,6 0,1 99,9 0,0 100,0 Leirjrder: V frsøksgård, Sør- Trøndeag... " "» Å 0-20 Av ,0 100,0 0,0 100,0 Satjrder: Sandbu, Vågå, Opand.... " " " ".. A 0-20 B c ,2 11,8 88,2 13, 1 86,9 Vigerust, Dvre, Opand...» " " >. ".. A 0-20 B c ,0 8,3 64,8 21,7 5,2 1,2 48,5 7,0 43,3 27,5 54,0 13,0 5,5 14,0 59,5 23,0 3,5 12,5 80,0 5,3 2,2 15,3 72,8 8,7 3,2 14,0 80,5 3,3 2,2 15,8 78,3 4,2 1,7 10,2 27,3 33,0 29,5 11,2 28,6 32, 1 28,1 15,5 61,5 18,3 4,7 8,5 35,0 49,0 7,5 5, ,3 8,5 8,1 75,0 14,5 2,4 1,8 72,0 22,8 2,4 69,5 24,8 3,4 3,3

17 E :: [f) z "' "' "' > % ' % :r:. 99,35 1,38 10,04 4,20 99,85 0,07 0,40 4, 12 99,43 0,06,54 5,03 99,36 0,02 0,42 6,77 00, 0,05 0,50 3, ,28 0,15 4,50 5,06 100,05 spr 0, 12 5, ,00 0,50 4,74 4, ,43 5,2 100, 11-5,4 c tr1 3: (f ;:>; tr1 c: z tr1 ::t (f Q ;:>; tr1 r (f tr1 ::t > < tr1 z tr1 r z ::t (f ;:>; tr1 '--< ::t 'I ::t :: r tr1 ::t w N z 12 "'" "" " Prøver fra Sandjrder: Svanvik, Finnmark "' Lfthus, Rauand, Teemark... Vigerust, Dvre, Opand.... Tabe 2. Ttaanayser av de undersøkte minerajrdprøver. OL "'...J E. >. C A1 O Ttainnhd i vannfri finjrd I IMII , M -g ø i u ; z n: u a Of O/ / Of O/ 01/0 Of 12,21 2,82 0,82 1,38 0,47 0,29 0,85 0,33 0, ,92 A ,04 13,20 3,05 3,57 1,79 0,94 2,34 0,36 0,17 0,0 1 2,38 B ,55 13,80 4,70 4, 13 1,74 0,84 2,24 0,49 0, 22 0,01 3,7 1 C ,34 14,20 4,80 4,27 1,97 0,87 2,39 0,42 0,23 spr 0,87 A ,06 11,55 4,78 2,53 1,73 2,23 1,83 0,44 0,32-2,63 B ,02 13,04 5,88 2,04 1,54 2,35 2,20 0,61 0,38-11,22 C ,28 12,69 2,75 2,43 1,23 2,37 2,89 0,73 0,22 spr 0,46 A ,53 9,56 2, 18 2,44,42,83,28 0,03 0,07 0,02 45,64 B ,02 23,94 4,06 2,43 2,30,66 0,06 0,04 0,04 6,88 c , 19 10,601 11,39 5, 18 3,98 2,62 5,71 0,11 0,09 0,03 2,2 1 0/ ' O/.r Of Mjrder: Våer, Sør, Hedmark... Hvam, Rmerike, Akershus.... Leirjrder: V, Strinda, Sør-Trøndeag A1 0-5 A B c A A B c , 10 7,76 2,44 0,96 0,83 1,47 1,2 1 0,27 0,31 0,02 23,96 99,33 0,50 3,96 4,25 76,38 10,67 3,00 0,99 0,9 1 1,34 1,05 0,23 0,27 0,0 1 4,60 99,45 0,07 1,37 4,29 74,28 12,55 4,35 1,04 1,34 1,27 1,06 0, 13 0,27 0,0 1 3,58 99,88 0,05 1,39 5,07 80, 17 9,98 2,96,27, 15, 11, i O, 10 0,26 spr 0,94 99,05 0,02 0,30 5,02 44, 10 5,38 1,54 0,39 0,36 1,04 0,98 0, 18 0,20 0,02 45,29 99,48 0,79 7,94 3,35 79,00 9,82 2,73 0,72 0,75 1,29 1,04 0,10 0,27 0,0 1 3,99 99,72 0,06 1,41 4,43 82,59 8,45 2,55 1,06 0,63 1,8 1 1,32 0, 13 0,25 spr 1,0 1 99,80 0,0 1 0,39 4,94 83,17 8,58 2,30,O 0,63, 79,43 O, I 0,32 spr 0,63 99,97 0,03 0,22 4,91 A ,621 15,5 11 4,64 1 2,401 2,9YI 2,291 2,691 0,30 1 0,43 1 spr 6, ,94 1 0,53 1 2,67 1 5,71 Av ,40 15,30 4,47 2,68 2,9 1 2,32 2,80 0,33 0,50 spr 15,9 1 99,62 0,52 4,22 5,70 N Satjrder Sandbu, Vågå, Opand.... Vigerust, Dvre, Opand A ,55 B ,40 c ,58 A ,04 B ,68 c, ,47 10,651 8, 15 6,12 4, 13 3,74 5,04 0,16 0,39-8,68 14,13 7,57 7,33 4,20 3,76 4,47 0,08 0,22 spr 7,23 17,59 8,57 4,76 3,46 2,94 3,47 0,15 0,21 0,04 2,75 0,23 9,82 5,54 3,90 2,37 5,05 0,08 0,29 0,04 12,31 12,43 9,67 4,73 2,60 2,65 5,43 0,10 0,14 0,03 7,82 7,59 8,46 7, 19 3,841 2,45 4,81 0,1 1 0,16 0,03 4,7 1 99,6 11 0,24 100,39 100, ,67 0,38 99,28-99,82 1,521 8,87 2,881 7,23 6,89 _, 6,09

18 Miigram pr 100 g vannfri finjrd.v " ) 0-- 4,20 4,12 5,03 6,77 3,91 5,06 5,17 4,15 4,25 4,29 5,07 5,02 3,35 4,43 4,94 4,91 5,71 5,70 8,87 7,23 ph., '- (/) '-' >. Evd - - Q) Q)"O 3,53 4,32 4,70 4, ,65 3,95 4,30 4,48 4,73 3, ,21 4,09 4,15 4,14 5,36 4,03 w N N > > [j) c r < r 0 t t tt [j) 0 r C 9 t;o ::0 > > t r tt Ta be 30 Eektrdiayse av de undersøkte minerajrdprøver Prøver fra Sandjrder: Svanvik, Finnmark _».» )O " " Lfthus, Rauand, Teemark. " ",,. Vigerust, Dvre, Opand _ E u OL. >- "' - C A, 0-5 A, B c A, 5-15 B c A 0--5 Cii 10,0 60,2 2,3 5,0 14,7 0,3 52,4 0,1 2,5 14,1 0,9 2,5 13,0 13,0 15,0 Anayse av katdevannet Anayse av andevannet / " bjj - "'., -J u ;;:;; (f) u z -: u.. 13,0 0,0 15,0 0,0 24,0 1,0 15,0 29,5 3,3 410,0 88,8 32,5 11,8 27,5 6,3 82,5 9,1 28,0 9,0 28,0 8,0 73,0 5, ,0 z q, Lii_ 122,4 81,8 12,5 43,1 3,1 11,9 1,8 22,1 12,0 5,0 30,3 15,4 3,2 0,6 5,1 12,0 5,0 25,5 15,4 1, ,5 2,5 19,1 8,2 1,6 0,4 27,0 4,0 13,0 16,0 10,0 3,5 0,4 20,0 21,0 8,0 14,0 6,0 0,0 0,1 12,0 17,0 8,0 29,0 2,0 0,0 0,3 38,0 64,0 20,0 77,0 5,0 21,0 2,5 Mjrder: Våer, Sør, Hedmark _. " » " " " " " A, 0-5 A, 5-10 B c ,0 37,7 2,3 12,5 17,1 0,4 2,5 9,7 0,3 7,5 14,6 0,4 147,5 33,5 30,0 9,1 45,0 20,8 47,5 8,2 24,7 30,5 15,0 35,1 17,5 11,9, 20,4 21,8 10,0 41,5 12,3 8,6 0,8 12,8 14,2 12,5 23,9 11,3 3_8 0,3 10,2 8,7 17,5 27,1 16,5 2,7 0,4 Hvam, Rmerike, Akershus "» ".»» " " " A, 0-15 A, B c ,0 37,1 0,4 2,5 7,2 0,3 5,0 9,6 0,4 5,0 14,7 0,3 105,0 38,1 32,5 18,1 10,0 52,5 10,9 37,5 30,6 44,7 17,5 22,3 10,3 19,5 ' 6,8 7,6 5,0 17,5 9,3 3,2 0,5 32,2 8,7 10,0 25,5 10, ,3 20,4 14,1 10,0 28,7 13,4 0,5 0,4 Leirjrder: V, Strinda, Sør-Trøndeag _»» " AI 0-20 A vi ,0 5,0 12,0 0,6 10,0 0,3 505,0 14,0 528,0 12,0 19,0 28,0 2,5 134,0 4,0 2,0 5,8 25,0 39,0 2,5 102,0 5,0 3,5 3,0 Satjrder: Sandbu, Vågå, Opand Vigerust, Dvre, Opand A 0-20 A ,5 12,5 0,3 1528,0 11,0 388,0 151,0 38,0 77,0 7,0 21,0 4,5 20,0 30,5 2,0 860,0 29,0 14,0 51,0 15,0 72,0 10,0 21,0 10,0

19 KJEMISKE UNDERSØKELSER AV EN DEL NORSKE J ORDPROFILER 323 /.z C SO.s Os c., O Si O /1, B /1, C' Sk:J3 f.ws Na-./j <70,Ug().4h f?s h!p' ioz P3RO.r Hj Na2t 150 WgO /e S/Oz /00 1-UJ Fig. 2. Kvtientene fr agene A2, B g C i frhd ti A1 avsatt angs rette injer fr beregning av prsentisk tap eer øking. Ttaanaysene av disse prøver er anført i tabe 2, g resutatene av eektrdiaysen i tabe 3. Fr å få sammeniknbare data er minerasubstansen i ttaanaysene mregnet på 00. Herav er kvtientene 2,! g beregnet g sammenstiet i tabe 4. Disse kvtienter er dessuten avsatt angs rette injer (fig. 2) inndet fra g videre pver i samme måestkk så angt sm nødvendig. Kvtienten fr Si02 er f. eks. fr 176. da på 117,6. På injen avsettes den Kvtienten fr P205 er 0,218 sm avsettes på 21,8 sv. A203 veges nu sm knferanseksyd, idet dette ksyd antas å være minst angrepet. Dettes pass på den rette inje betraktes nu sm nupunkt, g de andre ksyders stiing i frhd ti dette aveses. Oksyder ti høire fr A203 har da øket ( + ), ksyder ti venstre fr A203 har avtatt ( 7 ). Fr 2 er kvtienten fr A208 0,933. Nupunktet bir da 93,3, g Si02-innhdet i A2-aget er da 24,3 Of (117,6---;--93,3) større enn i A1 P208 har avtatt 71,5 i (93,37-21,8) fra A1 ti A2. De på denne måte erhdte prsenter er sammenstiet i tabe 4, g er dessuten fremstiet grafisk i fig. 3. I denne figur er tap eer øking fr ttaanaysenes vedkmmende fremstiet. A. B C på føgende måte. Ved ddrette injer er kvtientene A -, A g A markert. På disse injer er så fra en nu-akse avsatt de i fig. 2 aveste prsenter. Ae + prsenter er avsatt pver, ae 7 prsenter nedver. De avsatte punkter er derefter frbundet med rette injer hvrved kurvene fremkmmer. Disse kurver angir atså variasjnen

20 Prsentisk innhd Kvtienter Tap eer øking i 0/ w N.p. ;.. ;.. (f c r < r ISi C C t'' (f ISi r 9 D: ::: > ;.. C c t'' Tabe 4. jrdprji fra Svanvik, Finnmark. Prsentisk innhd av minerasubstans beregnet på 100. Kvtienter i frhd ti A, samt prsentvis tap eer øking i frhd ti A203 A, 0-5 cm ()/ /0 Si ,84 A20a... 14,51 Fe ,22 CaO ,10 MgO... 2,4 2 K.... 1,49 Na , 38 P, ,70 s3... 1,13 C... 0,21 Gødetap.. 79,92 Humus... 79,45 ph ,20 c L 'g Si 0,667 0,333 0, A. B c A2 B c A2 B 5-15 cm cm cm A, A, A, A, A, 0 ' 'O O/ ' ' ,9 13,54 14,43 14,42 0,933 0,994 0,994 3,13 4,91 4,87 0,742 1,164 1, ,1 + 17,0 73,92 70,57 70,40 1,176 1,123 1, ,3 3,66 4,31 4,34 0,375 0,607 0,611-55,8-38,7-24,6 1,84 1,81 2,00 0,760 0,748 0,826-17,3 0,96 0,87 0,88 0,644 0,584 0,591-28,9 --41,0-4 5,7 2,40 2,35 2,43 0,548 0,537 0,555-38,5 0,37 0,51 0,4 3 0,2!8 0,300 0,253-71,5 0,1 7 0,23 0,23 0,150 0,203 0,204-78,3-79,1 0,01 0,01 spr 0,0!7 0, ,6-94,7 2,38 3,71 0,87 2,03 2,67 0,8 4 4,12 5,03 6,77 A 3,544 0,866 3, Tab e I 5. jrdprji fra Svanvik, Finnmark. Eektrdiayse. M. e. pr. 100 g vann fri jrd (< 2 mm). Anayse av katdevannet Anayse av andevannet Fe Ca Mg K Na P04 s4 NOa C 0,086 14,624 4,405 2,59 9 2,639 1,820 0,065 0,029 0,336 0,011 1,159 0,581 0,469 0,387 1,280 0,321 0,010 0,090 0,981 0,313 0,108 0,387 1,077 0,321 0,005 0, , t -69,4 Si 0,8 34 0,333 0,333 0,167 c A, 0/0 + 12,6 + 16,0-38,3-16,8-40, ,9-74,1-79,0 Sum... 1,334 8,324 0, ,707 5,750 3,340 4,010 4,984 0,878 0,050 0,516 1,667 50,694 - Sum 31,648 5,840 6,825 6,381

21 ... KJEMISKE UNDERSØKELSER AV EN DEL NORSKE J ORDPROFILER 325 Taana(!/ser: t ' ' 1::: + -- F<'z0,3' 5/ r-- E/ef/rc/;-(!se: qj -..../ w -c(j O t---_ V.Mg O CøO 11!:10!Va., O '80 /{JO C f--t::-... RO rtj.e a 6 m.e. Ca+#.:J- --+/f+na- Fig. 3. Prfi fra Svanvik, Finnmark. Prsentisk tap eer øking av de frskjeige ksyder beregnet av ttaanaysene, samt katjnutbytting i de frskjeige ag bestemt ved eektrdiayse. (øking eer tap) i frhd ti A203 fr hvert ksyd i agene fra A1 ti C. Man må imidertid være pmerksm på at det er den reative variasjn sm bestemmes på denne måte. Hvis A203 var het upøseig, vide taene uttrykke det virkeige tap eer øking fr de andre ksyder. Om det i virkeigheten er fregått et tap eer eventuet en anriking av knferanseksydet fra det ene ag ti det annet, kan ikke bestemmes med sikkerhet, derfr kan heer ikke den virkeige størrese av øking eer tap fr de andre ksyder bestemmes. Men den reative øking eer tapet får man bestemt på denne måte. Om det f. eks. er pøst ne A203 i A1-aget, g dette har gått gjennem A2-aget g er utfet i B-aget, så betyr det at kvtienten fr A203 i B-aget (!J er fr høi, g at føgeig nupunktet ikke er avsatt på det riktige sted, det skude vært engre ti venstre. Når nupunktet er avsatt fr angt ti høire, vi føgeig ae ksyder på venstre side av nupunktet vise et større tap enn det virkeige, men frhdet meem disse ksyders tap (eer øking) får man atså bestemt riktig efter denne metde, g det viser sig at denne metde anvendt på jrdprfiene gir et tydeig biede av

22 326 AASULV LØDDESØL OG O. BRAADLIE ksydenes vandringer fra ag ti ag, sik at det kan danne grunnag fr bedømmese av de msetninger sm er fregått. Tar man nu fr sig kurvene i fig. 3 fr prfiet fra Svanvik g føger disse fra ag ti ag, så viser det sig at i A2-aget - nærmest under råhumusaget - er det kun Si02 sm er anriket. andre ksyder, både de basiske g sure er avtatt. Ae de Av de basiske ksyder har de tyngst pøseige, Fe203 g MgO, avtatt minst, de ettere pøseige, CaO, Na20 g K20, mest. Denne utviking av prfiet er i verensstemmese med tidigere undersøkeser fra mråder hvr nedbøren er reativ str g temperaturen av. A2-aget er et utvaskingsag. Fra A1-aget kmmer sigende nedver en sur pøsning av de utvaskede stffer (ph = 4,20). At pøsningen er sur, skydes at ksydasjnen av de rganiske stffer ikke går engere enn ti dannese av humussyrer. Denne pøsning nøitraiserer de basiske ksyder i A2-aget, det bir hvad Mattsn kaer en sur hydryse, ksydene pøses eer dispergeres g bringes engere nedver. I A2- aget bir reaksjnen sm føge herav sur (ph =4, 12), g der danner sig under disse frhd et stabit kmpeks sm er rikt på Si02 Ved denne pøsning av de basiske ksyder i A2-aget vi den prinneig sterkt sure pøsning nøitraiseres en de g ph vi stige. I det underiggende ag, B-aget, er ph kmmet så pass høit (5,03) at seskviksydene (særig Fe208) bir utfet sm kmpekse frbindeser med Si02, humater etc. Det bir her en anrikning av Fe203, hviket fremgår tydeig av stigningen av kurven fr Fe203 i fig. 3. I B-aget kan fte Si02-innhdet være avtatt adskiig, idet den bir erstattet med humussyre. Dette er kun i iten utstrekning tifee i dette prfi. H umusinnhdet er i A2-aget 2,03 Df, i B-aget 2,67 %, atså kun en iten øking. Si02-innhdet har dg gså her gått itt ned. Av de basiske ksyder fr øvrig har både K20, Na20 g MgO avtatt itt, CaO-innhdet har derimt øket en de. Dette henger ve sammen med at der ved denne ph ptrer en fastere binding meem Ca g P04 (24). P205-innhdet har da gså øket, sev m det er ite. I C-Jaget er sammensetningen mtrent den samme sm i B-aget. Sev m ph her er øket ti 6,77, er der ikke fregått nen endringer utver at MgO-innhdet har øket itt g at P20,} er gått itt ned. g C. Innhdet av S03 er på det aer nærmeste knstant i A2, B Det er både fr S08 g P205 meget avere enn i A1-aget. Dette er gså naturig, A1-aget innehder nemig næsten 80 OJ rganisk stff. Og dette innehder både P g S rganisk bundet ved

23 KJEMISKE UNDERSØKELSER AV EN DEL NORSKE JORD PROFILER 327 siden av P04 g S04 Det sm man derfr her først g fremst ska ta i betraktning er at mengden ikke frandrer sig vesentig i minerasubstansen i de 3 underste ag. I tabe 5 er resutatene av eektrdiaysen fr prøvene fra de frskjeige ag sammenstiet, beregnet sm m. e., g ti høire i fg. 3 er disse fr katjnenes vedkmmende fremstiet grafisk på føgende måte. Fra et nupunkt er summen av Ca g Mg avsatt ti venstre, summen av Na g K ti høire g summen av A g Fe pver. Disse punkter er så frbunnet med rette injer. måte et triange fr hvert ag. Man får på denne Inntegnes nu trianger fr hvert ag i samme figur g med samme måestkk, vi det fremgå meget kart i hvr str grad de frskjeige ag innehder utbyttbare katjner. j større trianget er, dest mere ut byttbare ka tjner er det. Sm det sees er det det øverste ag, råhumusaget, A1, sm innehder den at verveiende de av prfets adsrbtivt bundne g i det hee tatt av de ettest pøseige frbindeser. Av hee mengden fra ae 4 ag skriver 62,4 Of sig fra A1, 11,5 Of fra A2, 13,5 Of fra B g 12,6 Of fra C. Dette fremgår gså kart av fg. 3 hvr trianget fr A1-aget er strt, fr de andre ag små. Det er i første rekke Ca g Mg, g gså i nen grad N a g K sm er dminerende i A1-aget. Det triange sm tihører A2-aget er minst. Det viser sig atså at utvaskningsaget A2 virkeig er det ag sm innehder minst utbyttbare katjner g i det hee er det ag sm innehder minst pantenæringsstffer. Også triangene fr de 2 andre ag, B g C, er små. Fr utfeingsaget B kan det bemerkes at innhdet av A er nesten så strt sm i A1-aget. Man bør være pmerksm på at fr å få en antakeig frm på triangene er måestkken fr Fe+ A vagt større enn fr de andre katjner (jfr. figurene hvr anta m. e. er anført på seve aksene i hvert enket tifee). Det ska bemerkes at LUNDBLAD (27) har påvist ignende variasjner ved eektrdiayse av pdsprfer sm de vi her har mtat. Nu er det så at de jner sm man får utbyttet under eektrdiaysen først g fremst er de sm er adsrbtivt bundet, g videre jner fra de ettest pøseige frbindeser g fra frbindeser sm pøses ved at reaksjnen under diaysen bir mere sur. Sm det fremgår av undersøkesen er det sure A1-ag absutt dminerende m. h. t. innhd av utbyttbare katjner, g dette er i gd verensstemmese med MATTSONS undersøkeser sm viser at både katjnadsrbsjn g katjnutbytting er større ved av ph enn ved mere nøitra reaksjn.

24 328 AASULV LØDDESØL OG O. BRAADLIE Dette jrdprfi fra et mråde angt mt nrd, ved Svanvik i Finnmark, viser en nrma utviking verensstemmende med prfier i humide strøk med reativ av temperatur g str nedbør. Man har øverst et råhumusag, dernest et utvaskingsag, så et utfeingsag sm går ver i undergrunnen. I de t øverste ag er ph av, g er høiere i B- g særig i C-aget. Katjnene er ett utbyttbare i det sure råhumusag g utvaskes. I B-aget utfees seskviksyder, særig Fe203, mens de en- g tverdige jner fr den største de utvaskes het, brtsett fra Mg sm hdes tibake i nen grad. Av anjnene bindes S03 i ike str grad i de tre underste ag, mens P205-innhdet er itt høiere i B-aget enn i A2- g C-agene. Kisesyren anrikes i A2-aget g hder sig høit gså i B- g C-agene. Atså i det hee et nrmat pdsprfi. Å rsnedbøren er her så vidt av sm ca. 400 mm, g dette skude på sydigere g varmere breddegrader nærmest betinge en anrikning av pøseige sater i det eer de øverste ag. Når dette ikke er tifee der nrd, tør årsaken søkes i den ave temperatur med derav føgende mindre frdampning. Der bir atså ti trss fr iten nedbør tistrekkeig fuktighet ti å danne en nedadgående bevegese av jrdvesken. Fr øvrig er jrden en grv sand- g grusjrd med iten vannpsugingsevne. Grunnvannstanden å dessuten avt hvr prfiet bev tatt, i det hee hadde jrden iten evne ti padgående vanntransprt. Det er ite trig at en jrd rik på finpartiker vide ha dannet pdsprfi under sådanne nedbørsfrhd. Prfi fra Lfthus, Rauand, Teemark. Prøvene av dette prfi bev uttatt i 1934 i et grustak ike ved bygdeveien Lfthus-Rauand i ca. 750 m h.. h. Øverst var der et ca. 5 cm tykt ag av råhumus dannet vesentig av skgstrø, derunder et ca. O cm tykt utvaskingsag, så føger et ca cm tykt ag av brunjrd ver den nrmafarvede undergrunnsjrd. Denne bestd av fin sand g grus g enkete stein. Prøve A1 0-5 cm. Råhumusaget (prøve ikke tatt). Prøve A cm. Utvaskingsag, yst gråfarvet. Prøve B, cm. Prøve C, cm. Mørk brunfarvet anrikningsag. Omtrent hvit ti ys grå undergrunn. Ttaanaysene fr disse prøver er anført i tabe 2 g eektrdiaysen i tabe 3. Sm ved frrige prfi er minerainnhdet av

25 KJEMISKE UNDERSØKELSER AV EN DEL NORSKE JORDPROFILER 329 ttaanaysene mregnet på 00, g kvtientene er beregnet i frhd ti A2-aget da A1-aget manger. Dette er sammen med tap- eer økingprsentene sammenstiet i tabe 6. Dessuten er prsent tap eer øking fremstiet grafisk i fig. 4. I denne fig. er gså resutatene av eektrdiaysen fremstiet grafisk. Resutatene av eektrdiaysen er sammenstiet i tabe 7. Ta be i 6. jrdprji fra Lfthus, Rauand, Teemark. Prsentisk innhd av minerasubstans beregnet på 100. Kvtienter i frhd ti A2, samt prsentvis tap eer øking i frhd ti A20". Si02 A203 Fe203 CaO... MgO... K.... Na... P SOs.... C.... Prsentisk innhd Kvtienter Tap eer øking i Dia B c -B Ā. / ; - c ;;:; A. A. a A. B C 5-15cm 15-50cm,50-100cm 73,92 68,52 74,60 11,85 14,64 12,74 4,90 6,60 2,76 2,60 2,30 2,44 1,78 1,73 1,23 2,29 2,64 2,38 1,88 2,48 2,90 0,45 0,68 0,73 0,33 0,41 0,22-0,927 1, ,885 0,972 1,153 1,319 1,511 1,242. 1,009-30,8-6,6 1,075 0,-.. 0, ,2 --51,2 0, ,0-1 3,7 0, ,3-38,4 1,039-8,2 1, ,4 +46,8 1, ,6 + 54,7 0, ,7-40,8-3,6 Gødetap Humus. ph..... Lag 2,63 11,22 0,46 2,29 7,40 0,36 3,91 5,06 5,17 Ta be 7. jrdprji fra Lfthus} Rauand, Teemark. Eektrdiayse. M. e. pr. 100 g vannfri finjrd. (< 2 mm). Si. - Anayse av katdevannet A Fe Ca Mg K Na Anayse av andevannet P04 s4 NOa C Si Sum A B... c.... 0,867 0,766 0,999 0,446 0,573 0,129 0,676 0,209 0,005 0,099 0,867 0,867 0,884-0,999 0,397 0,425 0,677 0,591 0,125 0,002-0,533 1,000 1,412 0,038 2,604 0,248 0,255 0,538 1,225 0,042 0,005-0,533 5,637 5,500 7,900

26 330 AAS UL V LØDDESØL OG O. BRAADLIE Tra/>,yser: t +6"0 t/o +20 V /Y azo / / Os +20 i:<o S/0 C OIO V """ K M_qO /\ s H:<Oa 60 m.e. J -?.s 1 m.e. Cu+J1& r Jf.-N a Fig. 4. Prfi fra Lfthus, Rauand, Teemark. Prsentisk tap eer øking av de frskjeige ksyder beregnet av ttaanaysene, samt katjnutbytting i de frskjeige ag bestemt ved eektrdiayse. Man har her å gjøre med et prfi i et humid kima i den sydige de av andet. Det øverste ca. 5 cm tykke ag sm bestd av råhumus vesentig dannet av skgstrø, er ikke undersøkt. Den første prøve er derfr fra utvaskingsaget A2, g B- g C-aget bir da å sammenikne med dette. Man må derfr være pmerksm på at utvaskingsaget er rikt på Si02 g reativt fattig på kider g utbyttbare jner, ph er 3,91. Nu kmmer atså pøsningen fra Ac gjennem A2- g ned i B-aget hvr ph innstier sig på 5,06. Her bir da en anrikning på seskviksyder, Fe20s-kurven begynner på +siden. K20 g særig MgO- g Ca O-innhdet er avere enn i A2-aget, Na20-innhdet er derimtt itt større. Fr de sure ksyders vedkmmende sees at Si02-innhdet er avere i B- enn i A2-aget. Dette må imidertid sees i frbindese med humusinnhdet sm har øket fra 2,29 / ti 7,40 DJ, g er frsåvidt het nrmat. P205-innhdet har gså øket ganske betrakteig, mens S08 har hdt sig knstant. g B-aget viser atså i frhd ti A2-aget en øking av Fe208 Na20 samt av humussyre g fsfrsyre g tap av CaO, MgO, K20 g Si02 Utfeingen må såedes bestå av et seskviksyd-siikathumatkmpeks rikt på Na g P04 I C-aget, undergrunnen, er ph 5, 17, atså mtrent sm i B-aget. Innhdet av Fe208 er her meget mindre g gså MgO har avtatt

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956 Nr., 7. nvember 197 Meding fra Fiskeridirektratets statistiske kntr. STOR TRÅLERNES FISKE I 196 av sekretær Sverre Mestad Med «strtråere» mener en her fartøyer på ver 300 brutttnn sm benyttes ti tråfiske.

Detaljer

Blant de mange undersøkelser Håkon Christie har gjort i norske kirker er også

Blant de mange undersøkelser Håkon Christie har gjort i norske kirker er også Trp stavkirke Må g frhd i paneggingen JØRGEN H. JENSENIUS Bant de mange undersøkeser Håkn Christie har gjrt i nrske kirker er gså en undersøkese av Trp stavkirke (Christie 1981:116-145). Ved siden av ppmåing

Detaljer

Intern toktrapport. 10.06.-25.06. S.A.Iversen, T.Westrheim, S.Wilhelmsen 25.06.-10.07. T. Westgård

Intern toktrapport. 10.06.-25.06. S.A.Iversen, T.Westrheim, S.Wilhelmsen 25.06.-10.07. T. Westgård Fis i.'.-ridirektratets Hu,-rskningsinsti tutt Intern tktrapprt Farty: 1vgang: Ankmst: Ornrå

Detaljer

3. Om laks og laksefiske. Innledning. Laksestatistikken

3. Om laks og laksefiske. Innledning. Laksestatistikken 3. Om aks g aksefiske Innedning Laksen (Sam saar L.) finnes bare i den nrdige de av Atanderhavet g kaes derfr atantisk aks fr å atskie den fra de seks artene av aks i Stiehavet. Den er det pp i atskite

Detaljer

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske.

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske. 1 5.1 GEERELL MAGETSME - MAGETFELT Det skies meom to typer magnetisme: Permanentmagneter - av stå med konstant magnetisme. Eektromagneter- består av en spoe som må tikopes en spenning for å bi magnetiske.

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

Viktig informasjon om Fotosyntesen

Viktig informasjon om Fotosyntesen Lærerveiledning Ftsyntesen, 8.-10. trinn Viktig infrmasjn m Ftsyntesen Fr at elever g lærere skal få best mulig faglig utbytte av undervisningen ved VilVite, ønsker vi klassen er frbredt på dagens tema.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også

Detaljer

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer

3.9 Symmetri GEOMETRI

3.9 Symmetri GEOMETRI rektange der den ene siden er ik radius og den andre siden ik have omkretsen av sirkeen. Areaet kan da finnes ved å mutipisere sidekantene, noe som gir: A = r πr = πr 2. Oppgave 3.41 a) Konstruer en trekant

Detaljer

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig Innedning 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig Sik bir du bedre ti å skrive Det å skrive en oppgave er utfordrende og meningsfut. Når du skriver, egger du a din reevante kunnskap og forståese

Detaljer

GRØNNE TRONDHJEMSSKIFRE PÅ ØYENE VED MO LDE

GRØNNE TRONDHJEMSSKIFRE PÅ ØYENE VED MO LDE I GRØNNE TRONDHJEMSSKIFRE PÅ ØYENE VED MO LDE AV CARL BUGG E (MED 6 TEKSTFIGURER) flere år har jeg hatt til hensikt å undersøke nærmere m den såkaldte "flik" av Tdhjemsfeltet sm strekker sig ut gjennem

Detaljer

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats H E H E L T I D I H S Y R K K E H U U S E N E L G A R B E F I A D G S L T V I I G D K L E Sammen for fere hetidsstiinger - en offensiv innsats Innhod: E L T I D I S Y K E H U S E N E H 4-5 E K S E M P

Detaljer

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver Økonomistyring for fokevagte Dan Lorentzen seniorrådgiver Hva er økonomistyring????? Forbedre Panegge Kontroere Gjennomføre Økonomistyring Bevigningsstyring God økonomistyring = Gode hodninger Roeavkaring

Detaljer

EVU kurs Arbeidsvarsling kurs for kursholdere Oslo uke 5/2008 og Trondheim uke 7/2008. Trafikk og fysikk

EVU kurs Arbeidsvarsling kurs for kursholdere Oslo uke 5/2008 og Trondheim uke 7/2008. Trafikk og fysikk EVU kurs Arbeidsvarsling kurs fr kurshldere Osl uke 5/008 g Trndheim uke 7/008 Trafikk g fysikk - lver g sammenhenger fr bevegelse g energi Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg g samferdsel arvid.aakre@ntnu.n

Detaljer

Vassdragsovervåking 1998 - Østfold

Vassdragsovervåking 1998 - Østfold Vassdragsvervåking 1998 - Østfd Rapprt 3/99.....,:.:,. Fykesmannen i Østfd MiiJ vem ~,,~..., Fykesmannen i Østfd Mj,Jvemavdeingen Pstadresse: Statens Hus, Pstbks 325, 1502 Mss Dat:15.9.99 Rapprt nr: 3/99

Detaljer

Oppgave 1: Blanda drops

Oppgave 1: Blanda drops Fysikkprøve-0402-f.nb Oppgave : Banda drops a) En avgrenset mengde oksygen-gass HO 2 L ar temperaturen T = 300 K, trykket p = 0 kpa og voum V =0,00 m 3. Beregn massen ti den avgrensede gassen. Vi bruker

Detaljer

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,

Detaljer

Kortfattet løsningsforslag / fasit

Kortfattet løsningsforslag / fasit Kortfattet øsningsforsag / fasit Konteeksamen i FYS-MEK 1110 - Mekanikk / FYS-MEF 1110 - Mekanikk for MEF / FY-ME 100 Eksamensdag torsdag 18. august 005 (Versjon 19. august k 0840. En fei i øsningen av

Detaljer

Prospekter og letemodeller

Prospekter og letemodeller Prspekter g letemdeller Fr at petrleum skal kunne dannes g ppbevares innenfr et mråde, er det flere gelgiske faktrer sm må pptre samtidig. Disse er at: 1) det finnes en reservarbergart hvr petrleum kan

Detaljer

Foreldreskjema. Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig:

Foreldreskjema. Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig: Foredreskjema Skjemaet ska eses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke bå eer sort kuepenn og skrive tydeig: I de små avkrysningsboksene setter du et kryss inni boksen for det svaret som du mener passer

Detaljer

Rapport 4 12001. Naturfaglige undersøkelser i Øra na.turreservat

Rapport 4 12001. Naturfaglige undersøkelser i Øra na.turreservat Rapprt 4 12001 Naturfagige undersøkeser i Øra na.turreservat Fykesmannen i Østfd Mj,ivernavdeingen POSTADRESSE: POSTBOKS 325, 1502 MOSS KONTORADRESSE: STATENS HUS, VOGTSGT. 17, MOSS TLF: 69 24 71 00 Dat:

Detaljer

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 1 A Ressursbruk og effektivisering i kommunesektoren NHO 24. okt 1996 I Samf.sjef Arid Bøhn

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER

UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER C:\ProBygg AS\0076.6010.doc TOPPEN BORETTSLAG BALKONGER Forprosjekt UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER DESEMBER 2011 Oso, 01.12.2011 / IH Side 2 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 GENERELT OM BALKONGER I TOPPEN

Detaljer

Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016

Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016 Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016 Tid Emne Kmpetansemål Eleven skal kunne: UKE 34-35 Frskerspiren: Hvrdan vet du det egentlig? samtale m hvrfr det i naturvitenskapen er viktig å lage g teste hypteser

Detaljer

SNO. Domfelte erklærte på stedet at han påanket dommen på grunn av Btraffutmålingen og feil ved lovanvendelsen. Om dette inneholder rettsboken

SNO. Domfelte erklærte på stedet at han påanket dommen på grunn av Btraffutmålingen og feil ved lovanvendelsen. Om dette inneholder rettsboken Titate har forkart at han i den senere tid stundom styrket seg med brennevin, men det synes ikke å ha skjedd i noen sterk grad. ' Som formidende omstendighet er det anført at titate ved et par anedninger

Detaljer

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT F/F "HÅKON MOSBY" Bergen, 12 mars 1980. Bergen, 27 mars 1980

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT F/F HÅKON MOSBY Bergen, 12 mars 1980. Bergen, 27 mars 1980 INSTITUTT FOR FISKERIBIOLOGI INSTITUT'r FOR MARINBIOLOGI FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT f~~e-~r \2 ~ t c. fvtu:vteæ ~1/6-~ ~~~ea'~et 3 O.JUMI 1981 INTERN TOKTRAPPORT FARTØY AVGANG ANKOMST

Detaljer

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti Vag 2011 Hurda Arbeiderparti Les dette før du bestemmer deg: Hurda Arbeiderparti har som overordnet føring at ae har ikt menneskeverd. Ae har ik rett ti utdanning, arbeid, boig og sosia trygghet. Derfor

Detaljer

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år «Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og føge med» Andreas, 6 år Meninger og tanker fra «Zippy-barn» om hva som er viktig for å ha det bra Utgiver: Voksne for Barn Redaksjonskomite:

Detaljer

Når en kraft angriper et stykke material fører det til påkjenninger som betegnes spenninger.

Når en kraft angriper et stykke material fører det til påkjenninger som betegnes spenninger. Side 1 av 8 Mekanisk spenning i materiaer Tenk på et tungt egeme som ska bæres av en konstruksjon. Konstruksjonens må tåe kraften som går fra asten ti underaget. Denne kraften virker på konstruksjonen

Detaljer

Vi fryser for å spare energi

Vi fryser for å spare energi Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi Bente Halvrsen* Innetemperaturen er av str betydning fr energifrbruket. I denne artikkelen ser vi på variasjner i innetemperaturen

Detaljer

Lønnsomhetsundersøkelser

Lønnsomhetsundersøkelser ~~fi~~i'te~~ ~w{iote' BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN Lønnsomhetsundersøkeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer over 40 fot, som brukes ti fiske året rundt. 1968 REKLAMETRYKK A.S BERGEN 1970

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

Avdelingfor ingeniørutdanning

Avdelingfor ingeniørutdanning Avdeingfr ingeniørutdanning Denne eksamen består av fire ppgaver. Det er sannsynig at ppgave vi tee rundt 10 prsent g at ppgave 2, 3 g 4 vi tee rundt 30 prsent hver. Dersm du finner ppgaveteksten ukar

Detaljer

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Strm&Kuling STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE FOKUS FOR NOVEMBER: VÆRET Samtale m g ppleve ulike værtyper Samtale m ulike værfenmener Riktig påkledning

Detaljer

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN UNIVERSELL UTFORMING ikke godta diskriminering DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL

Detaljer

Fylkesmannen i Østfold

Fylkesmannen i Østfold MILJØVERNAVDELINGEN Fykesmannen i Østfod POSTADRESSE: DRONNINGENSGT. 1, 1500 MOSS TLF: {09) 25 41 00 Dato: Apri 1989 Rapport nr: 9/89 ISBN nr: 82-7395-034-4 Rapportens titte: Kakingspan for Østfod Forfatter

Detaljer

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov POLITIET Poitidirektortet Postboks 8051 Dep 0031 O so Vår refer(11ue 201404859 Dato 16.09.2014 H øring - forsag ti ov om ikraftsetting av ny straffeov Vi viser ti departementets høringsbrev 17. juni d.å.,

Detaljer

-----------------------------------

----------------------------------- F SKE RIDIRE KTORATETS KJE MI SK-TE KNIS I(E FORS KN IN GS INSTITUTT Rapport fra forsøk med direkte kontakt kjøetårn for nedkjøing av uft med sjøvann. ----------------------------------- Ved Einar Bagge-Lund,

Detaljer

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror Kjære mamma og pappa Jeg vi bare fortee dere at det er mye vanskeigere å oppeve en skismisse enn det dere tror innhod Et skismissebarn er et normat menneske med to hjem. Marthe, 15 Utgiver: Voksne for

Detaljer

INNHOLD - CONTENTS. Sekskanta masker i not og andre fiskeredskaper Soix-angular meshes in nets and other fishing gear

INNHOLD - CONTENTS. Sekskanta masker i not og andre fiskeredskaper Soix-angular meshes in nets and other fishing gear ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 1 14. juni 1979 65. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 INNHOLD CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 00153133 PRISTARIFF FOR

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

Intern toktrapport. Fartøy: Tidsrom: Område: Formål: Personell:

Intern toktrapport. Fartøy: Tidsrom: Område: Formål: Personell: FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN IT 3/93 Intern tktrapprt Fartøy: Tidsrm: Område: Frmål: Persnell: G.M. Dannevig 5. - 6. ktber 1992 Skagerrak Hydrgrafisk snitt g innsamling av algemateriale Einar Dahl g

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 FNO og Forbrukerombudet har utarbeidet dette notatet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken, uavhengig

Detaljer

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder Pasient- og brukerombudet Vest-Agder Kommunene i Vest-Agder Deres ref-i Saksbehander: Ei Marie Gotteberg Direkte teefon: 37017491 js/bzl Vår ref; 15/2144-3 Dato: 10.02.2015 Årsmeding 2014 fra Pasient-

Detaljer

Presentasjon Pokerarkitektur. Blå gruppe

Presentasjon Pokerarkitektur. Blå gruppe Presentasjn Pkerarkitektur Blå gruppe Erlend Trheim kandnr. 1 Simn Bruun-Olsen Cegla kandnr. 7 Sveinung Gjerald kandnr. 5 Bjørnar Frøyse kandnr. 15 Jumla Våre fire pkerkrt Frelsesarmeen En veldedighetsrganisasjn

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 Finans Norge og Forbrukerombudet har utarbeidet dette heftet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken,

Detaljer

NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET

NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET Saksfremlegg Saksnr.: 10/3966-6 Arkiv: 611 &52 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET Planlagt behandling: Frmannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område Veiedning for montasje av måerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område RETNINGSINJER FOR MÅERINSTAASJON 1. GENERET 1.1 Formå Retningsinjer er aget for at instaatører og montører sa unne bygge anegg

Detaljer

Konsekvensutredning Krogstad Miljøpark. Tema: Vannmiljø. Temaansvarlig: Nina Syversen

Konsekvensutredning Krogstad Miljøpark. Tema: Vannmiljø. Temaansvarlig: Nina Syversen Knsekvensutredning Krgstad Miljøpark Tema: Vannmiljø Temaansvarlig: Nina Syversen Ås, 17.09.2009 Innhld 1 Bakgrunn... 2 2 Metdikk... 2 3 Dagens situasjn... 3 4 Vurdering av verdi... 5 5 Vurdering av mfang

Detaljer

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psyklgene Atle Dyregrv, Magne Raundalen g Unni Heltne Senter fr Krisepsyklgi Frfatterne har arbeidet pp mt en rekke krigssituasjner i ulike deler

Detaljer

Referat fra Årsmøtet i Nordic Coleoptera Group (NCG) avholdt den 16.6.2012 på Stora Frögården, Öland, Sverige.

Referat fra Årsmøtet i Nordic Coleoptera Group (NCG) avholdt den 16.6.2012 på Stora Frögården, Öland, Sverige. Referat fra Årsmøtet i Nrdic Ceptera Grup (NCG) avhdt den 16.6.2012 på Stra Frögården, Öand, Sverige. 1. Årsmøtet åpnes 2. Vag av rdfører g sekretær Frsag: Ordfører: Håkan Lundkvist. Sekretær: Arne E.

Detaljer

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren.

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren. Vekommen ti barneidrett i IF Birkebeineren. Må for a barneidrett i IF Birkebeineren: IBK tibyr aktiviteter og idretter som gjør at fest muig barn finner ønsket tibud i kubben. Fest muig barn og unge er

Detaljer

Helgelands og Saltenbondens bidrag til produksjonsøkning sett fra Landbruksrådgivingen sin side. Knut Alsaker Rådgiver Helgeland Landbruksrådgivning

Helgelands og Saltenbondens bidrag til produksjonsøkning sett fra Landbruksrådgivingen sin side. Knut Alsaker Rådgiver Helgeland Landbruksrådgivning Helgelands g Saltenbndens bidrag til prduksjnsøkning sett fra Landbruksrådgivingen sin side Knut Alsaker Rådgiver Helgeland Landbruksrådgivning 1 Str frskjell på jrdbruksdriftene Dette viser at det er

Detaljer

- l - INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2 : Røst kommune l Sammendrag. Side 3 : Kvantum og verdi l Kart over fiskebruk. Side 4 : Kart over Røst.

- l - INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2 : Røst kommune l Sammendrag. Side 3 : Kvantum og verdi l Kart over fiskebruk. Side 4 : Kart over Røst. - - INNHOLDSFORTEGNELSE Side : Innhdsfrtegnese. Side 2 : Røst kmmune Sammendrag. Side 3 : Kvantum g verdi Kart ver fiskebruk Side 4 : Kart ver Røst. Side 5 : Syssesetting (manntaet). Side 6 : Syssesetting

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN (jøng NR. 13 30. JUNI 1977 Side: INNHOLD: 355 Lossing av industrifisk. (Unoading methods of fish for the mea and oi factories). 369 Lover og forskrifter. 371 Nye fiskefartøyer.

Detaljer

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983 Rapport om 0-skjeprosjekt på Domøy - 1983 - utprøving og kartegging av forekomstene - vurdering av høstemetoder og utstyr - mottak og foreding - markedstest. Domøy Titaksag Forord Fra 0-skjeprosjektet

Detaljer

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø.

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø. Å R S M E L D N G 9 7 9 FR A ( F S K E R R E T T L E D E R E N B Ø. ;;..... - ',, (i. i 1. i.c ~v :{;.,: 4 ~ ~ ~. ~ 13." ;~ ~,/: !V;\f'' :7;.;~ ',.: 1. i. ~ ~ ~% ~ t { ~ i J..~; t t~~ :' -o

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

Vitamin A. i innvoller av torsk og sei. l 9 5 7 FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER

Vitamin A. i innvoller av torsk og sei. l 9 5 7 FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER Serie Teknoogiske undersøkeser ( Reports on Technoogica Research concerning Norwegian Fish Industry) Vo. I. No. 1. Pubished by the Director of Fisheries Vitamin A i innvoer

Detaljer

AKSJONSPLAN OLJEVERN

AKSJONSPLAN OLJEVERN Distribusjnsliste: Kystverket Beredskapsavd. Ptil Statens Frurensningstilsyn OD NOFO Prduksjnsdirektør Statfjrd AKSJONSPLAN OLJEVERN Statfjrd A OLS A Dat: 07.11.2008 Revisjn: 10 (sluttrapprt) Utarbeidet

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 14/15 14/380 FORSLAG TIL ENDRING I REGIONALE OG FYLKESKRYSSENDE BUSSTILBUD I INDRE ØSTFOLD -HØRING

MØTEPROTOKOLL 14/15 14/380 FORSLAG TIL ENDRING I REGIONALE OG FYLKESKRYSSENDE BUSSTILBUD I INDRE ØSTFOLD -HØRING MØTEPROTOKOLL Edrerådet Møtedato: 07.05.2014 Tid: 09:00 Forfa: Varamedemmer: Andre: Behandede saker: Sak nr. Arkivsaknr. 14112 14/366 GODKJENNING A V PROTOKOLL 14/13 12/34 2. GANGSBEHANDLING- DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I TMT4110 KJEMI

EKSAMENSOPPGAVE I TMT4110 KJEMI Nrges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt fr materialteknlgi Faglig kntakt under eksamen: Institutt fr materialteknlgi, Gløshaugen Sigrid Hakvåg, tlf.: 73594079, (mb) 47633624 EKSAMENSOPPGAVE

Detaljer

ReadIT. Sluttrapport

ReadIT. Sluttrapport ReadIT Sluttrapprt 1 SLUTTRAPPORT Prsjekt: ReadIT Prsjektnr.: Startdat: 06.09.2012 Sluttdat: 16.12.2012 Prsjektleder: Tbias Feiring Medarbeidere: Grennes, Chris-Thmas Lundem Gudmundsen, Eivind Årvik Kvamme,

Detaljer

Beitekurs - suppleringsplansjer

Beitekurs - suppleringsplansjer Beitekurs - suppleringsplansjer Engrapp viktigste nrske beiteart Engrapp Krypende jrdstengler gd spredningsevne Bladgras tåler hyppig avbeiting Gd gjenvekst g kvalitet på tidlig stadium Utsatt fr sjukdmmer

Detaljer

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen OPQ Profi OPQ Utfyende rapport for edesen Navn Sampe Candidate Dato 25. september 2013 www.ceb.sh.com INNLEDNING Denne rapporten er beregnet på injeedere og ansatte i personaavdeingen. Den innehoder informasjon

Detaljer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer Helsestasjn Mål g målppnåing 2015: Mål: Mål i rd: Nådd? Årsak til avvik: Helsestasjn Auka medvet g kmpetanse i frhld JA til rus i svangerskap g barseltid Helsefremmande ppvekst g livsstil Persnalet har

Detaljer

FRAMNES DISKGOLFBANE

FRAMNES DISKGOLFBANE FRAMNES DISKGOLFBANE Innhld Oversiktskart 3 Hl 1.. 4 Hl 2.. 5 Hl 3.. 6 Hl 4.. 7 Hl 5.. 8 Hl 6.. 9 Hl 7.. 10 Hl 8.. 11 Hl 9.. 12 Hl 10. 13 Hl 11. 14 Hl 12. 15 Hl 13. 16 Hl 14. 17 Hl 15. 18 Sikkerhetsregler..

Detaljer

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A.

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A. Freløpig sammendrag av rapprt Nrge g EØS: - Eksprtmønstere g alternative tilknytningsfrmer Menn-publikasjn nr 17/2013 Av Le A. Grünfeld Freløpig sammendrag Hvrfr være pptatt av nrsk eksprt? Nrge er en

Detaljer

Skannede høringsuttalelser til boligbyggeprogram for Ullensaker 2016-2030

Skannede høringsuttalelser til boligbyggeprogram for Ullensaker 2016-2030 Skannede høringsuttaeser ti boigbyggeprogram for Uensaker 2016-2030 Nr. Avsender Dato Offentige myndigheter 1 Jernbaneverket 4.1.16 2 Statens vegvesen region øst 1.2.16 3 Fykesmannen i Oso og Akershus

Detaljer

Norsk forening for farlig avfall

Norsk forening for farlig avfall Nrsk frening fr farlig avfall Farlig avfallsknferansen 2014 i Haugesund Tilsyn rettigheter g plikter v/einar Bratteng www.nffa.n www.farligavfallsknferansen.n Først nen gde råd Hver dag bør frberedes g

Detaljer

VITAMINER I NORSK FISK

VITAMINER I NORSK FISK FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER Serie Teknoogiske undersøkeser (Reports on Technoogica Research concerning Norwegian Fish ndustry} Vo. I. No. 6 P u bished by the Director of Fisheries VITAMINER I NORSK FISK

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

universell utforming og likestilling Detaljer som teller toalett og bad detaljer som teller

universell utforming og likestilling Detaljer som teller toalett og bad detaljer som teller universe utforming og ikestiing TOALETT OG BAD Detajer som teer toaett og bad detajer som teer 1 toaett og bad detajer som teer 1 Tigjengeig og brukbart for ae Tigang ti toaetter er nødvendig for å kunne

Detaljer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer Sammen gjør vi Lillehammer-reginen bedre fr alle Kmmunestrukturprsjektet Tema 13 KOMMUNEØKONOMI - kmmunale inntekter, eiendmsskatt, rammeverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer g Lillehammer

Detaljer

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS FORSKNINGSVIRKSOMHET Havforskningsingstituttet utforsker økosystemet i havområdet fra Nordsjøen ti Nordishavet (se kartet).

Detaljer

.. -- Arlieideravisene er uten sammenligning dem pressegruppe i Norge som har fått sine trykkerier mest odelagt._ Av 16 delvis

.. -- Arlieideravisene er uten sammenligning dem pressegruppe i Norge som har fått sine trykkerier mest odelagt._ Av 16 delvis , frykkeristuasjond I ARBEIDERPRESSEN I... tiinc ti apresseko t.en Så angt det har v=ert muig på grunnag av de oppysninger som foreigger har jeg i tid.igere innstiinger ti ttpressekomiteentt gjort rede

Detaljer

Søndre Auli Velforening (SAV) Årsberetning 2012. 1. Styrets sammensetning i perioden 16.03.2012-21.03.2013. Styremedlem/ Styremedlem/

Søndre Auli Velforening (SAV) Årsberetning 2012. 1. Styrets sammensetning i perioden 16.03.2012-21.03.2013. Styremedlem/ Styremedlem/ Søndre Auli Velfrening (SAV) Årsberetning 2012 1. Styrets sammensetning i periden 16.03.2012-21.03.2013 Leder Nestleder Sekretær Kasserer Styremedlem/ Webredaktør Styremedlem/ Lekeplassansvarlig Geir Myhre

Detaljer

Han skulde også da vise veien og viste dem på feil vei. De I kunde ikke komme frem, og da mørket kom, ordnet de sig

Han skulde også da vise veien og viste dem på feil vei. De I kunde ikke komme frem, og da mørket kom, ordnet de sig Den avsidesiggende og avstengte Josteda har for ange, ange tider siden også vzrt bebodd av mennesker, og om hvem man ikke har annet kjennskap ti enn sagn, som har vzrt bevart i fokemunne frem igjennem

Detaljer

Belbinrapport Samspill i par

Belbinrapport Samspill i par Belbinrapprt Samspill i par Oppsummerende beskrivelse Teamrlle Bidrag Tillatte svakheter Ideskaper Kreativ, fantasirik, utradisjnell. Løser vanskelige utfrdringer. Overser detaljer. Kan være fr pptatt

Detaljer

HELHETLIG ROS-ANALYSE 2014

HELHETLIG ROS-ANALYSE 2014 HELHETLI ROS-ANALYSE 2014 m/ oppføgingspan for Rana kommne Vedtatt av kommnestyret. INNHOLD 1.0 Innedning 4 1.1 Sammendrag 4 Risikobide 4 Prioriteringer og titak 4 1.2 Bakgrnn 5 Ansvar for samfnnssikkerhet

Detaljer

Avansert teknologi for grunnleggende oppgaver

Avansert teknologi for grunnleggende oppgaver Avansert teknoogi for grunneggende oppgaver www.oex.no Oppmåing Visuaisering Navigering Potting Posisjonering Hardhetsberegning Oppmåing og visuaisering Koektiv kartegging siden 1997 Kartegging av havbunnen

Detaljer

Godkjenningsprogram. Utarbeidet av FTU og vedtatt av HS. Dette programmet gjøres gjeldende fra 1. januar 2015. Max : Foto: Alf Dalby

Godkjenningsprogram. Utarbeidet av FTU og vedtatt av HS. Dette programmet gjøres gjeldende fra 1. januar 2015. Max : Foto: Alf Dalby Godkjenningsprogram Utarbeidet av FTU og vedtatt av HS. Dette programmet gjøres gjedende fra 1. januar 2015. Max : Foto: Af Daby Innhod Godkjenningsprogram Norske Redningshunder Innhod 1. Genere de 6 1.1.

Detaljer

FISKE RI-UN DE RV IS N l N GEIN 1965-1966

FISKE RI-UN DE RV IS N l N GEIN 1965-1966 ÅRSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1966- NR. FISKE RI-UN DE RV IS N N GEIN 196-1966 FISKERI D REKTØREN BERGEN 1966 ÅRSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1966 - NR. FISKE RI-UN DE RV IS N N

Detaljer

Handlingsplan. for barnehage, skole og SFO

Handlingsplan. for barnehage, skole og SFO Handingspan for barnehage, skoe og SFO 2013 2022 «Barn og eever ska ha et godt æringsmijø, som bidrar ti at de får reaisert sitt potensia for æring og utviking og tiegner seg grunneggende ferdigheter i

Detaljer

skinne Tekster av ungdom som vet mye om livet

skinne Tekster av ungdom som vet mye om livet organisasjonen Voksne for barn Født ti å skinne Tekster av ungdom som vet mye om ivet innedning Men Hvorfor var det ingen som gjorde noe? Ingen som hjap deg, eer noen gang forkart at det kanskje ikke bare

Detaljer

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA Januar Mars 2011 GODT NYTTÅR! Så er vi klare fr et nytt år med mange nye muligheter! Den første tiden i høst ble brukt til å få alle barna på plass

Detaljer

Ok ~ ; fltb ~D~~ . {;kv r~ (l.lf~h..- MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg for plan og utvikling

Ok ~ ; fltb ~D~~ . {;kv r~ (l.lf~h..- MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg for plan og utvikling MØTEPROTOKOLL Hovedutvag for pan og utviking Møtedato: 26.11.2013 Tid: 18.30 Forfa:!Juod.. ku vj, Av n e.. S o~ he~ Varamedemmer: Gv VH'CN ~~ 'IUA, Tj :NV\ f'u?r Jvv'rr Andre: 1 -

Detaljer

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser

Detaljer

LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE

LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGER UTARBEIDET AV GJØVIK KOMMUNALE FORELDREUTVALG (KFU) VERSJON MAI 2012 Agenda fr freldremøte Leirskle i Gjøvik kmmune Uttalelser fra elever sm har

Detaljer

Halden Arbeiderpartis viktigste saker 2011 2015:

Halden Arbeiderpartis viktigste saker 2011 2015: Ha d en 35 0 16 6 5 2015 år Kommuneprogram 2011 2015 s viktigste saker 2011 2015: Fu sykehjemsdekning i henhod ti samhandingsreformen Ny skoe i sentrum Ungdomshuset i nytt okae Vadet et sted for idrett,

Detaljer

Fortsatt sterke kjønnsrollemønstre blant unge

Fortsatt sterke kjønnsrollemønstre blant unge 25. JANUAR 216 Frtsatt sterke kjønnsrllemønstre blant unge SARA HONARMANDI, MIRJANA RISTIC, ANDJELIKA PEJIC OG HANNAH NYGAARD [DOKUMENTUNDERTITTEL] VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Innhld 1 Innledning...2 1.1

Detaljer

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo. Til alle ansatte g studenter ved Kunsthøgsklen I Osl. Vi ønsker åpenhet g vi vil arbeide fr et gdt ytringsklima. Har du ppdaget kritikkverdige frhld sm kan være til skade fr Kunsthøgsklen i Osl eller enkeltpersner

Detaljer

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt RAPPORT 2015/08 Helhetlig samfunns- g næringsutvikling i Mssereginen Hanne Tftdahl, Rlf Røtnes g Karin Ibenhlt Mssereginen Samfunns)gnæringsanalyseavMssereginen Dkumentdetaljer.. VistaAnalyseAS Rapprttittel

Detaljer

Øvelser for Mars-April

Øvelser for Mars-April Øvelser fr Mars-April Mål g innhld: Frtsetter med mye av det samme sm frrige plan. Nen øvelser bytter plass g nen nye kmmer til. - Bruker ft innside, utside g sålegang, få med begge ben: Føring\dribbling.

Detaljer