KJEMISKE UNDERSØKELSER

Transkript

1 KJEMISKE UNDERSØKELSER AV EN DEL NORSKE JORDPROFILER AV AASULV LØ DDESØL OG O. BRAADLIE Med I tekstfgurer. Undertegnede påbegynte i 1933, sm assistent ved Statens frsøksgård V ved Trndheim, en undersøkese ver jrdens innhd av ett tigjengeige pantenæringsstffer. Panen gikk ut på kjemiske g eektrdiaytiske undersøkeser av en rekke uike, ve definerte jrdprjier g av jrdprøver fra ensartede feter sm hadde vært gjenstand fr frskjeig behanding. Da frsøksgårdens abratrium ikke var innrettet fr kjemisk anaysearbeide, st!et bestyreren av Statens andbrukskjemiske kntrstasjn i Trndheim dr. E. Sberg veviigst arbeidspass ti dispsisjn ved kntrstasjnens abratrium. Aerede på det tidspunkt hadde jeg innedet samarbeide med ingeniørkjemiker Nansenfndets styre beviget mider ti disse anayser. O. Braadie angående en rekke kjemiske anayser. Straks efrer at undersøkesen var satt igang, bev jeg ansatt sm sekretær i Det nrske myrseskap, Os. Ti å begynne med håpet jeg at det skude a sig gjøre, ved siden av det egentige sekretærarbeide, å drive ende mer vitenskapeige undersøkeser innen mitt spesiamråde, jrdæren, g jeg frtsatte derfr innsaming av materiae gså efter vertagesen av min nye stiing. Det viste sig imidertid snart at mange på skikket abratrium g meget snart gså mange på tid gjrde det meget vanskeig å frtsette de påbegynte undersøkeser hvis ikke viktige pgaver i myrseskapet skude ide ved det. De påbegynte undersøkeser bev derfr innstiet sev m det hadde vært i høi grad ønskeig å skaffe tiveie et fydigere materiae enn det sm da freå. Da jeg imidertid føte mig ansvarig fr at det innvunne materiae bev ffentiggjrt, bev det samarbeide sm prinneig var innedet med ingeniør Braadie m utføresen av en rekke kjemiske anayser, senere utvidet ti gså å mfatte bearbeidesen av materiaet g pubikasjn av resutatene. Idet vi herved fremegger resutatet av de fran nevnte undersøkeser vi jeg uttae en takk ti ingeniør Braadie fr at det ved hans bistand bev muig å f fremagt i bearbeidet frm det materiae g de resutater sm mer eiighetsvis g devis ved hjep av frskningsbidrag, var skaffet tiveie. Ti Nansenfndets styre vi jeg gså få v å rette en hjerteig takk fr at det så veviig har støttet undersøkesen. Os i mai Aasuv Løddesø. Nrsk ge!. tidsskr

2 306 AASULV LØDDESØL OG O. BRAADLIE Innhd. Krt versikt ver tidigere arbeider.... Egne undersøkeser Oversikt ver de undersøkte prøver Anaysemetder Metder ti bedømmese av anayseresutatene De undersøkte prøver av minerajrd A. Pdsprfier Sandjrd Prfi fra Svanvik, Finnmark Prfi fra Lfthus, Teemark Prfi fra Vigerust, Dvre, Opand Mjrd Side Prfi fra Våer i Sør, Hedmark Prfi fra Hvam, Nes, Akershus Leirjrd Prøver av matjrd aget fra Statens frsøksgård V, Sør-Trøndeag B. Anrikningsprfier Satbitterjrd Prfi fra Sandbu, Vågå, Opand Prfi fra Vigerust, Dvre, Opand I. De undersøkte prøver av rganiske jrder Prfi fra Åsanemyrene, Hrdaand Jrdprøver fra Løddesø1myrene, Øyestad, Aust-Agder Jrdprøver fra Skasvatnet, Sa, Rgaand jrdprøvenes innhd av humus Sammendrag Summary Litteraturiste Krt versikt ver tidigere arbeider. Studier av jrdsmnnprfier hører ti den senere tids arbeider innen jrdbunnsfrskningen. Man kan si at her i andet er det i de siste ca. 20 år at dette arbeide har pågått. Fregangsandet på dette mråde er Russand. Der begynte man på et adskiig tidigere tidspunkt studier av jrdprfier g pnådde på den måte å få karagt den nøie frbindese sm der er meem jrdprfiets frskjeige ag. På grunnag av disse undersøkeser har man i Russand fretatt en inndeing av jrdsmnnet i frskjeige grupper, fra den frsne

3 KJEMISKE UNDERSØKELSER AV EN DEL NORSKE JORDPROFILER 307 tundrajrd i nrd ti aterittdannesene i trpene. På den internasjnae agrgegiske knferanse i Budapest i 1909 fikk Vesteurpa et nærmere kjennskap ti disse arbeider. g dette resuterte i øket interesse fr disse studier i det hee. Også i U. S. A. har "Bureau f Sis" fra 190 utført en strstiet gransking g kartegging av jrdbunnen med angivese av jrdartsserier g jrdartstyper. Her i andet har sike jrdundersøkeser siden 1921 vært knyttet ti Det gegiske institutt ved Landbrukshøisken; før den tid, fra 1908, var de underagt Det kg. Seskap fr Nrges Ve gjen nem et særskit nedsatt jrdbunnsutvag. Den drivende kraft i dette arbeide har den hee tid vært prfessr K. O. Bjørykke. Han var frmann i jrdbunnsutvaget, g gså på As har arbeidet vært underagt ham. Det er utigjennem årene gjennem en bredt anagt innsaming av prøver fra jrd prfier i de frskjeige deer av vårt and g ved kjemiske g mekaniske anayser av disse prøver innsamet et verdifut materiae ti beysning av spørsmået. Gjennem en rekke pubikasjner har Bjørykke (3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, I, 12, 13, 14)1 ffentiggjrt resutatene av disse undersøkeser. Fr utvikingen av jrdprfiet spier kimaet den største re. På grunnag av de undersøkeser sm er fretatt kan andet inndees i føgende 4 kimatiske jrdbunnsreginer i det vesentige berende på nedbørsfrhdene med derav føgende anrikning eer ututning av jrdsmnnet (4):. Høifjesreginen med vesentig mekanisk frvitring. 2. Det sentrae Nrges regin med iten nedbør ( mm) g anriket jrdsmnn. 3. Østandets regin med midere nedbør ( mm) g svakt ututet jrdsmnn. 4. Kyststrøkets regin med str nedbør ( mm) g sterkt ututet jrdsmnn. I de strøk hvr jrdmnnet ututes - de humide strøk - får man det såkate pdsprfi eter kvitmeeprfi, sm utmerker sig ved at det nærmest under det øverste humushdige ag (A1) føger et hvitt eer askegrått ag (A2) (pds eer kvitmee) g derunder et rustfarvet ag (B) anriket på jern- g humusfrbindeser. Dette går så efterhvert ver i den nrmafarvede undergrunn (C-aget). I de aride strøk i øvre GJdbrandsdaen, Lesja, Skjåk g Dvre er nedbøren iten (ned ti ca. 250 mm). Her fåes en padgående ' Se itteraturisten.

4 308 AAS UL V LØDDESØL OG O. BRAADLIE bevegese av jrdvæsken g de pøseige sater bringes p ti verfaten hvr de kan krystaisere ut, man får den såkate satbitterjrd (3). Man får her en anrikning av pantenæringsstffer i de øverste ag, g reaksjnen er nøitra eer svakt akaisk. De av jrdbunnsutvaget innsamede prøver er underkastet både mekanisk g kjemisk anayse. Den mekaniske anayse består i bestemmese av grus (> 2 mm) g finjrd (< 2 mm). Finjrden pdees i grvsand (2-0,2 mm), finsand (0,2-0,02 mm), grveir (0,02-0,002 mm) g fineir (< 0,002 mm). Ved den kjemiske anayse bestemmes fin jrdens innhd av pantenæringsstffer, p øseige i O Df kd satsyre. Den mekaniske anayse viser teksturen eer krnstørresen hs jrdbestanddeene g dermed de fysiske egenskaper hs jrdartene. Den kjemiske anayse viser frskje i prfiene fra humide g aride strøk. I de humide strøk er utvaskningsaget (A2) fattigere på pantenæringsstffer, mens der bir en anrikning særig av Fe203 i B-aget. I de a ride strøk er innhdet av ettpøseige stffer i amindeighet større enn i humide strøk g er størst i de øverste ag. Dessuten er der gså nen frskje i innhdet av pantenæringsstffer berende på hvike bergarter jrdsmnnet er pstått av. Siuriske bergarter g fyitt gir ved frvitring et rikere, mens sparagmitt g grunnfje gir et fattigere jrdsmnn. H. Bjørykke (2) har undersøkt nen prfier fra Nrdre Gudbrandsda (Vågå, Dvre g Skjåk) hvr vi har aride strøk med dannese av satbitterjrd. Det viser sig at der innen disse nedbørfattige strøk ptrer både satjrd, ikevektsprfier g pdsprfier. At der kat kan dannes pdsprfier under frhd med så iten nedbør berr på at grunnvannsnivået igger dypt under verfaten g at jrdarten er ett gjennemtrengeig fr vann, men har iten evne ti å suge p vann kapiært fra grunnvannet. I en rekke spesiaundersøkeser ver mindre mråder av vårt and inngår gså prfistudiet av jrdsmnnet sm et meget viktig edd. Såedes kan nevnes undersøkeser av jrdsmnnet på enkete frsøksgårder, [Gømme, (20, 21 ), Semb (37) g Vigerust (39)], g ikeedes de ca. 20 jrdbunnsbeskriveser fra frskjeige deer av andet, utgitt av J rdbunnsutvaget. Der er gså av fere frskere arbeidet meget med å få karagt spørsmåene m binding, adsrbsjn, utfeing etc. av de pøseige stffer i de frskjeige ag i jrdprfiet.

5 KJEMISKE UNDERSØKELSER AV EN DEL NORSKE JORDPROFILER 309 Gaarder (23, 24) har særig arbeidet med bindingen av fsfrsyren i jrden ved frskjeig ph g med veksende innhd av basene A, Fe, Ca g Mg under tiskudd av kisesyre. Av resutatene kan nevnes føgende: Hvis fsfrsyre er ti stede i ekvivaente mengder med basene, er den minst pøseig ved føgende ph: Fr ferrifsfat ved ph 2,2, fr A-fsfat ved ph 3,7, fr Ca-fsfat ved ph 6,6 g fr Mg-fsfat ved ph 10,3. Med bare et reativt ite verskudd av base bir frhdet anderedes. Overskudd av Fe utfeer a fsfrsyre i ph-mrådet 3 4. Ved høiere g avere ph er fsfatene hydryserte. Overskudd av A utfeer praktisk tat a fsfrsyre i ph-mrådet 4,5 6,5. På tisvarende måte virker gså Ca g Mg. Sev m det kun er et ite verskudd av basene Fe, A, Ca g Mg tistede, bindes atså fsfrsyren meget sterkt med reaksjnsta ver 3. Er verskuddet av seskviksyder strt, så bindes fsfrsyren vermåte sterkt i mrådet fra ph 3 g ver på den akaiske side. Tiføres nu kisesyre g/eer humussyre, frigjøres imidertid fsfrsyren sm er bunnet, g dest mere j større syreverskuddet er. Disse resutater av abratrieundersøkeser har vist sig å stemme gdt med undersøkeser av en rekke jrdprøver fra udyrket jrd på Vestandet. Man har funnet at de jrdprøver sm avgir påvisbare mengder fsfrsyre har en ph< 4,5. Disse jrdprøver har gså et betydeig innhd av acidider, hviket fr vestandsjrden hvedsakeig vi si humussyrer. På Vestandet har derfr fsfrsyren en tendens ti å bi nedvasket fra de øvre ag ti dypere, mere seskviksydrike ag, eer hvis disse manger, bi fjernet het. Også vestandsjrdens jndisperse baser Ca g Mg, har en tendens ti å øke i dypet, g det er i amindeighet en tydeig verensstemmese meem den vertikae veksing av Ca, Mg g P04. Mattsn (33, 34, 35 g 36) har gjennem et strt eksperimentet arbeide søkt å knytte den mderne fysikaske kjemi ti jrdæren, g inngående studert jrdkidene g sekundære (iseektriske) feinger ved frskjeig ph. Da disse meget interessante undersøkeser ikke tidigere er nærmere beskrevet i nrsk itteratur, tør et krt referat av de viktigste resutater være av interesse. En iseektrisk feing kan ettest frkares ved et eksempe. Fees tynne pøsninger av AICI8 eer FeC3 med NaOH, finner man et feingsptimum sm i disse tifee igger nær nøitrapunktet.

6 31 0 AASULV LØDDESØL OG O. BRAADLIE På begge sider av dette ptimum dannes ingen feing, men de dannede ser er mer eer mindre stabie. En undersøkese av vandringshastigheten av kidpartiken eer mi-ceen (katafrese) viser at A(OH)3 er uadet (iseektrisk) ved ph 8,1, Fe(OH)H er iseektrisk ved ph 7,15. På den akaiske side er adningen negativ, på den sure side er den psitiv. De iseektriske feinger innehder små mengder adsrbtivt bundne Na g C-jner, g på den akaiske side av feingen adsrberes N a-j n, på den sure side C-jn i samme grad sm den negative resp. psitive adning øker. Føgende frmer kan symbisere dette: Na+ 7[AI(OH)4 (AI(OH)3)x AI(OH)2]+ C7- iseektrisk kmpeks. Na+ 7[A(0H)4 (A(OH)3)x] -negativ adning. [(A(OH)3), A(0H)2]+ C7 - psitiv adning. Brukes sufat istedenfr krid, senkes det iseektriske punkt ne, fr A ti ph 7,6 g fr Fe ti ph 7,0, g samtidig inngår fere SOc enn C-jner i feingen. S04-jnene er såedes fastere bundet enn C-jnene. Disssiasjnen er derfr mindre, hviket frdrer et større anta S04-jner i feingen g en avere ph fr dannesen av den iseektriske tistand. Det iseektriske punkt ansees nemig å være ved den ph ved hviken ikestre mengder anjner g kajner avdisssieres fra de amftære jnekmpekser. Om feingen utføres i nærvær av siikat, humat eer andre anjner sm med A g Fe danner tungt pøseige frbindeser, så skyves den ptimae feingssne g det iseektriske punkt ti den sure side. j mere av de ikke disssierbare jner sm tisettes, eer m. a.. j mere av de ett disssierbare C-jner sm frtrenges, dest avere synker det iseektriske punkt. På grunnag herav er det kart at det i jrden kan dannes en rekke amftære feinger, hver g en med sin spesiee karakteristiske sammensetning berende på sitt iseektriske punkt. Det iseektriske punkt berr atså på den reative styrke av kmpeksets basiske g sure grupper. En senking av den iseektriske ph-verdi er derfr det samme sm en øking av de sure grupper eer, da jneprduktet H+ OH7= K, en minsking i styrke av de basiske grupper. At så er tifee fremgår av feingenes kjemiske egenskaper. Katjnadsrbsjn g katjnutbytting øker såedes sterkt med stigende Si02-, P04- eer humatinnhd, mens anjnadsrbsjn

7 KJEMISKE UNDERSØKELSER AV EN DEL NORSKE JORDPROFILER 31 1 g anjnutbytting avtar. Utbyttingsnøitraitetspunktet, d. v. s. den ph ved hviken ike stre mengder av et nøitrasats anjner g katjner adsrberes, er atså avere j avere det iseektriske punkt er eer m. a.. j større innhdet er av humat, Si02 eer P04 Disse amindeige egenskaper er frkarige når man husker på at feingskmpeksene består av ferverdige svake baser g syrer, hvis frbindeser frbir devis hydriserte i ikevekt med vannets jner, g danner sater sm på en gang er både sure g basiske (amftære). føgende frenkede frmer meem AI(0H)8 g Si04 kan vise gangen i dette. AI(OH)8 OH"'- OH-AI. /H OH-AI S t0 4"'- H OH/ Iseektrisk ved mkring ph 8,, ingen katinutbytting (ved ph 7,0), str anjnutbytting. Iseektrisk ved mkring ph 6,7, middes katjng anjnutbytting. / H OH-AI=Si04-H Iseektrisk ved mkring ph 5,8, str katjn OH-AI=Si04 "'- utbytting, iten anjnutbytting. De naturige markgeene frhder sig på iknende vis. Her er det dg ikke bare A203 g Fe203, men gså andre ksyder sm detar, g dessuten kmpiseres frhdet av eggehviteinnhdet, sm egentig er amfyter. Markgeenes amftære karakter må i det hee tas sm uttrykk fr aktiviteten g kvantiteten av ae acidider g. b ast d er, g JO større 10r et. er, est større er aseast d b utbyttingen g dest avere er det iseektriske punkt. At dette er riktig er påvist ved undersøkeser av en rekke iseektriske feinger både av jrdkider, humatfrbindeser, siikater, fsfater, ferrcyanider g sufider. Derunder er gså påvist at i ae feinger har ferrikmpeksene vist en større katjnutbytting g en avere iseektrisk ph enn A-kmpekser av mtsvarende sammensetning. Ferrifrbindesene er atså mere hydryserte g innehder et større anta frtrengbare H-jner enn A-frbindesene. Ska man nu ut fra disse betraktninger beyse frvitringen g mdannesen av jrden i f. eks. et humid kima, så må man gå ut fra at jner i amindeighet har ettere fr å frigjøres enn mekyer. c h d acidid d b

8 312 AASULV LØDDESØL OG O. BRAADLIE g at adede partiker er ettere dispergerbare enn uadede. Nu er imidertid disssiasjnen g partikkeadningen avest, resp. nu, ved det iseektriske punkt, g derfr må gså pøseigheten g dispersitetsgraden være avest ved dette punkt. En utfeing av amftære kider kan derfr kun finne sted ved det iseektriske punkt - under frutsetning av at det ikke i systemet fr øvrig finnes sterkt feende jner. Ved de frhd sm rår under et humid kima vi de pøste frvitringsprdukter efter hvert bi vasket brt g fjernet med vannet. Ti disse stffer hører i første rekke pøste, resp. høidisperse deer av sterke baser, kisesyre g i visse tifee gså nen seskviksyder. Gekmpeksene sm bir tibake, består hvedsakeig av seskviksyder, kisesyre etc. samt adsrbtivt bundne utbyttbare katjner. Lagdeingen av jrden i et humid kima er efter Mattsn: A0- hrisnten øverst bestående av råhumus med et mere eer mindre høit innhd av rganiske stffer g med av ph. A1- g A2-hrisntene er minerajrden umiddebart under A0 De innehder mere eer mindre rganisk stff g har en av ph. De er i amindeighet rike på Si02 g fattige på seskviksyder, sm er pøst g vasket ned i det eer de underiggende ag. B-hrisnten er et utfeingsag med høiere ph g eektryttinnhd. Seskviksydene sm vaskes ned, utfees her sm "siikat-humatkmpekser". Kisesyreinnhdet kan her være avt idet kisesyren er erstattet med humussyrer. C-hrisnten er den mere eer mindre ufrandrede undergrunn, ph er her i amindeighet høiest. Dannesen av pdsprfier berr nu i første rekke på den ave ph-verdi i A-hrisntene. Ved av temperatur g rikeig nedbør phpes råhumus. Den første fase under frvitringen er at det p. g. a. pantedeenes høie baseinnhd vi danne sig et gekmpeks med et temmeig høit iseektrisk punkt. Påvirkes nu dette av den sure reaksjn, undergår det en sur hydryse, hviket medfører at basene pøses g føres med den nedadgående strøm ti et dypere iggende ag, hvr ph-verdien er høiere g hvr de utfees på nytt. I A-hrisntene dannes en bekjrd hvr gekmpekset får et høit acidid. r b a st d "tipasset" ti den ave ph. I B-hrisnten, hvr utfeingen fregår, f h Id me d et I avt tse e k tns k pun k t. H erve d b " tr d et

9 KJEMISKE UNDERSØKELSER AV EN DEL NORSKE JORD PROFILER 313 acidid dannes derimt et gekmpeks med et avere ' -frhd g med b a SO d et høiere iseektrisk punkt i henhd ti den høiere ph. Herti kmmer imidertid at en øking av eektryttinnhdet gså vi bevirke en feing av jrdkidene sik at stabiitetsmrådet utvides. Man kan derfr ikke atid regne med et skarpt begrenset frhd meem sammensetning g iseektrisk punkt på den ene side g ph på den annen side. Sm det fremgår av franstående ar det sig derfr ikke gjøre å uttrykke reaksjnene i støkimetriske frhd. Er f. eks. basen eer syren eer begge t upøseige, så sier det sig sev at ae tenkbare prprsjner kan frekmme i kmpekset. Med disse reservasjner kan man imidertid kargjøre biedet av msetningene ved skjematiske reaksjner på føgende måte: La ss anta at vi har et gekmpeks av en svak 3-verdig syre H3A g en base B(O H)3, g a ss videre anta at disssiasjnsknstantene er sik at der kan dannes en frbindese H A : B OH med et iseektrisk punkt ved ph 5,5. Er nu den rådende ph-verdi gså 5,5, så er den sure g den basiske gruppe ike sterkt disssiert. Ladningen er nu, g geen bir stabi g grvkrnet ved frtsatt agrigering. Hydryse vi ikke finne sted, fr kmpekset er i ikevekt med vannets H- g OH-jner. Utsettes nu dette kmpeks fr en annen surhetsgrad, f.eks. ph 4,5, så disssieres derigjennem den basiske gruppe, mens den sure gruppes disssiasjn frminskes. Kmpekset får derved en psitiv adning g undergår en dispergering, men samtidig inntrer en hydrytisk spatning sm kan frmueres på føgende måte: En de av basegruppen avspates herved fra den upøseige frbindese g pøses i frm av jner eer sm høidisperse janekmpekser. Brtføres nu disse pøste prdukter under en knstant ph 4,5, så bir der tibake et feingskmpeks sm er rikere på sure g fattigere på basiske grupper, g sm har et avere iseektrisk punkt enn prinneig. Efter en ang tids innvirkning må det iseektriske punkt fae sammen med den rådende ph, fr det er bare

10 314 AAS UL V LØDDESØL OG O. BRAADLIE under disse betingeser at de sure g basiske grupper er ike sterkt disssiert, hvrved kmpekset bir stabit. Dette kan betegnes sm sur hydryse g mtsvarer pdseringsprsessen under humid kima. Utsettes nu gekmpekset med iseektrisk punkt ved ph 5,5 fr en høiere ph-verdi, f. eks. 7,0, så økes disssiasjnen fr den sure gruppe mens den minskes fr den basiske. Kmpekset bir negativt adet g viser en tendens ti å gå ver i sfrm særig når det ikke er katjner ti stede. På samme tid inntrer en basisk hydryse efter føgende skjema: En de av den sure gruppe pøses, g hvis den fjernes under en knstant ph 7,0, bir der tibake et feingskmpeks sm er rikere på basiske g fattigere på sure grupper enn det prinneige. Denne mdannese må fregå ti det iseektriske punkt fr det dannede kmpeks faer sammen med den rådende ph-verdi, fr først da bir disssiasjnen av anjner g katjner ike str g kmpekset stabit. Dette er såkat basisk hydryse sm tisvarer aterittprsessen. Mattsn har nu undersøkt hvredes denne frvitringsteri stemmer med frhdene ute i naturen. Det bir da bare spørsmå m humide strøk. I aride strøk kan det nemig ikke bi tae m iseektrisk frvitring, fr der er det amindeige, negativt adede gekmpeks atid stabit p. g. a. phpning av sterkt feende jner, g dessuten er der i disse mråder ingen eer iafa kun en meget iten utvaskning. Mens ksydasjnen av rganisk stff i trpene i str utstrekning går ti kusyre g vann g der dannes stre mengder sterke baser, hvrved jrden får nøitra eer akaisk reaksjn, fregår frvitringen i de kdere strøk mere angsmt. De rganiske stffer mdannes da ti humussyrer, g der dannes en mindre mengde sterke baser pr. tidsenhet. Reaksjnen i jrden bir derfr sur, g under disse frhd binder Fe g særig A meget kisesyre. Frhdet skude derfr bi høiere i pdsjrder fra kde SiO? A203 + Fe203 g humide strøk enn fra mere trpiske egner. Og dette viser sig

11 KJEMISKE UNDERSØKELSER AV EN DEL NORSKE JORDPROFILER 315 gså å være tifee. Efter Byers g Andersn (18) er dette frhd fr ateritt fra Cuba 0,30 mens det stiger fr pdsjrd fra Wiscnsin ti 2,94. Også evevannets kjemiske innhd vi kunne gi et ytterigere bevis i denne sak. De fra jrden utvaskede stffer må nemig være et kmpement ti de kide kmpekser sm bir tibake i jrden. Frhdet kisesyre/sterke baser, MO S! O, må da være større M20 evevannet i trpiske enn i kdere strøk. Og gså dette viser sig å være tifee. Frhdstaet er i evevann fra British Guinea,55 mens det fr St. Lawrence er O, 19 ( 19). Det kan i denne frbindese nevnes at Braadie i evevannet i Nide ven i Trøndeag har funnet et frhd 0,23 g 0,21 ( 16) g i Rauma 0,37 ( 15), hviket stemmer gdt med taet fr St. Lawrence. I grøftevannet fra dyrket eirjrd på frsøksgården V ved Trndheim fantes frhdstaet 0,04 ( 17). Det viser sig såedes at Mattsns teri m iseektrisk frvitring bekreftes ved frhdene ute i naturen. Og denne teri vi i det hee kunne gi ganske gde hdepunkter fr bedømmese av de msetninger g utfeinger sm fregår i jrdprfiene sik sm vi har dem i de humide strøk her i andet. EGNE UNDERSØKELSER Oversikt ver de undersøkte prøver. Undersøkesen mfatter føgende jrd prfier g jrdarter fra de frskjeige deer av andet g fra humide g aride strøk: I. Minerajrder (fastmarksjrder). A. Pdsprjier.. Sandjrd. Prfi fra Svanvik, Finnmark.,, " Lfthus, Teemark.» >> Vigerust, Dvre, Opand. 2. Mjrd. ''» Våer, Sør, Hedmark.»,, Hvam, Nes, Akershus. 3. Leirjrd. Prøver av matjrdaget fra frsøksgården V, Strinda, Sør-Trøndeag.

12 316 AASULV LØDDESØL OG O. BRAADLIE B. Anrikningsprjier. Satbitterjrd. Prfi fra Sandbu, Vågå, Opand.,, Vigerust, Dvre, Opand. I. Organiske jrder (myrjrder). Utvaskningsprf fra Åsane, Hrdaand. Dessuten er undersøkt prøver av matjrdaget fra: I. Løddesø, Øyestad, Aust-Agder. 2. Skasvatnet, Sa, Rgaand. prøvene er det utført ttaanayser av de urganiske bestanddeer g dessuten fretatt eektrdiayse. I nen av prøvene er anaysene mindre mfattende. Dette vi bi nærmere mtat senere. Anaysemetder. Ttaanaysene er sm vanig bestemt efter psutning med sda. Si02 er utskit ved gjentakne inndampninger med HCI. Summen av AI g Fe er bestemt sm ksyder, Fe aene ved titrering med KMn01. Ca er utfet sm ksaat g bestemt sm CaO, g Mg er bestemt sm Mg2 P207 K g Na er bestemt efter Lawrence Smith, summen av K g Na sm sufater g K sm KCI04 S03 er bestemt sm BaS01 g P20" efter mybdenmetden. Eektrdiaysen er utført med Løddesøs eektrdiayseapparat (29 g 30) sm er vist i fg.. O g vannfri jrd er diaysert i 8 timer ved C med en spenning på vt. Sm katdemembran bev benyttet pergamentpapir g sm andemembran cephan. I ande- g katdevannet er anjner g katjner bestemt efter de vanige kjemiske anaysemetder. Samtige anayser er mregnet på vannfri jrd. Vanninnhdet er bestemt ved tørring i 4 timer ved C. Den vanige bestemmese av gødetap ved gjødning av den tørrede finjrd angir sm bekjent ikke bare innhdet av rganisk stff, men gså innhdet av krystavann etc. Fr m muig å få en mere nøiaktig bestemmese av prøvenes innhd av humus (rganisk stff) er det fretatt bestemmese av dette efter F. Aten, B. Wandrwsky g E. Knippenberg (). Denne bestemmese utføres på føgende måte. 5 g finjrd tisettes i en 250 m måekbe 40 m kns.

13 KJEMISKE UNDERSØKELSER AV EN DEL NORSKE JORDPROFILER 317 Fig.. Løddesøs eektrdiayseapparat. svvesyre, g efter 5-10 minutters innvirkning tisettes angsmt g under gd avkjøing 25 m 2 n K2Cr207-pøsning (ca. 98 g K2Cr207 pr. iter) hvrefter phetes 11/2 time i kkende vannbad, avkjøes g pfyes ti merket. 25 m frtynnes med vann ti ca. 200 m, tisettes 5 m 20 OJ Kj -pøsning, hvrefter det utskite jd titreres med n/1 O N a-tisufatpøsning g stivese sm indikatr. Bindfrsøk utføres. Differansen meem m n/10 N a-tisufatpøsning anvendt ved bind frsøket g ved jrdprøven angir surstffmengden sm er frbrukt ti ksydasjnen av kustffet. m n/10 Na-tisufatpøsning=0,0003 g C. C 1,72=humus. Ved myrjrd er en innveiing på et gram fr str. Er askeinnhdet meget ite, kan en innveiing ned ti 0,2 g være passende.

14 318 AASULV LØDDESØL OG O. BRAADLIE Anayseresutatene av de undersøkte prøver er tatt med i de senere tabeer, g er dessuten sammenstiet med gødetapet fr ae prøver i tabe 22. Her er gså gitt en nærmere vurdering av de resutater man får efter denne metde. Metder ti bedømmese av anayseresutatene. En mest muig riktig bedømmese av ttaanaysene av de urganiske bestanddeer i jrdprfiene kan fte være temmeig vanskeig, idet de enkete ksyder varierer innbyrdes frskjeig fra ag ti ag. Man bør bruke en metde hvr mengden av hvert enket ksyd kan føges fra ag ti ag, g hvr tap eer øking fra det ene ag ti det annet kan angis under hensyntagen gså ti de andre ksyder i prøven. Det igger da nær å undersøke hvike metder sm er anvendt innen gegien under bearbeidesen av spørsmået m steng bergartfrvitringen, g frsøke m nen av disse metder gså kunde være brukbare fr jrdprfier. Grsser (22) har sammenstiet g bearbeidet de metder sm er benyttet i dette øiemed, g den metde sm har vist sig å være best egnet er Strengs beregning. Efter denne betegnes tap eer øking fr ethvert ksyd under frutsetning av at et ksyd - knferanseksydet ( " Bezugxyd ") - ikke er bitt angrepet. Metden kmbineres med en grafisk fremstiing g fremgangsmåten bir føgende: Først beregnes kvtienten meem det prsentiske innhd av ksydene i den frvitrede g ufrvitrede de, :1 sv. Disse kvtienter avsettes angs en rett inje, inndet i 00 deer. En kvtient = avsettes på destrek 00, en kvtient=o,s på destrek 50 sv. Har man nu et ksyd sm ikke er bitt angrepet, g hvis mengde føgeig er den samme i frvitret g ufrvitret materiae, settes det punkt på injen hvr kvtienten fr dette ksyd er avsatt=o, g de øvrige ksyders pasering aveses i frhd ti dette direkte i prsent. De aveste prsent tap eer øking kan så fr versiktens skyd aptegnes grafisk. Metden er frsøkt fr de prfier sm er undersøkt, g det vi fremgå nærmere av beskrivesen herav hvredes det hee er rdnet. Metden synes å gi ganske gde resutater gså fr jrdprfier.

15 KJEMISKE UNDERSØKELSER AV EN DEL NORSKE JORDPROFILER 319 Nu er vanskeigheten her at intet ksyd kan betraktes sm absutt uangripeig, itt vi nk ethvert ksyd frandres, f. eks. apøses. Man veger da det ksyd sm erfaringsmessig er minst apøseig g sammenigner de andre ksyders øking eer tap i frhd ti dette. Man får da en reativ sammenigning. Sm sådant ksyd veges i amindeighet A203 Vgt (40) har brukt en iknende metde ved sin undersøkese av Suitemafetets gegi g petrgrafi, g fått frem meget instruktive kurver fr bergartenes kjemiske frandringer. I. DE UNDERSØKTE PROFILER AV MINERALJORD Anayseresutatene fr de frskjeige prfier er sa mmenstiet føgende tabeer: Tabe. Mekaniske anayser av de undersøkte minerajrder.» 2. Ttaanayser ->>- 3. Eektrdiayse - >> -- A. Pdsprfier.. Sandjrd. Prfi fra Svanvik, Finnmark. Prfiet skriver sig fra tmten hvr Statens frsøksgård i Pasvikdaen er bygget. Prøvene bev tatt i 1935 i furuskg, ca. 30 m. h. Vegetasjnen bestd verveiende av Empetrum nigrum (kreking), Vaccinium vitis idæa (tytebæryng), Ledum paustre (finnmarksprs) g i bunndekket en de Racmitrium anuginsum (gråmse). Prøve A1, 0-5 cm. Råhumusdekke med ufrmudede yng- Prøve A2, 5-15 >> Prøve B, 15-30,, Prøve C, 30-50» rester. Sterkt utvasket kvitmeeag. Brunfarvet anrikningsag. Lys, gråfarvet undergrunn vesentig av grv sand g grus. bestående

16 w N ;.,. ;.,. (fj c: r < r (S m (fj (S r 9 t!: ::t ;.,. ;.,. t: m Ta be. Mekaniske anayser av de undersøkte mirzerajrder. Mekanisk sammen- setning Finjrdens sammensetning jrdprøver fra Lag i jrdprfiet Dyp i cm Grus Finjrd >2,0 mm < 2,0 mm % O/u Grvsand Finsand Grveir Fin eir 2,0-0,2 0,2-0,02 0,02- < 0,002 mm mm 0,002 mm mm O! ;O / % 0/ i Sand- g grusjrder: Svanvik, Sør- Varanger, Finnmark... " " " " " " A B c ,1 68,9 45,6 38,4 61,6 54,4 67,0 28,8 1,7 2,5 37,5 1,7 3,3 55,8 36,0 5,5 2,7 57,5 Lfthus, Rauand, Teemark "»» "»».. A, B c ,7 79,3 25,4 74, ,3 36,0 4,5 6,0 2,0 66,0. 25,5 2,5 2,0 57,5 54,5 34,5 Vigerust, Dvre, Opand... >>»» B 5-15 c Mjrder: Våer i Sør, Hedmark..... " " » "».... A, 5-10 B c ,4 93,6 0,8 99,2 0,0 100,0 Hvam frsøksgård, Akershus " " "»»» A B c ,4 99,6 0,1 99,9 0,0 100,0 Leirjrder: V frsøksgård, Sør- Trøndeag... " "» Å 0-20 Av ,0 100,0 0,0 100,0 Satjrder: Sandbu, Vågå, Opand.... " " " ".. A 0-20 B c ,2 11,8 88,2 13, 1 86,9 Vigerust, Dvre, Opand...» " " >. ".. A 0-20 B c ,0 8,3 64,8 21,7 5,2 1,2 48,5 7,0 43,3 27,5 54,0 13,0 5,5 14,0 59,5 23,0 3,5 12,5 80,0 5,3 2,2 15,3 72,8 8,7 3,2 14,0 80,5 3,3 2,2 15,8 78,3 4,2 1,7 10,2 27,3 33,0 29,5 11,2 28,6 32, 1 28,1 15,5 61,5 18,3 4,7 8,5 35,0 49,0 7,5 5, ,3 8,5 8,1 75,0 14,5 2,4 1,8 72,0 22,8 2,4 69,5 24,8 3,4 3,3

17 E :: [f) z "' "' "' > % ' % :r:. 99,35 1,38 10,04 4,20 99,85 0,07 0,40 4, 12 99,43 0,06,54 5,03 99,36 0,02 0,42 6,77 00, 0,05 0,50 3, ,28 0,15 4,50 5,06 100,05 spr 0, 12 5, ,00 0,50 4,74 4, ,43 5,2 100, 11-5,4 c tr1 3: (f ;:>; tr1 c: z tr1 ::t (f Q ;:>; tr1 r (f tr1 ::t > < tr1 z tr1 r z ::t (f ;:>; tr1 '--< ::t 'I ::t :: r tr1 ::t w N z 12 "'" "" " Prøver fra Sandjrder: Svanvik, Finnmark "' Lfthus, Rauand, Teemark... Vigerust, Dvre, Opand.... Tabe 2. Ttaanayser av de undersøkte minerajrdprøver. OL "'...J E. >. C A1 O Ttainnhd i vannfri finjrd I IMII , M -g ø i u ; z n: u a Of O/ / Of O/ 01/0 Of 12,21 2,82 0,82 1,38 0,47 0,29 0,85 0,33 0, ,92 A ,04 13,20 3,05 3,57 1,79 0,94 2,34 0,36 0,17 0,0 1 2,38 B ,55 13,80 4,70 4, 13 1,74 0,84 2,24 0,49 0, 22 0,01 3,7 1 C ,34 14,20 4,80 4,27 1,97 0,87 2,39 0,42 0,23 spr 0,87 A ,06 11,55 4,78 2,53 1,73 2,23 1,83 0,44 0,32-2,63 B ,02 13,04 5,88 2,04 1,54 2,35 2,20 0,61 0,38-11,22 C ,28 12,69 2,75 2,43 1,23 2,37 2,89 0,73 0,22 spr 0,46 A ,53 9,56 2, 18 2,44,42,83,28 0,03 0,07 0,02 45,64 B ,02 23,94 4,06 2,43 2,30,66 0,06 0,04 0,04 6,88 c , 19 10,601 11,39 5, 18 3,98 2,62 5,71 0,11 0,09 0,03 2,2 1 0/ ' O/.r Of Mjrder: Våer, Sør, Hedmark... Hvam, Rmerike, Akershus.... Leirjrder: V, Strinda, Sør-Trøndeag A1 0-5 A B c A A B c , 10 7,76 2,44 0,96 0,83 1,47 1,2 1 0,27 0,31 0,02 23,96 99,33 0,50 3,96 4,25 76,38 10,67 3,00 0,99 0,9 1 1,34 1,05 0,23 0,27 0,0 1 4,60 99,45 0,07 1,37 4,29 74,28 12,55 4,35 1,04 1,34 1,27 1,06 0, 13 0,27 0,0 1 3,58 99,88 0,05 1,39 5,07 80, 17 9,98 2,96,27, 15, 11, i O, 10 0,26 spr 0,94 99,05 0,02 0,30 5,02 44, 10 5,38 1,54 0,39 0,36 1,04 0,98 0, 18 0,20 0,02 45,29 99,48 0,79 7,94 3,35 79,00 9,82 2,73 0,72 0,75 1,29 1,04 0,10 0,27 0,0 1 3,99 99,72 0,06 1,41 4,43 82,59 8,45 2,55 1,06 0,63 1,8 1 1,32 0, 13 0,25 spr 1,0 1 99,80 0,0 1 0,39 4,94 83,17 8,58 2,30,O 0,63, 79,43 O, I 0,32 spr 0,63 99,97 0,03 0,22 4,91 A ,621 15,5 11 4,64 1 2,401 2,9YI 2,291 2,691 0,30 1 0,43 1 spr 6, ,94 1 0,53 1 2,67 1 5,71 Av ,40 15,30 4,47 2,68 2,9 1 2,32 2,80 0,33 0,50 spr 15,9 1 99,62 0,52 4,22 5,70 N Satjrder Sandbu, Vågå, Opand.... Vigerust, Dvre, Opand A ,55 B ,40 c ,58 A ,04 B ,68 c, ,47 10,651 8, 15 6,12 4, 13 3,74 5,04 0,16 0,39-8,68 14,13 7,57 7,33 4,20 3,76 4,47 0,08 0,22 spr 7,23 17,59 8,57 4,76 3,46 2,94 3,47 0,15 0,21 0,04 2,75 0,23 9,82 5,54 3,90 2,37 5,05 0,08 0,29 0,04 12,31 12,43 9,67 4,73 2,60 2,65 5,43 0,10 0,14 0,03 7,82 7,59 8,46 7, 19 3,841 2,45 4,81 0,1 1 0,16 0,03 4,7 1 99,6 11 0,24 100,39 100, ,67 0,38 99,28-99,82 1,521 8,87 2,881 7,23 6,89 _, 6,09

18 Miigram pr 100 g vannfri finjrd.v " ) 0-- 4,20 4,12 5,03 6,77 3,91 5,06 5,17 4,15 4,25 4,29 5,07 5,02 3,35 4,43 4,94 4,91 5,71 5,70 8,87 7,23 ph., '- (/) '-' >. Evd - - Q) Q)"O 3,53 4,32 4,70 4, ,65 3,95 4,30 4,48 4,73 3, ,21 4,09 4,15 4,14 5,36 4,03 w N N > > [j) c r < r 0 t t tt [j) 0 r C 9 t;o ::0 > > t r tt Ta be 30 Eektrdiayse av de undersøkte minerajrdprøver Prøver fra Sandjrder: Svanvik, Finnmark _».» )O " " Lfthus, Rauand, Teemark. " ",,. Vigerust, Dvre, Opand _ E u OL. >- "' - C A, 0-5 A, B c A, 5-15 B c A 0--5 Cii 10,0 60,2 2,3 5,0 14,7 0,3 52,4 0,1 2,5 14,1 0,9 2,5 13,0 13,0 15,0 Anayse av katdevannet Anayse av andevannet / " bjj - "'., -J u ;;:;; (f) u z -: u.. 13,0 0,0 15,0 0,0 24,0 1,0 15,0 29,5 3,3 410,0 88,8 32,5 11,8 27,5 6,3 82,5 9,1 28,0 9,0 28,0 8,0 73,0 5, ,0 z q, Lii_ 122,4 81,8 12,5 43,1 3,1 11,9 1,8 22,1 12,0 5,0 30,3 15,4 3,2 0,6 5,1 12,0 5,0 25,5 15,4 1, ,5 2,5 19,1 8,2 1,6 0,4 27,0 4,0 13,0 16,0 10,0 3,5 0,4 20,0 21,0 8,0 14,0 6,0 0,0 0,1 12,0 17,0 8,0 29,0 2,0 0,0 0,3 38,0 64,0 20,0 77,0 5,0 21,0 2,5 Mjrder: Våer, Sør, Hedmark _. " » " " " " " A, 0-5 A, 5-10 B c ,0 37,7 2,3 12,5 17,1 0,4 2,5 9,7 0,3 7,5 14,6 0,4 147,5 33,5 30,0 9,1 45,0 20,8 47,5 8,2 24,7 30,5 15,0 35,1 17,5 11,9, 20,4 21,8 10,0 41,5 12,3 8,6 0,8 12,8 14,2 12,5 23,9 11,3 3_8 0,3 10,2 8,7 17,5 27,1 16,5 2,7 0,4 Hvam, Rmerike, Akershus "» ".»» " " " A, 0-15 A, B c ,0 37,1 0,4 2,5 7,2 0,3 5,0 9,6 0,4 5,0 14,7 0,3 105,0 38,1 32,5 18,1 10,0 52,5 10,9 37,5 30,6 44,7 17,5 22,3 10,3 19,5 ' 6,8 7,6 5,0 17,5 9,3 3,2 0,5 32,2 8,7 10,0 25,5 10, ,3 20,4 14,1 10,0 28,7 13,4 0,5 0,4 Leirjrder: V, Strinda, Sør-Trøndeag _»» " AI 0-20 A vi ,0 5,0 12,0 0,6 10,0 0,3 505,0 14,0 528,0 12,0 19,0 28,0 2,5 134,0 4,0 2,0 5,8 25,0 39,0 2,5 102,0 5,0 3,5 3,0 Satjrder: Sandbu, Vågå, Opand Vigerust, Dvre, Opand A 0-20 A ,5 12,5 0,3 1528,0 11,0 388,0 151,0 38,0 77,0 7,0 21,0 4,5 20,0 30,5 2,0 860,0 29,0 14,0 51,0 15,0 72,0 10,0 21,0 10,0

19 KJEMISKE UNDERSØKELSER AV EN DEL NORSKE J ORDPROFILER 323 /.z C SO.s Os c., O Si O /1, B /1, C' Sk:J3 f.ws Na-./j <70,Ug().4h f?s h!p' ioz P3RO.r Hj Na2t 150 WgO /e S/Oz /00 1-UJ Fig. 2. Kvtientene fr agene A2, B g C i frhd ti A1 avsatt angs rette injer fr beregning av prsentisk tap eer øking. Ttaanaysene av disse prøver er anført i tabe 2, g resutatene av eektrdiaysen i tabe 3. Fr å få sammeniknbare data er minerasubstansen i ttaanaysene mregnet på 00. Herav er kvtientene 2,! g beregnet g sammenstiet i tabe 4. Disse kvtienter er dessuten avsatt angs rette injer (fig. 2) inndet fra g videre pver i samme måestkk så angt sm nødvendig. Kvtienten fr Si02 er f. eks. fr 176. da på 117,6. På injen avsettes den Kvtienten fr P205 er 0,218 sm avsettes på 21,8 sv. A203 veges nu sm knferanseksyd, idet dette ksyd antas å være minst angrepet. Dettes pass på den rette inje betraktes nu sm nupunkt, g de andre ksyders stiing i frhd ti dette aveses. Oksyder ti høire fr A203 har da øket ( + ), ksyder ti venstre fr A203 har avtatt ( 7 ). Fr 2 er kvtienten fr A208 0,933. Nupunktet bir da 93,3, g Si02-innhdet i A2-aget er da 24,3 Of (117,6---;--93,3) større enn i A1 P208 har avtatt 71,5 i (93,37-21,8) fra A1 ti A2. De på denne måte erhdte prsenter er sammenstiet i tabe 4, g er dessuten fremstiet grafisk i fig. 3. I denne figur er tap eer øking fr ttaanaysenes vedkmmende fremstiet. A. B C på føgende måte. Ved ddrette injer er kvtientene A -, A g A markert. På disse injer er så fra en nu-akse avsatt de i fig. 2 aveste prsenter. Ae + prsenter er avsatt pver, ae 7 prsenter nedver. De avsatte punkter er derefter frbundet med rette injer hvrved kurvene fremkmmer. Disse kurver angir atså variasjnen

20 Prsentisk innhd Kvtienter Tap eer øking i 0/ w N.p. ;.. ;.. (f c r < r ISi C C t'' (f ISi r 9 D: ::: > ;.. C c t'' Tabe 4. jrdprji fra Svanvik, Finnmark. Prsentisk innhd av minerasubstans beregnet på 100. Kvtienter i frhd ti A, samt prsentvis tap eer øking i frhd ti A203 A, 0-5 cm ()/ /0 Si ,84 A20a... 14,51 Fe ,22 CaO ,10 MgO... 2,4 2 K.... 1,49 Na , 38 P, ,70 s3... 1,13 C... 0,21 Gødetap.. 79,92 Humus... 79,45 ph ,20 c L 'g Si 0,667 0,333 0, A. B c A2 B c A2 B 5-15 cm cm cm A, A, A, A, A, 0 ' 'O O/ ' ' ,9 13,54 14,43 14,42 0,933 0,994 0,994 3,13 4,91 4,87 0,742 1,164 1, ,1 + 17,0 73,92 70,57 70,40 1,176 1,123 1, ,3 3,66 4,31 4,34 0,375 0,607 0,611-55,8-38,7-24,6 1,84 1,81 2,00 0,760 0,748 0,826-17,3 0,96 0,87 0,88 0,644 0,584 0,591-28,9 --41,0-4 5,7 2,40 2,35 2,43 0,548 0,537 0,555-38,5 0,37 0,51 0,4 3 0,2!8 0,300 0,253-71,5 0,1 7 0,23 0,23 0,150 0,203 0,204-78,3-79,1 0,01 0,01 spr 0,0!7 0, ,6-94,7 2,38 3,71 0,87 2,03 2,67 0,8 4 4,12 5,03 6,77 A 3,544 0,866 3, Tab e I 5. jrdprji fra Svanvik, Finnmark. Eektrdiayse. M. e. pr. 100 g vann fri jrd (< 2 mm). Anayse av katdevannet Anayse av andevannet Fe Ca Mg K Na P04 s4 NOa C 0,086 14,624 4,405 2,59 9 2,639 1,820 0,065 0,029 0,336 0,011 1,159 0,581 0,469 0,387 1,280 0,321 0,010 0,090 0,981 0,313 0,108 0,387 1,077 0,321 0,005 0, , t -69,4 Si 0,8 34 0,333 0,333 0,167 c A, 0/0 + 12,6 + 16,0-38,3-16,8-40, ,9-74,1-79,0 Sum... 1,334 8,324 0, ,707 5,750 3,340 4,010 4,984 0,878 0,050 0,516 1,667 50,694 - Sum 31,648 5,840 6,825 6,381

21 ... KJEMISKE UNDERSØKELSER AV EN DEL NORSKE J ORDPROFILER 325 Taana(!/ser: t ' ' 1::: + -- F<'z0,3' 5/ r-- E/ef/rc/;-(!se: qj -..../ w -c(j O t---_ V.Mg O CøO 11!:10!Va., O '80 /{JO C f--t::-... RO rtj.e a 6 m.e. Ca+#.:J- --+/f+na- Fig. 3. Prfi fra Svanvik, Finnmark. Prsentisk tap eer øking av de frskjeige ksyder beregnet av ttaanaysene, samt katjnutbytting i de frskjeige ag bestemt ved eektrdiayse. (øking eer tap) i frhd ti A203 fr hvert ksyd i agene fra A1 ti C. Man må imidertid være pmerksm på at det er den reative variasjn sm bestemmes på denne måte. Hvis A203 var het upøseig, vide taene uttrykke det virkeige tap eer øking fr de andre ksyder. Om det i virkeigheten er fregått et tap eer eventuet en anriking av knferanseksydet fra det ene ag ti det annet, kan ikke bestemmes med sikkerhet, derfr kan heer ikke den virkeige størrese av øking eer tap fr de andre ksyder bestemmes. Men den reative øking eer tapet får man bestemt på denne måte. Om det f. eks. er pøst ne A203 i A1-aget, g dette har gått gjennem A2-aget g er utfet i B-aget, så betyr det at kvtienten fr A203 i B-aget (!J er fr høi, g at føgeig nupunktet ikke er avsatt på det riktige sted, det skude vært engre ti venstre. Når nupunktet er avsatt fr angt ti høire, vi føgeig ae ksyder på venstre side av nupunktet vise et større tap enn det virkeige, men frhdet meem disse ksyders tap (eer øking) får man atså bestemt riktig efter denne metde, g det viser sig at denne metde anvendt på jrdprfiene gir et tydeig biede av

22 326 AASULV LØDDESØL OG O. BRAADLIE ksydenes vandringer fra ag ti ag, sik at det kan danne grunnag fr bedømmese av de msetninger sm er fregått. Tar man nu fr sig kurvene i fig. 3 fr prfiet fra Svanvik g føger disse fra ag ti ag, så viser det sig at i A2-aget - nærmest under råhumusaget - er det kun Si02 sm er anriket. andre ksyder, både de basiske g sure er avtatt. Ae de Av de basiske ksyder har de tyngst pøseige, Fe203 g MgO, avtatt minst, de ettere pøseige, CaO, Na20 g K20, mest. Denne utviking av prfiet er i verensstemmese med tidigere undersøkeser fra mråder hvr nedbøren er reativ str g temperaturen av. A2-aget er et utvaskingsag. Fra A1-aget kmmer sigende nedver en sur pøsning av de utvaskede stffer (ph = 4,20). At pøsningen er sur, skydes at ksydasjnen av de rganiske stffer ikke går engere enn ti dannese av humussyrer. Denne pøsning nøitraiserer de basiske ksyder i A2-aget, det bir hvad Mattsn kaer en sur hydryse, ksydene pøses eer dispergeres g bringes engere nedver. I A2- aget bir reaksjnen sm føge herav sur (ph =4, 12), g der danner sig under disse frhd et stabit kmpeks sm er rikt på Si02 Ved denne pøsning av de basiske ksyder i A2-aget vi den prinneig sterkt sure pøsning nøitraiseres en de g ph vi stige. I det underiggende ag, B-aget, er ph kmmet så pass høit (5,03) at seskviksydene (særig Fe208) bir utfet sm kmpekse frbindeser med Si02, humater etc. Det bir her en anrikning av Fe203, hviket fremgår tydeig av stigningen av kurven fr Fe203 i fig. 3. I B-aget kan fte Si02-innhdet være avtatt adskiig, idet den bir erstattet med humussyre. Dette er kun i iten utstrekning tifee i dette prfi. H umusinnhdet er i A2-aget 2,03 Df, i B-aget 2,67 %, atså kun en iten øking. Si02-innhdet har dg gså her gått itt ned. Av de basiske ksyder fr øvrig har både K20, Na20 g MgO avtatt itt, CaO-innhdet har derimt øket en de. Dette henger ve sammen med at der ved denne ph ptrer en fastere binding meem Ca g P04 (24). P205-innhdet har da gså øket, sev m det er ite. I C-Jaget er sammensetningen mtrent den samme sm i B-aget. Sev m ph her er øket ti 6,77, er der ikke fregått nen endringer utver at MgO-innhdet har øket itt g at P20,} er gått itt ned. g C. Innhdet av S03 er på det aer nærmeste knstant i A2, B Det er både fr S08 g P205 meget avere enn i A1-aget. Dette er gså naturig, A1-aget innehder nemig næsten 80 OJ rganisk stff. Og dette innehder både P g S rganisk bundet ved

23 KJEMISKE UNDERSØKELSER AV EN DEL NORSKE JORD PROFILER 327 siden av P04 g S04 Det sm man derfr her først g fremst ska ta i betraktning er at mengden ikke frandrer sig vesentig i minerasubstansen i de 3 underste ag. I tabe 5 er resutatene av eektrdiaysen fr prøvene fra de frskjeige ag sammenstiet, beregnet sm m. e., g ti høire i fg. 3 er disse fr katjnenes vedkmmende fremstiet grafisk på føgende måte. Fra et nupunkt er summen av Ca g Mg avsatt ti venstre, summen av Na g K ti høire g summen av A g Fe pver. Disse punkter er så frbunnet med rette injer. måte et triange fr hvert ag. Man får på denne Inntegnes nu trianger fr hvert ag i samme figur g med samme måestkk, vi det fremgå meget kart i hvr str grad de frskjeige ag innehder utbyttbare katjner. j større trianget er, dest mere ut byttbare ka tjner er det. Sm det sees er det det øverste ag, råhumusaget, A1, sm innehder den at verveiende de av prfets adsrbtivt bundne g i det hee tatt av de ettest pøseige frbindeser. Av hee mengden fra ae 4 ag skriver 62,4 Of sig fra A1, 11,5 Of fra A2, 13,5 Of fra B g 12,6 Of fra C. Dette fremgår gså kart av fg. 3 hvr trianget fr A1-aget er strt, fr de andre ag små. Det er i første rekke Ca g Mg, g gså i nen grad N a g K sm er dminerende i A1-aget. Det triange sm tihører A2-aget er minst. Det viser sig atså at utvaskningsaget A2 virkeig er det ag sm innehder minst utbyttbare katjner g i det hee er det ag sm innehder minst pantenæringsstffer. Også triangene fr de 2 andre ag, B g C, er små. Fr utfeingsaget B kan det bemerkes at innhdet av A er nesten så strt sm i A1-aget. Man bør være pmerksm på at fr å få en antakeig frm på triangene er måestkken fr Fe+ A vagt større enn fr de andre katjner (jfr. figurene hvr anta m. e. er anført på seve aksene i hvert enket tifee). Det ska bemerkes at LUNDBLAD (27) har påvist ignende variasjner ved eektrdiayse av pdsprfer sm de vi her har mtat. Nu er det så at de jner sm man får utbyttet under eektrdiaysen først g fremst er de sm er adsrbtivt bundet, g videre jner fra de ettest pøseige frbindeser g fra frbindeser sm pøses ved at reaksjnen under diaysen bir mere sur. Sm det fremgår av undersøkesen er det sure A1-ag absutt dminerende m. h. t. innhd av utbyttbare katjner, g dette er i gd verensstemmese med MATTSONS undersøkeser sm viser at både katjnadsrbsjn g katjnutbytting er større ved av ph enn ved mere nøitra reaksjn.

24 328 AASULV LØDDESØL OG O. BRAADLIE Dette jrdprfi fra et mråde angt mt nrd, ved Svanvik i Finnmark, viser en nrma utviking verensstemmende med prfier i humide strøk med reativ av temperatur g str nedbør. Man har øverst et råhumusag, dernest et utvaskingsag, så et utfeingsag sm går ver i undergrunnen. I de t øverste ag er ph av, g er høiere i B- g særig i C-aget. Katjnene er ett utbyttbare i det sure råhumusag g utvaskes. I B-aget utfees seskviksyder, særig Fe203, mens de en- g tverdige jner fr den største de utvaskes het, brtsett fra Mg sm hdes tibake i nen grad. Av anjnene bindes S03 i ike str grad i de tre underste ag, mens P205-innhdet er itt høiere i B-aget enn i A2- g C-agene. Kisesyren anrikes i A2-aget g hder sig høit gså i B- g C-agene. Atså i det hee et nrmat pdsprfi. Å rsnedbøren er her så vidt av sm ca. 400 mm, g dette skude på sydigere g varmere breddegrader nærmest betinge en anrikning av pøseige sater i det eer de øverste ag. Når dette ikke er tifee der nrd, tør årsaken søkes i den ave temperatur med derav føgende mindre frdampning. Der bir atså ti trss fr iten nedbør tistrekkeig fuktighet ti å danne en nedadgående bevegese av jrdvesken. Fr øvrig er jrden en grv sand- g grusjrd med iten vannpsugingsevne. Grunnvannstanden å dessuten avt hvr prfiet bev tatt, i det hee hadde jrden iten evne ti padgående vanntransprt. Det er ite trig at en jrd rik på finpartiker vide ha dannet pdsprfi under sådanne nedbørsfrhd. Prfi fra Lfthus, Rauand, Teemark. Prøvene av dette prfi bev uttatt i 1934 i et grustak ike ved bygdeveien Lfthus-Rauand i ca. 750 m h.. h. Øverst var der et ca. 5 cm tykt ag av råhumus dannet vesentig av skgstrø, derunder et ca. O cm tykt utvaskingsag, så føger et ca cm tykt ag av brunjrd ver den nrmafarvede undergrunnsjrd. Denne bestd av fin sand g grus g enkete stein. Prøve A1 0-5 cm. Råhumusaget (prøve ikke tatt). Prøve A cm. Utvaskingsag, yst gråfarvet. Prøve B, cm. Prøve C, cm. Mørk brunfarvet anrikningsag. Omtrent hvit ti ys grå undergrunn. Ttaanaysene fr disse prøver er anført i tabe 2 g eektrdiaysen i tabe 3. Sm ved frrige prfi er minerainnhdet av

25 KJEMISKE UNDERSØKELSER AV EN DEL NORSKE JORDPROFILER 329 ttaanaysene mregnet på 00, g kvtientene er beregnet i frhd ti A2-aget da A1-aget manger. Dette er sammen med tap- eer økingprsentene sammenstiet i tabe 6. Dessuten er prsent tap eer øking fremstiet grafisk i fig. 4. I denne fig. er gså resutatene av eektrdiaysen fremstiet grafisk. Resutatene av eektrdiaysen er sammenstiet i tabe 7. Ta be i 6. jrdprji fra Lfthus, Rauand, Teemark. Prsentisk innhd av minerasubstans beregnet på 100. Kvtienter i frhd ti A2, samt prsentvis tap eer øking i frhd ti A20". Si02 A203 Fe203 CaO... MgO... K.... Na... P SOs.... C.... Prsentisk innhd Kvtienter Tap eer øking i Dia B c -B Ā. / ; - c ;;:; A. A. a A. B C 5-15cm 15-50cm,50-100cm 73,92 68,52 74,60 11,85 14,64 12,74 4,90 6,60 2,76 2,60 2,30 2,44 1,78 1,73 1,23 2,29 2,64 2,38 1,88 2,48 2,90 0,45 0,68 0,73 0,33 0,41 0,22-0,927 1, ,885 0,972 1,153 1,319 1,511 1,242. 1,009-30,8-6,6 1,075 0,-.. 0, ,2 --51,2 0, ,0-1 3,7 0, ,3-38,4 1,039-8,2 1, ,4 +46,8 1, ,6 + 54,7 0, ,7-40,8-3,6 Gødetap Humus. ph..... Lag 2,63 11,22 0,46 2,29 7,40 0,36 3,91 5,06 5,17 Ta be 7. jrdprji fra Lfthus} Rauand, Teemark. Eektrdiayse. M. e. pr. 100 g vannfri finjrd. (< 2 mm). Si. - Anayse av katdevannet A Fe Ca Mg K Na Anayse av andevannet P04 s4 NOa C Si Sum A B... c.... 0,867 0,766 0,999 0,446 0,573 0,129 0,676 0,209 0,005 0,099 0,867 0,867 0,884-0,999 0,397 0,425 0,677 0,591 0,125 0,002-0,533 1,000 1,412 0,038 2,604 0,248 0,255 0,538 1,225 0,042 0,005-0,533 5,637 5,500 7,900

26 330 AAS UL V LØDDESØL OG O. BRAADLIE Tra/>,yser: t +6"0 t/o +20 V /Y azo / / Os +20 i:<o S/0 C OIO V """ K M_qO /\ s H:<Oa 60 m.e. J -?.s 1 m.e. Cu+J1& r Jf.-N a Fig. 4. Prfi fra Lfthus, Rauand, Teemark. Prsentisk tap eer øking av de frskjeige ksyder beregnet av ttaanaysene, samt katjnutbytting i de frskjeige ag bestemt ved eektrdiayse. Man har her å gjøre med et prfi i et humid kima i den sydige de av andet. Det øverste ca. 5 cm tykke ag sm bestd av råhumus vesentig dannet av skgstrø, er ikke undersøkt. Den første prøve er derfr fra utvaskingsaget A2, g B- g C-aget bir da å sammenikne med dette. Man må derfr være pmerksm på at utvaskingsaget er rikt på Si02 g reativt fattig på kider g utbyttbare jner, ph er 3,91. Nu kmmer atså pøsningen fra Ac gjennem A2- g ned i B-aget hvr ph innstier sig på 5,06. Her bir da en anrikning på seskviksyder, Fe20s-kurven begynner på +siden. K20 g særig MgO- g Ca O-innhdet er avere enn i A2-aget, Na20-innhdet er derimtt itt større. Fr de sure ksyders vedkmmende sees at Si02-innhdet er avere i B- enn i A2-aget. Dette må imidertid sees i frbindese med humusinnhdet sm har øket fra 2,29 / ti 7,40 DJ, g er frsåvidt het nrmat. P205-innhdet har gså øket ganske betrakteig, mens S08 har hdt sig knstant. g B-aget viser atså i frhd ti A2-aget en øking av Fe208 Na20 samt av humussyre g fsfrsyre g tap av CaO, MgO, K20 g Si02 Utfeingen må såedes bestå av et seskviksyd-siikathumatkmpeks rikt på Na g P04 I C-aget, undergrunnen, er ph 5, 17, atså mtrent sm i B-aget. Innhdet av Fe208 er her meget mindre g gså MgO har avtatt