norsklærerne mobiliserer Barnehageøkonomi tegnebrettet side > leker seg til BarnehagejoBB > naturmangfoldåret > Byggeskikkpris >

Transkript

1 september Barnehageøkonomi norsklærerne på tegnebrettet mobiliserer side > leker seg til BarnehagejoBB > naturmangfoldåret > Byggeskikkpris >

2 Utdanning > nr 15/24. september 2010 leder. Gode råd til en regjering som sliter > De tre regjeringspartiene har slitt med oppslutningen i lengre tid, og det ser ikke ut til at trenden kommer til å snu med det første. Den siste målingen til NRK viste at Høyre nå er det største partiet, og sammen med Fremskrittspartiet har de et flertall av velgerne bak seg. Med andre ord: Hadde det vært valg i morgen, ville vi ha fått en mørkeblå regjering med Erna Solberg som statsminister og Siv Jensen i en sentral statsrådsposisjon sannsynligvis. Nå er det ikke stortingsvalg verken i morgen eller i neste uke, men først om tre år. Mye vil skje innen den tid, og folk er alt annet enn lojale i sine partipreferanser. Likevel er det god grunn for de rød-grønne partiene til å ta dagens politiske situasjon på største alvor. Den sittende regjeringen er flink til å komme med skrytelister når den blir konfrontert med den sviktende oppslutningen. Full barnehagedekning blir ofte nevnt, det samme blir endringen og innstrammingen av privatskoleloven. Men det holder ikke når folk flest ser at kommunene og fylkeskommunene fortsatt sliter med trang økonomi, når sykehusene ikke har de folkene eller de pengene de trenger, når barnehagene mangler førskolelærere, når det ikke er blitt en bedre lærerdekning i skolene eller når kollektivtrafikken går på halv tolv. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet sa at de skulle satse på offentlig velferd og fellesgoder, men det er ikke blitt den satsingen mange håpet og trodde på. Lærerne er blant de yrkesgruppene som i størst grad har stemt rødgrønt, men det varer ikke til evig tid. De vil også se konkrete resultater. Vi har ingen tro på at et regjeringsskifte vil innebære noen store endringer i positiv retning. De fleste husker hvordan kommunene og fylkeskommunene ble sultefôret med Erna Solberg som kommunalminister, og de fleste husker også hvilken satsing det ble på private skoler og på andre private tilbud finansiert med offentlige midler. Det er det få som ønsker seg tilbake til. Mange husker også Erna Solbergs kraftige angrep på fagbevegelsen, vi har ikke sett noe som tyder på at hun har endret oppfatning om den. I Norge er det lang tradisjon for at vanlige arbeidstakere organiserer seg, og det er også lang tradisjon for at organisasjonene blir hørt og tatt hensyn til. Vil det fortsette med en regjering med tyngdepunktet langt ute på høyresiden? Det er ikke lenge til statsbudsjettet for neste år blir lagt fram. Da kan regjeringen virkelig vise at den mener alvor med sine løfter om å satse på fellesgodene. De økonomiske utsiktene for 2011 er riktignok usikre, men Norge er i en unik situasjon som gjør det mulig å få til langt mer enn i mange andre land. Uansett er det alltid viktig med en stram prioritering av oppgavene å ta det viktigste først. En av de styrte budsjettlekkasjene har vist at regjeringen vil opprette langt flere studieplasser ved lærerutdanningen neste år. Det er et eksempel på god og riktig prioritering av oppgavene. Knut Hovland > Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Ansvarlig redaktør: Knut Hovland Nettredaktør: Paal M. Svendsen Desk: Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk Journalister: William Gunnesdal, Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, Kirsten Ropeid, Marianne Ruud, Liv Skjelbred Formgivere: Inger Stenvoll, Tore Magne Gundersen Redaksjonskonsulent: Hege Neuberth Markedssjef: Synnøve Maaø Markedskonsulent: Helga Kristin Johnsen Salgskonsulenter: Berit Kristiansen, bk@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud, rs@utdanningsnytt.no Design: Gazette Besøksadresse: Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Fax: Postadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse: redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall: Per 1. halvår 2010: issn: Trykk: Aktietrykkeriet Abonnementsservice: Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Forsidebildet: I norsk i videregående skole, studieforberedende program, skal elevene ha tre karakterer. Vurderingsarbeidet tar fullstendig knekken på lærerne, ifølge debatten på Utdanningsnytt.no. Leder: Mimi Bjerkestrand 1. nestleder: Haldis Holst 2. nestleder: Ragnhild Lied Sekretariatssjef: Cathrin Sætre 2

3 innhold. Utdanning > nr 15/24. september 2010 Tema: Norskfaget SIDE Rettebyrde knekker norsklærerne Én karakter er nok Galt når karakterene styrer pedagogikken Kan være selvpålagt SIDE Aktuelt: 4... For dårlig oppfølging av lekser 5... Barnehagar utan tillitsvald 6... Offentlig rangering av lærarar 7... Taper på å jobbe med lærerutdanning 8... Vil hjelpe unge i Brasil 9... Pianostemmerutdanning i det blå Virke og viten: Gull til glimrende forskning På skogstur med minister i lakksko SIDE 20 SIDE 22 SIDE 28 Rett fram: Aktuell profil: Tore Rem Innspill: Eit førebels forsvar for ein karakter i norsk Innspill: Å koke suppe på en spiker Innspill: Når ledelsen satser på kompetanseheving Innspill: Internasjonal kompetanseheving Debatt Rett på sak: Odd A. Strømnes Kronikk: Om rekruttering av faglærere i de nye grunnskoleutdanningene Faste spalter: Litt av hvert Mitt tips: Leiker seg til barnehagejobb Portrettet: Guri Adelsten Iversen Fotoreportasje: Djervt skolebygg fikk pris Aktuelle bøker Lett Gylne øyeblikk «Langskudd» Stilling ledig/kunngjøringer: Forbundssider: 56 59

4 Utdanning > nr 15/24. september 2010 aktuelt. > MaTeMaTikkFageT Bruk av kalkulator er en årsak til at norske matematikkelever gjør det svakere enn elever i andre Timss-land. Ill.foto: SXC For dårlig oppfølging av lekser Dårligere oppfølging av lekser i klasserommet, lite varierte undervisningsmetoder og utstrakt bruk av kalkulator er årsaker til at norske elever gjør det dårligere i matematikk enn elever i andre land. TeksT: Paal M. Svendsen > Ifølge Timss-rapporten fra 2009 skårer norske elever som tar 3MX på videregående dårligere enn andre elever i Timss-landene. Det er også en tilbakegang for norske elever fra Nå foreligger en norsk rapport fra studien, og denne inneholder langt mer informasjon om Norge enn både den internasjonale rapporten og den norske kortrapporten, viser rapporten «Matematikk i motvind» som Utdanningsdirektoratet publiserte 16. september. Et gjennomgående trekk i norsk undervisning er at det legges mye vekt på individuelle arbeidsmåter, som oppgaveløsing. Det legges samtidig lite vekt på andre metoder som trening og drilling med sikte på automatisering av grunnleggende ferdigheter, og på diskusjon og argumentasjon i klassen rundt problemløsing og strategier. Rapporten viser også at land som presterer bedre enn Norge, har mer variasjon i bruk av metoder. Dessuten presterer norske klasser hvor det legges mer vekt også på metoder som diskusjon og argumentasjon av strategier og problemløsing, bedre i matematikk enn klasser hvor man gjør dette i mindre grad. Det kommer også fram at både mengden av lekser og hvor ofte leksene følges opp i klassen, henger positivt sammen med klassens faglige prestasjoner i matematikk. Og mens norske lærere gir like mye lekser som sine kolleger i andre Timss-land, følger ikke de norske lærerne opp leksene i samme grad som sine kolleger. Arrangerer samling for lærere Forfatterne av rapporten mener også at utstrakt bruk av kalkulator og andre hjelpemidler både i klassen og på prøver og eksamener kan ha bidratt til at elevene i mindre grad enn tidligere er motivert for å lære ting med sikte på å huske det. Flere av landene som presterer bedre enn oss både i grunnskolen og i videregående skole, bruker ikke kalkulator i like stor grad. Med innføringen av Kunnskapsløftet mener forskerne at det er tatt noen positive skritt med sikte på å bedre innholdet i læreplanene og organiseringen av eksamen. Det gjelder for eksempel økt vekt på grunnleggende ferdigheter gjennom en todeling av eksamen én del uten hjelpemidler og én del med hjelpemidler. For matematikklærere vil gjennomgangen av en del av oppgavene og hva norske elever sliter med, som kommer fram i matematikkboka om TIMSS Advanced, kunne være nyttig for deres egen undervisning og i deres vurdering av elevenes kompetanse i matematikk. Utdanningsdirektoratet vil av den grunn arrangere fire regionale fagkonferanser i oktober med utgangspunkt i Timss-studiene i samarbeid med ILS, Naturfagsenteret og Matematikksenteret. Fagkonferansene vil bli holdt i Tromsø (5.10), Bergen (7.10), Trondheim (27.10) og Oslo (28.10). ps@utdanningsnytt.no Rapport om matematikk > «Matematikk i motvind», med resultater fra matematikkdelen i den internasjonale undersøkelsen TiMss advanced 2008 med elever ved norske videregående skoler i fokus, foreligger nå fra forlaget Unipub. Den norske matematikkrapporten viser endring i elevenes matematikkompetanse fra 1998 til 2008, noe den internasjonale rapporten ikke gjør. Med et gjennomsnitt på 439 poeng skårer de langt under Timss skalerte gjennomsnitt på 500 poeng. i 1998 skåret Norge gjennomsnittlig, og det innebærer at vi har hatt en kraftig tilbakegang i våre prestasjoner i TiMss advanced fra 1998 til i den internasjonale rapporten måles trend bare for de landene som deltok i TiMss advanced 1995 i matematikk. i den nye norske matematikkboka er det dessuten gjort analyser av læringsmiljø som er relatert til elevenes resultater i matematikk, og det pekes på hva som er utfordringene i matematikkopplæringen i Norge på alle nivåer i utdanningsløpet i grunnopplæringa. Dette er et oppdrag institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ils) ved Universitetet i Oslo har for Utdanningsdirektoratet. Forfattere av matematikkboka er Liv sissel grønmo, Torgeir Onstad og ida Friestad Pedersen. 4

5 > FagFOReiNiNgsaRBeiD Barnehagar utan tillitsvald Meir enn kvar fjerde barnehage i Hordaland har ikkje tillitsvald. TeksT: Kirsten Ropeid > Det er Nina Beate Jensen, leiar for seksjon barnehage i Utdanningsforbundet Hordaland, som seier dette til Utdanning. Da vi talde opp rett etter nyttår, konstaterte vi at 27 prosent av barnehagane var utan tillitsvald. Vi har ikkje registrert noen vesentleg endring i tida etterpå, seier ho. Ifølgje Statistisk sentralbyrå er det 592 barnehagar i Hordaland. Det skulle tyde på at i 160 barnehagar er førskolelærarane utan plasstillitsvald. Litt over halvparten av barnehagane er private. Men det er omtrent like mange kommunale som private barnehagar utan tillitsvald, seier Nina Beate Jensen. Private barnehagar der dei tilsette ikkje har tariffavtale, finst så godt som ikkje i Hordaland, så det er ikkje ein vesentleg årsak til mangelen på tillitsvalde. Nei, vi trur at hovudgrunnen er at fagrørsle-medvitet er lågt, seier Jensen. I mange av barnehagane utan hovudtillitsvald er det likevel tilsette som er medlemmar i Utdanningsforbundet. 8. september ble justeringsforhandlingene i Oslo kommune sluttført. Men når ingen av dei vil bli tillitsvald, trur vi det spelar inn at samarbeidstilhøva kan vere dårlege. Rett nok sikrar tariffavtalane dei tilsette rett til medverknad. Men fleire styrarar har lita forståing for kva det tyder. Da kan det bli tungt å vere tillitsvald. I tillegg er det mye å gjere i barnehagen frå før, og dei tilsette er redde for å ta på seg endå ei oppgåve som gjer at dei må forlate barnegruppa. Så når vi pressar på, får vi ofte svaret: «Ok, eg kan vere kontaktperson for Utdanningsforbundet, men ikkje tillitsvald.» Men der styraren veit korleis arbeidet med medverknad skal gjerast, er det kjekkare å vere tillitsvald. Korleis kan det bli konflikt rundt tilsette sin rett til medverknad når både styrar og tillitsvald er med same fagforbund? Mange styrarar er ikkje med i Utdanningsforbundet. Fleire har meldt seg ut relativt nyleg. Kva gjer de for å få fleire tillitsvalde? Vi trur på skolering og satsar på at det skal gi oss fleire tillitsvalde. Størst tru har vi på å skolere styrar og tillitsvald saman, seier Nina Beate Jensen til Utdanning. kr@utdanningsnytt.no Hovudgrunnen til mangelen på tillitsvalde i barnehagane er lågt fagrørsle-medvit, meiner Nina Beate Jensen i Utdanningsforbundet Hordaland. Foto: Tom-Egil Jensen Viktige krav innfridd, mye gjenstår > Det var satt av 0,51 prosent av lønnsmassen til sentrale lønnsmessige tiltak, noe som utgjorde cirka 70 millioner kroner. Unios grupper fikk til sammen cirka 29 millioner kroner. I de sentrale justeringsforhandlingene i Oslo har kvinner fått mer enn menn. Flere av Unios stillingskoder har fått tillegg i lønnstrinn. Det gjelder førskolelærer, sykepleier, pedagogiske leder, fysioterapeut, ergoterapeut, antikvar og pedagogisk psykologisk rådgiver. Det er vil godt fornøyde med, sier Terje Vilno, forhandlingsleder i Unio-Oslo kommune, i en pressemelding. Det ble også gjort endringer i grunnlønn for undervisningspersonale og flere andre grupper. Unio hadde håpet å komme lenger i å løse likelønnsutfordringen for høgskole- og universitetsutdannede i Oslo kommune sett opp mot privat sektor, sier forhandlingslederen. Vilno fastslår at det gjenstår store likelønnsutfordringer, og at lønnsforskjellene mellom Oslo kommune og resten av landet vil sette Oslo kommune i en vanskelig rekrutteringssituasjon. Ut fra de begrensede midlene som var avsatt og den uttelling Unio i helhet har fått, var resultatet likevel akseptabelt, sier Terje Vilno. Lite endring i barnehagesatsane > Foreldrebetalinga i kommunale og private barnehagar viste ein samla auke på 0,2 prosent frå januar til august Dei kommunale betalingssatsane bidrog mest til oppgangen, syner tal frå Statistisk sentralbyrå. På landsbasis auka foreldrebetalinga i kommunale barnehagar i gjennomsnitt med 0,3 prosent frå januar til august Betalingssatsane for barn i private barnehagar gjekk samstundes opp med 0,1 prosent. Til samanlikning gjekk dei private barnehagesatsane ned med 0,1 prosent frå august 2009 til januar Dei offentlege barnehagane står for 54 prosent av det totale barnehagetilbodet. 5

6 Utdanning > nr 15/24. september 2010 aktuelt. > evaluering Offentleg rangering av lærarar Nestleiar Haldis Holst i Utdanningsforbundet tek sterkt avstand frå at resultat på elevtestar vert nytta til offentleg rangering av lærarar i USA. > Nestleiar Haldis Holst i Utdanningsforbundet har følgt debatten rundt bruken av desse testane, og ho er svært kritisk til måten dei vert nytta på. Testane er laga for å evaluere kva elevane har lært, og ikkje kor god læraren er til å undervise. Det gjer at ein må vere svært varsam med korleis ein skal bruke resultata. Dersom til dømes lærarar arbeider i team, er det heller ikkje lett å sjå akkurat kven som har medverka til elevane sine resultat. Kor mykje elevane lærar, er dessutan i stor grad avhengig av at skulen har ei leiing som klarer å få fram det beste i lærarane, seier ho. Holst meiner resultata kan få store følgjer for den enkelte læraren. Debatten i USA handlar mykje om korleis ein skal kvitte seg med dårlege lærarar. Då er det særleg alvorleg dersom testane ikkje evaluerer det I Los Angeles kan alle sjå kor stor framgang elevane til kvar enkelt lærar har hatt. Stortingsrepresentant Mette Hanekamhaug (Frp) er open for å gjere det same i Noreg. TeksT: Harald F. Wollebæk > Storavisa Los Angeles Times har oppretta ein database med resultata for 6000 lærarar på trinn i Los Angeles Unified, det største skuledistriktet i California. Basert på elevtestar i engelsk og matematikk dei siste sju åra går det fram kor stor framgang elevane til kvar enkelt lærar har hatt. Alle kan søke i basen, der lærarane vert identifiserte med fullt namn og kva for ein skule dei underviser ved. i basen som los angeles Times har oppretta, kan ein få resultata til kvar enkelt lærar, med fullt namn (her sladda av utdanning) og skulen han eller ho underviser ved. Skjermdump frå LA Times Måler ikkje undervisninga dei er meinte å evaluere. Når ein dessutan nyttar offentleggjering til å henge ut enkeltpersonar, øydelegg det for rekrutteringa til yrket. Målet er at alle elevar skal ha ein god lærar. Då lyt ein få flest mogleg inn i yrket, og ikkje fjerne flest mogleg, understrekar ho. Mette Hanekamhaug i Framstegspartiet seier til Utdanning ho ikkje vil avvise tanken om å offentleggjere resultat som kan knyttast til enkelte lærarar. Kva tykkjer du om det? Eg er iallfall samd med henne i at vi må få ein betre kultur i skulen for tilbakemelding på lærarar. Men for å få til evaluering som gjer at lærarane utviklar seg, er det viktig å skape tryggleik. Det gjer ein ikkje ved å offentleggjere resultat frå testar som ikkje viser det dei er meinte for å måle. Kva som er god undervisning, er komplekst, det finst inga oppskrift på det. Derfor er det mykje betre å investere i klasseromsforsking enn å offentleggjere testresultat, meiner Haldis Holst. Lærarorganisasjonen United Teachers Los Angeles er sterkt kritisk til offentleggjeringa. «Det er toppen av journalistisk ansvarsløyse å gjere offentleg dommen over ein lærar sin effektivitet, som er gjort på svært sviktande grunnlag», heiter det i ei pressemelding frå organisasjonen. Randi Weingarten, leiar for den nasjonale lærarorganisasjonen American Federation of Teachers, meiner det er riktig at foreldre får vite korleis læraren til borna deira har skåra, men er avvisande til ei offentleggjering. Utdanningsminister i USA, demokraten Arne Duncan, meiner derimot at alle har rett til å vite korleis kvar enkelt lærar presterer, og han kritiserer dei lokale styresmaktene for ikkje å offentleggjere slik informasjon. Tragedien i Los Angeles er at lærarar treng desperat desse opplysningane, men har vore nekta å få dei. Det skulle ikkje vore nødvendig at det var ei avis som måtte gjere dette, seier han til TV-kanalen ABC News. seier ikkje tvert nei Framstegspartiet si utdanningspolitiske talskvinne, stortingsrepresentant Mette Hanekamhaug, er ikkje avvisande til å offentleggjere korleis kvar enkelt lærar presterer her i Noreg. > Vi er generelt for mest mogleg openheit om resultata i skulen. Det gir oss den beste kunnskapen om kor ein skal sette inn tiltak. Og læraren er den viktigaste faktoren for god undervisning, seier Hanekamhaug til Utdanning. Ho understrekar at verken ho eller partiet har teke stilling til om testresultat skal offentleggjerast for kvar enkelt lærar. Men du er ikkje avvisande til tanken? Nei. Vil det ikkje i så fall føre til ei urimeleg uthenging av lærarar med svake resultat? Vi må gå bort frå tanken om at nokon vert hengde ut. Det viktige er å få fram kva som gir best undervisning og kva som ikkje fungerer. Dette vil nok lærarane òg vere opptekne av. Vi må få ein betre tilbakemeldingskultur i skulen, rett og slett. hw@utdanningsnytt.no 6

7 > Høyere utdanning Taper på å jobbe med lærerutdanning Flere studieplasser er bra, men med den lønnspolitikken Tora Aasland stiller seg bak ved høgskoler og universiteter, foretrekker lærerutdannerne å jobbe i videregående skole, sier Magne Rydland, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet. TeksT: Marianne Ruud > Det er bra at den rødgrønne regjeringen vil tilby 375 ekstra studieplasser i lærerutdanningen, men når videregående skoler kan tilby mellom og kroner mer i årslønn, foretrekker mange lærerutdannere å jobbe der, sier Rydland. Han viser blant annet til en sak på Utdanningsnytt.no i sommer. Der fortalte høgskolelektor Cecilie Østrem Salsten at hun ble tilbudt høyere lønn som lektor i videregående. Så da hun fikk valget mellom å fortsette i et vikariat som høgskolelektor ved Høgskolen i Hedmark eller begynne som lektor på Storhamar videregående skole, ble valget enkelt: Storhamar videregående kunne tilby fast jobb, lengre ferie og mer i lønn. Østrem Salsten ble først tilbudt kroner i året for å undervise i kroppsøving/idrettsfag ved faglærerutdanningen i Elverum. Etter forhandlinger med dekanen på avdelingen, ble hun tilbudt kroner. Men Storhamar tilbød fast jobb, lengre ferie og minimum Magne Rydland mener minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, må se på finansieringsmodellen for universitets- og høgskolesektoren på nytt: For å kunne tilby en konkurransedyktig lønn på høgskolene må det det er nødvendig med en særavtale for lærerutdannere, mener Magne rydland i utdanningsforbundet. Foto: Tom-Egil Jensen lages en særavtale om lønn til lærerutdannerne som sikrer tid til forsknings- og utviklingsarbeid. Hvis ikke går det ut over kvaliteten på lærerstudiet, advarer Rydland. Vil dere ikke bare bli møtt med argumenter om at høgskolenes ledelse selv må sette av lønnsmidler lokalt og foreta sine egne prioriteringer? Det er ikke utenkelig. Men faktum er at høgskoler som kom dårlig ut av finansieringsmodellen da den ble innført, ikke har noen økte lønnsmidler å sette av lokalt. Vi har nok ikke vært flinke nok til å fronte dette i Utdanningsforbundet heller, innrømmer Rydland, men nå varsler han at det vil bli forandring på det: I høst kommer vi til å ta noen utradisjonelle initiativ, lover han. Rydland mener dessuten at bruken av midlertidige ansettelser må ned. Regjeringen har nå satt ned et utvalg som skal gjennomgå bruken av midlertidige ansettelser i staten. De vil levere en rapport innen 1. november. Selv sitter jeg i en referansegruppe oppnevnt av Unio. Vi har sett eksempler på at folk har hatt midlertidige stillinger i både 10 og 13 år, sier han. Rydland ønsker samtidig en presisering av om regjeringen vil prioritere flere plasser på lærerutdanningen for 1. til 7. trinn eller 5. til 10. trinn. Cecilie østrem salsten fikk tilbud om kroner mer i lønn som lektor på videregående skole enn ved Høgskolen i Hedmark. Foto: Marianne Ruud ingen særavtale for lærerutdannerne Det vil ikke bli inngått noen særavtale om lønn til lærerutdannere. Lønnsfastsettelsen er partenes ansvar, og prioriteringene må skje lokalt, fastholder Kyrre Lekve (SV). > Lekve legger til at Kunnskapsdepartementet ikke har fått noen bekymringsmeldinger som tilsier at det vil bli en stor mangel på lærerutdannere framover. Det skal opprettes 375 nye studieplasser i lærerutdanningen til høsten. Kan det tenkes at mangelen på lærerutdannere vil komme da? Så langt er det ikke noe som tyder på det. Derimot har vi fått informasjon om, også fra Utdanningsforbundet, at det vil mangle lærere. Derfor prioriterer vi flere studieplasser ved lærerutdanningene neste høst, sier Lekve. Rydland er bekymret for at lærerutdannerne heller vil velge å jobbe i videregående skole når de tilbys både bedre lønn, fast jobb og mer ferie der. Har du forståelse for det? Jeg har forståelse for bekymringen, men opprykksmulighetene er bedre for dem som velger å arbeide i universitets- og høgskolesektoren. Mange vil legge vekt på det, sier Lekve. Rydland hevder at finansieringsmodellen i universitets- og høgskolesektoren fører til at mange høgskoler ikke har nok lønnsmidler til å kunne gjøre lokale prioriteringer. Vil dere vurdere den på nytt? Vi vurderer den hele tiden. Og det er foretatt justeringer. Men en total omlegging har vi ingen planer om å gjennomføre, sier Lekve. I stedet skal Kunnskapsdepartementet følge opp forslagene fra Handlingsromutvalgets rapport fra april Her foreslås det tiltak på fem områder, ett av punktene omhandler bruken av midlertidige ansettelser. Bruken av midlertidige ansettelser i UHsektoren må ned. Rydland har helt rett når han påpeker dette, sier Lekve. mr@utdanningsnytt.no 7

8 Utdanning > nr 15/24. september 2010 aktuelt. > operasjon DagsVerk utdanningsnytt.no ser fram til operasjon Dagsverk: fra venstre kunnskapsminister kristin Halvorsen, Ida Lyngstad Wernø og simon oliver ommundsen fra operasjon Dagsverks hovedkomité, og Utdanningsforbundets leder Mimi Bjerkestrand. Vil hjelpe unge i Brasil Pengene fra årets Operasjon Dagsverk skal gå til ungdom i fattige bydeler i Brasil. Kristin Halvorsen og Mimi Bjerkestrand oppfordrer lærere og elever til å engasjere seg. TeksT og foto: Marianne Ruud > Vi håper så mange skoler som mulig stiller opp. For selv om Brasil ikke er et fattig land, så er fordelingen mellom fattige og rike veldig skjev. Fattige ungdommer som vokser opp i storbyenes favelaer, har virkelig behov for hjelp, sier Simon Oliver Ommundsen, leder for Operasjon Dagsverk (OD). Sammen med Ida Lyngstad Wernø fra hovedkomiteen i OD og Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet, stilte han på kunnskapsminister Kristins Halvorsens kontor i midten av september for å snakke om årets aksjon som gjennomføres sammen med Kirkens Nødhjelp. Internasjonal uke arrangeres fra 11. til 22. oktober. OD-komiteen har laget tre undervisningshefter, ett for ungdomsskolen, ett for studiespesialiserende og ett for yrkesfag forklarer Lyngstad Wernø. Her finnes en rekke oppgaver tilpasset ulike fag. Undervisningsopplegget er veldig bra, og vi oppfordrer lærerne til å ta det i bruk, sier Bjerkestrand. Det følger også en film med i undervisningsopplegget. Har besøkt Brasil For ni år siden besøkte kunnskapsministeren Brasil. Sammen med SV-veteran Berge Furre deltok hun på Word Social Forums konferanse. De to besøkte også «De jordløses bevegelse» og var på skolebesøk, forteller Halvorsen. Besøket gjorde sterkt inntrykk. En liten rik del av befolkningen eier nesten all jord i Brasil, og de fattige okkuperer enkelte områder, der de bor i hus laget av søppel. Det er vanskelig å livnære seg der, og terskelen for å havne i kriminalitet og rusmisbruk er lav. For ungdom som har forlatt landsbygda og kommet inn til storbyene, er situasjonen særlig vanskelig. Kunnskapen om det å dyrke jorda går tapt litt etter litt. Samtidig er det få tilbud og skole og utdanning under slike forhold. Jeg er veldig glad for at OD i år vil satse på fattigdomsbekjempelse med årets aksjon, sier Halvorsen. Hun mener skole og utdanning er nøkkelen til en bedre levestandard for unge i Brasil. Selv om barna har lovfestet rett til skole, er retten for mange fattige lite verdt i praksis. Operasjon Dagsverk har holdt på siden 1964, og det er veldig flott at ungdom kan gi en dags arbeid for å hjelpe unge i andre land. Slik øker også bevisstheten om internasjonale spørsmål, sier Ommundsen til Utdanning. Bedre samarbeid Leder for Elevorganisasjonen, Anna Holm Heide signaliserte at hun ønsket et tettere samarbeid med OD. Har hun holdt det løftet? Så absolutt. De har langt mer styr på alle samarbeidspartnere, som departementet, utdanningsdirektoratet, utdanningspolitikere og andre enn OD har hatt. Derfor har det vært veldig nyttig med et tettere samarbeid, sier Ommundsen, som er 20 år, fra Bergen og har jobbet med OD lokalt der siden Prosjektmidlene skal gå til allerede godt etablerte prosjekter i regi av Kirkens Nødhjelp. Derfor vet vi at midlene kommer fram, understreker Ommundsen og Lyngstad Wernø. mr@utdanningsnytt.no Omfattende spørreundersøkelse om skolen svensker skal få si det de mener om skolen sin. Det er Skolinspektionen som skal gjennomføre en stor undersøkelse med elever, foreldre og lærere som skal fortelle hva de synes om sin skole. Svarene som kommer inn skal bli en viktig del av overvåkingen av skolene i Sverige. [16.09.] Skole og arbeidsliv må samarbeide Seniorforsker ved Sintef, gruppe for skoleog utdanningsforskning Trond Buland setter fokus på samhandling mellom skole og arbeidsliv i det 4-årige løpet. [16.09.] Gleder seg stort over ny barnehage Ungene i den lille grenda Innbygda i Selbu har fått en ny og flott barnehage. [13.09.] Hyllet rød dame på Blå Raus, varm og dyktig. Men også en temperamentsfull dame som kan kalle folk inn på teppet. Slik ble kunnskapsminister Kristin Halvorsen omtalt under 50-årsmarkeringen 10. september. [10.09.] Lærerstudenter til utlandet Kunnskapsdepartementet har tildelt 2,5 millioner kroner til fem pilotprosjekter for økt internasjonalisering innenfor korte profesjonsutdanninger. [10.09.] Satser på musikkterapi Universitetet i Bergen starter som det første universitetet i Norden, opp en sammenhengende femårig grunnutdanning som leder fram til mastergrad og profesjonskompetanse i musikkterapi. [10.09.] Direktoratet reiser til Gran Canaria-skolen I slutten av oktober reiser en delegasjon fra Utdanningsdirektoratet til Spania for å undersøke forholdene ved Den norske skolen på Gran Canaria. [09.09.] 8

9 > Yrkesfag Pianostemmerutdanning i det blå Dette skoleåret er det ikke satt i gang noen undervisning ved Nordens eneste pianostemmerutdanning. TeksT: Liv Skjelbred > Vi vet ikke hva som skjer. Skolen har sagt at vi holder pianoverkstedet på plass en stund. Teoretisk kan vi derfor starte opp neste skoleår, sier avdelingsleder ved design og håndverk, Øyvind Engh ved Rud videregående skole i Bærum i Akershus. Våren 2009 søkte Akershus fylkeskommune Kunnskapsdepartementet om landslinjestatus for pianostemmer- og pianoteknikklinjen, men fikk avslag. Departementet begrunnet avslaget med at det ikke var funnet midler innenfor Kunnskapsdepartementets budsjett for Utdanning har spurt politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet hva som skjer videre med denne utdanningen. Departementet jobber fortsatt med de små fagene, inklusive pianostemmerutdanningen. Det tas sikte på en avklaring før søknadsfristen til opptak for neste skoleår, svarer departementet. Øyvind Engh mener avklaringen må skje allerede i november hvis tilbudet skal settes i gang igjen neste skoleår. Årsaken til dette er at Akershus fylkeskommune vedtar sitt skoletilbud i desember, sier Engh. Han legger til at finansieringen i så fall må være på plass. skoler krymper høstferien Flere skoler rundt omkring i landet har valgt å korte ned høstferien for å unngå at elever går alene hjemme mens foreldrene er på jobb, opplyser Utdanningsdirektoratet. > Åsen barne- og ungdomsskole i Levanger i Nord-Trøndelag er blant skolene som har valgt å kutte i høstferien. Skolens rektor Torje Munkeby mener elevene ikke trenger fem dager skolefri med helg før og etter friuken. I høst har skolen derfor besluttet å korte høstferien til fem dager, fra onsdag 20. oktober til søndag 24. oktober, skriver Vårt Land. De tapte feriedagene blir gitt som fri i juni i stedet. Øystein røysi var eneste elev ved pianostemmerlinjen ved rud videregående skole forrige skoleår. nå er fremtiden for utdanningstilbudet svært uviss. Foto: Erik M. Sundt Problemet er at disse elevene er voksne som allerede har fullført videregående opplæring og dermed ikke har rett til en ny videregående opplæring. Men her må loven kunne endres, slik at det blir mulig å gjøre et unntak fra hovedregelen for å kunne ta vare på de små og sjeldne fagene, mener Engh. Departementet har tidligere sagt at det kan være aktuelt å gjøre det til et postgymnasialt fagskoletilbud. Vil det være mulig? Hvis dette skal være fagskoletilbud, må finansieringen være på plass. Fagskolen i Akershus finnes på Rud, blant annet i elektrofag. Men igjen er det fylkeskommunen som har avslått å finansiere den nå nedlagte pianostemmerlinja, som i så fall må punge ut, ifølge Engh. ls@utdanningsnytt.no Utdanningsdirektoratets direktør Petter Skarheim sier at Åsen skole ikke er den eneste som har valgt å gå til dette skrittet. Vi har ikke noen systematisk oversikt, men vet at det foregår en god del steder, sier han til NTB. Han viser til at norske kommuner står fritt til å fastsette ferie innenfor visse rammer gitt i opplæringsloven. At skoler gjør egne endringer, viser at de har et gjennomtenkt forhold til undervisning og forholdet mellom skole og fritid. Det er positivt, sier Skarheim. kort fra kloden > Thailand lærarar er terrormål > 135 lærarar og andre skuletilsette er drepne av opprørarar i dei tre sørlegaste provinsane i Thailand sidan Separatistar ser på lærarar som kollaboratørar for staten, som bidreg til å styrke posisjonen til buddhistisk kultur i eit område med muslimsk fleirtal. Opprørarane har ikkje fremja konkrete krav, men ein reknar med at dei vil opprette ein eigen muslimsk stat, skriv nyhendebyrået Associated Press. > Usa Åtvarar mot oppmøtepremie > Helsedirektøren i fylket Erie County vest i staten New York ber skulane om å avskaffe ein premie til elevar som har vore på skulen kvar dag gjennom heile skuletida. Anthony Billitter seier til WBEN News Radio 930 at sjuke elevar som pressar seg på skulen, smittar andre, og at ordninga difor aukar sjukefråværet i staden for å redusere det. Han meiner elevar som har feber og hoste, må halde seg heime. > skottland strengare lærarkontroll > Det skotske parlamentet har gjeve kontrollorganet General Teaching Council of Scotland (GTCS) rett til å undersøke klager sjølv om læraren det gjeld, allereie har sagt opp jobben sin. Til no har lærarar hatt høve til å skifte jobb for å unngå å verte fråtekne løyvet til å undervise. Det store fleirtalet av lærarar i Skottland held høg standard. Men vi vil ikkje gå av vegen for å gjere noko i dei få tilfella der det er klart at lærarar gjer ein for dårleg jobb, seier leiaren for kontrollorganet, Tony Finn, til avisa The Press and Journal. Dei nye reglane vil bli gjeldande frå

10 Utdanning > nr 15/24. september 2010 aktuell profil! Hvem: Tore Rem (43) > professor ved Universitetet i Oslo Aktuell med: Har nettopp gitt ut «Født til frihet», andre og siste bind i biografien om Jens Bjørneboe.! Bjørneboe-biografen Som syttenåring møtte Tore Rem Jens Bjørneboe på kirkebenken i Storhamar kirke. TeksT: Kirsten Ropeid foto: Jon-Michael Josefsen/Scanpix > Den kommende biografen møtte ikke dikteren personlig, for han hadde da alt vært død i 8 år. Men den unge gutten opplevde skuespiller Ola B. Johannessens framføring av Bjørneboe-dikt. Til nettavisa ABC Nyheter sier han at diktet «Mea maxima culpa» gjorde særlig inntrykk. Det har sluttlinja: «Vi trenger nåde og barmhjertighet». Spørsmålet blir da om det er en biografs oppgave å vise nåde og barmhjertighet, og om Rem i så fall har gjort det. Kanskje kan en uttalelse i det samme intervjuet gi noe av svaret: «Jens Bjørneboe er en krevende personlighet. Han gjør motstand mot kjærlighet og kjærlighetserklæringer. Du kan si at jeg har respekt for ham og empati med ham». Og Rem sier han ikke hadde regna med at det skulle bli han som fortalte om det trolig mest grusomme i Bjørneboes liv: At bak sedelighetsdommen Bjørneboe fikk som 18-åring, lå en voldtekt. Ut fra Rems utgangspunkt i litteraturvitenskapen var det ikke opplagt at akkurat han skulle skrive biografien om Jens Ingvald Bjørneboe fra Kristiansand. Rem har sin doktorgrad fra universitetet i Oxford på en avhandling om Charles Dickens. Han var tilknytta to engelske universitet før han i 2001 kom til Universitetet i Oslo med engelsk litteratur som sitt ansvarsområde. Men ser vi på titlene i Frida-lista hans, der Frida står for «Forskningsresultater, informasjon og dokumentasjon av vitenskapelige aktiviteter», får vi likevel inntrykk av at etter hjemkomsten har norsk litteratur vært vel så sentral i arbeidet til Rem som engelsk. En svært stor del av titlene viser til norske forhold. Et overgangsfenomen kan være arbeidet fra 2006 om Henry Gibson, i Norge mer kjent som Henrik Ibsen. «Den provinsielle verdensdikteren», kaller Rem ham, og viser til at i engelske skoler står «A Doll's House» på pensum for engelsk litteratur. Det er umulig å tenke seg britisk litteratur fra denne fasen uten å ta med Ibsens påvirkning. Han spilles oftere på engelsk enn på norsk. Er han ikke da en del av engelsk litteraturhistorie, på samme måte som Shakespeare er en del av den norske, spør Tore Rem. Rem er også aktiv som litteraturkritiker, ikke minst i Dagbladet. På innstikket til «Født til frihet» presenterer forlaget ham som forfatter, kritiker og litteraturprofessor. I den rekkefølgen. Det trigger nysgjerrigheten på hvem av disse tre som har vært mest aktiv i arbeidet med Bjørneboe-biografien. Sjølsagt har de samarbeida, i en så sammensatt sjanger som biografi er det naturlig. Likevel hadde det vært spennende å vite hvem som har vært sjefen. Er dette framfor alt et vitenskapelig verk, ispedd kompetansen til kritikeren og forfatteren, eller bygger det mer på slik research som en forfatter gjør før en litterær produksjon? En bladfyk har ikke ambisjon om å kunne avgjøre slikt. Men å lese kritikken av bøkene fra kyndige folk gir heller ikke noe klart svar. I sin anmeldelse i Dagbladet sier Eivind Tjønneland, professor i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, at Rem har gjort et imponerende arkiv- og kildearbeid. Men han hevder også at Rems agenda er, under masken av objektivitet og saklighet, å ta et oppgjør med sin foreldregenerasjon, 68-erne. Det kan vel snaut kalles et vitenskapelig prosjekt. Noe nærmere et svar kommer kanskje Hans Hauge, lektor ved nordisk institutt ved Universitet i Århus. I «Prosa» undrer han seg over at Rem er så nøytral og sjelden vurderer Bjørneboes verker. Men han jubler over at boka er velskrevet som en roman og en estetisk nytelse. Det Rems vesle datter undra seg over da arbeidet var i ferd med å avsluttes, var om faren skulle ha Bjørneboe-bøkene med seg når han døde. kr@utdanningsnytt.no «Spørsmålet blir da om det er en biografs oppgave å vise nåde og barmhjertighet, og om Rem i så fall har gjort det.» 10

11 Imperiets Juvel Kun ,- Enkeltromstillegg kr ,- Taj Mahal, templer og tigre ni dager med reiseleder fra 4. mars 2011 Her trer vi inn i et praktfullt, fargerikt kaos med store landskaper, travle og summende byer og noen av verdens mest gripende kulturskatter. Vi har satt sammen en reise som viser Indias beste fasetter: I det nordvestlige hjørnet av India danner byene Delhi, Jaipur og Agra en historisk og kulturell trekant en eventyrlig verden av gamle fort, sydende basarer, flotte palasser og små, intime landsbyer. Her lever befolkningen fremdeles med ett bein i en annen tidsalder. Vi drar på safari i nasjonalparken, Ranthambhore, en verden av fargerike påfugler, lekne aper, villsvin, krokodiller og tigre. Vi besøker den forlatte byen, Fatehpur Sikri og en lokal skole. Reisens høydepunkt er møtet med det strålende gravmonumentet, Taj Mahal, et av verdens underverk. Dagsprogram: Dag 1 Avreise til India Dag 2 Til Jaipur, på oppdagelsestur i basaren Dag 3 Besøk på Amber Fort og på Jaipur Palass Dag 4 Skolebesøk, buss til Ranthambhore, på utkikk etter den indiske tiger Dag 5 Safari i Ranthambhore Dag 6 Besøk i Barathpur og til Agra Dag 7 Rundtur til Taj Mahal og Det Røde Fort. Mulighet for shopping Dag 8 Til Delhi og rundtur i den fargesprakende byen. Avskjedsmiddag Dag 9 Hjemreise Vennligst oppgi annonsekode UTD 14 ved påmelding. Booking og mer informasjon på www. albatros-travel.no/ut eller telefon UTDANNING Prisen inkluderer: Fly Oslo - New Delhi t/r med Finnair Alle lufthavnsskatter og avgifter All nødvendig lokal transport 7 netters innkvartering på turistklassehoteller i delt dobbeltrom (enkeltromstillegg kr ,-) Helpensjon, men uten drikkevarer Norsk/svensk reiseleder Indiske lokalguider Utfluktsprogram med utflukter og inngangspenger Albatros Travels åpningstider er mandag - fredag Du kan også gå inn på

12 Rettebyrde knekker norsklærerne

13 Utdanning > nr 15/ tema. I norsk i videregående skole, studieforberedende program, skal elevene ha tre karakterer. Én i hovedmål, én i sidemål og én i muntlig. I yrkesfag skal de ha én i hovedmål og én i sidemål. Ved Fana gymnas i Bergen er både lærere og elever fornøyde med et forsøk med én karakter i norsk. Side > Norsklærer Lisbeth Norendal forklarer hva elevene Sondre Fossmark og Mats Hop Andersen ved Fana gymnas skal arbeide med.

14 Utdanning > nr 15/24. september 2010 tema.norskfaget TekST: Liv Skjelbred, FoTo: Bjørn Erik Larsen Én karakter er nok Én norskkarakter framfor tre har mange fordeler, mener norsklærere og elever ved Fana gymnas: mer tid til fordypning, mindre retting og at elevene tar sidemålet seriøst. > I fjor fikk vi valget mellom én og tre karakterer i norsk. Ingen ønsket tre, forklarer Kjetil Smedal, elev på videregående trinn 2 (vg2), studieforberedende program, ved Fana gymnas i Bergen. Noen hevder seg i sidemål, men er svake i muntlig. Likevel gir det mer oversikt med en karakter. Det er lettere å holde styr på, mener Thomas Helland fra samme klasse. Hvis du er dårlig i ett av norskfagene, kan det trekke karakteren ned. Men det er likevel greit med én karakter, sier medelev Ida Mork. Hun peker på at norskfaget innebærer mange innleveringer. Det er det faget som har flest oppgaver å løse og ofte lange tekster å lese. Både Ida, Thomas og Kjetil mener det er nyttig å ha kompetansemål i norskfaget. Det er greit å vite hva man måles etter. Ellers vet vi ikke hva vi må kunne og hvordan vi ligger an. Hvis jeg ikke vet hva jeg måles etter, vet jeg ikke hva jeg skal øve på og kan ende opp med en dårlig karakter, mener Kjetil. Bedre konsentrasjon Det er andre året elevene i vg1 og vg2 ved Fana gymnas får én karakter i norsk i stedet for de lovfestede tre. Ifølge opplæringsloven skal det gis karakter i skriftlig hovedmål, skriftlig sidemål og norsk muntlig. Hver skriftligkarakter skal ha to tre vurderinger av omfattende skriftlige arbeider hvert halvår som dokumenterer elevenes nivå. Det er antall karakterer kombinert med at F.v. kjetil Smedal, Thomas Helland og Ida Mork. Norsklærer Lisbeth Norendal får henvendelser fra norsklærere over hele landet som vil høre om forsøket. norsk bare har fire uketimer de to første årene som gjør at faget blir for oppstykket og rettebyrden for stor, mener norsklærer og avdelingsleder for norskfaget ved Fana gymnas, Lisbeth Norendal. Det ville hun gjøre noe med. Én karakter ville føre til mindre rettebyrde, bedre konsentrasjon og at man slapp diskusjonen om hvor de ulike disiplinene hørte hjemme, mente hun. Norendal har vært norsklærer siden Rektor var positiv, og vi søkte Utdanningsdirektoratet om å sette i gang forsøk med én karakter. Og fikk ja. Forsøket ble snart kjent. Norendal får nå henvendelser fra norsklærere over hele landet som vil høre og lære. Håpet er at presset på myndighetene blir så stort at det skjer noe, sier hun. Hvorfor er det mer arbeidsbesparende med én norskkarakter? Elevene får tre lange stiler i løpet av et halvår. I tillegg får de mange mindre oppgaver. De skal også ha underveisvurdering. Ved å sette én karakter, bruker vi mer tid til å gå grundigere inn på hvert enkelt arbeid, i stedet for hele tiden å skifte tema for å få nok grunnlag til å sette karakterer. Norendal sier hun bruker i gjennomsnitt 25 minutter på å rette en stil. Med 27 elever i klassen utgjør det om lag 12 timer. Da går lørdag og søndag med til å rette. Har læreplanen i norsk blitt mer krevende med Kunnskapsløftet? På ett vis, for det er mye nytt å sette seg inn i. Samtidig står vi friere i hva vi vil lese. Men det er ikke læreplanen som tar knekken på oss, men evalueringsregimet. Vi er pålagt mer individuell opplæring og mer kriteriebasert evaluering enn før. Vi bruker mer tid på retting når vi skal rettlede hver enkelt elev individuelt til å bli bedre skrivere. Vi skal forklare hvordan eleven kan oppnå bedre resultater, og dette er jo en positiv utvikling. Problemet er bare at det er svært tidkrevende, og norsk har få timer. Hun peker på at det ifølge læreplanen er ingen forskjell på kravene i hoved- og sidemål. Elevene har like mange innleveringer, og de skal kunne skrive like godt i begge målformene. De 14

15 Temaer og oppgaver står i kø for en norsklærer. Bildet viser lærerens oversikt på læringsplattformen «it s learning». får samme typer oppgaver i sidemål som i hovedmål. Forskjellen er at vi ikke underviser i grammatikk i hovedmålet. Det må vi i sidemålet. Noen hevder at én karakter er en måte å bli kvitt nynorsk på. Mitt poeng er at sidemålet ikke kommer dårligere ut med én norskkarakter, for hvis ikke elevene jobber med sidemålet, påvirker det hele karakteren. Før syntes jo noen det var tøft å få en toer i nynorsk. Nå blir faget mer helhetlig, ikke så fragmentert, sier Norendal. Forstår lærerne i andre skriftlige fag at norskfaget er mer arbeidskrevende? Det er ikke lett å få forståelse for det. Det er nok derfor vi aldri har fått lavere undervisningsplikt. Derfor er det avgjørende å se etter andre løsninger, for ellers vil ikke de unge bli norsklærere. Forsøket med én karakter i norsk gjelder i vg1 og vg2, ikke vg3. Hvorfor? Det er en ren strategi. Vi ville ikke fått gjennomslag for eksamensåret. Men målet er å innføre dette også det tredje året, selv om vi da har seks uketimer, slik at arbeidspresset ikke er fullt så stort. Norendal kan også tenke seg en alternativ løsning. Jeg har sterk tro på at det ville være bra å avslutte sidemålet etter vg2. Det ville gi mer sammenheng i nynorsklæringen og skapt bedre læring i sidemålet. Hun har prøvd både å ha tre og to parallelle klasser i norsk samtidig. Ved Fana gymnas har de fleste norsklærerne bare én klasse i norsk og fyller stillingen med mindre arbeidskrevende fag. Det er en villet politikk fra ledelsen for at ikke arbeidsbyrden skal bli for stor. Det sier mye om hvor tungt det er å undervise i norsk, mener hun. Er det vanskelig å rekruttere norsklærere? Jeg har vært øvingslærer i mange år. Det er veldig lenge siden jeg har hatt en norskstudent, svarer Norendal. «Det er ikke læreplanen som tar knekken på oss, men evalueringsregimet.» Lisbeth Norendal, norsklærer 15

16 Utdanning > nr 15/24. september 2010 tema.norskfaget > Utdanningsforbundet i tenkeboksen Norskfaget er arbeidskrevende også for elevene. Galt når karakterene styrer pedagogikken Så lenge timefordelingen er fire timer i første, fire i andre og seks i tredje år er én norskkarakter beste løsning, sier norsklærer og vara hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Hordaland, Brita Bøyum. > Både hovedmål, sidemål og muntlig er tjent med én karakter. Samtidig må man være åpen for at elevene kommer opp i en av disiplinene til eksamen. Norskfaget er en helhet. Å være god i norsk er å mestre begge målformer og muntlig. Oppdelingen i tre er en anakronisme, mener Bøyum. Hva mener du om å ha intensivopplæring i sidemålet i vg2? Jeg avviser det ikke. Men foreløpig holder jeg på at én karakter er en god løsning med de rammene vi nå har. Så kan en snakke om at læreplanen er for omfattende, eller at faget skulle hatt flere timer. Men i så fall må en gjøre store grep. Elever i yrkesfag har to timer norsk i hvert av de to første årene og skal ha to karakterer i norsk, en skriftlig og en muntlig. Hvordan ser du på det? Det er meningsløst. Også her bør det være én karakter. Bøyum mener det i dag er slik at karakterene styrer pedagogikken. En norsklærer fortalte meg at når norskseksjonen ved hennes skole planlegger undervisningen, tar de utgangspunkt i hvor mange karakterer de bør sette og hvor mange innleveringer de bør ha. Det blir helt galt når prøver og innleveringer styrer undervisningen i faget i så stor grad. Hun peker på at lærerne nå skal vurdere for læring, ifølge vurderingsforskriftene. Men når en skal sette så mange karakterer, blir det vurdering for å få karaktergrunnlag, ikke for læring. Dermed bidrar karakterene til å undergrave intensjonene med vurderingen. Dette er mitt viktigste ankepunkt. Dersom antall karakterer reduseres til én, får læreren større mulighet for å legge trykket der hun ser behovet er størst. Mange elever har problemer med skriving. Da må læreren legge vekt på skrivetrening over tid. Det blir problematisk når en samtidig skal ha karaktergrunnlag i de andre delene av faget ved hver halvårsvurdering. Vil én felles karakter svekke nynorsk som sidemål? Med én karakter i norsk kan du styrke sidemålet, fordi du ikke får en god karakter i norsk uten å beherske begge målformene. I dag er det blant en del elever slik at karakteren i hovedmål har høyere status enn den i sidemål, som for de fleste er nynorsk. Også ved en ordning med én karakter bør elevene kunne bli trukket ut til eksamen i sidemål og i norsk muntlig. I dette ligger det en kvalitetssikring. Som tillitsvalgt tenker jeg også på arbeidssituasjonen for lærerne. Med én karakter kan du konsentrere deg om ett tema over tid. Det innebærer færre vurderinger. Men jeg tenker også at faget vil bli bedre kvalitetsmessig. Det blir mer interessant å undervise i norsk og mindre heseblesende og mer interessant for elevene, sier Bøyum. Fakta. Utdanningsforbundet er i en prosess hvor en ser nærmere på norskfaget og vurderingen i faget. Vi har ikke konkludert ennå, men synes forsøket ved Fana gymnas er veldig interessant, sier forbundets kontaktperson for videregående opplæring, Evy Ann Eriksen. > Det er viktig å merke seg at forsøket bare er i vg1 og vg2, ikke i vg3 hvor det er naturlig å gå nærmere inn på sluttvurderingen i de tre disiplinene, fortsetter hun. Hvilke tilbakemeldinger får Utdanningsforbundet fra norsklærerne? Veldig mange lærere har sagt til oss at tre karakterer betyr et sterkt dokumentasjonspress. Det tar så mye tid fra undervisningen. Det går ut over tiden til læring. Med én karakter blir det ikke nødvendigvis mindre vurdering, men det gir en mulighet for å gjennomføre vurderingsarbeidet etter intensjonen i de nye vurderingsforskriftene. Vi har også fått tilbakemelding om at tre karakterer er vanskelig blant annet når en skal vurdere sammensatte tekster, der en bruker ulike virkemidler for å få fram et budskap. Når en bare gir én karakter, gir det en større mulighet til helhetlig tilnærming til faget. Finner lærerne seg i for mye? Jeg er ikke så sikker på det. Fokuset på elevenes rettigheter legger et stort press på arbeidsgiver og ansatte, selv om mengden av dokumentasjon som trengs for å kunne sette en karakter, vil variere fra lærer til lærer. Hvorfor forhandler ikke Utdanningsforbundet fram lavere undervisningsplikt for norsklærerne? Norsklærerne har høy leseplikt. Norsk er et omfattende fag med mange emner. Arbeidsbyrden for norsklærerne er et godt eksempel på at arbeidstidsavtalen for lærerne og faglig kvalitet i skolen er samme sak. Når det gjelder spørsmål om leseplikt, er det en del av forhandlingene om ny arbeidstidsavtale i Vil ikke mange vegre seg for å bli norsklærere dersom en ikke får redusert arbeidsbyrden? Jo, det er en stor fare. Det er nok allerede vanskelig å rekruttere ungdom som vil utdanne seg i dette yrket. Det ligger også et stort ansvar på skoleledelsen for at lærere får en arbeidsbyrde som de kan leve med. En bør nok ikke ha mer enn én klasse i norsk, sier Eriksen. Forsøk i norsk i videregående skole > Fana gymnas er den eneste skolen i landet som har fått innvilget et forsøk med én karakter i norskfaget på vg1 og vg2. Ifølge opplæringsloven skal elevene ha standpunktkarakter i hovedmål, sidemål og muntlig. Det skal elevene ved Fana fortsatt ha i vg3. Sandsli videregående skole i Hordaland og kongsbakken videregående skole i Troms har søkt om forsøk med én norskkarakter. Søknadene er under behandling i Utdanningsdirektoratet, men ikke avgjort ennå. 16

17 elevene på videregående trinn 2 ved Fana gymnas i dyp konsentrasjon om middelalderlitteratur. kan være selvpålagt Petter Skarheim, direktør i Utdanningsdirektoratet, mener dokumentasjonskravene som lærerne opplever, kan være selvpålagt. > Det har ikke skjedd så mye med norskfaget etter Kunnskapsløftet og de nye vurderingsforskriftene. Dokumentasjonskravet har ikke økt. Det var tre karakterer også under den forrige læreplanen, unntatt i sidemålet det første året, sier Skarheim. Han mener vurderingsforskriftene ikke stiller større krav til dokumentasjon enn før, og at noen av dokumentasjonskravene som lærerne opplever derfor kan være selvpålagt. Det er ikke lovpålagt at elevene skal ha så og så mange stiler. Lærerne skal vurdere elevene, men det trenger ikke være skriftlig. Det bekymrer oss likevel at mange norsklærere opplever økt arbeidspress. De er ryggraden i vårt utdanningssystem. Hva vil direktoratet gjøre for å lette arbeidsbyrden for norsklærerne? Vi skal nå gå kritisk gjennom læreplanen og vurderingsordningene. Vi vil snu hver stein, for vi ønsker at norsklærerne skal ha de beste rammebetingelser. Vi har også oppnevnt «Forum for norskfaget», som består av norsklærere som skal være en ressursgruppe for oss. Forumet hadde nylig sitt første møte, sier Skarheim. Norsklærerne uenige Det kan være at vi retter for mye. Det at vi skal sette tre karakterer gjør det svært utfordrende å drive den skriveopplæringa som vi vet virker; nemlig å la elevene arbeide videre med tilbakemeldingene fra læreren og levere den samme teksten flere ganger. Man blir mer opptatt av å ha et bredt nok grunnlag for standpunktkarakteren, i stedet for å fremme læring. Men det er uenighet i styret om vi skal går inn for én eller tre norskkarakterer. For mange er det viktig å vise at de har gode karakterer i sidemålet, sier daglig leder i Landslaget for norskundervisning, Kjersti Rognes Solbu. Det har lenge ulmet blant norsklærerne på grunn av stort arbeidspress. Det kan en blant annet lese på LNUs blogg. Det har sammenheng med at læreplanen har så mange emner. Mange lærere får en følelse av å gjøre alt overfladisk fordi faget er blitt så stort. Hun forteller at LNU får signaler fra medlemmer om at de ikke orker å ha 100 prosent stilling som norsklærere. De går ned i stillingsprosent og får lønn deretter. Åpenbart mer arbeidskrevende > Det er åpenbart at når vurderingsarbeidet i norsk er blitt mer omfattende, blir det mer arbeidskrevende, sier norskprofessor Frøydis Hertzberg ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Universitetet i Oslo. Hun gir dermed full støtte til norsklærerne. Presset blir ytterligere forsterket med tre karakterer. Jeg skjønner godt at lærerne reagerer på det. Hertzberg synes det er flott at lærerne vil prøve ut én karakter, men sier det er vanskelig å måle om det gir bedre læring med én enn med tre karakterer. Sidemålet kan bli nedprioritert Leder i Noregs Mållag, Håvard B. Øvregård, er positiv til lokale forsøk, men er likevel motstander av én karakter som fast ordning. > Vi vet at vurdering legger sterke føringer på undervisningen. Norsklærerne ved Fana gymnas er gode lærere som tar faget seriøst og som sier fra når det blir for arbeidskrevende. Det er ikke godt for noen å gjøre en jobb som er større enn det er mulig å få til. Én karakter i norsk har positiv effekt ved Fana gymnas, men å gjøre det til en generell ordning vil ha ødeleggende effekt. Hvorfor? En risikerer at noen lærere vil nedvurdere nynorsk. Før vi har trygghet for at hovedmål og sidemål prioriteres, kan vi ikke støtte det. I så fall må alle opp til eksamen i nynorsk. Men jeg støtter alle forsøk som styrker sidemålsopplæring i nynorsk, blant annet at elevene skriver tekster i andre fag enn norsk på sidemålet over en lengre periode. Jeg er opptatt av at elevene skal lære både hovedmål og sidemål godt, sier Øvregård. Derfor vil han ha mer og bedre opplæring i sidemål. Han viser til at lærerne ved Fana og andre skoler har gode erfaringer med språkbad. Hva mener du om å ha intensiv sidemålsopplæring for deretter å avslutte sidemålet med eksamen i vg2? Jeg vil gjerne ha flere forsøk med en skikkelig evaluering, slik at vi kan se hva som fungerer og ikke fungerer, sier Øvregård. 17

18 Utdanning > nr 15/24. september 2010 litt av hvert. «Utdannelse er ikke et privilegium, men en menneskerett.» Kon Fu-tze ( f.kr. ) filosof Lær om EU Kunnskap om hunders kroppsspråk kan forhindre farlige situasjoner. Ill.foto: Bjørn Erik Rygg Lunde Opplæring i hunders kroppsspråk > Hvordan skal unger hilse på hunder, og hva sier egentlig hunder med kroppen sin? Norsk Kennel Klub gir ut en skolepakke som gir unger på tredje trinn viktig kunnskap om menneskets beste venn. Gjennom å løse oppgaver og tolke illustrasjonene får elevene kunnskap blant annet om hvordan de skal hilse på hunder, de ulike yrkene hunder har i dagens samfunn og hvordan de skal forstå hundens kroppsspråk. «Jo tidligere barn får kjennskap til hvordan hunder reagerer og hvordan de skal forholde seg til våre firbeinte venner, jo mindre er sjansen for at potensielt uheldige situasjoner oppstår. Når barn lærer mer om og får være sammen med hunder, får de også større respekt for dyr, naturen og andre mennesker», heter det i en pressemelding fra NKK. > EU har opprettet en nettside med undervisningsmateriale om EU og europeisk politikk med lærere som målgruppe. Nettsidene inneholder et bredt spekter av undervisningsmateriell om Europa. Materialet er produsert av ulike EU-institusjoner og andre statlige og ikke-statlige organer for å hjelpe unge mennesker å lære Ingen ny frist for inneklima i Bergen om EU og politikken EU står for. Du finner brosjyrer, bøker, kart og plakater som forklarer hva EU er og gjør. Nettsidene tar for seg mange av spørsmålene og utfordringene samfunnet står overfor i dag, knyttet til for eksempel miljøvern og fredsarbeid. Nettadressen er: teachers-corner/ > Byrået i Bergen sier nei til å sette en ny frist for når inneklimaet på skolene i Bergen skal bli bedre. Det til tross for at de lovet at inneklimaet skulle være tilfredsstillende innen utgangen av fjoråret noe som ikke har skjedd. Nå vil ikke byrådet sette en ny frist, melder Bergensavisen. Ifølge helsevernetaten er det nå 27 skoler i byen som ikke har tilfredsstillende inneklima. Til avisen sier skolebyråden at de lover at noe vil bli gjort, selv om de ikke vil sette noen tidsfrist. Skolebyråd Filip Rygg (KrF) sier at inneklima er et bevegelig mål. Blant annet endrer forskriftene seg. Jeg er stolt av at byrådet har brukt rekordmye på inneklima de siste årene. Nå gjenstår noen skoler, og andre mangler kun formell godkjenning, sier han. Øyeblikkenes flyktighet Alle disse flyktige øyeblikk som blir til minner, hvor blir de av? de forsvinner ikke, bare ligger der slumrende i underbevissthetens dunkle arkiv, skjuler seg bak hverdagens krav, skjuler seg i hverdagens nødvendighet, viser seg i drømmens merkelige virkelighet, og i marerittets groteske grusomhet da du ser alt du ikke vil se. De flyktige øyeblikks vilje er sterkere enn din vilje, de flyktige øyeblikks nærvær bestemmer alt som skal bli av det som en gang var. Aldri skal du få svar på livets merkelige uvirkelighet eller på øyeblikkets makt over alt som siden hender. Gerd Nyland Foto: SXC 18

19 Fornøyd med PC-satsingen Lingit scanpartner.no Foto: Øystein E. Hermstad Bruk av IKT gjør undervisningen mer interessant for elevene, antyder en undersøkelse fra Buskerud. Ill.foto: Ingebjørg Jensen > De fleste elevene i videregående opplæring i Buskerud mener at informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) gir en mer interessant undervisning og flere måter å jobbe med fagene på. For tredje år på rad har Buskerud fylkeskommune gjennomført en stor undersøkelse på alle de videregående skolene om bruk av IKT i opplæringen. Elever, lærere og ledere har blitt spurt, og svarprosenten var svært god. Elevene er særlig fornøyd med lærernes pedagogiske IKTbruk i fagene engelsk, norsk, naturfag og samfunnsfag og i programfagene i yrkesfag. Samtidig påpeker elevene at IKT gir mange muligheter som ennå ikke er utnyttet i undervisningen. Resultatene viser ingen systematiske forskjeller mellom IKT-bruk i yrkesfag og studieforberedende, sier fylkesutdanningssjef Jan- Helge Atterås. I stedet for å gjøre mitt beste, hører jeg de andre skrive. Hører bokstavene våkne, bli til ord, setningene ta form. Nytt oppgavesett om Bjørnstjerne Bjørnson > Nasjonalbiblioteket tilbyr skolene ett sett oppgaver med utgangspunkt i Bjørnsons liv og forfatterskap. Oppgavene er utarbeidet for å passe flere av målene i læreplanen, slik at elevene kan jobbe med Bjørnson, samtidig som de jobber med kompetansemålene i blant annet norsk og samfunnsfag. Oppgavesettet kan brukes av alle skoleelever fra trinn, men er mest relevant for elever fra mellomtrinnet og opp. De er laget med tanke på at elevene skal kunne jobbe med Bjørnson på en kreativ og selvstendig måte, og at de kanskje kan oppdage at mye av det Bjørnson tenkte, mente og skrev om, også er aktuelt i dag. Oppgavene finner du på Nasjonalbibliotekets sider: www. bjørnstjerne.no under «Skolesider» Av William Gunnesdal Bjørnstjerne Bjørnson. Foto: Anders Beer Wilse/Nasjonalbiblioteket Lingit Skolepakke er lese- og skrivestøtte som består av Lingdys (norsk-norsk) og Lingright (norsk-engelsk). Programmene er enkle å bruke og har mange funksjoner som ikke fi nnes i vanlige retteprogram. Blant annet kan de tilpasses brukerens dialekt og problemtyper. Med Lingit skolepakke kan skolen tilby det beste hjelpemidlet for elever som ikke er diagnostiserte dyslektikere, men som likevel har behov for lese- og skrivestøtte. Les mer om fordelene med Lingit Skolepakke, priser og betingelser, på LingitSkolepakke en enklere og bedre hverdag for elever med lese- og skrivevansker 19

20 Utdanning > nr 15/24. september 2010 mitt tips. > I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan være tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om ungdomsskolegutter som leikeressurs i barnehagen. Leiker seg til barneh Hvem vil jobbe som leikeressurs hos oss, spør barnehagestyrer Jennie Furulund, og alle guttene i klasse 8c ved Smestad ungdomsskole på Lillehammer rekker opp handa. TeksT og foto: Kirsten Ropeid > Oscar German og Even Bakke Kløfta har alt bestemt seg for å søke om å få bli leikeressurs i Lundgaardsløkka barnehage. Jeg husker hvor kult det var da jeg sjøl gikk i barnehagen og store søsken til andre barn kom for å hente. Da leikte de gjerne litt med oss, og jeg drømte at jeg var dem. Nå har jeg sjansen. Jeg ønsker å leike med ungene, og være et forbilde for dem, sier Oscar til Utdanning. Jeg var utplassert i barnehage på barneskolen, og det var utrolig inspirerende. Bare det å se unga i vinduet når jeg kom og oppleve at de blei så glade, så glade, sier Even. Jennie Furulund og assistent Pål Tyrom fra Lundgaardsløkka barnehage har tilbrakt den første av tre avsatte formiddager på Smestad ungdomsskole. Tida brukes til å vise film og bilder og informere klasse etter klasse om muligheten for å få jobb som leikeressurs i barnehagen. En mulighet som bare gis guttene, fordi tiltaket er Pål Tyrom og Jennie furulund (bak) vil at leikeferdighetene til oscar german og even Bakke kløfta skal komme barnehageunger til gode. 20