Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling"

Transkript

1 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling Fra: Christine Bergland, Divisjonsdirektør e-helse og IT, Helsedirektoratet. Til: Nasjonalt fagutvalg og Nasjonalt arkitekturutvalg Møteinnkalling Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møtetidspunkt 7-8. mai 2014, kl Sted Oslo Plaza Hotel Saksdokumenter Sak DAG 1 (7.mai) /14 Godkjenning av innkalling og dagsorden Saker til eventuelt? 25/14 Godkjenning av referat fra møte min Vedlegg 1: Referat Endringer: Endring under sak 14/14: Orientering om forslag til work-around løsning knyttet til enhetlig adressering til/fra HF: «Svar fra Helsedirektoratet at arbeidsgruppen er representert ved både klinikere og teknologer fra øvrige regioner foruten Helse Vest.» «Svar fra Helsedirektoratet at kommunesektoren per i dag ikke er representert i oppnevnt arbeidsgruppe, men vil bli involvert når endelig løsning for HFene blir sendt ut på kommentarrunde til sektoren.» Endringer under sak 18/14: Orientering om planlagt innføringsprosess elektronisk innrapportering av dødsårsaker (edår) «Helse Midt oppfordret Helsedirektoratet til kontakt med NIKT`s organ for arketypeforvaltning, og å tenke gjennom problemstillingen knyttet til autentisering og autorisasjon med tanke på gjenbruk av eksisterende løsninger. I tillegg anbefalte Helse Midt at man generelt i utviklingen

2 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling tenker gjenbruk av nasjonale komponenter der dette er mulig, også når det gjelder plattformer som brukes innen kvalitetsregisterfeltet.» Mindre endringer under sak 20/14: Drøfting av innholdsstandard for kritisk og viktig informasjon i kjernejournal Mindre endringer under sak 21/14: Drøfting av handlingsplan for Nasjonalt helseregisterprosjekt (NHRP) 26/14 Orientering nasjonal styring, koordinering og prioritering med utgangspunkt i Handlingsplanen for e- helse Norun Elin Saure, Helsedirektoratet, orienterer om koordinerings- og prioriteringsprosessen fram mot endelig prioritering av tiltak/prosjekter for 2015, herunder hvordan NUFA og NUIT vil innrettes mot dette. Anita Lindholt, Helsedirektoratet, orienterer om hvordan Helsedirektoratet arbeider med å realisere tiltakene under innsatsområde 1 i handlingsplanen; «Styring, koordinering og prioritering av e-helsetiltak» Forslag til vedtak: Utvalgene tar saken til orientering 27/14 Drøfting etablering av referansekatalog og tilhørende prosesser for forvaltning og innstilling Jan Gunnar Broch, Helsedirektoratet, presenterer foreløpig forslag til ambisjonsnivå, utforming og utviklingstakt for referansekatalogen, samt hvordan referansekatalogen og forskrift om IKTstandarder i helse- og omsorgssektoren kan inngå i prioriteringsprosessen knyttet til standardiseringsarbeidet i sektoren. 5 min Vedlegg 2: Ettersendes 6.mai sammen med saksunderlag sak 37/14 30 min (1030) 20 min presentasjon 10 min til spørsmål/innspill Vedlegg 3: Toppnotat Vedlegg 4: Forslag til referansekatalog Merknad: Saksunderlaget vil kunne bli endret som følge av utarbeidelsen av saksunderlag til NUIT-møte 28.mai Deretter drøfting av forslaget med utvalgene, herunder hvordan referansekatalogen kan brukes til å styrke utviklingen av e-helsefeltet på lengre sikt. Sakseier: Norun Elin Saure (EIEH) PL Anita Lindholt DPL Jan Gunnar Broch

3 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling Ref i Nasjonal handlingsplan: Kap.1.5 Krav til IKT-systemer Kap.6.1 Nye standarder/revisjon Forslag til vedtak: Utvalgene tar saken om etablering av referansekatalog og tilhørende prosesser for forvaltning og innstilling til orientering, og ber om at utvalgets innspill tas med i den videre behandlingen av saken. 50 min (1130) 20 min presentasjon 30 min til drøfting Lunsj /14 Drøfting ehelse.no Vedlegg 5: Ingvill Eriksen, Helsedirektoratet, og Innmeldingsskjema Benedicte Frydendal, PwC, orienterer om Vedlegg 6: konsept og målbilde for etablering av en Foreløpig presentasjon nasjonal e-helse informasjonskanal. Deretter drøfting/innspill på beskrevet konsept og målbilde. Sakseier: Helsedirektoratet PE, Norunn Elin Saure PL Anita Lindholt DPL Benedicte Frydendal Ref i Nasjonal handlingsplan: Kap.1.7 Kommunikasjon og involvering Forslag til vedtak: Utvalgene ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid 29/14 Datamodell for distribusjon av innhold i retningslinjer Eirik Hafver Rønjum og Tor Anders Dybing, Helsedirektoratet Prosjekt «Digitalisering av retningslinjer», orienterer om forslag til struktur for distribusjon av semantisk rikt innhold i retningslinjer og veiledere, og forslag til datamodell. 30 min (1300) 10 min presentasjon 20 min til drøfting Vedlegg 7: Innmeldingsskjema Vedlegg 8: Foreløpig presentasjon Deretter drøfting av behov, internasjonal versus særnorsk løsning, og forvaltningsmodell, samt identifisering av pågående tiltak/prosjekter med grensesnitt til prosjektet. Sakseier: Helsedirektoratet AKOM

4 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling Ref i Nasjonal handlingsplan: Kap. 3.6 Prosess- og beslutningsstøtte Forslag til vedtak: Utvalgene ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid 60 min (1400) 10 min presentasjon 20 min til drøfting Kaffepause /14 Anskaffelse av kurvesystem i Helse Vest Vedlegg: RHF Ingen Torgny Neuman, Helse Vest RHF, orienterer kort om anskaffelse av kurvesystem i Helse Vest RHF. «Helse Vest har igjennom flere år forberedt en anskaffelse av et system for kurve og medikasjon. KULE prosjektet har siste året gjennomført en dialog med utvalgte leverandører og nå 7.mai blir endelige tilbud levert. Målet er å inngå kontrakt før sommerferien, konfigurering av løsningen til høsten og pilot vår 2015, før man starter utrulling til hele Helse Vest inkl DPI. Målet er en gjennomgående kurve for alle disipliner, helt fra prehospitalt til utskrivning.» Forslag til vedtak: Utvalgene tar saken til orientering 31/14 Drøfting forprosjekt anskaffelse av EPJ i Helse Midt-Norge RHF Per Olav Skjesol, Helse Midt-Norge RHF, orienterer om den planlagte anskaffelsen av EPJ i Helse Midt-Norge RHF. 15 min (1430) 10 min presentasjon 5 min til spørsmål Vedlegg 9: Innmeldingsskjema Deretter drøfting/innspill relatert til: Målsettinger og gjennomføring Kulturelle utfordringer Prosess- og beslutningsstøtte Behov og grad av standardisering Strukturering av journal Distribusjon av kompetanse og retningslinjer Forskning/kunnskapsbasert prakisi Sakseier: Helse Midt-Norge RHF Ref i Nasjonal handlingsplan: Helse Midt-Norge RHF sin IKT strategi og handlingsplan

5 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling Forslag til vedtak: Utvalgene ber Helse Midt-Norge RHF og Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid 32/14 Drøfting program for nasjonal informasjonsstruktur Kodeverk og terminologi Hanne Narbuvold og Jim Yang, Helsedirektoratet, presenterer programmets målbilde, rammebetingelser og planlagte leveranser i 2014/ min (1530) 30 min presentasjon 30 min til drøfting Vedlegg 10: Innmeldingsskjema Deretter drøfting av innretningen på programmet og dialog rundt hva som foregår i sektoren på området. Sakseier: Helsedirektoratet PE Hanne Narbuvold PL Jim Yang Ref i Nasjonal handlingsplan: Kap. 6.3 Kodeverk og terminologi Forslag til vedtak: Utvalgene ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. 60 min (1630) 20 min presentasjon 40 min til drøfting 33/14 Orientering fra Helsedirektoratet v/christine Bergland Orientering om hva som skjer tverrsektorielt og hos Helsedirektoratet. Vedlegg 11: Statusnotat per min (1645) 10 min presentasjon 10 min til spørsmål Slutt dag Felles middag DAG 2 (8.mai) /14 Drøfting SamUT og forslag til en helhetlig nasjonal forvaltningsmodell for elektronisk samhandling Sverre Fossen, Norsk Helsenett, orienterer om mandat SamUT og forslag til nasjonal forvaltningsmodell for elektronisk samhandling. Deretter drøftinger av SamUT sitt mandat som et nasjonalt fora/organ for test- /godkjenning, implementering og drift av alle initiativ/prosjekter relatert til elektronisk samhandling, herunder hvordan vedtak i SamUT kan gjøres forpliktende for aktørene Vedlegg 12: Innmeldingsskjema Vedlegg 13: Mandat SamUT

6 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling i samhandlingskjeden. Sakseier: Norsk Helsenett (NHN) PL Øystein Fossen Ref i Nasjonal handlingsplan: Kap. 3.5 Meldingsutveksling Forslag til vedtak: Utvalgene ber NHN ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. 35/14 Drøfting av målbilde og tiltak helseadministrative registre Elisabeth Rogne og Hans Christian Sundsfjord, Helsedirektoratet, orienterer om målbilde og tiltak. Deretter drøfting med fokus på: Fra registerorientering til tjenesteorientering (endring i juridiske formål er en forutsetning) Forvaltningsmodell Informasjonskvalitet Informasjonsgrunnlag 60 min (0930) 30 min presentasjon 30 min til drøfting Vedlegg 14: Innmeldingsskjema Vedlegg 15: Foreløpig presentasjon Merknad: Forhold i presentasjonen vil bli oppdatert dersom nye momenter dukker opp før møtet. Sakseier: Helsedirektoratet PE Sidsel Nordhagen PL Elisabeth Rogne Ref i Nasjonal handlingsplan: Kap. 8.2 Helseadministrative registre Forslag til vedtak: Utvalgene ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. 60 min (1030) 20 min presentasjon 40 min til drøfting 36/14 Drøfting overordnet målbilde samhandling på mellomlang sikt Rune Røren, Helsedirektoratet, innleder til en drøfting om hvordan sektoren kan løse de store utfordringene i dagens elektroniske samhandling. Vedlegg: Ingen Drøftingen er første trinn i en idefase før senere forprosjekt og hovedprosjekt, med mål om utrulling i løpet 2-3 år, og det er ønskelig med tidlig involvering og forankring.

7 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling Sakseier: Helsedirektoratet PE Christine Bergland PL Rune Røren Ref i Nasjonal handlingsplan: Kap. 8.1 Integrasjon Forslag til vedtak: Utvalgene ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. 60 min (1130) 20 min presentasjon 40 min til drøfting Lunsj /14 Drøfting prioriteringer i NUIT Anita Lindholt og Kristin Bang, Helsedirektoratet, presenterer foreløpige forslag til prioriteringer. Deretter drøfting og innspill til prioriteringene sett fra et helsefaglig og arkitekturmessig perspektiv. Innspillene fra NUFA vil presenteres for NUIT i møte 28.mai Sakseier: Helsedirektoratet PE Norunn Elin Saure PL Anita Lindholt Leder NUIT Kristin Bang Vedlegg 16: Innmeldingsskjema Vedlegg 17: Agenda og sakspapirer til NUITmøte28.mai ettersendes både NUIT og NUFA 6.mai Link til Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Ref i Nasjonal handlingsplan: Kap.1 Nasjonal styring, koordinering og prioritering Forslag til vedtak: Utvalgene ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid 2t 25min (1455) inkl. kaffepause 25min presentasjon 2t til drøfting Kaffepause Drøfting forslag til strategiske Forts. satsingsområder 2015 (2016) og videre prosess for å prioritere mellom disse. 38/14 Eventuelt 39/14 Sekretariatets kvarter Truls Korsgaard, Helsedirektoratet, orienterer kort om foreløpige tema på NUFA-møtet juni. Deretter evt. innspill til agenda. Vedlegg: Ingen

8 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling Forslag til vedtak: Utvalgene ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. 5 min (1530) Møter i 2014 Møtedatoer februar 27. mars 7-8. mai juni 27. august oktober: 3. desember Vel møtt! Vennlig hilsen Christine Bergland

9 Vedlegg 1 Utkast til referat til godkjenning mai 2014 Formål Møte i Nasjonalt utvalg for fag- og arkitektur (NUFA) Dato, sted Torsdag 27. mars 2014 Helsedirektoratets lokaler, møterom 206 Deltakere Fra sekretariatet Forfall Øvrig deltakelse Christine Bergland, ledet møtet, Helsedirektoratet Catrine Dahl, Nasjonalt folkehelseinstitutt Peter Holmes, Nasjonalt folkehelseinstitutt Anders Grimsmo, Norsk Helsenett SF Axel Anders Kvale, Norsk Helsenett SF (vara for Ola Vikland) Anne K. Fagerheim, Helse Nord RHF Per-Olav Skjesol, Helse Midt RHF Torgny Neuman, Helse Vest RHF Ketil Are Lund, Helse Sør-Øst RHF Meetali Kakad, Helse Sør-Øst RHF Thor J. Bragstad, KS Kirsti Pedersen, KS Ann-Kristin Smilden, KS Egil Rasmussen, KS Bjørn-Eivind Berge, KS (vara for Asbjørn Finstad) Bjarte Aksnes, Helsedirektoratet Espen Møller, Helsedirektoratet (vara for Lars Moen) Mona Holsve Ofigsbø, Helsedirektoratet Steinar Olsen, Helsedirektoratet Truls Korsgaard, Helsedirektoratet Ingvill Eriksen, Helsedirektoratet Kari Grimholt, Helsedirektoratet Jan Eirik Thoresen, Helse Midt RHF Henrik Paus, Difi Ola Vikland, NHN Lars Moen, Helsedirektoratet Tor Eid, HOD Darlén Gjølstad, HOD Norunn E. Saure, Helsedirektoratet Geir Meland, Helsedirektoratet Kristin Bang, Helsedirektoratet (leder sekretariat for NUIT) Annebeth Askevold, Helsedirektoratet (sak 14/14) Elisabeth Larsen Rogne, Helsedirektoratet (observatør sak 14/14) Alexander E. Gray, Helsedirektoratet (sak 15/14) Marte Skard, Helsedirektoratet (sak 15/14) Anita Lindolt, Helsedirektoratet (observatør sak 15/14) Kirsten Petersen, Helsedirektoratet (observatør sak 15/14) Roald Bergstrøm, Helsedirektoratet (sak 17/14) Lasse Frantzen (sak 17/14) Jarle Birketvedt (sak 17/14) Åsa Otterstedt, FHI (sak 18/14) Marit Kristin Larsen Haarr, Helsedirektoratet (observatør sak 18/14)

10 Vedlegg 1 Sak 11/14 Rune Røren, Helsedirektoratet (sak 19 /14 og 20/14) Erik Hedlund, Helsedirektoratet (sak 19/14 og 20/14) Bent Asgeir Larsen, Helsedirektoratet (sak 20/14) Kari Jørgensen, Helsedirektoratet (sak 20/14) Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjent. Sak 12/14 Godkjenning av referat fra møtet 6. februar 2014 Godkjent. Mona Holsve Ofigsbø, Helsedirektoratet hadde følgende innspill til referatføringen: - Referatet skal gi sporbarhet, og blir for korte og upresise i sin nåværende form. Det er viktig at konkrete innspill fra utvalgets medlemmer blir referatført, så det kan brukes i videre arbeid. - Fra referat for møtet i NUFA , sak 04/14 Videreføring av helseadministrative registre, samsvarer ikke vedtak i utkast til referat med vedtak i endelig referat. Dette bidrar til at dokumentet mister både sporbarhet og troverdighet. Gjeldende vedtak for sak 04/14 skal være: Utvalgene gir ikke sin tilslutning til gjeldende mandat. Utvalgene ber om at kommentarene fra drøftingen legges inn i mandat og målbilder. Svar fra Christine Bergland, Helsedirektoratet: Referatene kan ikke gjenspeile hele drøftingen. Innspillet tas med i det kontinuerlige arbeidet for videreutvikling av referatene. Sak 13/14 Orientering fra Helsedirektoratet ved Christine Bergland Riksrevisjonens undersøkelse om elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren ( ) ble overlevert Stortinget , og rapporterer for dårlige resultater når det gjelder Nasjonalt meldingsløft. I rapporten adresserer Riksrevisjonen Helse- og omsorgsdepartementet, men også Helsedirektoratet og Norsk Helsenett får kritikk. Helsedirektoratet har iverksatt et arbeid internt for å se på hvordan arbeidet med meldingsutveksling og andre registre kan løses. Status på arbeidet vil bli presentert i neste møte i NUFA (7.-8.mai) og også brukes som for å sette fokus på hvordan skape et mer bærekraftig system. Riksrevisjonens rapport finner man her. Sak 14/14 Orientering om forslag til work-around løsning knyttet til enhetlig adressering til/fra HF Annebeth Askevold, Helsedirektoratet, orienterte om hvilke aktiviteter Helsedirektoratet mener er nødvendige for å få på plass en løsning. Helseforetakene har i dag ikke løsning for å angi HER-id på avsender nivå 2 i utgående meldinger (applikasjonskvittering, PLO, epikrise, prøvesvar). Alternative løsninger HF har en standard avsenderadresse som benyttes for alle meldinger HF har en standard avsenderadresse per meldingstype HF benytter en tjenesteadresse som er mappet fra organisatorisk enhet

11 Vedlegg 1 Løsningsforslag Det opprettes en eller flere overordnete «tekniske» avsenderadresser til bruk for epikriser og dialogmeldinger som ikke er knyttet til PLO-forløp Navn på de nye tjenestekodene bør sikre at det ikke er naturlige valg for å henvisning og starte en kontakt med HF-ene Filtrering av mottakeradresser per meldingstype kan understøtte riktig bruk av tjenesteadresser Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon. Hovedtrekk fra drøftingen: - Nåværende målbilde framstår som utydelig og upresist for utvalgene. - Utvalgene savner en risikoanalyse for arbeidet, da det er vanskelig å se i hvilken retning arbeidet går. I tillegg er det også ønskelig med oversikt over ansvarsfordeling, eierskap og styring. - Kommentar fra Helsedirektoratet at det kan være nyttig å vurdere behovsbildet på nytt, både på tvers av og innen forvaltningsområdene. Fritt behandlingsvalg og fritt sykehusvalg er to dimensjoner som må tas med i en eventuell ny betraktning. - Innspill fra Helse Midt om at arbeidet til nå har vært drevet av teknologer, og at man dermed fått teknologiske løsninger på organisatoriske problemer. Klinikere må involveres i det framtidige arbeidet. Svar fra Helsedirektoratet at arbeidsgruppen er representert ved både klinikere og teknologer fra øvrige regioner foruten Helse Vest. - Helse Sør-Øst ønsker å bidra i det videre arbeidet. - Spørsmål fra KS om HerID nivå 2 er ment som hovednøkkelen i framtidig meldingskommunikasjon, og om det er tilfelle, hvordan kommunesektoren involveres i pågående arbeid. Sterke føringer er nødvendig. Svar fra Helsedirektoratet at kommunesektoren per i dag ikke er representert i oppnevnt arbeidsgruppe, men vil bli involvert når endelig løsning for HF-ene blir sendt ut på kommentarrunde til sektoren. Oppsummering ved Christine Bergland: Arbeidet må forankres godt og ha prioritet. Krefter sentralt i Helsedirektoratet, NHN og hos RHFene må ha nødvendig kunnskap om saken, følge opp og sammen prioritere. Helsedirektoratet kommer med forslag til hvordan det videre arbeidet kan organiseres. Sak 15/14 Vedtak: Utvalgene tar saken til orientering. Helsedirektoratet orienterer om forslag i neste NUFA - møte. Orientering fritt behandlingsvalg (FBV) og fristbrudd Geir Meland, Espen Møller, Alexander Gray og Marte Skard, Helsedirektoratet, orienterte om bakgrunn, organisering og videre prosess/framdriftsplan. 1. Geir Meland, Helsedirektoratet innledet om det faglige bakteppet for FBV og hvordan arbeidet er tenkt organisert, inkludert formål. 2. Espen Møller, Helsedirektoratet gjennomgikk sentrale prosesser som vil jobbes med i utredningen. Presentasjon av pasientforløp. Spørsmål fra Helsedirektoratet ved Rune Røren om tanken er at pasienten selv skal ta ansvar for

12 Vedlegg 1 egne rettigheter. Svar fra Espen Møller/Christine Bergland, begge Helsedirektoratet, at foreslåtte endringer i brukerrettighetsloven innebærer at HF-ene får ansvar for oppfølging og rapportering. Pasientens rolle er en problemstilling som allerede er adressert til HOD. 3. Alexander Gray, Helsedirektoratet orienterte om pågående og planlagte prosjekter med grensesnitt til FVB. 4. Marte Skard, Helsedirektoratet/PwC, oppsummerte og la frem forslag til plan og videre prosess for «arkitekturarbeidet» relatert til FBV. Oppdragsbrev og høring fra HOD er ventet i mai Innen sommeren 2014 skal et kortsiktig målbilde for FBV være klart, og innen utgangen av året skal organisatorisk modell være valgt. Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon. Hovedtrekk fra drøftingen: - Utvalgene etterspør hvordan fastlegerollen skal ivaretas i resten av arbeidet. - Forslag fra FHI at brukerrepresentanter involveres i arbeidet. - Kommentar fra KS om at det allerede finnes elementer og tilbud innen pleie- og omsorgstjenesten som kan benyttes i pågående arbeid. Oppsummering ved Christine Bergland: Mye av hensikten med FBV er å stimulere RHF-ene til å ta større grep om egne ventelister. Den politiske intensjonen er at ventetidene skal reduseres, i størst mulig grad innenfor allerede eksisterende rammer. Sak 16/14 Vedtak: Helsedirektoratet tar innspillene med seg i det videre arbeidet. Orientering om Helsenorge.no og pasienten i spesialisthelsetjenesten Torgny Neuman, Helse Vest IKT presenterte en analyse om hvorfor innbyggere ringer til poliklinikker, og hvilke utfordringer Helse Vest IKT har støtt på når data fra «interne» systemer skal ut til pasienten. Resultat av analysen skal gi veiledning om hvilke områder som bør prioriteres i videreutvikling av tjenesten. Analysen viste blant annet at over en tredjedel av samtalene til poliklinikk er fra medisinsk personell, og over en fjerdedel er om status på time og innkallelse. Medisinsk personell ringer oftere enn hva pasienter gjør, og såkalt telefontidløsning fungerer ikke tilfredsstillende der dette er i drift. Det bør vurderes telefoniløsninger som letter håndteringen av innkommende samtaler for de ansatte, samtidig som det øker graden av service ovenfor pasienten. Å tilgjengeliggjøre informasjon på Vestlandspasienten.no via plattform hos helsenorge.no, kan bidra til å redusere antall innkommende telefoner. Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon. Hovedtrekk fra drøftingen: - Kommentar fra Helse Sør-Øst at problemet ikke er at systemene i seg selv er for dårlige, men at formålet med bruken har endret seg. Det er imidlertid enighet i utvalgene om at dagens løsninger verken dekker dagens eller fremtidens behov.

13 Vedlegg 1 Oppsummering ved Christine Bergland: De ulike fagmiljøene i helse- og omsorgssektoren må være omforent om arbeidet som pågår. Per i dag har man ikke lovgrunnlag for å lage en nasjonal løsning for henvisninger, men det kan løses regionalt på en måte som understøtter de nasjonale prosessene. Det er ønskelig at kommunesektoren kan presentere noe som pågår lokalt og som kan skaleres nasjonalt i et senere NUFA-møte. Sak 17/14 Vedtak: Utvalgene tar saken til orientering. Drøfting av standardisering og arkitektur relatert til velferdsteknologi Roald Bergstrøm, Helsedirektoratet presenterte foreløpige krav til referansearkitektur og standarder, og utgangspunktet for interessen relatert til Continua som rammeverk. Det ble lagt opp til drøfting om Continua kan være et egnet rammeverk for velferdsteknologi i Norge, og hvilke konsekvenser en slik beslutning eventuelt vil ha for løsningsarkitektur og systemer. I Meld. St. 29 ( )«Morgendagens omsorg» gis Helsedirektoratet et hovedansvar for gjennomføring av programmet Omsorgsplan Helsedirektoratet er gitt et overordnet ansvar for standardiseringsarbeidet for velferdsteknologiområdet. Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon. Hovedtrekk fra drøftingen: - Spørsmål fra utvalgene om hva som ligger til grunn for evalueringen i analysen. Svar fra Roald Bergstrøm at et viktig spørsmål å besvare er om valg av Continua vil kunne utelukke tilgang til viktig informasjon Norge trenger. - Spørsmål fra utvalgene om hvem som sitter representert i referansegrupper, og viktigheten av at både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten er involvert. - Utvalgene påpeker at brukermedvirkning må tas med i perspektivet uten at det skal være til hinder for den teknologiske videreutviklingen av systemet. Det er også viktig at arbeidet henger sammen med allerede eksisterende standarder. - Innspill fra Helsedirektoratet om link mellom internett og det lukkede nettet, og utfordringer knyttet til dette. - Spørsmål fra KS om det finnes eksempler på land som har løst dette også på kommunenivå. Har Norge nasjonal sikkerhetsinfrastruktur og økonomi til å bære dette? Svar fra Helsedirektoratet til KS: Det er ønskelig å få politiske føringer og prioriteringer knyttet til NSI, og en nasjonal strategi som understøtter behovet for standardisering. Når det gjelder løsningsarkitektur og økonomi, er det et mål å ta i bruk allerede eksisterende standarder fremfor å lage egne systemer. Oppsummering ved Christine Bergland: Meld. St. 29 ( ) «Morgendagens omsorg» har som ett av sine hovedmål å effektivisere diverse prosesser i helse- og omsorgssektoren ved hjelp av teknologi. Det er derfor viktig at utvalgene og de respektive fagmiljøene understøtter dette arbeidet. Sak 18/14 Vedtak: Helsedirektoratet tar innspillene med seg i det videre arbeidet. Orientering om planlagt innføringsprosess elektronisk innrapportering av dødsårsaker (edår)

14 Vedlegg 1 Peter Holmes og Åsa Otterstedt, begge FHI, orienterte om planlagt prosess og framdriftsplan for forankring og innføring av edår. FHI overtok DÅR i 2013 fra SSB ( DÅR-Programmet). Den nye DÅR-løsningen gir grunnlag for videre modernisering av registeret, inklusive elektronisk innrapportering av dødsmeldinger som muliggjør tilgang til mer oppdatert og dagsaktuelle data som kan brukes i løpende helseovervåkning. Hovedmålet er å bedre flyten om informasjon om dødsfall, en prosess som per i dag er papirbasert og arbeidskrevende. Motivasjonen for å finne en elektronisk løsning er stor, høyt prioritert av HOD og har umiddelbare gevinster for flere sektorer. Hovedtrekk fra drøftingen: - Utvalgene oppfordrer FHI om forsøk på gjenbruk av autorisasjonsmulighetene som allerede foreligger i plattform til Kjernejournal. - Helse Midt oppfordret Helsedirektoratet til kontakt med NIKT`s organ for arketypeforvaltning, og å tenke gjennom problemstillingen knyttet til autentisering og autorisasjon med tanke på gjenbruk av eksisterende løsninger. I tillegg anbefalte Helse Midt at man generelt i utviklingen tenker gjenbruk av nasjonale komponenter der dette er mulig, også når det gjelder plattformer som brukes innen kvalitetsregisterfeltet. - Innspill fra Helse Sør-Øst om både drift, forvaltning og finansiering bør legges sentralt for på best mulig måte være del av et større bilde. - Innspill fra Helsedirektoratet om at konsekvensanalysen bør involvere ulike scenarier for innrapportering av død. - Kommentar fra FHI at det i forbindelse med konsekvensanalyse er viktig for FHI å få skissert om eksisterende grunnlag levert til NUIT er godt nok. Det er ønskelig med en tilbakemelding fra utvalgene om dette. Oppsummering ved Christine Bergland: Underlag bestående av finansieringsmodell, konsekvensanalyse og løsningsforslag må være ferdig til møtet i NUFA 27. august Sak 19/14 Vedtak: Utvalgene tar saken til orientering. Drøfting relatert til forprosjekt «Referanse til epikriser» i Kjernejournal Rune Røren og Erik Hedlund, Helsedirektoratet presenterte løsningsforslaget og innledet til drøfting av følgende: - Løsningsalternativ for referansekatalog - Juridiske krav og sikkerhet ved utlevering - Løsningsalternativ for utleveringsmekanisme Løsningsforslag skal forankres i referansegrupper. Overordnet status for Kjernejournal ble presentert i møtet, samt veien videre: Mai 2014 Helsepersonell i Stavanger-området piloterer løsningen Landsdekkende innføring (gitt vellykket pilot og finansiering) Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon.

15 Vedlegg 1 Hovedtrekk fra drøftingen: - Utvalgene er enige i løsningsforslag og mener at de har systemer som kan understøtte det videre arbeidet. - Innspill fra KS om at det er positivt at forslaget er tolket bredt og også inkluderer epikriser for pleie- og omsorgssektoren. - Kommentar fra Helse Midt om at det er en mangel at spesialisthelsetjenesten ikke er på interessentkartet i forprosjektrapporten. Svar fra Helsedirektoratet at høringssvaret inneholder mye informasjon som ikke er tatt med i prosjektbeskrivelsen/forprosjektrapporten. - Innspill fra Helst Vest angående evaluering av løsningsmodeller: Det bør legges opp til to løp, et teknisk og et som må sees i sammenheng med både pasientenes og helsenorge.no`s behov. Disse bør ha samme plattform. Helse Vest vil gjerne bidra inn i dialogen rundt anskaffelser. - Innspill fra Helsedirektoratet om enighet til målbildene, men at mulighetene for både dagens og morgendagens rammeverk er for begrenset i forslaget. - Utvalgene etterspør når løsningen kan bli en realitet. Svar fra Helsedirektoratet at det som foreligger av forslag først skal utredes, og pasienter og klinikere involveres i framtidig arbeid. Sak 20/14 Vedtak: Helsedirektoratet tar innspillene med seg i det videre arbeidet. Drøfting av innholdsstandard for kritisk og viktig informasjon i kjernejournal Rune Røren, Bent Asgeir Larsen, Kari Jørgensen og Erik Hedlund, Helsedirektoratet presenterte bakgrunn og innledet til drøfting av følgende: - Modell for kritisk informasjon (jf. rapport) - Nytt innholdselement «Endring i behandlingsrutine» - Arkitekturinnhold Tett integrasjon av kritisk informasjon, sømløs arbeidsarbeidsflate - arkitektur Utredningsarbeidet for innholdsstandard startet i 2012 og ble utført av en sammensatt gruppe kliniske eksperter. Arbeidet resulterte i en rapport, hvorav hovedfunnene, samt det videre utredningsarbeidet ble løftet i møtet. Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon. Hovedtrekk fra drøftingen: - Utvalgene mener presentert modell inneholder mye relevant funksjonalitet. - Innspill fra Helse Vest om viktigheten av at det kan integreres i eksisterende EPJ-systemer. Spesialisthelsetjenesten ønsker å bidra til å bygge en samlet struktur for EPJ- og migrasjonsløsning. Det er ønskelig med en omforent tankegang rundt oppdateringer av de sentrale registrene. Svar fra Helsedirektoratet at referansegruppemøter og dialog med øvrig sektor om videre strategi starter opp i april. - Spørsmål fra Helse Nord om det er mulig å legge inn journallenker. Svar fra Helsedirektoratet at dette ikke er en mulighet per i dag, men at det tas med i den videre diskusjonen om referanser til annen klinisk dokumentasjon. - Innspill fra Helse Midt at underlaget mangler risikovurdering og en beskrivelse av samfunnsøkonomiske gevinster som kan skille de skisserte alternativene. - Kommentar fra NHN om at skissene er produktbaserte. Er det i prosjektet sett til utlandet vedrørende gjenbruk av eksisterende, arkitektoniske løsninger? Svar fra Helsedirektoratet

16 Vedlegg 1 at tanken er å bruke plattformer som allerede finnes. Sak 21/14 Vedtak: Helsedirektoratet tar innspillene med seg i det videre arbeidet. Drøfting av handlingsplan for Nasjonalt helseregisterprosjekt (NHRP) Drøfting av handlingsplan for Nasjonalt helseregisterprosjekt (NHRP) Cathrine Dahl (FHI) presenterte innhold, strategi og gjennomføring av Nasjonalt helseregisterprosjekt, herunder organisering av arbeidet med registre i sektoren. Videre ble prosess og innhold for styringsgruppens handlingsplan for presentert, herunder utfordringsbildet og retning for Mens det tidligere har vært fokus på data inn, dreies retningen og fokus i større grad mot: 1. data i hus; database, kryptering, logging/sporing, metadata og datavarehus. 2. data ut: innsyn i egne opplysninger, informasjon om kvalitet til klinikere og publikum og forskertjenester. Målet for NHRP strategien på lang sikt er å få optimal kunnskap som grunnlag for kvalitetsforbedring, forebygging og beredskap. For å oppnå dette, forutsettes det en ny IKT arkitektur for helse- og omsorgssektoren. På kort til mellomlang sikt er hovedgrep 1: fellesregistermodellen og hovedgrep 2: helhetlig modell for teknologiske løsninger. Det vises til vedlagte presentasjon for utfyllende informasjon om NHRP og ny handlingsplan for Hovedtrekk fra drøftingen: - Christine Bergland kommenterer at organiseringen av registerfeltet bør gjennomgås og at dette kan være en del av arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan. - Utvalgene etterlyser omtale om behovet for felles drift, og at man bør ta dette med i videre utredning av målbilde. Cathrine Dahl svarer at det er vedtatt felles drift av de medisinske kvalitetsregistrene i Norsk helsenett, og at tiden ikke virker å være moden for ytterligere samordning av drift i kommende periode. - Utvalgene savner omtale og løsninger for finansiering, eierskap og hvordan forvaltningsmodellen bør se ut. Hvem skal eie registrene og hvem skal de serve? - Utvalgene diskuterte utredning av register over kommunale helse- og omsorgstjenester. Det er viktig at kommunene involveres på et tidlig stadium og på høyt nivå, helst i styringsgruppen for utredningen. Utvalgene diskuterte også muligheten for registerinitiativ fra fagmiljøene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det påpekes at det kliniske eierskapet og bruk av data er viktig for å drive registre, og det er usikkert om det finnes tilstrekkelig initiativ, kapasitet og innrapporteringsvilje til etablering og drift av registre etter samme modell som kvalitetsregistrene i spesialisthelsetjenesten. Videre påpekes at strategien mangler en omtale av forskningsinstitusjonene som benytter data fra registrene. - Videre påpekte utvalgene at man savner omtale av nasjonalt standardiseringsarbeid. Prosesser som ivaretar felles bruk og bedre kvalitet på data bør igangsettes. FHI oppfordres til å adressere det konkrete utfordringsbildet i videre arbeidet.

17 Vedlegg 1 Sak 22/14 Sak 23/14 Neste møte Møtedatoer 2014 Vedtak: Utvalgene tar utkastet til ny handlingsplan for Nasjonalt helseregisterprosjektet for perioden til orientering, og ber om at innspillene fra møtet tas med i det videre arbeidet. Eventuelt Sekretariatets kvarter 7.-8.mai ordinært møte (Sted: Radisson Blue Plaza Hotell, Oslo) mai juni 27. august oktober 3. desember

18 [Skri v i nn tekst] [Skri v i nn tekst] Vedlegg 3 Til: Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur Dato: Saksnr: Fra: xx.xx.2014 xx/14 Christine Bergland Notat Drøftingssak: Etablering av referansekatalog og tilhørende prosesser for forvaltning og innstilling. NUIT vedtok i sak 6/14 Forskrift om IKT-standarder og NUITs rolle i sitt møte 27. februar 2014 at utvalgets mandat skulle videreutvikles til å omfatte prioritering av IKT standarder til forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren. Som en oppfølging av dette vil det bli lagt fram en sak for NUIT 28. mai om ambisjonsnivå, utforming og utviklingstakt for referansekatalogen, samt hvordan referansekatalog og forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren kan inngå i prioriteringsprosessene knyttet til standardiseringsarbeidet i sektoren Saken vil også beskrive hvordan videre saksgang fram mot anbefaling av publisering av referansekatalogen i første versjon kan foregå. Hovedmomentene i denne saken legges frem for NUFA for å få innspill før presentasjon av saken i NUIT. I arbeidet med saken har Helsedirektoratet basert seg på erfaringer fra lignende ordninger hos DIFI og danske National Sundheds- it. 1 Bakgrunn

19 Helse- og omsorgsdepartementet sendte høsten 2013 forslag til forskrift om IKTstandarder i helse- og omsorgssektoren på høring 1 med høringsfrist 1.oktober Høringsnotatet inneholder grunnkrav og konkrete krav til meldingsstandarder som skal benyttes av nærmere angitte aktørgrupper. Departementet foreslår videre i høringsnotatet at Helsedirektoratet skal utgi en katalog over fastsatte og anbefalte standarder. I høringsnotatet er denne katalogen benevnt «referansekatalogen». For å sikre god ressursutnyttelse og helhetlig tilnærming er det nødvendig at forvaltningen av referansekatalogen og obligatoriske krav henger nøye sammen med styring, koordinering og arbeidet med standardisering innen IKT i helse- og omsorgssektoren. Formålet med forslaget til forskrift om IKT-standarder i sektoren er å fremme sikker elektronisk samhandling mellom virksomheter i helse- og omsorgssektoren. Mens forskriften vil inneholde obligatoriske standarder for nærmere angitte aktørgrupper kan referansekatalogen i tillegg omfatte anbefalte standarder. Hensikten med ordningen er å bidra til økt elektronisk samhandling og bedre kvalitet i de ikt-systemer som benyttes gjennom økt bruk av standarder 2 Referansekatalog Ut fra ressursbruk og hensynet til forenkling av prosesser vil det være fordelaktig om økt utbredelse av felles standarder i størst mulig utstrekning kan oppnås ved at standarder anbefales gjennom referansekatalogen fremfor forskriftsfesting. Referansekatalogen kan bidra til økt standardisering på flere måter, bl.a.: Som styringsverktøy Referansekatalogen kan benyttes som et styringsverktøy for å styre IKTutviklingen i sektoren i tråd med politiske og faglige prioriteringer I anskaffelser Virksomheter som skal anskaffe eller oppgradere IKT-systemer benytter referansekatalogen som et grunnlagsdokument i anskaffelsesprosessen. Det kan innarbeides i kontrakter og kravspesifikasjoner at leverandørene skal oppfylle krav om å understøtte anbefalte standarder, også ved å gjøre tilpasninger i systemer som følge av endringer av standarder. Bidra til oversikt Aktører (f.eks. norske og internasjonale leverandører) tar på eget initiativ i bruk anbefalte standarder ved å benytte referansekatalogen for å skaffe seg enkel oversikt. Dette bør understøttes av informasjon og veiledning. Erfaringer fra arbeidet med implementering av meldingsstandarder viser at gode ordninger for veiledning ved implementering er av stor betydning. Helsedirektoratet har utviklet et forslag til referansekatalog som er vedlagt dette saksnotatet. 1

20 2.1 Ambisjonsnivå for referansekatalogen Helsedirektoratet foreslår at referansekatalogen skal inneholde alle obligatoriske standarder for sektoren som er hjemlet i helselovgivningen. Dette omfatter ikke bare de standardene som vil følge av forskriften om IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren, men også andre forskrifter som f.eks. reseptformidlerforskriften og NPR-forskriften. I tillegg skal referansekatalogen inneholde anbefalte standarder, og tidligere obligatoriske eller anbefalte standarder som skal fases ut. 2.2 Utforming av referansekatalogen Det fremgår av utkastet til referansekatalog hvilke opplysninger som katalogen vil inneholde for hvert enkelt kravdokument (standard). Dette vil f.eks være felter som tittel på kravdokument, dato, versjon og relaterte dokumenter. Relaterte dokumenter kan i senere revisjoner av katalogen brukes for å knytte standarder til referansearkitekturer 2. Første versjon av referansekatalogen vil foreligge i en ren dokumentform. På sikt bør referansekatalogen foreligge i søkbar form, se f.eks En kan også tenke seg mulighet for interaktivitet der brukere av katalogen kan gi elektronisk tilbakemelding til standarder og krav. For å gjøre referansekatalogen tilgjengelig for internasjonale leverandører bør den også foreligge i en oversatt engelsk versjon. 2.3 Forvaltning av referansekatalogen Det må etableres en forvaltningsmodell for referansekatalogen som tydeliggjør ansvar og prosesser og som understøtter formål med katalogen. Prinsipper som legges til grunn: - NUIT skal prioritere og innstill innhold til referansekatalogen. Innholdet vil endres over tid, og omfatte innfasing og utfasing av obligatoriske og anbefalte IKT standarder. - Større endringer i referansekatalogen bør oppdateres ved faste intervall. Mindre endringer oppdateres løpende 2 I det danske standardiseringsarbeidet knyttet til NSI er sammenhengen mellom referansearkitektur og standarder vektlagt. En referansearkitektur beskriver de overordnede logiske strukturer og begreper for et spesifikt område, som kan danne grunnlag for utpeking av standarder om kan fungere som en ramme for utvikling av sammenhengende ikt-løsninger. Se

21 - Det vil være nødvendig å definere en tjenesteeier for referansekatalogen for å styre arbeidet med videreutvikling og vedlikehold. Helsedirektoratet foreslås være tjenesteeier. Forvaltning av referansekatalogen bør sees i sammenheng med avdelingens øvrige arbeid i tilknytning til arkitektur og standardisering - Endringshåndtering, utredning, høring, saksforberedelse til NUIT, Hdir og HOD og publisering vil være vesentlige forvaltningsoppgaver. 3 Prosess for innstilling av nye standarder til referansekatalog og forskrift Prosessene som fører fram til publisering av en anbefalt standard i referansekatalogen eller innstilling av en standard som obligatorisk må være effektive og understøtte en robust forvaltning av referansekatalogen. Figur 1 Beslutning om publisering i referansekatalog / forskrift sett i sammenheng med standardiseringsprosessen. Nasjonal strategi for standardisering innen e-helse beskriver en prosess for fastsettelse av standarder. Strategien beskriver også de sentrale aktører sin rolle i utarbeidelsen av standarder. 3.1 Prosess frem mot anbefalt eller obligatorisk standard Når det foreligger en standard må det vurderes om den skal være anbefalt eller obligatorisk. Alle standarder som skal inn i referansekatalogen skal behandles av NUIT. Prosessen for å avklare om standarden skal være anbefalt eller obligatorisk kan deles inn i tre kategorier (jf figur 3): - Mulig anbefalt standard - Mulig obligatorisk standard - Obligatorisk standard som følger av annen forskrift

22 Figur 3 Fastsettelse av standard / beslutning om publisering i referansekatalog / forskrift. Drøfting i NUFA vil inngå i prosessen. Mulig anbefalt standard Utvikling av en ny standard skjer etter en definert metode, jf figur 2, blant annet med behovsidentifisering, spesifisering av brukerkrav, vurdere tekniske løsninger (herunder å spesifisere ny eller bruk av eksisterende standard), utprøve og evaluere samt høring i sektoren. Med bakgrunn i anbefaling fra tiltakseier legges standarden frem til behandling i NUIT med forslag om at dette skal besluttes som en «anbefalt standard» for sektoren. Anbefalingen skal i tillegg bygge på en kortfattet konsekvensvurdering der det fremgår kostnader og nytte på et overordnet nivå for aktuelle sektorområder der det anbefales at standarden skal tas i bruk. Etter vedtak i NUIT tas standarden inn i referansekatalogen. Mulig obligatorisk standard Med bakgrunn i anbefaling fra NUIT kan Helsedirektoratet foreslå for Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) at en av de eksisterende «anbefalte standard» gjøres obligatorisk. Grunnlaget for en slik anbefaling er en grundig konskvensvurdering som inneholder samfunnsøkonomisk analyse av effekten av å gjøre standarden obligatorisk samt vurdering av standardens og sektorens modenhet m.m, samt en høring i henhold til statens Utredningsinstruks. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har myndighet til å fastsette obligatoriske standarder ved forskrift. Etter at ny forskrift er trådt i kraft tas standarden inn i referansekatalogen som obligatorisk. Obligatorisk standard som følger av annen forskrift Standarder som er aktuelle for helse- og omsorgssektoren og som følger av andre forskrifter (som f.eks reseptformidlerforskriften og NPR-forskriften) skal tas inn i referansekatalogen. Det forutsettes at de nye eller endrede standardene har vært gjennom den anbefalte utredning, høring og kvalitetssikring som standarder som inngår i Forskrift om krav til- og sertifisering av IKT-systemer i helse- og omsorgssektoren. NUIT informeres om den nye standarden og referansekatalogen oppdateres.

23 I tillegg til disse tre kategoriene vil det i enkelte tilfeller være behov for å gjøre mindre endringer i en standard. Disse endringene avklares med sekretariatet for NUIT og legges frem for NUIT som orienteringssaker. Leverandører som påvirkes av endringer i referansekatalogen må informeres om endringer i tråd med det regimet som er etablert for leverandørkontakt. I tilknytning til prosessen bør det utarbeides skjema for innmelding av nye standarder til referansekatalogen. Skjemaet må dekke de tre kategoriene som er beskrevet ovenfor. Utfasing av standarder med angivelse av overgangsperiode må også ivaretas av prosessene for endring av referansekatalogen Forslag til vedtak: Fag og arkitekturutvalget tar saken om etablering av referansekatalog og tilhørende prosesser for forvaltning og innstilling til orientering, og ber om at utvalgets innspill tas med i den videre behandlingen av saken.

24 HIS 80506:2014 Vedlevvvgg [Skriv inn tekst] Ved [Skriv inn tekst]vedlevedleggved Referansekatalog med krav til IKT-systemer som benyttes ved elektronisk behandling av helseopplysninger i helse- og omsorgstjenesten Vedlegg til forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren

25 Vedlegg 4 Publikasjonens tittel: Referansekatalog med krav til IKT-systemer som benyttes ved elektronisk behandling av helseopplysninger i helse- og omsorgstjenesten Teknisk standard nr.: XXXX Utgitt: 01/2014 Bestillingsnummer: IS-xxxx Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Seksjon standardisering Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks:

26 Vedlegg 4 INNHOLD INNHOLD... 3 Innledning... 7 Noen sentrale begreper... 7 Om referansekatalogens organisering Informasjonssikkerhet Sikkerhetskrav for systemer - Selvdeklarering Begrepsapparat, terminologier, klassifikasjoner og andre kodeverk ICD ICPC NCMP NCSP NCRP ICD-10: psykiske lidelser og atferdsforstyrrelse: kliniske beskrivelser og diagnostiske retningslinjer Den Norske SNOMED ATC - Anatomisk Terapeutisk Kjemisk legemiddelregister BUP-klassifikasjonen - Multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge Finansieringssystem (refusjonskategorier) radiologi Takstkategorier laboratorievirksomhet Informasjonsinnhold og strukturert føring av journal Grunnleggende krav til EPJ-systemer EPJ Standard: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting EPJ Standard: Journalarkitektur og generelt om journalinnhold EPJ Standard: Person, organisasjon mv EPJ Standard: Felles funksjonelle krav Krav til innhold og funksjonalitet i EPJ-systemer Kravspesifikasjon elektronisk dokumentasjonssystem for pleie- og omsorgstjenesten Teknisk standard for elektronisk dokumentasjonssystem for pleie- og omsorgstjenesten Vedtak om tvang i det psykiske helsevern EPJ standard - Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk 19 3

27 Vedlegg Kravspesifikasjon for EPJ i helsestasjons- og skolehelsetjenesten - Del I Kravspesifikasjon Kravspesifikasjon for EPJ i helsestasjons- og skolehelsetjenesten - Del II Tekniske krav til informasjonsinnhold Elektronisk samhandling Grunnleggende krav til elektronisk samhandling ebxml Rammeverk Applikasjonskvittering Avviksmelding Henvisning og epikrise Henvisningsmelding Epikrisemelding Rekvisisjon/henvisning og svarrapport laboratoriemedisin og radiologi Rekvisisjon - laboratoriemedisin Svarrapport medisinsk biokjemi Svarrapport mikrobiologi Svarrapport immunologi Svarrapport patologi Rekvisisjon/henvisning - radiologi Svarrapport radiologi Pleie- og omsorgsmeldinger Innleggelsesrapport Helseopplysninger Helseopplysninger til lege Orientering om tjenestetilbud Medisinske opplysninger Utskrivningsrapport Pasientlogistikkmeldinger Overføring av legemiddelopplysninger Forespørsel og svar på forespørsel i tilknytning til pleie- og omsorgsmeldinger E-resept M1 Resept M02 Individuell søknad om refusjon til HELFO M3 Anmodning om søknad til SLV

28 Vedlegg M Referansenummer M5 Tilbakekalling M6 Utleveringsrapport forskriver M7 Slettet resept M8 Utleveringsrapport fastlege M09.1 Forespørsel om tilgjengelige resepter på pasient M09.2 Reseptliste M09.3 Forespørsel om nedlasting av resept M09.4 Nedlasting av resept M9.5 Forespørsel om tilgjengelige resepter på pasient M9.6 Reseptliste M9.11 Forespørsel om varer i bruk M9.12 Nedlasting av varer i bruk M10 Utleveringsrapport reseptformidler M12 Søknadssvar Individuell søknad om refusjon til HELFO M14 Søknad til SLV M15 Søknadssvar fra SLV M18 Oppgjørskrav M20 Notifisering M21 Ekspederingsanmodning M22 Oppgjørsresultat M23 Utbetaling M24.1 Samtykke M26 Oppslag i fastlegeregister M24.2 Svar på samtykke M25.1 Multidose-initiere M25.2 Multidose-ForespørselEndring M25.3 Multidose Utleveringsmelding M27.1 Registrering av multidoseansvarlig M27.2 Svar på registrering av multidoseansvarlig M27.3 Registrering av multidoseansvarlig gruppe M27.4 Svar på registrering av multidoseansvarlig gruppe M28 Endring av multidoselege M30 Legemiddeloversikt

29 Vedlegg Samhandling med NAV og Helfo (utenom eresept) Behandlerkravmelding (BKM) NPR-behandlerkravmelding (NPR-BKM) Legeerklæring ved arbeidsuførhet Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom / sykmelding Forespørsel og svar om egenandel Forespørsel om fastlege Pasientliste (oversikt over fastlegens listeinnbyggere) Melding av opplysninger til Norsk pasientregister NPR melding - kjernemeldingen NPR- ident NPR- Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere NPR- Felles Minste Data Sett (FMDS) Personskade NPR- Spesifikke Minste Data Sett (SMDS) Arbeidsulykke NPR- Spesifikke Minste Data Sett (SMDS) Produktulykke NPR- Spesifikke Minste Data Sett (SMDS) Trafikkulykke Melding av opplysninger til øvrige sentrale helseregistre SYSVAK-meldinger Elektronisk melding om arbeidsrelatert sykdom eller skade (MOAS) Melding av fødsel til Medisinsk fødselsregister (MFR) Kommunikasjon pasient/bruker og helse- og omsorgssektoren Vedlegg 1: Nærmere om referansekatalogens innhold Opplysninger om det enkelte kravdokument Om krav til dokumentasjon av etterlevelse Målgrupper Vedlegg 2: Informasjon om utgivere av standarder mv Standard Norge Standard Online AS CEN - The European Committee for Standardization ISO - International Organization for Standardization Helsedirektoratet Helsedirektoratet, Norsk pasientregister Helsedirektoratet, Avdeling standardisering

30 Vedlegg 4 Innledning Denne referansekatalogen inneholder en oversikt over standarder og kravdokumenter for IKT-systemer, eller bruken av disse som er obligatorisk eller anbefalt for virksomheter i helse- og omsorgstjenesten som foretar elektronisk behandling av helseopplysninger. Referansekatalogen er hjemlet i forskrift om krav til- og sertifisering av IKT-systemer i helse- og omsorgssektoren. Katalogen inkluderer også kravdokumenter som er obligatoriske med hjemmel i annet regelverk. I slike tilfeller er hjemmelen angitt eksplisitt for det enkelte kravdokument. Det er den enkelte virksomhet i helse- og omsorgstjenesten som er pålagt å forsikre seg om at de IKT-systemer som benyttes, oppfyller relevante obligatoriske krav som følger av denne referansekatalogen. Dette kan skje ved at virksomhetene krever av sine programvareleverandører at disse dokumenterer hvilke krav som systemene oppfyller. Fra det tidspunktet en sertifiseringsordning for programvare i helse- og omsorgssektoren er etablert, kan dette oppfylles ved at det fremlegges dokumentasjon for hvorvidt programvaren er sertifisert. Referansekatalogen inkluderer også anbefalte standarder mv. som på et senere tidspunkt vil bli vurdert gjort obligatoriske. Noen sentrale begreper I denne referansekatalogen gjelder følgende begrepsdefinisjoner: Kravdokument Dokument som er utarbeidet og/eller vedtatt av et anerkjent organ, og som inneholder formaliserte krav til IKT-system eller bruken av disse. Merknader: Standarder faller i henhold til denne definisjonen også inn under begrepet kravdokument. Med anerkjent organ menes her organ anerkjent av Helse- og omsorgsdepartementet. Formalisert krav Krav som er formulert på en slik måte at det kan danne grunnlag for utarbeidelse av testkriterier som kan benyttes for objektivt å avgjøre om et IKT-system oppfyller kravet eller ikke. Standard Dokument til felles og gjentatt bruk, fremkommet ved konsensus og vedtatt av et anerkjent organ som gir regler, retningslinjer eller kjennetegn for aktiviteter eller resultatene av dem for å oppnå optimal orden i en gitt sammenheng. [NS-EN 45020:2006] Merknad: Med anerkjent organ menes her partsnøytralt organ som har nødvendige kompetanse til å vedta standarder, og som målgruppen for de enkelte standarder har tillit til. 7

31 Vedlegg 4 Innholdsstandard Standard som gir regler for innholdet i en identifiserbar og kommuniserbar klart avgrenset informasjonsmengde. [KITH] Merknad: En innholdsstandard inkluderer ikke metadata. Meldingsstandard Standard som beskriver informasjonen som utveksles mellom aktører. [KITH] Merknad: En melding kan beskrives ved hjelp av en syntaksuavhengig meldingsbeskrivelse (informasjonsmodell) og/eller en syntaksspesifikk meldingsbeskrivelse. Metadata Data som beskriver eller definerer andre data [ISO/IEC :2003 oversatt]. Profil Dokument som gir anvisning om hvordan et kravdokument skal benyttes for et nærmere bestemt formål. Merknad: En profil må inkludere alle obligatoriske krav fra det angjeldende kravdokument, og den kan ikke inneholde krav som det ikke er dekning for i kravdokumentet. Hovedinnholdet i en profil vil derfor være den detaljering av generelt formulerte krav fra kravdokumentet som er nødvendig for å oppnå formålet med profilen. Dette kan også innebære at enkelte anbefalte krav blir gjort om til obligatoriske krav og at andre anbefalte krav utgår. Men alle krav som er obligatoriske i kravdokumentet vil også måtte være obligatoriske i profilen. Om referansekatalogens organisering Referansekatalogen består av et antall deler som hver fokuserer på et bestemt tema. Innenfor det enkelte tema er det ett kapittel for hvert kravdokument som referansekatalogen omfatter, og et underkapittel for hver enkelt revisjon av dette dokumentet. Dette for å ivareta muligheten for håndtering av framtidige endringer. I de tilfeller hvor kun en del av kravene er obligatoriske, vil det være utarbeidet et dokument som angir hvilke krav som er obligatoriske. Et slikt dokument som kalles en profil, kan også inneholde en konkretisering av overordnede krav fra den angjeldende kravdokument, men profilen kan ikke inneholde krav ut over det som standarden gir dekning for. Ettersom det ikke alltid er naturlig å la alle krav gjelde for alle typer virksomheter vil det i enkelte tilfeller kunne være utarbeidet flere forskjellige profiler som hver gjøres gjeldende for en eller flere målgrupper som f.eks. helseforetak, allmennleger eller tannleger. Hver enkelt profil omtales i så fall i et separat underkapittel. En nærmere beskrivelse av organiseringen av referansekatalogen finnes i Vedlegg 1: Nærmere om referansekatalogens innhold.. 8

32 Vedlegg 4 1 Informasjonssikkerhet Denne delen omfatter krav som skal bidra til tilfredsstillende informasjonssikkerhet med hensyn til konfidensialitet, integritet, kvalitet og tilgjengelighet ved behandling av helseopplysninger. Alle virksomheter som er tilknyttet Norsk helsenett er forpliktet til å følge Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren (Normen). Normen står derfor sentralt i denne delen av referansekatalogen, og en selvdeklareringsordning er under etablering med utgangspunkt i faktaark nr. 38, Sikkerhetskrav for systemer. Denne delen vil etter hvert også omfatte krav fra forskjellige kravdokumenter relatert til informasjonssikkerhet. 1.1 Sikkerhetskrav for systemer - Selvdeklarering Kravdokument: Faktaark nr. 38: Sikkerhetskrav for systemer Versjon: 3.0 Dato: Desember 2011 Ref.kat. ID: 1.1 Formål og bruksområde: Angir krav innenfor informasjonssikkerhet som skal ivaretas av programvaresystemer. Utgiver: Styringsgruppen for Norm for informasjonssikkerhet Tilgjengelig fra: Status: Aktiv Hjemmel: Helseregisterloven 1 13, 16, jf personopplysningsloven 2 13, jf personopplysningsforskriften 3 kapittel 2. Obligatorisk for: Helse-, omsorgs- og sosialsektoren Kravnivå: Selvdeklarering, se: Relaterte dokument: Selvdeklarering av programvare Overordnet rammeverk for selvdeklarering 1.0 (pdf) Krav til selvdeklarering 1.0 (pdf) Veiledning til deklareringsordningen-informasjonssikkerhet-v1.0.(pdf) Veilednings- og selvdeklareringsdokument-autentisering-v1.0. (doc) 1 LOV 18.mai 2001 nr 24: Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) 2 LOV 14. april 2000 nr 31: Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven). 3 FOR nr 1265: Forskrift om behandling av personopplysninger (personopplysningsforskriften) 9

33 Vedlegg 4 Veilednings- og selvdeklareringsdokument-autentisering-v1.0.(odt) Veilednings- og selvdeklareringsdokument-autorisering-v1.0.(doc) Veilednings- og selvdeklareringsdokument-autorisering-v1.0.(odt) Veilednings- og selvdeklareringsdokument-hendelsesregistering-v1.0.(doc) Veilednings- og selvdeklareringsdokument-hendelsesregistering-v1.0.(odt) Veilednings- og selvdeklareringsdokument-kvalitet-v1.0.(doc) Veilednings- og selvdeklareringsdokument-kvalitet-v1.0.(odt) Veilednings- og selvdeklareringsdokument-pasientrettigheter-v1.0.(doc) Veilednings- og selvdeklareringsdokument-pasientrettigheter-v1.0.(odt) Veilednings- og selvdeklareringsdokument-tilleggskrav-v1.0.(doc) Veilednings- og selvdeklareringsdokument-tilleggskrav-v1.0.(odt) Frist: I bruk 10

34 Vedlegg 4 2 Begrepsapparat, terminologier, klassifikasjoner og andre kodeverk Denne delen omfatter krav som skal bidra til en ensartet bruk av termer og koder innen helse- og omsorgstjenesten. I tillegg til de klassifikasjoner mv. som det her stilles krav om, vil det også kunne inngå krav til bruk av bestemte kodeverk i standarder mv. som inngår i de øvrige delene av denne referansekatalogen. 2.1 ICD-10 Kravdokument: Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer Ref.kat ID: 2.1 Formål og bruksområde: Koding av sykdommer og beslektede helseproblemer. Anvendes i spesialisthelsetjenesten. Brukt i psykisk helsevern fra 1996, og i norske sykehus fra 1999, oppdateres årlig. Utgiver: Helsedirektoratet / Verdens helseorganisasjon Tilgjengelig fra: Status: Aktiv Hjemmel: Norsk pasientregisterforskriften Obligatorisk for: Alle virksomheter som har plikt til å rapportere virksomhetsdata til NPR Frist: I bruk 2.2 ICPC-2 Kravdokument: Den internasjonale klassifikasjonen for primærhelsetjenesten Ref.kat ID: 2.2 Formål og bruksområde: Koding av kontaktårsaker, helseproblemer og tiltak. Norsk Selskap for Allmennmedisin (NSAM) har stått for utviklingsarbeidet med den norske utgaven av ICPC. NSAM sammen med KITH har utarbeidet en elektronisk versjon til bruk i elektroniske informasjonssystemer. ICPC-2 brukes for diagnosekoding i pasientjournal, og for koding til NAV på legeregningskort og skjemaene "Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom" og "Legeerklæring ved arbeidsuførhet". Oppdateres årlig. Utgiver: Helsedirektoratet, NSAM og Wonca Tilgjengelig fra: 4 FOR Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk pasientregister (Norsk pasientregisterforskrift) 11

35 Vedlegg 4 Status: Aktiv Hjemmel: Obligatorisk for: Allmennlegetjenesten Frist: I bruk 2.3 NCMP Kravdokument: Norsk klassifikasjon av medisinske prosedyrer Ref.kat ID: 2.3 Formål og bruksområde: NCMP er en klassifikasjon for medisinske prosedyrer til bruk i spesialisthelsetjenesten. Den er utarbeidet for å kunne dokumentere systematisk medisinske tiltak og for å gi grunnlag for statistikk og dokumentasjon i forbindelse med ISF. Oppdateres årlig. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Aktiv Hjemmel: Norsk pasientregisterforskriften 2-2 Obligatorisk for: Alle virksomheter som har plikt til å rapportere virksomhetsdata som inkluderer medisinske prosedyrer til NPR Frist: I bruk 2.4 NCSP Kravdokument: Klassifikasjon av kirurgiske inngrep Ref.kat ID: 2.4 Formål og bruksområde: Norsk utgave av The NOMESCO Classification of Surgical Procedures. Klassifikasjon av kirurgiske prosedyrer omfatter prosedyrer for spesialisthelsetjenesten, og er nødvendig for å dokumentere kirurgiske tiltak og for å gi grunnlag for statistikk og dokumentasjon i forbindelse med innsatsstyrt finansiering (ISF). Oppdateres årlig. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Aktiv Hjemmel: Norsk pasientregisterforskriften 2-2 Obligatorisk for: Alle virksomheter som har plikt til å rapportere virksomhetsdata som inkluderer kirurgiske inngrep til NPR Frist: I bruk 12

36 Vedlegg NCRP Kravdokument: Norsk klassifikasjon for radiologiske prosedyrer Ref.kat ID: 2.5 Formål og bruksområde: Koding av radiologiske undersøkelser og intervensjoner. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Aktiv Hjemmel: Norsk pasientregisterforskriften 2-2 Obligatorisk for: Alle virksomheter som har plikt til å rapportere virksomhetsdata som inkluderer radiologiske prosedyrer til NPR Frist: I bruk 2.6 ICD-10: psykiske lidelser og atferdsforstyrrelse: kliniske beskrivelser og diagnostiske retningslinjer Kravdokument: ICD-10: psykiske lidelser og atferdsforstyrrelse: kliniske beskrivelser og diagnostiske retningslinjer Ref.kat ID: 2.6 Formål og bruksområde: Blåboka er en utvidelse av kapittel V om psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser i ICD-10. Den er ment for vanlig klinisk virksomhet og opplæringsog tjenesteformål innen psykisk helsevern. Brukt i psykisk helsevern fra 1996, oppdateres årlig. Utgiver: Helsedirektoratet / Verdens helseorganisasjon Tilgjengelig fra: Status: Aktiv Hjemmel: Norsk pasientregisterforskriften 2-2 Obligatorisk for: Virksomheter innen psykisk helsevern som har plikt til å rapportere virksomhetsdata til NPR Frist: I bruk 2.7 Den Norske SNOMED Kravdokument: Den Norske SNOMED Ref.kat ID: 2.7 Formål og bruksområde: Den norske SNOMED er et kodeverk som benyttes ved norske patologiavdelinger. Kodeverket ble utarbeidet av Den norske patologforenings kode- og nomenklaturutvalg i samarbeid med KITH på grunnlag av The Systematized Nomenclature of Medicine (SNOMED, 1984). Oppdateres ved behov. 13

37 Vedlegg 4 Utgiver: Den norske patologiforening Tilgjengelig fra: Status: Aktiv Anbefalt for: Spesialisthelsetjenesten (patologi) 2.8 ATC - Anatomisk Terapeutisk Kjemisk legemiddelregister Kravdokument: ATC - Anatomisk Terapeutisk Kjemisk legemiddelregister Ref.kat ID: 2.8 Formål og bruksområde: Anatomisk, terapeutisk kjemisk klassifikasjon av legemidler deler inn alle legemidler etter hvilket organ de virker på, og den virksomme substansen. Kodeverket danner basis for legemiddelstatistikk og registrering av forgiftninger etc. Skal brukes i tilknytning til ICD-10. Skal brukes som tilleggskoder til en del prosedyrekoder (NCMP og NCSP) og enkelte diagnosekoder (ICD-10) Oppdateres løpende. Utgiver: WHO Collaborating Centre for Drug Statistics Methodology (under Folkehelseinstituttet) Tilgjengelig fra: Status: Aktiv Hjemmel: Norsk pasientregisterforskriften 2-2 Obligatorisk for: Alle virksomheter som har plikt til å rapportere virksomhetsdata til NPR Frist: I bruk 2.9 BUP-klassifikasjonen - Multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge Kravdokument: BUP-klassifikasjonen - Multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge Ref.kat ID: 2.9 Formål og bruksområde: Koding av diagnoser og funksjonsnivå innen psykisk helsevern for barn og unge. Skal brukes som tilleggskoder til en del prosedyrekoder (NCMP og NCSP) og enkelte diagnosekoder (ICD-10) Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Aktiv Hjemmel: Norsk pasientregisterforskriften

38 Vedlegg 4 Anbefalt for: Barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner 2.10 Finansieringssystem (refusjonskategorier) radiologi Kravdokument: Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter, Kapittel II B Refusjoner for private røntgenvirksomheter Ref.kat ID: 2.10 Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet Tilgjengelig fra: Status: Aktiv Hjemmel: Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter 5 Obligatorisk for: Private røntgenvirksomheter Frist: I bruk 2.11 Takstkategorier laboratorievirksomhet Kravdokument: Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter, Kapittel II A Takster for private medisinske laboratorievirksomheter Ref.kat ID: 2.11 Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet Tilgjengelig fra: Status: Aktiv Hjemmel: Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter Obligatorisk for: Private medisinske laboratorievirksomheter Frist: I bruk 5 FOR nr 959: Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter 15

39 Vedlegg 4 3 Informasjonsinnhold og strukturert føring av journal Denne delen omfatter krav som skal bidra til at de elektroniske pasientjournalene føres på en ensartet måte i alle virksomheter, og til at innholdet blir strukturert på en slik måte at opplysningene blir egnet for gjenbruk til forskjellige formål. For helsepersonell kan det være problematisk å finne fram i en dårlig strukturert elektroniske pasientjournal, og det er også vanskelig å oppnå den nødvendige presisjon i styringen av tilgang til opplysningene dersom strukturen er mangelfull. For å kunne inngå avtale om tilgang til elektroniske pasientjournaler på tvers av virksomhetsgrenser, er det derfor et ufravikelig krav at tilgangen kan avgrenses til strukturerte opplysninger 6. En struktur for styring av tilgang krever at det er foretatt en tilstrekkelig detaljert kategorisering av opplysningene til at helsepersonell som innehar bestemte roller kan autoriseres for de kategorier opplysninger som vurderes som relevante i forhold til rollen. Ved det enkelte tilfelle av tilgang må det kunne foretas ytterligere filtrering, f.eks. slik at det for en kategori kun gis tilgang til opplysninger registrert i forbindelse med pågående behandling dersom dette er tilstrekkelig til å dekke behovet i den aktuelle situasjonen. For å kunne foreta mer avanserte former for behandling av opplysninger, f.eks. i forbindelse med beslutningsstøtte, elektronisk samhandling, melding til forskjellige helseregistre etc., kreves en ytterligere detaljering av strukturen. Kravene til slik strukturering beskrives gjennom innholdsstandarder hvor det inngår entydige spesifikasjoner av hvert enkelt informasjonselement samt organiseringen av disse. 3.1 Grunnleggende krav til EPJ-systemer EPJ Standard: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting Kravdokument: EPJ Standard del 2 - Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting ID: HIS 80506:2007 Versjon: 1 Dato: Ref.kat ID: 3.1 Utgiver: KITH AS Formål og bruksområde: Denne standarden beskriver hvordan de beslutninger som tas om helsehjelp til pasienten også kan danne grunnlag for å gi de som skal gjennomføre helsehjelpen tilgang til nødvendige opplysninger i journalen. Standarden inneholder også krav relatert til redigering, retting og sletting av opplysninger i elektroniske pasientjournaler Tilgjengelig fra: aspx Relatert dokument: EPJ Standard del 1 - Introduksjon til EPJ standard. (HIS 80505: aspx) Status: Aktiv 6 FOR nr 628: Forskrift om informasjonssikkerhet ved elektronisk tilgang til helseopplysninger i behandlingsrettede helseregistre (helseinformasjonssikkerhetsforskriften) (Vedtatt men ennå ikke trådt i kraft) 16

40 Vedlegg 4 Anbefalt for: Alle virksomheter i helse- og omsorgstjenesten hvor det føres pasientjournal EPJ Standard: Journalarkitektur og generelt om journalinnhold Kravdokument: EPJ Standard del 3 - Journalarkitektur og generelt om journalinnhold ID: HIS 80507:2007 Versjon: 1 Dato: Ref.kat ID: 3.2 Utgiver: KITH AS Formål og bruksområde: Den generiske arkitekturen som beskrives i denne standarden, gir mulighet til entydig beskrivelse av alle former for opplysninger som kan tenkes å inngå i EPJ, noe som muliggjør bevaring av elektroniske opplysninger gjennom stadig nye generasjoner av teknologi. Den sentrale delen av denne arkitekturen utgjøres av et lite sett generiske komponenttyper som gjør det mulig å bygge hierarkiske strukturer. Standarden spesifiserer også en del grunndata til bruk i EPJ-system, bl.a. for definering av journalinnhold og håndtering av kodeverk. Tilgjengelig fra: aspx Relatert dokument: EPJ Standard del 1 - Introduksjon til EPJ standard. (HIS 80505: aspx) Status: Aktiv Anbefalt for: Alle virksomheter i helse- og omsorgstjenesten hvor det føres pasientjournal EPJ Standard: Person, organisasjon mv Kravdokument: EPJ Standard del 4 - Person, organisasjon mv ID: HIS 80508:2007 Versjon: 1 Dato: Ref.kat ID: 3.3 Utgiver: KITH AS Formål og bruksområde: Denne standarden inneholder funksjonelle krav og tekniske standarder vedrørende registrering av personalia, virksomheter og andre typer generelle opplysninger som det er nødvendig å kunne registrere i pasientjournaler. Tilgjengelig fra: aspx Relatert dokument: EPJ Standard del 1 - Introduksjon til EPJ standard. (HIS 80505: aspx) Status: Aktiv Anbefalt for: Alle virksomheter i helse- og omsorgstjenesten hvor det føres pasientjournal EPJ Standard: Felles funksjonelle krav Kravdokument: EPJ Standard - Felles funksjonelle krav ID: HIS 80510:2007 Versjon: 1 Dato: Ref.kat ID: 3.4 Utgiver: KITH AS 17

41 Vedlegg 4 Formål og bruksområde: Denne standarden beskriver felles funksjonelle krav som bør oppfylles av de fleste EPJ-system. I tillegg til en del overordnede krav, inngår krav knyttet til registrering av opplysninger (inkludert godkjenning og signering), til søking i EPJ samt til utskrift av journalopplysninger. Tilgjengelig fra: aspx Relatert dokument: EPJ Standard del 1 - Introduksjon til EPJ standard. (HIS 80505: aspx) Status: Aktiv Anbefalt for: Alle virksomheter i helse- og omsorgstjenesten hvor det føres pasientjournal 3.2 Krav til innhold og funksjonalitet i EPJ-systemer Kravspesifikasjon elektronisk dokumentasjonssystem for pleieog omsorgstjenesten Kravdokument: EPJ standardisering - Kravspesifikasjon elektronisk dokumentasjonssystem for pleie- og omsorgstjenesten ID: HIS 80315:2004 Versjon: 1 Dato: Ref.kat ID: 3.5 Utgiver: KITH AS Formål og bruksområde: Denne standarden omfatter lovpålagt dokumentasjon av søknadsbehandling og gjennomføring av tjenester som faller inn under helselovgivningen, samt tjenester som faller inn under den tidligere lov om sosiale tjenester i den grad dette er nødvendig for rapportering til IPLOS-registeret. Tilgjengelig fra: 693.aspx Relatert dokument: Introduksjon til kravspesifikasjon - Elektronisk dokumentasjonssystem for pleie- og omsorgstjenesten. HIS 80316: aspx Status: Aktiv Anbefalt for: Pleie- og omsorgstjenesten Teknisk standard for elektronisk dokumentasjonssystem for pleie- og omsorgstjenesten Kravdokument: EPJ standardisering - Elektronisk dokumentasjonssystem for pleie- og omsorgstjenesten - Teknisk standard for informasjonsinnhold ID: HIS 80318:2004 Versjon: 1 Dato: Ref.kat ID: 3.6 Utgiver: KITH AS Formål og bruksområde: Denne standarden inneholder detaljerte tekniske krav til den tjenestedokumentasjonen som er inngår i kravspesifikasjonen (Ref.kat ID 3.5). Kravene er utformet slik at de sammen med den grunnleggende EPJ-standarden (Ref.kat ID 3.1, 3.2, 3.3 og 3.4) beskriver hvilke krav som må stilles til informasjonsinnholdet for at 18

42 Vedlegg 4 dette skal kunne bevares over tekniske generasjonsskifter. Dette skal også sikre at forholdene blir lagt til rette for elektronisk samhandling. Tilgjengelig fra: 696.aspx Relatert dokument: Introduksjon til kravspesifikasjon - Elektronisk dokumentasjonssystem for pleie- og omsorgstjenesten. HIS 80316: aspx Status: Aktiv Anbefalt for: Pleie- og omsorgstjenesten Vedtak om tvang i det psykiske helsevern Kravdokument: EPJ standard - Enkelte vedtak om tvang i det psykiske helsevern ID: HIS 80702:2008 Versjon: 1 Dato: Ref.kat ID: 3.7 Utgiver: KITH AS Formål og bruksområde: Denne standarden inneholder funksjonelle krav og tilhørende tekniske standarder for utvalgte opplysninger for dokumentasjon av de fleste av vedtakene som fattes med hjemmel i psykisk helsevernloven. Utvalget av opplysninger tar utgangspunkt i kravene til de enkelte typer vedtak slik de framkommer i psykisk helsevernloven med forskrifter. Tilgjengelig fra: aspx Status: Aktiv Hjemmel: Psykisk helsevernlov 7 1-8, 3-6, Psykisk helsevernforskrift 8 7 Obligatorisk for: Virksomheter innen psykisk helsevern Frist: I bruk EPJ standard - Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk Kravdokument: EPJ standard - Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk, Kravspesifikasjon og teknisk standard ID: HIS 1031:2011 Versjon: 1.1 Dato: Ref.kat ID: 3.8 Utgiver: KITH AS Formål og bruksområde: Denne standarden inneholder funksjonelle krav og tilhørende tekniske standarder for utvalgte opplysninger for dokumentasjon av rusbehandling i en elektronisk pasientjournal (EPJ). Utvalget av opplysninger tar utgangspunkt i minste basis datasett (MBDS) for rusbehandling fra Tilgjengelig fra: aspx Status: Aktiv 7 Lov 2. juli 1999 nr. 62 Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern 8 FOR Forskrift om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern m.m. 19

43 Vedlegg 4 Anbefalt for: TSB (Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk) Kravspesifikasjon for EPJ i helsestasjons- og skolehelsetjenesten - Del I Kravspesifikasjon Kravdokument: Kravspesifikasjon for EPJ i helsestasjons- og skolehelsetjenesten - Del I Kravspesifikasjon Versjon: 1.0 Dato: (publisert) Ref.kat ID: 3.9 Utgiver: Staten Helsetilsyn og KITH AS Formål og bruksområde: Denne kravspesifikasjonen beskriver hvilke grunnleggende muligheter som skal finnes i et journalsystem for helsestasjons- og skolehelsetjenesten når det gjelder registrering, organisering og bruk av informasjon i et elektronisk journalsystem. Tilgjengelig fra: 839.aspx Status: Aktiv Anbefalt for: Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Kravspesifikasjon for EPJ i helsestasjons- og skolehelsetjenesten - Del II Tekniske krav til informasjonsinnhold Kravdokument: Kravspesifikasjon for EPJ i helsestasjons- og skolehelsetjenesten - Del II Tekniske krav til informasjonsinnhold Versjon: 1.0 Dato: (publisert) Ref.kat ID: 3.10 Utgiver: Staten Helsetilsyn og KITH AS Formål og bruksområde: Denne kravspesifikasjonen beskriver hvilke grunnleggende muligheter som skal finnes i et journalsystem for helsestasjons- og skolehelsetjenesten når det gjelder registrering, organisering og bruk av informasjon i et elektronisk journalsystem. Tilgjengelig fra: 839.aspx Status: Aktiv Anbefalt for: Helsestasjons- og skolehelsetjenesten 20

44 Vedlegg 4 4 Elektronisk samhandling Denne delen omfatter krav som skal bidra til sikker elektronisk utveksling av helseopplysninger mellom de forskjellige virksomheter innen helse- og omsorgstjenesten. Det vil framgå av den enkelte standard eller profil hvilke metoder (meldingsutveksling, web-services,...) som skal kunne benyttes ved utvekslingen. Mens de opplysninger som skal kommuniseres så langt stort sett har vært beskrevet som en integrert del av meldingen i standarder for elektronisk meldingsutveksling, så forventes det at de kommende standarder for elektronisk samhandling hovedsakelig vil referere til en profil på en innholdsstandard. I slike tilfeller vil et krav om bruk av en bestemt standard for elektronisk samhandling implisitt innebære et krav om at den angjeldende profil for informasjonsinnhold må følges. Elektronisk samhandling er et stort område hvor det allerede ved etablering av referansekatalogen finnes en lang rekke standarder i aktivt bruk. For å lette oversikten er det derfor foretatt en underinndeling av denne delen av referansekatalogen. For kravdokument som omhandler elektroniske meldinger, vil det både være angitt målgruppe for sending av meldingen og målgruppe for mottak av meldingen, 4.1 Grunnleggende krav til elektronisk samhandling ebxml Rammeverk Kravdokument: Rammeverk for elektronisk meldingsutveksling i helsevesenet Relatert dokument: Krav til adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder ID: HIS 1037:2011 Versjon: 1.1 Dato: Ref.kat ID: 4.1 Utgiver: KITH AS Tilgjengelig fra: Status: I bruk Bruke rammeverket for sending av elektroniske meldinger obligatorisk for: Alle virksomheter som i denne referansekatalogen er omfattet av krav vedrørende sending av elektroniske meldinger. Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Motta meldinger med ebxml Rammeverk obligatorisk for: Alle virksomheter som i denne referansekatalogen er omfattet av krav vedrørende mottak av elektroniske meldinger. Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Applikasjonskvittering Kravdokument: Applikasjonskvittering - Informasjonsmodell, XML meldingsbeskrivelse og retningslinjer for bruk Relatert dokument: Krav til adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder ID: HIS 80415:2012 Versjon: 1.1 Dato: Ref.kat ID:

45 Vedlegg 4 Utgiver: Helsedirektoratet Formål og bruksområde: En applikasjonskvittering benyttes for å gi bekreftelse på at overført informasjon er mottatt og kan leses av mottakende applikasjon, eventuelt varsle om mulige feil i forbindelse med mottaket. Applikasjonskvitteringen vil alltid være en del av en forsendelsesprosess i forbindelse med mottak av en fagmelding. Tilgjengelig fra: aspx Status: Under innføring Sende melding obligatorisk for: Alle virksomheter som i denne referansekatalogen er omfattet av krav vedrørende mottak av elektroniske meldinger. Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Motta melding obligatorisk for: Alle virksomheter som i denne referansekatalogen er omfattet av krav vedrørende sending av elektroniske meldinger. Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Avviksmelding Kravdokument: Standard for dialogmelding - Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse Relatert dokument: Bruk av pleie- og omsorgsmeldinger i pasientforløp Relatert dokument: Krav til adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder ID: HIS 80603:2006 Versjon: 1.0 Dato: Ref.kat ID: 4.3 Formål og bruksområde: Benyttes for å sende en avvik som omhandler opplysninger om pasient i forbindelse med elektronisk samhandling, for eksempel ved mangelfulle opplysninger eller feilsending som ikke skyldes tekniske feil. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Under innføring Sende melding obligatorisk for: Pleie- og omsorgstjenesten, fastlegetjenesten, helseforetak (utenom sykehusapotek), private sykehus Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Sende melding anbefalt for: Alle virksomheter som i denne referansekatalogen er omfattet av krav vedrørende sending av elektroniske meldinger. Motta melding obligatorisk for: Pleie- og omsorgstjenesten, fastlegetjenesten, helseforetak (utenom sykehusapotek), private sykehus Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter 22

46 Vedlegg 4 Motta melding anbefalt for: Alle virksomheter som i denne referansekatalogen er omfattet av krav vedrørende mottak av elektroniske meldinger. 4.2 Henvisning og epikrise Henvisningsmelding Kravdokument: Henvisning - Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse Relatert dokument: Prinsipper for utskrift av henvisning Relatert dokument: Krav til adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder ID: HIS 80517:2012 Versjon: 1.1 Dato: Ref.kat ID: 4.4 Formål og bruksområde: Denne meldingen kan benyttes for elektronisk overføring av henvisning fra en henvisende instans, for eksempel praktiserende lege eller spesialist, til en medisinsk tjenesteyter og eventuelle andre parter som skal ha kopi av henvisningen. Kun krav til bruk mot spesialisthelsetjenesten er beskrevet i dette dokumentet. Bruk innenfor andre områder krever egen dokumentasjon. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: pdf Status: Under utfasing Sende melding obligatorisk for: Allmennlegetjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Sende melding anbefalt for: Tannhelsetjenesten Motta melding obligatorisk for: Spesialisthelsetjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Motta melding anbefalt for: Tannhelsetjenesten Kravdokument: Henvisning - Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse Relatert dokument: Prinsipper for utskrift av henvisning Relatert dokument: Krav til adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder ID: HIS 80517:2014 Versjon: 1.1 Dato: Ref.kat ID: 4.76 Formål og bruksområde: Denne meldingen kan benyttes for elektronisk overføring av henvisning fra en henvisende instans, for eksempel praktiserende lege eller spesialist, til en medisinsk tjenesteyter og eventuelle andre parter som skal ha kopi av henvisningen. Kun krav til bruk mot spesialisthelsetjenesten er beskrevet i dette dokumentet. Bruk innenfor andre områder krever egen dokumentasjon. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: pdf 23

47 Vedlegg 4 Status: Under innføring Sende melding obligatorisk for: Allmennlegetjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Sende melding anbefalt for: Tannhelsetjenesten Motta melding obligatorisk for: Spesialisthelsetjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Motta melding anbefalt for: Tannhelsetjenesten Epikrisemelding Kravdokument: Epikrise - Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse Relatert dokument: Prinsipper for utskrift av epikrise Relatert dokument: Krav til adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder ID: HIS 80226:2012 Versjon: 1.2 Dato: Ref.kat ID: 4.5 Formål og bruksområde: Denne meldingen kan benyttes for elektronisk overføring av epikrise fra medisinsk tjenesteyter til henvisende instans og andre helsepersoner som har behov for disse opplysningene. En epikrise er en sammenfatning av journalopplysninger som sendes det helsepersonell som trenger opplysninger for å kunne gi pasienten nødvendig og forsvarlig oppfølging. Epikrisen er vanligvis knyttet til én innleggelse i en avdeling, men er også gjeldende for poliklinisk behandling og tjener som dokumentasjon på pasientbehandlingen. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: aspx Status: Under utfasing Sende melding obligatorisk for: Spesialisthelsetjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Sende melding anbefalt for: Tannhelsetjenesten Motta melding obligatorisk for: Allmennlegetjenesten, Pleie- og omsorgstjenesten, helseforetak (utenom sykehusapotek), private sykehus Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Motta melding anbefalt for: Tannhelsetjenesten Kravdokument: Epikrise - Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse Relatert dokument: Prinsipper for utskrift av epikrise Relatert dokument: Krav til adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder ID: HIS 80226:2014 Versjon: 1.2 Dato: Ref.kat ID:

48 Vedlegg 4 Formål og bruksområde: Denne meldingen kan benyttes for elektronisk overføring av epikrise fra medisinsk tjenesteyter til henvisende instans og andre helsepersoner som har behov for disse opplysningene. En epikrise er en sammenfatning av journalopplysninger som sendes det helsepersonell som trenger opplysninger for å kunne gi pasienten nødvendig og forsvarlig oppfølging. Epikrisen er vanligvis knyttet til én innleggelse i en avdeling, men er også gjeldende for poliklinisk behandling og tjener som dokumentasjon på pasientbehandlingen. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: aspx Status: Under innføring Sende melding obligatorisk for: Spesialisthelsetjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Sende melding anbefalt for: Tannhelsetjenesten Motta melding obligatorisk for: Allmennlegetjenesten, Pleie- og omsorgstjenesten, helseforetak (utenom sykehusapotek), private sykehus Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Motta melding anbefalt for: Tannhelsetjenesten 4.3 Rekvisisjon/henvisning og svarrapport laboratoriemedisin og radiologi Rekvisisjon - laboratoriemedisin Kravdokument: Rekvirering av medisinske tjenester - Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse Relatert dokument: Krav til adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder ID: HIS 80821:2012 Versjon: 1.6 Dato: Ref.kat ID: 4.6 Formål og bruksområde: En rekvisisjonsmelding sendes fra en rekvirent til et laboratorium eller en sykehusavdeling. Meldingen dekker alle laboratorietjenester (medisinsk biokjemi, hematologi, mikrobiologi, virologi, cytologi, histologi mv) Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Under utfasing Sende melding anbefalt for: Allmennlegetjenesten Motta melding anbefalt for: Helseforetak (utenom sykehusapotek), private sykehus, private laboratorier 25

49 Vedlegg 4 Kravdokument: Rekvirering av medisinske tjenester - Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse Relatert dokument: Krav til adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder ID: HIS 80821:2014 Versjon: 1.6 Dato: Ref.kat ID: 4.78 Formål og bruksområde: En rekvisisjonsmelding sendes fra en rekvirent til et laboratorium eller en sykehusavdeling. Meldingen dekker alle laboratorietjenester (medisinsk biokjemi, hematologi, mikrobiologi, virologi, cytologi, histologi mv) Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Under innføring Sende melding anbefalt for: Allmennlegetjenesten Motta melding anbefalt for: Helseforetak (utenom sykehusapotek), private sykehus, private laboratorier Svarrapport medisinsk biokjemi Kravdokument: Svarrapportering av medisinske tjenester - Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse Relatert dokument: Krav til adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder ID: HIS 80822:2012 Versjon: 1.4 Dato: Ref.kat ID: 4.7 Formål og bruksområde: Meldingen benyttes til å sendes svar på en utført laboratorieundersøkelse innenfor medisinsk biokjemi til en rekvirent og/eller andre relevante mottakere. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Under utfasing Sende melding obligatorisk for: Spesialisthelsetjenesten, privat laboratorium Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Motta melding obligatorisk for: Allmennlegetjenesten, spesialisthelsetjenesten, Pleieog omsorgstjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Kravdokument: Svarrapportering av medisinske tjenester - Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse Relatert dokument: Krav til adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder ID: HIS 80822:2014 Versjon: 1.4 Dato: Ref.kat ID:

50 Vedlegg 4 Formål og bruksområde: Meldingen benyttes til å sendes svar på en utført laboratorieundersøkelse innenfor medisinsk biokjemi til en rekvirent og/eller andre relevante mottakere. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Under innføring Sende melding obligatorisk for: Spesialisthelsetjenesten, privat laboratorium Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Motta melding obligatorisk for: Allmennlegetjenesten, spesialisthelsetjenesten, Pleieog omsorgstjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Svarrapport mikrobiologi Kravdokument: Svarrapportering av medisinske tjenester - Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse Relatert dokument: Krav til adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder ID: HIS 80822:2012 Versjon: 1.4 Dato: Ref.kat ID: 4.8 Formål og bruksområde: Meldingen benyttes til å sendes svar på en utført laboratorieundersøkelse innenfor mikrobiologi til en rekvirent og/eller andre relevante mottakere. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Under utfasing Sende melding obligatorisk for: Spesialisthelsetjenesten, privat laboratorium Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Motta melding obligatorisk for: Allmennlegetjenesten, spesialisthelsetjenesten, Pleieog omsorgstjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Kravdokument: Svarrapportering av medisinske tjenester - Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse Relatert dokument: Krav til adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder ID: HIS 80822:2014 Versjon: 1.4 Dato: Ref.kat ID: 4.80 Formål og bruksområde: Meldingen benyttes til å sendes svar på en utført laboratorieundersøkelse innenfor mikrobiologi til en rekvirent og/eller andre relevante mottakere. Utgiver: Helsedirektoratet 27

51 Vedlegg 4 Tilgjengelig fra: Status: Under innføring Sende melding obligatorisk for: Spesialisthelsetjenesten, privat laboratorium Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Motta melding obligatorisk for: Allmennlegetjenesten, spesialisthelsetjenesten, Pleieog omsorgstjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Svarrapport immunologi Kravdokument: Svarrapportering av medisinske tjenester - Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse Relatert dokument: Krav til adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder ID: HIS 80822:2012 Versjon: 1.4 Dato: Ref.kat ID: 4.9 Formål og bruksområde: Meldingen benyttes til å sendes svar på en utført laboratorieundersøkelse innenfor immunologi til en rekvirent og/eller andre relevante mottakere. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Under utfasing Sende melding obligatorisk for: Spesialisthelsetjenesten, privat laboratorium Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Motta melding obligatorisk for: Allmennlegetjenesten, spesialisthelsetjenesten, Pleieog omsorgstjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Kravdokument: Svarrapportering av medisinske tjenester - Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse Relatert dokument: Krav til adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder ID: HIS 80822:2014 Versjon: 1.4 Dato: Ref.kat ID: 4.81 Formål og bruksområde: Meldingen benyttes til å sendes svar på en utført laboratorieundersøkelse innenfor immunologi til en rekvirent og/eller andre relevante mottakere. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Under innføring 28

52 Vedlegg 4 Sende melding obligatorisk for: Spesialisthelsetjenesten, privat laboratorium Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Motta melding obligatorisk for: Allmennlegetjenesten, spesialisthelsetjenesten, Pleieog omsorgstjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Svarrapport patologi Kravdokument: Svarrapportering av medisinske tjenester - Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse Relatert dokument: Krav til adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder ID: HIS 80822:2012 Versjon: 1.4 Dato: Ref.kat ID: 4.10 Formål og bruksområde: Meldingen benyttes til å sendes svar på en utført laboratorieundersøkelse innenfor patologi til en rekvirent og/eller andre relevante mottakere. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Under utfasing Sende melding obligatorisk for: Spesialisthelsetjenesten, privat laboratorium Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Motta melding obligatorisk for: Allmennlegetjenesten, spesialisthelsetjenesten, Pleieog omsorgstjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Motta melding anbefalt for: Kreftregisteret Kravdokument: Svarrapportering av medisinske tjenester - Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse Relatert dokument: Krav til adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder ID: HIS 80822:2014 Versjon: 1.4 Dato: Ref.kat ID: 4.82 Formål og bruksområde: Meldingen benyttes til å sendes svar på en utført laboratorieundersøkelse innenfor patologi til en rekvirent og/eller andre relevante mottakere. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Under innføring Sende melding obligatorisk for: Spesialisthelsetjenesten, privat laboratorium Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter 29

53 Vedlegg 4 Motta melding obligatorisk for: Allmennlegetjenesten, spesialisthelsetjenesten, Pleieog omsorgstjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Motta melding anbefalt for: Kreftregisteret Rekvisisjon/henvisning - radiologi Kravdokument: Rekvirering av medisinske tjenester - Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse Relatert dokument: Krav til adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder ID: HIS 80821:2012 Versjon: 1.6 Dato: Ref.kat ID: 4.11 Formål og bruksområde: En rekvisisjonsmelding sendes fra en rekvirent til et spesialisthelsetjenesten eller privat røntgeninstitutt Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Under utfasing Sende melding anbefalt for: Allmennlegetjenesten Motta melding obligatorisk for: Helseforetak (utenom sykehusapotek), private sykehus, private røntgeninstitutt Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Kravdokument: Rekvirering av medisinske tjenester - Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse Relatert dokument: Krav til adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder ID: HIS 80821:2014 Versjon: 1.6 Dato: Ref.kat ID: 4.83 Formål og bruksområde: En rekvisisjonsmelding sendes fra en rekvirent til et spesialisthelsetjenesten eller privat røntgeninstitutt Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Under innføring Sende melding anbefalt for: Allmennlegetjenesten Motta melding obligatorisk for: Helseforetak (utenom sykehusapotek), private sykehus, private røntgeninstitutt Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter 30

54 Vedlegg Svarrapport radiologi Kravdokument: Svarrapportering av medisinske tjenester - Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse Relatert dokument: Krav til adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder ID: HIS 80822:2012 Versjon: 1.4 Dato: Ref.kat ID: 4.12 Formål og bruksområde: Meldingen benyttes til å sendes svar på en utført radiologisk undersøkelse til en rekvirent og/eller andre relevante mottakere. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Under utfasing Sende melding obligatorisk for: Spesialisthelsetjenesten, privat røntgeninstitutt Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Motta melding obligatorisk for: Allmennlegetjenesten, spesialisthelsetjenesten, Pleieog omsorgstjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Kravdokument: Svarrapportering av medisinske tjenester - Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse Relatert dokument: Krav til adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder ID: HIS 80822:2014 Versjon: 1.4 Dato: Ref.kat ID: 4.84 Formål og bruksområde: Meldingen benyttes til å sendes svar på en utført radiologisk undersøkelse til en rekvirent og/eller andre relevante mottakere. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Under innføring Sende melding obligatorisk for: Spesialisthelsetjenesten, privat røntgeninstitutt Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Motta melding obligatorisk for: Allmennlegetjenesten, spesialisthelsetjenesten, Pleieog omsorgstjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter 31

55 Vedlegg Pleie- og omsorgsmeldinger Innleggelsesrapport Kravdokument: Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten - Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse Relatert dokument: Bruk av pleie- og omsorgsmeldinger i pasientforløp Relatert dokument: Krav til adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder ID: HIS 80704:2012 Versjon: 1.6 Dato: Ref.kat ID: 4.13 Formål og bruksområde: Sendes fra pleie- og omsorgstjenesten ved innleggelse i sykehus og inneholder opplysninger som er viktige i forbindelse med oppholdet. Meldingen skal sendes straks etter innleggelsen, og senest innen et døgn Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Under utfasing Sende melding obligatorisk for: Pleie- og omsorgstjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Motta melding obligatorisk for: Helseforetak (utenom sykehusapotek), private sykehus Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Kravdokument: Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten - Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse Relatert dokument: Bruk av pleie- og omsorgsmeldinger i pasientforløp Relatert dokument: Krav til adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder ID: HIS 80704:2014 Versjon: 1.6 Dato: Ref.kat ID: 4.85 Formål og bruksområde: Sendes fra pleie- og omsorgstjenesten ved innleggelse i sykehus og inneholder opplysninger som er viktige i forbindelse med oppholdet. Meldingen skal sendes straks etter innleggelsen, og senest innen et døgn Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Under innføring Sende melding obligatorisk for: Pleie- og omsorgstjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Motta melding obligatorisk for: Helseforetak (utenom sykehusapotek), private sykehus Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter 32

56 Vedlegg Helseopplysninger Kravdokument: Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten - Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse Relatert dokument: Bruk av pleie- og omsorgsmeldinger i pasientforløp Relatert dokument: Krav til adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder ID: HIS 80704:2012 Versjon: 1.6 Dato: Ref.kat ID: 4.14 Formål og bruksområde: Meldingen sendes fra helseforetak for å varsle kommunen om at en pasient er vurdert å ha behov for kommunale helse- og omsorgstjenester etter utskrivning, og dette ikke er varslet tidligere. Meldingen kan sendes i to ulike situasjoner, avhengig av hvor man er i pasientforløpet: Varsel om innlagt pasient Oppdaterte opplysninger Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Under utfasing Sende melding obligatorisk for: Helseforetak (utenom sykehusapotek), private sykehus Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Motta melding obligatorisk for: Pleie- og omsorgstjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Kravdokument: Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten - Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse Relatert dokument: Bruk av pleie- og omsorgsmeldinger i pasientforløp Relatert dokument: Krav til adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder ID: HIS 80704:2014 Versjon: 1.6 Dato: Ref.kat ID: 4.86 Formål og bruksområde: Meldingen sendes fra helseforetak for å varsle kommunen om at en pasient er vurdert å ha behov for kommunale helse- og omsorgstjenester etter utskrivning, og dette ikke er varslet tidligere. Meldingen kan sendes i to ulike situasjoner, avhengig av hvor man er i pasientforløpet: Varsel om innlagt pasient Oppdaterte opplysninger Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Under innføring 33

57 Vedlegg 4 Sende melding obligatorisk for: Helseforetak (utenom sykehusapotek), private sykehus Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Motta melding obligatorisk for: Pleie- og omsorgstjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Helseopplysninger til lege Kravdokument: Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten - Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse Relatert dokument: Bruk av pleie- og omsorgsmeldinger i pasientforløp Relatert dokument: Krav til adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder ID: HIS 80704:2012 Versjon: 1.6 Dato: Ref.kat ID: 4.15 Formål og bruksområde: Benyttes i forbindelse med den løpende kontakt mellom pleieog omsorgstjenesten og lege. Meldingen benyttes i følgende situasjoner: Ønske om legevurdering på bakgrunn av endringer i helsetilstanden. Oppdaterte helseopplysninger som svar på en forespørsel fra legen. Oppdaterte helseopplysninger til orientering. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Under utfasing Sende melding obligatorisk for: Pleie- og omsorgstjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Motta melding obligatorisk for: Fastlegetjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Kravdokument: Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten - Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse Relatert dokument: Bruk av pleie- og omsorgsmeldinger i pasientforløp Relatert dokument: Krav til adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder ID: HIS 80704:2014 Versjon: 1.6 Dato: Ref.kat ID: 4.87 Formål og bruksområde: Benyttes i forbindelse med den løpende kontakt mellom pleieog omsorgstjenesten og lege. Meldingen benyttes i følgende situasjoner: Ønske om legevurdering på bakgrunn av endringer i helsetilstanden. Oppdaterte helseopplysninger som svar på en forespørsel fra legen. Oppdaterte helseopplysninger til orientering. Utgiver: Helsedirektoratet 34

58 Vedlegg 4 Tilgjengelig fra: Status: Under innføring Sende melding obligatorisk for: Pleie- og omsorgstjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Motta melding obligatorisk for: Fastlegetjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Orientering om tjenestetilbud Kravdokument: Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten - Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse Relatert dokument: Bruk av pleie- og omsorgsmeldinger i pasientforløp Relatert dokument: Krav til adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder ID: HIS 80704:2012 Versjon: 1.6 Dato: Ref.kat ID: 4.16 Formål og bruksområde: Benyttes for å orientere om hvilke tjenester pasienten/brukeren mottar fra pleie- og omsorgstjenesten. Formålet er å bidra til økt samarbeid rundt brukeren/pasienten. Meldingen går fra saksbehandler når vedtak om kommunale helsetjenester sendes til pasient/bruker. Meldingen kan også sendes ved andre tjenester, og etter forespørsel fra lege, pasient eller pårørende Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Under utfasing Sende melding obligatorisk for: Pleie- og omsorgstjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Motta melding obligatorisk for: Fastlegetjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Kravdokument: Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten - Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse Relatert dokument: Bruk av pleie- og omsorgsmeldinger i pasientforløp Relatert dokument: Krav til adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder ID: HIS 80704:2014 Versjon: 1.6 Dato: Ref.kat ID: 4.88 Formål og bruksområde: Benyttes for å orientere om hvilke tjenester pasienten/brukeren mottar fra pleie- og omsorgstjenesten. Formålet er å bidra til økt samarbeid rundt brukeren/pasienten. Meldingen går fra saksbehandler når vedtak om kommunale helsetjenester sendes til pasient/bruker. Meldingen kan også sendes ved andre tjenester, og etter forespørsel fra lege, pasient eller pårørende 35

59 Vedlegg 4 Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Under innføring Sende melding obligatorisk for: Pleie- og omsorgstjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Motta melding obligatorisk for: Fastlegetjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Medisinske opplysninger Kravdokument: Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten - Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse Relatert dokument: Bruk av pleie- og omsorgsmeldinger i pasientforløp Relatert dokument: Krav til adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder ID: HIS 80704:2012 Versjon: 1.6 Dato: Ref.kat ID: 4.17 Formål og bruksområde: Meldingen benyttes i forbindelse med etablering av ny tjeneste hos pleie- og omsorgstjenesten og ved løpende kontakt mellom pleie- og omsorgstjenesten og lege Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Under utfasing Sende melding obligatorisk for: Fastlegetjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Motta melding obligatorisk for: Pleie- og omsorgstjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Motta melding anbefalt for: Spesialisthelsetjenesten Kravdokument: Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten - Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse Relatert dokument: Bruk av pleie- og omsorgsmeldinger i pasientforløp Relatert dokument: Krav til adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder ID: HIS 80704:2014 Versjon: 1.6 Dato: Ref.kat ID: 4.89 Formål og bruksområde: Meldingen benyttes i forbindelse med etablering av ny tjeneste hos pleie- og omsorgstjenesten og ved løpende kontakt mellom pleie- og omsorgstjenesten og lege Utgiver: Helsedirektoratet 36

60 Vedlegg 4 Tilgjengelig fra: Status: Under innføring Sende melding obligatorisk for: Fastlegetjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Motta melding obligatorisk for: Pleie- og omsorgstjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Motta melding anbefalt for: Spesialisthelsetjenesten Utskrivningsrapport Kravdokument: Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten - Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse Relatert dokument: Bruk av pleie- og omsorgsmeldinger i pasientforløp Relatert dokument: Krav til adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder ID: HIS 80704:2012 Versjon: 1.6 Dato: Ref.kat ID: 4.18 Formål og bruksområde: Meldingen skal sendes utskrivningsdagen for pasienter som følges opp av kommunens pleie- og omsorgstjeneste. En utskrivningsrapport skal lagres kun en gang. Utskrivningsrapporten skal kunne sendes til fastlegene som en foreløpig epikrise. Det er viktig at utskrivningsrapport sendes samme dag som pasienten skrives ut fra sykehus. Den skal også sendes med pasienten. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Under utfasing Sende melding anbefalt for: Helseforetak (utenom sykehusapotek), private sykehus Motta melding obligatorisk for: Pleie- og omsorgstjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Motta melding anbefalt for: Fastlegetjenesten Kravdokument: Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten - Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse Relatert dokument: Bruk av pleie- og omsorgsmeldinger i pasientforløp Relatert dokument: Krav til adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder ID: HIS 80704:2014 Versjon: 1.6 Dato: Ref.kat ID: 4.90 Formål og bruksområde: Meldingen skal sendes utskrivningsdagen for pasienter som følges opp av kommunens pleie- og omsorgstjeneste. En utskrivningsrapport skal lagres kun en gang. Utskrivningsrapporten skal kunne sendes til fastlegene som en foreløpig epikrise. Det er viktig at utskrivningsrapport sendes samme dag som pasienten skrives ut fra sykehus. Den skal også sendes med pasienten. 37

61 Vedlegg 4 Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Under innføring Sende melding anbefalt for: Helseforetak (utenom sykehusapotek), private sykehus Motta melding obligatorisk for: Pleie- og omsorgstjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Motta melding anbefalt for: Fastlegetjenesten Pasientlogistikkmeldinger Kravdokument: Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten - Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse Relatert dokument: Bruk av pleie- og omsorgsmeldinger i pasientforløp Relatert dokument: Krav til adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder ID: HIS 80704:2012 Versjon: 1.6 Dato: Ref.kat ID: 4.19 Formål og bruksområde: Pasientlogistikkmeldinger skal ivareta behov for å overføre administrativ informasjon knyttet til en sykehusinnleggelse, planlegging av utskrivning og til selve utskrivningen. Meldingene inneholder ingen helseinformasjon om pasienten. Følgende varianter sendes fra spesialisthelsetjenesten: Melding om innlagt pasient Melding om utskrivningsklar pasient Avmelding av utskrivningsklar pasient Melding om utskrevet pasient Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Under utfasing Sende melding obligatorisk for: Helseforetak (utenom sykehusapotek), private sykehus Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Motta melding obligatorisk for: Pleie- og omsorgstjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Kravdokument: Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten - Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse Relatert dokument: Bruk av pleie- og omsorgsmeldinger i pasientforløp Relatert dokument: Krav til adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder ID: HIS 80704:2014 Versjon: 1.6 Dato: Ref.kat ID:

62 Vedlegg 4 Formål og bruksområde: Pasientlogistikkmeldinger skal ivareta behov for å overføre administrativ informasjon knyttet til en sykehusinnleggelse, planlegging av utskrivning og til selve utskrivningen. Meldingene inneholder ingen helseinformasjon om pasienten. Følgende varianter sendes fra spesialisthelsetjenesten: Melding om innlagt pasient Melding om utskrivningsklar pasient Avmelding av utskrivningsklar pasient Melding om utskrevet pasient Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Under innføring Sende melding obligatorisk for: Helseforetak (utenom sykehusapotek), private sykehus Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Motta melding obligatorisk for: Pleie- og omsorgstjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Overføring av legemiddelopplysninger Kravdokument: Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten - Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse Relatert dokument: Bruk av pleie- og omsorgsmeldinger i pasientforløp Relatert dokument: Implementeringsveiledning for legemidler i PLO-meldingene Relatert dokument: Veiledning for overføring av legemiddelinformasjon Relatert dokument: Krav til adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder ID: HIS 80704:2012 Versjon: 1.6 Dato: Ref.kat ID: 4.20 Formål og bruksområde: Overføre oppdaterte opplysninger om legemiddelinformasjon mellom fastlege og pleie- og omsorgstjenesten Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Under utfasing Sende melding obligatorisk for: Pleie- og omsorgstjenesten, Fastlegetjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Sende melding obligatorisk for: Pleie- og omsorgstjenesten, Fastlegetjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter 39

63 Vedlegg 4 Kravdokument: Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten - Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse Relatert dokument: Bruk av pleie- og omsorgsmeldinger i pasientforløp Relatert dokument: Implementeringsveiledning for legemidler i PLO-meldingene Relatert dokument: Veiledning for overføring av legemiddelinformasjon Relatert dokument: Krav til adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder ID: HIS 80704:2014 Versjon: 1.6 Dato: Ref.kat ID: 4.92 Formål og bruksområde: Overføre oppdaterte opplysninger om legemiddelinformasjon mellom fastlege og pleie- og omsorgstjenesten Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Under innføring Sende melding obligatorisk for: Pleie- og omsorgstjenesten, Fastlegetjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Sende melding obligatorisk for: Pleie- og omsorgstjenesten, Fastlegetjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Forespørsel og svar på forespørsel i tilknytning til pleie- og omsorgsmeldinger Kravdokument: Standard for dialogmelding - Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse Relatert dokument: Bruk av pleie- og omsorgsmeldinger i pasientforløp Relatert dokument: Veiledning: Implementering av dialogmelding for spørsmål, svar og avviksmelding Relatert dokument: Krav til adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder ID: HIS 80603:2006 Versjon: 1.6 Dato: Ref.kat ID: 4.21 Formål og bruksområde: Benyttes for å sende en forespørsel eller svare på en forespørsel i tilknytning til pasientforløp med pleie- og omsorgssektoren Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Under innføring Sende melding obligatorisk for: Pleie- og omsorgstjenesten, fastlegetjenesten, helseforetak (utenom sykehusapotek), private sykehus Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Motta melding obligatorisk for: Pleie- og omsorgstjenesten, fastlegetjenesten, helseforetak (utenom sykehusapotek), private sykehus Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter 40

64 Vedlegg E-resept M1 Resept Kravdokument: eresept M1 Resept og M21 Ekspederingsanmodning ID: HIS 80809:2013 Versjon: 2.5 Dato: Ref.kat ID: 4.22 Formål og bruksområde: Meldingen M1 Resept er en elektronisk resept som går fra rekvirent til reseptformidleren, inkludert eventuell informasjon om søknad til Statens Legmiddelverk Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Helsedirektoratet. For nærmere opplysninger, se Status: Aktiv Hjemmel: Reseptformidlerforskriften 2-4 Sende melding obligatorisk for: Virksomhet hvor helsepersonell rekvirerer legemidler, medisinsk forbruksmateriell eller næringsmidler på resept Frist: I bruk Motta melding obligatorisk for: Reseptformidleren Frist: I bruk M02 Individuell søknad om refusjon til HELFO Kravdokument: eresept M02 Individuell søknad om refusjon til HELFO og M12 Søknadssvar - Individuell søknad om refusjon til HELFO ID:HIS 80810:2013 Versjon: 2.5 Dato: Ref.kat ID: 4.23 Formål og bruksområde: Meldingen Individuell søknad om refusjon til HELFO er knyttet til rekvirents kommunikasjon med HELFO for å søke om at pasient får dekket sine utlegg for varer som ikke er omfattet av blåreseptforskriften. Prosessen starter med at rekvirent og pasient blir enige om å sende søknad om refusjon til HELFO. Søknaden går via Reseptformidleren. HELFO behandler søknaden svarer med vedtaksbrev til pasient og eventuelt rekvirent. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Helsedirektoratet. For nærmere opplysninger, se Status: Aktiv Hjemmel: Blåreseptforskriften 3 og 6 Sende melding obligatorisk for: Virksomhet hvor helsepersonell rekvirerer legemidler, medisinsk forbruksmateriell eller næringsmidler på resept Frist: I bruk Motta melding obligatorisk for: HELFO Frist: I bruk 41

65 Vedlegg M3 Anmodning om søknad til SLV Kravdokument: eresept - M3 Anmodning om søknad til SLV, M14 Søknad til SLV. M15 Søknadssvar fra SLV ID:HIS 80811:2013 Versjon: 2.5 Dato: Ref.kat ID: 4.24 Formål og bruksområde: Meldingen M3 Anmodning om søknad til SLV er knyttet til søknad til SLV om legemiddel uten markedsføringstillatelse. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Helsedirektoratet. For nærmere opplysninger, se Status: Aktiv Hjemmel: Reseptformidlerforskriften 2-4 Sende melding obligatorisk for: Apotek Frist: I bruk Motta melding obligatorisk for: Reseptformidleren Frist: I bruk M Referansenummer Kravdokument: eresept M Referansenummer ID:HIS 80819:2013 Versjon: 2.5 Dato: Ref.kat ID: 4.25 Formål og bruksområde: Meldingene Forespørsel om referansenummer og Referansenummer benyttes av rekvirent for å få tilsendt én eller en serie referansenummer fra reseptformidleren, til bruk i resept der det skal benyttes referansenummer. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Helsedirektoratet. For nærmere opplysninger, se Status: Aktiv Hjemmel: Reseptformidlerforskriften 2-4 Sende melding obligatorisk for: Virksomhet hvor helsepersonell rekvirerer legemidler, medisinsk forbruksmateriell eller næringsmidler på resept, Reseptformidleren Frist: I bruk Motta melding obligatorisk for: Reseptformidleren, Virksomhet hvor helsepersonell rekvirerer legemidler, medisinsk forbruksmateriell eller næringsmidler på resept Frist: I bruk 42

66 Vedlegg M5 Tilbakekalling Kravdokument: eresept M5 Tilbakekalling, M7 Slettet resept i RF, M9.5 Forespørsel om tilgjengelige resepter på pasient, M9.6 Reseptliste, M24.1 Samtykke og M24.2 Svar på samtykke ID:HIS 80812:2013 Versjon: 2.5 Dato: Ref.kat ID: 4.26 Formål og bruksområde: Meldingen Tilbakekalling av resept brukes av rekvirent for å tilbakekalle en resept som ligger i reseptformidleren. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Helsedirektoratet. For nærmere opplysninger, se Status: Aktiv Hjemmel: Reseptformidlerforskriften 2-4 Sende melding obligatorisk for: Virksomhet hvor helsepersonell rekvirerer legemidler, medisinsk forbruksmateriell eller næringsmidler på resept Frist: I bruk Motta melding obligatorisk for: Reseptformidleren Frist: I bruk M6 Utleveringsrapport forskriver Kravdokument: eresept M6 Utleveringsrapport forskriver, M8 Utleveringsrapport fastlege, M10 Utleveringsrapport reseptformidler og M20 Notifisering ID: HIS 80813:2013 Versjon:2.5 Dato: Ref.kat ID: 4.27 Formål og bruksområde: Meldingene for utleveringsrapportering til de forskjellige aktørene er alle knyttet til melding om utlevering av legemiddel til pasient. M10 sendes fra utleverer til reseptformidleren ved en utlevering. Meldingen kan da videresendes fra reseptformidleren til rekvirent (M6) Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Helsedirektoratet. For nærmere opplysninger, se Status: Aktiv Hjemmel: Reseptformidlerforskriften 2-4 Sende melding obligatorisk for: Reseptformidleren Frist: I bruk Motta melding obligatorisk for: Virksomhet hvor helsepersonell rekvirerer legemidler, medisinsk forbruksmateriell eller næringsmidler på resept Frist: I bruk 43

67 Vedlegg M7 Slettet resept Kravdokument: eresept M5 Tilbakekalling, M7 Slettet resept i RF, M9.5 Forespørsel om tilgjengelige resepter på pasient, M9.6 Reseptliste, M24.1 Samtykke og M24.2 Svar på samtykke ID:HIS 80812:2013 Versjon: 2.5 Dato: Ref.kat ID: 4.28 Formål og bruksområde: Meldingen Slettet resept i RF gir rekvirerende lege beskjed om at en annen lege har tilbakekalt resepten. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Helsedirektoratet. For nærmere opplysninger, se Status: Aktiv Hjemmel: Reseptformidlerforskriften 2-4 Sende melding obligatorisk for: Reseptformidleren Frist: I bruk Motta melding obligatorisk for: Virksomhet hvor helsepersonell rekvirerer legemidler, medisinsk forbruksmateriell eller næringsmidler på resept Frist: I bruk M8 Utleveringsrapport fastlege Kravdokument: eresept M6 Utleveringsrapport forskriver, M8 Utleveringsrapport fastlege, M10 Utleveringsrapport reseptformidler og M20 Notifisering ID: HIS 80813:2013 Versjon:2.5 Dato: Ref.kat ID: 4.29 Formål og bruksområde: Meldingene for utleveringsrapportering til de forskjellige aktørene er alle knyttet til melding om utlevering av legemiddel til pasient. M10 sendes fra utleverer til reseptformidleren ved en utlevering. Meldingen kan da videresendes fra reseptformidleren til fastlege (M8). Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Helsedirektoratet. For nærmere opplysninger, se Status: Aktiv Hjemmel: Reseptformidlerforskriften 2-4 Sende melding obligatorisk for: Reseptformidleren Frist: I bruk Motta melding obligatorisk for: Fastlegetjenesten Frist: I bruk 44

68 Vedlegg M09.1 Forespørsel om tilgjengelige resepter på pasient Kravdokument: eresept - M09.1 Forespørsel om tilgjengelige resepter på pasient, M09.2 Reseptliste, M09.3 Forespørsel om nedlasting av resept og M09.4 Nedlasting av resept ID: HIS 80814:2013 Versjon: 2.5 Dato: Ref.kat ID: 4.30 Formål og bruksområde: Meldingene M09-1, M09-2, M09-3 og M09-4 brukes ved ekspedering og utlevering av resepter fra utleverer til kunde. Meldingene fungerer som grensesnitt mellom reseptformidleren og utleverer. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Helsedirektoratet. For nærmere opplysninger, se Status: Aktiv Hjemmel: Reseptformidlerforskriften 2-4 Sende melding obligatorisk for: Apotek, bandasjist Frist: I bruk Motta melding obligatorisk for: Reseptformidleren Frist: I bruk M09.2 Reseptliste Kravdokument: eresept - M09.1 Forespørsel om tilgjengelige resepter på pasient, M09.2 Reseptliste, M09.3 Forespørsel om nedlasting av resept og M09.4 Nedlasting av resept ID: HIS 80814:2013 Versjon: 2.5 Dato: Ref.kat ID: 4.31 Formål og bruksområde: Meldingene M09-1, M09-2, M09-3 og M09-4 brukes ved ekspedering og utlevering av resepter fra utleverer til kunde. Meldingene fungerer som grensesnitt mellom reseptformidleren og utleverer. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Helsedirektoratet. For nærmere opplysninger, se Status: Aktiv Hjemmel: Reseptformidlerforskriften 2-4 Sende melding obligatorisk for: Apotek, bandasjist Frist: I bruk Motta melding obligatorisk for: Reseptformidleren Frist: I bruk 45

69 Vedlegg M09.3 Forespørsel om nedlasting av resept Kravdokument: eresept - M09.1 Forespørsel om tilgjengelige resepter på pasient, M09.2 Reseptliste, M09.3 Forespørsel om nedlasting av resept og M09.4 Nedlasting av resept ID: HIS 80814:2013 Versjon: 2.5 Dato: Ref.kat ID: 4.32 Formål og bruksområde: Meldingene M09-1, M09-2, M09-3 og M09-4 brukes ved ekspedering og utlevering av resepter fra utleverer til kunde. Meldingene fungerer som grensesnitt mellom reseptformidleren og utleverer. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Helsedirektoratet. For nærmere opplysninger, se Status: Aktiv Hjemmel: Reseptformidlerforskriften 2-4 Sende melding obligatorisk for: Apotek, bandasjist Frist: I bruk Motta melding obligatorisk for: Reseptformidleren Frist: I bruk M09.4 Nedlasting av resept Kravdokument: eresept - M09.1 Forespørsel om tilgjengelige resepter på pasient, M09.2 Reseptliste, M09.3 Forespørsel om nedlasting av resept og M09.4 Nedlasting av resept ID: HIS 80814:2013 Versjon: 2.5 Dato: Ref.kat ID: 4.33 Formål og bruksområde: Meldingene M09-1, M09-2, M09-3 og M09-4 brukes ved ekspedering og utlevering av resepter fra utleverer til kunde. Meldingene fungerer som grensesnitt mellom reseptformidleren og utleverer. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Helsedirektoratet. For nærmere opplysninger, se Status: Aktiv Hjemmel: Reseptformidlerforskriften 2-4 Sende melding obligatorisk for: Reseptformidleren Frist: I bruk Motta melding obligatorisk for: Apotek, bandasjist Frist: I bruk 46

70 Vedlegg M9.5 Forespørsel om tilgjengelige resepter på pasient Kravdokument: eresept M5 Tilbakekalling, M7 Slettet resept i RF, M9.5 Forespørsel om tilgjengelige resepter på pasient, M9.6 Reseptliste, M24.1 Samtykke og M24.2 Svar på samtykke ID:HIS 80812:2013 Versjon: 2.5 Dato: Ref.kat ID: 4.34 Formål og bruksområde: Meldingene Forespørsel om tilgjengelige resepter på pasient sammen med Reseptliste brukes av legen for å hente oversikt over aktive resepter lagret i Reseptformidleren. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Helsedirektoratet. For nærmere opplysninger, se Status: Aktiv Hjemmel: Reseptformidlerforskriften 2-4 Sende melding obligatorisk for: Virksomhet hvor helsepersonell rekvirerer legemidler, medisinsk forbruksmateriell eller næringsmidler på resept Frist: I bruk Motta melding obligatorisk for: Reseptformidleren Frist: I bruk M9.6 Reseptliste Kravdokument: eresept M5 Tilbakekalling, M7 Slettet resept i RF, M9.5 Forespørsel om tilgjengelige resepter på pasient, M9.6 Reseptliste, M24.1 Samtykke og M24.2 Svar på samtykke ID:HIS 80812:2013 Versjon: 2.5 Dato: Ref.kat ID: 4.35 Formål og bruksområde: Meldingene Reseptliste sammen med Forespørsel om tilgjengelige resepter på pasient brukes av legen for å hente oversikt over aktive resepter lagret i Reseptformidleren. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Helsedirektoratet. For nærmere opplysninger, se Status: Aktiv Hjemmel: Reseptformidlerforskriften 2-4 Sende melding obligatorisk for: Reseptformidleren Frist: I bruk Motta melding obligatorisk for: Virksomhet hvor helsepersonell rekvirerer legemidler, medisinsk forbruksmateriell eller næringsmidler på resept Frist: I bruk 47

71 Vedlegg M9.11 Forespørsel om varer i bruk Kravdokument: M25.1-3, M , M og M28 ID:HIS 80816:2014 Versjon: 2.5 Dato: Ref.kat ID: 4.36 Formål og bruksområde: Meldingene Forespørsel om varer i bruk og Nedlasting av varer i bruk brukes for å hente lagrede M25 Varer i bruk for en bestemt pasient. Meldingene brukes hovedsakelig av apotek når de skal foreta multidosepakking, men også av rekvirent og apotek når de for eksempel skal overta som multidoseansvarlig for en pasient. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Helsedirektoratet. For nærmere opplysninger, se Status: Aktiv Hjemmel: Reseptformidlerforskriften 2-4 Sende melding anbefalt for: Apotek, bandasjist Motta melding anbefalt for: Reseptformidleren M9.12 Nedlasting av varer i bruk Kravdokument: M25.1-3, M , M og M28 ID:HIS 80816:2014 Versjon: 2.5 Dato: Ref.kat ID: 4.37 Formål og bruksområde: Meldingene Forespørsel om varer i bruk og Nedlasting av varer i bruk brukes for å hente lagrede M25 Varer i bruk for en bestemt pasient. Meldingene brukes hovedsakelig av apotek når de skal foreta multidosepakking, men også av rekvirent og apotek når de for eksempel skal overta som multidoseansvarlig for en pasient. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Helsedirektoratet. For nærmere opplysninger, se Status: Aktiv Hjemmel: Reseptformidlerforskriften 2-4 Sende melding anbefalt for: Reseptformidleren Motta melding anbefalt for: Apotek, bandasjist M10 Utleveringsrapport reseptformidler Kravdokument: eresept M6 Utleveringsrapport forskriver, M8 Utleveringsrapport fastlege, M10 Utleveringsrapport reseptformidler og M20 Notifisering ID: HIS 80813:2013 Versjon:2.5 Dato: Ref.kat ID: 4.38 Formål og bruksområde: Meldingene for utleveringsrapportering til de forskjellige aktørene er alle knyttet til melding om utlevering av legemiddel til pasient. M10 sendes fra utleverer til reseptformidleren ved en utlevering. 48

72 Vedlegg 4 Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Helsedirektoratet. For nærmere opplysninger, se Status: Aktiv Hjemmel: Reseptformidlerforskriften 2-4 Sende melding obligatorisk for: Apotek, bandasjist Frist: I bruk Motta melding obligatorisk for: Reseptformidleren Frist: I bruk M12 Søknadssvar Individuell søknad om refusjon til HELFO Kravdokument: eresept M02 Individuell søknad om refusjon til HELFO og M12 Søknadssvar - Individuell søknad om refusjon til HELFO ID:HIS 80810:2013 Versjon: 2.5 Dato: Ref.kat ID: 4.39 Formål og bruksområde: Svar på meldingen Individuell søknad om refusjon til HELFO. Meldingen er knyttet til rekvirents kommunikasjon med HELFO for å søke om at pasient får dekket sine utlegg for varer som ikke er omfattet av blåreseptforskriften. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Helsedirektoratet. For nærmere opplysninger, se Status: Aktiv Hjemmel: Blåreseptforskriften 3 og 6 Sende melding obligatorisk for: HELFO Frist: I bruk Motta melding obligatorisk for: Virksomhet hvor helsepersonell rekvirerer legemidler, medisinsk forbruksmateriell eller næringsmidler på resept Frist: I bruk M14 Søknad til SLV Kravdokument: eresept - M3 Anmodning om søknad til SLV, M14 Søknad til SLV. M15 Søknadssvar fra SLV ID:HIS 80811:2013 Versjon: 2.5 Dato: Ref.kat ID: 4.40 Formål og bruksområde: MeldingenM14 Søknad til SLV er knyttet til søknad til SLV om legemiddel uten markedsføringstillatelse. Utgiver: Helsedirektoratet 49

73 Vedlegg 4 Tilgjengelig fra: Helsedirektoratet. For nærmere opplysninger, se Status: Aktiv Hjemmel: Reseptformidlerforskriften 2-4 Sende melding obligatorisk for: Reseptformidleren Frist: I bruk Motta melding obligatorisk for: Statens Legemiddelverk Frist: I bruk M15 Søknadssvar fra SLV Kravdokument: eresept - M3 Anmodning om søknad til SLV, M14 Søknad til SLV. M15 Søknadssvar fra SLV ID:HIS 80811:2013 Versjon: 2.5 Dato: Ref.kat ID: 4.41 Formål og bruksområde: M15 Søknadssvar fra SLV er knyttet til søknad til SLV om legemiddel uten markedsføringstillatelse. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Helsedirektoratet. For nærmere opplysninger, se Status: Aktiv Hjemmel: Reseptformidlerforskriften 2-4 Sende melding obligatorisk for: Statens Legemiddelverk Frist: I bruk Motta melding obligatorisk for: Virksomhet hvor helsepersonell rekvirerer legemidler, medisinsk forbruksmateriell eller næringsmidler på resept Frist: I bruk M18 Oppgjørskrav Kravdokument: M18 Oppgjørskrav, M22 Oppgjørsresultat og M23 Utbetaling ID: HIS 80815:2013 Versjon: 2.5 Dato: Ref.kat ID: 4.42 Formål og bruksområde: Meldingene Oppgjørskrav, Oppgjørsresultat og Utbetaling er alle knyttet til utleverer sin kommunikasjon med NAV vedrørende det økonomiske oppgjøret for utlevert vare. Prosessen starter med at utleverer sender ett Oppgjørskrav til NAV. NAV svarer med ett oppgjørsresultat og sender deretter en utbetaling for det godkjente beløpet. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Helsedirektoratet. For nærmere opplysninger, se Status: Aktiv 50

74 Vedlegg 4 Hjemmel: Folketrygdloven 22-2 og avtaler om direkte oppgjør mellom HELFO og apotek og bandasjister Sende melding obligatorisk for: Apotek, bandasjist Frist: I bruk Motta melding obligatorisk for: HELFO Frist: I bruk M20 Notifisering Kravdokument: eresept M6 Utleveringsrapport forskriver, M8 Utleveringsrapport fastlege, M10 Utleveringsrapport reseptformidler og M20 Notifisering ID: HIS 80813:2013 Versjon:2.5 Dato: Ref.kat ID: 4.43 Formål og bruksområde: M20 sendes fra reseptformidleren til Statens legemiddelverk når reseptformidleren har mottatt en M10 på et preparat uten markedsføringstillatelse i Norge. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Helsedirektoratet. For nærmere opplysninger, se Status: Aktiv Hjemmel: Reseptformidlerforskriften 2-4 Sende melding obligatorisk for: Reseptformidleren Frist: I bruk Motta melding obligatorisk for: Statens Legemiddelverk Frist: I bruk M21 Ekspederingsanmodning Kravdokument: eresept M1 Resept og M21 Ekspederingsanmodning ID: HIS 80809:2013 Versjon: 2.5 Dato: Ref.kat ID: 4.44 Formål og bruksområde: Hvis resepten inneholder en ekspederingsanmodning, vil det gå en melding M21 Ekspederingsanmodning fra reseptformidleren til utlevereren som er oppgitt. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Helsedirektoratet. For nærmere opplysninger, se Status: Aktiv Hjemmel: Reseptformidlerforskriften 2-4 Sende melding obligatorisk for: Reseptformidleren Frist: I bruk Motta melding obligatorisk for: Apotek, bandasjist Frist: I bruk 51

75 Vedlegg M22 Oppgjørsresultat Kravdokument: M18 Oppgjørskrav, M22 Oppgjørsresultat og M23 Utbetaling ID: HIS 80815:2013 Versjon: 2.5 Dato: Ref.kat ID: 4.45 Formål og bruksområde: Meldingene Oppgjørskrav, Oppgjørsresultat og Utbetaling er alle knyttet til utleverer sin kommunikasjon med NAV vedrørende det økonomiske oppgjøret for utlevert vare. Prosessen starter med at utleverer sender ett Oppgjørskrav til NAV. NAV svarer med ett oppgjørsresultat og sender deretter en utbetaling for det godkjente beløpet. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Helsedirektoratet. For nærmere opplysninger, se Hjemmel: Folketrygdloven 22-2 og avtaler om direkte oppgjør mellom HELFO og apotek og bandasjister Status: Aktiv Sende melding obligatorisk for: HELFO Frist: I bruk Motta melding obligatorisk for: Apotek, bandasjist Frist: I bruk M23 Utbetaling Kravdokument: M18 Oppgjørskrav, M22 Oppgjørsresultat og M23 Utbetaling ID: HIS 80815:2013 Versjon: 2.5 Dato: Ref.kat ID: 4.46 Formål og bruksområde: Meldingene Oppgjørskrav, Oppgjørsresultat og Utbetaling er alle knyttet til utleverer sin kommunikasjon med NAV vedrørende det økonomiske oppgjøret for utlevert vare. Prosessen starter med at utleverer sender ett Oppgjørskrav til NAV. NAV svarer med ett oppgjørsresultat og sender deretter en utbetaling for det godkjente beløpet. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Helsedirektoratet. For nærmere opplysninger, se Status: Aktiv Hjemmel: Folketrygdloven 22-2 og avtaler om direkte oppgjør mellom HELFO og apotek og bandasjister Sende melding obligatorisk for: HELFO Frist: I bruk Motta melding obligatorisk for: Apotek, bandasjist Frist: I bruk 52

76 Vedlegg M24.1 Samtykke Kravdokument: eresept M5 Tilbakekalling, M7 Slettet resept i RF, M9.5 Forespørsel om tilgjengelige resepter på pasient, M9.6 Reseptliste, M24.1 Samtykke og M24.2 Svar på samtykke ID:HIS 80812:2013 Versjon: 2.5 Dato: Ref.kat ID: 4.47 Formål og bruksområde: Meldingen Samtykke gir Reseptformidleren informasjon om pasientens samtykke til at rekvirent skal kunne motta M8 Utleveringsrapport til fastlege. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Helsedirektoratet. For nærmere opplysninger, se Status: Aktiv Hjemmel: Reseptformidlerforskriften 2-4 Sende melding obligatorisk for: Fastlegetjenesten Frist: I bruk Motta melding obligatorisk for: Reseptformidleren Frist: I bruk M26 Oppslag i fastlegeregister Kravdokument: eresept M26 Oppslag i fastlegeregister ID:HIS 80817:2013 Versjon: 2.5 Dato: Ref.kat ID: 4.48 Formål og bruksområde: Dokumentet beskriver en tjeneste hos NAV som gir informasjon om en pasients fastlege. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Helsedirektoratet. For nærmere opplysninger, se Status: Aktiv Hjemmel: Reseptformidlerforskriften 2-4 Obligatorisk for: Reseptformidleren og NAV (som leverandør av tjenesten) M24.2 Svar på samtykke Kravdokument: eresept M5 Tilbakekalling, M7 Slettet resept i RF, M9.5 Forespørsel om tilgjengelige resepter på pasient, M9.6 Reseptliste, M24.1 Samtykke og M24.2 Svar på samtykke ID:HIS 80812:2013 Versjon: 2.5 Dato: Ref.kat ID: 4.49 Formål og bruksområde: "Svar på samtykke er svaret på meldingen Samtykke (om at pasientens samtykke til at rekvirent skal kunne motta M8 Utleveringsrapport til fastlege) Utgiver: Helsedirektoratet 53

77 Vedlegg 4 Tilgjengelig fra: Helsedirektoratet. For nærmere opplysninger, se Status: Aktiv Hjemmel: Reseptformidlerforskriften 2-4 Sende melding obligatorisk for: Reseptformidleren Frist: I bruk Motta melding obligatorisk for: Fastlegetjenesten Frist: I bruk M25.1 Multidose-initiere Kravdokument: M25.1-3, M , M og M28 ID:HIS 80816:2014 Versjon: 2.5 Dato: Ref.kat ID: 4.50 Formål og bruksområde: M25-meldingene inneholder alle legemidler og andre relaterte varer som inngår i en samlet bruk for pasienten. M25.1 sendes fra multidoseansvarlig lege til apotek. Brukes for initiell etablering av multidose, endringer fra legen og også som bekreftelse på forslag til justeringer fra apotek. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Helsedirektoratet. For nærmere opplysninger, se Status: Aktiv Hjemmel: Reseptformidlerforskriften 2-4 Sende melding anbefalt for: Fastlegetjenesten Motta melding anbefalt for: Reseptformidleren M25.2 Multidose-ForespørselEndring Kravdokument: M25.1-3, M , M og M28 ID: HIS 80816:2014 Versjon: 2.5 Dato: Ref.kat ID: 4.51 Formål og bruksområde: M25-meldingene inneholder alle legemidler og andre relaterte varer som inngår i en samlet bruk for pasienten. M25.2 sendes fra apotek til multidoseansvarlig lege. Brukes til å formidle forslag til justeringer fra apotek. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Helsedirektoratet. For nærmere opplysninger, se Status: Aktiv Hjemmel: Reseptformidlerforskriften

78 Vedlegg 4 Sende melding anbefalt for: Apotek, Reseptformidleren Motta melding anbefalt for: Reseptformidleren, Fastlegetjenesten M25.3 Multidose Utleveringsmelding Kravdokument: M25.1-3, M , M og M28 ID: HIS 80816:2014 Versjon: 2.5 Dato: Ref.kat ID: 4.52 Formål og bruksområde: M25-meldingene inneholder alle legemidler og andre relaterte varer som inngår i en samlet bruk for pasienten. M25.3 sendes fra apotek til multidoseansvarlig lege. Brukes til å gi informasjon om hva som er pakket og utlevert. Spesifiserer også hva som kan inngå i multidosepakking. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Helsedirektoratet. For nærmere opplysninger, se Status: Aktiv Hjemmel: Reseptformidlerforskriften 2-4 Sende melding anbefalt for: Apotek, reseptformidleren Motta melding anbefalt for: Reseptformidleren, fastlegetjenesten M27.1 Registrering av multidoseansvarlig Kravdokument: M25.1-3, M , M og M28 ID: HIS 80816:2014 Versjon: 2.5 Dato: Ref.kat ID: 4.53 Formål og bruksområde:. M27.1 Registrering av multidoseansvarlig brukes av rekvirent og apotek, når de skal registrere eller avregistrere seg som multidoseansvarlig for en bestemt pasient. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Helsedirektoratet. For nærmere opplysninger, se Status: Aktiv Hjemmel: Reseptformidlerforskriften 2-4 Sende melding anbefalt for: Virksomhet hvor helsepersonell rekvirerer legemidler, medisinsk forbruksmateriell eller næringsmidler på resept, apotek Motta melding anbefalt for: Reseptformidleren M27.2 Svar på registrering av multidoseansvarlig Kravdokument: M25.1-3, M , M og M28 ID: HIS 80816:2014 Versjon: 2.5 Dato: Ref.kat ID:

79 Vedlegg 4 Formål og bruksområde:. Svar på M27.1 Registrering av multidoseansvarlig som brukes av rekvirent og apotek, når de skal registrere eller avregistrere seg som multidoseansvarlig for en bestemt pasient. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Helsedirektoratet. For nærmere opplysninger, se Status: Aktiv Hjemmel: Reseptformidlerforskriften 2-4 Sende melding anbefalt for: Reseptformidleren Motta melding anbefalt for: Virksomhet hvor helsepersonell rekvirerer legemidler, medisinsk forbruksmateriell eller næringsmidler på resept, apotek M27.3 Registrering av multidoseansvarlig gruppe Kravdokument: M25.1-3, M , M og M28 ID: HIS 80816:2014 Versjon: 2.5 Dato: Ref.kat ID: 4.55 Formål og bruksområde Registrering av multidoseansvarlig gruppe brukes av apotek, når de skal registrere eller avregistrere seg som multidoseansvarlig for gruppe pasienter. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Helsedirektoratet. For nærmere opplysninger, se Status: Aktiv Hjemmel: Reseptformidlerforskriften 2-4 Sende melding anbefalt for: Apotek Motta melding anbefalt for: Reseptformidleren M27.4 Svar på registrering av multidoseansvarlig gruppe Kravdokument: M25.1-3, M , M og M28 ID: HIS 80816:2014 Versjon: 2.5 Dato: Ref.kat ID: 4.56 Formål og bruksområde Svar på M27.3 Registrering av multidoseansvarlig gruppe som brukes av apotek, når de skal registrere eller avregistrere seg som multidoseansvarlig for gruppe pasienter. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Helsedirektoratet. For nærmere opplysninger, se Status: Aktiv Hjemmel: Reseptformidlerforskriften

80 Vedlegg 4 Sende melding anbefalt for: Reseptformidleren Motta melding anbefalt for: Apotek M28 Endring av multidoselege Kravdokument: M25.1-3, M , M og M28 ID: HIS 80816:2014 Versjon: 2.5 Dato: Ref.kat ID: 4.57 Formål og bruksområde: M28 Endring av multidoselege brukes til å varsle tidligere multidoseansvarlig lege om at ny multidoseansvarlig lege er registrert. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Helsedirektoratet. For nærmere opplysninger, se Status: Aktiv Hjemmel: Reseptformidlerforskriften 2-4 Sende melding anbefalt for: Reseptformidleren Motta melding anbefalt for: Virksomhet hvor helsepersonell rekvirerer legemidler, medisinsk forbruksmateriell eller næringsmidler på resept M30 Legemiddeloversikt Kravdokument: eresept M30 FEST og Forskrivning ID: HIS 80818:2013 Versjon: 2.5 Dato: Ref.kat ID: 4.58 Formål og bruksområde: Dette dokumentet beskriver informasjon som skal kunne lastes ned fra Statens Legemiddelverk (SLV). Dette inkluderer informasjon om legemidler, næringsmidler og medisinsk forbruksmateriell, deriblant prisinformasjon, produktomtaler og refusjonsvilkår. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Helsedirektoratet. For nærmere opplysninger, se Hjemmel: Reseptformidlerforskriften 2-4 Status: Aktiv Sende melding obligatorisk for: SLV Frist: I bruk Motta melding obligatorisk for: Virksomhet hvor helsepersonell rekvirerer legemidler, medisinsk forbruksmateriell eller næringsmidler på resept, apotek, bandasjist, HELFO Frist: I bruk 4.6 Samhandling med NAV og Helfo (utenom eresept) Behandlerkravmelding (BKM) Kravdokument: Behandlerkrav, Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse 57

81 Vedlegg 4 Versjon: Dato: Ref.kat ID: 4.59 Formål og bruksområde: Behandlerkravmeldingen benyttes til å fremsette refusjonskrav ovenfor HELFO. Meldingen benyttes av leger, helsestasjoner, psykologer, fysioterapeuter, kiropraktorer, tannleger og på pasientreiseområdet Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Aktiv Hjemmel: Forskrift om elektronisk kommunikasjon ved fremsetting av krav om direkte økonomisk oppgjør til Helseøkonomiforvaltningen 9 4. Sende melding over Norsk helsenett obligatorisk for: Allmennlegetjenesten Overføringsformat obligatorisk for: Virksomheter som faller inn under folketrygdlovens kapittel 5 Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Sende melding over Norsk helsenett anbefalt for: Øvrige virksomheter som faller inn under folketrygdlovens kapittel 5. Motta melding obligatorisk for: HELFO Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter NPR-behandlerkravmelding (NPR-BKM) Kravdokument: Behandlerkrav, Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse Versjon: 0.78 Dato: Ref.kat ID: 4.60 Formål og bruksområde: NPR-behandlerkravmeldingen benyttes til å fremsette refusjonskrav ovenfor HELFO. Meldingen benyttes av helseforetak for poliklinisk behandling og for private laboratorier og røntgeninstitutter. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Aktiv Hjemmel: Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter Sende melding obligatorisk for: Helseforetak, private laboratorier og røntgeninstitutter Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter 9 FOR nr 1 Forskrift om elektronisk kommunikasjon ved fremsetting av krav om direkte økonomisk oppgjør til Helseøkonomiforvaltningen 10 FOR nr 959: Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter 58

82 Vedlegg 4 Motta melding obligatorisk for: HELFO Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Legeerklæring ved arbeidsuførhet Kravdokument: Legeerklæring ved arbeidsuførhet, Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse ID: HIS 80305:2008 Versjon: 1.0 Dato: Ref.kat ID: 4.61 Formål og bruksområde: Meldingen benyttes til å overføre NAV sin blankett Legeerklæring ved arbeidsuførhet IA Bokmål Fastsatt elektronisk. Utgiver: KITH AS Tilgjengelig fra: 06.pdf Status: Aktiv Hjemmel: Forskrift om elektronisk kommunikasjon ved innsending av erklæringer og uttalelser til Arbeids- og velferdsetaten 4 jf Sende melding obligatorisk for: Fastlegetjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Sende melding anbefalt for: Allmennlegetjenesten utenom fastlegetjenesten Motta melding obligatorisk for: NAV Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom / sykmelding Kravdokument: Vurdering av arbeidsmulighet / sykmelding ID: HIS 80803:2013 Versjon: 1.2 Dato: Ref.kat ID: 4.62 Formål og bruksområde: Meldingen benyttes til å inneholder overføre NAV sin blankett Vurdering av arbeidsmulighet / sykmelding Bokmål Fastsatt 6.88 Endret elektronisk Utgiver: KITH AS Status: Aktiv Hjemmel: Forskrift om elektronisk kommunikasjon ved innsending av erklæringer og uttalelser til Arbeids- og velferdsetaten 4 jf. 2. Sende melding obligatorisk for: Allmennlegetjenesten, spesialisthelsetjenesten Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter 11 FOR nr 1285: Forskrift om elektronisk kommunikasjon ved innsending av erklæringer og uttalelser til Arbeids- og velferdsetaten 59

83 Vedlegg 4 Sende melding anbefalt for: Motta melding obligatorisk for: NAV Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Forespørsel og svar om egenandel Kravdokument: Forespørsel og svar om egenandel, Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse, ID: HIS 1024:2010 Versjon: 1.1 Dato: Ref.kat ID: 4.63 Formål og bruksområde: Meldingen benyttes for å undersøke status på frikort. Meldingen benyttes til å spørre om brukere har fritak for betaling av egenandel og eventuelt minstepensjonist. Egenandelsspørringen finnes i tre varianter: 1) HarBorgerFrikort er synkron tjeneste. 2) HarBorgerFrikortMengde er en asynkron tjeneste som har samme logikk som harborgerfrikort og benyttes av samme type samhandler. Forskjellen er at det for denne tjenesten er mulig å spørre på flere personer i samme tjenestekall. 3) HarBorgerEgenandelFritak er synkron tjeneste som kan benyttes av Apotek og Bandasjist. Logikken for denne tjeneste er at det sjekkes både om borger har frikort og er minstepensjonist. Utgiver: KITH AS Tilgjengelig fra: Status: Aktiv Sende melding anbefalt for: HELFO, allmennlegetjenesten, spesialisthelsetjenesten (poliklinikk, private avtalespesialister (lege og psykolog), laboratorier, røntgeninstitutt), apotek, bandasjist, pasientreiser Motta melding anbefalt for: HELFO, allmennlegetjenesten, spesialisthelsetjenesten (poliklinikk, private avtalespesialister (lege og psykolog), laboratorier, røntgeninstitutt), apotek, bandasjist, pasientreiser Forespørsel om fastlege Kravdokument: Forespørsel om fastlege, Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse, ID: HIS 1022:1020 Versjon: 1.0 Dato: Ref.kat ID: 4.64 Formål og bruksområde: Løsning for sykehus og andre behandlergrupper til å gjøre en spørring om hvem som er en pasients fastlege fra eget pasientadministrativt system (for eksempel EPJ). Utgiver: KITH AS Tilgjengelig fra: Status: Aktiv 60

84 Vedlegg 4 Sende melding anbefalt for: Helseforetak (utenom sykehusapotek), private sykehus, AMK-sentraler, legevaktstjeneste Motta melding anbefalt for: Helseforetak (utenom sykehusapotek), private sykehus, AMK-sentraler, legevaktstjeneste Pasientliste (oversikt over fastlegens listeinnbyggere) Kravdokument: Pasientliste, Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse, ID: HIS 1021:2010 Versjon: 1.0 Dato: Ref.kat ID: 4.65 Formål og bruksområde: Løsning som beskriver meldinger som kan benyttes til å forespørre og overføre pasientlister fra Helsedirektoratet til fastleger. Utgiver: KITH AS Tilgjengelig fra: Status: Aktiv Hjemmel: Ny Fastlegeforskrift 12 29, jf 38. Sende melding obligatorisk for: HELFO Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Sende melding anbefalt for: Fastlegetjenesten Motta melding obligatorisk for: HELFO Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Motta melding anbefalt for: Fastlegetjenesten 4.7 Melding av opplysninger til Norsk pasientregister NPR melding - kjernemeldingen Kravdokument: NPR-meldingen med virkning fra 1. januar 2013, kjernemeldingen Versjon: Dato: Ref.kat ID: 4.66 Formål og bruksområde: Rapportering av virksomhetsdata til Norsk pasientregister (NPR). Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Aktiv Hjemmel: Norsk pasientregisterforskriften 2-2 Sende melding obligatorisk for: Alle virksomheter som har plikt til å rapportere virksomhetsdata til NPR 12 FOR nr 842: Forskrift om fastlegeordning i kommunene (IKKE TRÅDT I KRAFT) 61

85 Vedlegg NPR- ident Kravdokument: NPR-meldingen med virkning fra 1. januar person identifikasjon Versjon: Dato: Ref.kat ID: 4.67 Formål og bruksområde: Rapportering av identiteter til de personer som inngår i en korresponderende melding med virksomhetsdata til NPR. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Aktiv Hjemmel: Norsk pasientregisterforskriften 2-2 Sende melding obligatorisk for: Alle virksomheter som har plikt til å rapportere virksomhetsdata til NPR NPR- Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere Kravdokument: NPR-meldingen med virkning fra 1. januar Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere Versjon: Dato: Ref.kat ID: 4.68 Formål og bruksområde: Rapportering av kartlegging av status for rusmiddelmisbrukere. Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Aktiv Hjemmel: Norsk pasientregisterforskriften 2-2 Sende melding obligatorisk for: Alle virksomheter som gir helsehjelp til rusmiddelmisbrukere. Frist: I bruk NPR- Felles Minste Data Sett (FMDS) Personskade Kravdokument: NPR-meldingen med virkning fra 1. januar Felles Minste Data Sett Personskade. Versjon: Dato: Ref.kat ID: 4.69 Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Aktiv Hjemmel: Norsk pasientregisterforskriften

86 Vedlegg 4 Sende melding obligatorisk for: Alle virksomheter i spesialisthelsetjenesten som gir helsehjelp ved personskade samt alle legevakter. Frist: I bruk NPR- Spesifikke Minste Data Sett (SMDS) Arbeidsulykke Kravdokument: NPR-meldingen med virkning fra 1. januar Spesifikke Minste Data Sett (SMDS) Arbeidsulykke. Versjon: Dato: Ref.kat ID: 4.70 Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Aktiv Hjemmel: Norsk pasientregisterforskriften 2-2 Sende melding obligatorisk for: Prosjekter som har til formål å etablere nasjonale datasett for arbeidsulykker. Frist: I bruk NPR- Spesifikke Minste Data Sett (SMDS) Produktulykke Kravdokument: NPR-meldingen med virkning fra 1. januar Spesifikke Minste Data Sett (SMDS) Produktulykke. Versjon: Dato: Ref.kat ID: 4.71 Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Aktiv Hjemmel: Norsk pasientregisterforskriften 2-2 Sende melding obligatorisk for: Prosjekter som har til formål å etablere nasjonale datasett for produktulykker. Frist: I bruk NPR- Spesifikke Minste Data Sett (SMDS) Trafikkulykke Kravdokument: NPR-meldingen med virkning fra 1. januar Spesifikke Minste Data Sett (SMDS) Trafikkulykke. Versjon: Dato: Ref.kat ID: 4.72 Utgiver: Helsedirektoratet Tilgjengelig fra: Status: Aktiv 63

87 Vedlegg 4 Hjemmel: Norsk pasientregisterforskriften 2-2 Sende melding obligatorisk for: Prosjekter som har til formål å etablere nasjonale datasett for trafikkulykker. Frist: I bruk 4.8 Melding av opplysninger til øvrige sentrale helseregistre SYSVAK-meldinger Kravdokument: Dok 31 - Standard for elektronisk meldingsutveksling med SYSVAK ID: DOK 31 Versjon: 1.0 Dato: Ref.kat ID: 4.73 Formål og bruksområde: SYSVAK er et landsomfattende system for vaksinasjonskontroll med et sentralt elektronisk register. Det finnes i alt seks ulike SYSVAK meldingstyper. Tre av de seks meldingstypene er innkommende meldinger til SYSVAK, mens de resterende tre meldingstypene er utgående meldinger sendt fra SYSVAK, som en svarmelding til den innkommende meldingen. Meldingene benyttes til å registrere vaksinasjonsdata, søke på vaksinasjonsdata og å spørre om kodeverksinformasjon i SYSVAK med tilhørende svarmeldinger. Utgiver: Folkehelseinstituttet Tilgjengelig fra: Status: Aktiv Hjemmel: SYSVAK-registerforskriften Sende melding obligatorisk for: Helsestasjonstjenesten, Folkehelseinstituttet Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Sende melding anbefalt for: Allmennlegetjenesten, spesialisthelsetjenesten Motta melding obligatorisk for: Helsestasjonstjenesten, Folkehelseinstituttet Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Elektronisk melding om arbeidsrelatert sykdom eller skade (MOAS) Kravdokument: Elektronisk melding om arbeidsrelatert sykdom eller skade, Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse Relatert dokument: Kravspesifikasjon - Elektronisk melding om arbeidsrelatert sykdom eller skade ID: HIS 80820:2008 Versjon: 1.0 Dato: Ref.kat ID: 4.74 Formål og bruksområde: Meldingen skal benyttes når en lege skal melde arbeidsrelatert sykdom eller skade til Direktoratet for arbeidstilsynet (DAT) i henhold til Arbeidsmiljøloven FOR nr 739: Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK-registerforskriften) 64

88 Vedlegg 4 Utgiver: KITH AS Tilgjengelig fra: Status: Aktiv Hjemmel: Forskrift om elektronisk kommunikasjon ved innsending av erklæringer og uttalelser til Arbeids- og velferdsetaten 14 4 jf 2. Arbeidsmiljøloven 5-3 Sende melding anbefalt for: Virksomheter som melder arbeidsrelatert sykdom eller skade til Direktoratet for arbeidstilsynet Motta melding anbefalt for: Direktoratet for arbeidstilsyn Melding av fødsel til Medisinsk fødselsregister (MFR) Kravdokument: Kravspesifikasjon for elektronisk innrapportering til Medisinsk fødselsregister Versjon: 1.0 Dato: Ref.kat ID: 4.75 Formål og bruksområde: Meldingen benyttes til elektronisk innrapportering av blanketten Melding om avsluttet svangerskap etter 16. uke - Fødsel, dødfødsel og spontanabort (IK-1002). Utgiver: Folkehelseinstituttet Tilgjengelig fra: Status: Aktiv Hjemmel: Medisinsk fødselsregisterforskriften Sende melding obligatorisk for: Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter Sende melding anbefalt for: Spesialisthelsetjenesten Motta melding obligatorisk for: Medisinsk fødselsregister Frist: Fra det tidspunkt Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter 14 FOR nr 1285: Forskrift om elektronisk kommunikasjon ved innsending av erklæringer og uttalelser til Arbeids- og velferdsetaten 15 FOR Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Medisinsk fødselsregister (Medisinsk fødselsregisterforskriften) 65

89 Vedlegg 4 5. Kommunikasjon pasient/bruker og helse- og omsorgssektoren Denne delen inneholder krav som skal sørge for sikker, effektiv og enhetlig kommunikasjon mellom pasient/bruker og helse- og omsorgssektoren. Kravene i denne delen av referansekatalogen vil kunne omhandle krav til visning av pasient/brukerinformasjon, funksjonalitet for e-timebestilling, egenregistrering av pasient/brukeropplysninger mv. 66

90 Vedlegg 4 Vedlegg 1: Nærmere om referansekatalogens innhold Opplysninger om det enkelte kravdokument Hvert enkelt kravdokument er beskrevet i et eget underkapittel med en beskrivende overskrift. Nedenfor gis det en kort beskrivelse av hvilke opplysninger som kan inngå. Opplysninger som er angitt med halvfet skrift er obligatoriske. Kravdokument Den fulle, formelle tittelen på kravdokumentet. Eksempel: ICD-10 Relatert dokument Benyttes kun dersom et kravdokument har relasjoner til andre dokument som innebærer at krav i dokumentene må ses i sammenheng ved implementering i IKT-system. Formål og bruksområde Kort beskrivelse som skal gjøre det mulig for den enkelte virksomhet innenfor målgruppen å avgjøre om kravdokumentet er relevant i forhold til noen av de IKT-system de benytter. Utgivers dokumentidentifikator (ID) Utgivers versjonsnummer (Versjon) Referansekatalog ID (Ref.kat. ID) Unik identifikator som tildeles når et kravdokument med krav tas inn i referansekatalogen. Identifikatoren består av to ledd. Det første leddet angir hvilken tematisk del av referansekatalogen kravdokumentet inngår i, mens det andre leddet er et løpenummer innenfor dette tematiske området. Eksempel: Kravdokumentet ICD-10 har Ref.kat ID 2.1 Utgiver Kortnavn på utgiver. Oversikt over utgivere med nødvendig kontaktinformasjon etc. finnes i vedlegg 2 Tilgjengelig fra Referanse til elektronisk nedlastbar versjon av kravdokumentet Dersom kravdokumentet i Norge er tilgjengelig fra en annen enn utgiver, vil også dette være angitt med nødvendige kontaktopplysninger. Dette vil f.eks. være tilfelle for CEN- og ISO-standarder som i Norge er tilgjengelige fra Standard Norge. 67

91 Vedlegg 4 Status Angir hvor i livssyklusen et kravdokument befinner seg. Følgende muligheter finnes: Under innføring Aktivt Under utfasing Utgått Hovedregelen er at kun kravdokument som har status aktivt vil kunne være obligatoriske. Unntaksvis vil også kravdokument som er under utfasing kunne være obligatoriske i en overgangsperiode for å sikre kontinuitet når et kravdokument erstattes av et annet. Erstatter Benyttes kun dersom dette kravdokument erstatter et annet kravdokument eller en tidligere versjon av samme dokument, og vil da inneholde dokumentidentifikatoren til det kravdokumentet som erstattes. Er erstattet av Benyttes kun dersom dette kravdokument er erstattet av et annet kravdokument eller en ny versjon av samme dokument, og vil da inneholde dokumentidentifikatoren til det nye kravdokumentet. Obligatorisk for Her angis de typer virksomheter i helse- og omsorgstjenesten som kravdokumentet er obligatorisk for. Dersom et kravdokument kun angår en del av virksomhetene av den angitte type, vil dette være presisert med tilleggsopplysninger som skal gjøre det mulig for den enkelte virksomhet å avgjøre om virksomheten tilhører målgruppen eller ikke. For elektroniske meldinger skilles det mellom målgruppe for sending av melding og målgruppe for mottak av melding. Anbefalt for Her angis de typer virksomheter i helse- og omsorgstjenesten som kravdokumentet er anbefalt for. Krav til dokumentasjon av etterlevelse (Kravnivå) Angir hvilket nivå dokumentasjon av etterlevelse som kreves når kravdokumentet er obligatorisk. Dersom nivået innebærer registrering av selvdeklarasjon eller sertifisering av en uavhengig tredjepart, vil nødvendige opplysninger om denne tredjeparten også være angitt. I en del tilfeller kan det ut fra en helhetsvurdering være naturlig å stille strengere krav til dokumentasjon av etterlevelse for virksomhetstyper hvor kravdokumentet vurderes som virksomhetskritisk enn for virksomhetstyper hvor kravene er mer perifere. Videre kan det i en del tilfeller være aktuelt å gi forskjellige typer virksomheter forskjellig frist for etterlevelse, f.eks. ved at en starter utbredelse av en ny melding mellom helseforetak og fastleger og høster 68

92 Vedlegg 4 erfaring fra disse før en stiller krav til øvrige typer virksomheter. Tilsvarende gjelder også ved utfasing av kravdokument. I slike tilfeller vil kravnivå, frist og/eller utgår dato være angitt separat for enkelte målgrupper. Frist for etterlevelse (Frist) Alle virksomheter i den aktuelle målgruppen skal fra den angitte dato være i stand til å dokumentere at de enten etterlever kravene, at de har fått dispensasjon fra kravene eller at kravene ikke er relevante i forhold til noen av de IKT-system som de benytter. Frist for etterlevelse angis ikke for kravdokument som kun er en anbefaling. For kravdokument som alt var obligatoriske før etablering av denne referansekatalogen, er det angitt "I bruk" som frist. Hjemmel Må angis i de tilfeller hvor et kravdokument er gjort obligatorisk med en annen hjemmel enn Forskrift om krav til og sertifisering av IKT-systemer i helse- og omsorgssektoren. Utgår dato I enkelte tilfeller kan det være behov for en overgangsperiode dersom et kravdokument skal erstattes f.eks. av en nyere versjon av samme kravdokument. I slike tilfeller vil det her kunne være angitt en dato som ligger et godt stykke inn i framtiden. Om krav til dokumentasjon av etterlevelse De virksomheter som er omfattet av krav i denne referansekatalogen, må være i stand til å dokumentere at de IKT-system de benytter og som kravene er relevante for, følger kravene. Dette innebærer igjen at virksomhetene må stille krav til sine leverandører om dokumentasjon på at kravene følges. I denne referansekatalogen er det for hvert enkelt obligatorisk kravdokument angitt hvilket minstekrav som stilles når det gjelder dokumentasjon på etterlevelse av kravdokumentet. Følgende nivåer på dokumentasjon av etterlevelse benyttes: 1. Selvdeklarasjon. Det er etablert en ordning for selvdeklarasjon som kun omfatter kravene slik de framstår i kravdokumentet. 2. Utvidet selvdeklarasjon. Det er etablert en utvidet ordning for selvdeklarasjon som bl.a. kan inkludere en detaljering av generelt formulerte krav fra kravdokumentet og/eller konkrete testbeskrivelser som leverandøren selv forutsettes å gjennomføre. 3. Inspeksjon av uttrekk. Utvidet selvdeklarasjon kombinert med inspeksjon foretatt av en uavhengig tredjepart, av et "uttrekk" fra systemet (f.eks. en meldingsinstans) og eventuelt testlogger fra tester som leverandøren selv har gjennomført. Merknad: Med uavhengig tredjepart menes her en part som er uavhengig både av leverandøren av programvaren og de kunder av leverandøren som benytter programvaren. 69

93 Vedlegg 4 4. Enkel sertifisering. Utvidet selvdeklarasjon kombinert med test av spesielt viktig funksjonalitet og eventuelt inspeksjon av et "uttrekk" fra systemet foretatt av en uavhengig tredjepart. 5. Full sertifisering. Alle formaliserte krav testes av et akkreditert sertifiseringsorgan. Målgrupper For målgruppe benyttes følgende overordnede virksomhetstyper for krav som gjelder både for offentlige og private virksomheter: Allmennlegetjenesten (inkl. fastlegetjenesten) Fastlegetjenesten Pleie- og omsorgstjenesten Spesialisthelsetjenesten Psykisk helsevern Spesialisert rusbehandling Somatisk helsehjelp I de tilfeller hvor det er behov for en mer detaljert inndeling, benyttes følgende virksomhetstyper Helseforetak Somatikk Voksenpsykiatri BUP Laboratorietjenester Røntgentjenester TSB (Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk) Apotek Kommunal helse- og omsorgstjeneste Pleie- og omsorgstjeneste Helsestasjon Skolehelsetjeneste Legevakt Fysioterapitjeneste Ergoterapitjeneste Flyktningehelsetjeneste Fengselshelsetjeneste 70

94 Vedlegg 4 Helseteam (Overdoseteam) Økonomi/oppgjørstjeneste, pleie- og omsorg Sosialmedisinsk senter, helsetjeneste Privat sykehus Privatpraktiserende autorisert helsepersonell Allmennlege (inkl. arbeidsfellesskap som inkluderer allmennlege) Fastlege (inkl. arbeidsfellesskap som inkluderer fastlege) Tannlege, tannlegekontor Privatpraktiserende legespesialist med avtale Privatpraktiserende legespesialist uten avtale Privat røntgeninstitutt Privat laboratorium Privat virksomhet i pleie- og omsorgstjenesten Rehabiliterings- og opptreningssenter Distriktspsykiatrisk senter Distriktsmedisinsk senter Apotek Bandagist Fylkeskommunal tannhelsetjeneste Nasjonalt helseregister Annen virksomhet For enkelte kravdokument vil målgruppe kunne være angitt ut fra andre kriterier enn virksomhetstype, f.eks. alle virksomheter som er pålagt å melde opplysninger til et bestemt helseregister. 71

95 Vedlegg 4 Vedlegg 2: Informasjon om utgivere av standarder mv Standard Norge Standard Norge har ansvar for standardiseringsoppgaver på alle områder unntatt elektro og post- og telestandardisering. Standard Norge har enerett på å fastsette og utgi Norsk Standard, og er det norske medlemmet i CEN og ISO. Postadresse: Postboks 242, 1326 Lysaker Telefon: E-post: Standard Online AS Standard Online AS er standardiseringens felles salgsselskap og kundefront. Selskapet eies av Standard Norge og Norsk Elektroteknisk Komite. Standard Online er leverandør av standarder, normer og relaterte produkter til hele det norske samfunn, men hovedmålgruppene er bedrifter, offentlig sektor og utdanningsinstitusjoner. Postadresse: Postboks 252, 1326 Lysaker Telefon: E-post: CEN - The European Committee for Standardization CEN is a business facilitator in Europe, removing trade barriers for European industry and consumers. Its mission is to foster the European economy in global trading, the welfare of European citizens and the environment. Through its services it provides a platform for the development of European Standards and other technical specifications. CEN is a major provider of European Standards and technical specifications. It is the only recognized European organization according to Directive 98/34/EC for the planning, drafting and adoption of European Standards in all areas of economic activity with the exeption of electrotechnology (CENELEC) and telecommunication (ETSI). In a globalized world, the need for international standards simply makes sense. The Vienna Agreement signed by CEN in 1991 with ISO (International Organization for Standardization), its international counterpart ensures technical cooperation by correspondence, mutual representation at meetings and coordination meetings, and adoption of the same text, as both an ISO Standard and a European Standard. Postadresse: CEN-CENELEC Management Centre, Avenue Marnix 17, B-1000 Brussels Telefon: CEN does not sell or distribute Standards or any other deliverable. 72

96 Vedlegg 4 All European Standards (ENs) and drafts (prens), as well as any other approved document (Technical Specifications (TSs), Technical Reports (TRs) and CEN Workshop Agreements (CWAs), can be purchased from Standard Online AS. ISO - International Organization for Standardization ISO is the world s largest developer of voluntary International Standards. International Standards give state of the art specifications for products, services and good practice, helping to make industry more efficient and effective. Developed through global consensus, they help to break down barriers to international trade. Postadresse: ISO Central Secretariat, 1, ch. de la Voie-Creuse, CP 56, CH-1211 Geneva 20, Switzerland Telefon: E-post: Helsedirektoratet Postadresse: Helsedirektoratet, Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: E-post: Helsedirektoratet, Norsk pasientregister Postadresse: Postboks 6173, Sluppen, 7435 Trondheim Telefon: Helsedirektoratet, Avdeling standardisering Postadresse: Postboks 6285 Sluppen, 7489 Trondheim Telefon: E-post: Avdelingen har også vedlikeholdsansvar mv. for alle standarder utgitt av KITH. 73

97 Vedlegg 5 Innmelding av sak: Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg 7-8.mai Tittel: ehelse.no Saksnummer: 28/14 Sakseier: Norunn Saure, avdeling e-helse, Helsedirektoratet Saken fremmes for utvalget som: Orienteringssak x Drøftingssak Tilslutningssak Forslag til vedtak: Utvalgene ber om at innspillene tas med i det videre arbeidet. Tiltaket er forankret i: x Nasjonal handlingsplan for e-helse. Tiltaksområde 1: Styring, koordinering og prioritering av e-helsetiltak Lov- og regelverk:. Myndighetspålagt oppgave:.... Annet:. Type tiltak og fase: Strategisk Prosjektmandat/direktiv Pågående prosjekt* Annet * Ved pågående prosjekt, spesifiser prosjektfase: x Forstudie x Forprosjekt Prosjektgjennomføring Hvis annet, spesifiser:..... Saken er særlig aktuell for følgende interessenter/aktører: x Kommunehelsetjenesten x Spesialisthelsetjenesten x Allmennlegetjenesten x Tannhelsetjenesten x Statens legemiddelverk x Folkehelseinstituttet x Norsk Helsenett x Helsedirektoratet x NAV x Leverandører (spesifiser): Andre (spesifiser):. Er det utredet konsekvenser i henhold til: Arkitekturprinsipper Helsefaglige forhold Ytre påvirkning 1 x Annet Spesifiser iht. avkrysning: Det er utført 16 intervjuer med ulike interessenter i divisjon for e-helse og IT. Personas og behov som er beskrevet tar utgangspunkt i informasjon herfra. Begrunnelse for saksinnmeldingen: Mål om sterkere nasjonal styring og koordinering fordrer stor grad av åpenhet og forutsigbarhet om prioriteringer, strategier og planlagte og pågående tiltak innenfor e-helse. Dette krever god dialog og 1 Med ytre påvirkning menes hvilke eksisterende løsninger/brukere som blir berørt 1

98 Vedlegg 5 tett samarbeid mellom aktørene og med leverandører. Dette målet skal understøttes gjennom etablering av en nasjonal informasjonskanal for e-helsetiltak (www.ehelse.no). Informasjonskanalen skal rette seg mot interessenter som jobber med e-helse, enten som beslutningstaker, utvikler og forvalter av e-helsetjenester eller bruker av e-helsetjenester. ehelse.no skal ha en nøytral profil og understøtte distribusjon og bruk av informasjon fra og for flere aktører i helsesektoren, som for eksempel de regionale helseforetakene, utvalg, Helse- og omsorgsdepartementet, Norsk Helsenett, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Forprosjektet ønsker innspill på beskrevet konsept for Innretning og tid i møtet: Anita Lindholt, Ingvill Eriksen og Benedicte Frydendal presenterer. 10 minutter presentasjon, 20 minutter til innspill. Saksunderlag: Presentasjon Oppsummering og eventuelt revidert vedtak (fylles ut av sekretariatet etter møtet) Saksdokumenter med frister (fylles ut av sekretariatet) Nr Tittel Link Frist 1 Toppnotat (maks 2 sider) 16 dager før møtet 2 Annet saksunderlag 16 dager før møtet 3 Presentasjon for møtet Dagen før møtet 4 2

99 ehelse.no Forprosjekt under utarbeidelse NUFA 7. og 8. mai 2014

100 Vedlegg 8 Bakgrunn og formål Mål om sterkere nasjonal styring og koordinering fordrer stor grad av åpenhet og forutsigbarhet om prioriteringer, strategier og planlagte og pågående tiltak innenfor e-helse. Dette krever god dialog og tett samarbeid mellom aktørene og med leverandører. Dette målet skal understøttes gjennom etablering av en nasjonal informasjonskanal for e- helsetiltak (www.ehelse.no). Informasjonskanalen skal rette seg mot interessenter som jobber med e-helse, enten som beslutningstaker, utvikler og forvalter av e-helsetjenester eller bruker av e-helsetjenester. ehelse.no skal ha en nøytral profil og understøtte distribusjon og bruk av informasjon fra og for flere aktører i helsesektoren, som for eksempel de regionale helseforetakene, utvalg, Helse- og omsorgsdepartementet, Norsk Helsenett, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Forprosjektet ønsker innspill på beskrevet konsept for og løsningsalternativer Vennligst merk at dette er under utarbeidelse

101 Vedlegg 8 Leveranser 2014 Delprosjekt 3: Utarbeidet forprosjektrapport 12. mai 2014 Interessenter og målgrupper Overordnet behovsanalyse (EI, FI, HOD, NHN, NIKT, KommIT, FHI, AKOM) Erfaringer fra andre land (Sverige, Danmark m.v. ) Overordnet konsept, målbilde og veikart Forvaltning overordnet (roller og ansvar) Avklare forholdet til andre nettsteder med informasjon om e-helse, og forslag til hva som skal lagres hvor Profil og design Risikovurdering Teknisk plattform Plan og budsjett for etablering av første versjon Lansert første versjon av nettsiden Utarbeidet plan og budsjett for videreutvikling av nettstedet iht. veikartet Etablert forvaltningsmodell og -organisasjon for nettstedet, inkl. ressursbehov Vedlegg 8

102 Situasjon komplikasjon spørsmål Situasjon Informasjon rettet mot aktørene innen e-helse i Norge er spredt på ulike nettsider. Det er ingen sammenheng mellom disse sidene, hverken teknisk, design- eller innholdsmessig. Informasjonskanalene i helse- og omsorgssektoren er i dag basert primært på møter og e-post, som gjør det usystematisk og lite tilgjengelig for alle interessenter. Det forekommer dobbeltarbeid fordi de ulike aktørene ikke kjenner hverandres arbeidsprosesser, samt status og innhold på tiltak innen e-helse. Komplikasjon En sterkere nasjonal styring og koordinering av e-helse fordrer stor grad av åpenhet og forutsigbarhet om strategier, prioriteringer og planlagte og pågående tiltak. Dette krever god dialog og tett samarbeid mellom aktører og med leverandører. Det skal derfor etableres en nasjonal informasjonskanal for e-helsetiltak, jamfør Nasjonal handlingsplan for e- helse ( ), tiltaksområde 1.7 Kommunikasjon og involvering. Målgruppen vil være alle som jobber med og trenger informasjon om e- helse. Vedlegg 8 Spørsmål Hvordan oppnå lettere tilgang og større transparens om e- helse? Hvordan kan vi sørge for at målgruppene i e- helse får informasjon om strategier, prioriteringer og planlagte/pågående tiltak? Hvordan kan vi sikre bedre dialog og samarbeid mellom aktører og leverandører? Målsetting For å sikre effektivisering, transparens og økt gjennomføringsevne av e-helsetiltak, skal det etableres en nasjonal informasjonskanal for alle aktører innen e-helse. Vedlegg 8

103 Myndigheter Innhente informasjon om tiltak, fremdrift og nøkkeltall. Skal kunne betjene seg selv og formidle prioriteringer, rasjonale og strategier. Medlemmer i utvalg Styrings- og referansegrupper Dokument- og kalenderdeling via åpne og lukkede områder. Interaktivitet mellom sekretariat og medlemmer i utvalg. Vedlegg 8 Sekretariater e-helse Helsepersonell Andre interessenter: Presse Faglige tjenester Profesjonsforeninger Pasient- og brukerforeninger Innbyggere Andre etater og virksomheter Finne informasjon om nasjonale løsninger, opplæringsmateriell og kontaktpersoner. Mulighet til å melde forbedringer og se fremdrift. Innhente informasjon om e- helse: Tiltak, nøkkeltall, nyheter, blogg med mer ehelse.no Ansvar, forvaltning og utførelse av IKT-utvikling, både hos leverandører og internt i helse- og omsorgssektoren: Tiltakseiere-, koordinatorer og prosjektledere Beslutningstakere Tjenesteeiere Utviklere Forvaltere Arkitekter Øvrige IKT-medarbeidere Bestiller og feilmeldere Vedlegg 8 Innhente strategisk informasjon om handlingsplaner, strategier, tiltak og status på disse. Oppdatere statusrapporter for nasjonale tiltak. Benytte detaljert informasjon om standarder, Norm for info.sikkerhet (Normen), kliniske og administrative kodeverk, terminologi, registre, samt driftsmeldinger. Bestille endringer i systemer og registre. Hovedinteressenter Øvrige interessenter

104 Vedlegg 8 Omfang E-helse.no skal være en åpen side hvor alle kan gå inn og lese informasjon. Alle skal ha mulighet til å legge inn forbedringsforslag (innlogget eller ikke), og forespørre tilgang til lukket område. Samhandlingsmulighetene i ehelse.no skal i første fase dekke utvalgenes behov. Estimat: 650 brukere i året med ulike rettigheter og muligheter Vedlegg 8

105 Spesialrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet «Helsetjenesten: Alt henger sammen med alt.» Vedlegg 8 Navn: Tore Evensen Alder: 42 år Jobb: Spesialrådgiver i administrasjonsavdelingen e-helse, Helse- og omsorgsdepartementet Utdannet ingeniør og innehar lang erfaring innen itstrategi og utvikling. Tor er observatør i møtene i NUFA og rapporterer tilbake til HOD om hvilke saker som har blitt behandlet og status på disse. Han representerer HOD i formøtene og saksforberedelser til møter i ehelsegruppen. Situasjonen med ehelse.no Tor bruker e-helse.no til å følge status på tiltak i helsesektoren, hvilke prioriteringer tiltakene får og fremdrift. Som observatør i NUFA benytter Tor ehelse.no for å forberede seg til møtene ved å hente agenda og saksunderlag i forkant. Når har rapporterer fra NUFA i etterkant henter han informasjonen han trenger direkte fra e-helse.no, blant annet presentasjoner fra møtet og utkast til referat. Det er enkelt og han trenger ikke lete etter informasjon eller videreforedle denne. Når HOD har behov for å distribuere informasjon om e-helse, handlingsplaner og oppdragsbrev, kontakter Tor ehelse.noredaksjonen som publiserer ønsket informasjon. Vedlegg 8

106 Sekretariater Vedlegg 8 "Jeg ønsker meg en løsning der jeg enkelt kan samhandle og kommunisere med medlemmer i utvalgene, og øvrige som har behov for informasjon om våre handlingsplaner og tiltak." Situasjonen våren 2013 Navn: Kathrine Lang Alder: 45 år Jobb: Seniorrådgiver i Helsedirektoratet Kathrine har god kunnskap hva gjelder både helsefag og strategi. Hun har lang fartstid som helsefaglig leder i ulike deler av helse- og omsorgssektoren. Nå innehar Kathrine en administrativ stilling hvor hun håndterer et stort omfang av dokumenter. Hun har løpende kontakt med utvalgsmedlemmer og deres respektive fagmiljø. Kathrine ser tydelige behov for samhandling og mulighet for interaktivitet. Kathrine må være oppdatert på hva som rører seg både innen egen virksomhet og i sektoren for øvrig. Hun benytter derfor aktivt nasjonale handlingsplaner, mandater og oversikt over porteføljestyring. Kathrine ønsker seg gode løsninger for gjenbrukbarhet og søkbarhet i ulike dokumenter. Kathrine mener at kommunikasjon er meget viktig og setter dette høyt på dagsorden. Situasjonen med ehelse.no Kathrine benytter e.helse.no hver eneste dag, først og fremst til dialog med kollegaer både eksternt og internt, i tillegg til kommunikasjon med medlemmer i utvalgene. Etter at e-helse.no ble lansert, har antall dokumenter gått drastisk ned, da dette nå er tilgjengelig i en samhandlingsløsning og synliggjøres for alle interessenter. Det er også enklere å følge opp de ulike tiltakene når samhandlingen mellom ulike aktører kan gå via et egnet grensesnitt, samt at versjonshåndtering av dokumenter nærmest går av seg selv. Hun kan samhandle med utvalgsmedlemmer på en effektiv måte, raskt finne riktig dokument og ha oversikt over møter i ulike virksomheter med tanke på planlegging av egne møter og leverandørmøter. Vedlegg 8

107 Helsepersonell og medlem i utvalg Navn: Karsten Løvlund Alder: 60 år Jobb: Lege (allmenn- og fastlege) Karsten er fastlege med spesialisering i allmenn- og samfunnsmedisin og har sitt daglige virke på legekontor. Han har høy grad av pasientkontakt, og er ofte det første kontaktpunktet mellom pasient og helsesektoren. Karsten er levende opptatt av teknologi og ønsker seg velferdsteknologiske løsninger som kan bidra til at pasienter og brukere kan ta ansvar for egen helse og delta mer aktivt i forebygging og behandling. Karsten er i tillegg representant i Nasjonalt utvalg for ITprioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT). I forbindelse med dette arbeidet har Karsten behov for enkel tilgang til samtlige dokumenter og utvalgets sekretariatarbeid. Når Karsten skal på møte i NUIT pendler han fra sitt kontor til Oslo. Noen ganger tar han buss eller tog, og ønsker å forberede seg ved å lese dokumentene ombord. Han er opptatt av at meldingsutveksling mellom både fastlege og pasient og tjenesteyterne generelt er økende, og at dette krever kunnskap om barrierer og muligheter som finnes innenfor e-helsefeltet per i dag. «Jeg gjør best nytte for meg i NUIT når jeg er godt forberedt og kjenner sakene i nødvendig detalj. I en travel arbeidshverdag trenger jeg enkel tilgang til relevant informasjon slik at jeg kan forberede meg på best mulig måte.» Situasjonen med ehelse.no Vedlegg 8 Karsten er fastlege og jobber på et legekontor som blant annet bruker e-resept. Dersom pasienter og personalet lurer på noe angående e-resept, henviser han dem til e-helse.no, hvor de finner opplæringsmateriell. Han har et høyt antall pasienter hver dag, som alle kommer med ulike problemstillinger. En del av dem skal også sykmeldes, og det er derfor relevant for Karsten å kjenne arbeidet som pågår i øvrige virksomheter. Gjennom nettsiden e-helse.no kan han enkelt søke seg fram til ulike deler av e-helsefeltet, som prioriteringsprosesser som har relevans for hans arbeidshverdag, og følge tiltak som vil berøre ham og hans pasienter direkte. Karsten stiller spørsmål hvis det er ting han lurer på angående NUITS arbeid, og forventer raskt svar fra andre utvalgsmedlemmer eller sekretariatet. Som utvalgsmedlem har han tilgang til de delene av arbeidet som er lukket for allmennheten, og kan enkelt omforene sine problemstillinger med annet pågående arbeid i helse- og omsorgssektoren. Vedlegg 8

108 Helsepersonell i spesialisthelsetjenesten «Jeg tenker noen ganger at med all denne teknologien vi omgir oss med på sykehusene, så må det være mulig å gjøre ting enklere.» Vedlegg 8 Navn: Line Eriksen Alder: 23 år Jobb: Sykepleier Line er nyutdannet og jobber på Ullevål sykehus på barneavdelingen. Hun har høy grad av pasient kontakt (og dennes familie). Som nyutdannet har hun behov for informasjon over lover og rettigheter som sykepleier, i tillegg til å kunne besvare eventuelle spørsmål fra pårørende. Hun har derfor behov for å enkelt kunne ta kontakt med Sykepleierforbundet og andre fagforeninger. Line ønsker seg en digital landsdekkende oversikt over sykehus, antall ansatte og foretakets spesialiteter, i tillegg til kurs hun kan melde seg på og annen viktig informasjon for hennes daglige utførelse av arbeidet. Line er «digital native» og benytter primært elektroniske verktøy. Hun har få behov for å skrive ut dokumenter. Situasjonen med ehelse.no Line er ung og godt vant med elektronisk kommunikasjon og bruk av sosiale medier. Hun er selv aktiv på Facebook og Twitter, og ser på sosiale medier som en naturlig del av daglig kommunikasjon, både i arbeidslivet og privat. Gjennom ehelse.no har Line skaffet seg bedre oversikt over nasjonale e-helseløsninger, deres utbredelse, funksjonalitet og opplæringsmateriell. Hun har via nettsiden også mulighet til å registrere egne spørsmål eller forslag til forbedringer. Vedlegg 8

109 Utvikler Vedlegg 8 «Alle systemene på et sykehus eller annet helseforetak skal fungere sammen. Jeg trenger informasjon om standarder og kodeverk for å sikre en vellykket integrering.» Navn: Thomas Arntzen Alder: 27 år Jobb: Utvikler i DIPS Thomas er utdannet systemutvikler fra NITH og ble rekruttert til DIPS rett fra skolen. Han har etter flere år som utvikler i DIPS opparbeidet seg god kjennskap til helsesektoren og kjenner de ulike systemene og deres funksjonalitet. Han skulle ønske at han hadde bedre innblikk i brukernes hverdag og hvordan systemene optimalt sett kunne smelte inn i helsepersonells arbeidshverdag. Han ønsker transparens for arbeidsprosessene innen e-helse og ser gjerne at andre leverandører og oppdragsgivere kan dele informasjon om utvikling, tiltak og generell status. Han benytter aktivt registerdata for å planlegge og utvikle nye løsninger. Thomas er helt avhengig av tilgang til standarder for meldingsutveksling. Hans arbeidshverdag er foran pc-en, hvor han enkelt skifter mellom ulike systemer og sider hvor han henter informasjon til design, koding og testing. Noen ganger oppstår det feil og Thomas må innhente informasjon fra systemeiere i sektoren for målrettet feilsøking. Situasjonen med ehelse.no Thomas har fått beskjed via et nyhetsbrev han abonnerer på hos ehelse.no at det vil skje en endring i en tabell i et register som hans system henter data fra. Han er allerede i gang med å gjøre de nødvendige endringer i sitt system, men vil, før han deployer på server, kontakte personen som står oppgitt i nyhetsbrevet, for å forsikre seg om tidspunktet for endringen. Etter at ehelse.no ble lansert har Thomas fått et bedre innblikk i hvordan arbeidshverdagen arter seg for helsepersonell og han har kommet i kontakt med flere teknologinteresserte helsearbeidere som har tipset ham om og etterspurt ønsket funksjonalitet. Thomas har søkt om å bli autorisert bestiller via ehelse.no, og har nå muligheten til å bestille ønskede endringer i ulike systemer som er viktige for ham. Han vil da se når bestillingen er behandlet og om den blir prioritert, samt eventuell fremdrift. Vedlegg 8

110 Virksomhetsarkitekt Vedlegg 8 «Arbeidshverdagen min ville vært enklere dersom man samlet pågående og parallelle arbeidsprosesser innen e- helse på ett sted.» Navn: Marit Olsen Alder: 40 år Jobb: Virksomhetsarkitekt i avdeling Arkitektur, metode og standardisering i Helsedirektoratet Informatiker med fagområder innen datateknikk, fysikk, matematikk, kryptografi, signalbehandling og statistikk. Situasjonen med ehelse.no Marit har erfaring med å jobbe i store og komplekse informasjonssystemer og storskala systemer, som helse- og omsorgssektoren. Ved hjelp av e-helse.no har det blitt enklere for Marit å se felleskomponenter i sektorens IKT-infrastruktur, og ikke minst å få overblikk over hele organisasjons- og personalstrukturen i spesialisthelsetjenesten. Marit henter oppdaterte tall fra blant annet personvernregistre for publisering i presentasjoner og rapporter, og bruker nettsiden til å se gjeldende standarder, arkitekturprinsipper og rammeverk. I tillegg gir ehelse.no henne raskt og enkelt oversikt over prosjekteiere, status, planer og avhengigheter til andre prosjekter innen arbeid omhandlende blant annet NSI (Nasjonal sikkerhetsinfrastruktur for helse- og omsorgssektoren) og andre konsolideringsplaner. Marit har også bruk for status på lover og forskrifter, samt oversikt over regelverk på høring, som er vedtatt eller har trådt i kraft. Vedlegg 8

111 Tiltakseier Vedlegg 8 «Jeg har behov for enkelt å kunne distribuere informasjon om mine tiltak, både i forhold til fremdrift og sett i sammenheng med andre tiltaksløp.» Navn: Astrid Arnesen Alder: 40 år Jobb: Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Erfaring innen: Elektronisk samhandling Informasjonsmodellering Prosjektledelse Rådgivning innen helse og IT- området Kvalitetsutvikling Situasjonen med ehelse.no Som tiltakseier i Helsedirektoratet har Astrid en rolle for å dokumentere, overvåke og sikre tiltakets gjennomføring i vedtatt struktur. Astrid distribuerer statusoppdateringer på de tiltakene hun er eier av, gjennom redaksjonen til ehelse.no. Hun benytter ehelse.no aktivt til å innhente informasjon om andre tiltak i sektoren, og vurderer avhengigheter til sine tiltak. Ved hjelp av e-helse.no har det blitt enklere for Astrid å ha en løpende dialog med tiltakskoordinatorer, og å se framdrift og status for nasjonale prosjekter og løsninger. I noen tilfeller benytter hun seg også av kontaktinformasjonen som finnes på nettsiden til andre tiltakseiere, dersom hun har behov for å snakke med dem direkte. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom det varsles om forsinkelser i tiltak som kan berøre hennes prosjekter. Vedlegg 8

112 IKT-direktør i regionalt helseforetak «For å lykkes med informasjonsteknologi innen helse må vi jobbe langsiktig og samarbeide i helsesektoren om viktige, strategiske prosjekter.» Vedlegg 8 Navn: Eirik Olsen Alder: 42 år Jobb: Adm. dir. i Helse Vest IKT Eirik er utdannet lege og har omfattende ledererfaring helsesektoren. Han representerer Helse Vest IKT i Nasjonalt utvalg for ITprioritering i helse- og omsorgssektoren. Situasjonen med ehelse.no Eirik ønsker å både distribuere status på egne tiltak og følge opp tiltak hos andre RHF-er og i sektoren for øvrig. Dette har nå blitt mulig fordi Eirik har tilgang til komplette handlingsplaner, tiltak og status på disse på ehelse.no. Tiltakskoordinatorer i Helse Vest IKT distribuerer informasjon og statusoppdateringen på egne tiltak på ehelse.no. Ehelse.no har blitt hans viktigste kanal for å se hva som rører seg i sektor, samt at han får detaljert informasjon om tiltak relevante for ham. Strategier, politiske føringer, personvernregler og tiltak som skal prioriteres på både kort og mellomlang sikt, er det viktig for Eirik å ha oversikt over. I tillegg finner han enkelt fram til hvem i nasjonale fora og sektoren for øvrig som han kan kontakte ved behov. Dette gjelder i stor grad beslutningstakere, men også hvem som innehar kompetanse om det han spesifikt har spørsmål om. Idet han får en henvendelse om en endring eller skal levere forespørsel om anskaffelse, kan han effektivt kunne laste ned standarder som gjelder for bransjen, for eksempel Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor. Vedlegg 8

113 Kommunikasjonsansvarlig «Det er fint å ha all informasjon om temaet e-helse samlet på ett sted.» Vedlegg 8 Navn: Live Olsen Alder: 25 år Jobb: Rådgiver i kommunikasjonsavdelingen (AKOM) i Helsedirektoratet Rebecca er utdannet fotograf og innen språk. Hun har tidligere jobbet som journalist før hun begynte som kommunikasjonsrådgiver i Helsedirektoratet. Rebecca har behov for tilgang til data til rapporter/tabeller/oppdateringer/nøkkeltall/research. Hun ønsker enkle og digitale løsninger for publisering og forvaltning av tiltak, samt tilgang til dokumenter, saksunderlag fra avholdte møter, følge status for pågående tiltak og samarbeid på tvers med andre avdelinger. Rebecca benytter aktivt Twitter og andre sosiale medier til kommunikasjon. Situasjonen med ehelse.no Rebecca har god oversikt over hva som rører seg innen Helsedirektoratets arbeid, men har likevel behov for et samlested for alt som omhandler e-helse. Hun bruker e-helse.no til å finne faktaopplysninger når media skal informeres, eller nyhetssaker for helsedir.no skrives. Hun henviser også andre interessenter til sidene dersom de har spørsmål de ønsker besvart. Vedlegg 8

114 Hovedkonsept felles informasjonskanal for e-helseutvikling Vedlegg 8 Innholdsleverandører til ehelse.no direkte publikasjon og via redaksjon Sentral redaksjon og integrert datauthenting Informasjon og funksjonalitet åpnet område Sekretariater nasjonale og regionale fora Strategi og porteføljeoversikt Handlingsplaner og tiltak Nasjonale e- helseløsninger Nasjonale fora Strategi og lovverk Myndigheter Drift, innovasjon og utvikling Tiltaks- og tjenesteeier Standardisering Driftsmeldinger Samhandlingsrom for utviklere Mulighet for å melde inn forbedringsforslag og forespørre tilgang til lukkede områder Forvaltere, utviklere og øvrige IKT-medarbeidere Nyttig Nøkkeltall om e-helse Nyheter om e-helse Informasjon om e- helsekonferanser Lenker til relevante sider Informasjon og funksjonalitet pålogget område Samhandlingsarena mellom sekretariatene og medlemmene i utvalgene. Feilmelde Bestille endringer Tilgang til helseadministrative registre Brukere Åpen løsning Innlogget område Myndigheter Sekretariater og utvalgsmedlemmer Helsepersonell Forvaltere, utviklere og øvrige IKT-medarbeidere Vedlegg 8 Tiltaks- og tjenesteeier

115 Vedlegg 8 Første fase porteføljeoversikt og samhandlingsrom for sekretariat og utvalg Innholdsleverandører til ehelse.no direkte publikasjon og via redaksjon Sentral redaksjon Sekretariater nasjonale og regionale fora Tiltaks- og tjenesteeier Nasjonal e- helseportefølje Nasjonale e- helseløsninger Nasjonale fora Strategier og lovverk Informasjon og funksjonalitet åpnet område Informasjon og funksjonalitet pålogget område Tiltaksoversikt med søkbarhet Porteføljeoversikt Saksbehandling med muligheter for innspill Maler og prosesser for porteføljeoversikt Melde seg på nyhetsbrev og mulighet for å delta på høringer Oversikt nasjonale e- helseløsninger, innhold, hensikt, brukergrupper Opplæringsmateriell Utbredelse og videre implementeringsplan Nøkkeltall Oversikt administrative og kliniske registre Oversikt alle fora, mandat, hensikt, medlemslister, handlingsplaner Offentlige referater fra møtene Møtekalender Møtekalender Agenda Underlag Innkalling Deltakerliste Referat Handlingsplaner Strategier Målbilder Utredninger Stortingsmeldinger Lovendringer Brukere Åpen løsning Innlogget område Myndigheter Sekretariater og utvalgsmedlemmer Helsepersonell Forvaltere, utviklere og øvrige IKT-medarbeidere Vedlegg 8 Tiltaks- og tjenesteeier

116 Løsningsforslag Vedlegg 8 Benytte eksisterende helsenorge.no-plattform Sharepoint Eksempel: Nye helsedirektoratet.no Cloud Eksempel: Office 365, Yammer, Grou.ps Anskaffe egen løsning Open source Eksempel: Wordpress, Drupal, Joomla Fordeler Eksisterende plattform med tilhørende driftsløsning Kompetanse internt i Helsedirektoratet Muligheter for integrasjon med eksisterende og fremtidige løsninger Gjenbruke funksjonalitet og komponenter Kan håndtere et økende antall innholdsleverandører og brukere Ulemper Avhengig av eksiterende utviklingsmiljø med lite ledig kapasitet Avansert og tidkrevende publiseringsløsning Lisenskostnader ved et økende antall innholdsleverandører Fordeler Kjøper tilgang til eksisterende løsning, funksjonalitet er allerede utviklet Rask implementeringstid Mulighet for rimelige driftsavtaler Enklere å publisere innhold Ingen avhengigheter i forbindelse med lansering Ulemper Har ikke kontroll på egen datalagring Prisgitt leverandørenes funksjonalitet Begrenset mulighet for utvikling av egen ønsket funksjonalitet Fordeler Lage egenutviklet løsning med ønsket funksjonalitet eller kjøpe løsning som kan tilpasses Bindes ikke til en bestemt løsning eller leverandør Muligheter for utvidelser og videreutvikling Mulighet for rimelige driftsavtaler Relativ rask implementeringstid Enklere å publisere innhold Ingen avhengigheter i forbindelse med lansering Ulemper Etablere eller kjøpe eget driftsmiljø Mindre mulighet for gjenbruk av komponenter og eksiterende funksjonalitet Fare for silo-løsning og manglende integrasjon Vedlegg 8

117 Vedlegg 8 Prosjektplan første fase Aktivitet Måned Forespørsel om løsning og utførelse* Interaksjonsdesign, informasjonsarkitektur og grafisk profil Detaljering av krav og parametere Prototyping Brukertest Iterativ utvikling av kode Pilotlansering Utarbeide nye arbeidsprosesser Implementere nye arbeidsprosesser Lansering av løsning for første fase Utarbeide prosjektplan for videre faser * Utføres kun om løsning ikke er Sharepoint på helsenorge.no-plattformen Vedlegg 8

118 Vedlegg 7 Innmelding av sak: Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg 7-8. mai Tittel: Saksnummer: 29/14 Sakseier: Datamodell for medisinske retningslinjer og prossedyrer Helsedirektoratet/AKOM Saken fremmes for utvalget som: Orienteringssak x Drøftingssak Tilslutningssak Forslag til vedtak: Målet med presentasjonen er drøfting, ikke vedtak Tiltaket er forankret i: x Nasjonal handlingsplan for e-helse. Tiltaksområde: 3.6 Prosess og beslutningsstøtte Lov- og regelverk:.. Myndighetspålagt oppgave:. Annet:.. Type tiltak og fase: Strategisk Prosjektmandat/direktiv x Pågående prosjekt* Annet * Ved pågående prosjekt, spesifiser prosjektfase: Forstudie Forprosjekt Prosjektgjennomføring Hvis annet, spesifiser:. Saken er særlig aktuell for følgende interessenter/aktører: Kommunehelsetjenesten x Spesialisthelsetjenesten x Allmennlegetjenesten Tannhelsetjenesten Statens legemiddelverk Folkehelseinstituttet Norsk Helsenett x Helsedirektoratet NAV x Leverandører (spesifiser): EPJ Andre (spesifiser):. Er det utredet konsekvenser i henhold til: Arkitekturprinsipper Helsefaglige forhold Ytre påvirkning* Annet Spesifiser ihht. avkrysning:.. * Med ytre påvirkning menes hvilke eksisterende løsninger/brukere som blir berørt 1

119 Vedlegg 7 Begrunnelse for saksinnmeldingen: Helsedirektoratet har i prosjektet Digitalisering av retningslinjer og veiledere foreslått en struktur for distribusjon av semantisk rikt innhold i retningslinjer og veiledere. Modellen tar utgangspunkt i eksisterende internasjonale ontologier. API bygget på denne modellen er også testet av EPJ-leverandører, også i Norge. I tillegg samarbeider vi med Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer for å ha et felles grensesnitt. Helsedirektoratet ser flere tilsvaredne initiativ. Vi mener vi at det er hensiktsmessig om vi kan enes om en datamodell nasjonalt (som tar utgangspunkt i en internasjonal standard dette er viktig både for oss (jobber for internasjonalt samarbeid nå) og EPJ-leverandørene (norske kan ha ambisjoner utenfor Norge, utenlandske kan komme inn på det norske markedet)) Innretning og tid i møtet: Eirik Hafver Rønjum, Helsedirektoratet og? Hvor mye tid ønskes til saken i møtet? 1 time Hvor mye tid til presentasjon/drøfting? 30 minutter presentasjon og 30 minutter med drøfting Oppsummering og eventuelt revidert vedtak (fylles ut av sekretariatet etter møtet) [Huskeliste for referent: Hva var det viktigste som ble diskutert? Hva ble tilrådningen? Var alle enige? Beskriv eventuelt hva det var uenighet om. Oppsummeringen bør omfatte en vurdering av om tiltaket/prosjektet skal prioriteres i NUIT, eventuelt fremmes for utvalgene på nytt. Dersom det anbefales andre aksjoner, bør disse beskrives. Saksdokumenter med frister (fylles ut av sekretariatet) Her listes nødvendige saksunderlag (rapport, prosjektmandat, konsekvensutredning eller prosjektforslag). Nr Tittel Link Frist 1 Toppnotat (Maks 2 sider) 16 dager før møtet 2 Annet saksunderlag 16 dager før møtet 3 Presentasjon for møtet Dagen før møtet 4 2

120 Datamodell for retningslinjer og veiledere NUFA Oslo, 8. mai

121 Bakgrunn I perioden juni 2013 El oktober 2013 gjennomførte Helsedirektoratet er forprosjekt knyjet El digitalisering av nasjonale faglige retningslinjer og veiledere. Forprosjektet inkluderte en behovsanalyse blant utvalgte brukere, og viste stort behov for restrukturering av informasjonen i retningslinjene/veilederne og bedre Elgjengeliggjøring av disse blant annet gjennom integrasjon som beslutningsstøje i EPJ, visning på mobile enheter og «apper». Prosjektets anbefalinger for videre arbeid med digitalisering av retningslinjer/veiledere fikk full Elslutning i Helsedirektoratets ledermøte 1. november /13/13 2

122 Ønsket'situasjon' Share4 Point' API% EPJ% SemaEkk Logikk Tema%for%presentasjonen% ' 10' 05/13/13 3

123 Ønsket situasjon - anbefalinger vikegst Pasienter og situasjoner matcher sjelden en retningslinje, de matcher anbefalinger. Gjerne flere anbefalinger fra flere retningslinjer. I Ellegg El innhold fra andre kilder, som SLV og kunnskapsdatabaser Innhold fra flere kilder må kunne sejes sammen i øyeblikket, for formålet (som sjelden kan predefineres.) og da trenger vi en fleksibel modell hvor informasjonen er gjennfinnbar. 05/13/13 4

124 Ønsket situasjon - anbefalingene kommer El klinikeren Retningslinjer og veiledere er i dag ikke Elgjengelig når klinikeren har behov for informasjonen Ved å muliggjøre maskinell behandling av dataene kan anbefalingene vises kontekstsens1vt i klinikernes systemer (EPJ, kurve osv) Case: DiagnosEsering av diabetes 05/13/13 5

125 Datadrevet modell For å realisere ønsket situasjon trenger vi en datadrevet modell DeJe er et brudd med dagens regime hvor modellen er presentasjonsdrevet og/eller Elfeldig Det eksisterer i dag ingen nasjonal eller internasjonal konsensus om en slik modell 05/13/13 6

126 Eksempler på nasjonale inieaev Digitalisering av retningslinjer og veiledere - Helsedirketoratet Nasjonalt nejverk for fagprosedyrer - Helseforetakene og kommunene, fasiliteres av Kunnskapssenteret Tiltak 50 - Nasjonal IKT Diverse forskningsmiljøer 05/13/13 7

127 Eksempler på internasjonale modeller Cochrane CRS PubMed Doctor Evidence UpToDate NHS/NICE DynaMed PubMed Osv 05/13/13 8

128 En felles modell i fremeden? 05/13/13 9

129 05/13/13 10

130 05/13/13 11

131 05/13/13 12

132 05/13/13 13

133 05/13/13 14

134 05/13/13 15

135 PICO Et spørsmål som selles i forkant av anbefalingen, og anbefalingen bygger på! P = PopulaEon (diagnoser og/eller legemidler) I = IntervenEon (Eltak) C = Comparator (evt alternaevt Eltak) O = Outcome (Elstand ejer intervensjon)! Alle elementene kan ha metadata fra kodeverk mm 05/13/13 16

136 05/13/13 17

137 ProblemsEllinger Bør det være nasjonal konsensus om en slik modell? Hva er konsekvensene av ikke å ha en felles standard? Bør modellen være basert på internasjonal konsensus eller bør det utvikles en særnorsk løsning? Hvordan bør endringer og justeringer av modellen forvaltes? 05/13/13 18

138 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] Vedlegg 9 Innmelding av sak: Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg 7-8.mai Tittel: Saksnummer: 31/14 Sakseier: Drøfting forprosjekt anskaffelse av EPJ i Helse Midt-Norge RHF Hekse Midt-Norge RHF Saken fremmes for utvalget som: Orienteringssak x Drøftingssak Tilslutningssak Forslag til vedtak: Utvalgene tar saken til orientering Tiltaket er forankret i: Nasjonal handlingsplan for e-helse. Grensesnitt til flere tiltak..... Lov- og regelverk:. Myndighetspålagt oppgave:.... x Annet: Helse Midt Norge sin IKT strategi og handlingsplan, St. meld 9 og St. Meld 10 Type tiltak og fase: Strategisk Prosjektmandat/direktiv x Pågående prosjekt* Annet * Ved pågående prosjekt, spesifiser prosjektfase: Forstudie x Forprosjekt Prosjektgjennomføring Hvis annet, spesifiser:..... Saken er særlig aktuell for følgende interessenter/aktører: x Kommunehelsetjenesten x Spesialisthelsetjenesten x Allmennlegetjenesten Tannhelsetjenesten x Statens legemiddelverk x Folkehelseinstituttet Norsk Helsenett x Helsedirektoratet NAV Leverandører (spesifiser): EPJ - leverandører Andre (spesifiser):. Er det utredet konsekvenser i henhold til: Arkitekturprinsipper Helsefaglige forhold Ytre påvirkning 1 Annet Spesifiser iht. avkrysning: Med ytre påvirkning menes hvilke eksisterende løsninger/brukere som blir berørt 1

139 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] Vedlegg 9 Begrunnelse for saksinnmeldingen: Saken legges fram fordi den har interesse for de andre regionene og kommunene. Det er viktig med en forståelse også nasjonalt hva dette prosjektet innebærer og hva man ønsker å oppnå. Det ønskes innspill både på hva som er viktig inngår i målsettingene og hvordan prosjektet gjennomføres. Forprosjektet skal potensielt gi en ny løsning for alle aktørene over. Dette innebærer endrede prosesser, endret IKT og stor grad av standardisering av helsefaglig innhold. Graden av dette ønskes diskutert med utvalget og man ønsker innspill på dette. Det er knyttet utfordringer både til å få på plass en styringsmodell og å tenke helhetlig på helsetjenesten. Spesielt utfordrende antar man det er å bevege seg over til strukturert journal og helhetlig beslutningsstøtte. Det er også krevende å forestille seg hvilken helsetjeneste vi vil ha om år som vil være levetiden for et produkt som anskaffes. Av virksomhetsarkitekturproblemstillinger trekkes spesielt fram følgende - Helhetlige prosesser på tvers av nivå - Standardisering - Felles kultur - Ledelseskultur Av helsefaglig utfordringer kan trekkes fram - Standardisering - Å tenke i prosess i stedet for linje og fag - Distribusjon av kompetanse og retningslinjer - Forskning Innretning, tid i møtet og saksunderlag Per Olav Skjesol + 1 til 1 time 50/50 til presentasjon og drøfting Maks 50% av tiden til presentasjon! NB! Skreddersy /filtrer/spiss saksunderlaget. Bruk gjerne modeller/figurer for å visualisere problemstillinger. Er f.eks problemstillingen relatert til roller (ansvar og myndighet) illustrer også dette, gjerne i en virksomhetsmodell. Sekretariatet ønsker i framtiden å gjennomføre korte formøter med alle sakseiere for å bidra til en god innretning og gjennomføring. Oppsummering og eventuelt revidert vedtak (fylles ut av sekretariatet etter møtet) [Huskeliste for referent: Hva var det viktigste som ble diskutert? Hva ble tilrådningen? Var alle enige? Beskriv eventuelt hva det var uenighet om. Oppsummeringen bør omfatte en vurdering av om tiltaket/prosjektet skal prioriteres i NUIT, eventuelt fremmes for utvalgene på nytt. Dersom det anbefales andre aksjoner, bør disse beskrives. 2

140 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] Vedlegg 9 Saksdokumenter med frister (fylles ut av sekretariatet) Her listes nødvendige saksunderlag (rapport, prosjektmandat, konsekvensutredning eller prosjektforslag). Nr Tittel Link Frist 1 Toppnotat (maks 2 sider) 16 dager før møtet 2 Annet saksunderlag 16 dager før møtet 3 Presentasjon for møtet Dagen før møtet 4 3

141 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] Vedlegg 10 Innmelding av sak: Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg 7-8.mai Tittel: Saksnummer: 32/14 Sakseier: Program for nasjonal informasjonsstruktur (kodeverk og terminologi) Helsedirektoratet Saken fremmes for utvalget som: Orienteringssak X Drøftingssak Tilslutningssak Forslag til vedtak: Helsedirektoratet tar utvalgenes innspill med i det videre planleggingsarbeidet. Tiltaket er forankret i: X Nasjonal handlingsplan for e-helse. Tiltaksområde: 6.3 X Lov- og regelverk: Helse- og omsorgsloven (forutsetning for styringsdata), Registerforskrifter X Myndighetspålagt oppgave: Nasjonal rapportering Annet:. Type tiltak og fase: X Strategisk X Prosjektmandat/direktiv Pågående prosjekt* Annet * Ved pågående prosjekt, spesifiser prosjektfase: Forstudie Forprosjekt Prosjektgjennomføring Hvis annet, spesifiser:..... Saken er særlig aktuell for følgende interessenter/aktører: X Kommunehelsetjenesten X Spesialisthelsetjenesten X Allmennlegetjenesten X Tannhelsetjenesten X Statens legemiddelverk X Folkehelseinstituttet Norsk Helsenett X Helsedirektoratet X NAV X Leverandører (spesifiser): EPJ- og andre fagsystemer Andre (spesifiser):. Er det utredet konsekvenser i henhold til: Arkitekturprinsipper Helsefaglige forhold Ytre påvirkning 1 Annet Spesifiser iht. avkrysning:..... Begrunnelse for saksinnmeldingen: I Meld. St. 9 ( ) «Én innbygger én journal. Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren» setter Regjeringen opp tre overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester 1 Med ytre påvirkning menes hvilke eksisterende løsninger/brukere som blir berørt 1

142 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] Vedlegg 10 Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning En nasjonal informasjonsstruktur bestående av standardiserte kodeverk og terminologier er et viktig virkemiddel for oppnåelse av alle tre målene i Meld. St. 9, slik at opplysningene dokumenteres strukturert, og forstås og brukes på en entydig måte av partene, også til sekundær bruk. Program for Terminologi og kodeverk (Nasjonal informasjonsstruktur) Som en del av oppfølging av Meld. St. 9 beskriver «Nasjonal handlingsplan for e-helse » at det må igangsettes en nasjonal satsing på kodeverk og terminologi for å understøtte bruk av strukturerte data i IKT-systemer og å styrke gjenbruk av data. Programmets målbilde for 2020 er at Prioriterte fagområder i helse- og omsorgssektoren er dekket med nødvendige standardiserte kodeverk og terminologier Nasjonalt vedtatte kodeverk og terminologier er oppdatert i takt med utviklingen inkludert tilhørende veiledere, og er tilgjengelige for direkte bruk i elektronisk pasientjournal (EPJ) og/eller andre relevante fagsystemer Det er tilstrekkelig høy kvalitet på kodet informasjon, og standardiserte termer i EPJ og andre relevante fagsystemer brukes utvetydig og korrekt Programmet innebærer å Kartlegge udekte behov for kodeverk og terminologier, i tillegg til eventuelle behov for større revisjoner av eksisterende kodeverk og terminologier Dekke ovennevnte behov i prioritert rekkefølge Implementere tiltak som muliggjør bruk av standardiserte koder og termer direkte i kliniske fagsystemer Legge til rette for standardisert opplæring, inkludert formelle krav, slik at kvaliteten i koder og termer tilfredsstiller alle former for bruk Rammebetingelser for Programmet E-helse Handlingsplan Nasjonal IKT-politikk Internasjonale føringer og standarder innen terminologi og kodeverk Ressurser og finansiering Programmet forutsetter tett samarbeid mellom Helsedirektoratet og ulike aktører i sektoren for å sikre tilstrekkelig tilgang på nødvendig kompetanse og finansiering Programleder tiltrer juni 2014 Detaljerte planer for første fase av programmet utarbeides juni-august 2014 Leveranse 2014 Utarbeide planer for programmet. Etablere organisasjon Initiere de ulike delprosjektene av programmet, dvs. kartlegge udekte behov og behov for større revisjoner av kodeverk og terminologier (inkludert utredning av SNOMED CT), kartlegge behov for opplæring og definere behov for understøttende IKT-løsninger Leveranser 2015 Kartlegging av udekte behov og behov for større revisjoner av kodeverk og terminologier Plan for prioritert rekkefølge av utvikling av nye kodeverk og terminologier samt større revisjoner av eksisterende. Oppstart og eventuelt ferdigstillelse av ett eller flere elementer fra planen Kartlegging, planlegging og oppstart av utvikling av Nasjonal kodingsmodul 2

143 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] Vedlegg 10 Planlegging og implementering av e-læring samt initiering av tiltak for formalisering av opplæring i bruk av kodeverk og terminologi Planlegging og oppstart av arbeid med å innføre nasjonalt repository for kodeverk og terminologi Vi ønsker å få innspill fra utvalgene på bl.a. følgende: Innretning på programmet Dialog rundt hva som foregår i sektoren Innretning, tid i møtet og saksunderlag Hanne Narbuvold og Jim Yang presenterer, og er til stede under diskusjonen. 20 min. presentasjon og 40 min. drøfting med utvalgene. Oppsummering og eventuelt revidert vedtak (fylles ut av sekretariatet etter møtet) [Huskeliste for referent: Hva var det viktigste som ble diskutert? Hva ble tilrådningen? Var alle enige? Beskriv eventuelt hva det var uenighet om. Oppsummeringen bør omfatte en vurdering av om tiltaket/prosjektet skal prioriteres i NUIT, eventuelt fremmes for utvalgene på nytt. Dersom det anbefales andre aksjoner, bør disse beskrives. Saksdokumenter med frister (fylles ut av sekretariatet) Her listes nødvendige saksunderlag (rapport, prosjektmandat, konsekvensutredning eller prosjektforslag). Nr Tittel Link Frist 1 Toppnotat (maks 2 sider) 16 dager før møtet 2 Annet saksunderlag 16 dager før møtet 3 Presentasjon for møtet Dagen før møtet 4 3

144 Vedlegg 11 Til: NUFA - Nasjonalt utvalg for fag- og arkitektur Dato: Saksnr: Fra: Helsedirektoratet Notat Status nasjonale innsatsområder NY: Fritt behandlingsvalg (Hdir) oppdatert per Regjeringens mål om Fritt behandlingsvalg (FBV) og bruk av private aktører skal fungere som et tiltak for å øke kapasitet og bidra til at de eksisterende tjenestene blir bedre. Det tas sikte på at Prop L fremlegges Stortinget i 2014, at forskrift er på plass tidlig i 2015, og at innføring skjer i løpet av Helsedirektoratet skal, i samarbeid med RHF ene, gi HOD tilbakemelding på følgende områder: behov for kortsiktige IKT tilpasninger, behov for tilpasning av langsiktige planer, organisatorisk enhet, innfasingsforløp, krav til kvalitet, krav til rapportering, langsiktig IKT-målbilde. I tillegg forberedes en plan for innføring av ordningen. Det vil kunne komme justeringer av dette oppdraget i et endelig oppdragsbrev fra HOD. Pr i dag ser vi for oss at prosjektet skal organiseres i åtte arbeidsgrupper, samt en utvidet gruppe med inviterte deltagere fra sektor som deltar i workshops. De åtte arbeidsgruppene er: Pasientforløp og informasjon, Krav til kvalitet, Krav til rapportering, Økonomi og prisstruktur, Fristoppfølging, Organisatorisk enhet, IKT-målbilde, og Innfasingsforløp. Det vil kunne skje endringer og tilpasninger i denne inndelingen etter hvert som prosjektet skrider frem. FBV har funksjonelle avhengigheter til ordninger med hjemmel i pasient- og brukerrettighetsloven (Prop. 118 L), samt andre forhold som berører pasientforløp og ansvarsoverføring mellom virksomheter, generelt, men også spesifikt, for eksempel kreftpakkeforløp. Arbeidet med det langsiktige IKT-målbilde sees i sammenheng med Meld. St 9 (Én innbygger, én journal), Meld. St 10 (God kvalitet - trygge tjenester) og Prop. 72 L (Pasientjournalloven og helseregisterloven). Prosjektet er under etablering. Det er gjennomført én workshop med deltagere fra sektor og direktoratet, samt noen innledende møter i direktoratet. I det foreløpige oppdragsbrevet bes det om tilbakemelding på kortsiktige IKT-tilpasninger innen 1. juli 2014, og for resterende områder innen 1. desember For at sektor skal få tilstrekkelig tid til innføring av ordningen må noen av områdene være kartlagt før 1. desember, eksempelvis organisatorisk enhet. Milepælene vil tilpasses dette når endelig oppdragsbrev foreligger i mai. NY: Elektronisk pasientjournal i pleie- og omsorgstjenesten (Hdir) oppdatert per Helsedirektoratet har i samarbeid med KS tatt initiativ til å opprette et prosjekt for kartlegging av status, utfordringer og behov knyttet til elektronisk pasientjournal i pleie- og omsorgstjenesten. Bakgrunn for prosjektet Helsedirektoratets Handlingsplan for e-helse, kap 3.4 vedrørende klinisk dokumentasjon, samt KS digitaliseringsstrategi og tilhørende handlingsplan. Videre har det de siste årene kommet en rekke innspill til Helsedirektoratet vedrørende behov for 1

145 Vedlegg 11 endring av elektroniske pasientjournalsystem i pleie- og omsorgstjenesten. Det er kommet bekymringsmeldinger fra tilsynsmyndigheter, og klager fra interesseorganisasjoner og enkeltpersoner. Særlig fra sykehjemsleger er det uttalt kritikk. Videre har det vært gjennomført flere prosjekter og utredninger der tiltakene retter seg mot pleie- og omsorgstjenestens journalsystem og behov for videreutvikling av systemene. Oppsummert handler dette om: - journalsystemene har mange formål og skal dekke mange svært ulike behov - medisinsk og klinisk virksomhet understøttes ikke godt nok - lovpålagte krav om dokumentasjon understøttes ikke godt nok - rapporterings- og statistikkbehov understøttes ikke godt nok Prosjektet ble etablert i mars 2014 og er organisert med styringsgruppe, prosjektgruppe og referansegruppe. Det gjennomføres referansebesøk i enkelte kommuner og spørreundersøkelse til alle kommuner. Innen utgangen av august 2014 legges det frem en rapport fra prosjektet med omforent beskrivelse av status, utfordringer og behov. Utredning: Én innbygger én journal (Hdir) - oppdatert per Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede hvordan mål i stortingsmelding 9 ( ), Én innbygger én journal, kan realiseres. Utredningen skal gjennomføres i tett samarbeid med helse- og omsorgssektoren. Foreløpig plan er at utredningen skal levere rapport i Første halvår 2014 er arbeidet primært innrettet mot behovsanalyse, herunder vurdering av utfordringsbilde, vurdering av leverandørsituasjonen for EPJ i det norske markedet, sammenlikning av de regionale helseforetakenes IKT-funksjoner og vurdering av internasjonal erfaring. Andre halvår 2014 vil arbeidet innrettes mot utvikling av strategi og mål, samt identifisering og vurdering av ulike konseptalternativer for realisering av ambisjonen om én innbygger én journal. I 2014 vil det også bli etablert en styringsgruppe med topplederrepresentasjon fra de regionale helseforetakene, kommunesektoren, NHN, FHI, Helsedirektoratet og utvalgte pasient- og brukerorganisasjoner. Styringsgruppen ledes av Herlof Nilssen, AD i Helse Vest RHF. Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) (Hdir) oppdatert per Helsedirektoratet har i samarbeid med sektoren, utformet en nasjonal handlingsplan for e-helse for perioden Handlingsplanen gir en samlet fremstilling av nasjonale e-helsetiltak, og består av et hoveddokument med beskrivelse av innsatsområder og tiltak i planperioden, samt en tiltaksoversikt. Tiltaksoversikten viser tiltak som ønskes gjennomført eller igangsatt i perioden Den er ikke prioritert og konsekvensutredet men danner utgangspunkt for utarbeidelse av årlige tiltaksplaner etter en gjennomført prioriteringsprosess. Tiltaksplan for 2014 vil ferdigstilles på bakgrunn av eksisterende virksomhetsplaner for de berørte aktører. Utkast til tiltaksplan for 2015 utarbeides i løpet av 2014, etter tilrådning fra NUIT. Utvalget vil i år også drøfte og gi innspill på store satsninger i Handlingsplanen (hoveddokumentet) er publisert på helsedirektoratet.no. Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) (Hdir) - oppdatert per Rammer for NUIT prioriteringer og utvikling 2

146 Vedlegg 11 Nasjonal handlingsplan for e-helse legger rammer for NUIT prioriteringer og føringer om at NUIT utvikles til å være et nasjonalt porteføljestyre for IKT-utvikling i helse- og omsorgssektoren. Mandat NUIT 2014 Fra og med 2014 er mandatet utvidet til å omfatte all IKT utvikling av nasjonal betydning og i hovedsak utvikling i EPJ/PAS/fagsystemer. Plan NUIT Møte 27. februar: Beslutte målsetting og rammer for Møte 28. mai: Starte drøftinger rundt prioriteringer av tiltak for 2015 og Møte 18. september: NUIT prioriterer tiltak for 2015 og 2016 Målsetting for NUIT Har prioritert tiltak for 2015/16 2. Har revidert mandat 3. Har fulgt opp gjennomføring av NUITs prioriteringer for 2013/ Har gitt innstilling til obligatoriske og anbefalte IKT- standarder 5. Har en mer transparent prioriteringsprosess som medfører at NUITs prioriteringer er forankret og kjent i sektoren Roller i prioriteringsprosessen Det er definert tre ulike roller; innmelder, tiltakseier og tiltakskoordinator. Til hvert prioriterte tiltak i NUIT er det definert og plassert ansvar som tiltakseier(e) og tiltakskoordinator(er). De ulike rollene må tydeliggjøres og sees i sammenheng med utvikling av nasjonale bestillerroller. NUIT 2014-prioriteringer NUIT strategi i 2013 var primært å prioritere revisjon/videreutvikling av meldinger som i hovedsak understøtter pasientsikkerhet- og samhandling direkte i behandlingsforløpet mellom HF, pleie- og omsorgstjenesten og fastleger. Prioriterte tiltak 2014: Tiltak Tiltakseiere Tiltakskoordinator Målsetting/fase 1. PLO meldinger versjon 1.6 med utskrivningsvarsel KommIT/Nasjonal IKT/NHN. (NHN er tiltakseier på vegne av allmennlegene) NHN Pilot og utbredelse 2. Elektroniske fastlegelister Helsedirektoratet Helsedirektoratet er tiltakskoordinator på vegne av allmennlegene Utbredelse 3. CPP/CPA kommunikasjonsprofiler og avtaler i Adresseregisteret NHN NHN Pilot NHN har ansvar i piloteringsfasen 3

147 Vedlegg Henvising mellom HF Nasjonal IKT Nasjonal IKT Standardisering, pilot og utbredelse. Hdir har ansvar for standardisering. 5. Dialogmelding Nasjonal IKT/Helsedirektoratet Hdir er tiltakseier på vegne av fastleger Nasjonal IKT Pilot, bør piloteres først mellom HF og fastleger. 6. Vedlegg til meldinger Helsedirektoratet/Nasjonal IKT/KommIT Nasjonal IKT Pilot 7. PLO revisjon utover versjon 1.6 Helsedirektoratet/Nasjonal IKT/KommIT Helsedir Standardisering 8. IPLOS- tilpasninger, jf. ny Helse- og omsorgstjenestelov 9. Guidelines for rapportering MSIS-labmelding 10. NPR-melding utvides til å inneholde data fra hele den akuttmedisinske kjede 11. Revisjon av meldingsstandarder for innmeldte FHI-tiltak 12. Automatisk tildeling av fødselsnummer (tidl. ELFOR) Helsedirektoratet Helsedirektoratet Utbredelse FHI FHI Utbredelse Helsedirektoratet Helsedirektoratet Utbredelse FHI FHI Standardisering Nasjonal IKT Nasjonal IKT Standardisering og utbredelse 13. Videreutvikling av sykemelding til NAV (EKHO) NAV NAV Standardisering og utvikling i EPJ utenfor HF Status på prioriterte tiltak I NUIT møtet 27. februar konstaterte utvalget at 4 av 12 tiltak går etter planen og at PLO-meldinger v 1.6 er kritisk. Utvalget samlet seg rundt følgende aksjoner: 1. For tiltak «PLO-meldinger v 1.6»: Utvalget ber NHN som tiltakskoordinator å gjennomføre dialogmøter med aktuelle leverandører for å få fremlagt en plan og dato for sluttføring av test- og godkjenning og at Norsk Helsenett følger opp fremdriften. Problemstillinger knyttet til kommunesektorens leverandører som ikke tilbyr funksjonalitet for å kunne håndtere 2 versjoner av meldingene samtidig må også adresseres. De aktuelle tiltakseierne (KS KommIT, Nasjonal IKT) som representant for bestillerne, samt NUIT sekretariatet, deltar i møtet. 2. For tiltak «Revisjon av PLO-meldinger utover versjon 1.6» (fra nå benevnt 2.0): Tiltaket gjennomføres etter plan, da det ikke kommer i konkurranse med ressurser til gjennomføring 4

148 Vedlegg 11 av tiltak PLO-v Utvalget etterlyser en plan for etablering av testsenter i NHN og ber NHN nedsette en arbeidsgruppe. For KS stiller KommIT. 4. For tiltak «CPP/CPA-pilot»: Utvalget presiserer at det er viktig at CPP/CPA tiltaket med utvidet pilotering gjennomføres. NHN tar ansvar for å finansiere piloteringen. Det bes også om at NHN legges frem en plan for pilotering. 5. For tiltaket «Henvising mellom HF»: NUIT henstiller Helsedirektoratet og andre aktører om å bruke nødvendige ressurser på dette tiltaket slik at standard ferdigstillles innen Nasjonal IKT bes om å legge frem en realistisk fremdriftsplan for gjennomføring av tiltaket. Leverandørmøter Det legges opp til to leverandørmøter om e-helse i løpet av året hvor NUIT er fast på agendaen. Det første møtet var planlagt 22. april, men ble avlyst pga. for liten deltakelse. Det det andre møtet planlegges avholdt i oktober og det arbeides med utvikling av innretning på leverandørmøtene. Meldingsutbredelse (NHN) - oppdatert per Meldingsutbredelsesprogrammet skal bidra til innføring, forenkling, effektivisering og kvalitetssikring av elektroniske meldinger til beste for pasienter og befolkningen for øvrig. Målet er å etablere elektronisk meldingsutveksling mellom alle kommuner, sykehus og fastleger innen av 427 kommuner er i gang med elektronisk samhandling legekontor har nå aktivert OSEAN-funksjonalitet og er integrert med Adresseregisteret. Dette tilsvarer 63 %. Fremdriften er god. Helse Midt-Norge adresserer nå utelukkende tjenestebasert og er også fullt integrert med Adresseregisteret. Begrenset pilot for CPP/CPA er startet, evaluering og tilråding til videre fremdrift er planlagt til NUIT-møte 18. september Nasjonal kjernejournal og e-resept (Hdir) - oppdatert per Nasjonal kjernejournal: Kjernejournal er en elektronisk løsning som samler utvalgte og viktige helseopplysninger om den enkelte pasient på et sted. Fremdriften i prosjektet er i henhold til plan. Risikoen er på et akseptabelt nivå. Løsningen piloteres i Trondheimsområdet fra høsten 2013 og i Stavangerområdet våren Trenden for bruk av kjernejournal er positiv og økende på samtlige variabler. Status per 20.april: Legevakten, akuttmottak ved St. Olavs hospital og 30 av totalt 45 (dvs. 67 %) fastlegekontor har tatt i bruk kjernejournal. Det er registrert kritisk informasjon av lege i 891 tilfeller. Til sammenlikning var det 395 registreringer av kritisk info per uke 4. Registreringer av innbyggere per 20.april: 1070 sykdomsepisoder er registrert. Innbyggere i pilotområdene har hatt mulighet til å foreta denne type registreringer fra 20. januar registrering av pårørende/kontaktpersoner. Dette er en økning fra 1338 registreringer 5

149 Vedlegg 11 i uke 4. Per 25. mars har 177 innbyggere reservert seg fra kjernejournal (nasjonalt). DIPS har utviklet integrasjon mot kjernejournal. Versjonen er implementert ved SUS. Det innebærer at alle EPJ-system i pilotene nå har tilrettelagt integrasjon mot kjernejournal. I Stavanger er innføringsaktiviteter i henhold til plan. Her tar helsepersonell i bruk kjernejournal fra mai. Utvikling av leveranse 3 er ferdigstilt i henhold til plan, og er nå i en testfase. Produksjonssetting av denne leveransen er planlagt ultimo mai. På sikt er det et mål at kjernejournal viser referanser til klinisk informasjon (eks. epikrise) og at det utvikles en løsning for tett integrasjon mellom EPJ og kjernejournal for kritisk informasjon. Sakene ble drøftet i Fag- og arkitekturutvalget 27. mars. E-resept utvikling: Akseptansetest av funksjonalitet for "Legemidler i bruk" i Reseptformidleren (inkl. multidose) og funksjonalitet for e-resept versjon 2.5 startet opp etter plan i januar. Det totale testløpet før alle aktører er akseptansetestet vil etter plan pågå til og med høsten De aktører som skal inngå i pilotering av "Legemidler i bruk" inkl. multidose (på e-resept versjon 2.4) er nå i siste testrunde, og er etter plan ferdig 16. mai. Forutsatt at aktuelle systemer som skal inngå i piloteringen blir godkjent i akseptansetest, vil pilot starte opp hos 3 rekvirenter i Jevnaker kommune den 27. mai Videre utvidelse av pilot på multidose e-resept versjon 2.4 vil fortsette utover høsten, og er planlagt i Sandnes og Bærum kommune. Oppgradering til e-resept meldingsversjon 2.5 er planlagt fra Videre pilotering av "Legemidler i bruk", inkl. multidose på versjon 2.5 vil da starte opp, og vil etter plan være innført nasjonalt innen sommer Helseportal helsenorge.no (Hdir) oppdatert per Statistikk for bruk av helsenorge.no i 2014: Januar: besøk Februar: besøk Mars: besøk Tjenester i 2013/14 som krever pålogging apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar Mine egenandeler Mine resepter Mine vaksiner 6

150 Vedlegg 11 Sterk økning i innlogging til Mine vaksiner, Mine egenandeler/min Helse og Mine resepter. «Min helse» med innsyn i kjernejournal Versjon 2 ble lansert 20/1-14. Min helse er utvidet slik at pilotbrukere for kjernejournal kan legge inn informasjon om sykehistorie, se sine utleverte legemidler på resept og sin besøkshistorikk i spesialisthelsetjenesten. I tillegg vises logg over bruk for kjernejournal og man får tilgang til en fullversjon som PDF-dokument. Forventede leveranser i 2014 er blokkering enkelt helsepersonell, utvidelser legemidler og Difi s kontaktregister. Neste leveranse er i slutten av november. Visning av nasjonale kvalitetsindikatorer På helsenorge.no publiseres nå tall for 55 nasjonale kvalitetsindikatorer innen somatikk, psykisk helse og rus og kommunale pleie- og omsorgstjenester. Indikatorene oppdateres 3 5 ganger pr. år. Det er ikke satt av midler til arbeid med flytting av til helsenorge.no i 2014 Digital dialog mellom pasient og fastlege Avtaler inngått med EPJ leverandører og leverandør av personlig helsearkiv. Utvikling av tjenester er startet. Tjenestene timebestilling, reseptfornyelse, e-kontakt og e-konsultasjon utvikles. Oppstart pilot planlagt ila Prosjekt for digital samhandling mellom innbygger og spesialisthelsetjenesten Nasjonal IKT besluttet oppstart av forprosjekt 10.februar. Forprosjektet er nå i en fase hvor prosjektet bemannes og planlegger videre arbeid. Formålet med forprosjektet er utforming og etablering av nasjonale digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten, som skal effektivisere pasientdialogen, gi klinikere bedre informasjonsgrunnlag og muliggjøre en mer aktiv pasientrolle. Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten De regionale helseforetakenes AD-møte (ledermøtet for de fire regionsdirektørene) besluttet i desember 2013 å videreføre arbeidet med å samordne helseforetakenes eksterne nettløsninger med helsenorge.no-plattformen. Dette er et viktig skritt for å utvikle helsenorge.no videre til en nasjonal fellesplattform for sektorens nettløsninger, slik at god og oppdatert informasjon kan gjenbrukes og utarbeides i et større fellesskap. Hovedprosjektet har nå startet formelt i mars 2014 og vil gå frem til Prosjektet eies av de fire helseregionene og styres sammen med Helsedirektoratet. Nasjonale helseregistre (FHI / RHF) oppdatert per Nasjonalt helseregisterprosjekt er oppfølgingen av den tiårige strategien for modernisering og samordning av de nasjonale helseregistrene (vedtatt 2011). Formålet er bedre utnyttelse, bedre kvalitet og enda sikrere håndtering av data i de sentrale helseregistrene og de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene. Prosjektet ledes av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Folkehelseinstituttet (FHI) og Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) er sekretariat. Prosjektet arbeider etter toårige handlingsplaner. Aktivitetene er forankret i ulike institusjoner og involverer et bredt spekter av registeraktører. Utvidelse av sekretariatet For å sikre at kvalitetsregisterfeltet får en tydeligere rolle i Nasjonalt helseregisterprosjekt har HOD besluttet at Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) blir representert i sekretariatet. Saken er formelt avklart med AD for de regionale helseforetakene. 7

151 Vedlegg 11 Ny handlingsplan for I e-helsegruppen la sekretariatet frem plan for arbeidet med ny handlingsplan for perioden Sekretariatet foreslo at handlingsplanen viderefører utviklingsområdene fra forrige periode (hjerte- og kar, smittevern, legemiddelfeltet, psykisk helse og ruslidelser, svangerskap og fødsel) og legger til rette for forenkling av arbeidsprosessene og konsolidering av helseregistrene innenfor disse områdene. Sekretariatet foreslo også at det i løpet av neste periode legges en plan for videre utvikling av feltet innenfor aktuelle «klynger»/fagområder. Videre ble det foreslått større vekt på utvikling av nye brukertjenester (bl. a. felles løsninger for søknad og tilgang på data for forskere, felles løsninger for tilbakemelding til tjenesten, flere innsynsløsninger for publikum). Nye brukertjenester vil øke nytten av registrene og styrke personvernet. Øvrige igangsatte tiltak vil også videreføres, med fokus på fortsatt satsing på presentasjon av resultater fra de medisinske kvalitetsregistrene, gjennomføring av lovarbeidet og utredning av datagrunnlag fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene. ehelsegruppen ga tilslutning til retningen for handlingsplanen. Sekretariatet har fått skriftlige innspill fra helseregisterfeltet, gjennomført møter med ulike aktører og orientert om arbeidet i ulike fora. Sekretariatet arbeider nå med å ferdigstille handlingsplanen i samråd med HOD. Handlingsplanen skal etter planen sluttbehandles i ehelsegruppen 22. mai. Ny helseregisterlov Regjeringen oversendte forslag til ny pasientjournallov og ny helseregisterlov (Prop. 72 L) til Stortinget. Dagens helseregisterlov foreslås endret til to lover: En pasientjournallov som omhandler helsepersonells bruk av helseopplysninger i forbindelse med helsehjelp og en helseregisterlov om bruk av helseopplysninger til forskning og statistikk. Lovforslaget skal gjøre det enklere å etablere helseregistre og å ta i bruk data. Nasjonale medisinske kvalitetsregistre (RHF / SKDE). Utviklingen følger handlingsplanen for Nasjonalt Helseregisterprosjekt. Det arbeides videre med å etablere system for overgangen fra rammefinansiert til aktivitetsfinansiert IKT-utvikling av nasjonale kvalitetsregistre, samt å overføre ansvar for driften av nasjonale kvalitetsregistre fra Helse Nord IKT til Norsk Helsenett. Videre arbeides det med å ferdigstille publikasjonsløsningen «Rapporteket» i SKDE. Helsedirektoratet besluttet i mars 2014 opprettelse av to nye nasjonale medisinske kvalitetsregistre (SmerteReg og Norsk register for analinkontinens). Det totale antallet er nå 47. Standardisering (Hdir) - oppdatert per Standardiseringsstrategi Nasjonal strategi for standardisering innen e-helse er ferdigstilt og godkjent av Helsedirektoratets ledergruppe. Strategien støtter opp under nasjonale mål for e-helse. Samtidig fremhever strategien Helsedirektoratets ansvar, og kommer med noen anbefalte prioriteringer for kommende 3-5 år for arbeid som skal gjennomføres av Helsedirektoratet. Det arbeides med å iverksette tiltakene i strategien. CPP/CPA Standard for CCP/CPA er ferdigstilt. Rapporten er ment brukt som grunnlag for å lage løsninger i helsesektoren for de aktørene som skal benytte seg av partnerprofiler (CPP) og samhandlingsavtaler (CPA). Profil for CPP/CPA for bruk i helsesektoren er en teknisk profil for utveksling av partnerprofiler og avtaler mellom samhandlende systemer som skal gjennomføre meldingsutveksling med elektroniske meldinger. Rapporten beskriver krav til oppbygging av CPP og CPA og baserer seg på EBMS 2.0 og EBCPP 2.0. Det arbeides nå med en veiledning for bruken av standarden. Det er besluttet at Helsedirektoratet skal assistere Norsk Helsenett i arbeidet med å fylle ut CPP/CPA 8

152 Vedlegg 11 instanser med faktisk innhold som er i tråd med beskrivelsen i profildokumentet. I tillegg til å lage en oversikt over relevante dataverdier som må hentes fra annen relevant dokumentasjon. Innholdsstandarder Kartlegging, prioritering og utvikling av innholdsstandarder foregår fortløpende og i samarbeid med prosjekter som Kjernejournal, Helseportal og e-resept og etter behov initiert fra andre som NPR og NUIT. Testing av standardene og bistand til utbredelse av standardene gjøres løpende. Prioriterte tiltak i NUIT og tilhørende standardiseringsaktiviteter Henvisning mellom HF Arbeidet med å revidere henvisningsmeldingen for å tilrettelegge for at alle nødvendige opplysninger i forbindelse med henvisning mellom HF kan overføres strukturert fra en enhet til en annen for å sikre pasientens rett til helsehjelp er påbegynt. Arbeidet gjøres i samarbeid med ressurspersoner fra RHF-ene. RHF-ene har ansvar for å bestille løsningen i sine system Dialogmelding Standarden er klar, men den har ikke vært benyttet mellom helseforetak og fastlege. Dette er veldig etterspurt og Helse Vest har igangsatt et utprøvingsprosjekt der Helsedirektoratet deltar som en faglig ressurs. Utprøvingen skal gjennomføres i 2 faser der første fase er planlagt oppstart våren Melding med vedlegg Standarden er klar. Helse Vest har planlagt et utprøvingsprosjekt med sending/mottak av henvisning med vedlegg. Prosjektet skal også inkludere sending/mottak av laboratorie- og røntgenhenvisninger. Helsedirektoratet deltar som faglig ressurs. Det er et sterkt og økende behov for å kunne knytte vedlegg til henvisninger, laboratorie- og røntgenrekvisisjoner. Revisjon og videreutvikling av PLO-meldingene ut over versjon 1.6 PLO-meldingene ble satt i drift med kjente feil/mangler. Erfaringer med bruk innebærer også nye behov/ønsker. PLO-meldingene er en god plattform som dekker et stort behov for samhandling mellom primær og spesialisthelsetjenesten. Revisjonen har fokus på forenkling og samordning mot nasjonale prosjekt som eresept og Kjernejournal. Gjenbruk og innarbeiding av erfaringer fra bruk er sentralt. Revisjonen vil inkludere Legemidler bruk fra eresept for overføring av denne informasjonen. Arbeidet er godt i gang og flere arbeidsmøter er avholdt. Revisjon av EPJ standarden Det er igangsatt et arbeid med revisjon av EPJ-standarden med bakgrunn i at det er gjort en rekke lov- og forskriftsendringer siden forrige utgave av standarden ble publisert. Revisjonen har også sammenheng med at Norsk Helsearkiv er under etablering på Tynset. Spesialisthelsetjenesten skal kunne avlevere EPJ elektronisk til Norsk Helsearkiv. Det er allerede igangsatt er prosjektsamarbeid med Norsk Helsearkiv. Prosjektperioden for revisjonen er 1. mars mai Det vil bli holdt et avklaringsmøte med HOD vedr. omtale av helseinformasjonssikkerhetsforskriften etter påske. For øvrig ble utkast ferdigstilt for høring 29. mars. Velferdsteknologi/personlig helseteknologi (Hdir) Det Nasjonale programmet for utvikling og implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene (Velferdsteknologiprogrammet 2020) ble etablert ved årsskifte 2013/14 som følge av Stortingsmelding 29 ( ) «Morgendagens omsorg». Det fremgår av stortingsmeldingen at Helsedirektoratet gis hovedansvaret for gjennomføringen av programmet samt at Helsedirektoratet også gis ansvaret for et overordnet standardiseringsarbeid 9

153 Vedlegg 11 på velferdsteknologiområdet. Det forutsettes et nært samarbeid med KS-programmet KommIT (Program for IKT-samordning i kommunesektoren), Standard Norge, leverandør- og bransjeforeninger og Norsk Helsenett SF. Arbeidet skal sees i sammenheng med standardiseringsarbeidet på IKT i helseområdet. I stortingsmeldingen presiseres det at standardisering på velferdsteknologiområdet skal gis prioritet i de nasjonale strategier for standardisering. Forstudium Høsten 2013 ble det igangsatt et forstudium for å planlegge e-helsedelen av velferdsteknologiprogrammet for å sikre en vellykket innføring og utbredelse av velferdsteknologi i Norge. Forstudiens hensikt var å lage et overordnet målbilde og veikart for nasjonale satsinger på området: Forstudiet foreslår at det etableres en nasjonal referansemodell/arkitektur, som sikrer at data fra velferdsteknologiske enheter blir registrert, kommunisert og stilt til rådighet for de som skal ha tilgang til dataene enten det er personen (brukeren) selv, en helse- eller omsorgstjeneste eller pårørende. Referansemodellen bør beskrive tjenester og komponenter, samt samhandlingen mellom disse. Den må legge opp til en standardisert kommunikasjon og lagring av data, slik at det er mulig å etablere en nasjonal fungerende løsning hvor data bare trengs å registreres én gang. Referansemodellen skal: 1. Bestemme standarder for velferdsteknologisk utstyr 2. Fastlegge standarder for kommunikasjon. 3. Etablere et rammeverk og en integrasjonsplattform. Forstudierapporten ble ferdigstilt medio februar SAVE (Standarder og Arkitektur for Velferdsteknologi) SAVE-prosjektet (Standarder og Arkitektur for Velferdsteknologi) ble etablert av Helsedirektoratet ved EI-divisjonen i februar Prosjektet har ansvaret for videreføringen innenfor standardisering og arkitektur og skal samarbeide tett med hovedprosjektet innenfor velferdsteknologi. ). Prosjektet er lagt til Digitale innbyggertjenester med Roar Olsen som hovedansvarlig. Prosjektleder er Roald Bergstrøm og prosjektets kjernegruppe består av ressurspersoner fra Helsedirektoratet samt ressurser fra KS og Helsenett. I tillegg bistår KPMG med prosjektassistanse. Prosjektets hovedoppgave i 1. halvår 2014 er en utredning om standarder og arkitektur for velferdsteknologi bestilt fra HOD : «Helse- og omsorgsdepartementet ber Helsedirektoratet om å vurdere eksisterende standarder og rammeverk på velferdsteknologiområdet. Helsedirektoratet bes også om å utarbeide en anbefaling på valg av standarder/rammeverk. I den forbindelse viser vi til Continua Health Alliance, og arbeid i Danmark og WHO (ITU). Vi ber om at direktoratet fortrinnsvis vurderer norsk tilknytning til rammeverket Continua, inkludert standardiseringsprosesser og sertifiseringsprogram.» Dette arbeidet skal være ferdig til Kjernegruppen har ukentlige møter. I tillegg er det etablert en ekspertgruppe med ledende eksperter fra universitetsmiljø samt en referansegruppe. 10

154 Vedlegg 11 Ekspertgruppen skal i perioden ha to møter. Det første ble avholdt og det neste blir medio juni Referansegruppen avholdt sitt første møte I tilknytting til referansegruppemøte ble det holdt et åpent informasjonsmøte i Oslo Kongressenter. Hele 220 personer fra kommuner, helseforetak, næringsliv og forskning- og undervisningsinstitusjoner deltok på dette møtet. Kjernegruppen har deltatt på et studiebesøk til Danmark med besøk til Sundhetsministeriet, Dansk Industri, Region Sør-Danmark m.fl. for å få deres erfaringer med valg av standarder for velferdsteknologi ble det også avholdt et møte med ledelsen fra Continua og sentrale personer fra Helsedirektoratet. Delprosjekter Standarder for trygghetsalarmer: Helsedirektoratet må gi et svar til landets kommuner i løpet av oktober 2014 om standarder for fremtidens trygghetsalarmer. Det som haster mest er tekniske standarder i forbindelse med overgang fra analog til ny plattform. Når det analoge telefonnettet tas ned må over trygghetsalarmer skiftes ut. Det foreligger utkast til en europeisk teknisk standard for trygghetsalarmer, bygget på erfaringer/piloteringer i en region i Sverige, men det er stor diskusjon om denne vil være god nok. Det foreligger i dag mange alternativer (digitalt bredbånd/telefonnett, strømnett, nødnett, privat nett osv). Det er p.t. diskusjoner med Nødnettet om Nødnettet kan være en aktuell bærer av informasjon fra trygghetsalarmer. En europeisk standard vil ikke være klar for om 2-3 år og det vil derfor være en utfordring å gi et råd til kommunene i oktober Helsedirektoratet har anbefalt at landets kommuner utsetter valg/kjøp av trygghetsalarmer inntil Helsedirektoratets råd foreligger i oktober. mhelse Norge fikk en henvendelse fra WHO/ITU (Verdens Helseorganisasjon/Den internasjonale telekommunikasjonsunionen) om Norges deltagelse i et internasjonalt prosjekt for m-helse for bekjemping av livsstilssykdommer (diabetes, hjerte/kar, vekt, røyking osv) ved hjelp av enkel mobilteknologi. Den fattige delen av verden har ikke fasttelefoner, men innen 2015 vil 500 millioner mennesker i den fattige verden ha en mobiltelefon. Prosjektet skal i første omgang ha med seg 4 fattige og 4 rike land og skal være med å bekjempe livsstilssykdommer som omfatter 38 millioner mennesker. Det er avholdt et møte med WHO/ ITU og Norge i Oslo om Norges deltagelse i prosjektet. En avgjørelse vil ventelig foreligge før sommerferien Oppsummering Vår deltagelse med aktiviteter innenfor standardisering og arkitektur er av helt vesentlig betydning for at Velferdsteknologiprogrammet som er igangsatt som følge av St.Melding 29 Morgendagens Omsorg skal lykkes. Første hovedlevering fra prosjektet vil være med utredningen til HOD om rammeverk for standarder og arkitektur. Neste viktige delleveranse er med råd til landets kommuner mht teknologi for trygghetsalarmer. Høsten 2014 bør vi også få på plass en nasjonal strategi/referansearkitektur for velferdsteknologi. Arbeidet i prosjektet går i henhold til planene. 11

155 Vedlegg 11 Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem - oppdatert per Helsedirektoratet utvikler, formidler og vedlikeholder nasjonale kvalitetsindikatorer som hjelpemiddel for ledelse og kvalitetsforbedring i tjenesten, og som grunnlag for at pasienter skal kunne ivareta sine rettigheter. Psykisk helse og rus spesialist: Nye KI publiseres nov Oppstart forprosjekt angst, depresjon, psykose, avbrudd behandling TSB under avklaring for tidspunkt for oppstart. Pleie og Omsorg: Nye KI publiseres juni Oppstart forprosjekt ernæring og legemidler forsinket, men startes Kreft: Ny KI mht. pakkeforløp planlegges til Innspill til endringer NPR melding er levert april Psykisk Helse og Rus primær: Fremdrift med publisering av ny KI nov 2014 i tråd med plan. Endelig rapport leveres mars Hjerte /kar: Fremdrift med publisering av ny KI nov 2014 i henhold til plan. Infeksjon/ antibiotika: Oppstart av KI-gruppe i henhold til plan. Første publisering av ny KI nov AMK: Under planlegging oppstart ny KI-gruppe. Publisering av nasjonale kvalitetsindikatorer: Plan for neste publisering er 8. mai med oppdaterte resultater fra 3. tertial 2013 samt årstall i henhold til plan. Kodeverk og terminologi Det er utarbeidet et utkast til strategi for kodeverk og terminologiarbeidet, hvor følgende punkter - med tilhørende spesifiseringer og tiltak, er identifisert som nødvendige å iverksette (i uprioritert rekkefølge): 1 Dekke udekkede kodeverksbehov i prioriterte områder 2 Bedre nasjonal samordning av utvikling og bruk av kodeverk 3 Øke kodingskvalitet 4 Delta i internasjonalt og nordisk kodeverksarbeid Det er gjennomført møter i intern og ekstern referansegruppe. Norsk laboratoriekodeverk Det er framstilt et felles nasjonalt laboratoriekodeverk som gjelder for medisinsk biokjemi, medisinsk mikrobiologi, immunologi og transfusjonsmedisin, klinisk farmakologi, medisinsk genetikk og patologi. Ansvaret for helsefaglige kodeverk er overført til avdeling Statistikk og kodeverk i Helsedirektoratet. Kodeverket blir obligatorisk fra 1/ Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren (Hdir) - oppdatert per Fram mot møtet i styringsgruppen for Normen 5. juni arbeides det bl.a med følgende saker: Normen 4.0. Endringene vil, forutsatt styringsgruppens godkjennelse, omfatte oppdatering av Normen for å innarbeide endringer som følge av at sosialtjenesteloven er opphevet, samt presisering av hva som er virksomhetens ansvar ved etablering av SMS-løsninger for påminnelse om timeavtale og annet administrativt innhold Ferdigstilling av veileder for «Personvern og informasjonssikkerhet for psykologer, fysioterapeuter, manuellterapeuter og kiropraktorer» Forprosjekt / skisse til veileder for personvern og informasjonsteknologi ved bruk av velferdsteknologi. Forprosjektet vil gi grunnlag for Styringsgruppens beslutning om utarbeidelse av en veileder. Forprosjekt / skisse til veileder for personvern og informasjonsteknologi ved bruk av medisinsk teknisk utstyr. Forprosjektet vil gi grunnlag for Styringsgruppens beslutning om 12

156 Vedlegg 11 utarbeidelse av en veileder. Prioritert plan for oppdatering, sammenslåing og sanering av faktaark og veiledere. Årets Normkonferanse er oktober 2014 i Oslo (Rica Park Holmenkollen). Nasjonal sikkerhetsinfrastruktur for helse- og omsorgssektoren (Hdir) oppdatert per Arbeidet med nasjonal sikkerhetsinfrastruktur går inn i en ny fase. Helsedirektoratet starter opp en økonomisk-administrativ analyse for å ta frem et beslutningsunderlag for hvordan PKI kan samordnes i helse- og omsorgssektoren, herunder hvilken leveransemodell som anbefales. I tillegg påbegynnes en gevinstrealiseringsplan. Det er avholdt to møter med i program for nasjonal-eid, («IDeALT- programmet») som er forankret hos Politidirektoratet. Det er diskutert mulig gjenbruk av nasjonal-eid gjennom ulike brukerscenarioer fra helse- og omsorgssektoren. Det er etablert kontakt mellom HSØ/Sykehuspartner og NSI i forbindelse med anskaffelse av PKI i HSØ. Dette for å avstemme anskaffelsen mot kommende nasjonale føringer innen PKI området. Tverrsektoriell aktivitet nasjonale felleskomponenter - oppdatert per Helsedirektoratet bidrar til at helse- og omsorgssektorens behov, krav og utfordringer blir synliggjort inn mot satsingene på nasjonale felleskomponenter. ID-porten: Strategi for ID-porten er et prosjekt som Difi har startet og skal pågå våren Helsedirektoratet har vært med i arbeidet gjennom tre referansegruppemøter med bred deltagelse fra offentlig sektor. Temaene på referansegruppemøtene har vært: - Signaturløsning i ID-porten - Autentisering av ansatte og juridiske personer i ID-porten - Autentisering av utenlandske brukere EU-forordningen for eid og tillitstjenester er vedtatt 3. april 2014 og vil trå i kraft 1.juli Det vil bli en overgangsordning til 1. juli Forordningen er erstatning for e- signaturdirektivet fra Modernisering av Folkeregisteret: Forprosjekt om «fremtidens folkeregister» pågår frem til våren SKD leverte satsningsforslag 22. november 2013 til statsbudsjettet for Ny personidentifikator (PID), kjønnsnøytral identifikator Skattedirektoratet overleverte den 4. april 2013 Konseptvalgutredning med forslag til valg av ny personidentifikator(pid) til Finansdepartementet (FIN). På grunnlag av innspill fra Likestillingsombudet har Finansdepartementet gitt Skattedirektoratet i oppdrag å utrede en kjønnsnøytral identifikator. Dette alternativet vil inngå i den samfunnsøkonomiske analysen og sammenliknes med de fire alternativene som tidligere er utredet. Ny versjon av rapporten vil etter planen foreligge juni Foreløpig plan for beslutningen for valg av PID er; regjeringsvedtak 2015 stortingsvedtak høst 2015 innføring av nytt fødselsnummer i

157 Vedlegg 11 Situasjonen for d-nummer trigger innføring av nytt fødselsnummer i 2016, da nummerserien for d- nummer går tomt i Helsedirektoratet har involvert sektoren i arbeidet gjennom referansegruppen som har bestått av de fire regionale helseforetakene, KommIT (representert ved Stavanger kommune), Norsk Helsenett, Folkehelseinstituttet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, samt Helsedirektoratet. Helsedirektoratet gir samlet innspill til konseptvalgutredning til det nye alternativet om kjønnsnøytral identifikator til Skattedirektoratet 22. april NY: Ny eforvaltningsforskrift: oppdatert per er vedtatt i Statsråd 7. februar, med umiddelbar ikrafttredelse og gjelder der forvaltningsloven gjelder. Dette innebærer: Ny hovedregel: Fra er at forvaltningen kan kommunisere digitalt med innbyggere og næringsliv uten samtykke. Reservasjonsrett: o Innbyggere kan reservere seg mot digital kommunikasjon, før måtte innbygger samtykke o Reservasjonsretten omfatter bare enkeltvedtak, forhåndsvarsel mm. o Innbygger kan ikke reservere seg mot all digital kommunikasjon: Forvaltningen kan fortsatt sende påminnelser på SMS, generell informasjon, servicemeldinger osv. til de som har reservert seg o Innbyggere kan ikke reservere seg mot enkelte virksomheter eller sektorer o Kun privatpersoner kan reservere seg o Hvis innbygger ikke har reservert seg, trenger ikke forvaltningen lenger samtykke til digital kommunikasjon Felles kontaktregister: o Det opprettes et felles kontaktregister med den enkeltes digitale kontaktinformasjon (e-postadresse og mobil) og reservasjonsstatus. o Kontaktregisteret kan tas i bruk fra juni 2014, og må tas i bruk fra januar 2016 o Frem til virksomheten har knyttet seg til kontaktregisteret kreves det som tidligere samtykke for å kommunisere digitalt med innbyggere Varslingsplikt: o Innbygger skal varsles på epost eller SMS når viktige brev sendes digitalt Sikker digital postkasse: o DIFI er i ferd med å etablere sikker digital postkasse for innbyggerne o Sikker digital postkasse vil være klar for bruk i løpet av 2014 o Reglene om postkassen ble tatt ut for å sikre at de resterende endringene ikke ble forsinket, blant annet hjemmelen for kontakt- og reservasjonsregisteret. o KMD vurderer nå om det er behov for, eller hensiktsmessig med, egne regler for postkassen og om disse i så fall skal reguleres i en egen forskrift. 14

158 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] Vedlegg 12 Innmelding av sak: Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg 7-8.mai Tittel: SamUT mandat og helhetlig forvaltningsmodell for elektronisk samhandling Saksnummer: 34/14 Sakseier: Sverre Fossen, NHN SF Saken fremmes for utvalget som: Orienteringssak x Drøftingssak Tilslutningssak Forslag til vedtak: SamUT er en viktig og sentral del av den nasjonale forvaltningen av elektronisk samhandling. Nasjonalt fag og arkitekturutvalg gir sin tilslutning til SamUTs mandat. SamUT er et sentralt utbredelses- og koordineringsorgan som må ses i sammenheng med allerede etablerte utvalg som NUFA, NUIT, KommIT og Nasjonal IKT. Utvalget ønsker at vedtak i SamUT forplikter aktørene i samhandlingskjeden. Tiltaket er forankret i: Nasjonal handlingsplan for e-helse. Tiltaksområde:... Lov- og regelverk:.. x Myndighetspålagt oppgave:. Annet:.. Type tiltak og fase: Strategisk x Prosjektmandat/direktiv Pågående prosjekt* Annet * Ved pågående prosjekt, spesifiser prosjektfase: Forstudie Forprosjekt Prosjektgjennomføring Hvis annet, spesifiser:. Saken er særlig aktuell for følgende interessenter/aktører: x Kommunehelsetjenesten x Spesialisthelsetjenesten x Allmennlegetjenesten Tannhelsetjenesten Statens legemiddelverk Folkehelseinstituttet x Norsk Helsenett x Helsedirektoratet x NAV Leverandører (spesifiser): Andre (spesifiser):. 1

159 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] Vedlegg 12 Er det utredet konsekvenser i henhold til: Arkitekturprinsipper Helsefaglige forhold Ytre påvirkning* Annet Spesifiser ihht. avkrysning:.. * Med ytre påvirkning menes hvilke eksisterende løsninger/brukere som blir berørt Begrunnelse for saksinnmeldingen: En av hovedoppgavene for Meldingsutbredelsesprogrammet i 2014 er å etablere en forvaltning som vil ivareta utfordringene knyttet til elektronisk samhandling etter programperiodens utløp. Det er ingen entydig eier til samhandlingskjeden, og en forvaltningsmodell må bygge på samarbeid mellom ulike instanser. Med samhandlingskjeden menes her alle aspekter av den elektroniske samhandlingen fra behov for melding blir definert, via tilknytning til helsenettet, og til den er mottatt og lest. En forvaltningsmodell uten entydig eierskap innebærer at det må etableres strukturer som ivaretar behovet for ansvarfordeling og oppgaveoppfølging i de ulike leddene i kjeden. De sentrale aktørene er kommunene (KS), sykehusene (RHF/NIKT), ulike avdelinger i Helsedirektoratet, NAV, FHI og journalleverandørene. Den forvaltningsmessige samhandlingen mellom aktørene fordrer enighet på sentrale punkter; utfordringsbilde, prioritet, fremdrift og økonomi. Etablering av NUIT som entydig prioriterer utvikling av nye meldinger har vært avgjørende for å tvinge gjennom prioritet hos aktørene. SamUT ble etablert som en del av meldingsutbredelsesprogrammet, og er nå i ferd med å finne rollen som sentralt utbredelses- og koordineringsorgan på et mer operativt nivå enn NUIT. I SamUT samles aktørene og vurderer utfordringsbildet knyttet til utbredelse og bruk av eksisterende meldinger, og kan med bakgrunn i det danne en tverrsektoriell prioriteringsliste på de foreliggende utfordringene. Meldingsutbredelsesprogrammet har benyttet SamUTs diskusjoner og referater for å være koordinert med sektorens prioriteringer, samt å få den nødvendige forankringen fra deltagende aktører. Med et operativt og aktivt SamUT kan sektoren finne en aktør som sikrer entydig prioritet og som forplikter aktørene. Eksempler på saker som har vært og skal diskuteres og avklares i SamUT er: Risiko- og sårbarhetsanalyse av utbredelse av pleie- og omsorgsmeldinger v1.6 Utfordringer knyttet til bruk av virksomhetssertifikater Videreutvikling av pleie- og omsorgsmeldinger OSEAN Enhetlig samhandling med leverandører Det må understrekes at SamUT ikke skal snuble i NUITs fotspor, eller foreta prioriteringer eller vurderinger som ikke er i tråd med NUITs prioriteringer. SamUT kan innta rollen som eier av samhandlingskjeden, og sektoren kan her finne et organ som setter fokus på de problemstillingene knyttet til elektronisk samhandling som mangler en entydig eier. Det er behov for at SamUT synliggjøres og at drøftinger som gjennomføres og beslutninger som tas i SamUT innebærer reelle forpliktelser for alle aktørene; KS og den enkelte kommune, RHF og det enkelte sykehus, Norsk 2

160 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] Vedlegg 12 Helsenett, Helsedirektoratet, allmennlegene og avtalespesialistene, og at dette følges opp med leverandørene. Man kan kanskje si at NUIT er sentral som en entydig prioriterer av nye meldinger og ny meldingsfunksjonalitet, mens SamUT koordinerer og gir prioriterende føringer innenfor utfordringsbildet for allerede-eksisterende samhandling. Det er viktig at SamUT blir synliggjort som utvalg og forankres og ses i sammenheng med allerede etablerte utvalg som NUFA, NUIT, KommIT og Nasjonal IKT. Det vedlagte mandatet må følgelig sees i sammenheng med NUITs mandat, eksisterende organisasjoner/aktører med avklart ansvarsforhold, og de utfordringene manglende helhetlig eierskap til samhandlingskjeden innebærer. Innretning og tid i møtet: Hvor mange/hvem skal presentere? SamUT representeres ved Sverre Fossen, Norsk Helsenett SF Hvor mye tid ønskes til saken i møtet? 60 minutter 30 til presentasjon, 30 til drøfting Hvor mye tid til presentasjon/drøfting? Oppsummering og eventuelt revidert vedtak (fylles ut av sekretariatet etter møtet) [Huskeliste for referent: Hva var det viktigste som ble diskutert? Hva ble tilrådningen? Var alle enige? Beskriv eventuelt hva det var uenighet om. Oppsummeringen bør omfatte en vurdering av om tiltaket/prosjektet skal prioriteres i NUIT, eventuelt fremmes for utvalgene på nytt. Dersom det anbefales andre aksjoner, bør disse beskrives. Saksdokumenter med frister (fylles ut av sekretariatet) Her listes nødvendige saksunderlag (rapport, prosjektmandat, konsekvensutredning eller prosjektforslag). Nr Tittel Link Frist 1 Toppnotat (Maks 2 sider) 16 dager før møtet 2 Annet saksunderlag 16 dager før møtet 3 Presentasjon for møtet Dagen før møtet 4 3

161 Vedlegg 13 Mandat Samordnet Utbredelse- SamUT Innledning Nasjonalt meldingsløft utarbeidet en rapport i 2011 med beskrivelse av forvaltningsoppgaver for elektronisk meldingsutveksling på nasjonalt nivå, der det er utviklet en prosessmodell som beskriver fasene fra meldte behov til samordnet utbredelse 1. Dette følges opp av Helsedirektoratet gjennom etablering av et Nasjonalt utvalg for IT-prioritering (NUIT) og styrking av standardiseringsområdet. Det finnes ikke i dag noe organ for å ivareta en samordnet utbredelse av elektroniske meldinger og meldingsutveksling. Det er behov for en arena der de ulike problemstillinger, utfordringer og nye behov kan diskuteres og avklares mellom partene. Videre er det behov for at parter sitter sammen for å samordne pilotering og utbredelse av reviderte eller nye meldinger. Norsk Helsenett har etablert utvalget SamUT med forankring i NHNs oppdrag fra HOD med ansvar for å koordinere innføring av elektroniske meldinger i helse- og omsorgssektoren. 1 Nasjonalt meldingsløft Forvaltningsoppgaver. Rapport IS 1949

162 Formål Hovedformålet med Samordnet Utbredelse er å sikre samtidighet og rask utbredelse av nye og reviderte elektroniske meldinger ved at utvalget koordinerer utbredelsen av anbefalte og obligatoriske meldingsstandarder. Arbeidsoppgavene for SamUT 1. Ansvar for å bistå innmelder/ tiltakseier med å konsekvensutrede forslag til meldinger før disse meldes NUIT. 2. Godkjenne pilotering av ny standard for melding, før denne oversendes NUIT for prioritering og beslutning (etter mal for pilotering) 3. Koordinere utbredelse slik at anbefalte og obligatoriske meldingsstandarder blir tatt i bruk av alle berørte aktører til samme tidspunkt. Utvalget skal sette en felles dato for når meldingen skal være klar til bredding Utvalget skal sikre koordinert bestilling hos aktuelle leverandører Utvalget skal planlegge fremdrift og identifisere utfordringer Utvalget skal planlegge samordnet testing og pilotering Medlemmene i utvalget skal ha et koordinerende ansvar innenfor eget virksomhetsområde. 4. Utvalget skal sikre koordinering mellom Meldingsutbredelse som er prioritert av NUIT og andre nasjonale prosjekt som for eksempel e-resept. 5. Gi et samordnet innspill til NUIT om utfordringer knyttet til utbredelse av prioriterte meldinger og legge fram forslag til tiltak som kan understøtte meldingsutvekslingen. 6. Koordinere tiltak som understøtter meldingsutvekslingen mellom virksomheter (eks CCP/CPA) 7. Registrere og håndtere samhandlingsrelaterte feil, avvik og endringsbehov i systemløsningene og følge opp disse overfor de aktuelle partene. (Leverandører, samhandlingsparter, Helsedirektoratet eller NHN)

163 Fig.1 Modellen viser prosessen fra meldt behov til å ta i bruk nye eller endrede meldinger, og gir en kort beskrivelse av de ulike partenes ansvar.

164 1.Prosessen før beslutning i NUIT Melde inn Forslag meldes NUIT Behov og krav SamUT Bistå som ressurs for tiltakseier i konsekvensutredninger og gevinstrealiseringsplaner før krav meldes inn til NUIT NUIT Vurdering-prioritering-NUIT Behovskartlegging Overordnet konsekvensvurdering Beslutning 2.Utvikling- og piloteringsperioden Gjennomføres i samarbeid med prosjektet Prosjekt Helsedirektoratet SamUT Utredning Prosjekt Løsningsmodeller Konsekvensvurdering Fastsette standard Helsedir Test/pilot Høringsprosess Koordinere prosessen SamUt kan bistå tiltakseier Godkjenne pilotering av ny standard 3.Beslutning om utbredelse NUIT Nasjonal beslutning -NUIT Obligatorisk standard Anbefalt standard 4. Utbredelse SamUT Utbredelse Drift og forvaltning Nasjonal Utbredelse SamUT utrede mulig tid for implementering Følge opp leverandører Samordne tidsplan for innføring av melding

165 Målgruppe Målgruppen er virksomhetsområder innen helse og omsorgssektoren og virksomhetsområder som vil samhandle med helse- og omsorgssektoren. Følgende organisasjoner møter fast i Utvalget: Helsedirektoratet, tre representanter Kommune, fem representanter oppnevnt av KS KS RHF, fire representanter Legeforeningen, Norsk forening for allmennmedisin Legeforeningen, Praktiserende spesialisters landsforening NAV Norsk Helsenett Deltagere ved behov Sektoren består av en rekke aktører som har en begrenset meldingsportefølje eller som er i startfasen med å ta i bruk elektroniske meldinger. Disse aktørene holdes løpende orientert om det som behandles i utvalget og inviteres inn til deltagelse i møter ut fra aktuelle saksområder som tas opp. Deltagere ved behov vil blant annet være: Folkehelseinstituttet Helsedirektoratet, behandlerkrav Tannleger (Den Norske Tannlegeforening) Andre (Interesseorganisasjoner for fysioterapeuter, psykologer, manuell terapeuter og kiropraktorer) Nye prosjekter (representanter for større prosjekter) Avgrensing Utvalget skal ikke koordinere utbredelse av nye meldinger som inngår i nasjonale prosjekter, eksempelvis eresept. Disse prosjektene må selv sørge for utbredelse av meldingene, men det må sikres koordinering opp mot andre utbredelsesløp. Utvalget har ikke finansielle muligheter for utadrettet implementering på virksomhetsnivå. Aktivitet Det legges opp til minimum kvartalsvise møter, slik at man sikrer en mest mulig effektiv oppfølging i forhold til utbredelse av nye og reviderte meldinger. Norsk Helsenett leder utvalget og ivaretar sekretariatfunksjonen.

166 Sekretariatet forbereder og følger opp saker mellom hvert møte og holder løpende kontakt med berørte aktører. Utvalgets medlemmer er ansvarlig for innmelding av saker til sekretariatet, agenda sendes ut fjorten dager før hvert møte.

167 Vedlegg 14 Innmelding av sak: Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg 7-8.mai Tittel: Saksnummer: 35/14 Sakseier: Målbilde for helseadministrative registre Helsedirektoratet v/christine Bergland Saken fremmes for utvalget som: Orienteringssak x Drøftingssak Tilslutningssak Forslag til vedtak: Helsedirektoratet tar NUFAs innspill med seg i det videre arbeidet. Tiltaket er forankret i: x Nasjonal handlingsplan for e-helse. Tiltaksområde: 8.2 Helseadministrative registre og 8.3 Sikkerhetsinfrastruktur for meldingsutveksling Lov- og regelverk:. Myndighetspålagt oppgave:.... Annet:. Type tiltak og fase: Strategisk Prosjektmandat/direktiv x Pågående prosjekt* Annet * Ved pågående prosjekt, spesifiser prosjektfase x Forstudie Forprosjekt Prosjektgjennomføring Hvis annet, spesifiser:..... Saken er særlig aktuell for følgende interessenter/aktører: x Kommunehelsetjenesten x Spesialisthelsetjenesten x Allmennlegetjenesten x Tannhelsetjenesten x Statens legemiddelverk x Folkehelseinstituttet x Norsk Helsenett x Helsedirektoratet x NAV x Leverandører (spesifiser): x Andre (spesifiser): SKD Er det utredet konsekvenser i henhold til: Arkitekturprinsipper Helsefaglige forhold Ytre påvirkning 1 Annet Spesifiser iht. avkrysning: Med ytre påvirkning menes hvilke eksisterende løsninger/brukere som blir berørt 1

168 Vedlegg 14 Begrunnelse for saksinnmeldingen: De helseadministrative registrene skal være kilden til korrekt helseadministrativ data knyttet til personell, organiasjoner, personer, behandlingstjenester i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektoratet gjennomfører et prosjekt for å etablere et målbilde for helseadministrative grunndata, basert på kartlegging av behov og utfordringer, jf. orientering i NUFA i februar. Prosjektrapporten vil bli sendt på innspillsrunde i sektoren primo juni, med frist for innspill 15. august. Prosjektet foreslår flere tiltak, og ønsker en drøftning og innspill på disse. Tiltakene er illustrert i målbilde nedenfor: 1. Informasjonsforvaltning 2. Informasjonsgrunnlag 3. Web/integrasjons tjenester 4. Støttetiltak De tilgrensede tjenestene er utenfor dette prosjektets omfang. Oversikten over tilgrensede tjenester er ikke uttømmende. Innspill til drøfting: Fra registerorientering til tjenesteorientering (endring i juridiske formål er en foruttsening) Forvaltningsmodell Informasjonskvalitet Informasjonsgrunnlag Innretning og tid i møtet: 60 minutter totalt min presentasjon v/elisabeth Rogne og Hans Christian Sundsfjord - 40 min til innspill og diskusjon Saksunderlag: - Presentasjon, NB denne er under arbeid, endelig versjon vil bli ettersendt. Oppsummering og eventuelt revidert vedtak (fylles ut av sekretariatet etter møtet) [Huskeliste for referent: Hva var det viktigste som ble diskutert? Hva ble tilrådningen? 2

169 Vedlegg 14 Var alle enige? Beskriv eventuelt hva det var uenighet om. Oppsummeringen bør omfatte en vurdering av om tiltaket/prosjektet skal prioriteres i NUIT, eventuelt fremmes for utvalgene på nytt. Dersom det anbefales andre aksjoner, bør disse beskrives. Saksdokumenter med frister (fylles ut av sekretariatet) Her listes nødvendige saksunderlag (rapport, prosjektmandat, konsekvensutredning eller prosjektforslag). Nr Tittel Link Frist 1 Toppnotat (maks 2 sider) 16 dager før møtet 2 Annet saksunderlag 16 dager før møtet 3 Presentasjon for møtet Dagen før møtet 4 3

170 Vedlegg 15 Målbilde helseadministrative registre NUFA 7/8.mai 2014

171 Agenda Vedlegg Orientering om målbildearbeid Gap-analyse Målbilde 2. Utkast til tiltak Drøfting Vedlegg 15

172 Overordnet prosess for målbildeprosjektet Vedlegg 15 Møter internt og WS Arbeids-møter Arbeidsmøter SG 18.3 WS Uke 14 SG 22.4 AF 24.4 WS Uke xx SG 20.5 WS AF Ved behov x.xx Nasjonale arenaer NUFA 14.2 NUIT 27.2 NUFA NUIT 28.5 NUFA Aug. NUIT 18.9 Definere nå-situasjon og behov Prosjektinitiering og metodeavklaring 7.3 Informasjonsinnhenting 11.4 Analysere resultater og utarbeide utkast til prosjektrapport Definere målbilde og tiltak Innspillsrunde Behandle innspill og ferdigstille rapport Risikovurdering Gevinstanalyse Diverse aktører NUFA Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur NUIT NUIT AF Helsedirektoratets arkitekturforum SG Styringsgruppe Vedlegg 15

173 Vedlegg 15 Prinsipper og føringer Informasjonsforvaltning i offentlig forvaltning (DIFI) Effektmål: Lavere kostnader Økt gjenbruk/viderebruk Bedre kvalitet Bedre informasjonssikkerhet Arkitekturprinsipper i Helsedirektoratet Virksomhetsbehov Helhetstenkning Informasjonssikkerhet og personvern Informasjonstilgang og tilgjengelighet Standarder Gjenbruk Realisering av nye tjenester Livsløpskostnader

174 Vedlegg 15 GAP-analyse Dagens situasjon Separate registre Datakvalitet ikke god nok Hvert formål sitt register Umoden/uklar forvaltning Ulik praksis for el. samhandling Utilgjengelig informasjon Ønsket situasjon Informasjonstjenester Pålitelige grunndata/tjenester En tjeneste mange formål Kontrollert forvaltning/styring Enhetlig adressering Rett informasjon i rett kanal Vedlegg 15

175 Støttetiltak Målbilde helseadministrative registre Identitetshåndtering Tilgrensende tjenester Meldingsutveksling Saksbehandling Vedlegg 15 Rapportering og informasjonsutveksling Pasientadministrasjon Web/integrasjons tjenester Informasjonsgrunnlag Organisasjonsinformasjon Personellinformasjon Personinformasjon Behandlingstjenesteinformasjon Informasjonsforvaltning Eierskap og kontrakter Tilsyn og kontroll Tilgang og autorisasjon Opplæring og dokumentasjon Figuren over er et resultat fra GAP-analysen, hvor vi har vurdert og kartlagt nåsituasjonen opp mot en ideell situasjon basert på innsamlede krav og behov fra interessenter. Dette målbildet fremhever de områdene der det er størst behov for tiltak med tanke på styring og forvaltning av de helseadministrative registrene. Dette målbildet består av tre lag: Informasjonsforvaltning og Informasjonsgrunnlag, som er nye i forhold til dagens løsning, og en modernisert versjon av dagens web/integrasjonstjenstelag. Parallelt vil det være støttetiltak som berører alle lagene. Målbilde skal tilby grunndata som støtter de tjenestene sektoren skal tilby. Vedlegg 15

176 Målbilde helseadministrative registre Vedlegg 15 Identitetshåndtering Tilgrensende tjenester Meldingsutveksling Saksbehandling Rapportering og informasjonsutveksling Pasientadministrasjon Tjenester som har meldt behov for utvidede og kvalitetssikrede grunndata Tjenestene i seg selv er ikke en del av rammene for dette målbildeprosjektet Målbildeprosjektet skal håndtere informasjonsbehov, kvalitetssikre og forvalte grunndataene Denne listen er ikke uttømmende Vedlegg 15

177 Støttetiltak Målbilde helseadministrative registre Vedlegg 15 Identitetshåndtering Tilgrensende tjenester Meldingsutveksling Saksbehandling Rapportering og informasjonsutveksling Pasientadministrasjon Støttetiltak For å sikre alle de omliggende tiltak er det nødvendig å iverksette en del innledende og pågående støttetiltak Detaljert utredning av eksisterende plattform og rutiner Kodeverk og standarder knyttet til Helseinformasjonstjenester Etablere forvaltningsapparat Samfunnsøkonomisk utredning Juridiske vurderinger knyttet til formål og konsolideringer Vedlegg 15

178 Støttetiltak Målbilde helseadministrative registre Vedlegg 15 Identitetshåndtering Tilgrensende tjenester Meldingsutveksling Saksbehandling Rapportering og informasjonsutveksling Pasientadministrasjon Web/integrasjons tjenester Web/integrasjonstjenester Sørge for at kvalitetssikret grunndata tilbys på rett sted til rett tid til rett tjeneste Vedlegg 15

179 Støttetiltak Målbilde helseadministrative registre Vedlegg 15 Identitetshåndtering Tilgrensende tjenester Meldingsutveksling Saksbehandling Rapportering og informasjonsutveksling Pasientadministrasjon Web/integrasjons tjenester Informasjonsgrunnlag Organisasjonsinformasjon Personellinformasjon Personinformasjon Behandlingstjenesteinformasjon Elektroniske informasjonstjenester De elektroniske informasjonstjenestene skal sørge for at arbeidsprosessene får tilgang til den informasjonen som de trenger av helseadministrative grunndata. De helseadministrative informasjonstjeneste skal tilby informasjon om: Virksomheter Helsepersonell Personer Behandlingstjenester Vedlegg 15

180 Støttetiltak Målbilde helseadministrative registre Vedlegg 15 Identitetshåndtering Tilgrensende tjenester Meldingsutveksling Saksbehandling Rapportering og informasjonsutveksling Pasientadministrasjon Web/integrasjons tjenester Informasjonsgrunnlag Organisasjonsinformasjon Personellinformasjon Personinformasjon Behandlingstjenesteinformasjon Informasjonsforvaltning Eierskap og kontrakter Tilsyn og kontroll Tilgang og autorisasjon Opplæring og dokumentasjon Informasjonsforvaltning Informasjonsforvaltning skal sørge for at de elektroniske informasjonstjenestene har tilstrekkelig kvalitet basert på: Eierskap og tydelige kontrakter mellom tjenesteyter og tjenesteforbruker Tilsyn og kontroll Tilgang og autorisasjon Opplæring og dokumentasjon Vedlegg 15

181 Scenario 1: Pasient blir henvist til spesialisthelsetjenesten av fastlege (nåsituasjon) Vedlegg 15 Fastlege henter opp pasientdata Fastlege henviser til spesialist Pasient mottar behandling Epikrise skrives ut og blir sendt til fastlege EPJ Henvisning Fastlegeinfo Epikrise Aktivitet Informasjon Vedlegg 15

182 Scenario 1: Pasient blir henvist til spesialisthelsetjenesten av fastlege (utfordringer) Vedlegg 15 Fastlege henter opp pasientdata Fastlege henviser til spesialist Pasient mottar behandling Epikrise skrives ut og blir sendt til fastlege EPJ Krav og behov fra interessenter: Behov for å vite hvilke helsetjenester som tilbys Behov for å vite hvilke behandlingssteder som tilbys Behov for å hente ut adresser til helsevirksomheter Behov for å hente ut informasjon om fastlege Henvisning Fastlegeinfo Epikrise HPR LSR FLR RESH AR BR PREG Aktivitet Informasjon Vedlegg 15

183 Scenario 1: Pasient blir henvist til spesialisthelsetjenesten av fastlege (målbilde) Vedlegg 15 Fastlege henter opp pasientdata Fastlege henviser til spesialist Pasient mottar behandling Epikrise skrives ut og blir sendt til fastlege Identitetshåndtering Tilgrensende tjenester Meldingsutveksling Saksbehandling Rapportering og informasjonsutveksling Pasientadministrasjon Web/integrasjons tjenester Informasjonsgrunnlag Virksomhetsinformasjon Personellinformasjon Personinformasjon Behandlingstjenesteinformasjon Informasjonsforvaltning Eierskap og kontrakter Tilsyn og kontroll Tilgang og autorisasjon Opplæring og dokumentasjon Vedlegg 15

184 Informasjonsmodell - utkast Vedlegg 15 Vedlegg 15

185 Vedlegg 15 Tiltaksområder - utkast Tiltak: Modernisering av eksisterende Utvidelse av dagens tjenester Spesifisering av format og avtaler Tiltak: Organisasjonsinformasjon Personellinformasjon Personinformasjon Behandlings- / helsetjeneste Tiltak: Eierskap og kontrakter Tilsyn og kontroll Tilgang og autorisasjoner Opplæring og dokumentasjon Web/integrasjons tjenester Informasjonsgrunnlag Informasjonsforvaltning Støttetiltak Tiltak: Plattform og rutiner Kodeverk og standarder Utvikling og leveranse Samfunnsøkonomisk utredning Juridiske vurderinger Vedlegg 15

186 Vedlegg 15 Tiltak Web/integrasjonstjenester Vurdering av dagens tjenester i forhold til krav og behov Modernisering Oppgradering av plattform Best practices og rammeverk for utvikling av tjenester for offentlig sektor Automatisering Forbedring av tjenester Endre funksjonalitet Komponering av sammensatte tjenester etter behov Parametrisering Forbedret Push og pull integrasjon Spesifisering av format Gjennomgang av dagens meldingsformat i forhold til krav og behov Standardisering og skreddersøm Vedlegg 15

187 Vedlegg 15 Tiltak Informasjonsgrunnlag Organisasjon Videreutvikle/utvide RESH Alternative org-strukturer? Kontonummer Personell Konsolidere personellinformasjon og tilhørende informasjonstjenester Dagens LSR erstattes med nye elementer (stilling, ansettelse, ) Ny kilde: Aa-reg Hastetiltak: Berike FLR-kopi med virksomhetsidentifikator Migrere FLR-master Person PREG videreføres som distributør av informasjon om personer Berike PREG med flere attributter Master for personidentifikatorer Behandlingstjenesteinformasjon Master for kodeverk for tjenester Vedlegg 15

188 Vedlegg 15 Tiltak Informasjonsforvaltning Utøvelse av myndighetsrollen gjennom: Eierskap og kontrakter Regler og retningslinjer vedrørende eierskap og utøvelse Utforme kontrakter Tilsyn og kontroll Etablere rutiner/verktøy for måling av datakvalitet Stilles krav til aktør/dataeier om å etterlevelse av standarder og retningslinjer (compliance) Styring av innføring og utfasing (end-of-support, end-of-service, end-of-life) Sanksjonere manglende etterlevelse Tilgang og autorisasjoner Etablere rutiner og brukerflate for brukeradministrasjon Tilgang for brukergrupper utenfor helsenettet (soner/kanaler) Roller (trenger avklaring) Opplæring og dokumentasjon Veileder for data-eier/produsent Systemdokumentasjon Omforent bruk, e-dokumentasjon, «success-case» Vedlegg 15

189 Vedlegg 15 Støttetiltak Benytte eksisterende plattform og metodeverk, utrede juridiske utfordringer knyttet til formål og samfunnsøkonomiske gevinster Plattform og rutiner Revisjon av plattform og rutiner Kodeverk og standarder (administrative) Revisjon av rutiner og løsning for håndtering av adm kodeverk Utvikling og leveranse Etabler rutiner for endringshåndtering, rutiner for test, godkjenning og leveranse Etablere forvaltningsorgan Samfunnsøkonomisk utredning Juridiske vurderinger knyttet til formål og konsolideringer Vedlegg 15

190 Vedlegg 15 Innspill! Vedlegg 15

191 Vedlegg 15 Vedlegg 15

Orienteringsmøte til leverandører

Orienteringsmøte til leverandører Orienteringsmøte til leverandører Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) 11.November 2013, Radisson Blu Plaza Hotell Program Kl. 11.30 Servering av enkel lunsj Kl. 11.50

Detaljer

Hva skal prioriteres på helseområdet nå?

Hva skal prioriteres på helseområdet nå? Hva skal prioriteres på helseområdet nå? Kort presentasjon av KNUIT kommunesektorens prioriteringsorgan (deretter innspill og diskusjon) Nasjonalt utvalg for IT-prioriteringer i helse- og omsorgssektoren

Detaljer

Møtedato Tid Møtested 05.03.2014 10:00 15:00 Park Inn Airport Hotel, Gardermoen

Møtedato Tid Møtested 05.03.2014 10:00 15:00 Park Inn Airport Hotel, Gardermoen MØTEREFERAT Møtedato Tid Møtested 05.03.2014 10:00 15:00 Park Inn Airport Hotel, Gardermoen Deltakere Fravær Referat sendes Referent Bjørn Larsen, Kristin Bang, Kjell Arne Grøtting, Morten Laudal, Inger

Detaljer

Referat fra møte 5.mars 2015.

Referat fra møte 5.mars 2015. Referat fra møte 5.mars 2015. Formål Møte i Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) Dato, sted Torsdag 5.mars 2015 kl. 10.00-15.00 s lokaler, møterom 206 Deltakere Christine

Detaljer

Referat fra møte 22.oktober 2015.

Referat fra møte 22.oktober 2015. Referat fra møte 22.oktober 2015. Formål Møte i Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) Dato, sted Torsdag 22.oktober 2015 kl. 10.00 14.00 s lokaler, møterom 206 Deltakere

Detaljer

Saksinnmelding_Sak 14-2015_SamUT-Revisjon-PLOv2 0.docx Saksinnmelding_Sak 15-2015_Basismelding Rtg rekvisisjon og svar.docx

Saksinnmelding_Sak 14-2015_SamUT-Revisjon-PLOv2 0.docx Saksinnmelding_Sak 15-2015_Basismelding Rtg rekvisisjon og svar.docx Saksinnmelding_Sak 14-2015_SamUT-Revisjon-PLOv2 0.docx Saksinnmelding_Sak 15-2015_Basismelding Rtg rekvisisjon og svar.docx Innmelding av sak: SamUT 10.06.2015 Tittel: Revisjon av PLO-meldinger v2.0 Saksnummer:

Detaljer

Referat fra møte 4.juni 2015.

Referat fra møte 4.juni 2015. Referat fra møte 4.juni 2015. Formål Møte i Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) Dato, sted Torsdag 4.juni 2015 kl. 10.30-15.30 s lokaler, møterom 206 Deltakere Christine

Detaljer

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Nasjonal strategi for ehelse Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Noen store nasjonale satsninger på ehelse Kjernejournal Helseportal eresept Helsekort for gravide Automatisk

Detaljer

Møteinnkalling Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg

Møteinnkalling Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Fra: Christine Bergland, Ass. helsedirektør, Helsedirektoratet. Til: Nasjonalt Utvalg for Fag og Arkitektur Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møtetidspkt: 6-7. mai 2015, kl. 10.00 15.30 Sted: Thon Hotel

Detaljer

Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå

Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå Christine Bergland Bodø, 24. juni 2015 historikk 2005 Oppstart e-resept 2008 Oppstart meldingsløftet 2009 Automatisk frikort 2010 Etablering av divisjon

Detaljer

Nasjonalt e-helsestyre

Nasjonalt e-helsestyre Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 1/16 11.02.2016 2/16 Godkjenning Fra Saksbehandler Christine Bergland Inga Nordberg Konstituering av Nasjonalt e-helsestyre Forslag til vedtak Nasjonalt

Detaljer

Standardiseringsprosessen og KITH-standarder. Metodedokument

Standardiseringsprosessen og KITH-standarder. Metodedokument Standardiseringsprosessen og KITH-standarder Metodedokument KITH 18/07 6. november 2007 Innhold Innhold... 2 Standardiseringsprosessen og KITH-standarder... 3 1. Identifisere behov... 3 2. Prioritering...

Detaljer

REFERAT FRA MØTE I ARBEIDSUTVALG NASJONALT HELSEREGISTERPROSJEKT

REFERAT FRA MØTE I ARBEIDSUTVALG NASJONALT HELSEREGISTERPROSJEKT REFERAT FRA MØTE I ARBEIDSUTVALG NASJONALT HELSEREGISTERPROSJEKT Møtetidspunkt: 9. juni 2015 kl. 9:30 15:00 Sted: Møterom 20, Hotell Park Inn, Gardermoen TILSTEDE: Tom Christensen (prosjektdirektør, avd.

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

KITH og Helsedirektoratet

KITH og Helsedirektoratet Standardisering, utfordrende men nødvendig ehelse 2013 av Vigdis Heimly KITH og Helsedirektoratet KITH ble virksomhetsoverdratt til Helsedirektoratet 1.1.2012 Ett viktig mål ved overdragelsen var å styrke

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Nasjonal satsing i helse- og omsorgssektoren. NIKT Prosjektledersamling 22.01.2014 Norunn Saure og Anita Lindholt

Nasjonal satsing i helse- og omsorgssektoren. NIKT Prosjektledersamling 22.01.2014 Norunn Saure og Anita Lindholt Nasjonal satsing i helse- og omsorgssektoren NIKT Prosjektledersamling 22.01.2014 Norunn Saure og Anita Lindholt En rekke meldinger og rapporter har definert ambisjonsnivået for e-helse og elektronisk

Detaljer

MØTEREFERAT NHN. Forslag til datoer for SamUT møter i 2016: 9.mars 8.juni 21.september 6.desember Diskusjon omkring agenda/saksunderlag:

MØTEREFERAT NHN. Forslag til datoer for SamUT møter i 2016: 9.mars 8.juni 21.september 6.desember Diskusjon omkring agenda/saksunderlag: MØTEREFERAT Møtedato Tid Møtested 09.12.2015 10:00 15:00 Park Inn, Gardermoen Deltakere Fravær Referent Annebeth Askevold, Georg F Ranhoff, Inger Dybdahl Sørby, Torbjørn Nystadnes, Kristin Bang, Morten

Detaljer

Referat fra møte 26.mars 2015.

Referat fra møte 26.mars 2015. Referat fra møte 26.mars 2015. Formål Møte i E-helsegruppen Dato, sted Torsdag 26.mars 2015 kl. 12.00-15.00, Universitetsgata 2, møterom 206 Deltakere Bjørn-Inge Larsen (leder) Lars Bjørgan Schrøder Kommunal-

Detaljer

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

REFERAT FRA STYREMØTE I ALLMENNLEGEFORENINGEN

REFERAT FRA STYREMØTE I ALLMENNLEGEFORENINGEN Godkjent 27. august 2015 REFERAT FRA STYREMØTE I ALLMENNLEGEFORENINGEN Dato: Torsdag 18. juni 2015 kl. 10.00 16.00 Møtested: Deltakere: Referent: Legenes Hus Kari Sollien Ivar Halvorsen Egil Johannesen

Detaljer

Hva planlegges i Helsenorge.no? Stortingsmelding 9 2012

Hva planlegges i Helsenorge.no? Stortingsmelding 9 2012 Hva planlegges i Helsenorge.no? Stortingsmelding 9 2012 Helge T. Blindheim Helsedirektoratet 6. november 2013 Innbyggernes Helse IKT «Jeg gruer meg til kneoperasjonen min. Lurer på hvor mange kneoperasjoner

Detaljer

Nasjonalt porteføljekontor Espen Hetty Carlsen Divisjon e-helse, Avdeling styring og analyse espen.hetty.carlsen@helsedir.no

Nasjonalt porteføljekontor Espen Hetty Carlsen Divisjon e-helse, Avdeling styring og analyse espen.hetty.carlsen@helsedir.no Nasjonalt porteføljekontor Espen Hetty Carlsen Divisjon e-helse, Avdeling styring og analyse espen.hetty.carlsen@helsedir.no Nasjonalt porteføljekontor Status i dag- koordinering og samordning EPJ-løftet

Detaljer

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse Bjørn Astad Gardermoen, 9. februar 2012 Bakgrunn Innst. 212 S (2009-2010) Det tas sikte på å legge frem stortingsmelding om helsetjenester i en

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Arild Pedersen (Helse Midt-Norge RHF) Marit E. Larssen (Giske kommune) Roger Schäffer (Folkehelseinstituttet) Endre Sandvik (Oslo kommune) (25.

Arild Pedersen (Helse Midt-Norge RHF) Marit E. Larssen (Giske kommune) Roger Schäffer (Folkehelseinstituttet) Endre Sandvik (Oslo kommune) (25. Møte i NUIT Møte 2/2016 Dato 25.-26.mai 2016 Tid 10:00 25.mai 15:00 26.mai Sted Olavsgaard hotell Medlemmer Til stede Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Erik Hansen (Helse Vest RHF) Thomas Bagley

Detaljer

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 13/2601-24 Saksbehandler: Torbjørn Nystadnes Dato: 13.03.2015 Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting Helsedirektoratet

Detaljer

NUIT Møteinnkalling. Fra Christine Bergland, Divisjonsdirektør e-helse og IT, Helsedirektoratet.

NUIT Møteinnkalling. Fra Christine Bergland, Divisjonsdirektør e-helse og IT, Helsedirektoratet. NUIT Møteinnkalling Fra Christine Bergland, Divisjonsdirektør e-helse og IT, Helsedirektoratet. Til Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) Møteinnkalling Møtetidspunkt

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringsuttalelse - Forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Helse- og Omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref. Deres dato Vår ref. Vår dato 200903950-/ATG 18.10.2010 010/11ToNy 13.01.2011 Høringsuttalelse - Forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov

Detaljer

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Prosjektansvarlig Nasjonal IKT for arkitektur Innhold Hvorfor jobbe

Detaljer

Britt Fjærli Aune. # Sakspunkter/oppfølgingspunkter Tidsfrist Ansvar 1 Sak 09/14 Status fra NHN

Britt Fjærli Aune. # Sakspunkter/oppfølgingspunkter Tidsfrist Ansvar 1 Sak 09/14 Status fra NHN MØTEREFERAT Møtedato Tid Møtested 02.10.2014 10:00 15:00 Park Inn, Gardermoen John Vestengen, Line Nordgård, Kjell Arne Grøtting, Anne Solberg, Anne Marit Rennemo, Egil Rasmussen, Camilla Glasø, Inger

Detaljer

Nytt fagforum for kvalitetsregistre i Nasjonal IKT HF Erik M. Hansen Adm. dir. Helse Vest IKT

Nytt fagforum for kvalitetsregistre i Nasjonal IKT HF Erik M. Hansen Adm. dir. Helse Vest IKT Nytt fagforum for kvalitetsregistre i Nasjonal IKT HF Erik M. Hansen Adm. dir. Helse Vest IKT 1 Mandat Nasjonal IKT skal: Være spesialisthelsetjenesten sin arena for styring, koordinering og samordning

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Bergen 14. oktober 2009 Demografi eldrebølgen Antall personer over 67 og over. Registrert 1950-2002 og framskrevet 2003-2050 2007 2015 2025 2 3 4 Samhandling

Detaljer

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014 Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet 11.Desember 2014 IKT-infrastruktur Overordnede og felleskomponenter helsepolitiske mål Pasientsikkerhet Kvalitet Tilgjengelighet Brukerorientert Samhandling

Detaljer

E-resept og Kjernejournal. Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse

E-resept og Kjernejournal. Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse E-resept og Kjernejournal Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse Agenda 1. e-resept : Hva er det? 2. Sikkerhetsaspekter ved e-resept 3. e-resept og personvern 4. Kjernejournal: Hva er

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

Innsatsområder i programmet Meldingsutbredelse

Innsatsområder i programmet Meldingsutbredelse Innsatsområder i programmet Meldingsutbredelse Heidi Slagsvold Programmet Meldingsutbredelse Mål Kommuner Sikre at alle kommuner får bistand til å komme i gang med elektronisk meldingsutveksling Oppdatert

Detaljer

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Agenda 1. Bakgrunn 2 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 2 «Én innbygger én journal» REGJERINGENS

Detaljer

Retningslinjer for bruk av kodeverk og id-er ved endring, kansellering, tillegg eller historikk i meldinger

Retningslinjer for bruk av kodeverk og id-er ved endring, kansellering, tillegg eller historikk i meldinger HISD 1154:2013 Retningslinjer for bruk av kodeverk og id-er ved endring, kansellering, tillegg eller historikk i meldinger 1 Publikasjonens tittel: Retningslinjer for bruk av kodeverk og id-er ved endring,

Detaljer

Erfaringskonferanse. Veien Videre: Erfaringsutveksling, utfordringer og muligheter knyttet til utbredelse av PLO-meldingene.

Erfaringskonferanse. Veien Videre: Erfaringsutveksling, utfordringer og muligheter knyttet til utbredelse av PLO-meldingene. Erfaringskonferanse Veien Videre: Erfaringsutveksling, utfordringer og muligheter knyttet til utbredelse av PLO-meldingene. ELIN-k-prosjektet Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Nasjonal IKT HF

Protokoll fra styremøte i Nasjonal IKT HF Protokoll fra styremøte i Nasjonal IKT HF Tid: 01.09.2014 kl. 09.30 11.30 Møtested: Video -/ telefonmøte Deltakere fra styret Herlof Nilssen Thomas Bagley Erik M. Hansen Meetali Kakad Torbjørg Vanvik Jan

Detaljer

Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling

Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling Fra: Christine Bergland, Divisjonsdirektør e-helse og IT, Helsedirektoratet. Til: Nasjonalt fagutvalg og Nasjonalt arkitekturutvalg Møteinnkalling Nasjonalt

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG?

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? DISCLAIMER HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? INFORMASJONSSIKKERHET Konfidensialitet Sikre at informasjon bare er tilgjengelig for de som skal ha tilgang Integritet Sikre informasjon mot utilsiktet eller

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Veiledning: Implementering av dialogmelding for spørsmål, svar og avviksmelding

Veiledning: Implementering av dialogmelding for spørsmål, svar og avviksmelding HISD 80903:2009.. Veiledning: Implementering av dialogmelding for spørsmål, svar og avviksmelding Versjon 1.6 Opprinnelig dato 1.12.2008 Sist endret 15.02.2012 KITH 21/08:2012 2 Prinsipper for utskrift

Detaljer

Meldingsløftet i kommunene 2010-2011. Kirsten Petersen

Meldingsløftet i kommunene 2010-2011. Kirsten Petersen Meldingsløftet i kommunene 2010-2011 Kirsten Petersen Elektronisk meldingsutveksling vil bidra til bedre samhandling; rett behandling på rett sted til rett tid NAV Helsestasjon Legekontor Pleie- og omsorg

Detaljer

Samspillet fortsetter

Samspillet fortsetter Samspillet fortsetter HelsIT 25.09.08 Asbjørn Seim, fung avdelingsdirektør Avdeling IT-strategi Visjon: Helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk samhandling 25.09.2008 HelsIT 2008, Asbjørn

Detaljer

Fagapplikasjon som byggesten for koordinert og kvalitetssikret klinisk virksomhet

Fagapplikasjon som byggesten for koordinert og kvalitetssikret klinisk virksomhet Fagapplikasjon som byggesten for koordinert og kvalitetssikret klinisk virksomhet Kari Kapstad Enhetsleder It-avdelingen, FHI Tekniske koordinatorer i Nasjonalt helseregisterprosjekts forprosjekt Per Olav

Detaljer

Kvalitetsregistrene i det nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser. Lov og forskrift

Kvalitetsregistrene i det nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser. Lov og forskrift Kvalitetsregistrene i det nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser. Lov og forskrift Sverre Engelschiøn Kvalitetsregisterseminar - Et nasjonalt hjerte- og karregister Drøftet i fagmiljøet siden

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

E-helse - på kort og lang sikt

E-helse - på kort og lang sikt E-helse - på kort og lang sikt Irene Olaussen, Seniorrådgiver Helsedirektoratet Alnabru, 12.10.2015 Norge var tidlig ute med digitalisering i helse- og omsorgssektoren Siden 2010 er viktige nasjonale fora

Detaljer

Nasjonal styringsmodell for e-helse. Nasjonalt møte for EPJ-leverandører, 10. mars 2016

Nasjonal styringsmodell for e-helse. Nasjonalt møte for EPJ-leverandører, 10. mars 2016 Nasjonal styringsmodell for e-helse Nasjonalt møte for EPJ-leverandører, 10. mars 2016 Et enklere helse-norge Pådriver for gode e-helseløsninger To roller: Myndighet Leverandør Nasjonalt e-helsestyre 3

Detaljer

Om det pågående arbeid med standard for arkivering av EPJ Hva med kommunenes behov?

Om det pågående arbeid med standard for arkivering av EPJ Hva med kommunenes behov? Om det pågående arbeid med standard for arkivering av EPJ Hva med kommunenes behov? Torbjørn Nystadnes Helsedirektoratet, standardiseringsseksjonen KDRS samling - Trondheim 13. november 2013 Innhold Prosjektets

Detaljer

E-resept i pleie- og omsorgssektoren - utredning av behov for nye løsninger i PLO som vil bidra til sikrere overføring av legemiddelinformasjon

E-resept i pleie- og omsorgssektoren - utredning av behov for nye løsninger i PLO som vil bidra til sikrere overføring av legemiddelinformasjon E-resept i pleie- og omsorgssektoren - utredning av behov for nye løsninger i PLO som vil bidra til sikrere overføring av legemiddelinformasjon 18.04.2013 E-resept i Pleie- og omsorgstjenesten 1 Agenda

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: Beslutningssak. Historikk/bakgrunn Skate

Detaljer

Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling

Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling Fra: Christine Bergland, Divisjonsdirektør e-helse og IT, Helsedirektoratet. Til: Nasjonalt Utvalg for Fag og Arkitektur Møteinnkalling Nasjonalt fag-

Detaljer

Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen

Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen Avdelingssjef www.kith.no Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen Avdelingssjef www.kith.no K I T H ~ samhandling for helse og velferd KITH KITH

Detaljer

Versjon: 1.0. Prosjektoppdrag. Nasjonalt kvalitetsregister for biologiske legemidler

Versjon: 1.0. Prosjektoppdrag. Nasjonalt kvalitetsregister for biologiske legemidler Versjon: 1.0 Nasjonalt kvalitetsregister for biologiske legemidler Anbefalt: Godkjent: Dato: Dato: Innhold 1. Strategisk forankring 2. Mål 3. Styring og organisering 4. Økonomisk ramme/finansiering 5.

Detaljer

Meldingsbasert dialog i et samhandlingsperspektiv

Meldingsbasert dialog i et samhandlingsperspektiv Meldingsbasert dialog i et samhandlingsperspektiv Brukerforum Oslo 24. mars 2011 Annebeth Askevold www.kith.no Status og bruk Samhandlingsflyt mellom pleie- og omsorgstjeneste, sykehus og fastlege Bruk

Detaljer

Hva skjer? Status for elektronisk samhandling i Helse Vest

Hva skjer? Status for elektronisk samhandling i Helse Vest Hva skjer? Status for elektronisk samhandling i Helse Vest Regionale ehelse-seminarer 2008 Haugesund, 21. oktober 2008 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT AS Nøkkeltall: Etablert 01.11.2004 Aksjeselskap

Detaljer

Årsoppsummering 2011. Nasjonal IKT

Årsoppsummering 2011. Nasjonal IKT Årsoppsummering 2011 Nasjonal IKT Oversikt Del Tema 1. Hva er Nasjonal IKT? 2. Strategi 2010-2012 1. Satsningsområder 2. Mål innenfor satsningsområdene 3. Sentrale saker i 2011 1. Tiltak i 2011 2. Arbeid

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Postmottak HOD

DRAMMEN KOMMUNE. Postmottak HOD DRAMMEN KOMMUNE Postmottak HOD Vår referanse 08/15717/6/TORLOB Arkivkode G00 Deres referanse Dato 12.01.2009 SVAR - HØRING - TILGANG TIL BEHANDLINGSRETTEDE HELSEREGISTRE PÅ TVERS AV VIRKSOMHETSGRENSER

Detaljer

En innbygger en journal Framtid eller utopi. Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder

En innbygger en journal Framtid eller utopi. Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder En innbygger en journal Framtid eller utopi Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder 1 Trygghet Respekt Kvalitet Historisk Programstyre: Stein Kaasa (Leder, Viseadm dir St Olav) Odd Jarle Veddeng (Fagsjef

Detaljer

DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet. NIKT-tiltak 1001 (henvisning mellom helseforetak)

DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet. NIKT-tiltak 1001 (henvisning mellom helseforetak) Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet

Detaljer

Sertifisering. Avdelingssjef Bjarte Aksnes

Sertifisering. Avdelingssjef Bjarte Aksnes Sertifisering Avdelingssjef Bjarte Aksnes www.kith.no Test- og godkjenningsordningen Formål for T&G: Å gi brukerne trygghet for at informasjonen overføres korrekt Å senke terskelen for å ta i bruk elektronisk

Detaljer

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur)

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur) NOTAT Fra KITH v/bjarte Aksnes m.fl. Dato 29.03.06 Samhandlingsarkitektur for helsesektoren En viktig forutsetning for at aktører i helsesektoren skal kunne samhandle elektronisk på en god måte er at alle

Detaljer

Personskadestatistikk Krav til funksjonalitet i EPJ-systemer m.v. KRAVSPESIFIKASJON

Personskadestatistikk Krav til funksjonalitet i EPJ-systemer m.v. KRAVSPESIFIKASJON Personskadestatistikk i EPJ-systemer m.v. KRAVSPESIFIKASJN Kravspesifikasjon 1.1 26. juni 2006 Personskadestatistikk Side 3 av 11 Innhold Innhold...3 1. Sammendrag...4 2. Innledning...5 2.1. Bakgrunn...5

Detaljer

Ny statlig enhet med totalansvar for utvikling og drift av IKT-infrastruktur for helse- og omsorgsområdet

Ny statlig enhet med totalansvar for utvikling og drift av IKT-infrastruktur for helse- og omsorgsområdet Ny statlig enhet med totalansvar for utvikling og drift av IKT-infrastruktur for helse- og omsorgsområdet En forutsetning for å nå målene om helhet og samhandling Ålesund 4. september 2009 Hvorfor benytte

Detaljer

Frokostmøte Difi Gjennomføring av IKT-prosjekter i staten

Frokostmøte Difi Gjennomføring av IKT-prosjekter i staten Frokostmøte Difi Gjennomføring av IKT-prosjekter i staten Christine Bergland Oslo, 14. september 2015 Noen suksesskriterier Styring Styringsmodell for prosjektet som henger sammen med styring av virksomheten

Detaljer

Programkontoret ved Dagfinn Hallseth og Therese W. Sandnes. Dagfinn Hallseth og Therese W. Sandnes fra Programkontoret.

Programkontoret ved Dagfinn Hallseth og Therese W. Sandnes. Dagfinn Hallseth og Therese W. Sandnes fra Programkontoret. Til: Kopi: Fra: Herlof Nilssen, Erik M. Hansen, Thomas Bagley, Hans Nielsen Hauge, Bjørn Nilsen, Oddvar Larsen, Daniel Haga, Ingerid Gunnerød, Christine Bergland, Kai Rune Furberg, Steinar Lund, Tor Eid,

Detaljer

Tjenesteavtale nr. 9. mellom. Berlevåg kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

Tjenesteavtale nr. 9. mellom. Berlevåg kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Tjenesteavtale nr. 9 mellom Berlevåg kommune og Helse Finnmark HF Om Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Parter Denne avtalen er inngått mellom Berlevåg kommune og Helse Finnmark HF Bakgrunn Denne tjenesteavtalen

Detaljer

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Detaljer

Samarbeidsavtale om IKT-løsninger lokalt

Samarbeidsavtale om IKT-løsninger lokalt Delavtale nr. 9 Samarbeidsavtale om IKT-løsninger lokalt Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 5 Innhold 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Formål...

Detaljer

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORCCA UNNERS:TEHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 9 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Detaljer

Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling

Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling HISD 1153:2014 Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling 1 Publikasjonens tittel: Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling

Detaljer

Veikart for nasjonale felleskomponenter

Veikart for nasjonale felleskomponenter Sesjon 3A Veikart for nasjonale felleskomponenter Nokios 2014 30.10.14 vidar.holmane@difi.no Introduksjonen Felleskomponenter som tema 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Hva det handler om Noen digitale tjenester

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Gardermoen 26. oktober 2009 Vi blir stadig eldre 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 90 år og eldre 80-89 år 600 000 400 000 67-79 år 200 000 00 2000

Detaljer

Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten: Helseopplysninger (v1.6)

Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten: Helseopplysninger (v1.6) HIS 1144:2014 Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten: Helseopplysninger (v1.6) HIS 1144:2014 1 Publikasjonens tittel: Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og

Detaljer

ELIN-k-prosjektet. Elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS

ELIN-k-prosjektet. Elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS ELIN-k-prosjektet Elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS Heidi Jacobsen, NST Regionale seminar november 2007

Detaljer

ELIN-k-prosjektet. Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene

ELIN-k-prosjektet. Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene ELIN-k-prosjektet Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS Prosjektledelse: Sissel Skarsgaard NSF Annebeth Askevold KITH Finansiering:

Detaljer

Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten: Pasientlogistikkmeldinger(v1.6)

Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten: Pasientlogistikkmeldinger(v1.6) HIS 1149:2014 Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten: Pasientlogistikkmeldinger(v1.6) HIS 1149:2014 1 Publikasjonens tittel: Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie-

Detaljer

Handlingsplan for oppfølging av regionale anbefalinger i oppsummeringsrapport 10/2012, etter revisjon av intern styring og kontroll av det

Handlingsplan for oppfølging av regionale anbefalinger i oppsummeringsrapport 10/2012, etter revisjon av intern styring og kontroll av det Handlingsplan for oppfølging av regionale anbefalinger i oppsummeringsrapport 10/2012, etter revisjon av intern styring og kontroll av det pasientadministrative arbeidet i helseforetakene 1 Tiltak på kort

Detaljer

Meldingsløftet etter et og et halvt år. Hva har vi oppnådd og hva gjenstår? Kirsten Petersen Helsedirektoratet kirsten.petersen@helsedir.

Meldingsløftet etter et og et halvt år. Hva har vi oppnådd og hva gjenstår? Kirsten Petersen Helsedirektoratet kirsten.petersen@helsedir. Meldingsløftet etter et og et halvt år. Hva har vi oppnådd og hva gjenstår? Kirsten Petersen Helsedirektoratet kirsten.petersen@helsedir.no Elektronisk samhandling kan bidra til å nå helsepolitiske mål

Detaljer

Referat fra møte nr. 29 i Nasjonal IKT

Referat fra møte nr. 29 i Nasjonal IKT Referat fra møte nr. 29 i Nasjonal IKT Til: Herlof Nilssen, Erik M. Hansen, Anders Grimsmo, Torunn Skancke, Steinar Marthinsen, Kristin Lossius, Grethe S. Tell, Tor Ingebrigtsen, Bjørn Nilsen, Vegard Høgli,

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

Styringsgruppen Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) Referat

Styringsgruppen Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) Referat Styringsgruppen Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) Referat Møte 2/2016 Dato 24. juni 2016 Tid 12.30 14.30 Sted Clarion Hotel The Edge, Tromsø Medlemmer til stede Medlemmer Forfall Observatører

Detaljer

UTKAST: Referat fra møte nr. 69 i Nasjonal IKT

UTKAST: Referat fra møte nr. 69 i Nasjonal IKT UTKAST: Referat fra møte nr. 69 i Nasjonal IKT Til: Kopi: Fra: Herlof Nilssen, Erik M. Hansen, Thomas Bagley, Hans Nielsen Hauge, Bjørn Nilsen, Oddvar Larsen, Daniel Haga, Jan Eirik Thoresen, Christine

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. desember 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. desember 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. desember 2012 SAK NR 088-2012 FORSLAG TIL ENDRINGER I PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN OG IMPLEMENTERING AV PASIENTRETTIGHETSDIREKTIVET

Detaljer

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet

Detaljer