Levanger kommune Møteinnkalling

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Levanger rådhus Dato: Tid: 15:00 Merk møtetid!!! Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Saksnr PS 81/07 PS 82/07 PS 83/07 PS 84/07 PS 85/07 PS 86/07 PS 87/07 PS 88/07 PS 89/07 PS 90/07 Innhold Kommuneloven med flere - Forslag til nye regler - Høringsnotat Torgsatsningen Raud Vinter og videre arbeid med strategisk kulturplanlegging. Marsimartnan - Organisering Tildeling av enerett - Innherred Renovasjon IKS Haugatjønnvegen - søknad om økte bomvegtakster Reguleringsplan Husby vestre /188/1 - massetak Reguleringsplan E6 Hotran - Gråmyra S Nossumhyllan boligfelt - utbyggingsavtale Nye veiledende satser for økonomisk sosialhjelp i Levanger kommune fra Gebyr renovasjon og slamtømming for Innføring av ny differensieringsordning PS 91/07 Levanger Boligforvaltning KF Budsjett 2008 PS 92/07 Avgiftsgrunnlaget for feiing PS 93/07 PS 94/07 FO 11/07 Avgiftsgrunnlag vann og avløp. Budsjett Levanger kommune Interpellasjon fra Karl M. Buchholdt (V) - Levanger kommune vil gi klimaet en sjanse Orienteringer: Utviklingsplanen for Staup v/ fylkesutviklingssjef Kirsten Haugum Orientering fra Frol I.L, O-avd. - lysbildeserie og informasjon om O-avd., konsentrasjon og mestring. v/2 eller 3 representanter fra Frol I.L. O-avd. Levanger, den 5. desember 2007 Robert Svarva ordfører OBS, OBS!!! VEDLEGGENE TIL SAKENE ER UTSENDT VED TIDLIGERE BEHANDLINGER I FORMANNSKAP/KOMITEER. ELLERS ER DE TILGJENGELIG HOS GRUPPELEDERNE, FORMANNSKAPSSEKRETÆREN OG PÅ KOMMUNENS HJEMMESIDE:

2 Levanger kommune Sakspapir Kommuneloven med flere - Forslag til nye regler - Høringsnotat Saksbehandler: E-post: Tlf.: Jarle Øra jarle.ora@levanger.kommune.no Arkivref: 2007/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /07 Levanger kommunestyre /07 Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Hans Aalberg (FRP) fremmet følgende forslag: Levanger kommune er positiv til de nye retningslinjer departementet har foreslått, og innfører disse fra 1. januar Ordfører, varaordfører og rådmann vil fra det tidspunkt ikke lenger være valgbare til styret i kommunale selskaper. Tillegg: I tilfeller hvor formannskapet er generalforsamling vil heller ikke medlemmer av formannskapet være valgbare. Jostein Trøite (SV) fremmet følgende forslag: Saken skal behandles i kommunestyret. Avstemning: Rådmannens forslag tiltrådt med 7 mot 2 stemmer. Trøites forslag enstemmig vedtatt. INNSTILLING: Levanger kommune er i hovedsak enig i forslagene til endringer i Kommuneloven, Forskrift til kommuneloven og Forskrift til lov om interkommunale selskaper. Derimot mener kommunen det vil være uheldig å innføre valgbarhetsbegrensninger for ordfører og varaordfører og andre folkevalgte til kommunale selskaper. Dette er virksomheter som er skilt ut hovedsaklig fordi de handler på forretningsmessig grunnlag med private og hvor det er viktig at de kan ta raske beslutninger på samme måte som sine motparter. Lederne i kommunale selskaper bør til enhver tid være oppdatert om politiske holdninger som på sikt kan være resultatstyrende. Både av hensyn til gjensidig informasjon mellom selskap og kommune og selskapenes troverdighet utad er det særlig viktig at de nevnte politiske lederne og andre folkevalgte er med i selskapenes styrer. Den foreslåtte endringen i forvaltningslovens 6 er av mindre betydning. En uheldig følge vil være at heller ikke rådmannen kan velges inn i et selskapsstyre uten at han og alle de andre ansatte i kommunen blir inhabile, når selskapet er part. 2 av 117

3 Det har, så vidt en kjenner til, vært få ulemper og uheldige tilfeller hittil med rolleblanding. Med de nye innsyns- og kontrollmulighetene for revisor som foreslås i kommunelovens 78 nr. 6, mener kommunen at det er unødvendig med endring av forvaltningslovens 6. Rådmannens forslag til vedtak: Levanger kommune er i hovedsak enig i forslagene til endringer i Kommuneloven, Forskrift til kommuneloven og Forskrift til lov om interkommunale selskaper. Derimot mener kommunen det vil være uheldig å innføre valgbarhetsbegrensninger for ordfører og varaordfører og andre folkevalgte til kommunale selskaper. Dette er virksomheter som er skilt ut hovedsaklig fordi de handler på forretningsmessig grunnlag med private og hvor det er viktig at de kan ta raske beslutninger på samme måte som sine motparter. Lederne i kommunale selskaper bør til enhver tid være oppdatert om politiske holdninger som på sikt kan være resultatstyrende. Både av hensyn til gjensidig informasjon mellom selskap og kommune og selskapenes troverdighet utad er det særlig viktig at de nevnte politiske lederne og andre folkevalgte er med i selskapenes styrer. Den foreslåtte endringen i forvaltningslovens 6 er av mindre betydning. En uheldig følge vil være at heller ikke rådmannen kan velges inn i et selskapsstyre uten at han og alle de andre ansatte i kommunen blir inhabile, når selskapet er part. Det har, så vidt en kjenner til, vært få ulemper og uheldige tilfeller hittil med rolleblanding. Med de nye innsyns- og kontrollmulighetene for revisor som foreslås i kommunelovens 78 nr. 6, mener kommunen at det er unødvendig med endring av forvaltningslovens 6. Vedlegg: 1 Departementets forslag til lovendringer. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsnotat fra Kommunal- og regionaldepartementet Saksopplysninger: Kommunal- og regionaldepartementet har sendt ut på høring forslag til endringer av lover og forskrifter som har sitt utspring i departementets arbeid med etikk i kommunesektoren. Høringsfristen er satt til I notatet vises det til at departementet i august 2006 inviterte utvalgte eksperter og organisasjoner til å delta i Forum for etikk i kommunesektoren, og at det med dette forumet ble skapt en møteplass for å dele erfaringer, synspunkter og forslag til tiltak på dette området. Som noe av grunnlaget nevnes at det gjennom oppslag i media er skapt et bilde av en uheldig utvikling i kommunal sektor. Det heter at enkeltsaker blant annet har illustrert i hvilken grad kommuner kan være sårbare når ledere trår feil eller kontrollsystemer svikter. Videre heter det bl.a: Som ansvarlig for de rettslige rammene for kommunene, så departementet behov for å få en oversikt over regler av betydning for etiske forhold i kommunene. Det var også behov for et grunnlag for å se på hvilke regler som burde vurderes nærmere med sikte på lovendringer for på den måten å bidra til høyere etisk standard i kommunene. Det ble 3 av 117

4 derfor i august 2006 nedsatt en administrativ arbeidsgruppe som skulle kartlegge reglene av betydning for etiske forhold i kommunene. Arbeidsgruppen skulle spesielt se på kommuneloven, forvaltningsloven (særlig habilitetsreglene) og lov om interkommunale selskaper. Gruppen har vært ledet av Kommunal- og regionaldepartementet. Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Justisdepartementet og KS har også deltatt i gruppen. Arbeidsgruppen skulle særlig fokusere på følgende problemstillinger: - Rolleklarhet i kommunene, særlig i forbindelse med selskapsorganisering av kommunal virksomhet - Valgbarhet og godtgjøring knyttet til blant annet styreverv i kommunale selskaper og kommunale foretak - Egenkontrollen i kommunene, særlig kontrollutvalgets uavhengighet og administrasjonssjefens internkontroll - Åpenhet og gjennomsiktighet i kommunene og kommunal virksomhet. I sammendraget av departementets forslag nevnes følgende: Det foreslås å fremheve etikkdimensjonen i kommunelovens formålsbestemmelse ved å tilføye en ny siste setning i lovens 1. Videre foreslås endringer i lovens 30 nr. 3, 48 nr. 5, 59 nr. 1 og 3, 65 nr. 2 og 78 nr.6. Departementet foreslår at kommunens revisor gis innsynsrett overfor kommunens avtaleparter i samme grad som kommunen selv kan kreve innsyn. Den mest ytterliggående endringen som foreslås er å fjerne forvaltningslovens 6, 1. ledd e, og som medfører at daglig leder og styremedlemmer i statlig eller kommunalt selskap blir inhabile når saker som vedrører selskapet skal behandles i folkevalgt organ. Departementet ber videre om høringsinstansenes syn på om det bør innføres valgbarhetsbegrensninger for ordfører og varaordfører til styret i kommunalt selskap. Det samme gjelder for kommune- og fylkesråd. Departementet foreslår endringer i Forskrift til kommuneloven og i Forskrift til lov om interkommunale selskaper. Dette dreier seg om fastsettelse og kontroll med godtgjørelser til ledere og styremedlemmer. Jfr. vedlegget. Vurdering: Rådmannen er enig i de endringene som går på etikk og skjerpede kontrolltiltak. Derimot vil det få uheldige følger, hvis det innføres valgbarhetsbegrensninger for sentrale folkevalgte i kommunale selskaper. Opprettelse av kommunale og interkommunale selskaper har dels vært gjort av hensyn til visse avgiftsbestemmelser. Den viktigste årsaken er derimot effektiviseringshensyn. På områder der kommunen forhandler med private og hvor det er snakk om kjøp og salg til markedspris er det viktig at begge parter har noen lunde de samme rammebetingelsene. Lederne i kommunale selskaper bør til enhver tid være oppdatert om politiske holdninger som på sikt kan være resultatstyrende. Både av hensyn til gjensidig informasjon mellom selskap og kommune og selskapenes troverdighet er det særlig viktig at de nevnte politiske lederne og andre politikere er med i selskapenes styrer. 4 av 117

5 Følgen, hvis politiske ledere ikke skal kunne velges, kan bli at kommunene ikke ser seg tjent med å bruke AS- og IKS-formen. Rene forretningsmessige forhandlinger må da foregå i kommunens regi innen rammen av kommuneloven og forvaltningslovens regler, eller oppgavene må settes ut til private firmaer. Den foreslåtte endringen i forvaltningslovens 6 er av mindre betydning. En uheldig følge vil være at heller ikke rådmannen kan velges inn i et selskapsstyre uten at han og alle de andre ansatte i kommunen blir inhabile, når selskapet er part. Det har, så vidt rådmannen kjenner til, vært få ulemper og uheldige tilfeller hittil med rolleblanding. Med de nye innsyns- og kontrollmulighetene for revisor som foreslås i kommunelovens 78 nr. 6, mener rådmannen at det er unødvendig med endring av forvaltningslovens 6. 5 av 117

6 6 av 117 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste

7 7 av 117 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste

8 8 av 117 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste

9 Levanger kommune Sakspapir Torgsatsningen Raud Vinter og videre arbeid med strategisk kulturplanlegging. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Odd S Håpnes odd.hapnes@levanger.kommune.no Arkivref: 2007/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /07 Levanger kommunestyre /07 Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Hans Aalberg (FRP) fremmet følgende tilleggsforslag: Regnskapet, for kulturprosjekter og andre lignende aktiviteter hvor det benyttes kommunale ressurser, skal fremvise hva den totale kostnaden er, ikke bare eksterne krone-utgifter som er påløpt prosjektet. Dvs. at kommunale ressurser får en beregnet timepris, som legges inn i budsjett og regnskap for å synliggjøre kommunens reelle kostnader og satsning. Vil bli gjeldende for kommende aktiviteter. Avstemning: Aalbergs forslag tiltrådt med 6 mot 3 stemmer. Innstillingen, med forslag i møtet, enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: 1. Foreløpig rapportering og regnskap for Raud Vinter tas til etterretning. 2. Den gjenværende delen av den vedtatt 3-årige kultursatsingen på Levanger Torg for endres til å omfatte 2009 og Rådmannen får fullmakt til å starte planleggingen av Torgsatsingen for Det disponeres kr av fond avsatt til utviklingsarbeid til forberedelse og planlegging av Torgsatsingen for Regnskapet, for kulturprosjekter og andre lignende aktiviteter hvor det benyttes kommunale ressurser, skal fremvise hva den totale kostnaden er, ikke bare eksterne krone-utgifter som er påløpt prosjektet. Dvs. at kommunale ressurser får en beregnet timepris, som legges inn i budsjett og regnskap for å synliggjøre kommunens reelle kostnader og satsning. Vil bli gjeldende for kommende aktiviteter. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Foreløpig rapportering og regnskap for Raud Vinter tas til etterretning. 2. Den gjenværende delen av den vedtatt 3-årige kultursatsingen på Levanger Torg for endres til å omfatte 2009 og Rådmannen får fullmakt til å starte planleggingen av Torgsatsingen for Det disponeres kr av fond avsatt til utviklingsarbeid til forberedelse og planlegging av Torgsatsingen for av 117

10 Vedlegg: Ingen Levanger kommune Kommunestyret Sakliste Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Program Raud Vinter 2007 Elevhefte Raud Vinter 2007 Saksopplysninger: Iverksetting av Raud Vinter 2007 ble vedtatt i sak 77/06 i Kommunestyret Samtidig ble det vedtatt en 3-årig satsing på større oppsetninger på Levanger Torg for Nypremieren på friluftsteatret Raud Vinter med manus av Torvald Sund og musikk av Knut Anders Vestad, ble gjennomført 6. september 2007 med offisiell åpning av statsråd Bjarne Håkon Hanssen. Torvald Sund har gjennom sin tekst Raud Vinter skapt et sterkt drama med rot i vår forholdsvis nære historie (Levangeropprøret i 1851) med kamp for rettigheter som senere har blitt en naturlig del av det demokratiske Norge. Oppsetningen i 2007 år var en nypremiere (10 forestillinger) under ledelse av regissør Arnulf Haga og dirigent Asgeir Skrove som sammen med høg grad av profesjonalitet på koreografi- og scenografisida, bidrar til en betydelig kompetanseutvikling på teatersida i Levangerområdet. Forestillingen ble muliggjort gjennom en meget stor frivillig innsats fra samlede kulturkrefter i Levanger, organisert gjennom Torvteateret, i samarbeid med aktører, barn, ungdom og voksne, fra kor- og teatermiljø langt sør og nord for Levanger. Positivt samarbeid mellom kommune, Innspæll og Torvteatret. Raud Vinter 2007 har en sterkere historisk ramme, et videreutviklet manus og en ytterligere fokusering på historia, på sang og musikk. De profilerte sangerne og skuespillerne Erik Wenberg Jacobsen og Tone Søyset Døving hadde hovedrollene i årets oppsetning. Årets oppsetning er i sterkere grad tilrettelagt for ungdom i og med at det er lagt ned et stort arbeid for å gi ungdom innsikt i tiden rundt 1850 for å gjøre den historiske rammen tydeligere. Dette er gjort gjennom å utarbeide egne elev- og lærerhefter knyttet til forestillingen som obligatorisk del av Den kulturelle skolesekken (DKS) i Levanger, Frosta, Verdal og Inderøy kommuner. På denne måten ble forestillingen Raud Vinter og kunnskap om de historiske rammene en del av pensum for omlag 1000 ungdommer fra flere kommuner. Årets oppsetning ble en stor kunstnerisk suksess. Trønder-Avisa skriver 7. sept 2007: Årets oppsetning av Raud Vinter tar et kvalitetsmessig kvantesprang framover Det deltok totalt mellom 300 og 350 personer på og utenfor scenen (inkludert vakter på forestillingene) 110 aktører på scenen, derav ca 30 barn og unge. Et orkester bestående både av profesjonelle og frivillige musikere. KLP la sin årskonferanse til Levanger i begynnelsen av september 2007 for å få med seg Raud Vinter. Raud Vinter ble sett av i alt 4470 personer i 2007 fordelt på 10 forestillinger sammenlignet med 9176 tilskuere i 2006 fordelt på 15 forestillinger. Dette er betydelig lavere enn forventet publikumstall, men kan i hovedsak forklares med 10 av 117

11 uvanlig dårlig vær i spilleperioden. At publikum i 2006 ville stå over 2007-utgaven av Raud Vinter kan ha vært en medvirkende, men mindre viktig årsak. Foreløpig regnskap Endelig regnskap foreligger ikke, men det opereres pr 19.november med totale utgifter på kr og samla inntekter på kr Det forventes dermed en underbalanse i størrelsesorden ca kr Årsaken til dette todelt: Hovedgrunn er en inntektssvikt på billettinntekter på ca betydelig lavere besøk enn forventet pga uvanlig dårlig vær i spilleperioden. Dette tydeliggjøres ved at de to siste forestillingene gikk for fullsatte tribuner samtidig som det da var de 2 første dagene i spilleperioden med rimelig brukbart høstvær. En annen årsak til underskuddet var samtidig noe lavere tilskudd fra samarbeidspartnere i næringslivet enn budsjettert. Samla utgifter er samtidig noe lavere enn i opprinnelig budsjett. Budsjett og foreløpig regnskap 11 av 117

12 Utgifter Budsjett Foreløpig regnskap Pr Kunstnerisk: Regi, dirigent, koreografi, skuespillere, musikere, kostymer, scenografi, produksjon lyd/lys Kr kr Teknisk: Produksjonsleder, inspisient, korinstruksjon, leie lyd/lys, øvingslokaler, tribuner, dekor, leie instrumenter, hår/sminke Kr kr Markedsføring: Annonsering, plakater, program, markedssjef, stand Administrasjon: Prosjektleder, Torvteateret, bespisning ensemble, premierearrangement, reiseutgifter Kr kr Kr kr Sum utgifter budsjett Sum foreløpig resultat utgifter Kr kr Inntekter Budsjett Foreløpig regnskap Billettsalg: 6000 billetter Kr kr Tilskudd: Levanger kommune N-T Fylkeskommune LO Andre tilskudd Sponsorer: Trønder-Avisa NTE Sparebank 1 Midt Norge Andre sponsorer Salg av program: Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr kr kr kr Kr Kr Kr Kr kr Kr Sum inntekter budsjett Sum inntekter foreløp regnskap Sum foreløpig resultat Kr Kr Videreføring av torgsatsingen planlegging av arrangement i 2008 I Kommunestyresak 77/06 ( ) står det i saksutredningen: For 2008 kan det være naturlig å legge opp arbeidet mot 100-årsjubileet for Paul Okkenhaugs fødsel. 12 av 117

13 Det er under planlegging er betydelig markering av Paul Okkenhaug som komponist og musiker som skal gjennomføres i 2008 i tilknytning til at det da er 100 år siden han ble født. Det blir en markering på hans fødselsdag 30. juni, det blir konsert med Olsokorkesteret 19. juli under ledelse av Ole Kristian Ruud og det planlegges Paul Okkenhaugdager 23. til 26. oktober som åpnes med konsert i Olavshallen med Trondheim Symfoniorkester 23. oktober. Resten av arrangementene blir i Levanger, ikke minst i Levanger kirke, der Paul Okkenhaug var organist i en årrekke. Som en del av markeringen har det vært under planlegging en torgsatsing i september 2008 i et samarbeid mellom Nord-Trøndelag Teater, Musikktjenesten i Nord-Trøndelag (MiNT) og Levanger kommune. Planen var en sceneproduksjon en større musikalsk forestilling - med profesjonelle sangere/skuespillere, kor i Levanger, dansere mv som tok utgangspunkt i, presenterte og var inspirert av Paul Okkenhaug sin musikalske produksjon. Det har vært god dialog med familien til Paul Okkenhaug i dette arbeidet, men vi har ikke kommet i land med denne produksjonen innenfor rammer som både familien, Nord-Trøndelag Teater og kommunen finner akseptable. Det betyr at det i 2008 ikke vil bli gjennomført en større sceneproduksjon på torget som en forlengelse av Raud Vinter, men at vi foreslår at den vedtatt torgsatsingen i 2008 og 2009 forskyves til 2009 og Det gir kommunen og samarbeidspartnere bedre muligheter for evaluering av gjennomført arbeid og langsiktig planlegging. Det vil fortsatt bli en betydelig og verdig markering av Paul Okkenhaug i jubleumsåret der hans musikalske produksjon vil få stort fokus. En markering som vil forsterke hans posisjon som Nord-Trøndelags største komponist og synliggjøre hans store innsats som komponist, arrangør, musiker og improvisator. Vurdering: Raud Vinter 2007 ble den største teaterproduksjonen i Levanger noen sinne og den ble en kunstnerisk suksess. Forestillingen ble muliggjort gjennom en stor frivillig innsats fra sterke kulturkrefter i Levanger, organisert gjennom Torvteateret, i samarbeid med aktører fra teatermiljø langt sør og nord for Levanger og det profesjonelle teaterselskapet InnSpæll A/S. Raud vinter manifesterer dermed to av Nord-Trøndelags spesielle fortrinn på teatersiden friluftsteatret og et fruktbart samarbeid mellom profesjonelle kunstnere og amatører. Levanger kommune har vært en sentral samarbeidspartner og prosjekteier. Produksjonen ble en stor kunstnerisk suksess og bidrog til å gi Levanger positivt omdømme bla gjennom media og positiv oppmerksomhet i regionen. Arbeidet ble muliggjort med betydelig støtte fra det offentlige og fra samarbeidspartnere i næringslivet. Økonomisk sett i forhold til balanse mellom utgifter og inntekter, viser foreløpig regnskap en underbalanse på ca kr Dette er et resultat som vi ikke kan være fornøyd med. Til tross for et dårlig økonomisk resultat, har det også foregått en betydelig verdiskaping på andre områder enn de som er målbare gjennom umiddelbar økonomisk gevinst mer langsiktige effekter: Stolthet over å få fram ei forestilling av så høg kvalitet i alle ledd, sette Levanger på kulturkartet regionalt, økt samhandling i kulturlivet, kompetanseheving i det frivillige kulturlivet mv. 13 av 117

14 Det er gjort få studier for å beregne den rene økonomiske gevinsten på større kulturarrangement, men en studie av effekter fra Quartfestivalen i Kristiansand (Agderforskning, 2006) - viser at en investering på 1 krone gir mer enn det dobbelte tilbake i form av flere overnattinger på hoteller, campingplasser, -økt omsetning i diverse næringer, (matbutikker, utesteder, servicenæringer m.v) Også målbar gevinst på noen områder resten av året bla i form av at Kristiansand som merkevare fikk mye omtale. Man har sett betydelige nyskapninger i forhold til kulturplanlegging og næringsutvikling i området. Raud Vinter har, både i øveperioden på torget og i spilleperioden, bidratt til økt omsetning både på kiosken på torget og nærliggende etablissementer, ikke minst Backlund Hotell og restaurant, Orion og andre. Hvordan kan Raud Vinter og andre større teaterbegivenheter på torget bidra til positiv by- og samfunnsutvikling? - Større kulturarrangement kan inngå i en helhetlig kulturplanlegging der det blir klarere sammenhenger mellom kulturaktiviteter og næringsutvikling. Forfatteren og byplanleggeren Charles Laundry beskriver i boka The Art of City Making (2006) flere områder som kan inngå i en større kulturstrategi for by- og samfunnsutvikling. Disse er: Kunst, lokalt håndverk, bygningsarv og kulturhistorie Arkitektur og lyssetting Landskap og landemerker Handel, produksjon og service Idrett og fritidsaktiviteter, festivaler, konserter, teateroppsetninger mv Nye kulturindustrier og kreative næringer I Levanger ligger det allerede betydelige kvaliteter og aktiviteter på flere av disse områdene. Her nevnes: Levanger by har en unik bygningsmasse. Marsimartnan står i en særstilling i dag mht. omfang og engasjement i det frivillige kulturlivet (Fakkelnatta). Levanger Fritidspark har en betydelig helårig idrettsvirksomhet som når svært mange barn og unge. Levanger Håndballklubb i eliteserien som gir idrettsglede og positiv fokus på Levanger. Glasskunstnere og kunsthåndverkere i sentrum, utvikling av Fenka og Kirkegt 11 (tidligere Levanger skole) bidrar til økende optimisme. Paul Okkenhaugjubileet 2008 Levanger kommune deltar i betydelig grad i planleggingen av Paul Okkenhaugjubileet Vi samarbeider med HiNT, familien og SNK for å få til en mest mulig helhetlig og verdig markering der også frivillig kulturliv vil delta. Hovedmarkeringer vil bli 30. juni, olsokkonsert på Stiklestad og ikke minst hovedsatsningen - Paul Okkenhaugdagene oktober. (Eies av Levanger kommunen og HiNT) Større teateroppsetninger på torget 2009 og 2010 I kjølvatnet av Raud Vinter er det viktig at det kommer ny type produksjon på torget i Det anbefales at det igangsettes forberedelse til torgsatsing i For 2009 foreligger muligheten for et større prosjekt som har et stort publikumspotensiale, som er samtidsteater og som er spesielt godt egnet til å settes opp på torget i Levanger. 14 av 117

15 Med dette 3-årige perspektivet på bruk av torget som teaterarena, har man det beste grunnlaget for å se torget og sentrum i et mer langsiktig kulturpolitisk perspektiv. Dette arbeidet må sammen med resten av det mangfoldige kulturlivet i kommunen - samlet sett betraktes som en investering i bolyst og bidrag til økt verdiskaping og utvikling av Levanger sentrum, Levanger kommune og regionen. I forbindelse med kommunestyrets behandling av regnskap for 2006 ble det avsatt et fond på 1 mill kr til utviklingsarbeid. Rådmannen tilrår at av dette disponeres til planleggingsarbeidet. 15 av 117

16 Levanger kommune Sakspapir Marsimartnan - Organisering Saksbehandler: E-post: Tlf.: Alf Birger Haugnes alf.birger.haugnes@levanger.kommune.no Arkivref: 2007/ /C00 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /07 Levanger kommunestyre /07 Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Enstemmig INNSTILLING: 1. Ansvaret for Marsimartnan overføres fra Levanger Næringsselskap til Levanger kommune fra For framtida velges Hovedkomiteen av Formannskapet. 3. Budsjett for Marsimartnan forelegges formannskapet for godkjenning. Arrangementet skal ha som mål å gå i økonomisk ballanse hvert år. 4. Egen rapport med regnskap fremlegges for formannskapet senest hvert år. 5. Opparbeidet overskudd på tidligere arrangement overføres til eget fond for Marsimartnan. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Ansvaret for Marsimartnan overføres fra Levanger Næringsselskap til Levanger kommune fra For framtida velges Hovedkomiteen av Formannskapet. 3. Budsjett for Marsimartnan forelegges formannskapet for godkjenning. Arrangementet skal ha som mål å gå i økonomisk ballanse hvert år. 4. Egen rapport med regnskap fremlegges for formannskapet senest hvert år. 5. Opparbeidet overskudd på tidligere arrangement overføres til eget fond for Marsimartnan. Vedlegg: 2 Evalueringsrapport for Marsimartnan 2007 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sluttrapport Marsimartnan et utviklingsprosjekt. Saksopplysninger: 16 av 117

17 Ansvaret for Marsimartnan har de senere årene vært lagt til Levanger Næringsselskap AS. Næringsselskapet har lagt ansvaret videre til en Hovedkomite for Marsimartnan. I 2005 ble det gjennomført et prosjekt som så på Utviklingen av Marsimartnan. Egen rapport ble framlagt årsskifte 2005/2006. En av anbefalingene i denne rapporten var at kommunens eierrolle og hvem som skulle ha ansvaret for gjennomføring måtte avklares. I vedlagte Evalueringsrapport for Marsimartnan 2007 ble utviklingen av Marsimartnan vurdert opp mot de 8 strategier som næringsselskapet vedtok for utvikling av martnan (iht. prosjektrapporten). Lista for dette arbeidet var lagt høyt med målet om at Marsimartnan skal bli det største og beste vinterarrangement i Trøndelag og skal befeste Levanger som tradisjonelt handelssted og kulturbærer. Hovedkomiteen har vurdert årets Marsimartna slik: (side 7 og 8) Hovedkomiteens (subjektive) oppfatning er at årets Marsimartna ble en suksess. Med en svært vellykket åpningsseremoni, mange kulturarrangement for barn, ungdom og voksne, en fakkelnatt som også er under en fin utvikling, mye folk, god handel i martnasområdet, i sentrumsbutikkene og på Magneten, føler vi at arrangementet er på vei i riktig retning. Av aktiviteter som er i gangsatt i 2007 kan nevnes: Ny hjemmeside er laget Utarbeidet en database over bodholdere. Avtale med Levanger Bymuseum om utvidet bruk av Dampskipsbrygga. Fakkeltoget er videreutviklet. Tablåene er løftet. Utvidet tilbud til barn, ungdom og familier etter Fakkeltoget Utviklet torsdag til kulturnatt. Det er utarbeidet en disignhåndbok for Marsimartnan. Det er søkt om beskyttelse av merkevaren Marsimatnan (logoen), Fakkelnatt og Martnasnatt. Det er inngått flere sponsoravtaler. De lengste går over 3 år. Det vises her til rapporten og de vurderinger som er gjort for å utvikle Marsimartnan videre i Av evalueringsrapporten går det også klart fram at kommunen har tatt et større ansvar i forhold til forberedelse og gjennomføring av martnan. Initiativ ble tatt både for motivasjon og tilrettelegging. De aller fleste enhetene har stilt velvillig opp med folk, maskiner og utstyr. Som et tiltak for 2008 foreslår hovedkomiteen at. Marsimartnan bør organiseres direkte under Formannskapet. Dette vil sannsynligvis styrke eierforholdet og skape korte og tydelige kommunikasjonsveier. De stiller også spørsmål om at martnaslunsjen bør være kommunens lunsj slik det bl.a. er på Rørosmartnan. De mener at dette klart vil styrke vertsrollen. Styret i Levanger Næringsselskap AS sluttet seg til forslaget om at Marsimartnan for framtida ble organisert direkte under formannskapet. Regnskapet for 2007 viste et underskudd på ca kr. Underskuddet skyldes bl.a.: Sviktende innbetaling fra utelivsbransjen Sviktende salg på Dampskipsbrygga (Marsimartnan måtte betale avtalt differanse i forhold til fjoråret.) 17 av 117

18 Lavt fakkelsalg Produksjon av banner etc. (kan benyttes til neste år). Fosen Folkehøgskole måtte fraktes med buss da været ikke tillot å ro til Levanger. Marsimartnan har egen konto og belaster ikke næringsselskapets regnskap. Pr har denne en saldo på kr. Vurdering: Rådmannen er enig i de vurderinger som gjøres mht. forankring av martnan i kommunen. Dette er et av de større arrangement kommunen eier på lik linje med bl.a. Raud Vinter/torgarrangementet. Det er heller ikke holdbart at regnskapet for martnan føres på siden av det kommunale regnskapet så lenge kommunen eier arrangementet. Rådmannen slutter seg derfor til at arrangementet legges inn under formannskapets ansvarsområde og at regnskapet dermed legges inn i det kommunale regnskapet. Gjenstående overskudd fra Marsimartnan legges da inn i et eget fond. Eventuelle framtidige overskudd settes også av på dette fondet eventuelle underskudd dekkes opp av fondet. Revisjonen har også ovenfor rådmannen påpekt det uheldige med at Marsimartnan har levd sitt eget liv på siden av organisasjonen og da med eget regnskap og bankkonti. Som det framgår av rapporten, har Marsmartnan tatt et viktig steg framover iht. de strategier utviklingsprosjektet la opp til. Som hovedkomiteen peker på, er utviklingspotensialet fremdeles stort. Forslagene for 2008 er derfor omfattende. En slik utvikling krever nok mer ressurser ut over den fenomenale dugnadsinnsatsen som i dag legges ned i arrangementet. Dette setter igjen krav til økte inntekter som igjen krever en mer profesjonell markedsføring av arrangementet. Etter rådmannens vurdering bør Marsimatnas-arrangementet benyttes mer aktivt av både kommunen og næringslivet. Martnan har en meget høy kvalitet og en bredde som få andre martnaer har. En er her i fred med å bygge opp en merkevare. For å knytte eierforholdet ytterligere opp mot kommunen, skal representanter for enhetene Kultur og Kommunalteknikk sitte i Hovedkomiteen. I tillegg vedtok også næringsselskapet at daglig leder/næringssjefen skulle tiltre hovedkomiteen fra i år. 18 av 117

19 Levanger kommune Sakspapir Tildeling av enerett - Innherred Renovasjon IKS Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bjørn Petter Salberg bjorn.petter.salberg@innherred-samkommune.no Arkivref: 2007/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /07 Levanger kommunestyre /07 Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Enstemmig INNSTILLING: 1. Innherred Renovasjon IKS gis enerett til å behandle utsortert våtorganisk avfall fra husholdninger og kloakkslam fra Levanger kommune. 2. Det forutsettes at Innherred Renovasjon IKS skal følge selvkostprinsippet ved utøvelse av eneretten. 3. Eneretten kunngjøres på Levanger kommunes hjemmeside. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Innherred Renovasjon IKS gis enerett til å behandle utsortert våtorganisk avfall fra husholdninger og kloakkslam fra Levanger kommune. 2. Det forutsettes at Innherred Renovasjon IKS skal følge selvkostprinsippet ved utøvelse av eneretten. 3. Eneretten kunngjøres på Levanger kommunes hjemmeside. Vedlegg: Representantskapet i Innherred Renovasjon har den 27. april i sak nr 4 / 2007 besluttet å gi Ecopro enerett til å behandle våtorganisk avfall og kloakkslam. Det følger av anskaffelsesforskriften at særrett/enerett må være gitt av en kompetent myndighet i form av lov, forskrift eller administrativt vedtak som må være kunngjort. Dette igjen betyr at eneretten må kunngjøres. Innherred Renovasjon har i tillegg til 19 av 117

20 utsending av referat valgt å benytte hjemmesiden til kunngjøring av denne eneretten. (se også veileder for tildeling av enerett) Representantskapets enstemmige vedtak: 1. Ecopro AS gis enerett til å behandle Innherred Renovasjon IKS sitt utsorterte våtorganiske avfall fra husholdningene og det kloakkslammet IR er gitt ansvaret for fra medlemskommunene. 2. Det forutsettes at Ecopro as for mottak og behandling av dette avfallet skal følge selvkostprinsippet. 3. Eneretten gjelder i 15 år regnet fra Forøvrig vises til leveringsavtale mellom IR iks og Ecopro as. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Levanger kommune ønsker å tildele Innherred Renovasjon IKS enerett til å behandle utsortert våtorganisk avfall fra husholdninger og kloakkslam fra Levanger kommune. Representantskapet i Innherred Renovasjon IKS har videre den 27. april i sak nr 4 / 2007 besluttet å gi Ecopro AS enerett til å behandle våtorganisk avfall og kloakkslam jf vedlegg. Tildeling av enerett er et unntak fra reglene om offentlige anskaffelser med forutgående anbudskonkurranse. Levanger kommune hjemler en direkte tildeling i Forkrift om offentlige anskaffelser (heretter FOA) sine bestemmelser om kunngjort enerett. Fra KS-advokat Torkelsens artikkel vedrørende tildeling av enerett kunngjort på hitsettes følgende: Enerett er en eksklusiv rett og plikt til å utføre visse nærmere definerte tjenester. Anbudsregelverket åpner for direkte tildeling av kontrakter i medhold av en enerett, så fremt tildelingen skjer til et offentligrettslig organ og det ikke er i strid med EØS-avtalen. Offentligrettslig organ er kort sagt et selskap som er kontrollert av det offentlige og som utfører tjenester som tjener allmennhetens behov (typisk renovasjonsoppgaver). Praksis i EF-domstolen viser at det kan tildeles enerett dersom det er nødvendig for å oppnå viktige miljøtiltak, for eksempel avfallsgjenvinning og reduksjon av klimagasser. Innherred Renovasjon og Ecopro AS er å anse som et organ som selv er en offentlig oppdragsgiver. For å kvalifisere som offentlig oppdragsgiver må det offentlige eierskapet være over 50 %, og organet må utføre tjenester som tjener allmennhetens behov jf ovenfor. Med hjemmel i enerett, legges det heller ingen begrensninger på mht å tilby tjenester mot markedet. Den delen av virksomheten som selskapet driver på basis av enerett, må imidlertid holdes atskilt, og baseres på selvkost. Adv. Torkilsen skriver videre i sin artikkel: Kommunene står overfor store utfordringer når varslet deponiforbud for blant annet våtorganisk avfall/slam trer i kraft i Forurensningsloven pålegger kommunene å 20 av 117

21 ha opplagsplass eller behandlingsanlegg for husholdningsavfall og slam og plikt til å ta imot slikt avfall og slam. SFT har uttalt at nedbrytbart avfall inneholder verdifulle material- og energiressurser og at deponeringsforbudet er et viktig ledd i norsk klimaog energipolitikk, der det legges opp til at avfall skal være med å erstatte fossilt brensel i produksjon av energi, eller material gjenvinnes, for eksempel ved å tilbakeføre organisk materiale til jord. Dette er nettopp et av formålene med å etablere Ecopro, og fullt i samsvar med de forpliktelser EUs regelverk og strategier legger opp til. Foruten å bidra til energi- og materialgjenvinning og reduksjon av klimagasser, har biogassanlegget også andre miljø- og hygienemessige fordeler i form av sjenerende lukt fra komposteringsanlegg. Alt dette er legitime hensyn som kan tilsi at eierkommunene kan tildele enerett på leveranse av husholdningsavfall og slam uten anbudskonkurranse, forutsatt at selskapet ikke tar fortjeneste, men leverer til selvkost. Dersom man ikke skulle tillate at kommuner uten anbudskonkurranse tildeler kontrakter om behandling av husholdningsavfall/slam til selskaper som de har etablert for å løse oppgaven, vil SFT s målsetting neppe kunne realiseres. Direkte tildeling er nødvendig av hensynet til oppbygging av behandlingskapasitet og de store investeringer etableringen av Ecopro AS innebærer, og som skal tilfredsstille myndighetenes krav til miljømessig avfallsbehandling når deponiforbudet inntrer i Videre siteres Nærings- og Handelsdepartementets veileder til forskrift om offentlige anskaffelser vedrørende enerett. Fra veilederens side 15 hitsettes følgende: Det er et krav at eneretten til å yte tjenester skal følge av lov, forskrift eller administrativt vedtak. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig at organet har en faktisk monopolstilling i markedet. Eksempel: Forurensningsloven 30 gir kommunene enerett til avfallsinnsamling. Dersom det opprettes et selskap som skal håndtere avfallsinnsamlingen på vegne av kommunen, og det fattes et vedtak om at selskapet skal ha enerett til å yte denne tjenesten, kan kontrakten tildeles direkte. For Levanger kommune sin del betyr dette vedtak i kommunestyret, som deretter offentliggjøres Vurdering: På bakgrunn av ovennevnte forhold og redegjørelsen fra KS-advokaten, anbefales at Levanger kommune baserer sin tildeling av oppgaver til Innherred Renovasjon på bestemmelsene i FOA om enerett. Innherred Renovassjon IKS ønsker videre å delegere oppgaven til Ecopro AS. 21 av 117

22 Levanger kommune Sakspapir Haugatjønnvegen - søknad om økte bomvegtakster Saksbehandler: E-post: Tlf.: Roar Eriksen roar.eriksen@levanger.kommune.no Arkivref: 2007/ /205 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /07 Levanger kommunestyre /07 Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Enstemmig INNSTILLING: Levanger kommune samtykker i at bomvegavgifta for Haugatjønnvegen i Åsen forhøyes til følgende takster: Turkort kr. 20,- pr. tur Sesongkort (årskort) kr. 200,- Rådmannens forslag til innstilling: Levanger kommune samtykker i at bomvegavgifta for Haugatjønnvegen i Åsen forhøyes til følgende takster: Turkort kr. 20,- pr. tur Sesongkort (årskort) kr. 200,- Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad fra Haugatjønna vegforening v/guri Skjesol Saksopplysninger: Fra Haugtjønna vegforening har vi mottatt søknad om forhøying av vegavgift (bomavgift) på Haugatjønnvegen i Åsen. Vegen går fra den kommunale vegen ved Tillmyra og fram til Haugatjønna, vegens totale lengde er 1,7 km. Vegen benyttes av allmennheten i forbindelse med utfart til Stokkvola og Haugatjønna og i tillegg til at 15 hytter benytter seg av vegen. Vegen blir ikke vinterbrøytet og avgifta skal således dekke sommervedlikeholdet på vegen. Satsene på avgifta idag er kr. 10,- pr. tur og kr. 100,- for årskort. 22 av 117

23 Størrelsen på bompengeavgiften og eventuell tilleggsavgift fastsettes av kommunestyret i den enkelte kommune med hjemmel i veglovens 56. Det fremgår av loven at en slik avgift kan tas til dekning av kostnader både for anlegg og drift/vedlikehold. Det søkes nå om en forhøyning av avgiften til følgende satser: Turkort kr. 20,- pr, tur Sesongkort (årskort) kr. 200,- Vurdering: Avgift på Haugatjønnvegen ble innført etter vedtak i kommunestyret 30, Satsene har således vært uendret siden den gang. Selv om vegen ikke blir brøytet om vinteren synes en økning av satsene fra kr. 10,- til 20,- for enkelttur og sesongkort fra kr. 100,- til kr. 200,- rimelig. 23 av 117

24 Levanger kommune Sakspapir Reguleringsplan Husby vestre /188/1 - massetak Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bernt Arne Helberg bernt.arne.helberg@innherred-samkommune.no Arkivref: 2007/ /1719/188/1 Saksordfører: Alf Magnar Reberg, SP Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /07 Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /07 Levanger kommunestyre /07 Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /07 Levanger kommunestyre /07 Plan- og utviklingskomiteens innstilling deles ut i kommunestyrets møte Rådmannens forslag til innstilling: Det gjøres følgende endringer i forslag til bestemmelser: Tillegg pkt. 2: Områder som er ferdig uttatt, skal istandsettes straks dette er praktisk mulig. steinbrudd i 2 tas ut. Tillegg til stjernepunktet ang. støy i 2: I henhold til gjeldende retningslinje T Nytt stjernepunkt under 2 Masseuttak, steinbrudd: Godkjent driftsplan skal foreligge før drift startes. Siste setning i 3 tas ut. Nytt pkt. Bevaring - kulturminner under 2: I bevaringsområdet er det registrert flere automatisk fredete kulturminner i form av et gravfelt med gravrøyser og bosetningsspor. Kulturminnene er automatisk fredet i henhold til Lov om Kulturminner (KML), lov nr 50 av 9. juni 1978, 3. For å ivareta hensikten med KML 3 og 6 reguleres området til spesialområde bevaring. Av hensyn til kulturminnene må det ikke skje inngrep i markoverflaten i form av veier, uttak av masse eller annen form for graving. Det må heller ikke oppføres bygg av noe slag i området. Forøvrig henvises til Kulturminnelovens bestemmelser, spesielt 3.1 og 8. Det gjøres følgende endringer i plankartet: Uttakssonene tas ut Det settes av et 30 meter bredt belte til formål Spesialområde - klimavernsone i bestående skogsområde nord for planområdet. Område for jord- og skogbruk i bestående skogområde vest i planområdet betegna som vegetasjonsbelte får endra formål til Spesialområde - klimavernsone. Nytt pkt. Klimavernsone under 2: Eksisterende vegetasjon skal bevares. bestemmelsesområder i tegnforklaringa endres til fareområde 24 av 117

25 andre områder for vesentlige terrenginngrep legges inn i område for steinbrudd og massetak. Sikttrekanter tegnes inn. Den delen av det registrerte gravfeltet, som kommer innenfor planområdet reguleres til Spesialområde bevaring. Deretter vedtas reguleringsplan for Husby vestre massetak. Med hjemmel i jordlovens 9, jfr. 1 etableres et fond for arrondering og landskapsreparasjon/utbedring etter avsluttet massetak. Dette fondet skal bestå av tilførte midler under driftsperioden. Dette sikres gjennom en privatrettslig avtale. Vedlegg: 1 Plankart 2 Bestemmelser 3 Driftsplan 4 Snitt 5 Kulturvernfaglig uttalelse datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i møte å sende saken tilbake til plan- og utviklingskomiteen for ny behandling. Bakgrunnen for dette vedtaket var at fylkesarkeologen på bakgrunn av befaring kom med en ny uttalelse datert , etter at saken var forberedt for kommunestyret. Se vedlegg 06. På det tidspunktet første uttalelse ble gitt trodde ikke Fylkeskonservatoren at en avgrensing av gravfeltet ville bli berørt av planen. Se avgrensning av gravfeltet vist på skisse under. Rødt område viser gravfeltet og det aktuelle planforslaget er vist med grønn avgrensning. Fylkeskonservatoren skisserer to måter å endre planforslaget på som gjør at kravene i Kulturminnelovens 3-4 tilfredsstilles: 1. Plangrensa trekkes slik at den går kant i kant m/gravfeltets grense + 5 meter sikringssone. 2. Den delen av gravfeltet som kommer innenfor planen reguleres til spesialområde bevaring, og med bestemmelser om at det ikke må oppføres bygg eller skje inngrep i markoverflaten. Hvis ikke planen endres på en avdisse måtene vil Fylkeskonservatoren vurdere å anke vedtaket i planen. 25 av 117

26 Fylkeskonservatorens avgrensning av gravfeltet. Vedlegg til ny uttalelse datert Vurdering: Vi foreslår at planavgrensningen beholdes, og at Fylkeskonservatorens forslag til endringer alt. 2 følges. Forslag: Den delen av det registrerte gravfeltet, som kommer innenfor planområdet reguleres til Spesialområde bevaring. Nytt pkt. Bevaring - kulturminner under 2: I bevaringsområdet er det registrert flere automatisk fredete kulturminner i form av et gravfelt med gravrøyser og bosetningsspor. Kulturminnene er automatisk fredet i henhold til Lov om Kulturminner (KML), lov nr 50 av 9. juni 1978, 3. For å ivareta hensikten med KML 3 og 6 reguleres området til spesialområde bevaring. Av hensyn til kulturminnene må det ikke skje inngrep i markoverflaten i form av veier, uttak av masse eller annen form for graving. Det må heller ikke oppføres bygg av noe slag i området. Forøvrig henvises til Kulturminnelovens bestemmelser, spesielt 3.1 og 8. Denne endringen tas inn i forslag til innstilling, sammen med kopi av forslag til innstilling lagt fram for PUK den Tidligere behandling: Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /07 26 av 117

27 Levanger kommunestyre /07 Rådmannens forslag til innstilling: Det gjøres følgende endringer i forslag til bestemmelser: tillegg pkt. 2: Områder som er ferdig uttatt, skal istandsettes straks dette er praktisk mulig. steinbrudd i 2 tas ut. tillegg til stjernepunktet ang. støy i 2: I henhold til gjeldende retningslinje T Nytt stjernepunkt under 2 Masseuttak, steinbrudd: Godkjent driftsplan skal foreligge før drift startes. Siste setning i 3 tas ut. Det gjøres følgende endringer i plankartet: Uttakssonene tas ut Det settes av et 30 meter bredt belte til formål Spesialområde - klimavernsone i bestående skogsområde nord for planområdet. Område for jord- og skogbruk i bestående skogområde vest i planområdet betegna som vegetasjonsbelte får endra formål til Spesialområde - klimavernsone. Nytt pkt. Klimavernsone under 2: Eksisterende vegetasjon skal bevares. bestemmelsesområder i tegnforklaringa endres til fareområde andre områder for vesentlige terrenginngrep legges inn i område for steinbrudd og massetak. Sikttrekanter tegnes inn. Deretter vedtas reguleringsplan for Husby vestre massetak. Med hjemmel i jordlovens 9, jfr. 1 etableres et fond for arrondering og landskapsreparasjon/utbedring etter avsluttet massetak. Dette fondet skal bestå av tilførte midler under driftsperioden. Dette sikres gjennom en privatrettslig avtale. Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Saksordfører: Ny saksordfører: Alf Magnar Reberg, SP Forslag i møte: Forslag til tillegg fra rådmannen: Det tas forbehold om at fylkeskonservatoren frigir området. Eventuelle kostnader til undersøkelse av området er kommunen uvedkommende. Avstemning: Rådmannens tilleggsforslag enstemmig tiltrådt. Rådmannens forslag til innstilling med tillegg vedtatt i møtet enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Det gjøres følgende endringer i forslag til bestemmelser: tillegg pkt. 2: Områder som er ferdig uttatt, skal istandsettes straks dette er praktisk mulig. steinbrudd i 2 tas ut. 27 av 117

28 tillegg til stjernepunktet ang. støy i 2: I henhold til gjeldende retningslinje T Nytt stjernepunkt under 2 Masseuttak, steinbrudd: Godkjent driftsplan skal foreligge før drift startes. Siste setning i 3 tas ut. Det gjøres følgende endringer i plankartet: Uttakssonene tas ut Det settes av et 30 meter bredt belte til formål Spesialområde - klimavernsone i bestående skogsområde nord for planområdet. Område for jord- og skogbruk i bestående skogområde vest i planområdet betegna som vegetasjonsbelte får endra formål til Spesialområde - klimavernsone. Nytt pkt. Klimavernsone under 2: Eksisterende vegetasjon skal bevares. bestemmelsesområder i tegnforklaringa endres til fareområde andre områder for vesentlige terrenginngrep legges inn i område for steinbrudd og massetak. Sikttrekanter tegnes inn. Deretter vedtas reguleringsplan for Husby vestre massetak. Det tas forbehold om at fylkeskonservatoren frigir området. Eventuelle kostnader til undersøkelse av området er kommunen uvedkommende. Med hjemmel i jordlovens 9, jfr. 1 etableres et fond for arrondering og landskapsreparasjon/utbedring etter avsluttet massetak. Dette fondet skal bestå av tilførte midler under driftsperioden. Dette sikres gjennom en privatrettslig avtale. Saksprotokoll i Levanger kommunestyre Utdelt i møte: Brev fra Nord-Trøndelag fylkeskommune datert Forslag i møte: Robert Svarva (DNA) fremmet følgende forslag til vedtak: Saken sendes tilbake til plan- og utviklingskomiteen for ny behandling. Avstemning: Svarva s forslag enstemmig vedtatt. VEDTAK: Saken sendes tilbake til plan- og utviklingskomiteen for ny behandling. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 05 Uttalelser. Saksopplysninger: Planforslaget har vært utlagt til offentlig ettersyn i tråd med planutvalgets vedtak Følgende uttalelser er kommet inn: 28 av 117

29 Nr Fra Dato 01 Bergvesenet NTE Sametinget Fylkesmannen i Nord Trøndelag Nord Trøndelag Fylkeskommune Reindriftsforvaltningen Vurdering: Uttalelse nr.01: Bergvesenet: Har ingen innvendinger til selve reguleringen, men foreslår følgende: Tillegg pkt. 2: Områder som er ferdig uttatt, skal istandsettes straks dette er praktisk mulig. Bergvesenets tilråding tas til følge. Bergvesenet gjør oppmerksom på at de ikke kan godkjenne en driftsplan før de formelt har fått hjemmel til det gjennom vedtatte reguleringsbestemmelser. På dette stadiet kan de bare signalisere om den kan godkjennes eller ikke, og den aktuelle planen for Husby vestre tilfredsstiller ikke kravene. Dette bla. på grunn av usikkerhet omkring massesammensetning, uttaksvolum, og etappeinndeling som kan diskuteres. Tiltakshavers konsulent bør ta kontakt med Bergvesenet for å gjennomgå planen i henhold til de krav som settes til masseuttak i løsmasser. Bergvesenet peker på at forslaget til bestemmelser ikke sier noe om at kommunen skal godkjenne driftsplanen, bare noe om forholdet til en avslutningsplan. Kommentar: På bakgrunn av denne uttalelsen ba vi tiltakshaver ta kontakt med Bergvesenet for å drøfte driftsplanen. Tiltakshaver peker på at Bergvesenet ikke har merknader til reguleringsplanen, og at Bergvesenet ikke kan godkjenne en driftsplan før de formelt har fått hjemmel til det gjennom vedtatte reguleringsbestemmelser. Tiltakshaver er i drøftinger med Bergvesenet, men ber om at reguleringsplanen behandles før driftsplanen er klar. Hvis uttakssonene tas ut av reguleringsplankartet risikerer man ikke at det vil bli konflikt mellom reguleringsplan og driftsplan. Etter nærmere vurdering ser vi liten hensikt i at kommunen vedtar driftsplanen i, og med at Bergvesenets vedtak uansett ikke kan overprøves. Vi foreslår derfor at uttakssonene tas ut av reguleringsplanen før den vedtas, og at uttaksretning bestemmes i driftsplanen. Det foreslås at det tas inn en bestemmelse om at driftsplanen skal foreligge før drift startes. Bergvesenet godkjenner driftsplanen og oppfølging av drifta, mens kommunen legger rammene i reguleringsplanen og godkjenner avslutningsplanen. Vi forutsetter at dette til sammen sikrer at massetaket blir drevet og istandsatt på en god måte. Forslag: Tillegg pkt. 2: Områder som er ferdig uttatt, skal istandsettes straks dette er praktisk mulig. Nytt stjernepunkt under 2 Masseuttak, steinbrudd: Godkjent driftsplan skal foreligge før drift startes. Uttakssonene tas ut av plankartet. 29 av 117