Thon Hotel Åsgårdstrand Styreseminar fra 13/3 klokken /3 klokken 1000.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Thon Hotel Åsgårdstrand Styreseminar fra 13/3 klokken 1600 14/3 klokken 1000."

Transkript

1 STYRESAK FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Møtedato (Styreseminar starter torsdag klokken 1600) Dokumentdato Saksbehandler Høgskoledirektør Saksnummer 14/00886 SAK 31/14 INNKALLING TIL MØTE I STYRET FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Sted: Thon Hotel Åsgårdstrand Styreseminar fra 13/3 klokken /3 klokken Dato: Fredag Tid: Saksliste: Orienteringer ved rektor Vedtakssaker Sak 32/14 Sak 33/14 Sak 34/14 Sak 35/14 Sak 36/14 Sak 37/14 Sak 38/14 Godkjenning av møteinnkalling. Møteprotokoll er godkjent pr epost. Rapport 2013 HiBu og HiVe planer 2014 HBV Revidert budsjett 2014 med fordeling av strategimidler og stipendiatstillinger. Forretningsorden for styret HBV. Stillingsinstruks for høgskoledirektør. Delegasjon av myndighet for tilsettinger i oppdragsstillinger. Opprettelse av Utvalg for utdanningskvalitet og delegasjon av fullmakter for etablering, endring og nedleggelse av studietilbud. 1 av 2

2 Sak 39/14 Sak 40/14 Etablering og oppstart av ph.d i Markedsføringsledelse/Marketing Managment. Søknad som vertsinstitusjon for Senter for forskningsdrevet innovasjon. Orienteringssaker Sak 41/14 Trygg behandling av elektroniske persondata. Sak 42/14 Meldingssaker - Referat fra IDF møte , deles ut i styremøtet. - Referat fra ledermøtet , deles ut i styremøtet. - Referat fra dekanmøtet , vedlagt. - Godkjent Personalreglement HBV, vedlagt. - Søknad til Kunnskapsdepartementet om å etablere Phd - studium i personorientert helsearbeid, vedlagt. Velkommen til møtet! Drammen 6/ Kai Mjøsund Høgskoledirektør Høgskolen i Buskerud og Vestfold Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 2 av 2

3 STYRESAK FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Møtedato Dokumentdato Saksbehandler Nils Dugstad, Terje Thomassen, Fred Nilsson Saksnummer 14/00313 SAK 33/14 (V) Rapport HiBu og HiVe 2013 og Plan HBV 2014 Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner rapport for Høgskolen i Buskerud for Styret godkjenner rapport for Høgskolen i Vestfold for Styret godkjenner plan for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Saksopplysning Dokumentstruktur og behandling Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) skal iht tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet (KD) på ordinær måte avlegge rapport for virksomhetene i 2013 samt plan for virksomheten for Fristen for å sende inn «Rapport og planer» er 15. mars Rapport og planer bygger på en fastsatt rapporteringsstruktur fra Kunnskapsdepartementet og det er benyttet følgende mal for dokumentet: Innledning Rapportering HiBu 2013 Rapportering HiVe 2013 Fellesrapportering HiBu og HiVe Etablering av HBV Plan HBV 2014 Rapport HiBu 2013 og HiVe 2013 Høgskolen i Buskerud og Vestfold ble etablert og har følgelig ikke hatt virksomhet i Aktivitetene i 2013 lå i de to innfusjonerte høgskolene. Det skal derfor avlegges rapport fra de to høgskolene som om de var separate institusjoner, men det er utviklet et plandokument for HBV Styret for HBV er ansvarlig for å avlegge rapport for virksomhetene i HiBu og HiVe. 1 av 3

4 I tillegg er det utarbeidet en kortfattet rapport for fusjonsarbeidet som et eget kapittel i foreliggende dokument. Alle rapporter og planer er samlet i et dokument. Gjennom denne framstillingsformen avgis de nødvendige rapporter på en oversiktlig måte samtidig som rapporten framstår som og kan behandles som et dokument. Rapporteringen fra de to høgskolene er gjort iht sektormål, virksomhetsmål samt kvalitative og kvantitative styringsparametere fra HiBus og HiVes måldokument for 2013 og gitte krav i tildelingsbrevene. Det skal gis en vurdering av måloppnåelsen på bakgrunn av institusjonenes arbeid med de respektive virksomhetsmål. Utviklingen i styringsparameterne skal inngå i vurderingen. Områder og aktiviteter hvor utfordringene knyttet til måloppnåelse er størst skal angis. Planer for 2014 Tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet, plattformdokument for fusjon, styrevedtak ved fellesstyret for fusjonen og budsjett for HBV 2014 vedtatt i fellesstyret er styrende dokument for planer Høgskolen skal i følge retningslinjer fra KD utvikle egne virksomhetsmål og styringsparametere som grunnlag for sine ambisjoner og måloppnåelse ifht sektormålene. Det har vært en utfordring for de fleste institusjoner i sektoren å sikre godt samsvar mellom sektormålene satt av departementet og virksomhetsmålene satt av institusjonene selv. I tillegg har det også vært utfordrende å velge gode parametere som virkelig måler måloppnåelse. Denne utfordringen har HBV møtt ved å utnevne en saksansvarlig for hvert sektormål. Oppgaven til de sektormålansvarlige har vært å utvikle gode virksomhetsmål og parametere som måler måloppnåelse. Gjennom dialog med fakultetsledelsen og dekan har virksomhetsmål og styringsparametere blitt fastlagt og godkjent. Når struktur på virksomhetsmål og styringsparametere var fastlagt ble disse oversendt til fakultetene som i sin tur har foreslått ambisjonsnivå for virksomhetsmål og styringsparametere tilpasset eget fakultet. Summen av fakultetenes respons utgjør nå HBVs plan for Der det er valgt parametere hvor det forefinnes tilgjengelige data har fakultetene mottatt underliggende rapporter fra «Databasen for høyere utdanning» (DBH) for ytterligere å sikre best mulig kvalitet i styringsdata for Ved å bryte ned mål til målbare aktiviteter på fakultet og til dels også ned på underliggende styringsnivå, som til eksempel studieprogram, har det vært intensjonen å skape en sammenheng mellom mål og aktiviteter i verdikjeden. Responsen fra fakultetene har vært meget god. Arbeidsformen har bidratt til god kvalitet i de parametere som er valgt og det vil være en styrke når rapport for året 2014 skal utarbeides i Arbeidet med helhetlig målstruktur blir fulgt opp i Dette arbeidet bør også tilpasses utvikling av strategisk plan for Det kan derfor bli aktuelt å revidere målstrukturen for HBV fra Planer 2014 vil bli distribuert internt i organisasjonen. Forhold som skulle oppstå i løpet av budsjettåret og som kan få vesentlig innvirkning på høgskolens mulighet for måloppnåelse vil bli lagt frem for høgskolestyret. Plan for tildelt bevilgning 2014 Budsjettet for 2014 viser at HBV har en utfordrende økonomisk situasjon i 2014 og det planlegges, som del av strategiprosessen (strategisk plan 2020), å gjennomgå virksomheten ved bruk av interne og eksterne analyser for å skape grunnlag for langsiktig utvikling av HBV i henhold til HBVs visjon. Som det også ble redegjort for i revidert budsjett er det avdekket ubalanser mellom kapasitet og aktivitetsnivåer for enkelte enheter og deler av virksomheten. Dette indikerer at HBV fremover må balansere kapasitet og aktivitetsnivå for å sikre bærekraftig utvikling slik at høgskolen når sine langsiktige målsettinger. Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 2 av 3

5 Slik høgskoledirektør vurderer situasjonen utgjør dette sammen med den generelle utfordring med omstillingen av organisasjonen for å sluttføre fusjonen, den største risiko for HBV gjennom Høgskoledirektørens respons på dette vil blant annet skje gjennom lederopplæring og oppfølging av høgskolens- og fakultetenes økonomistyring. Ny strategisk plan, felles budsjettmodell, styringsmodell med dialogmøter og ledersamtaler hvor plandokumentene følges opp vil bidra som risikoreduserende tiltak. I arbeidet med strategiplan 2020 og de interne og eksterne analysene som utvikles vil det bli gjennomført risikovurderinger og utviklet system for oppfølging av de risikoområdene som blir vurdert som kritiske ifht måloppnåelsen for HBV. Saksdokumenter 1. Rapport og planer for HBV 2014 (vedlagt). 2. Tildelingsbrev frå Kunnskapsdepartementet Drammen 6/ Kai Mjøsund Høgskoledirektør Høgskolen i Buskerud og Vestfold Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 3 av 3

6 STYRESAK FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Sak 33/14 (V) Vedlegg Rapport HiBu og HiVe 2013 og Plan HBV 2014 I. Rapport og planer for HBV

7 II. Forord Fra opphørte Høgskolen i Buskerud (HiBu)og Høgskolen i Vestfold (HiVe) å eksistere. Fra 1. januar 2014 overtok Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) ansvaret. Flere års arbeid med fusjon av de to institusjonene hadde dermed lyktes. Fra og med samme dato overtok høgskolestyret for den fusjonerte høgskolen også ansvaret med å rapportere og avslutte virksomhetene i de to innfusjonerte høgskolene jf. Kunnskapsdepartementets beslutning i sakens anledning. Det er besluttet at det skal avlegges rapport fra de to høgskolene som om de var separate institusjoner, men lages en felles plan for HBV I foreliggende dokument er disse de to rapportene fra HiBu og HiVe samt plandelen for HBV samlet i et dokument, men i tre kapittel. I tillegg er det innarbeidet et kapittel der det gis en kort omtale av fusjonsarbeidet. Gjennom denne framstillingsformen avgis de nødvendige rapporter på en oversiktlig måte samtidig som rapporten framstår som et dokument. 2

8 Innholdsfortegnelse I. Rapport og planer for HBV II. Forord... 2 III. Rapport for HiBu 2013 basert på plan for Innledning Sterke fagmiljøer og fusjon Attraktiv Kvalitet og studenttilfredshet Tett kontakt med arbeidslivet Økonomi og ressursbruk Ansatte Nøkkeltall for Styrets arbeid Resultatrapportering Sektormål Høyskolens studieportefølje skal justeres i lys av søknadstall de siste årene og tildeling av nye studieplasser Oppnå tilstrekkelig søkergrunnlag og tilby relevante studietilbud Sikre kommunikasjon med privat og offentlig sektor for oppfølging av studienes relevans og kvalitet Videreutvikle en god kvalitetskultur og et godt fungerende kvalitetssystem God gjennomstrømming av studenter med hensyn til studiepoengsproduksjon og fullføring av studieløp Tilpasset omfang og god kvalitet på det engelskspråklige studietilbudet. Godt mottaksapparat for internasjonale studenter Tilrettelegge for utenlandsopphold for ansatte Sektormål Høy og målrettet FoU-kompetanse Utvikling av en god FoU-kultur ved institusjonen Sektormål Opprettholde et vesentlig samarbeid med offentlig sektor og privat næringsliv Sektormål Samarbeide med studenter og samskipnaden i utviklingsarbeidet for bedre læringsmiljø og attraktive campuser Tydelig og ansvarlig lederskap høy gjennomføringskraft Riktig kompetanse hos undervisningspersonalet Effektive støttefunksjoner IV. Rapport 2013 for Høgskolen i Vestfold Innledning Resultatrapportering for Rapportering på mål

9 Sektormål Sektormål Sektormål Sektormål Annen rapportering Oppfølging etter etatsstyringsmøtet Aktivitetskrav SAK SAK i ingeniørutdanningen Barnehagelærerutdanning Universell tilrettelegging Studentkapasitet Midler tildelt over kap Større investeringsprosjekter Eierskap i aksjeselskap Samfunnssikkerhet og beredskap V. Fellesrapportering HiBu og HiVe VI. Etableringen av Høgskolen i Buskerud og Vestfold VII. Planer for Plan for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Sektormål Sektormål Sektormål Sektormål Risikovurdering Plan for tildelt bevilgning

10 Rapport 2013 Høgskolen i Buskerud 1. Innledning 2. Resultatrapportering for

11 III. Rapport for HiBu 2013 basert på plan for Innledning Totalt sett leverte Høgskolen i Buskerud gode resultater også i Sterke fagmiljøer og fusjon Forskningsbasert utdanning med høy kvalitet fra bachelor- til doktorgradsnivå er høyskolens ambisjon. For å nå målet er sterke fagmiljøer en forutsetning. Høyskolen har derfor over år hevet kompetansen blant de vitenskapelige ansatte. Mer enn 50 % av de vitenskapelige ansatte har i dag førstekompetanse. Takket være omstillingsarbeid internt og gode samarbeidspartnere i offentlig og privat virksomhet har dette vært mulig gjennom tilskudd til professorater og utviklingsarbeid. For å styrke forskerkompetansen er det etablert egne forskerkurs og nye FoU-grupper ble dannet i tråd med fakultetenes FoU-strategi i Alle stipendiatene møtes i stipendiatforum for erfaringsutveksling. I 2013 ble det arbeidet mye med doktorgradsprogram innen Personorientert helsearbeid og Marketing Management. Søknader for begge doktorgradsprogrammene ble levert NOKUT i Doktorgradsprogrammet i Marketing Management ble godkjent av NOKUTS styre i desember og etablering av programmet fikk Kunnskapsdepartementets godkjenning i januar februar 2014 godkjente NOKUTs styre «Ph.d in Personcentred Healthcare». Parallelt med utviklingen av doktorgradsprogrammene er det etablert flere forskningssentre for å spisse og samle forskerkompetansen. I Kongsberg ble senter for helse og syn etablert, mens i Drammen fortsatte utviklingen av Vitensenter helse og teknologi. Senteret har oppnådd stor suksess, med betydelig interesse fra eksterne institusjoner og organisasjoner fordi senteret leverer relevant forskning, kompetanse og nye løsninger for å møte helsevesenets utfordringer. Senter for personorientert helsearbeid og Senter for forskning innen psykisk helse og rus befestet høyskolens posisjon som leverandør av relevant og samfunnsorientert forskning. Senter for reiseliv på Ringerike samarbeider med de største aktørene i reiselivsbransjen i blant annet NFRprosjektet REISEPOL som ledes av høyskolen. Det bør nevnes at høyskolens forskere publiserte bra også i 2013, omtrent på nivå med 2012, ca. 0,45 poeng per fagstilling. Styrking av fagmiljøene for å sikre best mulig kvalitet for studenter fra bachelor- til doktorgradsnivå er den viktigste årsaken til fusjonen mellom Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Buskerud. Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold ble til: Høgskolen i Buskerud og Vestfold 1. januar Attraktiv 7 % flere primærsøkere og god økning i interessen for etter og videreutdanninger og mastertilbud i 2013 viser at høyskolen er et attraktivt sted å studere. Høyskolen har hatt en jevn økning av søkere til de fleste fagområdene de siste årene og har studentvekst på alle tre campuser. En del av veksten i 2013 skyldes høyskolens nye studietilbud innen økonomi og ledelse i Drammen. For å opprettholde konkurransekraften er det nødvendig å gi studentene et godt og spennende læringsmiljø. Høyskolen brukte derfor mye tid på utvikling av mer attraktive campuser i Kongsberg og i Hønefoss i Dette gjøres i samarbeid med Studentsamskipnaden, kommunene, fylkeskommunen og lokalt næringsliv. I Kongsberg blir campus flyttet til sentrum som en del av Kongsberg Kunnskap- og kulturpark. Innflytting skjer i juni På Ringerike er arbeidet med Kunnskapspark Ringerike i rute. 6

12 Studentboliger er også viktig for å kunne gi studentene en attraktiv studietid. Buskerud har en lav dekningsgrad av studentboliger. For å opprettholde konkurransekraften er en bedring nødvendig. Høyskolen er en attraktiv samarbeidspartner. Det viser både omfanget på oppdragsvirksomheten og stadig nye samarbeidskonstellasjoner Kvalitet og studenttilfredshet Når det gjelder gjennomføringen av studiene og antall kandidater må resultatutviklingen følges nøye. For å få flere studenter til å gjennomføre på normert tid er nye undervisningsmetoder og vurderingsformer tatt i bruk i noen av fagmiljøene. Strykprosenten har vært på et høyere nivå ved Høgskolen i Buskerud enn landsgjennomsnittet. En rekke tiltak er gjennomført for å finne løsninger på hvordan strykprosenten kan reduseres Tett kontakt med arbeidslivet For å gi studentene best og mest mulig relevant kompetanse har høyskolen samarbeid med blant annet Kongsbergindustrien, finansnæringene, reiselivsbransjen, helseforetakene og kommuner. Masterstudier i Systems Engineering med jobb i industrien, som en del av studiene, er ett eksempel. Oppbygging av tilbud om intraship som en del økonomistudiene er et annet Økonomi og ressursbruk Økonomiske resultater og ressursbruk var i tråd med styrets prioriteringer. Høyskolen hadde også i 2013 stor BOA virksomhet. Tildelinger fra Norges Forskningsråd økte også betydelig i forhold til Ansatte 2013 var preget av arbeidet med fusjon og mange hadde perioder med stort arbeidspress. Sykefraværet var på 3,8 % og godt under målene i handlingsplanen for inkluderende arbeidsliv. Antall årsverk økte fra 279,0 til 286,2. I tråd med høyskolens strategi er majoriteten av disse vitenskapelige stillinger. 1.2 Nøkkeltall for ,5 egenfinansierte, registrerte studenter høsten 2013 (3780,1 i 2012) Studiested Drammen: sykepleier, visuell kommunikasjon, radiograf, allmennlærerutdanning, GLU 5-10, GLU 1-7, lysdesign, statsvitenskap, økonomi: 1599,3 studenter i studenter i Studiested Hønefoss: økonomi og administrasjon, IT, juss og ledelse, juss, PPU heltid og deltid: 1180,2 studenter i ,6 studenter i Studiested Kongsberg: ingeniørutdanning, optometri, økonomi og administrasjon: 1246,0 studenter i ,5 studenter i Forkurs for ingeniørutdanning: 135 elever, 127 i Totalt Kongsberg 2013: 1381 studenter og elever. Studiested Bekkestua: PPU deltid: 0 studenter (196 studenter i 2012) Organisert i fire fakulteter: Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap: 1662,2 studenter i 2013, 1457 studenter i 2012 Fakultet for helsevitenskap 1121,9 studenter i 2013, 1028,9 studenter i 2012 Fakultet for lærerutdanning: 472,4 studenter i 2013, 580,9 studenter i 2012 Fakultet for teknologi: 600 studenter i 2013 (pluss 135 forkurselever), 517 studenter i

13 286,8 ansatte årsverk på eget grunnbudsjett (279,0 i 2012), i tillegg kommer timelærere, gjesteforelesere, sensorer 186,8 årsverk undervisnings- forsknings- og formidlingsstillinger (178,2 årsverk i 2012) 13,0 årsverk støttestillinger (bibliotekstillinger og ingeniører) for undervisningsforskning og formidling (15,6 årsverk i 2012 ) 87,0 årsverk administrative stillinger; inklusive lederstillinger, administrative stillinger, lærlinger og driftsstillinger. (85,2 årsverk i 2012) 5 årsverk undervisnings, forsknings- og formidlingsstillinger finansiert av NFR, 7,9 årsverk undervisnings, forsknings- og formidlingsstillinger finansiert av andre tiltak og 6,5 årsverk administrative stillinger finansiert av andre tiltak. Totalt 306,2 årsverk per november ,6 årsverk per november grunnskolelærerutdanninger, 22 bachelorutdanninger, 15 mastergradsutdanninger (inklusiv studieretninger) og 1 Ph.d-grad innen Marketing Management (godkjent av KD pr januar 2014). I tillegg har høyskolen årsstudier, praktisk pedagogisk utdanning (PPU), forkurs for ingeniører, tre-semesterordning for ingeniører, videreutdanninger og kurs. Tildeling til drift og investeringer kr mill. kroner i 2013 fra statsbudsjettet, mill. kroner i Kr mill. kroner i omsetning ved bidrag og oppdrag. Bidrag mill. kroner, herav mill. kroner fra NFR. Oppdrag mill. kroner kvm bygg totalt, fordelt med kvm i Drammen, kvm på Hønefoss, og kvm på Kongsberg. 17 stipendiatstillinger finansiert av KD, 5 med finansiering fra NFR, 3 eksternfinansierte stipendiatstillinger og 9 ansatte i doktorgradsprogram med intern finansiering. Produksjon av 449 bachelorgrader innen kategoriene: sykepleie, høyskoleingeniør, GLU optiker, økonomi, jus og ledelse, visuell kommunikasjon, lysdesign, statsvitenskap, radiografi og IT (407 bachelorgrader i 2012). 45 allmennlærere (37 i 2012). Produksjon av 111 mastergrader innen klinisk helsearbeid, økonomi og ledelse, siviløkonom, Systems Engineering og synsvitenskap (114 mastergrader i 2012). 123 studenter har tatt PPUutdanning (98 i 2012). Publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling er 0,44, (foreløpig tall for 2013), 0,47 i Styrets arbeid Høyskolens styre har ansvar for å følge opp vedtatt strategiplan med de hovedmål og delmål som er fastsatt der. Høyskolens strategiplan: Visjon og verdigrunnlag Visjon: «Vi gir studentene en framtid» Verdigrunnlag: Høyskolen skal være visjonær i samspill med andre og inkluderende overfor studenter, organisasjoner, regioner, næringsliv og arbeidsliv. Høyskolens virksomhet skal 8

14 kjennetegnes av Tverrfaglighet, Effektivitet og Nærhet. Til sammen danner disse verdiene grunnlaget for høyskolens produksjon og distribusjon av Viten. Disse verdiene skal prege faglig så vel som administrativ virksomhet. Tverrfaglighet, effektivitet og nærhet: Tverrfaglighet skal prege undervisning, faglig utvikling, forskning og formidling. Nærhet og Effektivitet er virkemidler for å få til gode kommunikasjonsformer mot studenter, arbeidsliv og samfunn. Nærhet til praksis og næringsliv skal sikre relevans og kvalitet i utdanning og forskning. Nærhet til studentene innebærer lav terskel i studentenes møte med undervisere og administrasjon. Effektivitet innebærer høy kvalitet i all sakshåndtering mote studenter, ansatt og eksterne samarbeidspartnere. Effektivitet innebærer også at høyskolen skal være måltettet og tydelig i sitt arbeid. Styret har ansvar for at høyskolens virksomhet gjenspeiler visjon og verdigrunnlag. Styret har hatt særlig fokus på kvalitet i utdanningene, ressursbruk og økonomistyring. Styret har hatt 55 vedtakssaker og 25 orienteringssaker til behandling. Styret består av 11 medlemmer, med ekstern styreleder. Rektor er ansvarlig overfor styret i faglige og administrative saker. Rektor Kristin Ørmen Johnsen fratrådte sin stilling fra 1. oktober fordi hun ble valgt inn på Stortinget. Gunnar Horgen ble tilsatt som ny rektor frem til Helen Bjørnøy fratrådte sitt verv som styremedlem fra 1. oktober fordi hun ble tilsatt som Fylkesmann i Buskerud. Bernt Søraa gikk inn i styret for henne. Styreperioden ble forlenget til ut Nedenfor gjengis hovedtrekk for saksområdene. Utvikling av høyskolens faglig profil med mål om to Ph.d-program innen helsefag og økonomifag, videre implementering av igangsatte tilbud og utvikling av nye tilbud Styret har støttet ambisjonen om å utvikle to doktorgradsprogram innen helsefag og økonomifag. Etter tilbakemelding fra NOKUT har Fakultet for helsefag arbeidet videre med sin søknad og har i 2013 sendt oppdatert søknad om doktorgradsstudium i Personorientert helsearbeid. Svar på denne søknaden ventes ila februar. Styret har også godkjent søknad om doktorgradsprogram i Marketing Management. Programmet ble godkjent av NOKUT i desember 2013 og etablering godkjent av Kunnskapsdepartementet i januar Styrets ambisjon om etablering av to doktorgradsprogram vil således være realisert ved inngangen til ny institusjon dersom studiet i Healthcare godkjennes. Styret godkjente etablering av ny bachelorutdanning i Økonomi og ledelse i Drammen da det ble kjent at BI besluttet å legge ned sine økonomiutdanninger der. Etablering av bachelorstudium gjorde det mulig å videreføre et godt innarbeidet fagmiljø innen økonomi i Drammen. Fra dette fagmiljøet tilbys også kurs og forskningssamarbeid rettet mot arbeidslivet i regionen. Høyskolens styre har i den forbindelse godkjent en økning av arealet på Papirbredden I tilsvarende det arealet BI disponerte. Det foretas en innfasing av HBVs aktiviteter i samsvar med BIs utfasing av aktiviteter. Styret godkjente etablering av erfarings basert mastergrad på 90 studiepoeng i Executive Master of Management ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, studiested Drammen. Høyskolen vil søke departementet om å opprette masteren.styret har godkjent rammer for videre implementering av igangsatte studietilbud. Grunnskolelærerutdanning 1-7 er nå etablert med alle årstrinn, det samme er bachelorutdanning i Juss og mastergradsutdanning i Industriell økonomi for både ingeniører og økonomer. Styret har godkjent rammer for økt opptak til ingeniørutdanning og sykepleierutdanning, samt økt kapasiteten av forkurs for ingeniører. 3-semesterordning for ingeniører er videreført, det 9

15 samme er ordning med y-vei for ingeniører. Styret har godkjent at det iverksettes deltidsutdanning i sykepleie fra januar Styret er tilfreds med de nye studieplasser høyskolen har fått tildelt og at rekrutteringen til de fleste studieprogrammene er god. Høyskolen har rekordmange studenter høsten 2013 med 1599,3 egenfinansiert studenter i Drammen, 1180,2 egenfinansierte studenter på Hønefoss og 1246,0 egenfinansierte studenter på Kongsberg. Studiestedene anses således å ha robuste fagmiljøer og et tilstrekkelig antall studenter for å skape gode studiemiljøer. Totalt er det 4025,5 egenfinansierte studenter høsten 2013 i Buskerud. Campusutvikling Utvikling campus Kongsberg Kongsberg Kunnskaps- og kulturpark. Styret har vært en pådriver for å få flyttet studiestedet på Kongsberg fra Raumyr til Vestsiden i Kongsberg sentrum som del av Kongsberg Kunnskaps- og kulturpark. Regjeringen ga HiBu fullmakt til å inngå leiekontrakt med KKP Eiendom AS om nye lokaler i Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg 12. september I etterfølgende styremøte uttrykte styret tilfredshet med at Kunnskapsdepartementet har gitt høyskolen fullmakt til å inngå slik leieavtale. Styret uttrykte videre tilfredshet med ledelsen og de ansatt for det langvarige arbeidet med å realisere en strategisk viktig satsning for Høgskolen i Buskerud. Styret ga tilslutning til forslag til prosjektorganisering, og at det tilsettes prosjektleder for inntil 3 år. Arbeidet med Kongsberg Kunnskaps- og kulturpark går som planlagt. Innflytting juni Utvikling campus Ringerike plan for videreutvikling av campus. Styret har fulgt nøye utviklingen av campus på Ringerike. Arbeidet med Kunnskapspark Ringerike er i rute. Samarbeidspartnere er Statsbygg, Ringerike kommune, Buskerud Fylkeskommune, Rådet for Ringeriksregionen og Ringerike Utvikling. Planen innebærer rehabilitering av eksisterende bygningsmasse, utvikling av området rundt bygningsmassen som en fremtidig kunnskapspark der næringslivet møter studenter og med studentboliger på campus. Planen må også imøtekomme forbedret adkomst til campus som i dag er trafikkfarlig og lite egnet. Det er inngått avtale om ferdigstillelse av reguleringsplan for campusområdet. Statsbygg har ansvaret for saksbehandlingen i reguleringsarbeidet, og videre prosjektledelse. Det tas sikte på at et skisseprosjekt er klart vinteren 2014 og at Kunnskapsdepartementet kan godkjenne ombygging deretter. Styret er fornøyd med fremdriften i saken så langt, men forventer at alle parter bidrar til at foreslåtte planer realiseres. Utvikling campus Drammen Papirbredden 2. Styret har fulgt opp etableringen av Vitensenteret knyttet til Papirbredden 2. Senteret har oppnådd stor suksess, med betydelig interesse fra eksterne institusjoner og organisasjoner. Styret har støttet fakultets videre satsning på et Senter for personorientert helsearbeid og Senter for forskning innen psykisk helse og rus. Det er således et mangfoldig helse- og forskningstilbud som er etablert og knyttet til arealene i Papirbredden 2. Styret har godkjent at HiBu overtar BIs tidligere lokaler i Papirbredden 1. I tillegg støtter styret at det utredes mulighetene for ekstra areal i 5. etage på Papirbredden 2. Styret er fornøyd med satsningen på campusutvikling for alle tre studiesteder i Buskerud. Alle tre campusene utvikler seg positivt med hensyn til studentrekruttering og oppbygging av robuste fagmiljøer. Alle tre campusene har god kontakt med vertskommunene og næringslivet i regionene. Det har gitt en solid plattform for virksomheten inn i den fusjonerte høyskolen fra Kvalitet i utdanningene oppfølging på utvalgte områder. Styret har i de siste årene hatt fokus på for høy strykprosent på enkelte utdanninger. Høyskolen totalt har hatt høyere 10

16 strykprosent enn snittet av statlige høyskoler og studiepoengsproduksjon per student har vært lavere enn snittet av statlige høyskoler. Styret har bedt om handlingsplaner for områder med særlig høy strykprosent. Styret ble orientert om foreløpige tiltak og resultater for ingeniørutdanningene og optometriutdanningen i desembermøte Styret er ikke fornøyd med at enkelte utdanninger har stort frafall underveis i utdanningsløpet. Det er fortsatt stort behov for å følge dette nøye. Departementets innføring av kandidattall for enkelte utdanninger er positivt i så måte, og bør innføres i større skala. Ressursbruk og økonomiforvaltning. Styret har hatt jevnlig oppfølging av økonomisk status i Rapportering har synliggjort at økonomiressursene forvaltes innen de rammer som høyskolen disponerer. Styret har vedtatt tiltaksplan for innkjøpsområdet og understreket i den sammenheng at administrasjonen må følge opp og påse at lov, forskrift og interne retningslinjer vedrørende offentlige anskaffelser blir fulgt. Administrasjonen rapporterte økonomisk status per 31. oktober og status tiltaksplan per 28. november. Tiltak og utviklingsområder videreføres inn i arbeidet på dette området for HBV. Høyskolen vil levere et regnskap i balanse ved overgang til den fusjonerte institusjonen. Fokus på sikker drift frem mot fusjon. Styret har vært opptatt av at det har vært satt av tilstrekkelig med ressurser til sikker drift av HiBu frem til fusjonen i Styret berømmer ledelse og ansatte for arbeidet som er nedlagt knyttet til HiBus virksomhet i HiBu har opplevd fortsatt vekst og utvikling i Styret berømmer likeså faglig ledelse, administrativ ledelse, fagpersonale og administrativt personale for det arbeidet som er nedlagt innen administrasjon, fag og ledelse rettet mot organiseringen og implementering av den nye institusjonen. Forberedelse til nye institusjon ble noe mer krevende enn forutsatt, blant annet fordi det måtte foretas omvalg, før ny rektor kom på plass. I hovedsak er organisasjonen og innplassering av ansatte i den nye institusjonen på plass til januar Fusjon HiBu og HiVe. Styret har fulgt arbeidet i Fellesstyret vedrørende ledelse, faglig virksomhet og administrativ virksomhet gjennom rapporteringene underveis. Saker av strategisk betydning har vært drøftet i HiBus styre. HiBus styre har vært opptatt av at fusjonen ble gjennomført som forutsatt og i henhold til de beslutninger som lå til grunn for vedtak om fusjon. Saker og vedtak i Fellesstyret er tilkjennegitt for styrets medlemmer. 7 av styrets medlemmer har vært medlemmer av Fellesstyret. I tillegg har rektor ved HiBu vært styremedlem i Fellesstyret. Møtene i vårsemesteret fokuserte på etablering av den nye høyskolen, og møtene i høstsemesteret på implementering. Styret er tilfreds med de vedtak og resultater som foreligger ved inngangen til den nye institusjonen og mener grunnlaget er lagt for at en sunn, robust og kompetent institusjon kan utvikle seg videre. HiBus styre forutsetter at de vedtak som er fattet vedrørende studiestedene og studietilbudene videreføres, slik at vekst og utvikling fortsetter i Buskerud. 11

17 2. Resultatrapportering Sektormål 1 Universiteter og høyskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov Høyskolens studieportefølje skal justeres i lys av søknadstall de siste årene og tildeling av nye studieplasser. Høyskolen fikk 110 nye studieplasser i Høyskolen fikk videreført 10 studieplasser til bachelor i jus og 20 studieplasser til grunnskolelærerutdanning trinn (GLU 1) fra tildelingen i I tillegg ble 50 strategiske studieplasser, som også ble gitt i 2011, videreført i I 2012 fikk Høyskolen tildelt 30 studieplasser fordelt med 10 studieplasser på helse, 10 studieplasser på teknologi og 10 studieplasser på GLU. Studieplassene ble videreført i I 2014 videreføres 100 studieplasser. Jus videreføres ikke i Forslag til måltall for heltidsekvivalenter høsten 2013 og forslag til måltall for opptak høsten 2013 tok utgangspunkt i føringer og tildelinger fra departementet, utviklingen i antall registrerte studenter over tid og strategisk satsning. Høyskolens budsjettmodell benytter måltall for egenfinansierte heltidsekvivalenter (fulltidsstudenter) høsten 2013, registrerte egenfinansierte heltidsekvivalenter (fulltidsstudenter) høsten 2012 og antall avlagte 60-studiepoengsenheter i 2011 som del av basis for beregningene. Måltallsrammen for opptak er å betrakte som minimumsramme som minst bør være oppfylt ved registrering av studenter per 15. oktober. Høyskolens samlede måltall for opptak høsten 2013 ble i styresak 82/12 vedtatt satt til 1268 for å imøtekomme den nye måltallsrammen. Høyskolen legger til grunn at studieplassene videreføres også i 2014 (100) og 2015 (30). Det ble gjennomført omfordelinger innen fakultetenes rammer som imøtekom fakultetenes behov sett i forhold til antall studenter registrert på studieprogrammene, samt at det ble avsatt studieplasser for fleksible videreutdanninger. Slike videreutdanninger gjør det mulig med tiltak som kan vurderes fortløpende, og som kan ha delvis intern/ekstern finansiering. Høyskolen foreslo å videreføre satsning på mastergradstilbudene, både for å kunne gi tilbud til etterspurte utdanninger, og for å styrke det finansielle grunnlaget for mastergradsutdanningene. Høyskolen vektla en styrkning av eksisterende program i forhold til robusthet, fagmiljø, rekruttering, gjennomstrømning, profil, strategi og satsningsområder. For 2013 var det fortsatt opphold i opptaket til alle årsenhetene ved Fakultet for lærerutdanningen. Studieplassene er foreløpig lagt til de nye grunnskolelærerutdanningene. Det ble imidlertid lagt inn 5 studieplasser til fleksible videreutdanninger: eksempelvis Veiledningsstudium for praksislærere og Ny som lærer. Departementet forutsetter at høyskolene opprettholder opptakstallene på sentrale utdanninger, og utnytter den studiekapasiteten de har bevilgning for. Ved opptak tas det hensyn til frafall i opptaksprosessen og i studieløpet. 12

18 Høyskolen legger vekt på at studiepoengsproduksjonen i hovedsak skal øke som følge av økt gjennomstrømning, og ikke som følge av ekspansjon av virksomheten via økte opptak. Høyskolen tar departementets signaler ved at nye studieplasser benyttes til nye eller utvidede tilbud, og ikke generelt styrke rammen for institusjonen. Kunnskapsdepartementet mener at enkelte institusjoner har for små og fragmenterte fagtilbud og anbefaler en konsentrasjon med hensyn til antall studieprogram. For intern dimensjonering av studieplasser foreslås måltall for egenfinansierte studentekvivalenter (fulltidsstudenter). Måltallene skal være minimumstall, og skal sørge for at høyskolenes kapasitet utnyttes i henhold til føringer fra departementet og høyskolens strategiplan. Høyskolen må planlegge sin virksomhet slik at det er balanse mellom finansiering og faktisk aktivitet. For 2014 endrer departementet styringen av dimensjonering for enkelte utdanninger fra aktivitetskrav (i 1. studieår) til kandidatmåltall (etter fullført utdanning). Dette vil gi et bedre samsvar mellom tildelte studieplasser og resultatmål form av uteksaminerte kandidater. Det innebærer at institusjonen ved opptak til utdanningene må ta hensyn til at studentene i gjennomsnitt har lavere produksjon enn 60 studiepoeng per år, og at de har frafall i studieløpet Oppnå tilstrekkelig søkergrunnlag og tilby relevante studietilbud Høyskolen sendte i 2013 to Ph.d søknader til NOKUT for akkreditering. Den ene for Ph.d utdanning innen Personorientert helsearbeid og den andre innen Marketing Management. Ph.d studiet i Marketing Management ble NOKUT-akkreditert i desember 2013 og godkjent av KD. Ph.d søknaden innen helsearbeid ble NOKUT-akkreditert i februar 2014 og oversendes KD for godkjenning. I 2013 har Institutt for optometri og synsvitenskap, i samarbeid med Norges Optikerforbund og Synsinformasjon hatt mange aktiviteter for å øke rekrutteringen. Optometristudenter har deltatt på utdanningsmesser over hele landet. Norges Optikerforbund og Synsinformasjon har bidratt med eget materiell til bruk på stand. Det gjelder både brosjyrer, roll-up, utstyr for enkel synstesting, facebook-side, instagramkonkurranse, webinar, brev til alle førsteprioritetssøkere og mentorer, som vil si optikerkontakt til alle førsteprioritetssøkere. Til sammen har Norges Optikerforbund og Synsinformasjon brukt på kampanjen. Kampanjen fortsetter i Fakultet for Økonomi og samfunnsvitenskap (FØS) opprettet et bachelorstudium i økonomi og ledelse i Drammen da BI avviklet sin aktivitet der. Studiet ble startet i august med utlysing av 50 studieplasser. Tilbudet hadde meget god søknad med 242 førsteprioritetssøkere. Fakultetet startet videre et arbeid med å utvikle et femårig integrert studieløp i Industriell økonomi. Tilbudet er foreløpig avgrenset til opptak til to-årig mastertillegg etter avsluttet ingeniør- eller økonomisk, administrativ utdanning. Ved fakultetets Institutt for jus ble det 2013 etablert det tredje året av bachelorstudiet i jus. Det første kullet med bachelor i jus blir uteksaminert våren I henhold til planen etablerte fakultetet et andre år av bachelorstudiet i Markedsføringsledelse. Fakultet for Teknologi (FFT) har samarbeidet med Kongsbergskolen i Ent3r prosjektet. Gjennom Ent3r-prosjektet får elever fra ungdomsskolene og videregående skoler tilbud om hjelp til matteleksene av masterstudenter ved Høgskolen i Buskerud på Kongsberg. 13

19 Pr februar 2013 var det 30 elever fra 1.klasse på Kongsberg Videregående Skole som var med på leksehjelp-programmet. Det er elever fra 1. videregående skole og 10. klasse på ungdomsskolene som får dette tilbudet på 2 timer pr uke. Tilbudet til ungdomsskolen er i ferd med å etableres våren Fakultetet har fortsatt samarbeidet med fagskolen Tinius Olsen om Y-veien. Fakultet for Teknologi har utviklet studieretninger innen Systems Engineering med fordypning i Embedded Systems og Industriell økonomi. Et fordypningsområde innen Subsea er etterspurt av industrien og arbeidet med det er igangsatt. Fakultetet har bidratt til utviklingen av en tverrfaglig mastergradsutdanning i realfag for grunnskolelærere. Fakultet for Helsevitenskap (FHV), Institutt for sykepleievitenskap har gjennom 2013 planlagt deltidsutdanning i sykepleie, oppstart januar Fagplan for bachelorstudiet i sykepleie, heltid over 3 år, ble tilpasset deltidsstudium over 4 år, med studiepoeng pr semester. Det ble registrert 141 søkere til 42 studieplasser. Søkerne rekrutteres fra hele Buskerud, samt nærliggende fylker. Studiet baseres på enkelte ukesamlinger, nettbaserte studier og kliniske studier i studentenes nærmiljø. Institutt for radiografi og helseteknologi har gjennom 2013 arbeidet med å utrede muligheten for å utvikle en videreutdanning på masternivå for radiografer innen tolkning og beskrivelse av røntgenbilder. HiBu, sammen med flere radiografutdanninger i Norge, utarbeidet en søknad om midler fra Norgesuniversitet til prosjektet. Prekvalifiseringssøknad ble sendt 15.mai, og søknaden gikk videre til endelig avgjørelse 1.november. Det ble bevilget kr over tre år fra Norgesuniversitet og HiBu (HBV) har prosjektlederansvaret. Samarbeidsprosjekt er mellom HiBu (nå HBV) og HiOA, HiG og UIT. Det betyr at fire av landets seks radiografutdanninger arbeider sammen om denne videreutdanningen. Institutt for optometri og synsvitenskap har utarbeidet en Nordisk mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering. Mastergraden er tverrfaglig og gir personer med bachelorgrader fra ulike profesjoner/studier spesialistkompetanse i synspedagogisk arbeid innen rehabilitering, habilitering og pedagogisk/spesialpedagogisk virksomhet. Mastergraden har vært utviklet i samarbeid mellom tre ulike fagdisipliner: (1) spesialpedagogikk (Universitetet i Gøteborg), (2) optometri (Høgskolen i Buskerud), og (3) oftalmologi (Universitetet i København) og et samarbeid med praksisfeltet. Utviklingen av mastergraden har vært finansiert av Nordisk Ministerråd. Søknad til NOKUT om akkreditering blir sendt i løpet av Fakultet for lærerutdanning (FLU), hadde en målsetning om å tilby ett engelskspråklig fagtilbud som del av Bachelor International Education for Primary School. Tilbudet ble ikke igangsatt da det manglet studentrekruttering ved de internasjonale samarbeidspartnerne. Fakultetet arbeider videre med å utvikle studieplan for bachelor International Education for Primary School (ITPS) i samarbeid med partnerne og høyskolen deltar i styringsgruppen og programkomiteen. Fakultetet har over tid arbeidet med å utvikle en mastergrad i realfag i samarbeid med fakultet for teknologi. Studieplanen ble ferdigstilt i desember 2013 og har vært gjennom høyskolens interne akkrediteringssystem UFU. 14

20 Søknad til NOKUT ble ikke sendt da fusjonstidspunktet var nærstående. Det skal arbeides videre med studieplanen med tanke på tilpasning til det nye fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Sikre kommunikasjon med privat og offentlig sektor for oppfølging av studienes relevans og kvalitet Alle fakultetene deltar i de nasjonale fagråd ved Universitets- og høgskolerådet. Instituttleder ved optometriutdanningen har i tillegg deltatt i UHRs karakterpanel, sammen med instituttlederne for tanntekniker- (HiOA), ortopedingeniør- (HiOA) og audiografutdanningen (HiST). Dekan ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap har deltatt i Advisory Board for økonomiutdanning i Drammen. Dekan ved Fakultet for helsefag er medlem av arbeidsutvalget for NRHS og arbeidsutvalget for samarbeidsorganet ved Helse Sør/Øst. Dekan ved Fakultet for teknologi har deltatt i Advisory Board for NCE-SE og Advisory Board for teknologiutdanninger innen OFA. Ved lærerutdanningen er Advisory Board ivaretatt gjennom avtaler med partnerskoler. Dette gjelder både for GLU og PPU. Resultat styringsparametere: Tabell antall kvalifiserte førstegangssøkere per studieplass: Styringsparameter Antall primærsøkere per studieplass dividert på antall studieplasser HiBu (annonsert i Samordna opptak) Resultat Mål HiBu 1647/845 = 1,9 2020/834 = 2,4 2065/895=2,3 > 2,5 Sykepleierutdanning 394/190=2,1 403/165 = 2,4 336/170=2,0 > 3,0 Ingeniørutdanning (inkl. y-vei og 3 sem.) Lærerutdanning GLU /126 = 2,1 84/30=2,8 374/126 = 3,0 81/40 = 2,0 417/130=3,2 75/40=1,9 > 3,0 > 2,2 GLU /60=1,1 74/60 = 1,3 75/60=1,3 >1,5 Sum 148/90=1,6 155/100 = 1,6 150/100=1,5 >1,8 Optometri 101/66=1,5 75/66 = 1,1 111/66=1,6 > 1,8 Økonomi og ledelse Kongsberg 115/60=1,9 116/60 = 1,9 68/60=1,1 > 2,2 Hønefoss 72/60=1,2 110/50 = 2,2 67/60=1,1 > 2,2 Drammen (ny) 187/120=1,6 226/110 = 2,0 242/40=6,1 Visuell kommunikasjon 176/27=7,3 151/27 = 5,8 115/27=4,2 > 5,0 Jus og ledelse 66/35=1,9 79/25 = 3,16 76/25=3,04 Jus 88/15=5,9 57/25 = 2,28 96/25=3,84 Sum 154/50=3,1 136/50 = 2,72 172/50=3,44 > 3,0 Høyskolen hadde i alt søknader til 895 studieplasser. Av disse hadde 2065 høyskolen som førstevalg. Pr. 16.august ble det gitt 2301 tilbud. Tilbud om Ledige studieplasser startet 20. juli og 5 studieprogrammer ble lagt ut. Møtt-tallene var høyere i 2013 enn i Høyskolen har også registrert den samme positive utviklingen i søkningen til ingeniørutdanningene. Det ble gitt ut langt flere tilbud til ingeniørutdanningene, inklusive Y-veiene og tresemesterordningen med flere «ja svar» enn året før. 229 mot 174. Mye spenning har vært knyttet til søkning og opptak til grunnskolelærerutdanningene. Det var færre søkere til de fleste retningene innenfor grunnskolelærerutdanningene i 2013 enn året før. I hovedopptaket ble det gitt tilbud til alle kvalifiserte søkere, det utgjorde 106 tilbud til de 100 studieplassene. 15

21 Til studieprogrammene jus, sykepleie, radiografi, visuell kommunikasjon, og statsvitenskap, var det god søkning med lange ventelister etter hovedopptaket. Utdanningene innenfor økonomi- og administrative fagområder hadde i 2013 spesielt gode søkerog opptakstall, som skyldes opprettelsen av det nye bachelorstudiet i økonomi og ledelse i Drammen. Dette tilbudet fikk svært mange søkere og ventelisten etter hovedopptaket var på 471. Optometri og synsvitenskap har over tid hatt en nedgang i opptakstallene. Derfor var det gledelig å se at søkertall og tilbudstall økte. Ved hovedopptaket ble det gitt ut 154 tilbud mot 124 i fjor. Instituttet har arbeidet systematisk og godt med markedsføring av studiet. De har hatt god støtte i optikerforbundet hvor studiet blant annet er blitt markedsført over hele landet i form av messer og andre arrangementer Videreutvikle en god kvalitetskultur og et godt fungerende kvalitetssystem Utvikling av et felles kvalitetssystem for Høgskolen i Buskerud og Vestfold I april 2013 ble det nedsatt en arbeidsgruppe med mål om å fremme forslag om et kvalitetssikringssystem for Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Forslaget bygget på det systemet Høgskolen i Vestfold hadde og den systembeskrivelsen for kvalitetssikringssystem som ble godkjent av Høgskolestyret i Buskerud i sak 88/12 Revidering kvalitetssystemet Arbeidsgruppen skulle i sitt forslag legge vekt på at systemet skal: sikre koblingen mellom systemet og praktisk kvalitetsarbeid være enkelt, effektivt og lett tilgjengelig tilfredsstille de kriterier som NOKUT legger til grunn for godkjenning av systemet bygge på Kvalifikasjonsrammeverkets krav og fokus på studentenes læringsutbytte Høyskolene det første møtet med NOKUT i mai Med bakgrunn i fusjonsprosessen mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold, hadde NOKUT søkt KD om å unnta Høgskolen i Vestfold for evaluering av sitt kvalitetssystem etter seksårssyklusen. NOKUT ønsker, som et forsøksprosjekt, å inngå samarbeide med høyskolene om kunnskapsutvikling i forbindelse med utviklingen av et nytt og felles kvalitetssystem. Målet for møtet var å avklare hvilke forventninger både høyskolene og NOKUT hadde til samarbeidet og hvilken rolle NOKUT vil spille i utviklingsprosessen av kvalitetssystemet. NOKUT ga videre en orientering om ny strategi for tilsyn med utdanningen og hva fokus i kvalitetssystemet bør være. NOKUT presenterte ønsker om virkningen av en ny tilsynsmodell og hva hovedfokus i modellen er. To spesielle hovedområder ble vektlagt: Kvaliteten på studentenes læringsutbytte Hvordan institusjonene ivaretar selvakkrediteringsretten Gjennom samarbeidet vil NOKUT se på hvilken betydning innføringen av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsutbytte får for internt kvalitetsarbeid. NOKUT trenger slik 16

22 erfaring og kunnskap som grunnlag for forslag til evalueringskriterier for det framtidige periodiske tilsynet. I brev av «Prosjekt Tilsyn 2015» ble det oppnevnt en sakkyndig komite. De sakkyndige vil besøke høgskolen tre ganger. Komiteens første besøk ble arrangert først i februar 2014 hvor den nye høyskolen presenterte kvalitetsarbeidet med vekt på studentenes læringsutbytte og institusjonens ivaretakelse av faglige fullmakter. Utvalg for utdanningskvalitet (UFU): Høyskolen har gjennom Utvalg for Utdanningskvalitet (UFU) fulgt opp implementeringen av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og arbeidet med å kvalitetssikre studie- og fagplaner i henhold til rammeverket og NOKUTs forskrifter. Formålet med Utvalget for Utdanningskvalitet (UFU) er at det skal være et virkemiddel for å føre tilsyn med utdanningskvaliteten innen høyskolen innenfor rammene av lover og forskrifter om kvalitetsutvikling ved høyskolene. Utvalget skal sikre at retningslinjer og praksis hos NOKUT til enhver tid reflekteres i HiBus utdanningskvalitet og utvalgets arbeid. Ved kvalitetssikring, akkreditering og revidering av nye og etablerte studier opprettes sakkyndige komiteer med en egen akkrediteringsprosedyre. Denne skal fungere som en lokal NOKUT (LOKUT) med de samme krav som NOKUT stiller i sine evalueringer og akkrediteringer ovenfor institusjonene i sektoren. Gjennom revisjon og akkreditering blir også læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsformer og vurderingsformer fulgt opp. De oppnevnte kommisjonene kommer med anbefalinger til forbedringer som avdelingene/programansvarlig skal følge opp med et tilsvar før endelig godkjenning skjer i UFU. Utvalg for utdanningskvalitet (UFU) har i 2013 hatt 6 møter. Utvalget består av 5 medlemmer, hvorav et medlem representerer studentene og et medlem er eksternt. Utvalget har behandlet 21saker i Følgende saker har vært behandlet: Studentevaluering/studenttilfredshetsundersøkelse EVA II sak i 5 møter Ph.d in Marketing Management behandling av søknad sak i 3 møter Godkjenning av studieplan i Kunst- og uttrykksterapi Søknad om godkjenning av bachelorutdanning i ledelse og saksbehandling i offentlig sektor sak i 4 møter STUD 2013 HiBus studenttilfredshetsundersøkelse. Arbeidet med kvalitetssystem i HBV. Årsstudium Styrkebaserte tilnærmingsmåter til læring, sosiale endringsprosesser og organisasjonsutvikling 60 studiepoeng. Oppnevning av kommisjon. Y-vei - KEM. Oppnevning av kommisjon. Forslag om nasjonal strategi for utdanningskvalitet og ny modell for tilsyn med høyere utdanning. NOKUTs innspill til Kunnskapsdepartementet desember Informasjonssak Godkjenning stadium Integrativ terapi. Orientering om arbeidet med KEM Orientering om kvalitetsarbeidet i fusjonsprosessen 17

23 Nye studier Internrevisjon årsenhet Appreciative Inquiry (AI) og styrkebaserte tilnærminger i læringsog endringsarbeid sak i 2 møter Master i realfag for grunnskolelærere (120 studiepoeng) Søknad til NOKUT. Studieplan. Nordisk master i synspedagogikk og synsetableringer. Executive Master of Management Oppfølging av evalueringer EVA II og møter med studenter, dekan og studieledere Studieplan for øyesykepleier 60 stp. Revisjon av studieretning på master i klinisk helsearbeid - Eldre med langvarig helsesvikt (tidligere geriatrisk helsearbeid). Studieplan spebarns psykiske helse. Studentundersøkelser: Høyskolen har over flere år gjennomført en studenttilfredshetsundersøkelse i løpet av årets første måneder. Undersøkelsen har vært rettet mot høyskolens fysiske og psykososiale læringsmiljø relatert til trivsel med studier og studiested, infrastruktur som bibliotek, administrasjon, IT med mer. Undersøkelsen har over tid gitt god informasjon på nevnte variabler og gitt grunnlag for forbedringer på mange områder. I 2012 deltok høyskolen i en studentevaluering, EVA II, sammen med HiØ og HiVe. Undersøkelsen omfattet, for HiBu, studieprogrammer som lærer, sykepleie og lysdesign. Denne undersøkelsen var rettet mot studentenes oppfatning av studiekvalitet og studentenes vurdering av både praksis, vurderingsformer, veiledning med mer. Disse faktorene oppfattes som bedre egnet i å kunne si noe om kvaliteten på høyskolens studieprogrammer. EVAII for 2013 ble gjennomført for alle tre institusjonene med et utvidet antall studieprogrammer. Det vil si at også ingeniørutdanningene og optometri inngikk i undersøkelsen. På sikt er målet at alle studieprogrammer skal inngå i undersøkelsen. Med bakgrunn i den nye EVA II undersøkelsen ble det bestemt at høyskolens studenttilfredshetsundersøkelse ikke skulle gjennomføres (styresak 26/13). Dette etter en behandling og tilrådning fra både høyskolens Utvalg for utdanningskvalitet og Læringsmiljøutvalget. Utvalgene mente at EVA II bedre ivaretok studentenes oppfattelse av studiekvalitet. Utvalgene mente videre at undersøkelsen på sikt bør omfatte alle bachelorutdanningene ved HiVe og HiBu (HBV). Høyskolens fysiske læringsmiljø, UH lovens 4-3, studentenes fysiske og psykososiale miljø, vil ivaretas gjennom prosjektet campusutvikling som omfatter alle studiestedene. Resultatene fra EVAII undersøkelsen for 2013 ble fulgt opp av Utvalg for Utdanningskvalitet. Tre studieprogrammer; lærer, ingeniør og optometri ble særskilt fulgt opp av utvalget. Dekan/instituttledere møtte i utvalgsmøtet for en redegjørelse for resultatene. Generelt var det lav score til middels score på god undervisning, tilbakemeldinger, spesielt på obligatoriske innleveringer. Studentenes oppfatning av arbeidsomfang og vurderingsformer ble også målt. Fra lærerutdanningen ble også to studenttillitsvalgte invitert inn til utvalget for å legge frem sine synspunkter. Det var spesielt misnøye med organiseringen av utdanningen og vanskelig med kommunikasjon mellom student og ledelse, samt at det ble påpekt mangel på didaktikk ved 18

24 enkeltemner som var viktig for praksisdelen. Studentene trakk også fram hva som fungerte bra ved utdanningen. Fakultetet har igangsatt et større kvalitetsutviklingsprosjekt for GLUutdanningene. Flere tiltak er iverksatt det er nedsatt en egen arbeidsgruppe for å videreutvikle tiltak av faglig karakter og administrativ oppfølging er kanalisert til studiedirektøren. Arbeidet vil videreføres vårsemesteret Både ingeniør - og optometri utdanningene har i forbindelse med høy strykprosent blitt fulgt opp av høyskolens styre gjennom flere styresaker. Institutt for optometri og synsvitenskap foretok i 2012/2013 en omfattende gjennomgang av studieplanen hvor omfang av vurderingsformer og arbeidsbelastning ble redusert betraktelig. Instituttet har utarbeidet handlingsplaner hvor ulike tiltak ble satt i verk. Ingeniørutdanningen (elektro) fikk også lav score på «god undervisning» og «tilbakemeldinger». Instituttleder redegjorde for resultatene og Fakultetet hadde allerede satt inn flere tiltak som må videreføres i 2014 ved nytt fakultet. Resultatene fra EVA II støtter i stor grad opp om resultatene i NOKUTs nye undersøkelse, Studiebarometeret, som ble offentliggjort i februar Denne viste også at både lærerutdanningene og ingeniørutdanningene scoret til dels lavt på tilbakemelding og oppfølging. Resultatene fra Studiebarometeret er sendt alle fakultetene og dekanene er bedt om å følge opp resultatene. Ut over de ovennevnte undersøkelser, gjennomførte SINTEF i 2013 en oppfølging av en omfattende studiekvalitetsundersøkelse fra 2010 om lærerutdanningene i Norge, hvor høyskolen deltok. Formålet var å kartlegge oppfatninger av studiekvalitet og læringsutbytte ved lærerutdanningene. Resultatene fra denne undersøkelsen er foreløpig ikke kommet God gjennomstrømming av studenter med hensyn til studiepoengsproduksjon og fullføring av studieløp Høyskolen hadde en oppgang i den samlede kandidatproduksjonen fra 2012 til 2013, fra hhv 665 til 752. Høyskolens ambisjonsnivå på 660 ble nådd. For bachelorutdanningene var det en oppgang i kandidatproduksjonen fra 407 kandidater i 2012 til 449 i Tallene viser imidlertid en lavere kandidatproduksjon for ingeniør- og optometriutdanningene. Innen mastergradsutdanningene i økonomi- og administrasjon var det en lavere kandidatproduksjon fra 70 til 63 kandidater. Denne nedgangen skyldes delvis at det er opptak til Human Rights and Multiculturalism, hvert annet år. Resultatet fra 2012 fanget også opp siviløkonomutdanningen hvor første kull ble uteksaminert. Masterutdanningen innenfor helsefag hadde en nedgang i kandidatproduksjonen fra 32 til 26 kandidater i Dette må sees i sammenheng med at det tas opp studenter på ulike tidspunkt i året da studiet er modulbasert og at studentene søker seg inn på ulike moduler. I tillegg er studiet lagt opp som deltidsstudium hvor studentene arbeider i tillegg til studiet. 19

25 Tabell kandidater: Styringsparameter Resultat Mål Antall uteksaminerte kandidater, HiBu totalt > 660 Antall uteksaminerte kandidater, bachelorutdanningene > 470 Antall uteksaminerte kandidater, allmennlærerutd Antall uteksaminerte kandidater, sykepleierutd > 130 Antall uteksaminerte kandidater, ingeniørutd > 70 Antall uteksaminerte kandidater, optometri > 58 Antall uteksaminerte kandidater, økonomi og administrasjon > 80 Antall uteksaminerte kandidater, master-grad øk. adm. fag > 50 Antall uteksaminerte kandidater, mastergrad helsefag > 40 Antall uteksaminerte Kandidater, PPU > 85 Gjennomføring i henhold til avtalte utdanningsplaner Høyskolen hadde totalt en gjennomføringsprosent i 2013 på 85,5 % som var noe lavere enn tilsvarende for 2012 hvor gjennomføringsprosenten var på 86,3 %. Fakultet for teknologi trekker ned resultatet for høyskolen, jf også resultatene under. Gjennomsnitt blant statlige høyskoler var 88,2 %. Tabell Gjennomføring i henhold til avtalte utdannings-planer Planlagte studiepoeng 2011/2012 Gjennomførte studiepoeng 2011/2012 Gjennomføringsprosent 2011/2012 Planlagte studiepoeng 2012/2013 Gjennomførte studiepoeng 2012/2013 Gjennomføringsprosent 2012/2013 HiBu totalt ,30 % ,50 % Fakultet for helsevitenskap ,00 % ,80 % Fakultet for lærerutdanning ,20 % ,70 % Fakultet for øk. og samfunns-vitenskap ,40 % ,80 % Fakultet for teknologi ,00 % ,30 % Aktivitetskrav Høyskolen har aktivitetskrav knyttet til 1. året i sykepleieutdanningen og radiografi for studieåret

26 Høyskolen tok opp 182 studenter til sykepleierutdanning heltid høsten Disse produserte 145,2 (68,2 +77) studiepoengsenheter i studieåret studenter ble tatt opp høsten 2012 til radiografi utdanningen. Disse produserte 27,5 (13,4+14,1) studiepoengsenheter i studieåret Høyskolen har ikke nådd aktivitetskravet på 162 for sykepleierutdanningen, men ligger godt over aktivitetskravet på 15 for radiografutdanningen. KD har nå innført kandidatmåltall for de to utdanningene. Det innebærer at sykepleierutdanningen i Drammen må øke opptaket ytterligere for å imøtekomme kandidatkravet på 130 kandidater. Radiografutdanningen kan redusere opptaket for å imøtekomme kandidatkravet på 20 kandidater. Studiepoengsproduksjon. Høyskolens totale studiepoengsproduksjon for 2013 var på 2739,6. Dette er en økning fra 2012 hvor studiepoengsproduksjonen var på 2487,7. Økningen skyldes i stor grad økning i antall studenter. Studiepoengsproduksjon per student (heltidsekvivalent) er økt fra 47,1 til 48,1. Snittet for statlige høyskoler et 49,5. Det overordnede målet for 2013 ble oppnådd, men måloppnåelsen på instituttnivå varierer. Tabell gjennomsnittlig studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent, hele året. Styringsparameter Resultat Mål Studiepoeng per heltidsekvivalent, 47,9 47,1 48,1 >48 Allmennlærerutd. 48,5 49,4 41,5 GLU ,1 47,9 53,8 > 50 GLU ,6 53,1 51 Bachelor sykepleie 54,4 50,8 51,2 > 52 Bachelor ingeniør 42,6 38,3 40,9 > 45 Bachelor optometri 54,4 52,7 51,7 > 55 Bach. øk. adm. Høn ,6 40,2 Bach. øk. adm. Kgb. 48,5 46,5 44,9 > 46 Bach. øk. adm. Drm. 48 Masterutdanning øk. adm. fag, heltid Masterutdanning helsefag, deltid ,8 > 48 37,5 48,3 38,4 > 45 Studiepoengsproduksjonen for egenfinansierte heltidsekvivalenter på masterutdanningene innen økonomi og administrasjon og helsefag deltid hadde i 2013 en nedgang, men var på nivå med resultatet i Det kan ha vært spesielle forhold som gjorde at produksjonen var særlig høy i

27 Strykprosent - I hvilken grad studentene oppnår læringsutbytte Gjennomsnittlig strykprosent blant statlige høyskoler på egenfinansierte studier var i 2013 på 8,8 % noe som er en økning fra 2012 hvor strykprosenten var på 8,7 %. HiBu har for 2013 en strykprosent på 12,4 % som er økning fra 2012 hvor strykprosenten var på 11,1 %. Dette viser at høyskolen fremdeles ligger over gjennomsnittet i sektoren. HiBu satte for 2013 et resultatmål på 9 % stryk for egenfinansierte tilbud og nådde ikke målet. Høyskolen er ikke fornøyd med resultatet og strykprosenten ved høyskolen generelt er urovekkende, tatt i betraktning av at det gjøres mye for at studentene skal lykkes med sine studier både med hensyn til ekstra undervisning, økt veiledning samt flere kontinuasjonseksamener. Strykprosenten varierer i stor grad mellom de ulike emner og studieprogrammer ved fakultetene. Mange emner hadde strykprosent på over 30 %. 17 bachelorprogram og 3 årstudier hadde strykprosent på over 12 % i snitt. Strykprosent på emner over en fastsatt grense registreres som avvik i vårt kvalitetssikringssystem og skal følges opp. Høy strykprosent er knyttet til enkeltemner ved alle fakultetene, men hovedvekten ved Fakultet for teknologi og Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap har en økt strykprosent fra 8,8 % til 10,3 %. Fakultet for teknologi hadde høyest strykprosent i snitt med 23,7 %. Strykprosenten ved fakultetet varierer noe, men for alle studieretningene er strykprosenten for høy. Fakultet for helsevitenskap har også en høy gjennomsnittlig strykprosent, hvor alle instituttene bidrar til et snitt på 13,5 % stryk. Radiografi på 16,8 % og optometri på 14,7 % og sykepleie på 12,9 %. Lærerutdanningen hadde den laveste strykprosenten i snitt med 4,2 %. Høyskolens styre har over tid vært informert om strykprosenten og hatt fokus på strykprosenten gjennom flere styresaker, 15/13, 23/13 og 76/13, og fulgt opp status for strykprosenten. I 2013 har det spesielt vært Institutt for optometri og Fakultet for teknologi som ble viet mest oppmerksomhet, men også strykprosenten generelt for høyskolens studieprogrammer og enkeltemner. Tabell strykprosent egenfinansierte studenter: Styringsparameter Maksimal strykprosent pr emne, over grense som utløser tiltak Maksimal strykprosent pr studieprogram, over grense som utløser tiltak Resultat Mål enkeltemner ved alle 128 enkeltemner ved alle fakultetene, flest ved FFT fakultetene, flest ved FFT og FØS og FØS Mange enkeltemner ved AØS, AFOS, ATEK og GLU1 6 bachelorprogram og 2 årsstudier 12 bachelorprogram og 2 årsstudier 17 bachelor-program og 3 årsstudier Redusere antall emner med strykprosent over 30 % Redusere antall studieprogram med strykprosent over 12 % Strykprosent HiBu 9,90 % 11,10 % 12,40 % < 9 % Strykprosent, Fakultet for helse og sosialvitenskap, inkl. optometri i 2012 og ,60 % 14,50 % 13,50 % < 12 % Strykprosent, institutt for optometri og synsvitenskap 20,60 % 19,00 % 14,70 % < 12 % Strykprosent, Fakultet for lærerutdanning 4,40 % 4,20 % 4,20 % < 6 % Strykprosent, Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap 6,50 % 8,80 % 10, 3 % < 8,5 % Strykprosent, Fakultet for teknologi 15 % 18,70 % 23,70 % < 15 % Tiltak og handlingsplaner for å redusere strykprosent og øke studiepoengproduksjon per student: For å redusere strykprosenten ble fakultetene bedt om å iverksette tiltak, spesielt rettet mot strykprosent i naturvitenskaplige fag, herunder evaluering og forbedring av 22

28 undervisningsmetoder. Utdanningssamtaler skulle systematisk benyttes i arbeidet for å bedre gjennomstrømming. Institutt for optometri og synsvitenskap leverte i april en handlingsplan for å redusere strykprosenten ved bachelorutdanningen i optometri til styret i HiBu. I desember ble det levert en rapport om arbeidet så langt. Kort oppsummert har strykprosenten ved bachelorprogrammet i 2013 gått ned fra 19,3 % i 2012 til 13,1 % i Forhåpentligvis er det resultatet av de tiltakene som ble iverksatt i studieåret Handlingsplanen startet med samtaler med undervisere og studenter om hva de mener er årsaken til høy strykprosent. Tiltakene har vært ekstraundervisning i matematikk, rekruttering av og informasjon til nye studenter, rekruttering av nye studenter til sommerkurs i matematikk, endring av vurderingsformene i emner med praktiske/kliniske ferdigheter, ansvarliggjøring av undervisere, reduksjon av arbeidsbelastningen for studentene (som ble beregnet til å være over 50 % for høy i flere emner) og innføring av IKT-støttet undervisning (digital eksamen, veiledning via Skype, digitale forelesninger (Lync: synkron/asynkron (Podcast), Camtasia: videoer av forelesninger og demonstrasjoner). Fakultet for teknologi har de siste årene hatt en økning i strykprosenten. Dette gjelder også for 2013 der strykprosenten totalt for egenfinansierte studenter var på 23,7 %. Dette er en økning fra 2012 hvor strykprosenten var på 18,7 %. For de ulike studieretningene var strykprosenten i 2013: data 15,2 % (16,8 % i 2012), elektro 34,4 % (21,5% i 2012) og for maskin 27,4 % (20% i 2012). Utviklingen her har vært bekymringsfull. Det er hovedsakelig realfagene som trekker strykprosenten opp, men andre ingeniørfag hadde også en relativ høy strykprosent. Fakultet for teknologi har fulgt opp handlingsplanen som ble lagt fram for styret i sak 23/13. Temaet strykprosent er tatt opp i medarbeidersamtaler og på et fagseminar med workshop. På fagseminaret ble det diskutert undervisningsopplegg, omfang av obligatoriske oppgaver, ressurser, underveisevalueringer samt kvalitetssikring av eksamensoppgaver. Faglig ledelse har vært opptatt av å forankre prosessen hos de vitenskapelige ansatte for å få snudd utviklingen. Ved Fakultet for Økonomi og samfunnsvitenskap er det avsatt særskilte ressurser til ekstra tilbud til studentene innen matematikk og innføring i bedriftsøkonomi Ved Fakultet for Helsevitenskap har Institutt for sykepleievitenskap, sammen med institutt for radiografi og helseteknologi hatt fokus på emnene anatomi/fysiologi og sykdomslære, der studentene blir tilbudt oppgaveseminarer i tillegg til forelesninger. Det er ansatt 3 studentassistenter til veiledning i oppgaveseminarene. Det er også lagt ut digitale læringsressurser til studentene. Ved Institutt for sykepleievitenskap tilbys studiesamtaler med alle bachelorstudenter i sykepleie med en fast fagansatt, gjennom hele første studieår. Studiesamtalene gjennomføres i grupper med medstudenter og individuelt. I samtalene tilbys studieveiledning med rettet mot trivsel, studentrollen og studieteknikk tilpasset sykepleiefaget. Ved Institutt Radiografi og helseteknologi er det i første semester gjennomført individuelle utdanningssamtaler med alle studentene. For studenter i andre og tredje studieår, har ikke disse samtalene blitt gjennomført systematisk. 23

29 Studenter ved fakultetet som ikke består i ett eller flere emner får tilbud om samtale, og veiledning etter behov. Studenter som av en aller annen grunn signaliserer behov for samtale, tilbys også dette. Ved alle instituttene ved fakultetet diskuteres forslag til eksamensoppgaver i kollegiet og behandles i eksamensråd. Det benyttes intern og ekstern sensor ved alle ekstraordinære eksamener. Ved alle ordinære eksamener benyttes bedømmersensor/tilsynssensor i tillegg til intern sensor. Rapportering på arbeidet med å legge til rette for et universelt utformet læringsmiljø Høyskolen har så langt kunnet gi studenter med ulike funksjonsferdigheter et likeverdig tilbud når det gjelder undervisning, eksamen og tilgjengelighet til bygningsmassen. Universell utforming tilstrebes som hovedløsning. Individuell tilrettelegging er likevel en realitet for enkelte studenter. HiBu har en imøtekommende og fleksibel holdning til behovet for individuell tilrettelegging, samtidig som vi er bevisst på å ivareta de faglige kravene (UH-loven 4-3 (5)). Sommeren 2012 ble det opprettet en ny nettside med informasjon til studenter med spesielle behov. HiBu har 3 studiesteder med navngitte kontaktpersoner, slik at studentene enkelt kan vite hvem de skal henvende seg til for å få svar på spørsmål om tilrettelegging av studiehverdagen og eksamen (ref. departementets henstilling om høyere utdanningsinstitusjoners arbeid med læringsmiljø og tilrettelegging, brev fra KD ). Høyskolen har samarbeidet med NAV om tilgang til lisenser for ulike skrivestøtteprogrammer (Textpilot, Lingdys m. flere). Programmene er et verktøy for studenter med dysleksi. Høyskolens tre studiestedsadministrasjoner har alle fått informasjon og brosjyremateriell for å informere studentene om mulighetene denne strategien gir unge funksjonshemmede i overgangen til arbeidslivet. Tilgjengeligheten til høyskolens lokaler vurderes som gode i alle deler av bygningsmassen. Samtlige studiesteder har heis med annonsering av etasjer. Høyskolen har teleslynge i alle auditorier i Drammen. Kongsberg og Hønefoss har teleslynge i enkelte auditorier. Høyskolen har god dialog mot bygningseiere i forhold til bygningsvedlikehold og utbedringer som ivaretar universell utforming. Høyskolen har også i år opprettholdt kontakt med Briskeby skole og kompetansesenter for hørselshemmede i Lier. Elever, lærere og rådgiver har besøkt HiBu og fått relevant informasjon om å være student, om studieprogrammene og lokalitetene. En av høyskolens egne studenter med funksjonshemming, deltok på presentasjonen og fortalte om sine erfaringer som ny student ved høyskolen. Søkere med tilretteleggingsbehov får i løpet av søkeprosessen informasjon om at de kan henvende seg til høyskolen for å gi opplysninger om spesielle behov de har i forbindelse med studiene og studenttilværelsen. Høyskolens eksamensforskrift har bestemmelser om de vanligste formene for tilrettelegging ved eksamen i 18. Internt på høyskolen er det etablert et nært samarbeid med sosialrådgivningstjenesten. Høyskolen håper på denne måten å fange opp studentenes behov. Høyskolen er i denne sammenhengen spesielt opptatt behov som kan gjelde for studenter med korte- eller langvarige 24

30 psykiske lidelser. Sosialrådgiver og administrativt ansatte ved høyskolen har det siste året deltatt på flere nasjonale seminar. Sosialrådgiver har gitt kurs i mestring av studiet/eksamensmestring. Høyskolen har i 2013 etablert mentorordning i samarbeidet med NAV Buskerud. Mentor er en ordning der NAV gir tilskudd for å frikjøpe en medstudent eller annen ved utdanningsinstitusjonen. Hensikten med ordningen er at studenter med spesifikke problemer skal gis faglig- og organisatorisk støtte til å fullføre studiene. Erfaringene med ordningen er så langt positive. Høyskolens bibliotektjeneste arbeider kontinuerlig med å videreutvikle og forbedre bibliotekets undervisning og formidling i samarbeid med studentene og fakultetene. Biblioteket hadde også i 2013 sterkt fokus på studentenes informasjonskompetanse. Bibliotekundervisningen integreres i fagplanene, og tilbudet og samarbeid med den faglige virksomheten utvikler seg stadig. Forebygging av plagiering og fusk henger sammen med kunnskaper om kildebruk og referansehåndtering og er for en stor del integrert i bibliotekundervisningen. Foruten referansehåndtering og referansehåndteringsverktøy underviser biblioteket i litteratursøk i skolens elektroniske ressurser (e-bøker og e-tidsskrifter), i kildekritikk mm. Antall timer med bibliotekundervisning øker for hvert år, og bruk av de fysiske campusbibliotekene og de virtuelle bibliotektjenestene viser stadig vekst. Antall undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger på eget grunnbudsjett Tabell: Egenfinansiert student pr faglig ansatt: Styringsparameter Resultat Mål Studenter per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger, (u.f.f) HiBu ,9/152,9=22,4 3780,9/169,9=22,3 4025,5/173,4 = 23,2 < 20 Studenter per u.f.f.-stillinger, FHV 719,1/42,2= 17,0 791,1/42,1 = 18,8 853,9/47,2 = 18,1 < 19 Studenter per u.f.f.-stillinger, FLU 630,6/20,8 = 30,3 564,4/22,1 = 25,4 459,4/26,2 = 17,5 < 22 Studenter per u.f.f.-stillinger, FØS 1465,5/51,6= 28,4 1669,7/58,4 = 28,6 1844,2/55,3 = 33,3 < 22 Studenter per u.f.f.-stillinger, IFOS (institutt for optometri) 216,8/15,8= 13,7 237,9/16,9 = 14,0 268/15,8 = 17,0 < 19 Studenter per u.f.f.-stillinger, FFT 429/25,9= 16,6 517/22,7 = 22,8 600/26,7 = 22,5 < Tilpasset omfang og god kvalitet på det engelskspråklige studietilbudet. Godt mottaksapparat for internasjonale studenter. Høyskolens arbeid med å implementere strategiplan for internasjonalisering (vedtatt i 2011) har blitt videreført. Særlig vekt har ligget på å utvikle nye, kvalitativt gode samarbeidsavtaler i nye land. Blant annet har man satset på land i Asia, som Japan og Sør-Korea, ved institusjoner som har gode, relevante fagporteføljer der undervisningen går på engelsk. Når det gjelder engelskspråklige fagporteføljer er Fakultet for teknologi godt inne i arbeidet med å tilrettelegge 25

31 for engelskspråklige semestre og masterprogrammene. Fakultet for økonomi- og samfunnsvitenskap har engelske semestre på plass. Her må det arbeides målrettet fremover med gode, forpliktende avtaler for gjensidig utveksling. Den Internasjonale Studentunionen (ISU) ved høyskolen er blitt en viktig aktør og har styrket samarbeidet med høyskolens administrasjon i Det holdes jevnlige møter i samarbeid med internasjonal koordinator og ISU er nå aktive ved høyskolens tre campuser i forhold til å skape gode studentmiljøer for internasjonale studenter, igangsetting av arrangementer og skape gode nettverk for studentene. Høyskolens nettsider og sosiale medier knyttet til studentmobilitet har blitt ytterligere utviklet i 2013, med gode presentasjoner av fagtilbudene og avtalene, samt blitt en viktig kanal for dialog med studentene. Det har ikke vært nedlagt ekstra arbeid i ytterligere tilrettelegging av fakultetsinformasjon på engelsk, i hht at høyskolen fusjonerte med Høgskolen i Vestfold. Høyskolen har utfordringer i forhold til god studentvelferd og boligtilbud til internasjonale studenter. Det har vært avholdt samarbeidsmøter med SiBu for å få på plass nye retningslinjer for håndtering av boligtilbud og velferd, og dialogen mellom aktørene er tett slik at ambisjonene på sikt kan innfris. Det er behov for utbygging av boligtilbudet for å kunne motta flere internasjonale studenter, og dette inngår i samskipnadens langsiktige planlegging av boligutbyggingen for Drammen, Ringerike og Kongsberg. Økt andel studenter som tar deler av studiet i utlandet Høgskolen i Buskerud har siden 2011 arbeidet systematisk med å få tilrettelagt mobilitetsvinduer for delstudium i utlandet. Med unntak av bachelorprogrammet i Juss, samt de 4-årige Y-veieningeniørutdanningene og masterprogrammet i Industriell økonomi, har de aller fleste studieprogrammer tilrettelagt for et utenlandsopphold ved utgangen av Bachelorprogrammet i Optometri sender en håndfull studenter på sine utvekslingsavtaler, men må arbeide ytterligere for å redusere antall emner som undervises over hele det siste året i graden, for å tilrettelegge bedre for mobilitet. Høyskolens sommerskoler er en viktig del av det internasjonale tilbudet både til studenter ute og her hjemme. Følgende sommerskoler har vært gjennomført i 2013: Human Rights og Social Entrepreneurship, Mostar, 2 * 7,5 sp i samarbeid med Djemal Bijedic Universitet i Mostar, Bosnia Entrepreneurship, Hazelton, 7,5 sp i samarbeid med Penn State University, Hazleton International management/marketing, Hønefoss, 2 * 7,5 sp i samarbeid med Texas Tech University Sommerskoletilbudene er verdifulle og utgjør et supplement til semesterutveksling, særlig for de studenter som følger programmer hvor semesteropphold i utlandet er vanskelig. I alt 60 av høgskolens studenter gjennomførte et sommerskoleopphold i For Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap har det vært en jevn økning i antall utvekslingsstudenter både innreisende og utreisende. Dette har vært knyttet til fakultetets 26

32 strategi om å øke porteføljen og den internasjonale aktiviteten på fakultetet. På sikt har fakultetet som mål at 20 % studentmassen skal være internasjonale studenter. Fakultet for lærerutdanning sendte 30 studenter på korte praksisopphold i Tanzania høsten Tabell Studentutveksling: Styringsparameter Resultat Mål Inn: 46 Inn:81 Inn: 114 Inn: >80 Antall utvekslingsstudenter Ut: 58 Ut: 83 Ut: 108 Ut: >80 (ut/innreisende) Sum: 104 Sum: 164 Sum: 222 Sum: >160 FHV Inn: 0 Inn: 1 Inn: 0 Ut: 10 Ut: 16 Ut: 19 Sum: >12 FLU Inn: 1 Inn: 2 Inn: 0 Ut: 0 Ut: 1 Ut: 5 Sum: >5 FØS IFOS Inn: 38 Inn: 0 Inn: 76 Ligger inn under Inn: 84 Inn:>60 Ut: 31 Ut: 7 Ut: 51 FFH Ut: 68 Ut: >50 FFT Inn: 7 Inn: 2 Inn: 20 Ut: 10 Ut: 15 Ut: 16 Sum: >20 Antall fremmedspråklige Styringsparameter Resultat Mål Antall fremmedspråklige emner, uansett emnestørrelse >80 FHV >2 FLU >6 FØS >20 FFT > Tilrettelegge for utenlandsopphold for ansatte Som en videre oppfølging av arbeidet med ansatte-utveksling gjennom ERASMUS- programmet, hadde høyskolen i 2013, 6 faglige og 13 administrativt ansatte på utveksling. New College Durham har tilrettelagt et språkkurs for admin-ansatte og har bidratt til å heve språkkompetansen ved høyskolen. Tabell ansatt utveksling: Styringsparameter Utveksling av ansatte via programavtaler Resultat Mål faglige 6 faglige >12 12 adm 13 adm 27

33 2.2 Sektormål 2 Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av internasjonal kvalitet HiBu er en profesjonsrettet og praksisnær høyskole som ønsker å være en nasjonal og internasjonal foretrukket samarbeidspartner innenfor praksisrettet forskning. Søknaden om «Ph.d in Marketing Management» fra Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap ble godkjent av NOKUT i desember Sakkyndig vurdering av søknad om «Ph.d i Personorientert helsearbeid» fra Fakultet for helsevitenskap er positiv, og den skal behandles i NOKUTs styre i februar Fakultetene har et utstrakt samarbeid med arbeids- og næringsliv. Prioriterte FoUsamarbeidspartnere er kommuner i regionen, fylkeskommuner, bedrifter tilknyttet velferdsteknologi, lokale og regionale helseforetak, industribedrifter og næringsliv på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Disse formaliserte samarbeidene er alle strategisk viktige for det enkelte fakultet og er med på å danne grunnlaget for heving av kvaliteten på både forsknings- og studentutvekslingsvirksomheten på høyskolen Høy og målrettet FoU-kompetanse Forskerkompetansen i høyskolen har blitt videreutviklet blant annet gjennom interne publiseringsseminarer og FoU-Faggrupper. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap har også brukt professorer fra samarbeidende institusjoner i dette arbeidet. I forbindelse med akkreditering av Ph.d-studiet i Marketing Management er det i 2013 inngått formaliserte avtaler basert på faglig samarbeid og forskningssamarbeid mellom forskere ved høyskolen og eksterne fagmiljøer/forskere. Avtalene presiserer forskningssamarbeid og utvekslingsopphold for Ph.d studenter. Ved Fakultet for teknologi har det ikke vært avsatt midler til interne forskerkurs utover deltakelse i arbeidet med Oslofjordalliansen. De vitenskapelige ansatte er imidlertid oppfordret til å samarbeide i FoU-grupper, og det er dannet nye slike innen Smart Systems, samt at forskernettverkene innenfor algebraisk geometri er videreført. Det er undertegnet avtaler med NTNU om nettverk og mastergradsutdanning, utover dette har Fakultet for teknologi deltatt i søknader om forskerskoler, uten at disse har fått tilslag. De vitenskapelige ansatte deltar i forskernettverk på frivillig basis, og arbeid i de formelle nettverkene innenfor INCOSE (The International Council on Systems Engineering) og NISE (Norsk institutt for Systems Engineering). De ansatte deltar jevnlig på konferanser, men det har ikke vært utveksling av lærere eller forskere i Fakultet for lærerutdanning deltar i forskerskoler ved NTNU, UiB, UiO og Århus. Fakultetet deltar også i Nasjonal forskerskole for lærerutdanning (NAFOL). Fakultetet er gjennom sine vitenskapelige ansatte representert i flere nasjonale og internasjonale forskernettverk innen flere 28

34 fagområder med relevans for fakultetets fagportefølje. En stipendiat har vært tatt opp i NATED (National Graduate School in Education). Forskerkompetansen i høyskolen har blitt utviklet blant annet gjennom interne forskerkurs og FoU-Faggrupper, de rapporteres fakultetsvis: Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap: Fakultetet har igangsatt en månedlig seminarserie med mål om å øke antall nivå 2 publiseringer. Serien inkluderer et bredt spekter av fagpersoner. Seminarserien vil fortsette i En forskergruppe innen ledelse og motivasjon har gjennomført i samarbeid med Rochester University. Fakultetet har også etablert en forskergruppe som arbeider med et større reiselivsprosjekt i samarbeid med de største aktørene i bransjen (Forum for Reiseliv). Prosjektet REISEPOL (reiselivspolitikk) ble tildelt midler fra Norges forskningsråd for en fireårs periode i begynnelsen av Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap har utviklet og signert tre samarbeidsavtaler med anerkjente miljøer innenfor områdene «marketing management» og ledelse: University of Rochester, Universite de Quebec a Montreal samt ny avtale med Texas Tech University. I samarbeidet inngår forskningssamarbeid og studentutveksling på Ph.d-, master- og bachelornivå. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap jobber tett med NCE-SE (Norwegian Center of Expertice System Engineering) innen industriell økonomi om å utvikle samarbeidsprosjekter med industrien og fakultetet er involvert i et BIA (brukerstyrt innovasjonsarena, NFR) prosjekt (totalramme 30 mill) i Kongsbergindustrien med tema «knowledgebased development». Fakultetet har prosjektledelse for VRI 2 og har som prosjektleder også fått tilslag på samhandlingsprosjekt for VRI 3. I tillegg har fakultetet prosjektleder for et hovedprosjekt finansiert av regionale forskningsfond (fellesutlysing) innenfor «Implementation of welfare technology». Fakultet for teknologi: Forskningsinstituttet NISE (Systems Engineering) er etablert og videreføres inn i den nye høgskolen HBV. Institutt for realfag er etablert. På grunn av arbeid med høyskolefusjonen har fakultetet ikke hatt anledning til å delta i særlig grad i Vitensenter Helse i Drammen. De etablerte forskergruppene i signalbehandling, algebraisk geometri, Smart Systems ble videreført fra 2012 til Det ble også arrangert en internasjonal konferanse i matematikk sommeren 2013 der nettverk ble etablert og videreført. Konferansen ble gitt støtte på kr 100 fra Oslofjordalliansen. Det er etablert et regionalt forskningslaboratorium, DroneZone i samarbeid med Kongsberg Defence Systems. Dette gir oss muligheten til å videreutvikle forskningsprosjektene innenfor Smart Systems. Fakultet for helsevitenskap: Oversikt over søknader til NFR, regionalt forskningsfond (RFF) med flere: NFR-søknad innvilget: Person-centred communication, innebærer omfattende internasjonalt samarbeid (Sverige, Nederland, USA) og er en komparativ studie. Det er samarbeid med University of Chigaco, Johns Hopkins University, Mälardalen Högskola, NIVEL Deltaker i NFR- prosjekt om evaluerings av samhandlingsreformen (hosted av NIBR) 29

35 Nye NFR-søknader I 2013: o Educating for ethical leadership; (ikke innvilget) o 1 til NFR (sammenlikning av overdoseforebyggende arbeid i Trondheim og Oslo) o 1 til NFR (dokumentasjon av recovery-orienteringen av rus/psykisk helsearbeidet i Bærum) Søknad til Norske Kvinners Sanitetsforening (om kvinner med samtidige lidelser og forebygging av bostedsløshet) Søknad til Norske Kvinners Sanitetsforenings interne fond for psykiske lidelser. Ikke innvilget. Søknad til Extrastiftelsen (dokumentasjon av overdoseforebyggende arbeid Trondheim) SFU-søknad til NOKUT (ikke innvilget). Denne søknaden ble sent inn med deltakelse både fra HiBu og HiVe /teknologi SIM SAM labben. EU-søknad, utreder mulig søknad sammen med nettverket Verona network for sequence analysis SIU-prosjektet, Gerontology Across the Professions and the Atlantic, innvilget. Ledet av Omsorgsenter Vest/HiB og med Rhode Island University Søknader til Helse og Rehabilitering (Extrastiftelsen) og NAV (farvemidler) til prosjektet «Tilhørighet og medborgerskap blant unge voksne med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse erfaringer og muligheter» Helse- og Rehabilitering (gjennom Mental Helse). Søknad om forskningsmidler til forskningsprosjektet «Eldre med alkohol og legemiddelavhengighet». Fakultet for helsevitenskap har fått midler fra SiU (Sener for internasjonalisering av utdanning)til student og ansatt-utveksling med University of Houston, College of Optometry. Fakultetet har hatt student og ansattutveksling med Glasgow Caledonia University gjennom Erasmus. Søkt om midler via NFR sine programmer: Folkehelse, FRIMEDBIO, Regionale forskningsfond Oslofjord og Agder. Fire søknader til Norgesuniversitetet er innvilget. Fakultetet har etablert Senter for syn og helse på Kongsberg. I Drammen er Senter for personorientert helsearbeid eldre og personer med langvarig helsebehov etablert. Institutt for psykisk helse og rus har endret navn til Senter for Psykisk helse og rus. Vitensenteret helse og teknologi på Papirbredden i Drammen eies av Høgskolen i Buskerud. Partnerne er Arena Helseinnovasjon, Drammen kommune, Ål kommune, Hjelpemiddelsentralen i Buskerud NAV, DRIV inkubator. I tillegg er det en rekke samarbeidspartnere fra bedrifter, næringsliv, kommuner osv. Vitensenteret utvikler og tar i bruk helse- og velferdsteknologi, kunnskap og kompetanse for fremtidens helsevesen. Fakultet for Lærerutdanning: Fakultetet arbeider for å samordne sin FoU-strategi og internasjonaliseringsstrategi for å videreutvikle samhandling med internasjonalt anerkjente forskningsmiljøer og etablere flere formelle samarbeidsavtaler som inkluderer FoU, student - og ansattutveksling.» I 2013 ble det inngått FOU- samarbeidsavtale med universitet i Tanzania og høyskolen hadde studenter i praksis der. Fakultetet har også samarbeid knyttet opp til 30

36 universiteter i Irak og Kina. Disse samarbeidene er viktige innenfor fakultetets satsing på menneskerettigheter og masterprogrammet i Human Rights, med tanke på feltarbeid og forskningsprosjekter, samt rekruttering av kvotestudenter. HiBu var vertskap for Ph.d-student fra Kina (høst 2012 og jan/februar 2013). Pga arbeidet med høgskolefusjonen er det ikke inngått ytterligere internasjonale samarbeidsavtaler. To av fakultetets ansatte disputerte i 2013 og én ansatt har gjesteforskeropphold i Australia. Fakultet for lærerutdanning er medlem i nasjonal forskerskole NAFOL. For tiden er tre stipendiater innmeldt i forskerskolen (en av dem har formelt skiftet arbeidsted til HiVe i løpet av høsten). Forskergrupper ved Fakultet for lærerutdanning: Flerkultur og subjektivering i det senmoderne. Gruppen arbeider med emneområdene identitet, menneskerettigheter, etikk, mangfold og citizenship). Gruppen er interdisiplinær og anlegger et breddeperspektiv på temaområdene. Gruppens innfallsvinkel til emneområdene er i hovedsak teoretisk. Gruppen har også medlemmer fra HiVe. Forskergrupper som er koblet til fakultetets mastergrader: HRMC (MSc in Human Rights and Multiculturalism): Støtter seg til gruppen for Flerkultur og subjektivering i det senmoderne, og driver forskning inn mot fokus i HRMC programmet. Gruppen organiserer blant annet seminarserien "Citizenship, human rights and diversity in education". Det arbeides med å etablere en gruppe som skal søke å bygge bro mellom utdanningsledelse og satsningen på menneskerettigheter, etikk, mangfold og citizenship. Gruppen vil ha et spesielt fokus på ledelsesutfordringer knyttet til verdispørsmål/verdipluralisme i skjæringspunktet mellom forventninger /autonomi/etikk og forvaltning, og hvordan utdanningsledere håndterer verdispørsmål i lys av menneskerettslige forpliktelser og hvordan ulike aktørperspektiver setter dette i spill. MNT (Matematikk, Naturfag og teknologi). I forbindelse med utviklingen av dette masterprogrammet planlegges det å opprette to forskergrupper: én i matematikk, fysikk og fagdidaktikk og én i biologi og fagdidaktikk. Fakultetet har nedsatt FOU faggrupper i henhold til egen strategiplan. Det er sendt inn to søknader til regionalt forskningsfond i samarbeid med Buskerud fylkeskommune (BFK) og Kongsberg Kommune, ingen av søknadene fikk tildeling. Biblioteket: Biblioteket var i 2013 med i to FoU-utviklingsprosjekter med eksterne: Kongsberg Kunnskaps- og Kulturpark (KKP): KKP biblioteket», der samarbeidspartnerne er Kongsberg kommune, Kultur v/bibliotek og Vitensenter, Fagskolen Tinius Olsen og HiBu. Nasjonalbiblioteket (NB) støttet et forprosjekt i 2011/12 og i 2013 bevilget NB 500 til et bibliotekutviklingsprosjekt. Overordnet målsetting med prosjektet vil være «å utvikle dynamiske og innovative bibliotekfunksjoner som vil fremme kunnskap, læring og kultur». Prosjektet samarbeider med Kongsberg Vitensenter og Kongsbergskolen. 31

37 Drammensbiblioteket etter 6 års drift, evaluering, videreføring og justering av samarbeidet mellom Drammen bibliotek, Buskerud fylkesbibliotek og Høgskolen i Buskerud, biblioteket campus Drammen (Støttet av NB med kr 100 ). Fokus på partnere for å øke andelen ekstern finansierte prosjekter: Høyskolen har i 2013 hatt et godt samarbeid med fylkeskommunen, forskningsrådets regionale representant og Osloregionens Europakontor. Dette har fremkommet gjennom følgende aktiviteter: Mobilisering i samarbeid med Osloregionens Europakontor for videre utvikling av prosjekter som kan være egnet inn mot Horisont 2020-utlysninger Dialog og samarbeid med Buskerud fylkeskommune om mobilisering av fagmiljøer og nettverk regionalt og lokalt Felles konferanse om innovasjoner i næringsliv, akademia og offentlig sektor «Grensesprengende kunnskap 2013» Videreutvikling av EU-prosjektledelseskurs i samarbeid med Osloregionens Europakontor Utvikling av en god FoU-kultur ved institusjonen Høyskolen etterstreber et samspill mellom forskning og utdanning, vist for eksempel på Fakultet for teknologi ved at masteroppgavene publiseres sammen med veileder i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering, og på Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap involverer enkelte professorer sine masterstudenter i publisering av vitenskapelige arbeider. Fakultet for lærerutdanning ønsker å engasjere studentene i FoU arbeid og vil øke andelen studentaktiv FoU gjennom å inkludere forskningsperspektiver i undervisning både på bachelorog masternivå. Dette skjer blant annet gjennom, paperpresentasjoner på seminar (et eksempel er at HRMC studenter inviteres til å gi paperpresentasjoner på seminarserien "Citizenship, human rights and diversity in education"), invitasjoner til å skrive sammen med ansatte, prosjektarbeid og fagansattes bruk av egen forskning i undervisning. Ved Fakultet for helsevitenskap er intensjonen med å utvikle en bredere forskningsportefølje og å kunne inkludere flere aktører hvor progresjonen i prosjektet er mindre avhengig av spisskompetanse. Dette vil gjøre det lettere å rekruttere flere aktører inn i forskningsprosjektene. Både studenter og medarbeidere uten forskningskompetanse kan delta, og da også studenter på bachelor og master nivå. Et av målene for Høyskolen har vært å utvikle et sterkere FoU-samarbeid innen Oslofjordalliansen (OFA) og blant annet har Fakultet for teknologi deltatt i følgende tre forskningsprosjekter innenfor OFA: «Strømninger i Oslofjorden», «Anvendt matematikk» og «Konferanse MOD13». Fakultet for helsevitenskap har i samarbeid med Oslofjordalliansen (OFA) utviklet et forskningssamarbeid innenfor fagområdene eldre og psykisk helse og rus. Her utarbeides tverrfaglige forskningssøknader. Institutt for Optometri har blant annet etablert et samarbeid 32

38 med UMB hvor flere av instituttets studenter følger forskerkurs og avlegger eksamener på UMB. Dette har resultert i flere master- og Ph.d kandidater. Ved Fakultet for lærerutdanning ble også OFA-arbeidet tonet kraftig ned i 2013 pga fusjon. Fakultetet lyste ut en tverrfaglig orientert stipendiatstilling som ble tilsatt med virkning fra 1. januar Fakultetet samarbeidet om studenter til Pestalozziseminar (SUI-Senter for internasjonalisering av utdanning) og oppfølging av dette. Ved Fakultet for lærerutdanning stimuleres det til at flest mulig faglige ansatte kan delta i en FoU faggruppe, gjennom å støtte tiltak gruppen søker å iverksette (som seminar, publikasjoner, presentasjoner etc.), samt gjennom å oppfordre faglige ansatte til å knytte sine FoU-søknader til forskergruppenes fokusområder og aktiviteter. En fagfellebedømt bok innen demokrati er under publisering, dette er et samarbeidstiltak mellom flere fakultetsansatte. Ny bok om mangfold er under utarbeidelse etter samme modell. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap legger vekt på at masterstudentene skal hente problemstillinger fra nærings- og arbeidslivet og at masteroppgavene også skal danne grunnlag for publikasjoner, gjerne i samarbeid med veiledere. FoU-virksomheten ved fakultet for helsevitenskap er reorganisert i fire sentre, inkludert Vitensenteret helse og teknologi. Alle vitenskapelig ansatte medarbeidere er tilknyttet et av sentrene eller forskningsgrupper. Fra og med våren 2013 har Fakultet for helsevitenskap drevet et månedlig Ph.d-seminar, hvor stipendiatene legger frem arbeider og mottar forberedte tilbakemeldinger fra medstipendiater og en fast kjernegruppe av professorer. På Ph.d-seminaret drøftes også felles metodiske og teoretiske anliggender og problemstillinger knyttet til tverrfaglighet. I 2013 hadde Fakultetet 20 stipendiater. Det ble arrangert 9 Ph.d-seminarer med til sammen 17 fremlegg. Alle Ph.d prosjektene ble presentert i posterform ved semesteråpningen høsten 2013, disse ligger også ute på nettet. Fakultetet hadde NOKUT-besøk ifbm akkreditering av det tverrfaglige Ph.d-programmet i «Person-centred healthcare». I forbindelse med Ph.d-søknaden er det utviklet en serie tverrfaglige forskerkurs, og prosesser på tvers av fakultetets fire sentre. Programmet er tverrfaglige, både i profil, prosjekter og sammensetning av medarbeidere som er ansvarlige for programmet. Bachelorstudenter ved Fakultet for helsevitenskap er invitert inn i flere forskningsprosjekter og bidrar til å samle inn data. Stipendiater: Alle stipendiatene ved høyskolen har blitt invitert til møter i Stipendiatforum. Dette er et forum på institusjonsnivå hvor ikke-faglige administrative temaer diskuteres og hvor ansatte i støttefunksjoner som for eksempel personal og bibliotek inviteres inn for å orienterte om ordninger som gjelder for stipendiatene. I forbindelse med akkrediteringsarbeidet av to doktorgradsutdanninger har det også blitt utviklet avtaler, prosedyrer og rutiner som skal lette arbeidet og oversikten for stipendiatene. 33

39 Tabell forskningsaktiviteter: Styringsparameter Publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings-, og formidlingsstilling (alle) NFR-tildeling per undervisnings-, forsknings-, og formidlingsstilling (alle) EU-tildeling per undervisnings-, forsknings-, og formidlingsstilling (alle) Resultat Mål ,2 poeng/181,0 = 0,41 91,1 poeng/ 191,8 ansatte = 0,47 84,8 pong / 199,7 ansatte= 0,42 > 0, mill/181,0 ans. = , mill / 191,8 ansatte = ,- 9,225 mill/ 199,7 ansatte = , ,5 måned før rapporteringsfristen til DBH den , ligger høgskolen på 87,5 poeng, 3,6 poeng under fjorårets tall. Publiseringspoengene blir dermed omtrent de samme i 2013 som i Dette er basert på opptelling i Cristin pr Foreløpig tall for publiseringspoeng pr fagansatt er 0,44, målsettingen om 0,45 publiseringspoeng pr fagansatt kan dermed nås for Fakultet for teknologi ligger best an med 0,73 publiseringspoeng pr fagansatt. Fakultet for lærerutdanning ligger an til å få 0,56 poeng pr ansatt, dette er en fin økning fra 2012 da de hadde 0,28 poeng pr fagansatt. Fakultetene for helsevitenskap og økonomi og samfunnsvitenskap har hhv 0,45 og 0,24 publiseringspoeng pr undervisnings- forsknings- og formidlingsstilling. For høgskolen som helhet er det gledelig at andelen publiseringer på nivå 2 er 20,96 poeng av 87,5 poeng, dette utgjør 24 %. I 2012 var nivå2-andelen kun 6,6 %. Publikasjonspoeng HiBu Tabell doktorgrader: Styringsparameter Resultat Mål Antall fullførte doktorgrader pr år: >4 Gjennomføring i henhold til normert tid: > 75% HiBu nådde ikke målet om mer enn 4 doktorgrader i Gjennomføring på normert tid var heller ikke i henhold til målet. Dette må følges opp. 34

40 Tabell stipendiatstillinger: Styringsparameter Resultat Antall stipendiatstillinger, KD > 20 Antall stipendiatstillinger, eksternt finansiert > 10 Antall stipendiatstillinger, egenfinansiert ,5 > 12 Høyskolen har valgt å støtte egne ansatte for at de kan arbeide mot en doktorgrad. Høyskolen har også et betydelig antall stipendiatstillinger som er eksternt finansiert. Høyskolen fikk heller ikke i 2013 stipendiatstillinger fra KD. Mål Sektormål 3 Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskapning. Høyskolen er en aktiv formidler av forskningsresultater gjennom media, egne nettsider og publikasjoner, seminarer for ulike befolknings, bruker- og profesjonsgrupper, Forskningsdagene og gjennom samarbeid med offentlig sektor, organisasjoner og bedrifter i regionen. Sosiale medier som facebook, YouTube og twitter brukes aktivt for å dele forskningsresultater og utviklingsarbeid med flere. Forskningsformidlingen økte i 2013 og vil fortsette å vokse i kommende år. Media er oppmerksomme på forskernes kompetanse og kontakter høyskolen for ekspertkommentarer innenfor fagområdene, eksempelvis innen syn, reiseliv, psykisk helse og politikk. Rektor, ledelse og forskere har skrevet kronikker i regionale og nasjonale medier i Høyskolen har markert seg som samfunnsdebattant. Høyskolen blir i gjennomsnitt omtalt ganger daglig i ulike medier. Forskning formidles hele året gjennom ulike arrangementer som seminarer, åpne foredrag og foredrag på skoler i regionen. Ett eksempel er Fakultet for lærerutdannings seminarserie «Citizenship, Human Rights and Diversity in Education». «Kunnskap til lunsj» i samarbeid med Drammensbiblioteket er et annet eksempel. Forskere fra høyskolen holder populærvitenskapelige foredrag én gang i måneden. Foredragene er svært populære. Alle foredragene blir streamet og gjort tilgjengelige via nett for de som ikke har anledning til å komme. Fakultet for helsevitenskap opprettet i 2012 Vitensenteret helse og teknologi som en ny arena for aktiviteter innenfor hele bredden av fakultetets virksomhet. Dette har hatt en spesiell positiv effekt for formidling, innovasjon og verdiskapning. Årsaken er at vi nå har lokaler og infrastruktur som er tilrettelagt for å ta i mot publikum og spesielle grupper for eksempel fra kommuner eller pasientforeninger; for å drive både forskning og praktisk innovasjonsarbeid sammen med næringsliv og offentlig sektor. Vi kan dessuten tilby trygge og velutstyrte fasiliteter for simulering av situasjoner i både primær- og spesialisthelsetjeneste og for samhandling mellom 35

41 dem. Senteret har hatt om lag 100 besøk, seminarer og eksterne presentasjoner fra åpningen i september 2012 til desember Aktuell forskning formidles på egne seminarer og temakvelder i Vitensenteret helse og teknologi i Drammen og ved Institutt for optometri og synsvitenskap på Kongsberg. Dette skjer i samarbeid med pasient- og interesseforeninger, og retter seg mot deres medlemmer, profesjonsutøvere, forskere og studenter. Gjennom aktiv deltakelse i de nasjonale universitets- og høgskolerådene er høyskolen en pådriver for økt formidling. Fakultet for teknologi har eksempelvis ledervervet i Norsk matematikkråd som er ansvarlig for utdeling av Holmboeprisen sammen med det Norske Vitenskapsakademi. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap har fokusert sterkere på formidling av aktiviteten gjennom revitalisering av reiselivssenterets nettsider. I tillegg gir egne nettsider for VRI-prosjektet informasjon om regional næringsutvikling. Lettere tilgjengelige forskningsresultater med Bibsys Brage: HiBus åpne institusjonelle arkiv Bibsys-Brage gjør forskningsresultater tilgjengelig. I 2013 økte antall masteroppgaver i vitenarkivet fra 55 til 72. Det ble parallellpublisert 19 vitenskapelige artikler mot 8 i I 2013 ble 13 % av det totale antall NVI-publikasjoner (150) egenarkivert Opprettholde et vesentlig samarbeid med offentlig sektor og privat næringsliv Høyskolen er med i en rekke nettverk og samarbeidsprosjekter. Gjennom samarbeid med regionalt næringsliv og offentlig virksomhet skapes nye tjenester, produkter, studietilbud og FoUprosjekter. Fakultet for helsevitenskap har stor virksomhet tilknyttet etter- og videreutdanning og innovasjonsprosjekter. De ansatte bidrar med sin forskning og kompetanse for å stimulere både til kompetanseutvikling i regionen og til utvikling av nye produkter og tjenester i samarbeid med offentlig sektor og næringslivet. Fakultet har laboratorie-, kliniske- og undervisningsfasiliteter til utleie både tilknyttet Vitensenteret helse og teknologi i Drammen og Institutt for optometri og synsvitenskap på Kongsberg. Fakultetets Advisory Board, med representasjon fra næringsliv, kommunesektor, helseforetak, NFR og brukere, har hatt to møter i Fakultetet har fått svært verdifulle innspill i prosessene tilknyttet doktorgradsakkreditering, fusjon og strategisk arbeid. Fakultet for helsevitenskap har tett samarbeid med Høgskolen i Vestfold, fylkeskommunen, NAV, helseforetakene og kommunene i regionen, den optometriske bransjen i Norge og helseteknologibedrifter i Drammensregionen. Dette er aktuelle samarbeidspartnere tilknyttet nye studietilbud. På Kongsberg er høyskolen en del av Norwegian Centres of Expertise, NCE Systems Engineering Kongsberg. Industrien og høyskolen samarbeider om masterstudier innen Systems Engineering. Masterstudentene får lønn og jobb i industrien samtidig som de studerer. Masterstudentene og masterstudiet er svært attraktive på grunn av den unike modellen med kompetanseutveksling mellom industri og høyskole. Masterstudiet Industriell økonomi, som er en studieretning innen Systems Engineering, er utviklet i samarbeid med industrien. I 2013 inngikk fakultetet avtale med Kongsberg Defence Systems om et samarbeid om en dronelab, samt at flere avtaler om gaveprofessorater er forlenget. Fakultet for teknologi har et eget Advisory Board for å gi strategiske råd til masterutdanningen innen Systems Engineering. I tillegg er fakultetet medlem av en rekke næringslivsfora, og deltar 36

42 jevnlig i diskusjoner som skal føre til utveksling av personell og kurs. Det er også igangsatt et prosjekt for å lage en base av næringslivsansatte til undervisning og forskning innad i høyskolen. HiBu er samarbeidspartner i et Newtonrom i Drammen. Fakultet for teknologi var ansvarlig for den tekniske utviklingen og prosjekteringen av laboratoriene sammen med næringsliv og fylkeskommune. Fakultetet er en sterk bidragsyter til debatter om teknologi og realfag og deltar i diverse nasjonale råd og har sentrale verv der (NMR/NRT/UHR). Fakultetet har deltatt i samarbeid om didaktikk i informatikk og matematikk i UHRs realfagsmøte. Fakultetet stiller også med leder av Norsk matematikkråd. Fakultet for teknologi har representanter i styrene til ElCore (en næringsklynge bestående av 70 elektrotekniske bedrifter i Drammensregionen) og i MNT-forum. Fakultetet tilbyr også utdanninger i samarbeid med organisasjonen GVD Godt Vann i Drammensregionen. I 2013 inngikk fakultetet avtale med NTNU om forsknings- og undervisningssamarbeid på mastergradsnivå. Fakultet for lærerutdanning samarbeider med Buskerud fylkeskommune om etterutdanning av karriererådgivere i skolene i Buskerud. Fakultetet for økonomi og samfunnsvitenskap har fokus på samarbeidsprosjekter med lokalt og regionalt næringsliv. Etablering av økonomi og ledelse i Drammen har også medført tettere kobling til nærings- og arbeidsliv i Drammensregionen. Gjennom VRI er det fokus på flere samarbeidsområder. Fakultetet ved Senter for reiseliv har stor aktivitet innen utvikling av reiselivet i Buskerud i tillegg til landsomfattende prosjekter. Det er også en VRI-støttet aktivitet som jobber med utvikling av kunde leverandørrelasjoner i Kongsbergindustrien. Det jobbes også tett sammen med Norwegian Centre of Expertise Systems Engineering om å utvikle samarbeidsprosjekter med industrien. Fakultetet er involvert i et BIA (Brukerstyrt innovasjonsarena)- prosjekt i Kongsbergindustrien med tema «Knowledgebased development». Prosjektet har en totalramme på 30 millioner og avsluttes i Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap har inngått avtale med firmaet ECT om samarbeid på undervisningssiden, samfinansiering av en stipendiatstilling innen lysdesign og felles investering og bruk av utstyr tilknyttet studiet Lysdesign. Kongsbergskolen er et samarbeidsprosjekt på tvers av utdanningsnivåene fra barnehage til høyskole, og næringslivet i teknologibyen Kongsberg. Prosjektet Kongsbergskolen skal bidra til et nyskapende og helhetlig opplæringstilbud med fokus på realfag, teknologi og innovasjon. Kongsbergskolen skal motivere elever til å bli nysgjerrige og fascinerte over alle mulighetene som realfagene kan gi. Realfag, innovasjon og teknologi skal være en rød tråd gjennom hele utdanningsløpet, fra barnehagen til yrkeslivet. Fakultet for lærerutdanning var leder for prosjektet DEVOTEK-bank, et prosjekt som har som mål å få flere interessert i realfag. Partnere i Kongsbergskolen er Buskerud fylkeskommune v/ Kongsberg videregående skole og Fagskolen Tinius Olsen, Kongsberg kommune v/grunnskolen, Høgskolen i Buskerud, Kongsberg International School, Kongsberg Næringsforening, NCE Systems Engineering og K-tech AS. Studentbedrifter: Kunnandi betyr kunnskap, og er HiBu-studentenes konsulentselskap. De tilbyr næringslivet konsulenttjenester, bemanningstjenester, samt innovasjons- og produktutviklingshjelp. I 2013 var et femtitalls studenter knyttet til selskapet som har avdelinger i Drammen, Kongsberg og Hønefoss. Kunnandis formål er å gi kunnskap verdi, både for kundene og studentene. Kunnandi skal bidra til å knytte HiBu-studenter og næringslivet i regionen sammen. 37

43 Kunnandi kan tilby strategi-, ledelses- og forretningsutvikling, økonomisk rådgivning, markedsføring, IT-tjenester, bemanning, innovasjon og produktutvikling. Samarbeid med Vestre Viken HF om forskning og utdanning: Vestre Viken HF og Høgskolen i Buskerud har samarbeidsavtale om forskning, utdanning og studentutplassering. Høgskolen i Buskerud er utpekt som Vestre Vikens hovedsamarbeidspartner på høyskolesiden. Avtalen forplikter til gjensidig samarbeid om forskning og undervisning, og den definerer også strategiske satsningsområder for samarbeidet. Utvikling av samhandlingsreformen (bl.a. læringsog mestringssenter), videre utvikling av Vitensenteret helse og teknologi, utvikling av kompetanse for veiledere og helseteknologi er områder det samarbeides om. HiBu og Vestre Viken HF kan dele på forskerstillinger, og sammen lage utdanninger som er skreddersydd for behovet i Vestre Viken HF. I 2013 har det blant annet blitt introdusert en ny utdanning tilknyttet rehabilitering etter hjerneslag via dette samarbeidet. Samarbeid med kommunal helsetjeneste om forskning og innovasjon: Fakultet for helsevitenskap har en omfattende forskning- og innovasjonsvirksomhet rettet mot kommunal sektor. Senter for psykisk helse og rus samarbeider blant annet med Asker og Nedre Eiker kommune, flere prosjekter er etablert i Ål og Drammen er en sentral samarbeidspartner. Helseinnovasjonsarbeidet tilknyttet implementering av velferdsteknologi er knyttet til et kommunenettverk som involverer Buskerud, Vestfold, Oslo og Agder. Samarbeid med Modum Bad: Modum Bad og HiBu har samarbeidsavtale som skal bidra til styrking av forskningsmiljøene innen psykisk helse. Avtalen har som siktemål å fremme det felles faglige og vitenskapelige miljøet mellom institusjonene. Partene forplikter seg til å tilrettelegge for forskning, fagutvikling og annet samarbeid først og fremst mellom Senter for forskning innen helse og rus ved HiBus Fakultet for helsevitenskap og Modum Bads forskningsinstitutt. Relevante videreutdanninger: Gjennom sine mange samarbeidsrelasjoner får høyskolen mange innspill til relevante etter- og videreutdanninger. Eksempler er studietilbudet innen folkehelsearbeid i samarbeid med fylkeskommunens folkehelsekoordinator og studiet Ambulant og akutt krisehåndtering som er utviklet på oppdrag fra Helsedirektoratet. Vold i nære relasjoner ved Fakultet for lærerutdanning er et annet eksempel. Høgskolen i Buskerud har med bakgrunn i partnerskapsavtalen med Buskerud fylkeskommune, utarbeidet et karriereveiledningsstudium på 30 studiepoeng primært for rådgivere i ungdomsskolen. Fakultet for lærerutdanning utviklet også et studietilbud innen pedagogisk veiledning. Studiet er rettet mot lærere og førskolelærere som ønsker å veilede nyutdannete lærere i barnehager og skoler. I 2013 har flere av lærerutdanningens etter- og videreutdanninger som grenser mot psykisk helse/helsevitenskap blitt tettere knyttet opp mot Vitensenteret helse og teknologi. Gründerhage Ringerike: Gründerhagen på Ringerike er et tilbud til etablerere. De får gratis husleie og veiledning fra høyskolen og samarbeider med studenter og ansatte. Målet er å bruke mastergradsstudentene innen strategi, økonomi og ledelse og høyskolens fagstab til å bidra i utviklingen av forretningskonseptene. Gründerhagen er et samarbeid mellom HiBu og Ringerike utvikling. Ringerike kommune. Rådet for Ringeriksregionen er også involvert. Etableringen av gründerhagen gir et større mangfold på campus, noe som gjør høyskolen mer attraktiv for studenter, fagansatte, lokalsamfunnet og næringslivet på Ringerike. Videreutvikling / konseptendring vil skje som en del av campusutviklingsprosjektet som er igangsatt på Ringerike. Driv Inkubator AS: Driv Inkubator har fokus på utvikling av innovative og effektive helseløsninger. Driv er en distribuert inkubator, dvs. inkubatortjenester tilbys bedrifter i hele regionen i samarbeid med regionens innovasjonsaktører. 38

44 Driv Inkubator er en del av et nasjonalt kraftsenter innen helseinnovasjon for kunnskapsutvikling og innovasjon der det utvikles effektive og unike helseprodukter og helsetjenester. På Papirbredden - Drammen Kunnskapspark er det etablert et tverrfaglig miljø som utvikler morgendagens helse- og omsorgsløsninger. Offentlige virksomheter, privat næringsliv og profilerte politikere besøker jevnlig regionen for å lære om mulighetene innen velferdsteknologi. Høgskolen i Buskerud med helsefaglig utdanning og innovasjonsrettet forskning, Vitensenteret helse og teknologi, Papirbredden Innovasjon, bedriftsnettverket Arena Helseinnovasjon og Driv Inkubator danner sammen med øvrig næringsliv pilarene for et nasjonalt kraftsenter for helseinnovasjon. Driv tiltrekker seg gründere fra Buskerud, Vestfold, Telemark og Osloregionen. I dag har Driv 14 inkubatorbedrifter i sin portefølje og får i snitt én henvendelse i uken fra lovende gründere. I 2013 tok Driv inn 2 nye bedrifter i inkubatoren samt 2 ideer i preinkubator, 3 bedrifter har avsluttet inkubasjonsperioden. I tillegg er det flere gründerideer som ikke er endelig vurdert på grunn av usikker finansiering. Driv har stått uten statlig finansiering i 2012 og På tross av dette har virksomheten klart å opprettholde stabil drift og gode resultater. Med eksisterende finansiering har hovedfokus vært å sikre eksisterende bedrifter gode tjenester. Økt tilskudd fra Buskerud fylkeskommune, samt annen lokal og regional finansiering av inkubatortilbudet i 2013 på til sammen 1 million kroner har vært avgjørende. Vitensentre: I september 2012 åpnet HiBu Vitensenteret helse og teknologi. Vitensenteret utvikler og tar i bruk helse og velferdsteknologi, kunnskap og kompetanse for fremtidens helsevesen. I samarbeid med innovative bedrifter, DRIV inkubator, helseforetak, NAV og kommuner skaper høyskolen nye løsninger. 12 professorer er knyttet til Vitensenteret. Vitensenteret inneholder helselab med sengeposter, enhet for nevrologirehabilitering, røntgenrom, simulering og spesialrom, innovasjonsleilighet, psykisk helseklinikk, undervisningsfasiliteter med kommunikasjonsmuligheter internt og eksternt, bedriftsnettverk og inkubator innen helseinnovasjon (DRIV inkubator AS). Helsearbeidere som er under utdanning, helsearbeidere som er i jobb, brukergrupper og pasientforeninger, offentlige og private tjenestetilbydere, offentlig administrasjon, helseforetak og relevante bedrifter og industri er Vitensenterets målgrupper. Vitensenteret eies av Høgskolen i Buskerud. Partnerne er Arena Helseinnovasjon, Drammen kommune, Ål kommune, Hjelpemiddelsentralen i Buskerud-NAV og DRIV inkubator. Vitensenteret har en rekke samarbeidspartnere og avtalefestede leveranser inn i senterets virksomhet. Vitensenteret helse og teknologi har i 2013 fått flere store tildelinger av forsknings-, utviklings- og innovasjonsprosjekter, blant annet fra RFF i en fellesutlysing for Hovedstadsfondet, Oslofjordfondet og Agderfondet. Det er etablert en tverrfaglig følgeforskningsgruppe som arbeider med implementering av velferdsteknologi i et nettverk av bedrifter fra Arena Helseinnovasjon og en rekke kommuner. Universitetet i Agder er samarbeidspartner. HiBu har i en 4 års periode hatt et prosjekt finansiert gjennom Arenaprogrammet, som Innovasjon Norge, NFR og SIVA står bak. Arena Helseinnovasjon ble avsluttet i 2012 og sluttevaluert av Menon i Det ble arrangert en evalueringskonferanse i Vitensenteret helse og teknologi, med svært gode tilbakemeldinger fra virkemiddelapparatet. Etter endt periode med offentlig finansiering, videreføres prosjektet i et salgsselskap for bedrifter i nettverket, Arena Helseinnovasjon AS, og en lukket forening for bedriftene, forskningsinstitusjoner og offentlig sektor, Arena Helse Forskning og Innovasjon. HiBu er representert i styret og mye av virksomheten er lagt til vitensenteret. 39

45 Flere prosjekter finansiert av Norgesuniversitetet er knyttet til Vitensenteret, med fokus på innovasjon, entreprenørskap og oppgaveglidning. Prosjektene involverer studenter og ansatte ved flere høyskoler, og skjer i samarbeid med praksisfeltene innenfor HiBus helseprofesjoner. Vitensenteret har etablert et tverrfaglig forum for universell utforming, med deltakelse fra alle fakulteter ved HiBu, regionale samarbeidspartnere og HiVe. Satsingen er finansiert av Universell. HiBu er samarbeidspartner i utviklingen av viten- og opplevelsessenteret Exploria i Kongsberg. Exploria i Kongsberg skal i europeisk sammenheng være et stort opplevelsessenter for teknologi, geologi og naturvitenskap. Gjennom spennende formidlingsformer skal teknologi, geologi og naturvitenskap bli opplevelsesrikt og lærerikt for både store og små. Exploria skal være et utstillingsvindu for norske geologiske ressurser, teknologisk nyvinning og industri. Papirbredden Drammen kunnskapspark: I Drammen er Papirbredden Drammen kunnskapspark et fysisk resultat av høyskolens satsing på samarbeid med offentlig og privat virksomhet i regionen. Papirbredden huser både høyskolens forskningsmiljøer, innovative bedrifter, bibliotek, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. Samarbeidet fortsatte med fornyet styrke gjennom åpningen av Papirbredden II hvor Vitensenteret helse og teknologi er plassert. Samarbeidsavtaler med regionalt næringsliv: En partnerskapsavtale mellom NHO Buskerud og Høgskolen i Buskerud ble inngått for flere år siden. Gjennom samhandling og gjensidig promotering ønsker partene å styrke hverandre og regionalt næringsliv. I årlige gjennomføringsavtaler konkretiseres samarbeidet rundt rekruttering til realfag, entreprenørskap, formidling av forskning, utvikling av studiestedene, nettverksbygging, oppdrag knyttet til etter- og videreutdanning og oppdragsforskning. Fakultet for teknologi inngikk avtale med Kongsberg Defence Systems om et samarbeid om en dronelab, samt at flere avtaler om gaveprofessorater ble forlenget i HiBu har inngått avtale med en rekke lokale aktører på Ringerike om utviklingen av en handelshøyskole. Avtalen gir HiBu 12 millioner til utvikling av handelshøyskolen på campus Ringerike. Et doktorgradsprogram i Marketing Management er første steget på veien. Formålet med partnerskapet er å støtte strategisk forskning, kompetanseoppbygging og rekruttering i Ringeriksregionen. Dette skal skje i tilknytning til HiBus arbeid med å etablere et Ph.d-studium og utviklingen av et handelshøyskolekonsept. Avtalepartnerne er Sparebankstiftelsen Ringerike, Sparebank1 Ringerike Hadeland, Hønefoss Sparebank, AKA AS, Tronrud Gruppen og Økonomihuset Regnskap AS. Under samarbeidsavtaler med regionalt næringsliv: Partnerskapsavtale med Buskerud fylkeskommune: Høyskolen har inngått partnerskapsavtale med Buskerud fylkeskommune. Partnerskapsavtalen har et langsiktig formål om regional utvikling. Avtalen mellom Buskerud fylkeskommune og Høgskolen i Buskerud for perioden er basert på felles innsats for styrking av regional kompetanseutvikling, forsknings- og utviklingssatsing, samt internasjonal orientering. Partnerskapsavtalen gjelder for perioden til Finansiering av stipendiatsstillinger, faglig styrking, satsing på helseinnovasjon og karrierådgivning er deler av avtalen. Virkemidler for regional FoU og Innovasjon (VRI): Høyskolen har prosjektlederrollen i VRI- Buskerud, et program i regi Norges forskningsråd. VRI Buskerud er et nasjonalt program som er Forskningsrådets særlige satsing på forskning og innovasjon i norske regioner. VRI skal fremme kunnskapsutvikling, innovasjon og verdiskaping gjennom regional samhandling, særlig mellom bedrifter og FoU-institusjoner. Forskningsrådsprogrammet VRI (Virkemidler for Regional FoU og Innovasjon) skal bidra til økt innovasjon og verdiskaping i regionalt næringsliv. Dette skal skje 40

46 ved å stimulere til økt samhandling mellom FoU-institusjoner, bedrifter og regionale myndigheter, og å knytte tette bånd til andre nasjonale og internasjonale nettverks- og systemvirkemidler som Arena, Norwegian Centres of Expertise (NCE) og Regions of Knowledge. Forskningsrådet bevilger årlig ca 2,4 mill og Buskerud fylkeskommune 1,9 mill. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap har prosjektlederansvaret. VRI-prosjektet skal også støtte opp under høyskolens satsing på innovasjon og entreprenørskap og bygge opp under nyskapings- og etableringsholdninger med tanke på økt regional verdiskaping. VRI bygger også opp under satsingsområdene i den regionale FoUI-strategien som ble vedtatt av fylkestinget høsten Buskerud, med høyskolen som prosjektleder, fikk tilslag på samhandlingsprosjektet for VRI 3. Prosjektet er tre-årig og starter Fleksibel utdanning: Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap tilbyr sommerskoler ved Penn State University (entreprenørskap, 7,5 sp) og i Mostar med universitetet der (sosialt entreprenørskap og kurs i menneskerettigheter (2 * 7,5 sp) og på Ringerike i samarbeid med Texas Tech University (International Management og Marketing, 2*7,5 sp). Fakultetene bruker Fronter som LMS-verktøy i alle studieprogram. All kommunikasjon mellom lærere og studenter blir publisert ved hjelp av denne plattformen. Fakultet for teknologi har spesialister på e-læring, og har egne prosjekter med Remote Lab. Dette betyr at laboratorieaktiviteten foregår over internett, fra studentenes egne PC-er. For øvrig er e- læring og organisering av dette et mye omhandlet tema innenfor Oslofjordalliansen, og det er gjort et større generelt arbeid her. Vitensenteret helse og teknologi er et ressurssenter for fleksibel læring og videreutvikler pedagogiske metoder og nye plattformer for e-læring. Vitensenteret helse og teknologi har to utviklingsprosjekter tilknyttet e-læring med bruk av ny plattform (open source). E-Campus: HiBu bruker aktivt de verktøyene som er tilgjengelige gjennom e-campus-initiativet. For eksempel Camtasia som brukes til opptak av forelesninger, videotilbakemelding på innleveringer m.m. HiBu har også anskaffet streamingutstyr og Mediasite for bedre opptak av forelesninger og konferanser i Inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA): Styringsparameter Resultat Mål Omfang av bidrags og oppdragsfinansiert aktivitet. (inklusiv NFR tildeling), i forhold til samlede driftsinntekter mill mill mill. >40 mill. Vurderte forretningsideer for opptak i Driv Inkubator AS >40 Vurderte forretningsideer som har resultert i inntak i Driv Inkubator >4 Forretningsideer utviklet i regi i entreprenørskapsmiljøet/kurs 15 - Ca 40 Ca 40 HiBu har som mål at de eksterne inntektene skal være minst 10 % av bevilgningsfinansiert virksomhet. Dette målet ble nådd med god margin. HiBu omsatte for kr mill. i HiBu nådde også målene vedrørende forretningsideer. 41

47 2.4 Sektormål 4 Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle Samarbeide med studenter og samskipnaden i utviklingsarbeidet for bedre læringsmiljø og attraktive campuser Høyskolen viderefører samarbeidet med studentparlamentet gjennom månedlige møte hvor strategiske saker diskuteres og konkrete samarbeidsområder videreutvikles. Høyskolen støtter parlamentet med ressurser og økonomi slik at studentrådene gis vilkår for sitt arbeid og slik at den årlige tillitsvalgkonferansen kan gjennomføres på en profesjonell måte. Samarbeidsavtalen mellom HiBu og studentparlamentet ble revidert i 2011 og den gir parlamentet økte muligheter til å utøve sine aktiviteter og det gis støtte til studentsosiale aktiviteter ved de tre studiestedene. Utvikling av «studenthus har vært et satsningsområde på Ringerike og i Drammen i Høyskolen gjennomførte ikke egen studenttilfredshetsundersøkelse i Høyskolen har deltatt i ekstern studentundersøkelser i regi av Nokut. Studentrepresentanter deltar aktivt i bla det strategiske arbeidet med utvikling og forbedring av studiestedene og læringsmiljøet lokalt. Høyskolen har fulgt opp samarbeidsavtalen med Studentsamskipnaden i Buskerud (SiBu) og samarbeider i arbeidet med utvikling av studiestedene, det er inngått fristasjonsavtale for kantine i Drammen og leieareal i Drammen er økt for å muliggjøre satsning i markedet som oppstår ved av BI legger ned. Det er inngått leieavtale om utvikling av Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg (ferdig juli 2015) og det er igangsatt forstudie for utvikling av Kunnskapspark Ringerike med Statsbygg som utviklingsaktør. HiBu vil understreke viktigheten av at Buskerud tildeles bevilgning til flere studenthybler og at SiBu gis mulighet til å fornye, forbedre og flytte eksisterende hybler slik at disse fremstår som attraktive og spiller sammen med studentenes behov og understøtter den totale studentvelferden ved studiestedene. Buskerud er kritisk lavt tilgodesett med antall studenthybler Tydelig og ansvarlig lederskap høy gjennomføringskraft Som del av fusjonen mellom Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold planla bemanningsog innplasseringsprosjektet å innplassere alle ansatte, inkludert ledere, i ny organisasjon (Høgskolen i Buskerud og Vestfold) senest innen 1. januar 2014 (revidert milepælsplan). Alle ledere ved høgskolen deltok i arbeidet med å etablere den nye organisasjonen og innplassering av ansatte. Alle ansatte og ledere ble innplassert i ny organisasjon og i ny stilling 18. desember Arbeidet med utvikling av ledelsesplattform blir videreført i den nye institusjonen Riktig kompetanse hos undervisningspersonalet Prioritert bruk av stipendiatstillinger fra Kunnskapsdepartementet, samarbeidsavtaler med næringslivet om ekstern finansierte stipendiater og stipendiatstillinger på eget grunnbudsjett har medført økt og riktig kompetanse for fagmiljøene som har arbeidet mot akkreditering av Ph.dutdanninger. Økt tildeling fra KD i form av nye studieplasser, økt studiepoengproduksjon og nye forskningsprosjekter har også gjort det mulig å tilsette nye fagpersoner på høyt nivå. Begge Ph.dsøknadene har blitt godkjent av NOKUT. 42

48 2.4.4 Effektive støttefunksjoner Den fusjonerte høyskolen HBV har campuser på fire lokasjoner og dette medfører at noen ansatte, spesielt ledere, får arbeidsoppgaver på flere campuser. Dette kan være utfordrende både logistisk med tanke på reisetid og med tanke på tilstedeværende ledere og god personalforvaltning. For å legge til rette for god ledelse og tett samarbeid på tvers av studiesteder har høyskolen implementert kommunikasjonsverktøyet Lync. Grunnet ressurskrevende fusjonsprosess ble ikke ytterligere initiativ til kollegaveiledning prioritert i Dette vil imidlertid videreføres som et av flere tiltak i HBV sitt kontinuerlige arbeid med kvalitet i undervisningen. HiBu fikk etablert et Likestillings- og inkluderingsutvalg (LIU) i 2012 og arbeidet jobbet i 2013 med å analysere forholdene knyttet til likestilling og inkludering ved høyskolen og utarbeide planer for å adressere behov knyttet til disse områdene. Blant annet ble det planlagt en kampanje for å øke bevisstgjøringen knyttet til diskriminering og mobbing, men grunnet høyt arbeidspress i organisasjonen knytte til fusjonen, ble denne satt på vent til LIU har blitt presentert internt i organisasjonen og gjennomført bevisstgjøring gjennom høyskolens websider for ansatte. Generelt har arbeidet med likestilling og inkludering blitt fult opp i tråd med Handlingsplanen for likestilling og inkludering ble brukt til å begynne arbeidet med å sammenstille HMS systemet til HiBu med HiVe og dette arbeidet vil bli ferdigstilt i Det har vært gjennomført anbudsrunde for bedriftshelsetjeneste for HBV fra og fokuset innen HMS, i samarbeid med bedriftshelsetjenesten vil være på blant annet risikoanalyser og lederopplæring. Det har også blitt etablert et nytt AMU for HBV som vil være operasjonelt fra begynnelsen av Gjennom året har ulike enheter, ansatte og ledere blitt tilbudt forskjellige tjenester fra bedriftshelsetjenesten Stamina. Personalseksjonen har koordinert blant annet stressmestringskurs, ledercoaching og konflikthåndteringskurs samt helhetlig arbeidsmiljøoppfølging av en seksjon med høyt sykefravær og psykososiale arbeidsmiljøutfordringer. Ansatte har ved behov fått oppfølging av psykolog og ergonomisk tilrettelegging. Tabell stillinger og andel kvinner: Styringsparameter Resultat Mål År Andel kvinner, totalt: 55,80 % 55,70 % 56,20 % > 50 % Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings-, forsker-, og formidlingsstillinger 88,7/158,9*100=55,8 100,2/169,7*100 = 59,0 % 103,8/173,4 *100 = 59,9 % > 55 % Andel kvinner i undervisnings- og forskerstillinger: 48 % 49,50 % 49,30 % > 50 % Andel kvinner i førstestillinger av totalt antall førstestillinger 34,1/88,7*100=38,4 41,4/100,2*100 = 41,3 % 43/103,8*100 = 41,4 % > 45 % Andel kvinner av stipendiatstillinger 76,20 % 73,70 % 74,20 % > 70 % Andel kvinner av administrative stillinger 66,10 % 64.6 % 63,60 % < 65 % Andel kvinner av ledere 42,90 % 33,30 % 16,7 % * > 40 % Andel kvinner av mellomledere 70 % 55,6 55,60 % > 50 % * endring skyldes at tidligere rektor Kristin Ørmen Johnsen ble erstattet med Gunnar Horgen. Antall ledere = 6 totalt. Antall ledere er redusert fra 2011 til Det gir store prosentvise utslag. Etiske retningslinjer: Etiske retningslinjer ble implementert i 2011 og rapportert i Rapport og planer Etiske retningslinjer knyttet til sidegjøremål tas opp i den fusjonerte institusjon. Midlertidige stillinger: KDs tilbakemelding i etatsstyringsmøte 2013 var at HiBu ikke hadde tilfredsstillende resultater på dette område, og har oppnådd dårligere resultater enn flere sammenlignbar institusjoner. 43

49 Tabellen nedfor gir slik oversikt sammenlignet med statlige høyskoler, Hive og HiØ. HiØ har vesentlig bedre tall enn statlige høyskoler. HiBu og HiVe er omtrent på nivå med sektoren, avhengig av om alle finansieringskilder regnes med eller om det er institusjonenes grunnbudsjett som legges til grunn. I de siste tilfeller har HiBu bedre tall enn snittet i de statlige høyskolene. Vår oppdragsvirksomhet trekker opp andelen midlertidige stillinger. For HiBu og sektoren som sådan, er det rom for forbedringer og eventuelt forklaring knyttet til tallgrunnlaget. Antall ansatte og prosentandel midlertidige ansatte avhengig av finansieringsform i 2013 HiBu ansatte HiBu midlertidig ansatte HiVe ansatte HiVe midlertidig ansatte HiØ ansatte HiØ midlertidig ansatte Stat. høyskoler ansatte Stat. høyskoler midlertidig ansatte % andel % andel % andel % andel Finans: Alle 306,2 66,5 21,7 460,4 97,1 21, ,4 16,3 8543,5 1839,8 21,5 Finans: Eget grunnbudjsett 286,8 52,4 18,3 427,1 85,2 19, ,2 15,5 8154,5 1647,4 20,2 Sikkerhet og beredskap: Sikkerhetssituasjonen ved Høgskolen i Buskerud ble i 2013 vurdert som god i den forstand at det ikke er identifisert reelle trusler mot hverken høyskolens personell, materielle ressurser, økonomiske situasjon eller omdømme. Høsten 2013 ble det gjennomført interne ROS analyser for relevante krisescenarier og på bakgrunn av analysene ble det utarbeidet en ny beredskapsplan med tiltakskort for håndtering av de ulike kategoriene scenarier. I desember 2013 ble det gjennom en kriseøvelse ved høyskolen. Det var en «varslings/skrivebords» - øvelse hvor høyskolens ledelse ble testet på å samle seg og sette beredskapsledelse på tvers av 3 campuser (via videokonferanse) og håndtere et fiktivt krisescenario. Inkluderende arbeidsliv: Høgskolen i Buskerud har i 2013 opprettholdt fokuset på målsetningen om gjennomgående å være en inkluderende arbeidsplass uten diskriminering av noe slag. Dette har gjenspeilet seg gjennom kontinuerlig utvikling og forbedring av rutiner og prosedyrer knyttet til tilsetting av personell og oppfølging av ansatte sitt psykososiale arbeidsmiljø, samt fokus på lederstøtte og opplæring innen tilstedeværende og god ledelse. Sykefraværer ved høyskolen lå på 3,8 % og det vurderes som akseptabelt og i tråd med målsetningene i høyskolens IA arbeid. Utfordringene i sykefraværsarbeidet er at faglige ansatte er underrapportert på egenmeldt sykefravær (tar igjen egen undervisning senere) og at kvinner ligger høyere enn menn på sykefraværsstatistikken. Dette følges opp. Kvinners overrepresentasjon i statistikken er ikke spesifikt for HiBu eller sektoren og adresseres ved HiBu gjennom en fleksibel livsfasepolitikk og rimelig grad av autonomi for ansatte med tanke på å strukturere egen arbeidshverdag. Generelt er det representert svært mange etnisiteter ved HiBu og dette er en kultur ved høyskolen for å anerkjenne dette som en faglig og sosial styrke som bidrar til et positivt arbeidsmiljø. Det legges til rette fortløpende ved eksisterende fasiliteter for ansatte som har nedsatt funksjonsevne og det fokuseres på universell utforming ved nye bygg både ved studiested Ringerike, Kongsberg og Drammen. 44

50 Lærlinger i staten: Det var 6 lærlinger knyttet til IKT faget ved HiBu i Strategisk og effektiv økonomistyring (ressursforvaltning) I 2013 har høgskolen til sammen bygget opp kr millioner i virksomhetskapital. Grunnet planlagt og styregodkjent merforbruk i 2013, salderes virksomhetskapitalen med kr , slik at netto endring fra inngangen 2013 til er på kr Internkontrollverktøy er innarbeidet og ble benyttet innenfor regnskaps- og lønnsområdet i Verken verktøy eller gjennomføringen av internkontrollen har fungert tilfredsstillende innenfor innkjøpsområdet. Innkjøpsområdet ble derfor styrket med ansettelsen av en innkjøpsleder, som startet i november Etablere system for langtidsbudsjettering videreføres i den nye organisasjonen. Tabell økonomiindikatorer: Styringsparameter Resultat Mål Likviditetsgrad (omløpsmidler/kortsiktig gjeld) 1,42 mill 1,3 1,32 > 1,3 Avregninger (viser hvor stor tilgang/avgang det er i avsetninger) -2,607 mill ,563 45

51 Høgskolen i Vestfold Rapport

52 IV. Rapport 2013 for Høgskolen i Vestfold 1. Innledning Rapportåret 2013 er siste virksomhetsåret for institusjonen Høgskolen i Vestfold. Fra 1 januar 2014 ble høgskolen slått sammen med Høgskolen i Buskerud som godkjent i Kongelig resolusjon av 26. oktober Den nye institusjonen ble etablert fra 1 januar 2014 som Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Det årlige dokumentet Rapport og planer er et helt sentralt verktøy for styret og institusjonen. Dette skal representere styrets overordnede vurdering av utviklingen ved institusjonen samt styrets strategier, planer og mål som følge av denne vurderingen. Rapport og planer er samtidig styrets beretning til departementet som eier, og danner sammen med øvrig rapportering, et samlet bilde av institusjonens måloppnåelse og utvikling. Høgskolen i Vestfold (HiVe) har som målsetting å tilby utdanning og forskning på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå, samt oppdragsvirksomhet for privat næringsliv og offentlig forvaltning. HiVe tar sikte på å være et kompetansesenter for regionen. Det innebærer at høgskolen vil tilby profesjons- og arbeidslivsorienterte studieprogrammer på alle nivå basert på praksisnær og profesjonsrettet FoU. Høgskolen i Vestfold (HiVe) ble etablert 1. august 1994 og har i dag omkring 4200 studenter og 470 ansatte. Høgskolens visjon er: HiVe skal være regionalt forankret, nasjonalt ledende på utvalgte områder og internasjonalt orientert. Høgskolen er lokalisert på Bakkenteigen i Horten kommune. I tillegg har høgskolen et studiesenter for høyere utdanning i Larvik. HiVe utdanner ingeniører, skipsoffiserer, lærere, førskolelærere, sykepleiere, økonomer og samfunnsvitere og tilbyr studier på alle nivå; bachelor, master og doktorgradsutdanning (ph.d.), samt en rekke kurs-, etter- og videreutdanninger. Høgskolen legger til rette for internasjonalisering gjennom mulighet for delstudier i utlandet, eller ved å fortsette å utdanne seg i utlandet etter endt studium ved HiVe. HiVe kan vise til forskings- og utviklingsarbeid og omfattende oppdragsvirksomhet, med skreddersøm av etter- og videreutdanning til private virksomheter og til offentlig forvaltning. 47

53 Fra 2010 ble HiVe samlokalisert på Campus Bakkenteigen. Her finnes ved siden av velutstyrte undervisningslokaler og kontorfasiliteter, idrettsbygg med idrettsfasiliteter, konferanserom, idrettslaboratorier og treningsstudio og Oslofjord Research and Innovation Park Forskningsparken som huser laboratoriefasiliteter for mikro- og nanoteknologimiljøene og simulator for maritim FoU og samhandling. Forskningsparken er planlagt sammen med bedrifter i regionen. HiVe er organisert i fire fakulteter med underliggende institutter: Fakultet for helsevitenskap o Institutt for sykepleievitenskap o Institutt for helsefremmende arbeid Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap o Institutt for språkfag o Institutt for praktiske og estetiske fag o Institutt for pedagogiske fag o Institutt for realfag o Institutt for humanistiske fag og samfunnsfagdidaktikk Fakultet for teknologi og maritime fag o Institutt for teknologiske fag o Institutt for maritime fag o Institutt for mikro og nanoteknologi o Institutt for maritim teknologi, drift og innovasjon Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap o Institutt for historie, sosiologi og innovasjon o Institutt for økonomi og ledelse Fakultetene støttes med administrative tjenester fra Fellestjenester innen forsknings- og undervisningsadministrasjon, personal, økonomi og drift. Den faglige virksomheten ved HiVe er variert og omfattende. HiVe kan tildele grader og titler til studenter som tar sin utdanning ved høgskolen på følgende nivå: Bachelorgrad, normert studietid 3 år Grunnskolelærerutdanning, normert studietid 4 år Mastergrad, normert studietid 2 år Doktorgrad, normert studietid 3 år Under sektormål utdanning gis en samlet oversikt over undervisningsaktivitetene ved HiVe i Rapport fra styrets arbeid i 2013 Høgskolestyret er HiVe s øverste organ. Styrets sammensetting er i tråd med normalmodellen i UH-lovens 9 3 (1): Styret er sammensatt av 11 medlemmer, hvorav fem interne, fire eksterne og to studenter. Rektor er styreleder og høgskoledirektør er styrets sekretær. Etter styrets egen mening er dette en sammensetting av styret som fungerer godt. Styret fører gode diskusjoner, det er høyt under taket og styrets arbeid er preget av god atmosfære, gjensidig tillit og det gis tid til å behandle sakene på en betryggende måte. Styret fungerer godt som kollegialt organ. Samarbeidet med administrasjonen og høgskolens ledelse er godt. Høgskolens strategiplan angir høgskolens visjon og verdigrunnlag, overordnede mål for institusjonen og strategiske områder for utvikling av utdanningsporteføljen, for FoU arbeidet og for samhandling med private og offentlige aktører. Universitetsvisjonen er forankret i strategiplan og utviklingsplan og legger føringer for arbeidet med utvikling av utdanningsprogrammene, høgskolens kompetanseprofil og utviklingen av det enkelte fagmiljø. 48

54 Utviklingsplanen inneholder HiVe planer og tiltak innen universitetsvisjonen, utdanning og utvikling av studieporteføljen, FoU, formidling, samfunnsoppdraget og ekstern samhandling. Styret har gitt rektor og høgskoledirektør føringer på å videreføre det faglige arbeidet ved høgskolen med grunnlag i strategiplan og utviklingsplan. Styret har fordelt strategiske budsjettmidler og tildelte stipendiatstillinger på grunnlag av føringer i høgskolens strategiplan og utviklingsplan, mål og risikovurderinger, samt på grunnlag av mål og føringer fastsatt i statsbudsjettet og tildelingsbrevet for Styret vedtok i 2009 et system for risikostyring som er lagt til grunn for vurdering av risiko i perioden. Høgskolestyret har, foruten budsjettvedtak for virksomhetsåret, i hovedsak behandlet drifts- og forvaltningssaker i Strategiske saker eller andre saker som hadde rekkevidde utover budsjettåret 2013 ble behandlet i Fellesstyret for fusjonen med Høgskolen i Buskerud. Av vesentlige saker behandlet i høgskolestyret i 2013 nevnes: - Års- og delårsregnskapsrapporter - Etablering av gaveprofessorat ved Fakultet for teknologi og maritime fag - Kvalitetsrapport og rapporter fra internrevisjon utdanningskvalitet - Etablering av et innovatorium, et spesialrom for samarbeid, fou og innovasjonsprosesser i skjæringspunktene mellom helse, omsorg, teknologi, læreprosesser sammen med andre aktører - Faglige prioriteringen innen humaniora og utdanningsvitenskap, med påfølgende oppfølgende kompetanseutviklingsplan - Tildeling av 2 Phd grader innen mikro/ nanoteknologi - Akkreditering av lektorprogram i norsk - Utviklingen i studietilbudet og rekruttering til studietilbudene - Gjennomgang av studentopptaket ved HiVe Gjennomgang av eksamensavvikling ved HiVe ecampus-prosjekt med involvering av alle fakulteter - Utvikling av ny universitets- og høyskolepedagogikk - Utviklingsplan for Campus Vestfold mot 2030 (delrapport utdanning) For nærmere omtale av aktiviteter, oppnådde resultater innenfor undervisning, forskning og formidling, samt forvaltning av tildelte fullmakter vises det til påfølgende rapportering for

55 2. Resultatrapportering for Rapportering på mål Sektormål 1 Høyskolene skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. HiVe s erfaring med å definere egne virksomhetsmål de siste årene innenfor sektormål 1 Utdanning kan betraktes som en utviklingsprosess. Det har vært en utfordring å finne frem til gode styringsparametere, og vi ser også i årets rapport at noen av styringsparameterne er krevende med hensyn til rapportering. HiVe har gjennom fusjonsprosessen i 2013 arbeidet på to fronter mht. utdanningsprofil, utdanningsportefølje og utdanningskvalitet. På den fremtidsrettede siden har fellesstyret for HiBu og HiVe tatt nødvendige beslutninger for å kunne fusjonere Der har det fagstrategiske arbeidet innenfor utdanning i stor grad foregått gjennom en styringsgruppe for faglig etablering med dekaner og prorektorer fra begge institusjoner. Det HiVe-spesifikke har fulgt HiVe s eget årshjul med styresaker med vedtak i eget styre. HiVe har utfordringer på vesentlige punkter innen sektormål 1. Disse punktene krever vedvarende oppmerksomhet og systematisk tilnærming over tid. Fusjonen til HBV betraktes som et viktig virkemiddel for å lykkes bedre med hensyn til utdanningskvalitet, særlig når det gjelder å bygge robuste fagmiljøer med høy kompetanse for ivaretakelse av og utvikling av bachelorprogrammer innenfor profesjonsutdanninger og arbeidslivsorienterte studier. Gjennom styrevedtak i fellesstyret ble det fattet vedtak om nytt kvalitetssystem, der nettopp institusjonens interne kvalitetsarbeid skal fokusere på studentenes læringsutbytte. Det andre fokusområdet skal dekke institusjonens ivaretakelse av egne faglige fullmakter. Fakultetene ved HiVe har hatt stor oppmerksomhet rettet mot faglig utvikling med relevans og arbeidslivsorientering som kjernepunkter. Dette arbeidet vil videreføres gjennom Høgskolen i Buskerud og Vestfolds fire fakulteter, der hvert fakultet i dag har sitt eget akkrediterte ph.d.- program. 1.1 HiVe skal tilby arbeidslivsorienterte og forskningsbaserte studieprogram som er attraktive og relevante for studenter og arbeidsliv. Styringsparametere Mål 2013 Resultat 2013 Alle studieprogram har etablert rutiner for samarbeid med arbeidsliv for å sikre relevans i studiene mht læringsutbytte, innhold og læringsaktiviteter Alle studieprogram har innhold og læringsaktiviteter som styrker sammenhengen mellom forskning og utdanning Bachelor: Kvalitativ vurdering Kvalitativ vurdering Antall studenter møtt studieprogrammer bachelor Master: Antall studenter møtt studieprogrammer master Antall tilbud gitt, NOM + 3. semesterordningen, til ingeniørutdanningene på Banivå (TEKMAR) Antall tilbud gitt til grunnskolelærerutdanningene Oppnådd Delvis oppnådd Resultatet fra opptaket 2013 viser i hovedsak at oppfyllingsgraden i forhold til antall studieplasser går opp både i samordna opptak og lokalt opptak. Videre ser vi en tendens til at antall studier og møtte i lokalt opptak går opp, mens at antall studier og plasser i samordna opptak har gått noe ned. Noe av forklaringen på dette er at HiVe s største fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap (HUT) har endret sin studieportefølje pga. kravene til trinnspesialisering i 50

56 grunnskolelærerutdanningene. Flere tidligere årsstudier lyses nå ut som videreutdanninger og deltidsutdanninger for lærere i lokalt opptak. HiVe s profesjonsutdanninger rekrutterer godt. Sykepleieutdanningen har fortsatt solid rekruttering. Her er praksisplasser en begrensende faktor for å utvide opptaket. Økonomistudiene har også i 2013 solid rekruttering. Videre fyller vi plassene på våre ingeniørutdanninger, men mange av disse studentene rekrutteres gjennom tresemesterordningen. Maritim bachelorutdanning har fortsatt god rekruttering, men har en liten nedgang etter noen år med stor økning i søkertallene. Grunnskolelærerutdanningen har noe økt søkning og møttall sammenlignet med Spesielt gjelder dette for grunnskolelærerutdanning trinn med matte og naturfag. Vi registrerer at møttall innenfor de ulike lærerutdanningene varierer i forhold til antall tilbud som er gitt. Lektorutdanning i historie fikk et førsteopptak som forventet på 25 nye studenter i lektorutdanningen i historie. På nasjonalt nivå har den nye barnehagelærerutdanningen ikke rekruttert i samsvar med forventningene. Ved HiVe så vi samme tendens i søkningen til samordna opptak, men gjennom et godt opptak i «ledige studieplasser» ble studieplassene fylt. Både realfagskurset (oppstart januar 2013) og tresemesterordningen har stor økning i søkertallet. Mens dette tidligere var åpne studier, var det i 2013 en poenggrense på rundt 40 poeng. Dette betyr bedre inntakskvalitet, og vi håper det vil bety større gjennomføringsevne for våre ingeniørstudier. Totalt sett rekrutterte vi 1058 studenter via samordna opptak, 196 studenter til våre masterprogrammer og 247 studenter via lokalt opptak til andre studier. HiVe vil innenfor HBV arbeide aktivt for å øke rekruttering til profesjonsutdanningene. Vi ønsker også å bruke Studiebarometerets tilbakemeldinger i videre rekrutteringsarbeid. Styringsparametere Mål 2013 Resultat 2013 Fra Andel 2012 uteksaminerte til 2013 kandidater utlyste tatt opp vi på vesentlig doktorgradsprogram færre seks studieplasser år tidligere (KD) innenfor fakultet Ikke aktuelt for før 2015 teknologi og maritime Gjennomføring fag på normert (- 4,6 tid %). (KD): I 2012 ble 92,7 % av plassene fylt opp, mens 48 % 95,3 % av plassene 42.1 ble % fylt opp Studiepoengproduksjon i pr studieplass (heltidsekvivalent): 50 stp 51,4 stp Tilsetting og kompetanseutvikling i tråd med prioriterte faglige satsingsområder. Ja Ja Det gjøres oppmerksom på at innmeldte studieplasser for et par av fakultetene også rekrutterer fra internt fagvalg, emneopptak og sommerkurs i lokalt opptak. Derfor er det mange av plassene som ikke fylles gjennom Samordna opptak. For TEKMAR og sommerkurset dreier dette seg om totalt 72 studenter som fyller opp plassene på ingeniørstudiene, hvis disse tas med er møtt-tallet 247 i For ingeniørstudiene er det 72 møtt via Samordna opptak, noe som betyr at mer enn nesten halvparten av studentene kommer fra sommerkurset. Masterstudiene ved HiVe har på institusjonsnivå god rekruttering. Mange av masterprogrammene blir utlyst som deltidsutdanninger, som ser ut til å ivareta behovene til søkere i regionen. Antall møtte studenter (heltidsekvivalenter) har på masterstudiene økt med 7,7 % fra fjoråret. 1.2 HiVe s utdanningsportefølje skal utgjøres av robuste og bærekraftige Ba-, Ma- og PhD-program. Styringsparametere Mål 2013 Resultat 2013 Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere (KD) Ikke aktuelt før 2015 Gjennomføring på normert tid (KD): 48 % 42.1 % Studiepoengproduksjon pr studieplass (heltidsekvivalent): 50 stp 51,4 stp Tilsetting og kompetanseutvikling i tråd med prioriterte faglige satsingsområder. Ja Ja 51

57 HiVe s utdanningsportefølje skal utgjøres av robuste og bærekraftige studieprogrammer på bachelor-, master- og ph.d.-nivå. HiVe s har gjennom flere år arbeidet for å styrke bachelorprogrammene gjennom å konsolidering av eksisterende programmer. Ingen nye bachelorprogrammer er akkreditert eller etablert - bortsett fra ny barnehagelærerutdanning, som erstatter tidligere førskolelærerutdanninger. Fusjonen med høgskolen i Buskerud skal bidra til en ytterligere styrking av sentrale profesjonsutdanninger på bachelornivå og andre arbeidslivsorienterte bachelorprogrammer. Studiepoengproduksjon pr studieplass kobler institusjonens samlede studiepoengproduksjon til HiVe s budsjettfordelingsmodell. HiVe s budsjettfordelingsmodell til fakultetene for bevilgningsfinansierte studier er basert på fakultetenes antall studieplasser. Antall studieplasser for det enkelte fakultet baserer seg på historiske tall i 2003 og deretter fordeling av øremerkede studieplasser fra KD og frie studieplasser fordelt av HiVe s styre. Institusjonen ser seg tilfreds med en fremgang innenfor dette lokale styringsparametret, som viser at fakultetene totalt sett lykkes med studiepoengproduksjon i forhold til antall finansierte studieplasser. KDs styringsparameter med gjennomføring på normert tid på institusjonsnivå er påfallende og krever kartlegging med hensyn til de mest problematiske studieprogrammene etterfulgt av spisset oppfølging med konkrete tiltak. På masternivå er det fortsatt en positiv utvikling. Det viser seg at HiVe s rapportering ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til at en betydelig del av HiVe s masterprogrammer er akkreditert som deltidsutdanninger, og at studenter på disse studieprogrammene ikke har mulighet for gjennomføring på en standardisert normert tid. Deltidsutdanninger på masternivå rekrutterer meget godt og svarer på regionens forventninger til HiVe som en institusjon for livslang læring, der det er behov for å kunne ta en masterutdanning i kombinasjon med aktivitet i arbeidslivet. Når det gjelder tilsetting og kompetanseutvikling i tråd med prioriterte faglige satsingsområder, har fakultetene fortsatt fokus på arbeidet kompetanseutvikling. HiVe går inn i et generasjonsskifte i løpet av de neste 5-10 årene, der mange fagmiljøer vil miste høy kompetanse. På den annen side har HiVe generelt sett meget god søkning til stillinger som lyses ut på alle nivåer. 1.3 HiVe s studieprogram har tydelig sammenheng mellom fag/emner og mellom læringsarenaer for å sikre kandidatenes kvalifikasjoner. Styringsparameter Mål 2013 Resultat 2013 Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene (KD). Kvalitativ vurdering Oppnådd Programledelse med tydelige oppgaver og ansvar i alle studieprogram. Kvalitativ vurdering Oppnådd Samarbeid mellom faglærere og veiledere i praksisfeltet. Kvalitativ vurdering Oppnådd Kvalifikasjonsrammeverket ble implementert ved HiVe innen utgangen av Følgelig kan ikke institusjonen gi et totalbilde av oppnådd læringsutbytte på studieprogramnivå ved utgangen av I denne sammenheng ses NOKUTs studiebarometer ut til å utgjøre et viktig styringsparameter med hensyn til studentens oppfatning av oppnådd læringsutbytte. Her ser institusjonen at enkelte studieprogrammer allerede nå ser ut til å lykkes godt, mens andre krever umiddelbare tiltak. På studieprogramnivå har HiVe gjennom to år i samarbeid med Høgskolen i Østfold og Høgskolen i Buskerud gjennomført en EVA2-undersøkelse, som er en EMS-undersøkelse 52

58 (erfaring med studiet)1. Rapporten EVA er en studentevaluering av undervisning og læringsmiljø ved Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold Vårsemesteret Når institusjonsindikatorene brytes ned på program- kull-/klassenivå, ser vi betydelige variasjoner når det gjelder studentenes fornøydhet med studiekvaliteten, som har gitt innspill til studieutvalg og LMU. Ledelse av studieprogrammer er område innenfor utdanningsledelse med betydelig kompleksitet. Ledelse av studieprogrammer på tvers av institutter og fakulteter krever en helt annen organisering enn studieprogrammer som er disiplinorienterte. Det betyr at bachelorprogrammer og masterprogrammer med fag som ligger innenfor et institutt lettere får utviklet en tydelig programledelse. Innenfor bachelorprogrammer som også har praksis har bachelor i sykepleie hatt en meget god tradisjon ved HiVe. Innenfor en fusjonert høyskole arbeides det på institusjonsnivå med organiseringsformer for programledelse med programstyrer for både bachelor-, master- og ph.d.-nivå. Samarbeid mellom faglærere og veiledere i praksisfeltet evalueres hvert år, og tilbakemeldinger fra studenter, praksisfelt og faglærere er gjennomgående meget gode. Samarbeid faglærer - praksisfelt baseres på jevnlige oppfølgingsmøter hvert semester. I tillegg kommer ulike møtepunkter gjennom profesjonsmøter, forum og konferanser for HiVe s forskere og arbeidsliv. 1.4 HiVe skal tilby et godt sosialt, fysisk og psykisk læringsmiljø og læringsfelleskap som bidrar til trivsel og gjennomføringsevne. Styringsparametere Mål 2013 Resultat 2013 Aktivt læringsmiljøutvalg Aktive studieutvalg med mulighet for å påvirke læringsmiljøet Campus Bakkenteigen skal fungere optimalt som arbeidsplass for studenter og ansatte for aktiviteter innen utdanning, forskning og studentvelferd Kvalitativ vurdering Kvalitativ vurdering Kvalitativ vurdering Delvis oppnådd Oppnådd Oppnådd Læringsmiljøutvalget HiVe har hatt færre møter gjennom 2013 på grunn av fusjonsarbeidet som har krevet mye tid. Studentene har deltatt i de fleste fusjonsgruppene og i flere valg. Oppnevning og mandat for HBVs nye LMU er vedtatt. Studieutvalgene på programnivå, som er obligatorisk, er et vesentlig forum for studenter som ønsker å gi tilbakemeldinger og å påvirke egen studiehverdag. Aktive studieutvalg kan i stor grad påvirke læringsmiljøet og måten et studium gjennomføres på. Studieutvalgene har som hovedregel like mange faglige representanter og studentrepresentanter, oppnevnt av henholdsvis dekan/instituttleder/studiekoordinator og studentråd for ett studieår av gangen. Studieutvalgene har flere møter gjennoms studieåret og er et sentralt organ i HiVe s kvalitetsarbeid, som studentene opplever at løser problemene og at «det er her det skjer». Studieutvalgenes arbeid er også et fokusområde for fakultetenes kvalitetsråd. 1.4 HiVe skal ha et faglig relevant internasjonalt perspektiv i utdanningene på alle nivåer og gi studentene mulighet for å ta deler av sin utdanning i utlandet. 1 Dette er en norsk versjon av The Course Experience Questionnaire (CEQ) (Ramsden 2003), kalt Erfaring med studiet (EMS). 53

59 Styringsparameter Mål 2013 Resultat 2013 Antall engelskspråklige tilbud - studiepoeng /emner 270 sp/ 24 Monica/Vibeke/Stine/Hanne ØS 80/7 Forpliktende beskrivelse av mulighetene for å ta deler av utdanningen i utlandet i alle programplaner. Antall studenter som tar minst 3 måneders studieopphold i utlandet som en del av graden sin ved institusjonen samlet for HiVe Antall utenlandske studenter som tar minst 3 måneders opphold som innvekslingsstudenter ved institusjonen samlet for HIVE Ja Alle fakultetsrådgivere Styringsparameter Mål 2013 Resultat 2013 Antall engelskspråklige tilbud - studiepoeng /emner 270 sp/ 24 Forpliktende beskrivelse av mulighetene for å ta deler av utdanningen i utlandet i alle programplaner. Antall studenter som tar minst 3 måneders studieopphold i utlandet som en del av graden sin ved institusjonen samlet for HiVe Antall utenlandske studenter som tar minst 3 måneders opphold som innvekslingsstudenter ved institusjonen samlet for HIVE Monica/Vibeke/Stine/Hanne ØS 80/7 Alle fakultetsrådgivere (kvantitativ/kvalitativ) Antall engelskspråklige studietilbud har økt på institusjonsnivå, og det er økning ved samtlige fakulteter. Dette har vært en fagstrategisk, ønsket utvikling. Tallene viser at HiVe har hatt en positiv utvikling innenfor internasjonaliseringsfeltet også i En positiv tendens er balansen mellom utreisende og innreisende studenter. Utfordringen er fremdeles at antall involverte studenter er for lavt. Erasmus Mundus-programmet har bidratt til økt internasjonalisering HiVe innenfor mikro- og nanosystemteknologi, et utdanningsområde der HiVe er nasjonalt ledende. Som grunnlag for internasjonalisering av høgskolens utdanningsvirksomhet på studieprogramnivå, er det etablert utdanningssamarbeid med utenlandske institusjoner hvor høgskolen har flerfibrete relasjoner (studentutveksling, praksis-samarbeid, arbeiderutveksling, FoU-samarbeid og kapasitetsbygging). Internasjonalisering skal styrke utdanningskvaliteten på programnivå, samtidig studentutvekslingen skal økes. Ja

60 Sektormål 2 Høyskolene skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. 2.1 FoU-virksomheten ved HiVe skal understøtte institusjonens hovedprofil gjennom praksisnær og profesjonsrettet forskning og utviklingsarbeid, kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet i regionen. Styringsparameter Mål 2013 Resultat 2013 Resultatoppnåelse på forskning i forhold til sin egenart (KD) Kvalitativ vurdering Oppnådd Høgskolen i Vestfold har utmeislet sin FoU-strategi med sikte på høy faglig kvalitet som skal bygge opp under høgskolens universitetsambisjoner. Strategiplanen for gir overordnet retning for arbeidet, og utviklingsplanen gir en konkretisering av målene i perioden Høgskolens strategiske plan definerer tre overordnede satsningsområder som alle skal bidra til å styrke kjernevirksomheten: 1. Profilere utdanningsporteføljen gjennom konsentrerte faglige satsninger 2. Styrke forsknings- og utviklingsarbeid 3. Styrke samhandling med private og offentlige aktører Den helhetlige FoU-strategien ved høgskolen utvikles i samspillet mellom disse tre områdene. Dette innebærer at utvikling av FoU-feltet ikke kan sees isolert. FoU skal kjennetegnes av praksisnær og profesjonsrettet anvendt forskningsvirksomhet som styrker kjernekompetansen der alle fagmiljøer i tillegg til å drive forskning også skal levere undervisning til høgskolens studieprogrammer. FoU skal derfor ha relevans i forhold til det arbeidslivet som utdanningsprogrammene sikter mot og fremme regional utvikling både innenfor offentlig og privat sektor. FoU-arbeidet ved høgskolen skal dessuten forholde seg aktivt til den internasjonale forskningsfronten. Det har vært avsatt betydelige ressurser til Fou-arbeid i 2013, både sentralt og på fakultetene: Fakultet for helsevitenskap Fakultetet legger kontinuerlig til rette for at ansatte skal kunne kvalifisere seg til hhv. professor, førsteamanuensis og førstelektor. Fakultetet har sendt fire større søknader for ekstern finansiering. To av disse har vært i samarbeid med andre fakultet ved HiVe og andre institusjoner. All forskningsaktivitet er i tråd med fakultetets strategiske plan. Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Ved Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap har det vært et betydelig arbeid knyttet til opptak av stipendiater til og drift av ph.d-programmet Pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole. Fakultetet deltar også i en rekke nasjonale, nordiske og internasjonale forskningsprosjekter. En stor del av disse er forankret i våre to største fagmiljøer innenfor pedagogikk og språkfag, men der er også betydelig aktivitet på tvers av fagområder og institutt Fakultet for teknologi og maritime fag Fakultet har videreført sitt omfattende strategiske samarbeid innen privat sektor, konsentrert omkring mikro- og nanosystemteknologi og maritim teknologi, drift og innovasjon. Høgskolen har lagt ned et betydelig arbeid i å utvikle dette samarbeidet gjennom å engasjere seg sterkt i 55

61 opprettelse og drifting av næringsklynger innen mikro- og nanoteknologi med Norwegian Centres of Expertise Micro- and nanotechnology (NCE MNT), maritim næring og vannklyngen. Fakultetet har vært aktiv i å søke midler fra NFR og EU for prosjekter direkte og/eller gjennom industriell samarbeidspartnere. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Fakultetet legger kontinuerlig til rette for at ansatte skal kunne kvalifisere seg til professor og førsteamanuensis. All forskningsaktivitet er i tråd med fakultetets strategiske plan. Fakultet gikk i løpet av 2013 på nytt gjennom læringsmålene i alle studieprogram både på bachelor- og masternivå. Studentenes arbeid med fou-aktiviteter innen aktuelt fagområde er nå fremhevet i læringsmålene i alle studieprogram. I alle bachelor-programmene bruker de fleste faglærer eksempler fra egen forskning i undervisningen. Det samme gjelder på masterprogrammene, men der i alle emner i begge årene. På masterprogrammene får alle studentene i tillegg tilbud om å delta i konkrete forskningsprosjekter når de skal skrive masteroppgaven. Dette kan være både fou-prosjekter faglærerne deltar i, og eksterne tilbud om forskningsprosjekter offentlige og private aktører i regionen ønsker å få gjennomført. 2.2 HiVe skal samarbeide regionalt, nasjonalt og internasjonalt om forskning, utviklingsarbeid og innovasjon med sikte på å oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet. Styringsparameter Mål 2013 Resultat 2013 Publiseringspoeng pr. undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (årsverk) [1] Biblioteket 0,5 0,65 NFR-tildeling pr undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (årsverk) [2] EU-tildeling pr. undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling [3] (årsverk) 0,9 5,8 RFF-tildeling[4] Kvalitativ vurdering Oppnådd Antall FoU-prosjekter finansiert av andre enn NFR, EU og RFF 15 8 Aktiviteter og utviklingsarbeid innen maritim kompetanse MARKOM 2020 Kvalitativ vurdering Oppnådd. [1] Tall x 1000 [2] Tall x 1000 [3] Tall x 1000 [4] RFF regionalt forskningsfond Publiseringspoeng HiVe skal samarbeide regionalt, nasjonalt og internasjonalt om forskning, utviklingsarbeid og innovasjon med sikte på å oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet. Publiseringspoengene har økt kraftig fra fjorårets resultat med 128,32 poeng til det foreløpige resultat for 2013 med 177,26 publiseringspoeng. Målsettingen om 0, 50 publiseringspoeng pr. fagansatt er nådd med god margin for hele høgskolen. Resultatet ser ut til å bli 0,65 publiseringspoeng pr. fagansatt. Dette er basert på opptelling i Cristin pr Endelig publiseringsresultat rapporteres Det er store forskjeller fakultetene og instituttene i mellom. Fakultet for teknologi og maritime fag med Institutt for Institutt for mikro- og nanosystemteknologi skiller seg særlig positivt ut. Fakultet har et snitt på 0,9 publiseringspoeng pr. fagansatt. At fakultet har et eget doktorgradsløp gir nok uttelling i publiseringer. Andelen av publiseringer på nivå 2 er solid; 22,20 publiseringspoeng av 70,51 poeng. Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap ligger også godt an med 0,69 publiseringspoeng pr. fagansatt. Her er det de to instituttene for språkfag og pedagogikk som utmerker seg. Publiseringene på nivå 2 er langt færre enn på Institutt for Micro og nanoteknologi. Mange av artiklene på pedagogikk og språkfag publiseres i norske antologier som er utgitt av norske forlag. Artiklene treffer sitt publikum, men publiseringskanalene når ikke opp til øverste internasjonale klasse. 56

62 For høgskolen som helhet er det gledelig at en stor andel 33,70 av publiseringspoengene er nivå 2. Det utgjør ca. 19 % av poengene. Tildeling Norges Forskningsråd Høgskolen legger ned et betydelig arbeid I utarbeidelse og deltakelse i søknader og prosjekter finansiert av Norges forskningsråd, enten som samarbeidspartner eller som prosjektansvarlig. Målsetningen for 2013 er nådd med god margin for hele høgskolen. Nye prosjekter i 2013: Fakultet for helsevitenskap «Evaluering av Samhandlingsreformen» (i samarbeid med Norsk Institutt for By og Regionsforskning). Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap «Better provision for early childhood education and care» i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i Stavanger. «Knowledge in motion» i samarbeid med Universitetet i Oslo. Fakultet for teknologi og maritime fag ENERGIX-program med prosjektet Integrated micro power for condition-monitoring in energy production facilities som skal forsøke å utvikle ørsmå kraftverk som muliggjør utplassering av trådløse sensorer i vindturbinblader. FRINATEK-program med det treårige prosjektet Earth-abundant solar energy materials Samarbeidparter i to store BIA-NANO2021 prosjekter: o GE-Vingmed Ultrasound: Advanced Assembly Technologies for Electro Acoustic Module used in Ultrasound Cardiovascular Applications har betydning for HiVe sin plan om realisering av ultralyd transduserlab i samarbeid med industrien og NTNU o NTNU, PoLight AS: Beat the Human Eye Prosjektet er et samarbeid mellom NTNU og HiVe, hvor fire stipendiater skal innvolveres i prosjektet. Samarbeid med Ge-Vingmed Ultrasound om et internasjonalt forskningsprosjekt knyttet til Ultralydforskningen ved HiVe, finansiering kommer fra både det norske og franske forskningsrådet. 57

63 Samarbeid med NTNU, SINTEF, UiB og UiO, mottok finansiering for Forskerskolen for Nanoteknologi for Mikrosystemer, Fase II. Dette innebærer videre aktivitet relater til PhD utdanning for en ny fireårsperiode. VRI fase 3 er innvilget i VRI Vestfold skal i fase 3 ( ) gi bedriftene og andre aktører innenfor innsatsområdene effektiv tilgang til FoU-miljøer, FoU-prosjekter og FoUresultater. Innsatsområdene i fase 3 er Maritim, olje og gass, Film og Grønn forskning (landbruk). Kompetansemegling utvikles videre som en gjennomgående arbeidsform og tilbys alle bedriftene i innsatsområdene og til bedrifter innen vannrenseteknologi og elektronikk og mikro/nanoteknologi. Mange av disse nye prosjektene er innvilget sent på året. Prosjektene vil dermed ikke starte opp før i Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap «Missing» i samarbeid med NHH» Høgskolens arbeid mot og uttelling i EU-programmer: Målet om økt EU aktivitet er oppnådd. Dette har bakgrunn i at flere forskere viser aktivt engasjement, og det faktum at fokus og synlighet rundt EUs programmer og muligheter har blitt større også i høgskolens ledelse. I tillegg til interne stimuleringsmidler for internasjonal aktivitet, mottok Høgskolen PES-midler fra Forskningsrådet for å understøtte EU søknadsarbeid. Høgskolen har i 2013 også hatt fokus på å involvere eksterne samarbeidspartnere i regionen til felles EU søknader. Din døråpner til EUs forskningsprogrammer mer enn 40 bedrifter deltok på 3-dagers kurs for bedrifter for å øke kjennskapen og kompetansen til å utnytte EUs programmer. Bli inspirert til å gripe mulighetene! EU og Horisont 2020 KICK OFF-seminar nærmere 200 deltagere var med på lanseringen av Horisont 2020 satsingen på Campus Vestfold den 17. desember. Statsråd og EU minister Vidar Helgesen innledet og presenterte departementenes forventninger til regionen. I 2013 har HiVe vært med på syv søknader til EUs 7. RP og randsone der 4 av disse har fått bevilgning. Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap ENGAGE er ett stort samarbeidsprosjekt i SiS-programmet der 14 partnere fra 13 land sammen skal utvikle verktøy og arenaer for å engasjere den yngre generasjon til å lære mer om forskning. I prosjektet er kompetansen til læreren i fokus, og ambisjonen er derfor at minst «Science» lærere på tvers av Europa skal bli involvert og få ta del i resultatene fra prosjektet. CARE er ett forskningsprosjekt i SSH-programmet der 11 land sammen skal analysere kvaliteten i barnehagene i Europa. Målet er å bedre barns oppvekst ved å utvikle felles målsettinger, rammeverk, evalueringskriterier og politiske ambisjoner som hever kvaliteten og effektiviteten i barnehageutdanning - og omsorg. TEMI Teaching Enquiry with Mysteries Incorporated. Fakultetet deltar som en av 13 partnere Fakultet for teknologi og maritime fag Q-WAVE - Som samarbeidspartner med FFI og Justervesenet har fakultetet fått tilslag på et toårig prosjekt finansiert av EU-programmet European Metrology Research Programme (Q-Wave). Målet er å utvikle metoder for å føle og måle elektroniske signaler ved bruk av mikro-elekro-mekaniske systemer (MEMS) utviklet ved høgskolen. 58

64 NÖKS - Närskipsfart i Öresund-Kattegat-Skagerrak: HiVe har sammen med samarbeidspartnere fått innvilget forprosjekt Öresund-Kattegat-Skagerrak-programmet (Interreg) som dreier seg om utvikling av logistikk, havneeffektivitet og sjøfartsikkerhet i våre regionale farvann. Høgskolens arbeid mot og uttelling i regionale forskningsfond (Oslofjordfondet): Oslofjordfondet finansierer prosjekter som bidrar til å løse utfordringer i regionen, og som er til nytte for bedrifter og offentlige institusjoner. Høgskolen har hatt god uttelling i Oslofjordfondet i Det har vært jobbet strategisk med hensyn til både mobilisering, veiledning og samarbeid med eksterne samarbeidspartnere. Tre av fakultetene har fått midler til samarbeid med offentlig og privat sektor innen viktige områder for HiVe og regionen. Fakultet for helsevitenskap Hovedprosjekt: " Touchsensor for enklere og raskere urinprøvetaking og analyse" (i samarbeid med Stokke, Bærum, Grimstad kommune, Sykehuset i Vestfold, bedrift og Teknologimiljøet på høgskolen) Fakultet for teknologi og maritime fag Regional kvalifiseringsstøtte: o Fire av fem søknader om kvalifiseringsstøtte ble innvilget. o I tillegg deltar TekMar som samarbeidspartner i 2 prosjekter som ble innvilget kvalifiseringsstøtte i 2013 Hovedprosjekt Touchsensor for enklere og raskere urinprøvetaking og analyse der TekMar skal yte betydelig bidrag med ansvar for Touchsensor-utviklingen i prosjektet. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Regional kvalifiseringsstøtte: Fakultetet fikk tilslag på fire kvalifiseringsprosjekter i sammen med regionale aktører: o «IVAR Innovasjon i varehandelssystemet i lys av IKEA-etableringen i Vestfold». o «Innovasjonsprosesser i teknologiindustrien i Vestfold» FoU-prosjekter finansiert av andre enn NFR, EU og RFF Målet om 15 FoU prosjekter finansiert av andre enn NFR, EU og RFF er delvis oppnådd. Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Nordiske og nasjonale prosjekter: Fakultetet er involvert i prosjekter bl.a. finansiert av Det Svenske Vetenskapsrådet («Kampen om teksten»). «Skolebasert kompetanseutvikling» som er en del av KDs satsing for å styrke ungdomstrinnet og det nye prosjektet «Skolebasert kompetanseutvikling» som del av satsingen for å styrke utdanningssektorens kunnskap innenfor flerkultur-, menneskerettigheter og demokrati. Fakultet for teknologi og maritime fag Laboratoriene ved Tekmar utfører i noen grad oppdrag fra industrien knyttet til forskning og innovasjon, og det finnes også et par oppdragsforskningsprosjekter av mindre omfang. Det arbeides med å videreutvikle et verktøy for registrering av Fou prosjekter. Hensikten er enkelt å hente ut fullstendige oversikter over de FoU-prosjektene som pågår ved institusjonen. 59

65 MARCOM 2020 Se eget pkt. senere i rapporten 2.2 Hive skal tilby forskerutdanning av høy kvalitet, som er innrettet og dimensjonert for å ivareta behovene i sektoren og samfunnet for øvrig. Styringsparameter Mål 2013 Resultat 2013 Antall godkjente ph.d-utdanninger 2 2 Antall doktorgradskandidater på Phd program Forskerutdanning i pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole 3 9 Antall doktorgradskandidater på Phd program i anvendte mikro- og nanosystemer Antall uteksaminerte doktorgradskandidater Phd program Forskerutdanning i pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole 0 0 Antall uteksaminerte doktorgradskandidater på programmer ved andre institusjoner 19 9 Antall doktorgradskandidater innenfor nærings-ph.d. 3 (innenfor de 20 ovenfor) 4 Doktorgradskandidater innenfor offentlig-ph.d. Kvalitativ vurdering Ikke aktuelt før i 2014 Doktorgradskandidater innenfor nærings-ph.d.: I tråd med høgskolens målsetting om et tett og godt samarbeid med næringslivet i regionen, har ett viktig virkemiddel vært å rekruttere lovende studenter inn i en nærings-ph.d. Målet er å øke verdiskapingen i regionen gjennom forskerrekruttering til næringslivet der høgskolen kan bidra med langsiktig kompetansebygging og forskningsinnsats. Det økte samspillet mellom teknologimiljøet ved høgskolen og regionalt næringsliv har resultert i 3 nye nærings-ph.d. Målsettingen for 2013 er dermed oppnådd. Fakultet for helsevitenskap To kandidater er uteksaminert ved hhv Universitetet i Oslo og Universitetet i Roskilde, Danmark. I tillegg til de som har disputerte, har fakultet i 2013 hatt 6 kandidater i dr.-løp ved PhDutdanninger i Norge og Norden. Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Fakultetet hadde målsetting om minst opptak av 3 stipendiater til det nye dr. gradsprogrammet. Ved utgangen av året var det tatt opp 5 KD-stipendiater og 5 stipendiater med annen type finansiering. Fakultet for teknologi og maritime fag Ph.d. program i anvendte mikro- og nanosystemer hadde 22 registrerte ph.d.-kandidater våren 2013 og 26 registrerte kandidater høsten Høgskolens målsetting om 20 doktorgradskandidater tatt opp på egne program er således oppfylt. En KD hjemmel er omgjort til post.doc.- stilling. Denne ble besatt tidlig i Det er god søkning til ledige stipendiathjemler, og godt samarbeid med regionale bedrifter i forbindelse med eksternt finansiert kandidater og post-docstillinger. Det er gjennomført tre doktorgradskurs ved HiVe i 2013 med både interne og eksterne deltakere. I tillegg er det gjennomført 8 førsteseminarer, 7 midtveisevalueringer og 2 sluttseminar. Ph.d.- kandidatene viser god progresjon. Det er ingen kandidater som har sluttet i 2013, uten å fullføre ph.d.-graden, men tre av våre kvotestipendiater har søkt og fått innvilget permisjon. HiVe deltar i den nasjonale Forskerskolen for Nanoteknologi for Mikrosystemer, sammen med NTNU, SINTEF, UiB og UiO. Forskerskolen mottok finansiering for, fase II i Høgskolen har gjennomført to disputaser våren Begge kandidatene har gjennomført hele sin doktorgradsutdanning ved HiVe, med interne hovedveiledere. Høgskolen har med dette nådd sin målsetting for 2013 om å uteksaminere to kandidater fra eget program. 60

66 I tillegg til egne disputaser har antall uteksaminerte doktorgradskandidater på programmer ved andre institusjoner mer en doblet seg fra 2012 til I alt 7 kandidater fra TekMar avla sin grad ved andre institusjoner i 2013: 4 ved UiO, 2 ved NTNU og 1 ved Høgskolen Molde. For TekMar sin del anses dette tallet å være en topp for antall kandidater som uteksamineres ved andre institusjoner. For fremtiden vil kandidatene i det alt vesentlige vil være knyttet til eget program. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Fakultetet har tre fast ansatte i phd-løp ved andre institusjoner og to av dem forventes å levere avhandlingene i løpet våren Doktorgradskandidater innenfor offentlig-ph.d.: I påvente av utlysning av offentlig- ph.d. fra Forskningsrådet, har Høgskolen jobbet aktivt med samarbeidspartnere i offentlig sektor for å identifisere områder der det er samsvar mellom behov for kompetanse i sektoren og høgskolens utdanningsløp. Utlysningen fra NFR ble først aktiv våren 2014, og arbeidet med konkrete ph.d. -søknader kan derfor først igangsettes dette året. 2.4 Hive skal ivareta sitt samfunnsmandat gjennom forskningssamarbeid med offentlig sektor og næringsliv, der regional forankring og nasjonal og internasjonal orientering står sentralt Styringsparameter Mål 2013 Resultat 2013 HiVes deltakelse i regionale, nasjonale og internasjonale forskningsnettverk og hvordan dette bidrar til samspill mellom høgskolen og omgivelsene. Antall strategiske regionale forskningsnettverk forankret på ledelsesnivå Antall strategiske nasjonale forskningsnettverk forankret på ledelsesnivå Antall strategiske internasjonale forskningsnettverk forankret på ledelsesnivå Kvalitativ vurdering Oppnådd HiVe bygger systematisk opp nettverk i forhold til den faglige virksomheten, og deltar nå i en rekke regionale, nasjonale og internasjonale faglige nettverk. Nettverkene utvides stadig, gjennom forskermobilitet, samarbeid med forskningsinstitusjoner i forbindelse med NRF og EU-søknader, og presentasjon av papers og deltakelse i workshops på internasjonale konferanser. Deltakelse i internasjonale konferanser har vært et prioritert område. Det tildeles midler fra Strategimidler 2013 til den enkelte forsker fra den sentrale FoU-seksjonen, etter søknad. Med bakgrunn i Høgskolens strategiske plandokumenter som vektlegger internasjonal publisering og internasjonalt prosjektsamarbeid som en sentral del av høgskolens FoU-virksomhet, var det i 2013 stort fokus på bidra til at høgskolens forskere kunne posisjonere seg for de kommende internasjonale utlysninger og programaktiviteter. Det ble derfor utlyst stimuleringsmidler til flere prosjekter der forskere fikk finansiering til å dekke reise, transport og opphold ifm. konferanser, brokerevents og lignende der målet er å treffe aktuelle og konkrete samarbeidspartnere. I tillegg kunne det søkes om midler til å dekke kostnader som kommer ifm. oversettelse av prosjektsøknader til nasjonale og internasjonale finansieringskilder og artikler som skal sendes til publisering i internasjonalt anerkjente tidsskrifter på nivå 2. Høgskolen i Vestfold deltar også aktivt i EU-nettverket for høgskolene som er finansiert av Forskningsrådet. Spesielt viktig er nettverket for erfaringsutveksling, men også ved å arrangere felles arenaer for informasjon- og kompetansebygging for forskere som ønsker å søke EU midler. 61

67 I løpet av 2013 har det vært arrangerer skrivekurs, IPR og budsjetterings seminarer og informasjonsmøte for forankring i ledelse. Med utgangspunkt i høgskolestyrets anbefaling om en ny handlingsplan og et forbedret internasjonalt arbeid ved høgskolen har det i 2013 pågått ett prosjekt som har analysert dagens situasjon med hensyn til internasjonale avtaler, samarbeid og nettverk. Styringsgruppen for det prosjektet er høgskoledirektør, prorektor og viserektor, og arbeidsgruppen består av ansvarlige fra alle fakultet, FoU- seksjon og Internasjonalt kontor. Målsettingen med prosjektet er å forankre og prioritere ett tydeligere samarbeid med noen utvalgte universitet, land og regioner der forutsetningene for å lykkes med et mer fler-fibret internasjonalt arbeid er gode (utveksling, forskning og utdanning). Fakultet for helsevitenskap Fakultetet arrangerte to internasjonale vitenskapelige konferanser i 2013 i hhv. Tønsberg og Oslo. Gjennom å delta i de oppgitte nettverkene har fakultetet et godt grunnlag for å ivareta sitt samfunnsmandat i hovedsak overfor offentlig sektor. Regionale og nasjonale forskningsnettverk: Oslofjordalliansen helse; Organisering, makt og kvalitet i helsetjenesten; Senter for medisinsk etikk; Forskergruppe om pårørende; Nasjonalt nettverk for helsefremming Internasjonale forskningsnettverk: Cost action ISO 907 Child Birth Cultures Concerns and Consequences; Malawi Network for Nursing Education; Nordic Association for Intensive Care Nursing Research; Chronic Disease Management/Implementation and Coordination of Health Care Systems for Depressed Elderly People; Cost action- Cancer and Work Network (CanWon); Nordic Network for Health Promotion Research; Global Working Group on Salutogenesis Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Regionale og nasjonale forskningsnettverk Samarbeid med WANG topidrettsgymnas Tønsberg om testing-/oppfølging av prestasjonsutvikling av elevene Moser, Linnestad, Andersen, Samarbeid med idrettsbarnehage A/S Oslo om tema aktivitet, kosthold og helse i barnehagen, p.t. utvikles en Nordplussøknad der også internasjonale aktører er involvert, i tillegg til UiO (medisin) og Norges idrettshøgskole og Dronning Maud, Moser,Idrettsfysiologisk/-vitenskapelig laboratorium er en strategisk fakultetssatsning som pt. nettverker med to regionale aktører (Wang, som nevnt) og to enheter ved sjukehus i Vestfold (Klinikk for psykisk helse; Senter for sykelig overvekt); Eivind Andersen Utvikling av en Campus barnehage i samarbeid med Studentsamskipnaden ved HiVe Hansson & Moser Barn og rom nasjonalt forskningsnettverk igangsatt av HiVe, DMMH, HiT, UiA; Mange HBV deltaker,bl.a. Nordtømme (en av tre nettverkskoordinatorer) og Moser, NAFOL Nasjonal forskerskole for lærerutdanninger; HiVe var en av søkere (Sammen med NTNU og UiB), pr, i dag 23 partnerinstitusjoner, finansiert av Norges forskningsråd, Moser (styrets nestleder; ansvarlig for 1.lektortilbudet) & Wittek, Nasjonalt samarbeidsprosjekt (i samarbeid med bl.a. NAFOL, UiB, HiOA, HSH) Førstekvalifisering for fremtidens behov; Wittek, Engelsen & Moser Internasjonale forskningsnettverk: EU-prosjekt CARE (7. rammeprogram) samarbeid med 10 Europeiske Universiteter Moser, Better provision for Norway s children - An investigation of how ECEC can influence children s wellbeing and development and the development of an instrument for the national evaluation of quality in ECEC (start: ). Oslo and Akershus University College, HIOA, University of Stavanger, UIS; Vestfold University College, in collaboration with Birkbeck College, University of London; Department of Education, Göteborg University; and the Nederlands Consortium Kinderopvang Onderzoek, NCKO, Universities of Amsterdam and Nijmegen m.fl 62

68 Fakultet for teknologi og maritime fag Gjennom en langsiktig strategisk satsing på samarbeid med industri og utvalgte akademiske FoU miljøer (regionalt, nasjonalt og internasjonalt) har fakultetet blitt en attraktiv samarbeidspartner i søknader om forskningsmidler. Regionale og nasjonale forskningsnettverk: Kongsberg Maritime, Kongsberg Norcontrol, GE Vingmed Ultrasound, polight AS, Rotoboost AS, Sensonor AS, Polar Future AS, Vestfold fylkeskommune, Sykehuset i Vestfold, kommunene i Vestfold, Vannklyngen m.fl. SINTEF, NTNU, UiO, UiB, Forsvarets forskingsinstitutt, Justervesenet, Høgskolene i Ålesund, Lillehammer og Gjøvik, AHO, Høgskolen i Oslo og Akershus, Avinor, Ulstein Group ASA, Statoil, DNV, AFI, TIC Centre, Oslo Universitetssykehus, Maritim næring m.fl. Internasjonale forskningsnettverk: École polytechnique fédérale de Lausanne (EPFL), West Pomeranian University (Polen), Budapest University of Technology, Orleans Frankrike, University of Edinburgh, Chalmers University, Uppsala University, Politecnico di Milano m.fl. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Fakultetet har vært aktiv deltaker i stat/næringslivsnettverket i regionen og har bla gjennomført lederopplæring for ledere i seks statsetater. Målene med alle nettverkene er forskningssamarbeid og lederutvikling. Alle omsøkte RFF-prosjekter på fakultetet er forankret i disse nettverkene. Regionale og nasjonale forskningsnettverk; Næringsforeningene i byene i regionen, NHO og LO. Fakultetet leder en logistikk-klynge i fylket, har etablert et Forum for prosjektledelse hvor ti av fylkets største bedrifter deltar, Nettverk med byggebransjen, - med små og mellomstore bedrifter og Vestfoldbibliotekene og med kulturarv Vestfold. Forskerutdanningen i innovasjon ved NTNU, NORSI, hvor en av fakultetets professorer er en sentral aktør. Det samme gjelder nettverket knyttet til Senter for tjenesteinnovasjon ved Norges handelshøyskole i Bergen. Fakultetet har også en representant i en nasjonal ekspertgruppe knyttet til fagområdet «sosial ulikhet i helse». 2.5 FoU-virksomheten ved HiVe skal innrettes slik at den bidra til å sikre samspill mellom forskning og utdanningsprogram på alle nivåer. Styringsparameter Mål 2013 Resultat 2013 Samspill mellom forskning og utdanning (KD) Kvalitativ vurdering Delvis oppnådd HF: 85 % Andel av undervisningspersonalet som deltar i FoU prosjekter[1] 85 % HUT: 82% TEKMAR: % ØS: 85% Fakultet for helsevitenskap Det har vært bevilget relativt mye midler til FoU-prosjekter i Tilnærmet alle ansatte har undervisning. Alle førsteamanuenser har fått 30% forskningstid, førstelektorer har fått 20%, og professorer 50% (pluss 1 professor med 100% forskning). Høgskolelektorer har fått ulik tildeling av FoU-tid fordelt etter søknad. Tilnærmet all FoU-aktivitet er knyttet til instituttenes senter/forskningsgrupper. HUT (Bakkenteigen) og HE har etablert en forskergruppe med fokus på profesjonsutdanning og arbeidslivslæring. Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap På Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap er alle program- og emneplaner utarbeidet for å ivareta kravene til forskningsbasert utdanning, og disse er førende for undervisningen og veiledningen som blir gitt. Alle fagpersoner er tilknyttet forskningsaktive miljøer og trekker på både egen og andres erfaring og kompetanse innenfor FoU. Ved fakultetet er det en relativt høg publiseringsaktivitet både når det gjelder forskningsartikler og lærebøker. I tillegg har fakultetet jevnlig besøk av gjesteforelesere fra inn- og utland på kortere og lengre opphold som gir forelesinger og seminarer til studentene. Studentene får noe innføring i vitenskapsteori og metode 63

69 på bachelornivå i forhold til arbeidet med bacheloroppgaven, og en tilsvarende grundigere og mer omfattende skolering i forhold til arbeid med masteroppgaven. Fakultet for teknologi og maritime fag Ved Fakultet for teknologi og maritime fag er masteroppgavene som regel nært knyttet opp mot fakultets forskningsprosjekter og samarbeidspartnere. Studentene oppfordres i tillegg til å velge oppgaver foreslått av industripartnere. Alle studenter på masterstudium i mikro- og nano system teknologi introduseres og knyttes til fakultets forskergrupper avhengig av fordypningsområde og tema for masteroppgavene, hvor også fakultets ph.d.-kandidater er tematisk knyttet til de samme forskergruppene. Samtlige bachelor studenter får tilsvarende tilbud. Flere av ph.d.-studentene fungerer også som med-veiledere for masterstudentene. Alle forskere og veiledere innenfor dette fagfeltet er knyttet til minst en forskergruppe. Hver forskergruppe har normalt ukentlige møter der bachelor, masterstudenter og ph.d.-kandidater samt forskere drøfter aktuelle problemstillinger de er opptatte av. Fakultetet har en målsetting om at fagpersonalet skal undervise for alle kvalifikasjonsrammeverkets tre nivåer. I praksis gjennomføres dette ved at de ulike instituttene avgir stillingsressurser til hverandre. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap; Uavhengig den enkeltes fagkompetanse, har ikke fakultetet fast tildeling av fou-tid. All fou-tid må knyttes til konkret forskningsprosjekt og det rapporteres på resultat. Alle studieprogram ved fakultetet etterstreber anvendelse av pensumlitteratur som reflekterer state of the art innen de aktuelle fagområdene. Forelesere bruker egen forskning som eksempler i undervisningen. I masterutdanningene legges det til rette for at studentene skal kunne gjennomføre sin masteroppgave i tilknytning til forskningsprosjekter faglærerne deltar i. 64

70 Sektormål 3 Høyskolene skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. 3.1 Hive skal gjennom formidling og deltakelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra FoUvirksomheten Styringsparameter Mål 2013 Resultat 2013 Mediadeltakelse og offentlig debatt Kvalitativ vurdering Delvis oppnådd Forskningsformidling/Forskningskonferanse Kvalitativ vurdering Delvis oppnådd Høgskolens bibliotek som fag- og formidlingsarena Biblioteket Antall treff på HiVe nettsider Kvalitativ vurdering 3,2 mil. Oppnådd 3,02 mill. Høgskolen bruker forskning.no som kanal for popularisering av forskningspublikasjoner og har et opplegg for systematisk oppfølging av vitenskapelige publiseringer. I 2013 ble det her publisert 13 nye saker. Til sammen har Høgskolen i Vestfold mer enn 200 innlegg på nettstedet. Alle disputaser omtales på våre nettsider, alle doktoravhandlinger presenteres på nettsidene, kandidaten får tilbud om å bli med på en sak til forskning.no, og det sendes henvendelse til relevante journalister om intervju. Høgskolen har regelmessig kontakt med NRK Vestfold, Gjengangeren og Tønsbergs Blad med sikte på å holde dem oppdatert på aktuelle saker. Høgskolen forsøker systematisk å motivere sine medarbeidere til å uttale seg i det offentlige rom i form av debattinnlegg, kronikker, intervjuer, men har i 2013 ikke hatt kapasitet til noen systematisk opplæring med sikte på dette. Resultatet for 2013 er markert som delvis oppnådd, da man gjerne skulle sett en økt mediadeltakelse fra fagmiljøene og kontinuerlig oppdatering/aktualisering av egne nettsider. Forskningsdagene Høgskolen legger store ressurser i arrangement knyttet til Forskningsdagene som er det største arrangementet gjennom året høgskolen har ut mot samfunnet. I 2013 ble det gjennomført 20 arrangementer, hvorav tre ble arrangert av eksterne samarbeidspartnere. Det var tre utstillinger knyttet opp mot tema vann og Munch-jubileet. HiVe arrangerte en egen masterdag hvor hensikten var å åpne masterprogrammene mot øvrige studenter og interesserte i regionen. Vi satte fokus på kvinner i forskning og synliggjorde aktuell forskningen innenfor fire fagområder. Det ble arrangert en nynorskdag, et forskningsseminar og et dagsseminar med fremtiden i LNG som tema. Ca. 60 ansatte medvirket i programmet totalt. Biblioteket Bibliotekets miljø innbyr til faglige møter og formidling. Boklanseringer, barnebokfestival og debattmøter og litteraturuke har vært gjennomført i tillegg til prosjekt med folke- og fylkesbiblioteket i Vestfold om studenters bruk av folkebibliotekene. Åpne lunsjforedrag, deriblant politisk debatt om forskningsmeldingen, har samlet 340 tilhørere fordelt på åtte arrangement. Bibliotekets ansatte har publisert artikler og deltatt på nasjonale og internasjonale konferanser med bibliotekpresentasjoner. Biblioteket hadde egen stand og utstilling i anledning The 7th Nordic Health Promotion Research Conference. 65

71 Bibliotekarene har holdt mer enn 90 kurs i litteratursøk for studenter og ansatte, med til sammen 1930 deltakere. Om lag besøkende var innom biblioteket i 2013 og det ble registrert nesten utlån. Biblioteket bidrar til synliggjøring og dokumentasjon av høgskolens forskning gjennom registrering i Cristin og Brage 3.2 HiVe skal bidra til verdiskapning gjennom utdanning og innovativ deltakelse i samfunns- og næringsutvikling i tråd med regionens behov Styringsparameter Mål 2013 Resultat 2013 Andel BOA i forhold til samlede driftsinntekter (KD) 10 % 6 % Fleksibel utdanning (KD) Kvalitativ vurdering Oppnådd Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv, (herunder desentralisert undervisning og fjernundervisning) (KD) Kvalitativ vurdering Delvis oppnådd Antall etter- og videreutdanningstilbud kunngjort ved HIVE Antall 52 Registrerte patentsøknader 1 0 Nyopprettede selskaper 1 3 Mottatte forretningsideer 2 4 Høgskolen har dessverre ikke klart å oppnå målet om 10 % andel BOA i forhold til samlede driftsinntekter. Et fall i omsetning til 6 % er beklagelig, men har ingen konkret årsak, snarere enn generelt fall i denne delen av virksomheten. Høgskolen har etablert og gjennomført flere EVU-prosjekter for oppdragsgivere i regionen. Med utgangspunkt i studieporteføljen er det blitt gjennomført etter- og videreutdanninger hvor omfang, studieopplegg og praktisk gjennomføring har variert avhengig av oppdragsgiveres krav og målgruppens ønsker. Det er Etter- og videreutdanningstilbud ved alle fire fakulteter, hvor majoriteten er Videreutdanning (studiepoenggivende). Aktiviteten er jevn gjennom året og tilsvarende de siste års aktivitet. Målet om desentralisert undervisning og fjernundervisning er delvis oppnådd. Høgskolen har etablert ett studietilbud Høgskolen har fokus på spissing av og en vel definert studieportefølje. Stort sett holder vi EVU og annen oppdragsvirksomhet innenfor dette, men enkelte videreutdanninger med opptakskrav høyere enn generell studiekompetanse innplasseres ikke i vår utdanningsportefølje. Nyopprettede selskaper og mottatte forretningsideer har alle hatt bedre resultat enn de definerte målene for året. 3.3 Hive skal ivareta sitt samfunnsansvar gjennom samarbeid med offentlig sektor og næringsliv, der regional forankring og internasjonal orientering står sentralt Styringsparameter Mål 2013 Resultat 2013 HiVes deltakelse i regionale, nasjonale og internasjonale nettverk forankret på ledelsesnivå og hvordan dette bidrar til kontakt og samarbeid mellom høgskolen og omgivelsene. Kvalitativ vurdering Oppnådd 66

72 Høgskolens mandat som samfunnsaktør, kunnskapsprodusent og kunnskapsformidler er under stadig utvikling. Høgskolens plattform dokument, visjon og målsetting, har definert en strategisk satsning på styrking av samhandlingen med private og offentlige aktører. Det arbeides med å øke forskningsformidlingen gjennom en rekke tiltak, og kontakten med det sivile samfunn, skole, barnehage, helse, privat og offentlig virksomhet og arbeidslivets organisasjoner har vært viet stadig større oppmerksomhet. Fagmiljøenes kompetanse, engasjement og innsats i møte med omgivelsene er her helt sentralt, og fagansatte har knyttet og etablert en rekke samarbeidskonstellasjoner regionalt, nasjonalt og internasjonalt. HiVe deltar i flere regionale samarbeid. Innenfor innovasjon er det et tett samarbeid med Vestfold Fylkeskommune, Fylkesmannen i Vestfold, bykommunene i Vestfold, Innovasjon Norge, SIVA, Forskningsrådet og de viktigste næringsklyngene i regionen så som NCE MNT, den Maritime klyngen og Vannklyngen. Det regionale forskningsfondet er et viktig virkemiddel for å få til økt forskning og innovasjon i Oslofjordregionen med HiVe som en sentral aktør og leverandør av tjenester, se pkt 2.2. og pkt 2.4. I Vestfold er det etablert et FoUoI-nettverk som mobiliserer forskningsmiljøer og private og offentlige virksomheter til å utvikle internasjonale FoU-prosjekter med EUs ulike programmer og aktiviteter som verktøy. Nettverket som i tillegg til høgskolen består av Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Fylkeskommunen, Osloregionens Europakontor og Oslofjordfondet, skal styrke kunnskapsbasert og forskningsbasert verdiskaping i UoH-, offentlig- og privat sektor i Vestfold, i et langsiktig internasjonalt perspektiv med vekt på EUs programaktiviteter. For at dette skal lykkes har et vellykket tiltak vært å koordinere aktiviteter i virkemiddelapparatet og opptre helhetlig ovenfor målgruppene. Høgskolens EU-koordinator har ansvar for å drive nettverket, en stilling som er ett spleiselag mellom høgskolen og Vestfold fylkeskommune for å øke regionens internasjonale aktivitet. I 2013 har flere aktiviteter blitt forankret og igangsatt av nettverket, herunder kompetansekurs for bedrifter og Lanseringskonferanse for Horisont

73 Sektormål 4 Høyskolene skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. 4.1 HiVe skal sikre en god og effektiv forvaltning av ressursene. Styringsparameter Mål 2013 Resultat 2013 Driftsutgifter pr heltidsekvivalent (60 sp enheter): ,9 Driftsutgifter pr publikasjonspoeng: 3 N/A Studenter pr faglig årsverk: 16 16,6 Kostnadsnivået er noe høyere pr heltidsekvivalent (60 sp enheter) enn målsettingen. Hvis man korrigerer for fusjonskostnader finansiert av strategiske avsetninger og SAK midler utgjør driftskostnadene pr heltidsekvivalent tilnærmet 190. Hovedtrekket er imidlertid at virksomheten har forløpt som budsjettert og studiepoengproduksjonen har økt som forventet, hvilket gir en delvis måloppnåelse. Studenter pr faglig årsverk fortsetter å øke sammenlignet med tidligere perioder, hvilket er en positiv utvikling. Resultatet for 2013 ligger derimot noe under snittet for sektoren, men dette forklares med en forholdsmessig større andel faglige årsverk i eksternt finansierte prosjekter. 4.2 HiVe skal ivareta høy kvalitet i økonomiforvaltningen. God intern kontroll og effektiv ressursforvaltning skal tas hensyn til i institusjonenes strategiske prioriteringer. Styringsparameter Mål 2013 Resultat 2013 Langsiktig økonomisk planlegging (KD) Kvalitativ vurdering Likviditetsgrad: 1,8 1,9 Bevilgningsandel: 82 % 83 % Lønnskostnadsandel: 63 % 66 % Opprettholdelsesgrad varige driftsmidler: 90 % 42 % Høgskolen har femårige strategiske planer og innenfor denne toårige utviklingsplaner som rullerer. Både strategisk plan og utviklingsplaner støtter opp under målstrukturen i Rapport og planer. Årsaken til at målsettingen med langsiktig økonomisk planlegging kun rapporteres som delvis oppnådd begrunnes i at det ikke er utarbeidet en disponeringsplan eller langtidsbudsjett som understøtter strategisk plan. I stedet er den langsiktige økonomiske planleggingen ivaretatt med budsjettprognoser for påfølgende toårsperiode, enkeltvise forretningsplaner for større satsninger og risikovurderinger. For bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter er det utarbeidet oversikter over avtalte prosjekter for hele dets levetid. Likviditetsgraden på 1,9 kan betegnes som god og er bedre enn målsettingen på 1,8. Likviditeten er derimot bedret fra Bevilgningsandelen har økt noe grunnet oppgradering av tildelte studieplasser og god undervisnings- og forskningsproduksjon, samt tilleggsbevilgninger (SAK). Samtidig opplever høgskolen en positiv utvikling i eksterne inntekter. Nivået på tildelingene fra forskningsrådet 68

74 opprettholdes. Økt bevilgningsandel innebærer at høgskolen er mindre avhengig av eksterne inntekter sammenlignet med tidligere perioder. Resultatet tilnærmet som målsetting for året. Lønnskostnadsandelen har økt som følge av økt aktivitetsnivå innenfor bevilgningen, men også innenfor bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter. Lønnskostnadsandelen er høyere enn målsettingen for året. Opprettelsesholdelsesgraden for varige driftsmidler kan vurderes å ikke være relevant. Høgskolen har i stor grad nye driftsmidler (inventar og infrastruktur) ifm nytt bygg og samlokalisering i Dette gir både et høyt avskrivningsgrunnlag og reduserte behov for investeringer og påkostninger. Målsettingen må revurderes for kommende periode. 4.3 Høgskolens personalforvaltning skal bidra til rekruttering, utvikling og effektiv forvaltning av strategisk kompetansebeholdning i tråd med faglige ambisjoner og i balanse med hensynet til likestilling, etikk og ambisjonen om et inkluderende arbeidsliv. Styringsparameter Mål 2013 Resultat 2013 Robuste fagmiljøer (KD) Kvalitativ vurdering Delvis oppnådd Forholdet mellom faglige og teknisk/administrative årsverk 2,2 2 Ha på plass et verktøy Videreutvikle applikasjon WP[1] for arbeidsplanlegging i tråd som både fungerer som med virksomhetens behov og justere prinsipper til å virke Delvis oppnådd planleggings- og formålstjenlig for virksomheten. styringsverktøy Sykefravær 4 % 3,47 % Andel kvinner i dosent og professorstillinger (KD) Min 40 % 31 % Etablere et opprykksprosjekt for å styrke karriereutvikling for kvinnelige forskere Kvalitativ vurdering Oppnådd Andelen midlertidig ansatte[2] 1) (KD) 11 % 11 % Andel førstekompetanse 46 % 44 % Arbeidet med å utvikle robuste fagmiljøer har vært, og vil være inn i ny virksomhet (HBV), et prioritert området. Det bygges spesielt opp kompetanse på førstenivå rundt høgskolens satsingsområder. Arbeidsplanleggingsverktøyet (WP) er på plass som planverktøy, men bør kunne utvikles/benyttes ytterligere og bedre som styringsverktøy. Opprykksprosjektet ble etablert i 2013 med egne avsatte midler. Resultat kan ikke rapporteres eller måles ennå. 4.4 Høgskolen skal gjennomføre en sammenslåing med Høgskolen i Buskerud i tråd med kongelig resolusjon av 26. desember Styringsparameter Mål 2013 Resultat 2013 Registrering av Høgskolen i Buskerud og Vestfold Registrert i Brønnøysundregistrene Oppnådd Vedtatt organisasjonskart for den nye institusjonen Vedtak i fellesstyret Oppnådd Tilsatte rektor og høgskoledirektør for den nye institusjonen Vedtak i fellesstyret Oppnådd Alle medarbeidere fra tidligere HiBu og HiVe er overført til ny organisasjon HiBV. Innplassert i ny organisasjon. Oppnådd Prosessen er gjennomført med god medvirkning med ansatte og Kvalitativ vurdering (prosjektbeskrivelse og studenter møtereferater og protokoller) Oppnådd Målsettingene er realisert som følge av sammenslåingen og HBV har vært virksom fra 1. januar

75 2.2 Annen rapportering Oppfølging etter etatsstyringsmøtet Vi viser til departementets tilbakemeldingsskriv fra 21 juni Utdanning HiVe har gjennom fusjonsprosessen i 2013 arbeidet på to fronter mht. utdanningsprofil, utdanningsportefølje og utdanningskvalitet. På den fremtidsrettede siden har fellesstyret for HiBu og HiVe tatt nødvendige beslutninger for å kunne fusjonere Der har det fagstrategiske arbeidet innenfor utdanning i stor grad foregått gjennom en styringsgruppe for faglig etablering med dekaner og prorektorer fra begge institusjoner. Det HiVe-spesifikke har fulgt HiVe s eget årshjul med styresaker med vedtak i eget styre. HiVe har utfordringer på vesentlige punkter innen sektormål 1. Disse punktene krever vedvarende oppmerksomhet og systematisk tilnærming over tid. Fusjonen til HBV betraktes som et viktig virkemiddel for å lykkes bedre med hensyn til utdanningskvalitet, særlig når det gjelder å bygge robuste fagmiljøer med høy kompetanse for ivaretakelse av og utvikling av bachelorprogrammer innenfor profesjonsutdanninger og arbeidslivsorienterte studier. Gjennom styrevedtak i fellesstyret ble det fattet vedtak om nytt kvalitetssystem, der nettopp institusjonens interne kvalitetsarbeid skal fokusere på studentenes læringsutbytte. Det andre fokusområdet skal dekke institusjonens ivaretakelse av egne faglige fullmakter. Fakultetene ved HiVe har hatt stor oppmerksomhet rettet mot faglig utvikling med relevans og arbeidslivsorientering som kjernepunkter. Dette arbeidet vil videreføres gjennom Høgskolen i Buskerud og Vestfolds fire fakulteter, der hvert fakultet i dag har sitt eget akkrediterte ph.d.- program. Midlertidighet Mål om andel midlertidige stillinger ble i 2012 fastsatt til 11%, hvilket også er resultatet for En forholdsvis høy gjennomsnittsalder ved enkelte fakultet, er årsak til flere pensjonsavganger i løpet av Med bakgrunn i fusjonen, er enkelte av stillingene foreløpig blitt erstattet med midlertidige stillinger. Arbeidet har ennå ikke vært fast organisert, og det har derfor også har vært knyttet usikkerhet til hvilke personalressurser det vil være behov for på fast basis - tatt i betraktning bl.a. grad av forventet synergieffekt i fusjonssammenheng. Andelen vikariater utgjør ca. 50% av de midlertidige stillingene, en forholdsvis gjennomsnittlig andel årlig. Arbeidstid og bierverv Det er ikke etablert egne retningslinjer for regulering eller styring av arbeidstid og bierverv. Det er mer naturlig at slikt arbeid tas med inn i ny fusjonert virksomhet. Aktivitetskrav Utdanning KDs aktivitetskrav 2013/14 HiVe s aktivitet 2013/14 ABIOK Jordmor 0 0 Sykepleie

76 Aktivitetskravene for 2013/14 er innfridd. Opptaksnivået fra 2012 er i hovedsak videreført i 2013/14. SAK Nedenfor vises en oppstilling over SAK aktivitetene gjennomført i 2013, regnskap mot budsjett. Budsjettet var opprinnelig på 14 mill kroner, men ble styrket med ytterligere 6 mill kroner sommeren Tilleggsbevilgningen sammen med enkelte forsinkelser i fusjonsprosessen har medført et avvik/ utsatt virksomhet på samlet 9,2 mill kroner Utsatt virksomhet er lagt inn i revidert budsjett nedenfor. Det rapporteres om at selv det oppsto enkelte forsinkelser i anskaffelser av varer og tjenester var det ikke kritiske aktiviteter i forhold til fusjonstidspunktet. Det vises videre til Rapport 2013 fra HiBu vedrørende rapport fra de enkelte arbeidsgruppene (Faglig etablering og Sikker drift). Nedenfor angis revidert budsjett for SAK prosesser videreført i

77 SAK aktivitetene med delprosjekter i perioden er finansiert tilleggsbevilgninger SAK midler. Nedenfor sammenstilles bevilget beløp med forbrukt (regnskap 2013) og videreføring SAK aktiviteter (revidert budsjett 2014). 72

78 SAK i ingeniørutdanningen Høgskolen i Vestfold fikk ansvar for å lede arbeidet i elektrofagmiljøet for gjennomføring av ny rammeplan og for å se på SAK i denne sammenhengen. Dette samarbeidet innenfor elektrogruppa ga seg utslag i en felles søknad, ført i pennen av Høgskolen i Bergen, til Norgesuniversitetet for å kunne utvikle felles nettbaserte ressurser for bruk i elektrofaget Elektriske Kretser. Norgesuniversitetet bevilget elektrofagmiljøet en halv million til samarbeidsprosjektet Elektriske kretser. Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Vestfold skal samarbeide om å lage felles nettbaserte ressurser for bruk i elektrofaget Elektriske Kretser. Samarbeidet skal gjennomføres som et prosjekt med oppstart januar 2014 og avsluttes desember De nasjonale faggruppesamlingene har i tillegg ført til økt samarbeid og utveksling av erfaring som har bedret undervisningskvaliteten. Samarbeidet inne OFA er etter at HIOF ikke gikk med i fusjonen noe redusert. Fremdeles samsnakker de tre utdanningsmiljøene om felles læringsutbytter slik at en overgang mellom de tre studiestedene etter første studieår skal være mulig. Samarbeidsaktivitetene fra vår side har øket mot Kongsbergmiljøet og minsket mot Fredriksstadmiljøet. Ønsket om en kontakt og en samkjøring er fremdeles tilstede. Barnehagelærerutdanning NOKUTs anbefalinger i evalueringen av førskolelærerutdanningen er fulgt opp gjennom 2013 gjennom systematisk arbeid ut fra NOKUTs anbefalinger - hovedrapporten og i institusjonsrapporten. Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap (HUT) har utviklet programplan for den nye barnehagelærerutdanningen med NOKUTs evaluering av førskolelærerutdanningen som bakteppe. I tillegg har HUT gjennomført sluttevalueringer av førskolelærerstudiet hos avgangsstudentene, og funnene derfra har gitt sentrale føringer for utviklingen av ny programplan og studiemodell. Studiemodell for ny barnehagelærerutdanning ved HiVe ble vedtatt av høgskolestyret 20. desember Arbeidet med å utvikle en ny modell for barnehagelærerutdanningen ved HiVe har vært omfattende, grundig og forankret i styret. Etablering av tverrfaglige team har vært sentralt for å arbeide godt med de nye kunnskapsområdene i Barnehagelærerutdanningen. I NOKUTS institusjonsrapport for Høgskolen i Vestfold påpekes tre anbefalinger, som institusjonen har fulgt opp. Punktet som omfatter systematisk kompetanseutvikling er del av HiVe s institusjonelle strategi, samtidig som det har vært et fokusområde ved det aktuelle fakultetet. Nærhet til praksis følges opp gjennom et prosjekt med partnerbarnehagene og gjennom faste møteplasser gjennom studieåret. Profesjonsspesifikk veilederutdanning er et nytt tiltak for 73

79 partnersamarbeid og kompetanseutveksling. I Barnehagelærerutdanningen er det faglærere i pedagogikk som har et særlig ansvar for å følge opp praksisplanen og studentene i praksis. Universell tilrettelegging Utført i 2013 Statsbygg som byggeier har stort fokus på UU på sin bygningsmasse ved Høgskolen i Vestfold. En rekke tiltak ble initiert og i hovedsak fullført i Vi har imidlertid fokus på UU tiltak og har supplert med tiltak der vi har fått meldt inn mangler: Dører Skiftet ut tradisjonelle dørpumper med frisving eller med lav motstand (EC-line) og åpningsautomatikk på dører med mye gjennomgang. Merking Det er montert markeringer på store glassflater, dører etc. Kontrastfarger på HCWC Toalettseter og dispensere for såpe og papir er byttet til sort utgave, for å bedre kontrastene. P-plasser Det er etablert flere p-plasser for bevegelseshemmede nærmere inngangsdør på baksiden av bygget. Teleslynger Det foretatt en gjennomgang av teleslyngene på Høgskolen, og utarbeidet bedre informasjon til brukerne. Lys Eldre lyskilder byttes fortløpende ut, for å bedre lysforholdene for svaksynte. Studentkapasitet 1. Hvor mange studieplasser kan institusjonen øke med høsten 2013, gitt 60/40 finansiering fra departementet, men innenfor dagens øvrige rammebetingelser og infrastruktur? Svar spm 1: ca. 190 heltidsplasser 2. Hvilke begrensende faktorer står institusjonen særlig overfor som hindrer vekst (kan spesifiseres på utdanningsprogram ved behov)? Svar spm 2: Utfordring for bachelor i sykepleie er antall praksisplasser. I tillegg er det noe rekrutteringsutfordringer innen GLU og MNT-fagene. 3. Er det særskilte studieprogram som institusjonen ønsker å prioritere spesielt av strategiske årsaker eller for å rendyrke en faglig profil? Svar spm 3: Studieplasser innen områder hvor vi har Phd-utdanning, dvs. utdanningsvitenskap, ingeniørutdanningene og økonomiutdanningene. 4. Er det særskilte studieprogrammer som institusjonen ønsker å bygge ned eller avvikle av samme årsaker? Svar spm 4: Omprioriteringer og nedprioriteringer vil tas i forbindelse med fusjon. 74

80 Midler tildelt over kap. 281 MARKOM2020, Rapport 2013 MARKOM2020 er et nasjonalt prosjekt som skal bidra til å heve kvaliteten i maritim profesjonsutdanning. I prosjektet deltar høgskolene i Ålesund, Stord Haugesund, Vestfold og Buskerud og UiT Norges arktiske universitet. Prosjektet vil videreføre samarbeidet mellom de involverte institusjonene om å utvikle den maritime profesjonsutdanningen og fagskoleutdanningen i Norge. I 2013 ble MARKOM2020 bevilget 18,5 mill. MARKOM2020 er administrativt lagt til Høgskolen i Vestfold og Buskerud som har prosjektansvar og prosjektleder. Prosjektet har en styringsgruppe med deltaker fra hver av institusjonene og fra organisasjoner knyttet til maritim næring. Fem delprosjekter er løpende: Utdanning (HiÅ), FoU (UiT), SAK (HSH), Rammevilkår (HBV) og MARFAG2020 (HSH). Institusjonene i parentes har delprosjektlederskapet som sammen med nasjonal prosjektleder utgjør prosjektledelsen. Prosjektet har visjonen om at de maritime utdanningene i 2020 skal overgå næringens og myndighetenes krav til operativ kompetanse overfor stadig mer komplekse konstruksjoner, systemer og operasjoner i skipsfarten. Norge må ha en maritim utdanning på høyt faglig nivå med et sterkt utviklingsfokus for å møte dagens og fremtidens krav i en global maritim næring der endringer skjer stadig hurtigere tempo, og der den internasjonale konkurransen blir hardere. Prosjektet har fått et solid feste og legitimitet innen maritim utdanning i universitet- og høgskolesektoren. I 2013 startet MARKOM2020 arbeidet med å styrke tillit og legitimitet også overfor maritim fagskoleutdanning. Tillit er grunnpilaren for vellykket utvikling mellom aktører som tradisjonelt ikke har hatt felles utviklingsstrategi og -samarbeid. MARKOM2020 bidrar nå til 75

81 å samle fagskolene gjennom å finansiere målrettede kvalitetshevende felles tiltak. Arbeidet overfor fagskolene er organisert i delprosjektet MARFAG2020. MARFAG2020 skal arbeide for en bedre maritim fagskole tilknytning til de fire institusjonene og bidra til å gi de maritime fagskolene i landet et kvalitativ løft. De fem nevnte delprosjektene har konkrete og etterprøvbare delmål som operasjonaliseres med målrettede tiltak. I 2013 pågikk 19 finansierte enkelttiltak i UH (universitet og høgskolene) og 22 finansierte enkelttiltak i fagskolene. Mange av tiltakene er langsiktige og vil pågå inn i Alle tiltak rapporteres til MARKOM2020s nasjonale prosjektledelse. I 2013 tilbød HiÅ/ HSH sitt nylige NOKUT godkjente mastergradsstudium i Management of demanding marim operations for første gang. MARKOM2020, Planer 2014 MARKOM2020 er bevilget 18,5 mill. kroner også i Med dette vil MARKOM2020 videreføre sine planlagte aktiviteter. Kompetansehevingstiltak og professorkvalifiseringsløp vil fortsatt utgjøre en vesentlig del av aktivitetene ved de fire institusjonene. Tiltakene bidrar i betydelig grad til å utvikle og heve kompetansenivået både innen studiene og innen forskningen i feltet. I 2014 vil arbeidet med å bygge nasjonal næringsrettet maritim forskerskole intensiveres. Selv om det er behov for å styrke og bygge fagmiljøene som skal slutte opp om og samarbeide i den nasjonale forskerskolen, mener institusjonene at det nå er kompetansegrunnlag nok til å definere rammeverket og byggesteinene i forskerskolen. Intensiveringen utgjør en viktig milepæl i MARKOM2020s langsiktige arbeid for en nasjonal forskerskole. Et sterkt og varig nettverk mellom dyktige kolleger på tvers av institusjonene er avgjørende for å oppnå MARKOM 2020s mål. Nettverket er betydelig utviklet fra opprettelsen av MARKOM2020. MARKOM2020 gir i 2014 incentiver til tiltak der forskning- og faglig nettverk og samarbeid mellom institusjonene ytterligere styrkes. Nettverket binder de enkelte mindre miljøene sammen til ett større bærekraftig utdanning- og forskermiljø. Større investeringsprosjekter Ingen vesentlige forhold å rapportere. Eierskap i aksjeselskap HiVe har aksjer og eierandeler i følgende selskaper: - Gigafib Holding AS - Microtech Innovation AS (MTI AS), - Cardiaccs AS HiVe har ikke innkalt til generalforsamling grunnet lave eierandeler i selskapene. Eierandelene i MTI og Cardiaccs er begrunnet i faglig interesse relatert til kontraktspartner NCE, øvrige samarbeidspartnere innen hhv innovasjonsprosesser, inkubatorvirksomhet for nye selskaper og til sist forskning og utviklingsprosess med å få frem en prototype for hjertesensor (mikro). 76

82 Samfunnssikkerhet og beredskap Beredskapsarbeidet ble prioritert og ny ledelse i driftsavdelingen supplert med saksbehandlerkapasitet har økt vår kapasitet til strukturert arbeid på feltet. En planstruktur er utarbeidet, sentralberedskapsledelse er etablert og dialogmøter mellom sentrale aktører på høgskolen avholdes. Det ble avholdt (i mars 2013) et dialogmøte med aktuelle samarbeidspartnere. PST, Vestfold Politidistrikt, Vestfold Interkommunale Brannvesen, Sykehuset i Vestfold, DSB, Vestfold Fylkeskommune, Horten Kommune, Statsbygg og Høgskolens sentrale beredskapsledelse, som en oppstart på ROS gjennomgang. Arbeidet er omfattende da vårt fokus tradisjonelt har vært begrenset til brannberedskap og senere kontinuitetsplanlegging. Det er gjennomført ROS-analyser for definerte risikiscenarier og en beredskapsplan ble ferdigstilt og oppdatert gjennom året. Sentral beredskapsledelse er etablert. Den sentrale beredskapsledelsen ved Høgskolen i Vestfold består av følgende personer / funksjoner: - Høgskoledirektør - Organisasjons- og kommunikasjonsdirektør - Personaldirektør - Viserektor utdanning - Markeds- og kommunikasjonssjef - Driftssjef - IT-sjef - Statsbygg - Loggfører Høgskoledirektøren er beredskapsansvarlig og har det overordnede administrative ansvaret for beredskapsarbeidet ved HiVe. Dette innebærer det overordnede ansvaret for at prinsippene i dette dokumentet følges, både i administrasjonen og på det enkelte fakultet. Direktør for organisasjon og kommunikasjon har ansvar for utarbeidelse, revisjon, opplæring og øvelser knyttet til sentral beredskapsplan. Høgskoledirektøren er beredskapsleder og har ansvar for å lede HiVes håndtering av beredskapssituasjoner når de oppstår. Beredskapsleder håndterer sitt ansvar og sine beredskapsoppgaver i samråd med rektor. Beredskapsarbeidet er satt på ledelsens dagsorden som et linjeansvar. Det er også alle ansattes ansvar å vise årvåkenhet i forhold til signaler om forhold som kan utvikle seg til en hendelse som må håndteres beredskapsmessig av HiVe. Slike signaler skal vurderes løpende, og om nødvendig, formidles i linjeorganisasjonen. Den sentrale beredskapsledelsen har predefinerte møterom i hvert av de tre hovedbygningene på campus Bakkenteigen. Beredskapsledelsen har alltid fortrinnsrett på disse rommene, selv i øvingssituasjoner. Rommene inneholder kart/oversikt over all bygningsmasse, samt landskapsplan. Rommene inneholder også et sett med predefinert kommunikasjonsutstyr / audiovisuelt utstyr. Rutiner for elektronisk varsling, innkallinglister med stedfortredere og øvingsrutine er etablert. 77

83 Brannberedskapen med tilhørende planer er oppdatert og implementert i den overordnede beredskapsplanen. Det er gjennomført 4 brannøvelser i løpet av året. En av brannøvelsene hadde et samtidig scenarie med alvorlig skadde/døde i et laboratorium. Dette gav verdifull erfaring med samtidighetsproblematikk og planverket b le revidert som følge av dette. Det er også foretatt en rekke ROS-analyser på laboratorier og andre spesialrom. Det er etablert egne lager med tilhørende rutiner for håndtering, oppbevaring og avhending av farlige stoffer. Kontinuitetsplan ved pandemi er utarbeidet. Det arbeides med informasjonssikkerhet knyttet til forskningsdata, IT infrastruktur og bærbare enheter. 78

84 V. Fellesrapportering HiBu og HiVe Rapport Oslofjordalliansen 2013: Bakgrunn: Samarbeidsavtale datert : UMB, HiBu, HiVe og HiØ startet i desember 2007 et samarbeid for å være bedre i stand til å møte oppgaver, forventninger og utfordringer som sektoren og institusjonene møter. Strategiplan : Strategiplanen for Oslofjordalliansen har følgende hovedgrep: En todelt strategiperiode: og : Å spisse samarbeidsområdene Videreføre forskningssamarbeidet og samarbeidet med fylkeskommunene Vurdere fellestiltak eller samarbeidsformer innen: E-campusutvikling, EU-finansierte aktiviteter, Patentering, kommersialisering og næringsutvikling. En todelt strategiperiode innebærer at samarbeidet konsentreres i den første perioden innen fagområder og fellesområder der alle parter deltar og hvor det er vist stort potensial for merverdi ved felles tiltak. Det innebærer også at det vil være behov for en mer gjennomgående diskusjon om strategi for neste periode. Felles råd for samarbeid med arbeidslivet, RSA De fire institusjonene i alliansen har fått adgang til å etablere et felles råd for samarbeid med arbeidslivet. Rådet består av medlemmer fra arbeidslivet i regionene, fylkesordførerne, fylkesmennene, representantene fra samarbeidsprosjektene, studentene og rektorene. Forslag til strategi for OFA-RSA har blitt utarbeidet. Styringsgruppen har diskutert nøye hvordan et videre samarbeid med arbeidslivet best kan videreføres. De fire fylkesmennene hadde signalisert at de var usikre på om de burde delta i slikt råd. De faglige prosjektene hadde signalisert at de burde delta i rådet. Rådet måtte således restruktureres, eller så måtte det finnes en annen form på hvordan samarbeides skulle organiseres. Nedenfor er gjengitt brev fra rektorene til medlemmene av rådet om avvikling av rådet. Flere av medlemmene ga aktivt støtte til at dette var en tjenlig løsning. Avvikling av Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) innen Oslofjordalliansen Styringsgruppen for Oslofjordalliansen har diskutert hvordan et råd for samarbeid med arbeidslivet innen Oslofjordalliansen kan videreføres når ny struktur for utdanningsinstitusjonene etableres fra Bakgrunn for diskusjonen var erfaringer fra arbeidet med OFA-RSA så langt, rådets sammensetning og utvikling av strategiplan for slikt råd. Status for høyere utdanning i regionen er at Universitetet for Miljø- og biovitenskap fusjonerer med Norges Veterinærhøgskole til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) fra 79

85 Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold fusjoneres til Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) fra Høgskolen i Østfold videreføres som før. For institusjonene blir det særdeles viktig at de kan profilere seg og bygge merkevare i et nytt universitets- og høyskolelandskap på Østlandet, Norge og internasjonalt. De tre institusjonene vil dekke mange og ulike profesjoner og fagfelt. God kontakt med arbeidslivet vil fortsatt være en viktig suksessfaktor for å kunne gi oppdatert og relevant utdanning og forskning. Institusjonene innser at det innebærer at kontakten med arbeidslivet må bli mer spesialisert og rettet mot den enkelte institusjons strategiske satsningsområder. Institusjonene finner det derfor nødvendig å etablere RSA for hver av institusjonene og dermed avvikle modellen med et felles RSA for Oslofjordalliansen. Institusjonene er glad for den interesse som medlemmene av rådet har vist for arbeidet med å bygge en ny samarbeidsplattform mellom akademia og arbeidsliv. De råd og forslag som rådet har kommet med knyttet til utviklingen av strategi for RSA, vil vi ta med videre når det etableres tre nye RSA knyttet til hver institusjon. Vi ser også at det kan bli aktuelt å etablere fakultetsvise RSA eller Advisory Boards knyttet til enkelte fagområder. Institusjonene vil måtte bruke noe tid for slik nyorientering. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Østfold vil få takke for at dere har vist interesse ved å støtte oss for å gjøre utdanningene og forskningen bedre i forhold til arbeidslivets behov. Vi håper også at dere kan være åpne for å kunne delta i en ny struktur når denne er på plass. Rapport fra samarbeidsprosjektene OFS helse, miljø- og sosialfag: Innledning Samarbeidsprosjektet OFA Helse-, miljø- og sosialvitenskap (OFA Helse) ble tildelt kr i Aktiviteten i OFA Helse er tilpasset den tildelingen av midler, og prioritert til forskningssamarbeidet innen de to hovedsatsningene Psykisk helsearbeid, og Aktiv aldring. I tillegg ble OFA Helse innvilget en ekstra bevilgning på kr for et samarbeidsprosjekt om et felles nettbasert Aksjonsforskningkurs på masternivå. Dekangruppen har hatt tre møter i Dekangruppen har diskutert og avklart utfordringer ved prioritering av OFA HELSE samarbeid hos de ulike institusjonene, spesielt ifm størrelsen på tildelingen og fusjonsprosessen av HBV. Oppsummering av resultater i samarbeidsprosjektene i OFA HELSE 2013 I 2013 har det vært tre samarbeidsprosjekt; 1) Utdanningssamarbeid om Aksjonsforskning, 2) Forskningssamarbeid om Aktiv aldring og Forskningssamarbeid om Psykisk helsearbeid. Det har vært et uttalt mål at alle institusjonene skal være representert i alle samarbeids-gruppene, i noen tilfeller har enkelte institusjoner ikke hatt anledning til å delta pga kapasitetshensyn. Utdanningsprogrammer, utvikling av nye tilbud og kvalitet i utdanningene a) Samarbeid om utvikling av et felles nettbasert kurs innen Aksjonsforskning på Mastergradsnivå: Gruppen har hatt tre møter i 2013 og samarbeidet med e-læringsgruppen. Studieplanen for et 5SP fordypningskurs i Aksjonsforskning ble utviklet i 2012, og i 2013 er det 80

86 arbeidet videre med å få dette kurset ferdig utviklet som nettbasert fagfordypning i en felles mastergrad for alle masterstudenter i OFA med planlagt oppstart høsten b) Forskningssamarbeid, søknader mot aktuelle forskningsprogram, utvikling av nye tilbud og kvalitet i utdanningene OFA HELSE har i 2013 tilrettelagt for seminar/workshop i de to prioriterte forskningssamarbeidene, Psykisk helsearbeid (Pha) og Aktiv aldring. Forskningsmiljøene samarbeider om forskning på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå til det beste for samfunnet. Dette er to forskningsmiljø hvor det i OFA finnes unik kompetanse som samlet gjør OFA attraktivt å samarbeide med. Det er flere forskningsprosjekt innen psykisk helse, eldreomsorg og folkehelse på tvers av institusjonene som er resultat av gode etablerte nettverk. Ved HiØ er det opprettet en forskergruppe i folkehelsearbeid med deltagere fra UMB og HiVe. Forskergruppen vil ha fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid gjennom forskning på sosial ulikhet, helse og aktiv aldring. c) Samarbeid om Psykisk helsearbeid: Gruppen for Psykisk helse og rus har arrangert seminar I tillegg har gruppen flere artikler i nr av Tidsskrift for psykisk helsearbeid om hjemmet i psykisk helsearbeid Gruppen har også hatt en workshop i november PhA-gruppen har samarbeidet siden 2009 om forskning og utvikling av nye tilbud i utdanningene. d) Samarbeid om aktiv aldring (aldring og eldreomsorg): Gruppen har hatt seks ett-to dagers møter i Gruppen har sendt søknad til Oslofjordfondet, RFF Hovedstadsfondet og RFF Agder om midler til prosjektet: Innovation in home health care: Impact of systematic everyday rehabilitation and close caregiving interventions on active ageing. Søknaden ble ikke innvilget, men gruppen sender ny søknad i 2014 Oppsummering Samarbeidet innen OFA HELSE er vel etablert og forankret innenfor de 4 institusjonenes fagmiljøer. Dekangruppen i OFA HELSE mener at sluttrapporten viser leveranse ift resultatkrav selv med begrensede midler. Det er et uttalt ønske fra samarbeidsgruppene i OFA HELSE om å fortsette samarbeidet mellom de fire institusjonene knyttet til forskning og utdanning. Fagmiljøene og dekangruppen ser at det er stor nytteverdi for egen institusjon og på tvers av institusjonene å samarbeide innen utdanning og forskning i OFA, men skal samarbeidet videreføres, kreves tilførsel av økonomiske ressurser. Sluttrapporten viser at det å tilrettelegge for samarbeidsarenaer er et viktig og nødvendig virkemiddel for å fremme samarbeid som gir resultater til gode for alle institusjonene i OFA. OFA teknologi: Oppsummering av de viktigste tiltak og aktiviteter i 2013 Styringsgruppa har hatt 3 møter i Nasjonal konferanse om internasjonalisering er holdt februar ved HiVe i forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanningene. Aktiviteten er gjennomført for å legge grunnlag for å legge til rette for internasjonalisering for ingeniørutdanningene. Rapport fra konferansen er gitt i vedlegg 1. Søknad til NOKUT s utdanningskvalitetspris er utarbeidet. Søknaden nådde ikke opp i konkurranse med mange gode søknader. 81

87 Forskningssamarbeidet ble prioritert fra høsten 2012 og det er gitt stimuleringsmidler til å starte samarbeidsprosjekter i OFA-TEK. Noen av disse er gjennomført og andre er noe utsatt. Det gjenstår enda noen midler til fordeling til forskningsaktiviteter. Samarbeid om matematikk 3. Aktiviteten er støttet med ,-. Arbeidet er utsatt til SAK-rapportering til NRT er gjennomført. OFA lærerutdanning: Det er avholdt fem ordinære møter i Styringsgruppen pluss ett e-post-basert møte. Leder og prosjektleder har deltatt i ett videomøte den 27. februar med Overordnet Styringsgruppe. Styringsgruppens medlemmer deltok i møte arrangert av Arbeidsgruppen for FoU den 1. mars der foreløpig rapport fra forsker Roger Sträng om samarbeidserfaringer innen feltet, ble fremlagt. De viktigste sakene som har vært drøftet er: Økonomiforvaltning OFA-LU Aktivitetsplan FoU-strategi seminar i mars 2013 og analyserapport fra Roger Sträng Kompetanse for kvalitet tiltak innen etter- og videreutdanning med skolelærere som målgruppe. Som i tidligere år bevilget Utdanningsdirektoratet kr til aktiviteten i Ungdomstrinnsatsing etablering av tilbud rettet mot kommune/skolenivået med finansiering fra Utdanningsdirektoratet Praktisk-pedagogisk utdanning etablering av didaktikkfaggrupper på tvers av OFAinstitusjonene Kompetanseløft innen det flerkulturelle området nytt tiltak basert på bevilling fra Utdanningsdirektoratet på 1.5 millioner kroner Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning avsluttet arbeid og rapport. Igangsetting av utredninger om utvikling av mastertilbud, PhD-utdaningsprogrammer og innen det yrkesfaglige feltet. Aktivitetene nevnt i de 7 siste kulepunktene operasjonaliseres gjennom etablerte arbeidsgrupper. Det understrekes at de fleste satsingene, i det omfang dette har, bare er mulig fordi OFA inngår som en av 6 utdanningsregioner i landet dette utløser viktige midler til å drifte aktivitetene. OFA E-campus: Styringsgruppen OFA besluttet 15. mai 2013 at E-campusgruppen støttes i 2013 med kr ,- for generell støtte til undervisning på tvers av studiestedene og i samarbeid med OFA-Helse og OFA-TEK har naturligvis blitt preget av sammenslåingsproblematikken som opptar HIVE, HIBU og UMB, og det har nok gått utover muligheten for den enkelte å kunne prioritere OFAsamarbeidet. E-campusgruppen fungerer som et nettverk som kobles inn etter behov fra sak til sak. Gruppen har ikke hatt et felles møte i Samarbeid med OFA-Helse om utvikling av et nettbasert kurs i aksjonsforskning har gått etter planen. E-campusgruppen arrangerte en vellykket workshop sammen med faglig ansvarlige fra 82

88 HIBU, HIVE og HIØ. OFA-Helse vil kjøre et pilotkurs til våren med en mindre gruppe for å få litt erfaring før kurset åpnes for OFA institusjoner høsten E-campusgruppen ønsker å fortsette arbeidet med en felles e-læringsportal. Dette vil innebære en del web-utvikling for å tilpasse databasen til det enkelte studiestedets websider med den riktige «interface». I tillegg, vil vi fortsette med innholdsproduksjon. 83

89 VI. Etableringen av Høgskolen i Buskerud og Vestfold Statusrapport for Etablering av HBV Administrative og organisatoriske prosesser (Sikker Drift) iht revidert milepælsplan 28.august 2013 Styre og ledelse - Forslag til valg til styret i HBV ble fremmet i styresak 46/2013, forslag til eksterne styremedlemmer og varamedlemmer for Høgskolen i Buskerud og Vestfold fra Valget ble gjennomført november, og representantene for HBV styret ble vedtatt i Styresak 97/2013, Godkjenning av valg av representanter til styret ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Valg til rektor ble etter gjort etter rektorvalg i september og vedtatt av fellesstyret 7.oktober. Fellesstyret tilsatte høgskoledirektør for HBV i åremålsstilling i styremøte 23.oktober Organisering - Organisering av HBV ble for første gang presentert fellesstyret 22.april 2013 i sak 30/13 organisering av Høgskolen i Buskerud og Vestfold - faglig og administrativ. I denne saken vedtok fellesstyret HBVs organisering på nivå 1 og 2. Den fullstendige organiseringen med institutter og seksjoner ble fremmet som vedtakssak 87/2013, Organisering HBV og vedtatt i fellesstyret 11.desember Bemanning og innplassering ble ferdigstilt i desember Som del av fusjonen mellom Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold planla bemannings- og innplasseringsprosjektet å innplassere alle ansatte, inkludert ledere, i ny organisasjon (Høgskolen i Buskerud og Vestfold) innen juli Fremdriftsplanen for bemanning og innplassering ble justert som følge av forsinkelser i rektorvalg og tilsetting av direktør og dekaner. Den uavklarte ledersituasjonen samt høyt arbeidspress på alle ansatte og spesielt ledere knyttet til fusjonen begrenset mulighetene til å gjennomføre planlagt lederopplæring i Bemannings- og innplasseringsprosjeketet prioriterte god informasjon til alle ansatte og lederopplæring i gjennomføring av rettskravvurderinger samt innplasserings- og omstillingssamtaler. Opplæring ble gjennomført på alle campuser i samarbeid med ekstern juridisk bistand. Sett bort i fra forsinkelsen forårsaket av rektorvalget ble bemannings- og innplasseringsprosessen gjennomført på en åpen, forutsigbar og juridisk korrekt måte, noe som bidro til ro i organisasjonen og trygghet for de involverte ledere. Administrative systemer - Ved sammenslåing av høyskolene var det naturlig å evaluere dagens administrative systemer for å vurdere hva som vil være best egnet for den nye høyskolen. Innenfor alle administrative enheter ble det i løpet av 2013 gjennomført evalueringer som førte til enkelte endringer. 84

90 FS som inneholder alle studentdata har vært brukt som studieadministrativt system hos både HiBu og HiVe. Begge de tidligere høyskolenes FS vil ila mars 2014 samkjøres til et felles FS. Praktisk og økonomisk var fusjonering av de to FS systemene den beste løsningen for HBV. Lønnssystemet SAP var i bruk av begge høyskolene og vurdert som det beste alternativet inn i HBV. SAP var installert i god tid før fusjonstidspunktet, og overgangen har fungert tilfredsstillende. Økonomisystemer Agresso ble i likhet med SAP installert og tatt i bruk før fusjonstidspunktet. Bibsys og Christin var registreringssystemer som bibliotekene ved HiBu og HiVe var godt fornøyd med, og ble valgt videreført i HBV. Begge systemene var i gang ved fusjonstidspunktet. Arkivseksjonen valgte å ta i bruk det nye dokumenthåndteringssystemet Public360 fra fusjonstidspunktet, og valgte dermed bort Ephorte, som var begge de tidligere høyskolenes arkivsystem. HBV er pilotinstitusjon for innføring av Public 360. Innstalleringen av Public360 ble gjennomført i julen 2013 for å forberede overgangen til fusjonen Tekniske problemer skapte utfordringer i oppstarten, og forskjøv arkivseksjonens planlagte arbeid. P360 fungerer godt etter fusjonstidspunktet. IT tjenesten ved HBV har etablert ny infrastruktur på 2 datasenter (Drammen og Vestfold). Det er etablert nye IT løsninger som e-post skyløsning i Office 365, ny Lync 2013 løsning for samhandling, alle ansatt brukere er flyttet til ny HBV infrastruktur der alle HBV ansatte er tildelt ny HBV brukerkonto, og ny HBV e-post adresse. Prosessen med HBVs Visuell profil var ledet av HiBu og HiVes kommunikasjonsseksjoner. Arbeidet var også et samarbeid med eksterne aktører. Ideer og tanker ved utformingen av den nye visuelle profilen var en lang prosess med forankring i begge høyskolenes tjenestemannsorganisasjoner, studentorganisasjoner og ledelse. HBVs visuelle profil og navnet Høgskolen i Buskerud og Vestfold Profesjonshøgskolen, ble vedtatt i fellesstyret 23.oktober Ny webportal ble etablert i november Regelverk - For å imøtekomme de krav som en høgskole stilles ovenfor har HBV i 2013 etablert med vedtak i fellesstyret, en fellesstudieadministrativ forskrift (opptak, eksamen, studierett mm), en egen klagenemnd og en skikkethetsnemnd. I tillegg er det oppnevnt utvalg for å fremme studentene og institusjonens interesser for å sikre kvalitet i HBV fremtidige arbeid. Studietilbud - De to tidligere høyskoler hadde en rekke studietilbud i sine porteføljer. I Sak 74/2013 Måltall for opptak og studieportefølje for HBV 2014/2015, ble de to porteføljene vedtatt sammenslått i styremøtet 11. november I tillegg ble rektor gitt fullmakt om beslutning for igangsetting av nye studietilbud og til å igangsette arbeid med utvikling av nye egenfinansierte studietilbud. Økonomi - Fellesstyret tok en beslutning på en videreføring av tidligere budsjettfordelingsmodeller ved hhv HiBu og HiVe for beregning av budsjett-rammene for planlagte aktiviteter innenfor de to høgskolene i Med bakgrunn i ulikhetene ved modellene, og allerede planlagte aktiviteter syntes en videreføring å være beste alternativ ved fusjonstidspunktet. Felles budsjettmodell for HBV utvikles i

91 Sluttrapport Prosjekter faglig etablering leverte egen rapport til fellesstyret 11. desember. Rapporten beskriver strategisk fagutvikling og faglig organisering. Fra innledningen av rapporten gjengis: «Formålet med denne rapport er å sammenfatte en sluttrapport for prosjektet faglig etablering som besvarer prosjektets mandat og hvordan den faglige institusjonen Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) - skal se ut fra Rapporten er til oppdragsgiverne fra faglig ledelse ved de to høgskolene, og er i hovedsak et internt dokument. Oppdraget ble satt ut til Ingeborg Tveter Thoresen og Widar Hvamb i 30. januar 2013 betegnet skriverne. Mandatet var å skrive ut en endelig sluttrapport for arbeidet i Styringsgruppen for faglig etablering ((SGFE)1, som synliggjør hvordan gruppen har besvart sitt mandat. Vi har valgt å ta utgangspunkt i fellesstyrets vedtak som er angitt med dato for styremøtet og saksnummer. Gjennom denne rapport gis en konsentrert og samlet oversikt over vesentlige beslutninger i prosessen fram mot en måned før fusjonstidspunktet. Vedtakene fra Fellesstyrets siste møte satt til er dermed ikke kommet i rapporten. I noen tilfeller tas styrevedtak som de er fattet, mens det i noen tilfeller er gjengitt drøftinger i Styringsgruppe for faglig etablering (SGFE). Hensikten er å tydeliggjøre det faglige ståsted ved fusjonstidspunkt pr , dvs. hvor langt man kom i forhold til omfattende mandat. I rapporten er det klargjort hvor langt man kom i planleggingen av faglig etablering i løpet av prosessen. Rapporten ble ferdigstilt i SGFE s møte I dette møte ble en rekke saker drøftet med tanke på innspill til saker i Fellesstyrets møte Det er mandatpunkter som i følge rapporten side 6 var utsatt til Utgangspunktet for utredninger som skulle gjøres var de uavklarte problemstillinger knyttet til organiseringen av den nye høgskolen. I utredningen av grunnlaget for fusjon mellom høgskolene i Buskerud, Vestfold og Østfold ble det utarbeidet en rekke grunnlagsdokumenter2. I arbeidet med strategisk fagutvikling og faglig organisering ble det vurdert om disse dokumentene hadde prinsipper og forslag som var relevant for arbeidet.» Rapporten publiseres på fusjonsnettsidene Fellesstyrets arbeid Fellesstyret var oppnevnt av Kunnskapsdepartementet og skulle: Fastsette valgreglement for valg av rektor og styre, og sørge for at valg gjennomføres i tråd med dette. Tilsette administrerende direktør. Ferdigstille organisasjonsmodell. Tilsette faglige og administrative ledere. Utvikle virksomhetens strategi og styringsmodell, gjennom målstruktur, budsjett og ev. fremme søknader om akkrediteringer for studieåret 2014/2015. Departementet oppfordret fellesstyret til å se hen til den plattform for sammenslåingen som er utarbeidet av høyskolene. Fellesstyret: Fellesstyret har bestått av 17 medlemmer, med 8 medlemmer fra hver av høyskolene og ekstern styreleder, Steinar Stjernø. De to rektorene, fire studenter, fire ansatte fra 86

92 det faglige personale, to ansatte fra teknisk/administrativt personale og fire eksterne styrerepresentanter var medlemmer av styret. Det er etablert en egen nettside der informasjon om arbeidet mot fusjon er dokumentert: Styret har hatt 11 styremøter, ett i 2012 og ti i Styret hadde 6 vedtakssaker og 8 orienteringssaker i I 2013 var det 97 saker på sakskartet herav 70 vedtakssaker, 14 orienteringssaker og meldingssaker i etterkant av hvert møte. Møtedagene er angitt i oversikten. Sakene i desember 2012 var knyttet til: : Konstituering av Fellesstyret, fastsettelse av møtegodtgjørelse for leder og medlemmer i styret, møteplan vår/høst, godkjenning av prosjektet «Etablering av Høgskolen i Buskerud og Vestfold», budsjett for fusjonsarbeidet 2013 Sakene i vårsemesteret 2013 var knyttet til: : Valgreglement. Valgstyret og rekrutteringsprosess for rektor, plan for etablering av HiBV og budsjett for : Frist for rektorkandidater, prosess og kvalifikasjonskriterier for tilsetting prorektorer, høgskoledirektør, dekaner-prodekaner og instituttledere, administrative ledere. Visjon og mål for HiBV : Organisering av HiBV, etablering av innstillingsutvalg og tilsettingsutvalg : Rektorvalg. Et enstemmig styre vedtok at det holdes omvalg mellom de to kandidatene i september : Endring i valgreglementet, oppnevning av nytt valgstyre, dato for omvalg til rektor og valgt til høyskolestyre HiBV. Statusrapport etablering av HiBV og justering av fremdriftsplan Sakene i høstsemesteret 2013 var knyttet til: 28:08.13: Revidert milepælsplan og organisering av HiBV, revidert møteplan, forslag om eksterne styremedlemmer og varamedlemmer for HiBV fra 1. januar 2014, normer for valg av rektor. Profilforslag og logo presentert : Godkjenning av rektorvalget, Petter Aasen valgt til rektor for HBV. Ny forkortelse for Høgskolen i Buskerud vedtatt HBV, valgdatoer for valg til styret for HBV, revidert møteplan for høsten 2013 med saksoversikt : Budsjettforslag 2015 for HBV til KD, lederlønnspolitikk HBV, personreglement HBV, Logo norsk og engelsk navn for HBV. Tilsetting av høgskoledirektør, tilsettinger og prorektorer FoUI og Utdanning, tilsetting av dekaner : HBVs økonomiske stilling på fusjonstidspunktet, måltall for opptak og studieportefølje for HBV 2014/2015, hovedprinsipper for budsjettmodell, forskrift om opptak, studier og eksamen for HBV. Klagenemnd struktur og mandat, Skikkethetsnemnd struktur og mandat, forhandlingsutvalg for HBV : Godkjenning av valg av representanter til styret for HBV, budsjett for HBV, organisering av HBV, læringsmiljøutvalg HBV, FoU-utvalg HBV, kvalitetssystem og kvalitetskultur HBV, opprettelse av masterprogram innen anestesi- og intensivsykepleie, tilpasningsavtale HBV, tilsettinger i resterende prodekan- og instituttlederstillinger 87

93 Saksoversikten viser fusjonens indre logikk og konsekvenser for rekkefølge av saker knyttet til fusjonsarbeidet. Omvalg av rektor medførte at fremdriftsplanen måtte revideres og tilsettinger utsettes. Det var en premiss at rektor skulle være på plass før det tilsettes høgskoledirektør og i faglige lederstillinger. Likeså var det en premiss at høgskoledirektør var på plass før tilsetting i administrative lederstillinger. En konsekvens ble således at det faglige og administrative fikk noe redusert fremdrift, og som måtte tas igjen på høsten. Styret er tilfreds med at den nye institusjonen har fått avklart det meste av sin virksomhet og struktur ved oppstart januar Mye arbeid gjenstår både faglig og administrativt. Det vil bli ivaretatt gjennom dyktige ledere og kompetente medarbeidere i den nye institusjonen. Nedenfor gjengis styrelederes betraktninger etter endt oppdrag: Hilsen fra Stjernø: Året har gått fort, men det er godt å kunne ønske HBV lykke til videre når Fellesstyret nå avvikles, nytt styre har blitt oppnevnt, rektor valgt og faglige og administrative ledere ansatt. Det har vært en glede å få lov til å være med på prosessen mot HBV det har vært meningsfylt å bidra til å skape en så stor høyskole, med høy kompetanse og aktivitet på så mange områder. Etter litt småknuffing i starten, har samarbeidet i styret med interne og eksterne representanter og studentrepresentanter blitt utmerket. Samarbeidet med de to rektorene har vært nært, tillitsfylt, og åpenhjertig og preget av lydhørhet overfor de to direktørene og andre i administrasjonen. Både ledelsen og administrasjonen har levert en stor arbeidsinnsats. Det samme gjelder mange faglige og administrativt ansatte. Jeg håper alle får et roligere 2014, men er langt fra trygg på det. Jeg har gjennom livet ledet mange styrer, både i politikken, høyere utdanning og forskning. Jeg trodde derfor ikke det var mye jeg ikke hadde erfaring med. Men der tok jeg feil: Verken jeg eller andre i akademia hadde opplevd at et valgstyre annullerer et rektorvalg. Det var en interessant erfaring. Fellesstyret var klar over at det var kulturforskjeller mellom de to høgskolene, og skulle jo før valget ha utviklet mer tydelige normer for god valgskikk, og vi skulle ha sørget for at det var en ekstern leder i valgstyret og et sterkere støtteapparat rundt dets arbeid. Men Fellesstyret samlet seg om en enstemmig løsning, som hadde sine svakheter, men som nok på lengre sikt vil tjene utviklingen av HBV. Den måten de to kandidatene taklet situasjonen på bidro sterkt til det, og det er jeg takknemlig for. Med Petter Aasen har HBV til slutt fått en leder mange akademiske institusjoner gjerne skulle ha hatt. Det har også krevd grubling og omtanke rundt hvordan vi skulle få til en samlet løsning for faglige og administrative ledere. Her skulle rettskrav, kompetanse, kjønnsbalanse og en slags balanse mellom de to høgskolene ivaretas. Det er rimelig hvis noen i denne situasjonen føler at de ikke har fått den rollen de har følt at de burde ha. Men jeg har inntrykk av de som har hatt grunn til det, har taklet dette med fatning, og jeg håper alle etter hvert finner seg til rette med de oppgaver som de har fått. Det er et privilegium å få arbeide i akademiske institusjoner. Vi former og danner unge mennesker, får lov til å snakke om temaer vi er opptatt av, og til å skrive om fag og samfunn. Tendensen er at også vi blir underlagt strammere administrative og økonomiske systemer, men fortsatt er det få steder med så mye frihet i arbeidet. Det er et privilegium å bevare, samtidig som det gir oss ansvar. Lykke til videre studenter og ansatte i HBV! Steinar Stjernø, leder for det avtroppende fellesstyret 88

94 VII. Planer for Plan for Høgskolen i Buskerud og Vestfold I målstyring er det ofte en utfordring å sikre godt samsvar mellom overordnede mål satt av departementet og virksomhetsmålene satt av institusjonene selv. I tillegg er det også utfordrende å velge gode parametere som virkelig måler måloppnåelse. Denne utfordringen har HBV møtt ved å utnevne en saksansvarlig per sektormål. Oppgaven til de sektormålansvarlige har nettopp vært å sikre gode virksomhetsmål og parametere som måler måloppnåelse. Gjennom en tett dialog, ikke minst med dekanene har virksomhetsmål og styringsparametere blitt fastlagt og godkjent. Når struktur på virksomhetsmål og styringsparametere var fastlagt ble disse oversendt til fakultetene som i sin tur har foreslått nivå og ambisjon på mål og parametere fakultetsvis. Summen av fakultetenes respons utgjør nå HBVs plan for Der det er valgt parametere hvor det forefinnes tilgjengelige data har fakultetene mottatt underliggende rapporter tatt ut blant annet fra «Databasen for høyere utdanning» (DBH) for ytterligere å sikre best mulig kvalitet i styringsdata for Der slik måltall finnes framgår disse av tabellene nedenfor. Ved å bryte ned mål til målbare aktivitet på fakultet og til dels også ned på underliggende styringsnivå som til eksempel studieprogram har det vært intensjonen å skape en sammenheng mellom mål og aktiviteter i verdikjeden. Responsen fra fakultetene har vært meget god. Arbeidsformen har bidratt til god kvalitet i de parametere som er valgt og vil være en styrke nå rapport for året 2014 skal skrives i

95 Sektormål 1 Høyskolene skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. HBV skal utvikle bærekraftige studiesteder gjennom å tilby attraktive studieprogrammer med Studiesteder/studentmasse robust studentmasse på alle nivåer. 1.1 Styringsparametre Res Res Res Mål 2014 Kommentar 1 Antall søkere per studieplass Tallene for 2011 til 2013 er summetall for HiBu og HiVe. Mål 2014 er HBVs styringfokus for Antall tilbud gitt til søkerne Tallene for 2011 til 2013 er summetall for HiBu og HiVe. Mål 2014 er HBVs styringfokus for Antall studenter møtt Tallene for 2011 til 2013 er summetall for HiBu og HiVe. Mål 2014 er HBVs styringfokus for Andel studenter på bachelorutdanning som Tallene for 2011 til 2013 viser HiBu/HiVe. Mål 2014 er HBVs 44.97/43, /45,9 46 gjennomførte på normert tid (%) styringfokus for Andel studenter på masterutdanning som Tallene for 2011 til 2013 viser HiBu/HiVe. Mål 2014 er HBVs 17,02/47, /39,5 40 gjennomførte på normert tid (%) styringfokus for Andel studenter som gjennomfører i hht Tallene for 2011 til 2013 viser HiBu/HiVe. Mål 2014 er HBVs 83,6/88,2 86,5/86,3 87,5/85;5 88 utdanningsplan (%) styringfokus for Gjennomsnittlig studiepoengsproduksjon per Tallene for 2011 til 2013 viser HiBu/HiVe. Mål 2014 er HBVs 40,6/38,5 40,6/40,5 38,5/41,7 42 student styringfokus for Gjennomsnittlig studiepoengsproduksjon per studieplass (heltidsekvivalent) 9 Strykprosent >6% I snitt for hele HBV 10 Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere (%) Måles under sektormål 2 HBVs utdanningsportefølje skal utgjøres av relevante, praksisnære og robuste Studieprogrammene studieprogrammer på alle nivå 1.2 Styringsparametre Res Res Res Mål 2014 Kommentar 1 Andel studenter i studieprogram utviklet og/eller Ingen Ingen Ingen 17 BOA studier og 5 BFV studier utviklet i samarbeid med 1155 gjennomført i samarbeid med arbeidslivet data data data næringslivet. 2 Antall samarbeidsavtaler med arbeidslivet med Ingen Ingen Ingen konkrete forpliktelser data data data Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbytte som er definert for studieprogrammene (KD) Etablerte møteplasser for samarbeid med arbeidslivet (RSA, Advisory Board, NCE veiledere i praksisfeltet osv) HBVs faglige ansatte har kompetanse til å utvikle og gjennomføre praksisnære, forskningsbaserte og relevante undervisningsopplegg som er ift den aktuelle profesjon. Ingen data Ingen data 1.3 Styringsparametre Res Res Res Mål 2014 Kommentar 1 2 Antall ansatt med minimum fem års praksiserfaring fra fagfeltet Nyansettelser og kompetanseheving for ansatte i tråd med strategi og målsettingeri tråd med strategi og målsettinger Ingen data Ingen data 3 Andel stipendiater i undervisning- eller veiledningsstillinger 50 % 4 Andel faglig ansatte med formell pedagogisk kompetanse 75 % HBVs arbeid med god studiekvalitet og et godt læringsmiljø skal være forankret i organisasjonen, framstå som en del av det daglige arbeidet og bidra Studiekvalitet og læringsmiljø til utvikling av fire bærekraftige campus 1.4 Styringsparametre Res Res Res Mål 2014 Kommentar 1 Antall studenter per faglig stilling 15,1/21,7 16,4/22,2 16,6/22,9 18 bedre enn 4 ifor 2 Resultater fra undersøkelser/evalueringer som har Ingen Ingen Ingen alle program i det fokus på studiekvalitet og læringsmiljø data data data nasjonale studentbarometre 3 Planer for oppfølging av undersøkelser/evalueringer som har fokus på studiekvalitet og læringsmiljø HBV skal ha et internasjonalt perspektiv i utdanningene på alle nivåer og legge til rette for at studentene tar deler av utdanningen sin i utlandet Ingen data Ingen data Ingen data Ingen data Ingen data Ingen data Ingen data Ingen data Ingen data Ingen data Ingen data 14 13,4 Når studenten er ferdig kandidat har de bestått kravene gitt i læringsutbyttebeskrivelsene Alle fagmiljø har et bredt foralisert og uformelt samarbeid med næringslivet. Slik oversikt foreligger ikke pr. dato for store deler av tidligere HIBU eller HIVE ansatte. Det er en ambisjon at dette innarbeides i fremtidig kompetanseoversikt. Andelen ønskes opprettholdt på det nivå som er hensiktsmessig for å oppnå balanse mellom god og relevant undervisning og forsknigsinnsats Dagens tilbud innebærer førstelektorprogram, eget phd. program og tilbud om høgskolepedagogikk (pilot i 2014). Det er videre både et ønske og en ambisjon at ansatte som er i kvalifiserende løp får tilrettelagt sin arbeidssituasjon slik at fakultetet lykkes i sine målsettinger. 1.5 Styringsparametere Res Res Res Mål 2014 Kommentar 1 Antall engelskspråklige studietilbud; Ingen Ingen Ingen studiepoeng/emner data data data 10 2 Antall studenter i utvekslingsavtaler (ut) 46/58 42/84 67/98 93 Tallene for 2011 til 2013 viser HiBu/HiVe. Mål 2014 er HBVs styringfokus for Antall studenter i utvekslingsavtaler (inn) 52/46 57/80 60/80 85 Tallene for 2011 til 2013 viser HiBu/HiVe. Mål 2014 er HBVs styringfokus for Antall studenter i utveksling/praksisopphold i Ingen Ingen Ingen utlandet - kortere enn 3 mnd data data data 35 5 Antall ansatte med undervisningsoppdrag ved Ingen Ingen Ingen utenlandsk institusjon data data data 9 6 Antall ansatte på kortere eller lengre studieopphold Ingen data Fagmiljø Internajonalisering Ingen data Ingen data 11 90

96 Sektormål 2 Høyskolene skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. FC3:I33oUI-virksomheten ved HBV skal understøtte institusjonens hovedprofil og ambisjoner gjennom anvendt praksisnær og profesjonsrettet forsknings-, utviklings- og innovasjonsarbeid, kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet Styringsparametre Res Res Res Mål 2014 Kommentar Resultatoppnåelse på forskning i forhold til sin egenart (KD) Rapporteres som tidligere år Andel ansatte med professorkompetanse 45,2 55,4 55,1 60 HBV har en ambisjon om å øke antallet i hht foreliggende univ. strategi Andel ansatte med dosent-kompetanse 4,5 5,4 7,3 9 HBV har en ambisjon om å øke antallet i hht foreliggende univ. strategi Andel ansatte med førsteamanuensiskompetanse 88 86,8 96,2 105 HBV har en ambisjon om å øke antallet i hht foreliggende univ. strategi Andel ansatte med førstelektorkompetanse 59,9 63,1 60,6 65 HBV har en ambisjon om å øke antallet i hht foreliggende univ. strategi Forskningsadministrativt støtteapparat Innovasjonsadministrativt støtteapparat HBV skal ivareta sitt samfunnsmandat gjennom samarbeid med offentlig sektor og næringsliv om forskning-, utviklingsarbeid og innovasjon, med sikte på å oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet. Styringsparametre Res Res Res Mål 2014 Eventuelle kommentarer fra fakultet Totalt antall publiseringspoeng (ansatte) Publiseringspoeng pr. undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (årsverk) 0,48/0,48 0,5 HBV har en ambisjon om å øke publikasjonene i hht foreliggende univ. strategi Antall publikasjoner Nivå 1 pr. undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (årsverk) 145/ /135 HBV har en ambisjon om å øke publikasjonene i hht foreliggende univ. strategi Antall publikasjoner Nivå 2 pr. undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (årsverk) 25/14 16/17 HBV har en ambisjon om å øke publikasjonene i hht foreliggende univ. strategi Publiseringspoeng i samarbeid med internasjonalt miljø pr. undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (årsverk) NFR-tildeling pr. undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (årsverk) EU-tildeling pr. undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Antall RFF-tildeling (Hovedprosjekt) Antall FoU-prosjekter finansiert av andre enn NFR, EU og RFF HBV har en ambisjon om å øke publikasjonene i hht foreliggende univ. strategi Gjennomførte tiltak for å fremme etisk bevissthet innenfor forskning-, utviklingsarbeid og innovasjon HBV skal tilby forskerutdanning av høy kvalitet, som er innrettet og dimensjonert for å ivareta behovene i samfunnet for øvrig. Styringsparametre Res Res Res Mål 2014 Eventuelle kommentarer fra fakultet Antall godkjente og igangsatte ph.d-utdanninger Forutsetter styregodkjenning Avlagte doktorgrader på egne ph.d.-program HBV har en ambisjon om å øke antallet i hht foreliggende univ. strategi Antall doktorgradskandidater på egne ph.d.-program HBV har en ambisjon om å øke antallet i hht foreliggende univ. strategi Antall doktorgradskandidater innenfor nærings-ph.d. 8 HBV har en ambisjon om å øke antallet i hht foreliggende univ. strategi Antall doktorgradskandidater innenfor offentlig sektor-ph.d. 10 HBV har en ambisjon om å øke antallet i hht foreliggende univ. strategi Antall uteksaminerte doktorgradskandidater på programmer ved andre institusjoner 7 HBV har en ambisjon om å øke antallet i hht foreliggende univ. strategi Forskningsinnsats i MNT-fag og profesjonsfag (KD) FoU-virksomheten ved HBV skal innrettes slik at den bidrar til å sikre samspill mellom forskning og utdanningsprogram på alle nivåer Styringsparametre Res Res Res Mål 2014 Eventuelle kommentarer fra fakultet Samspill mellom forskning og utdanning (KD) Andel fast ansatte som er involvert både i FoU-prosjekter[1] og i undervisning på bachelornivå 80 % Her er det ulikheter mellom fakultetene, men ambisjonen er høy deltagelse der det er relevant Andel fast ansatte som er involvert både i FoU-prosjekter og i undervisning på masternivå 80 % Her er det ulikheter mellom fakultetene, men ambisjonen er høy deltagelse der det er relevant Publiseringspoeng studenter på bachelor- og masternivå Studenter på bachelor og masternivå som er involvert i de ansattes FoU-prosjekter Samarbeid mellom faglig ansatte og høgskolens bibliotek mht biblioteksfaglig forskerstøtte sett i sammenheng med biblioteksansattes kompetansenivå 91

97 Sektormål 3 Høyskolene skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. HBV skal gjennom formidling og deltakelse i offentlig debatt tilføre samfunnet nasjonalt og internasjonalt resultatene fra FoU-virksomheten. Styringsparametre Res Res Res Mål 2014 Kommentarer til parameteret Mediedeltakelse og offentlig debatt HBV har en ambisjon om å øke antallet i hht foreliggende univ. strategi Forskningsformidling HBV har en ambisjon om å øke antallet i hht foreliggende univ. strategi Høgskolens bibliotek som fag- og formidlingsarena Antall treff på HBV sine nettsider HBV skal bidra til verdiskapning gjennom utdanning, forskning og innovativ deltakelse i samfunns- og næringsutvikling Styringsparametre Res Res Res Mål 2014 Kommentarer til parameteret Tallene for 2011 til 2013 viser Sum inntekter fra BOA aktivitet i % 9,27/8,1 4,89/11,7 5,75/10,3 <6% HiBu/HiVe. Mål 2014 er HBVs styringfokus for Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv (herunder desentralisert undervisning og fjernundervisning) kurstilbud + mer enn 50 samarbeidsavtaler pluss 80 5 av bachelor og masteroppgaver gjort i samarbeid med samfunns og arbeidsliv. Herunder Industrimaster og AS-ordning Antall etter- og videreutdanningstilbud kunngjort ved HBV 15 Registrerte patentsøknader Nyopprettede selskaper Mottatte forretningsideer. HBV skal ivareta sitt samfunnsansvar gjennom samarbeid med offentlig sektor og privat næringsliv, der regional forankring og internasjonal orientering står sentralt Styringsparametre HBVs deltakelse i regionale, nasjonale og internasjonale nettverk forankret på ledelsesnivå og hvordan dette bidrar til kontakt og samarbeid mellom høgskolen og omgivelsene. Kommentarer til parameteret 92

98 Sektormål 4 Høyskolene skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. HBV skal være den foretrukne institusjon, som gjennom god styring av ressursene og felles ledelsesplattform, kontinuerlig videreutvikler faglige-, organisatoriske- og administrativ kompetanse i tråd med strategiske mål innenfor samfunnsmandatet. Styringsparametre Ledelsesplattform og verdigrunnlag som stimulerer samarbeid om strategisk måloppnåelse Utvikle strategisk plan Utvikle effektive arbeidsprosesser og oppgaveløsning tilpasset primærvirksomheten Kompetanseutvikling som tilrettelegger for strategisk måloppnåelse Totalt antall årsverk HBV skal gjennom god personalpolitikk og personalledelse sikre et stimulerende og helsefremmende arbeidsmiljø i tråd med HBVs personalpolitiske retningslinjer. Styringsparametre Strategisk plan 2020 utviklet som en inkludererne prosess i organisasjonen og i styret. Utviklingsarbeid for å skape arbeidsprosesser som tilpasses primærvirksomheten og måloppnåelsen. Utvikle kompetanseplaner som bidrar til strategisk måloppnåelse tilpasset fagmiljøenes ambisjoner. Res HiVe Res HiBu Res HiVe Res HiBu Res Res HiVe HiBu Tekstbeskrivelse Gjennomført oppstart lederutvikling, startet opp arbeid med ledelsesplattform og verdigrunnlag. Robuste fagmiljø (KD) I løpet av 2014 lage definisjon og måltall Andel kvinnelige professorer (%) (KD) 29,8 32,0 30,8 31,3 29,6 33,6 30 Tallene for 2011 til 2013 viser HiBu/HiVe. Mål 2014 er HBVs styringfokus for Andel kvinnelige dosenter (%)(KD) 0,0 0,0 25,0 0,0 37,3 0,0 Andel midlertidig ansatte i støttestillinger til undervisning, forskning og formidling (%) (KD) 6,8 7,6 9,8 0,0 16,9 0,0 Andel midlertidig ansatte i saksbehandler- og utrederstillinger (%) (KD) 27,6 12,9 9,8 12,5 7,8 12,9 7,5 Tallene for 2011 til 2013 viser HiBu/HiVe. Mål 2014 er HBVs styringfokus for Andel midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstillinger (%) (KD) 15,9 13,7 11,7 13,9 11,1 13,8 10 Tallene for 2011 til 2013 viser HiBu/HiVe. Mål 2014 er HBVs styringfokus for Sykefravær i % < 5% Ambisjon per 2014 HBV skal ivaret høy kvalitet i økonomiforvaltningen, effektiv ressursutnyttelse og god økonimistyring skal bidra til strategisk måloppnåelse. Res Res Res Res Res Res Styringsparametre HiVe HiBu HiVe HiBu HiVe HiBu Mål 2014 Kommentar Langsiktig økonomisk planlegging (KD) I løpet av 2014 utvikle system for langtidsbudsjettering Driftsutgifter pr heltidsekvivalent (eller pr avlagt 60 studiepoeng enhet) Driftsutgifter pr publikasjonspoeng Leieareal pr heltidsekvivalent Mål 2014 Kommentar Risikovurdering HBV har gjort en vurdering av risiko knyttet til måloppnåelsen på de ulike virksomhetsmålene. Risikovurderingen er foretatt strukturert slik det framgår av tabellen under. HBV skal i løpet av 2014 utvikle strategisk plan I arbeidet med planen vil det bli utviklet et system for helhetlig risikostyring. Risikobildet er ikke alarmerende for noen del av HBVs virksomhet, men gjennomgående virker omstillingen som en usikkerhetsfaktor for virksomheten. Dette synliggjøres i tabellen nedenfor samt at det påpekes hvilke risikoreduserende tiltak som vil bli iverksatt. Risikoelement Årsaker Sansynlighet Virkninger Konsekvens Risikoprodukt Risikoreduserende tiltak Identifiser uønskede hendelser som kan inntreffe og hindre måloppnåelse Beskrivelse av årsakene til at denne hendelsen kan inntreffe Beskriv virkningen(e) av identifisert hendelse. Risiko beregnes som produktet av sansynlighet og konsekvens For hendelser med høy beskrives risikoreduserende tiltak Økonomiske utfordringer/ Fusjon/uoversikteli merforbruk / ghet mtp ressurser kapasitetsutfordringer/ og aktiviteter. bærekraft For hver hendelse, angis sannsynilghet på en skala fra usansynlig til svært sansynlig Sannsynlig Undervisningsaktiviteter må prioriteres. Lite ressurser til FOUI og organisasjonsutvikling. For hver hendelse, angis sannsynilghet på en skala fra usansynlig til svært sansynlig Sannsynlig Høy Lederopplæring og økonomistyring. Ny forankret strategi, budsjettmodell, styringsmodell, dialogmøter og ledersamtaler som redskap for virksomhetsstyring. 93

99 3.2 Plan for tildelt bevilgning Tabellen nedenfor inneholder en overordnet presentasjon av høgskolens plan for disponering av tildelt bevilgning, tildelinger og opptjente inntekter i Inntekter/ kostnader Driftsinntekter Beløp (1000kr) Herav bevilgningsfinansierte aktiviteter Herav bidragsfinansiert aktiviteter Herav oppdragsfinansierte aktiviteter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Herav lønnskostnader Herav anskaffelser og påkostninger Herav husleie Herav andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat BFV Driftsresultat BV Driftsresultat OV Budsjettet for 2014 viser at høgskolens drift er marginal grunnet høye husleiekostnader, men innenfor midlene som er stilt til rådighet eller opptjent i budsjettåret. Sammenlignet med tidligere år er utsatt aktivitet redusert og samtidig vil økt aktivitetsnivå i perioden redusere de samlede avsetningene. Økt aktivitetsnivå er relatert til igangsetting av nye studieplasser med kun delvis tildelt finansering. Grunnet igangsetting av til sammen inntil fire Phd programmer vil bruk av KD stipendiatstillinger være høyere enn tildelte øremerkede midler og dekkes av strategiske avsetninger. Høgskolen har sterkt behov for å få ytterligere øremerkede KD stipendiatstillinger i forbindelse med drift av inntil 4 phd programmer. 94

100 STYRESAK FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Møtedato 13. mars 2014 Dokumentdato 28. februar 2014 Saksbehandler Terje Thomassen, Knut Gunnar Aspenes Saksnummer 14/00313 SAK 34/14 (V) Revidert budsjett 2014 med fordeling av strategimidler og stipendiatstillinger Forslag til vedtak 1. Styret godkjenner revidert budsjett 2014, med fordeling av strategi- og investeringsmidler og stipendiatstillinger som gjengitt i følgende tabell: 1 av 12

101 1. Saksopplysning Bevilgningsfinansiert virksomhet Revidert budsjett 2014 innen bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) har en ramme på 886,4 mill kroner. Den består av: - Bevilgning 2014 inkl SAK midler, 844 mill kroner - Overførte midler tidligere HiVe, 29,7 mill kroner - Overførte midler tidligere HiBu, 3,5 mill kroner - Overførte SAK midler fusjon, 9,2 mill kroner Revidert budsjett er i hovedsak basert på budsjettbidrag fra de to tidligere institusjonenes budsjettfordelingsmodeller, sammen med overførte midler fra tilsvarende forskjellige økonomimodeller fra i fjor. Det er ikke gitt at denne dimensjoneringen, basert på tidligere modeller, gir en riktig dimensjonering tilpasset HBVs struktur og kommende strategi. Det er derfor viktig å presisere at budsjettfordelingen som den fremkommer i revidert budsjett gjelder for 2014 basert på disse forutsetningene. HBVs struktur, kommende strategiplan og budsjettmodell kan gi en annen budsjettutvikling over tid. Kommende utvikling med videre oppbygging og etter hvert full drift av 4 Phd programmer, flytting til KKP Kongsberg og annen fag- og campusutvikling vil kreve at høgskolestyret kommende år har nødvending økonomisk og strategisk handlingsrom. Strategisk reserve i revidert budsjett er 23,4 mill kroner etter at det er fordelt strategimidler til enhetene. Gjenstående reserve utgjør dermed 2,6 % av BFV. I kommende arbeid med ny budsjettfordelingsmodell bør det vurderes at 2 % av den årlige bevilgningen avsettes til strategisk reserve, og at samlet aggregert strategisk reserve utgjør minst 5 % av revidert budsjett. Dersom HBV hadde spart opp 5 % allerede dette første året ville reserven da utgjort 42 mill kroner. Med tanke på kommende flytting i Kongsberg neste år (søkt om 38 mill kroner fra KD), samt pågående oppbygging av forskerutdanningene, ville en slik avsetning gitt HBV en økt robust økonomi til å møte satsninger og risiko. Dette er ikke i tilfelle 2014 og budsjettet må betegnes som marginalt og stramt. Allikevel må det sies at vesentlige og kjente kommende aktivitetsendringer og økninger er dekket innenfor budsjettet, med unntak av enkelte enheters behov for inndekning av tidligere års merforbruk. Således betegnes budsjettet også som balansert og planlagte aktiviteter er inndekket. Det påpekes at det er gjenstående usikkerhet knyttet til om harmoniseringen av budsjettbidragene fra de tidligere høgskolene har dekket enhver aktivitet likt. Økonomisk risiko vurderes derimot som lav og bør håndteres fint innenfor høgskoledirektør og rektors budsjettdisponeringsfullmakt og mulighet til å foreta eventuelle rammejusteringer internt. I budsjettarbeidet, herunder spesielt i arbeidet med å overføre resultater fra regnskapet i 2013, er det derimot avdekket bekymringsfulle ubalanser mellom kapasitet og aktivitetsnivåer for enkelte enheter og deler av virksomheten. Dette fremkommer i regnskapet som svært høye kostnader til overtid. Dette indikerer at HBV fremover må balansere kapasitet og aktivitetsnivå for å sikre bærekraftig utvikling slik at høgskolen når sine målsettinger. Det fordeles vesentlige SAK midler (21 mill kroner) og strategimidler (samlet 18,9 mill kroner inkl tilskudd Phd) til enhetene. Midlene tildeles prosjektnummer etter søknad for oppfølging og rapportering. SAK midlene gjelder for 2014 og enhetene må påse at det ikke etableres vesentlige og varige kostnadsøkninger finansiert av tilleggsbevilgningene. I saksfremlegget legges også frem forslag til finansiering av planlagte og igangsatte 4 Phd utdanninger. Modellen omtales under forslag til tildelinger av «Phd budsjettramme» til hvert fakultet. Bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter (BOA) Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 2 av 12

102 Revidert budsjett 2014 for BOA innebærer en budsjettert omsetning på 96 mill kroner. BOA er således en vesentlig aktivitet for HBV som gir både store faglige og økonomiske muligheter, men innebærer også en viss risiko da en andel av høgskolens kapasitet gjør seg mer eller mindre avhengig av eksterne inntekter. Risikoen innen BOA reduseres ved god oversikt, budsjettkvalitet og økt andel avtalte prosjekter. Motsatt så øker risikoen dersom oversikten ikke er god nok og/ eller andelen prospekter (forventninger om eksterne inntekter, ikke avtalte prosjekter) øker. BOA aktivitetene er så vesentlige for høgskolens samlede faglige utvikling at den må planlegges og følges opp over tid. Alle prosjekter skal fullbudsjetteres (inntekter, direkte og indirekte kostnader og eventuell egeninnsats i bidragsprosjekter) over hele prosjektets levetid. Deretter må alle prosjekter inngå i prosjektporteføljer for fakulteter eller andre enheter for en aggregert oversikt som gir mulighet for styring. Det er ikke mulig å styre en portefølje på 96 mill kroner fragmentert i enkeltvise årsbudsjetter for hvert prosjekt. Aktiviteten er så stor at allokering av kompetanse og annen ressursinnsats må planlegges over tid slik at prosjektene kan gjennomføres iht avtale og uten kostnadssprekk. KDs økonomimodell 1 er sådan at eksterne inntekter ikke inntektsføres på enheten før det er registrert arbeid eller annen ressursbruk (kostnader) i prosjektet. Periodiserte budsjetter over prosjektenes levetid (flere prosjekter løper over flere år) gir fakultetene og høgskolen god oversikt over høgskolens samlede «ordrereserve» (avtalte prosjekter fremover i tid) til bruk i planleggingen. Ovenstående er nødvendige krav og forutsetninger for å kunne styre en såpass stor prosjektportefølje. Oppfølgingen krever god oppdragsledelse (allokere kompetanse og ressurser til prosjektene), god økonomistyring (ledelse), økonomioppfølging og regnskapsrapportering (controllere) og faglig leveranse/ rapportering (aktuelt fagmiljø). I arbeidet med revidert budsjett har det vært vanskelig å oppdrive all nødvendig prosjektdokumentasjon (inngåtte avtaler og budsjettdokumenter). Der prosjektdokumentasjon ikke er tilstede så er aktivitetene håndtert som prospekter i revidert budsjett (usikre inntekter). Dette sammen med allerede høy andel prospekter gjør at samlet revidert BOA budsjett har en høy risiko. Arbeidet med å kartlegge samlet prosjektportefølje med periodiserte budsjetter for prosjektenes levetid må fortsette fremover for å oppnå ønsket budsjettkvalitet. Det er viktig at høgskolen har dedikert oppmerksomhet på BOA fremover, samt at enhetene er forberedt på å sette inn tiltak dersom forventede inntekter uteblir. Fakultetene og andre enheter bes også å merke seg forskjellig klassifisering av prosjektene. - Bidragsprosjekter er ofte FoUoI basert og/ eller samarbeidskonstellasjoner som gjør at disse prosjektene er gode verktøy for å utvikle og bygge opp fagmiljøer. I disse prosjektene er det ikke tillatt å ta ut overskudd og det er tillatt å dekke enkelte egne aktiviteter dersom det er begrunnet i faglig interesse. - Innen oppdragsprosjekter får man, ved siden av faglige gevinster ved å levere tjenester og samarbeide innen respektive fagområder, prissatt høgskolens kompetanse i markedet. Innen disse prosjektene skal oppdragsgiver dekke alle kostnadene og det er krav til leveranse. Her har høgskolen lov til å ta ut fortjeneste. I en strategi som innebærer å styrke høgskolens virksomhetskapital må oppdragsprosjektenes andel av prosjektportefølje øke. Høgskolens prosjekter blir i stor grad utført av fast forsknings- og undervisningspersonale, og ofte med bruk av høgskolens infrastruktur, lokaler og støttefunksjoner. Dette utgjør dermed også den økonomiske sammenhengen med høgskolens bevilgningsfinansierte virksomhet, eller 1 Regnskapsprinsipp i UH sektoren: «Løpende inntektsføring uten fortjeneste. Det innebærer at inntektene = kostnadene så lenge prosjektet løper. Eventuell fortjeneste kan først tas ut etter at prosjektet er regnskapsmessig avsluttet») Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 3 av 12

103 «avhengighet» som det kan kalles. BOA skal dekke ressursbruken prosjektene pådrar, både direkte (fag) og indirekte (bygningers drift, adm og støttefunksjoner). Ved fall i BOA omsetningen øker dermed presset på høgskolens BFV for de delene av virksomheten (kapasiteten) som normalt er engasjert i eksterne prosjekter. Budsjettert BOA omsetning for 2014 er lav, samt at det må arbeides videre med innhenting av dokumentasjon, herunder utarbeide periodiserte budsjetter for prosjektenes levetid før risikoen innen virksomhetsområdet kan reduseres fra høy til akseptabelt nivå. En moderat risiko innen BOA kan være et nødvendig grep for å følge opp satsninger, men da må man ha oversikt over størrelsen på risikoen og samtidig ha en robust økonomi for øvrige deler av virksomheten og primæroppgavene (virksomhetskapital og strategisk reserve). Senere i saksfremlegget presenteres reviderte budsjetterte BOA omsetninger for høgskolens fakulteter og andre enheter. Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 4 av 12

104 2. Bevilgningsfinansiert virksomhet 1.1 Bevilgningsfinansiert virksomhet Budsjettet for HBV 2014 med en total ramme på 844 mill kroner, inkl SAK-midler kr 12,5 mill kroner, ble vedtatt i styresak 06/ januar. Revidert budsjett har en total ramme på 886,4 mill kroner. Rammeendringene, 42,4 mill kroner, består av netto overført utsatt virksomhet og strategiske reserver. Revidert budsjett legges frem med forslag om fordeling og omfordeling til de rammer som fremkommer i tabellen under. Revidert budsjett (kolonne helt til høyre) fremkommer etter at tidligere budsjett er korrigert for overførte resultater fra 2013 (ref styresak 21/14) og enkelte budsjettadministrative endringsforslag. Følgende momenter til tabellen og forslag til revidert budsjett bemerkes: Overført til fordeling senere i saksfremlegget - 29,056 mill kroner er overført til fordeling Phd budsjettrammer til fakultetene (se tabell senere i saksfremlegget) - 18,984 mill kroner er overført til fordeling strategimidler senere i saksfremlegget (17 mill kr fra styret + 1,984 styrking phd programmene) - 21,701 mill kroner tilhører revidert SAK budsjett og behandles senere i saksfremlegget - 3,858 mill kroner tilhører løpende prosjekter finansiert av KD fra andre kapitler i statsbudsjettet (fellesposter for sektoren, kap 281) Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 5 av 12

105 Overførte midler fra Resultater 2013 er overført til enhetene i revidert budsjett etter der de har oppstått (se kolonne regnskapskolonnene 2013) Administrative endringer - Administrative endringer er grunnet i nødvendige endringer av fordelingen slik at budsjettbeløpet overføres enheten hvor belastningen kommer i den nye organisasjonen - Strategisk reserve er redusert med 17 mill kroner til fordeling strategimidler, videre redusert med 5,657 mill kroner til BLU Drammen og ressurser til tillitsvalgte tidl HiBu. Deretter er reserven styrket igjen med 1,110 mill kroner som kom med tilleggsproposisjonen vedtatt av stortinget 12 desember - 1,604 mill kroner fra tidligere fellesprosjekter høgskoledirektør HiVe salderes og overføres til dekning av merforbruk KD stipendiater (1,223) ved tidl HiVe, og resterende til høgskoledirektør (381) - 4,387 mill kroner avsettes til virksomhetsoverdragelse BLU Drammen i påvente av endelig avtale med HiT - 0,320 mill kroner overføres fra studie til campus. Gjelder studentparlamentet - 0,800 mill kroner overføres fra økonomi til campus. Gjelder parkering Drammen - 1,270 mill kroner overføres personal. Gjelder ressurs til tillitsvalgte - 6,011 mill kroner netto overføres internt campus. Gjelder budsjettert husleie - 7,131 mill kroner overført fra campus. Budsjettert husleie campus flyttet til 34 campus husleie Videre følger fordeling av strategimidler, Phd stipendiatstillinger og revidert SAK budsjett for det videre implementeringsarbeidet for HBV. 1.2 Revidert budsjett SAK midler 2014 Høgskolestyret fordelte 13 mill kroner i SAK midler i sitt møte i januar. Dette sammen med overførte SAK midler fra 2013 gir et revidert budsjett for SAK midlene på samlet 21,7 mill kroner. Nedenfor følger først en oversikt over tildelte SAK midler, deretter fratrukket forbrukt slik at revidert budsjettramme fremkommer. Deretter følger en tabell som viser hvordan overførte midler sammenholdes med tildelte midler for Da det var stor grad av sammenfall med utsatt virksomhet fra 2013 og søkte behov for 2014, som lå til grunn for fordelingen, så består budsjettet av en foreslått revidert prosjektnummerstruktur som må legges til grunn for videre økonomioppfølging og rapportering. Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 6 av 12

106 Revidert budsjett består av summering av 2 kolonner: - Budsjett 2014, fordelt av høgskolestyret i sak 06/14 - Regnskap 2013, overførte resultater mot budsjett fordelt av fellesstyret for fusjonen 4 februar 2013 Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 7 av 12

107 3. Bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter Nedenfor følger revidert budsjett for BOA Budsjettert omsetning er justert ned fra 110 mill kroner (styresak 86/13) til 96 mill kroner. Regnskapsført omsetning i 2013 samlet for de to tidligere institusjonene var 110 mill kroner. Foreløpig budsjett som ble lagt frem for fellesstyret i desember var på tilsvarende nivå. Grunnet usikkerhet i BOA budsjettet så har fakultetene justert budsjettert omsetning ned til 96 mill kroner. Andelen prospekter er derimot fortsatt høy og sammensatt av forventede tilslag på prosjekter og videre arbeid med innhenting av prosjektdokumentasjon og samlet oversikt over prosjektporteføljen. Det er budsjettert et overskudd fra oppdragsprosjekter på ,- kr. Høgskoledirektør tilrår at det legges fram en orienteringssak om den samlede prosjektporteføljen når denne er kartlagt og periodiserte budsjetter for prosjektenes levetid er ferdigstilt. Samlet virksomhetskapital ved inngangen til 2014 for HBV er 16,673 mill kroner. Viser til gjennomgangen av årsregnskapene for nærmere beskrivelse av denne (sak 21/14, note 8 til regnskapet). 4. Fordeling av KD stipendiatstillinger Høgskolen har i sine budsjettforslag til statsbudsjettet de senere årene søkt om flere stipendiatstillinger. Dette i erkjennelsen av hvor ressurskrevende igangsetting og videre oppbygging av phd programmene vil være. HBV har 42 øremerkede stipendiatstillinger tildelt fra Kunnskapsdepartementet, hvorav 3 nye fra Vedlagt følger en kartlegging av tildelte stipendiatstillinger og bevilgede beløp for hhv tidligere HiBu, HiVe og nå HBV i perioden Oversikten viser at HiBu/ HiVe hadde til sammen 21 stillinger i Dette er stillinger tildelt høgskolene årene frem til Dette innebærer at halvparten av HBVs stillinger ble tildelt for 0ver 10 år siden, og da med en svært lavere sats enn i dag. Dette trekker dermed gjennomsnittlig bevilgning pr stipendiatstilling betraktelig ned. Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 8 av 12

108 Gjennomsnittssatsen i 2004 var kr ,-. Nye stipendiatstillinger fra 2014 tildeles med en sats på kr ,-. HBV har som oppgitt kun 3 av disse. Dette gir en gjennomsnittsats for HBVs stipendiatstillinger på kr ,-. I denne satsen så inngår 1/3 årseffekt for de tre nye stipendiatstillingene. Kunnskapsdepartementet har angitt en vekting av satser for MNT fag 2 i forhold til øvrige fag som må tas hensyn til ved beregning av sats for egne Phd program (1100 for MNT fag og 938 for øvrige fag) HBV har igangsatt to phd programmer, mikro/ nano (2011) og utdanningsvitenskap (2013), og skal starte opp ytterligere to, marketing og helsevitenskap, i løpet av eller i utgangen av inneværende budsjettår. Det foreslås dermed å fordele HBVs 42 stillinger med prioritet mot egne phd programmer i tråd med hovedprinsippet som vedtatt av styret. Nedenfor følger forslag til fordeling av stipendiatstillingene med finansiering som gir en «Phd budsjettramme» til hvert Phd program og fakultet. Antall stillinger og bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet er kartlagt siden 2004 og utgjør dermed det øremerkede finansieringsgrunnlaget for stipendiatstillingene. Dette utgjør de tre første tallkolonnene i tabellen over. Det foreslås å fordele 10 stillinger lik gjennomsnittsats pr bevilget stilling, multiplisert med forholdet MNT fag vs øvrige fag 3, til hvert fakultet, til sammen 40 stillinger. Stillingene skal prioriteres inn mot egne Phd program i tråd med vedtatt hovedprinsipp. Resterende 2 stillinger holdes inntil videre av til andre løpende engasjementer. Dette gir en etterprøvbar og gjennomsiktig grunnfinansiering av alle de 4 phd programmene, herunder differensiert i forhold til fagområde etter KDs retningslinjer. Utfordringen er derimot at denne fordelingen ikke tar innover seg at phd programmene er i forskjellige faser. I tillegg gir ikke øremerket bevilgning fra KD nok finansiering til oppbygging av phd programmene. Det foreslås derfor å tildele et kronebeløp, benevnt bevilgning grunnstrategimidler, pr stipendiatstilling under oppbygging i eget Phd program. Dette kronebeløpet gis ikke til stillinger som prioriteres brukt mot programmer ved andre institusjoner. Beregningen av kronebeløpet angis i de to påfølgende tallkolonnene, oppgradering og grunnstrategimidler (kronebeløp). Dette gir følgende utslag: - Mikro/nano som er i gang med tredje år i løpet av 2014 gis 10 oppgraderinger som multipliseres med grunnstrategitillegget 2 Se orientering om statsbudsjettet 2014 for universiteter og høgskoler, pkt Forholdet MNT fag/ øvrige fag: 1100/938 = 117. Tilsvarende: 783/663 = 1,17 Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 9 av 12

109 - Utdanningsvitenskap som er i gang med andre år i løpet av 2014 gis 7,5 oppgraderinger som multipliseres med grunnstrategitillegget - Marketing og helse som starter opp i 2014 gis hver 5 oppgraderinger som multipliseres med grunnstrategitillegget. Bevilgning fra KD sammen med grunnstrategimidlene gir deretter sum finansiering pr fakultet, benevnt fakultetets «Phd budsjettramme». Phd budsjettrammen tildeles fakultetet ved siden av ordinær budsjettramme, og følges opp og rapporteres på som et eget virksomhetsområde (egen budenhet pr program). Alle stipendiater som tas opp på fakultetet tildeles eget prosjektnummer for å følge opp stipendiatens driftsmidler. Ved normert gjennomføring kan programmene etter hvert påregne 5 doktorgradskandidater/ disputeringer pr år. Hver disputering på egne program gir uttelling i RBO med kr ,- (sats i 2014). Kunnskapsdepartementet legger til grunn at uttellingen må inngå i den samlede finansieringen av phd programmet. Avslutningsvis gis det i tabellen informasjon om status om tilsettingene på stipendiatstillingene mht tilgang, avgang og videre forpliktelse. Som det fremgår i siste kolonne til høyre så frigjøres det ledige stillinger til alle programmene ved utgangen av året. Sluttdatoene er i hovedsak til sommeren 2014, men fakultetene kan få nøyaktige datoer fra personalavdelingen for å planlegge fremtidige rekrutteringer. Innen utdanningsvitenskap frigjøres kun 1 stipendiatstilling ved utgangen av Dette skyldes imidlertid at det nylig er tilsatt 5 stipendiater på oppstartet eget phd program. Således så er phd programmet innen utdanningsvitenskap godt i gang med oppstarten. Tildeling av Phd budsjettramme til fakultetene innebærer at fakultetene får ansvaret for selv å utvikle oppstarten og videre oppbygging av phd programmet på en bærekraftig måte, samt prioritere frigjorte stillinger inn mot eget program vs andre programmer. Dette innebærer å tilsette stipendiater etter en tidsplan, samt avpasse ressursinnsatsen (undervisning og veiledning) til midlene som er stilt til rådighet. Det samlede aktivitetskravet for phd programmet må sees i sammenheng med eksternfinansierte stipendiater, nærings-phd, stipendiater fra andre institusjoner. Kostnader for administrasjon og andre indirekte kostnader kan belastes stipendiatmidlene med normalt 5 % av rammen. Fakultetet blir rapport- og resultatansvarlig for tildelt phd ramme. Mer- og mindreforbruk overføres innenfor Phd budsjettrammen mellom perioder/ årsovergang. Det vil være mulig for fakultetene å styre mot planlagt mer- og mindreforbruk innenfor phd programmene over tid. Dette for å sikre muligheter for langsiktig planlegging og styring. 5. Fordeling av strategi- og investeringsmidler Strategisk handlingsrom I budsjett 2014 ble det fremlagt en strategisk reserve på 29,9 mill kroner, hvorav 17 mill kroner er til fordeling og gjenstående var avsatt til strategisk reserve på 12,9 mill kroner. I arbeidet med revidert budsjett har det fremkommet at av tidligere HiBus bidrag til strategisk reserve på 16,7 mill kroner var det bindinger til følgende aktiviteter i 2014: - Barnehagelærerutdanningen i Drammen 4,387 mill kroner - Ressurs til tillitsvalgte 1,270 mill kroner Samlet reduserer dette det strategiske handlingsrommet med 5,657 mill kroner. Det foreslås at 17 mill kroner til fordeling til enhetene videreføres, men at tidligere planlagte avsetning til strategisk reserve reduseres fra 12,9 mill kroner til 7,292 mill kroner. Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 10 av 12

110 Gjenstående strategisk reserve er etter dette i revidert budsjett vesentlig og utgjør 23,4 mill kroner. Viser for øvrig til innledningen i saksfremlegget vedrørende størrelsen på strategisk reserve. Fordeling strategi- og investeringsmidler Samlet ramme til fordeling er 17 mill kroner + 1,984 styrking Phd programmene, totalt 18,984 mill kroner. Fakulteter og administrasjon sendte frem søknader på samlet 32,9 mill kroner. Nedenfor følger forslag til fordeling strategi- og investeringsmidler. Enhet Benevnelse på tiltaket Strategi Investering Kommentarer Rektorat Opprykksprosjekt kvinnelige forskere 700 Rektorat Handlingsrom strategi og fag HDIR Handlingsrom administrasjon FOU Kompetanseheving av ansatte i FoUavdelingen, 120 bla i bibliotekseksjonen - for å støtte opp om undervisnings- og forskningsvirksomheten i lys av universitetsambisjonene FOU E-bøker fra springer forlag 200 ØK Internkontroll - internrevisjon i samarbeid 290 med andre institusjoner CAMPUS Nytt datarom på Campus Vestfold Tildelingen gis som en samlet investeringsramme frikoplet fra kun datarom. Campusdirektør og IT sjef utarbeider revidert investeringsliste. FAKULTETENE Strategimidler overført til fakultetenes Phd 3143 Se fordeling Phd budsjettrammer 2014 programmer TEKMAR Phd utdanningen i anvendte I tillegg til tilskudd Phd budsjettramme mikro/nanosystemer TEKMAR Utvikling av realfag 300 TEKMAR Gjennomstrømming studenter 700 HS ØS Phd studium i marketing management, I tillegg til tilskudd Phd budsjettramme herunder EU søknadsarbeid HS ØS Bachelorstudium i øk og ledelse, Drammen 250 Tilskudd/ mellomfinansiering HS ØS Masterstudium i innovasjon og ledelse 500 Tilskudd/ mellomfinansiering HS ØS Lektorutdanning i historie 500 Tilskudd/ mellomfinansiering HS ØS Div investeringer oppgradering lab/ 250 spesialrom HUT Drift og videreutvikling av phd programmet I tillegg til tilskudd Phd budsjettramme HUT Menneskerettigheter og mangfold i utd 200 Ekskl frikjøp 8-10% arbeidstid pr deltager perspektiv HUT Prof II spesialpedagogikk 200 HUT Profesjonsrettet praksis 250 HUT Idrettslab 400 HE Phd utdanning helsevitenskap I tillegg til tilskudd Phd budsjettramme HE Prof II Inst radiografi og helseteknologi 230 HE Prof II Jordmorfag 230 HE Program for forskningsbasert undervisning, 250 praksisnær forskning i bachelorutdanningene HE Videreutv øvingslab campus Kongsberg 500 Utstyret må kunne flyttes ifm KKP Sum Søknadene er vurdert opp mot prioriterte områder som fastsatt av dekanmøtet, ved siden av fakultetenes satsningsområder/ phd programmer og prioriterte områder fra administrasjonen. Søknader innenfor ovennevnte områder med fagstrategiske begrunnelser, samtidig som søknaden er innrettet som tilskudd/ støtte til en aktivitet avgrenset i tid er prioritert. Pågående aktiviteter som er ment dekket innenfor tildelte ordinære budsjettrammer har ikke nådd opp i prioriteringen med tildeling av strategimidler. Studieprogrammer under oppbygging har derimot fått tilskudd som mellomfinansiering i påvente av studieplassfinansiering og uttelling for Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 11 av 12

111 studiepoengproduksjon. For øvrig må prinsippet om bærekraftige studieprogrammer legges til grunn, dvs at undervisningsaktivitetene kan bæres av tildelte studieplasser og studiepoengproduksjon. En vesentlig andel av strategimidlene er prioritert inn mot fakultetenes satsningsområder og støtte til Phd programmene, se budsjettpost på 3,143 mill kroner. Fordelingen er gitt pr tildelte stipendiatstilling i pkt 4 Fordeling av stipendiatstillinger. I tillegg tilkommer tilskudd direkte til fakultetenes videre utvikling av phd programmene, til sammen 4,350 mill kroner. Campusavdelingen har rettet en rekke søknader innen SAK, strategi- og investering. Det er ikke mulig innenfor rammen av strategimidler å imøtekomme alle behov. Det er derfor bevilget en investeringsramme som campusavdelingen må prioritere innenfor. Det henvises også til at tildelingen må ses i sammenheng med tildelte SAK midler. 6. Videre behandling Reviderte rammer og tildelte midler i denne saken som vedtatt av høgskolestyret ajourføres i økonomisystemet. Høgskolen viderefører arbeidet med en samlet oversikt over BOA prosjektporteføljen for enhetenes interne styring, høgskolens samlede oversikt og en egen orienteringssak til styret. Risiko og usikkerhet som omtalt i saksfremlegget, under BFV og BOA, følges opp av høgskolens enheter i sin økonomistyring og at man utarbeider tiltak for redusere risiko, herunder kostnadsreduksjoner hvis behov. 2 av fakultetene hadde med seg et merforbruk fra HUT og HE legger fram hvordan merforbruket er dekket inn, eller beskriver tiltak for å håndtere dette i løpet av budsjettåret, i sin rapport 1 tertial. Alle fakulteter og enheter er tildelt en ramme bestående av BFV, strategi, SAK og Phd budsjettrammer. Det forventes at enhetene avviksrapporter for hver av tildelingene ved kommende tertialrapporter. Økonomiavdelingen vil tilrettelegge og bistå med denne rapporteringen. Saksdokumenter 1. Revidert budsjett pr enhet pr kontoklasse 2. Oversikt budsjettrammer revidert budsjett 3. KD stipendiatstillinger og bevilgninger Oversikt søknader strategi- og investeringsmidler Drammen, 6/ Kai Mjøsund Høgskoledirektør Høgskolen i Buskerud og Vestfold Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 12 av 12

112 Sum BFV HBV Kto kl Kto kl tekst Rev budsjett Salgs- og driftsinntekter Lønn og godtgjørelser , 7 Annen driftskostnad Interne overføringer Sum Stipendiater 0 Ufordelt - strategi - reserve Kontrollsum Rektorat, direktør, fellestjenester og Campusavdelingen Kto kl Kontokls (T) Rev budsjett Salgs- og driftsinntekter Lønn og godtgjørelser , 7 Annen driftskostnad, av- og nedskrivinger Interne overføringer Sum Tekmar Kto kl Kontokls (T) Rev budsjett Salgs- og driftsinntekter Lønn og godtgjørelser , 7 Annen driftskostnad, av- og nedskrivinger Interne overføringer Sum HS Kto kl Kontokls (T) Rev budsjett Salgs- og driftsinntekter Lønn og godtgjørelser , 7 Annen driftskostnad, av- og nedskrivinger Interne overføringer Sum HUT Kto kl Kontokls (T) Rev budsjett Salgs- og driftsinntekter Lønn og godtgjørelser , 7 Annen driftskostnad, av- og nedskrivinger Interne overføringer Sum HE Kto kl Kontokls (T) Rev budsjett Salgs- og driftsinntekter Lønn og godtgjørelser , 7 Annen driftskostnad, av- og nedskrivinger Interne overføringer Sum

113 Tall i hele Budsjettrammer 2014 HBV Revidert budsjettramme Reviderte SAK- midler Strategimidler Investeringsmidler PhD-rammer Sum ramme revidert budsjett 00 KD Andre kapitler HBV KD stipendiater HBV strategisk reserve SAK Tilleggsproposisjone 12. desember Rektorat Sum rektorat og strategiske avsetninger Høgskoledirektør Høgskoledirektør - campusprosjekter Høgskoledirektør - fellesprosjekter Høgskoledirektør - barnehagelærerutd. Drammen Studieavdelingen Forskningsavdelingen Forskningsavdelingen - innovatoriet Forskningsavdelingen - bibliotek Økonomiavdelingen Personalavdelingen Campusavdelingen Sum administrasjon Campusavdelingen - husleie Sum administrasjon med husleie Fakultet for teknologi og maritime fag Handelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Fakultet for helsevitenskap Sum fakultetene Sum budsjett

114 Vedlegg til Revidert budsjett 2014 HBV HiBu Bevilget beløp Vit utstyr Stipendiatstillinger Gjennomsnittssats HiVe Bevilget beløp Vit utstyr Stipendiatstillinger Gjennomsnittssats p/l 1,036 1,043 1,044 1,032 1,031 1,031 1,033 1,035 HBV Bevilget beløp * Vit utstyr Stipendiatstillinger * Gjennomsnittssats ,8 KD sats tildeling nye stillinger * Tildelte 3 nye stipendiatstillinger 2014 er lagt inn med helårsvirkning, 3 x 992, i stedet for 3 x 1/3 x 992

115 Vedlegg revidert budsjett 2014 SAMLEOVERSIKT SØKNADER STRATEGI- OG INVESTERINGSMIDLER (alle tall i tusen kroner) Enhet nr Enhet Benevnelse på tiltaket Enhetens pri Søkt beløp 10 Rektorat Opprykksprosjekt kvinnelige forskere Rektorat Strategisk handlingsrom HDIR Handlingsrom - sikker drift FOU Printer som kan printe postere (2xA3) IPF6450 (fra Cannon Business center) FOU Utlånsautomat til HBV-biblioteket Campus Drammen FOU Strategisk tiltak i HiBu t.o.m. 2013, stimulering av vitenskapelig publisering FOU Kompetanseheving av ansatte i FoU-avdelingen, bla i bibliotekseksjonen - for å støtte opp om undervisnings- og forskningsvirksomheten i lys av universitetsambisjonene FOU Organisasjonsutvikling(OU) i Forskningsavdelingen. Avdelingsseminar(er) FOU E-bøker fra springer forlag ØK Internkontroll - internrevisjon i samarbeid med andre institusjoner CAMPUS Nytt datarom på Campus Vestfold CAMPUS ecampus spesialrom e-læringsbase CAMPUS Innovatoriet. Tekniske installasjoner som nettilgang, elforsyning, AVustyr, varme og ventilasjon TEKMAR Phd utdanningen i anvendte mikro/nanosystemer TEKMAR Syst eng Master. Sikre besluttet vekst i NISE TEKMAR Utvikling av realfag TEKMAR Gjennomstrømming studenter TEKMAR Sikkerhet og beredskap MTDI/ IMAR TEKMAR E læring, utvikling kurs LNG og havnelogistikk TEKMAR E læring, tilgjengeliggjøre åpne kurs plattform/ Flipped classrooms HS ØS Phd studium i marketing management, herunder EU søknadsarbeid HS ØS Bachelorstudium i øk og ledelse, Drammen HS ØS Masterstudium i innovasjon og ledelse HS ØS Lektorutdanning i historie HS ØS Div investeringer oppgradering lab/ spesialrom HS ØS Oppbygging fagmiljø ledelse av beredskap og kriser, prof II og forskningstid egne ansatte HS ØS Internasjonalisering - utenlandsopphold ansatte ved høyt anerkjente universiteter HUT Drift og videreutvikling av phd programmet HUT Attitudes to diversity and childrens rights HUT Menneskerettigheter og mangfold i utd perspektiv HUT Prof II spesialpedagogikk HUT Profesjonsrettet praksis HUT Research seminar on "Citizenship, human rights and diversity in education" HUT Idrettslab HUT Profesjonsrom/ øving HE Phd utdanning helsevitenskap HE Faglig prosjektleder 50% impl digitale læringsformer, utvidelse bruk av digital eksamen HE Prof II Inst radiografi og helseteknologi HE Prof II Jordmorfag HE Statistiker 50 % stilling HE Utv kompetansesenter recovery ved Senter for psykisk helse og rus HE Videreutd i intervensjonsradiografi HE Postdoktor 60 % innen syn og helse HE Vedlikehold av adaptiv optikk lab for forskning HE Program for forskningsbasert undervisning, praksisnær forskning i bachelorutdanningene HE Videreutv øvingslab campus Vestfold HE Videreutv øvingslab campus Drammen HE Videreutv øvingslab campus Kongsberg HE Internasj samarbeid om undervisningsmodul i "Salutogenese" på masternivå Sum 32888

116 STYRESAK FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Møtedato Dokumentdato Saksbehandler Fred E. Nilsson Saksnummer 14/01192/2014 SAK 35/14 (V) FORRETNINGSORDEN FOR STYRET VED HØGSKOLEN I BUSEKRUD OG VESTFOLD Forslag til vedtak 1. Styret vedtar «Forretningsorden for styret ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold» slik den fremstår i saksopplysningene og med de endinger som fremkommer i møte Oppsummering Det foreslås utkast til forretningsorden for HBV basert på lov om universiteter og høyskoler og KDs veiledning for rammene for styrets arbeid. Saksopplysning Styrets arbeid er regulert gjennom Lov om universiteter og høyskoler. Kunnskapsdepartementet har i tillegg gitt en veileder for rammene for arbeidet for styrene for universiteter og høyskoler, herunder styrets ansvar og arbeid, styret som kollegialt organ, særlige oppgaver for styreleder, instruks for daglig ledelse, styremøter og arbeidsform. Veilederen er vedlagt. På dette grunnlag foreslås følgende forretningsorden: 1 av 8

117 Forretningsorden for styret ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold Fastsatt av styret for Høgskolen i Buskerud og Vestfold 13. mars 2014 med hjemmel i LOV nr 14: Lov om universiteter og høgskoler, kap. 9 Styret 1. MØTEPLAN, MØTEINNKALLING, LUKKEDE DØRER. Univl. 9-6 (2), (6) 1.1 Styreleder sørger for at det holdes møter når det trengs. Medlem av styret og rektor eller administrerende direktør kan kreve at styret sammenkalles. Innkalling til møte skal skje med rimelig varsel. Styreleder har, sammen med administrerende direktør, ansvar for dagsorden til styremøtene. Styret vedtar senest i mai måned møteplan for påfølgende høst- og vårsemester. 1.2 Møteinnkalling med sakspapir og forslag til vedtak skal sendes styrets medlemmer og varamedlemmer så tidlig som mulig, og senest en uke før møtet finner sted. Dagsorden/møteinnkallingen skal opplyse om dato, tid og sted for møtet, hvem som er innkalt og hvilke saker som skal behandles. Sakslisten skal, i tillegg til vedtakssakene og drøftings- og orienteringssakene, også inneholde følgende faste poster: 1. Godkjenning av innkalling og saksliste 2. Godkjenning av møtebok fra forrige møte 3. Styreleders, eventuelt fakultetenes orienteringer 4. Meldingssaker, herunder brev, referater, møtebøker og status i saker behandlet av styret 5. Eventuelt Vedtaksaker kan behandles selv om de ikke står på utsendt dagsorden, når høgskoledirektøren har meldt disse skriftlig ved møtets begynnelse, og mer enn halvparten av styremedlemmene er enig i at saken kan behandles. Styret er et kollegialt organ. Det innebærer at selv om styremedlemmene er rekruttert på forskjellig grunnlag, har de alle medlemmene likt ansvar for å treffe beslutninger til beste for institusjonen samlet sett. 1.3 Styremøtene ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold skal være åpne med mindre sakene unntas fra offentlighet, jf. Offentlighetsloven, eller styret vedtar at forhandlingene i en bestemt sak skal skje i lukket møte. Styret ledes av rektor, og i dennes fravær av den styret utpeker som møteleder (UHL 9-6 (7)) Styret skal behandle saker i møte, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen betryggende måte (UHL 9-6 (1)). Personalsaker og tilsettingssaker skal alltid behandles i lukket møte. Deltakerne har taushetsplikt etter forvaltningsloven 13. Tilsvarende gjelder ved andre saksforhold som dekkes av forvaltningsloven 13-13f. Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 2 av 8

118 Selv om saksforholdet ikke faller inn under ovennevnte regler, kan møtet ellers lukkes etter styrets beslutning når saksforholdet krever det. Saker unntatt offentlighet sendes bare til styrets faste medlemmer og innkalte varamedlemmer. Disse dokumentene skal makuleres etter møtene. Tilhørerne har ikke talerett. I møtet kan tilhørere besvare spørsmål eller gi konkrete opplysninger dersom styret eller styrets leder ber om det. 2. MØTEPLIKT OG FRATREDELSE Univl. 9-4 (4), 9-6 (3), (4), (5) 2.1 Medlemmene har plikt til å møte hvis ikke vedkommende har gyldig forfall. Eventuelle forfall til styret skal meldes snarest til kontaktperson i administrasjonen, slik at varamedlem kan innkalles. For eksterne styremedlemmer gjelder generelle prinsipper for hva som regnes som gyldig forfall i organer med pliktig frammøte, sml. kommunalforvaltningen. (Jf. Kommuneloven 40, nr. 1). Prinsippene innebærer: Omstendigheter som fører til at vedkommende ikke uten fare for helbred eller velferd eller uten å forsømme viktige og uoppsettelige forretninger eller plikter kunne ha møtt. (Jf. Domstolsloven 105). Mer konkret gjelder: For tilsatte i statlig og kommunal virksomhet er møteplikt og møterett sikret gjennom hovedavtaler. For tilsatte i privat virksomhet som omfattes av avtaler mellom NHO og LO er møteplikt og møterett sikret gjennom Hovedavtalen mellom LO og NHO, hvor det bl.a. sies at det skal gis tjenestefri til utøvelse av offentlige verv når det kan skje uten at viktige bedriftsmessige hensyn blir skadelidende. For høgskolens ansatte gjelder følgende: Medlemmer av styret kan ikke påta seg oppgaver, undervisning, reiser o.l. som kan komme i strid med pliktene som styremedlemmer. Fravær i forbindelse med medlemmenes primære oppgaver ved høgskolen, skal tas opp med rektor Medlem som har forfall, skal melde fra om det så snart som mulig til styrets sekretær. Varamedlem skal da innkalles. 2.2 Et medlem blir stående inntil nytt styremedlem er valgt selv om tjenestetiden er utløpt. Når særlige forhold foreligger, har et medlem rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute. Et medlem skal fratre når valgbarheten opphører. Et medlem som har permisjon, fratrer vervet så lenge permisjonstiden varer. Vararepresentanten trer da inn som fast medlem. Valgreglementet bestemmer når det skal holdes nyvalg. Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 3 av 8

119 3. MØTEORDNING OG AVSTEMNINGSREGLER Univl. 9-6 (4), 9-7 (1), (2), (3) 3.1 Vedtak treffes i møte med alminnelig flertall. Medlemmene har plikt til å stemme. Det kan ikke stemmes blankt annet enn ved valg. Minimum 6 styremedlemmer må avgi stemme. Det kan holdes prøveavstemning. Prøveavstemninger skal ikke protokolleres. Avstemning i andre saker enn valg og tilsetting skal skje ved håndsopprekning. Avstemning ved valg og tilsetting skal skje skriftlig hvis ett av de møtende medlemmer krever det. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg er møteleders stemme avgjørende. Ved stemmelikhet ved valg avgjøres dette ved loddtrekning. 3.2 Avvisnings- eller utsettingsforslag skal tas opp til votering straks de er fremsatt. Ved realitetsvotering stemmes det over det mest ytterliggående forslaget først. Forslag kan stilles opp mot hverandre, og forslag kan grupperes. 3.3 Forslag som fremsettes under møtet, skal være skriftlig og undertegnet. 3.4 Styreleder avgjør om et dokument skal deles ut i møtet. 3.5 Saker som ikke er nevnt i innkallingen, kan fremmes av styreleder i møtet. Styret avgjør om saken skal behandles. Det kreves enstemmighet. I saker som blir tatt opp under eventuelt, kan det fattes vedtak kun dersom et enstemmig styre vedtar det. 4. VEDTAKET Fvl 2, 1. ledd, b, 24, Vedtak skal være entydige og fullstendige. 4.2 Enkeltvedtak er et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer. Enkeltvedtak skal alltid begrunnes. Enkeltvedtak skal fattes på grunnlag av de dokumenter som fremgår av saksforelegget. Dersom det etter utsendelse av saksforelegget innkommer dokumenter som partene har rett til å gjøre seg kjent med, og som styreleder finner er viktig for saken, skal saken utsettes eller det gis fullmakt til styreleder til å avgjøre saken etter at partene er gjort kjent med dokumentet. Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 4 av 8

120 5. MØTEBOK Univl. 9-6 (8) 5.1 Det skal føres møtebok (vedtaksprotokoll) fra styrets møter. 5.2 Møteboka skal gjengi voteringsresultat med stemmetall. Framsatte forslag til vedtak som det stemmes over skal gjengis med forslagsstillers navn. 5.3 Eventuell stemmeforklaring eller protokolltilførsel må varsles i møtet før behandling av neste sak på dagsorden og leveres skriftlig før møtet heves. 5.4 Saker som behandles utenom møter (jf. UHL 9-6 (1)), skal omtales i møtebok for påfølgende møte. 5.5 Det fastsettes frist fra utsending av forslag til møtebok, for innsending av kommentarer. Med elektronisk utsendelse, settes kommentarfristen til 3 hele arbeidsdager. 5.6 Om det ikke er større endringer til sekretariatets forslag til møtebok, godkjenner styreleder møteboka, og den underskrives av styreleder og høgskoledirektør. Ved større endringer må møteboka godkjennes i neste møte. 6. OFFENTLIGHET Dokumenter som skal behandles av høgskolestyret, er offentlig straks de er sendt styrets medlemmer med mindre rektor har vedtatt å unnta dokumentene offentlighet med hjemmel i Offentlighetsloven 4, 5, 5a og 6, jfr HABILITET Forvaltningsloven kapittel II (Om ugildhet) gjelder for høgskolens styre. Det enkelte medlem har ansvar for å vurdere egen habilitet, og skal straks melde fra om forhold som fører til inhabilitet. Dersom medlemmet er i tvil om sin habilitet, kan vedkommende legge spørsmålet frem for styret til avgjørelse. Medlemmet forlater møtet når styret skal behandle sak om vedkommendes habilitet. Når et medlem er inhabil, forlater hun eller han møtet ved behandling av saken. Så sant det er mulig innkalles vararepresentant. Medlemmer av styret kan være inhabile til å forberede en sak for avgjørelse eller å treffe avgjørelse i en forvaltningssak, jf Forvaltningslovens 6. Dette vil gjelde: a) når medlemmet selv er part i saken b) når et medlem har eller har hatt et familie-, verge- eller fullmektigforhold til en person som er part i saken Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 5 av 8

121 Medlemmet er også inhabilt når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans/hennes upartiskhet; blant annet skal det legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for medlemmet selv eller noen som det har en nær personlig tilknytning til. Å ha vært saksbehandler for en styresak gjør som hovedregel ikke et styremedlem inhabilt. Det må i så fall komme inn særlige momenter, f.eks. et sterkt engasjement for en bestemt løsning i et konfliktpreget spørsmål. Det skal også legges vekt på om det er reist inhabilitetsinnsigelse av noen part. Det er ikke tilstrekkelig kriterium for inhabilitet at et medlem har et kollegialt eller personlig forhold til den som blir berørt av vedtaket. Det enkelte medlem av styret plikter selv å si i fra i god tid om aktuelle forhold som gjør eller kan gjøre henne/ham inhabil, slik at varamedlem kan innkalles. Styreleder, i samråd med høgskoledirektør, kan på forhånd gi beskjed om at vedkommende er inhabil. Er det tvil om habiliteten, kan også spørsmålet tas opp under konstitueringen av møtet. Avgjørelsen av habilitetsspørsmålet treffes av styret selv uten at vedkommende deltar, jf forvaltningslovens TAUSHETSPLIKT 8.1 Taushetsplikt er regulert i forvaltningsloven 13 flg. og i spesiallovgivningen. Brudd på lovbestemt taushetsplikt kan medføre rettslige reaksjoner mot den som bryter bestemmelsene. 8.2 Forhandlingene i lukket møte har intern karakter. For ansatte representanter kan fortrolige opplysninger eller referat fra interne diskusjoner fra et slikt møte føre til irettesetting eller i alvorlige tilfeller annen reaksjon etter tjenestemannslovgivningen. 8.3 Det er ikke tillatt for medlemmene å kopiere dokumenter med taushetsbelagte opplysninger. Dokumenter med taushetsbelagte opplysninger skal samles inn av administrasjonen ved møtets slutt. Iverksatt fra Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 6 av 8

122 Saksdokumenter 1. Sak 03/14 Konstituering av styret, styrets oppgaver og arbeidsform, herunder rektors presentasjon 2. Lov om universiteter og høyskoler 3. Veileder for rammene for arbeidet for styrene for universiteter og høyskoler, vedlagt styremøte Drammen 6/ Kai Mjøsund Høgskoledirektør Høgskolen i Buskerud og Vestfold Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 7 av 8

123 Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 8 av 8

124 Intern kunngjøring av stillingen som høgskoledirektør for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Høgskolen i Buskerud og Vestfold skal tilsette høgskoledirektør. Stillingen er en åremålsstilling med åremålsperiode på 4 år. Det er mulig å søke forlengelse av åremålsperioden med inntil to perioder (maks 12 år). Stillingen lyses ut internt, da høgskolene er i omstilling grunnet av fusjonen. Stillingens ansvar- og myndighetsområder er: Høgskoledirektør er øverste leder for den samlede administrative virksomheten ved høyskolen og har et generelt tilsynsansvar for alle administrative forhold inkludert økonomiforvaltning, og det overordnede arbeidsgiveransvaret for institusjonens samlede personale. Høgskoledirektøren er sekretær for styret og ansvarlig for iverksetting av de vedtak som treffes i institusjonens styringsorganer. Høgskoledirektøren skal, i samråd med rektor, lede utviklingen av institusjonen og legge til rette for samarbeid internt, med politiske myndigheter og med nasjonale og internasjonale forbindelser. Høgskoledirektøren deler ansvaret for ledelse av institusjonen med rektor som er øverste faglige leder og høgskolestyrets leder (jf UH-loven). Styret har vedtatt kvalifikasjonskriterier og instruks for høgskoledirektøren. Instruksen ligger som vedlegg til kunngjøringen. Høgskoledirektørens (administrerende direktør) rolle og funksjon er beskrevet i UH-loven. Høyskolen ønsker en resultatorientert og samarbeidsorientert leder med beslutnings- og gjennomføringsevne. Implementering av nye fellesstrukturer innen fag og administrasjon vil kreve høy motivasjon, stor arbeidskapasitet og evne til å skape relasjoner på tvers av organisasjonen. For stillingen gjelder følgende kvalifikasjonskriterier: Kandidaten: har erfaring fra ledelse av akademiske institusjoner og kan vise til vellykket ledelse av kunnskapsorganisasjoner har førstehånds erfaring fra høgskolens kjerneområder har innsikt i de spesielle utfordringene som er knyttet til endring og integrasjon av ulike institusjoner og i å utvikle en flere-campusinstitusjon har relevant høyere utdanning på masternivå/hovedfagsnivå er løsnings- og utviklingsorientert, strukturert, tydelig og har beslutnings- og gjennomføringsevne

125 har god organisasjonsforståelse og evne til å utvikle administrative tjenester tilpasset kjernevirksomheten, samt ha kompetanse til å kunne lede og implementere endringer og omstillinger må kunne kommunisere og ha evne til å skape tillit og bygge gode relasjoner internt og eksternt har en motiverende og inkluderende lederstil preget av samarbeid, medvirkning og dialog er resultatorientert og beslutningsdyktig Det er Fellesstyret som tilsetter i stillingen etter intervju og innstilling fra innstillingsutvalget. Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til styreleder Steinar Stjernø, tlf (jobb)/ (mobil) eller leder av bemanning og innplasseringsprosjekt Elisabeth E Borhaug, tlf (jobb) / (mobil). Søknad og CV sendes til postmottak@hibu.no Søknadsfrist er 13.mai 2013.

126 Vedlegg: Om høgskoledirektørens funksjon og rolle Høgskoledirektørens funksjon/rolle er beskrevet i Universitets- og høgskolelovens 10-3 Institusjonens administrerende direktør: (1) Med mindre styret har truffet vedtak i medhold av 10-4 skal det ved hver institusjon være en administrerende direktør. (2) Direktøren er øverste leder for den samlede administrative virksomhet ved institusjonene, innenfor de rammer styret fastsetter. (3) Direktøren er sekretær for styret og skal, etter samråd med rektor, forberede og gi tilrådning i de saker som legges fram for dette. Direktøren er også, personlig eller ved en av sine underordnede, sekretær for de øvrige styringsorganer ved institusjonen. (4) Direktøren er ansvarlig for iverksetting av de vedtak som treffes i institusjonens styringsorganer, og for disponering av ressurser og eiendom i samsvar med de vedtak som er gjort av styret. (5) Direktøren er ansvarlig for at den samlede økonomi- og formuesforvaltning skjer i samsvar med departementets generelle bestemmelser og økonomiforvaltningen og forutsetninger for tildeling av bevilgninger. Direktøren utarbeider og legger fram for styret budsjettforslag og årsregnskap, og holder rektor løpende orientert om regnskapets stilling i forhold til budsjettet og om andre forhold av betydning for institusjonenes virksomhet. (6) Er styret, rektor eller administrerende direktør i tvil om et styrevedtak vil ligge innenfor bestemmelser eller forutsetninger for bevilgningene m.m., skal departementet avgjøre tvilsspørsmålet. (7) Direktøren har generell anvisningsmyndighet og er legitimert til å utferdige bindende dokument om institusjonenes eiendommer, jf. 12-3, så langt ikke annet følger av lov eller fremgår av vedkommende hjemmelsdokument. Om styrets instruks for høyskoledirektør Høgskoleadministrasjonen skal på grunnlag av universitets- og høgskoleloven, forvaltningsloven, administrative reglement vedtatt av styret og annet relevant regelverk bidra til en god og effektiv støtte for og et godt samspill med høgskolens primæroppgaver: forskning, utdanning, formidling og ekstern samhandling. Etiske retningslinjer for statstjenesten og institusjonens egne regler for etisk atferd skal alltid ligge til grunn for virksomheten. Høgskoledirektøren leder den samlede administrative virksomheten, og skal sørge for håndtering av løpende saker, saksbehandling, drift og utvikling av administrasjonen. Høgskoledirektøren har et selvstendig ansvar for at den samlede økonomi- og formuesforvaltning skjer i samsvar med departementets generelle bestemmelser om økonomiforvaltningen og forutsetninger for tildeling av bevilgninger. Han/hun utarbeider budsjettforslag og årsregnskap og holder rektor løpende orientert om regnskapets stilling i forhold til budsjettet og om andre forhold av betydning for institusjonens virksomhet. Høgskoledirektøren har ansvar for at internrevisjon organiseres på en hensiktsmessig måte. Han/hun har ansvar for høgskolens beredskap. Høgskoledirektøren skal forberede og legge til rette for styrets arbeid. Han/hun skal sørge for at det foreligger et godt opplyst saksforelegg som grunnlag for beslutninger og vurderinger i styret og andre styringsorganer, herunder saker der rektor fatter beslutninger etter fullmakt fra styret. Høgskoledirektørens saksforelegg til styret skal utarbeides etter samråd med rektor. Det skal normalt fremgå av saksforelegget dersom det er klart at rektors synspunkter avviker fra høgskoledirektørens tilråding til styret. Høgskoledirektøren har ansvar for å iverksette styrets beslutninger. Dette skal skje i samråd med rektor.

127 Høgskoledirektøren skal bistå, forberede og legge til rette for rektors arbeid og oppgaver. Høgskoledirektøren skal sørge for gode samarbeidsrelasjoner med tjenestemannsorganisasjonene og ivareta et godt samarbeid med studentsamskipnadene i Buskerud og Vestfold. Høgskoledirektøren har, i tillegg til rektor, et selvstendig ansvar for å bidra til god, løpende dialog med studentene, å utvikle samarbeidet med aktører utenfor Høgskolen, og for å ivareta høgskolens interesser. Høgskoledirektøren skal holde rektor løpende informert om saker og aktivitet i administrasjonen, og skal rådføre seg med rektor i alle saker av betydning. Høgskoledirektøren skal ivareta regelmessig kontakt og dialog med fakultetene og grunnenhetene som ledd i den løpende drift av høgskolen, og for å forberede og gjennomføre beslutninger.

128 STYRESAK FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Møtedato Dokumentdato Saksbehandler Personaldirektør Elisabeth E Borhaug Saksnummer 14/01211 SAK 36/14 (V) Stillingsinstruks for høgskoledirektør Forslag til vedtak: 1. Stillingsinstruks for høgskoledirektør godkjennes. Saksopplysning Høgskoledirektør er øverste leder for den samlede administrative virksomhet ved institusjonen innenfor de rammer styret fastsetter. Styret bes derfor om å behandle og godkjenne stillingsinstruks for høgskoledirektør ved HBV. I forbindelse fusjonsarbeidet og bemanning- og innplasseringsprosjektet ble stillingen som høgskoledirektør ved HBV kunngjort internt i de to tidligere høgskolene, Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold. Tilsetting av høgskoledirektør for HBV ble gjort i Fellesstyret , sak 65/2013. I styresaken 65/2013 ble det videre redegjort for høgskoledirektørstillingens ansvars- og myndighetsområde, samt at det ble vist til UH-loven som beskriver høgskoledirektørens rolle og funksjon. Fellesstyret hadde også på et tidligere tidspunkt vedtatt kvalifikasjonskriterier og instruks for høgskoledirektøren. Instruksen lå som vedlegg til kunngjøring av stillingen. Med dette som grunnlag er det utarbeidet stillingsinstruks for høgskoledirektør i HBV og denne legges frem for styret til godkjenning. Stillingsinstruksen har til hensikt å redegjøre for stillingens plassering i organisasjonen, stillingens formål, arbeidsoppgaver og ansvarsområder, myndighet- og beslutningsnivå og kvalifikasjonskrav til stillingen. Stillingsinstruksen blir således et redskap i evaluering og oppfølging av arbeidet og resultatoppnåelse for høgskoledirektøren. Stillingsinstruksen tas opp i forbindelse med årlig medarbeidersamtale. Forslag til stillingsinstruks for høgskoledirektør ved HBV ligger som vedlegg til denne saken. 1 av 2

129 Saksdokumenter 1. Stillingsinstruks for høgskoledirektør ved HBV (vedlagt). 2. Intern kunngjøring av stillingen som høgskoledirektør med vedlegg (vedlagt). 3. UH-loven. Drammen 6/ Kai Mjøsund Høgskoledirektør Høgskolen i Buskerud og Vestfold Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 2 av 2

130 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD - Personalavdelingen STILLINGSINSTRUKS HØGSKOLEDIREKTØR Stillingstittel/-kode: Høgskoledirektør Tjenestested: HBV (Direktør 1062) Fast/midlertidig: Åremålsstilling (4 Fakultet/avdeling: - årsperiode, maks 12 år) Stillingsandel (%): 100 % Institutt/seksjon: - Stillingsnummer: Nærmeste leder: Styret ved HBV Lønnsramme: Ltr Sjef/leder for: Administrativ virksomhet HBV Stillingsinnehaver: Revidert dato: Stillingens formål (primæroppgave) Høgskoledirektør er, innenfor de rammer styret fastsetter, øverste leder for den samlede administrative virksomheten ved høyskolen og har et generelt tilsynsansvar for alle administrative forhold inkludert økonomiforvaltning, og det overordnede arbeidsgiveransvaret for institusjonens samlede personale. Høgskoledirektøren er sekretær for styret og ansvarlig for iverksetting av de vedtak som treffes i institusjonens styringsorganer. Høgskoledirektøren skal, i samråd med rektor, lede utviklingen av institusjonen og legge til rette for samarbeid internt, med politiske myndigheter og med nasjonale og internasjonale forbindelser. Høgskoledirektøren deler ansvaret for ledelse av institusjonen med rektor som er øverste faglige leder og høgskolestyrets leder (jf. UH-loven). Arbeidsoppgaver/ansvarsområder Høgskoledirektør: Skal på grunnlag av Universitets- og høgskoleloven, Forvaltningsloven, administrative reglement vedtatt av styret og annet relevant regelverk bidra til en god og effektiv støtte for og et godt samspill med høgskolens primæroppgaver: forskning, utdanning, formidling og ekstern samhandling. Etiske retningslinjer for statstjenesten og institusjonens egne regler for etisk atferd skal alltid legges til grunn. Skal lede den samlede administrative virksomheten, og sørge for håndtering av løpende saker, saksbehandling, rasjonell og effektiv drift, samt utvikling av administrasjonen. Har selvstendig ansvar for at den samlede økonomi- og formuesforvaltning skjer i samsvar med departementets generelle bestemmelser om økonomiforvaltningen og forutsetninger for tildelinger av bevilgninger. Har ansvar for utarbeidelse og presentasjon av budsjettforslag og årsregnskap til styret, og løpende orientering til rektor om regnskapets stilling i forhold til budsjettet og om andre forhold av betydning for institusjonens virksomhet.

131 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD - Personalavdelingen Har ansvar for at bevilgninger blir brukt i samsvar med vedtak og gjeldende bestemmer og at budsjettet ikke overskrides. Har ansvar, sammen med styret og rektor, for å legge fram for departementet saker der det råder tvil om et styrevedtak vil ligge innenfor bestemmelser eller forutsetninger for bevilgningene m.m. Har ansvar for at internrevisjon organiseres på en hensiktsmessig måte. Har ansvar for høgskolens beredskap. Har ansvar for at plandokumenter for høgskolen utarbeides. Har ansvar for at vedtatt personalpolitikk blir retningsgivende for personalarbeidet, at hovedavtalens og tilpasningsavtalens intensjoner følges opp og at hensynet til helse, miljø og sikkerhet (HMS) blir ivaretatt. Skal forberede og tilrettelegge for styrets arbeid. Skal sørge for at det foreligger et godt opplyst saksforelegg som grunnlag for beslutninger og vurderinger i styret og andre styringsorganer, herunder saker der rektor fatter beslutninger etter fullmakt fra styret. Saksforelegg til styret skal utarbeides i samråd med rektor. Det skal normalt fremgå dersom det er klart at rektors synspunkter avviker fra høgskoledirektørens tilrådning til styret. Er sekretær for styret og personlig eller ved en av sine underordnede, sekretær for de øvrige styringsorganer ved høgskolen. Kan kreve at styret sammenkalles iht. UHL 9-6 (2), og fremme forslag til styret om at saker bør behandles for lukkede dører ved konstituering av møtet. Gi råd til styreleder ved spørsmål om inhabilitet. Ha ansvar for å iverksette styrets beslutninger, i samråd med rektor. Ha ansvar for iverksetting av vedtak som treffes i høgskolens øvrige styringsorganer. Skal bistå, forberede og legge til rette for rektors arbeid og oppgaver. Skal sørge for gode samarbeidsrelasjoner med tjenestemannsorganisasjonene og ivareta et godt samarbeid med studentparlamentet (SBV) og studentsamskipnadene i Buskerud og Vestfold. Har selvstendig ansvar, i tillegg til rektor, for å bidra til god, løpende dialog med studentene, å utvikle samarbeidet med aktører utenfor høgskolen, og for å ivareta høgskolens interesser. Skal holde rektor løpende informert om saker og aktivitet i administrasjonen, og skal rådføre seg med rektor i alle saker av betydning. Skal ivareta regelmessig kontakt og dialog med fakultetene og grunnenhetene som ledd i den løpende drift av høgskolen, og for å forberede og gjennomføre beslutninger. Ansvar for at samarbeidsavtaler og/eller ordninger av faglig art som høgskolen deltar i nasjonalt eller internasjonal blir fulgt opp administrativt. Skal ta ansvar for egen utvikling som leder. Myndighet / Beslutningsnivå I tråd med Universitets- og høgskolelovens 10-3 (7): Generell anvisningsmyndighet og er legitimert til å utferdige bindende dokument om institusjonens eiendommer, jf. 12-3, så langt ikke annet følger av lov eller fremgår av vedkommende hjemmelsdokument. 2

132 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD - Personalavdelingen Formell utdanning: Kvalifikasjonskrav til stillingen Relevant høyere utdanning på masternivå/hovedfagsnivå. Realkompetanse (relevant yrkeserfaring): Erfaring fra ledelse av akademiske institusjoner og kan vise til vellykket ledelse av kunnskapsorganisasjoner. Førstehåndserfaring fra høgskolens kjerneområder. Innsikt i de spesielle utfordringene som er knyttet til endring og integrasjon av ulike institusjoner og i å utvikle en fler-campusinstitusjon. Personlig kompetanse og andre kvalifikasjonskrav: Løsnings- og utviklingsorientert, strukturert, tydelig og har beslutnings- og gjennomføringsevne. Har god organisasjonsforståelse og evne til å utvikle administrative tjenester tilpasset kjernevirksomheten, samt ha kompetanse til å kunne lede og implementere endringer og omstillinger. Må kunne kommunisere og ha evne til å skape tillit og bygge gode relasjoner internt og eksternt. Har en motiverende og inkluderende lederstil preget av samarbeid, medvirkning og dialog. Er resultatorientert og beslutningsdyktig. Stillingsbeskrivelsen tas opp i forbindelse med årlig medarbeidersamtale og revideres når det oppstår vesentlige endringer i arbeidsoppgavene. Sted, dato Arbeidsgiver Arbeidstaker 3

133 STYRESAK FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Møtedato Dokumentdato Saksbehandler Seniorrådgiver Wigdis N. Nordhus Saksnummer 14/01040 SAK 37/14 (V) Delegasjon av myndighet til å gjøre unntak fra tjenestemannslovens 2, 4 og 5 ved tilsetting i oppdragsstilinger Forslag til vedtak: 1. Høgskoledirektøren delegeres myndighet til å avgjøre om det ved tilsetting i oppdragsstillinger skal gjøres unntak fra tjenestemannslovens 2, 4 og 5. Saksopplysning Regler om kunngjøring, innstilling og tilsetting er hjemlet i tjenestemannsloven 2, 4 og 5. Tjenestemannsloven 2 fastsetter at ledig embete eller stilling skal kunngjøres offentlig, om ikke annet er fastsatt i forskrift, reglement eller tariffavtale. Lovens 4 omhandler regler om innstilling, mens lovens 5 regulerer selve tilsettingen. Hovedregelen er en to-trinns prosess, først en innstilling og deretter selve tilsettingen. Tjenestemannsloven regulerer følgelig at behandling av tilsettingssaker skal gjøres av lovbestemt innstillings- og tilsettingsmyndighet. Tilsettingsmyndighet for de ulike stillingskategorier er styret som tilsetter ledere på øverste nivå samt avdelingsdirektører. Tilsettingsutvalg har delegert myndighet fra styret og tilsetter undervisnings- og forskerpersonale, og tilsettingsråd tilsetter teknisk/administrativt personale. I forskrift til tjenestemannsloven 2 nr. 4 er det imidlertid inntatt at det kan gjøres unntak fra nevnte bestemmelser: «Når en tjenestemann er tilsatt for å utføre oppdrag som er eksternt finansiert, sidestilles bortfall av oppdragsinntekter med bortfall av arbeid etter lovens 10 nr. 1, jf. ellers forskriftens 7 nr. 2 b og 11 nr. 3. Ved tilsetting av denne typen tjenestemenn kan det gjøres unntak fra lovens 2, 4 og 5.» 11 nr. 3 omhandler unntak for krav om ventelønn, og behandles ikke nærmere i denne sak. 1 av 3

134 Det er virksomheten som kan gjøre unntak. Høgskoledirektøren legger til grunn at det er styret som har kompetanse til å treffe vedtak om unntak fra tjenestemannslovens 2, 4 og 5. Formålet med bestemmelsen om unntak er bl.a. å få en raskere saksbehandling ved tilsetting i oppdragsstillinger. En kan da tenke seg to alternative ordninger. Det ene er at ordningen gjøres permanent, og at det således ikke foretas kunngjøring, innstilling og tilsetting etter tjenestemannslovens bestemmelser ved tilsetting i oppdragsstillinger. Det andre er at styret delegerer til høgskoledirektøren å bestemme i hvilken utstrekning det skal gjøres unntak for de nevnte bestemmelser. I enkelte tilfeller vil det være slik at oppdragsgiver som finansierer stillingen(e), kun er villig til å inngå oppdragsavtaler under forutsetning om at bestemte tjenestemenn skal utføre oppdraget. I et samarbeidsprosjekt kan det også være forutsatt at noen fra oppdragsgivers egen organisasjon skal delta i prosjektet. En offentlig kunngjøring i slike tilfeller vil kunne få en «proforma form», som vil være uheldig av hensyn til de øvrige søkere. Videre vil høgskolen ved forespørsel om oppdrag kan utføres ofte få meget knappe tidsmarginer. I slike tilfeller vil det være behov for å tilsette nødvendig personale raskt. Høgskoledirektøren ser det derfor som ønskelig at man ved HBV innfører en ordning med mulighet for unntak fra reglene i tjenestemannslovens 2, 4 og 5. Dersom oppdragets og dermed stillingens varighet strekker seg utover 2 år skjer tilsettingen i tilsettingsorganet. Intensjonen med ordningen er som nevnt bl.a. en mer fleksibel ordning ved tilsetting i denne type stillinger. Det innebærer at avgjørelsesmyndighet i slike saker bør delegeres til høgskoledirektøren. Ved tilsetting treffes også avgjørelse om avlønning. Høgskoledirektøren er av den oppfatning at lønnsinnplasseringen ved tilsetting i oppdragsstillinger bør fastsettes administrativt. Høgskoledirektøren legger til grunn at ordningen kan innføres fordi det ikke foretas noen utlysing, jf. hovedtariffavtalens bestemmelse i pkt om orientering til tillitsvalgte om lønn før utlysing. Lønnsfastsettelsen skal imidlertid være i samsvar med HBV sin lønnspolitikk. I de ordinære tilsettingsprosessene praktiserer høgskolen fastsetting av lønns- og innplassering ved godkjenning av kunngjøringsteksten i tilsettingsorganet, der ansattrepresentanter er medlemmer. Saksdokumenter 1. Lov om statens tjenestemenn m.m. LOV Kunngjøring av embeter og stillinger 4 Innstilling 5 Tilsetting 2. Forskrift til lov om statens tjenestemenn m.m. (Ajourført med endringer, senest FOR nr. 730 fra ) 2 Tjenestemenn som delvis unntas fra loven nr. 4 Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 2 av 3

135 Drammen 6/ Kai Mjøsund Høgskoledirektør Høgskolen i Buskerud og Vestfold Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 3 av 3

136 STYRESAK FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Møtedato Dokumentdato Saksbehandler Anne Fængsrud og Bjørnulf Stokvik Saksnummer 14/00635 SAK 38/14 (V) Opprettelse av Utvalg for utdanningskvalitet (UFU) og delegasjon av fullmakt for etablering, endring/revisjon og nedleggelse av studietilbud Forslag til vedtak 1. Styret oppretter Utvalg for utdanningskvalitet (UFU) med mandat, sammensetning og oppgaver slik det fremgår av denne styresak. 2. Styret oppnevner følgende representanter til UFU: a. Prorektor for utdanning Merete Ræstad Faanes, leder. b. En faglig representant fra hvert fakultet: Handelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap - prodekan Sidsel Solbrekke (vara: førsteamanuensis Etty Nilsen) Fakultet for helsevitenskap - prodekan Rigmor Baraas (vara: prodekan Steffen Torp) Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap - instituttleder Anne-Beathe Mortensen-Buan (vara: ) Fakultet for teknologi og maritime fag instituttleder Roy Rasmussen (vara: instituttleder Lars Morten Johansen) d. To studentrepresentanter e. Administrativ representant med kompetanse på kvalitetssystemet seksjonssjef Bjørnulf Stokvik (vara assisterende studiedirektør Turid Næss) Prorektor for forskning Jorun Ulvestad har møterett i utvalget. Studiedirektør er utvalgets sekretær. 3. Styret delegerer myndighet og fullmakt for akkreditering, etablering, endring, revisjon og nedleggelse av studietilbud slik det fremgår av denne styresak. 4. Styret gir høyskoledirektør fullmakt til å oppnevne studentrepresentanter til UFU. 5. Delegasjon gjelder fra og med 14. mars av 8

137 Oppsummering Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) skal etablere et nytt kvalitetssystem innen 1. juli Et vesentlig element i kvalitetssystemet er ivaretagelse av faglige fullmakter, ikke minst med tanke på HBVs universitetsambisjon og NOKUTs varslede endringer i tilsyn med sektoren. Det er derfor viktig å tydeliggjøre de beslutningspunkter og fullmakter som er knyttet til arbeid med utvikling av HBVs studietilbud. I denne saken foreslås det å opprette et Utvalg for utdanningskvalitet (UFU) ledet av prorektor for utdanning med fire faglige representanter, to studentrepresentanter og en administrativ representant. Mandat og oppgaver er knyttet til akkrediteringsprosessen for studieprogrammer gjennom godkjenning av studie- og emneplaner i tråd med HBVs kvalitetssystem. Videre foreslås det at styret selv delegerer noe av sin beslutningsmyndighet for akkreditering, etablering, revisjon, endring og nedleggelse av studietilbud til henholdsvis UFU og dekan selv. Avslutningsvis foreslås rammer for utvikling av nye studietilbud og endring/revisjon av eksisterende i lys av høyskolens visjon og mål og med utgangpunkt i foreslåtte delegasjoner. Det skilles ikke på finansieringsform for studietilbudene. Regelverk, myndighet og fullmakter gjelder uansett finansieringsform for studietilbudet. Saksopplysning Iht. Lov om universiteter og høyskoler (UH-loven) 1-6 skal alle universitet og høgskoler ha et kvalitetssystem. I tråd med styresak 90/13 skal HBV etablere et nytt kvalitetssystem innen 1. juli Inntil dette er på plass, skal eksisterende kvalitetssystem ved HiBu og HiVe videreføres og gradvis fases ut etter hvert som nye deler av HBVs kvalitetssystem etableres. Inntil felles prosess for akkreditering og etablering av nye studier vedtas, skal igangsetting av arbeid med utvikling av nye studietilbud godkjennes av rektor. Høgskoledirektør har organisert arbeidet med etablering av et nytt kvalitetssystem innen 1. juli 2014 som et prosjekt ledet av studieavdelingen med prosjektgruppemedlemmer fra fakultet og studentparlament. Prosjektgruppen påbegynner sitt arbeid i uke 11. Når denne saken legges fram for styret før prosjektarbeidet er påbegynt, er det i tråd med styresak 90/13. Der fremgår det at arbeid med utvikling av prosessbeskrivelser for akkreditering og etablering av nye studier samt endring og revisjon av allerede eksisterende studier skal prioriteres. I denne styresaken legges det fram forslag til rammer for slike prosessbeskrivelser. Videre legges det fram forslag om opprettelse av Utvalg for utdanningskvalitet, som skal spille en sentral rolle både ved utvikling av nytt kvalitetssystem og ved akkreditering og etablering av nye studietilbud og tilsyn med eksisterende. Begrepsbruk Betegnelsen studieplan og emneplan skal brukes for HBVs planer på henholdsvis studieprogramnivå og emnenivå. Studieplan brukes om plan for studiet som helhet - for hele studieprogrammet. En studieplan vil bestå av flere emneplaner. Emneplan brukes om et enkelt emne enten det inngår i et studieprogram eller ikke. Når studie- og emneplaner for et studieprogram godkjennes, betyr det at studieplan og tilhørende emneplaner er skrevet i samsvar med kravene til læringsutbyttebeskrivelser i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR), samtidig som gjeldende regelverk og NOKUTs studietilsynsforskrift 7-2 er fulgt. Når et studieprogram akkrediteres, betyr det godkjenning av en fullstendig søknad basert på NOKUTs søkerhåndbok for bachelor- (første syklus), master- (andre syklus) eller ph.d.-nivå (tredje syklus). Søknaden må forholde seg til gjeldende regelverk og NOKUTs studietilsynsforskrift med særlig vekt på 7-1, 7-2 og 7-3 Akkreditering av studier. Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 2 av 8

138 Etablering av et studium innebærer at et akkreditert studium godkjennes offisielt. Igangsetting av et studium betyr at styret selv har vedtatt studiet som del av institusjonens studietilbud som skal lyses ut for opptak påfølgende studieår. Utvalg for utdanningskvalitet (UFU) mandat, oppgaver og sammensetning Ved Høgskolen i Buskerud var det etablert et Utvalg for utdanningskvalitet (UFU). HiBu hadde god erfaring med utvalgets arbeid, spesielt i forbindelse med akkrediteringsprosesser og etablering av nye studietilbud. Denne type utvalg er vanlige i sektoren, og det foreslås derfor at HBV etablerer en tilsvarende ordning. Nedenfor følger forslag til mandat, delegert myndighet, oppgaver og sammensetning av utvalget. Mandat og delegert myndighet Utvalget for utdanningskvalitet har delegert myndighet fra styret, og fatter beslutninger innenfor det delegerte ansvaret. Utvalget har som formål å føre tilsyn med utdanningskvaliteten ved HBV innenfor rammene av lov om universiteter og høyskoler, nasjonale og institusjonelle forskrifter og høgskolens egne føringer for utdanningsvirksomheten. UFU skal sikre at kravene i studietilsynsforskriften til enhver tid blir reflektert i HBVs utdanningskvalitet og i utvalgets arbeid. UFU har fått et særlig ansvar når det gjelder godkjenning av studie- og emneplaner i en akkrediteringsprosess og i en endrings- eller revisjonsprosess. Utvalg for utdanningskvalitet er beslutningsdyktig ved 50 % fremmøte. Leder har dobbeltstemme ved stemmelikhet. Utvalgets oppgaver 1. Oppfølging av HBVs kvalitetssystem 2. Godkjenning av studieplaner på mer enn 59 studiepoeng med tilhørende emneplaner. 3. Faglig anbefaling til styret vedrørende søknader om akkreditering og etablering av nye studier. 4. Revisjon av allerede akkrediterte og etablerte studietilbud. 5. Rådgivende utvalg for ledelsen i kvalitetsspørsmål Sammensetning a. Prorektor for utdanning, leder. b. En faglig representant fra hvert fakultet. c. To studentrepresentanter. d. En administrativ representant med kompetanse på kvalitetssystemet. Prorektor for forskning har møterett i utvalget. Studiedirektør er utvalgets sekretær. Faglig ansatt representant fra fakultetet oppnevnes av dekan, med personlig vara. Representanten oppnevnes for 2 år. Studentrepresentanter oppnevnes av studentparlamentet, med personlig vara, for 1 år. Administrativ ansatt representant oppnevnes av studiedirektør. Følgende representanter foreslås til UFU: Prorektor for utdanning Merete Ræstad Faanes, leder. En faglig representant fra hvert fakultet: o Handelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap - prodekan Sidsel Solbrekke (vara: førsteamanuensis Etty Nilsen) o Fakultet for helsevitenskap - prodekan Rigmor Baraas (vara: prodekan Steffen Torp) o Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap - instituttleder Anne-Beathe Mortensen-Buan (vara: ) Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 3 av 8

139 Fakultet for teknologi og maritime fag instituttleder Roy Rasmussen (vara: instituttleder Lars Morten Johansen) To studentrepresentanter Administrativ representant med kompetanse på kvalitetssystemet o seksjonssjef Bjørnulf Stokvik (vara assisterende studiedirektør Turid Næss) Prorektor for forskning Jorun Ulvestad har møterett i utvalget. Studiedirektør er utvalgets sekretær. Sekretariatsfunksjon Studieavdelingen er sekretariat for UFU. Dette sikrer at dokumentasjon er i hht. NOKUTs søkerhåndbøker, studietilsynsforskriften (med merknader) og UFUs krav, samt at studieavdelingen kan utøve en veiledningsfunksjon mot fakultetene mht. utdanninger som skal akkrediteres eller revideres. Sakkyndig komité UFU oppnevner ved akkreditering av nye studieprogram en sakkyndig komité med vanligvis minst 3 sakkyndige for vurdering av nye studier og revisjon av eksisterende studier. Dekan foreslår medlemmer av komiteen. Følgende krav stilles: 1. De sakkyndige skal ha kompetanse i det aktuelle studieprogrammets fagområde eller i et tilsvarende relevant studium og fagområde på samme eller høyere nivå. 2. Den sakkyndige komiteen skal ha relevant internasjonal kompetanse. 3. En student eller stipendiat skal inngå i komiteen Studieavdelingen er sekretariat for sakkyndig komité. Mandat for sakkyndige komité fastsettes av UFU. Utvalg for utdanningskvalitet gis gjennom dette en sentral rolle innenfor HBVs fremtidige kvalitetssystem og en delegert myndighet for ivaretagelse av faglige fullmakter ved godkjenning av studieplaner (med tilhørende emneplaner) i en akkrediteringsprosess og ved vesentlige endringer i eksisterende studieplaner (med tilhørende emneplaner) og som rådgivende organ ved etablering av og tilsyn med studietilbud. HBVs faglige fullmakter - delegasjon av myndighet Institusjoner som gir høyere utdanning, har ulike fullmakter til å opprette nye studier. Akkrediterte høgskoler som HBV har selvakkrediteringsrett for alle fagområder på bachelorgradsnivå, og i tillegg for studier på mastergradsnivå innenfor fagområdene der de har rett til å tildele doktorgrad. Utenom fagområdene for doktorgrad må høgskoler søke NOKUT om akkreditering av nye studier på master og ph.d.-nivå (jf. UH-loven 3-3). For studier der høgskolen har selvakkrediteringsfullmakt, er styret ansvarlig for at studiet er i tråd med gjeldende regelverk. I henhold til UH-loven 3-3, fastsetter styret «studieplan for det faglige innholdet i studiene, herunder bestemmelser om obligatoriske kurs, praksis og lignende og om vurderingsformer». I studietilsynsforskriften, kapittel 7, defineres kravene for akkreditering av studier, gjennom bl.a. grunnleggende forutsetninger for akkreditering ( 7-1), plan for studiet ( 7-2) og fagmiljø tilknyttet studiet ( 7-3). Med bakgrunn i dette må HBV lage to ulike prosedyrer avhengig av om studietilbudet faller inn under retten til selvakkreditering eller ikke. Etablering av nytt studietilbud ved selvakkrediteringsrett: Før en søknad om akkreditering og etablering av et nytt studietilbud kan godkjennes, skal søknad og plan for studiet være behandlet og godkjent i de aktuelle interne styringsorganene ved HBV. Se delegasjon av myndighet nedenfor. Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 4 av 8

140 Etablering av nytt studietilbud ved søknad om akkreditering til NOKUT: Før en søknad om akkreditering av et nytt studietilbud kan sendes NOKUT for akkreditering og deretter departementet for etablering, skal søknaden inkludert studieplan med tilhørende emneplaner være behandlet og godkjent i de aktuelle interne styringsorganene ved HBV. Se delegasjon av myndighet nedenfor. Nedlegging av studietilbud foreslås lagt til samme organ som har rett til å opprette studietilbudet. Dette er vanlig i sektoren, og ut fra en strategisk vurdering synes det riktig at nedleggelse av studietilbud avgjøres på samme nivå. Det foreslås videre at myndighet til å vedta vesentlige revisjoner og endringer i studie- og emneplaner, legges til henholdsvis dekan og UFU ut fra delegasjon (se nedenfor). For studier akkreditert av NOKUT, må UFU vurdere om det ligger til deres fullmakt å vedta endringen, eller om det må søkes NOKUT. Grunnlag for slik beslutning vil være retningslinjer gitt av NOKUT, som Studietilsynsforskriften (med merknader) og brev fra NOKUT av Alle revisjoner og endringer i studie- og emneplan dokumenteres og holdes rede på slik at disse kan legges fram ved et eventuelt tilsyn. Med «vesentlige endringer» i studieplan menes endringer som gjelder for eksempel studienes norske og/eller engelske navn, gradsbetegnelse eller mer omfattende endringer i opptakskrav, vurderingsformer og studiets oppbygging. Utvikling av nye emner som skal inngå i eksisterende studium, regnes også som en vesentlig endring dersom det medfører endringer i studiets læringsutbytte. I prosessbeskrivelsene, som skal utarbeides på bakgrunn av rammene gitt i denne styresak, må det legges tydelige føringer for hva som er «vesentlige endringer», og hva som er «mindre endringer». Med bakgrunn i forslag fra rektor, som ble diskutert i dekanmøtet 18. februar 2014, anbefaler høgskoledirektør at styret delegerer noe av sin godkjenningsmyndighet ved akkreditering og etablering av studier og ved all godkjenning av studie- og emneplaner, samt revisjoner og endringer i planer for studier, til andre interne instanser: Styret selv vedtar - akkreditering, etablering, igangsetting og nedlegging av studier på bachelornivå med et omfang på mer enn 59 studiepoeng - akkreditering, etablering, igangsetting og nedlegging av videreutdanninger med et omfang på mer enn 59 studiepoeng - akkreditering, etablering, igangsetting og nedlegging av studier på masternivå, der institusjonen har selvakkrediteringsfullmakt - etablering, igangsetting og nedlegging av studier på ph.d.-nivå - etablering, igangsetting og nedlegging av studier med et omfang på mer enn 59 studiepoeng Utvalg for utdanningskvalitet godkjenner studie- og emneplaner for studier med et omfang på mer enn 59 studiepoeng. Dette innebærer: - studieplaner og emneplaner for studier på bachelornivå og vesentlige endringer i slike planer - studieplaner og emneplaner for videreutdanninger og vesentlige endringer i slike planer - studieplaner og emneplaner for studier på masternivå og vesentlige endringer i slike planer - studieplaner og emneplaner for studier på ph.d.-nivå og vesentlige endringer i slike planer Dekanen vedtar - akkreditering, etablering og nedlegging av studier på bachelornivå med et omfang på til og med 59 studiepoeng og vesentlige endringer i slike planer - akkreditering, etablering og nedlegging av videreutdanninger med et omfang på til og med 59 studiepoeng og vesentlige endringer i slike planer - mindre endringer i studieplaner og emneplaner for studier på bachelornivå - mindre endringer i studieplaner og emneplaner for studier på masternivå Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 5 av 8

141 - mindre endringer i studieplaner og emneplaner for studier på ph.d.-nivå Det skilles ikke på finansieringsform. Myndighet og fullmakter gjelder uansett finansieringsform for studietilbudet. Ved tidligere HiBu var det en tilsvarende grense på 59 studiepoeng for dekanens fullmakt, men ved tidligere HiVe var øvre grense for dekanens fullmakt satt til 60. I forslag til vedtak videreføres tradisjonen fra HiBu med 59 studiepoeng. Grensen på 59 studiepoeng synes fornuftig ut fra det skillet som er satt i UH-loven 4-2 for studier større eller lik 60 studiepoeng. Her fremgår at alle studenter som tas opp til studier av 60 studiepoeng eller mer skal ha en utdanningsplan. Videre er ivaretagelsen av de faglige fullmakter viktig. Det styrker prosessen ved at både UFU og styret involveres i beslutningen. Det vil også være en faglig styrke i utarbeidelsen av studietilbud på 60 studiepoeng at både UFU og en sakkyndig komite gjør sine faglige vurderinger. I tillegg viser erfaringer at 60 studiepoengsenheter ofte brukes som deler av nye bachelorgrader. Disse hensynene taler for den foreslåtte grense på 59 studiepoeng. Utvikling av nye studietilbud og HBVs visjon og mål I styresak 21/13 vedtok fellesstyret visjon og mål for høgskolen i Buskerud og Vestfold. Iht. til disse skal HBV blant annet: Bli akkreditert som et profesjons- og arbeidslivsrettet universitet innen Tilby fremtidens studenter et mangfold av bachelorutdanninger og attraktive masterstudier, som fører fram til minst ett forskerprogram (ph.d.) innen hver av de fire hovedprofilene (fakultetene). Skal målene nås, er det avgjørende at utviklingen av studieporteføljen er i tråd med disse. For at det ikke skal igangsettes unødig arbeid med utvikling av studietilbud, bør det foreligge en godkjenning før arbeidet igangsettes. Ved Universitetet i Stavanger (UiS) er det etablert en ordning som betegnes utredningstillatelse. Etter søknad fra dekanen selv legger universitetsdirektøren forespørsel om utredningstillatelse for et studietilbud fram for styret til beslutning. En søknad om utredningstillatelse inneholder en utredning om nasjonalt og regionalt behov for studiet, en strategisk begrunnelse, hvordan studiet skal finansieres samt en risikovurdering (herunder studentrekruttering, rekruttering av vitenskapelig fagmiljø, samarbeid med eksterne og infrastruktur). Flere i sektoren har gitt uttrykk for at de vurderer å innføre tilsvarende ordning som UiS benytter i dag. En søknad om utredningstillatelse vil være et godt strategisk grep for HBV. Det vil tydeliggjøre arbeidet med utvikling av nye studietilbud, og selve søknaden vil være et godt beslutningsgrunnlag for dekaner, rektor og styret og legge til rette for strategisk ledelse. Ved UiS er det styret selv som fatter beslutning om utredningstillatelse for studietilbud når det ikke er delegert beslutningsmyndighet til dekan. For studier der dekan selv er beslutningsmyndighet, søker instituttleder selv dekan om utredningstillatelse. Dekan oversender vedtak om utredning av nytt studium til høgskoledirektøren til orientering. Det foreslås tilsvarende løsning for HBV. Det vil si at søknad om utredningstillatelse for studier over 59 studiepoeng sendes fra dekan selv til høgskoledirektør, som legger fram søknaden for høgskolestyret. Ved studietilbud av mindre enn 60 studiepoengs omfang søker instituttleder selv, dekan om utredningstillatelse. Dekan oversender vedtak om utredning av nytt studietilbud til høgskoledirektøren til orientering. Ramme for prosessbeskrivelse om etablering av nye studietilbud Fra forslag til nytt studietilbud fremmes til det ev. kan tilbys, må et betydelig arbeid nedlegges. For å tydeliggjøre prosessen kan en dele inn arbeidet i fem faser: 1. Utredningstillatelse, der det etter søknad vurderes om det i det hele tatt skal settes i gang arbeid for å utarbeide et nytt studietilbud. Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 6 av 8

142 2. Utarbeidelse, hvor fakultetet utarbeider akkrediteringssøknad med blant annet studieplan (med tilhørende emneplaner), kompetanseoversikt og kapasitetsoversikt 3. Akkreditering, hvor studieplan (med tilhørende emneplaner) godkjennes av UFU før akkrediteringssøknaden legges fram for vedtak. 4. Etablering, hvor det søkes om etablering av studiet. 5. Igangsetting av studium, hvor styret vurderer om studiet skal være en del av HBVs studieportefølje. Til punkt 1: Søknad om utredningstillatelse skal inneholde en utredning om nasjonalt og regionalt behov for studiet, en strategisk begrunnelse, faglig kompetanse og kapasitet, hvordan studiet skal finansieres samt en risikovurdering (herunder studentrekruttering, rekruttering av vitenskapelig fagmiljø, samarbeid med eksterne og infrastruktur) Til punkt 2: NOKUTs søkerhåndbøker, gjeldende regelverk, nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, studietilsynsforskriften (med merknader) og UFUs krav legges til grunn for utarbeidelse av søknad for alle studier. Til punkt 4: For studietilbud akkreditert av NOKUT, må det søkes Kunnskapsdepartementet (KD) om etablering. For studier der HBV har selvakkrediteringsrett, behandles vanligvis spørsmål om akkreditering og etablering av studiet i samme styresak. Til punkt 5: Styret behandler hvert år studieporteføljen for det kommende år, og vedtar hvilke studier som skal igangsettes påfølgende studieår. Her besluttes, ut fra en vurdering av bl.a. strategi, kompetanse, kapasitet og økonomi, hvilke studier som skal tilbys kommende studieår. Med bakgrunn i de delegasjoner som er foreslått i denne saken, gis følgende rammer for prosessbeskrivelsen for opprettelse av nytt studietilbud. Punkt (2) om utarbeidelse er ikke inkludert i tabellen nedenfor siden det enkelte fakultet fastsetter egne interne prosesser. Ramme for prosessbeskrivelse av etablering av nye studietilbud for HBV: Nivå/fase Utredningstillatelse (1) Akkreditering (3) Etablering (4) Igangsetting (5) Søknad om utredningstillatelse Utredningstillatelse avgjøres Godkjenning av studie- og emneplaner Akkreditering av studietilbud Søknad om etablering av studietilbudet Årlig vedtak av studieporteføljen Studietilbud tom. Instituttleder Dekan selv* Dekan selv Dekan selv Dekan selv* Styret selv 59 stp selv Studietilbud fom. Dekan selv Styret selv UFU Styret selv Styret selv Styret selv 60 stp Høyere gradsstudier hvor Dekan selv Styret selv UFU NOKUT KD Styret selv HBV ikke har selvakkrediterings -myndighet * Dekanens vedtak oversendes høgskoledirektøren til orientering Tabellen viser at styret selv delegerer all godkjenning av studie- og emneplaner. Ramme for prosessbeskrivelse om endring av eksisterende studietilbud Myndighet til å vedta vesentlige endringer i studie- og emneplaner for eksisterende studietilbud, legges til dekan og UFU som beskrevet ovenfor. For studier akkreditert av NOKUT må UFU vurdere om det ligger til deres fullmakt å vedta endringen, eller om det må søkes NOKUT. Grunnlag for slik beslutning vil være retningslinjer gitt av NOKUT, som studietilsynsforskriften (med merknader) og brev fra NOKUT av og NOKUTs hjemmesider. Med bakgrunn i de delegasjoner som er foreslått i denne saken, gis følgende rammer for prosessbeskrivelsen for endringer i eksisterende studie- og emneplaner. Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 7 av 8

143 Nivå/omfang Mindre endringer Vesentlige endringer Studietilbud tom. 59 stp Dekan selv Dekan selv Studietilbud fom. 60 stp Dekan selv UFU Høyere gradsstudier hvor HBV ikke har selvakkrediteringsmyndighet Dekan selv UFU Ved endring eller revisjon av eksisterende studietilbud får styret selv ingen rolle. Saksdokumenter 1. Studietilsynsforskriften 2. Brev fra NOKUT av Universitets- og høgskoleloven 4. NOKUTs søkerhåndbøker for første, andre og tredje syklus (bachelor-, master- og ph.d.- nivå) Drammen 6/ Kai Mjøsund Høgskoledirektør Høgskolen i Buskerud og Vestfold Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 8 av 8

144 Lovdata - Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) Dato FOR Departement Kunnskapsdepartementet Publisert I 2013 hefte 4 Ikrafttredelse Sist endret Endrer FOR Gjelder for Norge Hjemmel LOV , LOV , FOR , FOR Kunngjort kl Rettet Korttittel Studietilsynsforskriften Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser ( ) Kapittel 2. Sakkyndige ( ) Kapittel 3. Krav for akkreditering som høyskole ( ) Kapittel 4. Krav for akkreditering som vitenskapelig høyskole ( ) Kapittel 5. Krav for akkreditering som universitet ( ) Kapittel 6. Evaluering av institusjonenes system for kvalitetssikring av utdanningen ( 6-1) Kapittel 7. Akkreditering av studier ( ) Kapittel 8. Tilsyn med eksisterende virksomhet ( ) Kapittel 9. Sluttbestemmelser ( 9-1) Merknader til paragrafene Hjemmel: Fastsatt av NOKUT 28. februar 2013 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 3-2 og 3-3, jf. forskrift 1. februar 2010 nr. 96 om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 3-1 og 3-2. Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1-1. Virkeområde 1/10

145 Lovdata - Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) Forskriften gjelder akkreditering av og tilsyn med høyere utdanning og institusjoner som gir høyere utdanning etter lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2 og 3-3 og forskrift 1. februar 2010 nr. 96 om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 3-1 og Søknad om akkreditering Søknader om akkreditering av studietilbud behandles årlig etter to søknadsfrister. NOKUT kan fastsette søknadsfrister for akkreditering som institusjon. Søknadsfrister annonseres på NOKUTs hjemmeside minst seks måneder før fristen utløper. NOKUT kan i særskilte tilfeller fastsette karantenetid på inntil to år før institusjonen får behandlet en tilsvarende søknad på nytt. Institusjonen skal varsles før vedtak om karantene treffes Informasjonsplikt Institusjonen plikter å fremskaffe den informasjonen som er nødvendig for at NOKUT skal kunne treffe vedtak i tilsynssaker. Institusjonen skal holde NOKUT oppdatert om opplysninger om institusjonen og dens akkrediterte studier som fremgår av NOKUTs database. Kapittel 2. Sakkyndige 2-1. Oppnevning av sakkyndig NOKUT oppnevner sakkyndige ved akkreditering og revidering av akkreditering av studier og institusjoner og ved evaluering av institusjonenes interne system for kvalitetssikring. Institusjonen skal gis anledning til å kommentere NOKUTs forslag om sakkyndige før oppnevning Sakkyndiges habilitet Sakkyndige skal ikke ha oppgaver ved institusjonen eller studiet de skal evaluere eller ha andre tilknytninger til institusjonen som kan medføre inhabilitet Sakkyndiges kompetanse ved akkreditering av studier i første og andre syklus Ved akkreditering av studier i første og andre syklus, skal de sakkyndige samlet ha slik kompetanse: a) alle skal ha kompetanse i og erfaring fra gjennomføring av tilsvarende eller beslektet studium b) minst én skal ha formell kompetanse på et høyere nivå enn det studiet som skal akkrediteres c) minst én skal ha relevant internasjonal kompetanse ved vurdering av studier i andre og tredje syklus Sakkyndiges kompetanse ved akkreditering av studium i tredje syklus og revidering av akkrediterte studier i alle sykluser Ved akkreditering av studium i tredje syklus og revidering av akkreditert studium, skal den sakkyndige komiteen samlet ha slik kompetanse: a) alle skal ha kompetanse i og erfaring fra gjennomføring av tilsvarende eller beslektet studium b) minst én skal ha formell kompetanse på et høyere nivå enn det studiet som skal revideres c) minst én skal ha relevant internasjonal kompetanse ved vurdering av studier i andre og tredje syklus d) en student eller stipendiat Sakkyndiges kompetanse ved akkreditering og revidering av akkreditering av institusjon 2/10

146 Lovdata - Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) Ved akkreditering av institusjoner og revidering av akkreditert institusjon, skal den sakkyndige komiteen ha slik kompetanse: a) minst én skal ha erfaring fra ledelse av en høyere utdanningsinstitusjon minst på nivå med den kategori akkrediteringen gjelder b) minst én skal ha tilknytning til relevant utenlandsk institusjon c) minst én skal ha kompetanse fra samfunns- eller næringsliv d) en student, som har erfaring fra institusjonsstyre, andre sentrale tillitsverv eller fra arbeid i studentorganisasjon e) minst én med førstestillingskompetanse ved akkreditering til høyskole f) minst én med professor- eller dosentkompetanse ved akkreditering til universitet og vitenskapelig høyskole Sakkyndiges kompetanse ved evaluering av kvalitetssikringssystem Ved evaluering av kvalitetssikringssystem skal den sakkyndige komiteen ha slik kompetanse: a) alle skal ha erfaring fra kvalitetsarbeid eller evaluering b) minst én skal ha erfaring fra ledelse ved en høyere utdanningsinstitusjon c) minst én skal ha tilknytning til relevant utenlandsk institusjon d) en student, som har erfaring fra institusjonsstyre, andre sentrale tillitsverv eller fra arbeid i studentorganisasjon e) minst én med professor- eller dosentkompetanse. Kapittel 3. Krav for akkreditering som høyskole (Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 3-3 første ledd.) 3-1. Institusjonens primærvirksomhet Institusjonens primærvirksomhet skal være tydelig avgrenset fra annen virksomhet Institusjonens organisering og infrastruktur Institusjonens organisering skal være tilpasset primærvirksomheten. Institusjonen skal a) ha tilfredsstillende studieadministrative tjenester og informasjon til studentene b) ha tilfredsstillende ressurser og fasiliteter i form av lokaler, utstyr og bibliotek. Disse skal være tilpasset primærvirksomheten og utgjøre et fullt forsvarlig lærings- og arbeidsmiljø for studenter og ansatte c) ha tilfredsstillende rutiner for oppretting av nye studier og revidering av etablerte studier d) ha tilfredsstillende rutiner for å ivareta de ansattes kompetanseutvikling innen primæroppgavene e) legge til rette for studentdemokrati og studenters deltakelse i beslutningsprosesser Krav til forskning og faglig- eller kunstnerisk utviklingsvirksomhet Institusjonens forskning og faglige eller kunstneriske utviklingsvirksomhet skal utføres i samspill med utdanningsvirksomheten. Vitenskapelig produksjon skal være på nivå med sammenliknbare høyskoler. Faglig- og kunstnerisk utviklingsvirksomhet skal være dokumentert Krav til ansatte i undervisnings- og forskerstillinger Det skal være tilstrekkelig antall ansatte til å dekke undervisnings-, forsknings- og utviklingsoppgavene i høyskolens fagområder. De ansatte skal ha en relevant kompetanseprofil Krav til rekruttering, gjennomstrømming og kandidatproduksjon 3/10

147 Lovdata - Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) Institusjonen skal ha jevnlig opptak av studenter og tilfredsstillende gjennomstrømning og kandidatproduksjon Tilknytning til nasjonale og internasjonale nettverk Institusjonen skal delta aktivt i minst ett nasjonalt og ett internasjonalt nettverk som har betydning for primærvirksomheten. Kapittel 4. Krav for akkreditering som vitenskapelig høyskole (Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 3-3 andre ledd.) 4-1. Institusjonens primærvirksomhet Institusjonens primærvirksomhet skal være tydelig avgrenset fra annen virksomhet Institusjonens organisering og infrastruktur Institusjonens organisering skal være tilpasset primærvirksomheten. Institusjonen skal a) ha tilfredsstillende studieadministrative tjenester og informasjon til studentene b) ha tilfredsstillende ressurser og fasiliteter i form av lokaler, utstyr og bibliotek som er tilpasset primærvirksomheten og som utgjør et fullt forsvarlig lærings- og arbeidsmiljø for studenter og ansatte c) ha tilfredsstillende rutiner for oppretting av nye studier og revidering av etablerte studier d) ha tilfredsstillende rutiner for å ivareta de ansattes kompetanseutvikling knyttet til primæroppgavene e) legge til rette for studentdemokrati og studenters deltakelse i beslutningsprosesser Krav til forskning og faglig- eller kunstnerisk utviklingsvirksomhet Institusjonens forskning og faglige eller kunstneriske utviklingsvirksomhet skal utføres i samspill med utdanningsvirksomheten. Vitenskapelig produksjon skal være stabil og på nivå med sammenliknbare vitenskapelige høyskoler eller universiteter. Faglig og kunstnerisk utviklingsvirksomhet skal være dokumentert og av høy kvalitet Krav til ansatte i undervisnings- og forskerstillinger Det skal være tilstrekkelig antall ansatte til å dekke undervisnings-, forsknings- og utviklingsoppgavene i institusjonens fagområder. De ansatte skal ha en relevant kompetanseprofil Krav til rekruttering, gjennomstrømming og kandidatproduksjon Institusjonen skal ha jevnlig opptak av studenter og tilfredsstillende gjennomstrømning og kandidatproduksjon Krav til forskerutdanning eller tilsvarende stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid Institusjonen skal ha jevnlig opptak av et rimelig antall kandidater og kandidater som disputerer innen rimelig tid. Kapittel 5. Krav for akkreditering som universitet (Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 3-3 tredje ledd.) 4/10

148 Lovdata - Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) 5-1. Institusjonens primærvirksomhet Institusjonens primærvirksomhet skal være tydelig avgrenset fra annen virksomhet Institusjonens organisering og infrastruktur Institusjonens organisering skal være tilpasset primærvirksomheten. Institusjonen skal a) ha tilfredsstillende studieadministrative tjenester og informasjon til studentene b) ha tilfredsstillende ressurser og fasiliteter i form av lokaler, utstyr og bibliotek som er tilpasset primærvirksomheten og som utgjør et fullt forsvarlig lærings- og arbeidsmiljø for studenter og ansatte c) ha tilfredsstillende rutiner for oppretting av nye studier og revidering av etablerte studier d) ha tilfredsstillende rutiner for å ivareta de ansattes kompetanseutvikling knyttet til primæroppgavene e) legge til rette for studentdemokrati og studenters deltakelse i beslutningsprosesser Krav til forskning og faglig- eller kunstnerisk utviklingsvirksomhet Institusjonens forsknings- og faglige eller kunstneriske utviklingsvirksomhet skal utføres i samspill med utdanningsvirksomheten. Vitenskapelig produksjon skal være stabil og på nivå med sammenliknbare universiteter. Faglig og kunstnerisk utviklingsvirksomhet skal være dokumentert og av høy kvalitet Krav til ansatte i undervisnings- og forskerstillinger Det skal være tilstrekkelig antall ansatte til å dekke undervisnings-, forsknings- og utviklingsoppgavene i institusjonens fagområder. De ansatte skal ha en relevant kompetanseprofil Krav til rekruttering, gjennomstrømming og kandidatproduksjon Institusjonen skal ha jevnlig opptak av studenter og en tilfredsstillende gjennomstrømning og kandidatproduksjon Krav til forskerutdanning eller tilsvarende stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid Institusjonen skal ha mist fire doktorgradsutdanninger med jevnlig opptak av et rimelig antall kandidater. For minst to av doktorgradsutdanningene kreves det at kandidater har disputert innen rimelig tid. For to av doktorgradsutdanningene er minstekravet at et rimelig antall kandidater i minst to år har hatt tilfredsstillende progresjon i doktorgradsløpet. Kapittel 6. Evaluering av institusjonenes system for kvalitetssikring av utdanningen 6-1. NOKUTs evalueringskriterier Ved evaluering av institusjonenes interne kvalitetsarbeid gjøres det en helhetlig vurdering av kvalitetssikringssystemet og institusjonenes aktive bruk av det. Det skal legges vekt på: a) Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur: om institusjonen stimulerer til engasjement for kvalitetsarbeid blant ansatte og studenter og deres demokratiske organer, b) Mål, plan og ledelsesforankring: om mål, ansvar, prosesser og aktører som inngår i kvalitetssystemet er klart beskrevet (systemets strukturelle oppbygning), og hvordan systemet for kvalitetssikring utvikles i tråd med institusjonens behov, c) Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene: om sikring og vurdering av kvaliteten i hvert 5/10

149 Lovdata - Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) enkelt studium bygger på dokumentert informasjon som systematisk innhentes fra flere kilder, og om det er særskilte prosesser for å kvalitetssikre oppretting av nye studier, d) Analyse, vurdering og rapportering: om den informasjonen som systemet generer analyseres, vurderes og framstilles for ansvarlige fora og ledernivå e) Bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring: om tiltak for forbedringer iverksettes på grunnlag av de kvalitetsanalyser som gjøres. Kapittel 7. Akkreditering av studier 7-1. Grunnleggende forutsetninger for akkreditering Følgende krav i lov om universiteter og høyskoler skal vurderes for akkreditering: a) Reglement og styringsordning b) Klagenemnd c) Læringsmiljøutvalg d) Utdanningsplan e) Vitnemål og Diploma Supplement f) Kvalitetssikringssystem. Krav i aktuelle forskrifter og rammeplaner fra Kunnskapsdepartementet skal være oppfylt. Rekrutteringen av studenter til studiet skal være stor nok til at institusjonen kan etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og et stabilt studium. For studier med praksis skal det foreligge tilfredsstillende avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene Plan for studiet Studiet skal ha et dekkende navn. Studiet skal beskrives gjennom krav til læringsutbytte, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Det skal formuleres ett totalt læringsutbytte for hvert studium, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Følgende forhold skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet oppnås: a) studiets innhold og oppbygning b) arbeids- og undervisningsformer c) eksamensordninger og andre vurderingsformer. Studiet skal ha en tydelig faglig relevans for arbeidsliv og/eller videre studier. Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, som er tilpasset nivå, omfang og egenart for studiet. Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering. Disse ordningene skal være tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. Institusjonen skal ha lokaler, bibliotektjenester, administrative og tekniske tjenester, IKT-ressurser og arbeidsforhold for studentene, som er tilpasset studiet Fagmiljø tilknyttet studiet Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres. Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk relevante for studiet. 6/10

150 Lovdata - Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) M inst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være personer med minst førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet. For de ulike sykluser gjelder i tillegg: a) For første syklus skal minst 20 prosent av det samlede fagmiljøet være ansatte med førstestillingskompetanse. b) For andre syklus skal minst 10 prosent av det samlede fagmiljøet være professorer eller dosenter og ytterligere 40 prosent være ansatte med førstestillingskompetanse. c) For tredje syklus fremgår kravene av forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 3-1 tredje ledd. Fagmiljøet skal drive aktiv forskning, faglig- og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid. For de ulike sykluser gjelder i tillegg: a) For første syklus skal fagmiljøet ha dokumenterte resultater på et nivå som er tilfredsstillende for studiets innhold og nivå. b) For andre syklus skal fagmiljøet ha dokumentere resultater på høyt nivå. c) For tredje syklus skal fagmiljøet ha dokumenterte resultater på høyt internasjonalt nivå og med tilstrekkelig faglig bredde. For studier med praksis skal fagmiljøet og eksterne praksisveiledere ha hensiktsmessig erfaring fra praksisfeltet Utfyllende bestemmelser for akkreditering av studium eller deler av studium som inngår i en fellesgrad Det skal fremgå tydelig hvilke deler av studiet de ulike samarbeidende institusjonene har ansvaret for. Det skal foreligge tilfredsstillende rutiner for utvikling og kvalitetssikring av studiet som helhet. Delene studiet består av skal utgjøre en samlet helhet i samsvar med læringsutbyttet for studiet. Deler som tilbys av institusjoner underlagt lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler, skal tilfredsstille standarder og kriterier for akkreditering av studier i 7-1 til Særskilte bestemmelser for institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram Det skal foreligge et reglement for deltakelsen i programmet. Deltakelsen i programmet, roller og ansvar for deltakende institusjon, skal være klart beskrevet. Institusjonens og stipendiatenes rettigheter og plikter skal være klart beskrevet i særskilt avtaleformular. Fagmiljøets størrelse og kompetanse skal være tilpasset den undervisning og veiledning og det utviklingsarbeid som må utføres for å sikre og videreutvikle den kunstneriske kvaliteten i programmet. Institusjonen skal drive aktiv og relevant kunstnerisk utviklingsvirksomhet med god bredde på høyt internasjonalt nivå knyttet til deltakelsen i programmet. Institusjonen skal vise hvordan stipendiatenes deltakelse i programmet integreres i eget fagmiljø og fagutvikling. Institusjonen skal delta aktivt i den obligatoriske fellesdelen av programmet. Institusjonen skal kunne tilby sine stipendiater nødvendige obligatoriske og valgfrie kurs innenfor sin egen spesialisering. Kapittel 8. Tilsyn med eksisterende virksomhet 8-1. Grunnlaget for NOKUTs tilsyn med eksisterende virksomhet NOKUT kan på fritt grunnlag iverksette tilsyn med all virksomhet i norsk høyere utdanning. Tilsynet skjer på grunnlag av kvalitetskravene uttrykt i standarder og kriterier for hhv. institusjon og studier i kapitlene 3 til 7 i forskriften, og 3-3 i forskrift 1. februar 2010 nr. 96 om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning, samt gjennomføringsevne og dokumenterte resultater Tilsynets innhold 7/10

151 Lovdata - Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) Institusjonene plikter å legge forholdene til rette for NOKUT slik at NOKUT kan gjennomføre nødvendig tilsyn. Gjennomføring av tilsynet avgjøres av NOKUT etter en konkret vurdering av forholdene nevnt i 8-1. NOKUT kan gi institusjonen frist for å rette opp mangelfulle forhold. Kapittel 9. Sluttbestemmelser 9-1. Ikrafttredelse og overgangsregler Forskriften trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 27. januar 2011 nr. 297 om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning. Søknader om akkreditering og revidering av akkrediteringer som er påbegynt i NOKUT før denne forskrift trer i kraft, behandles etter tidligere forskrift. Studier og institusjoner som allerede er akkreditert når forskriften trer i kraft, har frist til 31. desember 2013 med å innfri kravene i forskriften. Merknader til paragrafene Til 1-1 Virkeområde NOKUTs tilsyn er en kontroll med institusjonenes interne kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten og med at deres studietilbud tilfredsstiller standarder og kriterier som er uttrykt i lov og forskrift. Til 1-2 Søknad om akkreditering Bestemmelsen skal bidra til å sikre effektiv fremdrift i søknadsbehandlingen og likeverdige vurderinger. Både administrativ og sakkyndig vurdering kan utløse karantene på grunnlag av forhold ved institusjonen. Til 1-3 Informasjonsplikt Ved søknad om akkreditering vil det fremgå av veiledninger hvilke opplysninger som skal fremlegges. Ved annet tilsyn vil NOKUT etterspørre nødvendig informasjon. Det er bare institusjoner og studier akkreditert av NOKUT som inngår i NOKUTs database. Institusjonene må melde fra om endring av navn på studier eller institusjon, lokalisering av akkrediterte studietilbud, nedleggelser av studier mv. Ut over dette har institusjonene ingen rapporteringsplikt til NOKUT. Til 2-3 til 2-6 Krav til sakkyndig kompetanse omfatter både formell kompetanse og yrkeserfaring. Første syklus tilsvarer bachelorgradsnivå, andre syklus tilsvarer mastergradsnivå og tredje syklus tilsvarer ph.dnivå. Til 2-4 Sakkyndiges kompetanse ved akkreditering av studier i tredje syklus og revidering av akkrediterte studier i alle sykluser Kravene til de sakkyndiges kompetanse gjelder alle revideringer, uavhengig av nivået på studiet som revideres. Til 3-3 Krav til forskning og faglig- eller kunstnerisk utviklingsarbeid Dersom det ikke finnes sammenliknbare høyskoler, kan høyskolemiljøer brukes som sammenlikningsgrunnlag. Til 3-4 Krav til ansatte i undervisnings- og forskerstillinger Det er ikke krav om bredde i en institusjons fagområde(r) for å kunne akkrediteres som høyskole. Til kapittel 6 Evaluering av institusjonenes system for kvalitetssikring av utdanningen Institusjonene skal kontinuerlig og systematisk arbeide for å sikre og forbedre kvaliteten i utdanningen. Det interne systemet for kvalitetssikring av utdanningen skal frambringe kunnskap institusjonen trenger i sikringen og utviklingen av utdanningene som tilbys. Kvalitetssikringen skal omfatte alle studietilbud som en institusjon gir, alle deler av studiet og 8/10

152 Lovdata - Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) alle formidlingsformer. Gjennom faste rutiner og prosesser i en årlig syklus frembringes, vurderes og anvendes informasjon om det enkelte studium, og om institusjonens utdanningsvirksomhet generelt. Institusjonens system for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten er institusjonens eiendom. Det er derfor institusjonen selv som ut fra egen størrelse, faglig profil og andre lokale behov bestemmer hvordan det skal utformes. Det samme gjelder for den dokumentasjonen som systemet frembringer. Til kapittel 7 Akkreditering av studier Kriteriene i dette kapittelet gjelder uavhengig av hvordan studiet er tilrettelagt (på campus, desentralisert, som fjernundervisning osv.). «Studier/studietilbud» og «student» benyttes som felles terminologi for alle nivåer og typer studier omfattet av forskriften. Institusjoner kan ikke opprette nye fag eller emner i et akkreditert studium uten selvakkrediteringsfullmakt på det aktuelle nivået, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-3. Dette betyr at endringer i et akkreditert studium må gjøres innenfor fagene eller emnene som allerede er akkreditert. NOKUT gjør oppmerksom på at det å tilby et akkreditert stedbasert studium som nettstudium, krever ny søknad om akkreditering. Det samme gjelder dersom institusjonen ønsker å forandre eller utvide hjemmelsgrunnlaget for en mastergradsutdanning. Til 7-1 Grunnleggende forutsetninger for akkreditering Oversikten i denne paragrafen er gitt for å gjøre det tydelig og forutsigbart hvilke bestemmelser i universitets- og høyskoleloven NOKUT fører tilsyn med. NOKUT forutsetter at disse bestemmelsene er oppfylt ved enhver institusjon til enhver tid. En tilfredsstillende praksisavtale må inneholde bestemmelser om eksterne praksisveilederes kompetanse og kapasitet, regulere tiltak for oppfølging av studentene og vise institusjonens ansvar og retningslinjer for kvalitetssikring. Til 7-2 Plan for studiet annet og tredje ledd: Læringsutbyttebeskrivelser for de enkelte fag/emner i studiet skal til sammen gi det totale læringsutbyttet som er formulert for studiet. «Totalt læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse» er hentet direkte fra Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Ved å ta begrepet inn i studietilsynsforskriften klargjøres det at læringsutbytte for alle studier skal beskrives på denne måten. At det bare kan beskrives ett totalt læringsutbytte for studiet, innebærer samtidig at eventuelle spesialiseringer må føre til det samme læringsutbyttet. Læringsutbyttet for studier med profesjonskrav, for eksempel studier med rammeplaner, må oppfylle både profesjonskravene og kravene i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Studiets arbeidsomfang skal være mellom 1500 og 1800 timer per år for heltidsstudier, i tråd med ECTS femte ledd: Bestemmelsen stiller krav til tydelig sammenheng mellom studiet og FoU, i tråd med universitets- og høyskolelovens krav om at høyere utdanning skal være basert på FoU. Det er «studiet» som er nøkkelordet i denne bestemmelsen, altså hvordan FoU blir brukt i studiet sjette ledd: Det skal finnes ordninger for både internasjonalisering og studentutveksling, det vil si at begge kravene må være oppfylt. Ordningene må dokumenteres i form av juridisk bindende avtaler. Til 7-3 Fagmiljø tilknyttet studiet første ledd: M ed fagmiljø menes de personene som gir regelmessig og direkte bidrag til utvikling, organisering og gjennomføring av studiet. Fagmiljøet angis i årsverk tredje ledd: Med hovedstilling menes at institusjonen er hovedarbeidsgiver for den ansatte. Med førstestillingskompetanse menes stillingskategoriene førstelektor, førsteamanuensis, post.doc., dosent og professor. Dosent er en forsker- og undervisningsstilling på samme nivå som professor, men med annen faglig basis. Statistikk om vitenskapelig publisering i offentlige databaser inngår i vurderingen av fagmiljøets resultater for alle sykluser. Faglig- og kunstnerisk utviklingsarbeid som det ikke finnes nasjonal statistikk for, må dokumenteres på annen måte fjerde ledd: Dersom fagmiljøet ved nye institusjoner under loven ikke har dokumenterbare vitenskapelige resultater, kan det fremlegges resultater tilknyttet de ansatte i fagmiljøet. 9/10

153 Lovdata - Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) Til 8-1 Grunnlaget for NOKUTs tilsyn med eksisterende virksomhet Eksempler på gjennomføringsevne og dokumenterte resultater er opptak av studenter, kandidatproduksjon/gjennomstrømming, oppnåelse av læringsutbytte, FoU-basert utdanning med mer. Til 8-2 Tilsynets innhold Det er NOKUT som igangsetter alt tilsyn med eksisterende utdanning, og som avgjør formen på tilsynet. 10/10

154 Høgskolen i Vestfold Postboks TØNSBERG Kronprinsens gate 9 Postboks 1708 Vika 0121 Oslo Tlf: Faks: postmottak@nokut.no Saksbehandler: Trine Johansen Meza Vår ref: 12/69-29 Vår dato: Dir. tlf: Deres ref: Deres dato: Vedrørende institusjoners fullmakt til å gjøre endringer i studier akkreditert av NOKUT Etter endring av studietilsynsforskriften i februar 2013 har NOKUT mottatt flere henvendelser om hvordan institusjonene skal forholde seg til kravene i kapittel 7, om akkreditering av studier med tilhørende merknad: Institusjoner kan ikke opprette nye fag eller emner i et akkreditert studium uten selvakkrediteringsfullmakt på det aktuelle nivået, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-3. Dette betyr at endringer i et akkreditert studium må gjøres innenfor fagene eller emnene som allerede er akkreditert. NOKUT gjør oppmerksom på at det å tilby et akkreditert stedbasert studium som nettstudium, krever ny søknad om akkreditering. Det samme gjelder dersom institusjonen ønsker å forandre eller utvide hjemmelsgrunnlaget for en mastergradsutdanning. I KDs forskrift står følgende om endringer i akkrediterte studier: «NOKUT avgjør hvilke endringer i studiet som skal forelegges NOKUT». I merknaden står det videre: «Tidligere skulle vesentlige endringer i studier som er akkreditert av NOKUT, forelegges NOKUT. Etter bestemmelsens sjette ledd er det NOKUT som skal avgjøre hvilke endringer som skal forelegges NOKUT. Det vil være opp til NOKUT å trekke nærmere grenser for hvilke endringer som vil være av en slik karakter. Her må det også tas hensyn til at flere mindre endringer over tid kan bli relativt omfattende». NOKUT ønsker her å klargjøre hva institusjonen har rett til ut fra egne faglige fullmakter 58, og hva de eventuelt må søke om. For studier akkreditert av NOKUT, vil institusjonen kunne gjøre endringer innen de akkrediterte emnene uten å søke om dette. Dette fremkommer av merknadsteksten. En akkreditering av et mastergradsstudium medfører ikke at institusjonen oppnår generelle faglige fullmakter på dette nivået. Fullmakten gjelder begrenset innenfor mastergradsstudiets fagområde. Når det gjelder å opprette nye emner, som faller utenfor studiets fagområde, må det derfor i utgangspunktet søkes om dette. 58 Det er i utgangspunktet kun to forhold som endrer en institusjons fullmakt til å opprette studier. Den ene er institusjonsakkreditering som gir en institusjon utvidete faglige fullmakter. Den andre er akkreditering av ph.d.-studier, som i følge uh-loven 3-3 (2) gir faglige fullmakter til å opprette studietilbud på mastergradsnivå innen samme fagområde.

155 Nedenfor har vi har tatt utgangspunkt i noen konkrete spørsmål, og besvart disse: Kan institusjonen selv opprette/ ta inn nye valgfrie og obligatoriske emner? Hvis opprettelse av nye emner er av et mindre omfang og ikke endrer studiets totale læringsutbytte, studiets faglige profil og fagområde, trenger institusjonen ikke søke NOKUT om endringer. Her vil vi minne om at de må tas hensyn til at flere mindre endringer over tid kan bli relativt omfattende, jf merknad til NOKUT- forskriften Hvis de nye emnene fører til at studiet får en annen faglig profil eller endret eller utvidet fagområde, og dermed et annet totalt læringsutbytte for studiet, anser NOKUT dette som et nytt studium og det må søkes om dette til de ordinære søknadsfristene. Kan institusjonen ta ut valgfrie emner, utvide oppgaveomfanget og/eller endre vekting av ulike fag og emner? Dersom disse endringene ikke tilfører studiet nye fag og emner, er dette i utgangspunktet uproblematisk. Institusjonen bør imidlertid vurdere om det kan være merknader i den sakkyndige rapporten, som det må tas hensyn til. Det må videre vurderes om dette påvirker den totale læringsutbyttebeskrivelsen for studiet. Kan opptakskravet endres? Her må institusjonen påse at gjeldene regelverk følges. Institusjonen bør imidlertid også her vurdere om det kan være merknader i den sakkyndige rapporten, som det må tas hensyn til. Kan institusjonen endre type studium fra et 3 til et 5 mastergradsstudium i henhold til mastergradsforskriften, eller omvendt? Nei, NOKUT anser dette som to forskjellige studier. Institusjonen må søke NOKUT om dette til de ordinære søknadsfristene. Kan institusjonen tilby et mastergradsstudium akkreditert som stedbasert som et nettbasert tilbud? Nei, en slik utvidelse/endring krever ny søknad til de ordinære søknadsfristene. Kan institusjoner som har tilbudt et fellesgradsstudium akkreditert av NOKUT, tilby hele studiet alene uten å søke akkreditering? Nei, hvis institusjonen har fått deler av et fellesgradstudium akkreditert, og på et senere tidspunkt ønsker å tilby dette alene, må det søkes om dette til de ordinære søknadsfristene. Vi gjør oppmerksom på at eksemplene ovenfor er ikke uttømmende, men dekker de vesentligste henvendelsene NOKUT har mottatt. Vi ser også av henvendelsene at spørsmålene ikke nødvendigvis følges av entydige svar. Vi vil derfor opprette en ressursside på NOKUTs hjemmeside der vi vil legge inn spørsmål og svar som gjelder endringer i akkrediterte studier. NOKUT forventer at institusjonen tar ansvar med å utvikle studiet, og at dette gjøres i samsvar med de gjeldende krav til studiekvalitet. Institusjonen må til enhver tid holde rede på de endringene som er gjort i de akkrediterte studiene, slik at dette kan legges frem ved et eventuelt tilsyn. Tove Blytt Holmen avdelingsdirektør Trine Johansen Meza ass. avdelingsdirektør

156 STYRESAK FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Møtedato Dokumentdato Saksbehandler Anne Fængsrud Saksnummer 14/00211 SAK 39/14 (V) Etablering og igangsetting av ph.d. i Markedsføringsledelse/ Marketing Management ved Handelshøyskolen og Fakultet for samfunnsvitenskap Forslag til vedtak 1. Ph.d. i Marketing Managment ved Handelshøyskolen og Fakultet for samfunnsvitenskap opprettes og tar opp ph.d.- studenter fra høsten 2014 i tråd med saksframlegget. 2. Studiet finansieres i tråd med styresak 34/14 Revidert budsjett finansiering av ph.d.- programmer. 3. KD stipendiatstillinger til ph.d. i Marketing Management fordeles som vedtatt i styresak 34/14 Revidert budsjett Dekan delegeres myndighet med hensyn til opptak til ph.d. i Marketing Management inntil ph.d-forskrift og mandat for programstyrer for ph.d.er vedtatt. Oppsummering 12. desember 2013 fattet NOKUTs styre vedtak om å akkreditere ph.d.-studium i Markedsføringsledelse ved den gang Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap ved Høgskolen i Buskerud. Rapporten fra komiteen var enstemmig i sin anbefaling om akkreditering, og innstillingen til styret var i tråd med denne. Høgskolen i Buskerud sendte 17. desember 2013 søknad til Kunnskapsdepartementet om å få etablere studiet. 10. januar fikk Høgskolen i Buskerud og Vestfold svar fra KD, hvor de skriver: «Med hjemmel i 3-3 annet ledd i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler fastsetter departementet at Høgskolen i Buskerud og Vestfold kan opprette ph.d.-studium i markedsføringsledelse.» Videre skriver departementet at det forutsetter at studiet er i tråd med institusjonens øvrige planer og strategiarbeid. 1 av 3

157 I plattformdokumentet for fusjonen mellom Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold står det at institusjonen skal tilby minst fire forskerprogram (ph.d.), innen de faglige hovedområdene. I dokumentet er videre økonomi og samfunnsvitenskap definert som ett av hovedsatsingsområdene. En ph.d. i markedsføringsledelse er således i tråd med institusjonens strategiske satsning. Saken har tidligere vært behandlet i styret ved Høgskolen i Buskerud, hvor det framkom at Etablering av ph.d.-studiet er nødvendig for å ivareta faglig utvikling og kvalitet, samt attraktivitet sammenlignet med tilsvarende enheter og tilbud innenlands og utenlands. En slik etablering er helt nødvendig i forhold til konkurransen i utdannings- og FoU-markedet, for eksempel når det gjelder forskningsmidler og samarbeid med internasjonale universiteter. Studiet utgjør ett av fire ph.dstudier og inngår i HBVs universitetsambisjon. Et ph.d.-studium vil også være viktig i forbindelse med framtidig internasjonal akkreditering av handelshøyskoletilbud og -miljø. Saksopplysning Ph.d.-studiet i Markedsføringsledelse har vært en langsiktig satsning ved Handelshøyskolen og Fakultet for samfunnsvitenskap. Studiet er utviklet med en portefølje på åtte emner, syv obligatoriske og ett valgfritt. Til sammen utgjør emneporteføljen 60 studiepoeng. I søknaden som ble sendt NOKUT, fremkommer det at det er satt av totalt 9,35 årsverk til å drifte studiet, når dette er i full drift. De fleste av disse årsverkene er hentet fra fakultetets fast ansatte stab i tillegg til allerede etablerte II- stillinger. Det er lagt opp til en allokering av ressursene ved at FoU- tiden inngår som en ressurs til veiledning av stipendiater, samt at stipendiatene bidrar med undervisning i 25 % av sin tid til studier på lavere nivåer. Kjernegruppen, som er tenkt skal stå for det meste av undervisning og veiledning, utgjør 5,9 årsverk. I tillegg kommer ansatte i bi-stillinger og II- stillinger, som gjør at den totale faglige kapasiteten som kan ha oppgaver i tilknytning til ph.d.-studiet, er i overkant av 9 stillinger. Aktuelle fagpersoner fases inn i programmet ut fra konkret fagkompetanse til kursporteføljen og veiledningsbehov. Se tabell nedenfor. Marit Engset førsteamanuensis 0,7 årsverk Halgeir Halvari professor 0,7 årsverk Leif Hem professor 0,7 årsverk Håvard Ness professor 0,7 årsverk Kåre Sandvik professor 0,7 årsverk Fred Selnes professor 1 årsverk Tony Stenheim førsteamanuensis 0,7 årsverk Øystein Sørebø professor 0,7 årsverk Med hensyn til finansiering og ressurstilgang vises det til styresak 34/14 revidert budsjett, der finansiering av ph.d.-utdanningene for HBV godkjennes av styret. Det planlegges et opptak av minimum 5 nye stipendiater pr. år i de første årene, som forutsetter en forutsigbar finansiering. For å levere et ph.d.-studium på høyt internasjonalt nivå er kritisk masse avgjørende. Dynamikken i et doktorgradsprogram er at de eldre årskullene «oppdrar» de yngre årskullene, og at fagmiljøet samarbeider nært med stipendiatene, samtidig som deres egen forskning utvikles sammen med stipendiatene. Doktorgradsstudiet blir på denne måten et virkemiddel som kan bidra til forskningsbasert utdanning ved HBV. Med tanke på rekruttering vil både egenfinansierte KD-stipendiater samt stipendiater med ekstern finansiering tas opp på studieprogrammet. Særlig vil det være aktuelt å gå i dialog med ulike deler av næringslivet og offentlig sektor med tanke på å rekruttere til nærings-ph.d. og tilsvarende ordning for offentlig sektor. Det vil også bli lagt inn finansiering til ph.d.-kandidater i forskningsprosjekter som det søkes om eksterne midler til fra fakultetet. Et partnerskap blant bedrifter på Ringerike finansierer satsingen i 2014 og 2015 med 3 mill årlig. Partnerskapet vil innen utgangen av 2015 ha bidratt med ca 22 mill over en sjuårsperiode til utvikling av studiested Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 2 av 3

158 Ringerike med blant annet delfinansiering av studietilbud, kompetansestyrking og realisering av ph.d.-utdanningen. Forskrift for ph.d-programmer ved HBV skal opp i styret 9. mai Forskriften vil gjelde for doktorgradsutdanning som fører frem til graden philosophiae doctor (ph.d.) og gi regler om opptak til, gjennomføring av og avslutning av ph.d.-utdanningen. Organisering og ledelse av ph.d.-programmet vil også bli en egen sak i HBVs neste styremøte, der HBVs programorganisering av ph.d.-programmer inkludert mandat for programstyrer blir en egen sak. Tilsetting av stipendiater foretas i tilsettingsutvalg for undervisnings- og forskerpersonale, jf. personalreglement for HBV 8-4. Det legges til grunn at oppstart av ph.d.-studiet ikke skal gå på bekostning av bachelor- og masterprogrammene ved fakultet. Saksdokumenter 1. Studieplan for ph.d.-studiet i Markedsføringsledelse (vedlagt). 2. NOKUTs tilsynsrapport med vedtak i saken (vedlagt). 3. Brev fra KD om opprettelse av studiet (vedlagt). Drammen 6/ Kai Mjøsund Høgskoledirektør Høgskolen i Buskerud og Vestfold Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 3 av 3

159 School of Business and Social Sciences Study period PhD Program PhD in Marketing Management April School of Business and Social Sciences Buskerud University College Revised November 2013 PhD in Marketing Management 1

160 School of Business and Social Sciences Study period Contents Introduction... 3 Qualifications... 4 Learning Outcomes... 4 Internationalization... 5 Teaching and Learning Strategies... 5 Organization... 6 Course Contents... 6 Marketing Strategy and Management... 8 Interorganizational Networks and Relationships Advanced Survey Data Collection and Second-Generation Multivariate Statistics Consumer Behavior Theory Construction Qualitative Research Marketing Finance Dissertation PhD in Marketing Management 2

161 School of Business and Social Sciences Study period Introduction Marketing is a well-defined academic field within the social sciences that has membership organizations including academics and practitioners, dedicated scientific journals, and academic programs offered at all levels (bachelor, master, and doctoral). Marketing is a core academic field within any business school and an important element in all study programs. Marketing is also a core competency in any organization that must compete for customer preferences and for which fulfilling customers needs is necessary for long-term profitability and sustainability. Marketing competence is applicable not only to profit-driven companies, but also to nonprofit and public organizations that must fulfill the needs and goals of their target audiences. The American Marketing Association defines marketing as: Marketing is the activity, set of institutions, and processes for creating, communicating, delivering, and exchanging offerings that have value for customers, clients, partners, and society at large. 1 The term Marketing Management is used to emphasize that the focus of the program is marketing in a management perspective. This perspective is a natural one, given that the program is offered at a business school and related to other fields of management research such as organizational theory, finance, law, economics, IT, and accounting. Also, by including management in the name, the program is more holistic in terms of research topics, theory, and research methodology. In the coming years, business schools in Norway will need to substantially increase the number of faculty members with doctoral degrees because business degrees at all levels are important in a modern society, and study programs of high international standards require an active, highly competent, and research-oriented faculty. Also, the business community is increasingly hiring people with research qualifications. As competition becomes more global and complex, companies and organizations are in constant need of more scientific and research-based competence to master everchanging challenges in demand, more international organizations, more demanding financial markets, and the need to innovate as new technologies provide opportunities and threats. The PhD program in Marketing Management at Buskerud University College (BUC), School of Business and Social Sciences (SoB) is designed to develop academic skills that will meet the requirements of scientific rigor and be relevant for business and the society. The program will cover the major fields within marketing management both in terms of theory as well as methodology. The program is deeply integrated with the research faculty, and PhD students are strategically important for developing the school s overall academic quality. Duration The program s duration is three full-time years, or four years with 75 percent consisting of the PhD candidate s research project and 25 percent work at SoB. The work duty is linked to research assistance and teaching. Target group The target group for the program includes candidates with a Master of Science degree in marketing, business, management, or equivalent, who are deeply interested in academic subjects related to marketing management and who command quantitative methodology (statistics and mathematics). Highly qualified candidates with other master s degrees may be assessed. The program is targeted for candidates with international ambitions either in academia or in business. 1 American Marketing Association, PhD in Marketing Management 3

162 School of Business and Social Sciences Study period Entry requirements To be accepted into the PhD program, the applicant must have a five-year master s degree or equivalent qualification that is approved by BUC for entry. The entry requirements are in accordance with the Regulations for Philosophiae Doctor (PhD) at BUC, Section 2. BUC processes applications and determines admission based on a comprehensive assessment of the following factors: The candidate s academic course of study at the bachelor s and master s levels; The candidate s grades, preferably B or better; An academically acceptable description of the project; A plan for undertaking the PhD program. The application for admission will contain: Description of the research project; Time line for completion of the project; Budget; Statement of supervision needs and identification of potential supervisors; Plan for periods at other research institutions or organizations, including those overseas; Plan for dissemination of the research; Documentation of education undertaken that is the basis for the application; and Details of any intellectual property restrictions in order to protect the rights of others. There will be a project plan, including description of the research proposal, prepared in collaboration with the primary supervisor. The plan must specify the topic, research questions, proposed theoretical perspective and methods, and suggested publication form (articles or monograph). The applicant may submit a preliminary proposal, but a complete project description must be prepared within 12 months of admission. Qualifications Successful completion of the PhD program leads to the award of Philosophiae Doctor (PhD) in Marketing Management. Learning outcomes The aim of the PhD program is to produce candidates of the highest international standards who can carry out high-level research suitable for publication in leading academic journals and other outlets and who are capable of addressing research issues important to academia and business practice. The National Qualification Framework for Higher Education (2009) adapted the overarching European qualification framework for higher education, which was mapped out in the Bologna Process and the European Qualification Framework for Lifelong Learning (EQF). The prescribed categories contained in the qualifications framework are knowledge, skills, and general competence. The learning outcome descriptors for the PhD in Marketing Management have been developed in accordance with these categories. After completing the program, the candidate will have the following competences: Knowledge: 1. Knowledge in the forefront of theories, methods, and specific issues pertaining to marketing management 2. Knowledge at high international standards of on-going research in the forefront of theory development in marketing management PhD in Marketing Management 4

163 School of Business and Social Sciences Study period Knowledge at high international standards of philosophy of science and relevant ethical issues relating to specific issues in marketing management research Skills: 1. Ability to contribute to the development of new scientific knowledge, theories, and methods within the field of marketing management, to challenge the existing interpretations, and to use new forms of documentation to disseminate new knowledge within marketing management 2. Ability to formulate research problems and design relevant to marketing management and to carry out research at a high international academic level 3. Ability to evaluate the applicability of various research designs, methods, and data analyses specific to the field of marketing management 4. Ability to relate theories in marketing management to real-world marketing management issues and to apply research-based knowledge to challenge established practice in relevant organizations or businesses 5. Ability to evaluate the quality of others research in the field of marketing management General competence: 1. Ability to participate in academic discussions and communicate research work through recognized national and international academic channels in marketing management 2. Ability to contribute to innovation through dissemination and application of theories in marketing management to a broader audience outside academia, thereby enhancing knowledge and improving practice in marketing management 3. Ability to identify relevant ethical issues in marketing management and to work with the necessary professional integrity both in and outside the academic field of marketing management 4. Development of transferable skills to manage complex projects fitted for assignments both in research and the practice field of marketing management Internationalization PhD candidates are strongly encouraged to study abroad as a part of their educational plan. Undertaking research abroad will contribute to establishing and advancing international research collaborations and also will provide further impetus for work on the dissertation. Therefore, it is important that the candidate visits the selected institution and chooses the actual research environment are carefully in consultation with the supervisor. To increase the likelihood that the period abroad will be professionally relevant and worthwhile, an institution where the student, supervisor, and BUC researchers already have established collaborative contacts is preferred. Teaching and learning strategies Student-centered education is foundational to the teaching and learning strategies. The teaching and learning aspects of students formal courses take place through BUC s learning platform. For the most part, the PhD program consists of active research, including completion of an independent research project in active collaboration with supervisors, peers, business partners, and other researchers. Therefore, participation in active research settings nationally and internationally as well as professional dissemination of the candidate s continuing research is central to the learning environment. Participation in seminars and use of peer feedback provide the foundation for establishing a good learning environment among candidates. Course content is provided through, but not limited to, lectures, group works, plenary sessions, supervision, and presentation of the student s own work. Candidates participate in a series of special seminars to gain skills in developing and writing highlevel academic papers. In these seminars, PhD candidates participate together with research faculty members. PhD in Marketing Management 5

164 School of Business and Social Sciences Study period The candidates also undertake a training program in project management of research projects in collaboration with research centers at the school. In preparation for a professional career in teaching, students participate in lecturing seminars, undertake various teaching assignments, and receive professional feedback from lecturing specialists at BUC. Organization The PhD in Marketing Management consists of a formal course load of 60 ECTS and the dissertation. The formal study component contains the following mandatory and elective courses: The implementation of the various courses and the dissertation are organized as follows in a four-year duration. For a three- year duration, it will be a different organization: 1.year 2.year 3.year 4.year 1.sem 2.sem 3.sem 4.sem 5.sem 6.sem 7.sem 8.sem Course 1 Course 2 Course 3 Course code Name Credits Mandatory/ Elective MASM500 INTN500 ASDC500 Course 4 Course 5 Course 6 Marketing strategy and management Interorganizational networks and relationships Advanced survey data collection and multivariate statistics Course 7 Course Mandatory 7.5 Mandatory 7.5 Mandatory COBE500 Consumer behavior 7.5 Mandatory ADEX500 Advanced experimental data collection and analysis 7.5 Mandatory TECON500 Theory construction 7.5 Mandatory QUAL500 Qualitative research 7.5 Mandatory MARKFI500 Marketing finance 7.5 Elective DISS500 Dissertation Mandatory Dissertation Dissertation Dissertation Dissertation Dissertation Dissertation Course Contents The PhD program consists of two parts: 1) course work and 2) dissertation. The course work component consists of 60 ECTS. The compulsory coursework comprises 45 credits and consists of a theoretical component that leads to general competence in theory construction and the philosophy of science, research ethics, and methods (22.5 ECTS), which is combined with an introduction to the central concepts of the PhD program (subjects 1, 2, and 3; 22.5 ECTS). The course work must be completed and passed before the dissertation can be submitted. PhD in Marketing Management 6

165 School of Business and Social Sciences Study period Candidates may select two elective courses through which they may delve into topics relevant to their research projects and dissertations. Candidates also may take courses from other institutions, both national and international, based on discussions between the candidate and supervisors in the first program year and included in the individual s contract for the PhD program. The assessment described in the individual education plan may include the candidate s conference participation and presentations and any study period abroad. The dissertation is thoroughly described at the end of the curriculum. PhD in Marketing Management 7

166 School of Business and Social Sciences Study period MASM500 Mandatory Course leader: Marketing Strategy and Management Professor Fred Selnes 7.5 Credits English PhD program in Marketing Management Autumn This course is designed to provide an overview of the forefront of knowledge in the area of marketing strategy and management. As such, it identifies, reviews, evaluates, and critiques a variety of topics in marketing strategy and management. The major objectives are to help participants (1) understand the main theoretical rationales within the field, (2) understand the methods employed in empirical research within the area, and (3) identify areas for future research. The course is related to the overall goals of the PhD program in the following way: First, by exposing students to state-of-the-art articles in marketing management and strategy, this course contributes to the students in-depth knowledge and a command of theories, issues, and research methods in marketing management, as well as knowledge of on-going research in the forefront of theory development in marketing management. Second, the course enables students to contribute to the development of new scientific knowledge, new theories, methods, interpretations, and documentations within marketing management. Accordingly, students learn how different research methods can be applied to theory testing within marketing management and strategy. Finally, the learning strategies (seminars and workshops) and course content help students to apply theories to marketing management practice, manage complex theoretical assignments and projects, complete research plans, participate in academic discussions, and communicate research work through recognized national and international academic channels, identify relevant ethical issues in marketing management, and carry out their work with professional integrity. 1. LEARNING OUTCOMES At the completion of this course, the candidate will have gained: Knowledge: Knowledge in the forefront of theories in strategy, innovation, product development, brand strategy, customer strategy, and organization of marketing A theoretical foundation for identifying critical strategic and managerial issues related to marketing management A theoretical foundation for evaluating the applicability of various methods and process in research with firms as the unit of analysis Skills: Ability to critically evaluate research in marketing strategy and management Ability to identify, summarize, and communicate issues for marketing practice Ability to identify and rigorously formulate unresolved and relevant research topics within marketing strategy and management Ability to develop an appropriate design for research within marketing strategy and management General competence: Appreciation for the complexity and importance of marketing strategy and management from both a theoretical and a practical perspective PhD in Marketing Management 8

167 School of Business and Social Sciences Study period CONTENT Marketing strategy and management is the study of organizational factors in marketing and their impact on a variety of performances within a firm, including financial, innovation, speed, and customer attitudes, such as satisfaction and loyalty. The unit of analysis in the marketing strategy and management area is the firm. The course starts with a review and discussion of the concepts of strategy and marketing strategy. Strategy in the field of management theory originates and has developed in several disciplines, with two the most distinct: the theories of organizations and the theories of industries and economic environments in which the firm operates. The major purpose of strategy is to organize a firm to exploit opportunities, avoid threats in the environment (markets), and achieve superior return on invested resources over a longer period of time. Marketing strategy is closely connected to overall strategy, but has a unique contribution, first and foremost through the concepts of segmentation (market heterogeneity) and market positioning. The first topic in the course is composed of central articles pertaining to theories of organizations and industrial economics and their relationship to marketing strategy. The second part of the course is devoted to the role of marketing in innovation and new product development. Marketing plays an important role in interpreting customers and competitors in the marketplace and the transformation of such market insight for development of competitive and valuable products and services. As markets and technologies become global, marketing must adopt a global approach for developing and implementing marketing strategies. The interplay between marketing resources and technology resources is vitally important for developing profitability and sustainable advantages. The third sequence of the course is related to customer strategy. How firms connect and interact with their customers through sales and service employees, the Internet, physical stores, and other contact channels has received vast attention in business and academia. For example, how companies acquire, retain, and develop customer relationships has major effects on profitability and sustainability. Managing and developing the economic value of customer portfolios is strategically important to many companies. Brand (and communication) strategy constitutes the fourth part of the course. Firms communicate with their customers in a variety of ways. For example, a firm may employ existing brands to facilitate marketing of new products because the economic value of well-known brands is substantial greater than any other resources companies possess. Related to branding, are the important issues of corporate social responsibility and the company s reputation among customers, the general public, politicians, investors, and other stakeholders. The last sequence of the course examines how companies organize marketing activities, which is critically important and raises a number of questions. How to becoming and stay market-oriented is a research topic widely addressed in the past few decades. A related topic is organizational design in terms of roles, competencies, and responsibilities. Despite the critical importance of organizing marketing within a firm, the topic has received only marginal attention in the fields of marketing and management in general. Therefore, existing theories in published scientific articles are more limited on this topic, and exploration of possible research ideas with high potential for theory development is particularly important in this sequence of the course. 3. TEACHING AND LEARNING STRATEGIES The course teaching and learning format includes weekly seminars and workshops, which aid students to develop their knowledge, skills, and competencies identified as course objectives. Discussions of course readings are held in a seminar format to learn about marketing strategy and management and assess the relevance and application of scientific methods within the field. For each seminar meeting, a limited number of readings are required; each participant is expected to read all assigned readings PhD in Marketing Management 9

168 School of Business and Social Sciences Study period prior to the meeting and be able to comment upon them during the discussion. Participants make presentations based on the assigned readings providing an overview of the articles, their main contributions, critical comments, methodological issues (for empirical articles), and future research ideas and formulate three discussion topics for class discussion and lead the discussion. To contribute new knowledge to marketing strategy and management theory, students work on their own research ideas, which they present to each other and course instructors during workshops throughout the semester. All students are expected to develop their own ideas as well as comment on the other students research ideas. Course instructors facilitate discussions and help students to develop critical thinking and to pose and adjust their own research ideas in a learning environment. 4. ATTENDANCE The seminars and work groups are obligatory. Attendance at scheduled classes is expected and absences listed. Candidates with high number of absences will not be able to do the final assessment and will not pass the course. 5. ASSESSMENT These requirements must be passed during the course before the candidate can take the final assessment: Three short memos (two to four pages) on one of the assigned readings for each seminar. The memo must outline the main objectives of the article, methods, and implications of the findings for marketing managers. Discussion of the article s strengths and weaknesses must be included. Participation in discussions of all assigned readings Write and present for class one short, two-page research idea paper Comments in writing and in discussion on the other students research idea papers, thus engaging in a peer-review process. Final assessment After presenting and discussing their ideas for a final research proposal, each student must develop the idea and write it up as a research manuscript paper in the format of an article ready for submission to a peer-reviewed journal or academic conference. The paper must include conceptual development, identification of the research problem, hypothesis development, research design, sampling plan, measurement instruments, and choice and justification of analysis methodology. A major goal of the final research proposal is to develop a complete research plan that is ready for data collection. The paper format should match that of a top journal in the field and should be no longer than 3,000 words. The final proposal is due at the end of the semester, and all students present their research proposals for fellow students and faculty in a seminar at the conclusion of the course. Following the presentation, students will be informed whether their final assessments passed. The evaluation criteria are similar to those used by scientific journals, that is, the research proposal must be novel in providing new theoretical insight, the arguments must be based on existing theory and sound logic, the central concepts or constructs must be well defined and sensible, and the suggested methodology must be convincingly valid. Students who fail their final assessment will have the opportunity to rewrite their proposals based on comments and feedbacks from the seminar and will be given a due date for the revision. The assessment is graded as passed/failed. Learning support All available support is allowed. PhD in Marketing Management 10

169 School of Business and Social Sciences Study period REFERENCES The course has a required reading list. An additional list of recommended readings is provided for each seminar meeting (approximately four papers per seminar). Students are expected to include other references in their term papers. 1. The concepts of strategy and marketing strategy Coase, R. H. (1937), The Nature of the Firm, in George J. Stigler and Kenneth E. Boulding (eds.), Readings in Price Theory, Chicago: Irwin, Day, George, and Wensley, Robin (1988). Assessing Advantage: A Framework for Diagnosing Competitive Superiority, Journal of Marketing, 52(April), Dickson, P. R. (1992). Toward a General Theory of Competitive Rationality, Journal of Marketing, 56(January), Dickson, P. R., and Ginter, J. L. (1987). Market Segmentation, Product Differentiation, and Marketing Strategy, Journal of Marketing 51(April),1 10. Gupta, Anil K. (1987). SBU Strategies, Corporate-SBU Relations, and SBU Effectiveness in Strategy Implementation, Academy of Management Journal, 30(3), Hoskisson, Robert, Hitt, Michael, Wan, William, and Yiu, Daphne (1999). Theory and Research in Strategic Management: Swings of a Pendulum, Journal of Management, 25(3), Hotelling, Harold (1929). Stability in Competition, Economic Journal, 39, Johnson, Richard (1971). Market Segmentation: A Strategic Marketing Tool, Journal of Marketing Research, 8(February), Levitt, Theodore (1960). Marketing Myopia, Harvard Business Review, July August, Peteraf, M. A. (1993). The Cornerstone of Competitive Advantage: A Resource-based View, Strategic Management Journal, 14, Porter, Michael (1996). What is Strategy, Harvard Business Review, November December, Rumelt, Richard (1991). How Much Does Industry Matter? Strategic Management Journal, 12, Srivastava, Rajendra, Shervani, T., and Fahey, Liam (1998). Market-Based Assets and Shareholder Value: A Framework for Analysis, Journal of Marketing, 62, Varadarajan, Rajan (2010). Strategic Marketing and Marketing Strategy: Domain, Definition, Fundamental Issues and Foundational Premises, Journal of the Academy of Marketing Science, 38, The role of marketing in innovation and new product development Davis, F. D., Bagozzi, R. P., and Warshaw, P. R. (1992). Extrinsic and Intrinsic Motivation to Use Computers in the Workplace, Journal of Applied Social Psychology, 22(14), Day, George (1977). Diagnosing the Product Portfolio, Journal of Marketing, 41(April), Fang, Erik (2011), Effects of Customer and Innovation Asset Configuration Strategies on Firm Performance, Journal of Marketing Research, 48(3), PhD in Marketing Management 11

170 School of Business and Social Sciences Study period Griffin, A., and Hauser, J. R. (1993). The Voice of the Customer, Marketing Science, 12(1), Gupta, Anil K., Smith, Ken G., Shalley, Christina E. (2006). The Interplay Between Exploration and Exploitation, Academy of Management Journal, 49(4), Im, Subin, and Workman Jr., P. (2004). Market Orientation, Creativity, and New Product Performance in High- Technology Firms, Journal of Marketing, 68(April), Lovelock, Christopher H. (1983). Classifying Services to Gain Strategic Marketing Insights, Journal of Marketing, 47(Summer), Mahajan, Vijay, Muller, Eitan, and Bass, Frank M. (1990). New Product Diffusion Models in Marketing: A Review and Directions for Research, Journal of Marketing, 54(January), Moore, G. C., and Benbasat, I. (1991). Development of an Instrument to Measure the Perceptions of Adopting an Information Technology Innovation, Information Systems Research, 2(3), Brand strategy Berthon, Pierre (2003). Understanding and Managing the Brand Space, MIT Sloan Management Review, 44(2), John, Deborah Roedder, Loken, Barbara, and Joiner, Christopher (1998). The Negative Impact of Extensions: Can Flagship Products be Diluted? Journal of Management, 62, Keller, Kevin L., and Sood, Sanjay (2003). Brand Equity Dilution, MIT Sloan Management Review, 45(2), Keller, Kevin L., Sternthal, Brian, Tybout, Alice (2002). Three Questions You Need to Ask About Your Brand, Harvard Business Review, September, 2 8. Kumar, Nirmalya (2003). Kill a Brand, Harvard Business Review, December, Randall, Taylor, Ulrich, Karl, and Riebstein, David (1998). Brand Equity and Vertical Product Line Extent, Marketing Science, 17(4), Sujan, Mita, and Bettman, James (1989). The Effects of Brand Positioning Strategies on Consumers Brand and Category Perceptions: Some Insight from Schema Research, Journal of Marketing Research, 26(November), Völckner, Franziska, and Sattler, Henrik (2006). Drivers of Brand Extension Success, Journal of Marketing, 70(2), Customer strategy Anderson, Eugene, Fornell, Claes, and Lehman, Donald (1994). Customer Satisfaction, Market Share, and Profitability: Findings from Sweden, Journal of Marketing, 58(July), Berger, Paul D., and Nasr, Nadal (1998). Customer Lifetime Value Marketing Models and Applications, Journal of Interactive Marketing, 12(1) Bolton, R. N., and Lemon, K. N. (1999). A Dynamic Model of Customers Usage of Services: Usage as an Antecedent and Consequence of Satisfaction, Journal of Marketing Research, 36(May), Dyer, Jeffrey H., and Singh, Habrir (1998). A Relational View: Cooperative Strategy and Sources of Interorganizational Competitive Advantage, Academy of Management Review, 23(4), PhD in Marketing Management 12

171 School of Business and Social Sciences Study period Fornell, Claes, Mithas, Sunil, Morgeson III, Forrest V., Krishnan, M. S, (2006). Customer Satisfaction and Stock Prices: High Returns, Low Risk, Journal of Marketing, 70(1), Oliver, R. L. (1999). Whence Consumer Loyalty? Journal of Marketing, 63(Special Issue), Håkansson, Håkan, and Snehota, Ivan (1989). No Business Is an Island: The Network Concept of Business Strategy, Scandinavian Journal of Management, 5(3), Homburg, Christian, Koschate, Nicole, Hoyer, Wayne D. (2005). Do Satisfied Customers Really Pay More? A Study of the Relationship Between Customer Satisfaction and Willingness to Pay, Journal of Marketing, 69(2), Johnson, Michael, and Selnes, Fred (2004). Customer Portfolio Management: Toward a Dynamic Theory of Exchange Relationships, Journal of Marketing, 68(2). Johanson, Jan, Hallén, Lars, and Seyed-Mohamed, Nazeem (1991), Interfirm Adaptation in Business Relationships, Journal of Marketing, 55(2), Liu, Yuping (2007). The Long-Term Impact of Loyalty Programs on Consumer Purchase Behavior and Loyalty, Journal of Marketing, 71(October), Palmatier, Robert W., Dant, Rajiv P., Grewal, Dhruv, Evans, Kenneth R. (2006). Factors Influencing the Effectiveness of Relationship Marketing: A Meta-Analysis, Journal of Marketing, 70(4), Reinartz, Werner, and Kumar, V. (2002), The Mismanagement of Customer Loyalty, Harvard Business Review, 64(4), Reinartz, Werner, Thomas, Jacquelyn S., Kumar, V. (2005). Balancing Acquisition and Retention Resources to Maximize Customer Profitability, Journal of Marketing, 69(1), Sorescu, Alina B., and Spanjol, Jelena (2008). Innovation s Effect on Firm Value and Risk: Insights from Consumer Packaged Goods, Journal of Marketing, 72(March) Tuli, Kapil R., Kohli, Ajay, and Bharadwaj, Sundar (2007). Rethinking Customer Solutions: From Product Bundles to Relational Processes, Journal of Marketing, 71(July), Managing marketing within the organization Day, George (2006). Aligning the Organization with the Market, MIT Sloan Management Review, 48(1), Galbraith, Jay R., and Kazanjian, Robert K. (1986). Organizing to Implement Strategies of Diversity and Globalization: The Role of Matrix Designs, Human Resource Management, 25, Homburg, Christian, Jensen, Ove, and Krohmer, Harley (2008). Configurations of Marketing and Sales: A Taxonomy, Journal of Marketing, 72(2), Kennedy, Karen Norman, Goolsby, Jerry R., and Arnould, Eric J. (2003). Implementing a Customer Orientation: Extension of Theory and Application, Journal of Marketing, 67(October), Kirca, Ahmet H., Jayachandran, Satish, and Bearden, William O. (2005). Market-Orientation: A Meta-Analytic Review and assessment of its Antecedents and Impact on Performance, Journal of Marketing, 69(April), Kohli, Ajay K., and Jaworski, Bernard J. (1990). Market Orientation: The Construct, Research Propositions, and Managerial Implications, Journal of Marketing, 54(April), Kumar, V., Venkatesan, Rajkumar, and Reinartz, Werner (2008). Performance Implications of Adopting a Customer-Focused Sales Campaign, Journal of Marketing, 72(5), PhD in Marketing Management 13

172 School of Business and Social Sciences Study period Sandvik, Izabela, and Sandvik, Kåre (2003). An Empirical Study of the Impact of Market Orientation on Product Innovativeness and Business Performance, International Journal of Research in Marketing, 20(4), Shah, Denish, Rust, Roland T., Parasuraman, A., Staelin, Richard, Day, George S. (2006). The Path to Customer Centricity, Journal of Service Research, 9(2), Additional Readings The following textbooks may be useful for term paper and future reference: Arrow, Kenneth J. (1974). The Limits of Organization. New York: Norton. Blau, Peter M., and Scott, Richard W. (1962). Formal Organizations: A Comparative Approach. San Francisco: Chandler Publishing Company. Cook, Karen S. (1987). Social Exchange Theory. Newbury Park, CA: Sage Publications Inc. Cravens, David M., and Piercy, Nigel F. (2005). Strategic Marketing, New York: McGraw-Hill. Pfeffer, Jeffrey, and Salancik, Gerald R. (1978). The External Control of Organizations: A Resource Dependence Perspective. New York: Harper & Row Publishers. Thompson, James D. (1967). Organizations in Action. New York: McGraw-Hill. PhD in Marketing Management 14

173 School of Business and Social Sciences Study period INTN500 Mandatory Course leaders: Norwegian and English Interorganizational Networks and Relationships Professor Håvard Ness PhD program in Marketing Management 7.5 Credits Autumn/ Spring Interorganizational relationships (IOR) are a core topic in marketing management, and to understand and explain the performance of firms, research has documented the importance of understanding the interorganizational context in which the firm is embedded. Hence, this course covers both traditional topics and new emerging areas of research to situate the focal firm in the wider business context. The primary purpose of this course is to expose students to state-of-the-art knowledge regarding interorganizational relationships. The course identifies, reviews, evaluates, and critiques key topics in interorganizational research. After completing the course, students will (a) have in-depth knowledge about theories important for understanding interorganizational relationships, (b) understand how interorganizational relationships are researched at different levels, (c) understand interorganizational research in the field of marketing management and closely related areas of research, (d) understand the methods employed in empirical research within the area, (e) identify areas for future research activity, and (f) be able to apply the knowledge in practical contexts. 1. LEARNING OUTCOMES At the completion of this course, the candidate will have gained: Knowledge: Knowledge in the forefront of the theoretical traditions, key perspectives, and dominant paradigms related to interorganizational relationships State of the art knowledge of research and emerging perspectives within IOR research in marketing Knowledge in the forefront of the different levels of analysis in IOR research and their interdependence, and familiarity with the methods employed in empirical research on IOR Skills: Ability to use the terminology of IOR research in advanced research Ability to evaluate the current state of research on IORs as reflected in marketing management literature Ability to identify emerging research areas, develop relevant research questions to close the knowledge gap in IOR research, and apply existing knowledge in empirical research to advance the field through theory development and testing Ability to apply perspectives and theory from related fields such as sociology and strategic management to strengthen current knowledge about IORs in a marketing management context Ability to produce academic texts at a high international standard that advance current knowledge of IORs within the marketing literature General competence: Ability to initiate, develop, and report research that meets the standards of the interorganizational research community in marketing Ability to understanding and meet the requirements for good academic conduct in interorganizational research Ability to improve marketing management practice through matching and applying existing and emerging knowledge to particular interfirm challenges, situations, and contexts PhD in Marketing Management 15

174 School of Business and Social Sciences Study period CONTENT Networks, strategic alliances, distribution channels, supply chains, and buyer-seller relationships are household terms in marketing management and represent core areas of theory development and applied empirical research. Furthermore, interorganizational relationships play an increasingly important role in real-world, practical contexts, as competitiveness becomes increasingly dependent on relationships between firms characterized by nontrivial degrees of integration and commitment. Therefore, the course identifies, reviews, and evaluates a variety of topics in the field of interorganizational relationships, in particular traditional dyadic perspectives and interorganizational networks (triads and many-to-many). The course provides a brief background in the dominant perspectives in IOR research within marketing management and covers a set of core theories from classic and highly cited contributions, as well as exemplary empirical research. Topics include transaction cost economics, agency theory, relational contracting theory, the governance of relationships, distribution channels, franchising, and processes in long-term cooperative relationships. Furthermore, network theory covers both structural approaches and relational perspectives. In addition, the course addresses methodological issues and challenges in doing empirical research on IORs. New and emerging topics at the forefront of conceptual and empirical research are considered. Hence, the course provides an advanced understanding of the current state of research, including foundational contributions, well-established research themes, and emerging topics of special interest. 3. TEACHING AND LEARNING STRATEGIES The course teaching and learning format includes weekly seminars and workshops. For each seminar meeting, a set of required readings is assigned. Participants are expected to read the required readings prior to the meeting and be able to comment upon them during the discussion. Active class participation is expected. Participants have the opportunity to make presentations on some of the assigned readings. The presenter is expected to provide an overview of the articles, their positioning, theory, methodological issues (for empirical articles), and main contributions. Participants prepare reflections and critical comments, ideas for future research, and formulate class discussion topics and lead the discussion. Participants are expected to actively search for empirical literature related to each seminar topic, except the first and two last sessions. Participants bring one recent (from the last three to five years) empirical study of relevance for the topic from an internationally recognized (double-blind, peer reviewed) journal to the class, state the reason for their choice, and present the contribution to theory. This activity is intended to stimulate discussions and students interest in the theories, as well as generate additional and recent empirical literature. For each seminar, one student-generated article will be added to the course reading list. In addition, during the seminar sequence students participate in workshops in which they present, discuss, and help each other to develop writing skills. The course instructor monitors and facilitates the discussion and assists students to develop critical thinking and to pose their own research ideas. Participants are required to develop a written text, a research note, to complete the course. To pass the course, students complete a first draft, which is peer-reviewed by two or three other class participants, and then resubmit the research note in accordance with the reviews. Along with the revised research note, participants are required to enclose a letter explaining how they have addressed the issues raised in the reviews. A final deadline for the assignment is set at the end of the seminar sequence. PhD in Marketing Management 16

175 School of Business and Social Sciences Study period ATTENDANCE The seminars and work groups are obligatory. Attendance at scheduled classes is expected and absences listed. Candidates who miss more than 20 percent of class meetings will not be able to do the final assessment, and will not pass the course. 5. ASSESSMENT These requirements must be passed during the course before the candidate can take the final assessment: Preparation and presentation of additional empirical literature related to the course theories/topics Prepared oral presentations during seminars. Participants prepare and hand in a short memo (one to two pages) for the assigned presentations, explicating issues for class discussion. Participants also are expected to hand in the presentation itself. Review(s) of fellow course participants research notes. Every participant is required to comment in writing and in discussion on other students work in the workshops, thus engaging in a peer-review process The final research note A revision letter explaining how the reviews have been addressed in the revision of the research note Final Assessment Participants prepare a scientific term paper in the format of a research note ready for submission to peer reviewed journal or an academic conference, with supervision of academic staff. Research notes must be approximately 2,000, plus or minus 10 percent, and in the format required by the chosen journal or conference. If the assignment is assessed as fail, the student has the opportunity to undertake further work to reach the required standard. The assessment is graded as passed/failed. 6. REFERENCES The course has a required reading list. 1. Introduction: The emergence of traditions Arndt, J. (1979). Toward a Concept of Domesticated Markets. Journal of Marketing, 43(4), Dyer, J. F., and Singh, H. (1998). The Relational View: Cooperative Strategy and Sources of Interorganizational Competitive Advantage, Academy of Management Review, 23(4), Stern, L. W., and Reve, T. (1980). Distribution Channels as Political Economies: A Framework for Comparative Analysis. Journal of Marketing, 44(3), Warren, R. L. (1967). The Interorganizational Field as a Focus for Investigation, Administrative Science Quarterly, 12, Traditional topics: A. Transaction cost economics David, R. J., and Han, S-K. (2004). A Systematic Assessment of the Empirical Support for Transaction Cost Economics. Strategic Management Journal, 25, Rindfleisch, A., and Heide, J. (1997). Transaction Cost Analysis: Past, Present, and Future Applications. Journal of Marketing, 61, PhD in Marketing Management 17

176 School of Business and Social Sciences Study period Williamson, O. (1986). Transaction-cost Economics: The Governance of Contractual Relations, in O. Williamson, Economic Organization: Firms, Markets and Policy Control. New York: New York University Press, Williamson, O. (1991). Comparative Economic Organization: The Analysis of Discrete Structural Alternatives. Administrative Science Quarterly, 36, B. Agency theory Banerjee, R., Bergen, M., Dutta, S., and Ray, S. (2012). Applications of Agency Theory in B2B Marketing: Review and Future Directions, in G. L. Lilien and R. Grewal (eds.), Handbook of Business-to-Business Marketing, Cheltenham: Edward Elgar Publishing, Bergen, M., Dutta, S., and Walker Jr., O. C. (1992). Agency Relationships in Marketing: A Review of the Implications and Applications of Agency and Related Theories, Journal of Marketing, 56(3), Dahlstrom, R., Haugland, S. A., Nygaard, A., and Rokkan, A. I. (2009). An Empirical Investigation of Governance Structures in the Hotel Industry, Journal of Business Research, 62, Tate, W., Ellram, L. M., Bals, L., Hartmann, E., and Van der Valk, W. (2010). An Agency Theory Perspective on the Purchase of Marketing Services, Industrial Marketing Management, 39(5), C. Relational contracts and mechanisms of governance Macneil, I. (1980). The New Social Contract: An Inquiry into Modern Contractual Relations. New Haven, CT: Yale University Press. Stinchcombe, A. L. (1985). Contracts as Hierarchical Documents, in A. Stinchcombe and C. Heimer (eds.), Organization Theory and Project Management, Bergen: Norwegian University Press, Rokkan, A., Heide, J., and Wathne, K. (2003). Specific Investments in Marketing Relationships: Expropriation and Bonding Effects. Journal of Marketing Research, 40(2), Gulbrandsen, B., Sandvik, K., and Haugland, S. A. (2009). Antecedents of Vertical Integration: Transaction Cost Economics and Resource-based Economics. Journal of Purchasing and Supply Management, 15(2), D. Distribution channels and plural forms Bradach, J. L., and Eccles, R. G. (1989). Price, Authority, and Trust: From Ideal Types to Plural Forms. Annual Review of Sociology, 15, Heide, J. (1994). Interorganizational Governance in Marketing Channels. Journal of Marketing, 58, Perryman, A., and Combs, J. G. (2012). Who Should Own It? An Agency-based Explanation for Multi-outlet Ownership and Co-location in Plural Form Franchising. Strategic Management Journal, 33(4), Wathne, K. H., and Heide, J. B. (2000). Opportunism in Interfirm Relationships: Forms, Outcomes, and Solutions. Journal of Marketing, 64(October), E. Processes in interorganizational relationships and negotiation/bargaining behavior Dwyer, F. R., Schurr, P. H., and Oh, S. (1987). Developing Buyer-seller Relationships, Journal of Marketing, 51(2), Ganesan, S. (1994). Determinants of Long-term Orientation in Buyer-seller Relationships, Journal of Marketing, 58(2), Ness, H. (2009). Governance, Negotiations, and Alliance Dynamics: Explaining the Evolution of Relational Practice, Journal of Management Studies, 46(3), PhD in Marketing Management 18

177 School of Business and Social Sciences Study period Ness, H., and Haugland, S. A. (2005). The Evolution of Governance Mechanisms and Negotiation Strategies in Fixed-Duration Inter-Firm Relationships, Journal of Business Research, 58(9), F. Network perspectives Brass, Galaskiewicz, Greve, and Tsai. (2004). Taking Stock of Networks and Organizations: A Multilevel Perspective, Academy of Management Journal, 47(6), Provan, K. G., Fish, A., and Sydow, J. (2007). Interorganizational Networks at the Network Level: A Review of the Empirical Literature on Whole Networks, Journal of Management, 33(3), Schilling, M. A., and Phelps, C. C. (2007). Interfirm Collaboration Networks: The Impact of Large-scale Network Structure on Firm Innovation, Management Science, 53(7), Uzzi, B., Amaral, L., and Reed-Tsochas. (2007). Small-world Networks and Management Science Research: A Review, European Management Review, 4, G. Embeddedness Granovetter, M. (1985). Economic Action and Social Structure: The Problem of Embeddedness, American Journal of Sociology, 91(3), Kaufman, P., Jayachandran, S., and Rose, R. L. (2006). The Role of Relational Embeddedness in Retail Buyers Selection of New Products, Journal of Marketing Research, 43, Rowley, T., Behrens, D., and Krackhardt, D. (2000). Redundant Governance Structures: An Analysis of Structural and Relational Embeddedness in the Steel and Semiconductor Industries, Strategic Management Journal, 21, Uzzi, B. (1997). Social Structure and Competition in Interfirm Networks: The Paradox of Embeddedness, Administrative Science Quarterly, 42(1), H. Methodological issues in empirical research on interorganizational relations Heide, J. B., and John, G. (1994). Measurement Issues in Research on Inter-Firm Relationships, in D. T. Wilson and K. Möller (eds.), Business Marketing: An Interaction and Network Perspective, Boston, MA: PWS- Kent, John, G., and Reve, T. (1982). The Reliability and Validity of Key Informant Data from Dyadic Relationships in Marketing Channels, Journal of Marketing Research, 19(4), Knoke, D., and Yang, S. (2008). Social Network Analysis. Chapters 1-3. Los Angeles: Sage Publications. Quantitative Applications in the Social Sciences, 154. Second Edition. Van de Ven, A. H. (1992). Suggestions for Studying Strategy Process: A Research Note, Strategic Management Journal, 13(Summer), Emerging topics: Destination development, interfirm co-production, and innovation Arikan, A. T. (2009). Interfirm Knowledge Exchanges and the Knowledge Creation Capability of Clusters, Academy of Management Review, 34(4), Haugland, S. A., Ness, H., Grønseth, B-O., and Aarstad, J. (2011). Development of Tourism Destinations: An Integrated Multilevel Perspective, Annals of Tourism Research, 38, Marzano, G., and Scott, N. (2009). Power in Destination Branding, Annals of Tourism Research, 36(2), Sarkar, M. B., Aulakh, P. S., and Madhok, A. (2009). Process Capabilities and Value Generation in Alliance Portfolios, Organization Science, 20(3), PhD in Marketing Management 19

178 School of Business and Social Sciences Study period ASDC500 Mandatory Course leader: Advanced Survey Data Collection and Secondgeneration Multivariate Statistics Professor Øystein Sørebø 7.5 Credits English PhD program in Marketing Management Spring This course is designed to help PhD students in marketing management to understand the theoretical basis and practical application of advanced survey methods and second-generation multivariate statistics. The course s general nature also makes it suitable for students in strategic management, sociology, and other fields of business and management studies. Hence, the course s primary objective is to provide participants with knowledge needed to conduct advanced survey research and accomplish second-generation multivariate analyses on the collected data. The course identifies, reviews, evaluates, and critiques a variety of topics in survey data collection and second-generation multivariate statistics. The major sub-objectives are to help participants (1) to understand questionnaire development, measurement issues, and validity challenges from a structural equation modeling (SEM) approach, and (2) to understand how to utilize various SEM approaches (such as covariance-based SEM versus variance-based SEM) and be able to report results from SEM analysis in research papers. 1. LEARNING OUTCOMES At the completion of this course, the candidate will have gained: Knowledge: Knowledge in the forefront of survey research and SEM needed to conduct empirical research in marketing management in which multidimensional constructs and/or moderator effects are involved Necessary high level knowledge to assess the relevance, application, and quality of empirical research using survey methods and SEM analysis State of the art knowledge of the strengths and weaknesses of different SEM approaches (such as covariance-based versus variance-based) and how to select an approach that matches the research model and the nature of the collected data Skills: Ability to conduct an appropriate survey procedure and a subsequent SEM analysis that fits a quantitative research design and a theoretical approach, with the purpose of realizing empirical and theoretical contributions Ability to identify specific survey data collection approaches and second-generation multivariate techniques that are founded in a defined research problem Ability to choose an appropriate approach to measurement and data analysis when faced with advanced survey research problems in which, for example, multidimensional constructs and/or formative measurement instruments are involved Ability to evaluate survey research and the chosen SEM approach, including both validity and reliability concerns General competence: Ability to develop and present a detailed plan for survey data collection and the subsequent SEM-based data analysis PhD in Marketing Management 20

179 School of Business and Social Sciences Study period Understanding of the importance of ethics, integrity, and high academic standards in the execution of survey research and data analysis with SEM 2. CONTENT The purpose of this course is to learn modern methods of survey data collection, measurement, and second-generation multivariate statistics and the role these issues play in marketing research and publication. The course builds on basic knowledge and skills within quantitative methods and covers advanced survey data collection and data analysis techniques. The course begins with an introduction to path models and the underlying structural logic behind the SEM approach. Next, the course introduces use of such statistical tools as Mplus, LISREL, and PLS path modeling with SmartPLS. To apply modern relevancy to these tools, analysis of formative versus reflective measurement models, multidimensional constructs, and interaction/moderator models are described and performed in both covariance- and variance-based SEM. The second part of the course is devoted to evaluation of the validity of data and models when utilizing SEM analysis. Research heuristics are offered for validation via content, construct, manipulation, and statistical conclusion validity and reliability. These heuristics are based on state-ofthe-art articles concerning all key instrument validities when utilizing SEM techniques. More specifically, the following themes are covered: Selecting suitable survey measures consistent with conceptual definitions within marketing management Evaluation of the true nature of a measurement instrument and/or a measurement model (formative versus reflective measurement) Traditional path analysis versus structural equation models (SEM) The nature of measurement models (outer models) versus structural models (inner model) Identification, estimation, and hypothesis testing in SEM Mean structures and latent growth models Interaction effects and multilevel SEM How to choose between covariance-based (such as Mplus) and variance-based (such as SmartPLS) SEM. 3. TEACHING AND LEARNING STRATEGIES The course teaching and learning format includes weekly seminars and workshops. For each seminar meeting, a set of required readings is assigned. Participants are expected to read the required readings prior to the meeting and be able to comment upon them during the discussion. Participants will make presentations on the assigned readings in which the presenter is expected to provide an overview of the articles, their main contributions, and critical comments. Following the seminar sequence, students participate in workshops in which they present, discuss, and help each other to develop term papers. The course instructor monitors and facilitates discussion and assists students to develop critical thinking and their ideas about appropriate survey data collection and multivariate statistics methods in applied research. 4. ATTENDANCE The seminars and work groups are obligatory. Attendance at scheduled classes is expected and absences listed. Candidates who miss more than 25 percent of class meetings will not be able to do the final assessment, and will not pass the course. PhD in Marketing Management 21

180 School of Business and Social Sciences Study period ASSESSMENT These requirements must be passed during the course before the candidate can take the final assessment: Three to five short memos (two to four pages) for the assigned readings Evaluation of a selection of relevant survey and SEM-based research papers, thus experiencing engagement in the review process. Final assessment Participants prepare a scientific term paper in the format of a draft for an empirical article to a peer reviewed journal or academic conference, with supervision of academic staff, on survey and/or SEM issues. The term paper must be 3,000 words, plus or minus 10 percent, and in the format required by the chosen journal or conference. If the term paper is assessed as fail, the candidate receives feedback on the paper and has the opportunity to undertake further work to reach the required standard. The assessment is graded as passed/failed. Learning support All available support is allowed. 6. REFERENCES (preliminary) 1. Mplus, LISREL and PLS Byrne, B. B. (2012). Structural Equation Modeling with Mplus: Basic Concepts, Applications, and Programming, Multivariate Applications Series, New York: Routledge. Garson, G. (2012). Partial Least Squares, Blue Book Series, Kindle Edition, Asheboro, NC: Statistical Associates Publishers. Vieira, A. A. (2011). Interactive LISREL in Practice: Getting Started with a SIMPLIS Approach, (SpringerBriefs in Statistics), Heidelberg: Springer. 2. The choice of SEM approach Gefen, D, Straub, D. W., and Rigdon, E. E. (2011). An Update and Extension to SEM Guidelines for Administrative and Social Science Research, MIS Quarterly, 35(2), iii xiv. Hair, J. F. (2012). An Assessment of the Use of Partial Least Squares Structural Equation Modeling in Marketing Research. Journal of the Academy of Marketing Science. 40(3). 3. Validity issues Bove, L. L., Pervan, S. J., Beatty, S. E., Shiu E. (2009). Service Worker Role in Encouraging Customer Organizational Citizenship Behaviors. Journal of Business Research, 62(7), Farrell A. M. (2010). Insufficient Discriminant Validity: A Comment on Bove, Pervan, Beatty, and Shiu (2009). Journal of Business Research, 63(3), Shiu E., Pervan S. J., Bove L. L., Beatty S. E. (2011). Reflections on Discriminant Validity: Reexamining the Bove et al. (2009) Findings, Journal of Business Research 64, Straub, Detmar, Boudreau, Marie-Claude, and Gefen, David (2004). Validation Guidelines for IS Positivist Research, Communications of the Association for Information Systems, 13, Article 24, 4. Measurement models Bagozzi, R. (2011). Measurement and Meaning in Information Systems and Organizational Research: Methodological and Philosophical Foundations, MIS Quarterly, 35(2), PhD in Marketing Management 22

181 School of Business and Social Sciences Study period Bollen, K. A. (2011). Evaluating Effect, Composite, and Causal Indicators in Structural Equation Models, MIS Quarterly, 35(2), Diamantopoulos, Adamantios (2011). Incorporating Formative Measures into Covariance-Based Structural Equation Models, MIS Quarterly, 35(2), Finn A., and Wang, L. (2012). Formative vs. Reflective Measures: Facets of Variation, Journal of Business Research, doi: /j.jbusres Lee, N., and Cadogan, J. W. (2012). Problems with Formative and Higher-order Reflective Variables, Journal of Business Research, Salzberger, T., and Koller, M. (2012). Towards a New Paradigm of Measurement in Marketing, Journal of Business Research, doi: /j.jbusres Wilcox, J. B., Howell, R. D., and Breivik, E. (2008). Questions about Formative Measurement, Journal of Business Research, 61(12), Moderator/interaction effects Chang, Hsin Hsin, and Chen, Su Wen (2008). The Impact of Customer Interface Quality, Satisfaction, and Switching Costs on E-loyalty: Internet Experience as a Moderator. Computers in Human Behavior, 24(6), Kline, R. B. (2010). Principles and Practice of Structural Equation Modeling, 3rd Ed., New York : Guilford Press. (Especially, Chapter 12) Steinmetz, H., Davidov, E., and Schmidt, P. (2011). Three Approaches to Estimate Latent Interaction Effects: Intention and Perceived Behavioral Control in the Theory of Planned Behavior, Methodological Innovations Online, 6(1), Wang, Chung-Yu, and Wu, Li-Wei (2011). Reference Effects on Revisit Intention: Involvement as a Moderator, Journal of Travel and Tourism Marketing, 28(8), Other issues: Reporting SEM results, analysis of multidimensional constructs, analysis of interaction effects, and so on Chin, W. W. (2010). How to Write Up and Report PLS Analyses, in V. E. Vinzi, W.W. Chin, and J. Henseler, Handbook of Partial Least Squares: Concepts, Methods and Applications, New York: Springer. Martınez, Jose A., and Martınez, Laura. (2010). Some Insights on Conceptualizing and Measuring Service Quality, Journal of Retailing and Consumer Services, 17, Steinmetz, H., Davidov, E., and Schmidt, P. (2011). Three Approaches to Estimate Latent Interaction Effects: Intention and Perceived Behavioral Control in the Theory of Planned Behavior, Methodological Innovations. Wright, Ryan T., Campbell, Damon E., Thatcher, Jason Bennett, and Roberts, Nicholas (2012). Operationalizing Multidimensional Constructs in Structural Equation Modeling: Recommendations for IS Research, Communications of the Association for Information Systems, 30, Article 23, PhD in Marketing Management 23

182 School of Business and Social Sciences Study period COBE500 Mandatory Course leaders: Consumer Behavior Associate Professor Marit Gundersen Engeset Professor Hallgeir Halvari 7.5 Credits English PhD program in Marketing Management Autumn/ spring As a core discipline in marketing management, consumer behavior research produces knowledge about consumers acquisition, usage, and disposal of products and how products and consumption activities create value for consumers. The primary purpose of this course is to expose students to current knowledge in psychology and marketing that is important to understand the underlying mechanisms of marketing strategies and their effects on consumer behavior. The course is designed to help students develop a broad foundation of knowledge within various theoretical and methodological approaches to consumer behavior. After completing this course, students will have gained (a) in-depth knowledge about theories important for understanding consumer behavior, (b) the ability to identify areas for future research within consumer behavior, (c) the ability to identify how consumer behavior theories can be applied to marketing management, and (d) an understanding of how different research methods can be applied to theory testing within the field of consumer behavior. 1. LEARNING OUTCOMES At the completion of this course, the candidate will have gained: Knowledge: Knowledge at a high international level about factors influencing consumer behavior in different contexts and settings Knowledge at a high international level about important psychological and social aspects of consumer search, evaluation, choice, and post-purchase behaviors State of the art knowledge research in psychology and consumer behavior relevant for marketing management High level knowledge about the relevance and application of scientific methods to consumer behavior research, such as qualitative methods, survey data, and experimental methods Skills: Ability to see the connection between theories from different fields such as psychology and consumer research and how they relate to different aspects of consumer behavior Ability to apply theories from consumer behavior and psychology to marketing management theory and practice Ability to formulate research problems and plan research aimed at developing new knowledge about different phenomena in the field of consumer behavior research Ability to contribute new knowledge to consumer behavior theory General competence: Ability to identify new relevant ethical issues within the field of consumer behavior and to work with high professional integrity Ability to handle complex projects linking theories from different fields to understand consumer behavior Ability to communicate with the scientific community in consumer behavior and marketing management through national and international channels Ability to contribute to academic discussions within consumer research in the international research community PhD in Marketing Management 24

183 School of Business and Social Sciences Study period CONTENT Consumer behavior is a very broad, multidisciplinary field of research investigated from multiple perspectives. The objectives of this course is to provide students current knowledge focusing on the underlying mechanisms of marketing strategies and their effects on consumer behavior, and therefore, the course content is organized around five main sections described below: Section 1 Introduction: This section defines consumer behavior research and describes how it relates to marketing management. The various theoretical approaches to consumer behavior are covered with an emphasis on contributions from cognitive and social psychology. Different methodological approaches included are experimental research, survey designs, and qualitative approaches. Ethical issues and considerations in consumer behavior research are given special attention. Section 2 Needs, goals, and motivation: Important drivers of consumer behavior are consumers needs, motivations, and goals. This section focuses on theoretical frameworks that help to explain mechanisms underlying different aspects of consumer behavior, including : o Social learning theory o Self-determination theory (SDT) o Consumer goals o Consumer regulatory behavior. Section 3 Consumer response to the environment: This section focuses on how consumers are affected by information in the environment and by social influences. Topics covered include: o Perception and attention o Involvement o Fluency, memory structure, and categorization o Attitudes and persuasion o Learning and knowledge o Reference group theory o Consumer socialization theory Section 4 Evaluation, choice, and post-purchase behavior: The fourth section focuses on how consumers make choices and evaluate alternative courses of actions to satisfy their needs. Topics include: o Consumer expertise o Consumer decision making o Inferences and choice o Consumer satisfaction and loyalty. Section 5 Emerging topics: This section focuses on specific theoretical developments that address current trends in theory and practice, including: o Theories on the active consumer o Consumer coproduction o Consumer creativity 3. TEACHING AND LEARNING STRATEGIES The course teaching and learning format includes seminars and workshops to achieve the learning goals. These sessions aid students to develop knowledge, skills, and competencies identified as course objectives. Assigned readings are presented and discussed in the seminars. Each student must come to class prepared to discuss the main ideas, contributions, and shortcomings of all the assigned articles. In addition, students must lead the discussion on at least one article during each seminar. PhD in Marketing Management 25

184 School of Business and Social Sciences Study period In workshops throughout the semester, candidates will present their own research ideas to their peers and the course instructors. All students are expected to develop their own ideas as well as comment on the other students research ideas. Course instructors will facilitate discussions and help students develop critical thinking as they define and adjust their research ideas in a learning environment. 4. ATTENDANCE Candidates are encouraged to attend all seminars and workshops. When a candidate is assigned to be responsible for one or more of mandatory activities listed under the assessment, that candidate s attendance is obligatory. Students absent from such activities will not be able to do the final assessment and will not pass the course. 5. ASSESSMENT These requirements must be passed during the course before the candidate can take the final assessment: Lead the discussion of one paper on each of the five main sections areas of the course Participation in discussions of all the assigned readings Write and present four short, two-page research idea papers, one on each section of the course except the introduction Read and prepare to act as a discussant during one other student s presentation of the final term paper Final assessment Building on one of the four short research idea papers prepared during the course, each student develops the idea and writes a final research proposal to include conceptual development, identification of the research problem, propositions, hypothesis development, research design, sampling plan, measurement instruments, and choice and justification of analysis methodology. A major goal of the final research proposal is to develop a complete research plan that is ready for data collection. The paper must be written in the format of one of the top journals in the field, and be no longer than 3,000 words. The final proposal is due at the end of the semester, and the course is concludes with a seminar in which all students present their research proposals for fellow students and faculty. If the assignment is assessed as fail, the student has the opportunity to rewrite the proposal based on comments and feedbacks from the seminar audience and is given a due date for the revised proposal. The assessment is graded as passed/failed. Learning support All available support is allowed. 6. REFERENCES 1. Introduction to the course: Calder, Bobby J., and Alice M. Tybout (1987). What Consumer Research Is, Journal of Consumer Research, 14(June), Holbrook, Morris B. (1987). What Is Consumer Research? Journal of Consumer Research, 14(June), Shavitt, Sharon (2012). What s New? Novelty in Consumer Research, in Rohini Ahluwalia, Tanya L. Chartrand, and Rebecca K. Ratner (eds.), Advances in Consumer Research, 1 6. Simonson, Itamar, Carmon, Ziv, Dahr, Ravi, Drolet, Aimee, and Nowlis, Stephen M. (2001). Consumer Research: In Search of Identity, Annual Review of Psychology, 52, PhD in Marketing Management 26

185 School of Business and Social Sciences Study period Needs, goals, and motivation Bagozzi, Richard P. (1990). Trying to Consume, Journal of Consumer Research, 19(September), Bandura, Albert (2001). Social Cognitive Theory of Mass Communication, Media Psychology, 3, Baumgartner, Hans, and Pieters, Rik (2008). Goal Directed Consumer Behavior, Motivation, Volition, and Affect, in Curtis P. Haugtvedt, Paul M. Herr, and Frank R. Kardes, (eds.), Handbook of Consumer Psychology, New York: Lawrence Erlbaum Associates, Burton, K. D., Lydon, J. E., D Alessandro, D. U., and Koestner, R. (2006). The Differential Effects of Intrinsic and Identified Motivation on Well-being and Performance: Prospective, Experimental, and Implicit Approaches to Self-determination Theory, Journal of Personality and Social Psychology, 91, Deci, E. L., Koestner, R., and Ryan, R. M. (1999). A Meta-analytic Review of Experiments Examining the Effects of Extrinsic Rewards on Intrinsic Motivation, Psychological Bulletin, 125, Deci, E. L., and Ryan, R. M. (2000). The What and Why of Goal Pursuits: Human Needs and the Selfdetermination of Behavior, Psychological Inquiry, 11, Gagné, M., and Deci, E. L. (2005). Self-determination Theory and Work Motivation, Journal of Organizational Behavior, 26, Grant, A. M., and Berry, J. W. (2011). The Necessity of Others Is the Mother of Invention: Intrinsic and Prosocial Motivations, Perspective Taking, and Creativity, Academy of Management Journal, 54, Moller, A. C., Ryan, R. M., and Deci, E. L. (2006). Self-determination Theory and Public Policy: Improving the Quality of Consumer Decisions without Using Coercion, Journal of Public Policy & Marketing, 25, Roca, J. C., and Gagné, M. (2008). Understanding E-learning Continuance Intention in the Workplace: A Selfdetermination Theory Perspective, Computers in Human Behavior, 24, Ryan, R. M., and Deci, E. L. (2000). Self-determination Theory and the Facilitation of Intrinsic Motivation, Social Development, and Well-being, American Psychologist, 55, Vohs, Kathleen D., Baumeister, Roy F., and Tice, Dianne M. (2008). Self-Regulation Goals, Consumption, and Choices, in Curtis P. Haugtvedt, Paul M. Herr, and Frank R. Kardes (eds.), Handbook of Consumer Psychology, New York: Lawrence Erlbaum Associates, External influences: Ahluwalia, R., Vurnkrant, R. E., and Unnava, H. R. (2000). Consumer Response to Negative Publicity: The Moderating Role of Commitment, Journal of Marketing Research, 37(May), Ajzen, Icek (2008). Consumer Attitudes and Behavior, in Curtis P. Haugtvedt, Paul M. Herr, and Frank R. Kardes (eds.), Handbook of Consumer Psychology, New York: Lawrence Erlbaum Associates, Celsi, Richard L., and Olson, Jerry (1988). The Role of Involvement in Attention and Comprehension Processes, Journal of Consumer Research, 15(September), Dahl, Darren W., Manchanda, Rajesh V., and Argo, Jennifer J. (2001). Embarrassment in Consumer Purchase: The Roles of Social Presence and Purchase Familiarity, Journal of Consumer Research, 28(December), Krishnan, H. Shanker, and Chakravarti, Dipankar (1999). Memory Measures for Pretesting Advertisements: An Integrative Conceptual Framework and a Diagnostic Template, Journal of Consumer Psychology, 8(1), Lee, Angela Y., and Labroo, Aparna A. (2004). The Effect of Conceptual and Perceptual Fluency on Brand Evaluation, Journal of Marketing Research, 41(May), Loken, Barbara, Barsalou, Lawrence W., and Joiner, Cristopher (2008). Categorization Theory and Research in Consumer Psychology: Category Representation and Category-based Inference, in Curtis P. Haugtvedt, Paul M. PhD in Marketing Management 27

186 School of Business and Social Sciences Study period Herr, and Frank R. Kardes (eds.), Handbook of Consumer Psychology, New York: Lawrence Erlbaum Associates, Moreau, C. Page, Markman, Arthur, and Lehmann, Donald R. (2001). What Is It? Categorization Flexibility and Consumers Responses to Really New Products Journal of Consumer Research, 37(March), Petty, Richard E., Cacioppo, John T., and Schumann, David (1983). Central and Peripheral Routes to Advertising Effectiveness: The Moderating Role of Involvement, Journal of Consumer Research, 10(September), Van Osselaer, Stijn M. J., and Janiszewski, Chris (2001). Two Ways of Learning Brand Associations, Journal of Consumer Research, 28(September), Wyer, Robert S. (2008). The Role of Knowledge Accessibility in Cognition and Behavior, in Curtis P. Haugtvedt, Paul M. Herr, and Frank R. Kardes (eds.), Handbook of Consumer Psychology, New York: Lawrence Erlbaum Associates, Zajonc, (1968). Attitudinal Effects of Mere Repeated Exposure, Journal of Personality and Social Psychology, 9, Evaluation, choice, and post-purchase behavior: Alba, Joseph, and Hutchinson, J. Wesley (1987). Dimensions of Consumer Expertise, Journal of Consumer Research, 13(March), Bettman, James R., Luce, Mary Frances, and Payne, John W. (1998). Constructive Consumer Choice Processes, Journal of Consumer Research, 25(December), Kardes, Frank R., Posavac, Steven S., and Cronley, Maria L. (2004). Consumer Inference: A Review of Processes, Bases, and Judgment Contexts, Journal of Consumer Psychology, 14(3), Lam, Shun Yin, Shankar, Venkatesh, Erramillim, M. Krishna, and Murthy, Bvsan (2004). Customer Value, Satisfaction, Loyalty, and Switching Costs: An Illustration From a Business-to-Business Service Context, Journal of the Academy of Marketing Science, 32(2), Oliver, Richard L. (1999). Whence Consumer Loyalty, Journal of Marketing, 63, Oliver, Richard L., and desarbo, Wayne S. (1988). Response Determinants in Satisfaction Judgments, Journal of Consumer Research, 14(March), Ross, William T., and Creyer, Elizabeth H. (1992). Making Inferences about Missing Information: The Effects of Existing Information, Journal of Consumer Research, 19(June), Van Osselaer, Stijn M.J., and Janiszewski, Chris (2012). A Goal-Based Model of Consumer Evaluation and Choice, Journal of Consumer Research, 39(August), Emerging topics: Franke, N., and Schreier, M. (2010). Why Consumers Value Self-Designed Products: The Importance of Process Effort and Enjoyment, Journal of Product Innovation Management, 27, Dahl, Darren W., and Moreau, C. Page (2007). Thinking Inside the Box: Why Consumers Enjoy Constrained Creative Experiences, Journal of Marketing Research, 44, Moreau, C. Page, and Dahl, Darren W. (2005). Designing the Solution: The Impact of Constraints on Consumer Creativity, Journal of Consumer Research, 32(June), Troye, Sigurd Villads, and Supphellen, Magne (2012). Consumer Participation in Co-production: I Made it Myself Effects on Consumers Sensory Perceptions and Evaluation of Outcome and Input Product, Journal of Marketing, 76(2), PhD in Marketing Management 28

187 School of Business and Social Sciences Study period ADEX500 Mandatory Course leaders: Advanced Experimental Data Collection and Analysis Professor Leif Hem 7.5 Credits English PhD program in Marketing Management Autumn/ Spring Many research problems in marketing management are related to analysis of causal relationships. To analyze such relationships and evaluate existing theories in marketing management, students need insight into how such relationships are studied. The overall objective of this course is to provide students with the competencies needed to develop and execute experimental research design, and to provide these future academic reviewers the foundations for the methodological evaluation of other behavioral researchers work. The course addresses both true experiments and quasi-experiments and the challenges related to designing experimental stimuli, collecting data, and analyzing these data with appropriate statistical tools. Although statistical concepts are sufficiently discussed, the course takes the perspective of an applied behavioral researcher, not that of a statistician. That is, the emphasis is on the actual use of proper data collection procedures (internal validity) and analysis techniques for rigorous theory testing, rather than on statistical theory per se (as covered in related courses in statistics). 1. LEARNING OUTCOMES At the completion of this course, the candidate will have gained: Knowledge: Knowledge at a high international level about how to develop experimental design for research problems in marketing management Knowledge in the forefront of advanced experimental data collection and analysis applicable to relevant marketing management topics Skills: Ability to evaluate the applicability of various experimental research methods within marketing management Ability to contribute to the development of new scientific knowledge by using advanced experimental data collection and analysis within the field of marketing management Ability to handle complex experimental data collections to challenge existing theories and practice within marketing management General competence: Ability to identify and handle ethical issues within experimental research Ability to communicate research work through recognized national and international channels using experimental research Ability to manage a thorough methodological evaluation of other behavioral researchers work 2. CONTENT The course is organized under the following topics: Introduction to experimental design and data analysis, factorial designs, repeated (within-subject) designs, fractional designs, and quasiexperiments. In the introduction to experimental design and analysis, the importance of experiments relative to other research designs is discussed and a statistical foundation is established for analysis of covariance and statistical tools (such as ANOVA and MANOVA). The section of factorial designs covers withinsubject, between-subject, and mixed designs. The last section of the course highlights different aspects of experimental analysis, such as analysis of covariance, block designs, tests for mediation, Latinsquares, fractional designs, and introduction to factorial categorical data analysis. PhD in Marketing Management 29

188 School of Business and Social Sciences Study period Types of experimental design and validity: Experimental design relative to other research designs Field and laboratory experiments Factorial designs Repeated (within-subject designs) Fractional designs Quasi-experiments The concept of causality Internal and external validity Development and testing of stimuli Randomization and control Data analysis Analysis of variance and covariance Test for mediation Factorial categorical data analysis Use of SEM methodology to analyze experimental data Ethical considerations 3. TEACHING AND LEARNING STRATEGIES The class is conducted in a seminar format. In addition to lectures, the instructor provides a fair amount of advice to assist students to design, collect, and analyze data. Each session includes an analysis component and a design component. The analysis component is based on the text, Keppel, Geoffrey, and Wickens, Thomas (2004). Design and Analysis: A Researcher s Handbook, Latest Edition, Prentice Hall. Assigned chapters must be read before each class. Selected exercises from the text will be assigned at each class to reinforce the analysis concepts covered (three to five short memos). Design skills are best learned through (good and bad) examples; therefore, the design component draws upon additional readings, discussions of existing published and unpublished studies, and personal experiences and opinions. Students evaluate other researchers designs and their classmates work in workshops. Two take-home assignments test the student s ability to analyze experimental data. 4. ATTENDANCE The seminars and work groups are obligatory. Attendance at scheduled classes is expected and absences listed. Candidates with high number of absences from classes will not be able to do the final assessment, and will not pass the course. 5. ASSESSMENT These requirements must be passed during the course before the candidate can take the final assessment: Three to five short memos (two to four pages) for the assigned readings Comments in writing and in oral discussion on other candidates work presented in the workshops, thus experiencing the peer-review process. Prepare and present an evaluation of an experiment presented in one of the leading journals, which includes alternative approaches and suggestions for an improved solution to the investigated paper. PhD in Marketing Management 30

189 School of Business and Social Sciences Study period Final assessment Participants prepare a scientific term paper in the format of an article ready for submission. The term paper should present a conducted experiment. Required elements include: Designing the experimental study Data collection Pre-testing Analysis Discussion of the findings Academic staff members provide supervision of the term paper, which must be 3,000 words, plus or minus 10 percent. If the term paper is assessed as fail, the student will have the opportunity to undertake further work to reach the required standard. Feedback will be given on the term paper prior to the student s undertaking further work. The assessment is graded as passed/failed. Learning support All available support is allowed. 6. REFERENCES (preliminary) 1. Main text Keppel, Geoffrey, and Wickens, Thomas (2004). Design and Analysis: A Researcher s Handbook, Latest Edition, Prentice Hall. Topics: Keppel & Wickens Other readings from: Introduction to Experimental Design and Data Analysis Ch. 1 JM, JMR, JCR, JCP Foundations of ANOVA & One-way ANOVA Ch. 2 & 3 JM, JMR, JCR, JCP Effect Size, Power & ANOVA Assumptions 7 & 8 JM, JMR, JCR, JCP Planned Comparisons, Trend Analysis & Post-Hoc Comparisons 4, 5 & 6 JM, JMR, JCR, JCP Between-Subjects Factorial Designs 10, 11, 12, JM, JMR, JCR, JCP 13, 21 & 22 Introduction to Within-Subjects Designs: One-way repeated ANOVA 16 JM, JMR, JCR, JCP Factorial Within-Subjects Designs 18 JM, JMR, JCR, JCP Mixed Designs 19 & 20 JM, JMR, JCR, JCP Analysis of Covariance, Block Designs, & Tests for Mediation 15 JM, JMR, JCR, JCP Latin-Squares, Fractional Designs, and Introduction to Factorial Categorical Data Analysis JM, JMR, JCR, JCP 2. Some examples of classical articles useful to illustrate different experimental approaches: Braun, Kathryn A. (1999). Postexperience Advertising Effects on Consumer Memory, Journal of Consumer Research, 25, Dahl, Darren W., Manchanda, Rajesh V., and Argo, Jennifer J. (2001). Embarrassment in Consumer Purchase: The Roles of Social Presence and Purchase Familiarity, Journal of Consumer Research, 28(December), Sellier, Anne-Laure, and Dahl, Darren W. (2011). Focus! Creative Success Is Enjoyed through Restricted Choice, Journal of Marketing Research, 48, Van Osselaer, Stijn M.J., and Janisewski, Chris (2001). Two Ways of Learning Brand Associations, Journal of Consumer Research, 28, PhD in Marketing Management 31

190 School of Business and Social Sciences Study period TECON500 Mandatory Course leaders: Theory Construction Professor Kåre Sandvik 7.5 Credits English PhD program in Marketing Management Spring The purpose of this course is to explore the philosophical foundations of marketing theory and research in order to help participants understand the nature of a theory, the theory construction process, and to develop skills in building interesting and impactful new marketing management theory. The course focuses on the philosophy of science as a foundation for the nuts and bolts of building new theory. The program s core philosophy of science is critical realism, which implies that theory construction is the core of success within this ism. Therefore, the course is entitled theory construction to emphasize theorizing hypothesized models within critical realism. 1. LEARNING OUTCOMES At the completion of this course, the candidate will have gained: Knowledge: Knowledge at a high international level of philosophy of science foundations and implications for discovering and testing theories Knowledge at a high international level about the requirements of a good theory and familiarity with criteria for evaluating research Knowledge at a high international level about ethical issues related to development and testing of theories in marketing management Knowledge in the forefront about schools of thought in marketing and the history of the development of marketing theory and marketing as a science Knowledge about alternative isms in the philosophy of science that are used in marketing theory development Knowledge of requirements and opportunities to contribute to conceptual and theory development in marketing management at a high international level Skills: Ability to critically and constructively evaluate and challenge established knowledge and research in marketing management Ability to build and publish interesting and impactful new marketing theory at an international academic level General competence: Ability to manage the philosophy of science approach to contribute to the development of theories in marketing management Ability to participate with a solid understanding of the nature of philosophy of science and nature of marketing in academic discussions in marketing management Ability to identify relevant ethical issues in marketing management and to work with professional integrity 2. CONTENT This course uses the philosophy of science literature as a vehicle to address fundamental questions necessary to foundational knowledge and skills for developing and evaluating theories in marketing management, including: 1. The Nature of Marketing and Marketing Science a. The nature and history of conceptualization and theory development in marketing b. Current challenges of conceptualizations in marketing PhD in Marketing Management 32

191 School of Business and Social Sciences Study period Scientific Methods and Isms in Marketing a. To what extent is marketing science and theory development guided by (or ought to be guided by) empiricism, rationalism, idealism, logical positivism, logical empiricism, falsificationism, relativism, or scientific realism? b. Applications of isms in marketing management 3. Developing and Evaluating Theories a. What is a theory and what is the role of theory in marketing science? b. What are the criteria for evaluating a theory and theoretical contributions? c. What are the sources of theory construction? d. What are three general structures of arguments that can be used to support different types of theoretical propositions (main effects, interaction effects, and nonlinear effects). e. What are characteristics of impactful theories, process of constructing theories, and guidelines for constructing impactful theories? f. What are ethical challenges in marketing management research? 3. TEACHING AND LEARNING STRATEGIES The course includes weekly seminars during which students comprehensively discuss the course topics. The success of the seminars is heavily dependent on all participants having relatively equal levels of knowledge about each topic; therefore, all participants are expected to read the materials in advance. A key component of the course is a hands-on exercise in which participants engage in theory evaluation and construction to appreciate the nature of theory construction, the difficulties involved, and the ways to address these difficulties successfully. All students present an evaluation of a published article using relevant criteria to assess strengths and limitations and to suggest corresponding future research. Students must pass this presentation to be eligible to complete the final course paper. The course begins with the nature of marketing and marketing science to learn about the development of marketing (marketing history) and leading scholars thoughts about the challenges in conceptual and theoretical development. Next, the various approaches to the philosophy of science in marketing ( isms ) are discussed to understand the heterogeneity of scientific approaches within the discipline. Next, students learn to evaluate and challenge existing marketing management knowledge and gain better understanding of the limitations, weaknesses, and opportunities for further research ( reviewer skills ). Finally, the course concludes with an examination of the nuts and bolts of theory construction as an application of all topics covered in the course. Theory construction is the key outcome of the course, and, thus, the students complete a theory construction paper to document the learning outcomes. 4. ATTENDANCE The seminars and workshops are obligatory. Attendance at scheduled classes is expected and absences listed. Candidates with high number of absences from classes will not be able to do the final assessment, and will not pass the course. 6. ASSESSMENT Weekly quizzes constitute one-third of the final grade, with the six best quiz results counted. Students are allowed one crib sheet per weekly quiz. If the crib sheet is computer printed, a minimum of seven-point type is permitted. The final theory development paper counts as two-thirds of the final grade. The paper must be between 20 and 25 pages in length, double-spaced, and typewritten. This paper must develop a marketing theory (or hypothesized model) that contributes to marketing management theory and is novel, PhD in Marketing Management 33

192 School of Business and Social Sciences Study period interesting, and well crafted. The paper must address marketing management research question(s) that are important to practice and related to competitive advantage. The paper must have the potential to be submitted for review at a leading scientific marketing management journal or be suitable for submission to an EMAC/AMA/ACR conference. The due date for this assignment is given at the beginning of the semester. The assessment is graded as passed/failed. 6. REFERENCES 1. Book: Hunt, Shelby D. (2010). Marketing Theory: Foundations, Controversy, Strategy, Resource Advantage Theory, Armonk, NY: M. E. Sharpe. 2. The nature of marketing and marketing science AMA Task Force on the Development of Marketing Thought (1988). Developing, Disseminating, and Utilizing Marketing Knowledge, Journal of Marketing, 52(October), Bartels, Robert (1988). General Marketing (Chapter 10), in Robert Bartels, History of Marketing Thoughts. Columbus, OH: Publishing Horizon. Churchill, Gilbert A. (1988). Comments on the AMA Task Force Study, Journal of Marketing, 52(October), Garda, Robert A. (1988). Comments on the AMA Task Force Study, Journal of Marketing, 52(October), Gundlach, Gregory T. (2004). The American Marketing Association s 2004 Definition of Marketing: Perspectives on Its Implications for Scholarship and the Role and Responsibility of Marketing in Society, Journal of Public Policy & Marketing, 26,(2), Hunt, Shelby D. (2007). A Responsibilities Framework for Marketing as a Professional Discipline, Journal of Public Policy & Marketing, 26(2), Hunt, Shelby D. (1988). Comments on the AMA Task Force Study, Journal of Marketing, 52(October), Kerin, Roger A. (1996). In Pursuit of an Ideal: The Editorial and Literary History of the Journal of Marketing, Journal of Marketing, 60(January), MacInnis, Deborah J. (2011). A Framework for Conceptual Contributions in Marketing, Journal of Marketing, 75(July), Reibstein, David J., Day, George, and Wind, Jerry (2009). Guest Editorial: Is Marketing Academia Losing Its Way? Journal of Marketing, 73(July), 1 3. Ringold, Debra J., and Weitz, Barton (2004). The American Marketing Association Definition of Marketing: Moving from Lagging to Leading Indicator, Journal of Public Policy & Marketing, 26(2), Rossiter, John R. (2001). What is Marketing Knowledge? Stage 1: Forms of Marketing Knowledge, Marketing Theory, 1(1), Shaw, Eric H., and Jones, D. G. Brian (2005). A History of Schools of Marketing Thought, Marketing Theory, 5(3), Webster, Frederick E. Jr. (1988). Comments on the AMA Task Force Study, Journal of Marketing, 52(October), PhD in Marketing Management 34

193 School of Business and Social Sciences Study period Wells, William D. (1993). Discovery-oriented Consumer Research, Journal of Consumer Research, 19(March), Wilkie, William L., and Moore, Elisabeth S. (2003). Scholarly Research in Marketing: Exploring the 4 Eras of Thought Development, Journal of Public Policy & Marketing, 22(2), Yadav, Manjit S. (2010). The Decline of Conceptual Articles and Implications for Knowledge Development, Journal of Marketing, 74(January), Scientific methods and isms in marketing Anderson, Laurel, and Ozanne, Julie L. (1988). Alternative Ways of Seeking Knowledge in Consumer Research, Journal of Consumer Research, 14(March), Anderson, Paul F. (1988). Relative to What That is the Question: A Reply to Siegel, Journal of Consumer Research, 15(June), Anderson, Paul F. (1986). On Method in Consumer Research: A Critical Relativist Perspective, Journal of Consumer Research, 13(September), Anderson, Paul F. (1983). Marketing, Scientific Progress, and Scientific Method, Journal of Marketing, 47(Fall), Arndt, Johan (1985). On Making Marketing Science More Scientific: Role of Orientations, Paradigms, Metaphors, and Puzzle Solving, Journal of Marketing, 49(Summer), Arnold, Stephen J., and Fischer, Eileen (1994). Hermeneutics and Consumer Research, Journal of Consumer Research, 21(June), Arnould, Eric J., and Thompson, Craig J. (2005). Consumer Culture Theory (CCT): Twenty Years of Research, Journal of Consumer Research, 31(4), Bagozzi, Richard P. (1984). A Prospectus for Theory Construction in Marketing, Journal of Marketing, 48(Winter), Belk, Russell W. (2009). The Modeling-Empiricism Gap: Lessons from the Qualitative-Quantitative Gap in Consumer Research, Journal of Supply Chain Management, 45(January), Calder, Bobby J., and Tybout, Alice M. (1983). What Consumer Research Is, Journal of Consumer Research, 14(June), Easton, Geoff (2002). Marketing A Critical Realist Approach, Journal of Business Research, 55, Firat, A. Fuat, and Venkatesh, Alladi (1995). Liberatory Postmodernism and the Reenchantment of Consumption, Journal of Consumer Research, 22(December), Hirschman, Elizabeth C. (1986). Humanistic Inquiry in Marketing Research: Philosophy, Method, and Criteria, Journal of Marketing Research, 23(August), Holbrook, Morris B. (1987). What is Consumer Research? Journal of Consumer Research, 14(June), Holbrook, Morris B., and O Shaughnessy, John (1988). On the Scientific Status of Consumer Research and the Need for an Interpretive Approach to Studying Consumer Behavior, Journal of Consumer Research, 15(December), Hunt, Shelby D. (2011). Theory Status, Inductive Realism, and Approximate Truth: No Miracles, No Charades, International Studies in the Philosophy of Science, 25(2), Murray, Jeff B., and Ozanne, Julie L. (1991). The Critical Imagination: Emancipatory Interest in Consumer Research, Journal of Consumer Research, 18(September), PhD in Marketing Management 35

194 School of Business and Social Sciences Study period Ozanne, Julie L., and Saatcioglu, Bige (2008). Participatory Action Research, Journal of Consumer Research, 35(October), Peter, J. Paul, and Olson, Jerry C. (1983). Is Science Marketing? Journal of Marketing, 47(Fall), Siegel, Harvey (1988). Relativism for Consumer Research? (Comments on Anderson), Journal of Consumer Research, 15(June), Sternthal, Brian, Tybout, Alice M., and Calder, Bobby J. (1987). Confirmatory Versus Comparative Approaches to Judging Theory Tests, Journal of Consumer Research, 14(June), Thompson, Craig J., Locander, William B., and Pollio, Howard R. (1989). Putting Consumer Experience Back into Consumer Research: The Philosophy and Method of Existential-Phenomenology, Journal of Consumer Research, 16(September), Developing and evaluating theories Bacharach, Samuel B. (1989). Organizational Theories: Some Criteria for Evaluation, Academy of Management Review, 14(4), Cook, T. D., and Campbell, D. T. (1979). Chapters 1 2 in T. D. Cook and D. T. Campbell, Quasi- Experimentation: Design and Analysis Issues for Field Settings, Chicago: Rand McNally College Publishing Company, Judge, Timothy A., Cable, Daniel M., Colbert, Amy E., and Rynes, Sara L. (2007). What Causes a Management Article to be Cited Article, Author, or Journal, Academy of Management Journal, 50(3), Kilduff, Martin (2007). Editors Comments: The Top 10 Reasons Why Your Paper may Not be Sent out For Review, Academy of Management Review, 32(3), Kohli, Ajay K. (2011). From the Editor: Reflections on the Review Process, Journal of Marketing, 75(November), 1 4. Meehl, Paul E. (1990). Appraising and Amending Theories: The Strategy of Lakotosian Defense and Two Principles that Warrant It, Psychological Inquiry, 1(2), Meehl, Paul E., and Waller, Niels G. (2002). The Path Analysis Controversy: A New Statistical Approach to Strong Appraisal of Verisimilitude, Psychological Methods, 7(3), McKinley, W., Mone, M.A., and Moon, G. (1999). Determinants and Development of Schools in Organization Theory, Academy of Management Review, 24(4), Sutton, R.I., and Staw, B. M. (1995) What Theory is Not. Administrative Science Quarterly, 40(3), Weick, Karl E. (1999). That s Moving. Theories That Matter, Journal of Management Inquiry, 8(2), Westen, D., and Rosenthal, R. (2003). Quantifying Construct Validity: Two Simple Measures, Journal of Personality and Social Psychology, 84, Whetten, David A. (1989). What Constitutes a Theoretical Contribution? Academy of Management Review, 14(4), Zaltman, Gerald, LeMasters, Karen, and Heffring, Michael (1982). Chapters 2, 3, and 5, in Gerald Zaltman, Karen LeMasters, and Michael Heffring, Theory Construction in Marketing: Some Thoughts on Thinking. New York: John Wiley & Sons. PhD in Marketing Management 36

195 School of Business and Social Sciences Study period QUAL500 Mandatory Qualitative Research 7.5 Credits Course leaders: Professor Håvard Ness English PhD program in Marketing Management Spring/ autumn This course aim at Ph.D. students that intend to either do stand-alone qualitative research projects, or a multi-method research project involving qualitative data analysis. The course is also useful for candidates planning to do exploratory qualitative research as a pre-study in order to get sensitized to particular contexts they intend to study with complementary quantitative methods. The course will be aiming at marketing management students; however the nature of research methods makes the course also suitable for students in strategic management and other fields of business and management studies. Hence, the primary objective in this course is to provide participants with knowledge that will enable them to conduct advanced qualitative research projects from beginning to end. Qualitative research will be situated within a critical realist perspective. The case-study method is a dominant form of qualitative research in Marketing Management, and well suited to a critical realist perspective. Thus, the course will have a particular focus on designing and conducting advanced case studies. Qualitative research, and in particular case studies, typically plays a critical role in theory development both in terms of further developing emerging perspectives, as well as enhancing integration across established, but separate, theoretical domains. Qualitative research may also contribute to more precise theory through providing rich examples of business practices, the discovery of anomalies, and the boundaries of theoretically relevant application of established perspectives. Theory development through case studies often involves a combination of induction and deduction (often referred to as abduction) and development of propositions and hypotheses that allows for subsequent testing. Thus, the course aims at providing the participants with the ability to contribute in such a way to the Marketing Management literature through developing their theoretical and analytical competences. Case studies are characterized by flexibility, non-standardized analytical procedures, and a circular working process. The course will provide the participants with a thorough understanding of what this requires with regard to methodological choices, research procedures, and forms of presentation and communication of results. The latter point is important, as compared with traditional quantitative traditions there are few established standard procedures for reducing and displaying/presenting qualitative data. Hence, the course will also address reporting of qualitative research. Integral to this is developing an understanding for securing the scientific quality in case research. Thus, participants will also be able to critically evaluate and review qualitative research. 1. LEARNING OUTCOMES At the completion of this course, the candidate will have gained: Knowledge: Knowledge and competencies at high international standard of qualitative research that enables them to conduct advanced empirical research in marketing management based on analysis of non-numerical data Knowledge in the forefront to assess the relevance, application, and quality of empirical research using case research in marketing management state of the art knowledge about the strengths and weaknesses of different research designs, and accordingly choose a research strategy that matches the research problem and the current state of theoretical knowledge about their phenomenon of interest within marketing management and related fields of research PhD in Marketing Management 37

196 School of Business and Social Sciences Study period Skills: Ability to formulate and position research questions within the literature in a way that identifies knowledge gaps and relates the substantial contribution to current knowledge ability to make research design choices that are appropriate for answering the research questions capable of conducting a qualitative case study, including: development of a case design, development of a selection framework, and deal with selection issues, prepare for, and collect, relevant qualitative data such as interview data, archival data and observational data, choose appropriate approaches to analysis of non-numerical data, data reduction and data display, use Weft QDA (or similar software) during coding and analysis, discuss findings and development of theoretical contributions/propositions/hypotheses, secure the credibility of the study, including validity and reliability concerns, discuss strengths and weaknesses of own research. ability to evaluate qualitative research General competence: advanced knowledge about different qualitative research designs and procedures advanced knowledge related to how qualitative research complements complements quantitative and conceptual research ability to assess the strengths and limitations of different research designs acquired advanced analytical competencies Ability to apply theoretical knowledge in practical contexts Understanding of the importance of ethics, integrity, and high academic standards in the execution of research 2. CONTENT Qualitative research is more closely associated with the context of discovery than the context of justification, and the course will reflect this through a focus on theory development through designing and conducting qualitative case studies. In Marketing Management, case studies have been widely applied, and represent a common and productive qualitative research approach. Consequently, the course will in particular focus on designing, conducting, and reporting case studies. The course will address the particularities of the case study method, the pros and cons of different case study designs, and situate the case study method within a critical-realist research perspective. The course will cover the qualitative research process from the initial questions and theoretical positioning through the different research cycles the empirical work comprises in order to conclude a finished study. In this process emphasis will be placed on the iteration between data collection, data analysis, data reduction procedures, and conclusion drawing. The course will also discuss issues related to validity and reliability in case research, and address working practices to secure the credibility and integrity of case study research. Common approaches in marketing management research such as focus groups and elicitation will be covered. Furthermore, critical issues in doing process and longitudinal research will be covered as case studies are frequently used for such purposes. Finally, the course will also address the role of case studies in mixed methods research. During the course sequence, empirical studies will be assigned to the different topics in order to illustrate with practical examples and enhance the participants understanding. The following themes will be covered: The nature of qualitative research. Theory development: from discovery to justification, and the role of qualitative research. Case studies, when they are appropriate research strategies, the framing of research questions/problem formulation, use of theory, and flexible designs. Single versus multiple case designs, and the trade between depth and comparative analysis. Selection procedures and gaining access to research settings. The circular process of qualitative research. PhD in Marketing Management 38

197 School of Business and Social Sciences Study period Systematic combining. Data collection techniques including their strengths, weaknesses and complementarities. Focus groups, Protocol discussion, Zaltman Metaphor Elicitation Technique, Nominal group Process research and longitudinal studies Data analysis, coding, data reduction, and data displays. Validity, reliability, and credible qualitative research. Strategies for writing and reporting case studies. 3. TEACHING AND LEARNING STRATEGIES To achieve the learning goals, the teaching format of the course is weekly seminars and workshops. For each seminar meeting required readings will be assigned, and each participant is expected to read all the required readings prior to the meeting and be able to comment upon them during the discussion. Typically, some core issues or papers will be introduced or presented by the lecturer in order to set the stage for the seminar. Then, the lecturer and the participants will engage in discussing the selected topics. For this to be constructive, the participants are expected to be well prepared and take responsibility for their own learning and actively participate. Sometimes, the assigned readings will be presented by the participants where the presenter is expected to provide an overview of the articles, their main contributions, and to formulate topics for discussion in class. The course readings will also comprise empirical papers based on case studies, in order to provide good examples from practical research and expose the participants to relevant research literature. To emphasize the need-to-read empirical literature, participants will be required to one three times during the course bring to the class a recent qualitative study illustrating relevant topics. As research methods are very much a practical issue, learning is assumed to be enhanced through hands-on experience with the topics covered over the course. Hence, participants will be required to develop a small-scale empirical study, a research paper, during the course. Ideally, this research task should be closely related to their own doctoral work. This can be considered a mini-study in order to develop their skills and as an empirical exercise to prepare the participants for future empirical research (be it either a preparation for subsequent quantitative research or as a pilot-study for later fullscale qualitative research). It can also take the form of a pilot study, be a preparation for their own subsequent data collection, or working with and analysis of already collected data. This way they will be able to focus on particular and personal areas if interest, and at the same time learn to conduct qualitative research. In particular, data collection, analysis, display, and/or writing up will be encouraged. Consequently, during the seminar sequence students will participate in workshops where they present, discuss and help each other in developing their work. This also involves reviewing each other s work. Reviews of fellow students work will be required handed in in writing. Furthermore, final versions of the course writing assignment should address the points raised in the reviews, and an adjoining letter explaining how the reviews have been worked into the final version attached. This is to be handed in after the course sequence to complete the course. The role of the teacher in the seminars and workshops is to monitor and facilitate the discussion, to assist students in developing their own critical thinking, developing their own research ideas, and completing their papers. 4. PREREQUESITES An introductory course to qualitative methods at the Masters level is required 5. ATTENDANCE Participation in seminars and workshops is mandatory 6. ASSESSMENT These requirements must be passed during the course before the candidate can take the final assessment: PhD in Marketing Management 39

198 School of Business and Social Sciences Study period Preparation and presentation of additional empirical literature related to the course theories/topics. Prepared oral presentations during seminars. Participants will prepare and hand in a short memo (1-2 pages) for the assigned presentations, explicating issues for class discussion. Participants will also be expected to hand in the presentation itself. The review(s) provided to the fellow course participants on their written assignment. Every participant will be required to comment in writing and in discussion on the work of the other candidates in the workshops, thus experiencing engagement in peer-review processes. The final written assignment. A revision letter explaining how the reviews have been addressed in the revision of the term paper Participants will prepare a written text related to their empirical doctoral work. The nature of this work will depend on the individual participants research projects, and agreed upon early in the course. During the preparation of the assignment supervision will be provided by academic staff. The length and format of the assignment will be decided based on the nature of the work, and agreed upon during the first workshop session. The workload will be comparable to the other courses offered in the program. If the term paper is assessed as fail there will be opportunity to undertake further work in order to reach the required standard. Before any further work is undertaken the candidate will receive feedback on the term paper Final assessment The five aspects described above will be assessed and evaluated. Each of the five tasks will be evaluated in terms of Pass or Fail. All five aspects must be evaluated as Pass in order to get the course credits. Evaluation will be conducted consecutively during the course, and in case of Fail the participant will be given a second chance to meet the expectations. The assessment is graded as passed/failed. 7. REFERENCES Books: Belk, R., Fischer, E. and Kozinets, R. V Qualitative consumer and marketing research. Sage Publications. Maxwell, J. A Qualitative research design. An interactive approach. Sage Publications, Third edition. McCracken, The long interview, Sage, Miles, M. B., and Huberman, A. M. (1994). Qualitative Data Analysis. Thousand Oaks: Sage Publications. Yin, Robert K. (2009). Case Study Research, Fourth Edition. Thousand Oaks: Sage Publications. Articles: Why qualitative research? Sutton, R.I. & B. M. Staw (1995): What Theory is Not. Administrative Science Quarterly, 40(3) Weick, K. E. (1995): What Theory is Not, Theorizing Is. Administrative Science Quarterly, 40(3) Gummesson, E Qualitative research in marketing: Road-map for a wilderness of complexity and unpredictability. European Journal of Marketing, 39, 3/4: Alexandros Kapoulas, Miljana Mitic, (2012) "Understanding challenges of qualitative research: rhetorical issues and reality traps", Qualitative Market Research: An International Journal, Vol. 15 Iss: 4, pp PhD in Marketing Management 40

199 School of Business and Social Sciences Study period Case research and critical realism Easton, G Critical realism in case study research. Industrial Marketing Management, 39, 1: Wynn, D. and Williams, C. K Principles for conducting critical realist case study research in information systems. MIS Quarterly, 36, 3: Developing theory in case studies Eisenhardt, K. M Building theories from case study research. Academy of management review, 14, 4, p Dyer, W. G. and A. L. Wilkins Better stories, not better constructs, to generate better theory: A rejoinder to Eisenhardt. Academy of management review, 16, 3, Eisenhardt, K. M Better stories and better constructs: the case for rigor and comparative logic. Academy of management review, 16, 3, Andersen, P. H. and Kragh, H Sense and sensibility: two approaches for using existing theory in theorybuilding qualitative research. Industrial Marketing Management, 39, 1: Fournier, S Customers and their brands: Developing relationship theory in consumer research. Journal of Consumer Research, 24: Focus groups, Protocol discussion, Zaltman Metaphor Elicitation Technique, Nominal group Ram Herstein, Moti Zvilling, (2011) "Brand management perspectives in the twenty-first century", Qualitative Market Research: An International Journal, Vol. 14 Iss: 2, pp Lorelle Frazer, Scott Weaven, Jeff Giddings, Debra Grace, (2012) "What went wrong? Franchisors and franchisees disclose the causes of conflict in franchising", Qualitative Market Research: An International Journal, Vol. 15 Iss: 1, pp Zeljka Hadija, Susan B. Barnes, Neil Hair, (2012) "Why we ignore social networking advertising", Qualitative Market Research: An International Journal, Vol. 15 Iss: 1, pp Clive Boddy, (2012) "The Nominal Group Technique: an aid to Brainstorming ideas in research", Qualitative Market Research: An International Journal, Vol. 15 Iss: 1, pp.6 18 Systematic combining, analytical choices, and presentation Dubois, A. and L-E. Gadde Systematic combining: an abductive approach to case study research. Journal of Business Research. 55: Dubois, A. and Gibbert, M From complexity to transparency: managing the interplay between theory, method, and empirical phenomena in IMM case studies. Industrial Marketing Management, 39, 1: Constantino Stavros, Kate Westberg, (2009) "Using triangulation and multiple case studies to advance relationship marketing theory", Qualitative Market Research: An International Journal, Vol. 12 Iss: 3, pp Pratt, M. G For the lack of a boilerplate: Tips on writing up (and reviewing) qualitative research. Academy of management Journal, 52,5: Process research and longitudinal studies Mohr, L. B Explaining organizational behavior. San Francisco: Jossey-Bass. Kap. 2. Van de Ven, A. H Suggestions for studying strategy process: A research note. Strategic Management Journal, 13: Pettigrew, A. M What is a processual analysis? Scandinavian Journal of Management, 13: PhD in Marketing Management 41

200 School of Business and Social Sciences Study period Quintens, L. and Matthyssens, P Involving the process dimensions of time in case-based research. Industrial Marketing Management, 39, 1: McPhee, R. D Alternate approaches to integrating longitudinal case studies. Organization Science, 1: Ness and Haugland The evolution of governance mechanisms and negotiation strategies in fixed-duration interfirm relationships. Journal of Business Research, 58, 9: Håvard Ness Governance, negotiations, and alliance dynamics: Explaining the evolution of relational practice. Journal of Management Studies. 46(3): Validity and reliability Maxwell, J. A Understanding and validity in qualitative research. Harvard Educational Review, 62: Johnson, R. B Examining the validity structure of qualitative research. Education, 118, 2, p Gibbert, Ruigrok and Wicki What passes as a rigorous case study?. Strategic Management Journal, 29, p The role of qualitative research in the marketing theory development cycle: An example Kohli, A. and Jaworsky, B. J Market Orientation: The construct, research propositions, and managerial implications. Journal of Marketing, 54: Jaworsky, B. J. and Kohli, A. K Market Orientation: Antecedents and consequences. Journal of Marketing, 57: Kohli, A. K., Jaworsky, B. J., and Kumar, A A measure of market orientation. Journal of Marketing Research, 30, 4: Jaworski, B., Kohli, A. K., and Sahay, A Market driven versus driving markets. Journal of the Academy of Marketing Science, 28, 1: Mixed-methods and qualitative research Robert L. Harrison, Timothy M. Reilly, (2011) "Mixed methods designs in marketing research", Qualitative Market Research: An International Journal, Vol. 14 Iss: 1, pp.7 26 Woodside, A. G Bridging the chasm between survey and case study research: Research methods for achieving generalization, accuracy, and complexity. Industrial Marketing Management, 39, 1: Lynn Metcalf, Jeffrey S. Hess, Jeffrey E. Danes, Jay Singh, (2012) "A mixed-methods approach for designing market-driven packaging", Qualitative Market Research: An International Journal, Vol. 15 Iss: 3, pp PhD in Marketing Management 42

201 School of Business and Social Sciences Study period MARKFI500 Elective Marketing Finance 7.5 Credits Course leaders Fred Selnes, Tonny Stenheim, Dag Øivind Madsen English PhD program in Marketing Management Spring/ autumn This course provides an overview of the research frontier in marketing finance, a cutting-edge research field bridging marketing and finance. The course reviews and evaluates a selection of central topics and recent developments in the field, with the objective of helping participants to (1) understand how the fields of marketing and finance intersect, (2) understand the methods used in empirical research within the area, and (3) identify fruitful areas for future research activity. 1. LEARNING OUTCOMES At the completion of this course, the candidate will have gained: Knowledge: Knowledge at a high international level of theories relevant to marketing finance High level knowledge of critical financial issues related to marketing Knowledge in the forefront of how to evaluate the applicability of various methods and approaches in research on marketing s contribution to the firm s bottom-line Skills: Ability to evaluate research in the marketing-finance interface Ability to identify, summarize, and communicate issues for marketing practice Ability to identify and rigorously formulate unresolved and relevant research topics within marketing finance Ability to identify, estimate, and test econometric models relevant for marketing finance Ability to develop an appropriate research design for research within marketing finance General competence: An appreciation for appreciate the importance of research that relates marketing to other important management areas like accounting and finance 2. CONTENT Marketing finance is the study of marketing s contribution to the firm s bottom-line results. An important question for managers is how to measure the value added by marketing investments and market-based assets. This question is particularly important in the so-called new economy, where market-based assets drive a large proportion of a firm s value creation. The first part of the course focuses on the interface between marketing and finance, outlining the main similarities and differences between the two. The course explores how the field of marketing finance draws on a variety of theoretical perspectives, including accounting, finance, economics, organization theory, and psychology. The second part deals with the metrics and methods used in marketing finance. The discussion includes how risk and return metrics used in traditional finance can be used to study marketing activities (for example, risk and return of a customer portfolio). In addition, different types of marketing-oriented metrics (such as retention, acquisition, customer value) are discussed. Relevant econometric methodology and sources of data are deliberated, and recent developments in performance measurement are included, such as the increased use of nonfinancial measures and socalled balanced scorecards. PhD in Marketing Management 43

202 School of Business and Social Sciences Study period The third part of the course focuses on how managers create and sustain firm value and performance. Key topics include the link between innovation and market value, branding and firm value, the role of the marketing function in the organization (for example, vis-à-vis the financial department), and corporate financial policy and marketing strategy. 3. TEACHING AND LEARNING STRATEGIES The course consists of seminars and workshops, and a limited number of required readings are assigned for each meeting. Participants are expected to read all the required readings prior to the meeting and be able to comment upon them during the discussion. Students make presentations on the assigned readings, in which the presenting student provides an overview of the articles, their main contributions, critical comments, methodological issues (for empirical articles), and future research ideas, formulates three topics for class discussion, and leads the discussion. 4. ATTENDANCE The seminars and work groups are obligatory. Attendance at scheduled classes is expected and absences listed. Candidates with high number of absences from classes will not be able to do the final assessment, and will not pass the course. 5. ASSESSMENT These requirements must be passed during the course before the candidate can take the final assessment: Three to five short memos (two to four pages) concerning one of the assigned readings for each seminar. The memo must outline the main objectives of the article, methods, implications of the findings for marketing managers, and a discussion of the articles strengths and weaknesses Participation in discussions of all the assigned readings Fulfillment of methodological and empirical assignments Write and present for class one short, two-page research idea paper Comments in writing and in discussion on other students research idea papers, thus experiencing the peer-review process. Final assessment Participants prepare an empirical term paper in the format of an article ready for submission to an academic conference, under the supervision of academic staff. The term paper must be 3,000 words, plus or minus 10 percent, and in a format required by the chosen journal or conference. If the term paper is assessed as fail, the candidate receives feedback on the paper and has the opportunity to undertake further work to reach the required standard. The assessment is graded as passed/failed. 6. REFERENCES (preliminary) 1. Books Ganesan, S. (2012). Handbook of Marketing and Finance. Cheltenham, UK: Edward Elgar. 2. Articles (examples) Homburg, Christian, Artz, Martin, and Wieseke, Jan (2011). Marketing Performance Measurement Systems: Does Comprehensiveness Really Improve Performance? Journal of Marketing, 76(3), 56 77, doi: /jm Lamest, M., and Brady, M. (2010). Exploring the Role of Marketing Metrics for Top Management: Towards a Research Agenda. Available at SSRN Lehmann, D. R. (2004). Metrics for Making Marketing Matter. Journal of Marketing, PhD in Marketing Management 44

203 School of Business and Social Sciences Study period Seggie, Steven H., Cavusgil, Erin, and Phelan, Steven E. (2007). Measurement of Return on Marketing Investment: A Conceptual Framework and the Future of Marketing Metrics. Industrial Marketing Management, 36(6), , doi: /j.indmarman Selnes, Fred, Billett, Matthew T., Tarasi, Crina O., Bolton, Ruth N., Hutt, Michael D., and Walker, Beth A. (2011). Commentaries and Rejoinder to Balancing Risk and Return in a Customer Portfolio, Journal of Marketing, 75(3), 18 26, doi: /jmkg Srinivasan, S., and Hanssens, D. (2008). Marketing and Firm Value: Metrics, Methods, Findings, and Future Directions, Boston University School of Management Research Paper No Stahl, F., Heitmann, M., Lehmann, D. R., and Neslin, S. A. (2012). The Impact of Brand Equity on Customer Acquisition, Retention, and Profit Margin. Journal of Marketing, 76(4), Tarasi, Crina O., Bolton, Ruth N., Hutt, Michael D., and Walker, Beth A. (2011). Balancing Risk and Return in a Customer Portfolio. Journal of Marketing, 75(3), 1 17, doi: /jmkg Uncles, M. (2005). Marketing Metrics: A Can of Worms or the Path to Enlightenment? Journal of Brand Management, 12(6), PhD in Marketing Management 45

204 School of Business and Social Sciences Study period DISS500 Mandatory Course leaders: Dissertation 120 Credits English PhD in Marketing Management Several semesters Dissertation The dissertation must be an independent, scientific work of high academic standards regarding problem statements, definition of concepts, methodological, theoretical and empirical bases, documentation, and form of presentation. The dissertation must contribute to the development of new academic knowledge and be at an academic standard justifying its publication as part of the scientific literature of the relevant field. The dissertation can be either a monograph or a collection of articles. If the dissertation consists of a collection of articles, their content shall constitute a whole, bounded within a dissertation frame. In addition to the individual articles, an introduction and a summary describing the whole of the dissertation must be provided. The introduction must present the research agenda and position the research in relation to existing knowledge and the theoretical propositions addressed in the dissertation. The articles must be at a level of quality required for publication in acknowledged scientific journals with peer review. The summary must not simply recapitulate, but rather place the questions raised and conclusions reached in the individual articles in an overall perspective. The summary also must explain the contributions to the field. The number of articles will depend on the articles quality, depth, and breadth, but normally will be three to five. The articles must have been written after the candidate s acceptance to the doctoral program, and work published more than five years prior to the submission of the dissertation cannot be included. In case of multiple authors in one or more of the articles, the candidate must document an independent contribution. At least one of the articles must be single authored by the candidate. The dissertation must be written in English. 1. LEARNING OUTCOMES At the completion of the dissertation, the candidate will have gained: Knowledge: Knowledge in the forefront of theories, methods, and specific issues pertaining to marketing management Knowledge at high international standards of on-going research in the forefront of theory development in marketing management Knowledge in the forefront of philosophy of science and relevant ethical issues relating to specific issues in marketing management research Skills: Ability to contribute to the development of new scientific knowledge, theories, and methods within marketing management, to challenge the existing interpretations, and to use new forms of documentation to disseminate knowledge within marketing management Ability to formulate research problems and design relevant to marketing management and to carry out research at a high international academic level Ability to evaluate the applicability of various research designs, methods, and data analyses specific to marketing management PhD in Marketing Management 46

205 School of Business and Social Sciences Study period Ability to relate theories in marketing management to real world marketing management issues and apply research-based knowledge to challenge established practice in relevant organizations and businesses Ability to evaluate the quality of others research in marketing management General competence: Ability to participate in academic discussions and communicate research work through recognized national and international academic channels in marketing management Ability to contribute to innovation through dissemination and application of theories in marketing management to a broader audience outside academia to enhance knowledge and improve practice of marketing management Ability to identify relevant ethical issues in marketing management and to work with the necessary professional integrity both in and outside the academic field of marketing management Development of transferable skills to manage complex projects fitted for assignments both in research and the practice of marketing management PhD in Marketing Management 47

206 Marketing Management PhD programme at Buskerud University College December 2013

207 Institution: Name of educational provision: Degree/Studiepoeng (ECTS): Buskerud University College Marketing Management PhD programme. 180 studiepoeng/ects Date of decision: December 12th, 2013 Expert Committee: Case Officer: Professor Emeritus Kjell Grønhaug, Norwegian School of Economics, (NHH) Professor Niina Nummela, Turku School of Economics Professor Terje I. Våland, University of Stavanger PhD Candidate Jakob Utgård, Norwegian Business School(BI) Adviser Ingvild Andersen Archive Number: 13/383

208 Introduction The external quality assurance performed by NOKUT consists of evaluating the institution s quality assurance systems, accreditation of new provisions and revision of accredited provisions. Universities and university colleges have different self-accrediting powers. For an institution without selfaccrediting powers to establish a provision in a certain cycle an application must be made to NOKUT. Hereby NOKUT presents the accreditation report of PhD programme in Marketing Management at Buskerud University College. The expert evaluation in this report is part of the accreditation process following Buskerud University College s application for accreditation submitted before the application deadline on May 1 st, This report clearly indicates the extensive evaluation performed to ensure the educational quality of the planned educational provision. NOKUT s conclusion is that Marketing Management at Buskerud University College fulfils NOKUT s conditions for accreditation and is therefore accredited. This decision does not have limited validity in time. NOKUT will however make a subsequent supervision of the educational provision within three years. Oslo, December 12 th, Terje Mørland Director General Information on accreditation of educational provisions (in Norwegian): i

209 Contents 1 Information regarding the applicant institution and the application Description of procedure Administrative assessment Expert assessment Basic conditions for accreditation Study Plan Discipline community/-ies attached to the provision Support functions and infrastructure Conclusion Commentary from the institution The expert committee s additional evaluation Final conclusion Decision (proposition) Presentation of the expert committee Documentation...31 ii

210 1 Information regarding the applicant institution and the application Buskerud University College (BUC) was established in August 1994 as the result of the reform of the higher education sector in Norway. Three former university colleges in Hønefoss, Kongsberg and Drammen were merged and became Buskerud University College. At present, BUC is in the process of merging with Vestfold University College, which will be accomplished in BUC has approximately 279 employees and 4,000 students on three campuses: Ringerike/Hønefoss (1,300 students), Kongsberg (1,400 students) and Drammen (1,300 students). The institution consists of four faculties: School of Business and Social Sciences, Faculty of Health Sciences, Faculty of Teacher Education and Faculty of Technology. They offer studies in areas such as nursing, radiography, visual communication, teacher education, lighting design, political science, business administration, tourism, IT, law, engineering and optometry. As a university college, Buskerud University College cannot itself accredit new educational provisions in the second and third cycle (master and PhD). The following educational provisions at the institution have obtained accreditation from NOKUT: Systems Engineering med Embedded systems (120 studiepoeng/ects), master, 2010 Klinisk helsearbeid - tjenesteutvikling innen medisinsk strålebruk (120 studiepoeng/ects), master, 2010 Menneskerettigheter og multikulturalisme (120 studiepoeng/ects), master, 2009 Systems Engineering (120 studiepoeng/ects), master, 2009 Datateknikk (Advanced Computing Technologies and Systems, 120 studiepoeng/ects), master, joint degree, 2006 Optometri og synsvitenskap (120 studiepoeng/ects), master, 2006 Helserettet katastrofehåndtering (120 studiepoeng/ects), master, 2005 Klinisk helsearbeid (120 studiepoeng/ects), master, 2004 Utdanningsledelse (90 studiepoeng ECTS), master, 2004 BUC obtained accreditation of a master programme in economics and administration (økonomi og administrasjon) from the Ministry of Education and Research prior to the establishment of NOKUT. The institution s quality assurance system was evaluated and approved in BUC applied for accreditation of a doctoral programme in marketing management (180 studiepoeng/ects) by the application deadline of May 1 st, The University College s description of the programme and the applicant s grounds for the application The School of Business and Social Sciences at Buskerud University College (BUC) seeks to offer a PhD program in marketing management, which is a well-defined field within business and administration theory and practice. Marketing management is an organizational function and a set of processes for creating, communicating, and delivering value to customers and for managing customer 1

211 relationships to benefit the organization and its stakeholders (Kotler and Keller 2009, p. 305). Marketing management also is an interdisciplinary academic field, building on economics, psychology, sociology, and philosophy (Hunt 1991). The focus in the program is to explore and study marketing management as an interdisciplinary and comprehensive practice and research area. The PhD program seeks to bring academic research in marketing management closer to marketing management practice, thereby focusing research on topics that will generate new knowledge for real world problems. A critique of many PhD programs in marketing management is that too much research is irrelevant for practice, which marginalizes the field. BUC s PhD program in marketing management meets this challenge with a program that develops knowledge to improve marketing management in both private companies and public services. As markets and technologies become more global, as customer needs become more advanced and fragmented, private companies and public services must innovate and improve their products and services at an increasing speed. To cope with these challenges and opportunities, competence in marketing management is strategically more important (ISBM 2012). BUC aims to offer a high-quality PhD in marketing Management of high quality that will meet the present and future needs of knowledge in marketing management, both nationally and internationally. There is a national need for more doctorates in marketing management. About of the students are pursuing a degree in business and administration, and Statistisk Sentralbyrå (Statistics Norway) expects those numbers to remain at that level or increase slightly in the next 10 years. Although business study programs account for approximately 17 percent of the total number of students, the number of doctoral degrees in business subjects (with marketing as only one of several areas) is only about 2 percent. Based on the need for all study programs to secure and provide scientific quality through research-active faculties with doctoral degrees, a huge need exists to increase the number of doctoral degrees in all business subjects, including marketing management. The BUC School of Business and Social Sciences is the third largest in Norway in number of students (2,500 students), after Norwegian Business School (BI) (15,000) and Norwegian School of Economics (NHH) (3,000 students). In 2011, BI and NHH graduated 12 and 15 doctorates respectively, with only five in marketing management. Thus, BUC s PhD program in marketing management will make an important contribution to filling the gap in research faculty in higher education in Norway. As described in this document, the faculty at BUC s School of Business and Social Sciences is a strong and competent group of international-oriented researchers in marketing management. The group also is well connected with the business community, which offers assurance that doctoral candidates will develop not only a strong command of theories and research methodologies, but also new knowledge and practice relevant for private companies and public services. Building a closer link between academia and business practice is an overall goal and ambition for BUC and the School of Business and Social Sciences. 2

212 2 Description of procedure NOKUT makes an administrative assessment to ensure that all basic conditions for accreditation are fulfilled as expressed in the Regulation concerning NOKUT s supervision and control of the quality in Norwegian higher education (hereafter referred to as the Quality Assurance Regulation on Higher Education.). For applications that have been approved administratively, NOKUT appoints external experts for the evaluation of the application. The external experts have declared that they are legally competent to perform an independent evaluation, and carry out their assignment in accordance with the mandate for expert assessment passed by NOKUT s board, and in accordance with the requirements for educational quality as determined by the Quality Assurance Regulation on Higher Education. The expert assessment includes a visit to the institution where the following groups are interviewed: the management of the university college, master students, PhD candidates, academic management, the discipline community, administrative management and possibly employers. In addition, the committee inspects the university college s infrastructure. Based on both the written documentation and information from the interviews, the expert committee shall conclude either with a yes or no as to whether the quality of the educational provision complies with the requirements in the Quality Assurance Regulation on Higher Education. NOKUT also requests that the expert committee advise on further improvements of the educational provision. All criteria must be satisfactorily met before NOKUT accredits an educational provision. If the conclusion reached by the expert committee is negative, the report is sent to the applicant institution, which is then given three weeks to comment. Thereafter NOKUT decides whether the comments should be sent to the committee for additional consideration. The committee is given two weeks to submit the revised assessment. NOKUT s board then reaches a final decision about accreditation. The current report presents the accreditation process chronologically. As described above, the committee is free to change its conclusion on accreditation in the course of the process, and has in fact done so in this report. The final conclusion is found in part 7. The application was written in English and the expert committee chose English as their working language both for the written assessments and the site visit. However, Buskerud University College submitted their commentary to the expert assessment in Norwegian, and this is cited in Norwegian in part 6 below. As NOKUT is a Norwegian administrative agency, the official decision is written in Norwegian (part 9). 3

213 3 Administrative assessment Quality Assurance Regulation on Higher Education 4-1: Basic conditions for accreditation 1. Demands expressed in the Universities and Colleges Act concerning the following arrangements will be assessed: a. Internal regulations and governance b. Appeals Committee c. Learning Environment Committee d. Educational Plan e. Diplomas and Diploma Supplement f. Quality assurance system NOKUT s assessment The intention of this article is to make it clear and predictable what regulations in the University and Colleges Act (2002) that NOKUT supervises. Buskerud University College (BUC) offers accredited educational provision. Hence, it is presupposed that the demands expressed in the Universities and Colleges Act are fulfilled. Diploma supplement is evaluated as satisfactory. NOKUT has deemed the application to be satisfactory for expert assessment. The educational provision s PhD regulations and other regulations will be assessed by the expert committee. As expressed to BUC, NOKUT has assessed the original version of the Regulation for the Degree of Philosophiae doctor (PhD) at Buskerud University published in Lovdata, and not the English translation which was submitted as part of the application. NOKUT has the following remarks to the regulations for the degree of Philosophiae Doctor (PhD) at Buskerud University College, and advices that BUC changes their regulations accordingly The recommended guidelines from UHR indicates that PhD education should be at an «international standard», whilst BUC s regulations sets «high academic level» as their goal. This indicates a lower level than the guidelines recommended by UHR do There is nothing in the regulations about forced termination if academic misconduct is discovered and 8-3. BUC demands that complaints must be substantiated. There is no such demand in the Public Administration Act, and BUC cannot refuse to handle complaints that are not substantiated. On the other hand, they are entitled to recommend that a complaint is substantiated. Since Buskerud University College does not yet have accreditation for educational provisions in the third cycle, their system for quality assurance of the provision in regard to the PhD level, should therefore normally have been assessed as part of this process. However, as Buskerud University College currently are involved in a project with NOKUT regarding the quality assurance system that is under development as part of the merger between Buskerud University College and Vestfold University College 1, the quality assurance system is not evaluated as part of this process. 1 The institutions have been exempted from the normal cycle of evaluation by the Ministry of Education and Research in order to be part of NOKUT s project. 4

214 4 Expert assessment This chapter is the expert committee s assessment. The term we refers to the expert committee as such. The number preceding each heading refers to the corresponding provision in the Quality Assurance Regulation on Higher Education. Summary of the report The evaluation is based on the application; a detailed description of the PhD programme and additional materials requested by the committee. In addition, we have conducted a two-days visit to the institution, allowing us to discuss all aspects of the application. The site-visit allowed for clarification of some of the committee s questions, as well for access to information supplementing our basis for the evaluation. In spite of a well-written application and extensive description of the programme and also that many of the requirements are met, the committee cannot recommend accreditation. This conclusion is agreed upon by the whole committee. Below we briefly describe strengths and weaknesses of the application, and also why we have arrived at the conclusion that our recommendation is not to accredit the applied for programme. The committee finds that the estimates of recruitment are relevant to the establishing of a satisfactory learning environment and stable provision. The institution is, however, urged to work actively with the recruitments including developing a marketing plan to succeed in this respect. Further, the committee found the institution s documentation satisfactory as well as the title for the provision as satisfactory. With regard to learning outcomes the committee found most of them well aligned with the programme. However, the committee observed that for some of the knowledge-related learning outcomes the wording resembles more level 7 (master level) than the required level 8 learning outcomes including the achievement of high international standard. The committee found that the provision is relevant for working life and/or continued studies. Content and design of the provision was partly found satisfactorily related to the intended learning outcomes, however, with one exception. According to the committee the institution is required to revise the study plan so that it includes obligatory courses both in quantitative and qualitative research methods. Further, the teaching and students work were found suited for the achievements of intended learning outcomes, as expressed in the study programme. However, the university college is advised to make sure that the method courses include exercise-based learning. The committee also found suggested exams and other means of evaluation suited for the assessment of the students attainment of the learning outcomes. With regard to the dissertation, the university college is advised to require that the candidate is the sole author of at least one article if the dissertation is based on a collection of articles, as well as to include requirements regarding authorship in the supplement to the PhD regulation. 5

215 The committee also observed that the provision has adequate systems for student exchange and international arrangements adapted to its level, volume and other characteristics. It was also found that the discipline community attached to the provision is satisfactory. However, the institution is advised to secure that the core group of marketing professors does not become smaller, draft a recruitment plan to make the programme less vulnerable, consider recruiting more staff with competence in qualitative methods, as well as include the extended group as much as possible in the PhD programme. It was further found that at least 50 per cent of the academic FTEs allotted to the provision are members of the institution s own academic staff, and that professors are represented among those who will teach the core elements of the provision. The committee also found the discipline community active in research satisfactory for the fulfillments of the criteria and demands specific to the cycle of the present educational provision. The discipline community was also found to participate actively in national and international networks and collaborative arrangements/projects. Finally the institution has adequate support functions and infrastructure. Above we have summarized the central points from our evaluations. Most requirements are met. In addition to considerations for improvements it is required that: The institution must revise the study plan to include compulsory courses in both quantitative and qualitative research methods. The institution must revise the knowledge related learning outcomes so they better match the level 8 in the Norwegian Qualification Framework. 4.1 Basic conditions for accreditation Demands expressed in the Universities and Colleges Act. These demands have been evaluated by NOKUT in the administrative assessment Demands expressed in national curriculum frameworks, where such apply, and in relevant Regulations issued by the Ministry of Education and Research must be met. Assessment The Ministry of Education and Research s regulations on quality assurance and quality development in higher education and vocational education 2 requires that there is a professional working environment. This refers, e.g., to sufficient human resources needed for the implementation of the programme. The minimum requirement is the workload of eight full-time persons annually and four of these must hold the qualifications of a full professor. Additionally, the applying institution needs to 2 Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. 6

216 demonstrate their capability of including at least 15 PhD students in the programme within five years of initiation. In their application Buskerud University College (BUC) states that the faculty includes 21 members. Eight of these members are full-time faculty of BUC and two employed at Vestfold University College (VUC), which will be merged with BUC on January 1, The remaining faculty members are employed at other Norwegian and international universities, but they also hold permanent parttime positions at BUC (professor II). Among the 21 faculty members, 15 are full professors and six are associate professors. Hence, BUC has the sufficient number of full-time persons and the correct formal competence as required in the regulations. By now BUC has 34 Ph.D. candidates, six of them attached to the School of Business and Social Sciences, but only a few of them in marketing. However, based on a four year PhD programme (with a 25 per cent mandatory work load, economic support, as well as active recruitment) the committee finds it likely that BUC will be able to recruit five new PhD students every year and thus reach the aim for programme size, i.e students. The human resources attached to the programme are adequate and the aim for 15 to 20 PhD students in the programme seems realistic. However, the recruitment of the candidates poses some challenges which are further discussed in point Conclusion Yes, the condition is fulfilled Estimates of student recruitment, as relevant in relation to the establishing of a satisfactory learning environment and stable provision, must be presented. Assessment In the application BUC states that they have a good basis for student recruitment, both internally from their own master programmes as well as from the region. Although the committee agrees that an institution with long tradition of training master students (such as BUC) does have an advantage in recruiting students internally, we do not share the optimism of the applicant in full. In our opinion, the recruitment and the process related to it may form a bottleneck for a successful programme if not planned carefully for multiple reasons. First, traditionally students in business administration and in particular in marketing have preferred a business career to an academic one. Motivating the very best students to a position with interesting tasks, but a considerably lower salary level may prove to be very difficult. Second, the very wellestablished institutions in larger Norwegian cities (NHH or BI, for example) have experienced similar challenges. Therefore, we support the ideas of BUC in extending the recruitment efforts to a broader audience within Norway. This is preferable also in order to secure a high quality of PhD candidates. Furthermore, in the application BUC states that they will recruit candidates from other business schools in Sweden and Denmark. Additionally, at the campus interviews they mentioned other alternatives, such as targeted recruitment from the international partner universities and from the 7

217 industry. The committee welcomes these plans, as they seem more feasible than a completely open international recruitment. The benefits from the latter need to be carefully considered in the light of drawbacks, such as heavy administrative process needed both for application and appeal of potential PhD candidates. However, the committee agrees that the number of applicants for a PhD in marketing management can be expanded by an active and goal-directed recruitment, given sufficient number of financed study positions and attractive study programme. Conclusion Yes, the condition is fulfilled. The university college is advised to: Actively encourage recruitment also from outside the home institutions (Buskerud University College and Vestfold University College). Develop a marketing plan for active recruitment A plan of the students expected workload must be presented. This does not apply for the third cycle When part(s) of the provision is taught outside the degree awarding institution formally agreed documents must be in place to regulate issues of importance for the students. Assessment In the application BUC states that no part of the PhD programme requires the participation of an external partner or institution, so this should not be relevant. However, BUC is a member of the National Research School in Business Administration (Nasjonal forskerskole for bedriftsøkonomi) and PhD students may take course provided by the Research School. The consortium agreement between the parties is included in the application. When it comes to PhD students who have their place of work at another institution than BUC, important regulations are described in the Agreement concerning the admission to the study program for Philosphiae Doctor (PhD) Part C (attached to the application). Conclusion Yes, the institution s presented documentation is satisfactory. 8

218 4.2 Study Plan 1. The educational provision must have an adequate title 2. The provision must be described with reference to learning outcomes a) Learning outcomes must be expressed in terms of a candidate s intended achievements in knowledge, skills and general competence, as related to the National Qualifications Frameworks. b) The provision s relevance for working life and/or continued studies must be clearly expressed. c) Content and design of the provision must be satisfactorily related to the description of learning outcomes. d) Teaching and student work must be suited for the achievement of intended learning outcomes, as expressed in the plan. e) Exams and other means of evaluation must be suited for the assessment of the students attainment of intended learning outcomes, as expressed in the plan. 3. The provision must have satisfactory links to research and academic and/or artistic development work, adapted to its level, volume and other characteristics. 4. The provision must be attached to student exchange and internationalization arrangements adapted to its level, volume and other characteristics The educational provision must have an adequate title Assessment The PhD programme is titled PhD in Marketing Management. The applicant believes that this reflects the programme content and purpose as well as the competence of the faculty. Marketing management is today defined as an organizational function and a set of processes for creating, communicating, and delivering value to customers and for managing customer relationships to benefit the organization and its stakeholders. Also marketing is a broad field drawing on several disciplines such as economics, psychology, organization and more. The term management also indicates that marketing is a management task of key concern for the organization. A key characteristic of BUC s programme is that it is kept closer to real life marketing problems and management practice than other marketing programmes offered in this country (as well as most programmes offered abroad). It should also be noted, that even the term marketing management is broad (and often left undefined) the concept has been used for multiple decades and the term seems rather well understood. Conclusion Yes, the title of the provision is adequate. 9

219 4.2.2 The provision must be described with reference to learning outcomes a. Learning outcomes must be expressed in terms of a candidate s intended achievements in knowledge, skills and general competence, as related to the National Qualifications Framework. The application describes the expected learning outcomes according to the Norwegian Qualifications Framework in terms of knowledge, skills and general competence. After completing the programme the candidate is expected to have obtained the following (as presented in the application): Knowledge: - in-depth knowledge of theories, methods, and specific issues pertaining to marketing management - in-depth knowledge of on-going research in the forefront of theory development in marketing management - advanced knowledge of the philosophy of science and relevant ethical issues relating to marketing management research Skills: - ability to contribute to the development of new scientific knowledge, theories and method within marketing management, to challenge existing interpretations and to use new forms of documentation to disseminate knowledge within marketing management - ability to formulate research problems and research designs relevant to marketing management and carry out research at a high international academic level - ability to evaluate the applicability of various research designs, methods and data analyses specific to marketing management - ability to relate theories in marketing management to real-world marketing management issues and apply research-based knowledge to challenge established practice in relevant organisations and businesses - ability to evaluate the quality of others research in marketing management General competence: - ability to participate in academic discussions and communicate research work through recognised national and international academic channels in marketing management - ability to contribute to innovation through dissemination and application of theories in marketing management to a broader audience outside academia, thereby enhancing knowledge and improving practice in marketing management - ability to identify relevant ethical issues in marketing management and work with the necessary professional integrity both inside and outside the academic field of marketing management - development of transferable skills to manage complex projects fitted for assignments both in research and the practice field of marketing management Assessment These learning outcomes seem well aligned with the programme theme both with regard to knowledge, skills and general competence. For most part they follow the level 8 in Norwegian Qualifications Framework (PhD). However, the committee would like to point out that in terms of knowledge-related learning outcomes the wording resembles more level 7 (master level) and therefore 10

220 these learning outcomes must be revised before initiation of the programme. Furthermore, it should be noticed that on level 8 the learning outcomes should stress the achievement of high international standard, which could be better reflected in the intended learning outcomes of the programme. Conclusion No, learning outcomes are not satisfactorily described. The institution must revise the knowledge-related learning outcomes so that they match better the level 8 in the Norwegian Qualifications Framework. b. The provision s relevance for working life and/or continued studies must be clearly expressed. Assessment In the application BUC highlights the importance and relevance of marketing management as a research topic. We do agree with the applicant that this is not only a core area of research within business studies, but it is also of utmost importance for the successful operations of companies from small, open economies such as Norway. The scope of the programme is kept broad on purpose, not at least because of the expected close collaboration with industry. This approach is welcomed by the committee, as it allows the research topics to emerge more freely taking into account not only the interest of the doctoral candidates and recent theoretical development, but also the needs of business in practice. Although the application does not provide a very detailed description of the relevance, BUC demonstrated during the site visit organization, collaboration and research issues involving actors from the tourism industry, which can to a substantial degree influence the industry and firms competitiveness. This large-scaled project is funded by Norwegian Research Council and REISEPOL, and obtained in competition among research institutions in Norway. BUC is also working for developing similar cooperation and programmes with actors in other industries. Conclusion Yes, the provision s relevance for working life and/or continued studies is clearly expressed. c. Content and design of the provision must be satisfactorily related to the description of learning outcomes. Assessment The application provides a detailed description of the study plan, the planned courses and a table which connects the intended learning outcomes and course (Table 4). The courses and their intended learning outcomes are of great importance for the most demanding part of a PhD programme the dissertation. The courses, closeness and access to supporting supervisions should contribute to success in the demanding dissertation phase of the PhD programme in marketing. In general, the committee feels that the study plan is well related to the intended learning outcomes and it is probable that after completing the programme the candidate will have the expected 11

221 qualifications. However, there is one significant exception of the rule, and in this area the committee feels that the applicant falls short in meeting the learning outcomes. This area is research methods. In terms of skills, BUC proposes two clearly methods-related learning outcomes: ability to formulate research problems and designs relevant to marketing management and carry out research at a high international academic level ability to evaluate the applicability of various research designs, methods and data analyses specific to marketing management Achieving these learning outcomes would require that the PhD candidates are exposed to diverse research methodologies and learn about their appropriate use. Which methods and techniques most suitable for formulating and design a research programme, should therefore be significantly influenced by the research problem. At the moment the study plan includes courses both on quantitative and qualitative research methods, but the curriculum is heavily biased towards quantitative methods. Furthermore, the only course on qualitative methods is an elective one, which means that it is possible to complete a PhD with very limited knowledge and skills on these methods. The committee thinks that this is a significant weakness in otherwise well-balanced study plan and should be corrected. Conclusion No, the provision s content and design is not satisfactorily related to the description of learning outcomes. The institution is required to revise the study plan so that it includes compulsory courses both in quantitative and qualitative research methods. d. Teaching and student work must be suited for the achievement of intended learning outcomes, as expressed in the plan. Assessment The PhD programme at BUC is a combination of lectures, seminars and term paper presentations as well as independent research. This combination of activities including exposure to advanced theories and networks, concentrated work and pressure to present is highly adequate to reach the intended learning outcomes. During the programme the students (candidates) will be urged to present and discuss their research including research papers, and proposals, and will also be invited to seminars with recognized researchers to present and discuss their research. Such activities are highly relevant for the work with the PhD dissertation (which must be evaluated of an independent committee and be accepted before it can be defended). In terms of coursework the contact hours are heavily biased towards seminars, which is an appropriate method with advanced students and small groups, such as a PhD programme. The reading packages for courses contain relevant literature and are on the level which is expected of PhD candidates. Although the application is somewhat unclear on the method courses, the committee expects that BUC follows the commonly used, exercise-based learning on those courses. 12

222 Conclusion Yes, the teaching and student work is suited for the achievement of intended learning outcomes, as expressed in the plan. The university college is advised to make sure that the method courses include exercise-based learning on those courses. e. Exams and other means of evaluation must be suited for the assessment of the students attainment of intended learning outcomes, as expressed in the plan. Assessment In the PhD programme, a term paper is the main form of assessment. Although the committee agrees that it is the most appropriate method of assessment on PhD level, we argue that a more diverse method of assessment should be considered. Furthermore, we recommend that BUC would reconsider whether all term papers should be assessed with the scale pass/fail. Given that the PhD candidates often use the term papers as pieces of their own research, it would be very valuable and motivating for them to receive more detailed feedback on the papers. Additionally, the committee was particularly concerned with how BUC would monitor the progress of PhD candidates, as non-performing students are a common problem in all higher education institutions. The plan of making the candidates write three term papers within the first six months of study (evaluated by three different professors) seems as a good idea. The dissertation can either be a monograph or a collection of 3-5 publishable articles. The dissertation will be evaluated by a committee of three, of whom maximum one is affiliated to BUC. The supervisor(s) cannot be part of the committee. The outlined process of submitting and evaluating the dissertation resembles established standards at other institutions and is adequate for assessing the candidate s work. The requirements for the contents of monographs or article-based dissertations are clear. It is positive that articles co-authored with others can form part of the dissertation, and that the candidate is required to be first or sole author on at least two articles (although this is only stated in the application and not in the supplements to the regulation or the course description). However, the committee believes that the candidate should be sole author on at least one article to show that she or he can do independent, high-quality research. Conclusion Yes, exams and other means of evaluation are suited for the assessment of the students attainment of intended learning outcomes, as expressed in the plan. The university college is advised to: Consider including other modes of assessment as well as a revision of the assessment scale. Require that the candidate is sole author on at least one article if the dissertation is articlebased, and to include requirements regarding authorship in the supplements to the PhD regulations. 13

223 4.2.3 The provision must have satisfactory links to research and academic and/or artistic development work, adapted to its level, volume and other characteristics. Assessment In the application BUC expresses its intent to link the PhD programme in marketing management with its on-going research projects. One of the research projects Developing Sources of Competitive Advantage in the Norwegian Travel Industry was also presented to the committee during the site visit. This extensive five year project is a good example of a project which is relevant from the viewpoint of the programme. It may act both as a basis for relevant research questions, source of data and potential for research funding. The committee hopes that the BUC faculty is able to introduce also other similar research projects as they would certainly be of value to the programme. In order to not limit the academic freedom of the PhD candidates of the programme also other research topics than the ones linked to these projects should be acceptable. This, however, will require efforts to clarify whether the faculty possesses the needed competence, willingness and has the time to become involved. Conclusion Yes, the provision has satisfactory links to research and academic and/or artistic development work, adapted to its level, volume and other characteristics. The university college is advised to continue including PhD candidates in research projects The provision must be attached to student exchange and internationalization arrangements adapted to its level, volume and other characteristics. Assessment According to the application, BUC has chosen internationalization as one of its strategic priorities. This is also reflected well in the PhD programme by its international orientation and close cooperation with professors from abroad, as well as the requirement that all PhD candidates who are accepted in the programme should spend at least one semester abroad, where BUC will assist with application, advice and additional grants. The committee welcomes this initiative and stresses the importance of a lengthier stay at a foreign educational institution. BUC has long term collaboration particularly with North American universities and it can be expected that at least in the beginning, the international visits will be focusing on the partner universities. This is understandable as many of the PhD candidates will have a second supervisor based in these institutions and thus they will receive substantial benefit of their stay abroad. PhD candidates are expected to apply for external funding for their stay abroad, but in case this does not succeed, BUC will support the candidate financially through its strategic funds. Besides funding, the PhD candidates will also receive additional support from administration and international office where they have prior experience in supporting international mobility of master students and staff. In case the programme will be opened to international recruitment, additional resources will probably be needed to support the internationalization at home. 14

224 Conclusion Yes, the provision has systems for student exchange and internationalization arrangements adapted to its level, volume and other characteristics. 4.3 Discipline community/-ies attached to the provision The composition, size and collective competence of the relevant discipline community/-ies must be adapted to the provision as the plan describes it and adequate for the conduct of relevant research and development work. Assessment The discipline community attached to the programme consists of a core group of eight faculty members with full-time positions at the BUC, and 13 faculty members in an extended group who hold adjunct positions. The core group are responsible for and will generally teach the courses in the program as well as working as supervisors, while the extended group will teach parts of courses and supervise students. In total, 9.35 FTE are allocated to the programme. 5.9 FTE (63%) are from the core group of BUC full-time staff. All the faculty members in the core group have full-time employment at BUC. Of the 21 persons attached to the programme, 15 are professors and six associate professors. In the core group, six of eight are professors and the two remaining associate professors. In total, this satisfies the regulation s requirement 3 that new PhD programmes have a discipline community equivalent of eight FTE at the professor or associate professor level, of which six is in fulltime combined research- and teaching positions and at least four at the professor level (the committee's translation). Together the core group and the extended croup have sufficient competence to supervise the PhD students in their dissertation work. The composition of the discipline community is overall adequate, although with some relatively thinly covered areas, this also include the managerial aspects and problems focussed in PhD programme in Marketing Management. The field of marketing research has three main areas: consumer behaviour, marketing strategy and modelling. The discipline community attached to the programme are working within consumer behaviour and marketing strategy, and in these fields it has the necessary competence and size, in particular when one takes into account the extended group. The committee understands that a small institution cannot have competence in all fields, but notes that one area which is important for marketing management, namely modelling (i.e. mathematical modelling of marketing problems) is not represented. If BUC will aim at modelling, personell with this competence will be needed. It should, however, be noted that leading institutions in Norway, e.g. NHH, do not have any specialist nor offers any course in (mathematical) modelling in marketing. The committee has some concerns regarding the size of the core group which will be the base for the programme. Of the core faculty with full-time positions, there are six professors and two associate professors. Of the six professors, only three have the majority of their publications within the field of marketing. The small size of the core faculty is somewhat compensated for by the strong list of adjunct faculty should one of the core faculty leave, for instance, one of the adjunct professors can take over

225 teaching and supervision. Still, the committee thinks that the university college has a minimum level of core marketing professors, and that BUC cannot let this group become smaller. One particular area of concern is qualitative methods. If qualitative methods becomes a compulsory course as suggested by the committee and students using qualitative methods in their research are recruited, the programme may need more competence in this field in the future. At present, however, this is not a problem. The strength of the discipline community is in many ways the extended group, which include several highly productive, much cited and well-known scholars in Norway and abroad. The extended group also includes several Norwegian professors either working in or with close relations to industry. The committee believes that BUC can produce a successful PhD programme if they manage to combine the networks and high competence of the international staff with the access to interesting problems and data and active supervision from the local faculty. Conclusion Yes, the composition, size and collective competence of the discipline community/-ies is adapted to the provision as the plan describes it, and is adequate for the conduct of relevant research and development work. The institution is advised to: Not let the core group of marketing professors become smaller. Consider drafting a recruitment plan for the discipline community in order to make the programme less vulnerable. Consider recruiting more staff with competence in qualitative methods. Include the extended group as much as possible in the PhD programme, for instance in the annual seminar of PhD students At least 50 per cent of the academic FTEs allotted to the provision must be members of the institution s own academic staff. Of these, professors (full or associate) must be represented among those who teach the core elements of the provision. c. For third cycle provisions, PhD or stipend programme for artistic development work, at least 50 per cent of the relevant discipline community/-ies must be full professors, and the rest associate professors. Assessment BUC has documented a total of 9.35 FTE allotted to the programme. Of these, 5.9 FTE (63%) are from the core group of BUC full-time staff. All the courses are taught by professors or associate professors. The BUC staff is responsible for the courses, although some are co-taught with part-time professors. Of the 9.35 FTE allocated to the programme, 6.35 FTE (68%) are professors and 3.0 FTE (32%) are associate professors. If we only look at the core group of BUC full-time employees, 4.5 of 5.9 FTEs (76.2%) are professors. Hence, the condition is fulfilled. 16

226 Conclusion Yes, the criteria and the demands specific to the cycle of the present educational provision are fulfilled The discipline community/-ies must be active in research and/or development work. c. For the third cycle, documented results at a high international level of quality, with satisfactory disciplinary breadth. Assessment All the members of the discipline community are active researchers at an international level, as indicated by having at least one publication in a peer-reviewed publication outlet in the last three years. While as expected most publications are at level 1 in the Norwegian quality system, several members of the core group also publish or have published in level 2 journals. This indicates that they have the necessary level not only to produce research at international level but also the potential to produce research in the forefront of their fields. High-level outlets published in by faculty members include Journal of Applied Psychology, Journal of Marketing and International Journal of Research in Marketing. In the extended group the level is even higher. In total, the committee believes that the research level of the discipline community is high enough to be able to provide education at the PhD level. As noted in the application, the overall productivity at BUC is moderate and around the average or slightly lower than at comparable universities and university colleges. We note that the (currently) most productive researchers in the core discipline community are publishing outside marketing. The impact of the research done by the discipline community is considerable as a whole, although this impact is highly unevenly distributed. Some researchers, particularly in the extended group, have a high impact as measured by the number of citations (Table 10 in the application). This is also the case for some of the faculty belonging to the core group. Uneven productivity and impact is common as well as present in any faculty group. As a whole the faculty group keeps the required international standard. Looking at the range/breadth of topics we note that the research output of the discipline community is diverse and covers employee and user motivation, branding and brand management, business-tobusiness relationships, market orientation, tourism, consumer creativity and several other relevant areas to marketing. The breadth of the topics covered is sufficient to provide the necessary supervision and teaching. Conclusion Yes, the criteria and the demands specific to the cycle of the present educational provision are fulfilled. 17

227 4.3.4 The discipline community/-ies must participate actively in relevant national and international networks and collaborative arrangements/projects. Assessment The members of the discipline community are actively engaging in national and international networks. All the members of the core group are publishing together with collaborators from other institutions, and the faculty in the extended group naturally have their own networks and collaborators. It is the opinion of the committee that one of the strengths of the application is the strong ties with other faculty and institutions; formed through years of collaboration on the individual level and not for strategic reasons to fulfil the demands of the application process. The networks are also strong to the local and national industry, in particular to the travel and tourism industry. This is witnessed through several previous and on-going projects in collaborations with firms and industries in this sector. The committee believes that the PhD programme will benefit from this, since it can give both funding (for instance through projects financed by the Norwegian Research Council and/or the industry), access to interesting research problems and relevant data. The networks are also the bases for the agreements with the institutions with whom BUC has collaboration agreements, and where PhD students can go for shorter or longer visits. Thus, also the PhD students can benefit from the institution's international network. Conclusion Yes, the discipline community/-ies participates actively in relevant national and international networks and collaborative arrangements/projects For provision with vocational practice/internship arrangements, the discipline community/-ies and the practice supervisors must have relevant experience from the practice field. Not applicable. 4.4 Support functions and infrastructure The institution must have rooms, library services, administrative and technical services, ICT resources and working conditions for their students that are satisfactory and adapted to the provision as described in the study plan and the number of enrolled students. Assessment Current PhD students at BUC have their own individual offices. The committee notes that the master students at BUC, who have access to offices shared between four students, have better working conditions than many PhD students at other institutions. Since the institution is relatively small, there are short physical distances between students and between students and supervisors. A planned 18

228 renovation project will also bring the office space up to date, and the committee is certain that BUC will be able to provide good physical working conditions even with an increase in the number of students. The library facilities are adequate, and the library either has access to relevant scholarly articles through subscribed databases or is able to get the article from other collaborating libraries. The availability of online databases of journals, arguably the most important issue for doctoral students, is good and in line with other institutions with PhD programmes in marketing or related subjects. Importantly, these journals are also available from outside the campus. The IT services are also adequate, and the students have access to the necessary software both for quantitative and qualitative analysis. The administrative and support staff and functions are found adequate. One particularly important issue is support for both international PhD candidates coming to BUC to study and for PhD students spending part of the time abroad. These students typically have different needs than exchange students, since they need work permits, often bring their family, require other types of housing and so on. Based on the interviews with the administrative staff the committee believes that BUC has the necessary systems and resources to support these students. Conclusion Yes, the institution has adequate support functions and infrastructure. 19

229 5 Conclusion On the basis of the written application with attached documentation and the site visit, the expert committee concludes the following: The committee does not recommend accreditation of the PhD programme in Marketing Management at Buskerud University College. The committee concludes that the basic conditions for accreditation are fulfilled, that the discipline community attached to the programme is satisfactory, and that the support functions are satisfactory. The study plan does, however, not sufficiently fulfil the targeted learning outcomes, as described below. The committee therefore concludes that PhD program in marketing management in its current form does not meet the requirements. The expert assessment states which demands the institution is required to meet in order to achieve accreditation. In addition, the committee has provided advice for the further development of this educational provision. The following demands are not met: The provision must be described with reference to learning outcomes a. Learning outcomes must be expressed in terms of a candidate s intended achievements in knowledge, skills and general competence, as related to the National Qualifications Frameworks. The institution must revise the knowledge related learning outcomes so they better match the level 8 in the Norwegian Qualification Framework. c. Content and design of the provision must be satisfactorily related to the description of learning outcomes. The institution must revise the study plan to include compulsory courses in both quantitative and qualitative research methods. The committee offers the following advice to develop this educational provision further: The university college is advised to: Actively encourage recruitment also from outside the home institutions (Buskerud University College and Vestfold University College). Develop a marketing plan for active recruitment. 20

230 Make sure that the method courses include exercise-based learning on those courses. Consider including other modes of assessment as well as a revision of the assessment scale. Require that the candidate is sole author on at least one article if the dissertation is articlebased, and to include requirements regarding authorship in the supplements to the PhD regulations. Continue including PhD candidates in research projects. Not let the core group of marketing professors become smaller. Consider drafting a recruitment plan for the discipline community in order to make the programme less vulnerable. Consider recruiting more staff with competence in qualitative methods. Include the extended group as much as possible in the PhD programme, for instance in the annual seminar of PhD students. 21

231 6 Commentary from the institution Buskerud University College chose to write their comments in Norwegian (see below). Additionally they submitted a revised study plan (document number 13/383-17), which is written in English. Høgskolen i Buskerud vil takke komiteen og NOKUT for et hyggelig og konstruktivt institusjonsbesøk ved campus Ringerike 24. og 25. septmeber. Høyskolen vil videre takke den sakkyndige komiteen som har vurdert søknad om akkreditering av ph.d. i Marketing Management for den grundige rapporten, og for muligheten til å komme med kommentarer og forbedringer på de punktene komiteen fant ikke tilfredsstillende i sin rapport. Komiteen konkluderer i sin rapport med at Høyskolen i Buskerud ikke tilfredsstiller kravene for akkreditering av ph.d. studium i Marketing Management. Høyskolen finner rapporten grundig og leser til tross for konklusjonen at komiteen langt på vei mener det omsøkte studiet holder tilstrekkelig kvalitet. Komiteen har pekt på to kriterier hvor komiteen mener høyskolen ikke tilfredsstiller de kravene som finnes i NOKUTs forskrift. Hva gjelder de resterende 14 kriteriene, så anser komiteen at høyskolen har tilfredsstillende kvalitet på disse. Nedenfor er det grundig redegjort for hvilke endringer høyskolen har gjort for å imøtekomme komiteens krav, og etter høyskolens oppfatning, endringer som forbedrer studieplanen ytterligere. Komiteen har i tillegg valgt å komme med flere punkter til videre utvikling av studiet og fagmiljøet. Høyskolen takker komiteen for disse forslagene og tar disse med seg i den videre utviklingen av studiet. Noen av punktene til videre utvikling var av en slik karakter at høyskolen har valgt å kommentere disse i sitt tilsvar til rapport, se nedenfor. Høyskolens kommentarer til punktene komiteen mener ikke er tilfredsstillende: Ad punkt 4.2.2a. Studiet skal beskrives med utgangspunkt i læringutbyttebeskrivelser. Komiteen skriver i sin konklusjon: «The institution must revise the knowledge- related learning outcomes so that they better match the level 8 in the Norwegian Qualifications Framework. Høyskolen har hatt en ny gjennomgang av studieplanen med dette for øyet, og har gjort endringer både i de overordnede kunnskapsmålene og i kunnskapsmålene for hvert enkelt emne slik at disse er tilpasset de overordnede kunnskapsmålene, og er tilpasset nivå 8 (syklus 3) i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Komiteen har gjennom dialog med fagmiljøet under institusjonsbesøket, og i rapporten gitt uttrykk for at undervisnings- og evalueringsformer, samt pensum og opplegget for øvrig er på et tilfredsstillende nivå ift et phdstudium. Høyskolen har allikevel valgt å ta en helhetlig gjennomgang av studieplanen etter innspill fra komiteen. Dette med tanke på å sikre at helheten i studiet er kvalitetssikret og tilpasset nivå 8 (syklus 3). Nedenfor er de overordnede læringutbyttebeskrivelsene etter revisjon. Den reviderte studieplanen for ph.d. i Marketing Management er vedlagt i sin helhet (vedlegg 1). Knowledge: 1. Knowledge in the forefront of theories, methods, and specific issues pertaining to marketing management 22

232 2. Knowledge at high international standards of on-going research in the forefront of theory development in marketing management 3. Knowledge in the forefront of philosophy of science and relevant ethical issues relating to specific issues in marketing management research Skills: 1. Ability to contribute to the development of new scientific knowledge, theories, and methods within the field of marketing management, to challenge the existing interpretations, and to use new forms of documentation to disseminate new knowledge within marketing management 2. Ability to formulate research problems and design relevant to marketing management and to carry out research at a high international academic level 3. Ability to evaluate the applicability of various research designs, methods, and data analyses specific to the field of marketing management 4. Ability to relate theories in marketing management to real-world marketing management issues and to apply research-based knowledge to challenge established practice in relevant organizations or businesses 5. Ability to evaluate the quality of others research in the field of marketing management General competence: 1. Ability to participate in academic discussions and communicate research work through recognized national and international academic channels in marketing management 2. Ability to contribute to innovation through dissemination and application of theories in marketing management to a broader audience outside academia, thereby enhancing knowledge and improving practice in marketing management 3. Ability to identify relevant ethical issues in marketing management and to work with the necessary professional integrity both in and outside the academic field of marketing management 4. Development of transferable skills to manage complex projects fitted for assignments both in research and the practice field of marketing management Ad punkt c. Studiets innhold og oppbygning skal tilfredsstillende relateres til læringsutbyttet slik dette er beskrevet i planen. Komiteen skriver i sin konklusjon. «The institution is required to revise the study plan so that it includes compulsory courses in quantitative and qualitative research methods. Høyskolen har revidert studieplanen i tråd med innspillene fra komiteen, slik at kurset i kvalitative metoder nå er gjort obligatorisk. Stipendiatene skal nå både gjennomgå obligatoriske emner i kvalitativ og kvantitative metoder på til sammen 22,5 poeng (7,5 poeng i kvalitative metoder og 15 poeng i kvantitative metoder). Høyskolen vil for øvrig påpeke at kurset i kvalitative metoder fremdeles 23

233 er planlagt gjennomført med samlinger, slik at det er egnet til å inngå i porteføljen til The National Research School in Business, Economics and Administration. Videre vil vi påpeke at studentene fremdeles kan ta valgfrie emner fra nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere som er tilpasset den enkeltes tema for det avsluttende forskningsarbeidet. Endringene er synliggjort i vedlagte reviderte studieplan for ph.d. i Marketing Management (vedlegg 1). Nedenfor følger høyskolen sine kommentarer til noen av punktene til videre utvikling. Ad punkt Det skal redegjøres for forventet studentrekruttering i forhold til å etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og i forhold til stabilitet i studiet. Komiteen råder høyskolen til følgende: Activly encourage recruitment also from outside the home institustions Develop a marketing plan for active recruitment Høgskolen i Buskerud er klar over de utfordringene som gjelder når det kommer til å rektuttere studenter til en ph.d. utdanning. Dette var også tema da komiteen var på institusjonsbesøk i september, og møtte både faglig ledelse og fagpersonalet. Ansvarlig professor for studiet vil sammen med dekan og programstyret lage en langsiktig rekrutteringsplan for å få tilstrekkelig antall stipendiater til studiet. Planen vil inneholde strategier for å rekruttere internt så vel som nasjonalt og internasjonalt. Tiltakene for rekruttering, slik disse er tenkt pr nå er samlet i følgende punkter: - Programansvarlig vil ha som en av sine viktigste oppgaver å drive aktiv rekruttering av stipendiater, spesielt eksternt - Veiledere på høyskolens masterstudium vil aktivt motivere og rekruttere studenter som utmerker seg, til å søke ph.d.- studiet. Dette vil skje ved at de som er kursansvarlige og veiledere fanger opp masterstudenter som er spesielt opptatt av en forskningstilnærming. Disse studentene vil kunne inngå i forskerteam gjennom andre år i masterstudiet. - Aktivt bruke fagpersoner og stipendiater til å gjennomføre besøk og drive rekruttering ved relevante nasjonale høyskoler og universiteter (private og offentlige) med masterstudier innen marketing ogoppfordre konkrete personer til å søke - Bekjentgjøre ledige ph.d.- stillinger innenfor faglige nettverk nasjonalt og internasjonalt, med særlig focus på samarbeidsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt, professor II- stillinger skal som en del av tilsettingsforholdet kunne bidra til rekrutteringen - Bekjentgjøre ledige ph.d.- stillinger gjennom bl.a. studentaviser og sosiale medier - Gjennomføre besøk ved og drive aktiv rekruttering i forhold til næringsliv og offentlig virksomhet med tanke på nærings- ph.d og tilsvarende ordning for offentlig sektor jfr tilleggsproposisjonen for Statsbudsjettet Utvikle eksternt finansierte forskningsprosjekter (NFR og EU) med stipendiatstillinger som en del av prosjektet, disse kan sees på som en forlengelse av aktuelle masterprosjekter og rekruttering vil foregå fra masterstudiene. 24

234 Ad punkt 4.2.2e. Eksamens- og vurderingsordninger skal være egnet til å vurdere i hvilken grad studenten har oppnådd læringsutbyttet. Komiteen råder høyskolen til følgende: «recuire that the candidate is sole author on at leas tone article if the dissertation is article- based, and to includerecuirements regarding authorship in the supplements to the PhD regulations Høyskolen mener dette er et godt innspill, og har valgt å legge det inn som premiss at stipendiaten skal være eneforfatter på minst en artikkel. Dette er foreløpig lagt inn i studieplanen og vil tas inn som en del av tillegget til forskriften ved en senere revidering av denne. Ad punkt Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres. Komiteen råder høyskolen til følgende: Not let the core group of marketing professors become smaller Consider drafting a recruitment planfor the discipline community in order to make the programme less vurnerable Consider recruiting more staff with competence in qualitative methods Include the extended group as much as possible in the PhD programme, for instance in the annual seminar for PhD students Høgskolen i Buskerud har over tid drevet systematisk oppbygging og styrking av fagmiljøet innen kjerneområdene for søknaden. For å sikre kvalitet og forskning i den internasjonale forskningsfronten har vi ytterligere planer om styrking av den faglige egenkapital. Ifm fusjonen med Høgskolen i Vestfold vil staben styrkes faglig, både i forhold til undervisning og forskning utover de konkret personer fra Høgskolen i Vestfold som er angitt i søknaden. Tiltakene framover er samlet i følgende punkter: - Tilsetting av to nye professorer innen kjernen av Marketing Management. - Tilrettelegging for intern kompetanseheving til professorkompetanse for to ansatte. - Tre ansatte innen fagområdet jobber med tanke på opprykk til førsteamanuensis. - Samarbeidsopplegg med ulike partnerinstitusjoner med tanke på ansattutveksling for å bygge opp tettere forskningssamarbeid som også inkluderer våre ph.d.-studenter. - Tilsetting av en ny professor II fra samarbeidende institusjon i Canada. - Erstatning av eventuelt ansatt som slutter, det er for tiden ikke kjent at noen av våre ansatte planlegger å slutte. For å stimulere til et attraktivt fagmiljø for både ansatte og studenter vil det avsettes ressurser til: - Datainnsamling (kjøp av survey- data og etablering av testlab innenfor f.eks Consumer Bahavior og eksperimentell økonomi) 25

235 - Reisebudsjett og konferansedeltagelse - Bruk av gjesteforelesere, og tilrettelegge for at utenlandske professorer kan ta sabbat ved Høgskolen i Buskerud - Sabbatsordninger for egne ansatte For øvrig tar høyskolen komiteens øvrige forslag til videre utvikling med seg i arbeidet med å stadig kvalitetsutvikle studiet. Høgskolen i Buskerud anser å ha imøtekommet komiteens kritiske punkter og ser fram til den videre prosessen. 26

236 7 The expert committee s additional evaluation The committee has studied Buskerud University College s comments to our assessment and the revised study plan. We are impressed with the effort and dedication BUC has put into the revision to enhance the quality of its planned PhD Program in Marketing Management. We know conclude as follows: a) The provision must be described with reference to learning outcomes. Learning outcomes must be expressed in terms of a candidate s intend achievements in knowledge, skills and general competence, as related to the National Qualifications Framework. The learning outcomes related to knowledge, skills and general competence have been revised to satisfy the level 8 requirement (cyclus 3) both for the study plan and for each of the included subjects. How the learning outcomes have been revised so as to indicate the PhD level, can be illustrated by the first bullet point in the category of knowledge. In the application, this was formulated in this way: In-depth knowledge of theories, methods, and specific issues pertaining to marketing management In-depth knowledge is an expression which is associated with lower levels in the National Qualification Framework. Because the learning outcomes consistently indicated a lower level both in the description of the program as a whole and the different subjects, the committee found them not to be satisfactory for a PhD programme. In the revised version of the learning outcomes, this point has been rephrased in the following way: Knowledge in the forefront of theories, methods, and specific issues pertaining to marketing management Knowledge in the forefront is an expression used in the National Qualification Framework for level 8 (PhD) and is a clear indicator of the level of this qualification. Conclusion: Yes, the stated learning outcomes are adequate and satisfy the level 8 requirement in the National Qualifications Framework c) Content and design of the provision must be satisfactorily related to the description of learning outcomes. The study plan has now been changed to include mandatory courses in both quantitative and qualitative courses. The study plan is now satisfactory. 27

237 Conclusion: Yes, the content and design of the provision is satisfactorily related to the description of learning outcomes. 8 Final conclusion On the basis of the commentary and the revised study plan as well as the site visit, the expert committee s final conclusion is: The committee now recommends accreditation of the PhD program in Marketing Management at Buskerud University College. 28

238 9 Decision Ph.d.-studium i markedsføringsledelse ved Høgskolen i Buskerud tilfredsstiller kravene til akkreditering slik de er utformet i NOKUTs forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (tilsynsforskriften), kapittel 4 Akkreditering av studier, , vedtatt av NOKUTs styre 27. januar Ph.d.-studium i markedsføringsledelse akkrediteres. 29

239 10 Presentation of the expert committee Professor Emeritus Kjell Grønhaug, Norwegian School of Economics (committee leader) Kjell Grønhaug is professor emeritus at the Department of Strategy and Management at the Norwegian School of Economics (NHH). He started as an associate professor in marketing at the same institution in Grønhaug has his education within economics and completed his Licentiate of Science degree at NHH in He also has a postgraduate degree in sociology. He has through his long career taught and undertaken research within areas such as marketing management, marketing strategy, research methods and the theory of science. As a researcher he has achieved many distinctions; he has been awarded honorary doctorates at several schools of economics in Sweden and Finland as well as NHH s honorary award for outstanding research in Especially emphasised at such occasions is the great span of his research. Grønhaug has through several years held a special responsibility for the PhD programme at the Department of Strategy and Management. He also led Forskerakademiet, the organisation that coordinated the doctoral education when NHH only was entitled to give the PhD degree in economics. Professor Niina Nummela, Turku School of Economics Niina Nummela is professor in international business at Turku School of Economics. She has the Licentiate of Science degree in economics and business administration with international marketing as her major, and a PhD degree in international business. After completing her doctoral degree at Turku School of Economics, she was employed by the same institution first as a researcher, later as associate professor and from 1998 as professor. She led what was then the Department of Marketing through several years. At present, she is involved in multiple research projects in areas such as value creation in international growth and international entrepreneurial firms. All the projects are carried out in close cooperation with both firms and academic partners in and outside of Finland. In 2010 she was named Researcher of the year at Turku School of Economics. Nummela was part of the faculty when the international marketing programme was named a national centre of excellence in teaching in These days she supervises many PhD candidates and master students. Under the supervision of Nummela 11 PhD candidates have so far completed their doctoral degrees and 130 master students have submitted their master theses. Professor Terje I. Våland, University of Stavanger Terje I. Våland is professor in strategy and industrial marketing at the University of Stavanger. Våland has a master degree in management and a PhD in marketing (dr.oecon). Previously Våland has been at the Norwegian Business School (BI) and the Royal Norwegian Naval Academy, and he has taught subjects such as marketing, supply chain management/logistics and strategy. In addition to the Norwegian institutions, he has experience from stays abroad and corporate schools. Våland has participated in doctoral assessment committees and in drafting an application for a PhD programme. At present he supervises two PhD candidates. In addition to his position at the University of Stavanger, Våland is also an independent consultant in industrial marketing, management and strategy. 30

240 PhD candidate Jakob Utgård, the Norwegian Business School (BI) Jakob Utgård has been a PhD candidate at the Department of Marketing at the Norwegian Business School (BI) since September 1 st He holds a bachelor degree in marketing from BI (2003) and a Master of Science in Business and Society from the University of Bath, UK (2004). Before his engagement as a PhD candidate, he worked as product manager in Nidar AS, and as an advisor and researcher at the Norwegian Agricultural Economics Research Institute. The subject of his PhD dissertation is corporate social responsibility and social results in retail trade. In three articles he investigates the drivers behind the sale of alcohol to minors in convenience stores, the drivers of communication of corporate social responsibility among retail chains and the connection between competition and food hygiene in convenience stores. In addition to the subject of his dissertation, he also has research interests in brand relations and the effect of negative events on brands. 11 Documentation 4 13/383-1: Høgskolen i Buskerud - søknad om akkreditering av ph.d.-studium i markedsføringsledelse 13/383-11: Supplering av søknad - Høgskolen i Buskerud - søknad om akkreditering av ph.d.-studium i markedsføringsledelse 13/383-12: Oversikt over engelskspråklige kurs - Høgskolen i Buskerud - søknad om akkreditering av ph.d.-studium i markedsføringsledelse 13/383-17: Kommentarer til sakkyndig rapport - Høgskolen i Buskerud - søknad om akkreditering av ph.d.-studium i markedsføringsledelse 4 Most of the documentation is in English, even if the titles of the documents are in Norwegian. 31

241 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 235 Fellesadministrasjonen 3601 KONGSBERG Deres ref Vår ref Dato 13/ Etablering av ph.d.-studium i markedsføringsledelse Vi viser til brev av 16. desember 2013 der Høgskolen i Buskerud søker om å etablere ph.d.- studium i markedsføringsledelse. En sakkyndig komité nedsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har vurdert søknaden og avgitt positiv uttalelse. NOKUT har på denne bakgrunn vedtatt at ph.d.- studium i markedsføringsledelse tilfredsstiller de faglige kravene for akkreditering, jf. brev til høyskolen av 13. desember Departementet tar NOKUTs vedtak til etterretning. Med hjemmel i 3-3 annet ledd i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler fastsetter departementet at Høgskolen i Buskerud og Vestfold kan opprette ph.d.-studium i markedsføringsledelse. Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * høyskoleavdelingen Grete Gåra Alvern NO-0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no

242 Departementet forutsetter at ph.d.-studiet er i tråd med høyskolens øvrige planer og strategigrunnlag for samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon. Departementet forutsetter videre at studiet finansieres innenfor institusjonens egne rammer og at høyskolen tar hensyn til NOKUTs merknader. Med hilsen Grethe Sofie Bratlie (e.f.) avdelingsdirektør Grete Gåra Alvern seniorrådgiver Kopi: Universitets- og høgskolerådet NOKUT Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2

243 STYRESAK FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Møtedato Dokumentdato Saksbehandler Mette Falck-Pedersen, Leif Næss, Terje Thomassen Saksnummer 14/01116 SAK 40/14 (V) - SØKNAD SOM VERTSINSTITUSJON FOR SENTER FOR FORSKNINGSDREVET INNOVASJON Forslag til vedtak 1. Styret støtter søknaden om SFI fra fakultet for teknologi og maritime fag. 2. Som vertsinstitusjon arbeider HBV videre med forberedelser til å inngå forpliktende konsortieavtale med alle partnerne. Hvis søknaden innvilges opprettes sentret av styret for HBV etter at konsortieavtalen er signert av alle partnerne. 3. HBV starter en dialog med NTNU med den hensikt å sikre kunnskapsflyt til HBV gjennom fordeling av veilederoppgaver knyttet til ph.d kandidatene som skal utdannes ved NTNU gjennom SFI programmet. Forkortelser SE: Systems Engineering. SE er faget for utvikling og konstruksjon av komplekse systemer med høye krav til ytelse og levetid. SE bygger bro over ulike tradisjonelle ingeniørfag. ASAD 2 : Agile Systems Architecting, Design and Development SFI: Senter for forskningsdrevet innovasjon NCE: Norwegian Centres of Expertise Tekmar: Fakultet for teknologi og maritime fag NISE: Norwegian Institutt for Systems Engineering Saksopplysninger Høgskolen i Buskerud v/ NISE og NCE Systems Engineering har sammen med en rekke industriog forskningspartnere fra våren 2012 arbeidet for å etablere et SFI med fokus på Systems Engineering. Etter fusjonen mellom HiVe og HiBu , ble NISE en del av fakultet for teknologi og maritime fag. I samråd med rektor, høyskoledirektør og dekan ble det besluttet å sende inn SFI søknaden «Agile Systems Architecting, Design and Development (ASAD 2 )» til Norges forskningsråd 12. februar Dekan på Tekmar presenterte også søknaden for styret i styremøtet 13. februar av 11

244 SFI-søknaden krever prioritering av ressurser i lang tid framover, men arbeidsprosessen, arbeidsbelastningen i fusjonsprosessen og sen levering har ikke gjort det mulig for institusjonen og fakultetet å vurdere og å kvalitetssikre søknaden tilstrekkelig på forhånd. Selv om ledelsen ved HBV og Tekmar anbefalte innsendelse av søknaden til Norges forskningsråd innen søknadsfristen utløp 12. februar, ble det besluttet at grundig kvalitetssikring og vurderinger om de føringer søknaden legger på institusjonens og fakultetets virksomhet fremover er akseptable vil bli gjort i ettertid, og legges fram i styremøte 14. mars. Styresak 40/14 vil derfor i mer detalj beskrive søknaden, forankring ved Tekmar og hvilke forpliktelser HBV har som vertskapsinstitusjon. SFI ASAD 2 - Summary: The SFI centreagile Systems Architecting Design and Development (ASAD 2 ) will be established in ASAD 2 will bring the efforts from government agencies (i.e., Research Council of Norway, NCE SE and Kongsberg Innovation), international academic luminaries (i.e., NTNU, Stanford University, Stevens Institute of Technology, Georgia Institute of Technology) and global industry partners with significant domestic R&D operations (e.g. FMC Technologies, Kongsberg Maritime, Kongsberg Automotive, etc.) together to push for development of a vibrant, researchbased innovation ecosystem in Norway. The first objective is to generate a spectrum of innovation capital, from human to financial, as basis for sustainable development of the Norwegian society. The second objective is to leverage high-impact, technological innovations within the industry sectors identified to provide the higher growth prosperity in terms of value creation during the next three decades. ASAD 2 provides the unparalleled access to both towering research capabilities from select universities and a rigorous base of companies, providing global intelligence within a collaborative network of actors with truly complementary capabilities. By integrating this worldleading knowledge base with ph.ds and MSc students, we will establish a Center for Advanced Product Engineering Research with basis in emerging technology. By establishing a research center that brings together four technology clusters (NCEs) in Norway, we create an environment for cross-pollination of ideas, innovation capabilities and best-practices between companies in the mainland and offshore industries. Therefore, this CRI will provide the knowledge, know-how, competence, resources, methodology and collective innovation research capabilities needed for a balanced development in the Norwegian economy. One of its primary functions is to serve as a nationwide incubator and recruitment base for the technologyintensive industry with R&D centers in Norway. ASAD 2 will be a living laboratory in the true meaning of the concept; it represents the next emersion of the so-called Triple Helix concept (Etzkowitz & Leyesdorff, 2002)), which is an approach that goes beyond a traditional technology transfer strategy from academia to industry. Overall, this CRI initiative is in response to the call for new pillars of economic growth in Norway, whereby more knowledgeintensive industries are to be developed as the next competitive frontier of bringing more innovative, high-value-added products and systems faster to steadily more aggressive world marketplaces. Figur 1: Integrert forskningssamarbeid tilbys industrien Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 2 av 11

245 a) Objektiv vurdering av søknaden ifht forskningsrådets kriterier for SFI søknader Norges forskningsråd har beskrevet vurderingskriteriene i to dokumenter; «Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) - Krav og retningslinjer». Fra Norges forskningsråd juni 2013 (vedlegg), og «Informasjon til søkerne ved utlysning av Sentre for forskningsdrevet innovasjon.» Fra Norges forskningsråd juni 2013 (vedlegg). De to overordnede kriteriene er: Potensiale for innovasjon og verdiskapning Vitenskapelig kvalitet Dette er i hovedsak kriterier som vurderes av fagpaneler. Norges forskningsråd gjennomfører evalueringen av søknaden gjennom en faglig vurdering med internasjonale eksperter samt en egen vurdering knyttet opp til behov og organisering i Norge. Nedenfor følger kommentarer av mer generell administrativ karakter. Intensjonserklæring fra partnere: Både bedriftspartnere og forskningspartnere skal vedlegge en intensjonserklæring som blant annet skal inneholde intensjon om deltagelse, begrunne sin interesse for å delta og på hvilken måte aktivitetene vil gagne partneren og skape muligheter som ikke vil være der uten senteret. Partneren skal også oppsummere sitt bidrag til senteret i form av finansiering, fasiliteter, kompetanse og egeninnsats over senterets levetid. I tillegg skal partneren redegjøre for sine langsiktige FoUplaner, relatert til senteret. De fem forskningspartnere, HBV, NTNU, Stanford University, Stevens Institute of Technology og Georgia Institute of Technology har alle signert intensjonsavtaler som beskriver interesser og bidrag som i hovedsak består av ansatt- og studentutveksling, finansiering og veiledning av ph.d kandidater/ postdoc s samt tilgang til laboratorier. Bedriftspartnerne som er endel av klyngen NCE SE i Kongsberg har vært orientert om SFIambisjonene siden våren De har også deltatt i ulike workshops og orienteringer samt stilt ressurser til disposisjon for dialog om deres interesser knyttet til Systems Engineering og innovasjon. I søknaden er det beskrevet utfordringer som vil være av interesse for bedriftspartnerne. På nåværende tidspunkt omfatter ikke intensjonsavtalene beskrivelse av hvordan partneren skal bidra til senteret i form av finansiering, fasiliteter, kompetanse og egeninnsats over senterets levetid. Det er heller ikke redegjort for deres langsiktige FoU-planer, relatert til senteret. Bedriftspartnernes bidrag i budsjettet er ikke splittet opp i enkeltbidrag fra hver av de ni bedriftene, men beskrives i en samlepost se figur 4 under. Disse forholdene må detaljeres i en konsortieavtale ved en eventuell tildeling av SFI status fra Norges forskningsråd. En slik avtale regulerer organisering, samarbeid, rettigheter og plikter til alle partnerne. Ledelse, organisering og CV for vitenskapelig nøkkelpersonell: Organisasjonsmodellen for ASAD 2 er beskrevet på et overordnet nivå i figur 3 (se nedenfor). Organiseringen av FoU-arbeidet avgjøres i samråd med industriens planer for deres innovasjonsprosjekter. FoU-arbeidet hos de fem forskningspartnerne ledes av de respektive fagansvarlige ved HBV, NTNU, Stanford, Georgia Institute of Technology og Stevens. Prosjektleder er beskrevet i søknaden. De industriledede innovasjonsprosjektene detaljeres og bemannes løpende over en 1-3 års horisont. Forskningsaktivitetene er inndelt i 5 områder og 7 arbeidspakker hvor blant annet målsettinger, forslag til forskningsoppgaver og ph.d oppgaver er beskrevet i kapittel 3 i søknaden. Leder for arbeidspakkene og prosjektets behov for ressurser fordelt på arbeidspakker er ikke beskrevet, men alle nødvendige faglige og administrative ressurser for SFI et er inkludert i en detaljert budsjettmodell. Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 3 av 11

246 Internasjonalt samarbeid og forskerutdanning: Det er beskrevet etablert internasjonalt samarbeid mellom forskningspartnerne og det er også et par eksempler på sampublikasjoner mellom noen av forskningspartnerne i de vedlagte CVene til søknaden. Det er også beskrevet hvordan gjennomføringen av forskerutdanningen for senterets ph.d kandidater skal ivaretas. Siden ph.d studentene ikke vil ta graden ved HBV, men ved de andre samarbeidende universitetene vil det være viktig at kunnskapen som genereres også tilfaller HBV. Dette kan gjøres ved å legge til rette for blant annet fellesgrader (dual degrees) for ph.d.-kandidater i tillegg til samlokaliseringen ved NISE på Campus Kongsberg. Her kan akademia, industri og oppstartsbedrifter samles for å stimulere hverandre til raskere og bedre innovasjon. b) Forankring ved Tekmar med fokus på økonomiske forpliktelser, forventninger og prioriteringer. Teknologiindustrien i de fire største klyngene i Norge (NODE, Manufacturing, Maritime, og Systems Engineering) ønsker seg et større fagmiljø med fokus på innovasjon. Følgelig har nettverket Norwegian Industry Cluster med de fire klyngene samt deres respektive høgskoler/universitet ved Kristiansand, Gjøvik, Ålesund og Kongsberg blitt etablert for å styrke samhandlingen innen feltet på nasjonalt nivå. NISEs rolle rettes inn mot å sikre raskere og bedre innovasjon i teknologiindustrien i Norge. SFI et ASAD 2 vil sysselsette om lag 12 årsverk gjennom perioden I oppstartsfasen vil det være åtte årsverk som er tilknyttet senteret, mens det høyeste antall sysselsatte er noe over 15 årsverk i Om lag 2-3 administrative årsverk vil allokeres til SFI et fra NISE. Senteret vil være selvfinansierende ved utgangen av SFI-perioden, og grunnlaget legges for å etablere innovasjonsog FoU-prosjekter fra dag en. Ph.d-finansiering vil også søkes utover SFI-finansieringen der dette er mulig for eksempel gjennom Marie S. Curie programmet og ulike andre ph.d.-støtteordninger. Gjennom SFI et vil i alt 19 ph.d.-kandidater bli utdannet. Den strategiske forankringen til Tekmars aktiviteter er sterk. Fakultetet består av tre ulike mastergradsprogrammer som er henholdsvis domenefokusert (Maritim - MTDI), disiplinorientert (Mikro og Nano - IMST) og metodeorientert (Systems Engineering - NISE). Systems Engineering aktiviteten i NISE vil forsterkes betydelig gjennom et SFI, noe som igjen påvirker prosjektinnhold, -volum og størrelse ved de to andre instituttene gjennom et symbiotisk samarbeid. For NISE vil SFI et kunne bidra til ambisjonen om å sikre instituttets satsning på å rekruttere 50 industrimastere i tillegg til deltidsstudenter årlig. Det tas sikte på å akkreditere et ph.dprogram ved NISE i løpet av SFI-perioden. Mulighetene for å øke inntaket av masterstudenter forsterkes ytterligere ved at noen av disse kan tilbys en doktorgradsutdanning i tillegg. Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 4 av 11

247 Figur 2: Antall årsverk over perioden. Ph.d-kandidater og forskere dominerer Forskningspartnerne i SFI et er NTNU (Institutt for Produktutvikling og Materialer), Stanford University (Design), Stevens Institute of Technology (Systems Architecting, Model-based Systems Engineering), og Georgia Institute of Technology (Model-based Systems Engineering). NISEs samarbeide med de nevnte forskningspartnerne er utviklet over lengre tid (Stevens 8 år, NTNU og Stanford 3 år, og Georgia ett år). Egeninnsatsen for HBVs del er stipulert til 11.5 mill. kroner totalt over SFI perioden på åtte år. Her er det tatt utgangspunkt i den nasjonale TDI-modellen 1 for kostnadsfordeling i forskningsprosjekter. Egeninnsatsen er satt til 26% av totale kostnader i henhold til den planlagte allokeringen av forskningsressurser og administrativt personell ved både NTNU og HBV i SFI et. c) HBVs forpliktelser som vertskapsinstitusjon HBV som vertskapsinstitusjon vil ha oppgaver som krever ressurser i oppstartfasen, gjennomføringsfasen og avslutningsfasen til senteret. Siden det er HBV som står som søker om bevilgninger og status som SFI vil HBV være prosjektansvarlig i kontrakten som eventuelt inngås med Norges forskningsråd. HBV vil ha det praktiske, faglige og økonomiske ansvar for etablering, drift og avvikling av senteret. Vertskapsinstitusjonen lager krav og retningslinjer for organisering og utpeker senterleder og medlemmer av en eventuell ledergruppe. Dette innebærer også at HBV vil være ansvarlig for konsortiumsavtalen som regulerer organisering, samarbeid, rettigheter og plikter. Vertsinstitusjonens ledelse må i SFI-søknaden komme med en intensjonserklæring om at den vil påta seg de forpliktelser en kontrakt med Forskningsrådet om et SFI innebærer, og redegjøre for hvordan forskningen i et senter inngår i vertsinstitusjonens faglige strategi. Denne intensjonserklæringen (LOI) ble sendt inn 12. februar 2014 sammen med søknaden. Kravene til finansiering er at forskningspartnere, bedriftspartnerne og vertsinstitusjonen må til sammen bidra med minst 50 % av senterets årlige budsjett, og vertsinstitusjonens bidrag kan gis i form av lokaler, utstyr, personell og strategiske midler. Her gjelder også at 50% av industripartnernes egeninnsats gis i form av et cash-bidrag. Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 5 av 11

248 Etter at senteret er etablert vil HBV være ansvarlig for årlig regnskapsrapportering til Norges forskningsråd og HBV plikter videre innen 1. april hvert år å sende Norges forskningsråd en årsrapport for det foregående år med resultatregnskap og noter. I tillegg skal HBV innen 1. juni og 1. desember hvert år sende en framdriftsrapport i samsvar med Norges forskningsråds system for E-rapportering. Rapporten til 1. desember skal inneholde nærmere spesifiserte opplysninger om faglige, økonomiske og administrative forhold som grunnlag for Forskningsrådets årsrapport til departementene. Vertsinstitusjonen skal innen 1. desember hvert år sende Norges forskningsråd en arbeidsplan med nærmere spesifiserte opplysninger for det etterfølgende år. Norges forskningsråd skal i samråd med vertsinstitusjonen med hensiktsmessige mellomrom arrangere en site visit ved senteret, hvor det basert på den årlige rapportering foretas en gjennomgang av den faglige utvikling i det foregående år og planene framover. Representanter for SFI-konsortiet, senterets styre, senterledelsen og Norges forskningsråd plikter å være til stede. Vertsinstitusjonen vil i de fleste tilfeller være største leverandør av den faglige staben i sentrene og forutsettes å bistå med administrativ støtte, tilrettelegging av lokaler og annen infrastruktur for senteret. HBV vil bidra med kontorfasiliteter på Kongsberg. Det er også viktig at vertsinstitusjonen har markert seg sterkt innenfor de fagfelt eller næringsområder senteret er rettet mot. I NISEs tilfelle er ovenstående kriterium snudd på hodet idet HBV sammen med industrien har dokumentert betydelig bestiller-kompetanse til å tiltrekke seg verdensledende eksperter og institusjoner i Kongsbergklyngen gjennom Knowledge-based Development (KBD) prosjektet. Industrien har også vist en betydelig evne til å internalisere og omforme eksterne miljøers ekspertise til konkret og varig forbedring av egen konkurranseevne gjennom KBD-prosjektet. KBD prosjektet er nå inne i sitt tredje og avsluttende år og har fått tildelt 10.5 mill. kroner fra Forskningsrådets BIA-program i tillegg til 19.5 mill. kroner i egeninnsats fra samarbeidsbedrift ene. Disse forhold er forøvrig kommunisert til Norges forskningsråd. Figur 3: Industriledende innovasjonsprosjekter trekker på akademia Med utgangspunkt i Figur 1, 2 og 3 defineres akademias innsats gjennom spesialisert FoU innen de fire hovedområdene Contextual Lean Product Development, Systems Architecting, Model-based Decision Support, og Human-centered Design. Disse aktivitetene utføres i samhandling med hverandre og forenes i et femte FoU-område i form av en integrert produktsyklus innovasjonsprosess (se Figur 1). Denne vil være interaksjonspunktet mot de industridrevne innovasjonsprosjektene. Disse kan være enkeltstående prosjekter, eller prosjekter i samarbeid med andre industribedrifter samt ekspertise fra akademia. Det er tegnet intensjonsavtaler med i alt ni bedrifter og klynger. Disse er Kongsberg Automotive, Kongsberg Devotek, ESKO Graphics- Kongsberg, FMC Technologies, NCE Systems Engineering, NCE Smart Energy Markets, Ulstein Group, Kongsberg Innovasjon, og Dresser-Rand. Dersom vertsinstitusjonen selv ikke kan tildele doktorgrader, er det et krav at forskerutdanningen blir tilfredsstillende ivaretatt gjennom samarbeid med et universitet eller en høgskole som har Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 6 av 11

249 doktorgradsutdanning innen feltet. Siden HBV ikke kan tildele doktorgrad innen Systems Engineering er det inngått samarbeidsavtaler med NTNU, Stanford University, Stevens Institute of Technology og Georgia Institute of Technology om gjennomføringen av forskerutdanningen for senterets ph.d. kandidater. I avslutningsfasen vil vertsinstitusjonen ha ansvar for at det legges planer for hvordan investeringene som SFI-bevilgingen innebærer, skal ivaretas når Forskningsrådets finansiering opphører. De administrative oppgavene knyttet til vertsinstitusjonsrollen til HBV dekkes gjennom den totale egeninnsatsen på 11.5 mill. kroner fra HBV over hele SFI-perioden. Økonomiske forpliktelser: Totalbudsjettet for SFI et for perioden er mill. kroner hvorav administrasjonskostnader utgjør 16.5% og andel av budsjettet som går til utenlandske forskningspartnere er 11.3%. Figur 3: Omsetningen i SFI'et over perioden. Selvdrevet fra Omsetningen i SFI et er vist i Figur 4 ovenfor. SFI-perioden er 5+3 år, dvs Målsettingen er at SFI et skal være selvdrevet ved utløpet av SFI-perioden. Dette er indikert for 2023 i Figur 4 hvor en omsetning på 15.5 mill. kroner er vist. Denne porteføljen av eksterne prosjekter må bygges opp og betjenes løpende gjennom en tilsvarende vekst i fagpersonell, dvs. professorer og forskere, ved NISE. Balansen mellom professorer vs. forskere som benyttes er avhengig av innovasjons- og FoU-prosjektenes natur. Eksempler på eksterne prosjekter kan være industripartnernes innovasjonsprosjekter i SFI et, oppgaver for teknologiindustrien ellers i Norge, ph.d og Nærings-ph.d stipender, eller regulære FoU/innovasjonsprosjekter finansiert over virkemiddelapparatet (Forskningsrådet, Innovasjon Norge o.a.). Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 7 av 11

250 Figur 5: Omsetningsfordeling mellom partnerne. Eksterne prosjekter etableres fra første dag. Fordelingen av budsjettet mellom de ulike aktørene er vist i Figur 5 ovenfor. Utenlandsandelen over SFI-perioden er 21.9 mill. kroner eller 11.3% av totalbudsjettet. Egeninnsatsen til NTNU på 7.45 mill. kroner er i hovedsak knyttet til undervisning og oppfølging av ph.d-kandidater. HBVs egeninnsats over samme periode er på 11.5 mill. kroner som i hovedsak benyttes til administrasjon og drift av SFI et som samlokaliseres på Campus Kongsberg. HBVs eksterne prosjekter er de samme som nevnt i forrige avsnitt og viser at den vesentlige delen av aktiviteten i SFI-perioden blir værende igjen i HBV. Industriens bidrag (inkl. NCE SE) i SFI-perioden er totalt på 55.1 mill. kroner hvorav 18.4 mill. kroner i form av cash. Bedriftenes egne behov og budsjetter for å etablere og gjennomføre industriledede innovasjonsprosjekter vil være vesentlig større enn midlene avsatt i form av egeninnsats. Dette bidrar til andelen av eksternfinansierte prosjekter i SFI et. Kostnadene i SFI et utgjør mill. kroner som i første rekke dekkes i from av bidrag fra Norges forskningsråd, Industripartnerne og NCE SE med 92.4 mill. kroner. Forskjellen i kostnad og cashbidrag på 41.0 mill. kroner må følgelig dekkes av eksterne prosjektoppdrag samtidig som eksisterende personell til en kostnad på 15.6 mill. kroner i SFI-perioden ved NISE re-allokeres til andre aktiviteter. Dersom ingen eksterne prosjektinntekter etableres, blir tapet på mill. kroner over SFI-perioden. I Figur 6 er dette vist, og det fremkommer at dersom 60% eller mer av de budsjetterte eksterne inntekter realiseres går prosjektet med overskudd. Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 8 av 11

Rapport og planer 2013 / 2014

Rapport og planer 2013 / 2014 Rapport og planer 2013 / 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold 1 I. Rapport og planer for HBV 2014. II. Forord Fra 31.12.13 opphørte Høgskolen i Buskerud (HiBu)og Høgskolen i Vestfold (HiVe) å eksistere.

Detaljer

Rapport og planer 2013 / 2014

Rapport og planer 2013 / 2014 Rapport og planer 2013 / 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold 1 I. Rapport og planer for HBV 2014. II. Forord Fra 31.12.13 opphørte Høgskolen i Buskerud (HiBu)og Høgskolen i Vestfold (HiVe) å eksistere.

Detaljer

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske.

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske. Vedlegg 5 Oppfølging etter etatsstyringsmøte 2013 Kunnskapsdepartementet innførte fra 2013 endringer i styringsdialogen mellom departementet og institusjonens styre. Dette innebærer at Samisk høgskole

Detaljer

Modell for styring av studieporteføljen

Modell for styring av studieporteføljen Modell for styring av studieporteføljen 2019-23 Indikatorer Høgskolens modell for studieporteføljestyring består av fire prioritere områder med tilhørende kriterium og indikatorer. Høgskolens modell bygger

Detaljer

SAK 02/15 - Godkjenning av innkalling. Godkjenning av møteprotokoll fra 12.12.14.

SAK 02/15 - Godkjenning av innkalling. Godkjenning av møteprotokoll fra 12.12.14. MØTEBOK FRA STYREMØTET FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Møtet ble holdt Til stede Meldt forfall Fredag 13.februar 2015 - Campus Kongsberg Styreleder/rektor Petter Aasen, varamedlem Christian Brørs,

Detaljer

Styremedlem Marit Engeset og styremedlem Terje Vegard Kopperud

Styremedlem Marit Engeset og styremedlem Terje Vegard Kopperud MØTEBOK Fredag 14.mars 2014. Møtet ble holdt Til stede Meldt forfall Thon Åsgårdstrand Hotel Styreleder/rektor Petter Aasen, Styremedlem Øyvind Reidar Bakke, Styremedlem Katrine Stelja, varamedlem Tor

Detaljer

Organisering - styring

Organisering - styring Organisering - styring Ansatt rektor, ekstern styreleder, fem ansatte dekaner. Tre studiesteder Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap (970 studenter) Avdeling for helsefag (615 studenter) Avdeling

Detaljer

MØTEBOK MØTEPROTOKOLL. Høgskolestyret HBV kl. 9:00

MØTEBOK MØTEPROTOKOLL. Høgskolestyret HBV kl. 9:00 MØTEBOK MØTEPROTOKOLL Høgskolestyret HBV DAG 30.10.2015 kl. 9:00 Møtet ble holdt Campus Drammen Til stede Jens Petter Aasen, Zahra Moini, Sverre Gotaas, Karen Anne Kjendlie, Inger Johanne Øverberg Kraver,

Detaljer

Rapportering på sektormål og nasjonale styringsparametere HiH Sektormål 1: Høy kvalitet i forskning og utdanning

Rapportering på sektormål og nasjonale styringsparametere HiH Sektormål 1: Høy kvalitet i forskning og utdanning Rapportering på sektormål og nasjonale styringsparametere HiH Sektormål 1: Høy kvalitet i forskning og utdanning Kvantitativ styringsparameter: gjennomføring på normert tid Styringsparameter 2014 2015

Detaljer

Hvordan få frem gode forskningsprosjekter i høyskolen? Forutsetninger og muligheter

Hvordan få frem gode forskningsprosjekter i høyskolen? Forutsetninger og muligheter Hvordan få frem gode forskningsprosjekter i høyskolen? Forutsetninger og muligheter Høgskolen i Buskerud PROFIL RINGERIKE Handelshøyskole PROFIL DRAMMEN Helse & samfunnsfag PROFIL KONGSBERG Teknologi &

Detaljer

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Innhold Innledning... 2 Forankring i lovverk... 3 Utdanningskvalitet i Nord Studentenes læringsbane og tilhørende kvalitetsområder... 4 Roller og ansvar

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

S T Y R E S A K # 48/15 STYREMØTET DEN 17.09.15 ETATSTYRING 2015 TILBAKEMELDING TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN

S T Y R E S A K # 48/15 STYREMØTET DEN 17.09.15 ETATSTYRING 2015 TILBAKEMELDING TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN S T Y R E S A K # 48/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 17.09.15 ETATSTYRING 2015 TILBAKEMELDING TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Forslag til vedtak: Styret tar tilbakemeldingen om etatsstyring fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

SAK 106/14 V - Godkjenning av innkalling. Godkjenning av møteprotokoll fra 26.09.14 ble godkjent.

SAK 106/14 V - Godkjenning av innkalling. Godkjenning av møteprotokoll fra 26.09.14 ble godkjent. MØTEBOK FRA STYREMØTET FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Møtet ble holdt Til stede Fredag 31.oktober 2014 - Sandefjord Styreleder/rektor Petter Aasen, Styremedlem Katrine Stelja, styremedlem Kristian

Detaljer

MØTEBOK MØTEPROTOKOLL. Høgskolestyret HBV. DAG 19.06.2015 kl. 10:00

MØTEBOK MØTEPROTOKOLL. Høgskolestyret HBV. DAG 19.06.2015 kl. 10:00 MØTEBOK MØTEPROTOKOLL Høgskolestyret HBV DAG 19.06.2015 kl. 10:00 Møtet ble holdt Til stede Campus Vestfold Jens Petter Aasen, Zahra Moini, Karen Anne Kjendlie, Inger Johanne Øverberg Kraver, Tollef Thorsnes,

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

KRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATRAPPORTERING FOR 2008

KRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATRAPPORTERING FOR 2008 KRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATRAPPORTERING FOR 2008 Rapporteringskrav for 2007 Rapporteringskravene for 2007 er lagt ut på DBH sine nettsider: http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/dokumentasjon/rapporteringskrav

Detaljer

Handlingsplan for Utdanningsutvalget Kilde illustrasjon: NOKUT-konferanse om kvalitet i høyere utdanning 2015 (

Handlingsplan for Utdanningsutvalget Kilde illustrasjon: NOKUT-konferanse om kvalitet i høyere utdanning 2015 ( Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2016 2017 Kilde illustrasjon: NOKUT-konferanse om kvalitet i høyere utdanning 2015 (19.-20. Mai, Bergen) Forberedelser til besøk/informasjonsinnhenting (jamfør brev):

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Visjon Strategisk plan 2013 2016 Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn! Virksomhetsidé Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling

Detaljer

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1 Formål og virkeområde Forskriften gjelder tilsyn med studier som betegnes som høyere utdanning

Detaljer

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13 S T Y R E S A K # 33/13 Vedrørende: STYREMØTET DEN 26.09.13 Forslag til vedtak: ETATSTYRING 2013 TILBAKEMELDINGER TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Styret tar redegjørelsen fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orientering Dato:

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orientering Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orientering Dato: 13.06.12 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor O-sak HS-O-10/12 Rektor Orienterer Utdanningsrelaterte saker Søkertall De aller fleste studieprogram

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 31.10.14 Saksbehandler: Journalnummer: Mari Helle Hegna 2014/739 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Saken i korte trekk Tilråding Jeg tilrår

Detaljer

MØTEBOK Fellesstyret 28-08-13

MØTEBOK Fellesstyret 28-08-13 MØTEBOK Fellesstyret 28-08-13 MØTEBOK 1 Møtedato: Onsdag 28. august 2013 Dokumentdato: 09.09.13 Saksbehandler: seniorrådgiver Fred E. Nilsson Saksnummer: HiBu 12/1740 og HiVe 2012/996 MØTE I FELLESSTYRET

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design.

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. Budsjettforslag 2015 Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Nytt bygg og brukerutstyr... 2

Detaljer

11/15 14/00709-3 Utviklingsplaner for HBV 2015-2016 4. Akkreditering, etablering og igangsetting av Master i avansert klinisk sykepleie

11/15 14/00709-3 Utviklingsplaner for HBV 2015-2016 4. Akkreditering, etablering og igangsetting av Master i avansert klinisk sykepleie M ØTEBOK FRA STYREM ØTET FOR H ØGSK OL EN I BUSK ERUD OG VESTFOL D MØTEPROTOKOLL Høgskolestyret HBV DAG 08.05.2015 kl. 9:00 Møtet ble holdt Til stede Campus Drammen Jens Petter Aasen, Zahra Moini, Sverre

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 ble vedtatt av høgskolestyret 15.03.2013. Planen er revidert og godkjent av rektor 05.02.2015. Endringene skyldes tilpasning til ny mal fra KD jf. Tildelingsbrev

Detaljer

Endringen innebærer at institusjonene selv skal forklare avvik i studiepoengsrapporteringen ut fra følgende kriterier:

Endringen innebærer at institusjonene selv skal forklare avvik i studiepoengsrapporteringen ut fra følgende kriterier: KRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATER 2008 Rapporteringskrav for 2007 Rapporteringskravene for 2007 er lagt ut på DBH sine nettsider: http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/dokumentasjon/rapporteringskrav

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

Endringen innebærer at institusjonene selv skal forklare avvik i studiepoengsrapporteringen ut fra følgende kriterier:

Endringen innebærer at institusjonene selv skal forklare avvik i studiepoengsrapporteringen ut fra følgende kriterier: KRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATER 2008 Rapporteringskrav for 2007 Rapporteringskravene for 2007 er lagt ut på DBH sine nettsider: http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/dokumentasjon/rapporteringskrav.

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

NMBUs målstruktur

NMBUs målstruktur NMBUs målstruktur Oppbygging av en målstruktur Stortinget har fastsatt sektormål for U H-sektoren Hver institusjon har virksomhetsmål innenfor hver sektor. Virksomhetsmålene skal profilere institusjonene

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 49/15 Studieportefølje ved UiS, opptaksrammer og dimensjonering av studier 2016 Saksnr: 15/02525-1 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung. utdanningsdirektør

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Om forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Om forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning NOTAT Til Styrene ved høgskolene i Buskerud, Vestfold og Østfold og UMB Fra Oslofjordalliansens pilotprosjekt teknologi Kopi Alliansekoordinator Fred Nilsson Dato 26.04.2011 Saknr HiVe 2008/645-51 Notat

Detaljer

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 53/16 06.09.2016 Dato: 29.08.2016 Arkivsaksnr: 2016/1677-INC Orientering om opptak

Detaljer

Vitensenteret helse og teknologi innovativ læringsarena for tverrfaglig samarbeid

Vitensenteret helse og teknologi innovativ læringsarena for tverrfaglig samarbeid Vitensenteret helse og teknologi innovativ læringsarena for tverrfaglig samarbeid Janne Dugstad Optiker Daglig leder Stipendiat 24.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Utgangspunkt

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.1.13 S-sak 81/13 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim /674 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler utviklingen

Detaljer

Fakultetets oppgaver for 2016 er beskrevet slik i oppdragsbrevet:

Fakultetets oppgaver for 2016 er beskrevet slik i oppdragsbrevet: Til fakultetsrådet Dato: 16. februar 2016 MELDINGSSAK Saksnr.: 02/16 Journalnr.: 15/07238 Saksbehandler: Knut Sverre Bjørndalen Røang OPPDRAGSBREV FOR 2015 I statlig sektor gir overordnet myndighet sine

Detaljer

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene for

Detaljer

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Saksfremlegget bygger på Fellesstyrets styringsdokument for samorganisering og samlokalisering Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø-

Detaljer

Møtebok: Utdanningsutvalget ( ) Utdanningsutvalget. Dato: Notat:

Møtebok: Utdanningsutvalget ( ) Utdanningsutvalget. Dato: Notat: Møtebok: Utdanningsutvalget (03.05.2018) Utdanningsutvalget Dato: 05.03.2018 Sted: Postmøte Notat: Saksliste Vedtakssaker 45/18 Rapportering av utdanningskvalitet, justert 3 Orienteringssaker 45/18 Rapportering

Detaljer

Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler 2015

Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler 2015 Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler 2015 Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tilskuddsbrevet og rapporteringskravene for 2015.

Detaljer

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Styret for Høgskolen i Østfold Møtested: D1-057, Studiested Halden Dato: Tid: 09:00-16:00*

Møteprotokoll. Utvalg: Styret for Høgskolen i Østfold Møtested: D1-057, Studiested Halden Dato: Tid: 09:00-16:00* Møteprotokoll Utvalg: Styret for Høgskolen i Østfold Møtested: D1-057, Studiested Halden Dato: 19.12.2011 Tid: 09:00-16:00* * Styreseminar 09:00-12:00. Ordinært styremøte 12:00-16:00 Faste medlemmer som

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Dato: TIL: Høgskolestyret FRA: Høgskoledirektøren HS-sak: 27/2001

Dato: TIL: Høgskolestyret FRA: Høgskoledirektøren HS-sak: 27/2001 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen NOTAT Dato: 17.04.01 TIL: Høgskolestyret Arkiv: FRA: Høgskoledirektøren HS-sak: 27/2001 SAK: FORDELING AV STUDIEPLASSER Tidl. sak(er): HS-sak 13/2001

Detaljer

09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09.

09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09. 09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09. 1. Bestilling Vi ønsker derfor at du lager et kortfattet notat ( 2-3 sider, + evt. vedlegg ) om hva som er gjort så langt faglig og med hensyn

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Studieporteføljen. Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten. Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04.

Høgskolen i Østfold. Studieporteføljen. Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten. Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04. Høgskolen i Østfold Studieporteføljen Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04.2014 1 Tema Rammer for studieporteføljen Studieporteføljens relevans og utvikling

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Vedtatt av Styret 13. juni 2012 Innhold 1. Om NTNUs kvalitetssystem... 1 2. Mål for NTNUs kvalitetssikringssystem og kvalitetsarbeid... 1 3. Organisatoriske

Detaljer

Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2017 (vedtatt )

Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2017 (vedtatt ) Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2017 (vedtatt 07.04.2017) Kilde illustrasjon: NOKUT-konferanse om kvalitet i høyere utdanning 2015 (19.-20. Mai, Bergen) Fusjon til Nord universitet 1. Avklare og implementere

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Toårig masterprogram i farmasi

Navn studieprogram/retning: Toårig masterprogram i farmasi Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler 2015 Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene

Detaljer

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tilskuddsbrevet og rapporteringskravene for

Detaljer

LANGTIDSPLAN OG BUDSJETT [PLANMAL] Avdelingens resultatprognose for 2011 og budsjett for

LANGTIDSPLAN OG BUDSJETT [PLANMAL] Avdelingens resultatprognose for 2011 og budsjett for LANGTIDSPLAN OG BUDSJETT 2012 2014 [PLANMAL] 1 Avdeling: [fyll ut] 1. Avdelingens måltavle for perioden 2012-2014 Avdelingens måltavle for perioden 2012 2014 er oppdatert med nye målsettinger. 1.1. Kommentarer

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen

Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen 1 Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen 1. Formål Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen skal bidra til å sikre høy kvalitet i studietilbudene og i studieporteføljen som

Detaljer

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier.

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier. Prosjektbeskrivelse SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) som verktøy til utvikling av veien til Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder 1. Innledning Det er igangsatt mange initiativ med

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1974 Førsteamanuensis 1964 Førsteamanuensis (kval.) 1978 Førsteamanuensis 1967 Førsteamanuensis b.

Detaljer

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR Alle fakulteter Universitetsbiblioteket U-vett Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt Studentparlamentet Deres ref.: Vår ref.: 2009/6482 EST003/ Dato: 10.09.2009 RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

Detaljer

STYLE seminar 4. mars 2016

STYLE seminar 4. mars 2016 STYLE seminar 4. mars 2016 Strategi 2020: UiO skal tilby landets beste lærerutdanning og øke rekrutteringen av gode studenter innenfor realfag (s.8). Lektorutdanningen skal heves til internasjonalt nivå.

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet. Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT

NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet. Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT NOKUT- Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1957 Professor* 1969 Førsteamanuensis Professor* 1948 Førstelektor Førsteamanuensis (50%) 1948 1955

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram Styresak 39/14 Vedlegg 2 Søknad om akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet Søknad om akkreditering som vitenskapelig høyskole Innholdsfortegnelse og korte sammendrag Lovgrunnlag

Detaljer

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design Styre: Styresak: Møtedato: Fakultet for kunst, musikk og design 8/17 19.1.2017 Dato: 10.01.2017 Arkivsaksnr: Prosess for revisjon

Detaljer

Opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved Universitetet i Stavanger studieåret 2010/2011

Opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved Universitetet i Stavanger studieåret 2010/2011 Universitetet i Stavanger Styret US 103/09 (ephortesak 2009/3386) Opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved Universitetet i Stavanger studieåret 2010/2011 Utgreiing. Styret selv må, etter Lov

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 98/17 28.09.2017 Dato: 15.09.2017 Arkivsaksnr: 2015/11293 Utviklingsavtale 2018 - Utkast Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018

Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Denne prosedyren beskriver hvordan Universitetet i Stavanger innen 31. desember 2018 skal sikre at studiene oppfyller nye krav til akkreditering

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 NMBU

Statsbudsjettet 2014 NMBU Statsbudsjettet 2014 NMBU Tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet Siri Margrethe Løksa Tildelingsbrev NMBU 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Formålet med tildelingsbrevet NMBUs budsjettramme

Detaljer

Utvidet ledermøte Institutt for lærerutdanning. Moholt

Utvidet ledermøte Institutt for lærerutdanning. Moholt Utvidet ledermøte Institutt for lærerutdanning Moholt 12.06.2017 ILU 17/17: Orientering om virksomheten A. Nasjonal politikk B. Utdanning C. Forskning D. Administrasjon, inkludert arbeid med strategisk

Detaljer

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Oversikt over kvalitetssikring av utdanningene i Høgskolen i Innlandet gjennom det første driftsåret 2017. 1.12.2016 Innhold

Detaljer

Etablering av Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HiBV) fra 010114 Oppstartsmøte delprosjekt Sikker drift - 280912

Etablering av Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HiBV) fra 010114 Oppstartsmøte delprosjekt Sikker drift - 280912 Etablering av (HiBV) fra 010114 Oppstartsmøte delprosjekt Sikker drift - 280912 HiBV Ringerike VI skal. HiBV Bakkenteigen HiBV Drammen HiBV Kongsberg Etablering av (HiBV) fra 010114 Kortversjonen av Sikker

Detaljer

Ny målstruktur for UMB. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: Brev datert fra KD. Forslag til vedtak: Tas til etterretning. Ås,

Ny målstruktur for UMB. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: Brev datert fra KD. Forslag til vedtak: Tas til etterretning. Ås, US-SAK NR: 128/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: PAUL STRAY ARKIVSAK NR: 2011/1958 Ny målstruktur for UMB Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg:

Detaljer

Når vi viser til «fagskoleforskriften» i dette dokumentet, viser til departementets høringsforslag til ny fagskoleforskrift.

Når vi viser til «fagskoleforskriften» i dette dokumentet, viser til departementets høringsforslag til ny fagskoleforskrift. Oversikt over bestemmelser NOKUT foreslår å videreføre fra gjeldende forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften) Dette oppsettet gir en oversikt over hvilke bestemmelser

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT 4 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Vitenskaplige høyskoler Deresref Vårref Dato 200705806 28.11.07 Målstruktur for 2008 Om mål- og resultatstyring Av Reglement for økonomistyring i staten 4 fremgår det

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Dato: 30.11.2015 2015003452 Høringsuttalelse Høringsuttalelse Norsk

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Master of Laws in Law of The Sea

Navn studieprogram/retning: Master of Laws in Law of The Sea Navn studieprogram/retning: Master of Laws in Law of The Sea Vurderingskriterier Søkertall perioden 2011-2016 Kommentar Vi ser at søkertallene har hatt en jevn stigning fra 2011 (17 søkere), og til de

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret. Sakstittel: MNs studiekvalitetsplan for 2007

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret. Sakstittel: MNs studiekvalitetsplan for 2007 UNIVERSITETET I OSLO DET MATEMATISK- NATURVITENSKAPELIGE ULTET Til: MN - fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 27 Møtedato: 18.06.07 Notatdato: 06.06.07 Saksbehandler: Yvonne Halle, seniorkonsulent,

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Notat Til: Fakultetene Senter for tverrfaglig kjønnsforskning Senter for utvikling og miljø Sommerskolen Museene Universitetsbiblioteket Fagområdet for Universitetspedagogikk

Detaljer

Styremøte nr. 2/ protokoll

Styremøte nr. 2/ protokoll Styremøte nr. 2/2011 - protokoll Tid: Torsdag 28. kl. 09 30 til 13 00 og fredag 29. april kl. 09 15 12 30 2011 Sted: Eidgenössische Technische Hochschule ETH, Zürich, Sveits. Tilstede: Jørn Wroldsen, rektor,

Detaljer

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften NOKUTs veiledninger til studietilsynsforskriften Kapittel 4 Institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid Mai 2017 Tittel: til studietilsynsforskriften kapittel 4 Gyldig fra: 11.05.2017 Forord I februar

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 11.09.2018 Dato: 21.08.2018 Arkivsaksnr: 2018/9813-HIRO Orientering om opptaket

Detaljer

LANGTIDSPLAN

LANGTIDSPLAN LANGTIDSPLAN 2015-2017 Samlet vurdering av fakultetets/senterets hovedutfordringer (Om ønskelig skriv kort om positive utviklingstrekk som innledning før hovedutfordringene) Fakultetets hovedutfordringer

Detaljer

Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT?

Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT? Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT? Konteksten for forsøkene Våren 2012 startet styret i NOKUT diskusjoner om utvikling av evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen. Evalueringene

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I NORDISK (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I NORDISK (IS OG IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I NORDISK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1942 Professor 1940 Førstelektor 1945 Professor 1954 Professor 1943 Førsteamanuensis 1952 Instituttleder

Detaljer

Oversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA

Oversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FINSK OG KVENSK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1947 Professor 1943 Førsteamanuensis 1949 Førsteamanuensis (20% stilling) 1957 Førsteamanuensis

Detaljer

NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T

NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet 20.11.14 Saksansvarlig: Berit J. Kjeldstad Saksbehandler: Ken Stebergløkken Arkiv: 2014/17380 Til: Styret Fra: Rektor Om: Opptaksrammer for

Detaljer

I. STYRETS BERETNING... 4 II. INTRODUKSJON TIL VIRKSOMHETEN OG HOVEDTALL... 8 III. ÅRETS AKTIVITETER OG RESULTATER... 11

I. STYRETS BERETNING... 4 II. INTRODUKSJON TIL VIRKSOMHETEN OG HOVEDTALL... 8 III. ÅRETS AKTIVITETER OG RESULTATER... 11 I. STYRETS BERETNING... 4 INNLEDNING... 4 STYRETS OVERORDNEDE VURDERING AV SAMLEDE RESULTATER, RESSURSBRUK OG MÅLOPPNÅELSE FOR 2017... 4 DE VIKTIGSTE PRIORITERINGENE FOR 2018... 5 STYRETS OVERORDNEDE VURDERING

Detaljer

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH «Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014

Detaljer

NTNU S-sak 41/17 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T

NTNU S-sak 41/17 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T NTNU S-sak 41/17 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet 29.11.17 Saksansvarlig: Anne Borg Saksbehandlere: Beate Helen Sortevik Revis Ken Stebergløkken Arkiv: 2017/31807 Til: Styret Fra: Rektor

Detaljer