Politiet må bli bedre på etterretning. stavangerranet SKJØT17 SKUDD MOT RANERNE LØSSALG KR 35,- NR 5 SIDE 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 33, 34

Transkript

1 Politiet må bli bedre på etterretning stavangerranet LØSSALG KR 35,- NR 5 SKJØT17 SKUDD MOT RANERNE SIDE 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 33, 34

2 Tilbud til medlemmer av Politiets fellesforbund Siemens S55 til kr 1,- Nokia 5100 til kr 423,- Sony Ericsson T630 til kr 1.110,- Nokia 6230 til kr 1.942,- Oppstartspris Ringepris SMS MMS Månedsavgift Personsvar UnionTalk 0,44 0,67 0,52 FamilyBusiness 0,44 1,32 0,54 1,90 2,- 125,- 69,- 20,- 20,- Alle priser inkluderer mva. og rabatt. Rabatten fremkommer som en egen post på fakturaen. Gunstige ringepriser, SMS og MMS uansett hva du velger. Prisene forutsetter nytegning eller oppgradering av UnionTalk med 12 måneders bindingstid. Tilbudet gjelder t.o.m. 31. mai BBDO Oslo For mer informasjon eller bestilling, kontakt GSM Sentrene: Avdeling Oslo Avdeling Bergen Avdeling Stavanger Avdeling Trondheim ID ECOM AS Tlf: Tlf: Tlf: Tlf: Fax: Fax: Fax: Fax: Hansteens gate 2 Damgårdsveien 131 Verksgaten 1d Olav Tryggvasons gt OSLO 5847 BERGEN 4013 STAVANGER 7488 TRONDHEIM

3 5 skjedd Skjøt 17 skudd mot ranerne Erik Håland kom i en kraftig skuddveksling med ranerne og skjøt 17 skudd mot dem. Ett traff. Håland gikk fram tre ganger og skjøt mot ranerne. Plutselig hørte Erik Håland at han var operativ uteleder. Da forsto han at noe alvorlig hadde med Arne Sigve Klungland. Farvel til en hedersmann Ærverdige Stavanger domkirke med over 850 plasser var fylt til siste plass da politietaten tok farvel med hedersmannen Arne Sigve Klungland. Arne ville ikke gitt opp, det skal ikke vi heller, sa stasjonssjef Henry Ove Berg i minnetalen. Etter seremonien i kirken, ble båren kjørt i kortesje til Hommersåk, 11 hjemstedet til Klungland. Politiet ingen budsjettvinner Politiet har ikke vært noen budsjettvinner, mener politimesteren i landets nest største politidistrikt, Vidar Refvik i Hordaland. Store økonomiske straffesaker og organisert kriminalitet med forgreninger til utlandet krever store ressurser både hva gjelder personell og 18 økonomi. 20 Oppretter 180 nye stillinger Revidert nasjonalbudsjett ga 180 nye politistillinger og 40 millioner friske kroner til tross for at politidistriktene holder nær 300 stillinger vakante fra før. Poliet fikk ytterligere påplussing på budsjettet. Blir det jobb til de 239 avgangsstudentene på Politihøgskolen nå? NYHETER FORENINGENS SIDER 8 Politiet må bli bedre på etterretning 10 Mp-5 eller revolver i fremskutt lagring? 14 Positiv avklaring om lønn og forhandlingsrett 15 Politistreik igjen? 16 Datatilsynet: Kryptér politisambandet REPORTASJER 6 Overlevde kuleregnet 12 Fikk beholde retten til å forhandle 34 Arne meinar 35 Siste nytt fra PF 35 Vi gratulerer FASTE SPALTER 26 Politijuss: Wacko-saken og mediedekningen 28 Politidebatt 37 Folkestads hjørne 38 Politiets skjeve verden 38 Torvald MAI t POLITIFORUM t 3

4 Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil Storgt. 32, 0184 Oslo Fax Annonsekonsulent Anne-Mette Lutro Tel Mobil Fax BID: aml007 Årsabonnement for politiforum kr 350,- Ta kontakt med vår annonsekonsulent for bestilling Internettside: Frister Innlevering av stoff til nummer 6/ sendes på mail til redaksjonen innen Adresseforandringer Send din nye adresse: Design, produksjon INN AS Gaustadalléen 21, 0349 Oslo Tel Fax Trykk JMS Mediasystem Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Tips til innhold Politiyrket risiko en del av jobben Politiforum velger å gi honnør til politibetjent Erik Håland som under politidrapet i Stavanger tok opp kampen mot ranere og drapsmenn med fare for eget liv. Med kun en spinkel revolver til hjelp, gikk han inn i en situasjon hvor han møtte militære automatvåpen. Han gjorde det samfunnet forventer, politiet skal ikke ligge i skjul og dekning til de kriminelle stikker. Det spesielle med politiet kom så tydelig frem. Det er få yrker forunt å skulle løse en oppgave av en så alvorlig karakter hvor det eksisterer så lite informasjon før man begynner å løse den. Håland kom ut for en livsfarlig situasjon, men beholdt likevel roen. Til Politiforum sier Håland at han aksepterer at han har et risikofylt yrke, slik mange andre i politiet gjør med ham. Det som imidlertid ikke kan aksepteres, er at samfunnet ser slike menn og kvinner gå inn i farlige situasjoner uten nødvendig utstyr. De operative politimenn og kvinner blir tildelt utstyr som ikke er tilpasset situasjonen de er i. Utstyret er der, det har Politiets Data og Materielltjeneste sørget for. Problemet er at økonomien tvinger politidistriktene til å velge mindre kostbare løsninger. Disse spesialenhetene som får skuddsikre hjelmer med visir og tohåndsvåpen med rødpunktsikte. Hvorfor skal ikke vanlige operative kunne få tilgang til samme utstyr? Og hvor er et moderne og avlyttingssikkert radiosamband? Norge er sammen med Luxemburg nå de eneste europeiske landene som ikke har eller har bestilt nytt digitalt samband. Det samme gjelder opplæring i skarpe situasjoner. I dag gjennomgår operative politifolk en ukes obligatorisk trening hvert år. For mange er dette den eneste gangen i året hvor de omgås våpen, helt inntil den gangen det er de som får den skarpe meldingen om ran eller en væpnet situasjon. Skytetreningen politiet får, tilsvarer ikke noe særlig mer enn hva den årlige skyteprøven jegerne må igjennom for å kunne felle elg og rådyr. Forskjellen er at elg og rådyr ikke skyter tilbake. Spesialenhetene får mer trening, for de trenger treningen. Spørsmålet er: Trenger ikke en vanlig operativ politimann eller kvinne det samme i et yrke hvor bevæpnede kriminelle blir stadig flere? Det kunne være fristende å spørre politimesteren som beslutter, eller Stortinget som bevilger: Ville du sendt din 25-årige datter eller sønn ut på operativ polititjeneste med disse begrensningene? Politiet har ikke råd til husleie Økonomisituasjonen i politiet nærmer seg nå en parodi. På Sunnmøre løslates innbruddstyver pågrepet med tjuvgodset i hendene fordi det ikke er penger til å foreta avhør på helgetid. Til bifall fra justisministeren. Lesja kommune må nå gå inn med kroner for at lensmannen skal få råd til å betale husleia på Bjorli. Lakonisk kommenterer rådmann Stein Løkken: «Jeg håper politiet selv får økonomi til å dekke husleien i årene som kommer». I Solør kunne ikke politiet bistå ved promillekjøring og innbrudd fordi vakthavende var alene på vakt. Justisministeren hevder at ressursene er forsvarlige! Samtidig registrerer vi at Justisdepartementet betrakter lagring av Sleipnervraket til tre millioner som en god investering! 95 Årgang Forside: Skjøt mot ranerne. Foto: Eivind Røhne ISSN: t POLITIFORUM t MAI

5 Skjøt 17 skudd mot ranerne stavangerranet Foto: OLE MARTIN MORTVEDT Mandag 5. april vil for alltid være spikret fast i politibetjent Erik Hålands minne. Hans nærmeste sjef ble skutt på jobb. Han selv og partneren ble utsatt for drapsforsøk. På meters hold forsøkte to ranere å drepe ham med maskingeværet AG-3 og maskinpistolen MP-5. Selv hadde han en gammeldags revolver. Med seks skudd i tønna og to omladninger, skjøt han trolig flere skarpe politiskudd i oppdrag enn et samlet norsk politi de siste 10 årene. Ett av skuddene (bildet til venstre) bommet med noen centimeter. MAI t POLITIFORUM t 5

6 Skjøt 17 skudd UTROLIG HELDIG: Ranerne så politimannen gjennom hjørnet som var av glass. En målrettet skuddsalve skulle ekspedere Hålands kollega. Han var utrolig heldig disse glassrutene var satt opp for en tidligere leietaker: Norges Bank. Politimannen berget livet. SKUDDRAMAET: Håland skjøt 17 skudd mot de to ranerne som sto midt på Domkirkeplassen. Tellesentralen ses til venstre i den røde ringen midt på bildet. Kommandobilen som ble beskutt er markert med rød ring nede til høyre. Erik Håland var ute på vanlig patruljekjøring morgenen ranet skjedde. Han satt i en bil med forhåndslagring av våpen en revolver med seks skudd i magasinet og seks reserveskudd. AV OLE MARTIN MORTVEDT Opplysninger de hadde fått før helga tilkjennegav at folk innen ransmiljøet planla et anslag i distriktet. Med erfaring fra tidligere tjeneste som spaner innenfor organisert kriminalitet, var Håland godt kjent med hva slags typer det var snakk om. Ransalarmen fikk Håland og kollegaen vite om ved å ringe inn til operasjonssentralen. Noen vage meldinger på politisambandet vakte mistanke. Men på grunn av det åpne sambandet hvor alle lytter er det innført nærmest radiotaushet. Derfor mobilbruken. Meldingen var klar et pågående ran i tellesentralen. Med en gang skjønte jeg hva slags typer dette var, og beskjeden jeg ga til kollegaen var: Lad opp. Mens Håland kjørte bilen, ladet kollegaen opp begge revolverne med hurtigladerne fra beltet til kollegaen. Det gjorde at Håland fikk 18 skudd til rådighet, kollegaen bare seks. Skjøt for å drepe Vernevestene hadde vi i bagasjerommet. Da vi nærmet oss ransstedet i sentrum av Stavanger, stakk det plutselig frem en raner som holdt vakt. På fem meters hold siktet han rett mot bilen vår med en MP5. Jeg gav full gass, og vrengte bilen rundt nærmeste hjørne for å unngå å bli skutt. 6 t POLITIFORUM t MAI

7 stavangerranet overlevde kuleregnet I løpet av sekunder fikk de på seg vernevestene, og nærmet seg ransstedet med revolverne klare. Jeg og kollegaen splittet lag og vi gikk hver vår vei rundt bygget. Da jeg nærmet meg, ble jeg klar over en raner bevæpnet med en Mp-5 maskinpistol. Han hadde tatt oppstilling, og siktet mot hjørnet med butikken Hennes & Mauritz hvor min kollega ville dukke opp om få sekunder. Det var verken tid eller anledning til varselrop eller varselskudd. Uten forvarsel skjøt jeg mot raneren som var ikledd fullt verneutstyr med skuddsikker vest, hjelm og skuddsikkert visir. Jeg måtte sikte mot beina for å forsøke å uskadeliggjøre ham, forteller Håland Men med rundt 40 meters hold var det vanskelig å treffe med revolveren i den ene hånden, og sambandssettet i den andre. Ett av skuddene traff raneren i låret. Han tok seg til låret og sa i følge et vitne til en av de andre ranerne med AG-3. Ta han du. Vitnet har forklart at han da så den andre raneren løfte våpenet for å skyte Håland, men at han måtte ta ned automatgeværet fra ansiktet for å blåse bort noe som var kommet i veien på siktemidlene. Deretter løftet han våpenet på nytt for å skyte, men for sent. Håland hadde allerede funnet dekning bak hushjørnet. Bak bygget fikk Håland ladet opp med reserveskuddene han hadde i en egen hurtiglader. På ny rundet han hjørnet. Fremdeles var de to ranerne der. Håland rettet nye skudd mot dem mens de skjøt tilbake. Det var enormt med skuddstøy. I bakgrunnen hørte han skuddene fra et tyngre våpen fra en tredje raner, uten at han klarte å finne ut hvilken retning de kom fra. Inne i byen var det et voldsomt ekko. Det viste seg i ettertid at dette var skuddene som drepte hans nærmeste sjef, Arne Klungland. Revolveren som Håland var utstyrt med var ikke rette utstyret, og han klarte ikke å stanse ranerne med reserveskuddene heller. Midt i skuddvekslingen, kom det plutselig en buss kjørende mellom raneren og Håland. Han benyttet anledningen til å løpe i dekning nok en gang og lade med de siste seks skuddene. For tredje gang rundet han hjørnet for å forsøke å gripe inn overfor ranerne. De var da i ferd med å stikke fra stedet i forskjellige biler, og Håland fyrte av de siste seks skuddene mot en mørk Ford Excursion som kjørte fra stedet i en rasende fart. Plutselig hørte han på sambandet at han nå var operativ uteleder, og skjønte da at noe alvorlig hadde skjedd med Klungland. Da det hele hadde roet seg, viste det seg at ett av skuddene ranerne hadde skutt mot Håland hadde truffet i vindusglasset 10 cm til siden for hodet til Håland (se bilde side 5), et annet skudd beregnet på ham gikk inn i en statue på torget. Til ettertanke Håland etterlyser en bedre tenking fra politiets side med erfaringene han gjorde. Jeg aksepterer en viss risiko som politimann, men vi må ikke mangle nødvendig utstyr. Det må være en større bevissthet på hvem som sendes ut i slike oppdrag. Selv var jeg mentalt godt forberedt, og har 7-8 års erfaring fra UEH (Politiets utrykningsenhet), samt ett år i Materiellmessig underlegen Kosovo hvor jeg pågrep krigsforbrytere i mange krevende operasjoner. Det ville vært ille å sende ut politifolk med liten relevant erfaring i en slik situasjon. I tillegg må politiet nå gjøre seg noen tanker om hva slags utstyr vi blir tildelt. Vi kan ikke leve med at politiet som skal beskytte samfunnet er dårligere utstyrt enn de kriminelle. Jeg skjønner at budsjettene er skrapet, men det handler om å gjøre noen prioriteringer for oss som skal være politiets spydspiss når det virkelig smeller. I tillegg må operative politifolk være klar over hva de skal gjøre når det uventede skjer. Det må ikke bare være UEH som skal tenke taktisk, sier politimannen som virkelig har sett hvordan en MP-5 oppfører seg fra den gale siden av munningen. Hadde jeg bare hatt en MP-5 selv, hadde jeg skutt bedre og sikrere. Det er rart at vi ikke har noen kvalitetskontroll på det farligste vi gjør. redaktor@politiforum.no RISIKO: Jeg aksepterer en viss risiko som politimann, men vi må ikke mangle nødvendig utstyr, sier politibetjent Erik Håland etter skuddvekslingen med ranerne. Håland stiller seg undrende til utstyret han hadde til disposisjon. Mens han var med i politiets utrykningsenhet, hadde han tilgjengelig vernevest og hjelm med skuddsikkert visir. Som første politimann på åstedet har vanlige politifolk ikke tilgjengelig hjelm med visir. Derfor tok jeg heller ikke på meg hjelmen, hva skulle jeg med den, spør Håland. Håland, det er bare en ting skal du være anonym i Politiforum? Han ser på meg med rolige øyne. Jeg har ikke noe å være redd for, det er ranerne og drapsmennene som skal være redde. Vi må ta et oppgjør med at politiet er de som skal gjemme seg, den politikken følger jeg ikke. Jeg har aldri hatt problemer med at kriminelle kjenner meg. De vet hvem jeg er og hva jeg står for. MAI t POLITIFORUM t 7

8 stavangerranet MÅ BLI BEDRE PÅ ETTERRETNING Den tragiske hendelsen 5. april hvor politiførstebetjent Arne Sigve Klungland ble drept i Stavanger, var en dyr leksjon i brutaliteten som ligger til grunn for organisert kriminalitet. AV OLE MARTIN MORTVEDT Med militær presisjon og styrke befestet en gruppe kriminelle deler av Stavanger sentrum i ca 20 minutter. Ranerne og drapsmannen var flere mannskaper, vesentlig tyngre bevæpnet og hadde for øvrig bedre utstyr enn politiet. Og det lå utvilsomt en grundig planlegging bak aksjonen. Tilfeldigheter gjorde at ikke flere politifolk eller sivile ble drept. Både evne og vilje til å begå drap ble med all mulig tydelighet demonstrert. Samfunnet aksepterer ikke slike tilstander, og det stilles nå krav til at politiet forhindrer noe slikt å skje igjen. Jobber vi riktig? Visepolitimester Arne Hammersmark i Rogaland PD, jobber politiet riktig i forhold til de utfordringene vi nå ser med organisert kriminalitet? Svaret er nei. Vi ser at en kjerne av norske kriminelle får lov til å planlegge, forberede og gjennomføre slike handlinger vi fikk demonstrert hos oss. I praksis var det ikke bare et drap og et ran vi var vitne til, men et angrep på det norske samfunnssystem. Om det er terror eller ikke, er virkningen den samme. Først av alt må vi ta noen grep, og rett og slett hindre at kriminelle grupperinger får anledning til å gjennomføre handlinger av denne art, og hindre at politiet kommer i en slik situasjon igjen. Deretter må vi se på hva vi kan gjøre bedre, hvis noe slikt skjer igjen. Den operative evnen til politiet bør bedres. I utgangspunktet kjenner politiet til kjernen av kriminelle som driver på med dette. Det dreier seg om en forholdsvis begrenset gruppe som politiet har kjent i flere år. Denne kjernen knytter til seg nettverk i forhold til det de trenger for den aktuelle operasjonen. Etablér et sterkt sentralt organ Etter mitt syn bør det etableres et sentralt sterkt organ med egen påtalekompetanse som bla. bør bestå av et sammenslått Kripos og Økokrim. Organet bør også få ressurser fra POD samt eksterne ressurser. Organet må settes i stand til å forfølge disse miljøene over hele landet, og ha tilnærmelsesvis full kontroll over disse. Hva med Catch? Hverken Catch eller noen andre har vist seg å være sterke og operative nok til å bekjempe denne kriminaliteten, selv om miljøet har vært kjent i flere år. Det nye organet må ha høy kompetanse på å bruke de ekstraordinære etterforskningsmetodene som politiet til en hver tid har, samt ha tilstrekkelig med ressurser til å kunne gjøre det. De må drive etterretning mot miljøene, slik at de ikke får fred og ro et eneste sekund til å planlegge og gjennomføre slike handlinger som vi hadde i Stavanger. Hovedfokuset må være å forsøke å ligge i forkant av de kriminelle. Lovverket må endres Vi ser i dag at de kriminelle utfører forberedelser til bla ran ved å begå mindre straffbare handlinger som å stjele biler, bilskilter og utstyr. Dette er lovbrudd med lave strafferammer, og utløser ikke mulighet for politiet til å ta i bruk utradisjonelle etterforskningsmetoder, som for eksempel innbrudd for å plante peileutstyr. Ønsker: Nytt etterforskningsorgan Utradisjonelle etterforskningsmetoder Økte strafferammer Bytt ut revolver med personlig pistol Nye lover Avlyttingssikkert samband Politiets evne til å gripe inn mot de kriminelle før de går til aksjon, må bedres. Politiet må allerede på et forebyggende stadium ha hjemmel til å bruke vidtgående ekstraordinære metoder. Vi ser for eksempel at personer fra særskilte miljøer stjeler biler og lagrer dem for bruk til senere ran. Da må politiet kunne bryte seg inn i garasjen som bilen lagres i og plassere peile- og avlyttingsutstyr. Øk strafferammene Det er helt vesentlig for politiets arbeid at vi kan komme inn på et tidlig tidspunkt for å forhindre grov kriminalitet. Dette krever at politiet kan bruke metodene før det er skjellig grunn til mistanke om en forbrytelse. Metodene må kunne brukes allerede når det er grunn til å anta at noen forbereder en spesielt grov forbrytelse som for eksempel væpnet ran. I tillegg til dette må strafferammene for forberedelseshandlinger til spesielt grove forbrytelser heves vesentlig. Den beste metoden for å unngå at de mest hardbarkede ransmennene begår nye ran er at de faktisk sitter i fengsel lengst mulig. Hva med hensynet til personvernet? Dette dreier seg om et lite, men tungt belastet miljø. Jeg snakker ikke om den alminnelige borger, men om personer som politiet på bakgrunn av etterretningsopplysninger vet driver med svært samfunnsskadelig kriminalitet. Fortsatt et ubevæpnet politi 99 prosent av oppdragene politiet løser kan fortsatt løses på tradisjonell måte med et åpent og ubevæpnet politi. Vi kan ikke dimensjonere politiet for til enhver tid kunne håndtere en ekstrem situasjon. Men vi må også være i stand til å løse tyngre oppdrag på kort varsel, samtidig som at sikkerheten ivaretas. Jeg ønsker fortsatt et ubevæpnet politi, men tilgangen til hensiktsmessige 8 t POLITIFORUM t MAI

9 stavangerranet Ranerne bedre utstyrt enn politiet Antall synlige ranere var ti. Politiet hadde kun to personer på stedet som kunne avfyre skudd. LOVENDRING: Visepolitimester Arne Hammersmark mener lovverket må endres for å gjøre politiet i stand til å møte situasjoner som oppsto i Stavanger. Nye, utradisjonelle etterforskningsmetoder må innføres i politiet, sier han. våpen bør bli bedre. I dag har politiet kun lov til fremskutt lagring ute i bilene med enhåndsvåpen. Politiet bør vurdere å raskt bytte ut den gamle revolveren med en personlig pistol. Det vil gi en langt bedre skuddkapasitet og mulighet for en lyskilde på våpenet. I de større byene bør det i tillegg vurderes å tillate fremskutt lagring av tohånds våpen i enkelte av patruljebilene. Politiet bør også i større grad opptre mindre forutsigbart. Jeg tenker for eksempel på vaktbytter som til alle tider har skjedd i tiden om morgenen og ved 1500 tiden på ettermiddagen. Det gjør at vi opererer med tilnærmet polititomme sentrum på disse tidene. Politiet bør sørge for at det til enhver tid er minst en patrulje som er ute på hjul. Avlyttingssikkert samband I kritiske situasjoner må politiet kunne bruke sambandet uten å måtte påregne at de kriminelle og samfunnet lytter. Mobiltelefoner kan rett og slett ikke fungere til slikt. I tillegg vet vi at det eksisterer utstyr som lett kan sette mobilnettet ut av funksjon. I dag har vi faktisk den uholdbare situasjonen at politifolk kan bli tiltalt for å ha kommet med personopplysninger på åpent samband. Anonymisér operativ uteleder Vår operative uteleder ble skutt. Det er som tatt ut av læreboken til militære skarpskyttere hvor læresetningen er skyt befalet til fienden for å lamme mest mulig. Det er tydelig at enkelte kriminelle har militær kompetanse. Politiet bør i større grad tenke på om operativ uteleder skal anonymiseres. Det kan være uklokt å merke kommandobilene slik vi gjør i dag. Enkelte innen politiet krever armering og skuddsikre biler. Er det en løsning? Problemet er at bilene blir altfor tunge og lite manøvrerbare, spesielt hvis de skal tåle for eksempel skudd fra AG-3. Som jeg ser det er det med dagens teknologi helt uaktuelt å armere ordinære politibiler til å tåle ammunisjon av caliber 308 og lignende. Det er også praktisk svært vanskelig å armere vanlige politibiler til å tåle 9mm ammunisjon. Det er en risiko å arbeide politioperativt! Fra offiserer i forsvaret blir politiet kritisert for å gå inn i situasjoner på en lite taktisk og farlig måte. Må politiet i større grad tenkte militærtaktikk? Vi må ikke la disse sakene ta overhånd. Politiet må fremdeles kunne løse de oppgavene som samfunnet forventer at vi går inn i på en effektiv måte. Hvis ikke vil vi bli handlingslammet, og effektiviteten bli helt borte. Vi må ikke bli så defensive i oppgaveløsningen at vi ikke får gjort jobben vår. Det vil alltid være en viss risiko med å være politimann eller kvinne. Hvis ikke politiet skal kunne gå inn i vanskelige situasjoner, men bare tenke egensikkerhet, hvem skal da gjøre jobben? Kommer vi til det stadiet, har de kriminelle vunnet slaget. redaktor@politiforum.no Foto: OLE MARTIN MORTVEDT Ranerne hadde ørepropper og skjult mikrofon, begge hendene var frie. I tillegg hadde de trolig medhjelpere som styrte operasjonen via eget samband, og som antakelig var utstyrt til å avlytte politisambandet. Politiet opererte med et samband det måtte regne med at ranerne avlyttet. Håland var utstyrt med en vernevest. Hjelmen han hadde fått utdelt var uten skuddsikkert visir fordi han ikke var i UEH. Ranerne hadde skuddsikre hjelmer med visir, skuddsikre vester og trolig skuddhemmende polstring i låret. Håland spør seg, hva om Klungland hadde vært utstyrt med skuddsikker vest og hjelm med skuddsikkert visir? Han hadde kun en vernevest på seg. MAI t POLITIFORUM t 9

10 stavangerranet Mp-5 eller revolver i fremskutt lagring? I kjølvannet av det brutale ranet i Stavanger, har debatten rundt politiets bevæpning blusset opp igjen. Problemstillingen har dreid seg om hva slags type våpen politiet trenger for å gjøre jobben samfunnet forventer. Enkelte ønsker tilgang til et tohåndsvåpen, mens andre advarer mot at politiet skal utstyres med maskinpistoler. AV OLE MARTIN MORTVEDT Ved hjelp av informasjon fra Beredskapstroppen har vi listet opp forskjellen mellom de to aktuelle våpnene. Revolveren som i dag er utplassert i et fåtalls biler i enkelte politidistrikt, og Mp-5, våpenet som enkelte mener gir langt større treffsikkerhet og som politiet allerede har fått tildelt. Normalt ligger våpnene lagret inne på våpenrommene i politidistriktene. Politifolk siteres nå på: Skjer det noe lignende som i Stavanger, er det bare å kjøre inn i garasjen til det hele er over vi har jo ikke nødvendig utstyr eller trening til å takle dette. Ikke snakk om at jeg er villig til å ofre meg. Enkelte politimestere ønsker ikke å godkjenne forhåndslagring av våpen ute i bilene fordi de er redde for at deres mannskap skal komme for raskt inn i situasjonene. Forventninger til politiet Alle forventer at politiet umiddelbart griper inn for å beskytte involverte og publikum i en livstruende situasjon hvor de kriminelle bruker våpen. Politiet skal raskest mulig stoppe den kriminelle handlingen. For å klare dette må politiet settes i stand til dette gjennom målrettet utdannelse og hensiktsmessig utstyr, det være seg våpen og annet verneutstyr. Etter min mening bør derfor alle bilpatruljer med godkjent operativt politipersonell ha tilgang til et tohåndsvåpen gjennom fremskutt lagring i patruljebilen. Det er ikke forutbestemt hvem som er første enhet på et skarpt oppdrag, og med rett fokus på den enkelte tjenestemanns holdninger til opplæring i taktikk og våpenbruk, vil tilgang til Mp-5 være et stort fremskritt for hele politiet, sier leder av Beredskapstroppen, Anders Snortheimsmoen. Foto: OLE MARTIN MORTVEDT BEREDSKAP: Skal sikkerheten til politiet gå på bekostning av at enkelte mener Mp5 ser skummel ut, spør Beredskapstrop pens nye sjef Anders Snortheimsmoen. Men å utstyre politiet med Mp-5 gir publikum inntrykk av maskinpistol og en skummel situasjon? Det handler mye om både andres sikkerhet, og sikkerheten til den enkelte polititjenestemann. Det skal ikke gå på bekostning av hva slags følelser ikke-berørte personer har for det ene eller det andre. I slike livstruende situasjoner som blant annet politidrapet i Stavanger, er kun det beste utstyret godt nok. Mp-5 leveres uten automatfunksjon, og da står vi tilbake med et halvautomatisk våpen som kun kan avfyre enkelt skudd. Det er det mannskapene ute trenger, sier Snortheimsmoen. Tohåndsvåpenet. Hel eller halvautomatisk Mp-5 Begrensninger: Lite egnet for skjult bevæpning. Størrelsen i forhold til bevegelse innom hus og på trange plasser. Fordeler: Justerbart sikte som kan tilpasses brukeren. Skyter sikre FAKTA OM POLITIVÅPNENE skudd ut til meter. Sikker skuddavstand økes med påmontering av rødpunkt eller laser siktemidler. Skyting under dårlige lysforhold vil bli vesentlig hjulpet av rødpunktsikte. Kan påmontere egen lyskilde. Uvurderlig ved bruk i situasjoner med lite lys. Vesentlig høyere presisjon og lengre rekkevidde enn enhåndsvåpen. 40 prosent høyere anslagsenergi enn revolver. Stor ildkraft med 30 skudds magasiner. Stor driftssikkerhet Erfaring viser få vådeskudd Kan enkelt modifiseres til å kun avfyre ett og ett skudd slik at automatfunksjonen blir borte. En - håndsvåpen - revolver Smith & Wesson kaliber 38 Ildkraft på 6 skudd, og det tar uforholdsmessig lang tid å lade opp våpenet. Lading er tidkrevende og vanskelig. Effektiv skyteavstand opp til meter. Begrensninger: Faste siktemidler som ikke kan justeres. Kan ikke tilpasses den enkelt bruker. Kan ikke påmonteres original egen lyskilde. Fordeler: Erfaringsmessig vil de fleste skarpe politiskudd bli avfyrt under vanskelige lysforhold. Solid konstruksjon og meget driftssikker. Ikke nødvendig å spenne ned etter et avfyrt skudd. Sikker i forhold til vådeskudd. Tar liten plass, og er praktisk når det er trangt inne innendørs, under klatring gjennom vinduer, stige, ut og inn av bil. 10 t POLITIFORUM t MAI

11 En hedersmann tar farvel Operativ uteleder Arne Sigve Klungland ble begravet i Stavanger domkirke med fulle æresbevisninger fra det politiet han døde på post for. kunne Klungland si: Eg går først dokk har små barn hjemme. Politistasjonssjef Henry Ove Berg tok med seg Klunglands holdning inn i den pågående etterforskningen. Arne ville ikke gitt opp, det skal ikke vi heller, sa han. En ektemann, en pappa og en bestefar er borte AV OLE MARTIN MORTVEDT Flere hundre alvorlige og staute kolleger gikk i prosesjon fra politihuset til domkirken. Ved stedet Klungland ble skutt, stanset prosesjonen opp og hadde ett minutts stillhet. Justisminister Odd Einar Dørum og politidirektør Ingelin Killengreen gikk i spissen etterfulgt av flere av landets politimestere. Alle tydelig preget og dypt beveget over tapet av en avholdt kollega. Ærverdige Stavanger domkirke med over 850 plasser var fylt til siste plass, og et stort antall sørgende måtte følge seremonien fra utsiden av kirken. Biskop Ernst Baasland la mye symbolikk i rammen rundt begravelsen med en 800 år gammel kirke som symbol på samfunnets vern og beskyttelse av enkeltpersoner. Det samfunnet Arne Sigve Klungland var på jobb for å verne. Justisminister Odd Einar Dørum var svært klar på at drapet av Klungland var å betrakte som et angrep på demokratiet og rettsstaten. Selv hadde Dørum møtt Klungland tidligere i år, og han husket godt møtet og engasjementet Klungland hadde lagt for dagen. Dørum forsikret om at samfunnet skulle være utholdende nok til at gjerningsmennene en dag må stå til rette for det de hadde gjort. Politidirektør Ingelin Killengreen viste til at Klungland representerte den menneskelige siden av politiet som publikum liker. Vi skal finne ut hvem som har gjort dette. Organisert kriminalitet har truffet oss voldsomt, sa Killengreen i kirken. Eg går først! Arne Sigve Klunglands eget vaktlag, divisjon seks holdt stram æresvakt under gudstjenesten. I sitt minneord tegnet de sammen et varmt bilde av en sjef som virkelig brydde seg om sitt mannskap, og som bestandig var godt forberedt. Og var det skarpe situasjoner, FULLSATT: Et verdig farvel med en hedersmann. Stavanger Domkirke var fylt til siste plass av sørgende ved Arne Sigve Klunglands begravelse. FOTO: FREDRIK REFVEM, STAVANGER AFTENBLAD Jeg har hatt en fantastisk mann, og har visst det bestandig, men jeg visste ikke at det var så mange av dere andre som visste det, sa kona Aslaug i sitt meget personlige minneord. Om bare tre år skulle politioverbetjenten gå av med pensjon. Drømmen var å kjøpe campingvogn, fiske, trene og være sammen med alle de han var så glad i. Knapt et øye i kirken var tørt da lille Kine (7) i sin fine rosa kjole ble synlig blant alle de mørke politiuniformene der hun tok farvel med sin bestefar. Hun synliggjorde så tydelig kontrasten politifolk lever i. Det ene øyeblikket i møte med brutale kriminelle, det neste øyeblikket med ømme små barnehender rundt nakken. Ei trygg hånd å holde i, var nå borte. Siste hvile Etter seremonien i kirken ble båren kjørt i kortesje til Hommersåk, hjemstedet til Klungland. Langs ruten hadde folk stanset opp på broer, i vegkryss og utenfor sine hus. De viste Klungland den siste ære på turen Riska kirke hvor jordfestelsen fant sted. Familien takker Gjennom Politiforum ønsker familien å rette en stor takk til alle i politiet som har uttrykt medfølelse og sendt hilsninger i forbindelse med dødsfallet. Det har varmet og vært til støtte, sier de gjennom tillitsvalgt Roar Henriksen. MAI t POLITIFORUM t 11

12 lønnsoppgjøret Fikk beholde retten To politimestre har misforstått reglene i Hovedtariffavtalen og FOTO: STIG KOLSTAD gitt ansatte ulovlig lønnsøkning, mente Saken viser hvor vanskelig lønn er. Politidirektoratet og ville frata Oslo og Asker og Bærum deres lokale forhandlings- Rettferdig- rett. Men retten het er klin består. umulig, sier Veiding. AV STIG KOLSTAD Killengreen fikk medhold i Justisdepartementet om at mestrene har gått for langt i sine lokale forhandlinger, men ikke medhold i at forhandlingsretten skulle forsvinne av den grunn. Utenfor regelverket I kraftige ordelag gikk POD-direktøren ut og hevdet at politimestrene Anstein Gjengedal og Torodd Veiding hadde gått ut over fullmaktene de har i Hovedtariffavtalens punkt I realiteten er det gjennomført et ekstra lønnsoppgjør det ikke er dekning for, skrev Killengreen i et VG-innlegg. Politiets kunder og andre brukere sperret nok øynene opp da direktøren i innlegget påsto at politiet ikke kan leve med at etaten beveget seg utenfor regelverket. At noen fikk mistillit, kom ikke på tale, for Gjengedal/Veiding hadde fortsatt tillit. Sanksjonene mot dem ble foreslått til umiddelbar inndragelse av lokal forhandlingsrett. Jeg må si at jeg synes reaksjonen fra POD var i overkant tøff. Det har jeg ikke lagt skjul på overfor POD, sier Torodd Veiding. Jeg er tilfreds med at vi fikk beholde den, noe annet ønsker jeg ikke å kommentere, legger han til. - Muligheten til å forhandle lønn med de ansatte har vært et viktig middel Fornøyd, men fortvilet POD tapte, politidistriktene vant fornøyd kampen om forhandlingsretten men er fortsatt fortvilet. Vi har opplevd en politidirektør som har dømt før hun har gitt oss mulighet til å forklare oss. Vi er fornøyd, men like fortvilet over POD, sier leder Oddvar Solheim i Asker og Bærum politiforening. Vi har utarbeidet en lønns- og personalpolitikk som er i tråd med kravene. Vi har blant annet knyttet noe av dette opp mot resultatoppnåelse, og har gjort vår lønnspolitikk mindre byråkratisk og stilt krav til lønnsøkningen, sier han. For oss har det vært viktig å bruke lønn som en motivasjon til å beholde kvalifiserte og dyktige medarbeidere, og få dem til å stå i stillingene. Men dyktige medarbeidere blir dessverre holdt nede i Staten, sukker Solheim. Det er en liten etat som skyter på hverandre, og det skytes godt, sier han. Jeg trodde POD skulle være en tilrettelegger, en motivator. Nå er direktoratet blitt en bremsekloss i kampen mot effektiv kriminalitets- bekjem- pelse. Mulighet til å forhandle lønn lokalt er nedfelt som et viktig mål i Staten, og her ligger mulighet for gode resultater og topp motiverte medarbeidere. Jeg inviterer gjerne POD til å se nærmere på vår moderne lønns- og personalpolitikk i distriktet. Vi har nemlig noe å bidra med, sier en skuffet Oddvar Solheim. FORTVILET: Det er en liten etat som skyter på hverandre, sier Oddvar Solheim i Asker og Bærum politiforening. 12 t POLITIFORUM t MAI

13 lønnsoppgjøret til å forhandle for å bekjempe kriminalitet i Oslo, sa Gjengedal da brevet ble kjent. Lojal, men irritert Oslo forhandlet frem opprykk for pb1 til pb2 for rundt 300 tjenestemenn- og kvinner. Resultatet kostet distriktet et sted mellom tre og fire millioner kroner, mens Asker og Bærum i siste protokoll foretok justeringer etter drøftelser med alle de Asker og Bærum og Oslo pd har benyttet Hovedtariffavtalens paragraf i sine lokale lønnsforhandlinger, noe de etter PODs syn ikke hadde hjemmel til for en så stor gruppe politiansatte. Der heter det bla.: Partene kan føre forhandlinger dersom det: a) Har skjedd vesentlige endringer i de forhold som er lagt til grunn ved fastsetting av stillingenes/arbeidstakerens lønn. I rimelig utstrekning tas også hensyn til endringer som har skjedd gradvis over lengre tid. Mens Oslo brukte POP som begrunnelse for at tjenestemenn- og kvinner opplevde en vesentlig endring av arbeidsforholdene, benyttet Asker og Bærum siste avsnitt i paragrafen: Etter avtale med de tillitsvalgte kan det tilstås tidsavgrenset eller varig lønnsendring når det er særlige vansker med å rekruttere eller beholde spesielt kvalifisert arbeidskraft, eller til arbeidstakere som har gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats. Også ble brukt i forhandlingene i A&B Produktivitetsavtale/ Effektivitetstiltak, som ledd i målene om økt produktivitet og målsettinger. OVER- REAKSJON: En reaksjon i overkant av hva jeg forventet, sier politimester Torodd Veiding om forslaget til tap av lokal forhandlingsrett. lokale fagforeningene, og fikk en merkostnad på 1,9 millioner kroner. I Bærum er politimester Veiding lojal men også noe irritert. Lojal mot POD ( har jeg tolket reglene feil, må jeg tolke dem annerledes fra nå av ) - men irritert over at forhandlingene i hans distrikt har vært brukt som brekkstang i andre politidistrikt. Det var uklokt av PF å bruke Asker og Bærums protokoller i andre politidistrikt. Det er 27 forskjellige politidistrikt med 27 forskjellige forhold. Dette har helt klart bidratt til situasjonen vi nå er i, sier han. Veiding mener at tiden er inne til en modernisering av reglene i HTA. Stivbent system Dagens regelverk er ikke oppdatert i forhold til hvordan man ønsker å styre en stat. Det er et stivbeint og stringent system for å få til lønnsjusteringer. Politimestrene vil være tjent med økt mulighet til å bruke lønn som middel til å oppnå gode resultater, men også ha mulighet til å si nei etter drøftelser. Jeg har budsjettansvar så vel som mål- og resultatansvar, og ønsker mer fleksibilitet i lønnssystemet til å bruke de midler jeg mener må til for å nå målene. Dog handler ikke dette om å gi trynetillegg, men om å kunne benytte virkemidler også overfor enkeltpersoner. Saken viser hvor vanskelig lønn er. Rettferdighet er klin umulig, avslutter Veiding. stig.gunnar.kolstad@politiet.no Hadde ikke hjemmel Brevet preger ledelsen Det er ikke mulig å se noen logikk i dette. Vi har fulgt spillereglene, sier leder Arne Jørgen Olafsen i Oslo politiforening. Jeg merker at dette brevet har preget ledelsen i samtalene vi har hatt siden vi mottok det, sier han: Jeg stiller meg undrende til at Killengreen ønsker å bryte med statens lønnspolitikk som går ut på at lønnsforhandlinger skal gjennomføres der hvor resultatansvaret ligger, dvs. i politidistriktene. Det er også bemerkelsesverdig at POD ikke bruker etatsstyringen til å kommunisere om lønns- og personalpolitikk. Bruk av økt kompetanse, analyse og kunnskapsbasert innsats har gitt gode resultater fra tjenestemenn- og kvinner i det problemorienterte politiarbeidet. Derfor ble POP brukt i forhandlingene. De 3 4 millionene i økte lønnsutgifter som tas fra driftsmidlene blir små å regne når Oslo bruker 900 millioner kroner i året. Overtidsbruken gikk ned med mer enn tre millioner fra 2002 til Vi opplever altså en meget god uttelling både statistisk og økonomisk, sier Olafsen. Dette vet Killengreen vil bli et meget vanskelig oppgjør. Det blir vanskelig å unngå streik, ikke minst fordi mange medlemmer trolig kommer til å stemme nei til oppgjøret fordi forhandlingsretten ble tuklet med, sier Olafsen. Han er svært tilfreds med at statsrådene Meyer og Dørum tok affære. UNDRENDE: Leder Arne Jørgen Olafsen i Oslo politiforening stiller seg undrende til POD. MAI t POLITIFORUM t 13

14 kronikk «Dette innebærer at vi forventer at de to distriktene og etaten for øvrig bruker den lokale forhandlingsretten i tråd med det som nå er slått fast. Dersom dette ikke skulle skje, vil direktoratet gå inn i lignende saker på nytt». Positiv avklaring om lønn og forhandlingsrett Politidirektoratet har fått medhold i at det var nødvendig å reagere overfor bruken av en forhandlingsbestemmelse som førte til at to politidistrikter for kort tid siden innvilget individuelle lønnskrav for flere hundre ansatte. KRONIKK: POLITIDIREKTØR INGELIN KILLENGREEN Justisdepartementet gir sin støtte til den tolkning Politidirektoratet har lagt til grunn i denne saken. Såkalte krav skal innvilges overfor ansatte som får vesentlig større ansvar og/eller nye oppgaver, men kan ikke uten videre benyttes for eksempel i forbindelse med at politiet innfører nye og forbedrede metoder i sitt arbeid. Problemorientert politiarbeid er spesielt nevnt i den forbindelse. Dermed er det slått fast at de lokale forhandlingene som ble gjennomført i Oslo og Asker og Bærum politidistrikter ikke er i tråd med det som skal legges til grunn for denne typen lønnsforhandlinger i staten. Justisdepartementet støtter at Politidirektøren reagerte overfor de to nevnte politidistriktene. Jeg anmodet om at den lokale forhandlingsretten for disse to distriktene skulle inndras fra 1. mai Dette ble vurdert som en adekvat reaksjon fordi vi konstaterte at fullmakten ikke var forvaltet i tråd med avtaleverket. Dette var ikke en lett avgjørelse, fordi jeg selv har gått sterkt inn for lokale forhandlinger som et viktig virkemiddel for en god styring av politidistriktene. Politidirektoratet har forståelse for at den lokale forhandlingsretten er viktig for regjeringen. Politidirektøren anmodes om å bruke andre virkemidler i den hensikt å sørge for at politidistriktene gjennomfører sine lokale forhandlinger innenfor den fortolkning som Justisdepartementet og Politidirektoratet er enige om. Politidirektoratet tar dette til etterretning, og ser positivt på den avklaringen som nå er foretatt. Fortolkningen av den forhandlingsbestemmelsen som to politidistrikter brukte i sine lokale forhandlinger kan ikke legges til grunn slik det ble gjort. Direktoratet vil bygge på dette i det videre arbeidet med lønnsforhandlingene. Dette innebærer at vi forventer at de to distriktene og etaten for øvrig bruker den lokale forhandlingsretten i tråd med det som nå er slått fast. Jeg er opptatt av at ansatte i etaten skal ha god lønn og best mulige arbeidsbetingelser. Dersom dette ikke skulle skje, vil direktoratet gå inn i lignende saker på nytt. Jeg er forundret over at Politiets Fellesforbunds leder Arne Johannesen i VG for en tid tilbake advarer undertegnede mot omkamp i denne saken. Å utøve plikter og rettigheter som arbeidsgiver handler ikke om omkamp, og det kan ikke advares mot dette. Dersom det oppstår situasjoner som krever at arbeidsgiver må reagere, så vil det bli gjort også i fortsettelsen. Politidirektoratet vil ikke delta i en debatt om hvem som har vunnet eller tapt i denne sammenhengen. Politidirektøren og direktoratet er opptatt av helt andre forhold. I dette tilfellet handlet det om å ta ansvar, stoppe opp og få avklart grunnlaget for lokale forhandlinger ut fra den situasjonen som oppstod. Resultatet av forhandlingene i de to politidistriktene reiste spørsmål av stor prinsipiell og økonomisk betydning for etaten og for hele den statlige sektor. Den avklaring som nå er foretatt vil bidra positivt til dette. Og da forutsetter jeg at den lokale forhandlingsretten forvaltes slik Politidirektoratet har lagt til grunn i vurderingen denne saken. FOTO: UNNI T. GRØNDAL Jeg er opptatt av at ansatte i etaten skal ha god lønn og best mulige arbeidsbetingelser. Lokale forhandlinger er en viktig bidrag til dette, og for å få til en inspirert og god polititjeneste. Men forhandlinger må føres på et riktig grunnlag. Det har vi fått slått fast nå. 14 t POLITIFORUM t MAI

15 FOTO: GUNNAR LIER/SCANPIX STREIKEFARE: Politiet gikk i tog i 1995 og kan gå i tog igjen i To dager før fristen gikk ut, brøt UHO, LO og YS forhandlingene i lønnsoppgjøret. Skal politiet streike? AV OLE MARTIN MORTVEDT Det er helt spesielt at vi bryter to dager før fristen er ute. Ingen husker at det har vært brudd så tidlig før, sier UHOs forhandlingsleder Arne Johannessen til Politiforum. Mulig politistreik fra 27.mai Vi opplevde liten forhandlingsvilje fra Statens side. Motparten kom med en del forslag som ville svekke tillitsmannen og fagforeningens rettigheter, og vi fikk ingen signal om at de var villige til å møte oss på våre forventninger. Jeg reagerer særlig på at Staten ønsker å redusere bidraget til tillitsmannsopplæringen (OUmidlene). På den ene siden ønsker Staten å flytte mest mulig av lønnsforhandlingene ut lokalt, på den andre siden ønsker de å svekke opplæringen av de tillitsvalgte. Det er det ingen sammenheng i. Skolerte tillitsvalgte blir bare mer og mer viktig for å stå i mot det vi ser kommer. Forhandlingene gikk så dårlig at vi etter vårt syn like godt kunne gå til riksmeklingsmann Webster, sier Johannessen. Vi arbeider nå med meklingen frem til fristens utløp. Fra mandag FOTO: INN, MICHAEL JOHNSEN FORBEREDT: Jeg håper vi unngår politistreik. Men for all del, vi er forberedt, sier PF leder og UHOs forhandlingsleder Arne Johannessen. 24. mai blir det mer eller mindre kontinuerlig mekling døgnet rundt. Selve meklingsfristen er natt til 27.mai. Blir vi enige om resultatet, møter alle på arbeid som vanlig, men blir det ikke enighet, er resultatet streik. Men jeg har et håp om at vi får til et resultat vi kan anbefale våre medlemmer. Vi i UHO har et godt samarbeid med YS og LO, noe vi ser er viktig for å stå i mot alliansen som er oppstått mellom Staten og Akademikerne, sier Johannessen. Vi ønsker en prioritering mot begynnerlønnen og sivilt ansatte og sivile etatskoder. Men det er viktig å huske at det vi i dette oppgjøret jobber for, er å få best mulig rammer i de påfølgende faser slik at vi kan prioritere lederstillingene, grunnstillingene og ulike grupper av de sivile stillingene i justeringsforhandlinger og lokale forhandlinger. Et lønnsoppgjør i tre faser Johannessen påpeker at det er vanskelig å se det endelige resultatet av lønnsoppgjøret før til høsten, når alle tre fasene av oppgjøret endelig er over. Første fase er hovedoppgjøret pr. 1. mai hvor organisasjonene forhandler om den totale rammen. Den enkelte arbeidstaker vet ikke hva vedkommende vil sitte igjen med, men UHOs fokus er å få en prosentvis uttelling på lønnstabellen i kombinasjon med et kronetillegg. Nytt av året er at det allerede i disse forhandlingene foreligger en prioritering rundt begynnerlønnen fra organisasjonene. igjen? Den andre fasen kalles Justeringsoppgjøret på sentralt nivå. Der vil PF gå inn å se på sivile etatskoder og stillinger som ligger i et spenn, for eksempel de forskjellige lederstillingene. Tredje og siste fase er det lokale oppgjøret som nå er delegert ut til alle politidistrikt, for eksempel bruk av de mye omtalte kompetansekriteriene. For PF er det viktig å få inn den lokale forhandlingsretten. Disse tre fasene er årsaken til at vi ikke endelig vet hvordan lønnsoppgjøret har gått for den enkelte før til høsten, sier Johannessen til Politiforum. Vi er nå inne i en situasjon hvor politiet ikke lenger har noen hovedtariffavtale på grunn av mangel på statens forhandlingsvilje. Jeg er overrasket hvis våre medlemmer viser samme velvilje nå som de gjør i en normalsituasjon. I en slik situasjon gjør man det man er forpliktet til, men heller ikke mer, sier PFs forhandlingssjef Victor-Bjørn Nielsen. Godt forberedt på streik Nielsen innrømmer at PF har planene klare i tilfelle streik. Sammen med de tillitsvalgte har vi lagt detaljerte planer om hvordan vi få mest mulig ut av en eventuell streik, sier han. Noe mer detaljert innhold av streikeplanene får vi ikke ut av forhandlingssjefen. Det er tydelig partene er inne i den taktiske delen av forhandlingene. redaktor@politiforum.no MAI t POLITIFORUM t 15

16 4416_0 Inhouse NO Utvid til Innbo Super! Som medlem av Politiets Fellesforbund kan du være med på en svært god kollektiv innboforsikring. Nå har du også muligheten til å utvide forsikringen med vårt aller beste forsikringstilbud Innbo Super! Her er et utvalg av fordelene: Hvis du må flytte midlertidig på grunn av en skade, dekker Super alle dine utgifter (det er ikke hyggelig å overnatte i et sotskadet hus!) Tyveri av registrert sykkel er dekket med inntil kroner. En trampoline som ble borte over natten? Super dekker tyveri fra din private hage med inntil kroner. Det er faktisk mulig å redde en harddisk etter brann. Med Super dekkes rekonstruksjon av tapte data med inntil kr. Prisen på Super er heller ikke avskrekkende. Som medlem av PF får du utvidelsen for kun 265 kroner per år! Vill du vite mer? Ring PFs forsikringskontor på telefon , eller besøk

17 nyheter FOTO: INN/LARS BREDE GRØNDAHL ÅPENT SAMBAND: Datatilsynet krever at politiet tar affære i løpet av året. Datatilsynet: Kryptér politisambandet Datatilsynet krever at politiets interne informasjon skal sikres under henvisning til personopplysningsloven. Det betyr i praksis en kryptering av politiets samband. Endringen kan skje i løpet av ett til to år og koste millioner kroner. AV ODDVAR LIND Politidirektoratet har fått pålegg om å starte arbeidet innen seks måneder, og vi skal holdes orientert om framdriften, sier seniorrådgiver Guro Slettemark i Datatilsynet. Vårt hovedfokus er at politiet har plikt til å sikre den interne informasjonen, slik at personopplysninger ikke kommer på avveie, slår hun fast. Mobiltelefon uegnet Vi har gjort det klart overfor POD at det er uhensiktsmessig å bruke mobiltelefon for å hindre at personopplysninger kommer på avveie. Rent politifaglig er bruk av mobiltelefon i denne sammenheng særdeles uheldig, ikke minst i det politioperative arbeidet, understreker hun. Arbeidet med å etablere et nytt digitalt radiosamband for politiet og nødetatene har vært sendrektig. Det startet allerede i 1995, og det er på AVLYTTINGS- SIKKERT: Innen seks måneder må politiet kryptere sitt samband, sier Guro Slettemark i Datatilsynet. høy tid å komme i gang med utbyggingen, mener Slettemark. Ifølge et brev fra justisminister Odd Einar Dørum til PF har imidlertid dette arbeidet hatt meget høy prioritet. Konkret plan I POD har det vært en hektisk aktivitet etter at Datatilsynet kom med sitt pålegg. POD skal legge fram en konkret plan om saken før 1. oktober i samsvar med fristen som er satt, sier rådgiver Svein Thorbjørnsen i POD. POD ønsker at alle hensyn blir ivaretatt ved kryptering. Det gjelder både sikring av personopplysninger og den politioperative innsatsen knyttet til sambandet. PF krever digitalt nett Vi ser på krypteringen av politiets samband som en midlertidig løsning, en nødløsning. Det er positivt at Datatilsynet gir POD et pålegg om kryptering, men vårt krav om et digitalt sambandsnett blir ikke Egil Haaland svekket av den grunn, sier organisasjonssjef Egil Haaland i PF. Det er stor utålmodighet blant de ansatte i denne saken. De mener dagens system går på sikkerheten løs. Det brutale ranet i Stavanger viser hvor alvorlig situasjonen er. Vi vil ha forsikringer om at krypteringen av politiets samband er en midlertidig løsning og at myndighetene jobber aktivt med å få det digitale sambandet på plass, sier Haaland. En skandale Hovedverneombud Bjørn Egeli i Politi- og lensmannsetaten betegner saken som en skandale. Arbeidet med å etablere et digitalt samband i politiet og nødetatene har pågått i snart ni år, og det er brukt 128 millioner kroner til utredninger. Likevel er det ennå ikke fattet et prinsippvedtak om utbygging, påpeker han. Politikerne har i årevis sett på at det er lovlig å lytte på politiradioen, men uten å gripe inn. Dette har ført til frustrasjon og misnøye hos mange av de ansatte. De lurer på om politikerne virkelig har vilje til å gjøre noe med problemet, sier han. Egeli mener at de ansattes liv og helse kan være truet når politiradioen kan Bjørn Egeli avlyttes av hvem som helst. I et brev til POD redegjør han nærmere for hvilke paragrafer i Arbeidsmiljøloven som kan være brutt. Brevet understreker nok en gang alvoret i situasjonen og behovet for å få gode løsninger på plass så raskt som mulig, både kortsiktige og langsiktige, sier Egeli. MAI t POLITIFORUM t 17

18 Vidar Refvik (55 år) : Politimester i Hordaland t Utholdende t Alltid forberedt tvil ikke være en medienisse «Politiet har ikke vært budsjettvinner» Hvordan er det egentlig å sitte i politimesterstolen, med krav både fra Killengreen og fra pågående politiansatte? Vi traff sjefen for Norges nest største politidistrikt, politimester Vidar Refvik i Hordaland politidistrikt. AV OLE MARTIN MORTVEDT Det er noe kjent med situasjonen. Jeg stiller spørsmål, og får svar av mannen foran meg. Pennen jager bortover notatblokka, iherdig for å unngå å miste gullkornene. Siste gang var på Politiskolen i faget spesial-lover. Lærer var nyutdannet jurist Vidar Refvik, jeg var elev med eksamen i bakhodet. Er det virkelig 18 år siden? Smilet, resonnementene og den klare tanke er den samme. Men tema har forandret seg. Å være politimester kan være en krevende øvelse. Han skal ha en strømlinjeformet organisasjon som skal drive serieproduksjon av trygghet i samfunnet på en mest mulig rasjonell måte med stadig færre ressurser. Samtidig skal politidistriktet være forberedt på å gå inn i unntakstilstand når noe uforutsett skjer. Det skal gjøres på en slik måte at det uforutsette likevel takles som om det var forberedt, og organisasjonen må være trimmet til å gjennomgå forvandlingen fra serieproduksjon til prosjektløsning på kortest mulig varsel. Hvordan tolker du rollen som politimester i forhold til dialog med samfunnet? Det er viktig at vi har en kriminalpolitikk som diskuteres både lokalt og sentralt i samfunnet. I dag savner jeg de lange kriminalpolitiske linjer. Det har lett for å bli rettet fokus mot enkeltsakene, noe som fører til at tenking på strategisk nivå mangler. Politiet opplever generelt sett for mange detaljerte styringskrav fra Storting og departementet til at det er hensiktsmessig. Det er ikke enkelt for ikke å si umulig for politidistriktene å operasjonalisere og å forholde seg på en fornuftig måte til alle de krav om måloppnåelse som fremsettes fra sentrale politiske myndigheter. Sitter politiet alene med den fasiten på riktig bilde av kriminaliteten, eller bør politiet være åpne for andre fortolkninger? Jeg mener det er riktig å lytte til hva lokale politikere mener om våre prioriteringer. Men jeg vil påstå at politiet er den instans som har den beste objektive oppfatningen av kriminaliteten i samfunnet. Likevel er det viktig for politiet å ta hensyn til publikums behov og oppfatninger. Men jeg vil advare mot et system hvor lokale politikere skal ha en betydelig innflytelse på politiets virksomhet. Politiet ikke budsjettvinner Mange stiller spørsmål til politimester embetet i forhold til hvor politimesterens lojalitet skal ligge. Skal den ligge hos Politidirektoratet som arbeidsgiver, eller skal den ligge hos befolkningen politiet skal betjene. Spørsmålet stilles i forhold til hvordan politimestere oppfattes i rollen for å synliggjøre konsekvenser av et stadig fattigere politi. En standard kommentar til utarmingen ser ut til å være: De innsparinger vi gjør skal ikke gå utover publikum. Er det sant? Det er ikke POD som foretar bevilgningen av penger til politiet, men Stortinget. Vi må selvsagt forholde oss til de rammer som politikerne gir oss, og det bør kunne bli mye god polititjeneste av et politibudsjett på over 7 milliarder kroner. 18 t POLITIFORUM t MAI

19 intervju REAGERER: Jeg registrerer at flere sentrale politikere påstår at politiet er budsjettvinnere de senere år. Isolert for kun utviklingen på 1990 tallet er dette kanskje riktig. Men sett i et lengre perspektiv blir denne påstanden feil, sier politimester Vidar Refvik i Hordaland politidistrikt. POD har i denne sammenheng kun et ansvar for å fordele de midler Stortinget har bevilget på en måte som gir best mulig resultater totalt sett. Vår oppgave er å få best mulig resultat ut av de midler vi får. Jeg registrerer at flere sentrale politikere påstår at politiet er budsjettvinnere de senere år. Isolert for kun utviklingen på 1990-tallet er dette kanskje riktig. Men sett i et lengre perspektiv blir denne påstanden feil. I 1960 ble det registrert vel forbrytelser, hvorav ca. 10 drap. Politiet hadde ca ansatte, noe som gav i underkant av 8 forbrytelser pr. ansatt. I 2000 var antallet forbrytelser oppe i ca , og det var i underkant av ansatte i politiet. Det gir ca. 26 forbrytelser per ansatt. Samtidig ser vi at oppklaringsprosenten i 1988 lå på 18 prosent, mens den for 2003 lå på 36 prosent. Politiet gir altså mer for pengene. På de rundt 40 årene har kriminaliteten steget med over 700 prosent, mens det kun har vært en økning av antall ansatte på vel 150 prosent. I mellomtiden har vi hatt etablering av en lang rekke nye instanser i politiet som Politiets Data og Materielltjeneste, Økokrim og POD. Kripos og UP har i denne perioden fått en vesentlig styrking. Vi har fått en toinstansbehandling i rettsapparatet og helt andre og kostbare krav til dokumentasjon av bevis i straffesaker. Vi hadde på 60-tallet ikke narkotikasaker, promillekjøringene var greie, det var kun blodprøve. Ikke de kostbare analysene med tanke på medikamenter og rusmidler. Tidligere gjorde andre offentlige etater langt på vei undersøkelser for politiet uten at det kostet oss penger. I dag må vi betale for tjenester som før var gratis. Det gir store økonomiske utslag på straffesaksutgiftene, utgifter til kommunikasjonskontroll (telefonavlytting), tekniske undersøkelser og ikke minst den sterke økningen vi nå ser i tolkeutgifter. FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Politiet ikke budsjettvinner Store økonomiske straffesaker og organisert kriminalitet med forgreninger til utlandet krever store ressurser både hva gjelder personell og økonomi. Kravene til operativt utstyr og sikkerhet er blitt helt andre i dag enn bare for noen år siden. Det ikke mer enn 7-8 år siden vi skiftet ut US-karabinen med dagens tohåndsvåpen. US-karabinen var som kjent gratis. Mange flere eksempler kan brukes. Når man snakker om ressurser er det viktig å se på omfanget av alt dette, og ikke bare se på budsjettutviklingen på 90-tallet. Hvor ser du politimesterens rolle for å være med på å jobbe for å få mer ressurser til politiet. Er dette bare Arne Johannessen og Politiets Fellesforbunds ansvar? Som politimester synliggjør jeg de behov vi har overfor POD. Så får de ta det videre til Justisdepartementet og de bevilgende myndigheter. Slik jeg ser det har jeg bare en overordnet myndighet det må jeg forholde meg til. Du ser ikke at politisjefene har en oppgave med å påvirke lokale politikere til å være med på å skape et politisk press for bedre ressurser til politiet? Som jeg har gitt uttrykk for, er det min oppgave på en best mulig måte å bruke de ressurser politidistriktet har fått tildelt. Politimesteren skal videre fremskaffe og viderebringe objektiv informasjon til sentrale myndigheter om de utfordringer vi står overfor, og om vi har ressurser til å løse de oppgaver vi er pålagt. Vi må også sørge for å gjøre overordnet myndighet kjent med hvilke konsekvenser det vil få for oppgaveutførelsen dersom ressursene ikke er tilstrekkelige. Politisjefene skal etter min oppfatning ikke være en pressgruppe overfor politiske myndigheter for å skaffe politiet større ressurser. Hva er ditt budskap til politifolk som er frustrert over de trange politibudsjetter? Sørg for å få en god kvalitet på det arbeidet som du gjør. Å levere god kvalitet og å gjøre en god jobb er en tilfredsstillelse som i seg selv gir glede i jobben. redaktor@politiforum.no MAI t POLITIFORUM t 19

20 jobbmarked 180 sikres jobb 40 MILLIONER TIL NYE STILLINGER 180 av 239 avgangsstudenter sikres jobb i revidert nasjonalbudsjett. 50 studenter har søkt på 40 midlertidige stillinger i Rogaland. av stig kolstad og bjørn h. kristensen Situasjonen for avgangsstudentene endret seg betraktelig da justisminister Dørum på TV2 6. mai overraskende lovet nye stillinger til etaten. I tillegg vil trolig flere av studentene få tilbud om midlertidig stilling i Rogaland etter at et tosifret antall etterforskere er tatt ut av ordinær tjeneste for å jobbe med ranssaken. Dette har skapt behov for 40 nye personer, og 50 av søkerne går nå på PHS, opplyser personalsjef Tom Fossmark i Rogaland. Overrasket over nye stillinger Politistudentene ble overrasket over regjeringens forslag fordi det er stillinger nok til dem ute i etaten stillingene er til og med ledig. PF Studentlag har i hele høst kjempet for at de rundt 300 vakante stillingene skal besettes. Vakansene holdes pga pengemangel. Da Politihøgskolen i mars hadde arbeidslivsdag, valgte 13 politidistrikt å holde seg borte fordi det var ansettelsesstopp og økonomiske problemer som umuliggjorde ansettelse. Distriktene hadde rett og slett ingen ting å bidra med til vordende politifolk. Regjeringen svarer altså med å opprette ytterligere 180 stillinger, og spytter inn 40 millioner lønnskroner FORNØYD: Marianne Bækken ledet arbeidslivsdagen ved Politihøgskolen. Ikke mange ledige stillinger ble synliggjort fra politidistriktene i mars, men nå kommer 180 nye stillinger. som skal følge stillingene. Politiforum forsøkte forgjeves før deadline å få vite hvor de nye stilingene vil komme, men Justisdepartementets informasjonsenhet ønsket ikke å utdype dette. I stedet viste rådgiver Gunnar A. Johansen til TV2s innslag. Rent praktisk må studentene søke stilling, og det er opp til politidistriktene å ansette den best kvalifiserte. I Rogaland har 50 personer med politibakgrunn søkt på stillingene, og har i utgangspunktet en fordel ved søknaden. Men noen avgangsstudenter får jobb, tror Fossmark. Optimisme Avgangsstudenene, som nå er midt i eksamensperioden, har vært avmålt optimistiske til jobb etter endt utdanning. Mange av politidistriktene hadde ingen tilbud om jobb på arbeidslivsdagen, men de viste en tro på ledige stillinger i løpet av høsten. Utvikling av egne ansatte er en god måte å oppnå bedre resultater på, og det har vi bevist i Sunnmøre ved at vi har en av de beste oppklaringsprosentene i landet. Det er betryggende, sier avgangsstudent Marianne Bækken som arrangerte dagen. Politidistriktene Sogn og Fjordane, Vestfinnmark, Sunnmøre og Østfold var i år de eneste som hadde konkrete stillinger å tilby avgangsstudentene. Distriktene som stilte opp, kan trolig være fornøyd med at de tross alt stilte: En dag kan det dukke opp ledig stilling, og da er det greit å ha reklamert litt for distriktet på forhånd! Vi har bare to stillinger akkurat nå, men vi var der for å sikre at fremtidige kollegaer vet om mulighetene som ligger i vårt distrikt, sier personellansvarlig ved Sunnmøre politidistrikt, Hans Erik Pettersen. Han var en svært engasjert representant for sitt distrikt som fikk flere studenter til å få øynene opp for Sunnmøre. Spesielt skåret han på å fortelle om distriktets satsing på utdanning og karriereplanlegging for ansatte. Utvikling av egne ansatte er en god måte å oppnå bedre resultater på, og det har vi bevist i Sunnmøre ved at vi har en av de beste oppklaringsprosentene i landet, uttalte Pettersen. Får mer enn 40 Folk trenger større trygghet og kriminalitetsbekjempelsen må styrkes. Derfor foreslår regjeringen å bevilge 40 millioner kroner for å styre innsatsen i politidistriktene og å gjøre det mulig å gi jobb til de politihøyskolestudentene som nå går ut, sier justisminister Odd Einar Dørum til TV2. Det kommer ytterligere påplussing i revidert, men dette ble avklart idet Politiforum gikk i trykken. 20 t POLITIFORUM t MAI