HR-ledelse uønsket i norsk arbeidsliv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HR-ledelse uønsket i norsk arbeidsliv"

Transkript

1 ÅRGANG NR MAR Kina for nykommere Pensjonsreformen - en statusrapport Kjente Ledernefjes i årets markedskampanje Har norsk arbeidsliv sluppet inn en trojansk hest?

2 Innhold LEDER Om Lederne Lederne er organisasjonen for Norges ledere og teknisk og merkantilt ansatte. I jubileumsåret 2010 har over ansatte i vel bedrifter valgt Lederne som sin partner for individuell service, rådgivning, utvikling, forhandlingsservice og juridisk støtte. Disse er fordelt på sju regioner og 125 avdelinger. Lederne ble stiftet i 1910 og er partipolitisk uavhengig. Organisasjonen har avtaler med de fleste arbeidsgiverorganisasjoner, og tilbyr blant annet omfattende støtte til kurs og etterutdanning, attraktive forsikringer for medlemmet og familien samt økonomisk støtte ved arbeidsledighet Leder Lederne miks Norsk ledelsesbarometer Nedleggelsene på Hydro Karmøy NAV kutter kraftig blandt de svakeste i arbeidslivet -Foreldet syn på lønn bak medlemsras i svensk LO og YS Om Magasinet Lederne Magasinet Lederne distribueres til alle medlemmer i Lederne og andre i ledende og betrodde stillinger Kina for nykommere Pensjon er ikke så vanskelig! HR-ledelse uønsket i norsk arbeidsliv Om leserne Organisasjonen Lederne har i dag medlemmer innenfor følgende bransjer: Barnehager, bergverk, bilbransjen, bygg og anlegg, handel, hotell og restaurant, IKT, industri, landbruk, luftfart, offentlig virksomhet, olje og gass, rederi, reiseliv, servicebedrifter, transport og vekstog attføringsbedrifter. Utgiver Lederne, Postboks 2523 Solli, 0202 Oslo Besøksadresse: Drammensveien 44, Oslo Tlf , fax Hjemmesider: Ansvarlig Redaktør Sverre Simen Hov, tlf E-post: sverre@lederne.no Redaksjon: Norsk Kunde og Medlemsutvikling E-post: bm@4349.no Temanummer Hvert nummer vil inneholde artikler knyttet til ledelse og utvikling, i tillegg til fokus på et spesielt tema. Utgivelsesplan 2011 nr 2 uke 24, nr 3 uke 38, nr 4 uke 50 Opplag : Layout : Norsk Kunde og Medlemsutvikling Alle kortene må på bordet i nord Forsikringskontoret - IE bruker Gullfaks til fagforeningskamp Årets markedskampanje Lederne hos arbeidsministeren Lederne på Facebook Apple lanserer ipad 2 Bruk hjernen din til en forandring! Hva vil skje med våre fagorganisasjoner? Full reservasjonsrett fra offentlighet for jobbsøkere Hva er egentlig ledelse? Lederne og FLT har inngått samarbeidsavtale Hva gjør de beste selskapene? Lederne aktuelt Siste utgave av Norsk Ledelsesbarometer fra Lederne viser at det norske arbeidslivet har sluppet inn nye ledelsesmetoder i toneangivende bedrifter. Disse metodene, som er ulike variasjoner av amerikansk HR-ledelse, kan vise seg å være en trojansk hest for den norske arbeidslivsmodellen slik vi kjenner den. Jan Olav Brekke, forbundsleder Lederne er, i samarbeid med forskere hos De Facto, den første organisasjonen i norsk arbeidsliv som reiser debatten om HR-ledelse, og mange får seg en aha-opplevelse når de forstår omfanget av endringene i egne bedrifter. Om ikke bremsene settes på snart er det en overhengende fare for at den norske modellen, med åpen bedriftskultur og samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, om noen år er borte og erstattet av den amerikanske HRmodellen. Da får vi et arbeidsliv preget av flere og dypere konflikter og mindre medbestemmelse for de ansatte. Det mener jeg bør være uønsket og ikke i tråd med intensjonene vi vil at norsk arbeidsliv skal utvikle seg etter. Lederne ser alvorlig på situasjonen med bakgrunn i kunnskapen vi har fått fra Norsk Ledelsesbarometer. Vi ser at omfanget av HR-ledelse brer om seg i flere og flere bedrifter. Den eneste måten å motvirke denne trojanske hesten på er å øke kunnskapen hos ansatte og bedriftsledere. Jeg vil derfor oppfordre alle til å lese artiklene i dette magasinet samt siste utgave av Norsk Ledelsesbarometer som har undertittelen HR-ledelse vs. norsk ledelse. Den kan lastes ned i sin helhet fra ledelsesbarometer. Lederne og FLT I dette magasinet kan du også lese om samarbeidsavtalen Lederne har inngått med Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT). Det er viktig å understreke at dette samarbeidet ikke har noen intensjon om å svekke konkurranserelasjonen mellom de to forbundene. Samtidig ser vi at utviklingen i mange saker berører våre medlemmers daglige arbeid og betingelser, og jeg tror derfor at en felles stemme med et forbund som organiserer samme typer stillinger som Lederne vil styrke gjennomslagskraften for oss begge. Jeg er glad for at begge forbundsstyrene enstemmig deler denne oppfatningen. Til slutt vil jeg henlede oppmerksomheten mot Ledernes markedsplan for 2011, der forbundsstyret også var enstemmig i sin tilslutning. Her vil vi i år bruke sentrale tillitsvalgte som frontfigurer, og jeg håper du liker budskapet når du ser kampanjen på Flytoget, flyplassene eller i diverse medier i løpet av året. Se midtsidene for mer informasjon. God lesning! Trykk: Gunnarshaug Trykkeri AS 52 Abrigo i Brasil ISSN X (online) ISSN X (trykt utg.) 54 Fire av ti stoler ikke på sjefen Annonser, Innstikk/bilag Norsk Kunde og Medlemsutvikling v/ Tomas Jacobsen E-post: tomas@norskkunde.no Tlf: FORSIDEFOTO: Thinkstockphoto.com Lederne Mar

3 Innleid arbeidskraft Utleide arbeidstakere har sitt ansettelsesforhold i bemanningsforetaket (utleier). Dette innebærer at bemanningsforetaket er arbeidsgiver og vil ha forpliktelser knyttet til tilsettinger, oppsigelse, utbetaling av lønn, skattetrekk og så videre. I tillegg vil bemanningsforetaket som et utgangspunkt ha ansvar for å sikre de utleide arbeidstakerne et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. De utleide arbeidstakerne vil inngå som en del av oppdragsgivers (innleiers) virksomhet og være underlagt oppdragsgivers ledelse og instruksjon. Innleier har derfor også et ansvar for å sikre at vernebestemmelsene i arbeidsmiljøloven blir overholdt. Ved utleie- og innleieforhold vil flere foretak/ virksomheter derfor kunne ha et arbeidsgiveransvar. I offentlig sektor har virksomheten et særlig ansvar for å sørge for at lovpålagte krav blir fulgt og at innleide arbeidstakere har lønns- og arbeidsvilkår som er vanlig for bransjen. - Ærlige er dyktigst på jobb Har du ydmyke ansatte, jobber de bedre, viser undersøkelse. o mer ærlighet og ydmykhet en ansatt har, jo høyere blir ytelsen på jobb mener sjefene deres. Det er konklusjonen etter en studie ved Baylor University i Texas. Disse personlighetstrekkene er en unik indikator på produktivitet på jobb, hevder studien. - Forskere vet allerede at integritet kan forutsi jobbutførelsen og hva vi ser her er at ydmykhet og ærlighet er også viktige komponenter, sier Wade Rowatt, som ledet studien, i en pressemelding. I FOKUS via dagsavisen.no via e24.no LEDERNE MIKS Norske ledere har liten tro på trening Norske bedriftsledere har liten tro på at trening i arbeidstiden er et godt bidrag for å få ned sykefraværet. Bare 14 prosent av et representativt utvalg bedriftsledere, mener trening i arbeidstiden er et «meget viktig» tiltak mot sykefravær, skriver Aftenposten. 26 prosent mener det er «ganske viktig» tiltak, viser en undersøkelse Synovate har utført for forsikringsselskapet Gjensidige. Bedriftslederne får langt på vei støtte i en internasjonal analyse av effekten av fysisk trening for folk med ryggplager. via ukeavisenledelse.no Innførte hilseregler En svensk avis har utarbeidet regler for hilsing på jobben. Det er ingen selvfølge at folk hilser på sine kolleger, og det har svenske Blekinge Läns Tidning bestemt seg for å gjøre noe med. Avisen har laget detaljerte regler for hilsing på jobben og distribuert dem til alle ansatte og vikarer. Hensikten skal være å skape bedre stemning på jobben, melder det svenske fagbladet Journalisten. Ifølge avisens «hilsemanual» er det en selvfølge at man sier hei til alle når man møtes om morgenen, uavhengig av hvilken avdeling man jobber i. Når man går hjem sier man «ha det» til folk i sin nærhet. Det presiseres også at folk skal hilse på hverandre når de treffes i kantinen, i gangen eller på vei til og fra toalettet. via ukeavisenledelse.no 1 av 10 har ikke stillingsbeskrivelse - Sjefens ansvar å klargjøre hva medarbeiderne skal gjøre, mener Xtra personell-sjefen. 9,5 prosent mangler stillingsbeskrivelse for jobben de har, og verst står det til blant lavt utdannede. Av arbeidstakerne med bare grunnskoleutdannelse mangler 16 prosent en klar beskrivelse av hva de skal gjøre på jobb, viser en undersøkelse gjennomført for bemanningsselskapet Xtra personell. via e24.no - At vi diskuterer om vi skal få informasjon, fremstår som en fallitt for en åpen stat. Alle kort på bordet i nord! mar Media Mistakes and How to Avoid Them mar Ledere dårlige til å lytte til tillitsvalgte feb Kun tre av ti tillitsvalgte føler ledelsen i bedriften hører på dem - alvorlig for "den norske modellen": feb Lederne og Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har inngått samarbeidsavtale: feb - Den "norske arbeidslivsmodellen" er utrydningstruet: feb Følg oss på twitter: POLLING fra lederne.no Kommer du til å ta vinterferie dette året? Nei 64% Ja 36% Antall stemmer: 88 Vet du hva du får i pensjon etter at den nye pensjonsreformen trer i kraft? Bryr meg ikke Nei 88% Ja 10% 2% Antall stemmer: 59 Undersøkelse: Lederne er autoritære Mange norske toppledere er autoritære. Det mener de som jobber tettest på dem; mellomlederne. - Vi har tydeligvis et stykke igjen å gå før norske toppledere tar den norske modellen på alvor. Hjertesukket kommer fra forbundsleder Jan Olav Brekke i organisasjonen Lederne. De har tatt tempen på en rekke sider ved forholdet ledere, mellomledere og tillitsvalgte i sin årlige undersøkelse, Norsk Ledelsesbarometer. For her fremstår norske toppsjefer som langt mer sjefete, sett med mellomledernes øyne, enn vi er vant til å tro, selv om bildet ikke er entydig negativt. Fire av ti toppledere får karakteristikken autoritær. I varehandelen er andelen enda litt høyere. Nesten like mange toppsjefer er preget av holdningen: Er du ikke med oss, så er du mot oss. En av fire mellomledere mener topplederen hverken er rettferdig eller inkluderende. Bare en av ti mellomledere opplevde å kunne påvirke omorganisering av virksomheten i stor eller svært stor grad, syv av ti hadde liten eller svært liten påvirkning. Lederne på LinkedIn LEDERNE MIKS LEDERNE I MEDIA 24. jan. Lederne utvider sin virksomhet på sosiale medier og er nå til stede med både offisiell side og egen gruppe på LinkedIn, som ofte blir kalt det seriøse svaret på Facebook. Tekst: Sverre Simen Hov Ledernes offisielle LinkedIn-side finner du på Medlemmet Sven E. Nerland har i tillegg opprettet en egen LinkedIn-gruppe der medlemmer kan diskutere fritt: Søk etter gruppen Lederne på Profesjonelt nettverk LinkedIn er et forretningsorientert sosialt nettverk som i hovedsak brukes til å samle profesjonelle kontakter og forretningsforbindelser, Tillitsvalgte blir ikke hørt Kun tre av ti tillitsvalgte opplever at ledelsen er interessert i deres innspill, viser ny undersøkelse. sektor. I undersøkelsen, som er utført av De Facto kunnskapssenter for organisasjonen Lederne, oppgir kun 30 prosent av de tillitsvalgte at de har innflytelse innenfor virksomhetens rekrutteringspolitikk, arbeidstakeres utviklingsbehov, ved nedbemanning og omorganisering. Forbundsleder Jan Olav Brekke i Lederne syns likevel det mest oppsiktsvekkende er at kun 45 prosent av de tillitsvalgte opplever at innspill i forbindelse med sykefravær er velkommen. Det gir et klart signal om at intensjonene bak avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) ikke tas på alvor, og at man ikke har nødvendig fokus på alle forhold som ligger til grunn for sykefraværet i bedriftene. En skulle tro at dette var et område der de tillitsvalgtes bidrag ble ønsket velkommen med bred tilslutning fra hele organisasjonen. Men slik er det altså ikke i flertallet av norske bedrifter, sier Brekke. finne jobber, ansette og til å bli oppdaget. LinkedIn benyttes gjerne av firmaer som en rekrutteringskanal. LinkedIn lar brukere opprette profiler med informasjon det er vanlig å inkludere i en CV. Brukere inviterer hverandre til å bli kontakter og må oppgi hvor de kjenner hverandre fra. Slik dannes nettverk hvor en bruker er i nettverket til kontakter tre ledd unna. Altså bruker - brukerens venner - brukerens venners venner - brukerens venners venners venner. Innenfor nettverket kan man be om introduksjoner og anbefale hverandre. Når du oppretter en bruker linkes du til organisasjoner du oppgir i CVen din. Disse organisasjonene (som Lederne) har også profiler som kan editeres og utforskes. 25. okt. 24. okt Kvinnelige ledere stiller høyere krav Flere kvinnelige enn mannlige ledere opplever arbeidet som «mer enn jobb». Kvinnelige ledere opplever jobben som mer meningsfull enn sine mannlige kolleger, og tar mer ansvar for å tilegne seg kunnskap. Dette kommer frem i en omfattende studie som analyse- og rådgivningsselskapet Great Place to Work Institute har gjennomført blant 2031 ledere i norske virksomheter. - Har måttet jobbe hardere Ledernes opplevelse av tillit, stolthet og fellesskap er blitt kartlagt i undersøkelsen, skriver Pressenytt. - At flere kvinnelige ledere opplever jobben som mer meningsfull tror jeg kan skyldes at kvinner har måttet jobbe hardere for å komme til sine lederposisjoner. Når man kjemper hardt og når målet, oppleves nok jobben som ekstra meningsfull, sier forbundsleder Jan Olav Brekke i ledelsesorganisasjonen Lederne. Eksplosjonsartet utbredning Fra før er Lederne aktiv på Facebook ( Twitter ( og YouTube ( Aldri tidligere har en ny kommunikasjonskanal nådd så mange så fort som sosiale medier der for eksempel TV brukte flere tiår har eksempelvis Facebook på knappe tre år fått 2,5 millioner norske brukere. Totalt bruker 564 millioner mennesker Facebook pr. november Kilder: Wikipedia og Halogen.no Lederne DES

4 NORSK LEDELSESBAROMETER HR-ledelse - Har norsk arbeidsliv sluppet inn en trojansk hest? Norsk Ledelsesbarometer, HR-ledelse vs. norsk ledelse, som flere tusen av Ledernes medlemmer besvarte for noen måneder siden, er nå klar. Denne gangen er tema HR-ledelse som er på full fart inn i norsk arbeidsliv. Hvordan påvirker det vårt arbeidsliv og de ledelsesmodellene det er styrt etter, og hva får det å si for din arbeidshverdag? Norsk Ledelsesbarometer HR-ledelse vs. norsk ledelse Bitten Nordrik og Stein Stugu Januar 2011 Tekst: Bitten Nordrik og Stein Stugu, De Facto Mens norsk ledelse, lov- og avtaleverk anerkjenner tillitsvalgte og vernombuds sentrale plass i en bedriftsorganisasjon, og derved åpner for at tillitsvalgte skal ha mulighet for innflytelse på alle nivåer i bedriften, har HR-ledelse et annet verdisyn. Kort oppsummert skal mål settes ovenfra, og de ansatte kan kun påvirke sine arbeidsbetingelser i direkte dialog med nærmeste leder. Med en slik ledelsesfilosofi er det naturlig at de områdene tillitsvalgte kan påvirke er begrenset. Denne utgaven av Norsk Ledelsesbarometer behandler i hovedsak mulighetene ansatte og tillitsvalgte har til å påvirke ledelsen i egen bedrift. Hvilke muligheter finnes i praksis for arbeidstakerinnflytelse? Hva kan være hindrene? Hvorfor er forskjellen stor fra bedrift til bedrift? HR-ledelse vs. norsk ledelse En viktig årsak til utviklingstrekkene vi ser på ledelsesområdet kan være den voksende innflytelse HRM (Human Resources Management) har på utdanning og tenkning innenfor ledelsesområdet. HR-modellen henter sin inspirasjon fra amerikansk ledelsesfilosofi, som individualiserer forholdet mellom ansatte og ledelse. Ledelse dreier seg svært ofte om å skape oppslutningen om gitte mål. Målene settes vanligvis fra eier/toppledelse, og er i liten eller ingen grad gjenstand for påvirkning og endring fra de ansatte i et selskap. Dette står ofte i motsetning til mye av det som kjennetegner norsk ledelse, eller ledelse i den norske modellen. Her tillegges partsforholdet stor vekt - ansatte skal også ha muligheten til å påvirke rammevilkår, strategi og overordnede mål. Motsetningen mellom disse to modellene kan være et viktig grunnlag for å forstå hvorfor de resultatene vi får på konkrete spørsmål om muligheter for innflytelse spriker kraftig. Inspirasjon fra HR-tenkning kan også være med på å Bitten Nordriks bok Psykososial arbeidsmiljøkartlegging en trojansk hest? anbefales for de som ønsker forklare hvorfor tillitsvalgte får en lite enda mer bakgrunn om det Norsk Ledelsesbarometer HR-ledelse vs. norsk ledelse handler om. framtredende plass i mange prosesser, også i bedrifter som på de fleste områder praktiserer en ledelsesmodell som både eliteundersøkelsen, som tar for seg holdninger er inkluderende og respekterer fagforeninger og blant norske toppledere. Undersøkelsen viser tillitsvalgtes rolle. at mange har store hull i egen kunnskap om forhold som hovedavtale, arbeidsmiljølov og Forutsetninger for norsk ledelse ansattes representasjonsordninger. Kunnskapen Det er overraskende at færre av lederne i Norsk om arbeidsmiljøloven er imidlertid bedre enn Ledelsesbarometer oppfatter at norsk lov- og om avtaleverket. avtaleverk samt arbeidsmiljøloven er positivt for norsk arbeidsliv, enn oppslutningen om tilsvarende bestemmelser i følge den såkalte Lederne MAR

5 NORSK LEDELSESBAROMETER Forutsetninger for HR-ledelse Norsk Ledelsesbarometer redegjør for hovedtrekkene både i det ideologiske grunnlaget og den historiske utviklingen fram til dagens forståelse av begrepet Human Resource Management. Her vurderes også i hvilken grad toppledelsen i et selskap ønsker innspill i viktige spørsmål som arbeidstakeres utviklingsbehov, rekruttering, omorganisering og nedbemanning. Vi drøfter hvordan tillitsvalgte involveres, eller mer presist blir skjøvet til side ved såkalt fristilling av ansatte. Hvordan dette kan skje illustreres bl.a. med eksempler fra bedrifter som i utgangspunkt skulle ha et godt forhold til tillitsvalgte, Borregaard og Coop. En ser av eksemplene at det også i slike bedrifter kan oppstå store problemer. Bruken av vurderings- og kartleggingssystemer som anvendes drøftes særskilt, herunder personlighetstesting, 360 graders evaluering og psykososiale arbeidsmiljøundersøkelser. Her avdekkes også at mange problemer som blir identifisert gjennom arbeidsmiljøkartlegginger ofte ikke blir fulgt opp med tiltak. Et sprik mellom er og bør Norsk Ledelsesbarometer tar for seg involvering av tillitsvalgte på mange områder, som sykefravær, arbeidstidsordninger, varsling, rapporteringssystemer m.m.. Også holdninger fra toppledelsen trekkes fram, for eksempel at mange toppledere er preget av holdninger som Er du ikke med oss er du mot oss og Aksepter betingelsene eller finn deg noe annet å gjøre. Holdninger i ledelsen beskrives også i flere case. Konsekvensen av overtakelse fra et amerikansk private equity selskap illustreres med CHC (Helikopterservice). Holdninger i deler av offentlig sektor med eksempel fra Posten. Begge steder skyves tillitsvalgte til side som en følge av interne prosesser. Liten aksept for avvikende holdninger i deler av norsk næringsliv? Norsk Ledelsesbarometer, HR-ledelse vs. norsk ledelse avdekker at presset ut? Ytterligere grunn til bekymring er det når over 40 % av deler av toppledelsen i norske bedrifter har trange rammer for hva slags deltakerne i ganske stor grad eller stor grad oppfatter toppledelsen som uenighet som er ønsket og akseptert fra ansatte. Over 30 % gir uttrykk autoritær. Den oppfatningen av holdninger hos toppledelse som her for at holdninger som Er du ikke med oss er du mot oss og Aksepter avdekkes kan være et uttrykk for problemer når den medbestemmelse betingelsene eller finn deg noe annet å gjøre er dekkende for hvordan som er lov- og avtalefestet i norsk arbeidsliv skal praktiseres. de oppfatter toppledelsen i egen bedrift. I motsatt retning trekker det at rundt 50 % oppfatter toppledelsen som Dette kan tyde på relativt lite rom for uenighet. Kan ansatte som demokratisk og rettferdig, og bare 20 % oppfatter at toppledelsen ønsker brede diskusjoner om bedriftens utvikling forvente å bli møtt bare i liten grad er kompromissorientert. med konstruktive diskusjoner når dette er holdningen? Eller vil de bli Ser vi disse holdningene i sammenheng indikerer de at det er store oppfattet som mer eller mindre uønsket i bedriften, og tvert imot bli forskjeller også innenfor norske bedrifter. Les mer på Er topplederes ros av arbeidstakeres avtale- og lovfestede medbestemmelse ord uten innhold? I forbindelse med Makt- og demokratiutredningen ga hhv. 8 og 9 av 10 fordi det kan være store avvik mellom generell tilslutning og det en toppledere uttrykk for at arbeidsmiljøloven og arbeidstakernes lov- og avtalefestede medbestemmelse er til stor fordel for norsk arbeidsliv. Norsk Ledelsesbarometer avdekker at toppledere gir uttrykk for en vesentlig mer positivt innstilling enn ledere generelt. I Norsk Ledelsesbarometer, HR-ledelse vs. norsk ledelse er det bare rundt 7 av 10 som gir uttrykk for samme positive innstilling som toppledere. Dette kan være et uttrykk for at særlig toppledere er opptatt av å gi svar som er politisk korrekte. Det kan også tyde på at generell tilslutning fra toppledelsen ikke nødvendigvis er rotfestet i egen organisasjon som toppleder praktiserer i egen bedrift. Toppledere lite interessert i ansattes medvirkning? Norsk Ledelsesbarometer, HR-ledelse vs. norsk ledelse måler i hvilken grad innspill fra tillitsvalgte er ønsket i norsk arbeidsliv. I deler av norsk arbeidsliv er tillitsvalgtes innspill lite ønsket. Mest oppsiktsvekkende er det at på et sentralt område som sykefravær så er innspill fra tillitsvalgte i stor grad vurdert som velkomne bare fra ca. 45 % av de deltakende tillitsvalgte. På bakgrunn av avtalen om inkluderende arbeidsliv, som er godt kjent og forutsetter stor medvirkning fra alle berørte parter, skulle en tro at dette var et område tillitsvalgtes bidrag ble ønsket velkommen med bred tilslutning fra hele organisasjonen. På andre viktige områder er tillitsvalgtes medvirkning enda mindre ønsket. På sentrale områder som arbeidstakeres utviklingsbehov, arbeidstidsordninger, psykososialt arbeidsmiljø og nedbemanning er det bare rundt 1/3 av tillitsvalgte som opplever at toppledere ønsker deres Norsk Ledelsesbarometer avdekker at norske ledere i sin helhet ikke bestandig er imponert over toppledelsen kunnskap om lover og regler i arbeidslivet. Bare i underkant av 50 % vurderer toppledelsens kunnskap om arbeidsmiljøloven til å være stor, enda dårligere står det til når det gjelder kjennskap til hovedavtale og tariffavtalene. Bare rundt 30 % av toppledere oppfattes å ha stor kunnskap om disse viktige avtalene. innspill velkommen. Selv på et område der en skulle tro at systemets aksept og legitimitet var av særlig stor betydning, lønn- og belønningssystemer, er det så mange som 40 % av de tillitsvalgte som oppfatter at deres innspill i ikke er ønsket. Under 30 % opplever at deres innspill i stor grad er ønsket. Dette kan tyde på at det utvikles lønnssystemer som er svakt forankret hos de ansatte. Holdningen til innspill fra tillitsvalgte kan også tyde på at den brede oppslutningen om ansattes medbestemmelsesrett som ble avdekket i forbindelse med Makt- og demokratiutredningen, der hhv. 8 og 9 av norske toppledere sa at norsk arbeidsmiljølov og norske regler for ansatte medbestemmelse var til fordel for norsk arbeidsliv, i mange bedrifter ikke følges opp med konkret handling i tråd med regelverkets intensjoner. Tillegges kvalitative mål økende vekt i næringslivets belønningssystemer? For at et lønnssystem skal være målbart, forståelig, forutsigbart og etterprøvbart er det viktig at det oppfattes som rettferdig. I norsk næringsliv ser vi nå en tendens til at bonus og belønningssystemer også vektlegger målekriterier der det kan være vanskelig å finne fram til klare kriterier som også kan måles. Blant den halvparten av deltakerne i Norsk Ledelsesbarometer som oppgir at de har bonus/belønningssystemer som en del av sine lønnssystemer er det slik at et stort flertall, over 80 %, har med målbare Sprik mellom intensjoner og praksis? For en tid tilbake uttalte professor Lines ved Norges Handelshøyskole at Norsk ledelse er utrydningstruet, da med henvisning til at amerikanisert ledelse for lengst har inntatt Norge, gjennom forskning, litteratur, undervisning og erfaringsbasert kunnskapsoverføring. I årets utgave av Norsk Ledelsesbarometer stilles det spørsmål ved om dette er en mulig forklaring på at vi stadig oftere kan lese om virksomhetsledere som motsetter seg etablering av tariffavtaler eller samarbeidsordninger vi forbinder med den norske modellen. Nylige eksempler på dette er Bekken og Strøm som har nektet å inngå tariffavtale for sine ansatte siden 2008 og Ryanairs toppsjef Michael O Leary som er kjent for sin negative holdning til fagorganisasjoner og påstander om at de gjør det umulig å drive forretningsmessig fornuftig. Et annet eksempel er Norgesgruppen som ikke vil ha ansatterepresentanter i styret. Også blant Ledernes medlemmer finnes virksomheter med en betenkelig holdning til partene og samarbeidsordninger. I helikopterfirmaet elementer som budsjettmål og inntjeningsmål. Men litt under 20 % har lojalitet som et av kriteriene, og rundt 25 % vektlegger engasjement og holdninger. Dette er en stor utfordring for norsk arbeidsliv fordi det er vanskelig å enes om hvordan slike kriterier skal måles. Rommet for skjønn blir relativt stort, og det kan være svært vanskelig for ledelse og tillitsvalgte å utarbeide en felles forståelse for hva som skal vektlegges. Dette illustreres også ved at bare 45 % mener at belønningssystemets kriterier er så målbare at trynefaktoren i ganske stor grad eller stor grad ikke slår inn. CHC Norge gikk virksomhetsledelsen til oppsigelse av to tillitsvalgte. Både de tillitsvalgte og dagens direktør forklarer det vanskelige samarbeidsklimaet med en amerikansk-/kanadisk eier-/ledelseskultur basert på negative holdninger til fagforeninger og kollektivt samarbeid. Disse er som det poengteres uforenelige med norske lederskapsverdier og norske måter å samarbeide på. Et viktig spørsmål som tas opp i Norsk Ledelsesbarometer er hvor robuste virksomheter uten sterke fagforeninger og tillitsvalgte er i møte med angloamerikanske ledelsesideologier og teorier. Norsk Ledelsesbarometer drøfter hvordan store forskjeller i tillitsvalgtes arbeidsvilkår, som ledelsesbarometeret dokumenterer, kan forstås på bakgrunn av forskjellen i verdisyn mellom norsk ledelse og angloamerikanske syn på ledelse. Lederne MAR

6 NORSK LEDELSESBAROMETER Kommentar: Undergraves den norske modellen i varehandelen? Jan Olav Brekke Stein Stugu Tillitsvalgte blir ikke hørt Kun tre av ti tillitsvalgte føler at ledelsen er interessert i deres innspill. Et signal om at de ansattes rettigheter ofte ikke har noen reell betydning, mener forbundsleder Jan Olav Brekke Lederne. Resultatene som er hentet fra Norsk Ledelsesbarometer avdekker at toppledere er lite interessert i ansattes medvirkning når store beslutninger skal fattes i bedriften. I undersøkelsen oppgir kun 30 prosent av de tillitsvalgte at de har innflytelse innenfor virksomhetens rekrutteringspolitikk, arbeidstakeres utviklingsbehov, ved nedbemanning og omorganisering. Jan Olav Brekke syns likevel det mest oppsiktsvekkende er at kun 45 prosent av de tillitsvalgte opplever at innspill i forbindelse med sykefravær er velkommen. Det gir et klart signal om at intensjonene bak avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) ikke tas på alvor, og at man ikke har nødvendig fokus på alle forhold som ligger til grunn for sykefraværet i bedriftene. En skulle tro at dette var et område der de tillitsvalgtes bidrag ble ønsket velkommen med bred tilslutning fra hele organisasjonen. Men slik er det altså ikke i flertallet av norske bedrifter, sier Brekke. Tillitsvalgte tidstyver Rådgiver Stein Stugu i De Facto kunnskapssenter for fagorienterte mener funnene i undersøkelsen illustrerer at holdningene til tillitsvalgte i norsk næringsliv er svært blandet. Blant de fleste ledere er det politisk korrekt å være for et godt samarbeid: Men i praksis er det likevel mange som synes tillitsvalgte er unødig bruk av tid. I noen miljøer blir det faktisk sett på som en svakhet at lederen bruker tid på involvering av ansatte og tillitsvalgte i viktige prosesser, sier han. Stugu mener slike holdninger blant ledere i verste fall kan føre til en splittet organisasjon, der medarbeidere ikke bidrar med den kompetansen de faktisk har. I tillegg legger det forholdene til rette for konflikter, som koster både i form av tid og andre ressurser, sier han. Følger ikke spillereglene Både Brekke og Stugu tror at trykket fra amerikanske ledelsesmodeller, i form av HR-inspirert tenkning, bidrar til å usynliggjøre tillitsvalgte i organisasjoner. Dette gjelder ikke bare HRmodeller, men også utbredelse av styringsformer som for eksempel franchise som øker ledelsens makt og i praksis setter tillitsvalgtfunksjonen til side, mener Stugu. Brekke mener mange ledere mangler elementær opplæring om arbeidslivets spillerregler. Rekrutteringsmåten for lederstillinger er forandret og mange toppledere ansettes kun basert på teoretisk utdannelse. De fleste av disse har lite personlig arbeidserfaring og har ikke gått i gradene. Brekke mener en del ledere med slik bakgrunn ofte har en overdreven tro på at ledelsen vet best. Mange ser på for eksempel arbeidet med sykefravær som en forpliktelse de er påtvunget og ikke noe de i praksis ønsker å fylle med reelt innhold, sier forbundslederen. (Pressenytt) Lederne gjennomfører hvert år en undersøkelse blant sine medlemmer kalt Norsk Ledelsesbarometer. I årets undersøkelse har vi, som er ansvarlige for undersøkelsen, fokusert på holdninger til tillitsvalgte og ansattes muligheter for påvirkning på egen arbeidsplass. I mange sammenhenger har vi sett at det er stor avstand mellom hva arbeidstakere opplever å kunne påvirke og det de burde kunne ha innflytelse på etter intensjonene i arbeidsmiljøloven og ikke minst hovedavtaler og tariffavtaler. Tekst: Stein Stugu og Bitten Nordrik, De Facto For å forstå denne motsetningen har vi sett på verdigrunnlaget for ledelse slik dette fortoner seg i det ideologiske grunnlaget for HR-ledelse, Human Resources Management. Mens norsk ledelse, lov- og avtaleverk anerkjenner tillitsvalgte og vernombuds sentrale plass i en bedriftsorganisasjon, og derved åpner for at tillitsvalgte skal ha mulighet for innflytelse på alle nivåer i bedriften, har HR-ledelse et annet verdisyn. Kort oppsummert skal mål settes ovenfra, og de ansatte kan kun påvirke sine arbeidsbetingelser i direkte dialog med nærmeste leder. Med en slik ledelsesfilosofi er det naturlig at de områdene tillitsvalgte kan påvirke er begrenset. Konflikten rundt ansattes manglende styrerepresentasjon på toppnivå i Reitan-gruppen og Norgesgruppen kan indikere at varehandelen er et av områdene der det sitter langt inne å gi ansatte muligheter for innflytelse som i andre deler av norsk arbeidsliv ses på som en selvfølge. Årets Ledelsesbarometer bekrefter at det er mye å hente på å bedre mulighetene for innflytelse i varehandelen. På tross av at et flertall av Ledernes medlemmer i varehandelen er innecfor Bitten Nordrik Dette er noen eksempler på holdninger vi tror Coop, som en skulle tro har et mer positivt syn det er nødvendig å gjøre noe med hvis vi i Norge på tillitsvalgte enn varehandelen for øvrig, viser fortsatt skal kunne sole oss i glansen av den undersøkelsen at ledelsen oppfattes å ha et mer norske modellen. En samfunnsmodell som negativt syn på ansattes muligheter for påvirkning i større og større grad i verden rundt oss blir i varehandelen enn i privat sektor i Norge oppfattet som vellykket. Ikke minst i varehan- generelt. For eksempel er det bare ca. 50 prosent delen er det en jobb å gjøre. av de ansatte i varehandelen som sier seg enig i at nærmeste leder har stor respekt for tillitsvalgte og verneombud. I resten av privat sektor er tilsvarende andel Dette er Norsk Ledelsesbarometer: over 60 prosent Ingen imponerende høy Norsk Ledelsesbarometer er en undersøkelse som sendes ut til alle Ledernes medlemmer via e-post. andel det heller, men definitivt bedre enn i varehandel. I 2010-undersøkelsen har over 3000 av Ledernes medlemmer deltatt. Oppsiktsvekkende mange oppfatter at toppledelsen i virksomheten har holdninger til ansatte som kan sies å være i direkte Undersøkelsen er utført av De Facto kunnskapssenter for Lederne. motstrid til demokrati i arbeidslivet. Godt over 30 prosent angir at holdninger som er du ikke med oss er du imot oss samt aksepter betingelsene eller finn deg noe annet å gjøre er dekkende for holdninger hos virksomhetens toppledelse. Slike holdinger gjør muligheten for representativ innflytelse vanskelig, de kan være uttrykk for at uenighet er lite ønskelig. Vi frykter at slike holdninger kan blomstre relativt fritt i virksomheter som sterkere og sterkere blir inspirert av HR-ledelses ideologiske røtter, som hentes fra amerikansk ledelsesfilosofi. I USA har som kjent ikke tillitsvalgte noen framtredende plass i arbeidslivet. Mer informasjon om undersøkelsen her: Lederne MAR

7 NORSK LEDELSESBAROMETER Ledernes forbundsstyre om nedleggelsene på Hydro Karmøy: - Kynisk og uverdig Hydro Karmøy. Foto: Tor Alvseike / Hydro - Den norske arbeidslivsmodellen er utrydningstruet - Det norske arbeidslivet har sluppet inn nye ledelsesmetoder i toneangivende, delvis statseide, bedrifter som Posten og Statoil. Disse nye metodene, som er ulike variasjoner av HR-ledelse, kan vise seg å være en trojansk hest for den norske modellen slik vi kjenner den. Tekst & foto: Sverre Simen Hov Forsker Bitten Nordrik i De Facto, som de siste årene har produsert Norsk Ledelsesbarometer for Lederne, roste Lederne som første norske arbeidslivsorganisasjon til å belyse og reise debatten om HR-ledelse på medlemsmøtet som Ledernes avdeling Bergen arrangerte 18. februar på Scandic Hotel Bergen City. For mange av de 50 deltakerne som har hatt vanskelig for å skjønne mange av endringene i egne bedrifter, ble foredraget en aha-opplevelse. Flere og dypere konflikter - Dessverre har det frem til nå vært en stor unnfallenhet til å diskutere disse nye ledelsesmodellene. Det til tross for at alle sier de favner om og beskytter den norske modellen. Det er imidlertid nå en overhengende fare for at den norske modellen, med åpen bedriftskultur og samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, om noen år er borte og erstattet av den amerikanske HR-modellen. Da får vi et arbeidsliv preget av flere og dypere konflikter og mindre medbestemmelse for de ansatte, advarte Nordrik. Hun sa at eneste måte å motvirke dette på er å øke kunnskapen hos ansatte og bedriftsledere, og oppfordret til å lese siste utgave av Norsk Ledelsesbarometer fra Lederne som har undertittelen HR-ledelse vs. norsk ledelse. Norsk Ledelsesbarometer fra Lederne kan lastes ned i sin helhet fra Potensielle medlemmer Det var også flere potensielle medlemmer til stede på medlemsmøtet, som ble åpnet av avdelingsleder Egil Holgersen og der områdeleder for region Vest, Bjørn Tjessem, orienterte om nytt fra forbundet. Etter møtet var det middag på samme sted. Forsker Bitten Nordrik ga mange av de 50 fremmøtte på medlemsmøtet i Bergen en aha-opplevelse i å forstå endringer i egne bedrifter. - Vedtaket om å legge ned pressverket på Karmøy i 2012, som styret i Hydro Aluminium Profiler har fattet, er intet mindre enn kynisk og uverdig. Årsaken til nedleggelsen er ifølge Hydro at salget av aluminiumsprofiler har gått ned og at Hydro har for stor produksjonskapasitet. Dette vedtaket føyer seg inn i en rekke andre tiltak som ene og alene er et ledd i å bygge ned det unike produksjonsmiljøet for aluminium på Karmøy, sier styret i Lederne i en uttalelse. Tekst: Tor Hæhre NAV reduserer nå kraftig i de skjermede tiltaksplassene som hjelper de svakeste i arbeidslivet. Mange av disse er i såkalt tilrettelagt arbeid, og har minimale eller ingen muligheter for ordinært arbeid. Særlig ille er reduksjonen for personer på såkalte TIA-tiltak (tilrettelagt arbeid i arbeidsmarkedsbedrifter). Disse har i utgangspunktet liten eller ingen mulighet i det ordinære arbeidslivet, men i en skjermet virksomhet greier de å jobbe prosent og er lønnsmottaker som tiltaksansatt. Disse vil trolig havne på dagpenger, sosialstønad eller uføretrygd. 94 ansatte mister jobben, hvorav 13 er organiserte i Lederne. Tillitsvalgt for Lederne på Hydro Karmøy, Ove Ellefsen, karakteriserer vedtaket om nedleggelse som både kynisk og skammelig: - Det har gjennom mange år blitt bygget opp en unik kompetanse innenfor dette fagfeltet på Karmøy. De ansatte har lojalt fulgt opp en rekke effektiviseringstiltak de siste årene. Nå får vi et vedtak om nedleggelse i tillegg, som ikke bare vil berøre mange ansatte ved bedriften, men hele lokalmiljøet. Vi føler det hele fullstendig meningsløst, trist og urettferdig. Vi har vært lojale mot eierne og fått til meget gode resultater med små midler, og som det står respekt av. Det - Vi stiller store spørsmålstegn ved det NAV nå gjør. Et slikt kutt er samfunnsmessig uøkonomisk og en katastrofe for den enkelte, som mister mye av selvrespekten de har bygget opp gjennom jobben. En reduksjon i et slikt tiltak burde heller vært iverksatt ved naturlig avgang uten inntak av nye, sier bransjeansvarlig for vekst- og attføringsbedrifter i Lederne, Marit Garmannslund Nortun. Lederne opplever stor bekymring blant sine medlemmer, ikke bare på grunn av kuttene i de skjermede tiltaksplassene, men også fordi kuttene fører til at mange må se seg om etter ny jobb. virker som om ingenting er godt nok. Det er mange som ikke har noen som helst forståelse for det bedriften nå gjør, sier han. Styret i Lederne sier videre at forbundet så langt råd er på ulike måter vil støtte de ansatte ved bedriften, og ikke minst de som blir oppsagt som følge av vedtaket om nedleggelse av pressverket. NAV kutter kraftig blant de svakeste i arbeidslivet reduksjonen på mellom 58 og 83 tiltaksplasser til oppsigelser av oppfølgingspersonell og tap av kompetanse i bedriften som ikke lett kan hentes inn igjen. Mange av deltakerne er for syke for ordinært arbeidsliv i startfasen, og deres plasser vil nå kunne måtte avsluttes, sier tillitsvalgt for Lederne ved Bodø Industri, Stein Olav Rogne. Han frykter at seks av hans medlemmer nå kan miste jobben ved bedriften, og at et verdifullt kompetansemiljø på vekst og attføring i Bodø vil smuldre hen. Katastrofe for den enkelte Nå reagerer organisasjonen Lederne, som organiserer mellomledere i vekst- og attføringsbedrifter. Tap av kompetanse Vekst- og attføringsbedrifter over hele landet rammes hardt av NAVs beslutning. En av bedriftene er Bodø Industri. Her medfører Lederne MAR

8 -Foreldet syn på lønn bak medlemsras i svensk LO og YS I Sverige gikk Ledernes søsterorganisasjon, Ledarna, ut mot svenske LO og TCO (YS søsterorganisasjonen) i et innlegg i Dagens Nyheter 13. februar. Innlegget har skapt en heftig debatt i etterkant. Vi gjengir det her fordi denne debatten også kan komme til Norge. Meningene står for svenske Ledarnas, ikke norske Ledernes regning. Tekst: Annika Elias (forbundsleder) og Thomas Eriksson (forhandlingsleder) i Ledarna Oversatt fra svensk av: Sverre Simen Hov Raset fortsetter. I 2010 mistet medlemsforbundene i LO og TCO mer enn medlemmer. Tapet er riktignok mindre enn katastrofeårene 2007 og 2008, men den langsiktige trenden er tydelig stadig flere står utenfor fagforbundene. I fagbevegelsen, som vi i Ledarna tilhører, undrer man seg over at mennesker melder seg ut midt i en økonomisk uro og 2000-tallets høyeste arbeidsløshet. Som våre kolleger i resten av fagbevegelsen slår vi i Ledarna ring om den svenske modellen. Vi tror at partene selv, ikke politikerne, skal Thomas Eriksson forhandle om vilkårene på arbeidsmarkedet. Vi tror at kollektivavtaler også er morgendagens modell. Nettopp derfor forstår vi hvorfor mange velger å forlate fagbevegelsen. Det store flertallet fagforbund har nemlig mislykkes med å modernisere sitt syn på hvordan kollektivavtaler bør se ut og fungere. De fleste kollektivavtalene går på tvers med svenskers egne oppfatninger om hvordan rettferdig lønn bør fastsettes. Fortsatt innebærer de fleste kollektivavtalene at lønn og andre vilkår forhandles frem av mennesker som arbeidstakerne selv aldri kommer til å treffe eller kjenne. Bak stengte dører i et konferanserom langt borte gjør fremmede mennesker opp om prosenter og tideler. Deretter kommer ytterligere et nivå med hemmelighetskremmeri i de lokale forhandlingene der prosentsatsene skal forvandles til kroner og øre. Enda en gang står den enkelte medarbeider utenfor en stengt konferansedør mens andre gjør opp om dennes privatøkonomiske fremtid. At lønn best forhandles i grupper er en for lengst foreldet forestilling. Det er en arv fra August Palms dager, da Sverige var et industrisamfunn der store grupper på arbeidsmarkedet bare gikk et fåtall år på skolen, og der beskyttelse av grupper var fagbevegelsens viktigste oppgave. I dag ser Sverige helt annerledes ut. Arbeidsmarkedet fra kassapersonalet på kafeen til overlegen på kirurgisk post består av høyt utdannete medarbeidere som på alle andre områder i livet vil og kan gjøre egne valg. Men ikke på jobben. Der forventes de å legge sin fremtid i hendene på andre. At Sverige har endret seg grunnleggende var årsaken til at vi i Ledarna ga opp dette synspunktet allerede for to tiår siden. I 1992 underskrev vi den første såkalte Lederavtalen med arbeidsgiverorganisasjonen Almega. Lederavtalen betød at vi sluttet å forhandle frem sentrale lønnsøkninger for våre medlemmer, så vel i prosent som i kroner. I stedet ble vi enige med Almega om at lønnen skal forhandles og settes i en personlig samtale mellom den enkelte medarbeider og lønnsansvarlig leder. Selvsagt så vi risikoen for at denne sifferløse avtalemodellen kunne innebære problemer for medlemmer i lite velfungerende bedrifter og organisasjoner. Derfor passet vi på at avtalen inneholdt tydelige prinsipper for lønnsfastsetting. For eksempel at lønnsutviklingen skal styres av prestasjon og resultat, at arbeidsgiveren skal ha en lønnspolitikk med tydelige kriterier og at lønnsvurdering skal gjennomføres regelmessig. I stedet for at kollektivavtalen fastslår et ferdig forhandlingsresultat, valgte vi altså en avtalemodell som regulerte selve forhandlingsprosessen mellom lønnsansvarlig leder og medarbeider. Vi ga individet redskaper for å representere seg selv fremfor å bli representert av andre. Vi våger å si at vår moderne avtalemodell er en av hovedårsakene til at nye medlemmer Annika Elias strømmer til Ledarna. I 2010 vokste vi med nesten fem prosent, og vi har nå det største medlemsantallet på over hundre år. Vi våger også å si at manglende modernitet hos mange andre svenske fagforbund er en av hovedårsakene til at de mister medlemmer. For vi vet både ved å ha snakket med mange svenske ledere og medarbeidere samt ved å lese vitenskapelig litteratur at manglende innflytelse over egen lønnsfastsettelse skaper frustrasjon og maktesløshet. Det kommer blant annet frem i Teresia Stråbergs forskning. I sin doktorgradsavhandling ved Stockholms universitet i 2010 studerte hun innstillingen til individuell lønn hos svenske kommuneansatte. Hun fant sterkt støtte både hos menn og kvinner til at lønnsutviklingen skal styres av egne prestasjoner og resultater. Allikevel var majoritetens muligheter til å påvirke lønnsfastsettelsen liten eller ubetydelig. Samme mønster så vi i undersøkelsen av unge yrkesaktive svensker som vi selv gjennomførte i 2009 sammen med arbeidsgiverorganisasjonen Almega. 8 av 10 ville ha individuell lønn men bare 1 av 10 oppga at de selv i høy grad kunne påvirke lønnen gjennom sin innsats og personlige kompetanse. Særlig stor var misnøyen blant de som var omfattet av sentralt forhandlete avtaler tallets medlemsras viser at den svenske fagbevegelsen, og i forlengelsen den svenske modellen, har valget mellom å moderniseres eller å gå under. Og å modernisere fagbevegelsen handler ikke om å lokke medlemmer med rabatter på innboforsikringer eller heftige iphoneapplikasjoner. Det handler om makt. Om å gi medlemmene makten over sin egen yrkestilværelse i stedet for å ta makten fra dem. Slik ser et moderne svensk arbeidsmarked ut. Slik skaper vi en ny svensk modell. Ledarna Ledarna, tidligere Sveriges Arbetsledareförbund (SALF), er frittstående fra andre sentralorganisasjoner og politisk uavhengig. Ledarna har drøyt ledere som medlemmer i både privat og offentlig sektor og alt fra førstelinjeledere til bedriftsledere. Lederne MAR

9 LÆRDOM: Tålmodigheten til Heidi Ravndal ble testet flere ganger under Shanghaioppholdet. - Det nytter ikke å bli sint. Da er det fort at kineseren «mister ansikt», og da blir saken fort mye vanskeligere. Nytter ikke å bare kjøre på Kina for nykommere Hun har både studert og jobbet i Shanghai. Heidi Ravndals beste råd: Vær ydmyk og lær deg språket! Tekst: Ann-Mari Gregersen Foto: Alf Ove Hansen Lederne MAR

10 KINA: Vi møter Heidi Ravndal hjemme i Sandnes, Norge, langt fra millionbylivet i Shanghai, Kina. Etter at 26-åringen har levd tett på den kinesiske kulturen i noen år, jobber hun nå i Datametrix som key account manager. Hun har lært mye av å bo i Kina, og den kompetansen er det nok mange norske ledere som kunne tenkt seg å ha. For det er ikke mye tvil om at norsk næringsliv vil få enda mer å gjøre med supermakten i øst i tiden fremover. Men hvilke konkrete erfaringer er det så Ravndal sitter igjen med? Vi begynner med begynnelsen. Hun dro til Shanghai i 2005 for å studere ved Fudan University. SPRÅKET ER EN BARRIERE - Jeg studerte på BI i Oslo, og alle som gikk på internasjonal markedsføring fikk tilbud om å reise utenlands. Jeg valgte Kina. Jeg har alltid vært fascinert av landet, både historien og ikke minst de markedsøkonomiske endringer som foregår nå. - Hva hadde dere om kinesisk væremåte på BI? - På min linje hadde vi et fag om businesskultur og forhandling, som tok for seg de overordnede og generelle trekk ved ulike kulturer og forretningskultur. Du får vite at du skal vente til sjefen har satt seg før du gjør det, at du gir fra deg visittkort med begge hender og lignende. Så før jeg dro, hadde jeg ikke gjort meg så mange tanker om hva som ventet meg, annet at dette skulle bli en helt annerledes år. Språket er den største barrieren. - Vi reiste til Shanghai i slutten av juli for å ta et intensivt språkkurs før studiene begynte. Vi jobbet 5 timer per dag, og hadde til slutt skriftlig og muntlig eksamen. Det var vanskelig, men jeg var veldig gira på å lære. Det er nemlig helt essensielt å kunne snakke litt og lære seg tonefallene. Dersom du ikke klarer det, blir det helt umulig bare å ta en drosje uten at noen har skrevet på en lapp for deg hvor du skal. Alle som bor i Kina, fra studenter til sjefer, må derfor lære seg de mest elementære ordene, opplyser Ravndal. TOK FABRIKKBUSSEN HVER DAG Overgangen til universitetet var ikke det som ble den største omveltningen. - Det var studenter, og undervisningen foregikk på engelsk. Det jeg fikk ut av oppholdet, var å ha forståelse for en annen kultur, samt å jobbe, samarbeide og bygge opp et tillitsforhold til kinesere. For Ravndal fikk nemlig en mulighet til å jobbe i Kina etter endt studieopphold. - Jeg ønsket veldig gjerne å bli lengre i Shanghai, og ringte derfor til sjefen på en fabrikk vi hadde besøkt på en skoletur. Han svarte at det egentlig ikke var en jobb til meg, men at vi kunne møtes og snakke sammen. Etter en tid fikk jeg så tilbud om et internship hos ITP med opphold i Shanghai. Etter omorganisering av salgsavdelingen fikk jeg tilbud om fast stilling noen måneder senere. Jeg tok fabrikkbussen fra jernbanestasjonen ut til fabrikken klokken 7 hver morgen, og jobbet sammen med 300 ansatte. Språket er en enorm utfordring. Jeg snakket engelsk på jobb, men var jeg på en middag kunne jeg prate basic om været, mat og interesser. Det ble en helt ny jobb-hverdag for Heidi Ravndal, og her kom hun virkelig tett på arbeidskulturen. Som nordmann var det mye nytt å lære. NYTTER IKKE Å KJØRE PÅ - Du må være ydmyk. Det nytter ikke å være norsk, å bare være rett frem og kjøre på. Da trør du kineserne på tærne og da kommer du ingen vei. Tålmodigheten min ble testet flere ganger, men det nytter ikke å bli sint. Da er det fort at kineseren «mister ansikt», og da blir saken fort mye vanskeligere, sier Ravndal. - Hvordan opplevde du hierarkiet? - Det er alltid et hierarki i kinesiske bedrifter. I gamle dager var det planøkonomi, alt var styrt med en hard hånd og folk var ikke vant til å tenke selv. Sånn opplevde jeg at det var litt av fortsatt. Det kunne fortone seg slik: Jeg spør: «Hva synes du vi skal gjøre»? Svaret er: «Jeg vet ikke.» Jeg sier: «Jeg har tenkt slik og slik». De svarer: «Bra, bra!». Jeg forholdt meg stort sett til kollegaer på support eller designere, og de frontet sjelden sin egen mening, tok initiativ eller kom med egne forslag. Det var en utfordring, for det var svært vanskelig å få til en reell diskusjon og dermed blir kreative prosesser meget amputert. Men nå jobbet jeg i et produksjonsforetak, og i fabrikker er det gjerne slik at de ansatte er vant å ha en leder som bestemmer hvordan ting skal være. Dette tror jeg er mer vanlig i produksjonforetak sammelignet med andre mer markedsrettet yrker. Men dette er også i endring. Stadig flere kinesere tar utdannelse i utlandet og får internasjonal jobberfaring og blir påvirket av vestlig kultur, mener Ravndal. KONSEKVENT OG TYDELIG - Hva er godt lederskap for kinesere? - Min erfaring er at de liker en konsekvent og tydelig leder. Dette kan tyde på at hierakiet er preferert, i tillegg til systematikken og planen dette medfører. Mange liker å få konkrete beskjeder og bli ledet, for da vet de hva oppgaven er. Da slipper de også å ta egne beslutninger som det kan bli stilt spørsmål til senere. - Norske ledere som kommer til Kina må være sjefer, men de må også lytte til sine ansatte. Får du en god relasjon til den ansatte, kan du få lojale ansatte som alltid vil følge deg. Jeg føler at de ansatte er mer lojal til lederene kontra selskapet. En ser ofte tilfeller hvor lederen bytter jobb, og at samtlige av de ansatt følger etter, opplyser Ravndal. Hun sier videre at det er sentralt å ha forståelse og gjensidig respekt. - Jeg tror at mange ledere kan brenne seg på å bare gi ordrer, og være en kald sjef. Du må få dem til å føle seg trygge slik at de ikke er redde for å gi deg beskjed hvis noe skulle gå galt. Er du åpen og ikke fordomsfull, tror jeg at kinesiske ansatte kan være lettere å tilfredstille enn vestlige. Kineserne vet hvem som bestemmer, men dersom de opplever at du ikke har respekt for kulturen og dem, vil de heller ikke ha respekt for deg. Som sjef må du ellers være sterk, ta beslutninger og også ta ansvaret når noe går galt. Som sjef er det også viktig å rekruttere de rette ressursene for firmaet. imot - men mange av vennene flyttet og hun fikk en bra jobb. Hun kunne likevel absolutt tenke HEIDI RAVNDAL FØDT: , Sandnes UTDANNING: Fudan University Shanghai, linje internasjonal markedsføring Handelshøyskolen BI JOBB: Nå: Key account manager Datametrix, Oslo/ Stavanger Før: Salgskonsulent JCDecaux, Oslo Sponsor ansvarlig World Event, Stavanger Prosjektleder ITP Asia LTD, Shanghai Internship hos Voss of Norway ASA, New York Frilanser for Just Cruzin Production, Oslo De får du bare tak i om du har et godt rykte. GUANXI BETYR ALT - Hvor viktig er det personlige nettverket guanxi? - Det har alt å si i Kina. Har du møtt noen en gang, på en fest eller middag, kan du ringe den personen neste dag for å spørre om en «tjeneste/ anbefaling». Vil jeg ha tak i en bekjent til en bekjent, kan jeg referere til det. Nettverksbygging er en meget viktig del av hverdagen i Kina. Etter at du har bodd der en stund, har du minglet i en del timer for å si det slik, men du vinner på det i det lange løp. I forretningslivet møter du dette hele tiden. Skal du inngå en avtale, og du har valget mellom to personer der den ene er en du har en relasjon til, blir det nok til at du velger seg å dra tilbake dersom den rette muligheten byr seg. Men selv om Kina bydde på fantastiske opplevelser, er det ikke alt hun savner. - For å si det sånn. Jeg har vært på noen fabrikker i Sør-Kina og inne i landet for å finne underleverandører. Da er det ofte middag med fabrikksjef eller eier. Først er det middag, så er det ofte karaoke eller te-sermonier og da er det forventet at du, gjesten, er med på alt. Det er helt fint det, men det betyr at du også må spise og drikke alt du blir servert. For meg betydde det blant annet kumage, slanger, froske-eggstokker og alle slags innvoller du kan tenke deg... den personen, selv om den andre gjerne SHANGHAI: Kinas største by. Bykommunen har over 17 millioner innbyggere. Shanghai har mange universiteter, det eldste grunnlagt i 1896, og andre høyskoler. Før 1949 hadde Shanghai om lag 1/3 av Kinas var litt billigere. Så du blir nok litt bundet av guanxi, tror Ravndal. industri. Nesten halvparten av landets import og eksport gikk over Shanghai, som også var en av verdens ledende finansbyer. Shanghais banker finansierte Kinas regjering og kontrollerte anslagsvis 90 prosent av Det er også viktig å huske på at nettverket landets utenrikshandel. Her begynte Kinas industrialisering, og her ble kommunistpartiet stiftet. ikke lever sitt eget liv. INDUSTRI: Etter 1949 nasjonaliserte staten alle større bedrifter. En del av befolkningen ble flyttet til indre - Du må gjøre deg fortjent til nettverket, provinser, men Shanghai klarte likevel på ny å hevde seg som et førsteklasses industrisenter. Shanghai har så du må bearbeide det og jobbe for å Kinas største stålverk, Baoshan, og hevder seg sterkt i de fleste industrigrener. opprettholde kontaktene. ØKONOMI: Med opprettelsen av soner for frihandel, eksport og høyteknologi gjennomgikk Shanghai en rivende økonomisk utvikling med over 13 prosent vekst i BNP hvert år mellom Prioritet har KUMAGE OG SLANGER vært gitt til utviklingen av handels- og finansinstitusjoner samt til omstrukturering av industrien. Den Etter tre år dro Heidi Ravndal tilbake økonomiske utviklingen har vært fulgt av en voldsom byggevirksomhet som er i ferd med å endre byens til Norge. Hun var ikke lei jobben, tvert karakter. (Kilde: Store norske leksikon) Lederne MAR

11 ADVOKATEN SVARER Oppsigelse i prøvetiden Hva er prøvetid og hvilke oppsigelsesregler gjelder? Prøvetid er betegnelsen på en periode i starten av et arbeidsforhold, hvor arbeidsgiver har muligheten til å teste den nyansatte i de arbeidsoppgaver han eller hun er ansatt til å utføre. Formålet med ansettelse med bestemt prøvetid, er at arbeidsgiver skal få muligheten til å prøve ut arbeidstakerens utførelses av arbeidet, og avklare hvorvidt arbeidstakeren klarer å utføre arbeidsoppgavene tilfredsstillende. Det kan avtales prøvetid for inntil 6 måneder. I forlengelsen av arbeidsgivers adgang til å ansette arbeidstakere på prøvetid, inneholder arbeidsmiljøloven en spesialregel i 15-6 som regulerer oppsigelse i prøvetiden. Bestemmelsen er ment å verne den ansatte, men anses for å gi arbeidsgiver en romsligere adgang til å gå til oppsigelse, enn ved alminnelige ansettelser, hvor oppsigelsen reguleres av arbeidsmiljøloven Avtalt prøvetid innebærer at oppsigelsesfristen er kortet ned fra den lovbestemte oppsigelsesfrist på minimum en måned, til 14 dager. Svært mange arbeidsgivere velger å ta inn en bestemmelse om prøvetid i ansettelseskontrakten ved ansettelse av ny arbeidstaker. Bakgrunnen for dette er at arbeidsgiver som utgangspunkt har en utvidet adgang til å gå til oppsigelse av den ansatte, dersom det skjer innen utløpet av prøvetiden. Et spørsmål som ofte oppstår er hvor grensen går for når en oppsigelse begrunnet i den prøvetidsansattes forhold er gyldig. Tekst: Alf K. Knudsen og Tone-Lise Pettersen i Bing Hodneland advokatselskap DA Formålet med bestemmelsen er dermed å lette arbeidsgivers adgang til å gå til oppsigelse av arbeidstakere som viser seg uegnet eller upålitelig i løpet av den avtalte prøvetiden. Satt i fengsel beholdt jobben Det følger av arbeidsmiljøloven 15-6 at dersom en arbeidstaker som er ansatt på bestemt prøvetid blir sagt opp, må oppsigelsen være begrunnet i arbeidstakers tilpasning til arbeidet, faglige dyktighet eller pålitelighet. En oppsigelse med henvisning til denne bestemmelsen må altså bygge på de forhold prøvetiden er ment å avdekke og avklare, altså egnethet og tilpasning til arbeidet mv. Dersom prøvetiden viser at vedkommende ikke passer til arbeidet eller er upålitelig, kan dette som utgangspunkt gi saklig grunn til oppsigelse. I en fersk dom fra Høyesterett av 24. januar 2011, var spørsmålet gyldigheten av en oppsigelse i prøvetiden, utløst av fravær på grunn av varetekstfengsling. Saken omhandlet en miljøarbeider ansatt i en kommune, som ble varetektsfengslet for angivelig å ha truet en person for penger, som miljøarbeideren mente å ha til gode. Tingretten kom til at miljøarbeideren måtte løslates fra varetekt, da bevisene ikke var tilstrekkelig til å konstatere skjellig grunn til mistanke. Kjennelsen fra tingretten ble anket av politiet, noe som medførte at miljøarbeideren ble sittende i varetekt i fire uker. Dette medførte naturlig nok at miljøarbeideren ikke kom på jobb i disse ukene. Samme dag som miljøarbeideren slapp ut fra varetekt, ble det avholdt drøftelsesmøte, og etter møtet ble miljøarbeideren sagt opp. Kommunens begrunnelse var at de handlinger miljøarbeideren var mistenkt for, ikke var forenelig med hans jobb i kommunen samt at varetektsfengsling ikke ga rett til permisjon fra arbeidet. I tillegg ble det pekt på at han hadde forsovet seg en gang. Miljøarbeideren tok i april 2009 ut stevning mot kommunen for å få kjent oppsigelsen ugyldig. Tingretten avsa 26. oktober 2009 dom der kommunen ble frifunnet. Arbeidstakeren anket avgjørelsen til lagmannsretten. I mellomtiden var det avsagt dom i straffesaken, hvor miljøarbeideren ble frifunnet for det forholdet han var blitt varetektsfengslet for. Både lagmannsretten og Høyesterett kom til at oppsigelsen var ugyldig. Høyesterett begrunnet avgjørelsen med at det er en vesentlig forskjell på å si opp en arbeidstaker som soner en straff han er domfelt for, og å si opp en arbeidstaker som sitter i varetekt som siktet i en sak. Det uttales at når kommunen velger å si opp miljøarbeideren med henvisning til varetektsfengslingen og siktelsen, tar kommunen en sjanse i forhold til dommen i den endelige straffesaken. Hvis straffesaken ender med domfellelse, kan oppsigelsen stå seg, mens hvis straffesaken ender med frifinnelse, er begrunnelsen for oppsigelsen borte. I så fall må også oppsigelsen kjennes ugyldig. Arbeidsgivere som foregriper begivenhetene ved å gå til oppsigelse av en ansatt før straffedom foreligger, risikerer altså å bære risikoen for sin beslutning dersom arbeidstakeren senere blir frifunnet. I følge SSB er det flere tusen nyinnsettelser i varetekt i Norge årlig. Dette er derfor en problemstilling arbeidsgivere bør være oppmerksomme på, før man meddeler oppsigelse med samme begrunnelse som arbeidsgiver gjorde i nærværende sak. Arbeidsgiver bør gi oppfølging og tilbakemelding i prøvetiden Selv om oppsigelsen er begrunnet i arbeidstakers tilpassningsdyktighet, utførelse av arbeidsoppgavene eller upålitelighet, er det ikke fritt fram for arbeidsgiver å gå til oppsigelse. I Rt var spørsmålet gyldigheten av oppsigelse av en daglig leder ansatt på prøvetid. Oppsigelsen var begrunnet i at daglig leder ikke utførte de oppgaver som var pålagt ham på god nok måte, og at både ledelse og ansatte var misfornøyde med ham. Høyesterett kjente oppsigelsen ugyldig, med den begrunnelse at den oppsagte daglige lederen ikke hadde fått tilstrekkelig mulighet til å bevise at han egnet seg i jobben. Han hadde ikke fått tilstrekkelig anledning til å rette opp forholdet. Denne dommen illustrerer at arbeidsgiver ikke kan stille for høye krav til utførelsen av arbeidet, og at ansatte også i prøvetiden må få oppfølgning og tilbakemeldinger på utførelsen av arbeidet. Videre må arbeidstakeren gis en reell mulighet til å rette opp mangelfulle prestasjoner. Arbeidsgivere bør dermed være oppmerksomme på dette, og være nøye med oppfølging og tilbakemeldinger i prøvetiden. Videre må arbeidsgivere være oppmerksomme på at det ikke kan stilles et idealkrav til den ansattes utførelse av arbeidet, og at oppsigelse begrunnet i mangelfull utførelse av arbeidet, normalt skal måles ut fra et normalkrav, ikke en idealnorm. Lederne MAR

12 ADVOKATEN SVARER Pensjonsreformen - en statusrapport på grunn av ny AFP kunne få en pensjon ved 67 år på ca 80 prosent av lønn selv om tjenestepensjonen er basert på 66 prosent av sluttlønn. Årsaken er at livsvarig AFP ikke eksisterte da premien til tjenestepensjonen ble beregnet. Sommeren 2009 vedtok Stortinget store endringer i folketrygdens regler om alderspensjon. Reformen skulle ha virkning fra 1. januar Reformen var et kompromiss etter langvarige politiske tautrekkinger. Allerede før ikrafttreden er det gjort endringer. AFP-ordningen er tilpasset ny folketrygd, og har blitt noe helt annet enn det den var. 17.desember 2010 ble lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon endret for at disse pensjonstypene skal tilpasses ny folketrygd. Tekst: Vidar Lindbekk, advokatfirmaet Norman & Co ANS Jeg vil i denne artikkelen beskrive noen hovedpunkter i endringene, og jeg legger hovedvekten på nye regler som den enkelte bør være klar over når de planlegger sin pensjonstilværelse. Ny opptjeningsmodell i folketrygden De som er født i 1953 eller tidligere får hele sin folketrygd etter gammel opptjeningsmodell, de som er født i 1963 eller senere får hele opptjeningen etter ny modell. For de som er født i 1954 er det 90 prosent gammel modell, og 10 prosent ny modell, så øker andelen av ny modell med 10 prosent for hvert årskull. I gammel modell oppnådde man full opptjening etter 40 år, og nivået ble bestemt av antall pensjonspoeng de 20 beste opptjeningsårene. Etter ny modell teller alle opptjeningsår, og det samles opp en pensjonskapital for den enkelte basert på inntekt hvert år. Det som legges til pensjonskapitalen hvert år er 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G ( ). Dersom man har pensjonsgivende inntekt, kan man tjene opp pensjon til man er 75 år. I tillegg til alminnelig inntekt, er det fastsatt regler for pensjonsopptjening under militærtjeneste, ved omsorgsarbeid, når man får dagpenger under arbeidsløshet, og når man er uføretrygdet. Levealdersjustering På det tidspunkt man tar ut pensjon, skal årlig pensjon fastsettes basert på statistisk gjenværende levealder. Når statistisk gjennomsnittlig levealder i befolkningen øker, vil årlig pensjon basert på en bestemt pensjonskapital bli redusert. Fleksibelt uttak I prinsippet kan man ta ut folketrygd fra fylte 62 år. Dette forutsetter imidlertid at man har en opptjening som gjør at man allikevel vil ha pensjon ut over garantipensjonen fra 67 år. Det betyr at mange som har hatt lav inntekt, eller som har få opptjeningsår, ikke kan ta ut folketrygd før de er 67 år. Noen vil kunne gå av når de er 63, 64, 65 eller 66 år. Størrelsen på årlig pensjon avgjøres av opptjening og statistisk gjenværende levealder. I lovproposisjonen er det gitt et eksempel der en person med inntekt på etter ny opptjeningsmodell vil få årlig pensjon på kr ved uttak fra 64 år. Samme person får årlig pensjon på kr dersom han/hun venter med uttak til 70 år. For de som har opptjening etter gammel modell, er utslagene litt mindre, nemlig kr og kr Den enkelte kan få beregnet pensjon ved uttak på ulike tidspunkt basert på egne tall hos NAV. Gradert uttak Man kan velge å ta ut 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent av full pensjon. Graden av uttak kan endres en gang i året. Man kan stanse uttak, eller gå over til full pensjon når som helst. Lavt uttak tærer mindre på pensjonskapitalen, og gir derfor høyere pensjon når man går opp til full pensjon. Tanken bak ordningen er at man kan kombinere gradert pensjon med redusert stilling en periode. Arbeid og pensjon Arbeidsinntekt påvirker ikke retten til pensjon. Man kan derfor velge å ta ut pensjon mens man fortsetter i full stilling i opprinnelig jobb. Arbeidsinntekten gir da påfyll til pensjonskapitalen, mens uttaket av pensjon tappes fra pensjonskapitalen på samme tid. Avtalefestet pensjon, privat sektor Avtalefestet pensjon (AFP) ble i sin tid innført for at personer som trengte det skulle kunne slutte i jobb før 67 år. Nå er AFP et livsvarig tillegg til folketrygden, og den kan bare tas ut sammen med folketrygd. Årlig AFP blir høyere så lenge man er i jobb inntil 70 år. De som ikke har tilstrekkelig opptjening til å ta ut tidlig folketrygd, kan heller ikke få tidlig AFP. De som har god, men ikke veldig høy inntekt, god opptjening av folketrygd, og langvarig medlemskap i ytelsesbasert tjenestepensjon, vil Tjenestepensjon, privat sektor Som nevnt i ingressen, ble lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon endret 17. desember 2010 for at tjenestepensjonene skulle tilpasses ny folketrygd. Tjenestepensjon kan nå tas ut fra 62 år enten man tar ut folketrygd eller ikke. Ved tidlig uttak omregnes tjenestepensjonen slik at kostnaden for forsikringsselskapet teoretisk blir lik ved tidlig og sent uttak i et normaltilfelle. Effekten av tidlig uttak for årlig pensjon skal derfor bli omtrent som for folketrygden, men helt likt behøver det ikke å bli. Storebrand har nå på plass en pensjonskalkulator som gi svar på effekten for den enkelte som har pensjonsordning i dette selskapet. Jeg har ikke sjekket med de andre selskapene, men jeg regner med at alle nå har etablert slik service. Virkninger av endringene De som lever lenger enn gjennomsnittet, vil samlet få mest pensjon ved å vente lenge før de tar ut pensjon. De som lever kortere enn gjennomsnittet, får ut mest pensjon ved å starte uttak så tidlig som mulig. De som har lyst og mulighet til å arbeide lenge, har fått en bedre ordning enn før. De kan velge å spare opp til en veldig god pensjon, eller de kan få både lønn og pensjon samtidig. De aller fleste av de som arbeider i bedrifter med AFP-ordning, og som ikke ser seg i stand til å jobbe lenger enn til 62 år, har fått en dårligere ordning. Svært mange deltidsarbeidene har ikke lenger mulighet til pensjon før 67 år. Kommer det flere endringer? Jeg tror at hovedprinsippene i reformen vil bli beholdt, men jeg tror at det stadig vil komme Vidar Lindbekk justeringer av detaljer, og det kan lett oppstå en politisk debatt for eksempel om retten til full pensjon mens man er i full jobb allerede fra 62 år. Endringene vedrørende AFP og tjenestepensjon er ikke gjennomført i offentlig sektor. Noen i offentlig sektor har innsett at de har gått glipp av fordeler, mens de som ikke vil akseptere ulempene trolig fortsatt dominerer. Jeg tror ikke den sittende regjering vil tvinge gjennom endringer i offentlig sektor. AFP i privat sektor har fått et helt nytt innhold. Mesteparten av midlene går nå til de som har det bra fra før. På lenger sikt kan det være vanskelig å forsvare at staten bruker betydelige midler på tilleggspensjon til ansatte i bedrifter med en bestemt organisasjonstilknytning, mens ansatte i andre bedrifter ikke får noe. Jeg tror ikke at det skjer noe med ordningen i denne stortingsperioden. Lederne MAR

13 Alle kortene må på bordet i nord En svært engasjert pensjonsrådgiver Alexandra Plahte på Ledernes seniorkonferanse. Direktør i Senter for Seniorpolitikk (SSP), Kari Østerud. - Pensjon er ikke så vanskelig! - At vi i det hele tatt diskuterer om vi skal innhente informasjon, fremstår som en fallitt for en åpen, moderne stat. Leverandørindustrien trenger forutsigbarhet for å bestemme hvor mye kompetanse og kapital som skal settes inn på norsk sokkel, sier forbundsleder Jan Olav Brekke i et debattinnlegg i Stavanger Aftenblad 7. mars En svært engasjert Alexandra Plahte, profilert pensjonsrådgiver, understreket for Ledernes seniorkonferanse at pensjon ikke er så vanskelig så lenge man går inn for å sette seg inn i det. Enigheten fra salen var ikke helt unison. Tekst & foto: Sverre Simen Hov - Mange opplever pensjonsberegningen som vanskelig. Men selv om du bare er 30 år og det er lenge til du skal gå av med alderspensjon bør du regne på din pensjon. Du vet aldri når det smeller og du kanskje må gå av med uførepensjon, og prinsippene i forhold til alderspensjonen er de samme. Også arbeidsgivere må sette seg nøye inn i dette siden den nye pensjonsreformen betyr mye større fleksibilitet for de ansatte, understreket Plahte. Ledernes seniorpolitiske utvalg, med leder Bjørg Gjelsten i spissen, fikk en velfortjent pangstart med sin første seniorkonferanse på Hotel Bristol i Oslo 3. februar De fire engasjerte foredragsholderne er blant Norges mest kunnskapsrike på den nye pensjonsreformen som trådte i kraft ved nyttår, og spørsmålene fra de nær 50 møtedeltakerne var mange. NAV lokalt er døråpneren - De definitive vinnerne av den nye pensjonsreformen, forutsatt at de oppfyller vilkårene, er de som står i arbeid til de er 67 år eller eldre, påpekte Plahte. Svein Sannes, leder for NAV Trygd, gikk gjennom pensjonsreformen i praksis. Han viste at NAV hver måned betaler ut 15 milliarder kroner i pensjon til vel én million brukere. Av disse er alderspensjonister, uførepensjonister og AFP-pensjonister. - Sjekk kontakt ditt lokale NAV-kontor, ring telefon eller send e-post til post@nav.no når du har behov for hjelp i forhold til din pensjon, var hans klare oppfordring. Knut K. Bjørgaas, prosjektleder i Storebrands pensjonsreformprosjekt, gikk gjennom endringene i pensjonsreformen. - Hovedprinsippet i den nye folketrygden er at arbeid skal lønne seg. Virkningen av de nye opptjeningsreglene avhenger blant annet av når man er født. Bedriftene trenger seniorene Kari Østerud, nytilsatt direktør for Senter for Seniorpolitikk (SSP), poengterte at vi har fått et regelverk som på grunn av den økte fleksibiliteten gjør at den enkelte arbeidsgiver må ha et mer aktivt forhold til sine ansatte. - Vi trenger ikke en bevisst seniorpolitikk for å være snill mot seniorene, men fordi bedriften og samfunnet trenger seniorenes kompetanse og erfaring, sa hun. SSPs årlige seniorbarometer viser litt overraskende at jo eldre man blir, jo lenger ønsker man å jobbe. - Samfunnet trenger seniorer for å få jobben gjort, og veldig mange seniorer kan og vil arbeide lenger. Jeg tror vi ser en holdningsendring i samfunnet der eldre arbeidstakere blir mer og mer akseptert, sa Østerud. Og ja, med den nye reformen er det mulig å jobbe 100 prosent og ta ut 100 prosent pensjon. Du får imidlertid da en økt skatteprosent der blant annet toppskatt vil slå inn. Derfor: Tenk deg nøye om før du velger den løsningen, og søk råd hos NAV. Pensjon på Ledernes nettside Med innføringen av pensjonsreformen har mange i disse dager spørsmål rundt pensjon. I den forbindelse har Lederne opprettet en egen nettside der vi har samlet en del ressurser: Tekst: Jan Olav Brekke, forbundsleder i organisasjonen Lederne Det statsministeren sier mens han balanserer uenighet i egen regjering er riktig; vi har et høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel i dag. Det han ikke sier er imidlertid langt viktigere: Fra 2020, om knappe ni år, faller produksjonen av olje og gass dramatisk. Men konsekvensene vil merkes lenge før det: Leverandørindustrien er avhengig av forutsigbarhet for å vurdere hvor mye kompetanse og kapital som skal beholdes i Norge de nærmeste årene. En konsekvensutredning av nordområdene vil gi forutsigbarhet, enten konklusjonen blir at nordområdene åpnes helt, delvis eller ikke i det hele tatt. Det skal ikke tas stilling til åpning nå. Det skal tas stilling til en konsekvensutredning. At vi i det hele tatt diskuterer om vi skal innhente informasjon fremstår som en fallitt for en åpen, moderne stat. En konsekvensutredning betyr ikke automatisk ja til boring i nord, det så vi da Skagerrak, Trøndelag 1 Øst og kystnære områder i Nordland IV og V ikke ble åpnet. I snart 10 år har det blitt samlet inn og evaluert generelle havmiljødata i Nordland VI/VII og Troms II. I tillegg har Oljedirektoratet gjennomført omfattende evaluering av petroleumspotensialet. Dette datagrunnlaget er imidlertid ikke tilstrekkelig til å foreta en faglig forsvarlig vurdering av konsekvensene ved petroleumsvirksomhet i dette store havområdet. For en faglig forsvarlig vurdering må det gjennomføres detaljerte miljørisikoanalyser av alle prospektene som Oljedirektoratet har identifisert og kartlagt. Prospektene har ulik geografisk beliggenhet, er geologisk og ressursmessig ulike, og har ulikt potensial for miljørisiko. Det må derfor gjøres individuelle miljørisikoanalyser for hvert enkelt prospekt, hvor det også tas hensyn til ny og fremtidig teknologi. En konsekvensutredning må i tillegg utarbeide krav til eventuell virksomhet. Resultatene av disse utredningene vil gi et godt grunnlag for diskusjon om eventuell åpning av nordområdene. En konsekvensutredning er med andre ord det beste verktøyet for å kombinere miljø- og havdata med data om hvor Oljedirektoratet ser potensielle olje- og gassprospekter. Slik får vi i et demokratisk samfunn beslutningsgrunnlaget som må til for at våre politikere kan ta stilling. Argumentet om at det er tryggest å si nei også til konsekvensutredning passer seg ikke et land som de siste 100 årene har bygget nasjonen ved nettopp å være pågående, utforskende og etterrettelig. Sier vi nei til en konsekvensutredning vil vi ikke vite fullt ut hva vi sier nei til. Da sier vi også nei til at våre politikere skal ta sine beslutninger på et mest mulig informert grunnlag. Organisasjonen Lederne har tidligere sagt at vi ønsker en konsekvensutredning, men også at vi vil ta hensyn til kunnskapen som kommer frem i en konsekvensutredning. Det kan godt være riktig at Lofoten og Vesterålen ikke skal åpnes. Det kan også godt være riktig at hele eller deler av området skal åpnes. Fordi vi ikke har gjennomført en konsekvensutredning vet vi ikke det ennå. Kunnskap er en forutsetning for gode beslutninger. Det visste våre forfedre som bygde den norske velferdsstaten og det vet dagens politikere. Mandag 7. mars 2011 Stavanger Aftenblad DEBATT 29 DEBATT Alle kort på bordet i nord Leverandørindustrien trenger forutsigbarhet for å bestemme hvor mye kompetanse og kapital som skal settes inn på norsk sokkel. Jan Olav Brekke Forbundsleder i organisasjonen Lederne DET STATSMINISTEREN sier mens han balanserer uenighet i egen regjering er riktig; vi har et høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel i dag. Det han ikke sier er imidlertid langt viktigere: Fra 2020, om knappe ni år, faller produksjonen av olje og gass dramatisk. Men konsekvensene vil merkes lenge før det: Leverandørindustrien er avhengig av forutsigbarhet for å vurdere hvor mye kompetanse og kapital som MER KUNNSKAP: 10 år med prøveboring i nord som Statoil gjorde med boreriggen skal beholdes i Norge de nærmeste årene. En konsekvensutredning av nord- mulighetene for å kunne utvinne olje og gass i nordområdene. Og det må gjøres miljø- Eirik Raude mellom Hammerfest og Bjørnøya i 2005 har ikke gitt nok kunnskap om områdene vil gi forutsigbarhet, enten risikoanalyser for hvert enkelt prosjekt. Da er det tvingende nødvendig å få gjort en konklusjonen blir at nordområdene åpnes helt, delvis eller ikke i det hele tatt. konsekvensutredning, mener forbundslederen i Lederne. (Foto: Scanpix) fisk beliggenhet, er geologisk og ressursmessig ulike, og har ulikt potensial stilling. som må til for at våre politikere kan ta DET SKAL IKKE tas stilling til åpning nå. Det skal tas stilling til en konsekvensutredning. At vi i det hele tatt diskuterer dividuelle miljørisikoanalyser for hvert nei også til konsekvensutredning, pas- for miljørisiko. Det må derfor gjøres in- Argumentet om at det er tryggest å si om vi skal innhente informasjon, fremstår som en fallitt for en åpen, moderne syn til ny og fremtidig teknologi. ne har bygget nasjonen ved nettopp å enkelt prospekt, hvor det også tas henser seg ikke et land som de siste 100 åre- stat. En konsekvensutredning betyr En konsekvensutredning må i tillegg være pågående, utforskende og etterrettelig. Sier vi nei til en konsekvensut- ikke automatisk ja til boring i nord, det utarbeide krav til eventuell virksomhet. Resultatene av disse utredningene redning, vil vi ikke vite fullt ut hva vi så vi da Skagerrak, Trøndelag 1 Øst og kystnære områder i Nordland IV og V vil gi et godt grunnlag for diskusjon om sier nei til. Da sier vi også nei til at våre ikke ble åpnet. eventuell åpning av nordområdene. politikere skal ta sine beslutninger på I snart 10 år har det blitt samlet inn og et mest mulig informert grunnlag. evaluert generelle havmiljødata i Nordland VI/VII og Troms II. I tillegg har Olje- ord det beste verktøyet for å kombinere ORGANISASJONEN LEDERNE har tidligere EN KONSEKVENSUTREDNING er med andre direktoratet gjennomført omfattende miljø- og havdata med data om hvor sagt at vi ønsker en konsekvensutredning, men også at vi vil ta hensyn til evaluering av petroleumspotensialet. Oljedirektoratet ser potensielle olje- og Dette datagrunnlaget er imidlertid gassprospekter. Slik får vi i et demokratisk samfunn beslutningsgrunnlaget konsekvensutredning. Det kan godt kunnskapen som kommer frem i en ikke tilstrekkelig til å foreta en faglig forsvarlig vurdering av konsekvensene være riktig at Lofoten og Vesterålen ved petroleumsvirksomhet i dette store havområdet. riktig at hele eller deler av området skal ikke skal åpnes. Det kan også godt være At vi i det hele tatt diskuterer åpnes. Fordi vi ikke har gjennomført en TIL EN FAGLIG FORSVARLIG vurdering må om vi skal innhente informasjon, konsekvensutredning, vet vi ikke det det gjennomføres detaljerte miljørisikoanalyser av alle prospektene som fremstår som en fallitt for gode beslutninger. Det visste våre for- ennå. Kunnskap er en forutsetning for Oljedirektoratet har identifisert og en åpen, moderne stat. fedre som bygde den norske velferdsstaten, og det vet dagens kartlagt. Prospektene har ulik geogra- politikere. Har guden svikta? Anders M. Andersen, Stavanger itikken som gjeld, og som Frp var med Faksimile på å føra Stavanger inn over oss. Resultat: mangedobling av straumprisane på få år. Kven nadsguden. TRUA PÅ DEN NYE GUDEN er ikkje lenger den same. «Markedet er den beste løsning,» har det heitt i eit par tiår. Beste fyrst Høgre. Frp var med, så kom Ap et- som gjorde dette, og kvifor? Det var nok Aftenblad løysinga på alt, har dei sterke i trua slått ter. 7. mars 2011 konkurranseevna han alltid hadde slik omsut for? Det skulle ofrast alt til mark- ETTER Å HA FÅTT TIL denne enorme prisauken påstår Ketil Solvik-Olsen at Frp skal fast. Mange er nok komne i tvil når det Før dette var straumprisane våre ein skaffa oss fordel av vasskrafta vår, og at no er tydeleg koss finansmarknaden brøkdel av prisane i andre land. Var det det skal skje med bygging av fleire førde EU inn i depresjonen og fekk USA så urimeleg at me hadde låge prisar, kraftverk. Han veit at denne krafta ville til å ligga med nasen i veret. At denne som treng meir enn andre til lys og oppvarming? Og til ein kraftkrevjande inden og at det aldri blir låge prisar der. gå rett inn på den europeiske markna- gudstrua ikkje er som før, veit òg Fremskrittspartiet, så no påstår den kjende dustri som held oppe mange lokalsamfunn? Ikkje noko å bry seg med for dei bygging er tvert imot at krafta i tilfelle Poenget for talsmennene for meir ut- klimapolitiske talsmannen kjekt i Aftenbladet 26/2: «Dagens høye strømpriser som kalla seg kraftsosialistar i Ap? Eller kan seljast til høg pris. Ein treng ikkje er en konsekvens av energipolitikken, ikke av for Willoch, som med eitt slag svekka vera av dei marknadsreligiøse for å sjå markedet.» det. Solvik-Olsen-oppskrifta krev at det ikkje er nokon marknad. Men det trur DETTE ER RETT OG SLETT til å le av. Frp veit ingen på. Eg vil minna om at marknaden like godt som alle andre at straumprisen er fastlagd av prisane i kraftmark- finst, anten Frp vil ha oss anten Frp vil ha oss til å tru det eller Eg vil minna om at marknaden finst, naden. Denne marknaden er punkt ein til å tru det eller ikkje. ikkje. og sjølve grunnlaget for den energipol- Hva skal vi med politikere? Igjen har regjeringen utfordret folkeopinion med å satse på høyspentmaster over deler av Hardanger. Dette viser at dagens politikere kun er en slags administrasjon for økonomiske beregninger som legges til grunn (unnskyldning?) for deres valg. Vi har nok økonomer i de fleste departementer som kan gi et faktisk bildet av kostnader forbundet med videreutvikling av infrastruktur i landet vårt, men det er politikerne som skal ivareta den menneskelig og andre mer abstrakte verdier i samfunnet. Når politikerne velger løsninger som kun ivaretar det økonomiske aspekt, er det like greit at vi overlater styring til tallknuserne og droppe våre folkevalgte! Andre land kan misunne oss den handlefrihet som vår rikdom gir oss, men det ser ikke ut at vi benytter oss av den muligheten i dette tilfellet. Jeg håper at det finnes mer kamplyst blant motstandere av Hardanger-mastene, og at visst nivå av fransk militantisme flyter i blodet deres. Lenge leve visjonsløse politikere! Ralph C. Andersen, Sandnes Om hykleri Andreas Nesheim hadde eit innlegg i avisa 1. mars om Carissimi-prestane som ikkje vil ha nattverdsfellesskap med biskop Pettersen (og kallar det «religiøst hykleri»; red anm.). Ein skal vera varsam med å utdela ein slik negativ karakteristikk, og den kan lett slå begge vegar. Det greske ordet som ligg til grunn hypokrites tyder «skodespelar». Det er sjølvsagt også hykleri dersom ein gir uttrykk for og spelar ein einskap som ikkje finst. Harry Jess, Bryne «Skandaløst»? Gjermund Kristiansen skriver i tilsvar i Aftenbladet 23. februar at jeg roser private sykehjem «opp i skyene» på bekostning av kommunale sykehjem. Dette er i så fall en misforståelse. Jeg er svært glad for å høre om hans positive erfaringer med kommunens sykehjem. Heldigvis er det svært mange som har erfart det samme. Det er slik det skal være. Likevel vet vi at det ifølge Statens helsetilsyn er to av tre kommuner som driver sykehjemmene ulovlig. Det handler i første rekke om uforsvarlig lav bemanning, hvorav en stor andel er ufaglærte vikarer. Dette må nødvendigvis få følger for den pleien, omsorgen og tryggheten som de har krav på ifølge norsk lov. De siste dagers hendelser har bekreftet mitt inntrykk av at når private sykehjem bryter lover og bestemmelser som gjelder de viktigste forutsetningene for at pasientene skal få god omsorg: pleiere og annet personell, kan man gjøre noe med det. Og det blir gjort! Hva når de samme lovløse forhold er gjeldende på kommunale sykehjem: Hvem blir da stilt til ansvar? Og hvem tar ansvar? Arnfred Bråstein, Sandnes Glem ikke Israels forbrytelser Mange takk til advokat Pål Hadler for at han ønsker å holde zionistenes krigsforbrytelser i Gaza varme(aftenbladet ). Vi har glemt Deir Yassin. Nå er vi i ferd med å glemme Gazas lidelser og zionistenes krigsforbrytelser også. Zionistene gjør akkurat som de vil, verden utenfor glemmer! Men nei, det må vi ikke! Det er nettopp det zionistregjeringen satser på. Det er derfor viktig at Pål Hadler og hans medadvokater kommer med inlegg slik at vi ikke glemmer. Husk på det, Israels venner, selv om det er en bitter pille å svelge, må den svelges. Nå skal Libyas diktator settes under tiltale for brudd på menneskerettighetene. Hvor mange brudd på menneskerettighetene har zionistene på samvittigheten? Israels venner, les om Israels syn på egne krigsforbrytelser! Men det hjelper vel ikke det er jo Guds folk, må vite. Takk, Pål Hadler! Du og dine rettferdighetens menn fortsett å holde temaet varmt! Ernst Magne Rønneberg, Hafrsfjord Aftenbladet forbeholder seg retten til å forkorte og redigere leserbrev. De blir redigert etter Vær Varsom-plakatens regler om saklighet og anstendig form og kan bli publisert i alle Aftenbladets mediekanaler. Skriv kort. e-post: debatt@aftenbladet.no Postadresse: Aftenbladets debattside, postboks 229, 4001 Stavanger. Lederne MAR Les flere kronikker og brev på

14 FORSIKRINGSKONTORET Ledernes forsikringsordninger med mange forbedringer Noen av nyhetene Kritisk sykdom som ny frivillig dekning. Utvidet mulighet for livs- og uføreforsikringer, opp til 22 G. Seks nye tilleggsdekninger på ulykkesforsikringene. Reiseforsikring for én person. Dekning i 90 dager på fritidsreise. Innboforsikringen er billigere. To alternative forsikringssummer på innbo: kr 1 million og kr 1,75 millioner. Ledernes forsikringskontor har hatt en omfattende anbudskonkurranse og fått tilbud fra de aller fleste forsikringsselskapene. Resultatet er blitt noen helt nye forsikringer, bedre vilkår, lavere pris og smidigere løsninger. - Vi er stolte over alle forsikringsforbedringene i 2011, forteller Ellen Lindén Døviken entusiastisk. Ellen jobber på Ledernes forsikringskontor, og synes det er hyggelig å oppfylle stadig flere av medlemmenes ønsker. Personforsikringer i fokus - Særlig personforsikringer er flere og flere opptatt av. Derfor har det vært viktig for oss å innføre den nye kritisk sykdomdekningen som et supplement til uføredekning. Det er ikke så lenge siden den kom på det norske markedet, men forsikringen er mye brukt ellers i Europa, blant annet i Sverige og Storbritannia. Den betales ut allerede 30 dager etter konstatert diagnose, noe som gjør forsikringen unik i forhold til uføreforsikring som kan ta lang tid å avklare, opplyser forsikringsrådgiveren. Hun er også fornøyd med at livsforsikringstilbudet med frivillige dødsfall- og uføreforsikringer er kraftig forbedret. Tidligere var forsikringssummene for lave, men nå kan du og ektefelle/samboer tegne frivillig dekning på 11 G (kr ) eller 22 G (kr ). Disse forsikringene kommer i tillegg til Ledernes obligatoriske ordninger og forsikringer medlemmet ellers måtte ha gjennom for eksempel jobben. Det er ingen samordning med andre livsforsikringer, noe som betyr at du kan få utbetaling fra flere forsikringer. En av markedets beste ulykkesforsikringer - Men husk at alle disse forsikringene er frivillige ordninger som du selv må melde deg på, minner Ellen om. Både de obligatoriske og frivillige ulykkesforsikringene våre har fått mange fine forbedringer. Alle kontingentbetalende medlemmer har nå fått en av markedets beste ulykkesforsikringer. Tidligere dekket ulykkesforsikringene behandlingsutgifter etter ulykke og engangserstatning ved varig medisinsk invaliditet. Nå kan du og dine (ektefelle/samboer og barn ut året de fyller 20) i tillegg få dekning for både benbrudd, brannskade, overfall, nødvendig ombygging etter ulykke og til og med taxi til og fra jobb eller gratis internettilgang i rehabiliteringsperioden. I tillegg kan du bygge på med den frivillige ulykkesforsikringen for å få betydelig høyere forsikringssummer for deg og familien. Markedets beste reiseforsikring Skadeforsikringene har også fått hyggelige forbedringer og utvidelser. Reiseforsikringen er nå klar for virkelig langtur, med dekning for turer på opp til 90 dager uten noen prisøkning. I tillegg er vilkårene betydelig utvidet, med høyere summer og mer omfattende dekninger. - Denne forsikringen er faktisk markedets aller beste i følge nøytrale undersøkelser og vår erfaring, opplyser Ellen Lindén Døviken. Den samme, gode reiseforsikringen kan du nå også kjøpe for én person til redusert pris. Innboforsikringen er også forbedret. Dekningen har blitt utvidet fra kr 1,5 millioner til kr 1,75 millioner, samtidig som prisen har gått ned. I tillegg har vi lyttet til ønskene fra medlemmene i mindre husholdninger, og tilbyr alternativ forsikringssum på kr 1 million. Anbudsrunden viste at Ledernes nær ressurssterke medlemmer er en svært attraktiv gruppe for forsikringsselskapene. Derfor har vi fått forsikringsordninger som er spesielt gode til gunstige priser. - Vi gleder oss til å snakke med enda flere av medlemmene i 2011 og gi gode råd og service. Hva er Kritisk sykdom-forsikring? Forsikringen er en ny, frivillig forsikring for medlemmer av Lederne. Den gir kontantutbetaling hvis du rammes av en av de alvorlige sykdommene som er spesifisert i vilkårene, for eksempel kreft. Kan tegnes av både deg selv og ektefelle/ samboer i klosser à kr , maks kr 1 million. Pris fra kr 357 per år. Les mer på eller kontakt Ledernes forsikringskontor på tlf tast 2 eller e-post forsikring@lederne.no. Kontakt oss i dag, oppfordrer forsikringskontorets representant. Dramatiske skaderesultater gir prisøkning på private skadeforsikringer Forsikringsbransjen konkluderer med at 2010 ble et spesielt rekordår når det gjelder vannskader. Også 2009 var et hardt skadeår, men både antall vannskader og erstatningsutbetalinger har økt dramatisk sammenlignet med året før, viser tall fra Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO). Dessverre har også flere av Ledernes medlemmer opplevd dette. Frostskader - Mange av skadene kan relateres til frosten. Flere steder hvor det normalt sett ikke pleier å være så kaldt har fått merke kulda, både forrige og ikke minst denne vinteren, forklarer skadesjef Lene Ranheim i Codan, som brukes av Ledernes forsikringskontor. Faktisk er antallet frostskader mangedoblet fra tidligere år, opplyser hun. Tallene fra Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) viser at forsikringsselskapene fikk innmeldte vannskader de ni første månedene av Totale erstatninger er rekordhøye 24,6 milliarder kroner i samme periode, noe som er en økning på 2,6 milliarder kroner fra samme periode i fjor. få som er uheldige. Vi må nok alle belage oss på en prisøkning på prosent etter denne skadeperioden, opplyser skadesjefen. Økte skadekostnader gir prisøkning - Dessverre har også Ledernes medlemmer opplevd mange skader, ikke minst vannskader. Det er ofte omfattende skader som tar tid å få reparert. Og omfattende, tidkrevende skader blir dyre, sier Ranheim. - De aller fleste av Ledernes medlemmer har likevel gunstige priser siden vi har holdt prisene stabile i 5-6 år, opplyser Marita Jansen på Ledernes forsikringskontor. - Og skulle du komme uheldig ut, ta en telefon til oss så vi får kontrollert om prisen din er riktig. Feilfri er verken vi mennesker eller teknologien I første omgang er det forsikringsselskapet som tar støyten hvis skaden er innenfor det som vi er så avhengig av. Derfor er det viktig at dere gir oss beskjed, sier Marita. vilkårene dekker. - Men når det som nå blir svært mange flere skader og høyere skadekostnader enn vi har beregnet, må forsikringsselskapene til slutt gjøre noe Slik kontakter du Ledernes forsikringskontor med prisingen. Forsikring er prinsippet om at de mange betaler for de Tlf tast 2 Faks E-post forsikring@lederne.no Lederne MAR

15 Riv ut og bruk midtsidene som poster! - IE bruker Gullfaks til fagforeningskamp - Industri Energi (IE) faller verneombudene på Gullfaks i ryggen når de avfeier deres innspill kun som del av en fagforeningskamp. Man må ikke være LO-organisert for å være et godt verneombud - vi har løst flere saker som LO ikke har engasjert seg i. Tekst: Sverre Simen Hov Terje Herland, tillitsvalgt i Lederne og verneombud på Gullfaks, reagerer kraftig på NTB-artikkelen som 14. februar ble sitert i blant annet Dagens Næringsliv. I artikkelen sier Industri Energi-tillitsvalgt Per Steinar Stamnes og forbundsleder Leif Sande at de holdes utenfor vernearbeidet på Gullfaks selv om de er størst på sokkelen, og at Lederne og SAFE misbruker ordningen til fagforeningspolitiske formål. Skjuler faktiske forhold - Industri Energi snakker om fagforeningskamp mens vi har fokus på sikkerheten. På Gullfaks er det ikke Industri Energi som har flest medlemmer, det er det Lederne og SAFE som har. Vi har i mange år hatt 5,5 stilling som heltids hovedverneombud på de tre Gullfaksplattformene. Valgkomiteen for Ledernes landsmøte i 2012 er på plass Valgkomiten for Ledernes landsmøte i 2012 er på plass, og regionene kan dermed begynne arbeidet lokalt for eventuelt å fremme sine kandidater. På landsmøtet i 2012 skal det velges forbundsleder, nestleder og to personer til revisjonskomiteen samt deres to varaer. 1,5 stilling av disse er utpekt av Industri Energi i bore- og brønnmiljøet. De har også representanter i K-AMU, som er Gullfaks sitt øverste rådgivende organ. Å hevde at Industri Energi ikke har påvirkning på vernetjenesten på Gullfaks er derfor direkte feil, sier Herland. - Industri Energi har mange medlemmer blant kontraktører og i forpleining, men mesteparten av fagoperatørene på flere plattformer er medlemmer av Lederne og SAFE. Det er nok til syvende og sist disse som har helhetsbildet over en plattforms tekniske tilstand, sier han. Skriv om brønnproblematikken Industri Energi bruker i tillegg et skriv fra alle hovedverneombudene på Gullfaks som argument for at alle går god for sikkerheten. - Brevet som verneombudene underskrev omhandlet brønnproblematikken med høyt trykk i reservoaret. Her er alle enige om at Statoil har gjort gode nok vurderinger og at tiltakene Statoil har iverksatt er tilfredsstillende. Det vi reagerer på er blant annet tap av spisskompetanse og ingeniørkompetanse, og dermed evnen til å drive og vedlikeholde anleggene våre på en Leder for valgkomiteen: Harald Magne Bjørnsen (region Olje og Gass). E-post harald.magne.bjornsen@ akersolutions.com, tlf Nestleder for valgkomiteen: Nick Williams (region Nord). Anne Formo (region FLF). Terje Casper Halvorsen (region Øst). Jan Ove Nortun (region Midt-Norge). Leif Sundstrøm (region Sør). Kjell Arne Skålevik (region Vest). Ledernetillitsvalgt Terje Herland reagerer kraftig på at LO_forbundet Industri Energi reduserer verneombudsarbeidet på Gullfaks til en fagforeningskamp. sikker måte. Vi bad innstendig om at skrivet ikke skulle brukes til annet enn å berolige de som er bekymret ute eller hjemme, og det er derfor skuffende at Industri Energi og bedriften har brukt det til å hevde at alt er OK på Gullfaks. Feltet er ikke friskmeldt, sier Herland. Samarbeid mellom organisasjonene Ledernes forbundsleder Jan Olav Brekke sier i en kommentar at en viktig forutsetning for at den norske arbeidslivsmodellen skal fungere ikke bare er at samarbeidet er godt med arbeidsgiver, men også med andre arbeidstakerorganisasjoner. - I en situasjon der man på Gullfaks har hatt mange uheldige episoder burde vi heller brukt energi på det enn å besvare anklager fra LO om at vi misbruker verneombudsordningen. Vi bidrar aktivt til at Statoil skal komme over problemene, og håper IE blir med på et konstruktivt samarbeid. Det er da selvsagt en forutsetning at man erkjenner at det er problemer som må løses på Gullfaks, understreker Ledernes forbundsleder. På landsmøtet i 2012 skal det velges: Forbundsleder. Nestleder. 2 stk til revisjonskomiten + 2 vara. Regionene må derfor begynne lokalt med å eventuelt fremme sine kandidater. Eventuelle kandidater må være forespurt og villige til å arbeide for å fremme Lederne og medlemmenes interesser. Forslag må være fremmet til valgkomiteens leder innen 1. september Kjente Ledernefjes i årets markedskampanje Kjente, aktive medlemmer blir frontfigurer for årets markedskampanje for Lederne. På de neste sidene ser du den første annonsen, som du også kan bruke som plakat på for eksempel din arbeidsplass. Det var i Ledernes forbundsstyremøte 8. februar 2011 at kommunikasjonsleder Sverre Simen Hov, som er markedsansvarlig for Lederne, fikk medhold i planene om årets markedskampanje. Kampanjen bygger videre på satsingen i 2008, 2009 og Målrettet markedsarbeid sammen med en aktiv medieprofil har gitt Lederne en solid plattform vi merker at det blir stadig enklere å få gjennomslag i medier og blant andre samfunnsaktører. Dette arbeidet skaper stolthet innad i organisasjonen og synlighet utenfor, sa Hov til forbundsstyret. Mer profesjonelt uttrykk I 2011 bevares budskapet om at Lederne er forbundet som gir deg trygghet. Samtidig gis budskapet et mer profesjonelt uttrykk ved at Attention reklamebyrå og fotograf Glenn Røkeberg bidrar til produksjon av materiellet. Grunntonen i kampanjen er at man som medlem av Lederne har mer bagasje i ryggsekken, og på bildene brukes aktive tillitsvalgte i Lederne. Ekstremt gode Flytogresultater Når det gjelder markedskanaler blir det også i år blant annet reklamefilmer på Flytoget. - Dette er en svært effektiv og treffsikker kanal mot Ledernes målgrupper, og vi har opplevd overraskende gode resultater på målinger av hvilke annonser de Flytogreisende husker best. Det tyder på at vi med Flytoget treffer riktig publikum med riktig budskap, poengterer Hov. I tillegg skal Lederne i 2011 ha reklamefilmer på syv av de største flyplassene i landet, samt annonser i Ukeavisen Ledelse, Kommunal Rapport og Ukeavisen Ledelses nyhetsmail. Dette er målrettede markedskanaler der vi skyter med skarpt og treffer målgrupper og potensielle medlemsgrupper. Helt i front , året da Lederne feiret sitt 100-årsjubileum, ble også Ledernes mest aktive år kommunikasjonsmessig. Vi ble omtalt i rekordmange medier, og var synlige på bl.a. flyplasser, flytog og flybusser. Organisasjonen er nå helt i front på målrettet mediearbeid, markedsføring og intern og ekstern kommunikasjon, forteller Hov. Sverre Simen Hov Lederne MAR

16 attention.oslo.no Foto: Glenn Røkeberg Det finnes ledere. Og Lederne. Er du trygg i rollen din, er du bedre rustet for hardt vær. Lederne er organisasjonen for nær ledere og betrodde teknisk og merkantilt ansatte på ulike nivåer i vel 1200 bedrifter. Disse har valgt oss som sin partner for individuell service, rådgivning, utvikling, forhandlingsservice og juridisk støtte. Lederne ble stiftet i 1910 og er partipolitisk uavhengig. Vi har avtaler med de fleste arbeidsgiverorganisasjoner. Lederne tilbyr blant annet omfattende støtte til kurs og etterutdanning, attraktive forsikringer for medlemmet og familien, samt økonomisk støtte ved arbeidsledighet. Per Helge Ødegård Hovedtillitsvalgt for Lederne i Statoil og forbundsstyremedlem Gir deg trygghet Lederne MAR

17 Lederne hos arbeidsministeren Lederne møtte onsdag 3. november arbeidsminister Hanne Bjurstrøm for å legge fram vårt syn på det vi oppfatter som manglende vilje fra Statoils side til å satse tilstrekkelig på sikkerhet for ansatte på installasjonene på norsk sokkel. Tekst: Tor Hæhre Lederne møtte statsråden sammen med SAFE, og ga klart uttrykk for at vårt felles anliggende er at risikoen forbundet med petroleumsvirksomheten skal være så lav som mulig mens sikkerheten skal være så god som Arbeidsminisrer mulig. Det er Hanne Bjurstrøm i dag et stort etterslep på mange tusen timer hva angår vedlikehold, blant annet som følge av alle omorganiseringsprosjektene i Statoil. Statoils svært dårlige resultat, som ble lagt fram samtidig, viser også at produksjonen er kraftig redusert som følge av hyppig produksjonsstans. En effektivitet på rundt 85% er minst 10% under det man må kunne forvente av et selskap som Statoil, sa Lederne og SAFE. Organisasjonene er også bekymret for det man oppfatter som en stadig større "amerikanisering" av HMS-arbeidet, hvor bedriften i betydelig større grad enn før benytter seg av styringsretten framfor samarbeid med organisasjonene. Konkret mener Lederne at Petroleumstilsynet må få mandat til å komme på uanmeldt besøk på installasjonene, slik at man ikke i så stor grad baserer seg på rapporter fra oljeselskapet. Konkrete tiltak Lederne foreslo derfor for statsråd Bjurstrøm fem konkrete tiltak for å bedre situasjonen: Departementet nedsetter et hurtigarbeidende utvalg som skal analysere Petroleumstilsynet (Ptil) som en kontinuerlig og fleksibel tilsynsmyndighet i dialog og samarbeid med operatør og fagforeninger. Departementet må be Ptil utføre konsekvensanalyse av verneombudstjenesten i Statoil, gammel/ny ordning og dens betydning for det totale HMS-arbeidet i Statoil. Departementet må instruere Statoil til å nullstille alt etterslep på alt sikkerhetskritisk utstyr, og utarbeide tiltak på kort og lang sikt for å forhindre etterslep i fremtiden. Dette må gjøres i reelt samarbeid med fagforeningene i selskapet. Departementet må sikre et lavest mulig risikonivå i alle driftsfaser på Statoils innretninger. For å få dette til er blant annet en reell arbeidstakermedvirkning i beslutningsprosessene nødvendig. Dette må sikres gjennom pålegg. Petoro må få kompetanse til å ivareta SDØEs interesser (Statens direkte økonomiske engasjement) også i et HMS-perspektiv opp mot drift og vedlikehold, samt å sette betydningen av dette opp mot de økonomiske konsekvensene for bedrift og samfunn. Statsråden lovte å seriøst vurdere forslagene til tiltak, og sette disse i sammenheng med andre signaler hun har fått vedrørende sikkerhetsspørsmål på sokkelen. Fra Lederne møtte nestleder Tor Hæhre, områdeleder for region Olje og gass Norvald Holte, og styremedlem og heltidstillitsvalgt i Statoil Per Helge Ødegård. Fotografering på Jæren 3. mars 2011 Lederne på Facebook Over 800 personer følger nå Lederne på Facebook, og kommunikasjonen på siden er flittig. Gå inn på og Like Lederne du også, så får du tilgang til mange nyttige artikler og diskusjoner med både Lederne og andre i din bransje/jobb. Forbundsstyremedlem og hovedtillitsvalgt for Lederne i Statoil, Per Helge Ødegård, ble 3. mars fotografert på Jæren av fotograf Glenn Røkeberg for Ledernes markedskampanje. I de neste medlemsmagasinene kommer bilder/postere av Liv Spjeld By (Bergen) og Aud Grytten (Ålesund). Napp gjerne ut midtsidene og bruk den som poster! Skjermskudd fra Ledernes Facebook side Lederne MAR

18 Apple lanserer ipad 2Foto: Apple Som forventet introduserte Apple en ny og oppdatert ipad under pressekonferansen 2. mars. ipaden som har fått navnet «ipad 2» har blitt tynnere, lettere og raskere og er tilgjengelig Norge fra 25. mars! Tekst: Tomas Jacobsen Den nye ipaden har fått et nytt og slankere design som er 33% tynnere enn forrige modell. Designet ligner noe på dagens ipod touch og er helt flat på baksiden, ikke avrundet som i dag. I tillegg til å være tynnere fås ipaden nå for første gang også i hvit i tillegg til svart. Med mer enn 15 millioner solgte ipads har vi definert en helt ny kategori med mobile enheter. Mens andre har prøvd å kopiere vår første ipad, har vi lansert ipad 2 som sender alle konkurrentene tilbake til tegnebordet uttalte Steve Jobs og henviste sannsynligvis til Motorola og de andre Android ipad-konkurrentene som har dukket opp som paddehatter de seneste månedene. På innsiden er også mye forandret og forbedret. ipaden har nå Apples nye A5-prosessor som er en Dual Core 1GHz-prosessor. I følge Apple vil dette gi dobbel ytelse fra forrige modell. I tillegg inneholder A5 en ny grafikkprosessor som Apple hevder gir ni ganger bedre ytelse i grafikkintensitive programmer. A5 skal ikke bruke mer strøm enn dagens A4-prosessor og dette betyr at ipaden har den samme gode batterilevetiden som dagens modell - 10 timer. På innsiden har også ipad 2 fått et FaceTime-kamera på forsiden og baksiden. Face- Time er som kjent video-telefon applikasjonen som gjør at man kan "ringe" til andre enheter med FaceTime gjennom WiFi. Enheter som har denne muligheten er iphone 4, ipod touch og Mac-er med webkamera. Kameraet på baksiden av ipaden kan ta opp video i HD 720p. ipad 2 vil leveres med ios 4.3 som inneholder blant annet FaceTime-applikasjon til bruk i ipad 2 og Photobooth som også benytter kameraene. En annen funskjon mange har savnet er tilbehør for å koble ipaden til prosjektorer og TV-er, det finnes nå til ipad 2. Du kobler inn en omformer som gjør at man kan koble inn HDMI kabler for å speile det som vises på ipaden over til et TV. Dette kommer godt med om man skal vise en presentasjon, eller en film fra enheten til et TV. Denne ledningen er kun nødvendig om du ikke har andre maskinvarer som støtter Apples AirPlay teknologi som trådløst kan overføre lyd og bilde fra ios enheter til f.eks. et TV eller stereoanlegg. I Norge allerede i mars Den gode nyheten i denne oppdateringen er at vi i Norge slipper å vente like lenge som sist. Nå er den tilgjengelig i Norge kun 2 korte uker etter den ble lansert i USA den 11. mars. Prisen på ipad 2 i Norge er i skrivende stund ikke fastlagt enda, men i USA er ikke prisene endret i forhold til ipad 1. Mest sannsynlig vil vi enten få de samme prisene som i dag eller en mindre justering opp eller ned hva gjelder pris. Apple fastsetter nemlig prisen på bakgrunn av dollarkurs som for øyeblikket er noe lavere enn i fjor. Eplehuset oppgir NOK 4090,- som utgangspunkt for den billigste ipad 2. De tar derimot forbehold om prisendring, men prisen er dermed det samme som ved introduksjon av ipod 1. Hvis du uansett har bestemt deg for å kjøpe en ipad 2, kan de fleste norske Apple-forhandlerene hjelpe deg allerede i dag. Følgende nettbutikker og Apple-forhandlere lar deg bestille nye ipad: Eplehuset Humac Pippin Tell De fleste offisielle Apple-forhandlerne har også redusert prisen på ipad 1 med NOK 900,- hvis du fortsatt ønsker den gamle modellen. Dette tilbudet gjelder sannsynligvis så lenge lageret rekker. Kilder: Apple Mac1.no ITavisen.no Foto: Apple Dette er verdt å gjenta. Det er i Apples DNA at teknologi ikke nok. Det er teknologi gift med den liberale kunst og humaniora. Ingen steder er det mer sant enn i post- PC-produkter. Våre konkurrenter ser på dette som om det er det neste PC-markedet. Det er ikke riktig tilnærming til dette. Disse er post-pc-enheter som trenger å være lettere å bruke enn en PC, mer intuitive Maskinvare og programvare må kobles tettere enn de gjøres på en PC. Vi tror vi er på riktig vei med dette. Steve Jobs Lederne MAR

19 Bruk hjernen din til en forandring! 4. mars ble ONE LIFE LIVE IT prestasjon og livsstil starter mellom ørene arrangert på Latter i Oslo av NLP Leadership. Ambisjonen er å være den foretrukne arena innen personlig utvikling og prestasjonsutvikling. Hit kom dr. Jonas Ridderstråle en av verdens fremste businesstenkere og forfatteren av blant annet bestselgeren Funky Business. Sammen med undertegnede satte vi fokus på hva som skal til for å lykkes både på det personlige plan og i næringslivet. I tillegg fortalte Bjørn Bjørnstad sin utrolige historie om hvordan trosse legers dødsbudskap. Mye sitter i hodet og det å være bevisst sine mentale prosesser vil gi en rekke fordeler. Denne artikkelen gir deg grunnlaget til økt bevissthet og personlig utvikling. Bli din egen prestasjonsutvikler! Jonas Ridderstråle Alf Inge Stiansen Tekst: Alf Inge Stiansen, partner og trener i NLP Leadership Hvor kommer virkeligheten fra? er tittelen på en spennende bok skrevet etter samtaler med Arne Næss. I seg selv et relevant spørsmål i forståelse av mentale prosesser. Grunntanken i å forstå mentale prosesser er at det finnes ikke to mennesker på denne jorden som har identisk forståelse av en og samme situasjon. Det vil alltid være nyanseforskjeller til tider veldig store. Fagfeltet NLP (Nevro Lingvistisk Programmering) søker å forstå hvordan vi mennesker opererer for å kunne bruke dette i forandringsarbeid. En kommunikasjonsmodell som beskriver hvordan vi behandler informasjon gir oss både en forståelse for og respekt for at vi mennesker oppfatter forskjellig. Dette gir igjen en økt toleranse for ulikheter og vil ha en stor innvirkning på din evne til å nå gjennom med ditt budskap og skape kjemi med ulike typer mennesker. Den mentale prosessen Vi bombarderes med inntrykk hele tiden. Kontinuerlig er vi utsatt for inntrykk gjennom våre sansesystemer: Syn, hørsel, lukt, smak og berøring. Enkelte påstår at vi blir truffet av flere millioner bits informasjon per sekund. Ja, det er mye og gir oss et behov for å filtrere denne informasjonen. Selve filtreringen legger da utgangspunktet for at vi mottar og behandler informasjon forskjellig. Filtreringen resulterer i tre parallelle mentale prosesser: Vi får behov for å generalisere (eks: Alle sørlendinger er, alltid, aldri, alle, ingen osv) utelate (eks: Markedet er litt dårlig om dagen! Hvilken del av markedet tenker du på? Hva legger du i dårlig? Om dagen?) forvrenge (eks: Hun sender meg ingen sms, hun kan ikke være interessert! Hva annet kan det bety?) Alf Inge er partner og NLP Trener i NLP Leadership, og er ansvarlig for Ledernes kurs i coaching. Han har en Mastergrad i Strategy og International business, og er en av få som vitenskaplig har dokumentert hvilken lederadferd som best utvikler medarbeidere og skaper ønske om å prestere. Han trener og sertifiserer i dag ledere i NLP, blir brukt som mental trener innen toppidrett og støtter selskaper til å heve sine prestasjoner. Filteret ditt styrer de tre mentale prosessene Måten du generaliserer, utelater og forvrenger informasjon påvirkes av innholdet i kommunikasjonsfilteret ditt. Verdier er det som er viktig for deg. Om det er viktig for deg med forutsigbarhet er det større sannsynlig for at du vil søke likhet i det du gjør sammenlignet med en som har behov for variasjon. Om det er viktig for deg å få anerkjennelse for det du gjør vil du sannsynligvis søke mer feedback enn en som har behov for frihet. Å arbeide med hva som er viktig for deg i jobb, privat og på fritiden kan gi deg et godt grunnlag for å sikre at du oppnår dette og gjennom det mer tilfredshet. Overbevisninger er hva du går rundt og tror på. Det kan være de sannheter du har om deg selv, om andre mennesker, om det å lykkes, om det å mislykkes etc. Disse sannhetene kan være resultat av de erfaringer du har og hvordan du forholder deg til det som har skjedd. Hvilken betydning du legger i det som har skjedd deg vil kunne ha en stor betydning for hvordan du har det fremover. Det er fasinerende å møte to mennesker som begge har fått hver sin fartsbot. Den ene kan tro at han alltid er en uheldig sjel som alltid blir tatt, mens den andre kan tro at det var et verdifullt tegn på at han skal kjøre mer forsiktig i trafikken. Fysisk tilstand vil påvirke dine sanseorganer. Om du er trøtt vil sanseapparatet fange opp informasjon på en annen måte enn om du er våken. Det kan for eksempel dokumenteres i reaksjonstider i trafikken. Eller de fleste av oss har kanskje opplevd å forholde seg til en situasjon med irritasjon om vi er trøtte og utslitte som vi tidligere kunne le godt av. Det er også spennende å høre Aksel Lund Svindal sin taktikk for å forberede seg til det siste og avgjørende rennet i VM: Power nap. Mange ledere arbeider svært mange timer i løpet av en uke hvordan virker det på beslutningsprosesser, evnen til tilstedeværelse og scenariotenkning? Personligheten din påstår mange at du er født med. Vel, ikke alle er enige i det. En del av personligheten vår påstås å være genetisk, mens den andre er påvirkbart gjennom miljø. Personligheten din vil igjen være påvirket av dine verdier og overbevisninger eller at det er personligheten din som påvirker hvilke verdier og overbevisninger du har. Hva kjennetegner dine mentale programmer? Mentale programmer er hvordan vi behandler informasjon i ulike situasjoner. Det er systematisert over 50 ulike mentale programmer (metaprogrammer) i fagfeltet NLP. Er du en person som mentalt sett primært befinner deg i fremtid? Tenker på mål, visjoner, nye prosjekter? Eller har du et særlig talent til å forholde deg til det som skjer akkurat her og nå? Fortid? Liker du detaljer og det spesifikke eller det generelle, de store linjene? Motiveres du av muligheten for å lykkes eller redselen for å mislykkes? Den store verdien av å være bevisst det faktum at vi mennesker har ulike kommunikasjonsfiltre er at du utvikler en større respekt og forståelse for at vi er forskjellige. Med den respekten vil du ha et godt utgangspunkt for å bygge gode relasjoner og ikke minst lære mye fordi du vil være mer nysgjerrig på hva som ligger bak andre menneskers mening og reaksjoner. Hmm, går det an å tenke slik også Lederne MAR

20 INDRE REPRESENTASJON Bilder Lyder Følelser Indre dialog Indre Tilstand FYSIOLOGI FILTER Verdier Overbevisninger Erfaringer Fysisk tilstand Personlighet Mentale programmer Kommunikasjonsmodellen INPUT ADFERD / SPRÅK The map is not the territory er en grunnleggende forutsetning i forståelse av mentale prosesser. Det betyr at vi mennesker alltid vil ha vår personlige tolkning av det som skjer rundt oss. Det mentale kartet vi etablerer og som påvirker vår tilstand her og nå i øyeblikket, vil aldri være identisk med det som faktisk skjer. Derfor kan vi oppleve misforståelser, irritasjon, ulike forventninger etc siden vi filtrerer informasjonen forskjellig. Dette er en av de virkelig store og spennende utfordringene i å påvirke andre mennesker gjennom din kommunikasjon. Hvordan kan jeg matche mottakeren sin måte å behandle informasjon og gjennom det nå det jeg ønsker med min kommunikasjon? Vår indre re presentasjon tydeliggjør hvordan vi behandler informasjon. Noen foretrekker å behandle informasjon gjennom bilder (visuelle). Disse kan vi kjenne igjen ved at de prater i et forholdsvis høyt tempo og har pusten plassert høyt i brystet. Dette er ikke så merkelig siden bildene farer forholdsvis fort inne i hodet og vi kan prate med et tempo på ca ord i minuttet. Da er det lett for at enkelte setninger kommer ut som headlines det blir en del utelatt men alt er så klart inne i hodet på den som kommuniserer. En visuell person som sitter på foredrag med en person som primært bruker det auditive (lyd) system i sitt foredrag, kan ha litt problemer med å henge med om de ikke klarer å gjøre det om til bilder. En kinestetisk person lærer og skjønner best ved å gjennomføre (praksis). En visuell person vil typisk stille spørsmålet: Hvordan ser dette ut? En auditiv person: Hvordan høres det ut? Og en kinestetisk person: Hvordan er det dette gjøres? En kinestetisk person vil du kjenne igjen ved at hun / han prater med pusten ned i magen. Dette fører til at tempoet i stemmen går ned og blir vedkommende prater mer monotont. Kjenner du noen? Er du fleksibel og opptatt av å skape en god relasjon kan du stille deg spørsmålet: Hvordan kan jeg tilpasse kommunikasjonen til denne personen slik at jeg raskt kommer inn på bølgelengde? Kvaliteten på den indre representasjon kan spille oss mennesker et puss. Har du noen gang forestilt deg hvordan ting kommer til å skje? Selvfølgelig har du det. Alle har vi opplevd det. Jeg møter stadig mennesker som av en eller annen grunn Den mentale styrken din krever like mye trening som annen muskulatur eller en teknisk ferdighet. Når den er repetert og trent inn over tid vil det bli et nytt og mer naturlig mentalt mønster hos deg gruer seg til en fremtidig situasjon. Måten de representerer denne situasjonen inne i hodet har den samme fysiologiske effekten på kroppen som om de reelt allerede er i den. Forskning viser at det er de samme områdene i hjernen som blir engasjert om vi forestiller oss noe som skal skje som om vi allerede var i situasjonen. Om det da er en kvalitet på denne indre representasjonen som ikke er bra for deg, for eksempel at den øker stressnivået i kroppen, kan det faktisk påvirke din fysiologiske tilstand (eksempelvis bryte ned immunforsvaret din grunnet økt produksjon av kortisol). Mennesker kan tenke seg syke eller tenke seg friske! Resultatet av din mentale prosess kommer frem i ditt språk og i din adferd. Er du forbannet over en situasjon vil din adferd være annerledes enn om den mentale prosessen ledet deg til å bli likeglad eller nysgjerrig. Er det mulig å påvirke? Selvfølgelig gjennom bevisstgjøring og utvikle evnen til å lede seg selv og sine egne tankemønstre. Som jeg sier til ledere og idrettsutøvere: Den mentale styrken din krever like mye trening som annen muskulatur eller en teknisk ferdighet. Når den er repetert og trent inn over tid vil det bli et nytt og mer naturlig mentalt mønster hos deg. Akkurat slik som de opprinnelig mønstrene dine på et eller annet tidspunkt ble etablert. Manipulering? Ja, alternativet ville vært å overlate det til tilfeldighetene og det ønsker du vel ikke å gjøre om det finnes et bedre alternativ for deg? Fagfeltet NLP gir deg verktøy og metoder for how to run your own brain. Når Richard Bandler skrev boken Using your brain for a change (1985) så var det nettopp dette han ville tilføre oss. Når Martin E. Seligman i 1998 gikk på talerstolen som ny president for American Psychology Association var dette helt i tråd utviklingen av NLP som fagfelt : Kjære kollegaer, vi har i de siste 30 årene studert hva som gjør mennesker mentalt syke. La oss nå fremover bli mer opptatt av hva som faktisk gjør mennesker sunne, friske og positive. Martin E. Seligman la her grunnlaget for det som i dag kalles positiv psykologi. Lederne MAR

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Rapport 4:2011. Bitten Nordrik og Paul Bjerke. Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen.

Rapport 4:2011. Bitten Nordrik og Paul Bjerke. Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen. Rapport 4:2011 Bitten Nordrik og Paul Bjerke Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen Foto: Nina Harbo Innhold Innhold... 2 Forord... 3 1 Fleksibelt arbeidsliv hva betyr

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014

PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014 PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014 1 2 Om lederundersøkelsen Spørreundersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse AS for Proffice i perioden 19.09 15.10.2014 Et landsrepresentativt

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Derfor er jeg medlem. Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo. 3 mennesker forteller deg hvorfor. Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig

Derfor er jeg medlem. Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo. 3 mennesker forteller deg hvorfor. Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Derfor er jeg medlem 3 mennesker forteller deg hvorfor Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo Servicetelefon: 815 58 100 Sentralbord: 21 01 36 00 Telefaks:

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen Vedlegg 1 Spørreskjema uteliv 1. Jobber du i restaurant, café, bar (inkludert kaffebarer), pub eller nattklubb. Vi tenker her også på restauranter, barer, puber eller nattklubber tilknyttet hoteller. UT

Detaljer

ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER

ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER ØKE MEDARBEIDERENGASJEMENTET: ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER Dale Carnegie Training White Paper Copyright 2014 Dale Carnegie & Associates, Inc. All rights reserved. Enhance_engagement_062513_wp_EMEA 4.Nærmeste

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Sluttrapport En undersøkelse av arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte sammenlignet med de døve arbeidstakernes oppfatninger, som grunnlag for tiltak for

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Plan for innlegget 1. Kort om medarbeiderdrevet innovasjon 2. Om jakten på beste praksis 3. Jaktens resultater 4. Seks råd for å lykkes med MDI 5. Medarbeiderdrevet

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak

Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak Forventninger til medarbeiderne Sjelden formulert krav og forventninger j g g Hva er den enkeltes ansvarsområde Den psykologiske k kontrakt kt En psykologisk

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Presentasjon av Fafo-rapport på Fafoseminaret «Sjefen ser deg» Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted. Mona Bråten, Fafo 15.

Presentasjon av Fafo-rapport på Fafoseminaret «Sjefen ser deg» Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted. Mona Bråten, Fafo 15. Presentasjon av Fafo-rapport på Fafoseminaret «Sjefen ser deg» Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted Mona Bråten, Fafo 15. oktober 2012 1 2 Datamateriale Representativ undersøkelse blant norske

Detaljer

Velkommen til Fafofesten Faglig forspill. Bedriftsdemokratiets tilstand

Velkommen til Fafofesten Faglig forspill. Bedriftsdemokratiets tilstand Velkommen til Fafofesten Faglig forspill Bedriftsdemokratiets tilstand Forskningsstiftelsen Fafo består av to institutter Fafo Institutt for arbeidslivsog velferdsforskning Fafo Institutt for anvendte

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

Typiske intervjuspørsmål

Typiske intervjuspørsmål Typiske intervjuspørsmål 1. Interesse for deg som person: Vil du passe inn? Personlighet Beskriv deg selv med fem ord. Hvordan vil dine kollegaer/venner beskrive deg? Hva syns dine tidligere arbeidsgivere

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

Opplevelsen av noe ekstra

Opplevelsen av noe ekstra Luxembourg Opplevelsen av noe ekstra Ja, for det er nettopp det vi ønsker å gi deg som kunde i DNB Private Banking Luxembourg. Vi vil by på noe mer, vi vil gi deg noe utover det vanlige. På de neste sidene

Detaljer

2 Søndagsåpne butikker?

2 Søndagsåpne butikker? Dette notatet er et utdrag fra Norsk Ledelsesbarometer 13. Norsk Ledelsesbarometer publiseres normalt i to deler, en lønnsdel som ble publisert i vår, og en mer generell del som publiseres i sin helhet

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Lokale forhandlinger. Abelia 5. mai 2011

Lokale forhandlinger. Abelia 5. mai 2011 Lokale forhandlinger Abelia 5. mai 2011 Før forhandlingene Lønnssystem/lønnsfastsettelse Lønnspolitikk Retningslinjer og vurderingskriterier De fire kriterier felles forståelse Informasjon Lønnsdata for

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook

Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook I Manpowers undersøkelse Work Life 2011 viser resultatene at privatliv og yrkesliv flyter inn i hverandre. Mange ansatte besøker de private nettverkene

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Deanu gielda-tana kommune

Deanu gielda-tana kommune Deanu gielda-tana kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK KST 15/6-17 2 Visjon: Visjonen i kommuneplanens samfunnsdel utgjør grunnlaget for kommunens arbeidsgiverpolitikk: Et samfunn hvor alle kan leve det «gode

Detaljer

Vedlegg 1: Kulturledelse, forventningsledelse og forventningsstrateg

Vedlegg 1: Kulturledelse, forventningsledelse og forventningsstrateg VEDLEGG Vedlegg 1: Kulturledelse, forventningsledelse og forventningsstrateg Vedlegg 2: Modell for kundeorientert strategi Vedlegg 3: Spørreskjema til ansatte ved Britannia Hotel Spørreskjema til ansatte

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

Hva kjennetegner de beste arbeidsplassene. Karrieredag organisasjon og ledelse, 2.nov 2012 Grete Johansen, Great Place to Work

Hva kjennetegner de beste arbeidsplassene. Karrieredag organisasjon og ledelse, 2.nov 2012 Grete Johansen, Great Place to Work Hva kjennetegner de beste arbeidsplassene Karrieredag organisasjon og ledelse, 2.nov 2012 Grete Johansen, Great Place to Work Great Place to Work Institute! Fokus på hva de beste gjør bedre! Samler de

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Tillitsvalgtkurs i Utdanningsforbundet Aust-Agder. Kristiansand 23.11.2012. Roar Eilertsen De Facto

Tillitsvalgtkurs i Utdanningsforbundet Aust-Agder. Kristiansand 23.11.2012. Roar Eilertsen De Facto Utvikling av medbestemmelse i offentlig sektor Avtaleverket blir det respektert? Tillitsvalgtkurs i Utdanningsforbundet Aust-Agder Kristiansand 23.11.2012 Roar Eilertsen De Facto Den norske modellen Den

Detaljer

En fagorganisasjon for deg som har lederoppgaver og lederansvar innen Vekst- og attføringsbedrifter

En fagorganisasjon for deg som har lederoppgaver og lederansvar innen Vekst- og attføringsbedrifter En fagorganisasjon for deg som har lederoppgaver og lederansvar innen Vekst- og attføringsbedrifter Mer enn 1000 ledere i Vekst- og attføringsbedrifter har meldt seg inn i Lederne. Her får du vite hvorfor

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

NY SOM TILLITSVALGT Refleksjoner fra samling for nye tillitsvalgte 2017

NY SOM TILLITSVALGT Refleksjoner fra samling for nye tillitsvalgte 2017 NY SOM TILLITSVALGT Refleksjoner fra samling for nye tillitsvalgte 2017 Bakside omslag (foran) Velkommen Uke 7 er en felles samling for nye tillitsvalgte fra ulike bedrifter og landsdeler. Gjennom forelesninger,

Detaljer

Lederskap eller tjenerskap?

Lederskap eller tjenerskap? Lederskap eller tjenerskap? Rektor og professor Handelshøyskolen BI Foredrag på SMB dagen 29. september 2011 Lederrollen Ledelse er å bidra til virksomhetens mål gjennom medarbeidere Tilrettelegge: Motivere,

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet Vernetjenesten Kristiansund Manglende kommunikasjon Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Hva er Kommunikasjon?

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale?

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale? Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? 2 Utdanningsforbundet Med over 159 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges nest største fagorganisasjon. Vi organiserer medlemmer fra

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Innvandrer på arbeidsmarkedet. Tor Noraas Scandic Dyreparken

Innvandrer på arbeidsmarkedet. Tor Noraas Scandic Dyreparken Innvandrer på arbeidsmarkedet Tor Noraas Scandic Dyreparken 23.09.2015 Dagens emner Tall og trender fra arbeidsmarkedet Lovregulering av arbeidslivet Partene i arbeidslivet Kulturforskjeller Jobbsøking

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Hvorfor er dette viktig?

Hvorfor er dette viktig? Sammendrag Denne rapporten handler om ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner. Rapporten består av ti kapittel, der prosjektets problemstillinger besvares ved hjelp av ulike datakilder.

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Skolering i Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen. Velkommen til kurs for tillitsvalgte og arbeidsgivere PBL-A 25/4-2013 Rica Dyreparken, Kristiansand

Skolering i Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen. Velkommen til kurs for tillitsvalgte og arbeidsgivere PBL-A 25/4-2013 Rica Dyreparken, Kristiansand Skolering i Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen Velkommen til kurs for tillitsvalgte og arbeidsgivere PBL-A 25/4-2013 Rica Dyreparken, Kristiansand Hva kjennetegner norsk arbeidsliv? Mindre statusforskjell

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Nordisk spørreskjema om sikkerhetsklima på arbeidsplassen

Nordisk spørreskjema om sikkerhetsklima på arbeidsplassen NOSACQ-50- Norway Nordisk spørreskjema om sikkerhetsklima på arbeidsplassen Hensikten med dette spørreskjemaet er å få ditt syn på sikkerheten på denne arbeidsplassen. Svarene dine vil bli behandlet elektronisk

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

Om å finne tonen. Per Egil Hegge

Om å finne tonen. Per Egil Hegge Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund Tema Samarbeid med næringsliv og arbeidsgivere. Hvordan kan vi gjennom individuell oppfølging av deltaker

Detaljer

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag Etikk og moral Etikk og Moral Innledning Norges Bilsportforbund er en organisasjon som er bygd opp rundt et kjerneprodukt; bilsport. Forbundets verdigrunnlag skal

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er tillitsvalgt Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved Norsk stein Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempler på NAV-tiltak for bedre tilrettelegging

Detaljer

FACILITY SOLUTIONS FOR AND BY PEOPLE WHO CARE. More than a job

FACILITY SOLUTIONS FOR AND BY PEOPLE WHO CARE. More than a job FACILITY SOLUTIONS FOR AND BY PEOPLE WHO CARE More than a job 3 HVEM SOM HELST KAN VASKE GULV ELLER SKRELLE POTETER Kanskje har du opplevd lignende fordommer om renhold, kantinedrift og andre typer tjenester?

Detaljer

Lokale lønnsforhandlinger

Lokale lønnsforhandlinger Håndbok Lokale lønnsforhandlinger Gjennomføring av lokale lønnsoppgjør og den personlige samtalen Lønnsbestemmelsen i overenskomsten for butikksjefer m.fl. og overenskomsten for daglig leder, diverse

Detaljer

Med rett til å varsle...men hjelper det, og er det lurt?

Med rett til å varsle...men hjelper det, og er det lurt? Med rett til å varsle...men hjelper det, og er det lurt? Fafo Sissel C. Trygstad 3. februar 2011 2 Problemstillinger som besvares i dag Hvor godt kjent er AMLs varslerbestemmelser i norsk arbeidsliv? Omfanget

Detaljer

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.

Detaljer

Nordisk spørreskjema om sikkerhetsklima på arbeidsplassen

Nordisk spørreskjema om sikkerhetsklima på arbeidsplassen NOSACQ-NO-08 Nordisk spørreskjema om sikkerhetsklima på arbeidsplassen Hensikten med dette spørreskjemaet er å få ditt syn på sikkerheten på denne arbeidsplassen. Svarene dine vil bli behandlet elektronisk

Detaljer

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway ZA4726 Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway Flash Eurobarometer 192 Entrepreneurship Draft Questionnaire DEMOGRAPHICS D1. Kjønn (IKKE SPØR - MARKER RIKTIG ALTERNATIV)

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

Del 3 Handlingskompetanse

Del 3 Handlingskompetanse Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse

Detaljer

Tipsene som stanser sutringa

Tipsene som stanser sutringa Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for

Detaljer

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet?

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Sykefravær et samfunnsproblem Forskning Utvikling av sykefraværet hos Tollpost Larvik 2007-2009 Utvikling medarbeidertilfredshet hos Tollpost

Detaljer