OPPLÆRING I HMS. Systematisk HMS-arbeid for arbeidsgivere

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OPPLÆRING I HMS. Systematisk HMS-arbeid for arbeidsgivere"

Transkript

1 OPPLÆRING I HMS Systematisk HMS-arbeid for arbeidsgivere

2 ALLE ARBEIDSGIVERE SKAL GJENNOMGÅ OPPLÆRING I HMS-ARBEID Fra 1. januar 2006 skal alle arbeidsgivere etter arbeidsmiljølovens 3-5 gjennomgå opplæring i HMS-arbeid. Formålet er å sikre at bedriftsledere har kunnskap om grunnprinsippene i systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og om arbeidsmiljøloven. Heftet er utarbeidet av Bjørn Willadssen, Linkx, på oppdrag fra NHO.

3 OPPLÆRING I HMS Innledning... 3 En generell opplæring... 3 Oppbygging av heftet... 3 Kapittel 1. Arbeidsgiver har ansvaret... 4 Arbeidsgiveren, loven og arbeidsmiljøet... 4 Ansvaret... 4 Kapittel 2. God lederpraksis i HMS... 5 HMS-arbeid er lønnsomt... 5 Arbeid og helse HMS som del av beriftens profil... 5 Viktige momenter til HMS-ledelsen... 5 En tydelig og offensiv HMS-holdning... 5 Tenk HMS når kontrakter og avtaler inngås... 5 God produksjonsplanlegging er forebyggende helsearbeid... 5 Engasjér styret... 6 Ledere på alle nivåer skal prioritere HMS... 6 Medvirkning... 6 HMS på alle møteplasser... 6 Samarbeid med verneombud og arbeidsmiljøutvalg... 6 Arbeidsgiverens egen HMS-praksis... 6 Lederen er avgjørende... 6

4 Kapittel 3. Arbeidsmiljøloven overblikk og sammenhenger... 7 Mål for arbeidsmiljøet... 8 Krav til arbeidsmiljø og medvirkning... 8 Ledere, ansatte, verneombud, AMU, BHT... 8 Systematisk HMS-arbeid... 9 Kapittel 4. Roller og oppgaver i HMS-arbeidet...10 Ledelsen Ledere Ansatte Verneombud Arbeidsmiljøutvalget (AMU) Tillitsvalgte Bedriftshelsetjenesten Arbeidstilsynet Kapittel 5. Det systematiske HMS-arbeidet Lov og forskrift Innholdet i det systematiske HMS-arbeidet Mål og organisasjon Oppfølging av regelverket Arbeidsmiljøutvikling Helseovervåking Sykefraværsarbeid Inkluderende arbeidsliv (IA) og sykefravær Medvirkning og revisjon Det systematiske HMS-arbeidet oppsummert... 16

5 02/03 INNLEDNING En generell opplæring Arbeidsgivere er en sammensatt målgruppe. Noen leder konserner med titusener ansatte i inn- og utland, mens andre har et fåtall medarbeidere og er selv aktive i produksjonen. Det er arbeidsgivere i Norge, og tre fjerdedeler av dem har færre enn ti ansatte (SSB, 2006). Produksjonen favner også bredt fra vareproduserende industri, bygg eller anlegg til transport- hotell- eller konsulenttjenester. Opplæringen i arbeidsmiljø skal være nyttig for alle arbeidsgivere, uansett bransje og bedriftens størrelse. Derfor må den bli generell i form og innhold. Lov- og regelverket på arbeidsmiljøområdet er omfattende og kun et fåtall bestemmelser blir omtalt i dette heftet. Vi har lagt hovedvekten på hvordan bedriftsledere kan ivareta sitt arbeidsgiveransvar, og konsentrerer oss om det overordnede i ledelsen av HMS-arbeidet, og på systematikken. Oppbygging av heftet Heftets fem kapitler følger en linje fra overordnet ansvar for HMS til systematisk HMS-arbeid. Følgende blir omhandlet: 3. Arbeidsmiljøloven overblikk og sammenhenger. Arbeidsmiljøloven stiller krav til arbeidsmiljøet og legger opp til et kontinuerlig forbedringsarbeid i bedriften. Målet for arbeidet er å skape full trygghet mot helseskader. 4. Roller og oppgaver i HMS-arbeidet. I tillegg til arbeidsgiver, skal ledere på alle nivåer, arbeidstakere, verneombud, tillitsvalgte, arbeidsmiljøutvalg og bedriftshelsetjeneste medvirke i HMS-arbeidet. Roller og oppgaver er noe forskjellige. 5. Det systematiske HMS-arbeidet. Dette er arbeidsmetoden som loven forutsetter brukes: Gode rutiner, vurderinger av risiko og systematisk forebyggende aktivitet. Dette er viktige bidrag til å ta vare på arbeidstakernes helse. 1. Arbeidsgiver har ansvaret. Arbeidsgiver er ansvarlig for et godt arbeidsmiljø og at arbeidsmiljøloven følges i bedriften. 2. God lederpraksis i HMS. HMS må stå høyt på agendaen, både i den daglige ledelsen av bedriften og i forbindelse med inngåelse av avtaler, planlegging og møtevirksomhet.

6 KAPITTEL 1. ARBEIDSGIVER HAR ANSVARET Arbeidsgiveren, loven og arbeidsmiljøet Arbeidsmiljøloven stiller krav til arbeidsgiver, og gjør han eller hun ansvarlig. Arbeidsmiljøloven krever at arbeidsgiver sørger for tiltak rettet mot arbeidsmiljøet slik at lovens krav blir overholdt. I figuren nedenfor er denne sammenhengen illustrert. Dagens arbeidsmiljø Ansvaret Arbeidsgiver Arbeidsmiljøloven Etter arbeidsmiljølovens 1-8, 2. ledd, er arbeidsgiver enhver som har ansatt arbeidstaker for å utføre arbeid i sin tjeneste. Det heter videre i bestemmelsen at det som er bestemt om arbeidsgiver, skal gjelde tilsvarende for den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten. Dette innebærer i praksis at der hvor det er en daglig leder som i arbeidsgivers sted leder virksomheten, er vedkommende å regne som arbeidsgiver. Arbeidsgiverens ansvar etter arbeidsmiljøloven er vidtrekkende. I tillegg til bestemmelser om arbeidsmiljø, omfatter loven for eksempel også regler om arbeidstid, stillingsvern, permisjoner og vern mot diskriminering. Arbeidsgiveransvaret omfatter alt loven omhandler. I lovens 2-1 heter det at arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av denne lov blir overholdt. I arbeidsmiljøsammenheng skal den ansvarlige lederen drive frem arbeidet på samme måte som i andre viktige lederoppgaver. I mindre bedrifter må arbeidsgiveren ofte selv ta seg av det praktiske arbeidet, mens i større bedrifter verken kan eller bør øverste leder gå så detaljert til verks. Øverste leder oppnår HMS-resultater gjennom mellomledere og samarbeidet med arbeidstakerne, verneombud og tillitsvalgte. Arbeidsgivere har etter lovens 2-2 også ansvar overfor innleide, selvstendige og ansatte i andre bedrifter så lenge de opererer på bedriftens område. Dette kan for eksempel gjelde innenfor et verksted, et kjøpesenter, et hotell eller på en byggeplass. Når innleide arbeidstakere eller selvstendige utfører arbeid relatert til arbeidsgivers aktivitet, skal arbeidsgiver sørge for at også andre enn egne arbeidstakere er sikret et forsvarlig arbeidsmiljø. Dersom virksomheten ikke innebærer noen risiko, utløses ikke dette ansvaret.

7 04/05 KAPITTEL 2. GOD LEDERPRAKSIS I HMS HMS er en del av bedriftenes hverdag. HMS-arbeidet bidrar til å skape gode og lønnsomme bedrifter. Her er noen viktige grunner for å prioritere HMS: HMS-arbeid er lønnsomt Det er bred enighet om at et godt arbeidsmiljø bidrar til å redusere sykefravær og turnover. Forebyggende HMS-arbeid innebærer at feil og uønskede hendelser reduseres. Gjennom HMS-arbeidet skapes det forbedringer, utvikling og samarbeid. Dialogen mellom ledere og ansatte om felles utfordringer, har betydning ut over HMS-feltet. Dialogen skaper åpenhet og gjensidig innsikt, og bidrar til en mer effektiv organisasjon. HMS-arbeid gir både kostnadbesparelser og gevinst. Arbeid og helse Medarbeiderne er bedriftens viktigste ressurs. Systematisk HMS-arbeid er en kontinuerlig prosess. Gjennom å foreta risikovurderinger finner vi tiltak for forebygging av ulykker og helseskader. Arbeidet knytter mennesker sammen i et sosialt fellesskap der vi både lærer og utvikler oss. Det å være i arbeid er en viktig del av vår sosiale arena, og gir oss identitet og bekreftelser på vår betydning i samfunnet. Arbeidsplassen er en helsefremmende arena for den enkelte godt forebyggende arbeid skal sørge for det. HMS som del av bedriftens profil Vi har blitt stadig bedre når det gjelder teknisk vern og fysiske og kjemiske problemstillinger. Samtidig har vi nye utfordringer som en følge av blant annet omstilling på grunn av ny teknologi, globalisering, nye organisasjonsformer og endringer på arbeidsmarkedet og samfunnet for øvrig. Et godt HMS-arbeid styrker bedriftens omdømme og lønnsomhet. Viktige momenter til HMS-ledelsen Den enkelte leder må vurdere hva som er mest hensiktsmessig for å få HMS inn som en naturlig del av den daglige virksomheten. Her er noen viktige momenter som ledere har lagt vekt på i sitt HMS-arbeid: En tydelig og offensiv HMS-holdning Ledelse i HMS-sammenheng har fellestrekk med andre lederoppgaver, ikke minst når det gjelder holdningen til oppgaven. Når den øverste lederen gjennom sin tydelige praksis uttrykker at en oppgave er viktig da blir den prioritert. Tenk HMS når kontrakter og avtaler inngås Kontrakter og avtaler setter tidsfrister, kvalitetskrav og leveringsbetingelser som vil påvirke arbeidstempo, oppmerksomhet og muligheter for å ta helse- og sikkerhetsmessige hensyn. Når avtaler inngås, er det viktig å ha vurdert arbeidsmiljøkonsekvensene. Alle beslutninger har en HMS-side. God produksjonsplanlegging er forebyggende helsearbeid I planlegging av arbeid og produksjon må HMS være en integrert del. God planlegging er godt HMS-arbeid. Begrepet arbeidsmiljø omfatter forhold knyttet til mennesker, teknologi og organisasjon. Et godt arbeidsmiljø er viktig for den enkelte medarbeider og er avgjørende for at selskapet skal nå sine mål. Våre medarbeidere er selskapets viktigste ressurs og skal ha full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Vi skal ha en verneteknisk,. yrkeshygienisk og velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utviklingen i samfunnet. Fra Statoils HMS-policy Jotun vil sikre langsiktig konkurranseevne og et positivt økonomisk resultat gjennom en ansvarsfull håndtering av forhold knyttet til sikkerhet, helse og miljø. Alle Jotuns aktiviteter skal: - hindre yrkesrelatert sykdom. - fremme ansattes fysiske. og psykiske helse - beskytte liv og eiendom - hindre forurensning Jotun ønsker aktivt å drive systematisk HMS-arbeid. Fra Jotuns HMS-policy

8 Engasjér styret I tillegg til nøkkeltall for sykefravær og arbeidsskader, bør styret orienteres om HMS-arbeidet generelt i bedriften. Et aktivt styre som etterspør arbeidsmiljø er en viktig støttespiller for lederen i gjennomføringen av HMS-tiltak. Ledere på alle nivåer skal prioritere HMS God organisering av HMS-arbeidet er viktig, og må organiseres etter arbeidsmiljølovens bestemmelser. Dette innebærer blant annet: å sørge for at ledere kjenner sine oppgaver og ansvar å sørge for at bedriften har verneombud, AMU og bedriftshelsetjeneste å sørge for at nødvendig HMS-opplæring blir gitt å utvikle HMS-systemet, dvs. å sørge for at rutiner og praksis kommer på plass Medvirkning Medvirkning er sentralt i HMS-arbeidet. Medvirkning skaper bedre resultater, og er en rett og plikt som arbeidstakere har etter arbeidsmiljøloven. Både forskning og erfaring viser at den enkelte arbeidstaker har en spesiell innsikt og kunnskap om sine oppgaver og arbeidsplass. Ved å gi den enkelte mulighet til å involvere seg, utnyttes den enkeltes kunnskap til beste for bedriften. HMS på alle møteplasser Informasjon og gjennomgang av produksjon og drift gjør arbeidet mer forutsigbart for den enkelte. HMS bør stå som eget punkt på dagsorden på skift- og avdelingsmøter, gruppemøter, byggeplassmøter, allmøter osv. Dette kan åpne for god dialog opplæring for eksempel om verneutstyr bedre orden og hygiene eller gjennomgang av fastlagte rutiner. Samarbeid med verneombud og arbeidsmiljøutvalg Verneombud og arbeidsmiljøutvalg er formelle posisjoner og organer som er tillagt særlige oppgaver. Det er hensiktsmessig med en åpen og god dialog om HMS-spørsmål. Gjennom faste møter og informasjonsrutiner kan spørsmål drøftes og løsninger lettere finnes. Arbeidsgiverens egen HMSpraksis Rutiner og god praksis står sentralt i HMS-sammenheng. Her er noen eksempler på gode rutiner som øverste leder i mange bedrifter har valgt å følge: Initiativ: Det er viktig å gripe tak i HMS-utfordringene umiddelbart, få koblet de rette personene inn i prosessen og få iverksatt tiltak. Arbeidsmiljø: Er et eget og fast punkt på møteagendaene. Resultater: Stille krav, bistå og etterspørre. Hva er oppnådd, hvordan er prioriterte oppgaver håndtert, hvilke nye utfordringer har kommet opp? Vernerunder: Er en del av det systematiske HMS-arbeidet og der lederen skal delta. Dette er en god anledning for lederen til å få en forståelse for det praktiske HMS-arbeidet. Arbeidsmiljøutvalg: Representant fra den øverste ledelsen skal delta der det er etablert arbeidsmiljøutvalg (AMU). Hendelse: Ved alvorlige hendelser, for eksempel ulykker, deltar øverste leder selv i oppfølgingsarbeidet. Inspeksjoner: Ved Arbeidstilsynets inspeksjon deltar øverste leder på stedet. Lederen er avgjørende Øverste leders engasjement er sentralt i HMS-sammenheng. Her som på andre områder gjelder det at praksis betyr mer enn ord. Lederens betydning som eksempel, veiviser og symbol, kan ikke undervurderes. Det lederen prioriterer, vil som oftest også bli prioritert i resten av organisasjonen. Vår overordnede målsetting er at Time Elektros virksomhet ikke skal forårsake: - ulykker - skader - tap Sikkerhetsinnsatsen skal beskytte: - menneskers liv og helse - det ytre miljø - anlegg og produksjon Resultatet av innsatsen skal vise at Time Elektro er blant de ledene når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Time Elektro har 20 ansatte.

9 06/07 KAPITTEL 3. ARBEIDSMILJØLOVEN OVERBLIKK OG SAMMENHENGER Arbeidsmiljøloven er en minimumslov som setter nedre grenser for arbeidsmiljøstandarden samtidig som den krever en kontinuerlig forbedring i arbeidsmiljøet. Loven fordeler også ansvar og oppgaver i HMS-arbeidet og beskriver arbeidsmetoder som skal følges. I kapittel 1 ble sammenhengen mellom lovens krav, arbeidsgiverens ansvar og arbeidsmiljøet illustrert med en enkel modell. Nedenfor har vi gjentatt modellen, men nå er Arbeidsmiljøloven forstørret. Lovens arbeidsmiljødel er nå delt opp i fire hovedelementer. Her går vi nærmere inn på elementene i modellen og følger dette opp mer utfyllende i senere kapitler. Arbeidsgiver ARBEIDSMILJØLOVEN (C) Ledere, ansatte, verneombud, AMU, BHT (D) Systematisk HMS-arbeid Dagens arbeidsmiljø (A) Mål for arbeidsmiljøet (B) Krav til arbeidsmiljø og medvirkning

10 Mål for arbeidsmiljøet (A) I lovens formålsbestemmelse, 1-1, beskrives det ideelle arbeidsmiljø. Lovens formålsbestemmelse legger til grunn at arbeidet i seg selv kan skape god helse, og arbeidsmiljøet skal gi en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon. HMS-arbeidets langsiktige oppgave er å bringe dagens arbeidsmiljø stadig nærmere dette idealet. HMSarbeid dreier seg om å gjøre dette på en systematisk måte. HMS-arbeid er en planmessig aktivitet, ledet og drevet frem gjennom et bredt samarbeid i bedriften Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en. helsefremmende og meningsfylt arbeidssitua-. sjon, som gir full trygghet mot fysiske og psy-. kiske skadevirkninger, og med en velferdsmes-. sig standard som til enhver tid er i samsvar med. den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet, b) å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehand-. ling i arbeidslivet, c) å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforhol-. det knyttet til den enkelte arbeidstakers forut-. setninger og livssituasjon, d) å gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidsta-. kerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvi-. kle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidsli-. vets parter og med nødvendig veiledning og. kontroll fra offentlig myndighet, e) å bidra til et inkluderende arbeidsliv. Krav til arbeidsmiljø og medvirkning (B) Loven stiller krav til arbeidsmiljøet. I første omgang skal arbeidsmiljøet være over en viss minimumsstandard. I neste omgang skal det systematisk utvikles videre mot mer ideelle siktemål. Loven legger stor vekt på medvirkning, både den enkelte arbeidstakers daglige selvbestemmelse og innflytelse og verneombud og tillitsvalgtes deltakelse i HMS-arbeidet. Arbeidet og arbeidsmiljøet har fysiske, kjemiske, biologiske, psykiske og sosiale sider. Mens de fysiske faktorene ofte dreier seg om å forebygge farer, eksponeringsforhold og belastninger, som for eksempel støy, kjemikaliehåndtering osv. kan de psykiske og sosiale faktorene ha både positive og negative sider. På jobben inngår alle også i et sosialt fellesskap, og blir på denne måten hverandres arbeidsmiljø. Kollegiale forhold og måten arbeidet ledes på, har stor betydning for trivsel og helse. I 4-1 kreves det at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av arbeidsmiljøfaktorene. Denne bestemmelsen krever at vi skal vurdere den samlede virkningen av alle sider av arbeidsmiljøet, ikke bare se hver enkelt arbeidsmiljøfaktor for seg. For eksempel kan tempoet i en produksjon isolert sett være greit. Men når tempoet ses i sammenheng med risikomomenter som arbeidet kan innebære, kan det samlet sett være en uakseptabel risiko. Eksempler på samlet vurdering Sammenhengen mellom ulike faktorer i og rundt arbeidet har stor betydning for opplevelse av arbeidsmiljø og helse. Arbeidstakere kan oppleve at de har for mange oppgaver og for få. Følgende faktorer kan også vurderes når arbeidstakere opplever å ha for mye å gjøre i jobben: Er opplæringen tilstrekkelig? Har tempoet i arbeidet betydning? Er oppgavene definert tydelige nok? Har arbeidstaker myndighet til å styre oppgavestrømmen, eller pålegges oppgaver enkeltvis av leder? Kan summen av mange, ulike forhold gi økt risiko for helseskader? Det er viktig å være klar over at det finnes mer detaljerte krav i forskrifter til loven. Forskriftene er i likhet med loven bindende. I tillegg finnes det veiledninger og orienteringer som gir råd om hvordan regelverket kan praktiseres. Ledere, ansatte, verneombud, AMU, BHT (C) En kontinuerlig, systematisk utvikling forutsetter at noen har ansvaret for å drive arbeidet fremover. Arbeidsmiljøloven beskriver ulike personers rolle og oppgaver og angir samtidig

11 08/09 EKSEMPLER PÅ ARBEIDSMILJØFAKTORER LOVBESTEMMELSER Støy 4.4 Arbeidslokaler 4.4 Tilpasning av arbeidsbord 4.4 Tunge løft 4.4 Biologisk materiale 4.5 Etsende væsker 4.5 Fysiske, kjemiske og biologiske faktorer Stråling 4.4 Vibrasjoner 4.4 Maskinvern og annet teknisk vern 4.4 Luftforurensning 4.5 Støv og aerosoler 4.4 Belysning 4.4 Arbeidsredskaper og verktøy 4.4 Glatte gulv 4.4 Tilrettelegging og ledelse 4.1 Arbeidstidsordninger 4.1 Trakassering 4.3 Deltakelse i utvikling av styringssystemer 4.2 Tilrettelegging og psykososiale forhold Beskyttelse mot vold og trusler 4.3 Variasjon i arbeidet 4.2 d) og 4.4 Selvbestemmelse, innflytelse og ansvar 4.2 c) Faglig og personlig utvikling i arbeidet 4.2 a) Tilpasning til den enkeltes forutsetninger 4.2 b) og 4.6 Informasjon og opplæring 4.2 e) Kontakt og kommunikasjon med andre 4.3 hvordan HMS-samarbeidet skal innrettes. Arbeidsgiver er ansvarlig for at arbeidsmiljøet har den minimumsstandarden som loven krever. Arbeidstakere har medvirkningsplikt. Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i arbeidsmiljøspørsmål. Systematisk HMS-arbeid (D) Loven har satt mål for utviklingen av arbeidsmiljøet, og det er beskrevet hvem som skal involveres. Loven beskriver også hvilken arbeidsmetode som skal brukes, nemlig systematisk HMS-arbeid. Metoden systematisk HMS-arbeid er et hovedelement i arbeidsmiljøarbeidet. Se kapittel 5.

12 KAPITTEL 4. ROLLER OG OPPGAVER I HMS-ARBEIDET Ledelsen Det praktiske HMS-arbeidet i bedriften kan involvere mange personer og utvalg. Arbeidsmiljøloven har fastlagt hva disse skal gjøre, og hvilken myndighet de har. Ansvaret for gjennomføring av arbeidsmiljølovens bestemmelser ligger hos arbeidsgiver, i praksis øverste leder i bedriften. Arbeidsgiver skal lede, tilrettelegge og sørge for at HMS-arbeidet gjennomføres. I mindre bedrifter med få ansatte og kanskje få eller ingen linjeledere, er det ofte arbeidsgiveren personlig som må sørge for HMS-arbeidet. I større bedrifter med flere linjeledere skal HMS-arbeidet skje gjennom avdelingsledere, mellomledere og arbeidsledere. Ledere Alle ledere i bedriften har rettigheter og plikter etter loven. Som ledere har de ansvar for å påse at HMS følges opp innenfor sitt ansvarsområde, slik dette er omtalt i lovens 2-3, 3. ledd. De er også arbeidstakere, og for sin egen del har de samme rettigheter og plikter som andre arbeidstakere. Ansatte Bedriftens ansatte har medvirkningsplikt, dvs. plikt til å engasjere seg og delta i bedriftens HMS-arbeid. Dette følger av lovens 2-3 og av forskriften om systematisk HMS- Arbeidsmiljølovens 2-3, 3. ledd: Arbeidstaker som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere, skal påse at hensynet til sikkerhet og helse blir ivaretatt under planleggingen og utførelsen av de arbeidsoppgaver som hører under eget ansvarsområde. arbeid. Deltakelse er viktig og styrker arbeidstakernes opplevelse av kontroll i arbeidssituasjonen og kan ha positive helsemessige effekter. Til tross for dette, kan ledere oppleve at arbeidstakere er tilbakeholdne når de trekkes inn i HMS-arbeidet. Medvirkning må ofte utvikles over tid. Verneombud I henhold til arbeidsmiljølovens 6-1 skal det være verneombud i alle bedrifter. I bedrifter med mindre enn 10 ansatte kan det inngås avtale om andre ordninger. Verneombudet er arbeidstakernes representant i arbeidsmiljøspørsmål, og skal velges blant de ansatte. Når en ansatt opptrer som verneombud, skal han eller hun utføre de oppgaver som i loven er bestemt for denne rollen. Arbeidsgiver kan ikke instruere et verneombud i utøvelsen av verneombudsoppgavene. Verneombudets hovedoppgave er å kontrollere, overvåke og delta i gjennomføringen av verne- og miljøarbeidet. Dersom det foreligger umiddelbar fare for liv eller helse, kan verneombudet stanse arbeidet. Verneombudet skal følge opp et avgrenset verneområde. I små bedrifter er vanligvis hele bedriften ett og samme verneområde. I større bedrifter er det flere verneområder med hvert sitt verneombud. Når det er flere verneombud i en bedrift, skal ett av dem være hovedverneombud. Reglene for verne-

13 10/11 område, valg eller utpeking av verneombud og hovedverneombud er detaljerte og ligger dels i arbeidsmiljøloven og dels i forskriften Om verneombud og arbeidsmiljøutvalg. Alle verneombud skal gjennomgå opplæring i arbeidsmiljø. Det er arbeidsgiver som skal dekke utgiftene til opplæringen. Forskrift om Verneombud og Arbeidsmiljøutvalg angir nærmere regler om opplæringen. Verneombudene stikkord: Alle bedrifter skal ha verneombud. Bedrifter med mindre enn 10 ansatte kan avtale annen ordning. Større bedrifter skal deles inn i verneområder, for eksempel etter avdeling, skift eller annen naturlig inndeling. Det skal være ett verneombud per verneområde. Større bedrifter skal ha flere verneombud. Når det er flere verneombud skal det være hovedverneombud. Verneombudet velges blant de ansatte, men kan utpekes av en fagforening som organiserer mer enn halvparten av de ansatte. Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet og følge opp at arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd blir ivaretatt etter arbeidsmiljølovens bestemmelser. Verneombudet skal tas med på råd i forbindelse med planlegging og endringer. Verneombudet skal ta opp saker og problemer av betydning for arbeidsmiljøet med arbeidsgiver. Dersom det er umiddelbar fare for liv og helse, kan verneombudet stanse arbeidet. Verneombud skal ha opplæring i arbeidsmiljø og HMS-arbeid. Det skal sendes melding til Arbeidstilsynet om hvem som er verneombud, og det skal gjøres kjent i bedriften. (Momenter fra reglene i arbeidsmiljølovens kapittel 6.) Arbeidsmiljøutvalget (AMU) I bedrifter med mer enn 50 ansatte skal det være AMU, men også bedrifter med færre ansatte kan ha AMU. I utvalget har ledelsen og de ansatte like mange representanter. Arbeidsmiljøutvalget er et samarbeidsorgan der planer, kartlegginger og HMS-arbeidet skal drøftes. Arbeidsmiljøutvalget skal arbeide for å gjennomføre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten. Utvalget skal delta i planleggingen av verne- og miljøarbeidet og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår arbeidstakernes helse og sikkerhet. Utvalget skal blant annet behandle spørsmål knyttet til bedriftens bedriftshelsetjeneste, opplæring, arbeidsplaner, arbeidstidsordninger og lignende. Utvalget skal vedta konkrete tiltak dersom lovens bestemmelser ikke er fulgt opp. Tillitsvalgte Arbeidsmiljøloven gir tillitsvalgte mange oppgaver. Oppgavene er hovedsakelig knyttet til andre felt enn HMS-området, for eksempel spørsmål knyttet til arbeidstid, oppsigelser, større omorganiseringer, endringer, virksomhetsoverdragelser osv. Dette er endringer som kan ha betydning for arbeidsmiljøet, og derfor er det vanlig at tillitsvalgte for eksempel trekkes inn i utviklingen av HMSsystemet (internkontrollen). I store bedrifter er tillitsvalgte ofte medlem av arbeidsmiljøutvalget. I bedrifter eller verneområder hvor en fagforening har mer enn halvparten av de ansatte som medlemmer, kan foreningen utpeke verneombudet. Verneombud som utpekes av en fagforening er likevel talsperson i HMS for alle arbeidstakere, ikke bare for medlemmene i fagforeningen. Bedriftshelsetjenesten Bedrifter skal knytte til seg en bedriftshelsetjeneste når risikoforholdene tilsier det. Det er fastsatt en forskrift som bestemmer hvilke bransjer som har plikt til å ha bedriftshelsetjeneste. Bedriftshelsetjenesten skal bestå av fagpersonale, og har til oppgave å bistå arbeidsgiver og arbeidstaker, verneombud og arbeidsmiljøutvalg i deres arbeid for å skape sunne og trygge arbeidsforhold. Bedriftshelsetjenesten er et virkemiddel for arbeidsgiver for å forebygge, redusere sykefravær og komme med tiltak for å få et godt arbeidsmiljø. Oppgavene er med andre ord av forebyggende art. Bedriftshelsetjenesten er sentral i arbeidet med oppfølging av sykefravær og arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-arbeidet). Andre viktige oppgaver kan være kartlegginger av arbeidsmiljø og ansattes helse, rådgiving ved endringer, utbygginger eller omstillinger samt å bidra i tilrettelegging og tilpasning for ansatte med redusert funksjonsevne.

14 Bedriftshelsetjenesten må utnytte bedriftens ressurser, ved for eksempel å samarbeide med linjeledere, verneombud og tillitsvalgte. Årlig helsesjekk, som ikke er begrunnet med forhold i arbeidsmiljøet, faller utenfor bedriftshelsetjenestens oppgaver. Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet er forvaltningsorgan for arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet skal veilede bedriftene, men har også myndighet til å gi pålegg når lover og forskrifter ikke er fulgt opp. Arbeidstilsynet kan om nødvendig også stanse virksomheten. Pålegg om utbedringer eller stans av arbeidet er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det betyr at bedrifter innen en gitt frist kan klage på vedtaket og få det overprøvd på høyere nivå i Arbeidstilsynet. ANSVAR, ROLLER OG OPPGAVER I HMS-ARBEIDET ANSVAR ROLLE OPPGAVER Arbeidsgiver Overordnet ansvar Leder, utøver overordnet styring av HMS-aktiviteter Gir HMS-arbeidet status Følger opp og etterspør resultater Ledere for øvrig Påse at HMS-hensyn ivaretas Ansvar for å følge opp bedriftens praksis Håndterer HMS-utfordringer i det daglige Reiser saker, tar initiativ Samarbeider med arbeidstakere og verneombud Arbeidstakere Medvirkningsplikt Melder ifra, kommer med forslag Deltar i aktiviteter Bidrar til gjennomføring Samarbeider med leder og verneombud Verneombud Tillitsvalgte Bedriftshelsetjeneste Arbeidsmiljøutvalget Fremme arbeidstakernes interesser i arbeidsmiljøsammenheng Følge opp HMS Ivareta arbeidstakeres interesser knyttet til arbeidstid, kontrakter, planer osv. som vanligvis ikke inngår i HMS-arbeidet Bistå arbeidsgiver og arbeidstakere i HMS-sammenheng Forebyggende arbeid Koordinerende samarbeidsorgan i HMS-arbeidet Påser at forholdene er i overensstemmelse med regelverket Varsler nærmeste leder Kan stanse farlig arbeid Representerer fagforeningen i enkelte HMS-sammenhenger, for eksempel AMU, utvikling av HMS-system Fagforening kan utpeke verneombud under visse forutsetninger Overvåker helse der arbeidsmiljøforhold tilsier det Overvåker arbeidsmiljøet Behandler planer og HMS-systemer Arbeidstilsynet Forvalter arbeidsmiljøloven Veileder og kontrollerer at bestemmelsene følges, gir pålegg

15 12/13 KAPITTEL 5. DET SYSTEMATISKE HMS-ARBEIDET Lov og forskrift Kravet til systematisk HMS-arbeid finnes i arbeidsmiljølovens 3-1. Systematisk HMS-arbeid er et krav rettet mot alle bedrifter, uansett størrelse og bransje, og utgjør plattformen som arbeidsmiljøaktiviteten i bedriften hviler på. Loven stiller krav både til hvordan HMS-arbeidet gjennomføres, og hva det skal omfatte. Forskrift om systematisk HMS-arbeid (Internkontroll) utdyper lovens bestemmelse blant annet med å stille krav om at deler av det systematiske HMS-arbeidet skal dokumenteres skriftlig. Det systematiske HMS-arbeidet skal være en kontinuerlig aktivitet. Ved å ha gode rutiner og arbeide planmessig med tiltak mot konkrete mål som fastsettes i bedriften, skal arbeidsmiljøet stadig forbedres. I figuren nedenfor er sammenhengen i aktivitetene illustrert. Følge opp Igangsette Innholdet i det systematiske HMS-arbeidet HMS-systemet i bedriften skal fange opp alle sider ved bedriftens arbeidsmiljø. Det kreves at det skal utarbeides mål for HMS-arbeidet, og arbeidet skal organiseres planmessig. Det skal gjennomføres i samarbeid med de ansatte, og det skal revideres med jevne mellomrom. I tillegg til det generelle kravet om HMS-arbeid, etterspør loven kontinuerlig oppmerksomhet omkring fire områder: Rutiner for å sikre god oppfølging av krav i regelverket. Kartlegging og vurdering av risiko i arbeidsmiljøet. Overvåking av arbeidstakernes helse når det er nødvendig. Sykefraværsarbeid skal være både forebyggende for å hindre utvikling av skader og sykdom, og beskrive rutiner/innsats for å bringe sykmeldte tilbake i jobb. Planlegge og prioritere tiltak Kartlegge

16 Mål Overordnet mål for HMS S a m a r b e i d o g Oppfølging av regelverk Hvilke regler gjelder, hvem har ansvar Organisasjon Ansvar, oppgaver og. myndighet innenfor HMS E T TE RS P U RTE O M R Å D E R Arbeidsmiljøutvikling Arbeidsmiljø-. kartlegging. Avdekke farer Helseovervåking Helseovervåking når arbeidsmiljøet tilsier det Sykefraværsarbeid Systematisk forebyggende arbeid m e d v i r k n i n g Rutiner som sikrer at regler følges Sørge for at. ansvarlige følger rutinene Risikovurdering Iverksette tiltak Oppfølging Utarbeide planer for tiltak Iverksette tiltak Overvåking og gjennomgang Følge opp at HMS-arbeidet gjennomføres som forutsatt I modellen ovenfor er kravene til HMS-arbeidet illustrert. I små bedrifter vil det vanligvis være bedriftslederen selv som sørger for å få HMS-systemet på plass. I større bedrifter er øverste leder pådriver. Nedenfor ser vi på hovedkravene til HMS-systemet. Mål og organisasjon Arbeidsmiljøloven krever at det formuleres en eller flere målsettinger for HMS-arbeidet. Hvordan bedriften er organisert for å ivareta lovkravene skal også nedfelles skriftlig. Den øverste lederen må engasjere seg i formuleringen av målet for HMS-arbeidet. Det må vurderes om målet skal være kortsiktig med konkrete utfordringer eller mer overordnet. Mange bedrifter velger den siste muligheten. Dette gir mulighet både for å vise tilslutning til sentrale verdier for bedriften og samtidig trekke frem de kortsiktige målene det arbeides mot. Den beste målsettingen er selvfølgelig den som ledere og ansatte er enige om. Forslag til formulering av overordnede mål kan for eksempel være: et helsefremmende og utviklende arbeidsmiljø engasjerte, motiverte mennesker i et arbeidsmiljø som skaper god helse trygge arbeidsplasser og et godt miljø et arbeidsmiljø uten farer for helseskader

17 14/15 Forslag til mer konkrete mål er ofte relatert til konkrete områder, som: sykefravær, ofte som et prosentmål tilløp til ulykker, nestenulykker, ofte som et antall i forhold til antall timeverk skader, målt etter fravær eller antall poeng på trivselsmålinger Hvordan oppgaver fordeles i HMS-arbeidet skal dokumenteres i bedriftens HMS-system. For små bedrifter kan denne oversikten bli svært kortfattet. I tillegg til mål og HMS-organisering viser figuren på foregående side fire områder hvor det stilles særlige krav til systematisk aktivitet. Oppfølging av regelverket Arbeidsmiljøloven har et stort antall bestemmelser. Bedriftene må ha klart for seg hvilke bestemmelser i lov og forskrift som bedriften skal etterleve, hvilke rutiner som er utarbeidet for dette, og hvem som gjør og følger opp dette arbeidet. Dette er en helt nødvendig dokumentasjon. Den vil blant annet vise det konkrete ansvaret arbeidsgiveren har i den enkelte bedrift. Det må for eksempel gjennomgås hvordan reglene overholdes når det gjelder: innkjøp og bruk av verneutstyr innkjøp, bruk og lagring av kjemikalier hvordan sikkerhet mot ulykker og skader ivaretas hørselsundersøkelser av arbeidstakere som er utsatt for støy valg og opplæring av verneombud hvordan arbeidstakere trekkes inn i endringer og omstillinger Arbeidsmiljøutvikling HMS-arbeidet skal forebygge helseskader. Kartlegging og vurdering av HMS-risiko skal danne grunnlag for nødvendige tiltak. Risikovurdering innebærer en gjennomgang av hvilke områder bedriften har arbeidsmiljøutfordringer på hva som kan forårsake skader og sykdom på arbeidsplassen. Det kan være psykososialt arbeidsmiljø, kjemikalier osv. Kjernen i vurderingen av risiko består av tre spørsmål: Hva kan gå galt? Hva kan vi gjøre for å hindre dette? Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene dersom det skjer? I mer kompliserte arbeidsmiljøer kan risikovurdering være en krevende oppgave. I slike sammenhenger må vi støtte oss på fagpersonale som for eksempel bedriftshelsetjenesten, bedriftens egne HMS-personale hvis den har det, eller HMS-rådgivere i NHOs landsforeninger. Kartlegging av arbeidsmiljøet som grunnlag for risikovurdering kan for eksempel innebære: målinger ute på arbeidsplassen av støy, støv, aerosoler og annen forurensning av luften arbeidsmiljøet gås gjennom i medarbeidersamtaler vernerunder hvor leder, verneombud og andre går rundt på arbeidsplassen og noterer viktige forhold tema på arbeidsmiljøseminar Helseovervåking Når det er fare for at arbeidsmiljøet kan føre til helseskader, krever loven at ansattes helse skal følges opp og eventuelle tiltak settes inn. En god kartlegging og risikovurdering kan avdekke helseskadelige forhold. Dette kan i sin tur gi grunnlag for målrettet helseoppfølging, for eksempel i samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Sykefraværsarbeid Sykefraværet skal følges løpende og rapporteres, samtidig som HMS-arbeidet skal søke å forebygge slikt fravær. Oppfølging av sykmeldte og personer som står i fare for å falle ut av arbeidslivet skal være en prioritert oppgave. Sykefraværsarbeidet er en viktig del av avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv.

18 16 Inkluderende arbeidsliv (IA) og sykefravær IA-arbeidet bygger på å dreie fokus fra sykdom til funksjonsevne, uavhengig av diagnose og årsak til sykdom. Det innebærer at arbeidsplassen blir en viktig arena for avklaring. Inngang til IA-arbeidet på arbeidsplassen er dialog, tidlig intervensjon og aktivitet, fremfor passivitet og sykmelding. Arbeidsmiljølovens krav til systematisk HMS-arbeid: 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse,... miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeids-... giver sørge for at det utføres systematisk helse-,... miljø- og sikkerhetsarbeid på alle plan i virksom-... heten. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeids-... takerne og deres tillitsvalgte. (2) Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid... innebærer at arbeidsgiver skal: a) fastsette mål for helse, miljø og sikkerhet,. b) ha oversikt over virksomhetens organisasjon,... herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndig-... het for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er... fordelt, c) kartlegge farer og problemer og på denne bak-... grunn vurdere risikoforholdene i virksomheten,... utarbeide planer og iverksette tiltak for å redu-... sere risikoen, d) under planlegging og gjennomføring av endrin-... ger i virksomheten, vurdere om arbeidsmiljøet... vil være i samsvar med lovens krav, og iverksette... de nødvendige tiltak, e) iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og... forebygge overtredelser av krav fastsatt i eller i... medhold av denne lov, f) sørge for systematisk arbeid med forebygging... og oppfølging av sykefravær, g) sørge for løpende kontroll med arbeidsmiljøet... og arbeidstakernes helse når risikoforholdene i... virksomheten tilsier det, jf. bokstav c, h) foreta systematisk overvåking og gjennomgang... av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhets-... arbeidet for å sikre at det fungerer som forutsatt. (3) Departementet kan i forskrift gi nærmere... bestemmelser om gjennomføringen av kravene... i denne paragraf, herunder om krav til dokumen-... tasjon av det systematiske helse-, miljø- og... sikkerhetsarbeidet. Den ansatte selv skal i samarbeid med lege vurdere om det er mulig å være i aktivitet, og arbeidsgiver skal i samarbeid med den ansatte, legge til rette så langt det er mulig. Medvirkning og revisjon HMS-arbeidet og HMS-systemet skal gjennomføres og utvikles i nært samarbeid med de ansatte, verneombud, tillitsvalgte, AMU og bedriftshelsetjenesten. Det totale HMS-arbeidet (internkontrollen) skal jevnlig gjennomgås og vurderes med sikte på forbedringer. Dette er et kontinuerlig og systematisk forbedringsarbeid, omtrent slik vi kjenner det fra andre områder som kvalitetssikring, strategiutvikling m.fl. Det systematiske HMS-arbeidet oppsummert Arbeidsgiver har ansvaret for HMS og skal ta initiativet. Utvikling, endring og bruk av HMSsystemet må skje i samarbeid med arbeidstakerne. Det skal settes mål for HMS-arbeidet. HMS-systemet skal vise hvordan bedriften er organisert og hvem som har ansvaret for å følge opp HMS-spørsmål. Det må finnes god oversikt over hvilke lover og forskrifter som er aktuelle for bedriften. Eksisterende sikkerhetsrutiner skal inngå i HMS-systemet. Krav i lov og forskrift eller resultater av egne kartlegginger og vurderinger kan gi grunnlag for nye eller forbedrede rutiner. Arbeidsmiljøet skal kartlegges og risiko vurderes: Hva kan gå galt? Hva kan gjøres for å forhindre det? Hvordan kan vi redusere konsekvensene hvis det likevel skulle skje? Handlingsplaner skal vise hvilke aktiviteter som skal gjennomføres, hvem som skal gjøre det og når det skal være gjennomført. Årlig gjennomgang av aktiviteter og resultater. Nærmere om arbeidsmiljø. loven og forskrifter: article17408.html c26980/lov/vis. html?tid= wiftldles?doc=/usr/www/. lovdata/all/nl html&button=s%d8k& dep=aad&

19

20 ISBN Desember 2006/ Design og foto: Kaland Marketing Trykk: Prosessen AS. Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Telefon Telefaks

Opplæring i HMS. Systematisk HMS-arbeid for arbeidsgivere

Opplæring i HMS. Systematisk HMS-arbeid for arbeidsgivere Opplæring i HMS Systematisk HMS-arbeid for arbeidsgivere Forfatter: Bjørn Willadssen, Linkx, 30. oktober 2006. Revidert av NHO oktober 2011 Alle arbeidsgivere skal gjennomgå opplæring i HMS-arbeid Fra

Detaljer

Arbeidsmiljøloven Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.

Arbeidsmiljøloven Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Arbeidsmiljøloven Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Vedtatt 17.juni 2005, endret ved lov av 21.desember 2005 og gjort gjeldende fra 01.01.06 litt om historien Tore Sund 1850.. Industrialisering,

Detaljer

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet?

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? Kate Halvorsen HRassistanse HMS- kurs for Re Næringsforening 21. og 28. januar 2014 Hvilke roller?? Arbeidsgiver Arbeidstaker Verneombud Tillitsvalgte AMU Bedri:shelsetjeneste

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID HMS-system og HMSarbeid hånd i hånd. Holmen fjordhotell 18/10-2012 HMS: Håpløst Mye Stress eller noe å kunne leve med HMS er forkortelsen for Helse, Miljø og Sikkerhet. Alle faktorer som på alle mulige

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN Arbeidsmiljøloven En vernelov Hovedtemaer 1. Innledende bestemmelser 2. Plikter etter loven 3. Krav til arbeidsmiljøet Tema 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

Arbeidsmiljøloven som kart ved omstillingsprosesser

Arbeidsmiljøloven som kart ved omstillingsprosesser Arbeidsmiljøloven som kart ved omstillingsprosesser Thor Pundsnes, seniorinspektør Vestlandet 1 26.04.2017 2 YTRE PÅVIRKNINGER ARBEIDSTILSYNETS ARBEIDSMILJØMODELL INNGANGSDØRER TIL VURDERING AV ARBEIDSMILJØ

Detaljer

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Verneombudets rolle. Kap.6 i AML Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Kapittel 6 Verneombud. 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO). Hver virksomhet som går inn under loven. Ved mindre enn

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, / SIDE 1

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, / SIDE 1 ARBEIDSMILJØLOVEN HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, 1.3.2017 / SIDE 1 Målsetting med undervisningen : Gi en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven Oversikt over roller,

Detaljer

HMS i praksis. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

HMS i praksis. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus HMS i praksis Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Østfold og Akershus Arbeidsdepartementet Overordnet enhet: Direktoratet for Organisert i 7 regioner Tilsynsmyndighet som fører tilsyn med at virksomhetene

Detaljer

Legeforeningens HMS-kurs

Legeforeningens HMS-kurs Legeforeningens HMS-kurs 5. mai 2014 Sjefadvokat Frode Solberg Seksjonssjef Hanne Riise-Hanssen Ass. direktør/advokat Lars Duvaland Generalsekretær Geir Riise Hvorfor eget kurs for ledere? Side 2 Hvorfor

Detaljer

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep Et godt arbeidsmiljø med enkel grep For Utdanningsforbundet Sarpsborg, 20.09.13 Lene Cecilie Skahjem 26.09.2013 2 Agenda Hvordan jobbe systematisk og forebyggende? Kort om arbeidsmiljøregelverket Nyttig

Detaljer

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Geir R. Karlsen, ISS, UiT Arbeidsmiljøets rettslige pilarer Arbeidsmiljøloven, sist revidert i 2006. Opprinnelig fra 1977 og ofte omtalt

Detaljer

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten

Detaljer

Hvilke krav stilles til HMS

Hvilke krav stilles til HMS Hvilke krav stilles til HMS og dere Hvorfor HMS? Hva må man ha på plass, hvilke krav stilles Viktige roller i arbeidsmiljøarbeidet Hvordan (organisere kartlegge/riskovurdere sikkert arbeid) Viktigheten

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) loven) 1977 17. juni 2005 HMS-oppl opplæring 2009 PROGRAM 1245 1315 Innledning om Arbeidsmiljøloven loven Oppgaver: 1320-1400 Arbeid

Detaljer

Opplæring i systematisk HMS-arbeid for arbeidsgivere. EBL 17. april 2007

Opplæring i systematisk HMS-arbeid for arbeidsgivere. EBL 17. april 2007 Opplæring i systematisk HMS-arbeid for arbeidsgivere EBL 17. april 2007 Disposisjon 1. Målet med opplæringen 2. God HMS - ledelse 3. Arbeidsgiver har ansvaret 4. Arbeidsmiljøloven - overblikk og sammenhenger

Detaljer

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer

Arbeidsmiljøloven. En oversikt over relevante paragrafer i lovverket relatert til sakkyndig kontroll og sertifisert sikkerhetsopplæring.

Arbeidsmiljøloven. En oversikt over relevante paragrafer i lovverket relatert til sakkyndig kontroll og sertifisert sikkerhetsopplæring. Arbeidsmiljøloven En oversikt over relevante paragrafer i lovverket relatert til sakkyndig kontroll og sertifisert sikkerhetsopplæring. Sikkerhetsopplæring og sakkyndig kontroll iht. AT 703 Forankret i

Detaljer

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Innhold... 1 Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter... 2 2-1.Arbeidsgivers plikter... 2 2-3.Arbeidstakers medvirkningsplikt...

Detaljer

Verneombud. Husk! Verneombud eller tillitsvalgt? Verneombud eller annen ordning?

Verneombud. Husk! Verneombud eller tillitsvalgt? Verneombud eller annen ordning? Verneombud Verneombudets rolle er å ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Hvis du oppdager forhold som kan føre til ulykkes- eller helsefare, skal du straks varsle ledelsen

Detaljer

HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave

HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave Systematisk HMS-arbeid Del 2 av HMS-dag for lærlinger HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave Arbeidsmiljølova kap. 3 3-1 Krav til

Detaljer

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet KRISTIANSUND KOMMUNE VISJONER OG MÅL FOR Hovedverneombudet Visjon og mål for vernetjenesten i Kristiansund kommune Visjoner: Vernetjenesten skal være en viktig aktør i kommunens HMS arbeid, med verneombudet

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS - rådgiver

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS - rådgiver ARBEIDSMILJØLOVEN Per H. Sørensen HMS - rådgiver INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1. Innledende bestemmelser Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Kapittel 3. Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet

Detaljer

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune,

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune, ARBEIDSMILJØLOVEN HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune, 17.2.2016 / SIDE 1 Målsetting med undervisningen : Gi en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven Oversikt over roller, ansvar

Detaljer

ROLLER I ARBEIDSMILJØET

ROLLER I ARBEIDSMILJØET ROLLER I ARBEIDSMILJØET HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, 1.3.2017 / SIDE 1 Caseoppgave - Sykefravær og roller Kalle Krank jobber på din arbeidsplass og har vært sykemeldt til

Detaljer

Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013

Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013 Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013 Bruke HMS-begrepet istedenfor arbeidsmiljøarbeid Hva er HMS ( Helse-, miljø og sikkerhet )? Arbeidsmiljøloven (Aml) 3-1. For å sikre

Detaljer

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø Strategisk utviklingsplan 2009-2020 - Innsatsområde 5: Mobilisering av ledere og medarbeidere Delområde: HR-strategi

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål Foto: Silje Glefjell ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål 31.05.2013 Gro Lundberg 1 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO Etablert i 2001, nest yngste landsforening 4.

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13 Bedriftshelsetjeneste Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Formål: Denne brosjyren er rettet mot deg som verneombud og tillitsvalgt og dere som er medlemmer

Detaljer

Advokatfirma Ræder DA Nils Kristian Lie

Advokatfirma Ræder DA Nils Kristian Lie Advokatfirma Ræder DA 30.3.2017 Nils Kristian Lie 05.04.2017 Advokatfirma Ræder Advokatfirma Ræder Lokalisert sentralt i Oslo 80 ansatte, hvorav ca. 55 advokater Et fullservice advokatfirma som dekker

Detaljer

Landsmøtet 2006 om arbeidsmiljø

Landsmøtet 2006 om arbeidsmiljø Arbeidsmiljø Landsmøtet 2006 om arbeidsmiljø Utdanningsforbundet vil opptre som en synlig og sterk organisasjon som gir medlemmene styrke og trygghet til å ta opp forhold man oppfatter som brudd på lover,

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hanne Kristiansen Rådgiver/jurist Arbeidstilsynet Midt-Norge hanne.kristiansen@arbeidstilsynet.no Arbeidstilsynet 25.05.2010 2 Forebygging

Detaljer

Tilsyn - ULLERUD HELSEBYGG

Tilsyn - ULLERUD HELSEBYGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 30.10.2017 DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Monica Brox, tlf. 95275018 FROGN KOMMUNE Postboks 10 1441 DRØBAK Orgnr 963999089 Tilsyn - ULLERUD HELSEBYGG Vi viser til tilsyn den 24.10.2017.

Detaljer

Kapittel 6 - Verneombud

Kapittel 6 - Verneombud Kapittel 6 - Verneombud 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO) Hver virksomhet under loven. Ved mindre enn 10 ansatte kan en avtale å ikke ha VO Antall fastsettes etter virksomhetens størrelse, arbeidets

Detaljer

v/ HMS-rådgiver/ergoterapeut Caroline L. Johansen

v/ HMS-rådgiver/ergoterapeut Caroline L. Johansen Roller i arbeidsmiljøet: Verneombudets rolle HVO AMU Saksgang i AMU-saker Case-oppgave Bedriftshelsetjenesten v/ HMS-rådgiver/ergoterapeut Caroline L. Johansen 1 Verneombudets rolle Arbeidsmiljøloven kap.

Detaljer

INNHOLD 1. HMS-MÅLSETTING 2. HMS-HÅNDBOK 3. ORGANISASJONSPLAN 4. LEDEROPPLÆRING (HMS-KURS) 5. OPPLÆRING AV ANSATTE OG VERNEOMBUD

INNHOLD 1. HMS-MÅLSETTING 2. HMS-HÅNDBOK 3. ORGANISASJONSPLAN 4. LEDEROPPLÆRING (HMS-KURS) 5. OPPLÆRING AV ANSATTE OG VERNEOMBUD KJØREREGLER FOR HMS INNHOLD 1. HMS-MÅLSETTING 2. HMS-HÅNDBOK 3. ORGANISASJONSPLAN 4. LEDEROPPLÆRING (HMS-KURS) 5. OPPLÆRING AV ANSATTE OG VERNEOMBUD 6. KARTLEGGING AV RISIKOFORHOLD 7. AVVIKSHÅNDTERING

Detaljer

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet KRISTIANSUND KOMMUNE VISJONER OG MÅL FOR Hovedverneombudet Visjon og mål for vernetjenesten i Kristiansund kommune Visjoner: Vernetjenesten skal være en viktig aktør i kommunens HMS arbeid, med verneombudet

Detaljer

ROLLER I ARBEIDSMILJØET

ROLLER I ARBEIDSMILJØET ROLLER I ARBEIDSMILJØET HMS-rådgiver Caroline Lien Johansen Møre og Romsdal Fylkeskommune, 17.2.2016 / SIDE 1 Roller i arbeidsmiljøet Verneombudets rolle Tillitsvalgtes rolle HVO AMU Saksgang i AMU-saker

Detaljer

Generell medvirkning vs. medbestemmelse og styringsrett. 12. juni 2014 Verneombudseminar v/ Personaldirektør Irene Sandlie

Generell medvirkning vs. medbestemmelse og styringsrett. 12. juni 2014 Verneombudseminar v/ Personaldirektør Irene Sandlie Generell medvirkning vs. medbestemmelse og styringsrett 12. juni 2014 Verneombudseminar v/ Personaldirektør Irene Sandlie Godt arbeidsmiljø Tillitsvalgte Verneombud Medvirkning Medbestemmelse Arbeidsgiver

Detaljer

BEST SAMMEN. om å redusere sykefraværet i kommunal sektor

BEST SAMMEN. om å redusere sykefraværet i kommunal sektor BEST SAMMEN om å redusere sykefraværet i kommunal sektor 1 BEST SAMMEN OM Å REDUSERE SYKEFRAVÆRET INNHOLD Side 3 Forord Side 4 Inkluderende arbeidsliv Side 6 Forebygging Side 7 Høy arbeidsglede og høyt

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljø Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljøloven skal sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske

Detaljer

Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg

Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg Om arbeidsmiljøutvalg (AMU) Alle virksomheter med minst 50 ansatte, har plikt til å opprette et arbeidsmiljøutvalg (AMU). Hvis en av partene

Detaljer

Verne- og helsepersonale (under revisjon) Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid, Internkontroll

Verne- og helsepersonale (under revisjon) Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid, Internkontroll 1 Spesifikke kvalitetskrav til bedriftshelsetjenesten (BHT) Bransjetilpasset for hotell- og restaurantbransjen Landsforening/Bransje: Bedrift:.. Denne sjekklisten skal gi arbeidsgiver et grunlag for å

Detaljer

Arbeidsmiljøloven. Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014

Arbeidsmiljøloven. Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014 Arbeidsmiljøloven Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014 Arbeidsmiljøloven og vern Arbeidsmiljøloven er den viktigste av flere lover innenfor vernelovgivningen og individuell arbeidsrett Minste

Detaljer

Byggherreforskriften Kursdagene 8. januar 2009

Byggherreforskriften Kursdagene 8. januar 2009 Byggherreforskriften Kursdagene 8. januar 2009 Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS advokat Ottar F. Egset, Føyen Advokatfirma DA Hva er HMS? I en rekke lover og forskrifter stilles det

Detaljer

Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken

Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Verneombudets etiske retningslinjer Etikk skiller seg fra moral

Detaljer

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet Revisjon av HMS-systemet ved Dato: Til stede: Referent: 1. Igangsette HMS-arbeidet Leder starter arbeidet Informasjon til alle ansatte om hva som skal skje Oppgavene fordeles Ansattes plikt til å delta

Detaljer

7920: Beskriv hvordan ansatte, verneombud, tillitsvalgte og eventuelt arbeidsmiljøutvalget medvirker i det systematiske HMS-arbeidet.

7920: Beskriv hvordan ansatte, verneombud, tillitsvalgte og eventuelt arbeidsmiljøutvalget medvirker i det systematiske HMS-arbeidet. Sjekkliste Aktivitet - Tilsynspakke Bygg og anlegg - kjemisk helsefare og støv Del 1 - Generelle spørsmål 7917: Har virksomheten noen utfordringer i sitt arbeidsmiljø? Beskriv eventuelt disse. 7918: Fortell

Detaljer

Saksnr: 200802007-152 Saksbehandler: ALSC Delarkiv: SARK-0305 HMS STYRING I HJEMMESYKEPLEIEN: DEN ÅRLIGE ARBEIDSMILJØVURDERINGEN

Saksnr: 200802007-152 Saksbehandler: ALSC Delarkiv: SARK-0305 HMS STYRING I HJEMMESYKEPLEIEN: DEN ÅRLIGE ARBEIDSMILJØVURDERINGEN Saksnr: 200802007-152 Saksbehandler: ALSC Delarkiv: SARK-0305 HMS STYRING I HJEMMESYKEPLEIEN: DEN ÅRLIGE ARBEIDSMILJØVURDERINGEN Januar 2010 Hovedprinsippet i AML 3-1 og HMS-forskriften er at arbeidsgiver

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON. Alstahaug kommune

KRAVSPESIFIKASJON. Alstahaug kommune KRAVSPESIFIKASJON Alstahaug kommune Åpen anbudskonkurranse om levering av bedriftshelsetjeneste til Alstahaug kommune Rammeavtale Avtaleperiode 01.01.11 31.12.2012 + opsjoner INNHOLDSLISTE 1.1 Generelt

Detaljer

HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE. vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx

HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE. vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Mål og prinsipper for HMS-arbeidet... 4 2. Organisasjon og ansvarsforhold i HMS-arbeidet... 5

Detaljer

ARBEIDSMILJØUTVALGET

ARBEIDSMILJØUTVALGET TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 12.06.2014 Tid: Kl. 09.00 SAKLISTE Saksnr. Tittel 1/14 SYKEFRAVÆR 2013 2/14 PROSEDYRE FOR VURDERING AV ARBEIDSMILJØKONSEKVENSER

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG Solberg skole. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Solberg skole i Asker kommune 6. mai 2009.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG Solberg skole. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Solberg skole i Asker kommune 6. mai 2009. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Monica Brox tlf 952 75 018 Asker kommune Sentraladministrasjon Postboks 355 1383 Asker Att: Rådmann TILSYNSRAPPORT MED VARSEL

Detaljer

Generell del/overordnet del

Generell del/overordnet del QC H/. l fe. Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i Sømna kommune Generell del/overordnet del Innledning Den første Forskriften om internkontroll trådte i kraft fra 1. januar 1992 og ble siste gang endret

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

Arbeidsmiljøloven HMS Modul-2 kurs. HMS-rådgiver: Tove Martinsen

Arbeidsmiljøloven HMS Modul-2 kurs. HMS-rådgiver: Tove Martinsen Arbeidsmiljøloven HMS Modul-2 kurs HMS-rådgiver: Tove Martinsen Hva menes med arbeidsmiljø? Det miljø som omfattes av arbeidsplassen og dens nærmeste omgivelser Påvirkninger vi utsettes for på jobb, men

Detaljer

Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid. Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013

Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid. Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013 Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013 «Temaer» Eksempler fra media Med skolen som arbeidsplass Arbeidstilsynet «Varsling» KS veileder «Best sammen» IA- avtalen

Detaljer

HØRING - VEILEDNING TIL ARBEIDSMILJØLOVENS 3-5, ARBEIDSGIVERS PLIKT TIL Å GJENNOMGÅ OPPLÆRING I HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSARBEID

HØRING - VEILEDNING TIL ARBEIDSMILJØLOVENS 3-5, ARBEIDSGIVERS PLIKT TIL Å GJENNOMGÅ OPPLÆRING I HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSARBEID Landsorganisasjonen i Norge Youngsgate 11 0181 Oslo HØRING - VEILEDNING TIL ARBEIDSMILJØLOVENS 3-5, ARBEIDSGIVERS PLIKT TIL Å GJENNOMGÅ OPPLÆRING I HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSARBEID Vedlagt oversendes

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Åsen skole i Lørenskog kommune 20.10.2010. Mette S. Haugstvedt, verneombud skole Elin Wanne, rektor

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Åsen skole i Lørenskog kommune 20.10.2010. Mette S. Haugstvedt, verneombud skole Elin Wanne, rektor VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 21.12.2010 2010/16935 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 Lørenskog kommune v/rådmannen Postboks 304 1471 LØRENSKOG TILSYNSRAPPORT MED

Detaljer

Erfaringer og kunnskap. Snorre Nordstrand og Edle Utaaker. Arbeidstilsynet

Erfaringer og kunnskap. Snorre Nordstrand og Edle Utaaker. Arbeidstilsynet Erfaringer og kunnskap Snorre Nordstrand og Edle Utaaker Mål for revisjonene i sykehusene Styrket partssamarbeid i sykehusene Styrket systematisk og forebyggende HMS-arbeid i sykehusene Økt forståelse

Detaljer

Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS

Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS Advokat Ottar F. Egset Hva er HMS? I en rekke lover og forskrifter stilles det krav til arbeidsplassen/lokaler verneinnretninger tilrettelegging av

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 3 Organisering, ledelse og medvirkning, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Bestilling 701 Fastsatt av

Detaljer

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet Bristol Energi Norge ved Sigmund Hauge NAV Arbeidslivssenter Oslo IA, 18.01.2012 Side 1 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) 2010-2013

Detaljer

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Postadresse: JOBBING UTEN MOBBING, Postboks 386, 1502 Moss. Besøksadresse Lillestrøm: Torvet 5. Telefon 69 24 03 30. Telefax: 63 89 26 31. www.jobbingutenmobbing.no

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG HAGALØKKA SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hagaløkka skole i Asker kommune

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG HAGALØKKA SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hagaløkka skole i Asker kommune VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Monica Brox tlf 952 75 018 Asker Kommune Sentraladministrasjon Postboks 355 1383 ASKER Att: Rådmann TILSYNSRAPPORT MED VARSEL

Detaljer

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013 Anders Kristiansen Region Sør-Norge region Sør-Norge. Omfatter fylkene Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder. Regionkontor i Skien, tilsynskontor i Kristiansand

Detaljer

-kjennskap til regelverk for helse, miljø og sikkerhet, intern kontroll og etiske retningslinjer

-kjennskap til regelverk for helse, miljø og sikkerhet, intern kontroll og etiske retningslinjer Emne: Hms og sikkerhet: -kjennskap til regelverk for helse, miljø og sikkerhet, intern kontroll og etiske retningslinjer HMS-ARBEID OG PERSONVERN (Helse Miljø og Sikkerhet) Myndighetene krever at den ansvarlige

Detaljer

Tilsyn - BARNEVERNSTJENESTER

Tilsyn - BARNEVERNSTJENESTER /42rA Arbeidstilsynet VAR DATO VAR REFERANSE 16.09.2014 DERES DATO VAR SAKSBERANDLER Olaug Iren Fossbakk, tlf. 91889748 DERES REFERANSE 1 av 7 (1.3.)ct BALSFJORD KOMMUNE v/rådmann Rådhusgata 11 900 STORSTE1NNES

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Hildegunn Molvær tlf Nes kommune v/rådmann Postboks 114 2151 Årnes TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE Vi viser

Detaljer

Mennesket er den viktigste ressurs i FeFo, og helsen er av avgjørende betydning for menneskets trivsel og effektivitet.

Mennesket er den viktigste ressurs i FeFo, og helsen er av avgjørende betydning for menneskets trivsel og effektivitet. Gjennomgang 2017 1 Innhold Helse, miljø og sikkerhet i FeFo... 3 Fordeling av ansvar og oppgaver innen HMS... 4 Risikovurderinger... 7 Personalstatistikk og fravær... 8 Status HMS-arbeid... 8 2 Helse,

Detaljer

NTNU S-sak 50/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet N O T A T

NTNU S-sak 50/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet N O T A T NTNU S-sak 50/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 29.09.2011 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: HMS - organisering og ressurser Tilråding: Styret tar orienteringen om HMS organisering

Detaljer

Arbeidstakermedvirkning for ansatte hos entreprenører i forbindelse med anbudsprosesser.

Arbeidstakermedvirkning for ansatte hos entreprenører i forbindelse med anbudsprosesser. Arbeidstakermedvirkning for ansatte hos entreprenører i forbindelse med anbudsprosesser. - Hvilke regler gjelder? Aml. 7-1 (1) 7-1. Plikt til å opprette arbeidsmiljøutvalg (1) I virksomhet hvor det jevnlig

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

Tilsyn - BALSFJORD BO- OG SERVICESENTER

Tilsyn - BALSFJORD BO- OG SERVICESENTER IAWYA VAR DATO 11 12 2015 DERES DATO DERES REFERANSE 1 av 7 Arbeidstilsynet VAR SAKSBEHANDLER OLAUG IREN FOSSBAKK 91889748 TLF BALSFJORD KOMMUNE v/rådmann Rådhusgata 11 9050 STORSTEINNES Tilsyn BALSFJORD

Detaljer

I brev med varsel om pålegg av fikk dere frist til for å komme med kommentarer. Vi har ikke mottatt kommentarer fra dere.

I brev med varsel om pålegg av fikk dere frist til for å komme med kommentarer. Vi har ikke mottatt kommentarer fra dere. 804812-2 -5 Arbeidstilsynet VARDATO VARREFERANSE 1 av 3 27.02.2015 2014/106344 DERESDATO DERESREFERANSE VARSAKSBEHANDLER Gunvor Steinkjer Solstad, tlf. 95741342 FOSEN BARNEVERNSTJENESTE c/o Rissa kommune

Detaljer

Jeg er verneombud i HFK

Jeg er verneombud i HFK Jeg er verneombud i HFK Arbeidsmiljøloven er utgangspunktet for verneombudets arbeid AML 1: : Lovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon,

Detaljer

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Arbeidstilsynet Veiledning, best.nr. 588 Veiledning om Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Utgitt februar 2007 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus,

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hilde Jappe Skjærmoen, Sidsel Dobak og Ingrid Kalfoss AV Arbeidslivssenter Oslo 06.12.11 Inkluderende arbeidsliv. Dette vet vi virker!

Detaljer

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet INTERNKONTROLL HMS INNHOLD 1 Innledning 4 2 Hva er internkontroll? 4 3 Hvorfor er det nødvendig med internkontroll av HMS? 4 4 Hvem er ansvarlig for arbeidet med internkontroll? 5 5 Hvor omfattende skal

Detaljer

HK informerer Mobbing og trakassering i arbeidslivet

HK informerer Mobbing og trakassering i arbeidslivet HK informerer Mobbing og trakassering i arbeidslivet 1 Hva er mobbing og trakassering? Trakassering: Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke

Detaljer

FOREBYGGING OG TILRETTELEGGING

FOREBYGGING OG TILRETTELEGGING FOREBYGGING OG TILRETTELEGGING -TO SIDER AV SAMME SAK- 9.juni 2010 Irene B. Dahle, Petroleumstilsynet Elin Bergsholm, NAV Arbeidslivssenter Rogaland Alt jeg spurte etter var to hjelpsomme hender, men jeg

Detaljer

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27.

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27. Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen Arbeidstilsynet 27. november 2015 1 Innhold 1. Bakgrunn og målsetting... 3 2. Gjeldende rett...

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten v/ NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

SYSTEMHÅNDBOK. Helse, miljø og sikkerhet. Desember 1999 Oppdatert januar 2007 HMS INTERNKONTROLL. Kap: Sist dat.:

SYSTEMHÅNDBOK. Helse, miljø og sikkerhet. Desember 1999 Oppdatert januar 2007 HMS INTERNKONTROLL. Kap: Sist dat.: HMS Helse, miljø og sikkerhet SYSTEMHÅNDBOK Desember 1999 Oppdatert januar 2007 1 1. Mål 1.1 Overordna mål 1.2 Retningsmål for HMS i Odda kommune 1.3 Resultatmål 2. Organisering av Odda kommune 2.1 Organisasjonskart

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter IA-funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som kan og vil arbeide.

Detaljer

1 Innledning. s. 2. 2 Systemdel.s. 3. 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3. 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3. 2.3 Dokumentasjonskrav. s.

1 Innledning. s. 2. 2 Systemdel.s. 3. 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3. 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3. 2.3 Dokumentasjonskrav. s. Innhold 1 Innledning. s. 2 2 Systemdel.s. 3 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3 2.3 Dokumentasjonskrav. s. 4 2.4 HMS-aktivitet.. s. 5 2.4.1 Generelt s. 5 2.4.2

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet.

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Det psykososiale arbeidsmiljøet. - Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Arbeidsmiljø og trivsel Alt

Detaljer

L-f(qc. Tilsyn - HELSESØSTERTJENESTEN. 1 SEPT20u. BALSFJORD KOMMUNE v/rådmann Rådhusgata STORSTE1NNES

L-f(qc. Tilsyn - HELSESØSTERTJENESTEN. 1 SEPT20u. BALSFJORD KOMMUNE v/rådmann Rådhusgata STORSTE1NNES IÅriYA Arbeidstilsynet VAR DATOVAR 16.09.201 DERES DATODERES VAR SAKSBEHANDLER Olaug Iren Fossbakk, tlf. 9188978 REFERANSE REFERANSE 1 av 6 Lf(qc BALSFJORD KOMMUNE v/rådmann Rådhusgata 11 9050 STORSTE1NNES

Detaljer

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det?

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? - ta tak i vervet! Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? Selv om setningen er kort, omfatter den mye. Vernetjenesten har tidligere hatt mest fokus på verneutstyr og lignende, men nå har en innsett

Detaljer

Tilsyn - BLIDENSOL SYKEHJEM

Tilsyn - BLIDENSOL SYKEHJEM VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 8 28.02.2017 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER KARI GALAASEN, TLF. 97597895 Driftsstyret ved Blidensol sykehjem v/ Dagny H.H. Pedersen Welle Hundvågveien 80 4085

Detaljer

Ski kommune v/rådmannen Postboks 3010 1402 SKI VEDTAK OM PÅLEGG

Ski kommune v/rådmannen Postboks 3010 1402 SKI VEDTAK OM PÅLEGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 23.06.2009 DERES DATO «REFDATO» VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 DERES REFERANSE «REF» Ski kommune v/rådmannen Postboks 3010 1402 SKI VEDTAK OM PÅLEGG Vi viser

Detaljer

En samtale om arbeidsmuligheter

En samtale om arbeidsmuligheter I A - F U N K S J O N S V U R D E R I N G En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som kan og vil arbeide. Det forutsetter gode rutiner og verktøy

Detaljer

Vold og trusler. - erfaringer og eksempel på arbeid med temaet - bruk av Gaia til registrering/dokumentasjon

Vold og trusler. - erfaringer og eksempel på arbeid med temaet - bruk av Gaia til registrering/dokumentasjon Vold og trusler - erfaringer og eksempel på arbeid med temaet - bruk av Gaia til registrering/dokumentasjon Finn Berntsen verneingeniør / HMS-rådgiver Bedriftshelsetjenesten Bodø kommune og avviksmeldinger

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer