INF3700: Plattformer og politikk

Transkript

1 INF3700: Plattformer og politikk eller hvorfor ryktet om webbens død er betydelig overdrevet. Gisle Hannemyr Internett var i utgangspunket en åpen og verdensomspennende infrastruktur for kommunikasjon. På få år har Internett gått fra å være et katotisk fenomen for spesielt interesserte til å bli en sentral del av millioner av menneskers hverdag. Nettet er nå kanskje den viktigste pådriveren for utviklingen av nye medier, tjenester, politiske og kulturelle uttrykk, samværsformer og måter og tilegne seg kunnskap på. Ved inngangen av 2011 ser vi en økende bruk av ulike platformer for leveranse av nettbaserte innhold og tjenester. Ved innebærer dette for nettets politiske og øknomiske struktur? Hannemyr Side #2 1

2 En kort historie om nettet: 1945: Vannevar Bush publiserer «As We May Think» om Memex. 1962: J.C.R. Licklieder foreslår at man bygger «The Galactic Network». 1965: Ted Nelson skaper ordet «hypertext». 1968: Doug Engelbart demonsterer "online System" (NLS). 1969: Fire første noder i ARPAnet, basert på NCP. 1970: Ray Tomlinson «oppfinner» intra-organisatorisk epost. 1990: Tim Berners-Lee lager en fungerende hypertekst-tjener t tj og leser Hannemyr Side 3 Nettverkstopologier Fra: Baran (1964) Hannemyr Side #4 2

3 Fem nye egenskaper Distribuert topologi Forbindelsefri kommunikasjon Pakkesvitsjing Frie formater og protokoller Ende til ende prinsippet Hannemyr Side #5 En kort historie om nettet: 1999: PayPal introduseres som en utelukkende nettbasert betalingsplattform 2004: FaceBook introduseres som en plattform for «sosiale» meldinger og nettverk. 2007: iphone introduseres som en plattform for «apper» Hannemyr Side 6 3

4 Vekst Verts- maskiner: 800 mill. Facebookkontoer: 550 mill Hannemyr Side #7 Nettilgang: (12-39 år) Hannemyr Side #8 4

5 Kunnskap er makt Internett har gitt vanlige folk adgang til å ytre seg i et verdensomspenndende medium. En slik tilgang har tradisjonellt kun vært forbeholdt eliter Hannemyr Side #9 Amanda Huffingtons Blogg 5.6 mill unike besøkende i april 2009 I feb selges Huffington Post til AOL for USD 315 mill Hannemyr Side #10 5

6 Bertolt Brect (1932) Radiotheorie «Jeg foreslår at vi omdanner den [radioen] fra et distri- busjonsapparat til et kommunikasjonsapparat. Radioen vil være det mest storartede kommunikasjonsapparat i det offentlige liv, et veldig kanalsystem, det vil si, den ville være det hvis den var i stand til ikke bare å sende men også å motta, altså ikke bare få tilhøreren til å høre men også å snakke, og ikke bare isolere ham, men sette seg i forbindelse med ham. Radioen måtte etter dette oppgi sin leverandør-posisjon og organisere tilhøreren som leverandør.» Hannemyr Side #11 Hans Magnus Enzensberger (1970): Mediabruk Undertrykkende medium Få programmer og sentralt styrt programmering En sender, mange mottakere Immobilisering av isolerte individer Passiv konsumentholdning Avpolitiseringsprosess Produksjon gjøres av spesialister Styring gjennom eiere eller byråkrater Frigjørende medium Mangfoldig og desentralisert programmering Hver mottaker en potensiell sender Mobilisering av massene Kommunikasjon mellom deltakerne Politisk læringsprosess Kollektiv produksjon Styring gjennom selvorganisering Hans Magnus Enzensberger (1970): Baukasten zu einer Theorie der Medien; Kursbuch nr. 20, Suhrkamp Verlag + Hannemyr (2005), s Hannemyr Side #12 6

7 Friksjon omkring deltagerskapte rike medier Hannemyr Side # Hannemyr Side #14 7

8 Ytringsfrihet Hannemyr Side # Hannemyr Side #16 8

9 Phishing Hannemyr Side #17 Falsk nettbutikk Hannemyr Side #18 9

10 Hannemyr Side #19 Phishing Hannemyr Side #20 10

11 Falsk nettbutikk Hannemyr Side #21 Kjennetegn Betjener seg av web-hoteller Markedsfører seg gjennom søkemotorer, annonsesyndikering og prissammenligningstjenester. Bakmennene ikke sporbare (benytter registrarer som ikke verifiserer identiteter ved registrering av nettstedet) Hannemyr Side #22 11

12 Falsk nettbutikk Hannemyr Side #23 Er nettet lovløst The Internet treats censorship as damage, and routes around it. John Gilmore Governments of the Industrial World I come from Cyberspace You have no sovereignty where we gather. Our identities have no bodies, so, unlike you, we cannot obtain order by physical coercion. John Perry Barlow Information wants to be free. (Stewart Brand) We reject: Kings, presidents and Voting. We believe in: Rough Consensus And Running Code. (the IETF motto, coined by David D. Clark), Hannemyr Side #24 12

13 eller kinesisk filtering (great firewall of China) demokratisk filtering (CSAADF) Wikileaks forlatt av ISP of registrar PayPal nekter å betjene WikiLeaks Appstore politisk sensur av karikaturer Digitalt panoptikon (DLD) Hannemyr Side #25 Taksonomi av plattformer 1. Devices (Smartphones, ebook Readers. Pads) 2. Applications (FaceBook, Twitter) 3. Payment (PayPal, Visa, Mastercard) Hannemyr Side #26 13

14 Opphavsrettskonflikter Se essay Piratideologi som vedlegges på de neste sidene (Stikkordet, 2012, nr. 2). Video: Copying isn t theft: Hannemyr Side #27 14

15 opphavsrett Piratideologi Uten opphavsrett vil kunsten forfalle til amatørisme og mesénstyrt servilitet. Men essensen i piratideologien er at opphavsrett er umoralsk. Rettighetshaverne er nødt til å velge nye taktikker dersom man ønsker å endre holdningene hos fildelerene, skriver Gisle Hannemyr. Av Gisle Hannemyr I 1987 skrev Steward Brand, en av de som var med på å forme Internett i den tidlige tiden 1 : Information Wants To Be Free. Information also wants to be expensive. Information wants to be free because it has become so cheap to distribute, copy, and recombine too cheap to meter. It wants to be expensive because it can be immeasurably valuable to the recipient. That tension will not go away. It leads to endless wrenching debate about price, copyright, «intellectual property,» the moral rightness of casual distribution, because each round of new devices makes the tension worse, not better. Fra objekt til informasjon «Informasjon» betyr gjerne opphavsrettsbeskyttede verk. Etter at Internett ble allemannseie, ble det også en viktig arena for deling av verk. Først programvare, deretter populærmusikk i form av såkalte MP3-filer, og nå også e-bøker, spillefilmer og tv-serier. Mens det i 1999 i beste fall tok over 20 minutter å laste ned en 4 minutters MP3 musikkfil (5 Mbyte) og 4 døgn å få lastet ned en 2 timers spillefilm (1,5 Gbyte), snakker vi i 2012 om 4-5 sekunder for den samme musikkfila og en drøy time for den samme spillefilmen (forutsatt en 5 Mbit/sekund bredbåndsforbindelse). Snart vil majoriteten av de som forbruker kunst og kultur velge bort fysiske objekter (bøker, CD-er, DVDer) som bærere av skrift, lyd eller bilder til fordel for ikke-materielle produkter der verkene blir levert som «informasjon» (dvs. nuller og enere) over et eller annet nett. De vil typisk bli lest, spilt eller vist på bærbare enheter som lesebrett, håndholdte avspillere, og smarttelefoner. Møter ikke etterspørselen Kombinasjonen av bredbånd og rimelige, bærbare enheter for lesing og avspilling har selvsagt ført til en økt etterspørsel etter nedlastbare kulturprodukter. De tradisjonelle tilbyderne Gisle Hannemyr er forsker og lektor ved Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo, og kommentator innen informatikk og internett. Hannemyr var i -91 med på å starte Oslonett, senere Scandinavia Online (Sol), som fikk stor betydning for nordmenns bruk av nett. Han var medlem av regjeringens personvernkommisjon ( ), deltok i kulturdepartementets arbeidsgruppe mot ulovlig fildeling ( ), og er medlem av personvernnemnda. 7

16 opphavsrett av kulturprodukter har så langt vært lite villige til å tilby dette. Derfor har spennet mellom tilbud og etterspørsel i stedet blitt dekket av det kulturinteresserte publikum, ved at det selv har utviklet teknologi og infrastrukturer for å gjøre kultur tilgjengelig via nettet. Fra min observatørpost har jeg med stigende forbauselse sett på hvordan rettighetshaverne og kunstnerorganisasjoner har forholdt seg til dette. Det åpenbare svaret, når det finnes en etterspørsel, er å møte denne med et tilbud. Det har rettighetshaverne bare i begrenset grad gjort. Jeg kan laste ned en amerikansk TV-serie fra Pirate Bay så snart den er vist på TV i USA, men må vente flere måneder før jeg får lov til å kjøpe den på DVD i Norge; backlisten med mine norske favorittforfattere kan lastes ned ulovlig fra nettet, men ikke fra Bokskya; jeg kan finne musikk vha. Google som ikke er tilgjengelig i Wimp eller Spotify, etc. Når produktene så endelig blir tilgjengelig på lovlig vis er de pakket inn i snodige tekniske løsninger der forbrukerfiendtlige digitale restriksjonsmekanismer (DRM) og sonekontroll er en del av den «pakken» rettighetshaverne håper at jeg vil være villig til å betale for. Feilslåtte holdningskampanjer I tillegg har bransjen brukt penger på ulike «holdningskampanjer». Jeg har liten tro på at disse kampanjene blir forstått slik de er tenkt av målgruppen. I 2008 vant den norske avdelingen av IFPI reklameprisen Gulltaggen for nettstedet piracykillsmusic.no. Budskapet i kampanjen var at piratkopiering dreper musikk og kreativitet. Mens kampanjen pågikk kunne imidlertid «Snart vil majoriteten av de som forbruker kunst og kultur velge bort fysiske objekter (bøker, CDer, DVD-er) som bærere av skrift, lyd eller bilder til fordel for ikke-materielle produkter» enhver musikkinteressert konstatere at tilgangen på populærmusikk var bedre og mer mangfoldig enn noensinne, og den var attpåtil gratis! Den omstendighet at populære artister kompenserte manglende CD-salg ved å holde flere konserter var heller ikke å forakte. Fansen brukte de pengene de sparte på ikke å kjøpe CD-ene til å gå på konsert. Og forholdt seg hoderystende til påstanden om at musikken og kreativiteten var i ferd med å dø. I kampanjen «Dele ikke stjele» 2, som fortsatt pågår, er hovedbudskapet at «Ulovlig fildeling er tyveri». Ordbruken er uforståelig, gitt den definisjonen av «tyveri», man finner i straffeloven 257. Tyveri er at man: borttar eller medvirker til å bortta en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden. Deling, ikke stjeling? De som driver med fildeling er seg svært bevisste på at de ikke «borttar» noe som helst, men kopierer. Alle vet at når en fil er kopiert finnes originalen fortsatt. Lenge før stjele-kampanjen var klekket ut, hadde fildelerne tenkt gjennom saken, og formulert sitt svar til tyveri-påstanden. Dette ga seg uttrykk på ulike vis, men et eksempel er Nina Paleys animasjon av sangen «Copying isn t theft» 3, der teksten begynner slik: Copying is not theft. Stealing a thing leaves one less left. Copying it make one thing more. That s what copying s for. Nina Paley står også bak nettstedet copyheart.org («Copying is an act of love. Please copy.»). Et annet prosjekt i samme gate er Det Missionerande Kopimistsamfundet 4, stiftet av Isak Gerson, og anerkjent som religion av den svenske stat. I et intervju med nettstedet TorrentFreak 5 oppgir Garson dette som grunnen til at han stiftet samfunnet: 8

17 opphavsrett There s still a legal stigma around copying for many. A lot of people still worry about going to jail when copying and remixing. I hope in the name of Kopimi that this will change. Den toneangivende (og nå avdøde) svenske fildeleren Ibi «Kopimi» Botani postet dette utsagnet på diskusjonsforumet til Piratbyrån i : Kulturyttringar är olika sätt att kommunicera. Grundläggande verktyg för de flesta sociala djur, som ett språk helt enkelt. Liksom det talade språket, förvandlas kulturen medans den sprids. Det går inte att skilja spridandet av kultur från själva «skapandeprocessen» eftersom det i princip är samma sak. Liksom språket blir kultur meningslös och dör ut om den inte sprids. Upphovsrättslagar är lagar som utgår från en absurd idé om att kultur skapas ur intet, och detta är faktiskt ett sätt att via staten just försöka stjäla andras arbete. Att sprida kultur är att skapa kultur. Må delta i debatten Når jeg formidler disse ytringene, så er det ikke fordi jeg er enig med Paley, Gerson eller Botani, men for å gjøre oppmerksom på at når det er snakk om holdninger, så er det ikke så enkelt at piratene mangler oppdragelse og ikke vet forskjell på rett og galt. Essensen i piratideologien er at opphavsrett er umoralsk. Dette er en påstand man er nødt til å imøtegå dersom man ønsker å endre holdningene hos fildelerene. «Kombinasjonen av bredbånd og rimelige, bærbare enheter for lesing og avspilling har selvsagt ført til en økt etterspørsel etter nedlastbare kulturprodukter. De tradisjonelle tilbyderne av kulturprodukter har så langt vært lite villige til å tilby dette.» Sett fra mitt ståsted er opphavsrett fundamentet for en bærekraftig, uavhengig, profesjonell og kritisk kulturproduksjon. Uten opphavsrett blir nok ikke kunsten borte, men den vil forfalle til amatørisme og mesénstyrt servilitet. Debatten om de moralske og politiske sidene ved opphavsrett skjer i dag i blogger som TorrentFreak, TechDirt og ArsTechnica. Dette er arenaer der piratene i dag råder grunnen alene. Har man ambisjoner om å påvirke holdninger bør man delta i debatten der den foregår. I tillegg kommer man ikke utenom tilbudssiden. Se mulighetene Tim O Reilly driver et forlagshus i USA som tilbyr samtlige titler i form av e-bøker uten noen restriksjoner. Han er sannsynligvis den forlegger i verden som har mest av mine penger på sin bankkonto. På G+ skriver han 7 : In my experience at O Reilly, the losses due to piracy are far outweighed by the benefits of the free flow of information, which makes the world richer, and develops new markets for legitimate content. Most of the people who are downloading unauthorized copies of O Reilly books would never have paid us for them anyway; meanwhile, hundreds of thousands of others are buying content from us, many of them in countries that we were never able to do business with when our products were «Opphavsrett er fundamentet for en bærekraftig, uavhengig, profesjonell og kritisk kulturproduksjon. Uten opphavsrett blir nok ikke kunsten borte, men den vil forfalle til amatørisme og mesénstyrt servilitet.» not available in digital form. Det produktet Tim O Reilly tilbyr, er øyeblikkelig tilgang over nettet til akkurat den informasjonen som man trenger der og da. Han vet han kan ta seg godt betalt for denne informasjonen fordi: «It wants to be expensive because it can be immeasurably valuable to the recipient.» Tim O Reilly har funnet en langt mer lønnsom innfallsport til piratproblematikken enn å lage holdningskampanjer der man forteller sine potensielle kunder at det er dem det er noe galt med. Noter 1 Steward Brand: The Media Lab (Viking-Penguin, 1987) s Utsagnet er imidlertid eldre enn boken. Brand har drøftet denne spenningen i flere ulike sammenhenger, blant annet på den første hacker-konferansen som Brand var med på å organisere i Marin County, California, i Versjonen fra 1987 er imidlertid den som etter min mening sier dette klarest watch?v=ietybkl1pm4, eller Google etter «Copying isn t theft» ibi-kopimi-botani/ 7 com/ / posts/bedukdz2b1r 9