ÅRSBUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN

Transkript

1 DEANU GIELDA TANA KOMMUNE ÅRSBUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN Rådmannens forslag (korrigert ord i tiltak)

2 Innhold 1 Rammebetingelsene Regjeringens politikk for kommunesektoren (utdrag fra kommuneprop.) Lokale budsjettforutsetninger Dokumenter i budsjettet Budsjettkommentarer - driftsbudsjettet Salderingsbehovet for 2015 og i økonomiplanperioden Politiske utvalg og godtgjørelser Administrasjon og ledelse Undervisning og barnehage Helse-, pleie- og omsorgstjenester Utviklingsavdelingen Bygg- og anleggsdrift Rammetilskudd, finanser Forslag til driftsbudsjett Forslag til investeringsbudsjett Obligatoriske oversikter til drift og investering Hovedoversikt drift Hovedoversikt investering Budsjettskjema 1A Budsjettskjema 2A desember 2014 til kommunestyret J.nr 2014/2018

3 1 Rammebetingelsene 1.1 Regjeringens politikk for kommunesektoren (utdrag fra kommuneprop.) De fleste kommunene i Finnmark har realvekst i de frie inntektene. Tana kommune kommer ut med null. Hverken realvekst eller realnedgang. Det som allikevel skal dekkes er økte demografikostnader, økte pensjonskostnader og noen forventninger i statsbudsjettet. Regjeringen har forventninger om å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. De ønsker å styrke de kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser. Samt satsing på mer fleksibelt barnehageopptak. For Tana betyr dette at vi har en realnedgang i de frie inntektene. Satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten Fortsatt styrking av styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten samt jordmortjenesten. 200 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter er begrunnet med styrking av disse tjenestene. Midlene kommer i tillegg til bevilgningen på 180 mill. kroner i 2014 som ble særskilt fordelt til kommunene basert på antall innbyggere i alderen 0 19 år, med et minstenivå på kroner per kommune. Satsing på rusfeltet og psykisk helse Styrket tilbud til personer med rusproblemer og personer med psykiske lidelser. 200 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter er begrunnet med en satsing på kommunale tjenester til personer med rus- og/eller psykiske lidelser. Brukerstyrt personlig assistanse Stortinget har vedtatt Regjeringens forslag om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, jf. Prop. 86 L ( ) Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven (rett til brukerstyrt personlig assistanse) og Innst. 294 L ( ). Endringene gir rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven. Retten omfatter også avlastningstiltak etter samme lov for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. De samlede merkostnadene av forslaget anslås til 300 mill. kroner i 2015, økende til 500 mill. kroner i Kommunesektoren kompenseres gjennom en økning i rammetilskuddet på 300 mill. kroner i Se også omtale i Prop. 1 S ( ) for Helseog omsorgsdepartementet. Investeringstilskudd til etablering av heldøgns omsorgsplasser Ordningen med investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser er styrket. Både den gjennomsnittlige statlige tilskuddsandelen per enhet og den maksimale godkjente anleggskostnaden ble økt. For 2015 foreslår Regjeringen å øke den maksimale godkjente anleggskostnaden. Bevilgningsforslaget for 2015 innebærer en tilsagnsramme på 3 982,5 mill. kroner. Rammen vil kunne dekke tilskudd til om lag heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig. Avvikling av kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) avvikles i Dette innebærer at kommunene ikke lenger skal dekke en egenandel for sykehusopphold for sine innbyggere, og 18. desember 2014 til kommunestyret J.nr 2014/2018

4 at denne utgiften dermed faller bort. Uttrekket fra kommunerammen baseres på beste anslag for faktiske KMF- utgifter i 2015, dvs. utgiftsnivået kommunene ville hatt til oppgaven ved uendret ansvar. Det foreslås derfor at kommunerammen reduseres med 5 674,7 mill. kroner i Uttrekket fra kommunerammen innebærer ingen endring for kommunene idet utgiftssiden reduseres tilsvarende. Mer fleksibelt barnehageopptak Større fleksibilitet i barnehageopptaket. I forslaget til statsbudsjett for 2015 er 100 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter begrunnet med dette. Satsingen legger til rette for redusert ventetid for en barnehageplass, særlig for familier med barn født 1. september eller senere. Foreldrebetaling i barnehagen Økning av maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehager med 100 kroner reelt per måned, til kroner fra 1. januar Som følge av dette reduseres rammetilskuddet til kommunene med 312 mill. kroner. Regjeringen vil også innføre en bedre sosial profil på foreldrebetalingen og foreslår å innføre et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt. Ordningen sikrer at foreldrebetalingen per år for en heltidsplass i barnehage maksimalt skal utgjøre 7 pst. av familiens samlede person- og kapitalinntekt. Det tas sikte på ikrafttredelse 1. august Som kompensasjon for dette økes rammetilskuddet til kommunene med 111,6 mill. kroner. Regjeringen legger til grunn at midlene kommer i tillegg til de ressursene som kommunene allerede bruker på moderasjons- og fritaksordninger. Forslag om endringer i forskrift om foreldrebetalingen i barnehagen vil bli sendt på høring høsten Kompetansesatsing i skolen og barnehagen Økt kompetansen blant lærerne gjennom å styrke satsingen på videreutdanning for lærere innenfor strategien Kompetanse for kvalitet ytterligere. Styrkingen innebærer en økning på nye studieplasser til videreutdanning. Økningen fordeles med 500 nye plasser i vikarordningen og nye plasser i stipendordningen. Budsjetteffekten av forslaget utgjør 144 mill. kroner i Totalt vil det være plasser til videreutdanning for lærere i 2015 innenfor strategien. Styrking av kompetanseheving i barnehagene i 2015 ved å øke bevilgningene til dette formålet med om lag 60 mill. kroner. Samlet foreslås det bevilget 275 mill. kroner til tiltak for å fremme kvaliteten i barnehagene. Rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg I statsbudsjettet for 2009 ble det innført en åtteårig ordning med rentekompensasjon til investering og rehabilitering av skole- og svømmeanlegg. Fra 2009 til 2014 er 11 mrd. kroner av rammen på 15 mrd. kroner faset inn i budsjettet. Regjeringen foreslår å fase inn ytterligere 3 mrd. kroner av investeringsrammen i desember 2014 til kommunestyret J.nr 2014/2018

5 1.2 Lokale budsjettforutsetninger Følgende er lagt til grunn i budsjetteringsarbeidet: Budsjettet for neste år tar utgangspunkt i dagens aktivitetsnivå, alle vedtatte tiltak og regulert lønnsnivå for i år (konsekvensjustert budsjett). Anslag for frie inntekter er hentet fra KS sin beregningsmodell (Børre Stolp). Kostnadsvekst på inntil 2,0 % der det ikke er spesifikk økning eller reduksjon. Salgsinntekter og gebyrer budsjettert med økning på 3 % med unntak av vann, avløp, renovasjon, byggesaker eller andre som reguleres av egne lover eller gebyrregulativ. Prosjektinntekter budsjetteres etter tilsagn eller anslag. En reserve på 3,75 millioner til lønnsøkninger i Refusjon sykepenger er budsjettert på den enkeltes ansvarsområde dersom det er forutsigbart. Flytende lånerente: 2015: 2,25 % 1.3 Dokumenter i budsjettet I tillegg til dette dokumentet er følgende informasjon utarbeidet: Hva Konsekvensjustert budsjett Rådmannens forslag til driftsbudsjett Rådmannens forslag til investeringer Obligatoriske oversikter (drift, investering) Tiltak i driftsbudsjettet detaljert Tiltak i investeringsbudsjettet detaljert Gebyrregulativet Andre dokumenter Hvor Kap 2 i dette dokumentet Kap 3 i dette dokumentet Kap 4 i dette dokumentet Kap 5 i dette dokumentet Kommunens hjemmeside Kommunens hjemmeside Kommunens hjemmeside Kommunens hjemmeside 2 Budsjettkommentarer - driftsbudsjettet 2.1 Salderingsbehovet for 2015 og i økonomiplanperioden Det er ønskelig å beregne et mindreforbruk ( overskudd ) på 2-3 mill for å ha reserver til uventede hendelser og situasjoner i løpet av året. TBU (teknisk beregningsutvalg) anbefaler nå et netto driftsresultat på 1,75% av brutto driftsinntekter. Tana har brutto driftsinntekter på grovt regnet 300 mill, og bør iflg TBU dermed ha et netto driftsresultat på omtrent 5 mill. Netto driftsresultat er ikke det samme som regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd). Netto driftsresultat er resultatet før bruk av og avsetning til fond. I rådmannens budsjettforslag er netto driftsresultat mindre enn en mill, dette fordi selvkostområdenes bruk av og avsetning til fond er med på å påvirke overskuddet. Iflg TBU skulle vi dermed budsjettert med ytterligere drøye 4 mill i overskudd. 5

6 Virksomhetenes budsjetter er gjennom flere år beregnet med små marginer. Dette innebærer at det er sannsynlig at noen av virksomhetene vil møte utfordringer som ikke kan løses innenfor de vedtatte rammene. For å finne salderingsbehovet har vi brukt konsekvensjustert budsjett korrigert for tiltak vedtatt for 2014 med ettårsvirkning eller ulik virkning i senere år. Salderingsbehovet før effekten av investeringer og endringer i demografi fremkommer slik: Korrigert konsekvensjustert budsjett 9,6 mill 6,7 mill 4,5 mill 3,6 mill Mindreforbruk (overskudd)/reserve 2,5 mill 2,5 mill 2,5 mill 2,5 mill Salderingsbehov 12,1 mill 9,2 mill 7,0 mill 6,1 mill Der kommunen kan oppnå størst utgiftsreduksjon er gjennom hvordan tjenestene organiseres og utføres, dvs. strukturen på tjenestene som leveres. Det kan også oppnås utgiftsreduksjon ved å redusere og eller kutte bort tjenester som leveres (hva som ytes), eks. ungdomsklubb, kinodrift, tilskudd, gatelys mm. Men denne typen reduksjoner er langt fra nok til å saldere budsjettet og kan ikke gjøres for lovpålagte tjenester. Tabellen under viser hvordan utgifter og inntekter i konsekvensjustert budsjett er fordelt på virksomhetene: Konsekvensjustert budsjett - hele 1000 R 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 Hele kommunen Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Politisk-adm ledelse Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Politisk virksomhet Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Trossamfunn Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Informasjon og Service Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Adm ledelse Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Økonomi 6

7 Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Personal Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Undervisning og barnehage Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Grunnskoler Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Losa og voksenopplæring Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Barnehager Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift ,4 Helse-, pleie- og omsorgstjenester Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Helsetjenester Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Pleie og omsorgstjenester Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Hjelpetjenester Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Hjelpetjenester Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Botjenesten Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Miljø og næring 7

8 Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Utviklingsavdelingen Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Kultur Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Bygningsdrift Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Bygningsdrift Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Anleggsdrift Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Anleggsdrift Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Rammetilskudd finans Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Utgifter og inntekter felles Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Vi tar og med en tabell for å vise endringene i konsekvensjustert budsjett pr sektor. Sum netto utgift, positive tall er økning, negative tall (røde tall) er nedgang. Endring konsekvensjustert budsjett pr sektor - hele tusen Budsjett 2014 Budsjett 2015 Endring 1-1 Politisk-adm ledelse Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Undervisning og barnehage Sum utgifter Sum inntekter

9 Netto utgift ,4 Helse-, pleie- og omsorgstjenester Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Hjelpetjenester Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Miljø og næring Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Kultur Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Bygningsdrift Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Anleggsdrift Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Rammetilskudd finans Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Politiske utvalg og godtgjørelser Utgifter lokaldemokrati godtgjøringer politisk arbeid Godtgjørelse for ordfører, varaordfører, utvalgsledere og utvalgets nestleder økes ihht reguleringen av stortingsrepresentantenes satser. Ut i fra erfaringstallene fra 2014 vil de politiske utvalgene ha følgende kostnader: Utvalg Ant. møter Netto utgift KST FSK OKU HOU MLU DSU Andre utvalg samlet Samlet

10 Kommunestyret og andre faste politiske utvalg Posten Til FSK disposisjon kr er budsjettert under ansvar Posten Til ordførers disposisjon kr er budsjettert under ansvar 9050 Posten x bruk av disposisjonsfond (Til hovedutvalgenes disposisjon 3x ) er ikke videreført i Det er ikke satt av egne midler til hovedutvalgene. Posten Overføring andre private kr videreføres ikke, det finnes ikke vedtak på bruken av denne posten. Det er lagt inn til politikeropplæring Eldrerådet Budsjettområdet justeres ned ubetydelig, ut i fra erfaringstall fra 2014 vil dette være tilstrekkelig til en økt aktivitet fra eldrerådet. Eldrerådet har i sak 58/2014 fattet vedtak: Tana eldreråd vil be om at det tas hensyn til følgende punkter i kommunens budsjett for 2015: 1. a) Bygge ut dagtilbudet for hjemmeboende eldre. Dagsentret er dimensjonert til å romme langt flere dagtilbud enn det som er tilfelle i dag. b) Ergoterapeutstillingen bør gjenopprettes og bemannes til bruk både i omsorgsboliger, helsesenter og dagsenter. c) Aktivitørens instruks bør presiseres slik at virksomheten hans i sin helhet er rettet mot brukerne. I dag er store deler av dagen til aktivitøren brukt til pleieassistent/vaktmesterassistent oppgaver. d) Bemanningen i hjemmesykepleien og Ringveien bør styrkes. e) Eldrerådets budsjett bør holdes på dagens nivå. 2. Eldrerådet ber om at det iverksettes tilrettelegging av turstier for bevegelseshemmede. 3. Det bør monteres høytaleranlegg i Galleri Martin Kontroll og revisjon Utgifter til kontrollutvalg og revisjon er budsjettert etter vedtak i kontrollutvalget. Her er det også tatt høyde for utgifter for kommunens medlemmer i kontrollutvalget. Øvrig informasjon for dette ansvaret er hentet fra kontrollutvalgets protokoll: 10

11 Poster Budsjett 2014 Budsjett 2015 Kontrollutvalget Fast godtgj. leder [1] Møtegodtgj. [2] Tapt arb.fortj. [3] Reiseutgifter/kjøregodt [4] Abonn./medlemskap [5] Møteutgifter/servering Kurs/konferanseavgifter [6] Totalt KU drift Sekretariat Betaling til IS Selskapskontroll [7] Revisjonen Betaling til IKS Totalt * 478 timer regnskapsrevisjon/ 200 timer forvaltningsrevisjon. Kr. 920,- pr timer 1. Det foreslåtte budsjett på kr for Kontroll og tilsyn for Tana kommune vedtas og oversendes kommunen som kontrollutvalgets forslag for Finnmark kommunerevisjon IKS vil sende sitt budsjettvedtak med kommunens andel direkte til administrasjonen, jf. endring i IKS loven 18, tredje ledd. 3. Forslaget følger formannskapets innstilling til kommunestyret vedrørende budsjettet for Tana kommune Særutskrift av kommunestyrets behandling, med spesifisering av bevilgede beløp for kontroll og tilsynsarbeidet sendes kontrollutvalget, Finnmark kommunerevisjon IKS og Kontrollutvalgan IS Valg og partistøtte Budsjettkapitlet er økt til som følge av forventede utgifter i forbindelse med kommuneog fylkestingsvalget Ungdomsråd Budsjettet er justert i forhold til årets erfaringstall. Erfaringstallene tilsier at det ikke er behov for økning i Viktige avtaler/utgifter (årlige beløp): * Kontingent KS: * Øst-Finnmark regionråd: * Direkteoverførte møter: * Vedlikeholdslisenser/avtaler datautstyr politikere De øvrige postene er i hovedsak justert ihht prisstigning. Det er foretatt interne justeringer på enkelte budsjettposter ihht årets regnskap. [1] Fast godtgj. Leder 2,5 % av ordførergodtgjørelse. Ordfører 77% av stortingsrepr. Som pr d.d.er pr. år [2] 500 pr. møte under 3 timer 700 over 3 timer, 4 møter og 2 medlemmer.leder ikke møtegodtgjørelse [3] Beregnet for ett medlem 2000 pr. dag dokumentert - 4 møter [4] Reiseutgifter møter, kurs og konferanser [5] Abonnement kommunerevisoren + medlemskontingen FKT [6] FKT`s konferanse for kontrollutvalg og NKRF`s konferanse [7] Selskapskontroll fra revisjonen. Beregnet 2 kontroll. 11

12 xx Trossamfunn Det er i konsekvensjustert budsjett lagt til i prisstigning (2,5%) til kirkelig fellesråd, og i prisstigning til andre trossamfunn. Fellesrådet har følgende merknader de ønsker skal gjengis i budsjettdokumentet: Polmak og Tana kirkelig fellesråds har den samme desentrale driftsstruktur og krav om tospråklighet i forvaltningen, som kommunen har. Dette er kostnadskrevende. I tillegg gir et voksende kommunesenter nye utfordringer mht. etablering av kirke og nye driftstiltak. I budsjett 2015 foreslås iverksettelse av prosess med sikte på strukturendring og omstilling. Som følge av dette anmodes kommunen om å stille i bero vedtatt reduksjon i rammebevilgningene med kr hvert år i 2015 og i Begrunnelse: 1. Polmak og Tana kirkelig fellesråds brutto driftsutgifter er i 2014 kr 4.952,700. Det forutsettes kommunal bevilgning på 2,5 % lønns- og prisstigning i I 2015 iverksettes utredning med sikte på strukturendring og omstilling. Denne type gjennomgang er ikke foretatt tidligere og er tid og ressurskrevende. Det er ikke foreslått bevilgning til kjøp av tjenester, arbeidet skal utføres av egne ansatte. I tilknytning til dette anmoder fellesrådet om faglig bistand fra kommunen. 3. Forhandlinger om overdragelse av kirkelige eiendommer fra Tana kommune skal avsluttes. I den forbindelse ber fellesrådet om kommunal bevilgning til dekning av merutgifter knyttet til vedlikehold av vei og anlegg, samlet kr Fellesrådet har fortsatt behov for økte bevilgninger til vedlikehold og sikring. Det foreslås innføring av festeavgift kr per grav for festetid på 10 år. Forslaget ble fremmet for kommunestyret senest i Kommunestyret vedtok: Det innføres ikke festeavgift for graver i Tana kommune. Dersom Polmak og Tana kirkelig fellesråd har behov for budsjettmidler for å kompensere for inntektsfrafall (festeavgift) drøfter kommunestyret dette i forbindelse med de årlige budsjettbevilgningene. 5. Fellesrådet fikk i 2013 og 2014 bevilgning til utlysning av arkitektkonkurranse for kirke ved Tana bru. Ved fristens utløp kom det inn 29 forslag. Juryen offentliggjør vinnerutkastene fredag kl. 12:00 på menighetshuset. Se eget notat til kommunestyret. Dokumentet fra fellesrådet er i sin helhet arkivert i ephorte. 2.3 Administrasjon og ledelse Administrasjon og ledelse omfatter informasjons- og serviceavdelingen, rådmannens stab, økonomiavdelingen og personalavdelingen xx Informasjons- og serviceavdelingen Ansvar 1200 Fellestjenester dekker kostnader for fellesløsninger som saksbehandling, kommunale websider, samt kontorekvisita for tjenester lokalisert på rådhuset, miljøbygg og Kunnskapens hus. Kostnader i forhold til tjenesteytingsavtalen mellom kirkelig fellesråd og Tana kommune dekkes også i vesentlig grad over budsjettkapitlet. Viktige avtaler (årlige utgifter): * Custom publish (web-løsningen): kr * Meltwater nyhetsticker: kr * Ergo sakarkiv: kr * IKAF, Medlemskap og arkivdepot: kr

13 * Kommuneforlagets skjema og tjenestekatalog : kr * Tilskudd turistinformasjon: kr Ansvar 1202 Serviceavdeling har en bemanning på 6 årsverk og har ansvar for intern og ekstern informasjon, politisk sekretariat, post og arkiv og sentralbord. Dette budsjettområdet dekker kostnadene til avdelingen. Ansvar 1210 IT drift inkluderer felles drift med Nesseby, Øfas, SEG og Digforsk. Tjenesten er aktiv i interkommunale samarbeidsløsninger, der vi drifter sosial og barnvernsløsninger for Lebesby, Gamvik, Berlevåg og Båtsfjord, samt pleie og omsorgsløsning for Berlevåg. Samarbeidet med Nesseby inkluderer finansieringen av felles tekniske løsninger og personalkostnadene til en av IT-konsulentene. Viktige avtaler (årlig kostnad): * Lisenskostnader, per pc: skole 2500, adm 5000, sikker sone 7500 ( pga lisenser på to soner) * HP san-, Citrix-, blade-, VmWareløsninger: kr * Microsoft server, MsSql og Exchange, : kr * Microsoft Windows/Office vedlikeholdslisenser : kr * Backup, sikkerhet ( antivirus, virusvask m.m.): kr * Cisco switcher og trådløse punkter: kr * Internett: kr * Leasingbil: kr * Bruksrettavtale og support Visma velferd, Familia, Profilkom, Link : kr * Datakommunikasjon samarbeidsløsning barnevern/sosial/plo Broadnet: kr * Rammeavtale innkjøp datautstyr : Atea, løper ut 2015, med mulighet for forlengelse 1 +1 år * Rammeavtale konsulenttjenester: Eltele, løper ut 2017, med mulighet for forlengelse 1+1år Ansvar 1230 Samisk språkutvikling Tidligere har administrasjonen utarbeidet detaljerte oversikter over hvordan tospråklighetsmidlene tenkes brukt. Sametinget har endret retningslinjene for beregning av tospråklighetsmidler. Språkplanen er rullert og avtale med sametinget er etablert. Det vises til denne planen og avtalen for informasjon om kommunens bruk av tospråklighetsmidler. Viktige tilskudd/tildelinger * Tana samiske språksenter kr * Tospråklighetsmidler kr Ansvar 1240 Studiesenter. Tana studiesenter har et bredt og varierende tilbud som spenner seg fra rene fagkurs til høyskolekurs. Vi er inne i vårt tredje år med lærerutdanning. Viktige avtaler (årlig kostnad): * Medlemsavgift studiesenteret: * Studiodrift/Serviceavtaler: Ansvar 1250 Biblioteket 13

14 har 1,5 årsverk. Biblioteket har også ansvaret for å drive utlån av fritids- og aktivitetsutstyr som kommunen fikk tildelt gjennom eksterne midler. Viktige avtaler: Mikromark biblioteksystem kr Biblioteksbussen kr E-bokprosjekt (sammen med FFK) kr. 4000,- + 8 % av bokbudsjettet til innkjøp av ebøkertilsvarer ca ,- Ansvar 1260 Landbruksvikar. Tjenesteområdet er bemannet med en 100% stilling, som også fungerer som sekretær for disputvalget. Ansvar 1270 Tana kino Det er satt av en ramme på til kinodrifta. Kommunen samarbeider med en lokal organisasjon om å avvikle kinoforestillinger. Samarbeidet løper ut 2014 med muligheter for forlengelse. Viktige avtaler: Samarbeidsavtale lokal organisasjon om kinodrift 40 uker kr Point bankterminal: kr Film og Kino Digitaliseringspriosjekt NOC tjenester fra Unique: Film og Kino Digitaliseringsprosjektet (Rest av egenandelsbeløp over 6 år) kr Filmweb drift og vedlikehold av Kr xx Administrasjon og ledelse Lønnsutgifter for brannsjefen er heretter utgiftsført under ansvar xx Økonomiavdelingen Bemanninga som er lagt inn i konsekvensjustert budsjett er slik: Økonomisjef, økonomirådgiver, skattemedarbeider, regnskapsansvarlig, regnskapsmedarbeider, fakturering, 1,5 årsverk lønn. Til sammen 7,5 årsverk. Ny bankavtale for betalingsformidling inngås ultimo Låneopptak konkurranseutsettes ved behov x Personalavdelingen Det er budsjettert med 3 stillinger for (En stilling har stått vakant store deler av 2014). Avdelingen budsjetterer for øvrig med felles annonseutgifter, personalforsikringer, felles opplæringsmidler, honnørgaver for alle ansatte, flytteutgifter samt tilskudd til Bedriftshelsetjeneste. Budsjettet er ikke økt utover vanlig lønns- og prisvekst. Det er ikke budsjettert med tilskudd til Tana fysikalske for trening for kommunens ansatte. Dette tiltaket ble kuttet ut i Det er budsjettert med 6 årlige besøk av bedriftshelsetjenesten. 2.4 Undervisning og barnehage I konsekvensjustert budsjettforslag er det lagt inn videreføring av dagens drift med de endringer som følger av elev- og barnetall samt lovpålagte tilretteleggingstiltak for barn og unge med spesielle behov. Tallene for 2014 er hentet fra opprinnelig budsjett Økningen i forhold til 2014 er på 1,75 millioner i nominelle kroner Endring 2000 Ledelse Felles skole

15 2110 Austertana oppvekstsenter Boftsa oppvekstsenter Seida skole Deanu sámeskuvla Sirma oppvekstsenter LOSA Felles barnehage Private barnehager Tana bru barnehage Voksenopplæring Kompetansesenter SUM I budsjettforslaget er det lagt inn tre innsparingstiltak som gjelder undervisning og barnehage. Disse tre tiltakene er med følgende innsparing: Ansvar Tiltak Sirma oppvekstsenter 2150 nedlegges høsten Felles ungdomstrinn i 21xx Seida xx Sommerstengt barnehage i Austertana og Boftsa Beskrivelse av tiltak Sirma oppvekstsenter nedlegges høsten 2015 Sirma oppvekstsenter har skoleår 2015/ elever fordelt på trinn og 3 barn i barnehagen. Ut i fra elevtallet og barnetallet på oppvekstsenteret, ser elevtallet for Sirma oppvekstsenteret ut til å bli slik fra og med skoleår 2014/2015: Skoleår: 2014/ / / / / trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn

16 Elevtallet på Sirma Oppvekstsenteret vil ut i fra elevtallet og barnetallet være på mellom 7-9 elever fram til og med skoleår 2018/2019. Ut i fra elevtallet fram til 2018/2019 og etter de gamle klassedelingsregler er Sirma oppvekstsenter en udelt skole. I barnehagen vil det være 3 barn høsten 2015 og for så reduseres til 1 barn høsten 2016 og 2017 dersom det ikke begynner nye barn i barnehagen. Elevtallet på Deanu sámeskuvla ser ut til å bli slik fra og med innværende skoleår: Skoleår: 2014/ / / / / trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn Etter tidligere klassedelingstall er det to trinn som slåes sammen til en gruppe. Det vil si at det er 5 grupper. Etter tidligere klassedelingstall skal ikke elevtallet overstige 24 elever når to trinn er sammen og når tre trinn er sammen skal elevtallet ikke overstige 18 elever. Gruppestørrelsene er fra 11 elever til 22 elever (2 trinn sammen). Ved at elevene på Sirma oppvekstsenter flyttes til Deanu sámeskuvla, så vil elevtallet for Deanu sámeskuvla være følgende for følgende skoleår: Skoleår 15/16 16/17 17/18 18/19 1. trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn Etter de gamle klassedelingsreglene skulle elevtallet ikke overstige 28 på barnetrinnet og 30 på ungdomstrinnet. Når to trinn var sammen i samme klasse, skulle ikke elevtallet overstige 24, når tre trinn var sammen ikke mer enn 18 og fire eller flere trinn sammen ikke flere enn 12 elever. Det er ikke vedtatt nye klassedelingstall. Klassedelingstallene ble tatt ut av opplæringsloven i Stortinget har vedtatt at kommunen minimum skal overføre ressurser til skolen etter de gamle klassedelingstallene. Skolen kan imidlertid velge å fordele ressursene annerledes enn det de gamle klassedelingstallene tilsier. Etter opplæringsloven 8-2, skal ikke klassene være større enn det som er pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig. Dette forutsetter at skolen vurderer hva som er forsvarlig 16

17 gruppeinndeling på bakgrunn av hvilke elever som går i gruppa, hva de skal ha opplæring i, størrelsen på klasserommet osv. Noen ganger blir resultatet at elevgruppene må være mindre enn det som følger av de gamle klassedelingstallene. Juridisk er det ikke noe i veien for at en skole på 12 elever eller mindre har flere grupper. Ut i fra elevtallet er det 5 grupper. Gruppestørrelsene er fra 13 elever til 26 elever (2 trinn sammen). For å styrke de største gruppene, så beregnes det timer til generell styrking grupper og generell styrking elev. I tillegg er det timer til enkeltvedtak på barnetrinn og ungdomstrinn. Disse ekstra timene bidrar til at undervisningsgruppene ikke overstiger 24 elever når to trinn er sammen. I kjerne fagene har skolen mulighet til å organisere gruppene mindre med timer til generell styrking grupper og generell styrking elev. Følgende besparinger er det ved å legge ned Sirma oppvekstsenter: Høst Reduksjon undervisningstimer Reduksjon administrasjon og kontorbemanning Reduksjon barnehage Reduksjon innkjøpsposter Reduksjon bygningsdrift Leie gymsal, Sirma grendehus SA løper til Fratrekk økte skyssutgifter Statstilskudd til samisk i grunnopplæringen Refusjon samisk fjernundervisning Styrke undervisning 0,30 Deanu sámeskuvla SUM besparing Reduksjon i undervisningstimer gjelder for 3,57 lærerstilling og funksjonstillegg for lærere. Reduksjon i administrasjonskostnader inngår virksomhetsleder i 0,85 stilling. Reduksjonen i barnehagen inngår lønn, drift bygning, reduksjon innkjøpsposts og fratrekk for inntekter. I barnehagen er det 0,15 styrerstilling (virksomhetsleder), 1 pedagogisk leder stilling og 1 assistentstilling. 17

18 Grunnbeløpet for innkjøpsposten er Kostnader for drift av bygning er kr/år. Det er kostnader som vaktmester, renhold, energi og forbruksmaterial. Kostnader for leie av gymsal på kr/år er bundet til Kommunen er bundet til å betale leien ut år Skoleskyssutgifter øker ved å legge ned Sirma oppvekstsenter. Årlig er økte skyssutgiften beregnet til under kr Statstilskudd til samisk i grunnskoleopplæring reduseres med kr/år. Resterende tilskudd følger elevene og er ikke bundet til skolen. Det er beregnet at det er behov for å styrke undervisningen med 0,3 stilling ved Deanu sámeskuvla da elevtallet for gruppene øker. Beskrivelse av tiltak felles ungdomstrinn i Seida Tiltaket er foreslått å gjelde fra høsten Besparingstiltaket er å legge ned ungdomstrinnene på Boftsa oppvekstsenteret og Austertana oppvekstsenteret. Elevene blir flyttet til Seida ungdomsskole. Elevtallsutviklingen for årene framover for skolene ser ut til å være: Seida skole: Skoleår 2014/ / / / / trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn Boftsa oppvekstsenter: Skoleår 2014/ / / / / trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn

19 10. trinn trinn Austertana oppvekstsenter: Skoleår 2014/ / / / / trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn Ved å samle ungdomstrinnselvene på Seida skole, så ser elevtallet på Seida skole ut til å være: Skoleår 2014/ / / / / trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn Ved å samle ungdomstrinnet på Boftsa oppvekstsenter og Austertana oppvekstsenter på Seida skole, så er det følgende besparinger: H Reduksjon lærerbehov, Boftsa Reduksjon lærerbehov, Austertana Økt lærerbehov, Seida skole Fratrekk økte skyssutgifter Boftsa oppvekstsenter Fratrekk økte skyssutgifter Austertana oppvekstsenter

20 SUM besparing Tiltaket er foreslått å gjelde fra høsten Besparing for 2016 (5/12 måneder) vil være kr Reduksjon på Boftsa oppvekstsenter er undervisning på 1,32 lærerstilling (874 årstimer); teamleder 4 % og kr i funksjonstillegg; kontaktlærer 4 % og kr i funksjonstillegg; rådgiver/sosiallærer 9 % og kr i funksjonstillegg og 4 % kontaktlærer elevrådet. Denne reduksjonen gjelder for alle år da elevtallet framover ikke utløser ny eller reduserer gruppedeling i ungdomstrinnet. Reduksjon på Austertana oppvekstsenter for skoleår 2015/2016 er undervisning på 1,32 lærerstilling (76 årstimer grunnressurs og 570 årstimer generell styrking gruppe); teamleder 4 % og kr i funksjonstillegg; kontaktlærer 4 % og kr i funksjonstillegg; rådgiver/sosiallærer 9 % og kr i funksjonstillegg og 4 % kontaktlærer elevrådet. Denne reduksjonen gjelder alle årene da elevtallet for årene framover ikke utløser ny eller reduserer gruppedeling i ungdomstrinnet. For skoleår 2015/2016 er det økt lærerbehov på Seida skole. Det er behov for 1,21 undervisningsstilling (798 årstimer); 5 % rådgiver/ sosiallærer. Det er til sammen behov for 1,26 lærerstilling. Dette gjelder både høsten 2015, år g År 2018 er ikke det behov å øke undervisningen i den grad som årene før. Økningen av elever i ungdomstrinnet utløser ikke ny klassedeling. Økt skyssutgift gjelder den ekstra skyssen det er behov for i tillegg det elevene har fra før. Beskrivelse av tiltak sommerstengt barnehage i Austertana og Boftsa I tiltaket avvikles 5 uker fellesferie i barnehagene i Boftsa og Austertana. Dette gjøres i Sirma allerede i dag. Barna får tilbud om sommerplass i Tana bru barnehage slik at de som ikke kan flytte sin ferie får et tilbud. Besparelsen ligger i redusert bemanning og renhold i Austertana og Boftsa. Vedtektene må endres dersom dette tiltaket velges. I sum vil disse tiltakene endre budsjettet slik at rådmannens forslag til driftsbudsjett for skole og barnehage blir slik (tall i hele 1000) for hele økonomiplanperioden: Ansvar Beskrivelse R 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B Underv. - Ledelse og fellest Grunnskole og sfo, felles Austertana oppvekstsenter Boftsa oppvekstsenter Seida skole Deanu sameskuvla Sirma oppvekstsenter Losa Barnehager - fellestiltak Åpen barnehage Private barnehager Tanabru barnehage Voksenopplæring