Profittjakt og patriotisme maktmotiv i norsk kartografi GeoForum Hordaland Anne Lien, fylkeskartsjef HO+SF

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Profittjakt og patriotisme maktmotiv i norsk kartografi GeoForum Hordaland Anne Lien, fylkeskartsjef HO+SF"

Sindre Knudsen
6 år siden
Visninger:

1 Profittjakt og patriotisme maktmotiv i norsk kartografi GeoForum Hordaland Anne Lien, fylkeskartsjef HO+SF

2 Tema Utviklingen av norsk kartografi Hvem tok initiativ til kartene og hvorfor Perioden år med stor utvikling

3 Kartografiens motiver Finne frem! Først og fremst til sjøs Oppdagelsesreisene på tallet og fremover Finne nye ruter, kartlegge det man hadde funnet Skaffe oversikt Redde liv

Navigasjon i biler Adressesystemer i ambulanser App

4 Finne frem og skaffe oversikt er fortsatt viktig Turkart og veikart Nå ofte i digitalisert form Navigasjon i biler Adressesystemer i ambulanser App er som bruker stedfestet informasjon Taxibestilling Geocaching

makt Strategi, vinne slag Synliggjøre resultater

5 Økonomiske og militære maktmotiv Kongen skattla sine eiendommer Kirken hadde enorm økonomisk makt Strategi, vinne slag Synliggjøre resultater Demotivere motstanderen Informasjon eller propaganda?

6 Kart må tolkes Hvem initierte kartleggingen Hva lå bak den beslutningen Hvilke virkemidler ble brukt Må tolkes ut fra sin samtid

7 Kartografiens utvikling

8 Nordens kartografi Første verdenskart der Norge er med: 1482 Carta Marina: 1539 Det eldste norske kart: 1590

Greenwich Bedre presisjon innen landmåling og

9 tallet: Vitenskapen i fokus Forskningsinstitusjoner: 1600: Royal Geographic Society i London 1666: Det franske Vitenskapsakademi 1675: Royal Observatory i Greenwich Bedre presisjon innen landmåling og navigasjon 1733: En reise i Norge Jakten på lengdegraden: Urmaker John Harrison 1773

Bergverksseminaret på Kongsberg 1761: Wangensteens kart over hele Norge 1773:

10 Andre del av 1700-tallet: Militæret, grensefokus og standardisering 1750: Militærakademiet i Christiania 1751: Grenseavtale med Sverige 1757: Bergverksseminaret på Kongsberg 1761: Wangensteens kart over hele Norge 1773: Norges Grændsers Oppmåling (NGO, Kartverket) 1779: Nasjonal nullmeridian 1785: Pontoppidans kart m/håndbok

1800-tallet: Drakamp med Sverige og teknologisk utvikling Avtale om felles kartografi i 1817, sabotert av Norge 1820: Hagelstams kart over Norge og Sverige Industriell utvikling, nytt innhold i

11 1800-tallet: Drakamp med Sverige og teknologisk utvikling Avtale om felles kartografi i 1817, sabotert av Norge 1820: Hagelstams kart over Norge og Sverige Industriell utvikling, nytt innhold i kartene, fokus på næringsliv og ressurser Turismens begynnelse, interesse for innlandet 1820: Amtskartlegging 1845: Munchs Norgeskart, korrekt form 1854: Karttrykkeri i Norge 1870: Høydekurver på kart 1875: Meter som måleenhet

12 Kartenes påvirkning

handlingsrom for kartografen Religiøs vinkling i

13 Kart = makt Kunnskap om kartografi gir makt Kart oppfattes ofte som objektive Generalisering gir handlingsrom for kartografen Religiøs vinkling i middelalderen Kart kan kommunisere rikdom, lojalitet, triumfer, patriotisme, m.m.

bygges opp Det første trykte kartet av Norden og

14 Kart som statussymbol William Ginsbergs kartsamling til Nasjonalbibloteket Eget kartsenter bygges opp Det første trykte kartet av Norden og det første trykte verdenskart der Norge er med, begge fra 1482

15 Feil blir til sannhet i kart Bevisste og ubevisste feil Kartografene kopierte hverandre California er en øy Valdres ligger på Vestlandet Den fiktive øyen Frisland midt i Nordsjøen Kong-fjellene i Nord-Afrika, 1798 Morell-øyen, 1820

16 Selv i dag gjøres det feil.. TV2 i slutten av oktober Kartografisk har Spania annektert Portugal

17 Navn på kart, -en maktfaktor Papegøyelandet Sør-Amerika New Amsterdam New York New Holland 1850 Terra Australis Van Diemen s land Tasmania (Abel Tasman) Dagens navnestrid, bl.a. adresser Svineryggen i Sandviken Slektsnavn og stedsnavn Vestlandet region

18 Kart og verdenssyn Europa var førende innen kartografi Verdenskart har Europa i midten Nord er opp Nullmeridianen går gjennom Greenwich

19 Oppdragsgivers maktmotiver Maktperspektiv bak å ha ressurser til å lage/bestille kart Avklare eierforhold, synliggjøre eierskap Kart vedlikeholder territorial makt Utnytte ressurser Bevisste feil, f.eks. militære formål

20 Kart som politisk instrument Makthavere deler verden mellom seg Spania og Portugal etter Colombus Koloniene i Afrika: Berlinkonferansen i 1880-årene Freden i Versailles etter 1. verdenskrig Kartografi ga kravene gjennomslagskraft

21 Kartografens maktmotiver Avhengig av oppdragsgiver Bevisste og ubevisste valg: Hva skal med og hva utelates Hvordan fremstilles det som skal med

22 Virkemidler Projeksjon Tekst/navn Målestokk Symboler Dyr

23 Farger som virkemiddel

24 Sensur og forfalskning Målet helliger middelet Pålitelige kart viktig i krig og fred Kunnskap om topografi fortsatt viktig Statshemmeligheter helt til 1820-årene Store økonomiske interesser Sensur i dag: Forsvarsinteresser, som båndlegging av Kartverkets dybdedata

25 Kartanalyse

26 Grensekart fra Femunden, 1758 Grensetrekking: Kamp om ressurser, og dermed maktmotiv Grensetraktat 1751, 23 grensekart, 348 riksrøyser Grensekart nr. 6, Riksarkivet Hedmark og Sør-Trøndelag

27 Original over 3 meter langt Ingen høyder eller koordinater Målestokk: Norske og svenske alen Pompøs og nasjonalistisk kartusj

28 Svært nøyaktig, kun 0,2% avvik fra dagens kart

Privat: Profittmotiv hos lederen av grensekommisjonen Oberst Johan Mangelsen Giftet

29 Todelt maktmotiv Statlig: Monarkene ønsket størst mulig områder Vannskille, skatt og kirke Grense gjennom Femunden? Privat: Profittmotiv hos lederen av grensekommisjonen Oberst Johan Mangelsen Giftet seg til aksjer i Røros Nytt smelteverk ved Femunden 1739 Brensel til gruvene Sterk personlighet, la seg ut med styre, myndigheter, befolkning

30 Schönings kart over Sør-Norge, 1778 Kart over Sør-Norge: Inkludert Båhuslen Kartografen var historiker, brukte kartet som illustrasjon til Snorres Heimskringla, Norge på høyden av sin makt Ingen koordinater eller målestokk

31 En rekke gamle norske navn: Norrønt Islandsk Lokale dialekter Haurdaland, Hardangur, Soturey

Patriotisk maktmotiv Kart skaper og vedlikeholder nasjonal identitet (Black 1997) Slutten av unionen med Danmark Norsk selvbevissthet Schöning

32 Patriotisk maktmotiv Kart skaper og vedlikeholder nasjonal identitet (Black 1997) Slutten av unionen med Danmark Norsk selvbevissthet Schöning bidro med norrøn navnebruk Dokumenterte at Nord-Norge var norsk Ønsket norsk selvstendighet, ville «forberede nasjonens gjenfødelse» (Larsen 2000)

33 Hagelstams kart, 1820 Norge i union med Danmark i 400 år Store uroligheter i tiårene før 1814, opprusting mot svenskegrensen Sverige kartla sin motstander i hemmelighet Svenske spioner, norske informanter Krig med Sverige Kort krig igjen i juli/aug. 1814

i 1814 Skattkiste for svenskene Nitid kartlegging

34 Fra 1814 fikk de full tilgang til landet vårt Hagelstam selv hentet Norges kartarkiv i København i 1814 Skattkiste for svenskene Nitid kartlegging av ressurser og forsvarsevne Militært og statistisk kart

Kjegleprojeksjon, Sveriges foretrukne Ferro som

35 Enormt mye og detaljert informasjon og dokumentasjon av norske forhold Norske, svenske og tyske/geografiske mil Kjegleprojeksjon, Sveriges foretrukne Ferro som nullmeridian (portugisisk for El Hierro, ansett som Europas vestligste punkt)

Yrkesmilitær Patriot Kartet ble et maktmiddel til å ha

36 Todelt maktmotiv Statlig/monarken: Innsyn i Norges ressurser Innsyn i hva vi hadde å forsvare det med Privat/kartografen: Yrkesmilitær Patriot Kartet ble et maktmiddel til å ha kontroll på landet vårt Kunnskap om verden = makt (Cresswell 2013)

37 Amtskart fra Smaalenenes Amt, 1826 Amt = fylke (Østfold) Gjeldsoppgjør med Danmark 1820: Amtskartene 4 fylker oppmålt Ingen i NGO fikk lønn

38 Offiserer tok ansvar/så mulighet Ramm og Munthe, ansatte i NGO 4 kart utgitt Trykket i Paris Sykdom og manglende amtsoppmåling Staten overtok i 1839 Nullmeridian: Ferro 1 :

39 Innfelte bykart Viktig kartserie over nesten 100 år (til 1917) Tyskerne brukte dem i 1: , senere NATO I noen områder helt til 1970

kart i dag) 1839: Kobberplater og restopplag for 4500 spesiedaler (NOK 1,9 mill.

40 Todelt maktmotiv hos kartografene Profittmotiv: Arbeidsgiver uten midler 2 spesiedaler (NOK 860,- pr. kart i dag) 1839: Kobberplater og restopplag for 4500 spesiedaler (NOK 1,9 mill.). Redusert til 3000 spesiedaler Patriotisk motiv Fremhevet ressurser, næringsliv, forsvar og infrastruktur Munthe opptatt av norske navn

41 Oppsummering

Virkemidler og maktmotiv Tekst og stedsnavn Både statlige og private maktmotiv Kunnskap om ressurser og forsvarsevne, profittmotiv, patriotisme Kart koblet til politisk og territorial kontroll

42 Virkemidler og maktmotiv Tekst og stedsnavn Både statlige og private maktmotiv Kunnskap om ressurser og forsvarsevne, profittmotiv, patriotisme Kart koblet til politisk og territorial kontroll Riksgrensekartet: Statlig maktmotiv Norge-Sverige m.h.t. arealer, privat maktmotiv med bakgrunn i eierinteresser Schöning: Nasjonalistisk maktmotiv hos kartografen, forkjemper for norsk selvstendighet Hagelstams kart: Kartlegging av militære forhold og ressurser, maktmotiv hos monarken, men også hos kartografen Amtskartet: Finansielt og patriotisk maktmotiv hos kartografene

43 Sammenligning i tid og sted Eierskap til områder og ressurser Landområder blir byttet frem og tilbake Makt setter premissene både i kart og terreng Maktkamp om nullmeridian, -fra Paris til Philadelphia

44 Kart som politisk instrument i dag Russiske navn på Krim Palestina på kartet Russerne flyttet grensen til Norge i Smutthullet

Konklusjon Norsk kartografi i perioden 1750-1875 var preget av maktmotiver Kart har stor

45 Konklusjon Norsk kartografi i perioden var preget av maktmotiver Kart har stor troverdighet Mer eller mindre skjulte maktmotiv Vår oppfatning av virkeligheten blir påvirket

46 Takk for meg

Like dokumenter

Profitt og patriotisme maktmotiv i norsk kartografi

Profitt og patriotisme maktmotiv i norsk kartografi 1750-1875 Geomatikkdagene 2019, 4. april Anne C. Lien, fylkeskartsjef Hordaland og Sogn og Fjordane Tema Hvem tok initiativ til kartene og hvorfor Perioden