Agenda For en enklere og tryggere forbrukerhverdag

Transkript

1 Agenda 2009 For en enklere og tryggere forbrukerhverdag

2 Forbrukeråret 2009 Året har startet med to viktige forbrukerseiere; itunes ga etter for flere års press og fjernet kopisperrene på sin musikkbutikk og Bankklagenemnda ga en kunde medhold i at banken hadde solgt ham et spareprodukt som umulig kunne gi positiv avkastning. Når Forbrukerombudet legger fram sin Agenda 2009 er IKT og finansielle tjenester blant de viktigste satsingsområdene. Særlig blir forsikringsprodukter viktig. Fjoråret avsluttet med massive kampanjer for ulike pensjonsprodukter med skattefordel, kreftforsikringer markedsføres for store summer og har vi egentlig samvittighet til ikke å tegne en forsikring på barna våre? Jeg er opptatt av at forbrukerne skal få god og riktig informasjon gjennom markedsføringen, at de skal få et riktig inntrykk av sitt eget forsikringsbehov og at markedsføringen ikke spiller for sterkt på følelser. Selskapene selger tross alt ikke slankemidler, men forsikringer som gir utbetaling ved alvorlige kreftsykdommer. Mobiltelefonen og internett er viktige deler av barn og unges liv. Dessverre ser vi eksempler på at barn og unge loppes for penger når de kjøper ringelyder, bilder og andre ting på mobilen sin. I tillegg legger enkelte nettsteder opp til betalingsordninger som ikke er egnet for de under 18 år. Slik skal det rett og slett ikke være. Trygg bruk av mobil og internett er derfor helt sentralt og vil bli en viktig oppgave for oss i Som mobilkunde står vi overfor en formidabel oppgave ved å skulle orientere oss om de beste tilbudene. Familie- og vennetjenster, subsidierte telefoner og bindingstid gjør sammenligningen mellom A, B og C nesten mulig. I løpet av de første par månedene i 2009 vil vi legge fram en rekke tiltak som vil bedre denne situasjon og gjøre det lettere å sammenligne abonnementer. Vi vil også fortsette innsatsen mot spam og svindel og gjøre vårt for at de kontraktene du inngår som bredbåndskunde er rimelige og balanserte. 1. juni trer den nye markedsføringsloven i kraft. Der får Forbrukerombudet bedre sanksjonsmuligheter for å stanse ulovlig markedsføring raskere og mer effektivt. Reservasjonsregisteret mot telefonsalg blir mer effektivt. Dette betyr at vi kan skjøtte vårt samfunnsoppdrag; å jobbe for en enklere og tryggere forbrukerhverdag, enda bedre enn i dag. Oslo, januar 2009 Bjørn Erik Thon, forbrukerombudet

3 FINANSIELLE TJENESTER Prioriterte områder i 2009: Lån og kreditt Sparing Forsikring Prisinformasjon på bankenes hjemmesider Betalingsløsninger ved netthandel Markedsføring av finansielle tjenester ved telefon- og standssalg Gjeldsrådgivning Store deler av norske husholdningsbudsjett er knyttet til finansielle tjenester. Så godt som alle forbrukere benytter seg av finansielle tjenester som lån og kreditt, forsikring og sparing. I 2009 skal flere lovforslag vedrørende finansielle tjenester ut på høring. Forbrukerombudet ønsker å påvirke utviklingen av finansielle tjenester i en forbrukervennlig retning. Lån- og kredittmarkedet har vært i sterk utvikling de senere årene. Gjennom 2008 har forbrukerne fått stadig nye tilbud om ulike finansieringsløsninger. Forbrukerombudet vil i 2009 følge opp tidligere års arbeid for å forhindre en negativ utvikling på området. I forbindelse med de nye produkttypene er det særlig viktig at markedsføringen er klar og avtalevilkårene rimelige. Svakere grupper er tradisjonelt sett spesielt utsatt når det gjelder markedsføringen av usikret kreditt. Til tross for innføringen av nye regler for markedsføring av lånetilbud med opplysninger om effektiv rente ser Forbrukerombudet fortsatt markedsføring som ikke tilfredsstiller kriteriene. Ytterligere oppfølging på dette området blir derfor viktig i året som kommer. Sparing Omfattende salg av sammensatte spareprodukter har ført til store tap for mange forbrukere. Slike produkter er nå ute av markedet, og forbrukerne har fått medhold i Bankklagenemnda i at bankene har ansvar for de tapene de har lidt. Nye spareformer vil dukke opp, og Forbrukerombudet vil følge denne utviklingen nøye. Ettersom endringer i pensjonssystemet har overført mer av ansvaret for egen pensjonssparing til den enkelte forbruker vil individuell pensjonssparing (IPS) og pensjonsforsikring bli stadig viktigere produkter for forbrukerne. Slike langsiktige og kompliserte spareordninger kan være vanskelig å forstå. Ettersom valget av spareordning har en direkte innvirkning på ens livsgrunnlag som pensjonist, dreier det seg om usedvanlig viktige valg. Omfanget av IPS forventes å øke i omfang og god informasjon til forbrukerne er avgjørende for at hver

4 enkelt skal kunne avgjøre om IPS er et egnet alternativ til annen sparing. Forsikring utgjør normalt en betydelig utgift for den enkelte ettersom de fleste forbrukere har en eller flere forsikringsavtaler. En undersøkelse fra 2008 viser at svært mange forbrukere oppfatter forsikringsbransjen som uoversiktlig, lite gjennomsiktig og at det til dels oppleves som vanskelig å sammenligne forsikringstilbud. Mange mente også at det er dårlig samsvar mellom forsikringsdekningen slik den blir markedsført og slik den faktisk er. Salget av helseforsikringer og barneforsikringer øker. Det er spesielt viktig at markedsføringen av slike produkter ikke utformes slik at den oppfattes som særlig påtrengende eller på en urimelig måte spiller på forbrukernes frykt eller dårlige samvittighet. Det er også viktig at det ikke gis et villedende inntrykk av forsikringenes dekningsgrad. Gjeldsrådgivning er i sosialtjenesteloven et kommunalt ansvar. Likevel opererer en rekke private aktører i det samme markedet. I økonomiske nedgangstider antar Forbrukerombudet at et økende antall forbrukere har behov for hjelp til å få orden på økonomien. Flere av de forbrukerne som vurderer å kontakte en gjeldsrådgiver er i en mer eller mindre desperat situasjon. Det er derfor særlig viktig at markedsføringen av private gjeldsrådgivningstjenester ikke er egnet til å villede disse forbrukerne. Ettersom gjeldsrådgivning i dag ikke er underlagt noe særskilt tilsyn og ingen konsesjon er nødvendig, er Forbrukerombudets tilsyn med denne bransjen ekstra viktig. I tillegg er det viktig at forbrukerne får gode prisopplysninger på bankenes hjemmesider slik at de kan orientere seg i markedet. Det er også viktig å påse at forbrukerne kjenner rettighetene sine ved ulike betalingsløsninger ved netthandel. Forbrukerombudet vil dessuten bidra til at markedsføring av finansielle tjenester ved telefon- og standssalg ikke er for aggressivt og at forbrukerne får gode nok opplysninger om produktene som selges til å fatte sine beslutninger Forbrukerombudet vil bidra til at forbrukere kan føle seg trygge på markedsføring av, og avtaler som inngås om, finansielle tjenester. Dette vil gjøres gjennom enkeltsaksbehandling, innspill til ny lovgiving og implementering av EU-direktiver. Vi vil samarbeide med andre myndigheter, bransjeorganisasjoner og næringsdrivende. Det er også viktig med aktivt informasjonsarbeid overfor forbrukere.

5 BOLIG Prioriterte områder i 2009: Oppføring av ny bolig Håndverkertjenester Husleiekontrakter Markedsføring av boliger og eiendomsmeglertjenester Kjøp av bolig er for de fleste forbrukere den største investeringen i løpet av livet. Det er derfor svært viktig at markedsføring av både nye og brukte boliger ikke inneholder uriktige eller villedende opplysninger, og at kontraktene ikke er urimelige. Forbrukerombudet vil derfor jobbe med boligbransjen også i 2009, og vi prioriterer særlig følgende områder: Oppføring av ny bolig. Bustadoppføringslova og håndverkertjenesteloven inneholder ufravikelige forbrukerrettigheter. Det er derfor viktig at forbrukerne blir kjent med sine rettigheter og plikter gjennom gode og informative kontrakter. Dette gjelder for eksempel vilkår om pris, ansvar og ferdigstillelse. Håndverkertjenester. Håndverkerbransjen var blant de som kom dårligst ut i undersøkelsen om forbrukernes tilfredshet med ulike bransjer. Forbrukerombudet vil bidra til gode kontrakter på området, og også til at kontraktene faktisk blir brukt. Husleiekontrakter blir stadig viktigere for forbrukere med et økende press i leiemarkedet. Derfor vil Forbrukerombudet i 2009 prioritere arbeidet med å påse at standardkontrakter for leie av bolig er klare, balanserte og i overensstemmelse med gjeldende regelverk. Markedsføring av boliger krever korrekt og fyldig informasjon. I tillegg forutsetter Forbrukerombudet at opplysninger i annonser, prospekt og lignende ikke er villedende eller uriktige. Når det er sterk konkurranse i eiendomsmarkedet er det også nødvendig å følge med på markedsføring av eiendomsmeglertjenester, og påse at denne ikke blir for aggressiv eller villedende. Gjennom enkeltsaker og kontakt med bransjen påse at markedsføringen er i tråd med lovgivningen, slik at forbrukerne kan fatte kjøps- og oppføringsbeslutninger basert på korrekte og informative opplysninger både med hensyn til produkter og priser. Bidra til å utarbeide standardkontrakter som gjør det enklere og tryggere for forbrukere å inngå leiekontrakter og kravene i gjeldende bransjenorm for markedsføring av bolig.

6 IKT - INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI Prioriterte områder i 2009: Prisopplysninger, prissammenligninger og prisstrukturer TV-markedet Bredbåndskontrakter Digitalt innhold Nettsvindel og spam IKT-produkter har både stor praktisk og økonomisk betydning for forbrukerne, og Forbrukerombudet mottar hvert år et stort antall klager på dette området. Alle forbrukere eksponeres for markedsføring av, og inngår avtaler om, kjøp av IKT-produkter og -tjenester. Slike produkter og tjenester er gjerne kompliserte, og dette skaper et særlig behov for god markedsføring og klare, rimelige og balanserte kontrakter. Prisopplysninger og prissammenligninger i markedsføringen av ekomtjenester vil fortsette å være et prioritert område for Forbrukerombudet. Den utstrakte bruken av koblinger mellom IKT-produkter og ulike ekomtjenester stiller store krav til markedsføringen, som lett kan bli villedende og utilstrekkelig veiledende. På grunn av den harde kampen om forbrukerne, blir aktørenes markedsføring stadig mer aggressiv. Prissettingen blir mer kreativ, og stadig nye prisstrukturer gjør det vanskelig for forbrukere å sammenligne tilbud og ta gode beslutninger. Denne kombinasjonen gjør at prisbildet som presenteres i markedsføringen sjelden gir en fullstendig oversikt over de mest sentrale prisforutsetningene. Forbrukerombudet har i 2008 samarbeidet med Post- og teletilsynet, Forbrukerrådet og SIFO om kartlegging av prisstrukturer i mobiltelefonimarkedet. Dette samarbeidet videreføres i TV-markedet fortsetter å være et sentralt tema i Stengingen av de analoge tv-signalene pågår stadig og det er et stort informasjonsbehov blant forbrukerne. For å ruste seg til den nye konkurransesituasjonen i markedet og kapre nye kunder drives massiv markedsføring. Forbrukerombudet mottar mange klager fra forbrukere som er misfornøyd med sine tv-tjenester og vi ser derfor et behov for at det oppnevnes en klagenemnd for slike saker. Internettaksess er en svært viktig del av hverdagen til forbrukerne. I dagens samfunn er forbrukere avhengige av disse tjenestene for å utføre svært mange gjøremål. Stadig fleire har tv (IPTV) og telefoni (bredbåndstelefoni) inkludert i bredbåndsabonnementet sitt, og bruken av kontrakter/tilbydere som dekker flere tjenester er

7 økende. Forbrukerombudet ser det derfor som viktig å arbeide for at bredbåndskontraktene er balanserte og rimelige for forbrukerne. Digitalt innhold innebærer blant annet programvare, musikk, film, bilder eller tekst som omsettes digitalt via internett og mobiltelefon. Denne typen handel har eksplodert de siste årene, men forbrukernes rettigheter er per i dag i liten grad sikret gjennom lovgivning. I tillegg er det et uoversiktelig marked som utvikles kontinuerlig gjennom stadig nye tjenester og leverandører. Manglede kunnskap gjør forbrukerne utsatt for å bli lurt av villedende markedsføring. Barn og unge er en spesielt utsatt gruppe. Gjennom itunes-saken har Forbrukerombudet vær engasjert i spørsmål omkring Apples produktlåsing og DRM, i tillegg til urimelige avtalevilkår. Manglende interoperabilitet og problemer med innelåsing er et generelt problem i bransjen. Avgjørelser fra denne saken vil derfor bli fulgt opp overfor andre aktører. Nettsvindel og spam er et økende problem som følge av utviklingen i bruk av internett og elektronisk kommunikasjon. Norske eller utenlandske svindlere bruker Internett, mobilnett eller andre elektroniske kommunikasjonskanaler for å utsette forbrukere for grovt villedende markedsføring og/eller bedrageri og spam generelt. Spam og svindelkonsepter er i stor grad et grenseoverskridende fenomen. Forbrukerombudet skal bidra til å skape et enkelt og trygt IKTmarked for forbrukerne, ved å påse at både markedsføring og avtalevilkår er i samsvar med markedsføringsloven. Dette vil vi gjøre blant annet gjennom enkeltsaksbehandling, samarbeid med de ulike bransjene og informasjonsarbeid. Samarbeid med offentlige organisasjoner og andre lands myndigheter er viktig i arbeidet med IKT-feltet ettersom mange aktuelle problemstillinger berører forskjellige myndighetsorganer og strekker seg ut over landegrensene.

8 TRANSPORT Prioriterte områder i 2009: Markedsføring av flybilletter og pakkereiser Flyselskapenes avtalevilkår Pakkereisearrangørers og -formidleres avtalevilkår Kollektivtransport Parkering Ferieklubber Forbrukere reiser stadig mer. Samtidig øker antall aktører som tilbyr reiser til norske forbrukere. Fortsatt får vi en rekke henvendelser fra forbrukere som klager på at det ikke gis fullstendige priser i markedsføringen av flybilletter, og fra forbrukere som ikke finner flybilletter og pakkereiser til annonserte priser. Hard konkurranse i reisebransjen de siste årene har medført endringer i flyselskapenes vilkår, for eksempel endringer i bagasjevilkår. Forbrukerombudet vil følge med på hva slags endringer som foretas, og eventuelt gripe inn mot urimelige vilkår. Internett blir stadig viktigere for å søke etter og kjøpe reiser. Forbrukerombudet vil påse at reglene i bransjenormen for pakkereisearrangørers og reiseformidleres opplysningsplikt ved salg av flybilletter og reiser via internett følges opp. Forbrukerombudet mener at forbrukerne bør sikres bedre rettigheter for kollektivtransport. En EU-forordning som skal sikre togpassasjerer minimumsrettigheter ved blant annet innstillinger og forsinkelser må implementeres på nasjonalt plan i Forbrukerombudet ønsker en mer enhetlig regulering av parkeringsvirksomhet og en revisjon av dagens forskrift som regulerer offentlig parkeringsvirksomhet. Norske forbrukere på sydenferie inngår gjerne avtaler om medlemskap i ferieklubber. Mange av disse klubbene er ren svindel. Gjennom enkeltsaker og forhandlinger vil vi bidra til at markedsføringen ikke er villedende, at avtaleinngåelsesprosessene er forbrukervennlige og at avtalevilkårene er klare og balanserte. Vi skal være aktive i europeisk samarbeid gjennom de internasjonale nettverkene ICPEN og CPC for å sikre norske forbrukeres rettigheter også i forhold til utenlandske aktører..

9 ELEKTRISK KRAFT Elektrisk kraft er et nødvendighetsgode for de fleste norske forbrukere, og utgjør en betydelig del av husholdningsbudsjettet for veldig mange. Den harde konkurransen om kundene medfører at markedsføringen til kraftleverandørene er til dels aggressiv. Utviklingen det siste året har vist at stadig flere aktører går over til å drive aggressivt salg over telefon, dørsalg, gatesalg og på stand. En rekke av de mindre leverandørene er heller ikke særlig solide økonomisk. I tillegg ser vi en gradvis endring i markedet ved at flere forbrukere har gått over til markedskraftprodukter der prisen følger utviklingen på strømbørsen mer direkte. Det har i løpet av det siste året blitt stadig større fokus på miljøhensyn i forbindelse med kjøp av strøm. Gjennom enkeltsaksbehandling vil Forbrukerombudet arbeide for å forhindre villedende og aggressiv markedsføring og salg av elektrisk kraft. Vi vil også samarbeide med EBL, NVE og Konkurransetilsynet om forhold vedrørende forbrukernes stilling i kraftmarkedet.

10 HELSE Prioritert område i 2009: Alternativ behandling Forbrukerombudet fører tilsyn med markedsføring av alternativ behandling. Ifølge alternativ.no/alternativopplysningen er det ca behandlere og flere enn 250 behandlingsformer i Norge. Vår erfaring er at mange behandlere ikke vet hvilke krav som stilles til markedsføringen. Omtrent annenhver nordmann har brukt alternativ behandling enten innenfor eller utenfor helsevesenet, ifølge en undersøkelse fra NIFAB, Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling. Forbrukerombudets erfaring er at mange likevel ikke vet at det ikke stilles offentlige/godkjente krav til utdanning av alternative behandlere eller at selve behandlingen ikke er underlagt særskilt tilsyn. Forbrukerombudet har gjort Helse- og omsorgsdepartementet oppmerksom på at dagens regelverk ikke er tilfredsstillende ut fra et forbrukerperspektiv. Forbrukerombudet vil i tillegg til enkeltsaksbehandling også gjennomføre en undersøkelse i samarbeid med SIFO om forbrukeres erfaring med og holdninger til alternativ behandling. Det vil utarbeides en informasjonsbrosjyre til brukere av alternativ behandling.

11 BARN OG UNGE Prioriterte områder i 2009 Barn og elektroniske medier Barn og usunn mat Barn og unge er en populær forbrukergruppe og utsettes for mye markedsføring og kommersielt press. Forbrukerombudet mottar stadig flere klager på dette området, og særlig er det foreldre som klager på vegne av barna. De fleste klagene gjelder problemstillinger tilknyttet barn og unges bruk av produkter og tjenester innenfor internett og mobiltelefoni. Fordi barn er en sårbar forbrukergruppe, skal det vises særlig aktsomhet i markedsføring rettet mot barn eller som barn kan eksponeres for. I den nye markedsføringsloven er det innført et eget kapittel med særbestemmelser om beskyttelse av barn. Loven bekrefter den godt etablerte forvaltningspraksis om at markedsføringsloven skal tolkes strengere enn ellers når barn er målgruppen. Barn er flittige brukere av elektroniske medier, noe som åpner for ekstra utfordringer rundt for eksempel elektronisk avtaleinngåelse og spredning av personopplysninger. Som et overordnet tiltak ser Forbrukerombudet et klart behov for en avklaring av barns kompetanse når det gjelder digital avtaleinngåelse og betaling. Vi jobber også spesielt med å bedre foreldrekontrollen rundt barns bruk av mobiltelefon. Barn og usunn mat er et tema Forbrukerombudet har hatt fokus på over en lang periode. I Norge får over 90 prosent av barna i seg for mye sukker, og prosent av barn i alderen 8-12 år har fedme eller er overvektige, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet. Forbrukerombudets mål er å hindre at kommersielle aktører utnytter barn og unges påvirkelighet, godtroenhet, tillit og manglende erfaring. Vi vil påse at barn ikke utsettes for handelspraksis som er urimelig eller i strid med god markedsføringsskikk. Forbrukerombudet engasjerer seg aktivt i arbeidet til det europeiske WHO-nettverket for å redusere markedsføringen av næringsfattig og energitett mat og drikke til barn og unge.

12 MILJØ OG ETIKK Prioriterte områder i 2009: Klimapåstander og klimamerking Miljøinformasjon Nordisk og internasjonalt samarbeid Interessen for miljø og etikk har økt i Norge de siste årene. Både politisk og i mediene har det vært et sterkt fokus på klimaendringer og på hva myndighetene og den enkelte kan gjøre for å redusere CO2-utslippene. Etiske problemstillinger knyttet til produkter og tjenester har også fått økt oppmerksomhet. Stadig flere forbrukere er opptatt av å ta miljømessige eller etiske hensyn i forbruket sitt. Forbrukerombudet ser samtidig at flere bedrifter driver merkevarebygging gjennom å profilere miljømessige eller etiske verdier, og stadig nye produkter og tjenester markedsføres med miljømessige eller etiske fordeler. Vi har også sett en klar tendens det siste året til markedsføring ved hjelp av klimapåstander som «klimanøytral» og «klimabalanse». Forbrukerombudet jobber med å få i stand generelle retningslinjer for bruk av klimabegreper i markedsføringen. Et av våre hovedmål er at forbrukerne skal kunne foreta trygge etiske og miljøbevisste valg. Forbrukere som ønsker miljøinformasjon om varer og tjenester kan kreve dette lagt frem med hjemmel i miljøinformasjonsloven. Vi vil i 2009 vurdere å se nærmere på problemstillinger knyttet til miljøinformasjon. Vi har opplevd mye internasjonal oppmerksomhet knyttet til standpunktene våre vedrørende bruk av miljøpåstander. Rapportene fra FNs klimapanel og København-toppmøtet høsten 2009 utgjør internasjonale milestolper i miljø- og klimaarbeidet, og underbygger behovet for at Forbrukerombudet prioriterer dette området. Forbrukerombudet vil bidra til at de næringsdrivende ikke benytter miljø- og etikkpåstander på uriktig eller villedende måte i markedsføringen, og arbeide for at forbrukerne skal få god og relevant informasjon om etiske og miljømessige forhold ved varer og tjenester. Dette gjør vi blant annet gjennom utarbeiding av retningslinjer på området, internasjonalt samarbeid, kontakt med interesseorganisasjoner og myndigheter og enkeltsaksbehandling. Vi jobber kontinuerlig med å informere om våre standpunkter både nasjonalt og internasjonalt.

13 FJERNSALG Prioriterte områder: Telefonsalg Dørsalg, gate- og standsalg E-handel Svartebørssalg Fjernsalg er avtaler om kjøp og salg via fjernkommunikasjonsmetoder som for eksempel telefon eller internett. Forbrukerombudet får svært mange klager på dette området. Mange forbrukere opplever disse salgsformene som påtrengende og uønskede. Flere av Forbrukerombudets største saker de siste årene har knyttet seg til fjernsalg, og telefonsalg spesielt. I den nye markedsføringsloven kommer det enkelte endringer i reglene for telefonsalg. Blant annet vil tidsrommet for lovlige oppringinger innsnevres, og det stilles krav om skriftlig avtaleinngåelse. Forbrukerombudet får også tilsynet med reservasjonsregisteret for telefonsalg og adressert reklame i Forbrukerne må gjøres kjent med den forbedrede reservasjonsordningen. Mange forbrukere opplever dørsalg, gatesalg og salg på stand som aggressive salgsformer. Forbrukerombudet mottar også mange henvendelser om negativt salg i forbindelse med salg utenfor fast utsalgssted. Mange nettbutikker har vært for dårlige til å informere forbrukerne om deres rettigheter og plikter. Det er viktig at avtalevilkårene er rimelige og lett tilgjengelige. Erfaringsmessig er det behov for informasjon til både forbrukere og næringsdrivende om forbudet mot svartebørssalg av billetter i visse perioder av året. Forbrukerombudet vil jobbe for at forbrukerne ikke inngår avtaler på bakgrunn av villedende markedsføring. Avtaleinngåelsesprosessen skal være enkel og trygg, og avtalevilkårene skal ikke være urimelige. Forbrukernes reservasjon mot telefonsalg, adressert og uadressert reklame samt gratisaviser skal respekteres. Dette vil vi prøve å oppnå gjennom enkeltsaksbehandling, effektiv bruk av sanksjoner, revisjon av retningslinjer i henhold til ny markedsføringslov, informasjonsarbeid overfor næringsdrivende og forbrukere, kontrollaksjoner og samarbeid med relevante organisasjoner og organer.

14 PRISOPPLYSNINGER Prioriterte områder i 2009: Prisgarantier Lokketilbud og begrensede tilbud Forbrukerombudet har i mange år hatt stort fokus på prismarkedsføring. Erfaring tilsier at prisopplysninger kan være manglende, uriktige eller villedende og/eller utilstrekkelig veiledende, spesielt for varer og tjenester med en komplisert prisstruktur. Forbrukerombudet har i 2008 foretatt en rekke kontroller og stanset flere villedende salgskampanjer. Markedsrådet har også fattet avgjørelser i viktige saker om bl.a. salgsmarkedsføring og prisgaranti. Forbrukerombudet har tatt opp slike problemstillingene i flere bransjer, og vil også prioritere dette arbeidet i 2009 Det siste året har flere næringsdrivende begynt å markedsføre seg med bruk av prisgarantier og/eller ulike former for billigstpåstander. Prisgarantier er et sterkt virkemiddel i markedsføringen, fordi de gir forbrukerne et signal om at det er unødvendig å undersøke prisene hos konkurrentene. Forbrukerombudet har sett at de næringsdrivende sjelden oppfyller kravene som stilles til bruken av slike garantier. Forbrukerombudet har i 2008 også grepet inn overfor flere næringsdrivende som har markedsført lokketilbud, uten at det har vært tilstrekkelig opplyst om begrensningen i tilbudet. Vi får stadig klager på at næringsdrivende markedsfører varer som ikke er å få kjøpt. I noen tilfeller er det lagt ut så få varer at de umiddelbart blir utsolgt. I andre tilfeller finnes varen overhodet ikke i forretningen. Gjennom enkeltsaksbehandling, kontakt med bransjen, kontrollaksjoner og effektiv bruk av sanksjoner kan vi bidra til at forbrukerne mottar god og sannferdig prisinformasjon om varer og tjenester, og at prismarkedsføringen som benyttes overfor forbrukere ikke er villedende. Vi vil særlig ha fokus på følgende bransjer: dagligvare-, bil-, sports-, møbel-, byggevare-, bolig-, kraft-, transport-, IKT-bransjen samt taxinæringa.

15 INTERNASJONALT ARBEID Internasjonalt arbeid og samarbeid blir stadig viktigere for Forbrukerombudet. Dette skyldes blant annet at handel over landegrensene er økende og at forbrukersvindel øker i omfang og blir mer sofistikert. Det er derfor viktig at Forbrukerombudet aktivt jobber for at internasjonalt samarbeid blir mest mulig effektivt, både innen EU og for øvrig. Gjennom EØS-avtalen implementeres EUs regelverk på forbrukerområdet i norsk rett. Den såkalte samarbeidsforordningen legger til rette for et forpliktende samarbeid mellom EU-land. FO deltar aktivt i dette arbeidet. Når ny markedsføringslov trer i kraft våren 2009, implementerer denne EU-direktivet om urimelig handelspraksis. Det blir viktig å følge praksis fra forvaltning og domstol i de andre EUlandene, og eventuelt også fra EU-domstolen. Europakommisjonen la før jul 2008 frem sitt utkast til et direktiv om forbrukerrettigheter. Det er et omfattende direktiv, hvor det foreslås å totalharmonisere sentrale deler av kontraktsretten i EU. Det vil bli avgitt en uttalelse både til Justisdepartementet i Norge og direkte til Europakommisjonen. Forbrukerombudet ser det som svært viktig å fremme norske forbrukeres rettigheter overfor beslutningstakere, og vil ta aktiv del i behandlingen av direktivforslaget. Forbrukerombudet jobber tett sammen med de øvrige nordiske forbrukerombudene i tillegg til å samarbeide med tilsynsmyndigheter fra hele verden gjennom ICPEN-nettverket. Vi vil være aktive med innspill til EU i forbindelse med forslaget til nytt forbrukerrettsdirektiv, blant annet ved å delta i konsultasjonsprosesser og svare på høringer. Vi vil også behandle enkeltsaker og delta i samarbeidsprosjekter med basis i samarbeidsforordningen (f.eks. om ferieklubber/timeshare, fly, falske lotterier). Vi vil samarbeide med nordisk forbrukerorganer om kontroll med markedsføring og avtalevilkår i Norden, i enkeltsaker og ved utvikling av felles standpunkter og retningslinjer. Gjennom aktiv deltakelse i ICPEN og OECD ønsker vi også å bidra til økt internasjonalt samarbeid og kunnskapsdeling, samt bedre rutiner for håndtering av grenseoverskridende saker også utover Europa.

16 IMPLEMENTERING AV NY MARKEDSFØRINGSLOV Ny markedsføringslov trer i kraft 1. juni Loven implementerer EU-direktivet om urimelig handelspraksis. Samtidig er det foretatt et gjennomsyn av lovens øvrige regler. Hoveddelene i loven, det vil si reglene om villedende og urimelig handelspraksis, skal nå være på linje med tilsvarende bestemmelser i Europa forøvrig. Loven har, etter innspill fra Forbrukerombudet, fått et eget kapittel om beskyttelse av barn som forbrukere. Markedsrådet og Forbrukerombudet har fått nye sanksjoner i form av overtredelsesgebyr for mer effektivt å kunne gripe inn mot aktører som opptrer useriøst i markedet. En ny lov vil innebære store omveltninger for Forbrukerombudet, både administrativt og juridisk. Alt informasjonsmateriale og alle juridiske dokumenter må endres og tilpasses den nye loven. Det må også utarbeides ny arkivnøkkel før ny lov trer i kraft 1. juni. Forbrukerombudet vil drive utstrakt informasjonsvirksomhet overfor næringslivet om den nye loven, i form av foredrag, retningslinjer, informasjon på hjemmesiden, kontaktmøter etc. Informasjon til forbrukerne vil fortrinnsvis skje gjennom andre medier.