Konjunkturbarometer for Møre og Romsdal. Sitter vi trygt på vår grønne grein?

Transkript

1 Konjunkturbarometer for Møre og Romsdal 212 Sitter vi trygt på vår grønne grein?

2 Oljerelaterte næringar Konjunkturbarometer for Møre og Romsdal Innhold SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal, Fortsatt høy aktivitet NAV - Færre ledige i Møre og Romsdal Andre næringar Leder Møreforsking: Europa i krise, rammer det Møre og Romsdal Bransjene Leder fra Innovasjon Norge De maritime næringene De marine næringene Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT) Møbelnæringen Reiseliv Kultur Landbruk opplag, november 212. Utgitt av Møre og Romsdal fylkeskommune, Sparebanken Møre, Møreforsking Molde, Innovasjon Norge, NAV. For mer informasjon, se: Ansvarlig redaktør: Regional og næringssjef Bergljot Landstad Layout og pretrykk: Info-seksjonen, Møre og Romsdal fylkeskommune Trykk: EKH Fra Redaktøren I eit Europa prega av stigande arbeidsløyse og labre forventningar til vekst, blenkjer Møre og Romsdal som «gullkysten». Bergljot Landstad Her blir det meldt Regional- og om nye olje- og næringssjef gassfunn og høgt aktivitetsnivå i mange år framover. Den petroleumsretta delen av næringslivet i fylket veks og framtida er lys. Men vi ser eit aukande skilje i utviklinga mellom dei næringane som rettar seg mot petroleumsmarknaden og det øvrige næringslivet. I vårt fylke inneber dette også eit skilje mellom kyst og innland. I årets Temp ser vi nærare på todelinga i den norske økonomien. Og spørsmålet vi må stille oss er om denne utviklinga gjer oss meir sårbare, og skjuler eit stort problem, eller om det er ei utvikling både næringslivet og samfunnet fint klarer å leve med? Ei todeling Sterke og sårbare eksportnæringar. Møre og Romsdal er det mest internasjonale og eksportretta fylket i landet, målt i forhold til eksport per innbyggar. Bedriftene opererer i den globale konkurransefronten, og er sårbare i høve til den økonomiske utviklinga i eksportmarknadane. Men vårt fortrinn er dei sterke næringsklyngene vi har innafor olje- og gassnæringa, maritim næring og sjømatnæringa, dei næringane der Norge globalt er sterkast. Møre og Romsdal er Noregs fremste sjømatfylke. Ein fersk rapport frå SINTEF viser at havbruksnæringa også skaper betydelege verdiar i fylket. Sjølv om vi på kort sikt ser utfordringar knytt til lågare etterspurnad og prisar, er utsiktene til marin næring som heilheit god. Næringane som vi kunne forvente skulle ha det tøffare slik som møbel og reiseliv, klarer seg foreløpig ganske bra, sjølv om biletet er nyansert. Store enkeltaktørar i møbelnæringa, som har satsa sterkt på innovasjon og merkevare, driv med god lønsemd. til å leve med? Møre og Romsdal gjer det betre enn Det mest avgjerande er humankapitalen. Det norske kost- resten av landet innan reiseliv. Målretta satsing over fleire år gir resultat, men her ser vi at veksten kjem frå den viktigaste innsatsfaktoren i pronadsnivået gjer at kunnskap er blitt den kjøpesterke norske marknaden, dukt og tenester. Humankapitalen og ikkje frå den eksportretta delen av evna til å tiltrekke og motivere kreative reiselivet. menneske er ein avgjerande faktor. Rekruttering av nok og rett kompetanse er den største utfordringa i fylket. Næringsklyngene er innovasjonsdrivarar. Å kjenne marknaden, og ha evne til rask omstilling regionalt næringsliv, seier dekan Hans Høgskolen skal vere eit instrument for og innovasjon i produkt, prosessar Petter Hildre ved HiÅ. Det er kloke ord. og forretningsmodell blir viktigare Fagskolane, høgskolane og forskingsmiljøa må vere offensive og dynamiske enn nokon gong. Næringsklyngene er sterke innovasjonsdrivarar, og medspelarar med næringslivet i innovativ kopling av praktisk kompetanse koplinga av global kunnskap og lokal utvikling, samspel og konkurranse er og ny kunnskap. Høgskolane har stor avgjerande. For maritim næring er det betyding for rekruttering. Vi ser at av nyleg opna maritime kompetansesenteret ein fantastisk innovasjonsarena. for å studere er det få som kjem att, dei unge frå vårt fylke som reiser ut Klyngeutvikling er nøkkelen til suksess også i andre næringar, og ikkje fylket for å studere vel å bli buande her. medan ein stor del av dei som kjem til minst kunnskapskoplingar på tvers av næringar, ettersom nye mulegheiter Attraktive samfunn er prega gjerne finst i skjeringa mellom etablert næringsliv, ny kunnskap og nye beidskraftmarknaden vil auke fram- av mangfald. Todelinga også i ar- marknader. over, og rekrutteringsutfordringane vil auke. Ei sterk arbeidsinnvandring har vore avgjerande for utviklinga til nå. Møre og Romsdal er eit av fylka med størst arbeidsinnvandring, men vi er ikkje best på integrering. Samtidig er det slik at ikkje alle kan eller ønskjer å arbeide innanfor petroleumssektoren. For å vere attraktive samfunn må ein ha ein mangfaldig arbeidsmarknad. Å vere vertskap for eit næringsliv og ei befolkning som blir stadig meir kunnskapskrevjande og internasjonal, tilseier at også det offentlege må vere offensive og innovative for å legge til rette for nyskaping, gode kunnskapsmiljø og attraktive lokalsamfunn. Vi tek tempen på Møre og Romsdal. Temp er eit årleg konjunkturbarometer for Møre og Romsdal, som er utarbeidd i eit samarbeid mellom Innovasjon Norge, Møreforsking, NAV, Sparebanken Møre og fylkeskommunen. Temp er den einaste publikasjonen som gir ei samla oversikt over utviklinga i næringslivet i fylket, som vi vonar er eit nyttig kunnskapsgrunnlag for fleire. Vi ser eit aukande skilje i utviklinga mellom dei næringane som rettar seg mot petroleumsmarknaden og det øvrige næringslivet. I vårt fylke inneber dette eit skilje mellom kyst og innland, der dei ytre stroka står fram som reine gullkysten. 2 3

3 primærnæringene PRIVAT TJENESTEYTING I M&R OFFENTLIG FORVALTNING I M&R INDUSTRIEN I M&R Litt svakere vekst i primærnæringene SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal Sparebanken Møre Produksjon og sysselsetting i fylket ventes å stige også de nærmeste to årene. Oppgangen vil gjøre seg gjeldende innenfor et bredt spekter av næringer og sektorer. Ikke minst gjelder dette innenfor offentlig og privat tjenesteyting, herunder oljerelatert virksomhet. Som følge av dette vil arbeidsledigheten holde seg omtrent på dagens nivå fremover. Det ventes at primærnæringene kan oppnå en viss produksjonsøkning både i år og i de neste par årene, men veksten vil trolig være noe svakere enn i år. I 211 var Møre og Romsdal det fjerde største oppdrettsfylke av laks, og det nest største av ørret. Samlet for all sjømatproduksjon står fylket vårt for en fjerdedel av all eksport ut av Norge, noe som gjør oss til landets største eksportfylke i dette segmentet. Artikkelforfatter Svak vekst i internasjonal økonomi. Utsiktene for internasjonal økonomi har stabilisert seg gjennom sommeren og høsten. Veksten hos Inge Furre Sjeføkonom i Sparebanken våre handelspartnere vil i følge Sta- Møre tistisk sentralbyrå bli 1,3 prosent i 213 stigende til 2, prosent i 214. Det meste av veksten vil komme i de fremvoksende økonomier, spesielt Kina og India. Veksten i USA vil trolig ligge rundt 2 prosent fremover mens vekstutsiktene for Europa er svake. Innstramningene i offentlig sektor vil åpenbart bidra til lav vekst i den industrialiserte verden i flere år fremover. Fortsatt konjunkturoppgang i Norge. Statistisk sentralbyrås siste anslag for norsk økonomi, som ble presentert 6. september, viser en BNPvekst i 213 og 214 på hhv. 3,1 og 3,2 prosent i fastlands-norge. Veksten må sees i sammenheng med fortsatt oppgang innenfor privat og offentlig forbruk og investeringer. Ikke minst venter Byrået at aktivitetsnivået i oljesektoren vil holde seg høyt. Eksportnæringene vil bli rammet av lavere markedsvekst, et høyt kostnadsnivå og trolig en sterk kronekurs. Den tradisjonelle vareeksporten vil imidlertid stige i følge Byrået. Det går stort sett så gnistene fyker i landet vårt om dagen, særlig innen oljesektoren. Det er ventet at det høye aktivitetsnivået vil holde seg fremover. Fortsatt Litt høyere produksjon innenfor industrien. Statistisk sentralbyrå har på oppdrag fra Sparebanken Møre laget en analyse av de økonomiske utsiktene for Møre og Romsdal frem til 214. Tallmaterialet som er lagt til grunn for beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås konjunkturutsikter for norsk økonomi publisert den 6. september 212 i Økonomiske analyser nr 4/212. Industriproduksjonen ventes å øke noe til neste år og i 214. Dette har sammenheng med forventninger om fortsatt oppgang innen produksjon av verkstedsprodukter inklusive bygging av skip og plattformer, konsumprodukter og etter hvert også innen kraftkrevende industri. Dessuten vil industrien dra nytte av den sterke etterspørselen fra olje- og gassvirksomheten. Industrinæringer som produserer andre innsatsvarer (enn til olje) ventes derimot å få en mer moderat produksjonsutvikling. Anslagene for industriproduksjonen i 213 og 214 ligger omtrent på linje med eller noe over produksjonsutviklingen for industrinæringene på landsbasis. Klar produksjonsvekst i privat tjenesteyting. Privat tjenesteyting består blant annet av fire store sektorer, nemlig varehandel, forretningsmessig tjenesteyting, innenriks samferdsel samt bank og forsikring. Anslagene innebærer en klar produksjonsøkning i årene fremover, på linje med utviklingen i landet som helhet. Hovedårsaken er sterk inntektsvekst i husholdningssektoren som følge av markert reallønnsvekst og sterk økning i offentlige stønader. Også sysselsettingen vil ta seg opp, særlig innenfor Bruttoprodukt Sysselsetting Bruttoinvestering Bruttoprodukt Sysselsetting Bruttoinvestering høy aktivitet forretningsmessig tjenesteyting, varehandel og innenriks samferdsel. etter arbeidskraft. Samtidig vil også te to årene vil medføre økt etterspørsel arbeidsstyrken vokse. Byrået regner Noe høyere produksjon i primærnæringene. Møre og Romsdal omtrent på linje med arbeidsstyrken med at sysselsettingen i fylket vil øke var i 211 det fjerde største oppdrettsfylke av laks og det neste største av digheten endre seg lite de nærmeste til neste år og i 214. Dermed vil le- ørret, og er det største eksportfylket av fisk med om lag en fjerdedel av landets samlede sjømateksport. SSB venter en viss produksjonsøkning i år. Samlet sett venter Byrået at produksjonen i primærnæringene kan øke litt også de neste to årene, selv om veksten trolig blir noe svakere enn i år. Ekspansjon i offentlig sektor. Offentlig forvaltning i fylket ventes å få vekst i produksjon, sysselsetting og investeringer. Anslagene viser en produksjonsvekst på 2, prosent i 213 og 2,75 prosent i 214. Sysselsettingsveksten antas å bli noe lavere, hhv. 1,5 og 2, prosent. Antall sysselsatte i den kommunale tjenesteproduksjonen i Møre og Romsdal er mer omfattende enn den statlige. Dette innebærer at utviklingen i kommunal sektor er av størst betydning for sysselsettingsutviklingen samlet sett. Økte investeringer i administrasjon, undervisning og helse- og sosialtjenester bidrar i år til å holde investeringene i Møre og Romsdal oppe. For de neste to årene ventes utviklingen i de samlede investeringene i offentlig forvaltning i fylket å bli noe sterkere enn i inneværende år, med litt sterkere vekst enn landsgjennomsnittet til neste år. I 214 ventes investeringene å bli på linje med landet for øvrig. Vedvarende lav arbeidsledighet. Produksjonsveksten de nærmes Bruttoprodukt Sysselsetting Bruttoinvestering to årene. I årets 1 første måneder utgjorde antall registrerte arbeidsledige i fylket 2, prosent av arbeidsstyrken. Møre og Romsdal vil trolig fortsatt være blant de fylkene i landet som har lavest arbeidsledighet. Kilde: Statistisk sentralbyrå SSBs anslag viser en klar produksjonsøkning i de fire store sektorene innen privat tjeneste yting i årene framover; varehandel, forretningsmessig tjeneste yting, innenriks samferdsel samt bank og forsikring. 4 5

4 HELT LEDIGE I M&R VS LANDET ANT. UTENFOR ARBEIDSLIVET I M&R SYKEFRAVÆR I M&R (KVARTALSVIS) TILGANG. STILL. I M&R, JAN - OKT 212, YRKER TILGANGANG STILLINGER I M&R, JAN - OKT 212 LEDIGHET I EUROPA SEPTEMBER 212 NAV jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt Møre og Romsdal Norge Uførepensj Neds. arb.evne Helt ledige Ledige på tiltak 7, 6,5 6, 5,5 5, 2.k 3.k 4.k 1.k 2.k 3.k 4.k 1.k 2.k 3.k 4.k 1.k 2.k Akademiske yrker Barn/ungdomsarbeid Butikk/salgsarbeid Bygg og anlegg Helse, pleie, omsorg Industriarbeid Ingeniør og IKT Ingen yrkesbakgrunn Jordbruk Kontorarbeid Ledere Meglere og konsulenter Reiseliv og transport Serviceyrker og annet Undervisning % 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % % Tyskland Danmark Italia Eurosonen Portugal Hellas Spania Færre ledige i Møre og Romsdal Med færre ledige og et synkende sykefravær kan man si at vi i Møre og Romsdal sitter på den grønne gren. For mange bedrifter er nå utfordringen å få tak i ønsket arbeidskraft. Skal den skaffes blant de nesten 28 som ikke er i arbeid i Møre og Romsdal, eller blant millioner av spanske arbeidssøkere? Synkende ledighet gjør det vanskeligere å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Siden årsskiftet er det blitt nesten 3 prosent færre ledige med yrkesbakgrunn som industriarbeider. Artikkelforfattere Ola Gausland Rådgiver i NAV Møre og Romsdal Tove M. Gustad EURES-rådgiver i NAV Møre og Romsdal Synkende arbeidsledighet. I likhet med fjoråret har det også i år vært god utvikling i antall arbeidsledige i Møre og Romsdal det siste året. Siden oktober 21 har vi hatt en jevn reduksjon i antall ledige, og vi har nå 65 færre ledige enn for to år siden. Drøyt 25 av reduksjonen har kommet det siste året. Ved utgangen av oktober 212 var det 2316 helt ledige, tilsvarende 1,7 prosent av arbeidsstyrken i Møre og Romsdal. Det vil si at vi har et stramt arbeidsmarked der det er utfordrende for mange bedrifter å rekruttere ønsket arbeidskraft, selv om vi fortsatt er et stykke igjen til de 1,3 prosent ledige vi hadde i oktober 28. Lav ledighet på Vestlandet. Møre og Romsdal har, i likhet med de andre fylkene på Vestlandet, et næringsliv som i stor grad er knyttet til olje, enten direkte eller indirekte. Dette bidrar til at Vestlandsfylkene nå har en klart lavere ledighet enn innlandsfylkene. Ledigheten i Rogaland(1,6 prosent), Hordaland(1,8 prosent), Sogn og Fjordane(1,6 prosent) og Møre og Romsdal(1,7 prosent) er klart lavere enn landet som helhet som har en registrert ledighet på 2,3 prosent. Færre ledige ungdom og færre langtidsledige. Blant NAV sine prioriterte grupper av ledige, ungdom og langtidsledige, har reduksjonen i antall ledige vært spesielt stor. Det siste året har vi hatt en total reduksjon i antall Foro: Brunvoll AS ledige på drøyt 9 prosent. I samme periode har vi hatt en reduksjon på over 18 prosent blant ungdom under 2 år, og en reduksjon på 14,5 prosent blant ungdom mellom 2 og 25 år. Blant de langtidsledige, det vil si personer som har vært sammenhengende helt ledig i over 6 måneder, har reduksjonen vært enda større, hele 26 prosent. Nedsatt arbeidsevne og uførepensjonister. I tillegg til de arbeidsledige har vi to store grupper som heller ikke er i arbeid. Det er de med nedsatt arbeidsevne, det vil si personer som står så langt i fra arbeidsmarkedet at de vanligvis trenger tid og tilpasset oppfølging fra NAV før de er klare for det ordinære arbeidslivet, og de som har uførepensjon. Disse gruppene er betydelig større enn de som blir regnet med i ledighetstallene. Vi har nå personer med nedsatt arbeidsevne og personer med uførepensjon. Det siste året har vi hatt en reduksjon i personer med nedsatt arbeidsevne på 22 og en økning i antall med uførepensjon på 47. Tar vi med reduksjonen i antall helt ledige, og en liten økning i antall ledige på tiltak, har vi nå drøyt 15 flere som står utenfor arbeidslivet nå enn på samme tid i fjor. Lavere sykefravær. NAV, i likhet med samfunnet som helhet, har stort fokus på å redusere sykefraværet. Det har lykkes bra de siste årene, og vi har hatt et sammenhengende fall siden 21. Spesielt tydelig er reduksjonen i sykefraværet det siste året. I denne perioden har fraværet falt fra et nivå på over 6 prosent til 5,3 prosent ved utgangen av 2. kvartal 212. Hvordan lokke spanjoler hit? Hvordan kan NAV EURES bidra Norge for jobbsøkerne, sammenlignet slik at 22 arbeidssøkende med andre land som også har behov for spanske ingeniører kan bli en del arbeidskraft? Gode karrieremuligheter, av arbeidsmarkedet i Møre og gode lønninger, gode etiske standarder og gode velferdsordninger er noen Romsdal? av kriteriene som utenlandske søkere Bedriftsundersøkelsen. NAV sin vektlegger i Norge. Likevel er ikke Bedriftsundersøkelse 212, hvor hovedmålet er å kartlegge bedriftenes et- Norge alltid det naturlige førstevalget. terspørsel etter arbeidskraft, viser at Utfordringer. Behovet for ingeniører og sivilingeniører er globalt og kon- det fortsatt er stor mangel på arbeidskraft og at mange bedrifter mislykkes kurransen om ingeniørkompetansen med å rekruttere ønsket arbeidskraft. I spisser seg både i Europa og i andre landet ble mangelen, her definert som deler av verden. Tyskland er en sterk mislykkede rekrutteringer over en tremåneders periode, estimert til å være med sin lave arbeidsledighet og sterke konkurrent til denne arbeidskraften, nesten 37. I Møre og Romsdal var posisjon i Europa. Det er heller ikke nok mangelen 16. Undersøkelsen viser at arbeidskraften kommer til Norge, også mangel på ingeniører, totalt rundt kanskje mange vil trekke til mer urbane 8 i Landet, og rundt 13 i Møre og områder enn vi har i Møre og Romsdal. Romsdal. NAV og utenlands rekruttering. Utlyste stillinger. Tilgangen av EURES (EURopeanEmploymentServices) er et europeisk arbeidsformid- stillinger i år har vært noe høyere enn på samme til i fjor. Hittil i år har det lingsnettverk som bistår arbeidsgivere vært en tilgang på drøyt 13. stillinger, en økning på rundt 6 fra samme rekruttering av arbeidskraft innen EU, og arbeidstakere i forbindelse med periode i fjor av tilfellene var det EØS og Sveits. NAV EURES i Møre og ingeniører man ønsket å rekruttere, en Romsdal deltar på en rekke rekrutteringsmesser i utlandet og har et stort økning på 12 fra samme tid i fjor. kontaktnett i EUS og EØS. Arbeidskraften finnes. I tillegg til gruppene utenfor arbeidslivet som Suksesshistorier. NAV stilte med er nevnt på forrige side har vi et stort EURES rådgivere, og reiste sammen marked utenfor landets grenser. Det er med 18 arbeidsgivere, hvorav to fra fortsatt høy ledighet i Europa, 11,6 prosent i Eurosonen. Land som Spania og messe i Lisboa mai 212. Dette har re- Møre og Romsdal, til rekrutterings- Hellas har en ledighet på over 25 prosent, mens Tyskland nå har en ledighet med familie har flyttet til fylket. Men vi sultert i at flere portugisiske ingeniører på kun 5,4 prosent. Hvor attraktivt er har plass til flere! Rekrutteringsmesser. NAV EU- RES arrangerer jevnlig rekrutteringsmesser rundt i Europa der arbeidsgivere kan delta. Er næringslivet klar for å tenke mer globalt og markedsføre karrieremulighetene i vår region? Kan dette i så fall bidra til å løse mangelen på arbeidskraft i Møre og Romsdal? Norge har gode lønninger, gode karrieremuligheter, god etisk standard og gode velferdsordninger... Like vel står ikke utenlandske ingeniører i kø for å komme hit

5 møreforsking FIG. 1. MARKEDSUTSIKTER 212 OG 213 Svært gode Uendret 1 1,1 1,4,9 1,,9 Europa i krise, rammer det,7,5,4 Rederi Verft Leverandører Skipsdesign Markedsutsikter 212 (211-undersøkelsen) Markedsutsikter 213 (212-undersøkelsen) Markedsutsikter for rederi, verft, utstyrsleverandører og skipsdesignere i den maritime klyngen i Møre og Romsdal 212 og 213. Kilde: Møreforsking Molde Tab 1: Petroleumsrelatert aktivitet i M&R 212 og endr. siden 28 Endring Endring Årsverk Innleie 28- Årsverk Årsverk Kristiansundsregionen m/vestbase % % Drift Nyhamna % % Drift Tjeldbergodden % % Øvrig petroleumsrelatert virksomhet % % Maritim klynge (offshore service) % % Sum % % Møre og Romsdal? t Kilde Møreforsking Molde FIG. 2 - ÅRLIGE VEKSTRATER VAREEKSPORT OG ARB.LEDIGHET FOR M&R OG NORGE Kilde: SSB og NAV 4 % 4 % Årlig vekstrate vareeksport 3 % 2 % 1 % % 1 % 2 % jan-sept Eksport fra M&R Eksport fra Norge Ledighet i M&R Ledighet i Norge 15 3 % 2 % 1 % % 1 % 2 % Arbeidsledighet Den største usikkerheten i verdensøkonomien synes å være utviklingen i Europa med forventning til resesjon og svært høy ledighet i enkelte land. Tjeldbergodden har vært ilandføringssted for gass siden Metanolfabrikken på Tjeldbergodden har en produksjonskapasitet på 25. tonn metanoli i året. Det utgjør 25 prosent av Europas totale kapasitet og er den største i sitt slag i Europa. Artikkelforfattere Arild Hervik. Professor ved Høgskolen i Molde og seniorforsker Møreforsking Molde Eivind Tveter. Forsker ved Møreforsking Molde Den største usikkerheten i verdensøkonomien synes å være utviklingen i Europa med forventning til resesjon og svært høy ledighet i enkelte land. Norge skiller seg sterkt fra denne utviklingen, og vi kan identifisere fem drivere som forklarer konjunkturforløpet i Møre og Romsdal: 1. Det forventes en boom i petroleumsrelatert aktivitet i fylket som følge av høyt investeringsnivå offshore globalt, på norsk sokkel spesielt, samt i Norskehavet. 2. Kostnadsmessig konkurranseevne vil hemme eksportindustrien, som er stor i fylket, i tillegg ventes fallende etterspørsel, spesielt fra Europa. 3. Hjemmekonkurrerende næringsliv, som omfatter deler av industrien i fylket, samt bygg og anlegg og transport, vil møte sterkere konkurranse på hjemmebane. Dette fordi ledig kapasitet i andre europeiske naboland gjør norske markeder mer attraktive, også i vårt fylke. 4. Sterk kjøpekraftsutvikling med lønnsøkninger på over fire prosent, lav rente og lav ledighet gir gode utsikter for skjermet privat tjenesteytende sektor i fylket. Dette er en sterk kontrast til utviklingen i Europa. Foto Harald Pettsersen Statoil 5. Offentlige finanser gir handlingsrom til fortsatt ekspansiv finanspolitikk hvor offentlig sektor i fylket fortsatt vil kunne bidra til vekst til forskjell fra hva vi ser i Europa. «Boom» i petroleumsaktivitet i fylket Sysselsetting i petroleumsrelatert aktivitet i Møre og Romsdal har steget med 12 prosent de siste fire årene, se tabell 1. Det er nå 23.4 årsverk innen petroleumsrelatert aktivitet i fylket. De viktigste bidragene til veksten er ilandføringsanlegget på Nyhamna, fremveksten av direkte petroleumsrelaterte bedrifter (spesielt i Romsdal) og basefunksjonene i Kristiansund. Sysselsettingsveksten innen disse delene har vært på henholdsvis 48, 5 og 25 prosent. Maritim petroleumsrelatert klynge, som er spesielt dominerende på Sunnmøre, bidrar mest til sysselsettingen med 18. årsverk. Veksten innen denne klyngen har imidlertid vært klart lavere enn for de andre aktivitetene med en vekst over de siste fire årene på syv prosent. Utsikter for aktiviteten i Norskehavet, som betyr mye for aktiviteten i fylket, peker mot at dagens nivå på 3 milliarder kroner i leting, drift, utbygging og modifikasjoner kan øke til 4-5 milliarder kroner årlig. Dette vil bidra til fortsatt vekst i petroleumsrelatert aktivitet. Mange av beslutningene som gir høy aktivitet fremover er imidlertid allerede fattet. Dette gjelder oppgradering av blant annet Draugen, Ormen Lange, Heidrun og Åsgard, i tillegg er driftsaktiviteten på et høyt nivå. Utbygging av nye gassfunn og ilandføring med knutepunktstatus til Nyhamna vil bli fattet i desember 212. Forventningene til leteaktiviteten avhenger av utviklingen i oljeprisen og den europeiske gassprisen frem mot 22. Analyser gjort av International Energi Agency (IEA) og International Monetary Fund (IMF) tyder på fortsatt høye nok olje- og gasspriser frem mot 22 til å understøtte en boom i petroleumsrelatert aktivitet. Maritim petroleumsrelatert klynge Maritim petroleumsrelatert klynge. i fylket er optimistiske til markedsutviklingen i 213, se figur 1. Rederiene var også rimelige optimistiske for ett år siden, mens markedsutviklingen nå i 212 har vært rimelig dårlig i flere segmenter, spesielt i Nordsjøen, med lave spotrater og ledig kapasitet. Det har gitt relativt dårlige økonomiske resultater for rederiene i 212, men de har likevel fortsatt å kontrahere nye skip ved verftene i Møre og Romsdal. En av grunnene til de lave ratene har vært stor tilgang på ny kapasitet og det vil også fortsette fremover. Man forventer imidlertid at aktivitetsnivået vil ta seg opp og at mye av overkapasiteten i Nordsjøen vil avta ved at skipene forflyttes til andre land. Samlet, som også vist i figuren, er det forventninger til bedre rater og inntjening de nærmeste årene for rederiene. Det vil danne grunnlag for ytterligere kontraheringer, spesielt for å fornye flåten som har relativt stort innslag av skip over 2 år. Verftene har i 212 fått god tilgang på nye ordrer og har nå rimelig fulle ordrebøker frem mot 214. Også leverandørene har hatt god ordreinngang i 212 og er rimelige optimistiske for 213 som vist i figuren. Her opplever man imidlertid i noen grad markedsproblemer fremover for de leverandørene som eksporterer til verft internasjonalt som ikke bygger petroleumsrelatert tonnasje. I dette segmentet forventes en viss nedbygging av verftskapasitet globalt, som også i noen grad rammer den eksportorienterte delen av leverandørnæringen i fylket. Med utgangspunkt i den veksten vi har sett og den veksten som forventes som følge av høyt aktivitetsnivå offshore er det laget et vekstscenario frem mot 22 for petroleumsrelatert aktivitet i fylket. I dette scenariet er det tegnet et fremtidsbilde som viser en vekst frem mot 22 på 2 prosent og nivå på nesten 28. årsverk dersom vi får den forventede boom og at bedriftene rekrutterer godt. Konjunkturutsatt eksportindustri Møre og Romsdal er landets tredje største eksportfylke med ni prosent av landets samlede vareeksport i 211. Ser vi bort fra eksporten av raffinerte brenselsprodukter er Møre og Romsdal Ledig kapasitet i våre europeiske naboland gjør norske markeder mer attraktive, noe som kan medføre sterkere konkurranse for norske bedrifter på hjemmemarkedet. 8 9

6 Tab 2: Syssels. pers. innen utvalgte industrinæringer i M&R Tab 3: Syssels. pers. innen tjenesteytende næringer i M&R NOTIS Tab 4: Syssels. pers. innen offentlig tjenesteytende i M&R Endring Endring Industri totalt , % 1,4 % Næringsmiddelindustri ,7 %,5 % Metall-/metallvareindustri , % 2,9 % Maskinindustri ,9 % -2,5 % Transportmiddelindustri ellers , % 1,3 % Møbelindustri ,7 % -7,4 % Kilde: SSB Endring Endring Varehandel, motorvognreparasj ,5 %, % Overnattings- og serveringsvirksomh ,6 % -1,9 % Informasjon og kommunikasjon ,4 % 3,5 % Finansiering og forsikring ,6 % -8, % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift ,1 % 7, % Forretningsmessig tjenesteyting ,7 % 12, % Personlig tjenesteyting ,8 % 3,2 % Sum privat tjenesteyting ,3 % 2,2 % Juvet landskapshotell i Valldal. Foto: Per Eide Studio Skjermet privat tjenesteyting. Hotell og restauranter er en av syv sentrale tjenesteytende sektorer i fylket. Samlet står de for over 37. arbeidsplasser i 211, noe som utgjør nesten 3 prosent av samlet sysselsetting. Neste år kan vi fortsatt forvente god utvikling disse næringene drevet av sterk lønnsøkning, lav rente og lav ledighet samt høyt aktivitetsnivå i næringslivet i fylket Endring Endring Offentlig administrasjon ,5 % 2,7 % Undervisning ,1 % 2, % Helse- og sosialtjenester ,3 % 2,5 % Sum offentlig tjenesteyting ,2 % 2,4 % Kilde: SSB landets største eksportfylke med 32,7 milliarder kroner i tradisjonell vareek- periode i 211. Nedgangen skyldes i all hovedsak en reduksjon i eksportver- Den høye kostnadsveksten med lønnsøkninger langt over konkur- Skjermet privat tjenesteyting Ved presentasjon av siste års finansbudsjett er det grunn til å anta til å understreke at disse sektorene kan møte økende problemer som følge sport i 211. Halvparten av vareekspor- dien for fisk (ned 14 prosent). rentland og sterk kronekurs utfordrer at veksten også fortsetter inn i 213. av kostnadsmessig konkurranseevne. ten fra fylket var relatert til fisk, mens eksportindustrien. Dette gir et enda Konjunkturforløpet i privat tjenes- Dette skiller Norge fra resten av Europa Så langt synes imidlertid disse sår- bearbeidede varer utgjorde 45 prosent. Bearbeidede varer. For bearbei- sterkere fokus på utvikling av merke- teyting drives i hovedsak av andre hvor høy offentlig gjeld i de fleste land bare sektorene å være dominert av I 211 var Vest-Agder og Telemark de dede varer har det vært en økning på varer og produktivitetsforbedringer konjunkturfølsomme og konkurran- har medført innstramming i offent- konkurransedyktige bedrifter som største eksportfylkene av bearbeidede over syv prosent i Møre og Romsdal, med automatisering/robotisering og seutsatte næringer, samt av privat lige budsjetter, mens Norge har stort greier å stå imot kostnadspresset varer med henholdsvis 29 og 2,5 mil- mens det for landet som helhet er smarte logistikkløsninger. Møre og kjøpekraftsutvikling. handlingsrom som følge av veksten i med produktivitetsforbedringer og liarder kroner, deretter fulgt av Møre og en nedgang på to prosent. For Møre Romsdals mange konkurransedyktige Vi har i tabell 3 trukket frem syv petroleumsfondet. utvikling av merkevare. Romsdal som eksporterte bearbeidede varer for 14,5 milliarder. Eksportnæringene. i Møre og og Romsdal ser vi derved liten effekt av konjunkturnedgangen i Europa. Unntaket er fiskeeksport som opplever prispress fra økt råvaretilgang og eksportbedrifter gjør oss mer robust til å møte en internasjonal konjunkturkrise de nærmeste årene, men det er grunn til å peke på at det er her vi sentrale tjenesteytende næringer; varehandel, hotell og restaurant, finans, teknisk, forretningsmessig og personlig tjenesteyting. Fra tabellen Ingen tegn til konjunkturkrise Mest sårbart i indre strøk. De mest sårbare næringene som kan påvirke sysselsettingen er lokalisert i Romsdal har stor innvirkning på utvik- lavere etterspørselsvekst. Også med på sikt også i vårt fylke kan møte de ser vi at disse syv private tjenesteyt- Denne gjennomgangen av særtrekket indre strøk av Møre og Romsdal som lingen i arbeidsledighet i fylket. Under henblikk på ledighetsutvikling ser vi største problemene. ende sektorene i fylket samlet utgjør ved norsk økonomi som i betydelig har mest innslag av møbel, mens ytre konjunkturnedgangen i 21-3 falt ingen tilsvarende effekt som i den over 37. arbeidsplasser i 211, grad også slår inn i Møre og Romsdal strøk har mest innslag av petroleums- eksporten fra fylket med henholdsvis eksportdrevne nedgangen i Moderat vekst. Fra Norges Banks som er nesten 3 prosent av samlet viser at vi har tre dominerende syssel- relatert næring. Utviklingen av kom- 11 og 8 prosent i to år, det er en klart Andelen registrerte arbeidsledige var Regionalt nettverk (3/212) viser ut- sysselsetting i fylket. Vi ser fall i sys- settingssektorer hvor det forventes munikasjonssystemer som knytter større nedgang enn for landet som hel- ved utgangen av oktober 1,7 prosent, viklingen at det samlet sett har vært selsettingen for disse næringene fra vekst; petroleumsrelatert aktivitet, indre og ytre deler bedre sammen som Det er nå 23.2 årsverk innen petroleumsrelatert aktivitet i fylket. Et av de viktigste bidragene til veksten er bl.a. ilandføringsanlegget på Nyhamna, her fra kontrollrommet. het, se figur 2. Vi ser også at ledigheten da steg sterkere i vårt fylke enn i resten av landet. Ved inngangen til finanskrisen var det fulle ordrebøker i eksportnæringene, og eksporten falt langt mindre i Møre og Romsdal (-4 prosent) enn landet som helhet (-15 prosent). I 21 var eksportveksten i Møre og Romsdal 24 prosent, langt over landssnittet på 9 prosent. De tre første kvartalene i år ser vi en nedgang på fire prosent sammenlignet med samme klart lavere enn landsgjennomsnittet på 2,3 prosent. Sysselsettingen i industrien. har gått ned med 3 prosent i Møre og Romsdal fra finanskrisen i 28 til 211. Vi ser fra tabell 2 at flere industrisektorer har hatt tilbakegang, men sterkest har denne vært for møbel med en nedgang på nesten 22 prosent i perioden. Konjunkturindikatorer for 212 tyder på at endringen vi så i 211 har vedvart inn i 212. en ganske moderat vekst i aktivitetsnivået i region Nordvest så langt i år. Utsiktene fremover tilsier også fortsatt moderat vekst i kommende halvår for alle næringer. Hjemmekonkur rerende næringsliv Godt hjemmemarked. Hjemmemarkedet forventes å utvikle seg mer positivt enn eksportmarkedet, siden det er drevet av høy kjøpekraft, lav 28 til 29, men i perioden 28 til 211 har sysselsettingen steget med 1,3 prosent. Ut fra konjunkturindikatorene tyder mye på at denne veksten har fortsatt også i 212. Forventer god utvikling. Det nærmeste året kan vi fortsatt forvente en god utvikling for disse skjermede private tjenesteytende næringene drevet av sterk lønnsøkning, lav rente og lav ledighet, samt høyt aktivitetsnivå i næringslivet i fylket. Fra Norges Bank skjermet privat tjenesteyting, samt offentlig sektor. Selv for de to konjunkturutsatte sektorene, eksportindustrien og importkonkurrerende næringer, ser vi så langt ikke konturene av en kommende konjunkturkrise de nærmeste årene. Det er imidlertid grunn arbeidsmarkedsregioner kan være et godt tiltak for å sikre lav ledighet fremover for alle deler av fylket. Det er grunn til å forvente at den lave ledigheten vi opplever i dag vil vedvare inn i 213. n Halvparten av vareeksporten fra fylket var relatert til fisk. rente og lav ledighet. Siden våre na- sin siste konjunkturanalyse rapporteres boland opplever mer av krisen i Europa det om fortsatt moderat vekst inn i 213. så vil den ledige kapasiteten lett føre til at flere retter blikket mot det norske markedet som viser vekst og har konkurrenter innenlands med mye Offentlig tjenesteyting høyere kostnadsnivå. Det gjelder ikke Offentlig tjenesteyting står for om lag bare industrien, men også bygg og an- 1/3-del av sysselsettingen i Møre og leggssektoren, og transportsektoren. Romsdal og har vært en viktig faktor Alle disse næringene kan oppleve bak økningen i sysselsetting i fylket. sterkere priskonkurranse på det som Vi ser fra tabell 4 at det var en sys- kan betegnes som et godt hjemme- selsetting på 42. i 211. Syssel- marked. Det kan medføre at det blir settingen har steget med syv prosent de mest konkurransedyktige import- fra 28 til 211. Vi ser jevn vekst for konkurrerende næringer som overle- hele perioden og ut fra budsjettall er ver, mens vi vil kunne se at bedrifter det grunn til å anta at denne veksten i denne gruppen kan bli utkonkurrert. også har vedvart i

7 Helge Godø som var hovedansvarlig for undersøkelsen. Rederi Redusert inntjening, men økt verdiskapning Innovasjon Norge: Bransjene Markedsorientering gir økt verdi skaping Mange bedrifter i Møre og Romsdal tjener gode penger, men går også glipp av verdifulle muligheter. Ofte står manglende Bodil Palma Hollingsæter markedsorientering i veien for Direktør vekst, verdiskaping Innovasjon Norge og interna- sjonalt gjennomslag. Tradisjonelt har mange vært mer opptatt av å selge det man produserer, enn å produsere det man kan selge. Markedsorientering slår ut på bunnlinjen. En undersøkelse gjennomført av Damvad for Innovasjon Norge viser at kun en av syv norske bedrifter er markedsorienterte. Analysen viser at markedsorienterte bedrifter vokser mer, har en høyere eksportandel og større suksess med sine forsknings-, utviklings- og innovasjonsaktiviteter, enn øvrige bedrifter. En svensk undersøkelse (Brand Orientation Index), viser at ledelsens holdning til markedsorientering og merkevarebygging slår direkte inn på bunnlinjen. De mest merkevareorienterte bedriftene er nesten dobbelt så lønnsomme som de øvrige. Asiatiske bedrifter vil forstå og løse kundenes problemer. Nordisk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) sammenlignet i 211 et utvalg asiatiske bedrifter med de 1 mest teknologisk avanserte og innovative bedriftene i Norge. Sammenligningen viser at de asiatiske bedriftene er mer kundeorienterte i sin innovasjonsstrategi. Asiatiske bedrifter legger avgjørende vekt på å forstå og løse kundenes problemer. De er opptatt av kundenes opplevelser og satser på kvalitet og kontinuerlig utvikling sier forsker Hva betyr egentlig markedsorientering?. Innovasjon Norge legger følgende forståelse til grunn: 1 Å ha kunnskap om kunder, konkurrenter og trender. 2 Å definere strategisk posisjon for egen bedrift som gir konkurransekraft i forhold til konkurrentene. 3 Å bruke kunnskapen til å innovere i egen forretningsmodell og bygge ønsket posisjon. Markedsorientering handler med andre ord ikke om fine logoer og dyre annonser. Det handler om å ta en attraktiv, unik og tydelig posisjon, som ikke bare gir konkurransekraft, men som også tiltrekker seg relevant kompetanse og nødvendig risikokapital. Markedsorientering er et vilkår for suksess. Det finnes gode eksempler på bedrifter i Møre og Romsdal som har lykkes med merkevarebygging og markedsorientering. Suksessen til Ekornes er velkjent, og har gjort Stressless til et av verdens mest kjente møbelmerker. Ulstein Group er et annet eksempel. De markedsfører innovasjon og skaperglede, og sier selv at markedsorientering er et vilkår for suksess. DYBVIK og Coldwater Prawns of Norway har også gjort vellykkede grep. De har posisjonert seg i nye markedssegment og bygget merkevare innen henholdsvis klippfisk og reker. Maritime Møbler er også illustrerende. Deres satsing på kvalitet og funksjonelt design har gitt dem en sterk markedsposisjon som leverandør av moderne skipsinnredninger. De utvalgte eksemplene viser ulike veger til vellykket markedsorientering. Flere bedrifter kunne utvilsomt vært nevnt. Innovasjon Norge som pådriver. Innovasjon Norge ønsker å ta en posisjon som pådriver for verdiskaping. Dette innebærer å bidra til økt markedsorientering for fylkets næringsliv. Bedrifter inviteres til å måle seg mot andre norske bedrifter og bransjer gjennom en test som er tilgjengelig på Alle typer bedrifter oppfordres til å ta testen, og til å kontakte Innovasjon Norge for en dialog om hva vi kan bidra med for å øke verdiskapingen. Maritime næringer Som følge av økt aktivitetsnivå og økte investeringer på norsk og internasjonal sokkel ventes det en oljeboom i årene frem mot 22. Offshorerelatert maritim industri venter derfor å gå gode tider i møte. For resten av næringen er fremtiden mer usikker. Rederi. Rederinæringen i Møre og Romsdal er svært offshoredominert. Ved sist årsskifte var ni av de ti største rederiene i fylket offshorerederi. Blant de 15 største fant vi 12 offshorerederi, to brønnbåtrederi samt Fjord 1 MRF. Tradisjonelle fraktebåtrederier er det relativt få igjen av her i fylket. Næringen har de senere årene hatt en sterk omsetningsvekst. Denne veksten ble opprettholdt også i 211, hvor samlet omsetning blant rederiene i fylket (eks fiskebåtrederier) endte på 12,3 milliarder kroner, mot 1,7 milliarder kroner i 21. Lønnsomheten er imidlertid svekket sammenlignet med toppårene. Mens gjennomsnittlig driftsmargin i næringen lå på 35-4 prosent i perioden 26-28, lå nivået i 211 på om lag 25 prosent. Tilsvarende har gjennomsnittlig totalkapitalrentabilitet svekket seg fra prosent i til 6-7 prosent i 21 og 211. Svekkelsen i inntjening er en konsekvens av lavere rater som følge av god kapasitetstilgang i markedet. Verdiskapningen er til gjengjeld kraftig økt, fra knappe seks milliarder kroner i 21 til over syv milliarder kroner i 211. Omsetningsveksten ser ut til å ha vedvart gjennom 212, dog med en viss avtagende tendens. Veksten for- Ill.: Copyright AHO and ULSTEIN Selv om omsetningen for rederiene (unntatt fiskebåtrederiene) økte med 15 prosent fra 21 til 211, så ble lønnsomheten svekket sammenlignet med toppårene. Dette skyldes i hovedsak lavere rater pga økt kapasitetstilgang. Verdiskapningen er til gjengjeld kraftig økt, fra knappe seks milliarder til over syv milliarder kroner fra 21 til 211. Oljeboom i vente ventes imidlertid å ta seg ytterligere opp i årene fremover. Bakgrunnen for dette er den sterke aktivitetsveksten som ventes å komme på norsk og internasjonal sokkel som følge av nye store funn, eksisterende feltutvinning og haleproduksjon på gamle felt. Offshorerederiene kan dermed se ut til å gå inn i en boom. Også brønnbåtrederiene i fylket ser ut til å videreføre den veksten de har hatt over lengre tid som følge av økte produksjonsvolumer av laks og smolt. For fiskebåtrederiene forventes tilbakegang etter et toppår i 211, drevet av økte fangstvolum og høye priser. For de tradisjonelle fraktebåtrederiene forventes det fortsatt tøffe tider. Verft. Verftene i Møre og Romsdal har også i 211 styrket sin posisjon nasjonalt og står for i alt 34,6 prosent av den samlede omsetningen i næringen. På landsbasis gikk omsetningen ned med 8,2 prosent mens den i vårt fylke ble redusert med 4,2 prosent. Til tross for fall i omsetningen økte resultatet før skatt for verftene i fylket fra 1,7 milliarder i 21 til knappe 2,6 milliarder i 211. Verdiskapningen økte med 21 prosent til knappe 4,5 milliarder i 211. Lønnsomheten er således ytterligere forbedret og skyldes summen av mer lønnsomme kontrakter, få tapsprosjekt, stabilt kostnadsnivå og økt effektivitet. Verftenes samlede egenkapital er styrket med 53 Innovasjon og kreativitet i maritim næring - Ulstein Bridge Vision. Prosjektet er utviklet av Ulstein i samarbeid med Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), Kwant Controls B.V. og Høgskolen i Ålesund, med støtte fra Norsk Designråd og Noregs Forskingsråd. Målet er å skape bedre, tryggere og enklere løsninger for styring av skip. Utviklingen har vært gjort med brukerne av systemet i fokus

8 verft VERFT I MØRE OG ROMSDAL - UTVIKLING (MILL. KR) REDERI I M & R - UTVIKLING (MILL. KR) MEKANISK INDUSTRI I M & R - UTVIKLING (MILL. KR) Offshoremarkedet viktigst for verftene Ordreinngangen for skipsverft i Møre og Romsdal per september 212 var på 13,2 milliarder kroner som er syv milliarder høyere enn per august 211. Denne inngangen tilsvarer om lag årsproduksjonen ved nybyggingsverftene. Ordresituasjonen varierer betydelig, men de fleste verftene har kontrakter som strekker seg inn mot 214. Om lag 9 prosent av ordrereserven er offshorerelatert Far Solitaire, Ship of the Year... designet av Rolls Royce, utrustet av STX OSV Langsten for Farstad Shipping millioner i 211 og utgjorde ved årsskiftet knappe 3,9 milliarder. Dette tilsvarer 28 prosent av totalkapitalen, og er en ytterligere styrking av soliditeten for næringen. Resultatene blant de større aktørene ser ut til å være forholdsvis stabile sammenliknet med tidligere år. Den reduserte omsetningen for næringen er et resultat av den internasjonale overkapasiteten innen offshore som vokste frem under kontraheringsboomen i 26-27, men også i 211 dominerte de offshore-relaterte kontraktene. Økt aktivitet og stabil høy oljepris har medført en betydelig økning i antall inngåtte kontrakter i 212. Ordreinngangen viser en tendens til økt innslag av subsea support- og konstruksjonsfartøy. Det er nesten utelukkende norske rederier som kontraherer skip ved verftene i fylket. I 211 utgjorde 28 prosent av omsetningen til verftene i Møre og Romsdal leveranser av nybygg til redere i eget fylke en økning fra 21 prosent i 21. Verftenes innkjøp fra leverandører i Møre og Romsdal ble imidlertid redusert fra 46 prosent i 21 til 37 prosent i 211. Ordresituasjonen. Ordreinngangen for skipsverft i Møre og Romsdal per september 212 var på 13,2 milliarder kroner som er syv milliarder høyere enn per august 211. Denne inngangen tilsvarer om lag årsproduksjonen ved nybyggingsverftene. Kontraheringen av nye fartøy i 211 var lenge svak, men økte i fjerde kvartal. Ordrereserven for verftene i fylket var ved inngangen av 212 på 15,2 milliarder kroner. Per juni 212 var nivået på 17,9 milliarder kroner og forventes ved utgangen av året å ligge på cirka 18,8 milliarder. Lav ordreinngang i 211 kan likevel gi periodevis redusert aktivitet på kort sikt. Dette vil imidlertid ta seg opp igjen som følge av god ordretilgang i 212. Ordresituasjonen varierer betydelig, men de fleste verftene har kontrakter som strekker seg inn mot 214. Om lag 9 prosent av ordrereserven er offshorerelatert. Mekanisk industri. Omsetningen i mekanisk industri falt fra 2,3 milliarder kroner i 21 til 14,7 milliarder i 211. Til sammenligning gikk den nasjonale omsetningen svakt opp. Hovedårsaken til svikten i Møre og Romsdal knytter seg til Rolls Royce Marine AS som de senere årene har stått for over 5 prosent av omsetningen. I 211 utgjorde omsetningen til Rolls Royce Marine AS 7,4 milliarder kroner som er en reduksjon på 5,4 milliarder i forhold til 21. Hovedårsaken er at støperiet og motorfabrikken Bergen Engines AS ble skilt ut som ledd i et joint venture samarbeid mellom Rolls Royce Marine AS og Daimler, og derfor ikke lenger inngår i omsetningstallene. Redusert salg av tyngre dekksmaskineri, blant annet som følge av redusert etterspørsel etter ankerhåndteringsfartøy, har også dradd ned omsetningen i næringen, noe som blant annet har rammet I P Huse AS. Omsetningsendringen til de øvrige aktørene har vært mindre, og er i hovedsak positiv. Spesielt gjelder dette for de mindre utstyrsprodusentene. Aktørene som har olje- og gass som primærmarked har jevnt over hatt bedre utvikling enn resten av næringen. Samlet driftsresultat for den mekaniske industrien i Møre og Romsdal i 211 utgjorde 32 millioner kroner mot 1,5 milliarder i 21. Svikten i inntjening er en kombinasjon av redusert aktivitet, sterk kronekurs, fastlagt kostnadsstruktur og skjerpet internasjonal konkurranse. Driftsmarginen gikk fra 21 til 211 ned fra 7,4 til 2,2 prosent. Egenkapitalen i bransjen er som følge av dette svekket med vel 54 millioner kroner. Reduserte kapitalbindinger gjør likevel at egenkapitalandelen er noe styrket, og utgjorde 34,1 prosent ved utgangen av 211. Redusert aktivitet og inntjening gjør at verdiskapingen i bransjen er redusert fra 5,5 milliarder kroner i 21 til 4,3 milliarder i 211. Klyngesamarbeid. Aktørene i den maritime klyngen samhandler tett om å få frem verdensledende teknologi. Et godt eksempel på dette er forsyningsskipet/kjemikalietankeren Far Solitaire som i 212 ble kåret til Ship of the Year på SMM-messen i Hamburg. Skipet er designet av Rolls-Royce Marine, utrustet ved STX OSV Langsten og eies av Farstad Shipping. Maritim næring samhandler tett gjennom NCE Maritime og bransjeforeninger som eksempelvis Maritimt Forum Nordvest og Mafoss. NCE Maritime er blant de ledende industriklyngene i Norge. I tillegg til å være en møteplass og et talerør, arrangerer NCE bransjeseminarer og kultur- og omdømmeskole. Sammen med Innovasjon Norge formidler de også markedsinformasjon og følger opp bedrifter som orienterer seg internasjonalt. Klyngen har det siste året arbeidet tett mot andre industriklynger både i Norge og utlandet, og har et mål om å bli Global Center of Expertice. ikuben er et annet eksempel på industrisamarbeid. Gjennom ikuben samarbeider næringslivet i Romsdal og på Nordmøre innenfor materialteknologi og logistikk. Samarbeidet er også et ledd i å gjøre regionen mer attraktiv for kvalifisert arbeidskraft. ikuben ble i 212 tatt opp under Arena programmet. Arena- og NCE-programmene eies av Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd. Status og framtidsutsikter. Maritim industri kom rimelig bra gjennom finanskrisen i Dette hadde sin årsak i at bransjen kunne tære på ordreboken fra kontraheringsboomen i Omsetningsmessig ble faktisk 29 et toppår både for verftene og for utstyrsindustri/ mekanisk industri. 21 og 211 har gitt fall i omsetning for begge disse delnæringene. Verftene har klart å kompensere for dette gjennom økt lønnsomhet, mens utstyrsindustri/ mekanisk industri opplevde svikt også i lønnsomheten i 211. Ordreinngangen var svak gjennom store deler av 211, men tok seg opp på slutten av året. Samlet ordevolum ser ut til å bli opprettholdt og sågar styrket gjennom 212. Omsetningen ved verftene forventes derfor å opprettholdes, mens det ventes et visst press på lønnsomheten. For utstyrsindustri/mekanisk industri ventes det noe økt omsetning og bedret lønnsomhet sammenlignet med 211. Når det gjelder fremtidsutsiktene er disse lyse for den offshorerelaterte delen av næringen, mens det knytter seg betydelig usikkerhet til de øvrige bransjesegmentene. Årsaken til optimismen innen offshorerelatert virksomhet er forventede rekordinvesteringer, kombinert med høy utvinnings- og leteaktivitet på norsk og internasjonal sokkel. Boomen er imidlertid avhengig av fortsatt høy oljepris. Næringens vekstkraft er i tillegg avhengig av kronekurs og kostnadsutvikling. Det er imidlertid spennende å se at enkelte skipsverft øker sin satsing på skrogarbeid. Kostnadsreduksjon gjennom effektivisering og robotisering, parallelt med kostnadsøkning i konkurrentland, gir nye muligheter. Dette, sammen med fortsatt sterk satsing på innovasjon, gjør det mulig å opprettholde og sågar styrke konkurransekraften. Undersøkelser viser at det også er mye å hente på næringens omdømmebygging i utlandet. Gode produkt er ikke tilstrekkelig. Videre peker blant andre professor Torgeir Reve ved BI på at synliggjøring av vertskapsattraktivitet er viktig for næringsklyngenes utvikling. Maritim næring må med andre ord markedsføre klyngen og Norge som et attraktivt sted for etablering og videreutvikling av maritim virksomhet. Innovasjon Norge Ill. Triplex AS Averøybedriften Triplex AS med sine 7 ansatte i Norge og i Chile, har etablert seg som et av de ledende selskaper som blant annet produserer tilpassede kranløsninger til forskningsfartøy. Bedriften har ved en rekke anledninger levert nyskapende systemer. Triplex er medlem i industriklyngen ikuben, som består av bedrifter med hovedfokus på materialteknologi og logistikk