Lærerveiledning Trygt å gå

Transkript

1 Trygt å gå Målene med lærerveiledningen 2 Fordeler ved å gå 2 Vanlige trafikkregler for forgjengere 4 Vanlige trafikkskilt 4 Viktige typer gangfelt 6 Når man skal krysse veien 8 Å krysse veien mellom parkerte biler 8 Skolepatruljer 8 Sikkerhet når du går 9 Råd om sikkerhet 9 Å bli sett og å være trygg Å gå i by 9 Å gå i spredtbyde områder 9 Hva man bør gjøre i en nødssituasjon 10 Når du går med folk som trenger hjelp 11 Spedbarn 11 Små barn 11 Eldre barn 12 Eldre mennesker som går 12 Å gå med mennesker med nedsatt funksjonsevne 13 Hvordan organisere fotgjengeraktiviteter? 14 Generelle tips når du planlegger en gåtur 14 Grunnleggende forberedelser 14 Forsikring og ansvar 15 Samtykkeerklæring 15 Deltakere per lærer 15 Utstyr for lærere 16 Oppsummering 16 Vedlegg 17 Samtykkeerklæring 17 TOGETHER_Gå_2_.pdf

2 2 Målene med lærerveiledningen Denne veiledningen gir språklærere og kursledere grunnleggende fakta og informasjon om å gå trygt samtidig som den skal vekke mer interesse for å gå. Denne veiledningen gir informasjon om hvordan man kan lære bort fotgjengerferdigheter til en gruppe eller til individ som ikke er kjent med trafikk- eller fotgjengerreglene i Norge. Veiledningen inneholder også informasjon om hvordan man kan organisere fotgjengeraktiviteter. Noe av informasjonen behøver du ikke lese umiddelbart, men den kan være nyttig når du skal svare på spørsmål fra kursdeltakerne. Alle deler av den veiledningen kan deles ut til kursdeltakerne, om dette er ønskelig. Fordeler ved å gå (( Å gå er bra for miljøet og bra for helsen. (( I tillegg er det morsomt og gratis! Å gå er enkelt, praktisk og kroppens mest naturlige transportmiddel. Nesten alle kan gjøre det, når som helst, og hvor som helst. For korte turer under 2 3 km er gåing den ideelle transportform, og i tillegg er det enkelt å ta snarveier og bli kjent i grøntområder i området der du bor. Å gå er gratis Å gå koster ikke noe. Når du går, må du velge praktiske klær. De fleste har et par joggesko eller andre gode sko, og gode uteklær, som jakke, skjerf og votter, spesielt til vinterbruk, så du slipper som regel å kjøpe noe nytt. Å gå er sunt At mosjon er viktig for helsen, er noe de fleste har hørt før. Ved å gå eller sykle bidrar du til din daglige fysiske aktivitet. Å gå er en mild form for trening som ikke bare er bra for kroppen din, men også hjernen. Går du litt fortere, vil hjertefrekvensen øke og gi deg en mer aerobiclignende trening. Å gå en tur ved lunsjtid kan avlaste stress i arbeidet. TOGETHER_Gå_2_.pdf

3 3 Det finnes en rekke helsefordeler ved å gå som: Det hjelper deg å holde deg i form og kontrollere vekten Det kan senke blodtrykket Det kan redusere risikoen for ulike kreftformer Det kan senke kolesterolet Det hjelper å holde deg myk og fleksibel i kroppen Trening forbedrer humøret og reduserer stress (( Visste du dette? Å gå en kilometer i høyt tempo brenner samme antall kalorier som å løpe en kilometer eller svømme 15 lengder i et 25 meters basseng! Hvor mye må man gå for å holde seg i form? To og en halv times gange på middels intensitet per uke er nok til å holde deg i form. Dette er bare 30 minutter om dagen - fem dager i uken. Går du bare 30 minutter om dagen (5 dager i uken) kan dette gjøre en enorm forskjell for helsen din. Og du trenger ikke å gå de 30 minuttene på en gang. Det kan deles opp i 3 eller 4 kortere turer hvis du vil. Ett eksempel kan være å gå til skolen istedenfor å kjøre. Kanskje du finner ut at du kommer deg dit enda raskere! Et annet alternativ kan være å gå av toget eller bussen et stopp tidligere, slik at du kan gå den siste strekningen. Å gå er miljøvennlig Å gå har ikke negativ virkning på miljøet slik som motorkjøretøy har med skadelige utslipp. Å redusere antall «korte» bilturer (under 2 km) er avgjørende for å kunne redusere forurensning, ettersom disse korte reisene skaper de høyeste utslippene fordi motoren ikke blir varmet opp, og dermed jobber ineffektivt. Disse korte reisene kan lett byttes ut med å gå, da dette er en ideell avstand for denne måten å reise på. Mange mennesker ønsker å gjøre en innsats i å bedre miljøet, spesielt i en tid da global oppvarming og klimaendringer er viktige tema. Ved å reise uten å bruke bensin eller diesel gjør du din del og støtter bevaring av planeten vår. Husk, det eneste drivstoffet du trenger for å gå er mat og drikke! TOGETHER_Gå_2_.pdf

4 4 Å gå fremmer sosiale kontakter Å gå kan være en fin sosial aktivitet og kan skape kontakt i lokalmiljøet. Det er en aktivitet som alle kan gjøre uavhengig av status. Det gir deg mulighet til å snakke med venner, familie og kolleger og til å møte eller bli kjent med andre mennesker ved en tilfeldighet. Mange lokalsamfunn har små interessegrupper som organiserer turer i lokalområdet. Disse kan brukes som en morsom aktivitet, og de gjør at du kan møte andre som bor i ditt område. I tillegg er mange av disse turene gratis. Ved å gå kan man bidra til den lokale økonomien En annen fordel for lokalmiljøet er at jo flere folk som går i der, jo mer sannsynlig er det at flere handler i nabolaget. Dette bidrar til økonomien i området. En av de største barrierene for å gå i byer og tettsteder, spesielt om kvelden og natten, er frykt. Jo flere som begynner å gå, det tryggere vil andre føle seg og dermed kan de begynne å gå selv. Vanlige trafikkregler for fotgjengere Vanlige trafikkskilt Det finnes en rekke trafikkskilt i forskjellige former, størrelser og farger. Hvert skilt har sin spesielle betydning. Skiltene kan vise forbud, påbud, opplysning eller fare. Det er viktig å forstå hva skiltene betyr, for mange av skiltene vil gjøre reisen enklere. Nedenfor finner du en liste over vanlige former for skilt som du finner i Norge: Runde skilt Firkantskilt Trekantskilt Runde skilt Runde skilt viser forbud og påbud. En rød sirkel betyr et forbud og et blått skilt betyr påbud. Firkantskilt Firkantskilt gir opplysninger. Trekantskilt Trekantskilt har rød kant og advarer mot fare. TOGETHER_Gå_2_.pdf

5 Trygt å gå 5 Noen vanlige trafikkskilt Nedenfor finner du forklaring på noen vanlige trafikkskilt som er nyttige når du går: Gangfelt Avstand til gangfelt Gangvei Gang- og sykkelvei Gågate Holdeplass for buss Svømmehall Toalett Sykling forbudt Sykkelvei Forbudt for gående Informasjon Museum/galleri Navn på gate eller vei TOGETHER_Gå_2_.pdf

6 6 Viktige typer gangfelt Nedenfor finner du en liste over gangfelt som er vanlige i Norge. I Norge har biler vikeplikt for fotgjengere I gangfelt. Vær oppmerksom på at trikker ikke har vikteplikt for gangfelt. Vanlig gangfelt Opphøyet gangfelt Lysregulert gangfelt Forskjøvet gangfelt Gangfelt med trafikkøy Undergang Gangbro Vanlig gangfelt Vanlige gangfelt eller fotgjengeroverganger er market med malte striper på veien eller gata. Bilene har stoppeplikt for fotgjengere i gangfelt. Likevel bør fotgjengere vente ved fortauskanten til de ser at bilene bremser. Opphøyet gangfelt Opphøyet gangfelt er markert med malte striper som vanlige gangfelt. I tillegg er gangfeltet opphøyet til nivå med fortauet. Dette gjør at bilene må redusere farten for å kjøre over gangfeltet. Lysregulert gangfelt Lysregulerte gangfelt er også markert med striper. I tillegg er de regulert med lyssignal. Fotgjengerne må trykke på en knapp og vente til lyssignalet for fotgjengerne skifter til grønt. Da får bilene rødt lys og må stoppe. TOGETHER_Gå_2_.pdf

7 7 Gangfelt med trafikkøy Noen gangfelt er delt i midten med en trafikkøy, slik at de gående kan vente der etter at de har krysset et kjørefelt og før de krysser neste. Gangfelt med trafikkøy kan være lysregulert som på bildet over eller uten lysregulering som på dette bildet. Forskjøvet gangfelt med trafikkøy Noen gangfelt er forskjøvet slik at stripemarkeringene i de to kjørefeltene ikke er på linje. Slike gangfelt er ofte lysregulert. De gående skal da trykke på knappen, vente til signallyset blir grønt, krysse første kjørefelt, trykke på knappen på nytt og vente på grønt lys før de krysser neste kjørefelt. Undergang En undergang er en gangvei som går under en vei eller et veikryss. Noen underganger har egne felt for sykler. De fleste underganger er opplyst, og noen har videokontroll for fotgjengernes sikkerhet. Gangbro En gangbro eller overgang er en gangvei som går over en vei eler et kryss. De fleste gangbroer har ikke sykkelfelt, men de har ofte ramper for sykler, barnevogner og rullestoller. TOGETHER_Gå_2_.pdf

8 8 Når man skal krysse veien Før dere går over en vei, må du forsikre deg om at deltakerne forstår riktig atferd når de skal gå over veien. Vi kaller det å se seg for før man skal over veien, og det betyr å stoppe, se seg godt om til begge sider og lytte før man krysser veien. Når du er sikker på at det er trygt å gå over veien, kan du gjøre dette, men forsiktig og med oppmerksomheten fortsatt på trafikken på veien. Til og med når dere går over gangfelt må deltakerne gjøre dette for å unngå ulykker. Vær sikker på at du lærer bort denne atferden til barn og til voksne som trenger hjelp, slik at de er tryggere når de går. Du bør også minne barn på at siden de er lave, er det ikke alltid at bilførerne kan se dem. Å krysse veien mellom parkerte biler Om mulig er det best å unngå å krysse veien mellom parkerte biler, men hvis det ikke er noen annen mulighet må du: Velge et sted der det er mellomrom mellom to biler og se at det er mulig å komme deg opp på fortauet på andre siden av veien. Forsikre deg om at ingen av de parkerte bilene er på vei til å kjøre. Se etter førere i bilene, se etter lys og lytt etter motorer. Ikke gå over i nærheten av store kjøretøy. Det kan være at du står i blindsonen deres og at sjåføren derfor ikke kan se deg. Gå til utsiden av de parkerte bilene og stopp her. Her kan du sees av sjåfører og du kan se deg bedre om etter trafikk. Husk å se deg godt om før du krysser veien. Når veien er klar går du over samtidig som du ser og lytter etter biler mens du går. Skolepatruljer Mange skoler har skolepatruljer. Disse skolepatruljene består av større elever, som hjelper yngre elever over gatene i nærheten av skolen. Skolepatruljene er utstyrt med gule vester og spesielle flagg for å stanse bilene så elevene kan krysse gata. Også voksne fotgjengere og bilførere skal følge anvisninger fra skolepatruljene. Mer informasjon om skolepatruljer finnes på ww.tryggtrafikk.no. TOGETHER_Gå_2_.pdf

9 9 Sikkerhet når du går Råd om sikkerhet Det er alltid lurt å være forsiktig når du går alene. Rådende nedenfor kan hjelpe deg til å bli tryggere på gata: Få andre trafikanter til å se deg. Når det er mørkt, bruk refleks som kan sees av bilister. Bruker du refleks, kan bilistene se deg opptil tre ganger så langt borte som når du ikke bruker refleks. Tro aldri at bilførerne har sett deg, selv om du kan se dem. Vær oppmerksom på trafikken rundt deg. Når det ikke er fortau, hold deg på venstre side av veien, da dette vil gjøre at bilførere lettere ser deg. Du ser bilene som kommer i mot og får mer tid til å flytte deg om nødvendig. Å bli sett og å være trygg Å gå i by Nedenfor finner du noen regler for fotgjengere som gjør deg tryggere når du går alene, især i tettbygde områder: Bruk lyse klær eller refleks når du går i mørke eller i svakt dagslys. Mørke klær gjør det vanskelig for bilistene å se deg når du krysser veien om kvelden og natten. Hold verdisaker som dyre smykker, mobiltelefoner og lignende skjult, spesielt når det ikke er andre folk i nærheten eller om natten for å unngå å tiltrekke deg ranere. I store folkemengder hold veske eller sekk lukket. For å unngå lommetyver sørg for at ikke noe er synlig eller stikker ut av lommene dine. Gå ALDRI langs en motorvei med mindre det finnes et fortau for fotgjengere. Å gå i spredtbygde områder Følgende retningslinjer er lurt å følge når man går utenfor tett befolkede områder: Vær trygg, planlegg i forkant og følg alle skilt Følg med på værmeldinger, tidevann, hekkesesonger, innhøsting eller veiarbeid som kan påvirke din og andres trygghet. TOGETHER_Gå_2_.pdf

10 10 Forlat porter og eiendommer slik du finner de Vanligvis er porter lukket for å holde dyr inne. Men noen ganger lar bøndene dem stå åpne slik at dyrene kan få tilgang til vann og andre beiteområder. Ta vare på dyr og natur ved å ta med deg alt søppel hjem I tillegg til at du ikke må forsøple, er det i noen områder forbudt å plukke planter, flytte steiner eller falne trær eller forstyrre reder. Disse kan være dyrehabitat eller de kan huse viktige ville planter. Hva man bør gjøre i en nødssituasjon Nyttige tips Hvis du ikke vet hvor du er eller trenger annen hjelp, husk at det alltid er noen som kan hjelpe deg. Hvis du ikke vet hvor du er Hvis du ikke vet hvor du er, kan du alltid spørre andre om hjelp. De fleste vil være i stand til å hjelpe deg å finne veien igjen. Eller du kan gå inn i nærmeste butikk og spørre om veien der. Bensinstasjoner er vanligvis et godt sted å spørre om veien. Selv om de ansatte ikke kan hjelpe deg, så pleier bensinstasjoner å ha kart over det lokale området. Du kan alltid se på et kart og prøve å komme tilbake på rett vei. Hvis du trenger å ringe, kan du spørre om veien til en telefonkiosk eller spørre i en butikk. I de fleste tilfeller vil de i butikken hjelpe deg så du kan ta en telefon. Hvis du har penger på deg, tilby å betale for samtalen. Hvis du trenger øyeblikkelig hjelp Hvis du trenger øyeblikkelig hjelp og ikke er i stand til å ringe selv, spør andre på gata om å ringe riktig nødnummer enten til politi, ambulanse eller begge deler husk å være konkret. Hvis det ikke er noen rundt deg, spør i en butikk. Alle forbrytelser er alvorlige. Hvis du har blitt ranet eller personlige eiendeler er blitt stjålet, bør du finne ut hvor den lokale politistasjonen er og rapportere tyveriet der eller ringe fra din mobil, telefonkiosk eller et trygt sted. TOGETHER_Gå_2_.pdf

11 11 Når du går med folk som trenger hjelp Folk som trenger hjelp med å gå kan være barn, eldre mennesker eller funksjonshemmede (mentalt eller fysisk). Noen funksjonshemmede kan reise alene hvis de har fått litt trening. Spedbarn Når du går med spedbarn og små barn må du være spesielt oppmerksom på følgende: Barnevognen må være i god stand. Sjekk hjul og bremser før hver tur. Slipp aldri barnevognen. Barnevogner triller lett, og kan raskt trille ut av rekkevidde. La babyer og småbarn sitte sikkert fastspent i vognen. Hold vogner tilbake i kryss. Biler kan komme svært nær fortauet og barnevogner kan komme for nær veien. Unngå å bære barnet ditt. Du må være i stand til å bevege deg raskt når du har med små barn. Du kan bruke en bæremeis eller babysele for å ha hendene frie når du bærer en baby. Små barn Mye av informasjonen nedenfor kommer an på barnets alder og modenhet. En god regel er å være ekstra forsiktig med barn i alderen 3 7 år. Denne aldersgruppen er ikke alltid fullt ut klar over sine omgivelser og kan lett bli distrahert. Hold barn i hånden når du går med dem, særlig hvis de er svært unge, for å unngå at de løper ut i veien. Hold barnet i hånden uansett hva slags vei du krysser. Dette er tryggere og oppmuntrer barna til å være oppmerksomme. Lær barna trafikkreglene, og sørg for at de alltid følger dem i trafikken. Finn en morsom måte å lære opp små barn på, slik at du får oppmerksomheten deres. Gjør gåingen til en lek, og spør barna hva de bør gjøre før de krysser veien, etc. Ikke la barna gå ved siden av eller på fortauskanten. Sørg for å holde dem inne på fortauet, slik at du går mellom veien og barnet. TOGETHER_Gå_2_.pdf

12 12 Eldre barn De fleste unge mennesker er rimelig oppmerksomme på omgivelsene når de går, men de blir lett distrahert av venner, lytting til musikk eller mobiltelefonen. De kan også ha vanskelig for å bedømme bilers hastighet. De fleste tenåringer er vant til å ferdes på egen hånd, spesielt hvis de er vant til å gå til skolen. Med tenåringer er det viktig å diskutere farene ved ikke å være oppmerksom på trafikken. Tenåringer som lytter til musikk når de går, bør oppmuntres til å være ekstra påpasselige når de krysser veien, fordi de ikke kan høre biler som nærmer seg. Eldre mennesker som går Eldre mennesker er den raskest voksende aldersgruppen. Dessverre er de også innblandet i en høy andel av ulykker. Å gå er en populær aktivitet blant de eldre, men ulike utfordringer oppstår ofte når de ferdes på gatene. Eldre mennesker kan ha reduserte motoriske funksjoner. Dette fører til tregere bevegelser, redusert muskelstyrke og nedsatt koordinasjon. Dette kan bli forverret av dårligere syn og hørsel. Noen enkle tiltak kan bidra til å gjøre det tryggere og mer behagelig å gå. Mange av disse tipsene er også til nytte for yngre voksne: Det er lurt å planlegge dagen for å unngå rushtrafikk. På denne måten unngår man den travleste trafikken og gatene er enklere å gå i og mindre stressende. Ulykker skjer oftere når folk har det travelt. Beregn god tid for reiser. Når folk har hastverk, er de ikke så oppmerksomme som de burde. Hvis en eldre person bruker briller eller høreapparat, be dem om å gjøre det også når de er ute og går. Oppmuntre til å få syn og hørsel undersøkt regelmessig. Oppmuntre eldre til å bruke gangfelt der det er mulig. Mange ulykker med fotgjengere skjer i nærheten av gangfelt. Unødvendig risiko bør unngås der det er mulig. Fortell de eldre at de ikke må være redde for å spørre folk om hjelp, enten det gjelder å finne fram eller å krysse veien. TOGETHER_Gå_2_.pdf

13 13 Å gå med mennesker med nedsatt funksjonsevne Når du går med funksjonshemmede, gjelder også noen av rådene ovenfor. Mange funksjonshemmede er svært dyktige og i stand til å reise uten assistanse. For andre må du være klar over at de muligens ikke har de ferdighetene som er nødvendige for å reise. Noen har muligens ikke begrep om tid, de kan ikke telle penger eller kanskje de ikke liker å være i nærheten av andre mennesker, noe som kan gjøre det vanskelig å gå. Slike funksjonshemmede kan ha behov for ekstra trening som vil gi dem nye ferdigheter eller ferdigheter som er nødvendige for deres funksjonshemming. Følgende punkter må tenkes gjennom når du reiser sammen med en funksjonshemmet person: Det er noen gangfelt som er tilpasset synshemmede. Gangfelt bør brukes når det er mulig. Prøv å unngå å krysse mellom parkerte biler. Det beste er å vente med å krysse veien til du kommer til et gangfelt. For dem som ikke liker sterke lyder og overfylte steder, kan du planlegge en rolig rute gjennom boliggater og unngå travle hovedgater. Dette forbedrer opplevelsen av å gå. På lange turer, ta pauser så du ikke sliter deg ut. Ha med en flaske vann, så ikke du blir tørst. Spesielt er dette viktig om sommeren når det er varmt. TOGETHER_Gå_2_.pdf

14 14 Hvordan organisere fotgjengeraktiviteter? Generelle tips når du planlegger en gåtur Å gå kan være en god opplevelse både fysisk og mentalt. For å unngå stress på reisen er det en god idé å planlegge turer slik at du er forberedt på alle vanskeligheter eller overraskelser. Du kan vurdere følgende tips før du drar avsted: Skriv ut et kart over området du skal gå I og marker en rute du ønsker å prøve ut. Prøv å gå forskjellige ruter slik at du finner en du liker. Dersom du skal komme deg et sted til et bestemt tidspunkt, er det lurt å ha god tid, slik at du ikke får det travelt hvis du går feil. Ha alltid med deg penger i tilfelle du må ringe noen (for eksempel nødnummer) eller i tilfelle du må bruke kollektivtransport eller ta en taxi. Hvis du reiser sammen med andre, må du ta hensyn til behovene deres og forsikre deg om at ruten du har valgt ikke er for vanskelig for dem å fullføre. Vær oppmerksom på om det er noen store kryss på veien og se om du kan unngå disse for å få en hyggeligere tur. Velg rolige og naturskjønne ruter der det er mulig. Vurder å bruke ruter som går gjennom parker og åpne plasser for en hyggeligere tur. Tenk likevel på tidspunktet. Gå for eksempel ikke alene gjennom parker når det er mørkt ute. Vær forberedt på været. Husk regntøy eller paraply om du tror det kommer til å begynne å regne! Hvis du har med deg kjæledyr, må du forsikre deg om at de er forsvarlig sikret og at du har kontroll på dem. Grunnleggende forberedelser Før du tar med deg deltakerne på tur er det ditt ansvar som lærer å vurdere om reiseruten er trygg. I de tilfellene hvor deltakerne selv har valgt reiserutene, må du sjekke rutene før dere går ut. Dette må gjøres for å forsikre deg om at rutene er trygge og passer for alle. Dersom du vurderer noen områder som vanskelige, kan du diskutere disse med deltakerne slik at de også forstår hvorfor det er viktig å velge reiserutene sine nøye. TOGETHER_Gå_2_.pdf

15 15 Nøkkelinformasjon Det er alltid nødvendig å forberede deltakerne på gåturen ved å gi dem detaljert informasjon om hva de kan forvente. Kort oppsummert er dette: Dato, tid og sted for aktiviteten Bakgrunn og mål Hva de skal ha med seg (mat, klær o.l.)? Veibeskrivelser av hvordan de kan komme seg til stedet hvor dere skal begynne å gå Forsikring og ansvar Før du gjør noe som helst, må du undersøke forsikrings- og ansvarsforhold. Er du lærer, sjekk med skolen din. Hvis du arbeider som kursleder eller lignende, bør du la deltakerne skrive under på en avtale om at de selv har ansvaret. Samtykkeerklæring For å forklare betingelsene for å være med bør du ha klar en avtale som redegjør for deltakernes eget ansvar. (( Du finner en mal i vedlegget til denne veiledningen. Deltakere per lærer Vær forberedt på at deltakerne kommer til å trenge mye oppmerksomhet og omsorg fra læreren. Derfor må forhold mellom lærer og deltakere ikke være mer enn 1:12. Hvis du har flere deltakere, bør du ta med en kollega. TOGETHER_Gå_2_.pdf

16 16 Utstyr for lærere Lærere bør ha med seg en bag eller ryggsekk der de kan oppbevare de viktigste tingene dere skal ha med dere. Avhenging av hva slags tur dere planlegger, kan nyttig utstyr være: Førstehjelpssaker Skrivesaker Rute- og risikoskjema (ved behov) Mat og drikke (litt ekstra til deltakerne) Mobiltelefon for å kunne ringe nødnummer Regntøy og paraply Oppsummering Å gå er en billig og behagelig måte å komme seg rundt på. Gåing er vår naturlige bevegelsesform. Det er hyggelig, det er fleksibelt og det bidrar til å holde deg I form. Fokuset i denne treningen er på å vise deltakerne fordelene ved å gå og inneholder bakgrunnsinformasjon og trafikkregler for fotgjengere. Videre inneholder veiledningen viktige råd om hvordan man gjennomfører gåturer som kan bidra til positive opplevelser for både lærere og deltakere. Referanser: Helse- og omsorgsdepartementet. St.meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken. Kapittel 4 Sunne livsstilsvalg. TOGETHER_Gå_2_.pdf

17 17 Vedlegg Samtykkeerklæring Deltakerne er i god nok form til å delta i aktivitetene og det er ingen medisinske grunner til ikke å delta. Deltakerne vil ikke delta dersom de er påvirket av alkohol eller medisin. Deltakerne vil følge instruksjonene fra læreren / lærerne. Deltakerne vil umiddelbart si i fra til læreren om alle skader eller uhell. Deltakerne har ansvaret for skader på seg selv, tredje parter eller gjenstander. Bare ved uaktsom atferd hos læreren er læreren ansvarlig. Navn Dato/ Sted Underskrift TOGETHER_Gå_2_.pdf