IKT I TRONDHEIMSSKOLEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IKT I TRONDHEIMSSKOLEN"

Transkript

1 IKT I TRONDHEIMSSKOLEN Rapport 2015 Rapport 2015 IKT I TRONDHEIMSSKOLEN

2 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Bakgrunn og metode Versjonslogg Bakgrunn og mål for prosjektet Metode Prosjektorganisering Nåsituasjonen for IKT i trondheimsskolen Hva bruker skolene av digitalt utstyr i dag? Hva bruker skolene av digitale verktøy i dag? Hvordan jobber skolene med målene om digitale ferdigheter i læreplanen i dag? Status på kvalitet av dagens infrastruktur i trondheimskolen Målbildet for IKT i trondheimsskolen Strategi, plan og ledelse Godt sentralt og lokalt støtteapparat Lærere med digital kompetanse Varierte arbeidsmåter Hensiktsmessig verktøy og utstyr Framtidsrettet infrastruktur Sammenheng til andre systemer og IKT-prosjekter på Oppvekstområdet Tiltak Strategi, plan og ledelse Godt sentralt og lokalt støtteapparat Lærere med digital kompetanse Varierte arbeidsmåter Hensiktsmessig verktøy og utstyr Fremtidsrettet infrastruktur Sammenheng til andre systemer Videre arbeid med tiltak Plan for investeringer innen teknologi og infrastruktur for oppvekstområdet... 88

3 1 Sammendrag Prosjektet IKT i trondheimsskolen" har hatt som mål å utrede og anbefale tiltak til hvordan elevene best kan nå kompetansemålene i læreplanen ved bruk av IKT i skolen. Prosjektet skulle også beskrive hvordan Trondheim kommune kan legge til rette for mer lik digital praksis i trondheimsskolen, og på denne måten bidra til å utjevne digitale skiller mellom skolene i Trondheim kommune. Prosjektet ble initiert på grunn av et behov for et felles løft i pedagogisk bruk av IKT. De siste årene har det vært helt opp til den enkelte skole hvor mye ressurser de bruker på IKT utover det rådmannen tildeler, noe som har ført til store forskjeller mellom skolene. Det har også vært et behov for å oppgradere infrastrukturen på skolene i Trondheim kommune. Prosjektarbeidet ble delt i tre faser; kartlegging av nåsituasjonen, utarbeidelse av målbildet for IKT i trondheimsskolen og tiltak for å nå målbildet. IKT i trondheimsskolen har pågått høsten 2014 og ferdigstilles i februar Det har vært et svært positivt samarbeid i prosjektgruppa, med representanter fra oppvekstkontoret, digitalt førstevalg, læringssenteret, lærere, IT-tjenesten og innleide konsulenter fra PwC. Prosjektet har blant annet gjennomført intervjuer på skoler, hatt kontakt mot andre kommuner for å innhente erfaring, hatt møte med rektorer og IKT-veiledere og hatt workshoper med referansegruppa, styringsgruppa, program for digitalt førstevalg, IT-tjenesten og senter for IKT i utdanningen. Det har i tillegg vært gjennomført en pilot ved en ungdomsskole i Trondheim kommune. Det er testet ut ny nettverksløsning, et utvalg av nytt digitalt utstyr (Chromebooks og Windows hybrid-pc) og skyløsninger av kontorpakker som ikke krever lokal installasjon (Google Apps for Education og Office 365). Nåsituasjonen Som første del i arbeidet ble nåsituasjonen kartlagt ved å innhente informasjon om praksis rundt bruk av IKT i trondheimsskolen og tilgang til utstyr. I denne delen av prosjektet ble det gjennomført intervjuer med fire skoler, med representanter både fra ledelsen, lærere og elever. Gjennom intervjuene ble det blant annet kjent at noen skoler tillater elevene å ta med eget utstyr. Lærerne på en av ungdomskolene anslo at omtrent 80 % av elevene medbrakte egen PC på skolen og at uten dette hadde de ikke hatt mulighet til å bruke digitalt utstyr i undervisningen på samme måte som de gjør i dag. Både lærere og ledelsen hadde motforestillinger til denne praksisen, og mente den er med på å fremheve forskjeller blant elevene innad på skolen og at det kan stride mot gratisprinsippet. Det er i dag stor variasjon i hvordan og i hvor stor grad lærere bruker digitale verktøy. Alle nye og renovert skoler i Trondheim kommune har interaktive tavler i alle klasserom. Noen lærere bruker den interaktive tavlen kun til å vise timeplanen, mens andre bruker den interaktivt i undervisningen. Flere etterspurte kompetansehevende tiltak slik at de kunne ta i bruk digitale verktøy på en god måte. Noen lærere hadde tatt i bruk spill som en del av undervisningen. Lisenser for ulike spill og digitale verktøy har frem til i dag vært kjøpt inn på hver enkelt skole. Kommunelisens for de mest populære verktøyene var etterspurt blant mange skoler da dette kunne redusere lisenskostnadene for skolene i Trondheim kommune totalt sett. Dette var også praksis i flere av de andre kommunene som delte erfaringer i prosjektet. Prosjektet avdekket også at det er liten grad av erfaringsutveksling blant lærere i bruk av IKT i undervisningen. Et sted der lærere kan dele erfaringer og bygge kompetanse var etterspurt. Målbilde og analyse I målbildet som ble utarbeidet av prosjektgruppa ligger de digitale ferdighetene sentralt. Trondheim 2

4 kommune må legge til rette for at elevene skal oppnå de digitale ferdighetene. Det ble identifisert seks støtteelementer som prosjektgruppa anså som viktig for å oppnå målet om et likt digitalt tilbud i trondheimsskolen. Disse seks støtteelementene er: 1. Strategi, plan og ledelse 2. Lærere med digital kompetanse 3. Godt sentralt og lokalt støtteapparat 4. Varierte arbeidsmåter 5. Hensiktsmessig verktøy og utstyr 6. Fremtidsrettet infrastruktur I målbilde og analysedelen analyserte prosjektgruppa alle disse temaene. Da prosjektet gikk inn i tiltaksfasen ble det avholdt en heldagssamling med prosjektgruppe, styringsgruppe, referansegruppe og Senter for IKT i utdanningen. Målbildet ble presentert og alle representantene fikk mulighet til å foreslå tiltak. Basert på målbildet, analysen og innspillene fra samlingen, har prosjektgruppa foreslått en rekke tiltak: Tiltak innenfor strategi, plan og ledelse: Innføre iktplan.no for alle skoler i Trondheim kommune Ta beslutning om gjennomføring av kartlegging av elevenes digitale ferdigheter (nasjonal prøve) på 4.trinn Lære av erfaringer ang. forankring og engasjement i ledelsen fra andre prosjekter og gjenbruke det i videre arbeid med IKT i trondheimsskolen Legge til rette for at ledere skal kunne gå foran å vise gode eksempler på bruk av metoder som foreslås Innarbeide mål rundt elevenes digitale ferdigheter som en del av enhetsavtale Tiltak innenfor godt sentralt og lokalt støtteapparat: Opprette en gruppe som ivaretar satsingen på IKT i trondheimsskolen videre i Trondheim kommune Frikjøpe ressurser til å bemanne gruppe som ivaretar satsingen på IKT i trondheimsskolen videre Splitte funksjonen IKT-veileder i to: teknisk og pedagogisk IKT-veileder Beslutte en fordelingsnøkkel, som angir en minimum av tid til både teknisk og pedagogisk IKTveileder Rollefordelingen i det sentrale støtteapparatet må komme tydelig frem (Tilpasning av sentralt støtteapparat) Kjøpe inn lisenser på de mest relevante pedagogiske programvarene sentralt Videreutvikle eksisterende kompetansenettverk for å tilpasses satsing på digitale ferdigheter Arrangere en lokal konferanse der lærere får delt gode erfaringer (best practice) Opprette nettside for satsingsområdet IKT i trondheimsskolen Innføre digitale pedagoger og digitale ledere Endre kommunens IKT-reglementet i tråd med forslag i prosjektet 3

5 Tiltak innenfor lærere med digital kompetanse: Utarbeide plan for kompetanseutvikling Innarbeide arbeid med holdninger til bruk av IKT i undervisningen" som et element i kompetanseplanene Innarbeide klasseledelse samt arbeidsmåter og organisering som fører til praktisk, variert og relevant undervisning" som en del av kompetanseplanene Gi opplæring i metodisk og pedagogisk bruk av IKT Legge til rette for at opplæringen kan foregå på mange måter og på ulike læringsarenaer Bruke arbeidsmåtene fra "Ungdomstrinn i utvikling" som grunnmodellen for kompetanseheving på IKT i trondheimsskolen Innføre prinsipp om at hver skole skal ha en til to ressurslærere på pedagogisk bruk av IKT Tilby basisopplæring og etterutdanning i pedagogisk bruk av IKT Definere grunnleggende IKT kompetanse for alle lærerne i Trondheim kommune Utarbeide opplegg for fagkurs Utarbeide kursopplegg med fokus på arbeidsmåter som utvikler digitale ferdigheter Ta i bruk Yammer som digital møteplass for IKT i trondheimsskolen, og digitale pedagoger/prosjektgruppa tar på seg en gartnerrolle" i dette nettverket Sette av ressurser for å heve kompetansen på skolene Tiltak innenfor varierte arbeidsmåter: Beskrive ulike arbeidsmåter i Trondheim kommunes tilpassede versjon av IKTplan.no Ha flere innslag med pedagogisk innhold på IKT-veiledermøtene Lage oversikt over eksempler på varierte arbeidsmåter Utnytte mulighetene som ligger for digital samhandling i den valgte skyløsningen (kontorpakke) Beskrive IKT som verktøy inn mot elever med særskilte behov Tiltak innenfor hensiktsmessig verktøy og utstyr: Velge en av skytjenestene for kontorpakke til skolesektoren Kartlegge hvordan eksamen må gjennomføres på valgte skyløsning for kontorpakke Etablere integrasjon mellom skytjenesten av kontorpakke som velges og brukeradministrasjonssystem (Active Directory) Utarbeide plan for implementering av skyløsning for kontorpakke Vurdere om skyløsningene er i tråd med arkitekturprinsippene Velge digitalt utstyr Vurdere ulike typer nettbrett Opprettelse av måltall for maskintetthet Fullføre arbeidet med piloten og trekke ut flere erfaringer av arbeidet som er gjort med både skyløsning og nytt digitalt utstyr Tiltak innenfor fremtidsrettet infrastruktur: Samkjøre og forankre de to infrastruktur-prosjektene IKT i skolen" og NettOpp" Fullføre pågående og planlagt arbeid i de to infrastruktur-prosjektene IKT i skolen" og NettOpp" Samkjøre oppgradering av nettverk og utrulling av nytt digitalt utstyr 4

6 Nedfelle prinsipp som skal følges ved nybygg/renovering om at alle undervisningsrom på en skole skal være "datarom" og vurdere fremtidens klasserom Tiltak innenfor sammenheng til andre systemer: Vurdere detaljer i hvordan valgt løsning for pedagogisk programvare skal henge sammen med øvrig systemportefølje i Trondheim kommune Detaljere ut hvordan integrasjoner skal settes opp Se videre arbeid med prosjektet IKT i trondheimsskolen i sammenheng med andre IKT-prosjekter på Oppvekstområdet. En representant fra prosjektet IKT i trondheimsskolen bør (fortsatt) være representert i Digi 10- samarbeidet Plan for investeringer innen teknologi og infrastruktur for oppvekstområdet i perioden Kostnader forbundet med å fullføre infrastrukturprosjektet IKT i skolen i 2015, estimeres til rundt 11 MNOK. Dette innbefatter utskiftning og utbedring av det eksisterende fysiske nettet (trådløspunkter og annet utstyr). Kostnader forbundet med å fullføre prosjektet NettOpp i 2015 vil estimeres i mars 2015, etter at før- og ettermålinger er gjort. Dette innbefatter løsning for å koble utstyr på nett, herunder blant annet løsning for å la elever, ansatte og gjester koble egne enheter på nett med brukernavn og passord, gjestenett med mer. Kostnader forbundet med utstyr: Prisene på ulike typer digitalt utstyr varierer svært mye og estimatene under har derfor store spenn. Laveste estimater baserer seg på Chromebooks og Nexus Android nettbrett og høyeste estimater baserer seg på priser på TKE-maskiner. Kostnad ved å øke antallet PC-er for å komme på linje med de andre ASSS-kommunene (minimumsalternativet): I temaplan IKT, digitalisering og velferdsteknologi står det: Det er ønskelig at skolene får en pctetthet som er på linje med de andre ASSS-kommunene. Dette innebærer at antallet pc-er må økes med totalt pc-er." Dette vil innebære en kostnad på mellom 3,6 MNOK og 8,4 MNOK avhengig av valg av type digitalt utstyr. Prosjektgruppa mener at dette er et for defensivt mål, blant annet fordi gjennomsnittet for ASSS-kommunene fra 2012 sannsynligvis ikke er gjeldene i dag. Det er stadig utvikling innen dette området, også i de andre kommunene. Kostnad ved å innføre en-til-en på alle trinn (maksimumsalternativet): Prosjektgruppa ønsker helst en innføring av en-til-en på alle trinn i grunnskolen. Svært grovt regnet vil dette koste mellom 50 MNOK og 116 MNOK, avhengig av valg av type digitalt utstyr. Kostnader ved mellomalternativer: I mellom disse to ytterpunktene, ligger det flere andre alternativ. Et eksempel som prosjektgruppa har regnet på, er å innføre en-til-en på ungdomstrinnet og en-til-to på barnetrinnet. Svært grovt regnet vil dette koste: Ungdomstrinnet: 14MNOK - 33MNOK Barnetrinnet: 18MNOK - 41MNOK Samtidig kan midler omdisponeres. Med nytt digitalt utstyr, ny nettverksløsning og skytjeneste, er det ikke lenger nødvendig med TKE-maskiner for å komme på nett eller lagre filer og dokumenter. Pedagogisk 5

7 programvare anbefales brukt som skytjeneste. Dermed trenger man ikke en TKE-maskin til å ta i bruk disse tjenestene og TKE-maskiner kan gradvis fases ut. Trondheim kommune bytter ca TKE-maskiner hvert år. Dette utgjør ca 8,3MNOK per år. Disse midlene kan omdisponeres til å kjøpe andre typer digitalt utstyr. Disse typene digitalt utstyr har lavere kostnad og PC-tettheten vil derfor økes ved omdisponering av midler. Kostnader forbundet med lokalt lagringsområde kan også omdisponeres. Kostnader forbundet med utstyr vil i stor grad avhenge av hvilken maskin-tetthet Trondheim kommune legger opp til og hvilken type utstyr som velges. Alternative innføringsmåter er også overordnet vurdert. Mer nøyaktige beregninger kan gjøres når overordnede beslutninger er tatt. 6

8 2 Bakgrunn og metode 2.1 Versjonslogg Versjon Dato Endringsbeskrivelse Utarbeidelse av utkast til rapport i prosjektgruppen. Internt dokument for Trondheim kommune Utkast til rapport sendt på høring til styringsgruppe og referansegruppe. Internt dokument for Trondheim kommune Utkast til rapport oppdatert i prosjektgruppen etter innspill fra styringsgruppe og referansegruppe. Internt dokument for Trondheim kommune Utkast til rapport presentert for styringsgruppen. Internt dokument for Trondheim kommune Rapport presentert for styringsgruppen. Internt dokument for Trondheim kommune. 2.2 Bakgrunn og mål for prosjektet Bakgrunn Trondheimskolen trenger et felles løft når det gjelder pedagogisk bruk av IKT, og i de siste årene har det vært helt opp til den enkelte enhet hvor mye ressurser de bruker på IKT, noe som har ført til store forskjeller mellom skolene. Det er også et behov for å oppgradere infrastrukturen på skolene. Det har de to siste årene blitt et betydelig politisk fokus på IKT i skolene i Trondheim. Politikerne ber om at strategi for digitalisering i Trondheimsskolen, med sikte på at elevene sikres et likeverdig tilbud og utjevning av digitale klasseskiller", følges opp. Det er bevilget midler til oppgradering av infrastruktur i 2013 og 2014, og spilt inn behov i Økonomi- og handlingsplanen for perioden Planene er nærmere beskrevet i Temaplan for IKT, digitalisering og velferdsteknologi 1. Noen grunnleggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. I Kunnskapsløftet er disse definert som å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og bruke digitale verktøy" 1 7

9 Skolene opplever et større press enn tidligere fra foreldre og andre utenfor skolen om innsyn, deltakelse og kommunikasjon ved hjelp av digitale løsninger. Kommunenes Sentralforbund (KS) har publisert en Digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner" 2, der de under overskrifta Oppvekst og utdanning (s. 21) skriver: Digitale ferdigheter er nedfelt i læreplanverket som en av de fem grunnleggende ferdigheter i skolen, og skal være integrert i alle fag. Dette skaper både muligheter og utfordringer for den digitale utviklingen i skolen (...) Skoleeier bør ha en plan for innkjøp og forvaltning av digitale læremidler, samt planer for kompetanseutvikling for lærere knyttet til bruken av læremidlene" Mål Prosjektet skal utrede og anbefale tiltak til hvordan elevene best kan nå kompetansemålene i læreplanen ved bruk av IKT i skolen. Prosjektet skal også beskrive hvordan Trondheim kommune kan legge til rette for mer lik digital praksis i trondheimsskolen, og på denne måten kunne bidra til å utjevne digitale skiller mellom skoler. 2.3 Metode Intervju på utvalgte skoler i Trondheim kommune For å få en bedre oversikt og innsikt besøkte representanter fra prosjektgruppa fire skoler i Trondheim kommune, to barneskoler og to ungdomsskoler. Det ble avholdt intervjuer. Når prosjektgruppa valgte ut skoler, var det ønskelig med representasjon fra både: - Barneskole - Ungdomsskole - Kombinertskolen - Bynær skole - Landskole - Nytt skolebygg - Gammelt skolebygg En av skolene som var tiltenkt som deltager i prosjektet hadde ikke mulighet til å delta. Dermed ble verken landskole eller kombinertskole representert Innspill fra rektorer Prosjektlederne fra prosjektet holdt en presentasjon for rektorer i trondheimsskolen på rektormøte 1. oktober og fikk tilbakemeldinger på en rekke av spørsmålene som er besvart i denne rapporten. Rektorene diskuterte videre spørsmålene i sine nettverk og sendte innspill som prosjektgruppa tok med i det videre arbeidet Innhentet dokumentasjon For å kunne gjenbruke tidligere studier og statistikk har prosjektgruppa sett på ulike rapporter og litteratur rundt digitale ferdigheter. I tillegg er det brukt dokumentasjon som Trondheim kommune har utarbeidet tidligere. 2 8

10 2.3.4 Innspill fra IKT-veiledere Torsdag 23. oktober ble det avholdt et møte der alle IKT-veiledere i Trondheim kommune ble invitert. Deltagerne ble satt i grupper med sitt bydelsnettverk og diskuterte ulike spørsmål. I tillegg ble det henvist til et spørreskjema på nett som deltagerne svarte på Innspill fra andre kommuner og fylkeskommune For å få perspektiv på arbeidet og høre andre kommuners erfaringer ble Bergen, Bærum og Fredrikstad kommune kontaktet for innspill. For å bedre kunne sammenligne med Trondheim kommune er en oversikt over antall skoler og elever for disse kommunene er vist i Figur 1. Prosjektgruppa har også fått innspill fra Sør-Trøndelag fylkeskommune angående blant annet "Fremtidens klasserom". Figur 1 Oversikt skoler og elever Innspill fra prosjektgruppa, styringsgruppa og referansegruppa Prosjektgruppa hatt jevnlige arbeidsmøter gjennom hele prosjektet. Etter hvert som prosjektgruppa har hatt progresjon i arbeidet har delrapporter blitt sendt ut på høring for kommentarer fra styringsgruppa og referansegruppa. I tiltaksfasen deltok både prosjektgruppa, styringsgruppa og referansegruppa på felles workshop Innspill fra tilstøtende prosjekter Prosjektgruppa har underveis i prosjektet vært i kontakt med tilstøtende prosjekter. Representanter fra flere tilstøtende prosjekter har deltatt i prosjektgruppa og referansegruppa og dermed deltatt i deler av arbeidet. Prosjektgruppa har hatt flere arbeidsmøter med Program for Digitalt Førstevalg angående "sammenheng til andre systemer" og gjennomført en workshop der både prosjektgruppa, Digitalt Førstevalg og representanter fra referansegruppa deltok. Representanter fra prosjektgruppe har også hatt en rekke arbeidsmøter med IT-tjenesten for å beskrive forhold knyttet til infrastruktur. 9

11 2.3.8 Pilottesting Det har vært gjennomført en pilot ved en ungdomsskole i Trondheim kommune. Det er testet ut ny nettverksløsning, et utvalg av nytt digitalt utstyr (Chromebooks og Windows hybrid-pc) og skyløsninger av kontorpakker som ikke krever lokal installasjon (Google Apps for Education og Office 365). Elever og lærere fikk bruke utstyret og skyløsningene i praksis for å vinne erfaring om bruk. De ble i etterkant intervjuet og de svarte på spørreundersøkelse relatert til sin bruk av utstyret og skyløsningene. IKT-veileder på skolen uttalte seg om administrasjon og support av utstyret og skyløsningene. I tillegg har prosjektgruppa innhentet erfaringer ved bruk av nettbrett i skolen, ved å få innspill fra en barneskole som har tatt dette i bruk tidligere. 2.4 Prosjektorganisering Organisering og forankring Prosjektet har vært forankret hos kommunaldirektør for oppvekst og utdanning, Gunn Røstad, og kommunaldirektør for organisasjon, Elin Rognes Solbu. Det er også forankret hos det politiske nivået i Trondheim kommune, siden temaet er behandlet som sak i både bystyret og formannskapet. I organiseringen av prosjektet er alle involverte representerte igjennom rådmannens fagstab, oppvekst og utdanning, oppvekstkontoret, IT-tjenesten og programmene: Digitalt førstevalg og læringssenteret. 10

12 2.4.2 Ansvarsposisjoner (roller) Rolle Navn Ansvar Prosjekteier Gunn Røstad Har det overordnede prosjektansvaret som utøves via Styringsgruppa Styringsgruppe Erlend Moen (OU-Stab), Monica Aasen (oppvekstkontoret), Harald Moe/Kari Morken (IT-tjenesten), Ola Eirik Klingen (Digitalt førstevalg), Berit Kirksæther (læringssenteret), Jan Tilset Larsen (Skolene) Er ansvarlig for å avsette nødvendige ressurser, ta avgjørelser om målsettinger og rammer for prosjektet, ta avgjørelser vedrørende finansielle spørsmål, samt godkjenne endringer og behandle avvik Referansegruppe Cato Høve (OU-Stab) Jannicke Akse (oppvekstkontoret) John Richard Hansen (Digitalt førstevalg), Ståle Tømmerås (Digitalt førstevalg), Mikael Lyngstad (Lese- og skriveopplæring) Ingeborg Ranøyen (Realfag) Anders Fossen Trøan (Brundalen skole) Trond Åge Langtind (Nidarvoll skole) Hilde Sundfær (Åsveien skole) Mats Gilberg (Dagskolen) Er ansvarlig for å ivareta brukerinteresser og være prosjektets rådgivende myndighet, samt at de skal bidra til erfaringsoverføring om faglige spørsmål som har betydning for prosjektet Prosjektledelse Petter Helland, Trondheim kommune Liss Johansen Sandø, PwC Er ansvarlig for å sikre at prosjektets mål nås innenfor definerte rammebetingelser Prosjektgruppe Leif Cato L. Gjershaug (oppvekstkontoret) Vibeke Wågheim (oppvekstkontoret) Christian Bøhn (IT-tjenesten) Terje Johansson Vullum (IT-tjenesten) Pål Sommerseth (Digitalt førstevalg) Er ansvarlig for å utføre planlagte aktiviteter i henhold til godkjent mandat/aktivitetsplan 11

13 Berit Eggset (læringssenteret) Sverre Vikhammermo (Tonstad skole) Kristian Mathisen (Singsaker skole) Dagrun Hindseth (PwC) Cathrine Hove (PwC) PwC sine ressurser har bidratt med fasilitering, koordinering og dokumentering av arbeidet og har ikke foretatt noen vurderinger av leverandører og løsninger eller vurderinger av hva som skal være offentlig i rapporten. 12

14 3 Nåsituasjonen for IKT i trondheimsskolen I dette kapittelet besvares spørsmålene stilt i mandatet knyttet til kartleggingsfasen i prosjektet. Underkapitlene er delt etter disse spørsmålene. 3.1 Hva bruker skolene av digitalt utstyr i dag? Bruk av PC i undervisningen Lav PC-tetthet i Trondheim kommune De fire skolene som deltok med innspill til prosjektet har alle et antall PC-er som elevene kan benytte. Det er ulik praksis blant skolene, der noen har egne datarom, noen har traller med bærbare maskiner som kjøres mellom klasserommene, mens andre har PC-er i fellesareal. Ledelsen understreker at det er en betydelig økonomisk belastning Digitalt utstyr er hardware som for eksempel PC, nettbrett og smarttelefon for skolene å gjøre innkjøp av PC-er, noe som medfører at ingen av skolene har nok PC-er til at alle elevene kan jobbe samtidig. De mener dette er en utfordring for å få brukt PC-ene på en god måte i undervisningen. IKT-utstyr kjøpes inn av rådmannens sentrale budsjett i Trondheim kommune, men skolene kan også supplere med innkjøp fra eget budsjett. Det varierer hvor mye utstyr skolene kjøper inn selv, noe som har ført til forskjeller mellom skolene når det gjelder tilgang på digitalt utstyr. De store forskjellene mellom skolene har også vært fokus i media. I desember 2013 skrev Adresseavisen at Selsbakk skole hadde to elever per PC, mens Åsvang skole hadde ni elever per PC. Tall fra juni 2014 viser at Trondheim kommune har 5044 bærbare og stasjonere maskiner i Trondheim kommunes elevnett (TKE). Dette er et lavt antall sammenlignet med andre kommuner. Figuren under viser PC-tetthet i de ti største kommunene i Norge fra en GSI rapport fra oktober Rapporten tilsier at 13

15 Trondheim kommune hadde det dårligste PC-tilbudet til elever med et snitt på 4,1 elever per PC. Noen skoler tillater elevene å ta med eget digitalt utstyr "Gratisprinsippet" i grunnskolen er regulert i opplæringsloven Der står det at kommunen ikke kan kreve at elevene eller foreldrene dekker utgifter i forbindelse med grunnskoleopplæringen. Dette gjelder både undervisningsmateriell og faglige og sosiale aktiviteter som skolen arrangerer som en del av opplæringen. Lærerne på en av ungdomskolene anslår at omtrent 80 % av elevene medbringer egen PC på skolen og at uten dette hadde de ikke hatt mulighet til å bruke digitalt utstyr i undervisningen på samme måte som de gjør i dag. Både lærere og ledelsen har motforestillinger til denne praksisen, mener den er med på å fremheve forskjeller blant elevene innad på skolen og at det strider mot gratisprinsippet. De skolene som tillater elever å ta med eget utstyr peker på at dette ikke er et krav, men en mulighet for å få brukt mer digitalt utstyr og for å supplere skolens eget utstyr. Økende bruk av digitalt utstyr Intervjuene viste at skolene har gjort investeringer i digitalt utstyr de siste årene, og at de generelt bruker digitalt utstyr mer i undervisning enn for noen år tilbake. Dette er en naturlig utvikling som også gjenspeiles i statistikk og forskning. Ludvigsen-utvalget er et offentlig utvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet for å vurdere i hvilken grad skolen dekker den kompetansen elevene vil trenge i fremtiden. Ludvigsen-utvalget utarbeidet en rapport om dette i 2014 kalt "Elevens læring i fremtidens skole 3 ". Rapporten slår fast at skolene har investert i utstyr og kompetanse de siste ti årene og at skolehverdagen for elevene har etter hvert blitt preget av bruk av digitale verktøy. En oversikt fra rapporten over elevers tilgang og bruk av PC fra 2005 til 2013 er vist i figuren under. På åtte år er tilgang til PC for elever i barne- og ungdomskolen nesten tredoblet på landsbasis. Figur 2 Elevenes tilgang og bruk av digitale verktøy 3 NOU Norges offentlige utredninger 2014:7, "Elevenes læring i fremtidens skole» 14

16 3.1.2 Bruk av annet digitalt utstyr En del skoler har tilgang til interaktive tavler Selv om PC dominerer blant de digitale verktøyene i bruk på skolene er det også annet digitalt utstyr som brukes. Alle rehabiliterte og nye skoler har fått interaktive tavler i alle undervisningsarealene og noen skoler har kjøpt inn dette på eget initiativ. Når det gjelder antall interaktive tavler (for eksempel Smartboard) er det ingen offentlige tall å innhente i Trondheim kommune. Innkjøpssystemene viser ikke den fulle oversikten, da innkjøp av slike tavler går 10 år tilbake i tid. Det er derfor vanskelig å anslå eksakt antall på slikt utstyr, men det omtrentlige tallet som foreligger er på 1000 tavler. Det varierer hvordan de interaktive tavlene brukes Flere av skolene som deltok i prosjektet har interaktive tavler i alle klasserom. Hvordan tavlene brukes varierer fra skole til skole og også mellom lærerne. Noen bruker det kun som en erstatning for en vanlig tavle, mens andre bruker det i interaksjon med elever og lar elevene selv få bruke tavlen. Ledelsen på en av skolene understreker at det må utredes hvordan de skal ta i bruk digitalt utstyr før de går til større innkjøp. De mener det fort blir dyrt hvis for eksempel PC-ene kun skal brukes som en skrivemaskin og de interaktive tavlene kun brukes som en informasjonsskjerm. Viktigheten av hvordan digitalt utstyr brukes kommer også frem i forskning. Ludvigsen-utvalgets rapport "Elevenes læring i fremtidens skole" står det at bruksfrekvens har liten betydning for elevenes digitale kompetanse, men at det er hvordan IKT brukes som er sentralt for læringen. Skolene synes det er viktig at fokuset ligger både på tilgang til digitalt utstyr og nye arbeidsmetoder i tiden fremover. Flere av skolene bruker også de interaktive tavlene og annet digitalt utstyr i stasjonsundervisning. Da roterer elevene mellom stasjoner med ulike aktiviteter, og på en eller flere av stasjonene bruker de digitalt utstyr som nettbrett, PC eller interaktiv tavle. Noen skoler bruker nettbrett som en del av undervisningen Enkelte skoler har kjøpt inn et begrenset antall nettbrett til bruk i klasserommet. IT-tjenesten i Trondheim kommune melder at det er kjøpt inn omtrent 300 nettbrett i skolene gjennom kommunens avtale. Det kan også være at en del skoler har kjøpt nettbrett utenom denne avtalen. En begrensning med nettbrettene i dag er at de ikke kan koble på det kommunale trådløsnettet. Enkelte skoler har derimot sitt eget nettverk som de har brukt for å koble nettbrettene til internett. En del mobilapplikasjoner på nettbrettene kan kjøres uten tilgang til internett, selv om det kreves nettilgang for nedlasting av selve programvaren. Lærerne mener at bruksområdet til nettbrettene blir kraftig begrenset uten tilgang til internett, og håper denne utfordringen løses i fremtiden. En av skolene har også gått til innkjøp av Apple-TV som de kobler til den interaktive tavlen, slik at elevene kan strømme presentasjoner fra nettbrett. Nettbrettene brukes blant annet til fremføringer på den interaktive tavlen, til spill og informasjonsinnhenting. Lærerne på en av skolene peker på at klassesett hadde vært det beste, da nettbrett er beregnet for som en en-til-en enhet. Forsker Siv Svanæs forteller i sin presentasjon på senter for IKT i utdanningen sin temakonferanse om nettbrett i 2014 at de vil fokusere på en-til-en nettbrett for på best mulig måte forberede elever på fremtidens jobber. Samtidig fremhever hun at finansiering er den største utfordringen for skoler som ønsker å introdusere nettbrett 4, noe som også bekreftes av skolene. Ledelsen på en av skolene sier at på grunn av at de gjorde innkjøp av PC-er i fjor ble det ikke mulighet for å gjøre innkjøp av digitalt utstyr i år

17 Bruk av digitalt utstyr krever god nettilgang De fire skolene som deltok i prosjektet understreker at god nettilgang er helt avgjørende for at elevene kan jobbe med digitale verktøy. Trådløsnettet oppleves som ustabilt og med for dårlig kapasitet, noe som begrenser bruken av det digitale utstyret. Trådløse Trondheim fungerer heller ikke optimalt for de som bruker det som et supplement. 3.2 Hva bruker skolene av digitale verktøy i dag? Administrative digitale verktøy Ledelse, lærere og elever nevner bruk av mange ulike digitale verktøy på skolene. I kommunikasjon med elevene bruker lærerne itslearning for å informere om timeplaner, ta imot innleveringer, fraværsføring og karakterer. Lærerne og ledelsen på ungdomskolene så større nytte av itslearning enn lærerne på barneskolen. Resultater fra ulike kartleggingsprøver registreres i vokal.no 5. Resultatene overføres ofte automatisk når man bruker digitale kartleggingsverktøy, eller ved at man manuelt registrerer dette. Digitale verktøy er programvare (software) som for eksempel pedagogisk programvare, skriveprogram og PC-spill Enkelte skoler bruker også Google Disk 6 for elevinnleveringer, samarbeid og for å gi tilbakemeldinger. Det er to skoler i Trondheim kommune som piloterer Google Disk som verktøy, men gjennom intervjuene kom det frem at det er flere skoler enn de i pilot som benytter dette verktøyet. Skoler som bruker Google Disk og som ikke er del av piloten gjør derfor dette utenfor kommunal administrasjon. Blant ledelsen og mellom lærere på skolene ble Google Disk, Dropbox, Yammer og Trondheim kommunes servere (U:, N: og M:) nevnt som digitale verktøy i bruk. Ut mot foreldre brukte de fleste skolene itslearning, SMS, epost eller den tradisjonelle meldingsboken Digitale verktøy for læring Lærere bruker digitale verktøy i ulik grad og på ulik måte Ledelse og lærere påpeker at bruken av digitale verktøy varierer i stor grad mellom lærerne, ut fra kompetanse og interesse. Muligheten lærerne har til å forberede undervisningen hjemme med hjelp av digitale verktøy blir brukt av for få lærere i dag. Både i hvilken grad verktøyene brukes og hvordan de brukes varierer. For eksempel bruker enkelte lærere den interaktive tavlen kun for å vise timeplanen, mens andre bruker den til undervisning og "smart respons". Smart respons ligger i programvaren til de interaktive tavlene (Smart Notebook 2014). Det er en mer interaktiv metode å undervise på, der elevene sitter med hver sin digitale enhet og svarer på spørsmål fra læreren. Svarene kan vises på den digitale tavlen og læreren kan dermed stille oppfølgingsspørsmål og se hvorvidt elevene har forstått pensum. Muligheten for å la elevene forberede seg hjemme (omvendt undervisning 7 ) ble også nevnt av noen lærere som en mulighet som de ikke utnyttet nok. Senter for IKT i utdanning nevner omvendt undervisning som en av fem 5 VOKAL er et nettbasert system som samler og sammenstiller vurdering og kartlegging, slik at lærere kan gi tilpasset undervisning og bedre oppfølging av den enkelte elev: https://www.vokal.no/account/index?returnurl=%2f 6 Med Google Disk begynner du med 15 GB gratis Google-lagring, så du kan lagre bilder, tekst, design, tegninger, lydopptak, videoer osv: https://www.google.com/intl/no/drive/ 7 https://www.utdanningsforbundet.no/upload/tidsskrifter/bedre%20skole/bs_nr_2-2012/5502-bs-2-12-webny_engum.pdf 16

18 teknologier som vil sette preg på undervisningen i de neste fem årene 8. Denne metoden innebærer at elevene for eksempel ser video av forelesningen hjemme og gjør oppgavene som tidligere ble gjort som hjemmelekse på skolen. Lærere kan ved hjelp av denne metoden bruke mindre tid på introduksjon av nytt stoff i undervisningsøktene (enveiskommunikasjon), og heller bruke mer av tiden til individuell oppfølging av elevene når de er på skolen. To av skolene har opplæring på digitale verktøy som et tiltak for å styrke elevenes digitale ferdigheter. Med begrenset tilgang på utstyr blir tiden på de digitale verktøyene ofte brukt til å lære seg verktøyet, fremfor å bruke verktøyet som et redskap i læring i ulike fag. Dette varierer mellom skolene og lærerne som tar digitale verktøy i bruk, men tendensen er at verktøyene i for liten grad blir brukt på en god pedagogisk måte. På en av skolene brukte elevene det de hadde lært av verktøyopplæring på 8. trinn til å løse oppgaver og lære bort til yngre elever. Noen skoler har tatt i bruk spill som en del av undervisningen Noen av skolene brukte spill i undervisningen og interaktive oppgaver på PC. Senter for IKT i utdanningen skriver på sine nettsider at dataspill er på vei inn i klasserommet for alvor, og stadig flere lærere ser nytten av å bruke spill som en del av undervisningen 9. Flere av elevene nevnte matematikkspill som de hadde prøvd på skolen, og synes dette var en god måte å lære på. Kommunelisens er etterspurt for de mest populære programmene Ulike webbaserte programmer og mobilapplikasjoner brukes av skolene. Eksempler nevnt på intervjuene er Multi, Salaby, Youtube, Google Scholar, TV2 skole og Book Creator. Skolene betaler lisens for noen programmer, mens andre er gratis. Flere skoler etterspurte felles kommunale lisenser på de mest brukte verktøyene og mente dette kunne redusere lisensutgiftene for den enkelte skole. Kommunelisenser er vanlig i andre kommuner og de tre kommunene som ble kontaktet i forbindelse med prosjektet hadde kommuneavtaler på de mest populære digitale verktøyene. Skolene i disse kommunene hadde muligheten til å kjøpe andre lisenser i tillegg hvis de hadde spesielle behov som lå utenfor den digitale pakken fra kommunen. I en av kommunene ble piloter på verktøy gjennomført sentralt og kommunelisenser ble etablert på de beste verktøyene ut fra resultatene i pilotene. Programmer som Kikora, Mobilskole og Creaza ble nevnt som eksempler på kommunale lisenser. Liten grad av erfaringsutveksling blant lærere Gjennom intervjuene kom det fram at det ikke var så stor grad av erfaringsdeling mellom lærerne i bruk av digitale verktøy. Flere lærere ønsket seg fora der de kunne bygge kompetanse og dele erfaringer rundt bruk av IKT i skolen. IKT-veilederne i en av bydelene mener det må bli en sterkere kultur for å dele kunnskap og opplegg for å kunne nå de digitale kompetansemålene i fremtiden. De mente en bedre delingskultur kan bidra til å øke kompetansenivået innad på skolene Pedagogisk programvare i TKE Historikk I løpet av våren 2010 ble all installert programvare i TKE gjennomgått. Da ble det foreslått å beholde 27 av de 60 programmene som den gangen var forhåndsinstallert i TKE. Selv om mange av de 27 programmene var av gammel dato, så ble det foreslått å beholde disse:

19 "Vi anbefaler å beholde 27 av programmene, av ulike årsaker. Noen av programmene må anses som standard i en windows-installasjon (for eksempel Paint). Andre programmer har noe utdatert design, men er innholdsrike og har tilfredsstillende pedagogisk verdi. Da det per dato ikke finnes tilsvarende nettbaserte verktøy, anbefaler vi å beholde en del av det som ligger på TKE i dag." (Konklusjon - Pedagogisk programvare - mai 2010) I etter tid har operativsystemet blitt oppdatert fra Windows XP til Windows 7 (utrullet vinter/vår 2013) og flere av programmene ble fjernet da de ikke var kompatible med det nye operativsystemet. Nåsituasjon I dag har følgende pedagogisk programvare kommunelisens eller er gratis (freeware) og er tilgjengelig for alle i trondheimsskolen. Mat på data, Inspiration og Kidspiration er utdaterte programmer, mens følgende er freeware (Audacity, Celestia, Final NotePad, Freemind, MuseScore, GeoGebra, GiMP, Pivot Animator, Scratch, Stellarium, The Hat og Triptico). Det finnes også en rekke programmer som er nettbaserte med Feidepålogging. Dette er Salaby (Skoleveien trinn) Gyldendag Norsk Forlag AS, Syklus Cyberbook AS, Ordimellom Cyberbook AS, Passport Cyberbook AS, mnet matematikk Cyberbook AS. Skolen kan i tillegg til de ovennevnte ha kjøpt inn programvare på egen hånd. Dette kan være Aski Raski, Kor Arti, Kikora, Creaza og TV2 skole med flere. I tillegg har forlagene sin egne pedagogiske programvarer som Smartboka (Gyldendal) og Lokus (Aschehoug). Det finnes per dags dato ingen felles oversikt over hvilken programvare som skolene selv har kjøpt. I intervjuene kom det frem at skolene i liten grad bruker programmene i TKE. Ungdomskolene mener at det nå finnes andre og bedre måter å sikre skolene pedagogisk programvare på enn i dag. IKT-veilederne i en av bydelene mener det bør gjøres en kartlegging av hvilke programmer som faktisk brukes av lærerne på de ulike skolene, slik at det kan kjøpes inn lisenser for hele kommunen. Utviklingen av digitale verktøy er veldig dynamisk, der nye bedre løsninger dukker opp og gamle går ut. Det er viktig at det finnes en ansvarlig i kommunen slik at det kan gjøres en veloverveid og riktig satsing på digitale programmer. Det er i den senere tid i Trondheim kommune vært et mål at pedagogisk programvare skal være nettbasert og ha FEIDE-pålogging 10. IKT-veilederne i en av bydelene mener FEIDE 2.0 er det som bør brukes fremover, med komplett logging av den faktiske bruken av pedagogisk programvare. Apper Noen skoler har på eget initiativ kjøpt inn nettbrett (primært ipad). Det er mellom ulike apper som er kjent at brukes av skolene i Trondheim kommune. Noen eksempler er Dragonbox, MathDuel, Book Creator og Sirkus Salaby. 3.3 Hvordan jobber skolene med målene om digitale ferdigheter i læreplanen i dag? Skolenes planer for arbeidet med digitale ferdigheter Inntrykket etter skolebesøkene er at det er forskjellig fra skole til skole hvordan de jobber med å nå målene om digitale ferdigheter i læreplanen, og at det varierer om de har planer for dette. En av skolene begynte på utarbeidelse av en plan da de gjorde innkjøp av nettbrett, men planen ble ikke ferdigstilt. Ledelsen på skolen påpeker at planene fort blir utdaterte. IKT-veilederne fra en av bydelene peker også på utfordringen

20 med å oppdatere IKT-planene i takt med utviklingen som skjer fra år til år. Elevene får stadig mer digital kompetanse hjemmefra og har oppnådd de digitale kompetansemålene for de ulike årestrinnene raskere enn tidligere. Samtidig blir utstyr og verktøy oppgradert i et raskere tempo enn før, noe som gjør at skolene synes det er utfordrende å lage en god plan som kan brukes aktivt. Ledelsen mener det krever kunnskap for å lage en god plan, kunnskap som skolene ikke har i dag. Enkelte sier at digital kompetanse er nytt for mange, og skolen synes det er positivt hvis det skulle komme sentrale føringer. En annen skole hadde ingen plan direkte rettet mot digitale ferdigheter, men så på mål og tiltak i lederavtalen. Tiltakene har størst fokus på kommunikasjon og det å sette av nok tid, men mangler fokus på pedagogisk bruk av IKT. Lærerne har en plan på itslearning der digital kompetanse er satt opp for hvert årstrinn. Denne planen fokuserer på tekniske ferdigheter som å kunne "logge på", og lærerne mener den er for teknisk og spesifikk mot bestemte verktøy til at den kan brukes på en god måte. En tredje skole hadde en omfattende plan, som de delvis har revidert, men ikke ferdigstilt. En fjerde skole utviklet en IKT-plan noen år tilbake i forbindelse med et prosjekt, men planen har ikke blitt revidert eller oppdatert. Denne planen har fokus på verktøyopplæring og ikke på hvordan man skal jobbe med digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet. Ledelsen har brukt "skolementor" for å få en ståstedsanalyse for skolen. Skolementor 11 er en ressurs for refleksjon og skoleutvikling som støtter skoleledere i arbeidet med digital kompetanse. Skolementor er utviklet av Senter for IKT i utdanningen og er gratis. Inntrykket av ulik praksis blant skolene med bruk av planer bekreftes av de fire rektornettverkene som har gitt tilbakemelding på at skolene har kommet ulikt i arbeidet med IKT-planene. Det varierer fra skoler som er i ferd med å lage planer, via de som har planer som er noen år gamle, til de som har en ny, oppdatert plan ferdig nå i høst. Et av rektornettverkene etterspør videre en forskningsbasert veileder som forteller hva som styrker elevenes digitale kompetanse. De mener at planen må være dynamisk og oppdatert og inneholde pedagogiske prinsipper for bruk av IKT i fagene. I tillegg må planen oppdateres jevnlig og bør forplikte skolene og skoleeier Behov for en felles plan i Trondheim kommune IKT er en grunnleggende ferdighet i læreplanverket Kunnskapsløftet. Det er beskrevet konkrete ferdighetsmål og det foreligger en progresjonsplan for IKT som redskap i Trondheim kommune fra Enkelte skoler bruker progresjonsplanen fra Trondheim kommune, mens andre bruker iktplan.no eller en egen utarbeidet plan. Da skolene ble spurt om behovet for en felles plan var det gjennomgående svaret at de ønsket en felles plan for kommunen der rammene ble satt for alle skolene. I tillegg ønsket skolene muligheter for å gjøre lokale tilpasninger i planen hvis de skulle ønske det. Mangel på en oppdatert og felles plan er med på å øke forskjellene mellom skolene i Trondheim kommune. Intervjuene ga inntrykk av at det er engasjerte lærere som gir enkelte skoler et løft når det gjelder bruk av IKT, da det er ganske varierende hva skolene bruker av ressurser til dette. Med ulik praksis blir forskjellene store da noen skoler velger å utnytte fordelen med at elevene i skolekretsen har tilgang på digitalt utstyr hjemme, som de også kan benytte i skolearbeid og som de tidvis bruker på skolen. Flere lærere mener felles rammer i en sentral plan kunne satt betingelser for alle skolene, som vill gitt et mer likeverdig tilbud på tvers av kommunen

21 Ledelsen på en av skolene mener en av fordelene med en felles plan er at elever som bytter skole kan følge det samme opplegget videre på ny skole. Da vil de heller ikke bli berørt av de store forskjellene som man ser i dag, men kan fortsette utviklingen av digitale ferdigheter på ny skole. IKT-veilederne i en av bydelene peker på at en felles plan trengs spesielt for å gjøre overgangen mellom barneskole og ungdomsskole lettere. De mener det nå er stor forskjell på hva elever fra ulike barneskoler har av digital kompetanse når de begynner på ungdomsskolen. I tillegg vil en ny rektor og ledelse lettere kunne bygge videre på arbeidet hvis de har en sentral plan å følge. Frem til nå har en utskifting i rektor og ledelse ført til at skolen gjør ting på en ny måte og "starter på nytt" med nye planer og metoder. I de tre kommunene som har delt sin erfaring i prosjektet er det flere føringer sentralt fra kommunen, både når det gjelder strategi, planer og innkjøp. En av kommunene har et kvalitetsutviklingsprogram vedtatt av bystyret, der strategier og planer revideres hvert halvår. En annen kommune har en todelt plan, en overordnet kvalitetsplan for skoleutvikling som tar for seg det digitale som et av tre satsingsområder og en plan med skolenes egne utviklingsplaner. Den overordnete planen sier noe om retning og hva skoleeier mener er viktig, mens tiltakene finnes i skolenes egne utviklingsplaner. I en tredje kommune gis det også føringer sentralt med investeringsmidler og strategiplan Tilrettelegging for å oppnå gode digitale ferdigheter I Kunnskapsdepartementets rammeverk for digitale ferdigheter nevnes både det å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter, kommunikasjon og digital dømmekraft. Skolene innfører bruk av digitale verktøy i undervisningen for å tilrettelegge for at elevene skal bygge gode digitale ferdigheter. En av skolene har et prøveprosjekt med Google Disk, en nettskyløsning der elevene har sine dokumenter og presentasjoner i "skyen". Disse er da tilgjengelig på de fleste digitale verktøy. De mener dette fungerer godt da elevene kan jobbe med et dokument eller presentasjon på skolen, og fortsette med dette Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskaper og gode strategier for nettbruk (Kunnskapsdepartementet 2012). hjemme uten å måtte gjøre annet enn å logge seg på sin konto hjemmefra, med brukernavn og passord. Elevene kan også dele dokumenter med hverandre i skyen, noe som gjør det enkelt å samarbeide på samme prosjekt uten at man nødvendigvis sitter fysisk sammen. Det er forøvrig ikke alle skolene som har tatt i bruk en skybasert løsning for kommunikasjon og samarbeid med elevene. På en annen skole sitter for eksempel flere elever sammen foran én PC-skjerm når de samarbeider om en oppgave. En Nettsky tilbyr utvidbare, behovsbaserte tjenester og verktøy for brukeren via internett fra et datasenter som ikke ligger på brukerens enhet. En nettsky støtter samarbeid, fillagring, virtualisering og behandlingskapasitet 12. Denne teknologien er en av fire teknologier som omtales i rapporten "Teknologiske framtidsutsikter for norsk skole ", utarbeidet av New media Consortium og Senter for IKT i utdanningen 13, som mest aktuelle for bruk i skolen innen en ettårsperiode

22 Eleven har rett til opplæring i bruk av IKT for å kunne oppnå målene om digitale ferdigheter i henhold til Kunnskapsløftet 14. Innenfor de digitale ferdighetene ligger digital dømmekraft. De fleste skolene ser ut til å ha gode rutiner for å informere elevene om riktig bruk av internett. Deling av bilder, nettsider med aldersbegrensning og nettmobbing er tema elevene tar opp når de blir spurt om digital dømmekraft. Inntrykket tilsier at dette temaet blir tatt opp i starten av skoleløpet eller på ett trinn, men at det ikke er et jevnlig tema i den daglige undervisningen. En skole gjennomførte et kurs om nettvett sammen med Røde Kors for både foreldre og elever med gode tilbakemeldinger. Ledelsen på skolen tror god digital dømmekraft hos elevene og samarbeid mellom hjem og skole vil bli enda viktigere i fremtiden. De mener skillet mellom hjem og skole viskes ut, da elevene blir stadig yngre på bruk av digitale verktøy og for eksempel sosiale medier og bruker dette både hjemme og på skolen IKT-veilederens rolle For å kartlegge IKT-veilederens rolle ble det gjennomført gruppearbeid og en spørreundersøkelse i forbindelse med IKT-veiledermøte 23. oktober Det var totalt 21 IKT-veiledere som svarte på spørreundersøkelsen. Pedagogisk støtte vs. teknisk støtte. Et av spørsmålene i spørreundersøkelsen var hva primæroppgaven til IKT-veileder ved den enkelte skolen var. I Figur 4 vises en oversikt over svarene. De aller fleste har en delt rolle, der de fungerer både som teknisk og pedagogisk støtte. Figur 3 Primæroppgave til IKT-veileder Stillingsprosent Det varierer mellom skolene hvor stor stillingsprosent IKT-veilederen har og hvor mye ressurser de bruker samlet på å ivareta IKT. På en skole har IKT-veilederen 4 timer per uke til disposisjon, mens på andre skoler er dette en 100 % stilling. Når det gjelder samlede ressurser brukt på å ivareta IKT i stillingsprosent varierer svarene mellom %

23 Kompetanse I spørreundersøkelsen ble det spurt om hvilken kompetanse IKT-veilederen på skolen hadde. Figur 5 viser oversikt over svarene. Flertallet av IKT-veilederne var lærerutdannet og en del hadde formell IKTkompetanse i tillegg. Et fåtall var ikke lærerutdannet, men hadde kun IKT-kompetanse. Figur 4 IKT-veilederens kompetanse 3.4 Status på kvalitet av dagens infrastruktur i trondheimskolen Fram til i dag har Trondheim kommune basert nettverksstrukturen på et eget nett (TKE) som opererer som et selvstendig nett for elever. Samtidig opererer den administrative delen av skolene innenfor administrasjonens hovednett (TKA). Utfordringene med TKE har vært at det setter en del begrensninger for hvordan det kan brukes i en læringssituasjon. Eksempelvis handler dette om følgende: 1. Hvis en skole benytter stor kapasitet i nettet, vil det kunne medføre at en annen skole får problemer med å benytte PC-er i for eksempel læringssituasjon. 2. Ved avholdelse av nasjonale prøver, må skolene rigge i stand mye utstyr for å få avholdt disse på en trygg måte. Dette krever mye ressurser. 3. Nye digitale hjelpemidler som nettbrett, mini-pc-er og smarttelefoner kjøpes av skolene, men skolene har store utfordringer med å få tatt disse i bruk på grunn av måten TKE er satt opp. 4. Dagens PC-er i skolen oppleves som begrensende, særlig ved at oppstartstid, PC-tetthet, kapasitet og lignende gjør at lærere opplever at mye tid går med til å komme i gang med undervisningen i timene. Trondheim kommune, ved IT-tjenesten og oppvekstkontoret, gjennomførte våren 2014 en gjennomgang av det trådløse nettverket på alle skolene i kommunen. Hensikten var å kartlegge om nettverket hadde tilstrekkelig kapasitet og ytelse og om antall/type aksesspunkter var plassert hensiktsmessig med riktig type ut fra skolens prioriteringer. Trondheim kommunes driftsleverandør (EVRY) gjennomførte kartleggingen i mai og juni Resultatet var én rapport per skole vedlagt pristilbud på utstyr og jobb, totalt 47 rapporter. To av disse er for interimskolene (Brøset og Sverresmyr), mens Dagskolen ble kartlagt sammen med Lilleby skole. 22

24 Av 54 skoler i Trondheim kommune er åtte ikke kartlagt gjennom prosjektet av ulike årsaker. Det var for eksempel skolene som var renovert eller ombygd innvendig, som var nybygg der byggeprosjektet står for nettverk eller at de har benyttet eller benytter Linux og Mac. Som en forberedelse til dette arbeidet tok Trondheim kommune / oppvekstkontoret en gjennomgang av plantegninger og tilhørende regneark og indikerte arealer hvor trådløs dekning var påkrevd, samt indikert maksimal elevtetthet en forventer i disse arealene. De 47 rapportene vurderer også tiltak i sammenheng med ønskede endringer basert på oppvekstkontorets og IT-tjenestens kunnskap om skolens fremtidige behov. I arbeidet med kartleggingen ble følgende metoder benyttet: Teknisk måling av dekningsgrad og radiostøy som en del av initial kartlegging. Planmessig kategorisering av areal etter behov fra skolen med tanke på kapasitet/ytelse ble benyttet som grunnlag for prioritering av dekningsgrad Gjennomgang av eksisterende utstyr ved kartleggingens oppstart, som eksisterende nettverkselektronikk, kabelføringer, koblingsrom, MAN-linker med mer Rapportene beskriver behov for utbedringer både med tanke på antall, plassering og type aksesspunkter, samt eventuelle andre behov for utbedring. Kartleggingen peker også på en del utdatert utstyr som står lokalt i nettverket ved hver enkelt skole. Dette gjelder svitsjer og mediekonvertere (fiber-kopper) som ikke er skiftet ut nå, men som må byttes ut på et senere tidspunkt. Dette er utstyr som det ikke lengre er vedlikeholdsavtaler eller kommer oppdateringer til. Noen av disse er flaskehalser i forhold til kapasitet og hastighet internt i nettverket, og utskifting av disse vil bidra til at lokal nettverkstrafikk går raskere og vil bidra positivt i en undervisningssituasjon der lokale enheter ved en skole skal kommunisere med hverandre. Rapportene avdekket behov for både nye investeringer og omfattende vedlikehold og oppgraderinger av eksisterende utstyr. De viser også at det er svært ulik oppfatning av det trådløse nettverket blant skolene, og at forskjellene er store. Enkelte skoler er stort sett fornøyde med dagens nettverk. For eksempel sier en skole: Lærere og elever ved skolen opplever nettverkstilbudet å være av grei art, foruten lang påloggingstid på eldre laptop-modeller." Andre skoler har svært store utfordringer knyttet til det trådløse nettverket. For eksempel uttaler en skole: Lærere og elever ved skolen opplever nettverkstilbudet å være av såpass dårlig art at det ødelegger for undervisningssituasjonen. Infrastruktur ved skolen anses å være til dels utdatert og modent for utskifting." Etter en gjennomgang av de 47 rapportene kan nåsituasjonen oppsummeres i følgende hovedpunkter: 1. Dagens krav og forventninger i skolene er ikke tilfredsstilt 2. Forventninger til å kunne benytte nye digitale tjenester og utstyr (nettbrett, smarttelefoner, PC-er) slik at Trondheimsskolen kan utnytte potensialet i de nye digitale mulighetene til å fremme bedre læring er ikke tilfredsstilt. Autentisering og sporbarhet i nettverket i henhold til gjeldende sikkerhetsvedtak i Trondheim kommune er ikke tilfredsstilt. 3. Kommende behov for digitale læremidler, nye tjenester, og nytt utstyr er ikke ivaretatt. 23

25 4. Krav om samme digitale kvalitet på alle skoler (rettferdighetsprinsippet) er ikke oppfylt. Disse punktene er kort beskrevet under Dagens krav og forventninger i skolene er ikke tilfredsstilt Dagens nettverksinfrastruktur støtter ikke nettbrett, smarttelefoner eller skolens egeninnkjøpte utstyr. Omlag halvparten av det trådløse nettverksutstyret i Trondheimsskolen er ikke lenger støttet, utgått på garanti og har ikke lenger vedlikeholdsavtaler. De får heller ikke sikkerhets- og softwareoppdateringer. Resten er teknologisk avleggs. Videreføring av dette utstyret er lite hensiktsmessig på grunn av høy kost og lav ytelse (gammel teknologi). Dette utstyret er derfor planlagt utskiftet som følge av ordinært vedlikehold av nettet. En ren utskifting vil derimot ikke dekke behovet til økte dekningsområder, kapasitet og funksjonalitet i dagens skole. Det ble gjennomført pilot ved fire skoler for å se om nivået på trådløst nettverk ble slik Trondheim kommune ønsket det etter oppgradering. Disse fire skolene har fått utvidet, raskere og mer stabil netttilgang. Skolene hadde veldig ulikt utgangspunkt i forhold til dekningsgrad og stabilitet og forbedring fra skole til skole vil derfor variere. Skolene har per oktober 2014 ikke fått utvidet funksjonalitet slik som støtte for mobilt utstyr, autentisering og sporbarhet. Prosjektet, kalt NettOpp, for å løse disse utfordringene er etablert. Ti skoler er planlagt gjennomført innen utgangen av Resterende innen utgangen av Ønsker om å benytte nye digitale tjenester og utstyr tilfredsstilles ikke Enkelte skoler har gått til innkjøp av nettbrett, spesielt ipad, som de ønsker å benytte i undervisning. Også andre nettbrett er på vei inn, og ikke minst Chromebooks, Windowsbrett og Mac. I tillegg gjennomføres det mange prosjekt og undervisningsopplegg der elevene får benytte seg av eget digitalt utstyr. Elevene bruker også i større eller mindre utstrekning, på høyere trinn, egen smarttelefon som oppslagsverktøy for faglig utvikling. Det er en forventning om at disse enhetene skal kunne benytte seg av kommunens nettverk, men i dag finnes det ikke noen god løsning for å få disse på nett. Skolene har enten bestilt tjenesten "Internt Ekstranett" og selv satt opp trådløse løsninger, eller de benytter Trådløse Trondheim. Noen har også tatt i bruk 3G/4G-rutere, med de abonnementskostnader dette medfører. Det finnes også enkelte skoler som har fått bistand av EVRY til å sette opp også det trådløse nettet. Felles for alle er at løsningene ikke er optimal, og tilfredsstiller ikke sikkerhetskrav til autentisering og sporbarhet. Med unntak av Trådløse Trondheim er det ikke noe system for pålogging. Noen skoler har helt åpne nett, andre har delt passord. Når det gjelder Trådløse Trondheim fungerer det ikke optimalt på nettbrett og mobilt utstyr da påloggingen i denne tjenesten er utformet for PC-er og ikke svarer til brukernes forventninger. Trådløse Trondheim har heller ikke noen løsning for å huske" enheter over lengre tid, noe som medfører behov for hyppig pålogging. Det er også underdimensjonert med tanke på kapasitet og samtidige pålogginger. Trondheim kommune har tidligere mottatt henvendelser fra amerikanske advokater og norsk politi om innsyn i hvem som har benyttet kommunens nett til ulovlige handlinger. Kommunen opplevde da å ikke ha løsninger som kan gi svar på slike spørsmål. Prosjekt for å løse disse utfordringene er etablert Utfordringer med bruk av strømmetjenester Dagens nettverksløsning støtter ikke bruken av strømmetjenester, som Chromecast og Apple-TV. Med dagens løsning vil en slik enhet som er påkoblet nettverket være synlig for alle skoler i Trondheim, og dermed også det arbeidet den eventuelle eleven deler med sin klasse. Administrasjonen av en slik tjeneste ville være uoversiktlig. For brukerne ville man fått uforholdsmessig mange komponenter å forholde seg til, noe som ville gi komplikasjoner i undervisningen. Flere skoler etterlyser et nettverk som støtter bruken av 24

26 slike tjenester. Tendensen er at folk forventer å bruke samme type løsninger og utstyr på jobb/i skolen som privat. Dette kalles på fagspråket the consumeration of IT og stiller nye krav til nettverksstruktur. Kontroll og sikkerhet må løses på andre måter enn før og dette krever endringer. Prosjekt for å løse disse utfordringene er etablert Kravene om samme digitale kvalitet på alle skoler ("rettferdighetsprinsippet") tilfredsstilles ikke Kartleggingene av skolene utført av EVRY har avdekket store forskjeller i kvalitet og kapasitet. Enkelte skoler opplever å ha et nettverk som fungerer tilstrekkelig med dagens belastning, mens andre oppgir at kvaliteten er så lav at digitale media ikke blir benyttet i det hele tatt. Prosjekt for å løse disse utfordringene er etablert Status på dagens kvalitet på infrastruktur i trondheimsskolen er basert på gjennomgang utført våren 2014 Nåsituasjonsbeskrivelsen av status på kvalitet av dagens infrastruktur i trondheimskolen baserer seg på gjennomgang utført våren Per oktober 2014 pågår to prosjekter i regi av IT-tjenesten og oppvekstkontoret som har som mål å forbedre kvalitet av dagens infrastruktur i trondheimskolen og løse utfordringene som ble beskrevet i gjennomgangen fra våren Arbeidet i prosjektet er igangsatt og vil bli nærmere beskrevet i neste kapittel. 25

27 4 Målbildet for IKT i trondheimsskolen Dette kapittelet tar utgangspunkt i delmålene for målbildet- og analysefasen som prosjektet ble bedt om å vurdere, ref. mandatet. I tillegg til å analysere og vurdere funnene i kartleggingsfasen skulle det utarbeides et målbilde for IKT i trondheimsskolen. Målbildet ble utarbeidet gjennom arbeidsmøter i prosjektgruppa. Det gjenspeiler at trondheimsskolen når kompetansemålene om digitale ferdigheter i læreplanen og oppnår et likeverdig digitalt tilbud på tvers av skolene. De ulike temaene fra målbildet diskuteres med nåsituasjonsbeskrivelsen og informasjonen fra intervjuene som bakteppe. Det vil ikke gis noen fasitsvar i dette kapitlet, men analysen vil danne grunnlaget for de konkrete tiltakene som foreslås i neste kapittel Målbildet Som styrende faktorer for å jobbe med målene for digitale ferdigheter, ligger "sentrale og lokale krav, føringer, forutsetninger, standarder og felles plan". I målbildet ligger derfor dette som en pil inn til sentrum av målbildet. I kjernen av målbildefiguren, illustrert i figur 1, finner vi de digitale ferdighetsområdene som elevene skal arbeide med for å nå kompetansemålene i læreplanen. Dette skal de gjøre ved å bruke ulike digitale verktøy, medier og ressurser. Målet er at Trondheim kommune skal kunne legge til rette for at elevene skal oppnå digitale ferdigheter. For å støtte opp om dette har arbeidsgruppa kommet frem til seks viktige elementer som er illustrert i baner rundt ferdighetsområdene. Disse er: Strategi, plan og ledelse Lærere med digital kompetanse Godt sentralt og lokalt støtteapparat Varierte arbeidsmåter Hensiktsmessig verktøy og utstyr Fremtidsrettet infrastruktur Videre er det viktig at de digitale ferdighetene er godt integrert i kompetansemålene for fag. Dette er illustrert som en pil ut fra kjernen i målbildet. Til sammen skal dette føre til at trondheimsskolen utvikler elevenes digitale ferdigheter slik at de oppnår digital kompetanse, og at vi oppnår et likeverdig digitalt tilbud i trondheimsskolen. Det skal også være et bidrag inn i målet om at elevene skal tilegne seg nødvendige kunnskaper og ferdigheter som er forutsetningene for læring og utvikling både i skole, arbeid og samfunnsliv. I resten av dette kapittelet oppsummeres prosjektgruppas analyse av disse elementene med henvisning til målbildefiguren vist i figuren under. 26

28 27

29 4.2 Strategi, plan og ledelse I arbeidet med å utarbeide målbildefiguren, identifiserte prosjektgruppa at strategi, plan og ledelse var viktige elementer for å nå målene om at elevene skal oppnå digitale ferdigheter. I mandatet ble også prosjektgruppa bedt om å beskrive "hva vil konsekvensen bli for hvordan vi ønsker at IKT i trondheimsskolen skal styres fremover?" Strategi, plan og ledelse er illustrert i målbildet som en av banene rundt kompetansemålene Strategi og plan Nasjonalt rammeverk for digitale ferdigheter Utdanningsdirektoratet har utarbeidet et rammeverk som definerer de grunnleggende ferdighetene, skisserer deres funksjon og beskriver progresjonen av hver av dem på fem nivåer 15. Disse digitale ferdighetene er beskrevet i kjernen av målbildefiguren. Figur 5 Digitale ferdigheter iktplan.no iktplan.no er utviklet av Drammen kommune, men Senter for IKT i utdanningen har senere tatt over ansvaret for å videreutvikle nettstedet og gjøre det tilgjengelig for alle. iktplan.no er skolenes IKT-plan for konkrete ferdigheter som skal læres. Den er ikke knyttet til fag, men konkretiserer ned rammeplanen for digitale ferdigheter i form av konkrete læringsmål. Til denne blir det utviklet digitale ferdighetsprøver for alle trinn i regi av Senter for IKT i Utdanningen. Prøvene er tenkt som et verktøy til bruk for lærer og elev. Planen veileder lærere i å utvikle digital kompetanse hos elevene og tar utgangspunkt i Læreplanverket Kunnskapsløftet. Planen har integrert kompetansemålene for 1. til 10. trinn og har ulike verktøy og vurderingskriterier konkretisert med videoer. Gjennom iktplan.no får elevene anledning til å utvikle sin digitale kompetanse gjennom systematisk opplæring. Lærerne får hjelp til gjennomføring av undervisningen, og kommunen som tar planen i bruk får hjelp til kvalitetssikring av arbeidet med

30 grunnleggende digitale ferdigheter. Hvem som helst kan bruke tjenesten kostnadsfritt. I dag er det over 5000 lærere som på ulike måter bruker innholdet på portalen IKTplan.no og over 200 kommuner har tatt planen i bruk. En av kommunene som deltok med innspill i prosjektet, bruker iktplan.no og jobber med å legge det tidligere planverket sitt inn i iktplan.no. I tillegg til ikt-planen planlegger de å utarbeide et strategidokument som beskriver blant annet ferdigheter. En annen kommune bruker ikke iktplan.no da de synes den er for komplisert. En tredje kommune synes iktplan.no er for knyttet opp mot verktøy, og de ønsker heller å fokusere på pedagogisk bruk samt undervisningsmetode for lærere. De har sagt at skolene kan se på iktplan.no som et nyttig verktøy, men de tar ikke ansvar for å bruke den. Kommunen bruker digitaldidaktikk.no som er et nettsted med informasjon og verktøy knyttet til satsingsområdene til grunnskolen i kommunen. Digitaldidaktikk.no har blant annet utviklet et arbeids- og refleksjonsprogram for skolebasert utvikling av digital didaktikk 16. Blant skolene i Trondheim kommune som har deltatt i prosjektet, er det noen som har hørt om iktplan.no, og en skole som har brukt den aktivt som innspill til sin egen plan. Flere synes den er for systemspesifikk og fokusert på verktøy, og at den blir for omfattende. Andre synes at det er nettopp dette som er bra med denne planen. Alle mål i planen blir forklart med små videosnutter som forklarer nøyaktig hvordan man skal bruke et program eller nettressurs for å nå det aktuelle målet. Dette kan gjøre planleggingen enklere og være det verktøyet mange lærere trenger. iktplan.no er gratis i bruk, men det er også mulig å kjøpe den slik at kommunen eier planen selv og har muligheter for å gjøre tilpasninger. Skal Trondheim kommune bruke iktplan.no vil det være behov for å gjøre tilpasninger slik at verktøyet er tilpasset lokal praksis og verktøyene som benyttes i kommunen. Det vil være en stor fordel å kunne benytte et sentralt utarbeidet og kvalitetssikret verktøy som sikrer at kompetansemålene er i fokus. Under en workshop med prosjektet ble iktplan.no presentert av senter for ikt i utdanningen og figuren under illustrere hvordan iktplan.no kan brukes

31 KS digitaliseringsstrategi Videre har KS lagt frem en digitaliseringsstrategi for perioden for kommuner og fylkeskommuner. De skriver: "En gjennomtenkt og langsiktig satsning på IKT er viktig for en god utvikling av tjenestene til kommunens og fylkeskommunens innbyggere. For å lykkes med dette er det behov for kunnskap og kompetanse, og en tydelig strategi for virksomhetenes utvikling ved hjelp av IKT." 30

32 Trondheim kommunes egen planer IKT-strategi i Trondheim kommune Trondheim kommune har en temaplan for IKT, digitalisering og velferdsteknologi for Temaplanen skal fungere som et styringsdokument med prinsipper og føringer som skal være førende for alle IKT-investeringer som gjøres i neste planperiode. Temaplanen erstatter den tidligere IKT-strategien. Lokale læreplaner i Trondheim kommune I forbindelse med innføringen av Læreplanverket Kunnskapsløftet, ble det i Trondheim kommune laget en lokal læreplan. Den inneholder en progresjonsplan for kompetansemål i fag og fremdriftsplan for ulike emner og ressurser. Denne planen er tilgjengelig på itslearning. En av skolene vi intervjuet nevnte at de brukte denne planen, men vi har ikke helhetlig oversikt over hvorvidt skolene kjenner til eller bruker denne planen. Læringssenteret i Trondheim kommune arbeider nå med å utvikle lokale læreplaner for de andre grunnleggende ferdighetene, og en ny lokal læreplan for digitale ferdigheter må sees i sammenheng med dette arbeidet. iktplan.no i trondheimsskolen Strategi for IKT i trondheimsskolen bør inneholde en overordnet plan som forutsettes brukt på alle skoler. Denne planen kan gjøre det enkelt å implementere arbeidet med digitale ferdigheter i lokale virksomhetsplaner. Planen bør peke på sentrale elementer og gi konkrete eksempler på ulike arbeidsmåter og hensiktsmessig verktøy som lærerne kan bruke. Det er viktig at kommunen legger til rette for at alle skoler har tilgang til de verktøy som beskrives i planen. Det ligger et uutnyttet potensial i gode nettressurser, og planen må kunne forutsette at alle i skolen kan skaffe seg oversikt over, og kunne utnytte disse ressursene aktivt. Dette blir dermed viktig i etterutdanningen av digitalt kompetente lærere. Ved å bruke en sentralt utarbeidet plan vil en kunne omdisponere tid en bruker på å vedlikeholde lokale planer til kompetanseheving på iktplan.no. Om Trondheim kommune velger å implementere iktplan.no, får vi en god og anerkjent IKT-plan som er gjennomarbeidet, og som jevnlig blir oppdatert. Det kan være ulike meninger om hva en IKT-plan skal inneholde, og skolene kan ha ulike behov; utstyr, verktøy, metoder, ferdigheter. En konsekvens av at skolenes planer til nå har vært svært lokale, er at det er ulik forståelse av hvordan IKT skal implementeres i skolen og dette kan være en av årsakene til de digitale forskjellene i trondheimsskolen Det er mulig å kjøpe spesialtilpasning av iktplan.no til den enkelte kommune. Da kan løsningen skreddersys for Trondheim kommunes bruk og bli en del av trondheimsskolens IKT-profil, både gjennom grafisk/visuell tilpasning og gjennom å definere innholdet. Ved å kjøpe en spesialtilpasset utgave av iktplan.no kan Trondheim kommune også legge inn formuleringer utover den grunnleggende ferdigheten. Som et eksempel har matematikk mange spesifikke kompetansemål i bruk av digitale verktøy som del av å lære matematikk, og disse må sikres for alle fag. Gjennom bruk av iktplan.no kan Trondheim kommune få hjelp til å kvalitetssikre arbeidet med grunnleggende digitale ferdigheter i trondheimsskolen. 31

33 Bodø kommune er en av kommunene som benytter iktplan.no som sin IKT-plan 17. KS og KommIT sine anbefalinger KS og KommIT har også utarbeidet mer konkrete anbefalinger og eksempler for IKT-strategi for skoler. Dette er tilgjengelig her: https://kurs.kommit.no/mod/wiki/view.php?id=422 Tabellen under viser et eksempel på en plan fra en annen kommune. Dette er tilgjengelig her: https://kurs.kommit.no/mod/wiki/view.php?id=422 Kartleggingsprøven i digitale ferdigheter Kartleggingsprøven i digitale ferdigheter tar utgangspunkt i læreplanens definisjoner og kompetansemål som involverer digitale ferdigheter. Oppgavene i prøven fokuserer på følgende områder av ferdigheten: tilegne og behandle, produsere og bearbeide, kommunisere og digital dømmekraft. Den har en varighet på 45 min og gjennomføres 2. mars til 20. mars (gjelder for 2015). Prøvene er ikke laget for å kunne sammenligne resultater med andre skoler, kommuner eller fylker, men for å brukes i klasserommet og på skolen. Resultatene fra kartleggingsprøvene skal ikke rapporteres til Utdanningsdirektoratet Ledelse I teorier rundt organisasjonslæring er organisasjonens kultur for læring en viktig faktor for å lykkes 18. Det er viktig at læringskulturen er forankret i ledelsen, for det å etablere en sterk læringskultur. Skal en organisasjon bli bedre på læring og kunnskapsutvikling må det skje endringer ved at kunnskapsdeling blir tilstrekkelig verdsatt. Ledelsen må ha en kontinuerlig fokus på læring og kunnskap, slik at arbeidsdeling og Schein, E. (1985). Organizational Culture and Leadership 32

34 måter å organisere arbeidet på i organisasjonen støtter oppunder læring og kunnskapsdeling. Det er læring og kunnskap som gir ledere en struktur rundt sitt lederskap, og det betyr at de læringsprinsippene innenfor en sterkt læringskultur styrer ledelsesprinsippene 19. Igjennom en sterk læringskultur gis det også rom for uformell samhandling mellom kolleger og ubundet tid, slik at det bli mulig med læring igjennom det daglige arbeidet og kunnskapsutvikling blir en integrert del av praksis. Figur 6 Leder går foran som eksempel Det blir viktig å lære av andre prosjekter i Trondheim kommune og at ledere går foran som gode eksempler og viser at de bruker verktøyene som anbefales og så videre. I Trondheim kommune har vi flere eksempler der engasjement og god forankring i ledelse har ført til en endret praksis i skolen når det kommer til bruk av digitale verktøy. Yammer ved en skole Skolen i dette eksempelet er en av skolene i Trondheim med flest ansatte. Siden skolen også har et byomfattende skoletilbud for elever med store, omfattende og vedvarende lærevansker er det mange ansatte fra ulike yrkesgrupper der. Forskjellige arbeidstidsordninger og oppgaver blant de ansatte gjorde sitt til at internkommunikasjon og kunnskapsdeling ble mer enn gjennomsnittlig utfordrende ved skolen. Ledergruppa bestemte derfor at skolen skulle utarbeide en "kanalstrategi". En kanalstrategi ble vedtatt og en av strategiene var å flytte store deler av internkommunikasjon over på det sosiale mediet Yammer. Dette for å frigjøre tid, forenkle kommunikasjonsflyt og å involvere ansatte som man tidligere hadde vansker med å nå ut til grunnet stillingsprosent, tilgang på IKT utstyr og arbeidstid. Det var ledelsen som tok initiativ til prosjektet, og de hadde et sterkt eierskap til det gjennom hele innføringsperioden. Innføring av en kanalstrategi ble gjennomført på et personalseminar, slik at det ble satt av godt med tid for alle til å ta i bruk nye verktøy og gjøre seg kjent med disse. Ved at dette ble forankret i ledelsen, og gjennomført som et felles løft for hele skolen med et bevist fokus på bruk og opplæring, ble gjennomføringen og bruken en suksess. Tidligere rektor ved skolen mener hun fikk bedre oversikt over skolen som organisasjon, og fikk bedre mulighet til å "se" sine medarbeidere ved å bruke et sosialt medium til kunnskapsdeling og internkommunikasjon. Hennes opplevelse var også at flere av lærerteamene 19 Senge, P. M. (1990) The Fifth Discipline: The art & practice of the learning organisation 33

35 samarbeidet bedre. Når hun nå har skiftet jobb og er rektor for en skole som ikke bruker Yammer, synes hun dette er et tilbakeskritt og føler seg satt tilbake i tid med tanke på muligheter til å dele og motta informasjon og kunnskap i organisasjonen. Utviklingsprosjekt på en undgdomsskole Kjernen i dette omfattende prosjektet var basert på ny teknologi. Opplæring i og bruk av digitale verktøy gjorde at hver enkelt elev kunne velge uttrykksformer som passet sin egen læringsprosess. Skolen var helt fra starten opptatt av hva som skulle til for at det skulle bidra til varig endring av undervisningspraksis. Gjennom prosjektet la ledelsen til rette for en rekke kollektive prosesser hvor målet var å forankre et perspektiv på læring. De styrket eierforholdet gjennom å gi lærerne frihet som skapende profesjonsutøvere. Arbeidet i team og fellestid dreiet seg om motivert og effektiv læringsarbeid og fokus på elevens eget formidlingsarbeid var sentralt. På den måten ble kvaliteten på møtet mellom lærere avgjørende for kvaliteten på møtet mellom lærer og elev. To år etter avslutningen av prosjektet fant de forbedringer dokumentert 20 på en rekke områder, blant annet elevenes eksamensreslultater. Disse eksemplene er hentet fra trondheimsskolen og viser klart at når man har en tydelig forankring og forventning til bruk fra starten, er det større sjanse for å lykkes med den digitale satsingen. At ledelsen selv er med på å ta i bruk den nye teknologien, øker også sjansene for å lykkes. Det finnes også eksempler på lignende prosjekter som er forsøkt gjennomført uten det samme engasjementet i ledelsen, og hvor man ikke oppnår like gode resultater. 20 Dons C.F. & Toldnes P, Kan et skoleutviklingsprosjekt endre undervisningspraksis? Trondheim: Høgskolen i Sør- Trøndelag. 34

36 4.4 Godt sentralt og lokalt støtteapparat I mandatet for prosjektet IKT i trondheimsskolen" ble prosjektgruppa bedt om å beskrive hvordan IKT i skolen bør styres fremover, basert på de endringene som kommer (endrede arbeidsformer, endret teknologi med mer). I tillegg ble det stilt spørsmål om en ny måte å styre på får føringer for IKT-veilederrollen og hvor tydelig Trondheim kommune må være sentralt i hvordan denne rollen skal defineres og tolkes. Prosjektet skulle også vurdere om iktplan.no kan tas i bruk for å styrke de digitale ferdighetene blant elevene i trondheimsskolen. Prosjektgruppa har også vurdert at skolene er avhengig av et godt støtteapparat når det gjelder bruk av IKT i trondheimsskolen og arbeidet med digitale ferdigheter. Kompetansemålene i Kunnskapsløftet, nasjonale prøver / digitale eksamener, bruken av læringsplattform og mengden av utstyr er noe av det skolene møter på som krever et velfungerende støtteapparat - både sentralt og lokalt. Dette er plassert som en viktig støtte for måloppnåelse i målbildet, se figur til høyre. Disse temaene beskrives i avsnittene under Sentralt støtteapparat Et sentralt støtteapparat er ressurser som ligger utenfor skolen og består av flere instanser. Dette er blant annet IT-brukerhjelp, som er det sentrale kontaktpunkt for brukere av data- og telefonitjenester i kommunen ved spørsmål eller feil knyttet til disse tjenestene. Skolene har i tillegg to tjenester de kan benytte, IT-tjenesten og oppvekstkontoret. IT-tjenesten har ansvaret for data- og telefonitjenester. De har blant annet ansvaret for skolenes IT-utstyr og koordinerer bytte av eldre PC-modeller. Oppvekstkontoret yter bistand når det gjeldet eksamen, oppmelding til nasjonale prøver, læringsplattform (itslearning), skoleadministrativt system (IST Extens), koordinerer IKT-veilederne, samt vurderer og inngår innkjøp av felles programvare. Bortsett fra ressursene knyttet til læringsplattform, er det per i dag ingen sentral støttefunksjon for pedagogisk arbeid og kompetanseheving. Digitale pedagoger Erfaring fra andre kommuner tilsier at pedagogisk støtte fra et sentralt støtteapparat i kommunen har bidratt positivt til kompetansen ute på skolene. En av kommunene som ble kontaktet i forbindelse med prosjektet benytter digitale pedagoger". De digitale pedagogene har spisskompetanse på pedagogisk bruk av IKT i skolen og kan bidra på flere skoler. Skolene kan bestille de digitale pedagogene og få workshops for hele skolen, team eller noen få lærere. De digitale pedagogene er knyttet opp mot faglige satsningsområder i kommunen, og dermed ikke allvitere" som kan bidra på alle områder. Det er også knyttet kommunale innkjøp av pedagogisk programvare til dette tilbudet, slik at de digitale pedagogene har konkrete verktøy de kan benytte i sitt arbeid ut mot lærerne. I tillegg har også en av kommunene digitale ledere": "Digitale ledere er opprettet for å arbeide med spørsmål og utfordringer knyttet til skoleledelse i et stadig mer digitalt landskap. Gruppa arbeider med å finne og anbefale gode digitale verktøy for ledere og ledelsesgruppae i bergensskolen. I tillegg arbeider gruppa med å legge til rette for å dele 35

37 og diskutere strategier og valg skolelederne står overfor i utvikling av digitale ferdigheter i personalet 21." Prosjektgruppa har diskutert om Trondheim kommune bør knytte til seg digitale pedagoger / ledere som kan inneha en støttefunksjon rundt riktig bruk av de verktøyene som prosjektgruppa anser som de rette for trondheimsskolen. Det er ofte ikke like akutt behov for pedagogisk støtte i skolen som det er for teknisk støtte. Derfor vil det være en fordel med digitale pedagoger som har kompetanse og avsatt tid til å hjelpe andre skoler i utviklingsarbeid innenfor IKT-området. En slik ordning vil også kunne være en gulrot for at pedagoger ønsker å jobbe med IKT og bruke av egen tid og ressurser til dette arbeidet. Felles innkjøp - pedagogisk programvare Det er noen pedagogiske programvarer i trondheimsskolen som er kjøpt inn felles, se Pedagogisk programvare i TKE. Utover dette er det opp til hver enkelt skole hvilke programmer de ønsker å bruke. Dette medfører at skolene selv må vurdere hvilke programvare som er kvalitativt godt og som er i henhold til læreplanverket i Kunnskapsløftet. Videre må skolene bruke sine egne midler for å prioritere slike innkjøp. Det er derfor et spørsmål om trondheimsskolen bør se på muligheten for å inngå flere felles innkjøp av pedagogiske programvare. Tilbudene fra leverandørene er mange og det kan for mange skoler være tidkrevende og vanskelig å følge med på dette. Det ligger også økonomiske fordeler ved felles innkjøp da det er mulig å inngå kommunelisenser som ofte er betydelig lavere en skolelisenser / enkeltlisenser. Selv om programvarene i dag ofte er mer intuitiv, så vil det være behov for å ha personer med kompetanse på å benytte disse programvarene i undervisningen. Ved felles innkjøp av programvare vil også kommunen sentralt kunne signalisere hvilke programmer som er vurdert som de beste til ulike bruksområder, og på denne måten få til en mer lik praksis i skolene. Det vil være naturlig å se på bruken av flere av disse programmene opp imot ressurspersoner som pedagogisk støtte eller "digitale pedagoger" slik at skolene kan få veiledning og hjelp til å bruke programmene. Felles innkjøp - utstyr Innkjøp i Trondheim kommune styres av rammeavtaler 22 og innenfor IKT og skole, så er det spesielt PCmodeller/operativsystem og interaktive tavler som er det utstyret som flest bruker. Dette bestemmes sentralt og medfører at skolen i stor grad sitter inne med de samme løsningene. Dette gjør det lettere for støtteapparatet å gi skolene den supporten de trenger og skolene selv trenger ikke å drifte dette på egenhånd. Trondheim kommune har skoler som benytter / har benyttet alternative løsninger når det gjelder PC-er og operativsystem (Mac OS X og Linux). I de siste årene har også flere skoler tatt i bruk nettbrett. Prosjektgruppa ser at det er utfordringer når skolene avviker fra det som er fellesløsningene. Dette blant annet på grunn av at de er avhengig av lokale ressurspersoner og at det er mangel på føringer fra det sentrale støtteapparatet. I dag kan skolene kun velge mellom om de vil ha stasjonære eller bærbare PC-er. Prosjektgruppa ser derimot at det kan være pedagogisk mer riktig å differensiere type PC/enhet mellom hovedtrinnene; 1.-4., 21 https://www.bergen.kommune.no/aktuelt/personalrommet/9417/article https://intranett.trondheim.kommune.no/finnrammeavtale/ 36

38 5.-7. og trinn. Prosjektgruppa ser allikevel det som utfordrende å ha mange ulike løsninger. Alle typer løsninger krever support, brukeradministrasjon og applikasjonsadministrasjon. Det vil derfor være viktig at utvalget av utstyr ikke gjør brukerstøtte vanskeligere enn nødvendig. Dette gjelder spesielt operativsystem og kontorpakker, men også for stort utvalg av fysisk utstyr vil være krevende med tanke på god brukerstøtte Lokalt støtteapparat Et lokalt støtteapparat er ressurser som ligger på skolen, og denne hjelpen / støtten gis ofte som øyeblikkelig hjelp. Den kan utføres av flere personer, men utføres av personer som kjenner skolen og er en del av skolens personale. Den kan betegnes som førstelinjehjelp. IKT-veilederne I Trondheim kommune utføres denne førstehjelpen av IKT-veileder. Det finnes i dag ingen sentral bestemmelse på hvor stor denne funksjonsstillingen skal være, noe som medfører at det er store variasjoner mellom skolene. Arbeidsoppgavene løses forskjellig, men oppgavene er omfattende og ofte tidkrevende. Oppgavene kan skilles mellom oppgaver av teknisk og pedagogisk karakter. Flere ønsker å skille pedagogiske og tekniske IKT-veiledere Innspillene fra IKT-veilederne tilsier at de ønsker å bruke mer tid på pedagogisk veiledning i fremtiden enn de gjør i dag. IKT-veilederne i en av bydelene mente det kunne bli mer tid til pedagogisk utviklingsarbeid og veiledning i fremtiden hvis man fikk teknisk personell inn i skolene som kunne ta en del av de tekniske oppgavene som i dag ligger på IKT-veilederen på mange skoler. Flere av rektornettverkene peker også på en deling mellom pedagogisk og teknisk IKT-veileder. De ønsker en ordning der skolens veiledere kan bruke mye av tiden sin på pedagogisk bruk av IKT og der teknisk support gjennomføres av en tekniker flere skoler deler på eller teknikere som har avtale med Trondheim kommune og som er lett tilgjengelig. En av IKTveilederne mener en fast IKT-veileder som fungerer som kontaktperson for flere skoler kan være en løsning i fremtiden. Samtidig tror IKT-veilederne i en annen bydel at de vil bruke mindre tid på teknisk support i fremtiden hvis et mer stabilt nett kommer på plass i Trondheim kommune. Prosjektgruppa stiller seg bak argumentene for ønsket om å skille ut de tekniske oppgavene til et ambulerende team, men man må også se på mulige konsekvenser med en slik løsning. Mange av utfordringene på skolene skjer akutt. Læreren trenger hjelp med den interaktive tavlen når hun/han står midt i undervisningen eller har problemer med skriveren på arealet. Med andre ord så er nærheten til hjelpen samt god IKT-kompetanse en vesentlig poeng for mange. Dersom Trondheim kommune går for en løsning med et ambulerende IKT-veilederkorps, så vil mange kunne oppleve at akutthjelpen forsvinner. Dette vil også bety at man innfører et nytt ledd i supporten mellom skolen og IT-brukerhjelp. Selv om flere skoler argumenterer for en teknisk IT-støtte som flere skoler kan dele på som en løsning, er dette en løsning prosjektgruppa ikke ønsker å gå inn for. Det er stort behov for støtte til å ordne opp i akutte problemer på teknisk utstyr ved en skole, slik som skrivere, PC-er, projektorer og interaktive tavler. Ved å fjerne akutthjelpen fra skolen er det en fare for at enten mye utstyr blir stående ute av drift eller at personer med kompetanse som ikke har avsatt tid til å gjøre jobben blir belemret med merarbeid. Avsatt tid til IKT-veileder Tiden som er avsatt til IKT-veilederrollen varierer. Noen skoler har ikke avsatt noe tid - kun funksjonsstilling, mens andre skoler har avsatt en full stilling. Dette fører til digitale forskjeller mellom skolene. Prosjektgruppa vurderer om det bør defineres en minimumsstandard eller anbefalt minimumsstandard på hvor mye det skal avsettes i tid til IKT-veileder. Nøkkelen her kan være antall elever på skolen og muligens 37

39 også skilles mellom barneskole, ungdomsskole og kombinertskole. Dersom Trondheim kommune velger å gå i denne retningen bør det også defineres hvilke oppgaver som ligger til en IKT-veileder. 4.5 Lærere med digital kompetanse I dette delkapitlet besvares spørsmål fra mandatet rundt hvordan prosjektgruppa ser for seg at nye verktøy vil påvirke undervisningssituasjonen for lærerne og behovet for kompetanseheving fremover. I målbildet ble lærere med digital kompetanse og bruk av varierte arbeidsmåter identifisert som sentrale tema. Monitor 2013 Monitor skole 23 er en undersøkelse om digital kompetanse og erfaringer med bruk av IKT i skolen som har vært gjennomført siden Den viser sammenhenger mellom mål i Kunnskapsløftet, bruk av digitale verktøy og elevers læringsutbytte. Tema for Monitor 2013 er digital kompetanse, bruk av IKT, motivasjon og læringsmiljø. IKT-senteret har samlet inn data fra elever, lærere og skoleledere fra ulike skoler i Norge. Sammen med egne undersøkelser og behovsanalyser kan resultatene fra Monitor 2013 være nyttige i arbeidet med å utvikle en plan for kompetanseheving for lærere og ledelsen ved skolene i Trondheim. Lærere med digital kompetanse I arbeidet med målbildet ble lærere med digital kompetanse satt som et viktig element for å oppnå målene rundt digitale ferdigheter i læreplanen. I dette delkapittelet drøftes derfor spørsmålet fra mandatet om hvordan nye verktøy vil påvirke undervisningssituasjonen for lærerne og behovet for kompetanseheving fremover etter hvert som flere digitale verktøy tas i bruk. Sammen med kompetansen ute på skolene må oppvekstsektoren ha kompetanse til å kunne gi opplæring, koordinere tiltak og støtte skolebasert kompetanseutvikling. Den må også ha god IKT strategisk kompetanse og kompetanse til å drifte IKT-systemer og gjøre gode og kvalitetssikrede innkjøp. Kompetanse er viktig for alle brukergrupper Rådmannen, fagstaben og støttesystemene sentralt Rektor og skoleledelsen Ansatte ved skolen ressurspersoner og lærere Her skal alle opp på et høyere nivå slik at Trondheim kommune kan nyttegjøre oss de digitale mulighetene som ligger her allerede. En rektor i trondheimsskolen kommer med følgende innspill: Jeg tror at gode strukturer for kompetanseheving/vedlikehold av kompetanse hos lærerne og miljøterapeuter som er inne i skolen vil være avgjørende for å heve kvaliteten og få inn digital

40 kompetanse i alle fag. Utviklinga går raskt, det er et typisk "ferskvareområde", og har ei teknisk side som gjør det krevende å "følge" med i timen for en del ansatte" Et av funnene i Monitor 2013 er at lærernes grunnleggende ferdighetene er viktige, men det trenger ikke være nødvendig for lærerne å beherske alle sider ved teknologien. Opplevelsen lærerne har å beherske grunnleggende digitale ferdigheter gir dem en trygghet i å bruke IKT i undervisningen og skolearbeidet for øvrig. I den samme undersøkelsen fikk lærerne spørsmål om hvorvidt det å bruke IKT kan være nyttig i undervisningen. Nesten alle lærerne svarte at de bruker IKT for å gjøre elevene mer interessert i det faglige og for å ha en mer variert undervisning, og nesten like mange svarer at bruk av IKT gjør det enklere å aktivisere elevene og differensiere mellom dem. Om lag halvparten av lærerne mener bruk av IKT kan forstyrre dialogen og skape uro i timene, men samtidig forklarer de det ved at bruk av IKT krever klarere klasseledelse. Ferdigheter i klasseledelse Klasseledelse er et sentralt tema som blant annet alle ungdomsskolene skal jobbe med gjennom "Ungdomstrinn i utvikling". Utdanningsdirektoratet har til denne satsingen samlet og utviklet mange ressurser, og de skriver generelt om klasseledelse: Læreren skal lede elevenes læring og utvikling på skolen. En positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse. God klasseledelse er komplisert å mestre. For å kunne handle proaktivt må læreren ha god kompetanse til å analysere og forstå læringsfellesskapet i klasserommet. Læreren må bry seg om alle elevene og vise interesse for den enkelte. Elevene må oppleve at læreren har god struktur i undervisningen, er støttende og har høye forventninger til hvordan de kan utvikle seg både faglig og sosialt." (Utdanningsdirektoratet) Senter for IKT i undervisningen har gitt ut en Veileder for klasseledelse i teknologirike omgivelser", og de har gode eksempler på undervisningsopplegg med klasseledelse i fokus. Det er lite av forskningen på klasseromsledelse som legger særlig vekt på utfordringer i teknologitette læringsmiljøer, men det finnes noen særegne forhold knyttet til disse. Eksempler er tilgangen på smarttelefoner og nettbrett. Mange lærere uttaler at teknologien utfordrer deres klasseledelse. Klasseledelse er på generelt grunnlag utfordrende. Å skulle lede en klasse med IKT- baserte metoder krever ofte bare et annet fokus. Det er ikke ensbetydende med kaos eller krever noen form for jerndisiplin. Det handler fortsatt om det samme: tydelige voksne, tydelige forventninger og klare konsekvenser. Det krever også at man må jobbe annerledes. Det går ikke alltid an å adoptere tradisjonelle arbeidsmetoder inn i den digitale verden, man må endre noen tankeprosesser rundt hvordan man formidler, og i tillegg sette krav og strukturer. Ferdigheter i å organisere undervisningen Senter for IKT i undervisningen bruker begrepet "teknologirike omgivelser". Det betyr at det finnes minst en digital enhet per elev, og at de brukes primært til undervisnings- og læringsformål. Det betyr også tilstrekkelig dekning av infrastruktur, drift og support. I fremtidens kunnskapsbaserte velferdssamfunn må elevene bruke sine digitale ferdigheter til å samarbeide med andre. Lærerne er de som best ser hvordan teknologien de bruker i det daglige liv påvirker hvordan elevene lærer. Det er de som må organisere og utforme læringsarenaene og utfordre det typiske klasserommet, hvor læring har foregått ganske uforandret gjennom de siste 100 år. 39

41 Lærerne trenger kunnskap om organisering av klasserommet ut fra hvilke arbeidsformer og oppgaver det er lagt opp til. De skal bruke ulike arbeidsmetoder, og elevene skal kunne benytte seg av forskjellige verktøy i læringsarbeidet. Variert undervisning vil være positivt for motivasjon og læringsresultater I stortingsmeldingen Motivasjon Mestring Muligheter" påpeker Kunnskapsdepartementet at det er mye som tyder på at en mer praktisk, variert og relevant undervisning på ungdomstrinnet vil virke gunstig på elevenes motivasjon og læringsresultater. Mange elever opplever opplæringen for teoretisk og kjedelig, og en mulig årsak kan være at den er preget av lite variasjon (Meld. St. 22 ( ) 24. Dagens forståelse av læring fremhever betydningen av et samspill mellom det teoretiske og det praktiske, fordi det åpner flere dører til kunnskap for alle elever 25. Hvis lærerne lykkes i å knytte kunnskap til handling, vil opplæringen bli mer variert og relevant for elevene, og det vil styrke deres motivasjon og læringsutbytte Dagens teknologi gir store muligheter til å gjøre kunnskap og læring tilgjengelig og engasjerende for elevene gjennom å oppmuntre dem til å skape, kommunisere og samarbeide. Mye er avhengig av lærerens evne til å ta i bruk denne teknologien i undervisningen 26. Kompetanseheving og utviklingskurve ved bruk av teknologi på arbeidsplassen I rapporten Teknologiske framtidsutsikter for norsk skole i " peker den norske ekspertgruppa på utfordringer som er unike for Norge. Bekymring knyttet til digital opplæring for lærere var den største utfordringen. Rapporten skriver at det legges vekt på elevers digitale ferdigheter i den nasjonale læreplanen, men at det er knyttet bekymring til om grunnlaget hos mange av dagens lærere ikke er godt nok. Lærerens digitale kompetanse spiller ikke uventet en rolle når det kommer til klasseledelse i teknologitette omgivelser. Lærere som behersker teknologi blir tryggere på sin lederrolle i klasserommet." En vanlig utviklingskurve når det gjelder bruk av teknologi på arbeidsplassen kan deles opp i fire faser 27 : I første fase benyttes teknologien kun som en erstatning for allerede eksisterende arbeidsoppgaver, for eksempel så skrives et og annet dokument på datamaskinen i stedet for i kladdeboka. Men kladdeboka sameksisterer med teknologien og brukes gjerne oftere en den digitale løsningen. I fase to erstattes noen gamle løsninger med nye teknologiske, for eksempel penn og papir erstattes med skriving på data, men det jobbes fortsatt ganske tradisjonelt også på den teknologiske plattformen. Kladdeboka brukes kanskje ikke så mye lenger, men en eksperimenterer heller ikke så mye med teknologien. Samskriving, deling og annet nytt som verktøyet også støtter benyttes ikke i særlig grad. I fase tre, modifisering, begynner man å endre måten man jobber på fordi en ser at de digitale løsningene gir nye muligheter. Dette gjør at arbeidsformene endrer seg i takt med bruken av 24 https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/meld-st /id641251/ https://sites.google.com/a/msad60.org/technology-is-learning/samr-model 40

42 utstyret. Man begynner å eksperimentere med ting som samskriving, deling og annet som verktøyene byr på av ekstra funksjonalitet, og en ser at dette kan endre måten vi jobber på, og prosessene kan så smått endres på. Kladdeboka legges igjen hjemme. I siste fase, redefinering, har man endret måten man benytter verktøyene på så mye at man har redefinert hvordan man jobber, også prosesser og arbeidsflyt har endret seg. Her kan man se for seg at man trekker inn den utvidede funksjonaliteten verktøyene gir som en naturlig del av arbeidsprosessen (eks: video, chat, samskriving, deling). IKT må tilføre en ekstra verdi til arbeidsprosessen og ikke kun være en avansert form for penn og papir 28. Målet er å komme til den siste fasen, der prosesser og arbeidsflyt har endret seg i takt med bruk av digitale verktøy. På alle skolene så prosjektgruppa eksempler på alle fasene, da metodene blant lærerne varierer. Mange benytter fortsatt penn og papir samtidig som de bruker digitale skriveprogram. Andre har tatt i bruk den interaktive tavlen, men bruker den fortsatt på en tradisjonell måte, mens noen har begynt å modifisere måten man jobber på og benytter nye arbeidsmetoder. Det er en langsom modning å ta i bruk IKT på arbeidsplassen på en god måte, men man beveger seg oppover trappen etter hvert som man blir mer komfortabel med teknologien. Figur 7 Utviklingskurve ved bruk av teknologi på arbeidsplassen Lærerne vil ha behov for digital opplæring for å møte en ny læringssituasjon Da lærerne ute på skolene ble spurt hvordan de så for seg at nye verktøy ville påvirke læringssituasjonen og behovet for kompetanseheving fremover, sa de fleste at det krever tid og kompetanse for å benytte digitale verktøy til å jobbe på en ny måte. Ledelsen på en av skolene understreket at lærerne har behov for å heve sin kompetanse for å klare å ta i bruk digitale verktøy på en interaktiv måte slik de er tenkt brukt. På en annen skole peker de på at det er viktig at læreren er trygg i undervisningssituasjonen og derfor vil ha behov for noe kursing/opplæring i forkant. Samtidig peker de på at det er viktig at nye digitale arbeidsmetoder blir en del av lærerstudiet slik at skolene naturlig får kompetanse internt på sikt. De har inntrykk av at lærerstudentene ikke får tilstrekkelig kjennskap til digitale arbeidsmetoder gjennom studiet. 28 Krokan, A. (2012) Smart læring. Hvordan IKT og sosiale medier endrer læring 41

43 Den norske ekspertgruppa bak rapporten Teknologiske framtidsutsikter for norsk skole i " konstaterer at digitale ferdigheter og bruk av IKT ikke har godt nok gjennomslag i utdanningssystemet. Skolebasert kompetanseheving Lærerne på en av skolene sier seg enige i at det trengs et kompetanseløft hos lærerne, men mener dette bør gjøres på den enkelte skole. De mener det er mer hensiktsmessig å lære seg verktøyene samtidig som man bruker dem, fremfor å lære verktøyene på kurs. Dette er i tråd med måten Trondheim kommune har arbeidet med satsingsområdene i Trondheim kommune de siste par årene. Skolebasert kompetanseutvikling virker positivt og bør også være den måten man bygger digital kompetanse på. Dette er også kjernen i Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet (2012) som Utdanningsdirektoratet har utarbeidet som oppfølging til ungdomstrinnmeldingen. (Meld. St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter). Den understreker behovet for en motiverende, praktisk og variert opplæring. I rammeverket definerer Utdanningsdirektoratet skolebasert kompetanseutvikling slik: "Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid" Det legges til rette for kollegaveiledning og refleksjon, nye verktøy og arbeidsmåter innføres, og ny kunnskap blir brukt umiddelbart. Skolen får overføring av den verdifulle, "tause" kompetansen, hele personalet utvikler seg samtidig, og det utvikles en delingskultur på skolen. Senter for IKT i utdanningen er i gang med å lage et utdanningsløp for kompetanseheving i forhold til digitale ferdigheter. Dette vil Trondheim kommune kunne dra nytte av. Man kan også se på KS sitt verktøy for strategisk kompetanseplanlegging 29, der de sier: "For å lykkes med kompetanseplanlegging, er det avgjørende å ha en god forståelse av hva kompetanse egentlig er og hva som kjennetegner kompetanse som ressurs. Viktige stikkord er; Kompetanse handler om "å være i stand til". Kompetanse reflekterer totalpotensialet en person har for å yte og utvikle seg. Kompetanse er ikke en egenskap, men må sees i forhold til situasjoner, mål og krav. Kompetanse egner seg ikke så godt for lagring, men får verdi gjennom å bli brukt. Byggesteinene i kompetanse er kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger. Kunnskaper er ofte overfokusert i kompetansearbeid, mens holdninger er underfokusert. Den mest verdifulle kompetansen er "taus", det vil si vanskelig å måle og sette ord på. Realkompetanse består av formell kompetanse (basert på utdanning) og uformell kompetanse (basert på erfaring). Organisasjoner får tilgang til kompetanse gjennom sine medarbeidere. Systemer, rutiner og databaser er ikke kompetanse, men virkemidler for å bruke kompetanse og tilrettelegge for utvikling og kvalitetssikring. " Samarbeid, erfaringsutveksling og nettverksarbeid Trondheim kommune bruker læringsnettverk som arbeidsform på flere utviklingsområder, og det blir viktig at eksisterende læringsnettverk integrerer digitale ferdigheter i sitt arbeid (for eksempel Vurdering for

44 læring, realfag, tilgang til livet gjennom lesing og skriving). Erfaringene fra IKT-veiledermøter og samling for itslearning-administatorer kan benyttes og videreutvikles. En av kommunene som ble kontaktet i forbindelse med prosjektet mener et kompetansenettverk der de bruker IKT i forbindelse med opparbeiding av annen type kompetanse, for eksempel lederkompetanse, er bedre enn rene IKT-kurs. Foruten felles møteplasser for erfaringsutveksling er det også vesentlig at kompetansen deles internt på den enkelte skole. Ledelsen på en av skolene mente at de fleste skoler har lærere eller IKT-veiledere som sitter på mye kunnskap rundt bruk av IKT i undervisningen, og at de bør bli bedre på å utnytte dette internt. IKT-veilederne i en av bydelene mener det må bli en sterkere kultur for å dele kunnskap og opplegg. Både IKT-veiledere og flere lærere mener en felles møteplass der man blant annet kan dele kunnskaper på pedagogisk bruk av IKT og bygge nettverk i kommunen ville bidratt til å øke kompetansenivået på skolene. I tillegg understreker de at det er viktig at kommunen legger føringer for deltakelse på slike fellesmøter, slik at man sikrer at folk stiller opp. Kunnskapsdeling med digitale møteplasser Digitale møteplasser gjør det mulig å kommunisere, samhandle, dele erfaringer og konkrete undervisningsopplegg med andre. Dette kan føre til mer åpenhet og felles utvikling på skolene, og dermed et mer likeverdig tilbud til elevene i Trondheim. Nettverkseffekten oppstår når personer i nettverket skaper noe som er til nytte for mange, og sosiale medier står i en særstilling siden de kan nå svært mange mennesker på samme tid 30. Det er flere forhold som er viktige for å kunne ta i bruk digitale media til dialogbaserte møteplasser og kunnskapsdeling i en organisasjon. I tillegg til selve teknologien er det viktig at ledelsen går foran, og at det er en kultur for deling i organisasjonen. Teknologien kan da gi mulighet for bedre interaksjon og samarbeid. En strategi for IKT i trondheimsskolen bør tydeliggjøre hvordan man kan utnytte digitale møteplasser til systematisk kompetanseutvikling. Itslearning er den læringsplattformen som Trondheim kommune for tiden bruker. Den er også tenkt brukt til å gi skolene et felles grunnlag for egen kompetanseutvikling. Lokale læreplaner ligger her, og det er opprettet rom for ulike faggrupper som kan kommunisere og dele kunnskap. Det er stor variasjon om og hvor mye lærerne på de enkelte skolene bruker itslearning til dette formålet. Trondheim kommune har tilgang til Yammer, et sosialt nettverk for bruk i organisasjoner. Det kan brukes til deling av erfaring. Lærerne på en av skolene som ble intervjuet sa at de begynte å bruke Yammer til å samarbeide da det ble lansert, men at de ikke hadde noen plan videre for hva de skulle bruke det til, og at aktiviteten der etterhvert døde ut. Prosjektgruppa vet at andre skoler i Trondheim har tatt i bruk Yammer til kommunikasjon og deling av kunnskap internt. En av skolene tok i bruk verktøyet etter et personalseminar hvor de introduserte mulighetene og sørget for at alle ansatte fikk konto og kom i gang jamfør "Yammer ved en skole" tidligere i rapporten. 30 Krokan, A. (2011). Sosiale mediers inntog i samfunnet, i boka Sosiale medier i all offentlighet. Lytte-dele-delta 43

45 4.6 Varierte arbeidsmåter I kapittelet om lærere med digital kompetanse vises det til at variert undervisning virker gunstig på elevenes motivasjon og læringsresultater. I dette kapittelet diskuterer prosjektgruppa eksempler på ønskede arbeidsmåter og metoder. I dette kapittelet besvares spørsmål rundt hvordan skolene (elever og lærere) ønsker å jobbe i fremtiden for å nå målene om digitale ferdigheter. I intervju med skolene ble det stilt spørsmål om hvordan skolene, elever og lærere, ønsker å jobbe i fremtiden for å nå målene om digitale ferdigheter. Få av skolene nevnte ønskede fremtidige arbeidsmåter eller metoder da de ble spurt om dette. Alle var mest opptatt av at god kvalitet på nettverket var en forutsetning for å ta i bruk nye arbeidsmåter. Selv med det utstyret de har i dag går det bort alt for mye tid før elevene kan begynne å jobbe. Lærerne på en av skolene fremhevet at en del nettbaserte pedagogiske verktøy er gratis å bruke, men at det krever god nettilgang. Det er verdt å merke seg at skolene har få tanker om digitale arbeidsmetoder i fremtiden. Noen av fremtidens verktøy støttes per dags dato ikke av Trondheim kommunes infrastruktur, derfor kan det kanskje være vanskelig å se for seg en hverdag der man bruker disse verktøyene. Alle skolene som ble intervjuet var derimot opptatt av å kunne ta i bruk nye verktøy og hadde forslag til konkret utstyr. Prosjektet IKT i trondheimsskolen bør rette fokuset mot de mulighetene som ligger i varierte arbeidsmåter. Dette understøttes av forskning: Selv i 2014 er det bare 8 % av norske grunnskoleelever som bruker "data" på skolen hver dag, mens 75% av dem er daglige brukere på hjemmebane. Og da har de vel ikke en gang regnet med at smarttelefonen også er en datamaskin. Norske skoler er blant dem som har mest datautstyr og best nettverkstilgang i hele verden, men likevel blant de dårligste til å bruke det [1]. Måten læreprosesser designes på i skolen er med andre ord relativt lite endret for det store flertall av elever, selv om det meste av samfunnet ellers er blitt digitalisert. Thoms Nordal, professor i pedagogikk har funnet ut at norske elever sitter 60 % av tiden alene og arbeider med arbeidsplan, og Kunnskapsdepartementet sier at "forelesningen", det vil si kateterundervisning er den dominerende formidlingsformen (Krokan 2012, hentet fra bloggen)." Den kritikk som til tider reises mot bruk av teknologi i læringsarbeidet i form av distraksjon eller lignende, må imøtegås ved en bevisst planlegging og gjennomføring av undervisningen på nye måter. Digitale oppgaver løses på andre måter enn tradisjonelle, og elevene må vite hva som forventes av dem i læringsløpet. Også digitale enheter må brukes med tanke på: læringsutbytte, motivasjon, kommunikasjon, samhandling og vurdering. Rektor ved en skole i Bærum sier i et intervju med bladet "Skolelederen" at "det må gis grundig opplæring i metodisk og pedagogisk bruk for å unngå noen fallgruver. 31 ". Det er heller ikke nødvendig at lærerne trenger å kunne beherske alle typer verktøy, men alle aktiviteter i undervisningen bør være initiert av

46 konkrete læringsmål. Hvis elevene egentlig ikke trenger å bruke datamaskinen, så kan man be dem legge den bort. IKT-utstyret skal kun understøtte læringen og dermed gi bedre læringsutbytte. Eleven skal ikke behøve å vurdere dette selv. Her må læreren være overtydelig. Elevene kan velge verktøy og ressurser selv hvis det er mulig, men læreren må kreve at de kan forklare sine valg med tanke på læringsmål. En kan ikke forvente at elevene, selv om de er digitalt dyktige, nødvendigvis har "digital skolekompetanse" (senter for IKT i utdanningen). Ikke alle arbeidsoppgaver krever nettilgang. En lærer i Trondheim sa i intervju at det er fullt mulig at elevene av og til jobber med det som finnes på maskina, det vil si at man kan jobbe frakoblet fra skolens nett. Læreren mente at det er viktig å bruke IKT når det gir en mergevinst i forbindelse med læring. Å kunne utføre noe på data, for eksempel i regning, erstatter for eksempel ikke elevenes grunnforståelse for begreper Eksempler på arbeidsmåter prosjektgruppa har vurdert Omvendt undervisning Flipped Classroom eller omvendt undervisning, som det kalles på norsk, er en undervisningsmetode som har vokst frem i takt med de siste års teknologiske fremskritt og har sine røtter fra USA. Metoden går i korte trekk ut på at instruksjoner og forelesninger legges tilgjengelig på nettet, mens tiden i klasserommet blir brukt til oppgaveløsning og veiledning med lærer og medelever. Dette snur opp ned på den tradisjonelle måten å undervise på, der læreren introduserer nytt pensum i timene, og elever innarbeider dette ved å gjøre lekser hjemme. Når elevene har gjort seg kjent med stoffet på forhånd gjennom å se de produserte videoene kan tiden i klasserommet brukes til å innarbeide dette, løse oppgaver og få veiledning av lærer og medelever. Nettstedet digitaldidaktikk.no omtaler metoden og lister opp hvilke fordeler slik undervisning innebærer. Omvendt undervisning kan organiseres på mange ulike måter og det vanligste er å la elevene lese en tekst, gjennomgå en presentasjon eller se en videosnutt hjemme i lekse. Det understrekes at det er viktig at dette settes i en kontekst og at elevene får mulighet til å reflektere gjennom en quiz eller et skjema for å gi tilbakemelding på ting de ikke forsto, eller kunne tenke seg veiledning på med lærer. Begrunnelsen for å bruke omvendt undervisning er som regel: det gir mer tid til veiledning med elevene læring er uavhengig av tid og sted forelesninger og instruksjoner er alltid tilgjengelige for elevene for repetisjon enkelt å tilrettelegge for hver enkelt elev elevene jobber i sitt tempo. elever med stort fravær kan følge undervisningen gir god mulighet for å sjekke ut forkunnskaper 32 Rapporten "Teknologiske framtidsutsikter for norsk skole i ", gir informasjon om viktig teknologisk utvikling som kan styrke undervisningen. Denne rapporten omtaler omvendt undervisning" som aktuell for norske skoler

47 Enkelte lærere i Trondheim har begynt å bruke denne metoden og det har vært tilbud om kompetanseheving for lærerne, blant annet et kurs og lokale tiltak på skolene. Ved en skole i Trondheim kommune brukes itslearning når man gir matematikklekser. Leksene er tradisjonelle i den forstand at man gjør matematikkoppgaver i læreboken, men i tillegg ser elevene video som forklarer fremgangsmåten, og sender til slutt en tilbakemelding til læreren ved å svare på en undersøkelse som er blitt opprettet. Hvordan oppgavene løses, er på forhånd ikke forklart av læreren, og elevene skal selv lære seg fremgangsmåten ved å se på videoen som forklarer. På skolen bearbeider man det man har lært, og tar tak i det elevene synes var vanskelig. Figur 8 Lekse gitt i itslearning der elevene først skal se film, deretter gjøre oppgaver, og til slutt svare på undersøkelsen Figur 9 Eksempel på tilbakemeldinger gitt av elever gjennom itslearning, som læreren kan se over i forkant av matematikktimen Lærerne mener at en slik bruk av video i leksearbeidet har mange fordeler. Elever som synes matematikkoppgavene er vanskelige, har mulighet til å sette filmen på pause, spole tilbake og se forklaringene flere ganger. Andre elever derimot, trenger kun å se filmen en enkelt gang før de er klar for å gjøre leksene. Det er også en støtte for elevene at videoene er lagt ut på itslearning og at elevene har tilgang til å se disse om de skulle ha behov for det på et senere tidspunkt. Lærerne som benytter denne undervisningsmetoden opplever at tiden i klasserommet blir effektivisert. Man bruker mindre tid på innføring av nytt stoff (enveiskommunikasjon) og kan bruke mer av tiden til å gi individuell hjelp til elevene. En annen måte å bruke slik video på er å la den interaktive tavla (SmartBoard) vise en video av det som skal utføres i timen på repetisjon. Ved at elevene først ser videoen som ruller på tavla før de spør om hjelp, er det mange som klarer seg bare ved videoinstruksjonen. Da får læreren mer frigjort tid til å hjelpe de som trenger det. 46

48 De interaktive tavlene som man har i trondheimsskolen har løsning i sin programvare for enkelt å kunne lage slike videosnutter til bruk i undervisningen. De kan produseres av elever og lærer på et øyeblikk og legges der man finner det formålstjenlig at elever og foreldre finner de. Dette kan for eksempel være på læringsplattformen. I tillegg ser finnes større prosjekter som Den virtuelle matematikkskolen. Dette er et prosjekt satt i gang av Senter for IKT i utdanningen, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, og skal prøve ut nye former for IKTbasert opplæring for å skape mestringsfølelse og motivasjon gjennom nivåtilpasset opplæring. Den virtuelle matematikkskolen er en nettportal som tilbyr undervisningsvideoer, illustrerte forklaringer, quizer og elementer fra spillverdenen. Sentralt for dette prosjektet vil være å gi umiddelbare tilbakemeldinger til elevene og bruk av omvendt undervisning. Samskriving Nettstedet digitaldidaktikk.no har flere eksempler på samskriving 33. Med samskriving menes at elever er sammen om å skape en felles tekst eller at læreren skriver sammen med elevene. Elevene og læreren utgjør slik en viktig støtte for hverandre i skriveprosessen. Forskning viser at samskriving har positiv effekt på både motivasjon og skriveutvikling hos den enkelte. Samskriving er nært beslektet med prosessorientert skriving, der teksten ble vurdert av medelever og lærere som et ledd i utviklingen til ferdig tekst. Samskriving gir samme mulighet, men med en teknisk løsning. Læreren kan lettere koble seg på elevenes skriveprosesser i en tidlig fase om man bruker digitale samskrivingsressurser. Samskriving kan organiseres på ulike måter for eksempel så kan elevene kan få en lenke til et dokument de skriver på som lærer har opprettet. Dette er kanskje den enkleste formen, siden kun lærer må være registrert på Google, men elevene vil da ikke ha mulighet til å opprette egne dokumenter og du vil ikke kunne se hvem som skriver hva. Dersom elevene har en Google-konto selv, vil de kunne opprette egne dokumenter og invitere inn de som skal skrive sammen (og lærer)" Vurdering for læring: avstemming, tester, undersøkelser og quiz I vurderingsarbeidet finnes det fire prinsipper for vurdering. Elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de 34 : 1. Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 2. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 3. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. 4. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Det finnes flere digitale verktøy som kan hjelpe læreren med vurderingsarbeidet. I læringsplattformen (itslearning) finnes verktøy som avstemning, undersøkelser, test, oppgaver, diskusjoner og forum. Disse gir muligheter for å vurdere på flere måter; Lærervurdering, vurdering av hverandre, egenvurdering og automatisk vurdering. Et annet verktøy, som har blitt mer og mer populært er Kahoot 35 som er et verktøy for quiz, undersøkelser og diskusjon som er utarbeidet i samarbeid med fagmiljøer ved NTNU https://getkahoot.com/ 47

49 Musikkomponering I faget musikk er det flere kompetansemål knyttet til komponering. Det er mange programmer som gjør det mulig å komponere. En av skolene i Trondheim bruker programmet GarageBand 36 for å gjøre musikkundervisningen mer elevaktiv. Elevene jobber da to og to med hodetelefoner og nettbrett. Lærer instruerer og gir oppgaver ved hjelp av Smartboard koblet til ipad i plenum. Deretter jobber elevene selvstendig med oppgavene, og lærerne kan ha avspilling av produksjonene i form av "konsert" etter endt tema. Elevene får en visuell og auditiv innføring i mange fagbegreper og tema, for eksempel orkestrering, tempo, toneart, miksing av lydbilde, lyddesign, komposisjon og lytting/refleksjon. De benytter også dette verktøyet til samspill. Skolen benytter også dette verktøyet til samspill. Nettbrett kan brukes som instrument der for eksempel funksjonshemning forhindrer bruk av "vanlige" instrumenter. GarageBand gir også gode muligheter for tverrfaglig arbeid der man kan skrive en handling, filme skuespill, ta opp lydkulisser, komponere filmmusikk, lage animasjonsfilm med mer. e-twinning 37 etwinning er et gratis nettbasert tilbud til lærere og elever i 39 land i og utenfor Europa, som legger til rette for pedagogisk samarbeid mellom skoler i ulike land for å bidra til å utvikle bruk av IKT i læring. Fleksible, IKT-baserte aktiviteter kan integreres som en naturlig og varig del av det faglige arbeidet i skolen. etwinning bidrar også til nettverksbygging og kompetanseutvikling innen IKT 38. Flere skoler i Trondheim har gode erfaringer med etwinning. Den enkle tilgjengeligheten er etwinning sin store styrke. Det er en gratis og trygg plattform der skoler kan bli kjent med hverandre, utvikle samarbeidsprosjekter og dele ideer. Prosessen fram til et slikt samarbeid og beskrivelsen av hvordan det foregår er lett tilgjengelig på nettet. Det foreligger også muligheter for å treffes på ulike samlinger for å få hjelp både til temavalg og oppstart. I Trondheim finnes også en regional ambassadør som kan gi skoler som er interessert rask og god hjelp til å komme i gang. Ledelsen på en av skolene så for seg at alle skolene i Trondheim kommune kunne hatt nytte av et digitalt klasserom, med en stor interaktiv tavle. De mente at elevene da kunne ha kommunisert med andre skoleklasser i andre land, for eksempel gjennom e-twinning. En kan godt drive med etwinning både uten digitalt klasserom og stor interaktiv tavle, men en slik tavle kan være til stor hjelp, for eksempel kan klasser bruke Skype i fellesskap eller få brev til klassen opp på storskjerm for å lese og skrive på et annet språk. På nettstedet til senter for IKT i utdanningen står det at etwinning nå også har åpnet for at partnere fra samme land skal kunne samarbeide. Det gir nye muligheter til å kombinere faglige kompetansemål og generell digital kompetanse gjennom bruk av etwinning. Digitale fortellinger - Digital StoryTelling Digital storytelling er en metode som i sin egentlige form er en kobling av fortidens fortellertradisjon og ny teknologi. Det er en tekstsjanger hvor man forteller ved hjelp av lyd og bilder. Det ferdige produktet blir en kort selvbiografisk film eller en dokumentarfilm på 1 ½ - 2 minutters lengde. 36 https://www.apple.com/no/mac/garageband/

50 Flere skoler i Trondheim har etter hvert tatt i bruk denne måten å jobbe på. Den fokuserer på eleven som formidler. De får praktisere digitale verktøy og blir produsenter istedenfor konsumenter og går fra passiv til kreativ bruk av digitale verktøy. DST gir store muligheter for å differensiere og tilpasse undervisningen ut fra elevenes evner og forutsetninger og bygger opp under mestring, bekreftelse, stolthet og identitetsbygging. Mange elever synes dette er lærerikt og en morsom arbeidsmåte. I tillegg til en idé eller en historie trenger skolene tilgang til ulike typer arkiv i digital form (bilder/videoklipp/tegninger), utstyr (skanner, digitalt kamera, datamaskin), dataprogram for å redigere bildene (Picture Manager, iphoto, Photoshop) og dataprogram for å redigere selve filmen (Moviemaker, Photostory, imovie). I dag er mange av disse funksjonalitetene integrert i for eksempel nettbrett og smarttelefoner. Fremtidens klasserom" Sør-Trøndelag fylkeskommunes "Fremtidens klasserom" på Charlottenlund Videregående skole ble åpnet 3. desember Rommet skal være en arena for utprøving av pedagogikk, teknologi og møblering i samspill. Klasserommet er spesielt godt tilrettelagt for fleksibilitet og ny pedagogikk sammen med ny teknologi. Når rommet først var ferdig sent i november 2013 var det landets mest moderne klasserom 42. Torkild Svorkmo-Lundberg har skrevet masteroppgave om "Fremtidens klasserom": Prosjekter i medvind eller motvind? En studie av faktorer som påvirker etableringsfasen av et skoleutviklingsprosjekt 43. Masteroppgaven er datert juni 2014 og i sammendraget av masteroppgaven står det: "Intervjuene viser at prosjektet har hatt en krevende etableringsperiode. Initiativet til prosjektet kom fra sentralt i fylkeskommunen, og skolen var lite involvert. Fokus var i stor grad på IKT-utstyr og inventar. Forankringen i skolen, skolekulturen og pedagogisk teori manglet. Dette måtte skoleledelsen og pilotlærerne legge inn i prosjektet. Pilotlærerne uttalte seg likevel positivt om etableringsfasen av prosjektet. Elevene som har brukt rommet, var gjennomgående positive. Mine funn viser at prosjektet så langt har lyktes godt. I utgangspunktet innebærer prosjektet mye positivt, ved at skolen får tilgang til mye ressurser til et skoleutviklingsprosjekt, med stor grad av frihet. Den deltakerstyrte utviklingen av prosjektet kan ha gjort mye for at prosjektet har kommet godt i gang. Denne studien gir ingen svar på om "Framtidens klasserom" vil føre til praksisendringer. Studien peker imidlertid på hvilke hensyn ledelsen bør ta i fortsettelsen. Jeg argumenterer for en videreutvikling av prosjektet gjennom fokus på aksjonslæring, der erfaringer fra rommet evalueres systematisk og videreutvikles. En naturlig fortsettelse av denne studien vil være å følge overgangen fra etablering til implementering av prosjektet. Det er først da en vil se om "Framtidens klasserom" kan være et prosjekt som bidrar til arbeidet med å integrere digitale verktøy på en mer helhetlig måte i opplæringen i norsk skole". Prosjektleder for "Fremtidens klasserom", Frode Kyrkjebø på Fagenhet for videregående opplæring i Sør- Trøndelag fylkeskommune oppsummerer status i prosjektet på følgende måte: Prosjektet "Fremtidens https://framsikt.wordpress.com/2014/07/09/framtidens-klasserom/ 43 https://framsikt.files.wordpress.com/2014/07/master_01_torkild-svorkmo-lundberg.pdf 49

51 klasserom" har i dag mer fokus på å utnytte teknologi i undervisning og å legge til rette for innovasjon i skolen fremfor å bygge egne klasserom. 50

52 4.8 Hensiktsmessig verktøy og utstyr For å oppnå målene om digitale ferdigheter i læreplanen ble bruk av hensiktsmessige verktøy og utstyr pekt på som vesentlig av arbeidsgruppa. I mandatet for prosjektet IKT i trondheimsskolen" ble prosjektgruppa bedt om å si noe om hvilke verktøy som kan tas i bruk for å styrke de digitale ferdighetene, hvordan pilot-verktøyene understøtter ønskene skolene har til fremtidige arbeidsmåter og hvilke krav dette stiller til valg av teknologier og infrastruktur i skolene fremover. "NMC Horizon report Europe: 2014 schools Edition" undersøker trender, utfordringer og teknologier for deres potensielle innvirkning på og bruk i undervisning og læring. Figuren under viser trendene utpekt i rapporten innenfor teknologi i skolen for de neste fem årene. Figuren er hentet fra senter for IKT i utdanningen sin presentasjon under en workshop med prosjektgruppa Digitalt utstyr I nåsituasjonsbeskrivelse kommer det fram at Trondheim kommune har lavest PC-tetthet av de kommunene i landet det er naturlig å sammenligne seg med. Den enkle løsningen på denne utfordringen er å kjøpe inn mer av det utstyret som skolene allerede bruker av TKE-maskiner og interaktive tavler. Digitalt utstyr er hardware som for eksempel PC, nettbrett og smarttelefon 51

53 Det er likevel stor usikkerhet knyttet til om kun økt PC-tetthet løser utfordringene rundt digitale forskjeller i skolen. For å ikke kjøpe inn mer av utstyr som kanskje ikke brukes nok i dag, så ønsket prosjektet å vurdere andre typer digitalt utstyr som mulige alternativer for skolene. En-til-en/flerbruker Med en-til-en menes at hver enkelt skolelev har sin PC. Flerbruker er løsninger der flere elever kan bruke samme maskin. Flerbrukerløsninger krever en eller annen form for innlogging. Fordelene med en-til-en bruk av digitalt utstyr er at man unngår mye av problematikken rundt det faktum at de fleste enheter på markedet i dag er personlige. Eksempelvis er ipad fra leverandør Apple sin side beregnet på å være en personlig enhet, og er ikke tiltenkt å skulle bytte bruker. Derfor må man logge inn i de ulike programmene/appene man bruker, og det kan oppleves som tungvint å logge ut og inn igjen. Et resultat av dette er at det ikke logges ut og inn, og dermed øker muligheten for at elevene roter med hvor de lagrer sitt skolearbeid. Det er derfor en viss fare for at forrige bruker fortsatt er innlogget i en app når ny bruker tar over brettet. Samme type problematikk gjelder mye elektronikk som er beregnet på en-til-en bruk og ikke flerbruk. Det finnes annet digitalt utstyr som er beregnet på flerbrukere, for eksempel Google sin Chromebook. PC-er med Windows vil også kunne settes opp til flere brukere, men leveres i utgangspunktet ikke med det som standardløsning. Chromebook er laget for flerbruk, og har en teknologi som lar deg enkelt avslutte og logge inn med ny bruker uten fare for at ny bruker kan få tilgang til forrige brukers arbeid og informasjon. PC med Windows oppsatt for flere brukere fungerer også slik, men med en noe lengre avslutning og oppstartstid enn en Chromebook. Lettere og mer tilgjengelig utstyr styrker de digitale ferdighetene da de blir mer naturlig integrert som en del av undervisningen. I tillegg til forbedring av nettverket nevnte også de fleste skolene at tilgangen til digitalt utstyr var vesentlig for å kunne jobbe godt med digitale ferdigheter fremover. Økt PC-tetthet, med flere bærbare PC-er var ønskelig hos alle skolene. De stasjonære PC-ene gjorde det utfordrende å samkjøre undervisningen og flytte på utstyr. Elevene på en av skolene nevner også at de ønsker å bruke nettbrett og smarttelefon i større grad for å innhente informasjon. Da nettbrett ble diskutert nevnte flere lærere at det beste hadde vært klassesett med nettbrett da de er beregnet for en-til-en bruk. Ledelsen på en av skolene ønsker å bruke lettere og mer tilgjengelig utstyr i fremtiden, som for eksempel nettbrett. Da kan utstyret brukes i små økter og mer integrert som en naturlig del av undervisningen, slik som blyant og bok i dag. Eksempler på enklere og mer tilgjengelig utstyr kan være: PC-er (Hybrid-PC, Chromebook), nettbrett og smarttelefoner. PC-er For å få kunnskap om andre PC-er enn de som brukes i skolen i dag, har det igjennom prosjektet blitt testet ut to forskjellige typer PC-er ved en skole. Hvordan selve testen/piloten ble gjennomført beskrives senere i kapitlet. De to typer PC-er som ble testet ut var en Hybrid-PC (med operativsystemet Windows 8 til Microsoft installert) og en Chromebook (med operativsystemet Chrome fra Google installert). Hybrid-PC En hybrid PC er en PC med touch skjerm som også kan benyttes som nettbrett. Mange har fast tastatur, men der tastaturet enten kan tas av eller brettes helt rundt slik at man kan benytte touch-skjermen uten tastatur, som på et tradisjonelt nettbrett. Disse maskinene har Windows 8 og mulighet for installasjon av det meste av programvare. De vil ha oppstartstid og muligheter som er lik vanlige PC-er i dag. 52

54 Chromebook En Chromebook er en PC knyttet til Google sitt økosystem. Den kan også være med touch-skjerm og hybrid slik beskrevet over. En Chromebook er en løsning der operativsystemet enkelt forklart er en nettleser, og oppstartstiden er rask og på linje med en ipad. En Chromebook krever en Google-konto, og styrken er at man enkelt kan bytte bruker av utstyret uten fare for at informasjon fra forrige bruker blir tilgjengelig. Nettbrett og smarttelefoner Nettbrett og smarttelefoner er personlig utstyr som mange elever er kjent med igjennom privat bruk. Begge deler løser mange av oppgavene elevene trenger digitalt utstyr til i skolen, slik som kildeinnhenting, kommunikasjon og lignende. Det er likevel en diskusjon rundt om personlig utstyr (Bring Your Own Device) skal kunne brukes i skolen. Dette blir diskutert senere i kapitlet. Når det gjelder nettbrett, og i hovedsak ipad, så har mange skoler erfaringer med innkjøp og bruk av dette til læringsformål. Spesielt en skole har satset på dette. ipads En ipad er et nettbrett som befinner seg i Apple sitt økosystem og krever en Apple brukerkonto for å kunne benyttes fullt ut. En av fordelene med ipads er rask oppstartstid og et meget stort utvalg av apper til pedagogisk bruk i App Store. En av ulempene er at en ipad er en personlig digital enhet og mindre egnet til å bytte mellom ulike brukere uten fare for at informasjon fra forrige bruker ligger igjen på brettet. Android-brett Et Android-brett skiller seg lite fra en ipad om man ser bort i fra at operativsystemet er ulikt og dermed er også brukergrensesnittet og brukeropplevelsen forskjellig. I prinsippet kan man utføre samme oppgaver på et Android-brett som på et Apple brett. Det finnes ikke like mange pedagogisk tilpassede apper for Androidbrett som det gjør for Apple brett. Smarttelefoner En smarttelefon i dag skiller seg i prinsippet lite fra et nettbrett. Man kan godt si at det er et nettbrett i miniatyr med mulighet for å ringe og sende meldinger. De fleste smarttelefoner i dag er enten Apple- (ios) eller Android-telefoner. De er som oftest personlige digitale enheter, og ikke egnet for deling. Fordelen med smarttelefonen er at mange elever fra ungdomsskolen og oppover har en slik telefon, og det kan dermed være en stor uutnyttet ressurs man kan trekke inn i undervisningen. Interaktive tavler En interaktiv tavle er hovedsakelig en berøringsfølsom tavle med projektor som viser skjermbildet fra en tilkoblet PC. En interaktiv tavle er en gjenstand for å styre tilkoblet PC i felleskap i klasserommet uten å måtte sette seg foran maskinen. En interaktiv tavle er i prinsippet en stor variant av musepad på PC med bilde i. Ved å bruke fingre eller spesialpenn på tavleflaten, styres PC-en på samme måte som om man jobbet på den vanlig. Tavla gjør det samme som PC en din fordi det er den du fjernstyrer. Jo mer kreativ du er med din PC jo mer kreativ er du på den interaktive tavla, derfor vil god bruk av en interaktiv tavle være avhengig av både opplæring og hvilken fase du befinner deg i digitalt. I tillegg kommer tavlene med tilleggsprogramvare for PC som lar deg tegne, skrive, presenter, få respons digitalt fra elevene, benytte matematisk programvare direkte på tavla, lagre og dele undervisningsopplegg, ta opp og spille av video. 53

55 Tavla blir klasserommets forlengede arm inn i den digitale hverdagen og benyttes like mye av elevene i fellesskap som av lærer som formidler 44. De mulige fordelene ved bruk av interaktive tavler er mange: gode framvisningsmuligheter (tekst, bilde, film). lettere å visualisere vanskelig fagstoff. motiverende og aktiviserende for elever. elever blir mer konsentrert over tid og fokusert. positiv innvirkning på elevatferd. gjenbruk av programmer og presentasjoner er tidsbesparende for læreren. bruk dokumentkameraer og digitale mikroskop, alle ser det samme samtidig. alt som gjøres på tavla kan lagres. støtter innsamling og analyse av respons fra elever (Student Response Systems). samarbeid og deltakelse. Interaktive tavler av merket Smartboard er utbredt i trondheimsskolen. Smartboard er et egnet medium for å diskutere fag og å reflektere rundt faglige utfordringer i fellesskap. Lærer kan ha forberedt sitt opplegg i tavlas programvare i forkant av timen uten å være innom klasserommet, det han har forberedt kan være en god blanding av nettressurser, innhold fra fagbøker og egen kreativitet. Alt med muligheter for lagring og gjenbruk i senere undervisningsøkter. Elever kan komme opp på tavla og aktivt sammen med resten av gruppa jobbe i lærerens opplegg direkte og engasjerende i selve formidlingen av stoffet. Det kan skrives rett inn i oppgaver med penneverktøy, flyttes og redigeres direkte på tavla og prøves og feiles sammen i fellesskap som gruppe. Ved å benytte de digitale tavlene til å forberede gode økter i forkant av undervisningen og også lagre og ivareta undervisningsøkter blir det et stort potensiale for deling av undervisningsopplegg blant lærere. Det finnes flere gode eksempler på at lærere ved skoler har opprettet egne løsninger for lagring og deling av undervisningsøkter og dermed skaper seg en digital bank med undervisningsopplegg som arves mellom trinn. Dermed etablerer skolene en uvurderlig ressurs som kan benyttes for å gi elever en god og engasjerende undervisning. De digitale tavlene har også mulighet til å hente undervisningsressurser fra nasjonale nettsteder for deling av opplegg mellom pedagoger, her er et slikt eksempel. Også de store forlagene som blant annet Aschehoug, Gyldendal med flere lager nå ressurser til sine fagbøker som er ment brukt i fellesskap med elevene på slike interaktive tavler (eks. Senter for IKT i utdanningen har en rapport Board eller bored - Gunstein Egeberg og Tor Arne Wølner 45 " om bruk av Interaktive tavler, der de oppsummerer med følgende: I en endelig konklusjon for hele prosjektet slutter vi oss til Murcia og Sheffield (2010) og konkluderer med at interaktive tavler i læring kun er så effektiv som didaktikken/pedagogikken den omsluttes av." Det er i tråd med de erfaringer som prosjektgruppa har gjort seg i trondheimsskolen, der utvidet og gjennomgående god bruk av digitale ressurser forutsetter et utvidet fokus på god bruk og opplæring. Det er alltid, som med all ny teknologi, en fare for at tavlene tilpasses inn i eksisterende pedagogikk

56 Bring Your Own Device (BYOD) Senter for IKT i utdanningen har gjort en kartlegging av "Bring Your Own Device" i skolen. BYOD henviser til en trend hvor ansatte i større grad kan benytte sitt eget private digitale utstyr i arbeidet. En følge av opplæringsloven 3-1 er at det er begrensede muligheter for fylkeskommunene, det vil si skoleeier, å innføre en BYOD-tilnærming for elever. En BYOD-tilnærming i skolen er derfor definert som en tilnærming hvor elevene kan benytte sitt private utstyr, samtidig som de har en mulighet til å kjøpe utstyr gjennom fylkeskommunen, hvis de skulle ønske det. Det private utstyret må kunne benyttes på lik linje med annet utstyr, uten særlige begrensninger. Det fremgår av kartleggingen at det først og fremst er PC-ordningen og bruk av bærbare datamaskiner som skoleeierne referer til når de omtaler en BYOD-tilnærming. Dette kan ha sammenheng med at elevene per i dag har bærbare datamaskiner, og i mindre grad benytter nettbrett og andre enheter i undervisningen. Selv om flere skoleeiere per i dag har forsøk for utprøving av nettbrett i undervisningen, som et alternativ til bærbare datamaskiner 46. Gjennom intervjuene ble det klart at flere skoler tillater elever å ta med eget digitalt utstyr på skolen. Denne praksisen kalles "Bring Your Own Device" (BYOD) og er omtalt i rapporten "Teknologiske framtidsutsikter for norsk skole i ". De skriver at denne praksisen er drevet frem av en stor økonomisk utfordring mange institusjoner står ovenfor med å gi hver elev en egen bærbar maskin. Videre mener de det er viktig at familier som har behov for det får økonomisk støtte. Skolene har mulighet til å forhandle fram gunstige priser for å redusere familiens utgifter til digitalt utstyr. Tidligere studier har vist at elevers bruk av egne enheter på skolen øker elevenes produktivitet og engasjement, men bryter med gratisprinsippet. Rapporten sier at BYOD kan gi elevene utvidete læringsmuligheter ettersom de har tilgang til det samme utstyret på skolen som hjemme og at læringen dermed kan utvides til tider og steder utenfor klasserommet. BYOD har allerede vunnet fram på videregående skoler i Norge og flere av lærerne utrykte ønske om at skolene i Trondheim kommune fulgte og leide ut datamaskiner til elevene som begynner på ungdomstrinnet. Flere fylkeskommuner vurderer/innfører nå ordninger der elevene kan velge mellom å kjøpe en PC gjennom fylkeskommunens avtale eller å ta med sin egen datamaskin. En av barneskolene mente at elevene fra 5. trinn kunne hatt sin egen PC eller nettbrett. En slik løsning ville gjort det mulig for elevene å kjøpe PC-ene når de er ferdig på grunnskolen, noe som ville vært gunstig for skolene da de får en naturlig utskifting i utstyr og slipper å bytte ut alle PC-ene etter en begrenset tidsperiode på grunn av at de blir utdaterte. Lærerne mener også at denne ordningen ville bidratt til et mer likeverdig tilbud for elevene, samt enklere for IKT-veiledere å gi teknisk støtte da alle elevene har det samme utstyret. En forutsetning for at elevene i trondheimsskolen kan ta med eget utstyr er nettilgang. I dag kan ikke utstyr elevene medbringer på skolen kobles opp mot TKE. Det er kun de skolene som har satt opp sitt eget nett som kan benytte medbrakt utstyr. Hvis BYOD skal realiseres i Trondheim kommune i fremtiden, må nettilgangen endres. Endringen av denne nettilgangen er allerede et iverksatt prosjekt i Trondheim kommune, med formål å presentere ny løsning innen utgangen av mars Dette er nærmere omtalt i kapitlet om framtidsrettet infrastruktur. 46 https://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/ kartlegging_av_skolenes_forhold_til_bring_your_own_device_0.pdf

57 4.8.2 Pilot ved to skoler på digitalt utstyr Målet med piloten var å få testet ut et utvalg av nytt digitalt utstyr som startet opp raskere enn de Windows-baserte TKE-maskinene som er i bruk i dag. Parallelt med piloten av utstyr og skyløsninger ble det startet opp en pilot der ny nettverksløsning med støtte for mobilt utstyr ble testet ut på en skole. Det er testet ut ny nettverksløsning, et utvalg av nytt digitalt utstyr (Chromebooks og Windows hybrid-pc) og skyløsninger av kontorpakker som ikke krever lokal installasjon (Google Apps for Education og Office 365). Digitalt utstyr Det er testet ut tre typer digitalt utstyr: ipads med Apple sitt operativsystem ios, hybrid-pc med Microsoft sitt opreativsystem Windows 8 og hybrid-pc med Google sitt operativsystem Chrome OS (Chromebook). De to hybrid-pc-ene var begge av type Lenovo Yoga 11 og er tilnærmet lik utvendig. ipad Erfaringer fra skolen skole var at ipads er lett å bruke i alle fag, og at de understøtter arbeidsmåter som kreves for å nå målene i læreplanen. Ipads har ulike apper som egner seg til bruk i skole. Skolen har også erfart at bruk av ipads påvirker læringssituasjonen og at kompetanseheving blant elever og lærere er påkrevd. Erfaring viser også at elevene generelt har behov for mindre opplæring enn lærerne. IPads er, ifølge skolen, nesten vedlikeholdsfrie, og restart ordner de fleste feil. Sett opp mot datarom, og TKE-maskiner som ikke alltid virker og starter sent opp, er det ifølge skolen enklere med ipads. Dette fører til mindre teknisk vedlikehold og behov for hjelp fra IKT-veileder. Skolen uttrykker samtidig at lærerne trenger en del pedagogisk IKT-veiledning i form av å finne riktige programmer/apps til de forskjellige tema i læreplanen. Chromebook Til Chromebookene ble det kjøpt inn lisenser til en egen admin-konsoll (Chrome-administrasjon) slik at prosjektet kunne sette opp maskinene på en spesiell måte, tilsvarende et image" på Windows-PC-ene. Via admin-konsollen kan en holde oversikt over Chromebookene og styre tilgang til programmer, innstillinger og sikkerhetsnivå. Her er det mulig å endre innstillinger på gruppenivå, slik som barneskole og ungdomsskole, og deretter undergrupper. Man kan dermed finstyre Chromebookene slik at de tilpasses den spesifikke skolen og aldersgruppa maskinene benyttes på. Det er også mulig å legge inn faste bokmerker, apper og bakgrunnsbilde fra admin-konsollen. Cromebooks gir også mulighet for at elevene kan dele på maskinene ved at det er innlogging med googlekonto, og ingen data ligger tilgjengelig når ny bruker logger på maskinene. De er dermed meget godt egnet som flerbrukerutstyr. Det finnes også et alternativ til stasjonære maskiner med Chrome OS installert. Disse maskinene kalles Chromebox, og er på størrelse med en Apple-TV (15x15x5). Noe som vil være plassbesparende sammenlignet med dagens stasjonær TKE-maskiner. Oppdateringer på Chromebook er ikke tvunget. Når en ny oppdatering er tilgjengelig kommer et ikon til syne i verktøylinja som viser at en oppdatering ligger klar. Velger en å oppdatere og maskinen krever omstart tar dette vesentlig kortere tid enn ved tilsvarende på en Windows-PC (8-10 sekunder). Erfaringene fra skolen er at Chromebookene krever lite innsats fra IKT-veileder. Det er en utfordring å få Chromebooks til å fungere på dagens eksamensordning. Det er ikke lov med kommunikasjon eller oversettelsesprogammer på eksamen, og dette har ikke piloten fått testet ut muligheten av å slå av på enhetene. Windows Hybrid-PC Hybrid-PC-er med Windows 8 som operativsystem må settes opp med en eller annen form for image" 56

58 (ikke fabrikkoppsett) av kommunens leverandør for at de skal kunne brukes med innlogging som gir mulighet for at flere brukere kan logge seg inn på samme PC. PC-er med et slikt Windows-image er tilsvarende de TKE-maskinene som skolene har i dag, med de påloggingsproblemer dette medfører. Det betyr at muligheten for å bruke disse maskinene én-til-mange" vil vel skape samme utfordringer som dagens TKE-maskiner. Hybrid-PC-ene er blitt benyttet kun i teorifag. De er testet ut på deling, lagring og gjenfinning av dokumenter, men er ikke testet på bildebehandling og musikkomponering. Erfaringene fra skolen er at hybrid-pc-ene har fungert bra, men siden disse maskinene ikke har hatt et oppsett for pålogging måtte en lage lokale brukere. En praktisk ulempe med operativsystemet (Windows 8) er versjonsoppdateringer som skjer plutselig og som krever omstart av PC. Dette opplever både lærere og elever som uheldig. Sammenlignet med Chromebookene tar oppstart og oppdateringer betydelig lengre tid med Windows, og når en i tillegg ikke har kontroll på når oppdateringer må installeres så er dette en ulempe. Vurdering Elevene har fått utdelt hver sin PC (en-til-en) og dette har fungert veldig godt. Elevene har tatt godt vare på maskinene. De har ikke fått lov å ta dem med seg hjem, men elevene har hatt et sterkt eierforhold til sin PC og det har ikke vært episoder med at elever har tuklet" med PC-en til en annen elev. PC-ene ble nummerert og plassert i nummerrekkefølge i PC-skapet, og dette synes lærerne har fungert bra. Et argument for at elevene skal ha vær sin maskin som de har ansvar for er også at de da er flinke til å sikre at PC-en til enhver tid er oppladet. I oppstart er ipad og Chromebook klart raskere enn Windows hybrid-pc. Chromebook er den av det digitale utstyret som egner seg best for flere brukere da de kommer med pålogging for flerbrukere som fabrikkoppsett. ipad har ikke mulighet for pålogging og Windows hybrid-pc må settes opp på en spesiell måte om det skal være pålogging. Da vil de maskinene ligne på dagens TKE-maskiner. IPad oppfattes som det digitale utstyret som egner seg best for de minste elevene. På grunn av mulighetene i en touchskjerm og små programmer/apper til spesifikt bruk er den lett å bruke for elever som ikke har lært å lese og skrive ennå. For de eldste elevene oppfattes hybrid-pc-er som mest egnet, da de er et bedre verktøy for skriving av tekst. Skal ipad brukes på tilsvarende måte vil det være behov for eksterne tastatur Digitale verktøy Digitale lærebøker Digitale lærebøker er ønskelig, men skolene som ble intervjuet mente at dette er for dyrt. Ledelsen og noen av lærerne mente også at bruk av digitale lærebøker hadde vært ønskelig i fremtiden, men at disse læremidlene er dyre og at det derfor er lite gunstig økonomisk å satse på dette. Prisen på de digitale lærebøkene er omtrent en tredjedel av samme pris som en vanlig bok, men man Digitalt verktøy er ressurser i form av programvare, lærebøker og nettsteder. I tillegg innbefatter digitale verktøy spill og skybaserte kontorpakker som Google Apps for Education og MS Office 365. betaler denne summen hvert år. I effekt betyr det at man taper penger på å kjøpe digitalt hvis en lærebok har lengre enn tre års levetid. En av utfordringene som ekspertgruppa bak rapporten teknologiske framtidsutsikter for norsk skole i " peker på er norske skolers avhengighet av lærebøker på papir. Lærebøker på papir blir ofte 57

59 brukt for å sikre at undervisningen dekker hele den nasjonale læreplanen. Selv om det rettes mer oppmerksomhet mot åpne undervisningsressurser, har forlagene ennå ikke tatt i bruk åpne læringskonsepter, og det er uklart hvilken rolle de vil ha i produksjonen av denne typen innhold 48. Flere forlag har læreverk med egne nettressurser som skolene kan kjøpe. Skolene som bruker dem opplever det som svært nyttig. Trondheim kommune har kjøpt inn noen lisenser som skolene kan bruke fritt. Det må være en løpende avveining om hvilke ressurser og omfanget av sentrale innkjøp, også fordi skolene står fritt i å velge læreverk selv og dermed har skolene mange forskjellige typer læreverk. Dette gjør det utfordrende med sentrale innkjøp. Digitale verktøy på eksamen Det er i læreplanmålene krav om å vise digital kompetanse som ligger i matematikk for både barne- og ungdomstrinn. Dette gjelder regneark, graftegner (for eksempel Geogebra) og dynamisk geometriprogram. I tillegg er det obligatorisk for elevene å vise sin kompetanse i bruk av digitale verktøy ved eksamen i matematikk i 10. trinn. I dag må elever vise sin kompetanse i bruk av regneark, og fra våren 2015 blir det også obligatoriske oppgaver i bruk av graftegner, det vil i praksis si bruk av Geogebra. Geogebra ligger som funksjon i programvarene til de interaktive tavlene, og kan benyttes interaktivt sammen med elevene på den. Dermed også lagres og ivaretas for bruk i flere undervisningsøkter. Geogebra er også en app til Chromebooks, samt en nedlastbar løsning til Windowsmaskiner. Regneark er funksjonalitet som fungerer både i Google apps for education og Office365. Geogebra er også en app i Appstore og kan brukes på ipad. Geogebra som app for Chromebook og ipad er i dette prosjektet ikke testet med tanke på eksamen. Spill til læringsformål Spillbasert læring er en undervisningsform som er blitt mer aktuell i den siste tiden, og er en undervisningsmetode som vil få betydning for norsk skole i de neste årene. Dataspill i skolen kan knyttes til digitale ferdigheter, men også de øvrige grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter kan øves opp ved å bruke dataspill. Kombinasjoner av underholdning, spenning, refleksjon, utfordringer og oppgaver som må løses, gjør at dataspill kan brukes både som verktøy og metode for å lære fag. Dataspill i skolen har også en egenverdi i form av motivasjon, interaktivitet, kreativitet, lek og samarbeid 49. Det å bruke spill i undervisningen er ikke noe nytt, men det som har kommet i det siste er bruk av såkalt hyllespill". Det vil si at man bruker populære spill som elevene ofte er kjent med fra før og som mange av de spiller hjemme på fritiden. Forskjellen er at man at man bruker spillet i en pedagogisk ramme med mål om at elevene skal lære. Det er mye som tilsier at bruken av slike spill i undervisning har en rekke fordeler, og det er spesielt tre punkter som gjør spillbasert læring viktig 50 : Læring basert på digitale spill møter elever på en arena de allerede er godt kjent med. Læring basert på digitale spill er motiverende og morsom. Læring basert på digitale spill er svært allsidig og kan tilpasses nesten hvilket som helst emne. 48 Teknologiske framtidsutsikter for norsk skole i Prensky, M. (2007). Digital Game Based Learning 58

60 Spillet Minecraft er et godt eksempel på spill som allerede er populært blant dagens elever og som kan brukes i undervisning. En av skolene i Trondheim brukte spillet Minecraft i et prosjekt der elever skulle bygge en digital modell av sin skole. Figur 10 En digital modell av en av skolene i Trondheim. Laget av 53 elever i en 4.-klasse. En annen skole har også brukt spillet Dragonbox i undervisningen til en 5. klasse. Dette er et norsk spill som er laget for å lære elever algebra. Spillet bruker bilder i stedet for tall eller variabler for å illustrere likhetene mellom spill og algebra. Figur 11 Spillet Dragonbox bruker bilder og symboler i stedet for de matematiske uttrykkene. Elevene ved denne skolen kunne over en periode spille Dragonbox når de var ferdige med de planlagte oppgavene i timene. Etter en innføring av lærer som forklarte sammenhengen mellom spillet og hvordan man løser algebra med blyant og papir, kunne mange av de elevene som hadde spilt Dragonbox i timene, løse algebra som normalt gis på ungdomsskolenivå. 59

61 Figur 12 Eksempel på en oppgave løst av en 5. klasseelev etter å ha brukt spillet Dragonbox i undervisning. Nettskyen Ledelsen på en av skolene mener elevene bør få muligheten til å jobbe og lagre arbeidet sitt i "skyen". Da kan elevene dele dokumenter med hverandre, samarbeide og gi tilbakemeldinger på hverandres arbeid, selv om de ikke sitter fysisk sammen. Elevene på en av skolene sier de av og til korrekturleser tekster for hverandre. Da roterer de mellom de stasjonære PC-ene eller de sender de bærbare PC-ene rundt. Et mer fleksibelt alternativ i fremtiden hadde vært å brukt en skyløsning, slik at elevene kunne gitt tilbakemeldinger til hverandre uten å fysisk flytte rundt i klasserommet. En annen fordel med denne løsningen er at elevene kan arbeide sammen på skolen, og fortsette med samarbeidet hjemme, uten å nødvendigvis måtte møtes utenfor skoletiden. Enkelte lærere mener også at det er en fordel at skyløsningen kan brukes gjennom hele skoleløpet, slik at man har arbeidet elevene har gjort fra år til år, og at man dermed kan dokumentere elevens progresjon og utvikling. To skoler i Trondheim kommune er pilot på skytjenesten Google Disk, og bruker denne til nettopp dette formålet. Den ene pilotskolen mente bruk av nettskyen, der hver elev har sin egen konto, fungerer bra. En av skolene som ikke er pilot nevnte at de ønsket å teste og ta i bruk nettskyløsninger i nærmeste fremtid Rapporten beskriver nettsky som relevant for undervisning, læring og kreativitet fordi: Bruken av nettskyplattformer og -tjenester gjør det mulig å tilpasse skolens infrastruktur og teknologiske portefølje på en mer fleksibel måte. Nettskyressurser er ofte gratis (sett bort i fra administrasjon) og svært enkle å bruke, med bedre tilgang til lagring, verktøy, medier og undervisningsmateriell enn noensinne. Tilgang til dokumenter og programmer på nettet gir større fleksibilitet, slik at elever og lærere kan lage og redigere sitt eget materiell, få råd og gjennomgå informasjon hvor som helst - når de trenger det." Lærerne på en av skolene mente lagring i nettsky ville gitt store fordeler da det ville blitt enklere å dele arbeidsdokumenter uten bruk av itslearning der de mente at dette var vanskeligere. Her er det viktig å poengtere at det ikke nødvendigvis er noen motsetning mellom å bruke en læringsplattform som itslearning og en kontorpakke i skyen. Selv om man skriver og samhandler i skyløsningen, kan fortsatt det 60

62 ferdige arbeidet flyttes fra skyen og inn i læringsplattformløsningen (som også er en skyløsning) for vurdering av lærer. Disse to verdenene kan sameksistere. Datatilsynet har i flere runder vurdert om slike løsninger kan brukes av det offentlige, og konklusjonen er at slike løsninger er fullt ut godkjente så lenge men forholder seg til vedtatte lover og regler. Datatilsynet har vurdert bruken av nettskytjenester (https://www.datatilsynet.no/regelverk/tilsynsrapporter/2012/brukav-nettskytjenester/) hos Narvik og Moss kommune. Konklusjonen er at tilsynet åpner for bruk av tjenestene, og at Narvik kommune kan fortsette å bruke Google Apps. Moss har fått veiledning i bruken av Microsoft Office 365: På denne bakgrunn, kan Datatilsynet ikke se at det er grunnlag for å opprettholde det varslede vedtaket om å forby Google apps. Enkelte forutsetninger er imidlertid lagt til grunn for Datatilsynets vurderinger. Disse er det redegjort for under de enkelte punkter. Datatilsynet avslutter dermed saken På bakgrunn av Datatilsynets konklusjoner og vedtatte lovlighet av Office365 og Google Apps for Education vil Trondheim kommune til enhver tid måtte forholde seg til vedtatte pålegg og lovverk rundt skyløsning og behandling av data. For begge løsninger må det etableres databehandleravtale og sikres god dokumentasjon rundt kontrakt, vilkår for bruk og sertifisering og sikkerhet (ISO 27001). Begge skyløsninger er sertifisert og godkjent i forhold til gjeldende standarder og faller inn under Safe Harbour forpliktelsene. Risiko og sårbarhetsanalyse for løsning som blir valgt vil etableres. For pilotløsningene er allerede en forenklet utgave av analysen etablert og på plass. Kontorpakker i skyen I hovedsak tilbys det tre fullverdige kontorpakker som er skybaserte, og de leveres av de tre store aktørene: Microsoft, Apple og Google. icloud Apple sin kontorpakke i skyen kalles icloud og består i hovedsak av Pages (dokumenter), Keynote (presentasjoner) og Numbers (regneark). Skyløsningen fra Apple er fortsatt bare i betaversjon og er derfor ikke vurdert og testet ut. Office 365 Office 365 er Microsoft sin kontorpakke i skyen. Den består i hovedsak av Word (dokumenter), PowerPoint (presentasjoner) og Excel (regneark). Av tilleggsprogrammer til disse tre er det også verd å nevne OneNote som er et program for organisering av dokumenter med faner og skilleark. Google Apps for Education (GAFE) Google sin kontorpakke i skyen består i hovedsak av Google dokumenter, Google presentasjoner og Google regneark. I tillegg er det verd å nevne Google skjemaer som er egnet for spørreundersøkelser, tester og lignende. Både Office 365 og Google Apps for Education ble testet i læringsøyemed ved en skole høsten Dette blir nærmere beskrevet i kapitlet under Pilot ved en skole på skyløsninger av kontorpakker Målet med pilotene var å få testet kontorpakker i skyen som ikke krever lokal installasjon. Arbeid med dokumenter, presentasjoner og regneark ble testet ut, i tillegg til å opprette mapper for innleveringer, samskriving, prosessorientert skriving og lagring i skyen. 61

63 Det er testet ut to forskjellige skyløsninger: Office 365 og Google Apps for Education. I begge skyløsningene ble dokumenter, regneark og presentasjoner, dokumentlagring, deling og undersøkelser testet ut. Office 365 Microsoft sin skyløsning Office 365 ble systematisk testet ut i fagene samfunnsfag og naturfag, men også testet i andre teorifag. Inntrykket av Office 365 er at det ikke er en fullverdig skyløsning, da det er lagt opp til at man kan installere Office på PC-en lokalt. Selve skyløsningen fungerer bra, men siden en kan velge om en vil åpne for eksempel et dokument i lokalt installert Word så får en også valget om å lagre lokalt. Dette gir muligheter for lagring offline, men også mulighet for å lagre en plass der en ikke får tilgang til det når en jobber på en annen PC. I online-versjonene av Word, Excel og PowerPoint så manglet det noe funksjonalitet sammenlignet med den lokalt installerte originale" versjonen av de samme programmene. Det er derimot ikke mindre funksjonalitet enn det er i tilsvarende programmer i Google sin skyløsning. Et program som fungerer godt til skolebruk er OneNote. Dette er en type program som bare Office 365 tilbyr. OneNote kan sammenlignes med en ringperm" om man benytter den strukturert. Ringpermen" kan deles, men da deler man hele permen og ikke utvalgte notater/dokumenter. Dette er derimot ikke testet ut i piloten Google Apps for Education (GAFE) Google sin skyløsning GAFE ble testet ut i teorifag. Skyløsningen har begrenset med valgmuligheter noe som gjør den lett å ta i bruk. Samtidig mangler den funksjoner innenfor kontorpakken som er tilgjengelig i Office 365, men da spesielt i den lokalt installerte versjonen av Office. Det er enkelt å opprette mapper, dokumenter, regneark og presentasjoner i GAFE. Det er i tillegg enkelt å dele filer med andre, og det er oversiktlig å definere hvilken type tilgang andre skal ha til dine filer; redigere, kommentere eller lese. Programmene i GAFE har alle vesentlige funksjoner for dokumentskriving, regneark og presentasjoner. I regnearkene er formlene på engelsk, og dette gjør det vanskeligere for elevene. GAFE har for dårlig grammatikk- og stavekontroll sammenlignet med Office, og dette kan skape ulike forutsetninger når elevene arbeider med dokumenter og skrivearbeid. Prosjektgruppa er gjort kjent med at andre kommuner som bruker GAFE som løsning har løst dette problemet ved å bruke skybasert ordbok som tilleggstjeneste der elevene kan gjøre ordoppslag mens de jobber med teksten. Vurdering Begge skyløsningen fungerer bra og er godt egnet til å nå mange av målene i Kunnskapsløftet. Office 365 baserer seg i stor grad på en samhandling med de lokalt installerte programmene, noe som til tider kan skape forvirring. Her scorer GAFE høyere med en mer helhetlig nettleserløsning. Office 365 har en programpakke som gir flere muligheter enn GAFE, og spesielt Onenote er et program som har store muligheter for å være et bra arbeidsverktøy for elevene, og som kan deles med lærererne. GAFE har en variant av LMS-løsning lagt på toppen (Classroom 51 ) som lar læreren enkelt styre informasjonsflyt og dokumentproduksjon. 51 https://www.google.com/edu/products/productivity-tools/classroom/ 62

64 Begge skyløsninger krever en kompetanseheving, men inntrykket fra piloten er at det er lettere å komme i gang med GAFE enn med Office. Dokumentproduksjon, lagring og deling fungerer bra i begge løsninger, og de har sine ulike styrker. GAFE er en mer sømløs og som er mer gjennomtenkt som en enhetlig løsning. Derfor vil nok GAFE oppleves som mer brukervennlig til de grunnleggende oppgavene. Office 365 har flere muligheter, men det oppleves som om onlinefunksjonaliteten er bygd "oppå" tradisjonell lokal installasjon. Både elever og lærere sitter igjen med en opplevelse av at det er vanskelig å forstå hvor man skal lagre til enhver tid, og IKT-veileder vurderer at det er mer arbeid i administrasjon og opplæring i Office 365. Piloten har hovedsakelig vurdert sluttbrukers (elever og lærere) opplevelse av de ulike løsningene. Det gjenstår vurderinger før endelig beslutning kan tas. De ulike løsningene bør blant annet vurderes både opp mot felles nasjonale arkitekturprinsipper og Trondheim kommunes spesifikke arkitekturprinsipper. De nasjonale prinsippene er: - Tjenesteorientering - Interoperabilitet - Tilgjengelighet - Sikkerhet - Åpenhet - Fleksibilitet - Skalerbarhet Trondheim kommunes arkitekturprinsipper er: Prinsipp 1: Brukeren i sentrum Prinsipp 2: Informasjon som sentral ressurs Prinsipp 3: Størst mulig verdi for virksomheten som helhet Prinsipp 4: Helhetlig livssyklus Prinsipp 5: Følger standarder Prinsipp 6: Benytter anerkjent og velprøvd teknologi 63

65 4.10 Framtidsrettet infrastruktur I mandatet for prosjektet står det at det skal utarbeides en modell som beskriver fremtidig nettverkstopologi og krav til infrastruktur for hele Oppvekstområdet. Infrastruktur ligger plassert nederst i målbildet, som viser at det understøtter hele arbeidet med å nå kompetansemålene. Beskrivelse av dagens og fremtidig nettverkstopologi i Trondheim kommune Trondheim kommunes nettverksinfrastruktur/topologi baseres på et kjernenett med kjernesvitjser, hvor alle lokasjoner i Trondheim kommune er tilknyttet med kantsvitsjer (kantnett). Flere enheter kan være koblet til samme svitsj. Figur 13 Dagens nettverkstopologi Nettverket har støtte for prioritering av datatrafikk (QoS - Quality of Service), slik at tidskritiske tjenester (slik som tale og videosamtaler i sanntid) kan prioriteres. Nettverket er delt inn i ulike soner og presenteres på kantsvitsjene som VLAN, eksempelvis adminsone (TKA) og elevsone (TKE). Soner i kjernenettet er etablert som egne rutede nettverk. Nettverket består av infrastrukturkomponenter som brannvegger, rutere, svitsjer, kontrollere, gatewayer med flere. Filter for støtende innhold er aktivisert (innholdsorientert URL-filtrering, Websense). Kjernenett og lokasjoner i kantnett er knyttet sammen med ulike forbindelse. Det benyttes fibersamband, xdsl samband og radiolinker. Kjernenettet er bygd opp for å dekke Trondheim kommunes geografiske utstrekning i best mulig grad. Det er kun kritiske lokasjoner som er direkte knyttet til kjernenettet. Spesielt kritiske lokasjoner slik som Legevakta og datahall har redundant tilknytning til kjernenettet. Andre lokasjoner er vurdert av 64

66 virksomheten til å kunne ha lavere tilgjengelighet på tjenester via TK-nett. Dette henger også sammen med økonomiske hensyn hvor økt krav om tilgjengelighet har en kostnad. Fremtidig nettverkstopologi IT-tjenesten planlegger i all hovedsak å beholde den samme nettverkstopologien i fremtiden, da dette ikke har vært årsak til de digitale utfordringene skolene møter i dag. Mindre endringer er planlagt, se neste avsnitt. En fullstendig omlegging av infrastrukturen/nettverkstopologien vil ha betydelige kostnader for Trondheim kommune og er ikke planlagt. I tillegg har det ikke vært brudd i kjernenettet siden 2005, utenom planlagt nedetid ved oppgraderingen og lignende. De utfordringer som oppleves i skolen i dag skyldes i stor grad at de trådløse nettene som strømmes i dag (eks TKE og TKA) ikke er designet for å kunne kobles til med annet mobilt utstyr enn TKE og TKA (PC). Ny løsning er allerede under etablering (prosjekt Nettopp med planlagt ferdigstillelse medio mars 2015) og vil ha som hovedfokus blant annet å støtte alle varianter av mobilt utstyr. Dette er i samsvar med vedtatt Temaplan IKT, digitalisering og velferdsteknologi ", kapitlene og 6.3, spesielt og Figur 14 Løsning for framtidig trådløst nettverk Figuren over viser løsning for framtidig trådløst nettverk. Endringen fra dagens nettverkstopologi (beskrevet over) er å etablere lokale WLC/svitsj, samt erstatte og øke antall aksesspunkt for å understøtte eksisterende og kommende behov i skolene (se også figur over). Aksesspunktene måtte uansett vært skiftet ut på grunn av at de hadde nådd endt levetid (ingen support/ny sw). Denne fremtidige nettverkstopologi lar seg gjennomføre fordi sentrale nettverkskomponenter (blant annet to sentrale WLCer) allerede er på plass. De fleste behovene innenfor skole kan realiseres uten lokal WLC, men dette innebærer at annen infrastruktur i stedet måtte erstattes, i denne sammenheng den første svitsjen på lokasjonen. Den 65

67 økonomiske konsekvensen ved innføring av lokal WLC vil derfor være begrenset til merkostnad ved lokal WLC kontra ny sentral svitsj. Den funksjonelle konsekvensen ved å utelate lokal WLC vil være at lokal strømming vil kreve mer ressurser i nettet, samtidig som utstyr som muliggjør strømming ville være globalt" tilgjengelig. Med andre ord lite administrerbart og også lite brukervennlig. Tjenesten må være enkel i bruk for at den skal nyttegjøres. Investering i flere sentraliserte WLC er ikke nødvendig per nå, da lokale WLCer løser behovene. Lokale WLCer legger til rette for å kunne ta i bruk fremtidig og kommende teknologier, og gjør skolene fleksibel i forhold til fremtidige digitale arbeidsformer. Lokale WLC gjør skolene mer digitalt fristilte kontra mer sentralt plasserte WLC løsninger. Denne løsningen (utskifting og oppgradering av hardware) ble pilotert på fire skoler høsten 2014 for å bekrefte ønsket resultat - altså utvidet, raskere og mer stabil nettilgang. Pilotene ga meget gode svar på de utfordringene som var avdekket under kartlegging av alle 59 skoler. Løsningen er implementert på 11 skoler per desember 2014, og er planlagt implementert på alle skoler i løpet av Ny nettverksløsning (trådløsnett som støtter mobilt utstyr og har oppgraderte løsninger for gjestenett og strømmetjenester) vil ikke kunne rulles ut på skoler som ikke er oppgradert. Videre investering av sentrale nettverkskomponenter vil bli aktuelt etterhvert. Behovene for oppvekst må da sees i sammenheng med andre virksomhetsområdene og utvidelser vurderes fortløpende. Beskrivelse av hvordan de funksjonelle behovene som ble identifisert i kartleggingsfasen, vil stille ev. nye krav til nettverk og infrastruktur IT-tjenesten har siden november 2013 jobbet med et trådløstnettprosjekt. Prosjektet baserte seg på kunnskap og dialog med skolene. Intervjuene som er gjennomført i september 2014 samsvarer med tidligere funn. I intervjuene beskrev skolene at de er veldig opptatt av å få et robust nett, men at de ikke har kunnskap om hvordan dette løses i praksis. De er opptatt av at nettet er stabilt, har god kapasitet, rask pålogging, er sikkert og kan brukes av alle typer digitalt utstyr. De fleste skolene understreket at nettverksinfrastrukturen måtte forbedres før de kunne gå til innkjøp av mer utstyr og ta digitale verktøy og nye arbeidsmetoder i bruk på en god måte. Skolene peker på at nettverkskapasiteten er for dårlig og at det er begrenset med utstyr det er mulig å koble opp mot nettverket per i dag. I møtet med IKT-veilederne kom det et innspill og at det var ønske om å se på muligheten for å få på plass et trådløst nett à la Eduroam, hvor elevene bruker brukernavn og passord til å logge seg på det trådløse nettet. Skolene har også i lengre tid vært misfornøyd med at Trådløse Trondheim har vært eneste løsning, da denne løsningen har vært opplevd som for ustabil og hatt for dårlig kapasitet. Tilbakemeldingene fra skolene er i samsvar med de kartlegginger IT-tjenesten selv har gjort, og er de punktene som er brukt når man har lagt strategi i prosjektene for utbedring av nettverk i skolene. Prosjektene baserer seg på følgende funn/avdekning (også beskrevet i nåsituasjonsbeskrivelsen): Dagens krav og forventninger til nettverksløsning i skolene har ikke vært tilfredsstilt 1. Forventninger til å kunne benytte nye digitale tjenester og utstyr (nettbrett, smarttelefoner, PC-er) slik at trondheimsskolen kan utnytte potensialet i de nye digitale mulighetene til å fremme bedre læring har ikke vært tilfredsstilt. Autentisering og sporbarhet i nettverket i henhold til gjeldende sikkerhetsvedtak i Trondheim kommune har heller ikke vært tilfredsstillende. 2. Kommende behov for digitale læremidler, nye tjenester, og nytt utstyr er ikke ivaretatt. 3. Krav om samme digitale kvalitet på alle skoler (rettferdighetsprinsippet) har ikke vært oppfylt. 66

68 Også EVRYs rapport viser at punkter må forbedres for å understøtte skolenes behov: Lokale komponenter, det vil si svitsjer, fiberkonverterere og aksesspunkter (dekningsgrad) må forbedres Kabling og kablingskomponenter må forbedres Løsning for autentisering, autorisering og kontoadministrasjon for mobilt utstyr må på plass Avklaring av om ev. nye krav til nettverk og infrastruktur dekkes i Trondheim kommunes eksisterende planer for oppgradering av nettverksinfrastruktur For å løse den utfordringen skolene ser med nettverk som en flaskehals i bruken av digitalt utstyr, er det startet to prosjekt som skal løse disse utfordringene. Det ene går på utskiftning og utbedring av det eksisterende fysiske nettet (trådløspunkter og annet utstyr). Det heter IKT i skolen og prosjekteier er Kommunaldirektør for Oppvekst og utdanning. Prosjektledelsen utøves av oppvekstkontoret. Prosjektet pågår ut Alt utstyr skal være på plass innen utgangen av Det andre prosjektet tar for seg faktisk løsning for å koble utstyr på nett, alt fra å la elever koble egne enheter på nett med brukernavn og passord til gjestenett. Det heter NettOpp. Prosjekteier er enhetsleder ved IT-tjenesten. Prosjektledelsen utøves av IT-tjenesten i samarbeid med EVRY som underleverandør. Prosjektet avsluttes medio mars Disse to prosjektene henger tett sammen, da det ikke kan innføres noen ny god nettverksløsning uten de fysiske oppgraderingene. Og man kan heller ikke prosjektere en ny god trådløs nettverksløsning uten at de fysiske hardware-oppdateringene er på plass. Derfor er dette nå to prosjektløp som går side ved side, og er gjensidig avhengig av hverandre. Frem til medio mars 2015 foregår arbeid i de to prosjektene parallelt. Etter medio mars 2015 vil IKT i skolen gå videre og inkludere løsningen som ble utviklet i NettOpp. Dette betyr at alle skoler etter planen skal ha utbedret nettverk innen utgangen av Den nye nettverksløsningen skal løse utfordringene beskrevet i nåsituasjonsanalysen. Dekningsgrad og kapasitet Evrys kartlegging tok for seg dekningsgrad og kapasitet i nettverket. Dekningsgraden blir nå utbedret i form av kabling til nye punkter og flytting av enkelte feilplasserte punkter. I tillegg blir de trådløse senderne oppgradert til nye og bedre sendere. IT-tjenesten har også gått til innkjøp av lokale WLCer som blant annet bidrar til å holde trafikk mellom interne trådløse enheter innenfor det aktuelle nettverket, noe som fører til kjappere respons på nettet. Kartleggingen peker også på en del utdatert utstyr som står lokalt i nettverket ved hver enkelt skole. Dette gjelder svitsjer som må byttes ut på et senere tidspunkt. Mange av svitsjene har ikke vedlikeholdavtaler, og vil derfor ikke få oppdateringer. Det må allikevel påpekes at svitsjene har livstidsgaranti. Noen av disse er flaskehalser i forhold til kapasitet og hastighet internt i nettverket. Ved innføring av lokale WLC er plasseres disse som første punkt på lokasjonen. Dette medfører at eksisterende svitsjer ikke vil gi kapasitetsproblematikk for det trådløse nettet. Den tekniske oppgraderingen som foregår på skolene vil, om nok midler avsettes, sørge for at alle skoler kommer opp på samme teknologiske nivå og vil være i stand til å nyttiggjøre seg den nye moderne nettverksløsningen som er under utarbeiding. 67

69 Etableringen som nå gjøres av en ny og moderne trådløsnettløsning i skolene vil også fjerne behovet for å benytte trådløse Trondheim, samt at løsningen for pålogging på trådløst nett av utstyr benyttet av lærere og elever blir kraftig forbedret, Sikkerhet/Sporbarhet Trondheim kommune har krav til sporbarhet og må derfor vite hvem som har benyttet nettverket. I tillegg er det ønskelig at autorisert person på enheten skal med enkelthet kunne legge til og slette utstyr med tilgang til nettverket. Løsningen skal også gi enheten mulighet til selv å registrere mobilt utstyr som skal ha tilgang til nettverket. Den nye nettverksløsningen vil la lærere og elever logge på nettverket med sitt brukernavn og passord. De vil dermed kunne, med sporbarhet ivaretatt, benytte sitt digitale utstyr når skolen finner det formålstjenlig. All godkjenning og autentisering av brukere med brukerkonto i Trondheim kommune vil benytte sentral Active Directory som brukerkatalog, vil få policystyring og sikkerhetsoppsett diktert av ISE, og styres/overvåkes fra ett felles sted uavhengig av metode, plassering, enhet i bruk, identitet etc. Det er viktig å presisere at det å legge til rette for å kunne benytte privat digitalt utstyr ikke er det samme som å innføre BYOD (bring your own device). Her blir det viktig at det lages klare retningslinjer for hva man kan forvente at elever og ansatte stiller med av eget utstyr. Prinsippet om gratisskolen skal fortsatt ivaretas. Administrasjon av mobilt utstyr (MDM - mobile device management) skal ivareta sikkerhetsfunksjoner slik som nullstilling etter bruk, sporing ved tap av utstyr og tilgang til trådløsnett. Samtidig kan MDM også bidra med å gi riktig tilgang til det trådløse nettet, slik at utstyret kommer på nett med en gang det leveres ute på skolene. Strømmetjenester Det nye nettverket vil også klargjøres for at skolen kan benytte strømmetjenester (som eks, Apple-TV og Chromecast) og en utvidet og bedre gjestenettløsning vil bli implementert (alle ansatte kan gi gjester tilgang på nettverket). Strømmenettsløsningen sikrer at strømming foregår lokalt på skolen og at utstyr som benyttes kun er synlig lokalt. Dette for å sikre mindre kapasitetsbruk i nettet, samt at utstyret skal være enklere søkbart. Tilgang fra ulike typer utstyr Ny løsning skal være en tilgang på siden av TKE og TKA som sikrer nettilgang til annet utstyr enn TKE og TKA, herunder nettbrett, smarttelefoner og annet utstyr som krever nettilgang. Utstyr som skal kunne benyttes på denne løsningen er Trondheim kommune-eid utstyr og Trondheim kommune-ansattes utstyr samt eleveid utstyr. Muligheter for mange å være på nett samtidig På grunn av økt antall av PC-er og mobilt utstyr, både skole og privateid, har behovet for flere IP-adresser på det trådløse nettet økt. Dette har vært opplevd som en flaskehals, med den konsekvens at ikke alle har kommet på nett samtidig. IT-tjenesten følger dette opp mot sine leverandører. Brannmuren må til enhver tid være så åpen at alt mobilt utstyr (nettbrett, PC, Mac, smarttelefon og annet utstyr avhengig av nettverk) oppleves å fungere optimalt. Her må det etableres rutiner som sikrer at ny funksjonalitet ikke stoppes. 68

70 Gjestetilgang Forbedret gjestenett er avtalefestet. Tjenesten oppleves som tungvint og dermed lite anvendt løsning. Det er kun noen få definerte personer som må være tilgjengelig for at en gjest skal få tilgang. Ny løsning vil være mer fleksibel og tilgjengelig, og ikke personavhengig som tidligere. Tjenesten ønskes etter hvert implementert på alle lokasjoner i TK (ikke bare skole), trådløst via eksisterende sendere. Status og videre planer for arbeidet med oppgradering av nettverksinfrastruktur I høst har oppvekstkontoret og IT-tjenesten med underleverandører gjennomført oppgraderingen på ti skoler. På grunn av kapasitet hos elektroentreprenører og vare/tjenesteleverandører har det ikke vært mulig å gjennomføre oppgraderingen på flere skoler. Prioriteringen er sett i sammenheng med behov for utskifting av defekte interaktive tavler på skolene, samt det samlede behov for kabling til tavlene og trådløst nett. Etableringen av løsningene overstyres av prosjektene, og det er ingenting skolene selv må drive frem. Når prosjektene er i mål skal alle skolene få denne løsningen rullet ut. Flere av skolene er allerede deltagere i prosjektene. At tidsplan i prosjektene overholdes er oppvekstkontoret og IT-tjenesten i samarbeid med leverandør EVRY sitt ansvar. De skolene som har fått gjennomført den fysiske hardware-oppgradering kan få på plass ny trådløs løsning når denne er ferdig etablert (planlagt medio mars 2015). For oppgraderingstempo og fremdrift ved de andre skolene er kommunen avhengig av kapasitet hos leverandører (spesielt elektromontører som står for den fysiske oppgraderingen ute på enhet) og ikke minst om at det settes av nok midler til at man kan holde trykk på dette arbeidet. Om ikke trykket opprettholdes ender man med at de digitale skillene som vil komme av at noen skoler er betydelig oppgradert og andre ikke, kommer til å eksistere fram til alle er oppe på den nye moderne løsningen Sammenheng til andre systemer og IKT-prosjekter på Oppvekstområdet På Oppvekstområdet i Trondheim kommune pågår det flere prosjekter parallelt som jobber med å få på plass nye systemer. Prosjektet IKT i trondheimsskolen er derfor bedt i mandatet om å samarbeide med de prosjektene som går/er på vei til å starte når det gjelder digital meldingsbok, LMS og skoleadministrativt system. Berøringspunktet vil være hvorvidt informasjon fra læringssituasjonen skal "henge sammen" med de øvrige systemene på området Dagens systemstøtte på Oppvekstområdet Prosjektet IKT i trondheimsskolen omhandler hovedsakelig områdene læringsstøtte og elevarbeid som illustrert i figuren under. Læringsstøtte trengs blant annet for å distribuere læringsressurser og oppgaver, levere besvarelser og gjennomføre prøver og evalueringer. Det er viktig at arbeidet i dette prosjektet sees i sammenheng med andre prosjekter på Oppvekstområdet i Trondheim kommune, det vil si arbeid med systemer for kommunikasjon med ansatte, skoleadministrative oppgaver og lærerens administrative oppgaver. Dette kan danne grunnlaget for å tenke helthetlig rundt systemer på oppvekstområdet i Trondheim kommune, blant annet i forhold til å vurdere hvilken funksjonalitet skal finnes i ulike systemer, hvordan skal integrasjoner mellom systemer være og hvilke felleskomponenter skal benyttes på tvers av systemer. 69

71 Frem til nå er læringsstøtten hovedsakelig vært itslearning. Elevarbeidet derimot, støttes av mange ulike systemer og verktøy: Fremtidsbilde for systemstøtte på Oppvekstområdet (prosjekter/initiativ som IKT i trondheimsskolen må koordineres med) Figuren under er tidligere utarbeidet og illustrerer et overordnet fremtidsbilde for systemstøtte på oppvekstområdet i Trondheim kommune. Prosjekter og initiativ som systemer for læringsstøtte og elevarbeid (pedagogisk programvare) må koordinere med er: Digital meldingsbok, den primære kanalen for kommunikasjon med foresatte Bruk av Min side med tanke på kommunikasjon med foresatte integrert med læringsplattform Etablering av Barnets mappe for å kunne følge barnets utvikling og dele informasjon Etablere en ensartet arbeidsflate for ansatte som er integrert med oppgavelister og felleskomponenter 70

72 Etablere systemstøtte for rapportering og virksomhetsstyring Etablere felleskomponenter knyttet til innbyggerregister, varslinger, påmeldinger/timebestillinger, samtykke, skjemamotor og to-veis kommunikasjon mellom innbygger og kommunen. Prosjektgruppa for IKT i trondheimsskolen foreslår at det legges til en ny boks i figuren, under skoleområdet. Den kan hete "pedagogisk programvare" og er nærmere beskrevet i andre deler av denne rapporten. Figur 15 Fremtidsbilde for systemstøtte 71

73 Undervisningsprosessen og tilgrensende prosesser Representanter fra prosjektgruppa fra IKT i trondheimsskolen og representanter fra Program for digitalt førstevalg (som blant annet har ansvar for andre prosjekter på oppvekstområdet), avklarte tidlig i prosjektet at det prosjektgruppa ønsket å komme frem til for å svare på oppgaven i mandatet var: - Beskrivelse av identifiserte punkter hvor pedagogisk programvare og andre systemer på oppvekstområdet (digital meldingsbok, SAS og læringsplattform) må utveksle informasjon - Overordnet modell som beskriver informasjonsflyten mellom systemene. For å svare på disse spørsmålene har prosjektgruppa: 1. Identifisert punkter hvor det var forventet at pedagogisk programvare og andre systemer på oppvekstområdet (digital meldingsbok, SAS og læringsplattform) måtte utveksle informasjon og spurt skolene i intervjuene om hvordan informasjonsutvekslingen i disse prosessene går. 2. Det ble gjennomført en workshop med deltakere fra både prosjektgruppa og referansegruppa for IKT i trondheimsskolen og representanter fra Program for digitalt førstevalg. 3. Fått innspill i samarbeidet med andre pågående prosjekter ang. systemstøtte på oppvekstområdet Oppsummering av resultatene fra dette arbeidet er presenter under. Innspill fra intervjuene I forkant av intervjuene hadde prosjektgruppa identifisert særlig to områder hvor det var forventet at det skulle være sammenheng mellom pedagogiske aktiviteter og programvare og administrative aktiviteter og programvare. De to områdene var: - fraværsføring - karaktersetting/vurdering I Intervjuene spurte prosjektgruppa både om hvilken type pedagogisk programvare skolene brukte og hvordan informasjonsutvekslingen var i prosessene for fraværsføring og karaktersetting/vurdering. I intervjuene med skolene ble mange pedagogiske verktøy som benyttes i undervisningsprosessen nevnt, som for eksempel Multi, Salaby, Book Creator, Kikora og Creaza. De fleste av disse programmene benyttes kun i pedagogisk sammenheng og er ikke knyttet mot administrative prosesser på oppvekstområdet i Trondheim kommune. Noen typer programvare benyttes både til administrative oppgaver og pedagogiske oppgaver. Dette kom frem i intervjuene med skolene da itslearning ble nevnt som et verktøy i bruk for begge disse oppgavetypene. For fraværsføring ble både manuell klassedagbok, regneark og itslearning nevnt som løsninger som er i bruk i dag. Kontaktlærerne får oversikt fra timelærerne og fører fraværet inn i itslearning. I kommunikasjon med elevene om blant annet vurderinger, ble itslearning nevnt i intervjuene. Resultater fra ulike kartleggingsprøver registreres i vokal.no. VOKAL er et nettbasert system som samler og sammenstiller vurdering og kartlegging, slik at lærere kan gi tilpasset undervisning og bedre oppfølging av den enkelte elev. Vokal benyttes til å gi oversikt over kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Resultatene 72

74 overføres automatisk når man bruker digitale kartleggingsverktøy, eller ved at man manuelt registrerer dette. I kommunikasjon med foresatte generelt kom det i intervjuene frem at skolene bruker epost, SMS (tjeneste på intranett), itslearning og den tradisjonelle meldeboken. Skolene har også åpen nettside som benyttes til informasjon utad. Flere skoler har avtale med leverandørene Mobilskole og Transponder for SMS-løsninger. Ledelse og lærerne bruker lokal lagringsplass ( hjemmeområde"), Dropbox, Google Disk og Yammer til samarbeid og lagring. Innspill fra workshop Prosjektgruppa gjennomførte også en workshop med deltakere fra både prosjektgruppa og referansegruppa for IKT i trondheimsskolen og representanter fra Program for digitalt førstevalg for å svare på spørsmålene om sammenheng mellom pedagogisk programvare og administrativ programvare på oppvekstområdet. Prosjektgruppa tok utgangspunkt i "undervisningsprosessen" som er den sentrale prosessen for områdene læringsstøtte og elevarbeid. Undervisningsprosessens tilgrensende prosesser ble definert, og er beskrevet i grå bokser under. For de tilknyttede prosessene ble også systemstøtten beskrevet (grønne bokser). For prosessene ble det skissert hvilken informasjon som fløt mellom dem og i noen tilfeller hvilken kanal som ble benyttet for informasjonsutveksling (beskrevet på pilene). En oversikt er vist i figuren under. Figur 16 Prosesser tilknyttet undervisningsprosessen Som det fremkommer av figuren over, er det mange identifiserte punkter hvor undervisningsprosessen har andre tilgrensende prosesser på oppvekstområdet. Det fremkommer her tydelig hvor mye en lærer må 73

75 forholde seg til i undervisningsprosessen. Det er mange typer input som skal tas hensyn til for å legge til rette på en god og påkrevd måte. Denne type informasjon er i stor grad muntlig eller på papir og det er ikke en helhetlig brukeropplevelse for læreren. Figuren viser også at det behov for at pedagogisk programvare og andre systemer på oppvekstområdet (digital meldingsbok, SAS og læringsplattform) må utveksle informasjon i flere sammenhenger. Det er mange systemer i bruk relatert til disse prosessene i dag. Mye av informasjonsflyten foregår i dag på papir. I tillegg til å se på tilknyttede prosesser ble også selve undervisningsprosessen detaljert ut med tilhørende informasjon og systemer, vist i figuren under. Prosessen ble delt i tre hovedsteg: 1. Forberede undervisningsopplegg 2. Gjennomføre undervisningsopplegg 3. Evaluering/vurdering av elevarbeid. Det ble identifisert aktiviteter knyttet til kommunikasjon med elever og/eller foresatte og hvilken kommunikasjonsmetode som ble brukt i dag (grønn boks). Som det fremkommer i figuren under, er det en rekke ulike systemer i bruk i undervisningsprosessen. En del gjennomføres i "pedagogisk programvare" (boksene læringsstøtte og elevarbeid i figurene over) men systemer for kommunikasjon med ansatte, skoleadministrative oppgaver og lærerens administrative oppgaver (øvrige bokser i figurene over) brukes også i selve undervisningsprosessen. Figurene illustrerer dermed at det er viktig å tenke helhet for systemstøtte på oppvekstområdet. En helhetlig brukeropplevelse sett fra elevens og lærerens ståsted bør være målet. Figurene illustrerer dagens situasjon. Et naturlig neste steg vil være å definere ønsket informasjonsflyt og ønsket systemstøtte for undervisningsprosessen og tilgrensende prosesser. Innspill fra samarbeidet med andre pågående prosjekter angående systemstøtte på oppvekstområdet I diskusjoner med andre pågående prosjekter angående systemstøtte på oppvekstområdet har det også kommet frem at det er behov for løsninger for deling av læringsressurser. Dette er etterspurt i andre prosjekter som pågår og henger tett sammen med pedagogisk programvare. Det er for eksempel ønske om å kunne dele lokale tilpasninger av sentrale planer. Dette er nærmere beskrevet i kapittel om lærere med digital kompetanse. Oppsummert om innspillene fra arbeidet Da prosjektgruppa gikk i gang med intervjuene var det hovedsakelig på fraværsføring og karaktersetting det var forventet at det var sammenheng mellom pedagogiske aktiviteter og programvare og administrative aktiviteter og programvare. Intervjuene viste at itslearning var et av systemene som knyttet pedagogiske og administrative oppgaver sammen da det ble brukt i begge sammenhenger. Innspillene fra workshopen viste imidlertid at det er mange flere områder der undervisningsprosessen utveksler informasjon med administrative prosesser, se Figur 17og Figur

76 Figur 17 Undervisningsprosessen 75

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019

IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019 IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019 Innledning Skoleeier Skolens ledelse Skolens ansatte Elever Foresatte verktøy fremme informasjon og kommunikasjon verktøy fremme læring og effektivitet

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

OFK IKT-strategi 2012-2016. Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien

OFK IKT-strategi 2012-2016. Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien Fagenhet IKT Fokusområder 2012 Optimalisering Endring Visjon 2012: Bedre brukeropplevelser Support Drift AD og tjenester i elev-/adm.nettverket

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 DEL 1: PEDAGOGISK DEL INNLEDNING Bakgrunn Skolesjefen oppnevnte i november 1996 et utvalg som skulle

Detaljer

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Frogn kommune Rådmannsgruppen Notat Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12 Til Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Fra Saksbehandler Rådmannen Kari Veidahl

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden 2015-2017

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden 2015-2017 IKT-strategisk plan for Lilleaker skole for perioden 2015-2017 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 2.1 Om strategiprosessen og dokumentet... 3 3 Situasjonsbeskrivelse...

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 01.10.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 01.10.2015 Namsos kommune Oppvekstsjefen i Namsos Saksmappe: 2015/7443-1 Saksbehandler: Knut H. Storeide Saksframlegg Prøveprosjekt med nettbrett i skolen Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Læring i en digital tid og hva så?

Læring i en digital tid og hva så? Læring i en digital tid og hva så? Utviklingsarbeid i IKT Orkidé oppvekst 17.09.15 KR.SUND Foto: Håkon Nygård IKT Orkide Oppvekst - 13 kommuner (10 kommuner på Nordmøre og 3 i Romsdal) som samarbeider

Detaljer

Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser

Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser Dette skjemaet er utviklet med tanke på å være en støtte i arbeidet med å vurdere pedagogisk

Detaljer

IT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN I VENNESLA

IT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN I VENNESLA IT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN I VENNESLA 2011 2014 : Elever og ansatte i grunnskolen i Vennesla kommune skal være aktive brukere av digitale verktøy, digitale kommunikasjonsformer og digitale læringsressurser.

Detaljer

Strategisk IKT-ledelse. Harald Torbjørnsen 19.11.2015

Strategisk IKT-ledelse. Harald Torbjørnsen 19.11.2015 Strategisk IKT-ledelse Harald Torbjørnsen 19.11.2015 Et bilde av IKT innføringen i norsk skole hvorfor «virker det ikke» finn to feil! Problemet er at vi forsøker å bruke IKT for å forbedre en 200+ år

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh file:///h /Konvertering%20til%20pdf/200607592_Vestfold1.htm Fra: Per Arild Nord [perno@vfk.no] Sendt: 15. januar 2007 14:32 Til: Postmottak KD Emne: Høring - forslag vedr. lovfesting av skoleeieres ansvar

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

The Ballast of the School Organization for pedagogical use of ICT

The Ballast of the School Organization for pedagogical use of ICT The Ballast of the School Organization for pedagogical use of ICT Leikny Øgrim + Bård Ketil Engen, Tonje Hilde Giæver og Monica Johannsen Høgskolen i Oslo BALLAST l Bruk Av ikt fra Lærerutdanning til Læring

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger.

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Lærerundersøkelse Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Hovedprosjekt 41E Arnstein Søndrol. Cisco Clean Access Valdres Videregående Skole

Hovedprosjekt 41E Arnstein Søndrol. Cisco Clean Access Valdres Videregående Skole Hovedprosjekt 41E Arnstein Søndrol Cisco Clean Access Valdres Videregående Skole Valdres VGS - Valdres VGS har omtrent 550 elever og 100 lærere og ansatte. - Valdres Videregående skole ligger på Leira,

Detaljer

Minoritetsspråklige elever

Minoritetsspråklige elever Skoleeiernettverk Larvik 12. mai 2014 Minoritetsspråklige elever Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Oppvekstkontoret Hvem er vi? Oppvekstkontoret er et drifts- og forvaltningskontor innenfor avdeling Oppvekst

Detaljer

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer MÅL: Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet

Detaljer

I ÅS FORSLAG TIL LØSNING

I ÅS FORSLAG TIL LØSNING epolitiker I ÅS FORSLAG TIL LØSNING Det finnes noen få løsninger i dag som gir politikerne mulighet til å få tilgang til ferdige nedlastede dokumenter, kommentere i utvalgsdokumenter, lagring i sky etc.

Detaljer

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013 plan for Melvold ungdomsskole 2013 Tema: Økonomi : ressursutnyttelse innenfor virksomhetene. Strategi- og årsplan 2012-2015 Virksomhet: Melvold Elever/foresatte Resultatindikator Personalet kommuniserer

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Berit Kirksæther, Rådgiver, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune Ingfrid Thowsen, Studieleder/Førsteamanuensis HiST Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Foto: Geir Hageskal Hva har vi lyktes

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

KUNNSKAP.NO (versjon 7)

KUNNSKAP.NO (versjon 7) KUNNSKAP.NO (versjon 7) 1. Hva er Kunnskap.no? 1 2. Kom i gang 3 3. Innlogging 4 4. Arbeidsmåte 1: Jobb med standard læremidler 5 5. Arbeidsmåte 2: Lage elevoppgaver og redigere læremidler 7 6. Rapporter

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KONGSBERG KOMMUNES VISJON Vi skaper verdier - i samspillet mellom teknologi, natur og kultur. HOVEDMÅL 2009-2013: Kongsbergskolen - høyt kunnskapsnivå

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Innen utgangen av september 2011 skal programmet Craza anvendes på trinn 4-10, som ledd i beslutningen om å ta i bruk flere digitale læremidler.

Innen utgangen av september 2011 skal programmet Craza anvendes på trinn 4-10, som ledd i beslutningen om å ta i bruk flere digitale læremidler. PEDAGOGISK BRUK AV IKT område: Digitale læremidler (Vi skal ta i bruk flere digitale læremidler.) Innen utgangen av september 2011 skal mediearkivet Atekst brukes på mellom og ungdomstrinn, som ledd i

Detaljer

Fronterplan for grunnskolen

Fronterplan for grunnskolen Fronterplan for grunnskolen Forord Fronter er en del av IKT-opplæringa i skolene i Skaun kommune. Denne planen må derfor sees på som en del av en total plan for IKT-opplæring. En fullstendig IKT-plan må

Detaljer

Skolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling 13.11.2015

Skolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling 13.11.2015 Skolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling 13.11.2015 Tjenester og ressurser til støtte for skoleledelse i et digitalt perspektiv Elin J. Reite Avdelingsleder Avdeling for analyse og teknologi Senter

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

BYOD - Bring Your Own Device

BYOD - Bring Your Own Device ekommune BYOD - Bring Your Own Device Eva Mjøvik, Senter for IKT i Utdanningen Bengt Jacobsen, Akershus fylkeskommune Økende trend: Elever i alle aldre eier og har tilgang til privateide PC, nettbrett

Detaljer

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 med utgangspunkt i Strategiplanen for Lillehammerskolen 2008 2012 1 INNLEDNING BAKGRUNN Kompetanseplan for Lillehammerskolen 2009 2012 er en revidert

Detaljer

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no Hva skal elever lære? Fra plan til praksis, hvordan? Hvordan jobbe systematisk? Supporten:

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft

Detaljer

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2010

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2010 plan for Melvold ungdomsskole 2010 Tema: Styrke brukerkapitalen ved å gjennomføre tiltak som legger vekt på tillit hos og samspill med foresatte og andre instanser for å bedre elevresultatene : Bedre elevresultater

Detaljer

Saksframlegg. 2. Formannskapet støtter det foreslåtte budsjett for bruk av kompetansemidler 2008

Saksframlegg. 2. Formannskapet støtter det foreslåtte budsjett for bruk av kompetansemidler 2008 Saksframlegg Program for kvalitetsutvikling i trondheimsskolen 2008 Arkivsaksnr.: 08/17305 Forslag til vedtak: 1.Formannskapet støtter de prioriteringer som er gjort i Program for Kvalitetsutvikling i

Detaljer

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Arbeidskrav 2 Læring med digitale medier 2013 Magne Svendsen, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GRAFISK LØSNING AV LIGNINGER I GEOGEBRA...

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Sigdal kommune Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Prestfoss 22.6 2009 Revidert 14.6.2011 I Kunnskapsløftet er det å kunne bruke digitale verktøy en av de fem

Detaljer

Praksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet

Praksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet Praksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet Fylkesmannens samling 20.11.14 Janneke Tangen Tenk på et tall Legg til 3 Gang svaret med 2 Trekk fra tallet du tenkte på Legg til 4 Trekk fra tallet

Detaljer

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015 IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en

Detaljer

-skole fra A til Å! 1

-skole fra A til Å! 1 1 -skole fra A til Å! E-skole fra A til Å! Raumyr E-skole fra A til Å skal i løpet av de neste 3 årene fremstå som en skole der elektronisk teknologi naturlig fremmer læring, motiverer elever til egeninnsats

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

Grafikkrapport: Rektorer og digital kompetanse

Grafikkrapport: Rektorer og digital kompetanse Grafikkrapport: Rektorer og digital kompetanse Laget for: Laget av: Jobb Nummer: Dato: ITU (Forskn. og komp. nettv. for IT i utd) v/ UiO Håkon Kavli 79068 6. oktober 2006 Prosjektinformasjon Resultatene

Detaljer

Google Apps og ipad på Gjennestad. Om å velge løsninger utenfor motorveien...

Google Apps og ipad på Gjennestad. Om å velge løsninger utenfor motorveien... Google Apps og ipad på Gjennestad Om å velge løsninger utenfor motorveien... Litt om meg... John Arne Imenes IKT-ansvarlig 4 år på Gjennestad 14 år med IT support i det private næringsliv 3 år som Barne-

Detaljer

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering Erfaringer med bruk av fri programvare Brukbarhet Driftsøkonomi IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering La oss rydde en ting unna Høsten

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy;

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Elever, en klasse på 7. trinn: jenter a-g, gutter h-p, ikke oppgitt kjønn q Lærere på trinnet: 1 = kvinne 36 år, 2 = kvinne 40-årene,

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

OFK IKT-strategi 2012-2015. Besøksrunde til skolene 2012 Innspill til strategien

OFK IKT-strategi 2012-2015. Besøksrunde til skolene 2012 Innspill til strategien OFK IKT-strategi 2012-2015 Besøksrunde til skolene 2012 Innspill til strategien IKT Fokusområder 2012 Optimalisering Endring Visjon 2012: Bedre brukeropplevelser Support Drift AD og tjenester i elev-/adm.nettverket

Detaljer

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV 1. satsingenes effektivitet Effektiviteten omhandler i hvilken grad målene for intervensjonen har blitt

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Intern korrespondanse Saksnr.: 201432944-11 Saksbehandler: LIGA Emnekode: ESARK-022 Til: Fra: Bystyrets kontor Byrådet Dato: 28. august 2015 Svar på

Detaljer

7.Februar 2012. 1. april 2013 17:26. Side 1 for Bakgrunn

7.Februar 2012. 1. april 2013 17:26. Side 1 for Bakgrunn 7.Februar 2012 1. april 2013 17:26 Nettbrett-seminar i Sandefjord. 2 lærere fra Sogn og Fjordane + 1 lærer fra SOTS tilstede og kom til samme konklusjon: Spennende å prøve nettbrett med Windows, Office

Detaljer

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM)

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + Oversikt Historisk perspektiv Et blikk på medier i forskjellige nasjonale strategier læreplan IKT i Kunnskapsløftet (LK06) Grunnleggende ferdigheter Kompetansemålene Oppgave

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER PORSGRUNN KOMMUNE OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE 1 pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE Organisering og lokal forankring Ressursperson i Meløy Meløy kommune Marit Buvik Marit.Buvik@meloy.kommune.no Ekstern ressurs i nettverket Universitetet i Nordland

Detaljer

Dato 24.03.2015 Vår ref. 15/01034-1

Dato 24.03.2015 Vår ref. 15/01034-1 Frogn kommune Seiersten skole Notat Dato 24.03.2015 Vår ref. 15/01034-1 Til Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Fra Saksbehandler Rådmannen Kjell Gunnar

Detaljer

Det digitale hamskiftet i larvikskolen Økt læring med digitale verktøy Sikt 3 (2016-2019)

Det digitale hamskiftet i larvikskolen Økt læring med digitale verktøy Sikt 3 (2016-2019) Det digitale hamskiftet i larvikskolen Økt læring med digitale verktøy Sikt 3 (2016-2019) Innhold Det digitale hamskiftet i larvikskolen - Sikt 3... 2 Forord... 2 Mandat... 2 Medlemmer... 2 Formålet med

Detaljer

Forord... 3. Introduksjon til studentresponssystem... 3. Hva er et studentresponssystem?... 3. Hvorfor bruke SRS?... 3

Forord... 3. Introduksjon til studentresponssystem... 3. Hva er et studentresponssystem?... 3. Hvorfor bruke SRS?... 3 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Introduksjon til studentresponssystem... 3 Hva er et studentresponssystem?... 3 Hvorfor bruke SRS?... 3 Hvordan blir undervisningen ved bruk av SRS?... 3 Hva slags enhet

Detaljer

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Hilde Ørnes Oslo 25. mars 2009 Hvorfor er dette viktig? Bruk av IKT er viktig i høyere utdanning

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Lærerveiledning Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Hvorfor spille Byen? En underholdende måte å lære på Dekker 6 kompetansemål i læreplanen Raskt og enkelt å sette

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT

Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT Ferskvare rett inn i klasserommet? 05.12.06 Arve Hepsø Aftenposten forbruker 22.06.06: - IT i skolen er bortkastet - Barna trenger ikke IT i skolen og undervisning

Detaljer

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune Innledning I Trondheim kommune er det 30 helse- og velferdssenter. De nye helse- og velferdssenterne er komplekse bygg

Detaljer

17. april GoOpen 2009. Slik har vi gjort det - Erfaring med innføring av fri programvare og standardisert drift

17. april GoOpen 2009. Slik har vi gjort det - Erfaring med innføring av fri programvare og standardisert drift 17. april GoOpen 2009 Slik har vi gjort det - Erfaring med innføring av fri programvare og standardisert drift Agenda Litt om meg Litt om Harstad kommune Prosjektet Digital kompetanse i grunnskolen i Harstad

Detaljer

Årsrapport Digitalt førstevalg 2013

Årsrapport Digitalt førstevalg 2013 Årsrapport Digitalt førstevalg 2013 Programleders vurdering 2013 har vært det første prøveåret for programområdet digitalt førstevalg. Det har vært givende samtidig som det har vært krevende. Alt i alt

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008

Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008 Vedlegg Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008 Innhold 1. Innledning 2. Status og utfordringer 3. Visjon og målsettinger 4. Satsingsområder og tiltak 5. Økonomi/ansvarsfordeling 6. Vurdering

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet Skolelederkonferansen 2012 Etablert 1. januar 2010 Sammenslåing av flere kompetansemiljø

Detaljer

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover.

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover. Sammendrag SMIL-studien presenterer resultatene fra en av de største IKT-studiene gjennomført i videregående skole i Norge blant 17 529 elever og 2 524 lærere. I tillegg inngår også skoleeiersiden, skoleledersiden,

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Kunnskap.no versjon 7.0 Administratorrollen

Kunnskap.no versjon 7.0 Administratorrollen Kunnskap.no versjon 7.0 Administratorrollen Innhold HVA ER KUNNSKAP.NO?... 3 Læremidlene på Kunnskap.no... 3 Brukerroller... 4 1. Hvordan logge seg inn?... 5 2. Endre passord... 5 3. Skoleadministrators

Detaljer

Prosjektbeskrivelse #Åskollenskole

Prosjektbeskrivelse #Åskollenskole Prosjektbeskrivelse #Åskollenskole 1 Innhold Prosjektbeskrivelse #Åskollenskole... 1 Bakgrunn og omfang... 3 Mål... 5 Fremdriftsplan... 7 Organisering av opplæring... 9 Evalueringskriterier... 10 Fokusområder...

Detaljer