Eventuelle forfall / melding om møtande varamedlem må meldast til Sølvi Legård epost solvi.legard@vaksdal.kommune.no SAKSLISTE

Transkript

1 Vaksdal kommune Møtedato: Møtested: Heradshuset, Dale Møtetid: 10:00-11:30 MØTEINNKALLING ADMINISTRASJONSUTVALET Eventuelle forfall / melding om møtande varamedlem må meldast til Sølvi Legård epost solvi.legard@vaksdal.kommune.no ORIENTERING / DRØFTING: Diverse orienteringar frå rådmannen SAKSNR TITTEL SAKSLISTE 05/2015 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE 06/2015 GODKJENNING AV MØTEBOK 07/2015 RÅDMANNS FRAMLEGG TIL ØKONOMIPLAN /2015 TERTIALRAPPORT VAKSDAL KOMMUNE 1.TERTIAL /2015 ÅRSHJUL FOR ADMINISTRASJONSUTVALET 2. juni 2015 Eirik Haga Ordførar/Leiar

2 Vaksdal kommune SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 05/2015 Administrasjonsutvalet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Sølvi Legård 15/851 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Innkalling og saksliste vert godkjent. Saksopplysningar:

3 Vaksdal kommune SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 06/2015 Administrasjonsutvalet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Sølvi Legård 15/851 GODKJENNING AV MØTEBOK Vedlegg: Protokoll - Administrasjonsutvalet Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Møteboka vert godkjent slik ho ligg føre. Saksopplysningar:

4 Vaksdal kommune Møtedato: Møtestad: Heradshuset, Dale Møtetid: 10:00-11:40 MØTEPROTOKOLL ADMINISTRASJONSUTVALET Møtedeltakarar: Medlemmer Parti Rolle Eirik Haga AP Utvalsleiar Sigmund Simmenes SP Nestleiar Heidi Rongved AP Medlem Helge Gullbrå KRF Medlem Anneli Vatle Lilletvedt H Medlem Svein Arvid Boge H Medlem Bente K.T. Hesjedal Arbeidstakarrepr. Thor Andersen Arbeidstakarrepr. Anne Kari Helle Arbeidstakarrepr. Forfall Parti Møtande varamedlem Bjørg Aase Nottveit Hop AP Andre møtande: Rådmann Trine Pettersen Grønbech Ass. rådmann Åse Elin Myking HR-/stabsleiar Ingelin Søraas Kommunalsjef Solrun Hauglum Politisk sekretær Sølvi Legård SAKSNR TITTEL Saksliste 01/2015 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE 02/2015 GODKJENNING AV MØTEBOK 03/2015 PRAKTISERING AV PERMISJONSREGLEMENT I VAKSDAL KOMMUNE 04/2015 DRØFTINGAR/ORIENTERINGAR

5 Vaksdal kommune 01/2015: GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Innkalling og saksliste vert godkjent. Administrasjonsutvalet Behandling: Møtet starta med at medlemmene presenterte seg. Fagforbundet hadde merknader til at skriv frå Fagforbundet ikkje var sendt ut saman med møteinnkallinga. Administrasjonsutvalet ønskjer ein diskusjon på møtefrekvens samt at det vert sett opp møteplan. Rådmannen legg fram sak om reglement samt ei opplisting av kva saker som er aktuelle for administrasjonsutvalet. Neste møte i Administrasjonsutvalet vert måndag kl Møter i Administrasjonsutvalet vert del av møteplanen for politiske utval frå hausten ADM - sak 01/2015 Vedtak: Neste møte i Administrasjonsutvalet vert måndag kl Møte i Administrasjonsutvalet vert del av møteplanen for politiske utval frå hausten Innkalling og saksliste vart godkjent /2015: GODKJENNING AV MØTEBOK Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Møteboka vert godkjent slik ho ligg føre. Administrasjonsutvalet Behandling: Samrøystes vedtak. ADM - sak 02/2015 Vedtak: Møteboka vert godkjent slik ho ligg føre.

6 Vaksdal kommune /2015: PRAKTISERING AV PERMISJONSREGLEMENT I VAKSDAL KOMMUNE Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Det blir utarbeidt retningslinjer for korleis permisjonar til samfunnsnyttig arbeid skal vurderast og der omgrepa raust og samfunnsnyttig arbeid er definert. Retningslinene må innehalde kva forhold som må vere på plass hos ein aktuell organisasjon for at ein skal kunne søkje refusjon framfor å trekkje den tilsette i lønn ved frikjøp. Hospiteringsordningar for å arbeide i andre verksemder er heller ikkje regulerte men er eit område som eignar seg til å bli bli omfatta av dei same retningslinjene og bør derfor inngå. Administrasjonsutvalet Behandling: Framlegg frå Thor Andersen, Fagforbundet: Det skal ikke regnes administrative kostnader når arbeidsgiver fremmer refusjonskrav til organisasjonene, som blir belastet organisasjonene. Framlegget blei tekt etter at rådmannen stadfesta at dette berre er ei utrekning og ikkje eit gebyr som blir belasta organisasjonane. ADM - sak 03/2015 Vedtak: Det blir utarbeidt retningslinjer for korleis permisjonar til samfunnsnyttig arbeid skal vurderast og der omgrepa raust og samfunnsnyttig arbeid er definert. Retningslinene må innehalde kva forhold som må vere på plass hos ein aktuell organisasjon for at ein skal kunne søkje refusjon framfor å trekkje den tilsette i lønn ved frikjøp. Hospiteringsordningar for å arbeide i andre verksemder er heller ikkje regulerte men er eit område som eignar seg til å bli bli omfatta av dei same retningslinjene og bør derfor inngå

7 Vaksdal kommune 04/2015: DRØFTINGAR/ORIENTERINGAR 1. Generell orientering om mellombelse tilsettingar og bruk av vikarbyrå 2. Orientering om årsrekneskap/årsmelding 2014 Administrasjonsutvalet Behandling: Orienteringssak 1: Skriv frå Fagforbundet datert vart ettersendt på epost samt lagt fram i møtet. Administrasjonsutvalet slutta seg samrøystes til forslaget til vedtak frå Fagforbundet HR-/organisasjonssjef Ingelin Søraas orienterte om mellombelse tilsetjingar Kommunalsjef Solrun Hauglum orienterte om bruk av vikarbyrå i heimetenesta og sjukeheimane Orienteringssak 2: Ass. rådmann orienterte om årsrekneskap/årsmelding 2014 ADM - sak 04/2015 Vedtak: Administrasjonen vert beden om å gå igjennom alle avtalar med bemanningsbyrå og å sjå til at dei tilsette frå desse vert løna etter gjeldande tariffavtale og at deira arbeidstid er i samsvar med hovudtariffavtalen og arbeidsmiljølova sitt kapittel 10 om arbeidstid. Bruk av innleige skal drøftast med dei tillitsvalte. Vår kommune skal som hovudregel bemanna tenestestadane med fast tilsett personale og faste vikarar og berre unntaksvis nytta innleige frå bemanningsbyrå. Saka vert elles tatt til orientering

8 Vaksdal kommune SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 50/2015 Formannskap/plan- og økonomiutvalet PS /2015 Formannskap/plan- og økonomiutvalet PS /2015 Administrasjonsutvalet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Åse Elin Myking FE /868 RÅDMANNS FRAMLEGG TIL ØKONOMIPLAN Vedlegg: Økonomiplan Kunnskapsgrunnlag skulestruktur SKULESTRUKTUR - FRAMLEGG TIL PROSESS Meistring og deltaking - prosjektskisse forprosjekt 0A Oppsummering alle tilstandsvurderinger_resultatdok_revisjon03 IKT Strategi endelig Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Rådmannen sitt framlegg til Økonomiplan vert teken til orientering. Formannskap/plan- og økonomiutvalet vil gje si endelege tilråding i neste økonomiplanmøte. Saksopplysningar: Jf Framlegg til økonomiplan med vedlegg. Framlegg til årsbudsjett for 2016 kjem til behandling i haust med vedtak i desember som tidlegare år. Økonomiplanen er førande for årsbudsjettet.

9 Vaksdal Kommune Økonomiplan

10 Vaksdal kommune Økonomiplan Innhald Forord frå rådmann... 3 Formelle forhold knytt til årsbudsjett og økonomiplan... 5 Økonomiplan Økonomiske mål... 8 Utfordringar i planperioden... 9 Scenarier Inntekter Utgifter Investeringar og lånegjeld Strategiske val og endringar i drifta i økonomiplanen Organisasjonen og kommunen som tenesteytar Tenesteområda i planperioden Oppvekst Helse og omsorg Samfunnsutvikling

11 Vaksdal kommune Økonomiplan Forord frå rådmann Rådmannen legg med dette fram framlegg til økonomiplan for Vaksdal kommune i samsvar med kommunelova 44 som fastslår at kommunen skal utarbeid ein økonomiplan som omfattar minst dei fire neste budsjettår. Det er første gong kommunen legg opp til handsaming av økonomiplanen i juni, og det er eit viktig grep som no vert tatt med å løfte drøfting og avgjerd om overordna strategiar for kommunen. Økonomiplanen er prega av at det i kommande periode rår stor usikkerheit om inntektsgrunnlaget til kommunen. Grunnlaget i nytt inntektssystem er ikkje kjent, inntekter knytt til konsesjonskraft er sterkt fallande og det er uvisse knytt til eigedomsskatten, folketalsutviklinga er uroande og skatteinngangen er låg. Til hjelp i planlegginga i perioden er det lagt til grunn fleire ulike scenario for å kunne førebu seg på ulike framtidsbilete. Dette er ein velkjent måte å tilnærme seg ei usikker utvikling. Me har lagt til grunn i planarbeidet at utviklinga seinare år saman med pågåande prosessar nasjonalt, viser at me må bu oss på raskare fall i inntekter og større fall for å tilpasse oss nye rammevilkår. Gjennom OU- prosjekta 2013/2014 har tenesteområda lagt fram framlegg til viktige vegval som er lagt til grunn i gjeldande økonomiplan. Desse er tatt vidare inn i framlegg til økonomiplan og representerer strategiske val for å planleggje innanfor reduserte økonomiske rammer og samstundes halde ved like og styrke kvalitet på tenesteproduksjon og samfunnsutvikling. Organisasjonen har arbeidd aktivt med dette, og rådmannen vil gje honnør til alle som har delteke og deltek i dette monaleg store prosjektarbeidet. Gjeldande investeringsplan er lagt til grunn og rullert i økonomiplanperioden. Men ein del nye investeringsbehov er tatt inn i planen, i hovudsak for å kunne endre drifta i planperioden og redusere driftskostnader. Gjennomgangen av kommunale bygg er viktig for å kunne ta avgjerder mest mogeleg tufta på fakta og tilstrekkeleg kvalitetssikra kunnskapsgrunnlag. Kommunereforma er eit viktig bakteppe. Den representerer sentrale problemstillingar og føresetnader for framtidig kommunestruktur og forventningar til lokaldemokrati og tenesteyting. Mykje er framleis uavklart, noko som gjer det krevjande å drive langtidsplanlegging. Økonomiplanen legg opp til eit ambisiøst program og det vil krevje av oss på alle nivå å gjennomføre. Samla sett har kommunen framleis eit godt tenestetilbod til sine innbyggjarar. Det er engasjerte og dyktige tilsette i kommunen som er orientert mot utvikling, og det skjer mykje positivt som gir grunnlag for eit godt omdømme og å vere stolt av eigen kommune. Dei viktige vegvala som økonomiplanen legg opp til kan utløyse endå større engasjement og vere med på å styrke dette. Dei største utfordringane i økonomiplanen vil etter rådmannen si vurdering vere: Gjere viktige vegval for å tilpasse oss til endra behov, forventningar og reduserte inntekter samstundes som våre eksterne rammebetingelsar er usikre Viktige investeringsavgjerder som har stor betydning for kommunen sin økonomi, folketalsutvikling og tenesteproduksjon Gjennomføre strategiane samstundes som me har god kvalitet og godt arbeidsmiljø i dagleg drift Sikre at me utnytter potensialet i eigne inntekter maksimalt 3

12 Vaksdal kommune Økonomiplan Dette vil krevje arbeid og samarbeid på alle nivå i administrasjonen, og det vil krevje eit godt samarbeid mellom politisk nivå og administrasjonen. God kommunikasjon, informasjon og dialog vil vere viktig både i eigen organisasjon og i høve innbyggjarane. Me er godt på veg, og får me dette til, kjenner rådmannen seg sikker på at Vaksdal kommune vil vere ein god kommune å bu og arbeide i. Trine P. Grønbech Rådmann 4

13 Vaksdal kommune Økonomiplan Formelle forhold knytt til årsbudsjett og økonomiplan Det lovmessige grunnlaget for Økonomiplan finn ein i Kommunelova Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. 4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. 46 nr Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. 6. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 7. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen. 8. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering. Kommunen skal etter Kommunelova 45 vedta eit budsjett for neste år innan utgangen av året. Kommunelova 46 seier følgjande om innhald i årsbudsjettet 1. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens eller fylkeskommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. I bevilgninger til formål kan det likevel gjøres fradrag for tilhørende inntekter. Kravet om budsjetthjemmel på utbetalingstidspunktet gjelder ikke for utbetalinger som kommunen eller fylkeskommunen er rettslig forpliktet til å foreta. 2. Årsbudsjettet skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet. 3. Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen eller fylkeskommunen kan forvente i budsjettåret. 4. Årsbudsjettet skal være stilt opp på en oversiktlig måte. Kommunestyrets eller fylkestingets prioriteringer, samt de målsettinger og premisser som årsbudsjettet bygger på, skal komme tydelig fram. 5. Årsbudsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. 6. Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. 7. I årsbudsjettet kan det avsettes midler til bruk i senere budsjettår. 8. Departementet kan gi nærmere regler om årsbudsjettet og innstilling til årsbudsjettet. I disse reglene kan det stilles krav om oversikter over inntekter og utgifter for kommunens eller fylkeskommunens samlede virksomhet. 5

14 Vaksdal kommune Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplanen er ein overordna langtidsplan og handlingsdel til kommuneplanen. Økonomiplanen er ikkje eit løyvingsbudsjett, men er førande for utviklinga dei neste fire åra og for neste års budsjettarbeid. Planen vert rullert kvart år og justert i høve til endringar i føresetnader og prioriteringar. Kommuneplanen -overordna mål Kommunen sin visjon er "Bynært bygdeliv" Overordna mål for kommunen er nedfelt i kommuneplanen, samfunnsdelen. Det er starta opp arbeid med rullering av kommuneplan. Økonomiplanen skal vere ein fireårig handlingsplan for å realisere desse måla. Kommunen som tenesteyter overordna mål Vaksdal kommune skal ha ein sunn økonomi og gjennom god økonomistyring sikre økonomisk handlingsrom med dei inntektene me har Me møter innbyggjarane med dialog og profesjonalitet Me arbeidar systemisk og heilskapleg for å gje rett teneste til rett nivå til rett tid til lågast mogeleg kostnad Me legg vekt på lokal identitet og kultur i samfunnsutvikling og tenesteyting Me har det godt på jobb og er stolte av kommunen vår Kommunereform og nytt inntektssystem Kommunereform Regjeringa sine mål for ein ny kommunereform: Gode og likeverdige tenester til innbyggjarane Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommunar Styrke lokaldemokratiet og gje større kommunar fleire oppgåver Regjeringa tek sikte på å leggje fram ein samla lovproposisjon om nye oppgåver til kommunane våre 2017, samstundes med forslag om ny kommunestruktur og nytt folkevalt nivå. Regjeringa vil sende høyringsnotat for sommaren 2015 om einskilte endringar i lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova). Det er fleire økonomiske virkemiddel som er tilgjengeleg for å stimulere til gode prosessar og oppnå ynska resultat. Kommunar som slår seg saman får dekka eingongskostnader etter ein standardisert modell. I tillegg blir det gitt reformstønad til alle samanslåtte kommunar med vedtak i reformperioden, med et minstebeløp på 5 mill. kronar per samanslåing. Stønaden er differensiert etter innbyggjartal. Inndelingstilskotet blir vidareført slik at den nye kommunen får behalde tilskot 6

15 Vaksdal kommune Økonomiplan som om den fortsatt var to (eller fleire) kommunar i 15 år etter samanslåinga, før tilskotet vert trappa ned over 5 år. Inntektsåret 2016 skal leggast til grunn for inndelingstilskotet. Grensejusteringar utløyser ikkje tilskot knytt til kommunereforma. Ein kommune kan bli slått saman og delt mellom to, eventuelt fleire, andre kommunar. Tilskota knytte til kommune-reforma vil bli fordelte på grunnlag av talet på innbyggjarar i dei ulike delane av tidlegare kommune. Nytt inntektssystem Regjeringa legg opp til ein heilskapleg gjennomgang av inntektssystemet for kommunane innan Gjennomgangen av inntektssystemet vil sjåast i samanheng med kommunereforma. Endringane i inntektssystemet vert lagt fram i samband med kommuneproposisjonen i 2016 og vidare i statsbudsjettet for Regjeringa legg opp til å presenter ein samla gjennomgang av Inntektssystemet, der sentrale tema er. Skatteandelen Inntektsutjamninga Selskapsskatten Kostnadsnøkkelen Diverse regionalpolitiske tilskudd 7

16 Vaksdal kommune Økonomiplan Økonomiske mål Mål: Vaksdal kommune skal ha ein sunn økonomi og gjennom god økonomistyring sikre økonomisk handlingsrom med dei inntektene me har Langsiktige mål for sunn økonomi Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter: 3 % Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter : under 50% Disposisjonsfond minst 10% Kommunen har vedtatt eit langsiktig mål om 3 % netto driftsresultat som er eit anbefalt nivå for å sikre sunn økonomi over tid. Overskotet er tenkt sett av til investeringar og disposisjonsfond for å takle ubalanse over tid. Netto driftsresultat i 2014 var 2,1 %. Kommunestyret la til grunn 2,4 % for budsjettåret Netto lånegjeld i kommunen er pr ,2% medan landet, fylket og kommunegruppa ligg høgare. For å ikkje binde for mykje kapital til renter og avdrag er det behov for at kommunen held fram med ei nøkternt nivå på investeringane. I planperioden vil investeringar som kan redusere driftsnivå i samsvar med reduserte inntekter bli prioritert. Kommunen har i dag disposisjonsfond på 17 % som er reknar som eit sunt nivå. Grunna eit stort oppsamla premieavvik er det i seinare år sett av midlar tilsvarande premieavviket til eit amortiseringsfond for å dekke negativt premieavvik, avskriving og ev tap på verdipapir. Dette fondet utgjer ein stor del av disposisjonsfondet vårt. Frå 2014 er netto premieavvik negativ, dvs. utgiftene til nedbetaling av oppsamla premieavvik er større enn tilført premieavvik i året. Desse kostnadane (del av pensjonskostnader) vil auke i åra som kjem. I planperioden er dei langsiktige måla under press gjennom reduserte inntekter og behov for tilpassing av utgiftene i samsvar med dette. Dette krev omstillingar og utvikling i perioden. 8

17 Vaksdal kommune Økonomiplan Utfordringar i planperioden Vaksdal kommune skal levere gode tenester også i framtida. Det er avgjerande for vidare økonomisk berekraft at kommunen tilpassar sitt aktivitetsnivå til dei økonomiske rammevilkåra. For komande planperiode rår det stor usikkerhet om inntektsgrunnlaget til kommunen. Grunnlaget i nytt inntektssystem er ikkje kjent, inntekter knytt til konsesjonskraft er sterkt fallande og det er uvisse knytt til eigedomsskatten, folketalsutviklinga er uroande og skatteinngangen låg. Fylkesmannen skriv i sitt budsjettbrev til kommunen om låg folkevekst og behov for tilpassingar: «Endringane gir effektar for rammetilskotet, men har sitt motstykke i at det er trong for færre tenester. Å tilpasse den kommunale organisasjonen til denne utviklinga kan vera utfordrande, og kommunen har lagt ned mykje arbeid i denne prosessen, som starta i Det er lagt til grunn ein kostnadsreduksjon i åra som kjem for å møte fallet i inntekter». Til hjelp i planlegginga for perioden er det lagt til grunn scenariotenking for å kunne førebu seg på ulike framtidsbilete. Det er ein metodikk for langsiktig planlegging som er spesielt godt eigna når framtida synes usikker og det er store svingingar i rammevilkåra. Med stor usikkerhet rundt inntektene i planperioden er det nødvendig å lage fleire scenarier for å fange inn mest mulig av usikkerheten i utviklinga. I planen er det nytta tre scenarier knytt til ulike konsekvensar av nytt inntektssystem og andre endringar i inntektsgrunnlaget. For alle typer organisasjonar og bedrifter er det nødvendig å planlegge for framtida. Om rammevilkåra er stabile og framtida er venta å vera ei framskriving av dagens situasjon, kan det vera tilstrekkeleg med projeksjonar av aktivitetar, inntekter og utgifter dei siste årene. Denne type planlegging fungerar imidlertid ikkje under skiftande ytre forhold og usikre rammevilkår. Scenarietenking er ein metode for langsiktig planlegging med skildringar av samansette framtidsbilder. Scenariene skildrar plausible, ikkje nødvendigvis sannsynlege utviklingar. Dei set søkelys på problem og spørsmål som beslutningstakarar er nødt til å være klar over og forhalde seg til, og på kva konsekvensar ulike avgjersler kan få Scenarioer vert nytta i planlegging innan næringsliv og offentlig sektor og kan være nyttige som tillegg til tradisjonell planlegging og trendframskriving. Spesielt har metoden sin plass i ei verd med raske endringar og skiftande rammevilkår. (NTNU/Sintef) Scenarier Scenario 1: Vidareføring av dagens økonomiplan med utgangspunkt i eit inntektssystem tilsvarande dagens vilkår Føresetnader i dette scenarioet er at kriteria og vilkår i dagens inntektssystem vert vidareført på same nivå i det nye inntektssystemet gjennom heile planperioden. Kommunen vil få reduksjon i 9

18 Vaksdal kommune Økonomiplan inntekter grunna demografiske forhold og lavare skatteinngang/inntektsutjamning. Inntekter knytt til kraft vert redusert som lagt til grunn i økonomiplanen, andre inntekter vert vidareført. På utgiftssida aukar kapitalkostnadane og pensjonskostnadane i perioden. Reduksjon i inntekter i perioden er berekna til kr mill Størst inntektsreduksjon er venta dei første åra gitt at ikkje folketalet vert ytterlegare redusert utover i perioden. Vesentlege omstillingar og strukturendringar i tenestene er nødvendig. Scenario 2: Økonomiplan med endringar i inntektssystemet Føresetnader i dette scenarioet er at kriteria og vilkår vert endra i det nye inntektssystemet frå Kommunane sine samla inntekter vert lagt til grunn og Vaksdal vil få redusert overføringane frå staten. Overgangsordningar og omfordelingsmekanismar kompensera delvis for tapet. Demografiske forhold og lavare skatteinngang/inntektsutjamning vil og gi inntektstap. Inntekter knytt til kraft vert redusert som lagt til grunn i økonomiplanen, andre inntektspostar kan og bli reduserte. På utgiftssida aukar kapitalkostnadane og pensjonskostnadane i perioden. Reduksjon i inntekter i perioden er berekna til kr mill Inntektene fell i 2016, frå 2017 vert rammetilskotet vesentleg redusert, men det vert omfordelt midlar (ev overgangsordningar) som skal kompensere deler av inntektstapet. Kommunen må iversetje omfattande omstillingar og strukturelle endringar og redusere tenester og ressursar. Scenario 3: Økonomiplan med endringar i inntektssystemet og/eller skattesystemet utan kompensasjon Føresetnader i dette scenarioet er at kriteria og vilkår vert endra i det nye inntektssystemet frå Kommunane sine samla inntekter vert lagt til grunn og Vaksdal vil få redusert overføringane frå staten. Demografiske forhold og lavare skatteinngang/inntektsutjamning vil og gi inntektstap. Inntekter knytt til kraft vert redusert som lagt til grunn i økonomiplanen, andre inntektspostar kan og bli reduserte. På utgiftssida aukar kapitalkostnadane og pensjonskostnadane i perioden. Alternativt vert det både endringar i inntektssystemet og skattesystemet med overgangsordningar og omfordelingsmekanismar som delvis kompenserer for tapet i perioden.. Reduksjon i inntekter i perioden er inntil 40 mill Inntektene fell i 2016, frå 2017 vert rammetilskotet vesentleg redusert, ev med delvis kompensasjon. Endringar i skattesystemet fører til ytterlegare reduksjon. Kommunen må iversetje omfattande omstillingar og strukturelle endringar og redusere tenester og ressursar gjennomgåande i perioden. 10

19 Vaksdal kommune Økonomiplan Inntekter Kommunen har hatt synkande inntekter dei siste åra, både frie inntekter frå staten og kommunen sine egne inntekter knytt til vasskraft og finansforvaltning er redusert. I 2014 vart inntektsnedgangen vesentleg med låg salspris på konsesjonskrafta, svikt i skatteinntekter og utjevningsmidlar, tap på aksjeportefølgjen og redusert utbytte. I økonomiplanen er det lagt til grunn ein ytterlegare nedgang i inntektene. Usikkerhet knytt til inntektene i planperioden Det er større usikkerhet om inntektene våre i neste fireårs-periode enn vi har sett i tidlegare år. Det er særleg tre forhold som påverkar inntektene til kommunen i komande planperiode: Folketalsutviklinga låg vekst eller svak nedgang i folketalet Utviklinga innan vasskraft reduserte inntekter frå konsesjonskraft, eigedomsskatt og utbytte Endringar i inntektssystemet - omlegging av inntektssystemet og skattesystemet Folketalsutvikling Utvikling i folketal og alderssamansetning er eit av dei viktigaste kriteria for den økonomisk utviklinga i ein kommune. Vaksdal kommune har eit relativt stabilt folketal dei siste åra, men med større endringar i alderssamansetningar. I 2014 vart folketalet redusert med 44 personar, det er ein vesentleg nedgang og folketalet er no på nivå med 2007, som er det lågaste dei siste 10 åra. År PR 1.1 i året Endring frå året før Endring i % -0,9-0,6 0,3 0,1-0,1 1,1-0,4-0,1 0,2-1,1 Endringane i 2014 fordeler seg slik: 6 fleire fødde, -18 i aldersgruppa 1-5 (barnehage), -8 i aldersgruppa 6-16 (grunnskule), +1 i alderen 16-22, -24 i alderen 23-66, +4 i aldersgruppa 67-79, -13 i alderen og + 8 i alderen 90 og over. Tal for første kvartal 2015 viser same utvikling, folketalet er redusert med 21 til 4075 innbyggarar. Nivået på rammetilskot vil påverkast av folketalsutvikling, alder samansetning og andre demografiske forhold samanlikna med landet samla. Både SSB og Hordaland Fylkeskommune har utarbeidd demografiske prognoser for åra frametter. Framskrivingane er basert på mange ulike føresetnader, og gir ulike vekstalternativ i sine framskrivingar. Hordaland fylkeskommune har delteke i eit samarbeidsprosjekt kalla Fylkesprognoser.no, med utarbeiding av demografiske prognoser fram mot Ut frå dei utviklingstrekk som er i kommunen vert lågalternativet lagt til grunn for prognoser for framtidig rammetilskot og tilpassing av tenestetilbodet. 11

20 Vaksdal kommune Økonomiplan Ser ein tilsvarande mot SSB sine prognoser for folketalsutviklinga, gir dette om lag tilsvarande tal som Fylkesprognoser når ein legg til grunn utvikling med lav vekst. Fordelt på ulike aldersgrupper er det forventa følgjande vekst: Prognosen viser at det er aldersgruppa år som vil få størst vekst fram mot

21 Vaksdal kommune Økonomiplan Dersom vi ser på dei ulike aldersgruppene som får mest direkte tenester er det følgjande utvikling i folketalet: Barnehage: Prognosar antal born i aldersgruppa 1-5 år. Det er venta reduksjon i planperioden, og deretter svak vekst fram mot Grunnskule: Prognosar antal born i aldersgruppa 6-15 år. I planperioden er det venta svak nedgang (noko svingande) og lav vekst etter 2020 Eldreomsorg: Det er aldersgruppa som aukar, medan det er forventa reduksjon i aldersgruppene over 80 år. Størstedelen av mottakarar av heimetenester og bebuarar på institusjon er i aldersgruppa over 80 år, samla viser aldersgruppene over 80 år reduksjon fram mot 2025 og deretter noko vekst fram mot Dersom vi legg til grunn aldersfordelinga i befolkning pr , og siste utviklingstrekk med folketal pr og utvikling i 1.kvartal 2015, ser vi at det i planperioden vil vere redusert behov for ressursinnsats innan Barnehage og Pleie og omsorg. Det er då lagt opp til lav vekst for Vaksdal kommune. På lenger sikt viser prognosane at det tydeleg er innafor Pleie og omsorg at tenestebehovet vert redusert. 13

22 Vaksdal kommune Økonomiplan Inntekter knytt til vasskraft Kommunen har egne inntekter utover rammetilskot og skatt. Dei viktigaste inntektene er eigedomsskatt og konsesjonskraft. Desse inntektene vert påverka av utviklinga i kraftmarknaden. Eigedomsskatt er ein kommunal skatt som kommunen nyttar til finansiering av tenestetilbodet. Største delen av eigedomsskatten kjem frå kraftstasjonar. Skattegrunnlaget for komande år kjem frå sentralskattekontoret mot slutten av året. BKK som største konsesjonær varslar reduksjon for sine anlegg frametter og har sendt oss sine prognosar til og med For neste år syner prognosen ein reduksjon med om lag 1,5 mill frå nivået i For 2015 vert det budsjettert med 34 mill. Først i 2023 vil nivået verte på 2014-nivå. Utviklinga i kraftprisar, kostnadar og investeringar kan påverke skattegrunnlaget for verk og bruk. Kommunen har lagt til grunn prognosen, men med noko mindre reduksjon i slutten av planperioden. Det er særleg låge kraftprisar med redusert inntening saman med auka kostnader til rehabilitering og vedlikehald som påverkar grunnlaget for eigedomsskatt. Det er foreslått auka grunnrente for å auke staten sine inntekter som kompensasjon for endringar i skattepolitikken. Med auka grunnrente vert eigedomsskatten i kommunen redusert, sjølv små endringar slår ut på skattedelen frå kraftverk. Endringar i skattesystemet er venta til behandling i Stortinget før jul Rådmann legg ikkje til grunn auke i eigedomsskatten (promillen) for bustader og fritidsbustader, men legg til grunn nytaksering sist i perioden. Kommunen har konsesjonskraft som vert omsett i marknaden. Lågare kraftprisar har gitt lågare inntekter dei siste åra. Det er venta låge kraftprisar i heile planperioden, det vil redusere konsesjonskraftinntektene i åra som kjem. For 2015 er krafta solgt og gir ei netto inntekt på 7,4 mill. Dette er ein reduksjon på 3 mill frå 2014, og det er venta ytterlegare reduksjonar i 2016 og frametter. 14

23 Vaksdal kommune Økonomiplan Rammetilskot og skatt - nytt inntektssystem Budsjettåret 2016 er siste år med noverande inntektssystem. Regjeringa har varsla ein heilskapleg gjennomgang av inntektssystemet for kommunane med verknad for Alle element i inntektssystemet vil bli vurdert og vil bli sett i samanheng med kommunereforma. Endringar i skattesystemet vert lagt fram i slutten av Regjeringa vil vurdere ulike modeller for tilbakeføring av deler av selskapsskatten til kommunane fram mot kommuneproposisjonen for Kommunane sine samla inntekter skal leggast til grunn i nytt inntektssystem. Det er uttrykt at både inntektsdelen og utjamningsdelen (fordeling) vil verta endra. Endringar i skattesystemet er på høyring (NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi) og det er fleire forslag til endringar i skattepolitikken som kan få negative konsekvensar for vår økonomi. Av desse forslaga er det særleg endringar i eigedomsskatten som kan få stor påverknad på vår økonomi. Eigedomsskatt i 2014 var 36 mill, det er venta ein reduksjon i perioden til om lag 30 mill utan endringar i skattesystemet. Følgjande forslag vil påverke våre inntekter negativt: - Scheel utvalet (NOU 2014:13) foreslår m.a. endringar i skattesystemet for å redusere skatt på arbeid og auka skatt på bustad m.a. for å sikre landet skatteinntekter i ein globalisert økonomi. For å kompensere endringar i selskapsskatten og personbeskatning er det foreslått å gjere eigedomsskatten statleg. Eigedomsskatten er i dag ein kommunal skatt der inntektene i sin heilheit går til kommunen, alle kraftkommunar har eigedomsskatt på verk og bruk. Rapporten frå utvalet legg til grunn at eigedomsskatten utgjer liten del av inntektene i kommunane og at ei slik endring vil ha «mindre betyding for kommunane». Ev kompensasjonsordningar i ein overgangsperiode er ikkje omtalt. - Innlemming av eigedomsskatten som grunnlag i inntektssystemet kan redusere frie inntekter til kommunen. Vaksdal får kompensert for høgare utgifter i rammetilskotet, i 2015 utgjer dette vel 35 mill. Om kommunens egne inntekter også vert lagt til grunn for samla inntekter kan rammetilskotet verta redusert. I kommuneproposisjonen for 2016 er det varsla mindre endringar for selskapsskatten frå 2017 med tilbakeføring av inntekter til kommunar med vekst i næringsarbeidsplassar. Det er førebels usikkert korleis dette vil slå ut for den enkelte kommune. KS omtalar ordninga som eit reint veksttilskot til kommunar med auka næringsetableringar eks Stavanger-regionen og andre byar/bynære områder. Korleis dette vil slå ut for skatt og skatteutjamning er førebels ikkje klart. I eit globalisert samfunn får skattlegging av fast eigedom auka verdi. Det vil auke presset på eigedomsskatt som ein kommunal skatt. Det er viktig å understreke at økonomien vår vert meir pressa i komande periode uavhengig av nytt inntektssystem og endringar i skattesystemet. Dei frie inntektene til kommunane består av rammetilskot og skatteinntekter, dette er inntekter kommunane kan rå fritt over utan andre føringar frå Staten enn gjeldane lover og regelverk. Det overordna føremålet med inntektssystemet er å jamne ut kommunane sine føresetnader for å gje eit likeverdig tenestetilbod til innbyggjarane sine. Ved fordeling av rammetilskotet tek ein omsyn til strukturelle skilnader i kommunane sine kostnader og skilnader i skatteinntekter. Utgiftsutjevninga er grunngjeve med at demografiske, geografiske og sosiale tilhøve gjev strukturelle kostnadsskilnader som kommunane i liten grad kan påverke. Inntektssystemet vert påverka av både folketalsutvikling og utvikling innafor ulike kriterium. Alderssamansetninga har stor betyding for utgiftsutjevninga, og utgjer i underkant av 70% av vekta for denne delen av inntektssystemet. Det er aldersgruppene 2-15 år som har den største vekta, og deretter gruppene over 67 år. 15

24 Vaksdal kommune Økonomiplan Raskare omstilling for å tilpasse oss nye rammevilkår Dersom vi legg SSB sin framskriving til grunn med middels nasjonal vekst frametter, og lav vekst for Vaksdal kommune, viser utrekningar i KS sin prognosemodell at det i planperioden kan påreknast reduksjonar i rammeoverføringane. Inntektsbortfallet stiller krav til større og raskare endringar for å tilpasse oss nye rammevilkår og redusert behov for tenester. Samla viser utviklinga i rammetilskot, skatt og egne inntekter frå eigedomsskatt, konsesjonskraft og utbytte ein vesentleg reduksjon i inntektsgrunnlaget i planperioden. På utgiftssida kjem auka kapitalutgifter og pensjonskostnader som tillegg, samla mill i omstillingsbehov. Rammene er basert på vidareføring av dagens rammevilkår og føresetnader (Scenario 1). B-2016 B-2017 B-2018 B-2019 Rammetilskot Skatt Eigedomsskatt Konsesjonkraft Utbytte BKK Sum Endring i % frå ,1 % -2,7 % -3,4 % -3,9 % Kommunane opplevde skattesvikt i 2014 i forhold til prognosane i statsbudsjettet. Denne trenden har fortsatt inn i 2015, der kommunane i noko grad vert kompensert for denne inntektssvikta. Vaksdal kommune har om lag same skatteinngang i år som i fjor, men vil få redusert inntektsutjevning sidan skatteveksten i landet er lågare enn venta. Auka skatteinntekter vil ikkje ha større effekt for Vaksdal kommune, då skatteinntektene er på under 90% i forhold til landet. Auka skatteinntekt vil då medføre redusert inntekstutjevning. For Vaksdal kommune er det ikkje lagt opp til vekst i skatteinntektene i planperioden. Det er ei viss usikkerheit knytt til skatteinngang framover, om veksten for landet vert lågare enn prognosen i statsbudsjettet (jf 2014) kan det påverke utjevningsmidlane negativt. Avkastning på verdipapir - Aksjar og obligasjonar Pr 1.tertial er kommunen sin portefølje om lag 88 mill Dei seinare åra har det vore svingingar i avkastning på verdipapir, og i planperioden vert det ikkje budsjettert med avkastning på aksjar. Ei eventuell avkastning i rekneskapsåra vert foreslått overført til fond. Det har vore budsjettert med avkastning på obligasjonar på 2 mill årleg, dette vert vidareført i planperioden. 16

25 Vaksdal kommune Økonomiplan Utgifter Utgiftsnivået i kommunen har over tid vore høgt sett i forhold til inntektene. Inntekter frå konsesjonskraft, eigedomsskatt og avkastning på aksjar og obligasjonar er brukt til drift, det er eit mål at desse inntektene i framtida vert brukt til investeringar. Driftskostnadane må framover tilpassast eit lavare inntektsnivå og dette er hovudutfordringa i planperioden. Kommunal drift går i hovudsak til å produsere velferdstenester som helse og omsorg, grunnskule og barnehagetilbod. Løn og sosiale utgifter utgjer dei største utgiftspostane i kommunale budsjett. Samanlikna med landet forøvring ser vi at Vaksdal kommune bruker ein stor del på Helse og omsorg, og dermed mindre på dei andre store sektorane som Barnehage og Grunnskule. Samla bruker Vaksdal komme 72% av netto driftsbudsjett på desse sektorane samla, medan tilsvarande tal for landet forøvrig er 73%. 17

26 Vaksdal kommune Økonomiplan Når behovet vert redusert som følgje av folketalsutviklinga i perioden er det naturleg å redusere omfanget at desse tenestene. Samhandlingsreforma og andre føringar legg opp til endringar i tenestetilbodet i kommunane. Brukarane sine preferansar har også endra seg frå tidlegare. I Økonomiplanperioden må utgiftsnivået reduserast for å tilpassast kommunen sine reduserte inntekter. Samstundes er det viktig å ha eit mål om 3 % netto driftsresultat, overskotet er tenkt sett av til investeringar og disposisjonsfond for å takle ubalanse over tid. Pensjonskostnader Det er venta at pensjonskostnadane vil auke ut over det som blir kompensert gjennom prisjustering av inntektene i statsbudsjettet. Auken i pensjonspremie har samanheng med lønsutviklinga, låg rente og auka levealder. Redusert amortiseringstid til 7 år for premieavvik vil ha budsjetteffekt frå 2015 og bidra til å auke pensjonskostnadane. Vaksdal har eit oppsamla premieavvik på kr 53,6 mill pr 1/ Som motpost til det store premieavviket er det sett av midlar av overskotet til eit fond som kan nyttast til å dekke inn negativt premieavvik, amortisering (avskriving) av premieavvik og ev. tap på verdipapir. Amortiseringsfondet er 44,5 mill pr 1/ Det er venta mindre premieavvik i åra som kjem. Investeringar og lånegjeld Gjeldane investeringsplan er lagt til grunn og rullert i økonomiplanperioden. Enkelte prosjekt eller deler av prosjekt er av ulike grunner skyvd litt ut i tid i investeringsplanen. Det legges opp til store investeringar i planperioden, føresetnaden for å tilrå dette er at investeringane medfører reduserte driftskostnadar framover og inntektsvekst gjennom bustadbygging som kan generere folketalsvekst. Finansiering gjennom store låneopptak medfører lånegjeld godt over måltalet og vil medføre auka kapitalkostnadane i kommunen. Større og raskare omstillingar for å tilpasse oss rammevilkåra er ein føresetnad for berekraftig drift framover. Investeringar til skule og helse og omsorg er lagt inn for å synleggjere mogelege kostnader i perioden. Behandling av sak om tilstandsrapport oppvekstbygg og prosessen for drøfting av skulestruktur vil avgjere vidare framdrift og kostnader i investeringsperioden. Forprosjektet og tilstandsvurdering av 18

27 Vaksdal kommune Økonomiplan bygg helse og omsorg vil avdekke nærare kostnader ved driftsendringane i helse og omsorg og ev lån og tilskot frå Husbanken. Kapitalbudsjettet for 2016 vert endeleg behandla i årsbudsjettet for KAPITALBUDSJETT ØPL.2016 ØPL ØPL ØPL SUM INVESTERINGSUTGIFTER FELLES ØKONOMI - SENTRALT BUDSJETTERT Ikt- og datasikkerheitsløysing Kyrkja - investering HELSE OG OMSORG Prosjekt Demenssenter /Helsehus Ombygging/oppgradering kommunale utleigebustader Prosjekt: Innovasjon i omsorg OPPVEKST 0 Investeringar skulebygg m/lån Investeringar skulebygg Opprusting uteområde skular/barnehagar SAMFUNNSUVIKLING 0 Investeringar kommunale bygg Tettaneset infrastruktur T Tettaneste - T Senterplassen Andre møteplassar / grøntanlegg / nærmiljø Stamnes sentrum Teknisk stasjon maskiner/utstyr Digitale kartverk/arkiv Trafikksikringstiltak Prosjekt rassikring: Opprusting kaier Samfunnsutvikling- samlokalisering, oppussing Oppgradering kommunale bruer Rullering av kommuneplan Kommunale vassverk Avlaup (kloakkar) Nytt vassverk Vaksdal Avløpssanering Vaksdal Høgdebasseng Myster Oppgradering Dalevågen avløpsrenseanlegg Avløpssanering Stanghelle Flaumsikring Daleelva 0 SUM INVESTERINGAR

28 Vaksdal kommune Økonomiplan Tiltak på investeringsplanen Av større tiltak i perioden kan nemnast investeringar innan skule og helse og omsorg, nytt vassverk på Vaksdal og andre større investeringar innan vatn og avlaup og tilrettelegging for bustadutbygging. Helse og omsorg Det er lagt inn midlar til rehabilitering/ombygging av bueiningar og midlar til prosjekt i samband med omleggingane i tenestene. Det kan verta nødvendig med ytterlegare investeringar i perioden til omlegging av drifta, nærare kostnadsberekningar vil ligge føre etter tilstandsvurdering og forprosjekt. Det er aktuelt å nytte Husbanken sine låne- og tilskotsordningar til dette prosjektet. Oppvekst Rentekompensasjonsordninga for lån til rehabilitering og nybygg av skular går ut Kommunen har sidan 2010 årleg budsjettert med investeringar til skule innafor denne ordninga. Av ei ramme på 11,6 mill gjenstår 1,4 mill som er lagt inn i Midlane er nytta til m.a ventilasjon, toalettanlegg, og andre investeringar i samband med miljøgodkjenning, I planperioden er det lagt inn midlar til nybygg Dale barne- og ungdomsskule jf sak om tilstandsvurdering. Delar av bygningsmassen på Dale barne- og ungdomskule har eit stort etterslep på vedlikehald. Skulen er ikkje tilpassa dei krav ein stiller til skulebygg i dag, mellom anna med tanke på fleksibilitet, inneklima og tekniske anlegg. Erfaringar frå andre kommunar ved opprusting av eldre skulebygg har vist at risikoen ved slike prosjekt er store med omsyn til overskriding av kostnader og forlenga levetid etter oppussing. Det er døme på rehabiliteringsprosjekt med store budsjettoverskridingar der ein står igjen med eit mangelfult bygg som er dyrt i drift, og som ikkje stettar fysiske krav til eit godt læremiljø. Erfaringar frå skulebygg av tilsvarande størrelse kan indikere kostnader på rehabilitering på mellom millionar kroner og mellom kr for eit nybygg. Det er utarbeida ein tilstandsvurdering av bygget for å vurdere kostnaden for rehabilitering opp mot kostnaden for å bygge ny barne- og ungdomskule. Synergiar mot andre aktivetar/bygg, til dømes kulturskule, PPT og bibliotek lyt då også bli vurdert. 20

29 Vaksdal kommune Økonomiplan Samfunnsutvikling. Innan vann og avlaup (sjølvkost) er kostnaden med nytt vassverk på Vaksdal lagt inn. Vidare er det lagt inn midlar til nytt høgdebasseng og desinfeksjon for Eidslandet vassverk, til sanering av utslepp på Vaksdal og Stanghelle og oppgradering av Dalevågen avløpsreinseanlegg. Til utbygging på Tettaneset vert det foreslått å lyse ut prosjektet på Doffin snarast med sikte på å inngå utbyggingsavtale med entreprenør. Infrastruktur første byggetrinn er lagt inn i 2016, byggetrinn 2 i I investeringsplan vert det og peika på mogelegheiter for raskare realisering av potensiale for bustadutbygging gjennom fortetting og ombygging av eksisterande bygg. Det er ikkje lagt inn midlar i denne omgang, men det er mogeleg å kartlegge potensiale nærare fram mot budsjettprosessen i haust. Arealeffektivisering i kommunale bygg kan frigjere areal og legge til rette for sal av kommunale bygg som vil gje inntekter i perioden. Det står kr til Stamnes sentrum i 2016 som tidlegare vedtatt og opprusting av kommunale bruer og kaier er vidareført. Investeringsmidlar til kjøp av ny gravemaskin på teknisk stasjon er satt av i Innan sjølvkost er kostnadane ved nytt vassverk på Vaksdal lagt i planen. Det er og lagt inn midlar til planlagt høgdebasseng Myster og avløpssanering. Finansiering Pr vil Vaksdal kommune ha om lag 263 mill i lånegjeld. Lånegjelda til kommunen vil auka noko frametter for å finansiere investeringsprogrammet. Det er viktig å få større deler av finansieringa frå driftsoverskotet. Det vert lagt opp til at sal av eigedom, overføring frå drift og refusjon av mva reduserer låneopptaket Samla Bruk av formidlingslån Bruk av lån m/rentekomp. Skule/kyrkje Bruk av ordinære lån Samla låneopptak Sal av fast eigedom Frå fond Frå drift Frå MVA Lån IB Lån IB + nytt låneopptak Avdrag Avdrag formidlingslån Sum avdrag Netto lånegjeld etter avdrag Renteutgifter gamle og nye lån

30 Vaksdal kommune Økonomiplan Lånegjelda i planperioden: Renter og avdrag 22

31 Vaksdal kommune Økonomiplan Strategiske val og endringar i drifta i økonomiplanen Inntektene til kommunen vert vesentleg redusert dei komande åra. Demografiske forhold viser nedgang i folketalet med færre barn og færre eldre. Behovet for kommunale tenester vert redusert, og kapasitet og ressursbruk må tilpassast denne utviklinga. Samtidig skal kvaliteten på tenestene haldast ved like og utviklast, og fokuset på førebygging og samfunnsutvikling styrkast. Organisasjonen har arbeidd med å utvikle og endre dei kommunale tenestene for å gjere oss rusta til å møte endra behov og nye rammevilkår. Gjennom organisasjonsutviklingsprosjektet (OU) har alle einingar vurdert tenestetilbod, samhandling, kvalitet og utviklingsbehov innafor eigen eining og kommunen samla. I gjeldande økonomiplan er det lagt vekt på å planlegge og skape handlingsrom for endring. Kommunen må i større grad prioritere innafor reduserte økonomiske rammer. For komande planperiode er dei strategiske vegvala vidareført. Scenariene for planperioden vert lagt til grunn. Fylkesmannen skriv i sitt budsjettbrev til kommunen «Med dei utfordringane kommunen ser framover, er det positivt at det vert lagt for dagen endringsvilje og evne til å vedta vegval for å innrette tenestetilbod etter behov, forventningar og reduserte inntekter i framtida sjølvsagt med den målsettinga at korkje kvalitet på tenester eller arbeidsmiljø skal bli skadelidande». Framtidsbildet i 4 års perioden med endringar i inntektssystem, nedgang i folketal, reduksjon i egne inntekter og auka kapital og pensjonskostnader viser at kommunen må gjere prioriteringar og vegval for å tilpasse og styrke vår posisjon og ruste oss for framtida. Med det som bakteppe vert følgjande rammer lagt til grunn for økonomiplanperioden: Tenesteområde Bud-15 Bud-16 Bud-17 Bud-18 Bud-19 Felles økonomi Helse og omsorg Oppvekst Samfunnsutvikling Sum Endring frå Rammene er basert på endringane i folketalet og venta reduksjon i behovet for tenester for barn og eldre. Størst nedgang er venta i helse og omsorg, rammene er basert på prognosane for aldersgruppa 80+. Det må skapast handlingsrom gjennom prioriteringar og endringar. Kommuneorganisasjonen må være handlekraftig og vise evne til omstilling i samspel med innbyggarane. Aktivitetar som bidrar til førebygging, tidlig innsats, eigenmestring og god folkehelse skal prioriterast. Ei av dei mest omfattande omstillingane skjer innafor helse- og omsorgstenestene gjennom prosjektet Meistring og deltaking heile livet! Her vil også ny bruk av velferdsteknologi spele ein vesentleg rolle. Kommunen må vera ein effektiv organisasjon som utviklar og tar i bruk innovative løysingar. 23

32 Vaksdal kommune Økonomiplan Helse og omsorg Kommunedelplan helse og omsorg legg til grunn eit moderne tenestetilbod i samsvar med samhandlingsreforma og andre nasjonale føringar. etablere Helsehus på Daletunet med formål å styrke førebygging og rehabilitering ved bruk av korttidsplassar, avlastning, omsorgsbustader og dagsenter. Heimebaserte tenester med kvardagsrehabilitering og bruk av velferdsteknologi vert tett integrert i tilbodet. etablere Ressurssenter for demens på Vaksdal Sjukeheim og Jamnetunet Bruk av moderne velferdsteknologi vert sentralt i tilbodet. Tettare samarbeid med pårørande, nærmiljø og frivillige er eit mål. I 2015 vert det sett i gang eit forprosjekt kalla «Meistring og deltaking heile livet» jf vedlagt prosjektskisse der ein vil greie ut om mogelegheiter og kostnader ved ei slik omlegging planlegge for ei trinnvis etablering Prosjektet er knytt til ulike forskningsmiljø og det er søkt om økonomisk støtte til arbeidet. Fylkesmannen har tildelt kr i skjønnsmidlar til forprosjektet og det er løyvd midlar over kapitalbudsjettet i For framdriftsplan, medverknad og organisering sjå vedlagt prosjektskisse. De må leggast til grunn investeringsmidlar i planperioden for realisering av endringane. Forprosjektet vil gje nærare oversikt over kostnadane fram mot neste rullering av økonomiplanen. For ombyggingane på Vaksdal Sjukeheim kan det påreknast lån og tilskot frå Husbanken, det kan også gjelde noko av Daletunet. Avtalen om fordeling av drifts- og kapitalkostnader ved Modalstunet vert ikkje reforhandla jf. eige sak. Oppvekst Kommunen har satsa på barnehageutbygging og har to nye, moderne barnehagar på Vaksdal og Stanghelle i tillegg til Dale- og Stamnes barnehagar. Nedgang i barnetalet i perioden krev tilpassing av tilbodet framover, mest merkbart vert det i Stamnes og på Vaksdal, men også dei andre barnehagane vil merke dette. Dei siste åra har me fått fleire 1-åringar i barnehage også her i kommunen. I kommunedelplan oppvekst er kvalitet i fag, prosessar og strukturar hovudmålet. Utviklinga i barnetalet i planperioden vil gje få elevar på kvart trinn i barneskulane. Dette utfordrar den fagleg kvalitet i skulane våre. Kommunen har ingen fulldelte barneskular. Rektorane og skuleleiinga peikar på dei utfordringane utviklinga i barnetalet og inntektene våre vil gje for skulen vår i framtida. I deira framlegg til rådmann tilrår dei ei nytenking rundt skulestruktur for å kunne sikre eit fagleg godt tilbod som gir godt læringsutbytte for elevane i kommunen, saman med effektiv skuledrift. Kommunestyret vedtok i økonomiplan at rådmannen skal setje i gang ein prosess for drøfting av skulestrukturen i Vaksdal kommune Sak med kunnskapsgrunnlag og framlegg til prosess er behandla i utval for levekår og tatt inn i økonomiplanen. Mandat for prosessen: Skulestrukturen i Vaksdal skal greiast ut og vurderast i ein heilskapleg analyse der pedagogiske, samfunnsmessige og økonomiske vurderingar skal leggjast vekt på. Skulestrukturen må tilpassast dei økonomiske rammene som er tildelt. Utgreiinga skal visa konkrete alternativ for ein framtidig skulestruktur som skal gje ein framtidsretta skule der opplæringstilbodet skal vera likeverdig uavhengig av kor i kommunen ein bur. Utgreiinga skal vera grunnlag for politisk handsaming i høve til om dagens skulestruktur skal endrast. Framdriftsplan, medverknad og organisering er nærare omtalt i saka, sjå vedlegg. Kunnskapsgrunnlaget og tilstandsvurdering for barnehage og skulebygg ligg ved. 24

33 Vaksdal kommune Økonomiplan Samfunnsutvikling Folketalsauke er ei hovudmålsetjing for kommunen og ligg til grunn for arbeidet med bustadutvikling, næringsutvikling og tenesteutvikling i kommunen fram mot Spanande prosessar som vil påverke utviklinga i vårt område er m.a. KVU Arna Voss, planlegging av ny veg og bane på strekninga rullering av kommuneplanen med samfunnsdel og arealdel, kommunedelplanar kommunestruktur «Bynært bygdeliv» i kommunen sin profil handlar også om verdiar, kultur og identitet som vi ønskjer å bygge vår utvikling på og skape vårt omdømme kring. Dette utfordrar oss til å tenkje nytt og utvikle oss for å skape attraktive lokalmiljø med moderne infrastruktur og eit tilpassa tenestetilbod. God samfunnsutvikling blir skapt gjennom samspel mellom innbyggjarar, næringsliv, det offentlege og organisasjonslivet i kommunen. Det blomstrande og mangfaldige kulturlivet i kommunen er eit eksempel på nettopp det. Togsamband og stamveg gjennom kommunen er andre. Gjennom å synleggjere og vidareutvikle våre fortrinn kan vi auke vår attraktivitet for å skape folkevekst og bulyst her i randsona til byen. Rådmann legg til grunn aktiv deltaking i viktige prosessar som påverkar vår utvikling i framtida. I planperioden er det viktig å skape handlingrom for utvikling. Viktige tiltak i perioden: Aktiv deltaking i viktige eksterne planprosessar Gjennomføre nødvendige planprosessar i kommunen Legge til rette for bustadutbygging Å skaffe oversikt over kommunale eigedomar og anlegg og vurdere tilstand og ev oppgradering, avhending og ev nye behov Gjennomføre viktige satsingar innafor vatn og avlaup som nytt vassverk Vaksdal og tiltak knytt til avlaup Å styrke det tverrfaglege miljøet i eininga samfunnsutvikling 25

34 Vaksdal kommune Økonomiplan Organisasjonen og kommunen som tenesteytar Vaksdal kommune skal ha ein sunn økonomi og gjennom god økonomistyring sikre økonomisk handlingsrom med dei inntektene me har Me møter innbyggjarane med dialog og profesjonalitet Me arbeidar systemisk og heilskapleg for å gje rett teneste til rett nivå til rett tid til lågast mogeleg kostnad Me legg vekt på lokal identitet og kultur i samfunnsutvikling og tenesteyting Me har det godt på jobb og er stolte av kommunen vår Organisasjon Vaksdal kommune er organisert i to nivå med rådmann, stab og 6 resultateiningar. Prosjekt: Organisasjonsutvikling (OU) Prosjektet går over fire år frå og har fire hovudtema: organisering, leiing, kompetanse og system. Målsetnadane for kommunen som tenesteytar er rettesnor for utviklingsprogrammet. Vidare i prosjektperioden er fokuset framleis på organisering, leiing, kompetanse og system og gjennomføring av strategiane som er lagt. OU prosjekt: Første året (2013) var hovudfokus organisering etter justert modell og nødvendig oppgradering/infrastruktur av IKT. Einingsvise prosjekt for kartlegging, analyse og best mogeleg organisering kom i gang. I 2014 har alle einingane vidareført arbeidet og har nytta grunnlaget til å identifisere effektivisering gjennom heilskapleg arbeid og betre samhandling på tvers. Analysane og forslaga er til grunn for arbeidet med budsjett- og økonomiplan for Målsetnaden har vore å få eit godt forankra avgjerdsgrunnlag for strategiske val og prioriteringar framover når rammevilkåra våre endrar seg. Programmet har ei rekkje delprosjekt. Systemarbeid knytt til internkontroll og kvalitetsutvikling, brukarundersøkingar, medarbeidarundersøking, bruk av relevante styringsdata og gevinstrealisering som arbeidsmetode er døme på det. Alle prosjekta handlar grunnleggande om utvikling av arbeidsprosessar, kompetanse og samhandling slik at vi som organisasjon på best mogeleg måte kan løyse oppgåvene våre og oppnå resultat i samsvar med vedtatte mål. Kompetanse og fag er grunnmuren for prosjektet og for organisasjonen som tenesteyter og serviceorganisasjon. Menneska som utgjer organisasjonen er til ei kvar tid den viktigaste ressursen vi har for å løyse vår faglege hovudoppgåve. Godt leiarskap er avgjerande for å hente ut potensialet i organisasjonen. Etter ny organisering skal det vere tydelege leiarnivå og kven som kan ta avgjerder på desse nivåa. Leiarutviklingsprogram skal støtte opp under denne målsetnaden og gjelde for heile organisasjonen. Avdelingsleiarrolla er styrka og vert satsa på i den nye organisasjonen. Nærare om utvalde satsingsområde i perioden: 26

35 Vaksdal kommune Økonomiplan Etikk Kommunen har etiske retningslinjer nedfelt i arbeidsgjevarstrategien. I OU-prosjektet er etikk tatt inn som eige deltema. Etikk og etiske problemstillingar er eit sentralt tema i HMT arbeidet og i arbeidet med kvalitetsutvikling i heile organisasjonen. Internkontroll er nært knytt til verksemdstyring og kvalitetsutvikling. I OU prosjektet er det etablert eit eige delprosjekt knytt til internkontroll og kvalitetssystem. Openheit og innsyn/digital kommunikasjon med innbyggarane Kommunen ønskjer openheit og innsyn i forvaltninga. I dei siste åra er det tatt i bruk ny teknologi for å kunne imøtekomma dette på ein betre og sikrare måte. Det er også iverksatt tiltak for å styrke kompetansen i organisasjonen. Gjennom aukande digitalisering i samfunnet generelt er forventningane til innsyn og offentlegheit via digitale løysingar sterkt aukande. Kommunen må tilpasse seg denne utviklinga gjennom auka kompetanse og gode digitale løysingar. Konkret er arbeidet tatt inn som del av OU prosjektet. Digitalisering Kommunane som er med i ikt-samarbeidet Iktnh revidert strategiplanen i 2015 jf vedlegg. Vaksdal har ein aktiv rolle i utviklingarbeidet gjennom rådmannsutvalet og strategigruppa. Overordna må for digitalisering i kommunane er: Kommunane skal utvikla effektive digitale teneste som gjer det mogleg for innbyggarar og næringsliv å løyse sine oppgåver sjølv. Det er vår ambisjon å: forenkla, som handlar om å gi enkeltmennesket innsikt i prosessar, resultat og prioriteringar, enklare teneste og å kutte unødvendig byråkrati og kompleksitet. Forbetra, som handlar om kvalitet. Det å løfte kompetansen og sørgje for at den brukas der den trengs mest, slik at kommunanes tenester blir betre. Fornya, som handlar om å jobbe smartare, betre samhandlinga og etablera samanhengande arbeidsprosessar ved å ta i bruk moglegheitene teknologien gir oss Under dette tema pågår det ei rekkje større og mindre prosjekt lokalt eller felles med andre kommunar. Satsingar knytt til digitalt førsteval, digital dialog, elektronisk samhandling i helse og omsorg og veldferdsteknologi er prioriteringar saman med kompetanse, personvern, tryggleik, arkiv og strategisk leiing. Beredskap Overordna Risiko og sårbarheitsanalyse og ny beredskapsplan er ferdigstilt i Kompetanseheving og trening av personell saman med øvingar står i fokus i åra som kjem. 27

36 Vaksdal kommune Økonomiplan HR Vaksdal kommune sin arbeidsgjevar politikk har viktige målsetjingar for personalområde Kommunen skal framstå som ein attraktiv og ansvarleg arbeidsgjevar med myndiggjorte medarbeidarar. Sikre kommunen nødvendig kompetanse for å nå vedtekna mål. Utvikle arbeidsglede og stoltheit over eige og andre sitt arbeid og kommunen som arbeidsplass. Å stimulere til kreativitet og nytenking. Arbeida aktivt og systematisk med arbeidsgjevarspørsmål på alle nivå i organisasjonen. Å avklare rammevilkåra for dei tilsette Det skal gjennomførast tilpassingar til reduserte budsjettrammer og effektivisering av tenestetilbodet i alle einingar og på alle nivå. Tilpassingane vil berøre tilsette. Sjølv om reduksjon i antall årsverk så langt råd må løysast gjennom naturlig avgang og utan oppseiingar, vil mange kunne få endring i arbeidssituasjonen. Rådmannen vil legge til rette for så gode løysingar som mogeleg for den enkelte. Sjukefråver Målsetnaden om eit sjukefråver i den kommunale organisasjonen på 7 % vert vidareført. Sjukefråveret i kommunen har over tid vore for høgt og arbeidet vårt for å redusere sjukefråveret er gjennomgått og forsterka i perioden. AMU vedtok våren 2015 ein ny IA-handlingsplan for kommunen. Det skal m.a utarbeidast handlingsplanar med konkrete aktivitets- og resultatmål på alle nivå. Partssamarbeid i IA avtalen lokalt skal forankrast og samarbeidet med legane og NAV styrkast. Tidleg dialog, tettare oppfølging og betre koordinering ved tilrettelegging er fleire tiltak saman med arbeidsmiljøgrupper og kompetansehevingstiltak lokalt. Medarbeidarundersøkingar vert gjennomført i 2017 og Målet er ein svarprosent på min 65%. I 2015 var svarprosenten 74 %. Mestrer du jobben din ut fra forventningene som stilles til deg? 28

37 Vaksdal kommune Økonomiplan Medarbeidarundersøking 2015 hovudbilde o Sett under eitt har vi godt nøgde arbeidstakarar i Vaksdal kommune o Lik eller betre skår enn tidligare år i alle dimensjonar o Generelt høg trivsel og godt samarbeid mellom kollegaer o Tilsette er veldig nøgd med arbeidets innhald (<6% svar på 1-3 i skala frå 1-6) og meiner å mestre det godt o Forholdet til leiinga lokalt og overordna ser ut til å vera styrka sidan OU-prosjektet, dialogmøter og fellessamlinga ein gong i året kan ha medverka til dette o Overordna leiing skårar likevel under landssnitt for Noreg o Pilane for organisering av arbeidet og faglig/personlig utvikling pekar oppover o Fysiske arbeidsforhold og især standarden på arbeidslokala kritiserast o 56% av respondentane har fått tilbod om medarbeidarsamtale, av dette gjennomførte 83% denne dei siste 12 mund. Aktiv bruk av vårt nye intranett Skyttelen for intern kommunikasjon og link til kvalitetssystem med alle gjeldande rutinar og retningsliner i organisasjonen. I 2015 er det utarbeida ein kommunikasjonsstrategi som skal leggast til grunn for kommunikasjon internt og eksternt. Informasjon og kommunikasjon vert avgjerande for å lukkast med fells ståstad og felles kultur medan me står i krevjande omstillingar. Omstilling og endring Alle organisasjonar er i stadig endring. I vår organisasjon har vi justert organisasjonsstrukturen dei siste åra for å rigge oss for utfordringar som kjem. Me arbeidar for å tilpasse oss endra behov, oppgåver og inntekter. For tilsette i kommunen kan endringsprosessar gjere at ein får nye kollegaer, nye arbeidsoppgåver, nye måtar å arbeide på eller andre faglege utfordringar. Dette kan vere inspirerande og motiverande, men for nokon også føre til utryggleik og stress. Det er viktig at organisasjonen har kompetanse og gode system når ein gjennomfører endring og omstilling. Her er kommunen sine rutinar for omstilling, omstilligsutval, stilligsutval og eit formalisert og godt samarbeid med arbeidstakarorganisasjonen viktige verktøy for å sikre at prosessane blir gjennomførde på ein god og korrekt måte. I planperioden vil tal årsverk verta redusert. Rekruttering og lærlingar Generelt er det god søknad til faste stillingar i kommunen. Rekruttering av leiarar og tilsette med spesialistkompetanse er meir krevjande. For å sikre god rekruttering til helse og omsorg deltar kommunen i programmet for desentralisert sjukepleiarutdanning. I tillegg vert det starta eit kvalifiseringsprosjekt som tilbod for personar som ynskjer arbeid innafor helse og omsorgs-sektoren. Kommunen har mål om å ha 8 lærlingar kvart år i perioden. 29

38 Vaksdal kommune Økonomiplan Tenesteområda i planperioden Oppvekst Kommunen har 4 barnehagar og 5 skular, i tillegg kjøper me skuleplassar til elevar frå Eidsland i Modalen kommune. Kommunen yter tilskot til Modalen for førskuleborn frå Eidsland og Modalen som går i barnehage i Modalen. Avtalane med Modalen kommune gjeld ut skuleåret 2015/2016. I rammene for tenesteområde oppvekst ligg grunnskuletilbod, barnehagetilbod, PPT, vaksenopplæring og sentralt skulebudsjett. Kostnadsnivået for skule pr 2014 ligg under nivå med kommunegruppa, men er høgare enn fylket og landet. Kostnadsnivå i barnehage ligg i 2014 under kommunegruppa, fylket og landet, noko som mellom anna skuldast at færre barn går i barnehage i vår kommune. Det er likevel ei auke i kostnadsnivået for barnehagane i Vaksdal frå 2013 til Vaksdal har over tid hatt mange elevar med spesialundervisning, men med godt gjennomført arbeid over tid har vi no klart å redusera del elevar med spesialundervisning til omlag 10 % og vi nytta mindre timeressursar til spesialundervisning enn landet elles. Barnehagane og skulane har jobba med endringar i fleire år og tilpassa opplæring er styrka. Det tyder på at vil sjå gode resultat av arbeidet dei neste åra. PPT har stort fokus på arbeid med systemretta arbeid i skulane og barnehagane våre, i tillegg til individretta sakkunnig arbeid. Mål for tenesteområde oppvekst Fremje barna og elevane si faglege og sosiale utvikling i tråd med sentrale og lokale målsettingar gjennom omsorg, lek, læring og danning Framtidig skulestruktur skal gje ein framtidsretta skule der opplæringstilbodet skal vera likeverdig uavhengig av kor i kommunen ein bur. Vi skal bli enda betre kvalifisert til å utøva våre roller som aktive oppveksteigarar i ein kunnskapsutviklande styringsdialog, og som aktive oppvekstleiarar gjennom eit leiarskap som fremja medarbeidarskap Dei faglege måla for nasjonale prøvar og grunnskulepoeng har me ikkje nådd dei siste åra. Skulane har arbeidd godt med tiltak for å auke læringsutbytte og snu trenden. For skuleåret 13/14 er resultata betre, sjølv om me framleis ligg under snittet for landet. Vaksdal kommune, grunnskulepoeng (kunnskapsløftet) Vaksdal kommune 38,4 37,6 37,2 36,3 38,6 Hordaland fylke 40,7 40,4 40,7 40,3 40,9 Nasjonalt 39,9 39,9 40,0 40,1 40,4 30

39 Vaksdal kommune Økonomiplan Hovudutfordringa for perioden innan oppvekst samla er den låge barnetalsutviklinga. Fødselstala i kommunen viser at barn totalt i kvart årskull vil ligge mellom 34 og 47 born dei siste 5 åra. Det er særleg områda Stamnes, Eidslandet og Eksingedalen som går ned, men òg samla barnetal på Vaksdal, Stanghelle og Dale vil vi ligga lågare enn det dei har gjort dei siste åra. Dale vil oppleva auke, medan Vaksdal får ein nedgang Oversikt barnetal i dei ulike bygdene (pr. mai 2015) Fødselsår Vaksdal Stanghelle Dale Stamnes Eidslandet Eksingedalen Samla For å tilpasse oss elevtalet og rammene i økonomiplanen må drifta reduserast i perioden om strukturen er lik. For å møte dette arbeider både barnehagar og skular med å auka kompetanse på alle nivå. Ulike organiseringar av elevgrupper i skulen vert prøvd for å frigjera ressursar til å dela nokre aldersblanda årssteg i faga norsk, engelsk og matematikk, og auka kvaliteten på ordinær undervisning for å minke spesialundervisning. Det ligg ei målsetting i økonomiplanperioden om å redusere driftskostnadene i kommunen og innan oppvekst kan dette kan møtast gjennom ein generell reduksjon på tenestenivå eller endringar i organisering og struktur. Den desentraliserte skulestrukturen med nærmiljøskular gjer at vi idag berre har fådelte skular, utanom ungdomstrinnet på Dale. Dette er ressurskrevjande og det gjev små og mindre robuste fagmiljø for det pedagogiske personalet. Endringar i skulestrukturen kan føre til at ein slepp dei største nedskjeringane i timetildelinga til styrking, deling, spesialundervisning og særskild språkopplæring. Kjøp av elevplassar i andre kommunar er òg ein del av skulestrukturen i Vaksdal. Når ressursramma til skulane skal reduserast, er det viktig å vurdera kvaliteten på opplæringa til elevane opp mot ei eventuell endring av skulestruktur. Det er eleven sitt læringsmiljø som skuleeigar har ansvar for, ei opplæring som tek omsyn til eleven si føresetnad for læring og utvikling. Eventuelle strukturelle endringar kan vera ønskjeleg om: Det sikrar betre kvalitet på tilbodet til den einskilde eleven Dette gjev meir kvalitativ effekt av samla tilgang på ressursar og kompetanse Dette gjev kommunen best mogeleg utgangspunkt for å byggje ut ein framtidsretta arena for læring, lokalitetar som stimulera til læring og vekst Gjennom ein prosess skal skulestrukturen i Vaksdal greiast ut og vurderast i ein heilskapleg analyse der pedagogiske, samfunnsmessige og økonomiske vurderingar skal leggjast vekt på. Skulestrukturen må tilpassast dei økonomiske rammene som er tildelt. Utgreiinga skal visa konkrete alternativ for ein framtidig skulestruktur som skal gje ein framtidsretta skule der opplæringstilbodet skal vera likeverdig uavhengig av kor i kommunen ein bur. Utgreiinga skal vera grunnlag for politisk handsaming i høve til om dagens skulestruktur skal endrast. For å nytte heile kapasiteten på dei ulike avdelingane i barnehagane må vi vurdera i kva grad vi kan ha opne alle avdelingane i alle barnehagebygga og i bygdene. Kapasiteten i dei nye barnehagane på Stanghelle og Vaksdal må nyttast kostnadseffektivt. 31

40 Vaksdal kommune Økonomiplan Helse og omsorg Helse- og omsorgstenestene i Vaksdal har i perioden ei klar målsetning om å vri tenestene over mot meir helsefremjande, førebyggjande og rehabiliterande innsats. Det er både faglege og økonomiske grunnar til det. Helse- og omsorgstenestene i kommunen står framfor store utfordringar i åra som kjem. Me merkar alt at kravet til kompetanse, både generell og spesialisert, aukar. Det same gjer brukarane sine forventningar om tenester. Spesialisthelsetenesta overfører oppgåver til kommunen, og det vert varsla at fleire oppgåver vil følgja i åra framover. Men inntektene aukar ikkje tilsvarande, tvert i mot står kommunen framfor tøffe økonomiske år. Tilgang til kompetanse og til fagfolk vert også nemnt som ei av dei store utfordringane i åra framover. Det vert derfor heilt avgjerande at helse og omsorg i økonomiplanperioden gjer ein stor innsats for å få mest mogeleg ut av dei ressursar me har tilgjengelege, og for å løysa oppgåvene med mindre ressursar. Dette treng ikkje medføra at tenestene vert dårlegare. Større fokus på dei lågare trinna i omsorgstrappa der ein finn førebyggjande arbeid, rehabilitering, brukarmedverknad og samarbeid med pårørande og frivillige, vert viktig. Det same vert å finna betre og meir effektive måtar å yta tenester på og å ta i bruk ny kunnskap og nye metodar. Me vil jobba vidare med utvikling av tenestene i tråd med lokale og nasjonale føringar og etter den veg som vert staka ut i kommunedelplan helse og omsorg. I planprogrammet vert det peika på følgjande sentrale område: Innovasjon og nytenking Frivilligheit, organisasjonar og næringsliv Heilskap og samordning Førebyggjande arbeid Meiningsfull og aktiv kvardag Kompetanse og rekruttering Desse områda samsvarar godt med det utfordringsbiletet me ser, og med stikkorda frå OU-arbeidet i einingane: førebygging, rehabilitering og habilitering, læring og meistring, psykisk helse, eigenomsorg/bu i eigen heim, bruka velferdsteknologi. Dei samsvarar også godt med sentrale føringar gjennom mange år gjennom NOU-ar og stortingsmeldingar. I mai 2015 kom «Omsorg2020» og St. meld. 26 «Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet». Meldinga til kommunane om å satsa på fornying, innovasjon og å ta i bruk nye og effektive metodar, vart endå meir forsterka i desse dokumenta. Det vert anbefala å styrka heimetenesta, ta i bruk brukaren sine eigne ressursar, samarbeida med pårørande og frivillige, auka innsats på hab-/rehabilitering og tilrettelegging og å ta i bruk teknologi for å oppnå meistring for den enkelte og få betre ressursutnytting. Det er etablert eit nasjonalt program for utvikling og implementering av teknologi, og målet er at velferdsteknologi skal vera ein integrert del av tenestetilbodet i heimetenestene innan I tillegg vert satsane for investeringstilskot til bygging og oppgradering av sjukeheimsplassar og omsorgsbustadar auka, og satsinga innan demensfeltet og på kvardagsrehabilitering skal holda fram. 32

41 Vaksdal kommune Økonomiplan Vaksdal kommune har mange av dei eldre, og av dei eldste eldre. Me ser også av statistikken under at mange av dei mottek tenester, både heimeteneste og sjukeheimsplass. Vaksdal 2014 Kostragruppe 3 Hordaland Landet Del år 11,9 11,7 9,1 10,1 Del eldre over 80 år 8,1 5,6 4,3 4,4 Einslege over 80 år 65,7 66,7 63,7 64,4 67 år og over på inst. 6,5 6,3 5,7 5,1 80 år og over på inst ,7 14,5 13,3 Del åleinebuande utanfor inst. med heime-/støtteteneste 52,4 40,8 34,5 37,4 Det høge tale eldre gjer at me har mange personar med demens. Folkehelseinstituttet oppgitt at i gruppa over 89 år vil 43 % ha demens. Ut frå prognosane har me i 2015 i Vaksdal 104 personar med demens. Dette talet går ned til 98 personar fram mot år 2025, og så aukar det utover til 131 personar i 2040 (SSB og Rotterdamstud.). Kommunen har over tid gradvis tilpassa tal og type plassar til endringar i behov, mellom anna er langtidsplassar omgjort til korttidssplassar på Daletunet. Dette er ei ønskt utvikling og i tråd med å vri fokus mot førebygging, rehabilitering og tenester i heimen. Tabellane under viser at Vaksdal framleis har færre av dei spesialiserte sjukeheimsplassane (tidsavgrensa opphald, skjerma demenseining og rehabilitering). I framtidig helsehus på Daletunet må ein sikre tilstrekkeleg plassar til førebygging og rehabilitering. Fleire av dei som tidlegare fekk tilbod om somatisk sjukeheimsplass, vil kunne bu i heimen med tilrettelegging og tenester, medan det må satsast meir på korttidsopphold, rehabiliteringsplassar og godt tilrettelagde bueiningar for personar med demens. 33

42 Vaksdal kommune Økonomiplan Ny akuttmedisinforskrift stiller krav til legevakt som det vert vanskeleg å innfri for ein kommune av Vaksdal sin storleik. Dette gjer at avtale om legevakt vert viktig å få på plass. Det same gjeld avtale om øyeblikkeleg hjelp-senger (ØH-/KAD-senger) som skal på plass frå Primærhelsetenestemeldinga varslar også at det frå skal verta betaling for utskrivingsklare pasientar innan rus og psykiatri, og at kommunane innan same dato må stilla med øyeblikkeleg hjelp-senger også til desse diagnosegruppene. Mål for tenesteområde helse og omsorg Ut frå lokale og sentrale føringar, utfordringsbiletet vårt og erfaringar me har gjort dei siste åra, har me desse måla for økonomiplanperioden: 1. Brukarane skal verta møtt med eit ressursorientert perspektiv, og det skal vera fokus på helsefremjande, førebyggjande og rehabiliterande tiltak. Me når målet gjennom å byggja ut dei nedste stega på omsorgstrappa og gjennom kompetanseheving og bevisstgjering av tilsette på alle ledd og alle avdelingar, kursing/vidareutdanning/kursrekkje i helsepedagogikk. Gjennom arbeidet med etisk refleksjon, og ved å nytta metodar som kartlegg ressursar, t.d. kvardagsrehabilitering. 2. Brukarane skal ha reell mogelegheit for brukarmedverknad, og det skal samarbeidast meir og betre med pårørande og frivillige. Me når målet ved brukarmedverknad både på system- og individnivå. Systemnivå kan vera gjennom Ungdomsrådet, Eldrerådet og Råd for menneske med nedsett funksjonsevne og gjennom foreldre-, pasient- og pårørandegrupper. Brukarmedverknad på individnivå skal alltid ha fokus, og er ein naturleg del av satsingar som t.d. kvardagsrehabilitering. Det skal satsast meir på samarbeid med frivillige. 3. Arbeidet med å vri ressursar frå institusjon til open omsorg skal holda fram, og sjukeheimsplassar/grupper skal plasserast på ein måte som sikrar god utnytting av ressursar og kompetanse. Me når målet ved å tilpassa sjukeheimsplassar til ønskt dekningsgrad og ved å disponera alle sjukeheimsplassar i eigen kommune for å få fleksibel og målretta bruk av plassane. Avtalen med 34

43 Vaksdal kommune Økonomiplan Modalen går ut , og han vert ikkje fornya. Me startar forprosjektet med «minibygd» for demens på Vaksdal og Helsehus på Daletunet. Me tek i bruk dei to tryggleiksromma på Daletunet og bemannar ei gruppe omsorgsbustadar for å utsetja/unngå innlegging på sjukeheim. 4. Teknologi skal takast i bruk for at brukarar i alle aldrar med fysiske, psykiske og sosiale funksjonsvanskar skal oppnå betre meistring og livskvalitet, og for å effektivisera tenestene. Meldingsløftet gjekk greitt å innføra i Vaksdal kommune, me har teke i bruk nettbrett i heimetenesta, og det er på plass nye alarm- og telefonisystem på sjukeheimane som kan tilknytast moderne teknologiske løysingar. Vidare satsing på teknologi vert følgt opp i forprosjektet «Meistring og deltaking heile livet» (prosjektskisse er vedlagt). Me byggjer opp kompetanse på området gjennom kursing, vidareutdanning og hospitering/studietur. 5. Det skal etablerast ressursbase eller «minibygd» for personar med demens på Vaksdal og Helsehus med brukarlab for teknologiske hjelpemiddel på Daletunet. Dette får me på plass ved eit godt forprosjekt som utgreier alternative løysingar, og konkluderar med kva som er smart å satsa på i Vaksdals-målestokk. Me søkjer om støtte til prosjektet og til oppjustering av aldersbustadane og prøver å få forsking knytt satsinga. 6. Innbyggjarane skal få forsvarlege og «gode nok» tenester. For å nå dette, må me holda oss oppdaterte på lover, føringar, kvalitetskrav og faglege anbefalingar, og me må kjenna og bruka styringsdata. Nivået på tenestene må tilpassast til «passande» nivå. Me må også samarbeida godt både internt og eksternt og nytta tilgjengelege ressursar godt. For å ta i bruk ressursane i personalgruppa, vert det viktig å få auka stillingsstorleikar og redusera sjukefråvær. Det må utgreiast og eventuelt gjerast avtalar med vertskommunar om tenester me ikkje kan eller får store vanskar med å levera sjølv, t.d. legevakt, meir «spesialisert» rehabilitering som før vart gitt i spesialisthelsetenesta, ØH-senger for somatikk frå 2016 og ØH-senger for rus/psykiatri frå Helse- og omsorgsfeltet står framfor ei utfordrande og tøff tid, både når det gjeld økonomi og krav om tenester og faglegheit. Men dette vert også ei spanande tid, og ei tid der nye mogelegheiter kan opna seg. NOU-ar og stortingsmeldingar uttrykkjer at ein gjerne må få eit ytre press for å verta kreativ og innovativ. Dette ytre presset kjenner me no, og me må derfor henta fram kreativitet, gode idéar og gjennomføringsevne. Økonomiplanperioden vil verta ein utfordrande, spanande og nyskapande periode som fører oss på rett veg for å møta dei kommande utfordringane. 35

44 Vaksdal kommune Økonomiplan Samfunnsutvikling Folketalsauke er ei hovudmålsetjing for kommunen og ligg til grunn for arbeidet med bustadutvikling, næringsutvikling og tenesteutvikling i kommunen fram mot Viktige prosessar som vil ha verknad for samfunnsutviklinga er mellom anna Dobbeltspor Arna Voss samt utvikling av Arna som regionalt senter for vår region KVU Arna Voss, ny veg og bane på strekninga. Planfase for Nasjonal transportplan Rullering av kommuneplanen med samfunnsdel og arealdel, kommunedelplanar Kommunestruktur Logistikkløysing for Bergensområdet «Bynært bygdeliv» i kommunen sin profil handlar også om verdiar, kultur og identitet som vi ønskjer å bygge vår utvikling på og skape vårt omdømme kring. Dette utfordrar oss til å tenkje nytt og utvikle oss for å skape attraktive lokalmiljø med moderne infrastruktur og eit tilpassa tenestetilbod. God samfunnsutvikling blir skapt gjennom samspel mellom innbyggjarar, næringsliv, det offentlege og organisasjonslivet i kommunen. Det blomstrande og mangfaldige kulturlivet i kommunen er eit eksempel på nettopp det. Togsamband og stamveg gjennom kommunen er andre. Gjennom å synleggjere og vidareutvikle våre fortrinn kan vi auke vår attraktivitet for å skape folkevekst og bulyst her i randsona til byen. Vi vil fortsette å følgje opp forvaltningsrevisjonen med å dokumentere tilstand på kommunale bygg: 1. Bygg for oppvekst (mai 2015) 2. Sjukeheimar med omsorgsbustader (2. halvår 2015) 3. Utleigebustader (1. halvår 2016) 4. Kulturbygg (1. halvår 2016) 5. Administrasjonsbygg (2. halvår 2016) Tilstandsregistrering for skulebygg synar eit etterslep vedlikehald på 255 millionar kroner dei neste 5 år. Det er stor uvisse i framtidige inntekter for kommunen, men alle prognosar er tydeleg på at driftsinntektene vil bli redusert i åra som kjem. Vi må difor prioritere og syte for at investeringane våre i infrastruktur gir oss lågare driftsutgifter. Vi må setje av tilstrekkeleg midlar til at vi kan vedlikehalde vår bygg og anlegg. Berre på den måten kan vi oppretthalde og vidareutvikle eit godt tenestetilbod. Rådmann legg til grunn aktiv deltaking i viktige prosessar som påverkar vår utvikling i framtida. I planperioden er det viktig å skape handlingrom for utvikling. Viktige tiltak i perioden: Bidra til at kommunen er god og bu i ved å levere gode tenester og god sørvis. Skaffe oversikt over kommunale eigedomar og anlegg og vurdere tilstand og framtidig bruk, det vil seie oppgradering, avhending og/eller endra bruk Aktiv deltaking i viktige eksterne planprosessar. Realisere potensiale for bustadutvikling i perioden og legge tilrettte for utbygging på Stanghelle vest med akseptabel økonomisk risiko for kommunen. Gjennomføre nytt vassverk Vaksdal og tiltak knytt til avlaup. 36

45 Vaksdal kommune Kunnskapsgrunnlag til prosess for drøfting av skulestruktur

46 Innhald 1. Innleiing Elevane si læring i framtidas skule Elevane si læring i Vaksdal Elevtalsutviklinga i Vaksdal Skulekrinsane Folketalsutvikling i Vaksdal (Kjelde: Statistisk sentralbyrå, SSB) Elevtalsutvikling i skulekrinsane (Kjelde: GSI) Tomteplanar som faktor i elevtalsutviklinga (Kjelde: Samfunnsutvikling, Vaksdal kommune) Elevtalsutvikling, prognose (Kjelde: SSB) Elevtalsutvikling, prognose (Kjelde: SSB) Pedagogisk grunnlag for drøfting av skulestruktur Pedagogisk perspektiv Tverrfagleg arbeid Kvalitet i opplæringa Nasjonale prøvar, barnesteget Nasjonale prøvar, ungdomssteget Elevundersøkinga Økonomisk grunnlag for drøfting av skulestruktur Statistikk Driftskostnadar for skule Andre økonomiske forhold Personale (Kjelde: KOSTRA) Skulestorleik og lærartettleik Spesialundervisning og utvida språkopplæring Skuleskyss Scenarier for drøfting av skulestruktur i Vaksdal Nærmiljøskular for kvar av krinsane Vaksdal, Stanghelle, Dale, Stamnes og i Eksingedalen som i dag, inkl. kjøp av skuleplassar i Modalen kommune Samlokalisering på Dale og i Eksingedalen (begge årssteg) Samlokalisering på Vaksdal (1. 7. årssteg), Dale ( årssteg) og Eksingedalen ( årssteg)

47 1. Innleiing 1.1. Elevane si læring i framtidas skule I NOU «Elevenes læring i fremtidens skole» har Ludvigsen-utvalet greia ut kva elevane vil ha behov for å læra i skulen i eit perspektiv på år. Fleire utviklingstrekk peikar mot eit samfunn prega av større mangfald, høg grad av kompleksitet og raskare endringstakt. Samfunnsutviklinga framover synes å omfatta kommunikasjons- og medieteknologiar i rask endring, utfordringar med bærekraftig utvikling, demografiske endringar lokalt og globalt med etnisk, kulturelt og religiøst mangfold, urbanisering, forbruksvekst og eit kunnskapsbasert og internasjonalisert arbeidsliv. Den teknologiske utviklinga har stor innverkna på arbeidslivet, og enkelte yrker og yrkesgrupper vil verta erstatta av teknologi. I ein analyse basert på norske tal for å vurdera i kor stor grad digitaliseringa ser til å verka inn på arbeidsplasser i Noreg viser resultata at om lag ein tredjedel av norske arbeidsplassar i stor grad vil verta utsett for automatisering i løpet av dei neste tjue åra. Store yrkesgrupper i Noreg som er særleg utsett for digitalisering er butikkmedarbeidarar og kontormedarbeidarar. Andre høgrisikoyrker er malarar, kjøkkenassistentar, servitørar, vektarar, resepsjonistar og rekneskapsmedarbeidarar. Lavrisikoyrker er blant anna psykologar, lærarar på alle utdanningsnivå, fysioterapeutar, tannlegar, fotografar, advokatar, veterinærar, musikarar, ambulansepersonell, dansarar og politibetjentar. Kreativitet, uavhengige tenkjemåtar og kjerneoppgåver knytt til innovasjon og entreprenørskap vil framleis vera under føresetnad av mennesker. Det same gjeld arbeidsplassar der det er behov for mellommenneskeleg kommunikasjon og der det er behov for å balansera mellom motstridande prinsipp, ynskjer og målsettjingar. Lågt løna yrker vert rekna for å vera utsett for digitalisering. Høg og fleksibel utdanning redusera konsekvensane av teknologiske framsteg. Yrker i offentleg sektor er meir skjerma for digitalisering enn yrker i privat sektor. I Noreg ser det vidare ut til at kvinner vil vera meir beskytta av digitalisering enn menn. Utvalet si vurdering er at kompetanser innanfor fagområder som realfag og teknologi, språkfag og praktiske og estetiske fag vil auka i betydning i framtidas kunnskapssamfunn. Samtidig tilseier samfunnsutviklinga at både samfunnet, arbeidslivet, og enkeltpersonar vil ha behov for kompetansar som går på tvers av og vert utvikla i mange fag, for eksempel samhandlingskompetanse, kritisk tenkning og kompetansar i å læra. Utvalet legg til grunn at elevane i framtidas samfunns- og arbeidsliv og i eige liv vil ha behov ein brei og samansett kompetanse og foreslår å prioritera følgjande kompetansar for skulen: Kompetansar i fag og fagområder (Digitale kompetansar, matematisk kompetanse, kritisk tenkning, problemløysning og vitenskapelege metodar) Kompetansar i å læra (Sjølvregulert læring og metakognisjon) Kompetansar i kommunikasjon, samhandling og deltaking (Lese- og skrivekompetanse og munnleg kommunikasjon, samhandlingskompetanse og demokratisk kompetanse) Kompetansar i å utforska og skapa (Kreativitet, innovasjon og kompleks problemløysning) 2

48 Funn frå læringsforskingen fortel oss under kva føresetnadar elevane lærer best i skulen. Ut i frå dette kan vi òg seie noko om elevrollen i framtidas skule. God læring krever at eleven: Deltek aktivt i eiga læring Deltek aktivt i kommunikasjon og samarbeid Utviklar dybdeforståing Forstår eigne læreprosessar Strekkjer seg mot utfordringar Planlegg mot mål Tar medansvar for læringsmiljøet 1.2. Elevane si læring i Vaksdal Vaksdal kommune vedtok i 2012 kommunedelplan Oppvekst. Planen skildra kva mål og kvalitetar vi skal ha i skule, SFO og tverrfagleg arbeid. Visjon: Me er blant dei beste på samarbeid mellom skule, heim og lokalsamfunn. I skulen vår vert alle sett og verdsett, derfor har vi eit godt læringsmiljø med gode faglege resultat. Skulen er trygg, inkluderande, aktiv, kreativ og nytenkjande. Visjonen skal vera ein positiv vegvisar i arbeidet i skulen, og har fleire satsingsområde som viser ein veg å gå. Verdiane som planen byggjer på er anerkjenning, meistring og tryggleik. Hovudmåla for skulane i Vaksdal er: I vår skule har vi eit godt samarbeid med heim og lokalsamfunn - med kvalitetskriteria Foreldre er aktive, interesserte, engasjerte i skulen (innhald, miljø og trivsel, lokalsamfunn, kultur og haldningar m.m) Låg terskel for formell og uformell kontakt om elevane si faglege og sosiale utvikling Borna vert kjent med bygda og kommunen sin (stikkord: bedrift, gardsbesøk, lokale ressurspersonar, lokal historie m.m.) Plan for samarbeid (skule heim lokalsamfunn) I vår skule arbeider vi for at alle elevar får auka læringsutbytte og når sitt maksimale faglege nivå med høg grad av meistring - med kvalitetskriteria Høgt kvalifiserte og engasjerte lærarar i både teoretiske og praktiske fag Lærarar stimulerer elevane sitt engasjement, motivasjon for læring, kreativitet og vitebegjær Lærarar er gode på å vurdere elevane sitt læringsutbytte og evner å gi melding til elevane som fører auka læringsutbytte Prioritering av førebygging og tidleg innsats Auke grunnskulepoeng og sikre at nivå stabiliserer seg på nasjonalt nivå I vår skule har vi elevar med høg grad av trivsel i eit godt fysisk - og psykososialt miljø - med kvalitetskriteria Eit målretta, systematisk og dokumentert arbeid for korleis skape eit godt fysisk miljø ute og inne Ha eit bevisst og aktiv fokus på korleis skape trivsel gjennom å byggje gode relasjonar (mellom lærarar, mellom elevar og mellom lærarar og elevar) 3

49 Hovudmåla for SFO i Vaksdal er: Vår skulefritidsordning er ein kreativ og utviklande arena med stor variasjon innan leik, kultur og ulike fritidsaktivitetar - med kvalitetskriteria Pedagogisk kompetanse blant tilsette Tek utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser i all planlegging Varier mellom aktivitetar og leik ute og inne Gir barn høve til å oppleve kunst og kultur og til sjølv uttrykke seg estetisk Vår skulefritidsordning er prega av tydlege og omsorgsfulle vaksne - med kvalitetskriteria God kompetanse og tydeleg leiing Har eit bevisst og aktiv fokus på korleis skape trivsel gjennom å byggje gode relasjonar Legg til rette for at barna opplever seg inkludert, trygg og anerkjent I vår skulefritidsordning har vi glade barn i eit godt fysisk - og psykososialt miljø - med kvalitetskriteria Har eit målretta arbeid for korleis ein kan skape eit godt fysisk miljø ute og inne Arbeider for eit inkluderande og aktivt miljø Skulane arbeider kontinuerleg for å nå desse måla og kvalitetskriteria som er knytt til det enkelte målet. Aktive skuleeigarar er ein viktig føresetnad for arbeidet i skulen. Vaksdal kommune som skuleeigar har ambisjonar om å skapa eit best mogleg opplæringstilbod for elevane. Anten ved å gjera vedtak som peikar på endring, eller å bruka ressursar slik skulane ligg i dag. 4

50 2. Elevtalsutviklinga i Vaksdal 2.1. Skulekrinsane Ekisngedalen skule 7 elevar (2,2 %) / 3 elevar* 130 % ped. personale / 148 % ped. personale Eidslandet (Mo skule) 14 elevar Stamnes skule 34 elevar (10,9 %) 460 % ped. personale 170 % fagarb./assistent Stanghelle skule 71 elevar (22,7 %) 700 % ped. personale 158 % fagarb./assistent Dale barne- og ungdomsskule 77 elevar (24,6 %) / 142 elevar * 708 % ped. personale / 1616 % ped. peronale 408 % fagarb./assistent Vaksdal skule 124 elevar (39,6 %) 988 % ped. personale 315 % fagarb./assistent 5

51 2.2. Folketalsutvikling i Vaksdal (Kjelde: Statistisk sentralbyrå, SSB) Statistikk viser at folketalet i Vaksdal har gått ned og at vi har forholdsvis stor grad eldre, medan det er færre yngre innbyggjarar. Tabellen under viser demografiska utviklinga i Vaksdal dei siste 10 år. Tala ligg innanfor ein intervall som i SSB sin terminologi vert rekna som «låg vekst». Vi ser at veksten variaera gjennom åra. Lågast var den i 2007, medan den var høgst i Årsklassar år år år år år år år år år år eller eldre SUM Vekst % ,5 98,7 98,1 98,4 98,5 98,4 99,5 99,2 99,0 99,2 98, Elevtalsutvikling i skulekrinsane (Kjelde: GSI) Tabellen under viser elevtalsutviklinga generelt dei siste 15 åra fordelt på dei ulike skulekrinsane. Dette er ein så lang periode at tendensen vert påliteleg. Det kan vera enkelte år som bryt ut av ei jamn kurve, men det er utvikling over tid som gjev grunnlag for analyse. Del elevar på barnetrinnet (%) Skuleår Vaksdal Stanghelle Dale Stamnes Eidslandet Bergsdalen Eksingedalen ,6 22,7 24,6 10, , ,6 24,4 25,0 9, , ,5 25,0 27,5 10, , ,0 26,3 27,9 9, , ,9 23,4 29,4 11, , ,8 21,3 29,6 13, , ,8 21,0 27,3 16, , ,3 20,1 28,0 17, , ,0 19,3 29,0 17, , ,8 18,5 30,3 17, , ,2 19,1 27,1 15,5 3,1 3,6 7, ,8 21,9 27,0 13,4 3,7 4,2 5, ,7 22,7 27,3 13,5 4,1 3,8 4, ,7 23,8 25,1 12,7 3,6 3,1 4, ,4 25,6 25,1 11,3 3,7 3,7 5,2 3 siste år 37,6 24,0 25,7 10,2 0,0 0,0 2,4 3 første år 25,3 24,0 25,8 12,5 3,8 3,5 5,0 6

52 Ved å sjå på gjennomsnitt for dei 3 første åra og dei 3 siste åra, ser ein at elevtalet stig jamt på Vaksdal, ligg stabilt på Dale og Stanghelle, medan det er synkande i krinsane Stamnes, Bergsdalen, Eidslandet og Eksingedalen. Det er grunn til å tru at utviklinga forsett og den generelle tendensen i til urbanisering i samfunnet ser dessutan ut til å vara ved Tomteplanar som faktor i elevtalsutviklinga (Kjelde: Samfunnsutvikling, Vaksdal kommune) Dette vil kome seinare Elevtalsutvikling, prognose (Kjelde: SSB) Når det gjeld elevtalsutviklinga vil det vidare verta nytta utvikling som av SSB vert karakterisert som «middels vekst». «Høg vekst» vurdera vi som urealistisk og «låg vekst» synes for lite ambisiøst. Prognose for elevtalsutvikling vert henta frå SSB, men den kan kun gje oss ein generell prognose for heile kommunen, altså ikkje for den enkelte skulekrins. I ei forståing av elevtalsutviklinga må ein trekkje inn historiske erfaringar og kjente lokale faktorar som tilrettelegging for bygging av boligar. Tabellen under viser prognosen for utvikling av bornetalet i Vaksdal slik den er henta frå SSB. Denne fortel at barnetalet, i tråd med forventa folketalsutvikling, vil auka i perioden, men i varierande grad i dei ulike aldersgruppene. Årskull år år år år SUM år ,5 122,0 124,4 129,3 131,7 134,1 134,1 134,1 134,1 134,1 1-5 år ,3 93,3 96,7 100,0 106,7 111,7 114,6 116,7 118,4 119, år ,6 109,2 111,7 114,6 112,3 111,4 109,8 111,1 108,9 111, år ,8 89,2 74,7 72,9 78,3 83,1 94,0 94,6 103,6 97,0 Gj. Snitt ,0 103,4 101,9 104,2 107,3 110,1 113,1 114,1 116,3 115,5 Frå er veksten i gruppa 0 år og 1-5 år høgast, medan den i gruppa år er lågast. Ut frå denne prognosen vil det vera 3 store klassar meir enn i dag i Utviklinga (sjå 2.3) viser vidare at dei aller fleste av desse elevane vil vera å finna i skulane Vaksdal, Stanghelle og Dale Elevtalsutvikling, prognose (Kjelde: SSB) Tabellen under er ei kronologisk vidareføring av prognosane i tabellen under punkt 2.5 for perioden I prosentrekning er 2014 framleis utgangspunktet for utviklinga. 7

53 Årskull år år år år SUM år ,7 129,3 129,3 129,3 126,8 124,4 124,4 124,4 122,0 122,0 119,5 119,5 119,5 119,5 119,5 1-5 år ,1 120,1 119,2 118,4 117,2 116,7 115,9 115,1 114,6 113,4 112,6 112,1 110,9 110,9 110, år ,6 124,7 126,9 128,5 129,7 130,7 131,3 131,3 130,7 130,1 129,4 128,8 127,8 126,9 126, år ,7 83,1 85,5 92,8 97,6 100,0 103,0 104,8 106,6 107,8 108,4 108,4 108,4 107,8 107,2 Gj. Snitt ,0 114,3 115,2 117,2 117,8 118,0 118,7 118,9 118,5 118,3 119,0 118,6 117,8 117,3 116,8 Viss prognosane med «middels vekst» slår til, vil Vaksdal ha 128 fleire innbyggjarar i gruppa 0 15 år i 2040 samanlikna med i dag. Det vi vera 577 elevar i grunnskulen i 2040 ut frå denne prognosen med «middels vekst». 3. Pedagogisk grunnlag for drøfting av skulestruktur 3.1. Pedagogisk perspektiv Ein viktig grunn for drøfte skulestruktur har pedagogisk karakter. Det er elevane sitt læringsmiljø og læringsutbytte som står sentralt. Forsking viser nokre faktorar som er vesentleg i forhold til læringsmiljø: vennskap og relasjonar til jamaldrande, relasjonar mellom elev og lærar, klasseleiing, normer og reglar, elevsyn og forventingar til læring, det fysiske miljøet i skulen og samarbeid heim / skule. Desse faktorane kan jobbast med uansett kor stor eller liten skulen er, men krev leiingskraft. For nokre av dei minste skulane kan dette med vennskap og trivnad vera utfordrande. Større klassar kan vera med å utgjera ein forskjell for ein del elevar. Krava til dei tilsette i skulen er aukande. Nokre av skulane i Vaksdal har små og sårbare fagmiljø, og den pedagogiske kompetansen er spreidd på små skular. Det fører til utskifte av lærarar, og for den minste skulen vår, lite stabilitet frå år til år. Fleire lærarar ønskjer å tilhøyra eit større fagmiljø enn det dei minste skulane kan tilby. Større fagmiljø kan òg slå ut positivt på rekruttering. Ved å slå skular saman klarer ein å få til fagmiljø med større tyngde og auka kapasitet. Det er eit mål å ha gode fagmiljø, og det er eit visst krav til skulestorleik for å få ei optimal fagleg samansetjing av lærarstaben. Læraren og undervisinga spelar ei viktig rolle. Kvaliteten på læraren og eit kollektivt orientert personale i ein god skuleorganisasjon understøttar god undervising og eit godt sosialt miljø som igjen understøttar god læring hos elevane. Denne profesjonsutviklinga er det mogleg å få til i skulane i Vaksdal, men det føreset god organisering og samarbeid i personalet, og det føreset nokon å samarbeida med. Det stiller òg krav til læringsleiing. Det å vera tydeleg som skuleleiar og klasseleiar er ein viktig bodskap. Større skular kan mobilisera større leiingskraft og kompetanse til å handtera krav til kvalitet og utvikling i framtida, og framheva pedagogisk differensiering framfor det organisastoriske. 8

54 Tydeleg leiarskap fremja gode relasjonar, samarbeid og elevprestasjonar. Ei velfungerande og engasjert skuleleiing har stor innverknad for godt samarbeid mellom lærarar og god pedagogisk praksis. Som leiar for lærarfellesskapet har skuleleiinga ein indirekte påverknad på elevane sitt læringsmiljø og læringsresultat (Udir - Forskning viser ). Der foreldre / føresette har tydelege og realistiske forventingar til og støttar opp om eleven si læring og skulegong, vert læringsutbyttet betre. (Hattie, Nordahl, Ogden). Forsking eller andre tilgjengelege data seier ikkje noko om samanhengen mellom skulestorleik og samarbeid heim/ skule og kvaliteten på samarbeidet Tverrfagleg arbeid Definisjon tverrfagleg samarbeid: Tverrfagleg samarbeid er samarbeid mellom ulike faggrupper og profesjonar som ei felles utfordring eller problem, mot eit felles mål. Ein jobbar for felles kunnskap og forståing (Glavin & Erdal) I kommunedelplan Oppvekst har Vaksdal kommune sett seg følgjande mål for tverrfagleg arbeid Vaksdal kommune er kjend for å ha eit lågterskeltilbod med eit hjelpeapparat som samarbeider svært godt på tvers av profesjonar - med kvalitetskriteria Høg kompetanse på samarbeid, tverrfagleg arbeid og tverrkulturell forståing Regelmessig risikokartlegging av samarbeidet Tydelege felles mål for samarbeidet Faggrupper viser respekt, openheit og fleksibilitet (godt forankra verdigrunnlag) Tenesteapparatet er løysingsorientert Klar fordeling av ansvarsforhold Alle barn/unge/familiar føler seg trygg på at dei får god rettleiing og koordinert hjelp frå hjelpeapparatet når dei treng det - med kvalitetskriteria Høg kompetanse på rettleiing Individuell plan er eit etablert samarbeidsreiskap Faggrupper rettleiar og utfylle kvarandre Felles kultur for korleis faggrupper skal jobbe tverrfagleg Faggrupper evner å etablere felles problemforståiing Barn og unges behov gjenkjennes Helsestasjon, barnevernet og PPT jobbar tett saman med skule- og barnehage med fokus på tidelg innsats - med kvalitetskriteria Ein arbeider systematisk med tidleg innsats og førebygging Tidleg innsats vert prioritert høgt Tenestene samarbeider om rettleiing til skule, føresette og barn/unge Ei større samlokalisering av skule, PPT, skulehelsetenesta, kulturskulen og bibliotek vil vera eit godt utgangspunkt for betra tverrfagleg arbeid knytta til born og unge. Det vil liggje til rette for nærleik til born og unge større delar av dagen og tettare kontakt mellom ulike tenesterfor betre samhandling. 9

55 3.3. Kvalitet i opplæringa Vi har eit nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for grunnopplæringa. Målet med ei kvalitetsvurdering er at elevar skal få eit godt læringsmiljø og eit best mogeleg læringsutbytte. Vidare under viser resultata frå nasjonale prøvar ( gjennomsnitt 5 siste åra ) og elevundersøkinga ( gjennomsnitt 2 siste åra ) i grunnskulen i Vaksdal. Utdanningsdirektoratet la i 2013 om Elevundersøkinga, og resultata frå tidlegare undersøkingar kan derfor ikkje samanliknast med resultat frå skuleåret og tidlegare Nasjonale prøvar, barnesteget Resultata til elevane på nasjonale prøver på barnesteget, 5. årssteg, er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser resultat ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. For Vaksdal er det rekna eit gjennomsnitt av resultata dei 5 siste åra. Lesing Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Vaksdal 24 55,4 20,6 Nasjonalt Rekning Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Vaksdal 29,2 44,1 26,7 Nasjonalt Engelsk Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Vaksdal 24,1 56,6 19,4 Nasjonalt Nasjonale prøvar, ungdomssteget Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget, 8. årssteg, er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser resultat og ei oversikt overprosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. For Vaksdal er det rekna eit gjennomsnitt av resultata dei 5 siste åra. Lesing Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Vaksdal 10,7 25,8 34,8 22,1 6,6 Nasjonalt Rekning Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Vaksdal 6,3 24,4 38, Nasjonalt Engelsk Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Vaksdal ,2 35,7 17,6 6,1 Nasjonalt

56 Elevundersøkinga Utdanningsdirektoratet la i 2013 om Elevundersøkinga, og resultata frå tidlegare undersøkingar kan derfor ikkje samanliknast med resultat frå skuleåret og tidlegare. Elevundersøkinga vert gjennomført om hausten. Det er inndelt i ein skala 1-5 der høg verdi tyder positivt resultat. Unntaka er mobbing på skulen der låg verdi er positivt og del av elevar som opplever mobbing som viser del av elevar (prosent). 7. årssteg Indikator og nøkkeltall Vaksdal Nasjonalt kommune Trivsel 4,4 4,4 Støtte fra lærerne 4,5 4,4 Støtte hjemmefra 4,3 4,4 Faglig utfordring 4,0 4,0 Vurdering for læring 4,0 3,9 Læringskultur 4,0 4,1 Mestring 4,05 4,1 Motivasjon 3,75 4,0 Elevdemokrati og medvirkning 3,6 3,8 Felles regler 4,25 4,3 Mobbing på skolen 1,2 1,2 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) * 4,8 10. årssteg Indikator og nøkkeltall Vaksdal Nasjonalt kommune Trivsel 4,0 4,2 Støtte fra lærerne 3,95 4,0 Støtte hjemmefra 4,05 3,9 Faglig utfordring 4,25 4,2 Vurdering for læring 3,35 3,2 Læringskultur 3,5 3,7 Mestring 3,9 4,0 Motivasjon 3,5 3,5 Elevdemokrati og medvirkning 3,05 3,2 Felles regler 3,9 3,8 Mobbing på skolen 1,3 1,2 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere 5,3 4,5 (prosent) Utdanning og yrkesveiledning 3,75 3,8 Elevane i Vaksdal vurderer sin eigen skulekvardag som positiv. Dei trivst og opplever støtte frå læraren. Læringskulturen er god og dei opplever at dei får rettleiing i læringsprosessen. 11

57 4. Økonomisk grunnlag for drøfting av skulestruktur 4.1. Statistikk Når det gjeld drift av skular viser tal frå KOSTRA (tabell x) at Vaksdal kommune prioritera skule lågare enn andre kommunar i KOSTRA-gruppe 3. Vaksdal nyttar 20,9% av netto driftsutgifter mot 24,1 % i dei andre kommunane. Driftsutgifter pr. elev i kroner ligg òg lågare enn samanliknbare kommunar, men høgare enn Hordaland og landet. Skulestruktur (4.2.2), alder og utdanning blant personalet (4.2.4) kan nemnast som faktorar som dreg talet opp. Når ein skal setja søkelyset på økonomi knytt til drift av skulane, må heile tida hensyn til det pedagogisk forsvarlege liggje til grunn. I den grad det finst optimale løysingar for elevane sitt læringsutbyte, bør det vegast opp mot den økonomiske innsatsen det krevst. På ei anna side, viss resultata ikkje står i forhold til kostnadane, er det grunn til å sjå på dei faktorane som kan synast å vera fordyrande for drifta. Den økonomiske situasjonen i Vaksdal kommune tilseier uansett at ein bør søkja auka effektiviteten. Tabellen under viser noko frå KOSTRA som er føremålstenleg bakgrunn for å drøfta kostnadar knytt til drift av grunnskulen i Vaksdal. KOSTRA-tal for Vaksdal, kostragruppe 3, Hordaland og landet utan Oslo for 2014 Landet Vaksdal Kostra03 Hordaland uten Oslo Netto driftsutgifter grunnskulesektor i prosent Netto driftsutgifter grunnskulesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samla netto driftsutgifter 20,9 24,1 24,1 24 Netto driftsutgifter til skulefritidstilbod (215), i prosent av samla netto driftsutgifter 0,5 0,5 0,4 0,4 Netto driftsutgifter til skulelokaler (222), i prosent av samla netto driftsutgifter 2,6 3,8 3,9 3,9 Netto driftsutgifter til skuleskyss (223), i prosent av samla netto driftsutgifter 0,5 0,7 0,5 0,5 Netto driftsutgifter grunnskulesektor per innbyggjar 6-15 år Netto driftsutgifter til grunnskulesektor (202, 215, 222, 223), per innbyggjar 6-15 år Netto driftsutgifter til skulefritidstilbud (215), per innbyggjar 6-9 år Netto driftsutgifter til skulelokaler (222), per innbyggjar 6-15 år Netto driftsutgifter til skuleskyss (223), per innbyggjar 6-15 år Dekningsgrader Del elevar i kommunen sine grunnskular, av kommunen sine innbyggjarar 6-15 år 97,9 99,2 94,9 96,4 Del elevar i grunnskulen som får særskilt norskopplæring 2,8 4,2 6,6 5,5 Del elevar i grunnskulen som får morsmålsopplæring 0,7 1,6 4,7 2,5 Del elevar i grunnskulen som får spesialundervisning 10,3 10,5 7,7 8,1 Del elevar i grunnskulen som får spesialundervisning, trinn 7 7,1 5,1 5,2 Del elevar i grunnskulen som får spesialundervisning, trinn 15,9 12,4 8,9 9,5 Del elevar i grunnskulen som får spesialundervisning, trinn 10,3 12,9 10,1 10,5 Del timar spesialundervisning av tal lærartimar totalt 17,1 19,6 16,5 17,4 Del elevar i grunnskulen som får tilbod om skuleskyss 33,8 42,3 25,6 23,7 Skulefritidstilbod Del innbyggjarar 6-9 år i kommunal SFO 68,8 47,5 62,7 59,3 Del elevar i kommunal SFO med 100% plass 52,5 36,5 56,8 54,8 Utdjupande tenesteindikatorar Elevar per kommunal skule Gjennomsnittleg gruppestorleik, årstrinn 11,7 10, ,6 Gjennomsnittleg gruppestorleik, 1.-4.årstrinn 11, ,7 13,3 Gjennomsnittleg gruppestorleik, 5.-7.årstrinn 10,1 9,6 13,6 13 Gjennomsnittleg gruppestorleik, årstrinn 13,2 11,5 14,9 14,3 Del elevar med direkte overgang frå grunnskule til videregåande opplæring ,2 98,2 98,1 Gjennomsnittlege grunnskulepoeng 38,6.. 40,9 40, Driftskostnadar for skule Det er logisk at ein relativt stor skule med til dels store klassar er meir økonomisk i drift enn ein mindre skule kor klassane er relativt små. Tabellen under viser kostnadane for kvar skule delt opp i skuledrift og eigedomsdrift. Kostnadane knytt til fellestenester og kommunalsjefen sitt ansvar i 2014 er ikkje tatt med. Eigedomskostnaden er tatt ut av rekneskapen det som vert overført til eigedomsavdelinga frå den enkelte skule. Vedlikehald og eigedom sine administrasjonskostnadar er ikkje tatt med. 12

58 Det er viktig å presisera at kostnadane er knytt til eitt rekneskapsår (2014) og at det i skulekostnadane ligg inne variablar som spesialundervisning slik det var dette året på denne skulen. Spesialundervisning, morsmål opplæring og særskilt norskopplæring kan ha ulikt volum frå år til år, men denne variasjonen er relativt liten og gjer ikkje vesentlege endringar i det store bilete. Tabell 1 Driftskostnadar for skulane basert på kommunerekneskapen i Vaksdal 2014 Skule Elevtal pr Skuledrift Eigedomsdrift Samla driftskost. Skuledrift pr elev Eiged. drift pr elev Samla pr elev Vaksdal 121, Stanghelle Dale 222, Stamnes Eksingedalen 12, Eidslandet 14, Tala viser at dei mest kostnadskrevjande skulane, totalt sett, nærmar seg det dobbelte av kostnad pr. elev sett i forhold til dei mindre kostnadskrevjande. Skular med ungdomstrinn vil uansett framstå som dyrare, men bakgrunnen for dette er knytt til nasjonale standardar for leseplikt som utløyser fleire lærarar. Ut frå denne oversikta åleine er det grunn til å samlokalisera skular,men i ei vurderinga av eventuell gevinst ved forenkla skulestruktur er det nødvendig å få eit bilete av kapitalkostnadar knytt til rehablitering/utbygging av sentralskular. Ein må i vurderinga òg ta med gevinsten ved å redusera tal skular, og det bidraget dette vil kunne gje til reduserte framtidige vedlikehaldskostnadar. Det er eit etterslep på vedlikehald som vil by på utfordringar på skulane Andre økonomiske forhold Avskrivingskostnadar og restverdi på skulebygg kjem seinare Personale (Kjelde: KOSTRA) Tala som viser personalsituasjonen i Vaksdal i tabellen under er basert på tal frå 2013 då det enno ikkje er tilgjengelege data for Slik det viser av KOSTRA-oversikta har Vaksdal ein relativt høg del av lærarar eldre enn 50 år samanlikna med landet og Hordaland. Samstundes er delen lærarar utan pedagogisk utdanning noko over Hordaland og landet. Landet Vaksdal Kostra03 Hordaland uten Oslo Andel avtalte årsverk i grunnskolesektor 20,3 21,8 28,9 25 Andel avtalte årsverk eksklusive lange fravær i grunnskolesektor 21,6 21,9 29,2 25,3 Andel lærere som er 40 år og yngre 35,3 36,6 42,9 41,3 Andel lærere som er 50 år og eldre 36,8 37, ,3 Andel lærere som er 60 år og eldre 13,2 12,4 13,1 12,2 Andel lærere i heltidsstilling 55,9 58,8 61,6 62,2 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 85,3 85,4 88,5 87,1 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning 7,4 6,2 5,7 6,3 Andel lærere med videregående utdanning eller lavere 7,4 8,4 5,8 6,6 KOSTRA-tabellen i punkt 4.1 over gjennomsnittleg gruppestorleik, viser at Vaksdal har relativt små grupper pr. lærar samanlikna med resten av Hordaland og landet, men om lag som kommunegruppa. 13

59 Det er imidlertidig eit faktum at skulane i Vaksdal har ein relativt stor del assistentar. Desse er i all hovudsak knytt til spesialundervisning. Dette kjem ikkje fram i tabellen, slik at vaksentettleiken (lærarar+assistentar) er noko betre enn tabellen viser Skulestorleik og lærartettleik Storleik på skulen, skulebygningar og økonomi åleine tyder lite for elevane sitt læringsutbytte. Små skular framstår likevel som meir sårbare enn større skular. KOSTRA viser at Vaksdal har få elevar pr. skule, 92 elevar, noko lågare enn samanliknbare kommunar, Hordaland og landet elles. Forskning på lærartettleik seier ikkje eintydige resultat. Enkelte studiar viser at små klasser gjev positive effekter for enkelte grupper av elevar, eller under gjevne forhold ved undervisninga. Andre studiar viser at klassestorleik har liten innverknad samanlikna med andre forhold som påverkar elevane sine resultat (Udir - Forskning viser ). KOSTRA viser at Vaksdal har lågare lærartettleik, fleire elevar pr. lærar, enn samanliknbare kommunar, men høgare enn Hordaland og landet elles Spesialundervisning og utvida språkopplæring Vaksdal har over tid hatt mange elevar med spesialundervisning, i ,3 % av elevane, medan snittet i landet ligg rundt 8% og kommunegruppa 10%. Skulen har jobba med endringar i fleire år og tilpassa opplæring er styrka. PPT i har stort fokus på arbeid med systemretta arbeid i skulane og barnehagane våre i tillegg til individretta sakkunnig arbeid. Vaksdal nytta i 2014 færre timar til spesialundervisning enn samanliknbare kommunar, Hordaland og landet elles. Tabellen i punkt 4.1 viser at vi har relativt lite undervisning i høve morsmålopplæring og særskilt norskopplæring samanlikna med andre. Auka mottak av flyktingar og arbeidsinvandring kan endre på dette i åra framover Skuleskyss Det er Hordaland fylkeskommune som har ansvar for skyss av skuleelevar. Vaksdal kommune betalar ein sats pr. skuledag for kvar elev som har rett til skyss. Reglar for skuleskyss gjev ei nedre grense for fri skuleskyss på 4 km for elevar i årssteg og 2 km for elevar i 1. årssteg. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skuleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda. For 2015 er satsen for skyss pr. dag kr. 52,-. For eit skuleår er skyssutgifter pr. elev kr. 52 x 190 = kr ,- i Retningslinjene for tilrådd maksimal reisetid i høve skuleskyss (som rett nok ikkje står i opplæringslova, men som har vore vist til sidan 1986), seier at skuleborn på årssteg ikkje bør ha ei reisetid over 45 min. ein veg. For årssteg er det 60 min. som er retningsgjevande, medan ungdomsskuleelevane ikkje bør ha over 75 min. ein veg. Den maksimale reisetida gjeld frå elevane går på bussen og fram til undervisninga startar. 14

60 Reisetida i tabellen under er henta frå SKYSS sin rutetabell pr. mai 2015 med reisetidspunkt som passar skuletidene. Rute Reisetid ein veg Reisetid pr. dag Stanghelle - Dale 6 min 12 min *Stamnes kai Stanghelle - Vaksdal 10 min 20 min Vaksdal - Dale 16 min 32 min Stamnes* - Dale 24 min 48 min Eidslandet - Dale 45 min 90 min Eidslandet - Stamnes 23 min 46 min Eidslandet - Bergo 50 min 1 t 40 min 15

61 5. Scenarier for drøfting av skulestruktur i Vaksdal Dette kapittelet kjem med scenarier når vi har sikre tal. Alternative løysingar for skulestruktur i Vaksdal er skildra som scenarier. Kostnadar til vedlikehald og investering byggjer på tilstandsrapport frå Norconsult gjennomført vinteren Det enkelte scenario er lagt opp med følgjande innhald: Kort skildring av no-situasjonen med informasjon om elevtal, bemanning, gruppestorleik og nyttegrad Skulebygget sitt utbetrings- og/eller utbyggingsbehov Økonomiske konsekvensar for drift med tydeleg gevinst eller meirkostnad Økonomiske konsekvensar for investering Eventuelle andre kommentarar 5.1. Nærmiljøskular for kvar av krinsane Vaksdal, Stanghelle, Dale, Stamnes og i Eksingedalen som i dag, inkl. kjøp av skuleplassar i Modalen kommune 5.2. Samlokalisering på Dale og i Eksingedalen (begge årssteg) 5.3. Samlokalisering på Vaksdal (1. 7. årssteg), Dale ( årssteg) og Eksingedalen ( årssteg) 16

62 Vaksdal kommune SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 13/2015 Levekårsutvalet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Ann Kristin Bolstad FA - A00 15/349 SKULESTRUKTUR - FRAMLEGG TIL PROSESS Vedlegg: Kunnskapsgrunnlag skulestruktur Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Framlegg til prosess for drøfting av skulestruktur vert lagt til grunn i Økonomiplan Levekårsutvalet - Sak 13/2015 LEV - Behandling: Kommunalsjef oppvekst orienterte. Ho orienterte og om tilstandsrapport for skule- og barnehagebygg i kommunen utarbeidt av Norconsult. Denne kjem opp som sak i formannskapet. Utvalet delte seg i 2 grupper og drøfta følgjande spørsmål som grunnlag for skulestruktur-prosessen: Kva er formålet med drøfting av skulestrukturen i Vaksdal kommune? Kva er viktig å drøfte? Kva for behov skal prosessen/utgreiinga dekkje? Gruppene kom fram til følgjande moment som må vurderast i prosessen: Kostnaden hvis private skular blir etablert der kommunale blir lagt ned Samla dei som er ferdige med SFO i ein sentral skule Skyss - alle forhold rundt det å bli transportert til og frå skulen Kva skular det er naturleg å leggja ned, m.a. avstand til næraste skule Få fram all faktakunnskap Byggja nytt kontra vedlikehald av eksisterande bygg

63 Samrøystes vedtak. LEV - Tilråding/Vedtak: Framlegg til prosess for drøfting av skulestruktur vert lagt til grunn i Økonomiplan Saksopplysningar: Bakgrunn Kommunestyret vedtok i økonomiplan , sak 14/1348, at rådmannen skal setje i gang ein prosess for drøfting av skulestrukturen i Vaksdal kommune. Levekår hadde i møte 16. mars 2015 dialog om kva som skal kjenneteikne den gode skulen i Vaksdal, om kva som bidreg til å fremja og hemma barn og unge si læring og utvikling og framtida i skulane i Vaksdal. Ut frå denne dialogen er det utarbeida eit kunnskapsgrunnlag til prosess for drøfting av skulestruktur med bakgrunn i tilgjengeleg data, dokument gjeldande skulane i Vaksdal og andre relevante dokument om skule. Framlegg til prosess for drøfting av skulestruktur i Vaksdal Som grunnlag for prosessen er spørsmåla som har vore del av utvalet sitt arbeid viktige: Kva er formålet med drøfting av skulestrukturen i Vaksdal kommune? Kva er viktig å drøfte? Kva for behov skal prosessen/utgreiinga dekkje? Utkast til prosess for arbeid med skulestruktur byggjer på følgjande dokument: Opplæringslova 8-1, 9a-1 Forvaltningsloven 37 Rundskriv Udir Behandling av saker om skolenedleggelse og krestgrenser Mandat Skulestrukturen i Vaksdal skal greiast ut og vurderast i ein heilskapleg analyse der pedagogiske, samfunnsmessige og økonomiske vurderingar skal leggjast vekt på. Utgreiinga skal visa konkrete alternativ for ein framtidig skulestruktur som skal gje ein framtidsretta skule der opplæringstilbodet skal vera likeverdig uavhengig av kor i kommunen ein bur. Skulestrukturen må tilpassast kommunen sine økonomiske rammevilkår. Utgreiinga skal vera grunnlag for politisk handsaming i høve til om dagens skulestruktur skal endrast. Organisering og framdrift Det skal setjast ned ei administrativ arbeidsgruppe for utgreiinga og vurderinga. Arbeidsgruppa skal setjast saman av kommunalsjef oppvekst, økonomisjef, einingsleiar skule, einingsleiar samfunsutvikling og hovudtillitsvalt for Utdanningsforbundet. Andre ressurspersonar kan hentast inn om behov. Arbeidet skal leiast av kommunalsjef Oppvekst. Status for arbeidet skal jamleg leggjast

64 fram for Levekårsutvalet som er styringsgruppe for prosessen. Formannskapet er plan- og økonomiutval og tilrår endeleg til kommunestyret. Framdriftsplan for utgreiing av skulestruktur: Dato/tid Aktivitet Sak til Levekårsutvalet framdriftsplan oppfølging budsjett - førebuing økonomiplan Sak til Formannskapet framdriftsplan oppfølging budsjett innstilling økonomiplan Sak til Kommunestyret framdriftsplan oppfølging budsjett behandling økonomiplan Veke 36 Informasjonsmøter FAU og andre «berørte» partar om prosess, mandat og tidsfristar Veke 36 Status Levekårsutvalet Frist arbeidsgruppa for ferdigstilling av grunnlagsdokument Status Levekårsutvalet Start høyring. Grunnlagsdokumentet vert sendt på høyring Veke Informasjonsmøter i skulekretsane med aktuelle partar Høyringsfrist Veke 3 Saksframlegg om skulestruktur vert handsama i Levekårsutvalet Veke 4 Saksframlegg om skulestruktur vert handsama i Formannskapet Veke 6 Saksframlegg om skulestruktur vert handsama i Kommunestyret Skulestruktur har i stor grad innverknad på elevar, foreldre og lokalsamfunn. Det er difor særs viktig at foreldreutval (FAU), elevråd og tilsette får informasjon så tidleg som mogeleg. Ved at det er ei kort tidsramme for å gjennomføre utgreiingsarbeidet, er involvering og informasjon gjeve ekstra stor merksemd. I lov og forskrift er det ikkje gjeve retningslinjer for kor lang høyringsfristen skal vera i saker om skulestruktur. Det er ein tilrådd høyringsfrist på 2 månadar, men fristen kan gjerast kortare. I denne skildra prosessen er høyringsfristen vel 8 veker, om lag 2 månader. Det vert lagt opp til involvering av FAU, ungdomsråd, elevråd og dei tilsette i arbeidet/utgreiinga, altså i forkant av høyringa. På denne måten er det sikra best mogeleg informasjon om arbeidet, samt spørsmål og innspel som kjem opp vert drøfta i arbeidsgruppa undervegs i prosessen. Medverknad i prosessen og omsyn til barnet sitt beste Rådmannen skal gjennomføre møter med FAU på den enkelte skule der ein legg opp til dialog i høve prosessen om skulestruktur. Det vil verta viktig å få innspel til skulerelaterte forhold som talar for å oppretthalda skulestrukturen som i dag, skulerelaterte forhold som talar for at elevane bør samlast på større skular, lokalsamfunnsperspektivet som talar for å oppretthalda skulestrukturen som i dag og kva vurderingar som er viktig å leggja vekt på når det gjeld barna sitt beste i høve endringa av skulestruktur. For å oppleva tryggleik og at det er føreseieleg har alle born eit grunnleggjande behov for informasjon og verta lytta til. I FN`s barnekonvensjon er dette ivareteke i artikkel 12 der det står at born som er i stand til å danna seg eigne synspunkt har rett til ågje uttrykk for desse i alle forhold som gjeld barnet. Når det gjeld retten til å verta høyrt i rettslege saker eller administrativ sakshandsaming, kan dette skje direkte eller gjennom ein representant eller eit eige organ. Barna sin representant i Vaksdal kommune, einingsleiar barnehage, skal uttale seg i plansaker og skal vera representant i denne høyringssaka. Vaksdal kommune meiner det er viktig at desse behova og rettigheitene vert ivareteke og samtlege elevråd ved skulane skal informerast om arbeidet, samt ungdomsrådet.

65 Alle tilsette skal kallast inn til eit felles informasjonsmøte. Dei som ikkje har høve til å delta på informasjonsmøte, vil verta informert i samband med høyringsrunden frå sin næraste leiar. Rådmannen skal halde Levekårsutvalet løpande oppdatert. Høyringsprosess og vidare saksgong Høyringsdokumentet skal innehalda utgreiinga av skulestruktur i Vaksdal kommune med vedlegg. I utgreiinga skal ev. endringar av skulekrinsgrenser skildrast for dei alternativa dette er aktuelt. I høyringsrunden er det krav om at «berørte» partar skal høyrast. Utgreiing vil difor verte sendt på høyring til FAU, elevråd, tillitsvalte/tilsette, ungdomsråd, borna sin representant i plansaker og fylkeskommunen. Idrettslag, musikklag og vellag får òg tilsendt utgreiinga og vert invitert til å kome med sine innspel. Utgreiinga vert òg lagt ut på kommunen si heimeside og det er fritt for alle interesserte å kome med innspel. Det skal gjennomførast informasjonsmøte i dei ulike krinsane med skulestruktur som tema. Detaljar kring desse møta vil vert skildra i høyringsbrev og informasjonen skal leggjast ut på kommunen si heimeside. Etter høyringsfristen er ute, vil alle innspel frå høyringsrunden verta nøye kommentert og vurdert. Rådmannen vil på bakgrunn av ein samla og heilskapleg vurdering leggja fram sak for Kommunestyret med ei tilråding om skulestruktur i kommunen skal vidareførast eller ev. endrast. Kommunestyret skal fatta endeleg vedtak om dette vinteren 2016, jf. framdriftsplanen. Vurdering I kommunestyre sitt vedtak om budsjett og økonomiplan fekk rådmann i oppdrag å setja i gang ein prosess for drøfting av skulestrukturen i kommunen. Økonomiplan skal til behandling i kommunestyret i juni. Forslag til prosess for drøfting av skulestruktur inngår i framlegg til økonomiplan. Det er utarbeida eit kunnskapsgrunnlag til bruk i prosessen. Framlegg til prosess vert lagt fram for levekårsutvalet for behandling og innstilling til plan- og økonomiutvalet og kommunestryret som grunnlag i økonomiplan

66 Meistring og deltaking heile livet Korleis fremma meistring og deltaking? Framtidsretta og gode omsorgstenester med bruk av teknologi. Prosjektskisse Mars 2015

67 Bakgrunn Helse- og omsorgstenestene i Vaksdal kommune går inn i økonomiplanperioden med ei klar målsetning om å vri tenestene over mot meir helsefremjande, førebyggjande og rehabiliterande tiltak. Grunnane for dette er både faglege og økonomiske. Kommunen står framfor store utfordringar i åra framover, og ein må ta grep for å få betre samsvar mellom rammer og drift. Meir satsing på tenester lenger nede i omsorgstrappa vil vera økonomisk gunstig samstundes som det er i tråd med tilrådingar frå fagfeltet, kommunale planar og nasjonale føringar. Samhandlingsreforma har klare intensjonar om meir satsing på førebygging og rehabilitering, og aktuelle NOU-ar og stortingsmeldingar ber bod om at helseog omsorgstenestene må tenkja nytt og vurdera nye metodar. «Tjenestene må i større grad legge vekt på aktiv omsorg, forebygging og rehabilitering, og utfordre til å ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsmetoder.» (Meld. St. 29). I morgondagen sine omsorgstenester vil målretta bruk av teknologi kunne opna for nye mogelegheiter og metodar. Og betre tilrettelagde bustadar og omgjevnader vil saman med teknologi og nye faglege metodar gi folk mogelegheit til å delta i kvardagen og meistra dei daglege gjeremål meir sjølvstendig enn tidlegare. Vaksdal kommune har i gjeldande økonomiplan tatt strategiske val for framtidas helse- og omsorgstenester. Kommunen ønskjer å utvikle eit bærekraftig og moderne tenestetilbod tufta på førebygging og rehabilitering, meistring og deltaking for den einkelte. Det er igangsett arbeid med ny kommunedelplan helse og omsorg som erstattar tidlegare omsorgsplanar. Endringane krev kompetanseheving og holdningsendring, ikkje berre hjå leiarar og andre tilsette, men også hjå brukarar, pårørande, innbyggjarar og politikarar. Me har gjort følgjande: Jobba målretta med kompetanseheving gjennom å følgja kompetanseplanen og nytta dei mogelegheiter som byr seg. Aktuelle dagskurs, deltaking i nettverk (t.d. innan folkehelse og etikk), ei stor tverrfagleg gruppe har fullført og er i gang med kursrekkja i helsepedagogikk i regi av Haukeland / Haraldsplass. To tilsette i heimetenesta tok hausten 2014 vidareutdanning i omsorgsteknologi ved Høgskolen i Bergen. Hatt temaet oppe på mange politiske møte og i Eldrerådet og Råd for menneske med nedsett funksjonsevne. Etter at me fekk Levekårsutval i 2014, har det vore tema på fleire møte der. Me jobbar no med kommunedelplan helse og omsorg. Førebygging, tilrettelegging, rehabilitering og bruk av teknologi er tema der.

68 Heimetenesta har tatt i bruk mobile løysingar for å effektivisere arbeidsprosessar og sikre oppdatert informasjon om brukar Nytt alarm og varslingssystem og nye moderne telefoni er tatt i bruk på sjukeheimane I februar 2015 starta me opp med kvardagsrehabilitering i kommunen. Kommunen har tatt store løft på IKT dei siste åra og har no fleire tilsette med mykje kompetanse innan IKT. Me er med i IKT Nordhordland som består av 9 kommunar. Kommunane samarbeider om drift gjennom Iktnh og har felles IKT strategi og tilsett leiar. Vaksdal kommune Vaksdal kommune har om lag innbyggjarar, og er ein stor kommune i areal med lange avstandar mellom fleire av bygdene i kommunen. Samanlikna med fylket og resten av landet har kommunen mange eldre og mange av dei eldste eldre. I 2012 var 8,23 % av innbyggjarane over 80 år. No går dette talet noko nedover. I 2015 er 7,8 % over 80 år, og etter prognosane har kommunen færrast av dei eldste eldre i 2025 med 6,6 % over 80 år. Deretter går tal eldste eldre oppover att, og i 2040 skal det etter prognosane vera 8,6 % av dei over 80 år. Det er også verdt å merka seg at dei i aldersgruppa år vert fleire i åra framover, frå 495 innbyggjarar i år til 624 i Kommunen har derfor eit stort potensiale i å satsa meir på førebygging, tilrettelegging og rehabilitering. Og me har mange aktuelle brukarar av velferdsteknologi. 150 Yngre og eldre eldre, behov for PLO 2013 = Vaksdal år Over 80 år Behov Pleie og Omsorg

69 Forventa effekt Me forventar at bruk av teknologi kan gi effekt både for tenestene og kommunen, for tilsette og for brukarar av tenestene våre. Med å tilrettelegge og ta i bruk veldferdsteknologi vil brukarane kunne oppnå større grad av mestring og deltaking. Det skal i følgje forsking virka positivt inn på sjølvkjensle og livskvalitet. Dei fleste av oss ønskjer å vera mest mogeleg sjølvhjelpne. Meld. St. 29 uttrykkjer det slik: «Det er forskjell på å få tjenester for å overleve og assistanse til å leve et liv». For dei tilsette kan det vera spanande og inspirerande å jobba målretta og ta i bruk framtidsretta metodar. Mange melder også frå om at det er givande å vera med å bidra til at brukarar vert meir sjølvhjelpne. Kommunar som har starta med kvardagsrehabilitering, melder t.d. frå om at denne metoden gir auka tilfredsheit med jobben, og at tilsette som jobbar med denne metoden ikkje vil attende til «gamlemåten» å jobba på. Me trur også at målretta bruk av teknologi kan bidra positivt til rekruttering. I tillegg til personlege fordeler for den enkelte brukar, og for involvert personell, kan det vera store samfunnsøkonomiske gevinstar å hente ved at brukarane vert meir sjølvhjelpne. Brukarane kan bu lenger i eigen heim eller tilrettelagt bustad, ein får betre ressursutnytting og mindre trong for ordinære pleie- og omsorgstenester. Slik kan ein frigjera midlar og ressursar til andre typar oppgåver. Overføringsverdi til andre Erfaringar og resultat kan overførast til andre kommunar. Løysingane kan supplera andre prosjekt og utvikle nye løysingar. I første omgang til dei 9 kommunane som deltek i IKT Nordhordland, men også til andre kommunar. Problemstillinga er svært aktuell, og teknologien opnar for mange mogelegheiter, men det er viktig å utgreia desse mogelegheitene og gjera erfaringar med kva som fungerer og korleis ein kan få ut best mogeleg effekt.

70 Kva går prosjektet ut på? Mål Meistring og deltaking heile livet Mobilisera og engasjera samfunnet sine omsorgsressursar Framtidsretta og bærekraftige tenester Systematisk og kontinuerlig utvikling og innovasjonsarbeid Satsingsområde 1. Ressurssenter for demens på Vaksdal - demenssenter med eige «minibygd» med bustader, aktiviteter/trening, underhaldning, dagsenter, hage med dyr, roleg tun m.m i samarbeid mellom kommune, frivillige, lag og organisasjonar, pårørande m. fl. Her vil me utvikla/ta i bruk moderne teknologi som støtter opp om eit slikt ressurssenter og minibygd, mellom anna avanserte tryggleiks- og varslingssystem, aktiviseringsløysingar for bebuarar og dagbrukarar, underhaldningstilbod med vidare. Gjennom innovative anskaffingar ønskjer me å bidra til å utvikla/vidareutvikla og bruka teknologiske løysingar til slike formål. Bakgrunn: Vaksdal sjukeheim og Jamnetunet er eit fint utgangspunkt for å utvikle eit ressurssenter for demens. Her er eit fint uteområde med god utsikt, og det er hønsehus i hagen og katt på avdelinga. Det ligg til rette for å laga eit tun eller ei lita «minibygd» rundt Jamnetunet og Vaksdal sjukeheim der me kan få tilrettelagt butilbud. Kommunen har i 2014 investert i nye alarmsystem og telefonisystem som tilrettelegging for tilknyting til moderne velferdsteknologiske løysingar. Spørsmål me har stilt oss: Korleis kan moderne velferdsteknologi støtta opp om eit slikt ressurssenter eller «minibygd»? Kva finst av varslingssystem inne og ute som kan trygga ferdsel? Kva type teknologi bør vurderast ved ombygging av aldersbustadane for at bebuarane skal kunne bu lengst mogeleg der og unngå unødig opphald på sjukeheim? Korleis kan teknologi nyttast til aktivisering og underhaldning?

71 2. Helsehus på Dale - helsehus med fokus på korttidsplassar, rehabilitering og førebygging. Omsorgsbustadar i deler av bygget og tilrettelagt for dagsenter og opplæring. Bruk av moderne teknologi vil vera ein føresetnad for å lukkast fullt ut med behandlingsløpet og styrka tilbakeføring til egen heim. Her vil me etablere ein Brukarlab der brukarar skal få testa ut og læra å bruka teknologi til bruk i heimen. Teknologi skal bidra til aktivisering/opptrening, tilsyn, tryggleik, kontakt med omsorgspersonar/familie i eigen heim. Me vil samarbeida med og tilretteleggja for at omsorgsressursane rundt brukarane skal få nødvendig opplæring og støtte til å bistå i bruken. Helsehuset skal samhandla tett med heimebaserte tenester om kvardagsrehabilitering, moderne tryggleikssystemer og teknologiske hjelpemiddel. Gjennom innovative anskaffingar ønskjer me å bidra til å utvikla/vidareutvikla og bruka teknologiske løysingar til slike formål. Bakgrunn Daletunet er ei stor bygning med mange ulike bygningsdelar, og her er både sjukeheimsplassar og omsorgsbustadar. I tillegg er det dagsenter for heimebuande. Det er mange heimebuande med hjelpebehov som kjem innom Daletunet. I tillegg til dei som bur i omsorgsbustadane, er mange innom både på dagsenter og på korttidsavdelinga, og her er også kommunalt lager for tekniske hjelpemiddel. Kommunen har i 2014 investert i nye alarmsystem og telefonisystem som tilrettelegging for tilknyting til moderne velferdsteknologiske løysingar. Spørsmål me har stillt oss: Korleis kan me få moderne teknologiske hjelpemiddel i bruk i heimane i kommunen? Kva type hjelpemiddel kan vera aktuelt? Lågterskel bruk? Kan me ha ein brukarlab på helsehuset der aktuelle innbyggjarar / brukarar kan prøva ut hjelpemiddel eller utstyr? Heimebaserte tenester har god erfaring med mobile løysingar. Kva anna type teknologi kan bidra til at tenestene vert meir framtidsretta? Korleis kan folk leva eit meir sjølvstendig liv i eigen heim sjølv om dei ikkje meistrar alle gjeremål? T.d. moderne tovegs kommunikasjonssystem, varslingshjelpemiddel, hjelpemiddel for trening som kan supplera trening med fysioterapeut.

72 Framdriftsplan Fase 1: Forprosjekt juni juni 2016 Med ny omsorgstrapp som utgangspunkt utgreia og planleggja framtida si helse og omsorgsteneste - Utgreia faglege, teknologiske og økonomiske forhold knytt til satsingsområda for nye helse- og omsorgstenester i kommunen - Setja i gang innovative anskaffingsprosessar med leverandørar av teknologiløysingar - Etablera dialog og medverknad frå einkeltpersonar, pårørande, frivillige, lag og organisasjonar i ei tidleg planleggingsfase - Planleggja framdrift og implementering av nye løysingar og utfasing av eksisterande Fase 2. Implementeringsfase Etter forprosjektet vert planane realisert i samsvar med prioriteringane. Prosjektet er forankra både i politisk og administrativ leiing. Kommunestyret har vedteke budsjett for 2015 og økonomiplan I økonomiplanperioden er det avsett 1,5 millionar til prosjekt innovasjon i omsorg. Rådmann si leiargruppe er styringsgruppe for forprosjektet. Budsjett forprosjekt: Utgifter: Ressursar til administrasjon og prosjektleiing tilsvarande ei stilling Interne/eksterne ressursar Ressursbruk IKT Studieturar og møteverksemd m.m Kompetanseheving og kurs Innovative anskaffelsar oppstartsfase Til saman Kr Inntekter: Eigenfinansiering 50% Søknad om støtte frå Fylkesmannen Til saman Kr

73 Litteratur og kjelder: Helse- og omsorgsdepartementet (2011). Meld. St. 16 ( ). Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ). Helse- og omsorgsdepartementet (2009). Meld. St. 47 ( ). Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted- til rett tid. NOU 2011:11. Innovasjon i omsorg. Vaksdal kommune. Budsjett 2015 og økonomiplan Vaksdal kommune. Planprogram kommunedelplan helse og omsorg.

74 Tilstandsvurderinger oppsummering Vaksdal kommune skoler og barnehager Oppdragsnr.:

75 Oppdragsnr.: Dokument nr.: T000 Tilstandsvurderinger oppsummering Vaksdal kommune Revisjon: 03 Innhold 1 Sammendrag 3 2 Innledning Formål Oppsummering totalt estimat og tilstandsgrad Oppsummering med kalkyler 6 3 Konklusjon Tilstandsvurdering Vaksdal kommune, skole og barnehager Tilstandsvurdering Vaksdal kommune, skole og barnehager Tilstandsvurdering Vaksdal kommune, skole og barnehager ANKBO JHKRO Anne Kathrine Bøe ANKBO JHKRO Anne Kathrine Bøe ANKBO ANKSA Anne Kathrine Bøe Rev. Dato: Beskrivelse: Utarbeidet Kvalitetssikring Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Side 2 av 13

76 Oppdragsnr.: Dokument nr.:t000 Tilstandsvurderinger oppsummering Vaksdal kommune Revisjon: 03 1 Sammendrag Norconsult har fått i oppdrag av Vaksdal kommune å gjennomføre en tilstandsvurdering av Vaksdal kommune sine skoler og barnehager. Tilstandsvurdering er gjennomført etter NS 3424 nivå 1 der tilstandsgrad, konsekvensgrad og risiko for enkelte bygningsdeler i alle 12 bygg er vurdert. Det er gjennomført teknisk tilstandsvurdering av utvendig, innvendig, tekniske systemer, inneklima, energiklassifisering, universell utforming, inventar og utstyr. Tiltak, kostnadskalkyler samt bilder av områder som krever tiltak er oppsummert i hver av delrapportene, for alle byggene. Det er avdekket at de fleste av byggene har mangelfullt vedlikehold og at det er store vedlikeholdsetterslep. Dale barne- og ungdomsskole som er det største og mest omfattende bygget i tilstandsvurderingene er følgelig det bygget med mest feil og mangler samt størst vedlikeholdsetterslep. Det er laget en oppsummering samt en vurdering av hvorvidt det anbefales å beholde byggene sammenlignet med å rive og bygge nytt. Vurderingene er gjort på bakgrunn av pris på oppretting av alle feil og mangler som er avdekket, sammenlignet med priser for rivning av eksisterende bygg og oppføring av nybygg, i samsvar med Norsk prisbok Side 3 av 13

77 Vak Oppdragsnr.: Dokument nr.:t000 Tilstandsvurderinger oppsummering Vaksdal kommune skoler og barnehager Revisjon: 03 2 Innledning 2.1 FORMÅL Vaksdal kommune ønsker å få dokumentert tilstand på utvendig, innvendig, tekniske systemer, inneklima, universell utforming og inventar på representativ bygg med anbefalinger om tiltak og kostnader. Rapporten danner basis for videre vedlikeholdsplanlegging og er en del av Vaksdal kommune sin kartlegging av vedlikeholdsetterslep på gitte skole- og barnehagebygg. Bergsdalen barneskule Dale barne- og ungdomsskule Dale barnehage Dale PPT Dale svømmehall Eksingedalen skule og barnehage Stamnes barnehage Stamnes skule Stanghelle skule Vaksdal SFO Vaksdal skule Vaksdal barnehage avd Jamne Samlet vurdering med anbefalinger om tidfestede tiltaksplaner er forelagt: Tjenesteplass/funksjon Navn Sign Einingsleiar for Samfunnsutvikling Willy-Andre Gjesdal Einingsleiar skule Mangnar Helland Side 4 av 13

78 Vak Oppdragsnr.: Dokument nr.:t000 Tilstandsvurderinger oppsummering Vaksdal kommune skoler og barnehager Revisjon: OPPSUMMERING TOTALT ESTIMAT OG TILSTANDSGRAD Tabell med oversikt over totalt kostnadsestimat og tilstandsgrad (TG) pr bygg, tall er oppgitt i MNOK: Strakstiltak TG Byggnavn < 1 år 1-5 år 6-10 år år 16-20år 21+ år TOTALT Dale barne og undomsskule 1 72,30 95,31 14,72 8,34 19,13 6,00 215,80 Bergsdalen skule 1 0,58 8,57 0,92 0,40 0,40 0,40 11,27 Dale barnehage 2 0,17 11,21 2,03 0,49 0,49 0,57 14,96 Dale PPT 1 1,25 7,01 1,14 0,96 1,67 0,76 12,79 Dale Svømmehalle 2 6,31 6,96 4,46 1,07 1,05 1,05 20,90 Eksingedalen skule og barnehage 3 0,57 2,99 4,53 1,22 0,94 0,94 11,19 Stamnes barnehage 3 0,31 1,97 2,33 1,17 1,17 1,36 8,31 Stamnes skule 3 0,56 5,26 3,35 1,27 1,27 1,27 12,98 Stanghelle skule 2 1,24 13,54 5,87 0,87 0,87 0,87 23,26 Vaksdal barnehage avdeling Jamne 3 0,39 2,37 0,58 0,88 0,11 3,08 7,41 Vaksdal SFO 3 0,22 4,29 2,57 2,40 2,40 2,86 14,74 Vaksdal skule 3 1,28 10,23 9,23 5,52 3,30 4,70 34,26 Total vurdering av kostnader og gjennomsnittelig tilstandsgrad 2,25 85,18 169,71 51,73 24,59 32,80 23,86 387,87 Tilstandsgrader er vurdert ut i fra hvor stor prosentandel av vedlikeholdskostnaden som er nødvendig innenfor 1-5 år. Tilstandsgrad 1 indikerer svært kostnadsmessige alvorlige feil og mangler med behov for snarlige tiltak. Tilstandsgrad 2 indikerer store kostnadsmessige alvorlige feil og mangler med behov for snarlige tiltak. Tilstandsgrad 3 indikerer middels kostnadsmessige alvorlige feil og mangler med behov for snarlige tiltak. Tilstandsgrad 4 indikerer lave eller ingen kostnadsmessige alvorlige feil og mangler med behov for snarlige tiltak. Tilstandsgrad % av alle vedlikeholdskostnader innenfor 5 år % av alle vedlikeholdskostnader innenfor 5 år % av alle vedlikeholdskostnader innenfor 5 år % av alle vedlikeholdskostnader innenfor 5 år Side 5 av 13

79 Vak Oppdragsnr.: Dokument nr.:t000 Tilstandsvurderinger oppsummering Vaksdal kommune skoler og barnehager Revisjon: OPPSUMMERING MED KALKYLER Dale barne- og ungdomsskule Byggnavn Strakstiltak < 1 år 1-5 år 6-10 år år 16-20år 21+ år TOTALT 2 Bygning VVS Elkraft Tele og automatisering Andre installasjoner inkl vedlikehold (lønn) Utendørs Dokumentasjon - rapporter - HMS Total vedlikeholdskostnad eks. mva (2-9) Total utviklingskostnad eks. mva (2-9) Sum V+ U kostnad eks. mva (2-9) Marginer og reserver 20 % Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25 % MVA 25 % TOTALT ESTIMAT AVRUNDET I tabellen for Dale barne- og ungdomsskule er det medtatt kostnader til og med 20 år, der ser en at prisen for vedlikehold og rehabilitering totalt blir ca 215,80 MNOK. Det er medtatt at en person har pågående vedlikeholdsarbeid jevnlig pr år i kostnadskalkylen. Et nytt skolebygg (uten rivekostnader av gammelt, uten brakkekostnad, løst inventar og uten tomtekostnad) vil ha en kostnad på ca 210 MNOK. Det vil si at dersom en velger og ikke rive bygget, men isteden selger det eller benytter det til annet bruk, vil kostnaden for nybygg trolig bli tilsvarende som prisen av vedlikehold og oppgradering av Dale barne- og ungdomsskule. Det må også medtas at hensyn vedrørende brannsikkerhet samt bedring av fleksibilitet ikke er medtatt i vedlikehold og oppgradering. Hvis det er behov for midlertidig skole vil det for Dale barne- og ungdomsskule ha en kostnad for leie av brakkerigg. Det vil for to anleggs år ha en ekstra kostand på ca 9 MNOK. Dette medfører at dersom skolebygget oppgraderes, vil en fremdeles ha de samme utfordringene med små klasserom og lange avstander mellom ulike funksjoner i bygget samt at det er uvisst om brannsikkerheten er ivaretatt tilstrekkelig i bygget. Tilstandsgrad for Dale barne- og ungdomsskule: Side 6 av 13

80 Vak Oppdragsnr.: Dokument nr.:t000 Tilstandsvurderinger oppsummering Vaksdal kommune skoler og barnehager Revisjon: 03 Vaksdal skule Byggnavn Strakstiltak < 1 år 1-5 år 6-10 år år 16-20år 21+ år TOTALT 2 Bygning VVS Elkraft Tele og automatisering Andre installasjoner inkl vedlikehold (lønn) Utendørs Dokumentasjon - rapporter - HMS Total vedlikeholdskostnad eks. mva (2-9) Total utviklingskostnad eks. mva (2-9) Sum V+ U kostnad eks. mva (2-9) Marginer og reserver 20 % Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25 % MVA 25 % TOTALT ESTIMAT AVRUNDET I tabellen for Vaksdal skule ser en at totale kostnader til og med 21+ år er ca 34,25 MNOK, mens ca pris for nybygg er 40 MNOK. Det vil derfor være kostnadseffektivt å oppgradere skolen, dersom en ikke slår den sammen med Dale barne- og ungdomsskule som et nybygg. Dette kan gi muligheter for salg av en eksklusiv tomt sentralt i Vaksdal og bør tas i betraktning. I tillegg bør det sees på muligheter for å utvide skolen med SFO, slik at byggene blir arealeffektive samlet sett. Tilstandsgrad for Vaksdal skule: Vaksdal SFO Byggnavn Strakstiltak < 1 år 1-5 år 6-10 år år 16-20år 21+ år TOTALT 2 Bygning VVS Elkraft Tele og automatisering Andre installasjoner inkl vedlikehold (lønn) Utendørs Dokumentasjon - rapporter - HMS Total vedlikeholdskostnad eks. mva (2-9) Total utviklingskostnad eks. mva (2-9) Sum V+ U kostnad eks. mva (2-9) Marginer og reserver 20 % Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25 % MVA 25 % TOTALT ESTIMAT AVRUNDET I tabellen for Vaksdal SFO ser en at totale kostnader til og med 21+ år er ca 14,74 MNOK, mens ca pris for nybygg i tilknytning til eksisterende skolebygg vil være 12,5 MNOK. Det vil derfor ikke være kostnadseffektivt å oppgradere og vedlikeholde bygget. Tilstandsgrad for Vaksdal SFO: Side 7 av 13

81 Vak Oppdragsnr.: Dokument nr.:t000 Tilstandsvurderinger oppsummering Vaksdal kommune skoler og barnehager Revisjon: 03 Vaksdal barnehage avdeling Jamne Byggnavn Strakstiltak < 1 år 1-5 år 6-10 år år 16-20år 21+ år TOTALT 2 Bygning VVS Elkraft Tele og automatisering Andre installasjoner inkl vedlikehold (lønn) Utendørs Dokumentasjon - rapporter - HMS Total vedlikeholdskostnad eks. mva (2-9) Total utviklingskostnad eks. mva (2-9) Sum V+ U kostnad eks. mva (2-9) Marginer og reserver 20 % Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25 % MVA 25 % TOTALT ESTIMAT AVRUNDET I tabellen for Vaksdal barnehage ser en at totale kostnader til og med 21+ år er ca 7,43 MNOK, mens pris for nybygg er ca 10 MNOK. Det vil derfor være kostnadseffektivt å oppgradere og vedlikeholde bygget. Arealeffektivitet bør vurderes opp mot vedlikeholdskostnader. Tilstandsgrad for Vaksdal barnehage avdeling Jamne: Stanghelle skule Byggnavn Strakstiltak < 1 år 1-5 år 6-10 år år 16-20år 21+ år TOTALT 2 Bygning VVS Elkraft Tele og automatisering Andre installasjoner inkl vedlikehold (lønn) Utendørs Dokumentasjon - rapporter - HMS Total vedlikeholdskostnad eks. mva (2-9) Total utviklingskostnad eks. mva (2-9) Sum V+ U kostnad eks. mva (2-9) Marginer og reserver 20 % Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25 % MVA 25 % TOTALT ESTIMAT AVRUNDET I tabellen for Stanghelle skule ser en at totale kostnader til og med 21+ år er ca 23,26 MNOK, mens pris for nybygg er ca 70 MNOK. Det vil derfor være kostnadseffektivt å oppgradere og vedlikeholde bygget. Tilstandsgrad for Stanghelle skule: Side 8 av 13

82 Vak Oppdragsnr.: Dokument nr.:t000 Tilstandsvurderinger oppsummering Vaksdal kommune skoler og barnehager Revisjon: 03 Stamnes skule Byggnavn Strakstiltak < 1 år 1-5 år 6-10 år år 16-20år 21+ år TOTALT 2 Bygning VVS Elkraft Tele og automatisering Andre installasjoner inkl vedlikehold (lønn) Utendørs Dokumentasjon - rapporter - HMS Total vedlikeholdskostnad eks. mva (2-9) Total utviklingskostnad eks. mva (2-9) Sum V+ U kostnad eks. mva (2-9) Marginer og reserver 20 % Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25 % MVA 25 % TOTALT ESTIMAT AVRUNDET I tabellen for Stamnes skule ser en at totale kostnader til og med 21+ år er ca 12,96 MNOK, mens pris for nybygg er ca 29 MNOK. Det vil derfor være kostnadseffektivt å oppgradere og vedlikeholde bygget. Tilstandsgrad for Stamnes skule: Stamnes barnehage Byggnavn Strakstiltak < 1 år 1-5 år 6-10 år år 16-20år 21+ år TOTALT 2 Bygning VVS Elkraft Tele og automatisering Andre installasjoner inkl vedlikehold (lønn) Utendørs Dokumentasjon - rapporter - HMS Total vedlikeholdskostnad eks. mva (2-9) Total utviklingskostnad eks. mva (2-9) Sum V+ U kostnad eks. mva (2-9) Marginer og reserver 20 % Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25 % MVA 25 % TOTALT ESTIMAT AVRUNDET I tabellen for Stamnes barnehage ser en at totale kostnader til og med 21+ år er ca 8,32 MNOK, mens pris for nybygg er ca 7 MNOK (inkl riving). Det vil derfor være kostnadseffektivt å bygge nytt eller avhende bygget. Tilstandsgrad for Stamnes barnehage: Side 9 av 13

83 Vak Oppdragsnr.: Dokument nr.:t000 Tilstandsvurderinger oppsummering Vaksdal kommune skoler og barnehager Revisjon: 03 Eksingedalen skule og barnehage Byggnavn Strakstiltak < 1 år 1-5 år 6-10 år år 16-20år 21+ år TOTALT 2 Bygning VVS Elkraft Tele og automatisering Andre installasjoner inkl vedlikehold (lønn) Utendørs Dokumentasjon - rapporter - HMS Total vedlikeholdskostnad eks. mva (2-9) Total utviklingskostnad eks. mva (2-9) Sum V+ U kostnad eks. mva (2-9) Marginer og reserver 20 % Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25 % MVA 25 % TOTALT ESTIMAT AVRUNDET I tabellen for Eksingedalen skule ser en at totale kostnader til og med 21+ år er ca 11,19 MNOK, mens pris for nybygg er ca 10 MNOK, arealeffektivitet slik bygget benyttes i dag må vurderes. Bygget innehar pr i dag 10 elever og ingen barnehage barn. Dersom en vurderer et skole- og barnehagebygg med plass til 10 barn, 30 elever vil kostnad for ny skole inklusiv liten sal og garderober ha en pris på ca 16 MNOK. Slik bygget er i dag inklusiv vedlikeholdskostnader, vil det ikke være kostnadseffektiv drift. Tilstandsgrad for Eksingedalen skule og barnehage: Dale Svømmehall Byggnavn Strakstiltak < 1 år 1-5 år 6-10 år år 16-20år 21+ år TOTALT 2 Bygning VVS Elkraft Tele og automatisering Andre installasjoner inkl vedlikehold (lønn) Utendørs Overflater svømmehall - Dokumentasjon - Rapporter - HMS Total vedlikeholdskostnad eks. mva (2-9) Total utviklingskostnad eks. mva (2-9) Sum V+ U kostnad eks. mva (2-9) Marginer og reserver 20 % Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25 % MVA 25 % TOTALT ESTIMAT AVRUNDET I tabellen for Dale svømmehall ser en at totale kostnader til og med 21+ år er ca 20,89 MNOK, mens pris for nybygg er ca 40 MNOK. Det vil derfor være kostnadseffektivt å oppgradere og vedlikeholde bygget. Det som kan være et risikomoment ved å utføre vedlikehold, som skifte av fliser, vil være om underliggende betong har omfattende skader eller ikke. Denne kostnaden er ikke vurdert i kalkylen. Svømmebassenget varmes opp til 33 grader celsius for å tilrettelegge for revmatikere, dette kan medføre at det er større fare for erosjon enn ved å holde temperaturen på normalt nivå (25-28 grader celsius), kostnader vedrørende overnevnte skader er ikke medtatt i kalkylen. Tilstandsgrad for Dale Svømmehall: Side 10 av 13

84 Vak Oppdragsnr.: Dokument nr.:t000 Tilstandsvurderinger oppsummering Vaksdal kommune skoler og barnehager Revisjon: 03 Dale PPT Byggnavn Strakstiltak < 1 år 1-5 år 6-10 år år 16-20år 21+ år TOTALT 2 Bygning VVS Elkraft Tele og automatisering Andre installasjoner inkl vedlikehold (lønn) Utendørs Dokumentasjon - Rapporter - HMS Total vedlikeholdskostnad eks. mva (2-9) Total utviklingskostnad eks. mva (2-9) Sum V+ U kostnad eks. mva (2-9) Marginer og reserver 20 % Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25 % MVA 25 % TOTALT ESTIMAT AVRUNDET I tabellen for Dale PPT ser en at totale kostnader til og med 21+ år er ca 12,79 MNOK, mens pris for nybygg er ca 13 MNOK. Det er avdekket at det sannsynligvis er soppskader i Dale PPT, det er priset gjennomgang av bygget med hensyn til sopp samt drenering som er en mulig årsak til fukt og soppdannelse. Pris på å sanere soppskadene er ikke priset i sin helhet, da totalt omfang ikke er avdekket. Dette kan medføre at oppgraderingskostnader blir vesentlig høyere enn det som er avdekket frem til nå. Bygget ble opprinnelig oppført som bolig og ombygget til kontorer, dette gjør at bygget er svært lite arealeffektivt og det er ikke tilrettelagt optimalt for bruken. Det anbefales at bygget rives. Tilstandsgrad for Dale PPT: Dale barnehage Byggnavn Strakstiltak < 1 år 1-5 år 6-10 år år 16-20år 21+ år TOTALT 2 Bygning VVS Elkraft Tele og automatisering Andre installasjoner inkl vedlikehold (lønn) Utendørs Dokumentasjon - Rapporter - HMS Total vedlikeholdskostnad eks. mva (2-9) Total utviklingskostnad eks. mva (2-9) Sum V+ U kostnad eks. mva (2-9) Marginer og reserver 20 % Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25 % MVA 25 % TOTALT ESTIMAT AVRUNDET I tabellen for Dale barnehage ser en at totale kostnader til og med 21+ år er ca 14,96 MNOK, mens pris for nybygg er ca 12 MNOK. Det vil derfor være kostnadseffektivt å bygge nytt bygg. Tilstandsgrad for Dale barnehage: Side 11 av 13

85 Vak Oppdragsnr.: Dokument nr.:t000 Tilstandsvurderinger oppsummering Vaksdal kommune skoler og barnehager Revisjon: 03 Bergsdalen skule Byggnavn Strakstiltak < 1 år 1-5 år 6-10 år år 16-20år 21+ år TOTALT 2 Bygning VVS Elkraft Tele og automatisering Andre installasjoner inkl vedlikehold (lønn) Utendørs Dokumentasjon - Rapporter - HMS Total vedlikeholdskostnad eks. mva (2-9) Total utviklingskostnad eks. mva (2-9) Sum V+ U kostnad eks. mva (2-9) Marginer og reserver 20 % Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25 % MVA 25 % TOTALT ESTIMAT AVRUNDET I tabellen for Bergsdalen skule ser en at totale kostnader til og med 21+ år er ca 11,27 MNOK, mens pris for nybygg er ca 15 MNOK. På grunnlag av at skolen ikke er i bruk bør kostnadene vurderes opp mot å bruksendre, eventuelt selge bygget. Tilstandsgrad for Bergsdalen skule: Side 12 av 13