OVERSIKT OVER FORSKNINGEN

Transkript

1 OVERSIKT OVER FORSKNINGEN Forfatter Årstall Tittel Tema Funn D Este,P. and Perkmann,M. (2011) Why do academics engage with industry? The entrepreneurial university and individual motivations. J.Technol Transf, 36: Hva motiverer akademiske forskere til å samarbeide med næringsaktører? Empirisk undersøkelse. Resultatene tyder på at de fleste akademikere engasjerer seg med industrien for å videreutvikle sin forskning snarere enn å kommersialisere sin kunnskap Dahl Fitjar,R. and Rodríguez-Pose,A. (2012) Firm collaboration and modes of innovation in Norway. Research Policy xxx :xxx xxx Ser på sammenhengen mellom innovasjon i bedrifter og graden av samarbeid med eksterne partnere.(universiter,forskningsentre,kunder og leverandører. Resultatene av analysen bekrefter at, når det gjelder Norge,er samarbeid med eksterne aktører nært knyttet til bedrifts innovasjon.bedrifter som deltar i samarbeid med eksterne partnere tenderer til å være mer innovative enn bedrifter som er avhengige av sine egne ressurser for å innovere Doloreux,D.,Isaksen, A., Karlsen,J. and Dionne,S. (2012) Constructing regional advantage in nonmetropolitan regions: A comparison between La Pocatière (Canada) and Tromsø (Norway). Norwegian Journal of Geography, 66:3, Denne artikkelen sammenligner konstruksjonen av regionale fortrinn og utviklingsveier til spesifikke bransjer i to forskjellige typer ikke-metropoler, La Pocatiere i Canada og Tromsø i Norge. Den industrielle dynamikken er høyere i La Pocatiere enn i Tromsø. Finner 4 forklaringer for dette: 1) Snevrere regionalt innovasjon system (RIS) i Tromsø, 2) Vanskeligere å utvikle marin biotek industri enn mekanisk industri i mindre regioner. 3) et mer ensidig fokus på utvikling av forskningsbasert kunnskap og faglig spin-offs i Tromsø sammenliknet med et mer variert sett av strategier som brukes i La Pocatie `re 4.) La Pocatiere ligger nærme regionshovedstaden Quebeck. Guerrero M. and Urbano,D. (2012) The development of an entrepreneurial university J. Technol Transf, 37:43 74 Sammenhengene mellom miljømessige og interne faktorer som betinger utviklingen av det entrepreneurielle universitetet. De mest kritiske faktorene var holdninger til entreprenørskap fra akademikere og studenter

2 H. Etzkowitz et al (2000) The future of the university and the university of the future: evolution of ivory tower to entrepreneurial paradigm. Research Policy 29: Senere tids utvikling i Universitetenes rolle i et kunnskapsbasert samfunn. Minst to store trender identifiseres som kan påvirke den fremtidige rollen til det entrepreneurielle universitet. 1. Lands økonomier er i økende grad avhengig av en voksende kunnskapsproduksjon. 2. Forsøket på å identifisere fremtidige trender i kunnskapsproduksjon og implikasjoner for samfunnet. Isaksen,A. and Karlsen,J. (2012) Can small regions construct regional advantages? The case of four Norwegian regions. European Urban and Regional Studies,published online 29 March Artikkelen diskuterer i hvilken grad små regioner, med mindre utviklet regionale innovasjonssystemer, også kan legge grunnlag for utvikling av regionale fordeler 1. Større fokus på bedrifters innovasjonsevne. 2. Legge mindre vekt på den endogene utviklingskapasiteten til regionale utviklingssystem (RIS) 3. Fokusere mer på erfaringsbasert kunnskap i lokale arbeidsmarkeder, som til en viss grad understreker betydningen av den brede snarere enn den smale definisjonen av RIS i mindre regioner. 4. I små regioner er det viktig med en miks av kunnskapsbaser og innovasjons moduser for å utløse innovasjonsprosesser. Isaksen,A. and Karlsen,J. (2010) Different Modes of Innovation and the Challenge of Connecting Universities and Industry: Case Studies of Two Regional Industries in Norway. European Planning Studies, 18:12, Denne artikkelen drøfter to ulike moduser av innovasjon: vitenskap, teknologi, innovasjon (STI) og gjøre bruker, samspill (DUI). Analyseenheten er innovasjon og samarbeid med universiteter i to regionale næringer i Norge, som er dominert av de to modusene for innovasjon Hviken rolle universiter kan spille i utviklingen av en næring avhenger av den dominerende innovasjonsmodusen i den enkelte regionale næringen.

3 Jacob,M. Lundqvist,M. and Hellsmark,H. (2003) Entrepreneurial transformations in the Swedish University system: the case of Chalmers University of Technology. Case studie fra Chalmers Universitet sin prosess med å bli et entreprenrørielt universitet. Å skape et entreprenørielt universitet tar flere år, siden både infrastruktur og kulturelle endringer er nødvendig for å oppnå suksess. Større vekt på kommersialisering og tingliggjøring av kunnskap skaper til en viss grad en rolle usikkerhet for universiteter. Padilla-Meléndez,A. and Garrido- Moreno,A. (2012) Open innovation in universities: What motivates researchers to engage in knowledge transfer exchanges? International Journal of Entrepreneurial Behaviour & Research, 18(4): Hva påvirker forskeres engasjement i kunnskapsoverføringen i en åpen innovasjons kontekst.? Ser spesielt på faktorer som personlig og profesjonell profil, institusjonelle faktorer og sosiale nettverk og anerkjennelse. Resultatene viser at bortsett fra anerkjennelse, påvirker de fleste av de foreslåtte faktorene forsker engasjement i KTE prosesser. Den sosiale nettverksfaktoren synes å være den viktigste. Philpott,K., Dooley,L., O Reilly,C. and Lupton,G. (2011) The entrepreneurial university: Examining the underlying academic tensions. Technovation, 31: Case studie. Universitetsansattes holdninger til entreprenørskap og universitetenes tredje oppgave. Case studien viser at et høyt press fra toppen for innføring av det ideelle entreprenørielle universitet kan redusere den totale entreprenørielle aktiviteten på tvers av universitetet Rasmussen, E. and. Borch,O.J. (2010) University capabilities in facilitating entrepreneurship: A longitudinal study of spin-off ventures at mid-range universities. Research Policy, 39: Ser på hvordan universitetene legger til rette prosessen med dannelse av spin-off bedrifter basert på akademisk forskning. Foreslår et sett med tre universitetsfunksjoner som kan legge til rette for venturedannelsen prosessen: (1) å skape nye veier for handling, (2) å balansere både akademiske og kommersielle interesser, og (3) å integrere nye ressurser. Hver funksjon er spesielt viktig for ulike faser i prosessen. Rasmussen,E. and Gulbrandsen, M. (2012) Government support programmes to Promote academic entrepreneurship: a Principal agent perspective, European Planning Studies, 20:4, Hvilken rolle i innovasjonssystemet spiller statlige støtteprogrammer som skal stimulere akademisk entreprenørskap? Offentlige støtteprogrammer bidrar til å redusere faren med ugunstig utvalgs problemer og moralsk hasard i forholdet mellom staten og aktører som er involvert i kommersialisering av forskning.

4 Rasmussen,E. Bulanova,O. Jensen,A. and Clausen,T. (2012) The Impact of Science-Based Entrepreneurial Firms.-a Literature Review and Policy Synthesis. Rapport, Handelshøgskolen Bodø. Litteraturoversikt over forskningsartikler som omhandler forskningsbaserte entreprenørielle bedrifter. Rothaermel,F.T., Agung,S.D. and Jiang,L. (2007) University entrepreneurship: a taxonomy of the literature. Industrial and Corporate Change, 16, (4) : Litteratur analyse av forskningslitteraturen på entreprenørskap ved universitetene Studier av entreprenørskap ved universiteter er typisk en tverrfaglig disiplin med bidrag fra sosiologi, management og økonomisk forskningslitteratur Uyarra,E. (2010) Conceptualizing the Regional Roles of Universities, Implications and Contradictions. European Planning Studies, 18:8, Åstebroa,T. et al. (2012) Startups by recent university graduates and their faculty: Implications for university entrepreneurship policy. Research Policy,41: Hvilken rolle spiller universitetene for økonomisk utvikling og innovasjon i regionene. Gjennomgang og kritikk av nåværende synspunkter og policy implikasjoner. Empirisk sammenligning av startups av uteksaminerte kandidater og fakultets drevne startups. Identifiserer fem "modeller" for universitetene slik de er gjenspeilet i litteraturen. Hver av dem taler for ulike roller for universitetene Konkluderer med at å omforme universitetenes mål og praksis mot en økende omfang av etablering av tidligfase bedrifter ledet av fakultetene kanskje ikke er den mest effektive måten for universiteter å stimulere entreprenøriell økonomisk utvikling på. - Markus M. Bugge, Peter S. Mortensen, Carter Bloch Measuring Public Innovation in Nordic Countries. Report on the Nordic Pilot Studies Analyses of methodology and results, NIFU Rapport 40/ Peter Maassen, Bjørn Stensaker The Knowledge Triangle, European higher education policy logics and policy implications Higher Education (2011) 61: Thune, T., M. Gulbrandsen, A. Klitkou, I. Ramberg, S. Aanstad & D.S. Olsen, 2012, Produktivt samspill? NIFU Rapport 24/ Gulbrandsen, M., 2011, Kristian Birkelands spøkelse: Universitetet i Oslo og innovasjon. In Anker, P. et al., Universitetet i Oslo samtidshistoriske perspektiver, pp Thune, T. & M. Gulbrandsen, 2011, Institutionalization of university-industry interaction: an empirical study of the impact of formal structures on collaboration patterns, Science and Public Policy, 38: Gulbrandsen, M., D. Mowery & M. Feldman, 2011, Heterogeneity and university-industry relations: introduction to the special section, Research Policy, 40: Klitkou, A. & M. Gulbrandsen, 2010, The relationship between academic patenting and scientific publishing in Norway, Scientometrics, 82: Gulbrandsen, M.,,2010, The relationship between a university and its technology transfer office: the case of NTNU in Norway, International Journal of Technology Transfer and Commercialisation, 9:25-39.

5 - Gulbrandsen, M. & L. Nerdrum, 2009, Public R&D and industrial innovation in Norway: a historical perspective. In Fagerberg, J., D.C. Mowery & B. Verspagen (Eds.), Innovation, Path-Dependency and Policy: The Norwegian Case. Oxford: Oxford University Press, pp Gulbrandsen, M. & L. Nerdrum, 2009, University-industry relations in Norway. In Fagerberg, J., D.C. Mowery & B. Verspagen (Eds.), Innovation, Path-Dependency and Policy: The Norwegian Case. Oxford: Oxford University Press, pp Gulbrandsen, M., A. Klitkou & E. Iversen, 2008, Influences on the commercial success of academic patents. In Krishna, C.S. (Ed.), Academic Patents: Emerging Issues and Challenges. Hyderabad: Icfai University Press, pp Iversen, E., M. Gulbrandsen & A. Klitkou, 2007, A baseline for the impact of academic patenting legislation in Norway, Scientometrics, 70: Gulbrandsen, M. & S. Slipersaeter, The third mission and the entrepreneurial university model. In Bonaccorsi, A. & C. Daraio (Eds.), Universities and Strategic Knowledge Creation. Specialization and Performance in Europe. Cheltenham: Edward Elgar, 2007, pp Rasmussen, E., Ø. Moen & M. Gulbrandsen, 2006, Initiatives to promote commercialization of university knowledge, Technovation, 26: Gulbrandsen, M., E. Kallerud, P.-O. Aamodt & A. Vabø, 2006, KUNNSKAPSINSTITUSJONENES ROLLE I INNOVASJONSSYSTEMET. Oslo: Tekna/Kunnskapsdugnaden. - Sotarauta, M., C. Nauwelaers, M. Gulbrandsen & P. Dubarle, 2006, Trøndelag: recently awakened to the knowledge economy, having been there for some time already. Paris: OECD, Peer review report, Supporting the contribution of higher education institutions to regional development project. - Gulbrandsen, M., R. Røste & T.E. Kristiansen, 2006, Universitetenes og forskningsinstituttenes rolle i kommersialisering. Oslo: NIFU STEP, Arbeidsnotat 40/ Gulbrandsen, M., 2005, But Peter s in it for the money The liminality of entrepreneurial scientists, VEST Journal of Science and Technology Studies, 18: Gulbrandsen, M. & J.-C. Smeby, 2005, Industry funding and university professors research performance, Research Policy, 34: Gulbrandsen, M., Når kunnskap blir penger. I Gulbrandsen, M. & J.-C. Smeby (Eds.), 2005, Grunn til bekymring? Universitetsforskningens vilkår og omfang. Oslo: Cappelen akademisk forlag, s Gulbrandsen, M. & L. Langfeldt, 2004, In search of Mode 2: the nature of knowledge production in Norway, Minerva, 42: Gulbrandsen, M., 2003, Forskning, kunnskap og økonomisk vekst: universitetenes rolle i innovasjonssystemet. In Larsen, I. M. & B. Stensaker (Eds.), Tradisjon og tilpasning organisering og styring av universitetene. Oslo: Cappelen, s Gulbrandsen, M., 2003, - Jeg gjør jo ikke dette for å bli rik av det. Kommersialisering av norsk universitetsforskning en intervjustudie. Oslo: NIFU, Rapport 6/ Gulbrandsen, M., 2001, Relasjoner mellom universitet og næringsliv en stor utfordring for evalueringer. In Stensaker, B. (Ed.), Kunnskaps- og teknologivurdering perspektiver og refleksjoner. Oslo: Cappelen, pp Etzkowitz, H., E. Schuler & M. Gulbrandsen, 2000, The Evolution of the Entrepreneurial University. In Jacob, M. & T. Hellström (Eds.), The Future of Knowledge Production in the Academy. Buckingham (UK): Society for Research into Higher Education & Open University Press, pp Gulbrandsen, M. & I. M. Larsen, 2000, Forholdet mellom næringslivet og UoH-sektoren et krevende mangfold. Oslo: NIFU, Rapport 7/ Gulbrandsen, M., 1997, Universities and Industrial Competitive Advantage. In Etzkowitz, H. & L. Leydesdorff (Eds.), Universities and the Global Knowledge Economy: A Triple Helix of University-Industry- Government Relations. London (UK): Pinter/Cassell, pp

6