revlsoren mwo ~ o Forskrifter intern revisjon o Fonds o Standard regnskap/0konomisystem o Kontrollkomiteens arbeid DENNE GANG OM OLANT ANNET:

Transkript

1 mwo ~ 21. argo SEPT revlsoren ORGAN FOR NORSK BANKREVISORFORENING DENNE GANG OM OLANT ANNET: o Fonds o Standard regnskap/0konomisystem o Forskrifter intern revisjon o Kontrollkomiteens arbeid

2 Formannen har ordet Hva er Norsk Bankrevisorforenings arbeidsoppgaver Jeg har ved flere anledninger (besek i lokalavdelinger og p6 landskorr feranser, dagskonferanser etc.) rmtt rnedlanmer san hac batt synspunkter p4 hva Norsk Bankrevisorforening b0r arbeide med. Her kan nevnes arbeidsforholdene / - situasjonen til den enkelte revisor iforbindelse med problenatikken ansatt / valgt ansvarlig revisor samt intern / ekstern revisjonsordning, status- og stillingsproblenatikk og lenn5problematikk. Problematikken amkring ansatt / valgt ansvarlig revisor og intern / ekstern revisjonsordning for den enkelte revisor kan foctone seg forskjellig. Stikkord her er: Organisasjonsforhold, rapportering, arbeidsopj;r gaver, status, etc. Nevnte stikkord har ikke for aile revisorer ~rt like klare og forstaelig. Foreningens vedtekter paragraf 2, formal, lyder saledes: "Samle alle bankrevisorer for derved A fremme medlemmenes felles interesser ved bl.a.: a) A styrke medlemmenes faglige standard, b) A wre bindeledd mellan medlemmene, c) A virke for medlemmenes anseelse og for deres innflytelse pa bankrevisjonens utvikling, d) A wke over at bankrevisorene opptrer i overensstemmelse med god revisorskikk, e) A vareta bankrevisorenes interesser overfor nrflldigheter og almenhet, herunder ogsa avgi uttalelser i faglige sp0rsmai, f) A arbeide for utdannelse av bankrevisorer." OVennevnte seks punkter er trolig en umulighet A ivareta tilfredsstillende med nllwrende organisasjonsforrn. Jeg tenker da f0rst og franst pa at foreningen ikke har noe fast sekretariat hvor medle!'lltlene til enhver tid kan henverrle seg. Men dette betyr ikke at foreningen helt ira sin o~innelse i 1921 ikke har arbeidet malbevist for A tilfredsstille de seks punktene. Om vi har lykkes er et sp0rsrnal jeg ikke vii ber0re her. Det jeg rosker A rette fokus pa er hvilke arbeidsopp:;javer san ligger i de seks punkter, med tanke pa det j eg nevnte i innledningen.

3 Punktene a), f) og delvis b) vii jeg tro at foreningen bar et tilfredsstillende grep om. Da fsler jeg meg mer usikker pa em vi klarer a f01- ge opp punktene c), d) og e). Hva sam ligger i de nevnte punkter rnht. arbeidsoppgaver for styret er stort sett entydig og klar. Jeg vii Iikevel peke pa punkt c): "Virke for rnedle:rmenes anseelse og for deres innflytelse pa bankrevisjonens utvik1ing". "Medlemmenes ansee1se" kan ikke styrkes og utvik1es uten en viss fag1ig standard hos den enkelte revisor. Formell utdannelse vi! wre grwmpilaren og danne basis ved siden av systematisk etterskolering og utvikling. Her vii Norsk Bankrevisorforening's landskonferanser, dagskonferanser og evrige kurstilbud kunne gi verdifulle bidrag til den enkelte revisor. "Medlemmenes anseelse" er ogsa et spersmal om 10nns- og stillingsmessig status, bade innad i "profesjonen" og utat overfor bankverden, ff!yndigheter og almenbet. En st0rst mulig likhet her, vii kunne gi tyngde utad. Dette er selvsagt ingen enkel sak pa bakgrunn av forskjellighet i bankstsrrelse, ansatt / valgt ansvarlig revisor samt intern / ekstern revisjonsordning. Bildet blir braket og del vis uoversiktlig, bade blant oss revisorer og ikke rninst utad i amgivelsene. Hvordan Norsk Bankrevisorforening skal kunne arbeide for medlemmenes beste innenfor Ioons- og statusproblenatikken sarnt situasjonen i forbindeise rned overgang fra ansatt til valgt ansvarlig revisor med dertilhsrende intern revisjon, er jeg ikke sikker pa. Fordi vi i dag ikke har bygget opp nee apparat scm kan arbeide med dette. Et annen moment er am en forening sam pygger pa frivillig arbeidsinnsats og uten noe permanent sekretariat er i stand til en slik 0PP3ave. Sel vsakt er det ogsa et sp0rsmal om det er praktisk og realistisk a kunne pata seq slike arbeidsopp3aver. Jeg har ikke tatt mal av meg til a koiiutle mea. et JA eller NEI om hvorvidt Norsk Bankrevisorforening har plikt eller skal ha plikt til a arbeide mea de problemstillinger jeg nevnte innleclningsvis. Dette fordi formalsparagrafen gir grunnlag for diskusjon og fordi hverken styret eller generalforsamlingen har gjennomdrsftet de forskjellige sider av problemstillingen. Det jeg har 0i1sket er a reise sp0rsll'lal am forll'lalsp3.ragrafen ber oppfylt og om rnedle:nmene har meninger eller synspunkter pa de forhold j eg har OO'Italt. Jeg irnoteser leserinnlegg i Bankrevisoren eller kommentarer direkte til styret. UJv~ bankrevisoren 1

4 INNHOLD I DEllE NUMMER Side Formannen har ordet Fonds - semesteroppgave B.A. v/g. Kristiansen og A. 5j0enden, Bergen Bank, Oslo IDA-bankenes nye standard regnskap/ 0konomisystem, v/revisor Anne Marie Haug, DnC, Oslo Kontrollkomiteens arbeid - generelle betraktninger, v/statsaut. revisor Leif Kare Gjerde, Revisor-Centeret, Oslo Forskrifter med merknader for intern revisjon i forretnings- og sparebanker, v/revisjonssjef Ostm 2 bankrevisoren

5 Side 35 Redakt0ren har ordet 37 NBRF's retningslinjer for stipend-tilskudd til medlemmer. 38 Omtale av handbok: Revisjon og Intern kontroll i EDB-milj0. v/statsaut. revisor Reidar Knutsen 40 Revisjon i C.B.K. 44 Nytt om navn. 47 Nytt fra lokalavdelingene. Bergensavd. Rogalandsavd. Tr0ndelagsavd. 0stlandsavd. bankrevisoren 3

6 VEKST. med H0yrentekonto Endelig ct hoyrentctilbud sam passer for aile. Med Landsbankens nye tilbud far du folgende fordc!er: - IOUu rentc. - 4 <i.r1igc uttak samt uttak av fjorarcts rente - uten gebyr. Uuak utover dette bclastes med4"'\l. - Intet minimumsbejop. Landsbankens Hoyrentekonto gir deg en fleksibel kanlo med hoy rente uten minimumsinnskudd! Organisasjoner og lag Landshankens Hoyrentekonto cr ikke bare ct tilbud til deg og din privatokonomi, men ogsa til den/de foreninger, lag og organisasjoner du matte vrerc mcdjem avo Aile far de samme fordcjcr. Ring cller kom innom banken. HOVEDKONTOR: Youngs gate 11, 0181 Oslo 1 TIL (02) landsbankel!!1

7 SEMESTEROPPGAVE VED B.. A.. KURS II: REVISJON fonds Gunnar Kristiansen, Bergen Bank, Oslo Arne Sj0enden, Bergen Bank, Oslo 1. Forutsetninger 2. Revisjonsprogram 2.1 formal 2.2 utvalgskriterie 2.3 frekvens 2.4 kontrollgrunnlag 2.5 kontrollhandlinger 3. Risiko for misligheter fra funksjon~ren pa omradet. 4. Kontroll fra revisjonens side for a: - preventivt sikre mot mislighet - oppdage misligheter bankrevisoren 5

8 1. FORUTSETNINGER Ved valg av oppgave 3.11 Fonds - er vi klar over at lovgivningen er foreldet - og at denne er "lappet" pa med unntak og dispensasjoner i pavente av ny lov som er ventet i l pet av 1985 (?) (NOU 1978, nr. 42). Vi tar derfor utgangspunkt i "Midlertidig lov av om fonds- og aksjemeglere". Vi forutsetter at banken har oppfylt Handelsdepartementets krav bade nar det gjelder etablering av Fondsavdeling og ledelsen av denne. 0vrige forutsetninger: - at fondsavd. benytter EOB at programmet gjelder intern revisjon - at vesentlighet og risikoanalyse er foretatt - at omradet er medtatt i revisjonsplan - at internkontrollen er vurdert - at org.plan er kjent - at oversikt over regnskapets konti forefinnes - at instruksverket er dekkende og bl.a. omfatter: - oppgj r av fondsforretninger - egenbeholdning - "feilslutninger emisjoner A Iage et revisjonsprogram for fonds som dekker aile krav i formalet er meget vanskeligi men mener dette ma dekkes opp ved f1ere programmer. Flere av Iovkravene vii det v~re naturlig for revisor a pas= dekket opp ved rutine~ og instruksverket og igjen kontrollere dette ved systemrevisjon. Videre mener vi at rev.programmene for fonds med fordel kan deles i f.eks.: - omsetning norske verdipapirer - omsetning utenlandske verdipapirer - emisjoner/nytegning Vi vii konstruere program for revisjon av omsetning av norske verdipapirer. 6 bankrevisoren

9 2. REVISJONSPROGRAM FONDSAVDELING 2.1 Formal Nar formalet for den interne revisor utarbeides er det naturlige utgangspunkt IIA's retningslinjer punktet og vi kunne utifra dette tenke oss f lgende formal for revisjon av Fondsavdelingen: Under forutsetning av at intern revisors instruks ikke inneholder begrensninger av noen art og ingen spesieiie forhold er avtalt med ekstern revisor Pase at fondsavd. virksornhet f lger gjeldende lover, valutabestemmelser og forskrifter Pase at administrasjonens retningslinjer og instrukser etterleves Pase at regnskapsf ringen, registreringen og behandling av oppdrag er betryggende Pase at mellomv~rende med kunder fremkommer korrekt i regnskapet Pase at inntekter og utgifter fremkommer korrekt i bankens regnskap Pase at instruksen ved kj p-salg for bankens regning overholdes Pase at egne/forvaltede papirer oppbevares betryggende. Gjennom studiekurset har detaljgraden av forma let variert noe fra foreleser til foreleser, etter var mening blir et detaljert formal en gjentageise av revisjonshandlingene. Vi vii av samme grunn ikke begrunne de enkelte punkter i ormalet, men vise til IIA's retningslinjer. Pormalet b r vise hovedmalsetningene for et omrade og formuleres pa en enkel og systematisk mate. Prirnrert rettes punktene under forma let mot regnskapet - og skal gi revisor grunnlag for a uttale seg om paliteligheten av dette. For IR - er l~delsens retningslinjer 09 pabud viktig a fa dekket under formalet, samt en vurdering av effektiviteten og internkontrollen for omradet. IRs hand linger rna ogsa rettes mot mulighetene for tap og misligheter. bankrevisoren 7

10 2. REVISJONSPROGRAM FONDSAVDELING 2.2 Utvalgskriterier Idette programmet forutsettes at internkontrollen gjennom tester og tidligere programmer er funnet meget tilfredsstillende og at revisor har vurdert omradet som vesentlig. Utifra liste/file UOmsetningsjournal" velger EDBsystemet statistisk 2% av alle sluttsedler for kontroll. Punktene nevnt under begrunnelsen nedenfor har revisor tatt hensyn til nar programmet for utvelgelsen ble laget. Utvelgelsesmaten er tilfredsstillende dokumentert. Se ogsa 2.4 Kontrollgrunnlag. Begrunnelse: For a kunne bekrefte regnskapet ma vesentlighet legges til grunn for hva som skal kontrolleres, mens risikoen be stemmer omfanget av kontrolltiltakene. Viktige rnomenter som det rna tas hensyn til nar utvalgskriteriene bestemmes er f.eks.: - formalet - intern revisors instruks internkontrollens kvalitet (f.eks. darlig i f lge rutinekart og systemtest) - tidligere erfaringer - omradets vesentlighet og risiko Foruten kjennskap til ovennevnte forhold rna revisor kjenne bilagsmassens sammensetning og kan velge poster etter f.eks.: - alle poster - grupper av poster - poster som representerer en h y risiko for feil - poster som be handles av bestemte personer Det gjelder for revisor a skaffe seg et representativt utvalg av postene, dette kan best gj res ved statistiske utvelgelses rnetoder. 8 bankrevisoren

11 2. REVISJONSPROGRAM FONDSAVDELING 2.3 Frekvens Det vii for de fieste omrader v~re praktisk a inndele programmene i fiere frekvenser f.eks.: - daglige - manedlige - periodiske - arlige Konklusjonen for omradet kan trekkes nar revisor avgir sine rapporter f.eks. Kvartal - tertial - halvar - arsrapport. Frekvensen vii til en viss grad bestemmes av de samme punkter som nevnt under utvaigskriteriene, som f.eks.: - vesentlighet og risiko - internkontrollens kvalitet - instruks - erfaring bankrevisoren 9

12 2. REVISJONSPROGRAM FONDSAVDELING 2.4 Kontrollgrunnlag Selv om kontrollgrunnlag ikke er nevnt i oppgaven mener vi at dette b r medtas og forutsetter at f lgende b ker/lister og instrukser forefinnes for omradet: Instrukser: - instruks for fondssjef m/org. plan " vedr. oppgj r av fondsforretninger " " kredittvurdering " " handel med egenbeholdning " feilslutninger " hvelv/oppbevaring - beholdningsinstruks for fondskassen Regnskapsb ker: - kontoplan - hovedbok - memorial/kassabok - reskontro - omsetningsjournal For nye og ukjente revisorer er det en stor fordel om kontrollgrunnlaget er godt spesifisert, med beskrivelse om oppbevaring. 10 bankrevisoren

13 2. REVISJONSPROGRAH FONDSAVDELING 2.5 Kontro11handlinger Lovkrav. F lgende lover/forskrifter rna pases dekket, og de fleste krav vii norrnalt tas med ved revisjonsprogram mot system. - Heglerloven, div. tilleggsbesternmelser, meglerkontrollen. - Valutabestemmelser. - Regnskapslov. - L sbladforskrifter. - EDB-forskrifter. F lgende i meglerloven er pasett dekket gjennom instruksverket og rutiner. 8 Regnskapsb ker. Kravene til regnskapsb ker dekkes for det meste gjennom bank ens ordinrere regnskapsopplegg, bortsett fra - omsetningsjournal - kundereskontro oppdragsjournal 9 Kredittvurdering - spekulasjon - ivareta kundens tarv. 10 Sluttsedler Omsetning - oppgj r 15 Bestemmelsen er foreldet og meglerkontrollen aksepterer ansattes kj p og salg nar dette foretas som ledd i en vanlig investeringsportef lje. Spekulasjon tillates ikke. Kvartalsvis oppgave over ansattes kj p og salg skal sendes meglerkontrollen Instrukser 09 retningslinjer. Aktuelle instrukser som rna pases fulgt: - registrering av fondsoppdrag f ring av omsetningsjournal bankrevisoren 11

14 Vi er der du trenger oss pa Nordmere med i alt 22 ekspedisjonssteder i kommunene * KRISTIANSUND * AVER0Y * EIDE * FREI * GJEMNES * SM0LA * TUSTNA Vi utf0rer aile vanlige bankforretninger TURISTSERVICE - VEKSLING - MINIBANK l!j Nordmore Sparebank Distriktets egen bank

15 - oppgj r av fondsforretninger - kredittvurdering - handel med egenbeholdning - feilslutninger - hvelv/oppbevaring - beholdningsinstruks Regnskapsf ring reqistrering. a. Kj r ut arbeidsgrunnlag liste "xxxx Utvalgte slutt sedler" 09 finn fram de aktuelle sluttsedler. b. Pase at oppdragsjournalen er fullstendig og f rt etter lovens krav. Kontroller ogsa fra oppdragsjournal mot omsetningsjournal for a pase at aile oppdrag er utf rt. Begrunnelse: Dekke lovens krav i 8 - Er meglerens arbeidsgrunnlag. Kan ogsa benyttes som kontrollgrunnlag mot omsetningsjournal. c. Pase at reskontrof ringen er fullstendig. Begrunnelse: Dekke lovens krav i 8 - Vesentlig for A kunne ha oversikt over mellomvrerende med kunder. d. Pase at verdipapirer mottatt for salg er betryggende registrert - forhandsnummerert kvittering benyttet ved innlevering. rrunnelse: At verdipapir mottatt for salg ikke wer na avveie eller blir underslatt. e. Pase at banken har fylt ut skjema "xx Kredittvurdering" f r oppdraget utf res. Begrunnelse: Sikre rettidig oppgj r for utf rte forretninger og at det ikke drives spekulasjon. f. Kj r ut aldersfordelt liste "xxxx Uoppgjorte sluttsedler" Pase at sluttsedler eldre enn 7 dager er under betryggende oppf lging. Begrunnelse: Pase at fondsavd. arbeider effektivt og er ajour med oppgj rene. 9. Pase at sluttsedler som framkommer under punkt f. blir renteberegnet, og til riktig rente. Begrunnelse: Pase at banken far sine rettmessige inntekter. bankrevisoren 13

16 2.1.4 Pase at mellomv~rende med kunder framkommer korrekt i regnskapet. a. Summen pa den enkelte kunde avstemmes mot sa1do pa fondskonto. Begrunne1se: At bankens bokf ring/registreringssystem er betryggende og at fordringer og gjeld er korrekt i balansen Pase at inntekter og utgifter framkommer korrekt i bankens regnskap. a. Kj r ut liste lixxxx Gruppeinformasjon". Pase at bankens satser for kurtasje er korrekt innrneldt. Kontroller samtidig at vrige faste data er korrekt. Begrunnelse: Pase at systemets grunnlag for utregning av renter og kurtasje er korrekt. Listen har ogsa data som er grunnlag for liste "xxxx Uoppgjorte sluttsedler eldre enn 7 dagerll Pase at instruks ved kj p - salg for bankens regning overholdes. F lgende punkter f lges spesielt: a. Pase at egenbeholdningen holdes innenfor limit Kj p/salg vedr. egenbeholdning pases protokollert og godkjent av investeringskomite. b. Pase at den enkelte megler overholder delegerte fullmakter. c. Pase at oversikt over beholdningen, anskaffelseskurs og saldo pa kapitalkonto malt mot dagens kurs utarbeides. Pase at akkumulerte tap eller gevinst rapporteres kontinuerlig, og ved arsoppgj r/perioderegnskap behandles korrekt. Begrunnelse: At verdipapirene er underlagt en betryggende vurdering f r beslutning om kj p/ salg treffes. At det ikke drives spekulasjon for bankens regning, og den enkelte meglers adgang til kj p/salg er bel psmessig begrunnet. At latent kurstap i egenbeholdningen behandles korrekt Pase at egne/forvaltede papirer oppbevares betryggende: Apningsprosedyren er i henhold til instruks og at alarm - kode og n kkelfordeling er forsvarlig Ved uttak av verdipapirer skal utkvitteringsbilag v~re attestert av 2 personer som er bemyndiget til dette. 14 bankrevisoren

17 Videre prosedyre er avhengig av bank ens st rrelse om det har eget hvelvpersonale. Vi nevner noen momenter som rna pases dekket i arbeidsrutinene: - inn- og utlevering - registrering - tilgang til papirene av hvelvpersonalet - hvelvprotokoll - forfallsregister p.g.a. trekning og kupongklipping. Begrunnelse: Sikre verdiene mot tyveri - brann - misligheter. Sikre mot urettmessig uttak av personer utenfor hvelvet. Sikre mot misligheter og feil av hvelvpersonalet. Sikre at bank ens og kundens papirer blir tilfredsstillende fulgt opp. 3. Risiko for misligheter fra funksjon~rene pa omradet. Fondsavdelingenes spesielle virksomhet med et n~rt tillitsforhold mellom megler og kunde, og mulighetene mot bankens konti i tillegg, gj r at denne avdeling b r gis h y prioritet av revisor. vi velger a dele misligholdsmulighetene ito: 1. Interne misligheter 2. Eksterne misligheter ~v konkrete for hold en revisor b r tillegge vekt bade ved rutinevurdering og utarbeidelse av revisjonsprogram nevnes: INTERNE MISLIGHETER 1.1 Papirer innlevert/innsendt for salg underslas - e11er selges for egen regning. Lett omsettelige verdipapirer som premieobligasjoner og andre ihendehaverobligasjoner vii vrere papirer som egner seg best i denne forbindelse. Denne mate vii normalt avdekkes forholdsvis raskt om den ikke kombineres med urulleringu. bankrevisoren 15

18 1.2 Kj pe premieobligasjoner like f r en trekning, selge like etter, og spekulere i gevinst. Utnytte trege oppgj rsrutiner eller bruke hjelpe- og avregningskonti. Ombytting av premieobligasjoner er ogsa en mulighet nar trekning er kjent. 1.3 Tilegne seg deler av bankens inntekter f.eks. kurtasje - garantiprovisjoner eller helst provisjoner fondsavd. skal ha i forbindelse med nytegning, og spesielt ved emisjoner hvor egen fondsavd. ikke er hovedtegningssted. Misligheter kan foretas manuelt og ved EDB-programmet. 1.4 Holde kj p og salg utenfor registreringsrutiner og selv beholde kurtasjen. 1.5 Rullering. I en banks fondsavd. ligger denne muligheten godt til rette bade mot hjelpekonti, fondskonto og omsettelige verdipapirer. Hed den store omsetning sam fondsavd. har hatt i den senere tid, med tildels trege oppgj rsrutiner er dette ogsa en mate som er meget vanskelig A avdekke. 1.6 Den store volum kningen i verdipapiromsetningen har f rt til at meglerne ofte selger eller kj per et annet antall enn oppdraget lyder pa. Dette benevnes "feils1utning". Her er muligheter for spekulasjon for egen regning og for venner. 1.7 En bank har ogsa behov for a kj pe og selge verdipapirer for egen regning. Er ikke fullmaktsforholdet klart definert, har en megler muligheten for spekulasjonskj p i egen interesse, eller kvitte seg med papir sam har ugunstig kursutvikling. 1.8 Rent tyveri fra bankens hvelv eller forvaltede verdier. EKSTERNE MISLIGHETER 2.1 I kraft av sin stilling kan en megler fa inside information sam kan nyttes til egen vinning. 2.2 PAvirke kurser pa b rsen ved kj p og salg av store aksjeposter og utnytte dette til egen fortjeneste. 2.3 Misbruke kundens tillit ved kj p/salg der limit ikke er avtalt. 2.4 Vennetjenester til spesielle kunder ved a gi rente rie lan eller forskudd. 16 bankrevisoren

19 4.1 Preventivt sikre mot mislighet. vi nevner her preventive sikringstiltak rettet mot punktene nevnt under 3. (1.1) En fullstendig registrering pa forhandsnummererte kvitteringssett b r foretas av de verdier sam innleveres over f.eks skranke. Verdier sendt banken sam rek. post rna beh rig registreres ved postapningen, som b r foretas av to i fellesskap. {1.2} Slike kj p vii Iettest kunne foretas fra egenbeholdningen. Kj p/salg for bankens regning b r styres av f.eks. en investeringskomite. Beslutningen truffet i denne b r journalf res. Nr.registrering av premieobligasjoner foretas. (1.3) Her b r EDB-systemet v~re testet og tilfredsstillende dokumentert. Systemet b r gi kvittering for innmelding av faste data, slik at disse kan kontrolleres. Paraferingsrutiner og etterkontroll mot oppdragsjournal er kontrollmulighet. Det b r foreligge betryggende og avstembare oversikter over emisjoner, som gir mulighet for etterkontroll. (1.4) Vi kan ikke se no en gode preventive kontroller mot dette, bortsett fra at meglere ikke b r fa mulighet til oppgj r av fondsforretningen. Det b r v~re egen oppgj rsavdeling. (1.5) Et godt middel mot rullering er en god og rask oppf lging av aile hjelpe- og avregningskonti som nyttes i fondssystemet, med dokumenterte avstemminger. Daglige aldersfordelte lister med sluttsedler eldre enn 7 dager. (1.6) En skikkelig rutine med rask oppf lging og registrering av feilslutningene. (1. 7) Se (1. 2) (1.8) Her vii beholdningskontroller av andre enn hvelvpersonale og verdipapiroppgaver til forvaltningskunder v~re kontroller som kan anvendes i tillegg til forskjellige former for adgangskontroller. bankrevisoren 17

20 For disse punktene er det meget vanskelig a fa innarbeidet preventive sikringer, men opererer meglerne i eget navn/personnr. skal oppgave over kj p/salg sendes meglerkontrollen. AIle dokumenterte rutiner og instrukser som gjelder for et omrade er normalt gode preventive kontrolltiltak. Det samme kan sies om - lederovervaking - arbeidsdeling - oppl;::ering m.m. som ogsa rna pases etablert i en fondsavdeling. 4.2 Oppdage misligheter. Som revisorer kunne vi tenke oss a nevne, i prioritetsrekkef lge, endel punkter vi ville underlegge spesiell oppf lging, med tanke pa misligheter. 1. Fondskonto - hjelpekonti - avregningskonti. F lgende forhold vii v;::ere s kebegrep: ~ alder pa uavregnede posteringer - motposter til sene oppgj r/f ringer - kundeforhold - bilagskontroller - utsendelse av kontrolloppgaver pa uoppgjorte sluttsedler. 2. Manuelle f ringer pa inntektskonti. Tilbakef ringer pa de sarnme konti. t-totpostkontroll av slike f ringer. 3. Feilslutinger. Klarlegge arsaken til at posteringer ikke har funnet sin nmakker II Se pa godkjennelsen/attestasjonen av slike f ringer. Kontrollere omsetningskurser. 18 bankrevisoren

21 4. Egenbeholdningen. Vurdere foretatte endringer i egenbeholdningen og sammenholde disse mot slutninger i "Investeringsjournalen ff. Foreta opptelling av beholdningen og avstemme mot beholdningslister. Kontrollere omsetningskurser. Sjekke verdipostboken og pase at innf rte verdier er bokf rt. A utforme revisjonshandlinger rettet kun mot misligheter er meget vanskelig - da disse i enkelte til feller kan holdes helt utenfor bankens regnskap og registreringsrutiner. Som revisorer b r vi derfor pr ve a pavirke de preventive tiltakene gjennom intrukser - rutiner og organisasjon, slik at mulighetene for misligheter begrenses mest mulig. Red. Artikkelprisen 1985 Siste frist for innlevering av manus er 18. november bankrevisoren 19

22 Med Personlig lonnskonto har leg autid noen kroner ekstra nor ieg trenger det - de kaller det personlig kassakreditt. Kassakreditt -jegtroddedet var bare bedrifter som fikk del? Med Personlig lonnskonto i Sparebanken Vestfold har ogsa du mulighetcl' for kassakreditt. Det vii si at vi tilbyrdeg et fast innviiget Ian sam dll kan benytte til uforutsctte utgifter null. Hvor mye kan jeg fa i /mssa/(reditt? Med Pcrsonlig lonnskonto i Sparcbanken Vestfold er du allerede langt pa vei til a bli en av yare totaikunder. Med totalkunde mcner vi en som samler sine konti hos oss. Dess bcdre kunde du cr, cless bcdrc vilkar kan vi gi nth det gjclder kassakreditt. En samling av dine kanti i Sparcbanken Vestfold vii avgjort lonne seg. Er de! riktig at man ogsii ffir hoyere renter pa Personlig lonnskonto? la, den nyc Pcrsonlig Ionnskontoen gil' bedre okonomi for dcg. H0f bare her: Pcrsonlig lonnskonto er delt i tre - nemlig en bruksdel, sparedcl og en kredittdcl. Pa bruksdelen gil' Sparcbankcl1 Vcstfold 6% rente pa belop under ,- og he Ie 9% pa belop over ,-. Pa sparedelen gir vi 9~~) rente pa hcle belopet. Alt er selvfolgelig uten gebyr. Kredittdelen gir deg en personlig kassakreditt til 15% + 1/4% provisjon. ~'OCmp ;;~"<.-~v;-10,;;;':-"''''.'?!~-,!':!!f~"""'10,ooo. I7rv);:;r.d Bpi/rtil!1 9%,e"k '--,----;-- kttrufl4cl 15?'o+ff%ptWlsjon --"'...,.-,...~...,. ""'~,...,>----,...-"'<-- Hvordan kan Sparebanken Veslfold gi sa gode betingelser? Jo, med den nye Personlige 10nl1skontoen har vi slatt S3mmen flerc konti. Frerrc konti bctyr mindrc arbeid for banken, og bcsparelscn deler vi med kundene. Dette hores bra ut, men hvem skal jeg snakkemed? Ta kontakt med et av Sparebanken Vestfoldskontorer. Dervil du finne cn sam kan fortelle deg cnda mer am den nyc lonnskontoen. Ta kontakt idag -saferdu bedre red. SPAREBANKEN VESTFOLD

23 IDA-BANKENES NYE STANDARD REGNSKAP / 0KONOMBSYSTEM li/rellisor Anne Marie Haug, DnC,Oslo INNLEDNING Bankene besluttet varen 1984 a vurdere standard regnskapssystemer. Bakgrunnen var at egenutvikling ville kreve store ressurser 09 tidligst ville v~re fer dig Det ble nedsatt en prosjektgruppe i lepet av hesten 1984 som besto av representanter fra Ida-bankene 09 Ida. Det ble vurdert flere standardsystemer, 09 prosjektgruppen avga en innstilling i november/desember Det ble valgt et amerikansk system sorn la n~rrnest opp til de krav bankene stilte til et nytt regnskapssystem. I des ember ble inngatt en avtale med MSA (Management Science America) om kjgp av standard 0konomisystern. DET NYE SYSTEMET SKAL ~ ELLER DELVIS ERSTATTE: 043 Driftsregnskap/budsjettering 017 Interne konti vii fortsatt eksistere en tid etter konverteringen til nytt regnskapssystem. Dette skyldes bl.a. at transaksjoner direkte inn i hovedboken krever skjermterminaler. AIle bankene/distriktskontor vii ikke ha fatt installert disse f0r konvertering til nytt regnskapssystem. bankrevisoren 21

24 019 (hovedbok) vi! helt bli 'erstattet av det nye regnskapssystemet. 010 Bankstatistikk vil ogsa loses i det nye standard 0konomisystem, men med en parallel hovedbok. Det opprettes et eget selskap med egen kontoplan. Kontop!anen vil bygge pa hovedbokstrengen i finanshovedboken, men med tillegg av statistikkopplysinger (eks. sted, n~ring, sektor). Bakgrunn for a lese bankstatistikker utenfor hovedboken er at hovedbokskonto vii bli for lang, dersom alle statistikkopplysinger skal legges inn i hovedbokskontoen. FORSKJELLENE MBLLOM GAMMELT OG NYTT SYSTEM Hovedboken og dagens rutiner bygger pa sammenstilling av data fra kontorrutinene gjennom transaksjonsnummerregisteret og reskontroregisteret. I det nye regnskapssystemet vil transaksjonsnummerregisteret bortfalle helt og posteringer vil kunne foretas direkte mot hovedboken. Regnskagsavslutning Systemet i dag har begrensede muligheter for ultimoferinger, kun i en 15 dagers periode etter arsslutt. Dette medfarer omfattende manuelle korreksjoner av datalistene ved regnskapsavslutning. Fordelen med det nye regnskapssystemet er at brukerne av systemet selv fritt kan definere hvor lenge de ensker a postere inn i regnskapsaret. Systemet vil kunne produsere en hovedbok som er i samsvar med det offisielle regnskapet. Rapporterinq I dagens system gis sma muligheter for a definere rapporter utenfor de faste rapportene i IDA-rutinen. Sv~rt ofte rna det gjeres programendringer for rapportene. Nar bankene har spesielle rapporteringsbebov rna dette 10ses ved Kostbare 09 arbeidskrevende serviceoppdrag. 22 bankrevisoren

25 I det nye hovedboksystemet gis det en del fast definerte rapporter, bade kontrollrapporter og hovedbokrapporter. I tillegg til standardrapportene vii det v~re anledning til a definere egne rapporter. Defineringene gjares i batch eller on-line, og kan endres etter behov. Rapportgeneratorene gir en langt sterre fleksibilitet enn dagens rutinen. F REM TID 5 P LAN MSA hovedboksystem ble installert pa IDA i februar d.a. Bankene har hatt tilgang til systemet og demonstrasjonsdata levert av MSA. I lepet av mai har bankene fatt tildelt sin egen database hvor de kan opprette sitt eget testselskap med sin egen kontoplan. Bankene har selv opprettet egne prosjektgrupper som arbeider med implementering av det nye regnskapssystemet. I tillegg er opprettet en prosjektgruppe pa IDA som bestar av representanter fra IDA-bankene og fra IDA. Prosjektgruppen hjelper til med implementering av det nye regnskapssystemet og her blir alle prinsippvedtak besluttet. I lapet av varen og sommeren har bankene arbeidet med a bygge opp sin egen kontoplan og rapporthirarki. Den enkelte bank legger inn sine egne transakssjonsbunter og tar ut kontrollrapporter. Dette er for a se hvordan transaksjonene blir behandlet i systemet. Oppl~ring av personalet vii etter planen gjennomferes til hasten for brukerne av systemet. Rutinehandbok og generell oppl~ring utarbeides av Ida. Den andre oppl~ring av personalet vil den enkelte bank sta for. bankrevisoren 23

26 Testkjerinq/parallelkjerinq Konverteringslesning blir stilt til disposisjon a11erede fra oktober~ Bankene vii selv velge ut en filial/distrikskontor i november d~a. for paralle1kjering/uttesting av systernet. Systernet ska1 v&re ferdig testet ved arskiftet d~a. En kort periode (ca. 14 dg) fer konvertering av hele konsernet vii det skje en paralle1kjering med nye og garnle regnskapssystemer. Konvertering Konverteringstidspunktet for bankene DnC, CBK, BEB er fastsatt til februar - april DnC som er pilotbank vii v~re den ferste banken som konverterer sin hovedbok til det nye regnskapssystemet. Tidspunkt er fastsatt til manedskifte februar/mars ER DET BARE DU SOM LESER BANKREVISOREN~ Hvorfor ikke la den sirkulere til andre i banken? 24 bankrevisoren

27 '-iifol}~ C/~ o~,&_ it _""" ~;' ~ Kontrollkomiteens arbeid - generelle betraldninger av statsautorisert revisor Leif Kare Gjerde, Revisor-Centeret, Oslo Innledningsvis kan det yare grait A fastsla at kontrollkomiteen i bank gjennom banklovene, vedtekter og instruks er palagt kontrolloppgave i form av A fare tilsyn mad bankens virksomhet og pase at deune fore gar pa en betryggende 09 hensiktsmessig mate i samsvar mad lovgivning, vedtekter, retningslinjer og vedtak scm bank en plikter A rette seg etter A godkjenne regler for utbetaling av byggelan og sikkerheter for IAn og garantier til bank ens tillits- og tjenestemenn a fare mmteprotokoll scm skal lagges fram for representant-/ forstanderskapets formann a maida ira til styret, representant-/forstanderskapets formann og Bankinspeksjonen om den far kjennskap ti1 betyde2ige forsemmelser, feil e11er misligheter av sterre betydning eller rekkevidde, eller den mener at bank en har lidt store tap; samt (for sparebanker) ved overskridelse av maksimalbegrensningen av engasjement til en kunde a avgi beretning hvor man skal * gjmre rede for sitt arbeid i Aret som or gatt og * gi uttalelse om Arsoppgjoret (evt. konsernoppgjoret) og gi tilrading om resultatregnskapet og balansen ber fastsettes som bank ens regnskap. bankrevisoren 25

28 Den ~verste kontrollmyndighet i,bank er lagt til representantskapet og forstanderskapet for henholdsvis forretningsbanker og sparebanker. Dette fremgar klarest i lov for sparebanker hvor det heter i 12 at "Forstanderskapet sex til at sparebanken virker etter mitt formal i samsvar med lov, vedtekter 09 forstanderskapets vedtak". Det er ikke like klart uttrykt i forrebningsbankloven, men i nevnte lovs 11a er reprementantskapet gitt en generell kompetanse. Deb ligger en todelt oppgave i det nevnte uttrykk - en handlende 09 en kontrollerende oppgave. Den handlende funksjon er tillagt styret, mens den kontrollerende funksjon er gjennom lover og instrukser for begge bankgrupper tillagt kontrollkomiteen. Representantskapets og forstanderskapets kontroll bygger saledes i vesentlig grad pa informasjon fra styret, administrasjonen, kontrollkomiteen og revisor, mens kontro1lkomiteen fungerer som deb overste utovende kontrollorgan i bank en og nmrmest som et naturlig arbeidsorgan for bank ens representantskap eller forstanderskap. Kontrollkomiteen skal som nevnt fere tilsyn med bankens virksomhet. Den har saledes ingen utmvende makt. Den kan kritisere disposisjo~er ira styret og administrasjonen mv., men kan ikke gjore om eventuelle vedtak og slike disposisjoner. Kontrollkomiteens oppgaver er gitt i 13 i begge bankgruppers lover samt i normalinstruks fra Bankinspeksjonen. De gibte oppgaver er i det vesentlige sammenfallende for begge bankgrupper. Bankens styre og revisjon skal gi kontrollkomiteen a11e opplysninger sam den mener A trenge for A kunne utfere sitt very. Administrasjonen og bank ens tjenestemenn er ikke palagb noen slik plikt.! praksis bor denne barriere oppmykes. Det er viktig at kontrollkomiteen far informasjon direkte fra de personer som sitter inne med spesialkunnskap om det forhold som behandles. Det er saledes naturlig at tilsatte i banken del tar og informerer kontrollkomiteen i moter hvor spesielle saker behandles. Kontroll utoves ogsa av andre instanser i bank en og av andre utenfor1iggende institusjoner: 26 bankrevisoren

29 Oet fremgar av den foranstaende figur at de interne kontrollorganer i no en grad er tillagt A utfere kontroll p& samme omr&der. Ved sin side har kontrollkomiteen og5a den lovbefalte eller ansvarlige revisor hvis hovedformal pi flere omrader er sammenfallende med kontrollkomiteens. Videre bank ens interne eller stedlige revisor. Samarbeideb med disso instanser skal etter insbruksen sk;e ved at kontrollkomiteen sammen med revisor gjennomgar revisjonsprotokollen, rapporter og viktig korrespondanse revisor har hatt med banken. Deb er viktig at man i bank har en sterk konbrollinnsats for a se til at banken utvikier seg pa en betryggende og hensiktsmessig mite. Deb kan imidlerbid V2re praktisk A systematisere og samordne kontrolloppgavene som utmves av konbrollkomiteen og revisjonen for p& den mate A oppna best mulig effektivitet. Enkelte saker er av en slik karakber at det er natur1ig A utfmre dam pa en bestemt tid av Aret. Som et eksempe1 kan nevnes vurdering av store enqasjementer som kan va!:re pra.ktisk A legge til en"",;bid ~ at banken har fat.t inn Arsoppgjeret fra de akbualle kundl'r'og etter at banken og event.uelt revlsjonen har foretatt denne vurdering pa samma engasjementer. Kontrollkomiteen kan da bygge sitt arbeid pa de analyser, vurderinger og konklusjoner som aller~de er foretatt. Andre saker er av en slik karakter at det er praktisk A utfore disse fortlspende pa hvert kontrollkomiternete. Mange saker er svart arbeidskrevende om en skal ga ti~~trekkelig dypt i arbeidet. Detta gjelder spesielt i saker hvor man rna hente dokumentasjonsmateriale for arbeidsutfsre1sen fra forskjellige kilder innen bank en eller hvor det gjelder A vurdere storre 5ystemer og rutiner my. I slikt arbeid er det praktisk A ha at nart samarbeid med en medhjelper i revisjonen. Kontrollkomiteen kan pa sin side legge fram ensker overfor revisjonen (medhjelperen) som kan tilrettelegge arbeidet for kontrollkomiteen og utfere en del av det mest arbeidskrevende kontrollarbeidet. Revisjonen kan pa sin side bygge opp sitt arbeid og speslelt utarbeidelsen av sine rapporter slik at dette kan fungere som et greit arbeidsgrunnlag for kontro11komiteen. Gjennom samarbeid med revisjonen kan kontro11komiteen ogsa fa hjelp ved oppbygging av arbeidsprogram og systematisering av sine arbeidspapirer og dokumentasjoner for det arbeid de selv har utfart. bankrevisoren 27

30 Fiqur ever mksterne 09 interne kontrollorganer i banker jbankinspeks;ionen -) ~1 Representant-/ forstandeyskap Spareb.sikringsf. for sparebanker) ISkatte eta ten -) r-> BANKEN J KontroilkOmiteen ~ <_-r-lovbf!fal t rer'lisjonl t~rges Bank r-) <olint:;;n r~~i;j:=j.o;;o i Intern kontroll Bankinspeksjonen og Sparebankenes sikringsfond utmver inspeksjon og ettersyn i bankene spesielt rettet met virksomheten, organisasjonsoppbyggingen, driftsresultat, tap, kontrolloppbygging my. Disse institusjoner avgir normalt rapport over eventuelle svakheter de har oppdaget ved sitt besek. Skatteetaten foretax i spesielle tilfelle bokettersyn rettet mot skatte- og avgiftsmessige forhold. De samme myndigheters innhenting og kontroll av saldo og renteoppgaver av baukens kunder har ogs& en viss kontrollvedi for bankens egne kontrollorganer. Norges Bank fmrer kent-roll med kredittpolitiske palegq bankene er underlagt - sasom rentebegrensninger, plasseringsplikt, primerreservekrav my. Eventuelle rapporter og korrespondanse ira disse institusjoner kan vmre et godt hjelpemiddel for kontrollkorniteen i sitt kontrollarbeid og sine vurderinger. 28 bankrevisoren

31 Fiqur over sammenfallende arbeidsomrader for bankenes kontro21- orqanerl Organ I KontrollomrAde - stikkord: 0. ro -",,~ ro ~,,~ "" O~ ~ ~ ",. " 0." " ~ ~c " <" A E O~ " -" <" ~~ ~ 0" ~o " " c~ o '", " o <" " ~ <" ~ " ro m > > " c ~ ~" ~-" ro m ~c " ro ~" > ~ o -', c o <~ <" " "-" > " " ro > c" " " ~o " > c ~, Valqharhet Bedriftspolitikk Dugelighet Bedriftsutvikling Virker etter sitt formal VURDERE * Virksomhet, drift, styrevedtak * UtlAn, datterselskap, varige driftsmidler, ikke registrerte aktiva, innlan, garantiiorpliktelser my. * Viktige funksjoner, -fullmakter, -rutiner, -sikkerhetstiltak my. TESTE I KONTROLLERE * (som ovenfor) eiendeler og forpliktelser * (som ovenfor) viktige funksjoner, - fullmakter my. GRANSKE * regnskaper, Arsoppgjer, informasjon, avstemminger, kontrolltiltak my. TESTE / OVERVAKE at fungerer * daglige og periodiske kontrolloppgaver, avstemmingskontroller, rutinekontroller my. ~ o ~ " -"" " C 0 "~ "~ ~" C ~, UTF0RE/GJENNOMFBRE(innarbeidede) * daglige og periodiske kontrolloppgaver, avstemminger, rutinekontroller my. bankrevisoren 29

32 Et slikt sarnarbeid rna imidlertid ha som klar forutsetning at kontrollkomiteen selv gjmr sine egne frittst&ende vurderinger. Deltagelse fra revisjonen, ledelsen, eller bank ens tjenestemenn pa kontrollkomiteens moter rna saledes bare ha informerende effekt. Ved planleggingen av kontrollkomiteens arbeid og utarbeidelsen av arbeidsprogrammer er kontrollkomiteens instruks et naturlig utgangspunkt. Kontrollkomiteens instruks 3 for begge bankgrupper gir endel klare palegg om forhold som skal utfmres. HovedmAlsettingen er imidlertid klart rettet mot forvaltningsmessig kontroll og vurdering av virksomheten. Den forvaltningsmessige kontroll og krav som stilles til bank ens virksomhet er imidlertid videre enn de klare pal egg som er gitt i nevnte paragraf. Dette er imidlurtid ofte kontrollpunkter som har lett for A virke svmrt sa generelle og teoretiske og kan vare vanskelige A formulere som standard kontroll-punkter. Hyppigheten i kontrollkomiteens moter vil avhenge av bankstmrrelse, arbeidsopplegg og vesentligheten i de eventuelle problemsaker kontrollkomiteen arbeider med i vedkommende bank. Et naturlig minimum kan vare ca. ett mmte pr. kvartal. Det er imidlertid viktig at kontrollkomiteen legger sterk vekt pa risiko- og vesentlighetsvurderinger ved planleggingen av sitt arbeid. PA det innledende mete for arbeidsaret ber kontrollkomiteen saledes ha som fast sak A vurdere hvorvidt bank en har, eller om det i bank en kan appsta spes!elle saker eller forhold sam kan innebare noen form for risiko for bank en vurdere videre hvorvidt den aktuelle risiko kan ha noen vesentlig konsekvens for banken dersorn den inntzex. Ved vurderingen bmr kontrollkomiteen fa fremlagt den tilsvarende risikoanalyse foretatt av revisor, eller pa annen mate fa innsikt i revisors vurdering. Vesentlige risikosaker ma innarbeides i meteplanen og - avhengig av sin vesentliqhet - g15 Dsdvendiq prioritet ved utardeid@lse IV arbeidsplan. 30 bankrevisoren

33 Pa vegne av revisjonssjefkretsen, vii jeg gj re kjent over for tidsskriftet's lesere kretsen's forslag til FORSKRlmR MED MERKNADER FOR INTERN REVISJON I FORRETNINGS- OG SPAREBANKER Som det vii v~re kjent, er det flere og flere banker som organiserer egen intern revisjonsavdeling for a dekke opp det kontrollansvar styret og adm. direkt r har for bankens virksomhet og effektivitet i henhold til lov og forskrifter. Revisjonssjefkretsen har, sammen med Sparebankenes sikringsfond's Revisjonskontor, vart meget opptatt av at denne utvikling komner inn i rett spor, for a gi intern revisor den faglige og uavhengige stilling som er n dvendig for a ut ve funksjonen pa en forsvarlig mate. Vi har i den anledning ment at det var n dvendig med retningslinjer for intern revisjon i bank, i likhet med de som The Institute of Internal Auditors, Norway Chapter, har utarbeidet for sine medlemmer. Videre fant vi det nskelig, pa grunn av sakens viktighet, at Bankinspeksjonen kunne sende ut retningslinjene som sine forskrifter. Da intern revisjon er en administrativ funksjon, fant Bankinspeksjonen ut at det var tvilsomt om den hadde hjemmel etter tilsynsloven til a gi slike forskrifter. Dette har medf rt at arbeidsutvalget i Revisjonssjefkretsen har besluttet at det ikke lenger har noen hensikt a forf lge saken overfor Bankinspeksjonen. Forslaget til forskrifter med merknader er derfor bare sendt kretsen's medlemmer til orientering. Arbeidsutvalget har ved denne avgj relse ogsa lagt vesentlig vekt pa at det ikke lenger synes aktuelt med egne forskrifter sa lenge som allerede etablerte ordninger oppfyller forskriftenes intensjoner. Det er derfor all grunn til a tro at banker som etterhvert vii ga over til intern revisjon, vii f lge samme m nster. Behovet for egne forskrifter synes derfor ikke lenger a yare aktuelt. Det kan for vrig opplyses at Sparebankenes Sikringsfond's Revisjonskontor ved egen informasjon til ansvarlig revisor - revisjonssjef i sparebankene, har lagt ved Revisjonssjefkretsen's forslag til forskrifter for intern revisjon i forretningsog sparebanker. Vi er meget glad for dette initiativ. Nevnte forslag til forskrifter f lger vediagt. Med vennlig hilsen 'sjonss;ef~r~en fjkwf «v'i1ha#1;.;. ns Gustav Ostr Formann bankrevisoren 31

34 Revisjonssjefkretsens forsjag til fob'skrifter for intern revisjon i forretnings- og sparebanker I I. En intern revisjon er en av styret etablert funksjon med ansatte sam uavhengig av bankens t'jvrige personate har til opgave a utfrjre revisjon i sarnsy.ilr med.god revisjonsskik~ I i 2. Lederen for den interne revisjon Kan bare ansettes eller sies opp av bankens styre. Styret Fastsetter instruks for den interne revis-jon i sarnsvar med gjeldende bestemmelser, god revisjonsskikk 09 disse forskrifter. i 3. Lederen 09 personalet i revisjonsavdelingen rna ikke delta i annet arbeide i banken enn revisjonsarbeid. i 4. Arbeidet b5r' SKJE i et n2rt gjensidig samar-beid mel 10m den lovbestemte revisor 09 den interne revisor slik at man oppnar en effektiv og res-jonell revisjon. 32 bankrevisoren

35 MERKNADER TIL FORSKRlmR FOR INTERN REVDSJON I FORRETNINGS OG SPAREBANKER Forskriftene et meget kortfattet formulerl. Ved a henvise tll at arbeidet skal utfores i henhold til god revisjonsskikk, vll anerkjente retnlngsllnjer for dette begrep matte 1egges til grunn for den Interne revisjonen. Vi henviser spesielt til retnlngslinjer for Intern revisjon, vedtatt av den norske avdeling av "The Institute of Internal Auditors" (IIA). TIl 1. LJavhenqighet Forutsetningen for intern revisjon er at den er faglig uavhengig 09 objektlvt til de forhold og de personer som skal revideres. LJavhengighet oppnas gjennom organisasjonsmessig status, objektlvltet og retningslinjer for yrket. Sam styrets kontrol1organ er del naturlig at lederen er underlagt styret 09 er ansvarl1g overfor oette. Det tas ikke standpunkt til den Ippenoe rapportering, men det forutsettes at styret mot tar mlnst in ~rlig beretning over arbeidet gjennom ~ret med vurderlng a\' bankens interne kontrollopplegg. Arbeidets utfprelse Skj nt intern og lovbestemt (ekstern) revisjon har forskjellige funksjoner, er arbeidsmaten ofte den samme. Begrepet god revisjonsskikk for utf relsen star sentralt for begge organer. Henvlsnlngen t11 god revisjonsskikk betegner et kvalitetskrav for intern revlsjon bade nar det gjelder kompetanse og arbeidets utforelse. Henvisningen til god revisjonsskikk er ikke ment i begrense lntern revlsors arbeidsomrade t1l det som lovbestemt revisor har ansvaret for. Pa den annen side vii henvisningen gi 1ntern revisor en rett tll a foreta kontroll pa de omrader han etter egen faglig vurdering og fastsatte retningslinjer mener mi kontrolleres. Til. " At lederen for internrevisjon bare kan ansettes og avskjediges av styret markerer den organisasjonsmessige status internrevisjonen b r ha. Ansatte i den interne revisjon er tjenestemenn i banken og er underlagt de overenskomster som er etablert mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene. I erkjennelse av internrevisjonens spesielle stilling som uavhengig kontrollorgan, rna det finnes frem til ordninger hvor de som skal kontrolleres i minst mulig grad kan pavirke den personal- og rekrutteringspolitikk som styret og intern revisjonssjef legger opp til. bankrevisore!n 33

36 Det anbefa1es at det fastsettes k1are retnings1injer for den interne revisjonsavde1ings rekrutter~ngs-, avansements- og 1 nnspo1itikk. Like1edes b r revlsjonssjefen (evt. innsti1 lingsradet i revisjonen) ha innstllllngsrett og vetorett mot ansettelser foretatt av bankens ansettelsesutvalg hvis intern revisjonssjef ikke selv far ansettelsesmyndighet. Til 3. Intern revisjon er den funks jon som selvstendig vurderer anvendeligheten, tilstrekkeligheten og effektiviteten av de interne kontrollsystemer og kvaliteten av den l pende drift som omfatter aile aktiviteter innbefattet i bankens virksomhet. Denne bestemmelse markerer en grunnleggende forutsetning om at den som skal revidere ikke kan ta del i slike operasjoner han/hun f r eller senere kan komme til a kontrollere. Til 4. Det er styret som fast setter instruks og retningslinjer for den interne revisjon. Styret kan saledes palegge intern revisor spesielle arbeidsoppgaver som det til enhver tid finner n dvendig for a fastsla om virksomheten drives pa en rasjonell og forsvarlig mate sett i forhold til bankens malsetning og de rammer som er satt av offentlige myndigheter samt om den konomiske informasjon som gis om virksomheten er riktig og fullstendig. Omradene rna imidlertid ikke begrenses slik at dette gar ut over den interne revisors mulighet for a benytte metoder i hen hold til god revisjonsskikk og retningslinjer 09 uttalelser gitt av - Bankinspeksjonen' - Sparebankenes sikringsfond (sparebankene) - Bankenes revisjonssjefkrets Institute of Internal Auditors (IIA) Merknader til forskrifter for intern revisjon i forretnings og sparebanker Det som er nevnt i ovenstaende merknader angir i det alt vesent1ige omfanget av den interne revisjonsfunksjon. Det anbefa1es at det utarbeides retningslinjer for samarbeidet mel 10m intern revisjon og lovbestemt revisor. Retningslinjene godkjennes av styret. 34 bankrevisoren

37 .R.edakt0ren har ordet Atter en "somner" bar passert,uten at vi har merket at den har va...c her. Den eneste trosten rna vrere at de nord for Trondheim har fatt ladet opp med mange solfylte C-vitaminer.Dette igjenn haper jeg vii resultere i en mengde innlegg i Bankrevisoren. Permene til Bankrevisoren er na kommet deg i hende: Dersom du 0nsker flere (for a fa orden i dine gamle arganger),kan du kontakte Brastad, DnC,Oslo tlf , prisen pro stk. er kr. 25,- inkl. porto. Listen over nye medlemmer i N.B.R.F. mangler i dette nr.) da vi er gatt over til desentralisert oppfolging BV medlemsregisteret,i neste or. vil listen ~e pa plass,med forhapentlig mange nye medlemmer.(har DU vervet noen????) Kontrollkomiteens arbeid,som du finner pa side 25 i dette nr. av Barikrevisoren, vil jeg anbefale deg a vise din kontrollkomitee. I neste nr. av Bankrevisoren vii du finne en oppfolgende artikkel. Bankinspeksjonen bar denne gang beiier ingen rundskriv vedr. spare- eiier forretningsbanker. Vi har fatt innbydelse til revisjons seminar pit B.B.S., okt. og okt. ~re opplysninger kan du fa ved revisjonen i B.B.S. tif Neste ar fyi1er N.B.R.F. 65 ar. I den forbindelse onsker jeg a fa tanker deg om bvilke nostalgiske emner vi her berore i Bankrevisorens nr. Manus frist til julenr. er 30.november Redaksjonen av dette nr. ble avsiuttet 16. september.!)r/t" bankrevisoren 35

38 .. D0GNBEMANNET 0 PATRULJEVAKT ALARMSTASJON " STASJONtl<.RVAKT.. SIKKERHETS- ANALYSER G ALARMSYSTEMER DATALARM.. DATASIKKERHET " ltv IFOTOSYSTEMER AD GANGS KONTROLlSYSTEMER.. OFFSHORE- TJENESTER VERDITRANSPORT o VERDIOPPBEVARING G SAFER OG HVElV MAKULERING " IMPORT/EKSPORT AV SIKKERHETS UTSTYR T EFFEKTIV SIKRING D0GNET RUNDT Hovedkontoro Storetve;tvegen 56, Postboks 162, 5032 Minde/Bergen - TIL (05) hele dognet Avdelingskontor Stovongero Auglendsdolen 80, Postboks 3014, 4001 Stovonger - TIL (04) Avdelingskontor Oslo, Prinsensgote 3A, 0152 Oslo 1 - Til., (02)

39 N.B.R.Ps Retningslinjer for stipend - tilskudd til medlemmer 1. Foreningen kan pa grunnlag av begrunnet s0knao yte medlemmer ekonornisk stette til studie0yerned som komrner foreningen 09 standen til gode. 2. For a kornme i betraktning ved utdeling av midler, rna vedkommende ha vert medlern i foreningen i minst 1 ar. Seknad om bidrag, ledsaget av nedvendige opplysninger, sendes til sty ret i foreningen. Nar rnedlem uttrer av foreningen, oppherer aile rettigheter til stipend 09 tilskudd. 3. Et beslutningsdyktig styre skal behandle 50kna&en 09 9i en begrunnet uttalelse for bevilgning eventuelt avslag. 4. Sekeren rna forplikte seg til a avgi en kortfattet rapport til foreningens styre ved avslutningen av studiene. 5. Disse retningslinjer trer i kraft straks. Vedtatt pa styremate 6. september bankrevisoren 37

40 Omtale av Hilndbok: Revisjon og Intern kontroll i EDB-milje. (187 sider, Sv. kr. 275,50) utgiver: Internrevisionens utredningsinstitut AB, Stockholm. Boken er er oversettelse (til svensk) av en bok som er laget av The Institute of Internal Auditors i Storbritannia. I boken er hovedvekten lagt pa revisors gransking i et stormaskinmilje. Man har ikke direkte behandlet problem som er spesielle for revisors gransking i mini- eiier mikromaskinmiljo. Men nterminalsystem n har fatt et eget kapittel. Baken behandler folgende granskings-ornrader: 1. Organisasjon (av EDB-funksjonene) 2. Fysisk sikkerhet 3. Drift (generelt) 4. Terminalsystem 5. EDB-kostnadene 7. Systemutvikling 8. System i drift Hertil Kommer et kapittel om Datamaskinen som hje1pemiddel (verktoy) for revisor. Hvert granskingsomrade er innde1t i de1-omrader. For hvert av disse behandles Intern kontro11 samt vises et forslag til granskingsprogram som revisor kan ta som utgangspunkt for sin gransking. Eoken behand1er ikke bare EDB-avde1ingen, men ogsa "brukersiden". Til il1ustrasjon av bokens innho1d skal vi se litt n~mere pa omradet system i drift. Dette har f01gende delomrader: 1. Systemets dokumentasjon 2. Vurdering av utformingen 3. Vurdering av kontro11ene 4. Endring av faste (register-)data 5. Oppdatering av dokumentasjonen 6. Testrutiner 38 bankrevisoren