KUNSTPLAN. Nord-Østerdal videregående skole og Tynset tannklinikk

Transkript

1 1 KUNSTPLAN Nord-Østerdal videregående skole og Tynset tannklinikk

2 2 Innholdsfortegnelse 1 Oppdragets mandat Kunstutvalgets sammensetning og arbeidsform Beskrivelse av Nord-Østerdal videregående skole og Tynset tannklinikk Arkitekturen fysiske rammebetingelser Kunstens overordnede mål Valg av steder for kunsten og kunstutrykk Innkjøp av kunst Uteområdet ved kantine Volum over mezzanin Trapperommene Valg av framgangsmåte, og kunstnere Budsjett Økonomiske disposisjoner Formidling Fremdriftsplan... 17

3 3 1 Oppdragets mandat Hedmark fylkeskommune bygger ny videregående skole og tannklinikk på Tynset. Byggherren for Nord-Østerdal videregående skole og Tynset tannklinikk, representert ved Aasa Gjestvang, ønsker å utarbeide en samlet plan for kunst i hele bygget. RSU Hedmark ble kontaktet for oppnevnelse av kunstkonsulent. Det ble søkt om penger fra KORO og søknaden ble innvilget. Koro ble så kontaktet for å utnevne en konsulent til. 2 Kunstutvalgets sammensetning og arbeidsform Kunstutvalget ble oppnevnt og har fem medlemmer: Aasa Gjestvang, Fylkesråd -representant for oppdragsgiver, leder av utvalget Knut Longva, Longva Arkitekter, arkitekt for bygget Jan Inge Nordeng, rektor, representant for bruker av bygget Kristin Sæterdal, kunstnerkonsulent oppnevnt av RSU Grete Marstein, kunstnerkonsulent oppnevnt av KORO Kjerstin Bakken Hilmarsen - elevrepresentant, møte og talerett Vilde Johnsgård Nygaard -- elevrepresentant,møte og talerett Per Kr. Ljødal, er prosjektleder og sekretær for utvalget Kunstutvalget startet sitt arbeid med møte og befaring av byggeplassen og har siden hatt 2 ordinære møter fram til ferdigstillelse av kunstplanen. Møtene har blitt holdt på Tynset og på Hamar. Mellom møtene har kunstkonsulentene hatt flere arbeidsmøter, og utvalget har utvekslet tekster og synspunkter via e-post. Kunstutvalget har vært på befaring av kunstprosjekter på Hamar katedralskole. En av kunstkonsulentene har besøkt Sentrum videregående skole på Kongsvinger. 3 Beskrivelse av Nord-Østerdal videregående skole Hedmark fylkeskommune gjennomførte i 2009 en arkitektkonkurranse for ny Nord- Østerdal videregående skole og tannklinikk på Tynset. Vinnerprosjektet ble lagt til grunn for et forprosjekt som ble vedtatt i Fylkestinget i oktober 2010, og igangsetting av prosjektet ble vedtatt av Fylkestinget i juni Hovedmålet har vært å samle tannklinikken og skolens virksomheter, som i dag er lokalisert på fem forskjellige steder i Tynset, i et nytt bygg. Byggearbeidene startet høsten 2011, og skal ferdigstilles til skolestart i august Bygget er i hovedsak i tre etasjer, og har et samlet bruttoareal på ca m2. Byggeprosjektet gjennomføres som en totalentreprise med entreprenør HENT AS. Longva arkitekter as er arkitekt for bygget.

4 4 Det er ca. 130 ansatte ved skolen, og det inngår fire behandlingsrom for tannhelsetjenesten i bygget. Skolen bygges for ca 600 elever og har følgende utdanningsprogrammer: Studieforberedende program: Yrkesfaglige program: I tillegg: Annet som skal flytte inn: - Studiespesialisering (ST) - Idrettsfag (ID) - Musikk, dans og drama (MD) - Bygg- og anleggsteknikk (BA) - Elektrofag (EL) - Helse- og oppvekstfag (HO) - Restaurant- og matfag (RM) - Teknikk- og industriell produksjon(tp) - Tilrettelagte tilbud - Finn Din Vei (FDV) - Driftsavdeling - Tannklinikk - Senter for voksnes læring m/voksenopplæring - Innføringsklasse for språklige minoriteter Annet avhengig av tilbud H2013: - Media og kommunikasjon (MK) - Vg2 IKT driftsfag - Tekniske allmennfag (TAF) Skolens primære oppgave er å gi ungdom i Nord-Østerdalen et bredt og kvalitativt godt tilbud om videregående opplæring. Ca 25 % av elevene vil bo på hybel på Tynset, og relativt mange vil bruke skolebuss for å komme til og fra skolen. 4 Arkitekturen fysiske rammebetingelser Skolen er en kompakt nærmest kvadratisk bygning, organisert i undervisningsfløyer rundt et overdekket fellesrom, tun. Skolen er i 3 etasjer samt en underetasje. Tynset tannklinikk har lokaler innenfor bygningsvolumet, men adskilt fra skolen. Gang- /hovedadkomst er fra nord. Gangadkomsten vil være et skrånende gangareal fra ny kommunal adkomstveg opp mot hovedinngangen. Mest mulig av eksisterende furuskog er beholdt. Da selve tomtearealet er knapt, er det relativt begrenset areal rundt gangveien. Det vil være benker og sykkelparkering på sidene.

5 5 Parkeringsarealet er i hovedsak plassert nord for planlagt ny adkomstveg. Det blir egen kjøreadkomst frem til enhet for tilrettelagte tilbud samt til tannlege ved siden av hovedinngang. Veien føres rundt bygget mot øst til gårdsplass på plan U. Her er varelevering, samt utendørs undervisningsareal med kjøreporter til bygg- og anleggsteknikk (BA) og teknikk og industriell produksjon (TP). Det indre sentralrommet, Tunet, er et klart definert kvadratisk rom, med 4 sentralt plasserte limtresøyler som bærer taket. Alle avdelinger og hovedfunksjoner på skolen er henvendt inn mot fellesrommet. Det er direkte adkomst til alle avdelinger via trapper og gangbroer i massivtre på plan 2 og plan 3 nedhengt fra himling. Veggene inn til fellesrommet har stor grad av transparens. På plan 1 er servicetorg, et mindre amfi, hovedtrapp / heis, og et frittstående volum med blackboks. Fellesfunksjoner som kantine, stort auditorium, blackboks og bibliotek ligger i direkte tilknytning til tunet. Kantina er åpen, slik at fellesrommet får utsikt mot Tronfjell. Fellesrommet vil være den viktigste sosiale møteplassen på skolen. Den vil være et knutepunkt for kommunikasjon og har ulike pause- / møteplasser som amfi foran bibliotek og taket på «blackboksen». I hvert hjørne av fellesrommet er det plassert kommunikasjonskjerner med trapp / heis og elevtoaletter. Trappene er generøse, og vil bli benyttet for intern kommunikasjon mellom undervisningsavdelingene. Yrkesfaglige enheter er plassert i fløy mot øst. Denne fløyen går over 4 plan, fra plan U til plan 3. De tunge enhetene, bygg- og anleggsteknikk (BA) og teknikk og industriell produksjon (TP), går over 2 plan med vindusflater mot tunet og har utendørs undervisningsareal på plan U. Studieforberedende fag og felles undervisningsrom er lokalisert i fløyene mot sør og vest. Administrasjonen er plassert i 3. etasje i fløyen mot nord, i en bro over inngang og auditoriet. Det er benyttet en enhetlig materialbruk i hele skolen. Kledning på yttervegg samt innvendig kledning på vegg mot fellesrom vil være i tre (på begge sider). Ytterkledning vil være grov og mørkbeiset, kledning mot fellesrom er glatt, hvitbeiset finer med felter av lyddempende materiale i sort, slik at kledningen inne fremstår som «foret» i en jakke. Kledning ellers er eksponert/filset betong, hvitmalt gips, sorte dører og karmer. I himling vil det være flåter med plater av treullsement, på gulv sort gummibelegg. Fast innredning vil værer høytrykkslaminat i sort, hvit og ulike sjatteringer av blått. (PDF vedlagt)

6 6 5 Kunstens overordnede mål Kunst til Nord Østerdal videregående skole og Tynset tannklinikk skal være tydelig og ha høy kunstnerisk kvalitet. Den skal speile Nord Østerdalens identitet som en kreativ, innovativ og produktiv del av Hedmark Fylke. Kunsten skal også kunne gi nye synsvinkler og nye tanker til brukerne av bygget. Den skal også kunne berøre og engasjere følelsesmessig. Kunsten skal kunne oppleves over tid og ikke bli utdatert etter få år. 6 Valg av steder for kunsten og kunstutrykk Kunstutvalget har valgt ut to steder for innkjøp av kunst og tre steder for større kunstprosjekter: 1 Innkjøp av kunst 2 uteområder ved kantine 3 volumet over blackboks 4 trapperom 6.1 Innkjøp av kunst til veggen i kantine og til plassering i Tynset tannklinikks lokaler A B Kantinen er et viktig fellesareal og den lange veggen i kantinen egner seg for kunst, godt lys fra store vinduer med utsikt til fjellet. Det blir antagelig møblering inntil veggen, så kun øverste del av veggen bør benyttes. Øverste del av veggen brytes av to større ventilasjonsrør. Kunst her vil komme alle brukere til gode. Mulig tema: Gjensvar til fjellet utenfor og naturen på Tynset. Må også sees i sammenheng med skulpturen på utsiden av vinduene. Type kunst: Veggbasert kunst, mindre skulpturer, tekstil, kunsthåndverk. Plassering i Tynset tannklinikks lokaler. Ved innkjøp av kunst til Tynset tannklinikk vil vi legge vekt på å finne gode lokale kunstnere. Plassering av kunst kan være vegg i venterom som har godt lys fra vinduer. Her kan kunsten også ses utenfra. En representant fra tannklinikken vil bli invitert til et møte i kunstkomiteen.

7 7 I tillegg vil kunstkomiteen angi steder for plassering av samlingen av eksisterende kunst, for eksempel i personalrom, kontorer og møterom. 6.2.Uteområdet ved kantine Lokalisering Utenfor kantinen opparbeides en terrasse og en trapp ned på terrenget. Fra trappen er det bratt skrånende terreng og utsikt mot Tronfjellet. Kantineveggen mot dette uterommet er en stor sammenhengende vindusflate. Tekniske løsninger Framføring av EL til det aktuelle området vil bli dekket over byggebudsjett. Endelig plassering og oppføring av kunsten vil skje i 2014, etter at byggeperioden er avsluttet, og nødvendige grunnarbeider og andre anleggsomkostninger og tekniske tilknytninger må dekkes innenfor kunstbudsjettet. Opplevelse Kunst vil her kunne oppleves av alle brukerne av kantinen hele året. Det vil også kunne oppleves når man går gjennom tunet mot kantinen. Et kunstprosjekt her vil også være godt synlig fra nedenforliggende bebyggelsen og fra hovedvei og være en markør for skolen. Den vil kunne være en formidler mellom kultur og natur. Det ønskes at utearealet tas i aktiv bruk de delene av året klimaet tillater det. I vinterhalvåret brukes området til skilek. Et kunstprosjekt her vil bidra til å gjøre dette uterommet til et spennende og attraktivt sted. Kunstuttrykk Et større frittstående skulpturelt kunstuttrykk som tar opp i seg terrengforskjellene. Med bakgrunn i at største delen av skoleåret er i den mørke årstiden vil det være ønskelig med elementer av lys Volumet over blackboks Lokalisering Taket over blackboksen er beregnet som oppholdsareal, og vil bli et naturlig møtested og samlingspunkt midt i bygget. Blackboksen har en karakteristisk utforming som bryter med den øvrige arkitekturen, og gjør den til et spesielt sted. Volumet over blackboksen går over to etasjer og kan brukes i ganske stor høyde. Det er viktig at kunsten her tilpasses det sterke arkitektoniske uttrykket i takkonstruksjonen og tuntreet på en god måte. Kunsten kan være med å skape et rom i rommet mellom kunst og gulvet, som kan gi rommet en intimitet samtidig som det signaliseres at dette er et spesielt sted.. Tekniske løsninger Det vil være begrensninger i forhold til opphengsvekt til takkonstruksjonene, og adkomst for vedlikehold av lamper i himling må hensyntas i området. Dette må avtales og beskrives tydelig i informasjonen til kunstnerne. Framføring av EL vil

8 8 dekkes i byggebudsjettet. Skolen vil ha egen lift som kan benyttes under montering. Endelig plassering og oppføring av kunsten vil skje i 2014, etter at byggeperioden er avsluttet og nødvendige tekniske tilkoblinger og andre monteringsomkostninger må dekkes innenfor kunstbudsjettet. Opplevelse Taket over blackboksen skal være et møtested, pusterom og frikvarter, Kunsten her vil oppleves fra store deler av bygget, vinduene ut mot tunet fra undervisningsetasjene, fra gangbroene, fra inngangen og fra enkelte steder i tunet. Kunstuttrykk Kunstutvalget ønsker her et lett, gjerne fargerikt skulpturell kunstuttrykk som gjerne inneholder lys. Formmessig er det på grunn av arkitekturens uttrykk ønskelig at kunst her er retningsløs Trapperommene Lokalisering De fire trapperommene i bygget befinner seg i hvert hjørne av fellesrommet og går over fire etasjer. De er generøst utformet med god bredde. Veggene er hvitmalt betong. Trappene vil i stor grad brukes av elever og lærere som korteste vei mellom de ulike aktivitetene. Tekniske løsninger: Belysning av trapperommet og kunsten vil dekkes over byggebudsjettet. Behov for stilasjer avklares med byggherren. Kostnader for leie inngår i byggeprosjektet. Opplevelse Man vil kunne se inn på kunsten i trapperommene fra tilstøtende rom gjennom glassvegger. Det er ønskelig at de forskjellige trapperommene får ulikt uttrykk, som variasjoner over et tema, slik at man identifiserer hver trapp. Kunstuttrykk Maleri på veggen. Utrykket skal ha energi og vitalitet. 7 Valg av fremgangsmåte, og kunstnere Vi har valgt to ulike framgangsmåter: A For uteområder ved kantine og volumet over blackboks En åpen prekvalifisering utlyses umiddelbart etter godkjent kunstplan. Prekvalifiseringen skal angi type kunstutrykk vi ønsker. Ved en prekvalifisering vil vi nå ut til kunstnere som har spesiell interesse for og kompetanse på denne typen

9 9 kunstuttrykk og vi vil få kunnskap om yngre kunstnere som ikke tidligere har hatt oppdrag. Fra det innleverte materialet velges ut 2-3 kunstnere til parallelt oppdrag/honorert konkurranse for kunst til volumet over blackboks og 2-3 kunstnere til parallelt oppdrag/honorert konkurranse uteområdet ved kantine. Alle inviterte kunstnerne honoreres med ,- Kunstutvalget er ikke forpliktet til å gi videre oppdrag etter oppdrag/honorert konkurranse. B Kunst til trapperommene Målet er at dette kan stå ferdig til åpningen av skolen i august. Kunstutvalget inviterer tre kunstnere til en lukket konkurranse om veggmalerier til de fire trapperommene. Honorar skisseutkast: ,- Total ramme på kontrakten for prosjektet ,- Kunstutvalget har valgt ut følgende kunstnere: Pia Myrvold, Katrine Giæver og Per Formo Kunstutvalget er ikke forpliktet til å gi videre oppdrag etter skisseoppdraget. Oppdraget kan også deles mellom to kunstnere. Presentasjon av kunstnerne: Pia Myrvold for mer informasjon og Pia Myrvold debuterte som billedkunstner og maler påvestlandsutstillingen i 1980 og 2 år senere på Statens Kunstutstilling i Oslo. Hun er autodidakt, men ble fort etablert i Norge med egne separatutstillinger, i Haugesund Kunstforening i 1983, og med medlemskap i Norske Billdkunstnere i Myrvold har arbeidet med en rekke ulike uttrykk som maleri, grafikk, tekstil, design, performance og grensesnitt i arkitektur, der hun kan arbeide med flere overflater og teknikker samtidig. Myrvold har siden tidlig 90-tall utforsket strategier innen ny teknologi, og er i dag regnet som en av de tidlige pionerer innen internasjonal digital kunst. Hun har utviklet sin egen teknikk 3D-animasjon der skulpturelle former skapes i et tidsforløp, de transformeres de til de kommer tilbake til sitt utgangspunkt, deretter gjentas de som sykluser, presentert som egne videoverk. Parallelt med dette har hun arbeidet med todimensjonale verk i store dimensjoner og har utført flere større utsmykninger hos private oppdragsgivere som hos ROXAR- Stavanger 2010,Hovedinngang 5 x 8 meter digital maleri trykket på glass. kantine- 20 meter skille vegg, dobbelt laminert glass med trykk og INFILL- Oslo Platousgt, x 3 meter digital maleri trykket på glass. Myrvold har hatt store viktige museumsutstillinger i Bergen, Stavanger og Oslo,

10 10 senest nå i 2012 på Stenersenmuseet og ved gallerier og institusjoner landet rundt. Hun har også stor internasjonal aktivitet.

11 11 Katrine Giæver, oppdatert cv og mer info på Katrine Giæver arbeider hovedsakelig med maleri, og hun utforsker dette mediets muligheter gjennom en rekke strategier hvor arbeidene balanserer mellom tilfeldige og det styrte, frembrakt gjennom streng kontroll og deretter total overgivelse til tilfeldighetene. En vekselvirkning mellom kunstnerens manipulering og materialenes iboende egenskaper. I sine Kunstprosjekter behersker hun stedstilpasning, men tilfører alltid en vitalitet og kraft som tilfører stedet noe viktig og vakkert. Bruken av farge, ofte i friske og sære kombinasjoner, er også essensiell for Giæver; fargen som fysisk og tilstedeværende materie. Titlene hennes speiler noen ganger teknikken hun bruker, Krakeleringer, Handmade og Collage med de gir også ofte en ekstra dimensjon til bildene som Atlas, Vitaminer og Jazz. Katrine Giæver er født i Tromsø og bor og arbeider i Oslo. Hun har sin utdannelse fra Statens Kunst og Håndverksskole, og fra Visva Bharathi University West Bengal India. Hun har gjennom en årrekke gjort en rekke kunstprosjekter i offentlige rom. Hun hadde nylig separatutstilling på Galleri Riis i Oslo, og hun har en solid CV med utstillinger i inn og utland..

12 12 Bårliskogen omsorgsboliger, Lørenskog 2010 Norges musikkhøgskole Marienlyst skole 2009

13 13 Per Formo, oppdatert cv, flere bilder og gode tekster på Per Formo arbeider uhyre strengt og presist med sine prosjekter, idet han gir seg selv visse regler å følge. Per Formo er musiker og billedkunstner, og det er mye musikk i maleriene. Han fanger også inn enkelte komponisters måte å arbeide på, med variasjoner over et grunntema. Her er fra hans egen tekst fra 2008 om hvordan han jobber: Gjennom ulike prosedyrer konstrueres ulike geometriske strukturer. Strukturene er det gitte; materialet, grensene for utforskningen. Hver struktur leverer materialet, råstoffet, til en serie med malerier som til sammen utgjør et mangfold av muligheter innenfor strukturens grenser. Maleriene blir en serie variasjoner over samme tema; over samme gitte muligheter. Alle bildene i serien rommer og rommes i samme struktur. Den geometriske strukturen er en nødvendighet. Innenfor Loven utøves Friheten (valg av elementer, formkonfigurasjon, fargebruk). Produktene av denne metoden viser seg først og fremst for øyet. Metoden er en strategi for å overrumple synet. Tvangen i strukturen produserer det uventede og uvante mer systematisk enn den intuitive improvisasjon (som er underlagt vanen). Synet er vår primære kilde til informasjon om verden. Det er også en kilde til sanselig lyst - og et mysterium. Synlighetens selvfølgelighet er et problem. Per Formo bor og arbeider i Trondheim. Han har atelier i Lademoen kunstnerverksteder. Han har sin utdannelse fra Musikkonservatoriene i Trondheim og Kristiansand og fra Kunstakademiet i Trondheim. Han har gjort mange kunstprosjekter I offentlige rom, som Time bibliotek Bryne (2012), Drammen videregående skole (2011) og Sverresborg skole Trondheim (2006). Formo har hatt en lang rekke separat- og gruppeutstillinger og er innkjøpt i viktige kunstsamliner I Norge.

14 14 Undulator, veggmaleri i Time bibliotek, Bryne, september 2011, 800 x 940 cm

15 15 Selva

16 16 8 Budsjett. Totalramme ,- Administrative utgifter Budsjett i kr Kommentar konsulenthonorar ,1%arbeidgiveravgift ,1% av kr Reisekostnader kunstkonsulenter Sum som dekkes av KORO Faglig bistand Representasjon Reserve Sum administrative avgifter Kunstrelaterte utgifter Over Blackboks Trapperomsvegger Uteskulptut ved kantine Innkjøp Tannklinikk og kantine Sum % BKH Sum innkludert avgift Konkurransehonorar x Sum Annonsering Reise kunstnere Skilting Fotodokumentasjon Formidling Reserve Sum utgifter kunst Sum utgifter adm. og kunst Økonomiske disposisjoner Det er i budsjettet avsatt en reserve i administrasjonsutgiftene på kr To av kunstprosjektene er teknisk krevende og vi ser at det kan bli behov for ekstra arbeid rundt dette. I tillegg er det avsatt en reserve på kr under kunstrelaterte utgifter. Gjenværende midler fra disse eller andre poster på budsjettet forutsettes brukt til innkjøp av kunst og/eller til formidling.

17 17 10 Formidling Kunsten skal formidles på en hensiktsmessig måte til brukerne av bygget og til lokalsamfunnet. Det vil bli trykket et hefte som presenterer Kunstprosjektene. Formidling utover dette utarbeides i forhold til de produserte kunstprosjektene. Kontrakt med kunstnere skal inneholde et krav om at de dokumenterer arbeidsprosessen frem til ferdig kunstprosjekt.. teknisk beskriving av verket og vedlikeholds-anvisninger. 11 Fremdriftsplan Kunstplan sendes inn desember 2012 Januar 2013 Godkjent kunstplan Februar Befaring og kontrakt med kunstnere til konkurranse om trapperommene. Utlyse åpen prekvalifisering Mars/april Innkjøp av kunst til tannklinikk. Levering av skisser trapperommene. Valg av 4-6 kunstnere til 2 parallelle oppdrag: Ute og over blackboks. Mars utlysing av prekvalifisering til oppdrag: Ute og over blackboks April Valg av kunstner og kontrakt til trapperommene.(revisjon av skisser) Mai/juni Invitasjon til 2 parallelle oppdrag: Ute og over blackboks August/september Juryering 2 parallelle oppdrag: Ute og over blackboks og kontrakt med vinnerne. August Ferdigstilling og overlevering av kunst i trapperom Første halvdel av 2014 Ferdigstilling og overlevering Kunstprosjekter: Ute og over blackboks. Innkjøp av kunst til kantinevegg. Innkjøp av annen kunst dersom det er frigjort midler til dette.

18 18

19 19

20 20