Nes kommune, Akershus

Transkript

1 Årsmelding 2008 Nes kommune, Akershus Postboks 114, 2151 Årnes

2 2

3 1 Forord Hovedtrekk i kommunens økonomiske situasjon Driftsregnskap Utviklingen i kommunens driftsinntekter Utvikling i kommunens driftsutgifter Utvikling i brutto driftsresultat Finansinntekter og finansutgifter Utvikling i netto driftsresultat Bruk og avsetninger til fond Kostratall Oppsummering Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet Investeringsprosjekter Balanseregnskapet Eiendeler Egenkapital og gjeld Sentraladministrasjonen Organisering Driftsregnskapet Avvik mellom regnskap og budsjett Driftsutgifter pr virksomhet Sykefraværet Likestilling Etikk Innkjøp Etat for skole og barnehager Organisering Driftsregnskap Skole Avvik mellom regnskap og budsjett Driftsutgifter pr virksomhet Kostratall Driftsregnskap Barnehagene Kostratall Etat for helse- og sosiale tjenester Organisering

4 7.2 Driftsregnskap Avvik mellom regnskap og budsjett Driftsutgifter pr virksomhet Kostratall Etat for kultur og fritid Organisering Driftsregnskap Avvik mellom regnskap og budsjett Driftsutgifter pr virksomhet Kostratall Etat for utbygging og tekniske tjenester Organisering Driftsregnskap Avvik mellom regnskap og budsjett Driftsutgifter pr virksomhet Kostratall Selvkostområder Driftsregnskap Avvik mellom regnskap og budsjett Driftsutgifter pr virksomhet Forretningsdrift Driftsregnskap Avvik mellom regnskap og budsjett Driftsutgifter pr virksomhet

5 1 Forord De økonomiske forutsetningene for driften i 2008 ble i stor grad gitt i budsjettet. I forordet til budsjettet for 2008 skrev rådmannen blant annet På grunn av endrede rammebetingelser for kommuneøkonomien, synes det ikke mulig å opprettholde kommunens tjenestetilbud på samme nivå som 2006/07. Videre ble det pekt det på at økte utgifter i form av prisvekst og lønnsvekst ikke var kompensert fullt ut i etatenes rammer. Utgangspunktet for rådmannens forslag til årsbudsjett, var dermed svært stramt. Flere av rådmannens innsparingsforslag ble ikke akseptert av kommunestyret. Dette gjaldt blant annet reduksjon av lærerstillinger, nedleggelse av legevakt og nedleggelse av trygghetsavdeling. Dette ble saldert med økte skatteinntekter og bruk av fond. I ettertid viste det seg blant annet at fondsmidlene ikke var reelle. Ved behandlingen av rapporten for 1. tertial ble det vedtatt proratakutt for alle etatene på til sammen 7,8 mill. kr. I praksis er slike kutt svært vanskelige å gjennomføre. Flere avdelinger og etater hadde problemer med å holde budsjettene da aktivitetene ble forutsatt opprettholt innefor samme eller reduserte økonomiske rammer. Når vi ser de to siste årene i sammenheng, ser vi at skjevheten mellom inntekter og utgifter som oppstod i 2007, ikke har blitt rettet opp. Dette er med på å forklare det dårlige resultatet vi fikk også i Regnskapet for 2008 er i tillegg preget av ekstaordinære forhold. Toll- og avgiftsdirektoratet har som kjent, krevd Nes kommune for tilleggsgebyrer for deponering av forurenset masse på Esval fyllplass. Kravet var opprinnelig på over 25 mill kr, men ble etter klage fra Nes kommune, redusert til 20 mill. På grunn av høye morarenter, ble kravet betalt og regnskapsført i Saken er imidlertid ikke endelig avgjort, og kommunen har fortsatt håp om at hele eller deler av kravet ettergis. Videre er det fra Kommunal- og regionaldepartementet kommet presiseringer omkring føringen av selvkostfondene som gjør at kommunen ikke kan operere med negative fond. Dette betyr at kommunen må dekke merforbruk på selvkostområdet det året de oppstår og i 2008 dekke tidligere opparbeidede negative fond. For Nes kommune betyr det 3,3 mill i merforbruk i Dette beløpet kan imidlertid dekkes innen rammen av fremtidige selvkostregnskaper. Pr i dag har Nes kommune et akkumulert merforbruk på 48,7 mill kr. Dette må dekkes inn i løpet av de nærmeste årene. Fremtidsutsiktene for den kommunale økonomien er dermed ikke særlig lyse. Utfordringene må, slik rådmannen ser det, løses ved strukturelle endringer, omfattende reduksjoner i dagens tjenesteproduksjon eller ved økte inntekter. Fra sentralt hold er det foreløpig ingen sikre signaler om store løft for kommunene, og av egne inntekter er det primært eiendomsskatten kommunen selv kan styre. Nes kommune går dermed utfordrende tider i møte. Dette må både innbyggere og ansatte i kommunen være forberedt på. Til tross for et vanskelig økonomisk år, viser årsmeldingen at tjenesteproduksjonen opprettholdes på en imponerende måte. Dette hadde ikke vært mulig uten stor innsats fra de ansattes side. 5

6 6

7 2 Hovedtrekk i kommunens økonomiske situasjon 2.1 Driftsregnskap Nes kommune Hele kommunen Revidert Oppr Avvik Tall i hele 1000 Regnskap Budsjett Budsjett ift rev bud Regnskap Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter komm. egenproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansieringstransaksjoner Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat ekst. finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskap m.mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet 30 Dekning av tidliger åre regnsk. m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

8 2.2 Utviklingen i kommunens driftsinntekter Kommunens inntekter økte med 9,1 % i Dette er en betydelig økning sammenlignet med økningen i 2007 (5 %), men på samme nivå som økningen i 2006 (9,4 %). Etter et par år med svært god vekst i rammetilskudd, er nå veksten her normalisert (10,7 %). Samtidig er kommunen nå i større grad avhengig av andre inntekter. Andre inntekter utgjør nå 39,1 % av de totale inntektene og er for første gang større enn skatteinntektene (38,4 %). Av andre inntekter er det i hovedsak andre statlige overføringer som har økt, og dette dreier seg igjen i all vesentlighet om økning i øremerkede overføringer til barnehagesektoren Skatt Rammetilskudd Andre inntekter Figur Driftsinntekter Skatteinntektene har i 2008 økt med 6,2 %, noe som må sies å være en normal vekst var i så tilfelle et unntaksår med en nedgang på 1,6 %. Sammenlignet med øvrige kommuner i Akershus, er veksten på det jevne. Totalveksten i Akershus er 8,2 % og på Øvre Romerike 4,7 %. Noe av forklaringen på at Nes ikke lenger er av de kommunene med lavest skattevekst, kan være at man har fått effekt av befolkningsveksten de to siste årene. Befolkningsveksten i 2008 var imidlertid på beskjedne 0,64 % noe som kan bety en lavere vekst i fremtiden. 8

9 Befolkning Nes kommune Figur Folketall i Nes kommune Skatteinngangen gjennom hele året var i 2008 mer forutsigbar enn i 2007 hvor vi fikk store korreksjonsoppgjør på høsten. Skattedirektoratet hadde for 2008 mer kontroll over rentefradrag og utbytteproblematikk enn året før, og kunne beregne fordelingsprosenten til skattekreditorene mer nøyaktig på forhånd. Nes er imidlertid fortsatt en skattesvak kommune. Tabellen under viser skatteinngangen til et utvalg Akershus-kommuner: Skatteinngang pr innbyger i utvalgte Akershuskommuner Tot skatt Innb Skatt pr innb Nes Eidsvoll Ullensaker Nannestad Hurdal Gjerdrum Skedsmo Sørum Ås Oppegård Nesodden Sum Dersom Nes hadde vært på samme nivå som f eks Ullensaker, Sørum eller Ås, med en skatteinngang på ca ,- pr innb, ville det medført ca 40 mill i ekstra skatteinntekter (Ant innb x differanse i skatt). Økt skatt ville medført mindre inntektsutjevning, men netto ville kommunen sittet igjen med ca 20 mill i ekstra inntekter. 9

10 2.3 Utvikling i kommunens driftsutgifter Lønn og sosiale utgifter er den største utgiftskategorien. I 2008 utgjorde disse to postene til sammen 58,9 % (lønn 47 % og sosiale utgifter 11,8 %) av de totale driftsutgiftene, mot 61,4 % i Nedgangen i andelen lønnsutgifter fortsetter altså i En hovedårsak til nedgangen i 2008, er et stort positivt premieavvik som gir reduserte regnskapsførte sosiale utgifter. Dette vil korrigeres i 2009 og man kan forvente en liten økning igjen. 68,0 66,0 64,0 62,0 60,0 58,0 56,0 54,0 Lønn og sos utg i % av tot DU Figur Lønn og sosiale utgifter Nominelt sett har lønn og sosiale utgifter steget med 5,3 % (til 521 mill) i De øvrige driftsutgiftene har steget betydelig og har mange forklaringer. De største enkeltforklaringene er krav fra Toll- og avgiftsdirektoratet vedr forurenset masse til Esval fyllplass (16,4 mill i overføringer), samt at innføring av ny regnskapsmessig anleggsmodul har medført større avskrivinger enn tidligere år (4 mill). I tillegg er det stor økning i strømutgifter, vedlikeholdsutgifter og utgifter til drift av transportmidler. Øvrige detaljer omkring vekst og avvik behandles i den enkelte etats kapittel. Totale driftsutgifter Lønn ink sos Andre driftsutg. Figur Driftsutgifter Totalt har driftsutgiftene økt med 9,8 %, altså større enn veksten i driftsinntektene (9,1 %). Isolert sett er ikke det så alvorlig og behøver ikke å bety et alvorlig merforbruk, men når man samtidig ser på utviklingen i 2007, som gav 5 % vekst i inntektene og 12,3 % vekst i 10

11 kostnadene, er bildet alvorlig. Kommunen må snarest bedre forholdet mellom driftsinntekter og utgifter. Driftsinntekter Driftsutgifter korr avskr Figur Driftsinntekter og -utgifter Tabellen viser at kommunen ikke har maktet å rette opp ubalansen i utviklingen av driftsinntekter og utgifter fra Hvis man korrigerer driftsutgiftene for Esval-regningen og de økte avskrivingene (totalt 26,4 mill), er veksten i driftsutgifter på 7,3 % og viser at den underliggende veksten i 2008 ikke er så voldsom. 2.4 Utvikling i brutto driftsresultat Brutto driftsresultat er de midlene kommunen har til overs etter at løpende driftsutgifter er betalt. Synker brutto driftsresultatet, har kommunen ubalanse i driften. Utgiftene øker raskere enn inntektene. Brutto driftsresultat skal dekke kommunens utgifter til renter og avdrag. Hvis brutto driftsresultat ikke er tilstrekkelig til å dekke netto renter og avdrag, er kommunen i en underskuddssituasjon. Overskuddet etter at renter og avdrag er dekket opp, er kommunens netto driftsresultat. 11

12 Brt driftsres korr avskr Figur 2.4-1Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat for 2008 korrigert for avskrivinger ble kr 27,2 mill, en nedgang på 1,4 mill eller 5 % fra Hvis brutto driftsresultat korrigeres med overføringen ifm Esvalregningen, vil resultatet være 16,4 mill bedre og altså gi en forbedring fra fjoråret på 15 mill eller 52 %. 2.5 Finansinntekter og finansutgifter Netto renteutgifter er kommunens rente-, provisjons- og andre finansutgifter fratrukket renteinntekter, utbytte og eieruttak. Netto avdrag er kommunens avdragsutgifter fratrukket innbetaling av avdrag fra midler kommunen har lånt ut (Startlån) Netto renteutgifter Figur Netto renteutgifter 2008 var preget av stigende renter største delen av året. Først i september/oktober gikk pengemarkedsrentene ned. Det bør også påpekes at 3,7 mill av renteutgiftene skyldes morarenter på Esval-regningen til Toll- og avgiftsdirektoratet. Dette, sammen med økt lånegjeld, medførte økte netto renteutgifter på 11,1 mill. 12

13 Netto avdragsutgifter Figur Netto avdragsutgifter (korrigert for ekstraordinære avdrag i 2007 (20 mill)) I løpet av 2008 ble det tatt opp 60 mill i nye lån. Låneopptaket gjaldt både restbevilgning i fra 2007 og årets bevilgning. Etter noen år med veldig konservative investeringer og påfølgende lave låneopptak, er den trenden nå brutt. Økt opptak av lån gir også økte avdragsutgifter Figur Utvikling i lånegjeld, hele kr 2.6 Utvikling i netto driftsresultat Netto driftsresultat er et mål på kommunens økonomiske handlefrihet og er de midlene kommunen kan benytte som egenkapital til investeringer, fondsavsetninger, likviditetsreserve og til fremtidige driftsutgifter. 13

14 Netto driftsresultat Figur Netto driftsresultat Også i 2008 ble det et betydelig negativt netto driftsresultat på 43,2 mill, en forverring fra 2007 på 5,7 mill. Netto fondsbruk på 6 mill gir da et merforbruk på 2008 regnskapet på 37,1 mill. 2.7 Bruk og avsetninger til fond Tilnærmet all bruk og avsetninger til fond for 2008 relaterer seg til bundne fond. Det vil si øremerkede midler som kun benyttes til det formålet de er bestemt til. Skoleetaten har kompetansemidler og statige midler til norskopplæring for innvandrere/flyktninger samt skjønnsmidler barnehage. Boligavdelingen har finansiert 5 mill i boligtilskudd med midler de tidligere har mottatt fra Husbanken. I tillegg er det en del føringer på selvkostfondene. Totalt sett er driften finansiert med 6 mill fra fond. 14

15 2.8 Kostratall Driftsutgifter pr etat/område Selvkost 4 % Forretningsdrift 3 % Finans 0 % Sentraladm 6 % Fellesposter 0 % Teknisk etat 12 % Skoleetaten 23 % Kirken 1 % Kulturetaten 3 % Helseetaten 34 % Barnehager 14 % Figur Driftsutgifter pr etat/område Brutto driftsutgifter pr kostrafunksjon Kirke 1 % Samferdsel 1 % Bbolig 2 % Næring 4 % Brann og ulykkesvern 1 % Adm, styring og fellesutg 6 % Kultur 3 % Fys. planl./kult.minne/natur/næ rmiljø 1 % Barnehage 13 % Vann, avløp, renov./avfall 6 % Barnevern 2 % Sosialtjeneste 2 % Grunnskoleopplæring 26 % Pleie og omsorg 27 % Kommunehelse 5 % Figur Driftsutgifter pr kostrafunksjon 15

16 Figurene over viser hvordan driftsutgiftene er fordelt mellom etater og funksjoner. Det er naturlig nok innen helse, sosial, skole og barnehage de største andelene er. Til sammen utgjør disse to etatene 67 % av de totale driftsutgiftene. Innen samferdsel og VAR er fortsatt utgiftene lave sett i forhold til at Nes har relativt mange meter infrastruktur pr innbygger. Administrasjon, styring og fellesutgifter - alle etater Nes ØRU Gr Figur Netto driftsutgifter til adm, styring og fellesutgifter - alle etater Utviklingen i netto driftsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter følger utviklingen til KOSTRA 1 -gruppe 7 og ØRU kommunene med en liten økning. Noe av økningen siste årene skyldes økte utgifter til DGI. Enkelte føringer rundt avskrivinger og fondsbruk på selvkostområdet ble gjort etter den foreløpige KOSTRA-publiseringen. Dette medfører at enkelte KOSTRA-tabeller på SSB sine hjemmesider ikke vil bli helt korrekte før den endelige publiseringen 15. juni. 1 Inndelingen av kommuner i Kostragrupper skjer langs tre dimensjoner: folkemengde, bundne kostnader pr innbygger og frie disponible inntekter (skatt og rammetilskudd) pr innbygger. Nes kommune inngår i gruppe 7 som beskrives som mellomstore kommuner med lave bundne kostnader pr innbyger og lave frie disponible inntekter. Nes kommune har siden starten av Kostra publiseringen vært i gruppe 8 (mellomstor med lave bundne kostnader og middels frie inntekter), men etter ny gruppeinndeling basert på 2003 tall, ble Nes flyttet til gruppe 7. Den nye grupperingen ble publisert 15. mars 2006 og medførte at 47 % av kommunene i landet fikk nye kostragrupper. 16

17 2.9 Oppsummering Kommentarer omkring regnskapstallene på et aggregert nivå for 2008, vil naturlig nok preges av den spesielle situasjonen med den tidligere omtalte Esval-regningen. Dersom man ikke hadde fått dette kravet, ville merforbruket vært på 17,1 mill, eller 2 % av driftsinntektene, noe som burde kunne dekkes opp av buffere i budsjettet. I stedet har nå Nes kommune et akkumulert underskudd (inkl negative disposisjonsfond) på 48,7 mill. Dette beløpet må dekkes inn over driftsregnskapet i løpet av de nærmeste årene. En mager trøst er at Nes ikke er alene om å ha økonomiske utfordringer. For første gang viser regnskapet for kommunene samlet (inkl Oslo) et negativt netto driftsresultat (-0,1 %). 199 av de 413 kommunene (48 %) som var registrert i KOSTRA pr , hadde et negativt netto driftsresultat. KS skriver i et Faktaark av at aktiviteten og satsingen på kjerneområdene har vært høy i 2008, men økonomien er historisk svak. Videre kan man lese: Halvparten av kommunene, har negative netto driftsresultater. Det betyr at de har et utgiftsnivå som er høyere enn inntektene forsvarer, og at utgiftene må kuttes de nærmeste årene dersom ikke inntektene øker. 17

18 18

19 3 Investeringsregnskapet 3.1 Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet Regnsk 2008 Rev bud 2008 Regnsk 2007 Tall i hele Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert I 2008 ble det investert for til sammen 52 mill i brutto investeringsutgifter for bygg og anlegg. De største prosjektene for året er vist i tabellen under. Prosjekt Regnskap 708 Gang-sykkelvei Fjuk-Fjellfoten Omsorgsboliger Haga Kommunale veier Årnes skole - ventilasjon Kjøp av Tellusv 13 A og 13 G * 409 Utskifting av PCB-armatur Sanering avløp Rehabilitering Vormsund US Tomteråsen - Balkan Gang-sykkelveier Kjøp av Tellusv 9 C * Kjøp av Sagtunet 11 C * KLP - Egenkapitalinnskudd Esval fyllplass Sanering Knauserudvn IKT-investeringer * rammekjøp utleieboliger 19

20 3.2 Investeringsprosjekter Gang- sykkelvei Fjuk Fjellfoten Arbeidet ble sluttført og gangvegen ble åpnet i august Prosjektet ble noe rimeligere enn kalkulert. Total kostnad ca. 10 millioner kr. Omsorgsboliger Haga Entreprisen ferdigstilt sommeren 08. Første leietaker flyttet inn etter ferien. Kommunale veier Investeringspenger er i hovedsak blitt brukt til utskifting av traktor, forsterkning (totalt tonn knuste masser) og skifting av stikkrenner Aurbergmoen og asfaltering av følgende veger: Sandumvegen, Skoleallen, deler av Humlevegen, Droggetoppen, Gunnerudberget, deler av Runnivegen, gangveg Droggedalen, samt deler av Folbergvegen. Nytt brurekkverk på Flabrua. Årnes skole - ventilasjon Prosjektert, konkurranseutsatt og kontrahert høsten 07. Entreprise gjennomført og anlegg tatt i bruk våren 08. Rammekjøp utleieboliger Boligkontoret gikk til innkjøp av fem utleieenheter i Kjøpene ble finansiert ved bruk av tidligere avsatte midler, 20 % tilskudd fra Husbanken, samt salg av en bolig som ble vurdert som uhensiktsmessig. Sanering avløp Runnisletta + mindre deler av Silovegen er kloakksanert ved oppgradering av eksisterende fellesledning avløp til separatsystem. Kloakkgrøft ca 320 meter i gatelegemet. Rehabilitering Vormsund ungdomsskole Tiltak i h.h.t. K-sak 08/27 utført vår/sommer 08. Tomteråsen - Balkan Ny overføringsledning mellom Tomteråsen og Bodding. Prosjektet har omfattet meter landledning, meter elveledning, nedleggelse av 2stk pumpestasjoner og nedsetting av 2stk pumpestasjoner, samt mindre omlegginger og riving av et gammelt utrangert renseanlegg. Prosjektet ble igangsatt våren 2006 og endelig ferdigstilt januar Gang- og sykkelveger Midler her er benyttet til flere mindre tiltak, herunder kommunens andel til Aksjon skoleveg I forbindelse med aksjon skoleveg er det i 2008 utført 4 tiltak: Det ble bygd en parsell gang-/sykkelveg langs Fv.482-Hp.1 på Ingeborgrudmoen i Skogbygda. Det ble byttet 47 lysarmaturer i Runnivegen. Det ble byttet 22 lysarmaturer i Salemsvegen og Droggevegen. Det ble foretatt en trafikksanering ved Skogbygda skole. Ny rundell ved hovedinngangen kun for av- og påstigning samt at all parkering ble lagt til eksisterende p-plass på motsatt side av Skolevegen. 20

21 Gang og sykkelvegen langs Fv.478 (Fjellfoten Nylende) ble ferdigstilt og åpnet på sensommeren. Vegkrysset Rv.175-Hp.2 x Stasjonsvegen ned til Haga stasjon ble utbedret for å en bedre utforming og sikt. KLP egenkapitalinnskudd 2008 Økningen i pensjonsfondet hos KLP medfører behov for tilskudd av egenkapital. Tilskuddet skal føres i investeringsregnskapet og kan ikke finansieres ved bruk av lån. Esval avfallsdeponi Investeringene i 2008 har gått til etablering av ny intern vei, ny jordtipp og noe rørarbeid i forhold til sigevannspumpeledning og gassledningsnettet. Det er også ombygd brakker til nytt hvile- og skifterom for de ansatte. Sanering Knauserudvegen Prosjektet startet som ledd i oppgradering av vannforsyningsforbindelse mellom Eidsvollvegen og Ålandsvegen. Formål fremføring av vannledning og trykkavløp. Grunnet problemer i området med private kloakkanlegg og generelt utdrenering av overvann ble det besluttet å bygge ut konvensjonelt separatsystem på selvfall + etablering av nytt overvannssystem. Utbygd meter pumpeledning meter gravitasjonsrør + 1 ny pumpestasjon. IKT-investeringer Utbedring av IKT-utstyr er fortsatt påkrevd. I 2008 ble det blant annet investert i PC er på Vormsund Ungdomsskole og skjermer i barnehagene. Lønn til IKT-koordinator ble i 2008 også ført på dette prosjektet. 21

22 22

23 4 Balanseregnskapet Balanseregnskap Tall i hele 1000 Regnsk Regnsk Endring i % LN020 (A) Anleggsmidler LN030 Faste eiendommer og anlegg ,6 LN040 Utstyr, maskiner og transportmidler ,0 LN050 Utlån ,0 LN060 Aksjer og andeler ,7 LN062 Pensjonsmidler ,7 LN065 Sum anleggsmidler ,6 LN070 (B) Omløpsmidler LN080 Kortsiktige fordringer ,6 LN085 Premieavvik LN090 Aksjer og andeler ,7 LN120 Kasse, bankinnskudd ,9 LN121 Sum omløpsmidler ,2 LN130 SUM EIENDELER (A + B) ,4 LN150 (C) EGENKAPITAL LN160 Disposisjonsfond ,1 LN170 Bundne driftsfond ,9 LN180 Ubundne investeringsfond ,1 LN190 Bundne investeringsfond ,2 LN210 Regnskapsmessig merforbruk ,3 LN216 Udekket i investeringsregnskapet ,4 LN220 Likviditetsreserve ,0 LN230 Kapitalkonto ,0 LN231 SUM EGENKAPITAL ,0 LN250 Langsiktig gjeld LN252 Pensjonsforpliktelse ,5 LN280 Andre lån ,7 LN281 Sum langsiktig gjeld ,4 LN290 Kortsiktig gjeld LN310 Annen kortsiktig gjeld ,0 LN312 Premieavvik ,8 LN315 Sum kortsiktig gjeld ,1 LN316 SUM GJELD (D) ,9 LN317 SUM EGENKAPITAL OG GJELD (C+D) ,4 LN340 Ubrukte lånemidler ,8 LN350 Andre memoriakonti LN360 Motkonto for memoriakontiene ,2 23

24 4.1 Eiendeler Balanseførte eiendeler har i 2008 økt med 4,4 % eller 73,5 mill. De største bevegelsene har vært økte pensjonsmidler, økt utlån og redusert kasse/bankinnskudd. En ny anleggsmodul i kommunens økonomisystem har blitt tatt i bruk i løpet av året. Dette har bidratt til en grundig opprydning i kommunens balanseførte anlegg og utstyr. Den spesifiserte balansen som finnes i tallregnskapet, inneholder nå kun grupper av anleggsmidler, mens selve anleggsmodulen gir oss oversikt over de spesifikke anleggene og vises i egen tabell. 4.2 Egenkapital og gjeld Egenkapitalen er redusert med 42 % i 2008 (61,6 mill). Dette skyldes primært årets underskudd og netto fondsbruk. Endringen i kapitalkontoen er beskrevet i note 7 til regnskapet. I tillegg er det gjort noen regnskapstekniske føringer etter retningslinjer fra sentrale myndigheter, i forbindelse med fjerningen av den negative likviditetsreserven. Dette gir seg utslag i at hele endringen på konto for disposisjonsfond skyldes denne føringen. Kommunen har altså ikke brukt disposisjonsfond den ikke har. Gjelden har totalt økt med 135 mill. Herav økte pensjonsforpliktelser på kr 94 mill til totalt 847 mill. Øvrige langsiktige lån har økt med 24 mill, til 690 mill. 24

25 5 Sentraladministrasjonen 5.1 Organisering Kommunestyre Kontrollutvalg Formannskap Opplæringsutvalg Omsorgsutvalg Kulturutvalg Næringsutvalg Administrasjonsutvalg Ordfører Rådmann Politisk struktur Administrativ struktur Personal og organisasjonsavdeling Økonomiavdeling Etat for skoler og barnehager Etat for helse- og sosiale tjenester Etat for kultur og fritid Etat for utbygging og tekniske tjenester 25

26 Rådmann Personal og organisasjonsavdeling 18 stillinger 15,1 årsverk Økonomiavdeling 13 stillinger 13 årsverk Personal og organisasjonssjef 1 stilling 1 årsverk Økonomisjef 1 stilling 1 årsverk Lønn og personal 6 stillinger 5 årsverk Politisk sekreteriat 1 stilling 1 årsverk Dokumentsenter 5 stillinger 4,1 årsverk Regnskap 4 stillinger 4 årsverk Skatt 6 stillinger 6 årsverk Plan og budsjett 2 stillinger 2 årsverk Servicetorg 4 stillinger 3 årsverk IKT 1 stillinger 1 årsverk 26

27 5.2 Driftsregnskapet Nes kommune Sentraladministrasjonen Revidert Oppr Avvik Tall i hele 1000 Regnskap Budsjett Budsjett ift rev bud Regnskap Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter komm. egenproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansieringstransaksjoner Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat ekst. finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskap m.mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidliger åre regnsk. m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

28 5.3 Avvik mellom regnskap og budsjett Totalt sett har sentraladministrasjonen et lite mindreforbruk, det er imidlertid forskjeller mellom avdelingen. Merinntektene på kr ,- skyldes ulike refusjoner og merinntekter på purregebyrer i økonomiavdelingen. På kostnadssiden har det vært merutgifter på eiendomsskattekontoret (som ikke var budsjettert i 2008), og på dokumentsenteret, samt mindreutgifter innen IKT og på personal- og lønnsavdelingen. 5.4 Driftsutgifter pr virksomhet Nes kommune Sentraladministrasjonen inkl felles Revidert Avvik Endring Tall i hele 1000 Regnskap Budsjett regnsk/bud Regnskap 07/08 Driftsutgifter pr ansvar Kommunestyre og formannskap Ungdommens kommunestyre Politiske råd og utvalg Revisjon Rådmann Tilskuddsordninger Eiendomsskattekontor Økonomiavdelingen Prosjektstilling agresso Personal- og lønnsavdelingen Kantine Lærlinger Dokumentsenteret Servicetorg IKT Premieavvik Fellesposter som skal fordeles Forskuttering av fellesutgifter Ufordelte vedtak Politisk og administrativ ledelse 2008 har vært et relativt stabilt år hva gjelder politisk og administrativ ledelse. Kommunens ledergruppe har vært uendret gjennom året, men rådmann Kurt-Gøran Adriansen sa opp sin stilling, med fratredelse 31. januar Økonomi Det brukes fortsatt mye ressurser på implementering og forbedring av moduler i regnskapssystemet Agresso. Blant annet ble det i løpet av året innført en anleggsmodul som vil lette arbeidet rundt avskrivinger og gi en bedre oversikt over kommunens eiendeler. Selve gjennomgangen av anleggs/utstyrtsporteføljen har tatt mye tid, men dette vil gi ressursbesparelser på sikt. Det foregår en utskiftning av ulike fagsystemer i kommunen. Dette gjøres stort sett som fellsprosjekter i ØRU. De fleste av disse nye fagsystemene må integreres opp mot regnskapssystemet da det ofte er behov for fakturering. I flere tilfeller har det ikke blitt tatt tilstrekkelig hensyn til denne integreringen, noe som igjen har medført ekstraarbeid og 28

29 ekstrautgifter for økonomiavdelingen. Dette vil nå bli vurdert i tilknytning til gjennomgangen av IKT-samarbeidet mellom ØRU-kommunene. Engasjementet for en medarbeider som prosjektkoordinator for NØPS-prosjektet i ØRU er avsluttet i løpet av året ihht planen. Økonomiavdelingene i ØRU har nå opprettet ulike fag/kompetansegrupper som skal håndtere fremtidige prosjekter ved siden av den daglige driften. Skatteseksjonen i kommunen har redusert skatterestansene noe i forhold til fjoråret. Dette skyldes både høyere kompentanse og et mer systematisk innfordringsverktøy (SOFIE), som ble tatt i bruk høsten Det utarbeides forøvrig egen årsrapport for kemnerens virksomhet i Personal og organisasjon Budsjettsituasjonen i 2008 medførte bemanningskutt i alle avdelinger i etterkant av fremlagt første tertialrapport. IKT, personal- og lønn, dokumentsenter og servicetorg ble kuttet, totalt ca 2,5 stilling. De fleste av kuttene ble permanente, slik at personal- og organisasjonsavdelingen ved overgangen til 2009 er redusert fra 17 til 15,1 årsverk. Bemanningssituasjonen har medført at personal- og organisasjonsavdelingen primært har måttet fokusere på å holde driften i gang. Dette har gått ut over utvikling av fagområdene og rådgivning overfor virksomhetene. Kompetanseutvikling: Kommunen har igangsatt kompetansekartlegging av alle faste ansatte og ligger godt an til å nå fristen 1. april, bestemt av de sentrale tariffparter. For øvrig startet 11 medarbeidere på lederutdanning høsten 2008 (50 studiepoeng) i regi av Kommunal kompetanse og Høgskolen i Hedmark Informasjon og service Avdelingene har hatt stor fokus på bearbeiding av informasjon i forbindelse med overgang til nytt intranett i ØRU-kommunene. De nye intranettsidene ble lansert 29. april og ble godt mottatt. Statistikk når det gjelder oppslag, både på internett og på intranett, viser en kontinuerlig økning i antall unike brukere og antall besøkte sider IKT Driftssituasjonen er akseptabel pr i dag, selv om det har oppstått noen utfordringer ved installering av nye systemer. Prosjektaktivitetene i de 6 ØRU-kommunene har pågått for fullt i Ferdigstilte prosjekter i 2008: økonomisystemet Agresso, lønns- og personalsystemet NLP, barnevernsystemet Familia og pleie- og omsorgssystemet Cosdoc. 5.5 Sykefraværet Samlet sykefravær for hele Nes kommune i 2008 var 8,2 %. Dette er en liten nedgang sammenlignet med 2007 da fraværsprosenten var 8,6 %. Oversikten under viser utviklingen i sykefraværet siden

30 Samlet sykefravær i % ,0 8,0 7,0 7,3 7,5 8,1 7,6 8,2 7,5 8,6 8,2 6,0 4,0 2,0 0, Figur Utvikling av sykefraværet Nes kommune har et relativt lavt sykefravær sammenlignet med andre kommuner. En utfordring er uansett å nå målet i IA-handlingsplanen om 6,5 % sykefravær. Det generelle inntrykk er at ledere i Nes kommune er bevisste og gode på å følge opp sine ansatte under sykdom og at de kontinuerlig har fokus på forebyggende tiltak. Dette viser bruken av NAVs tilretteleggingstilskudd, som har økt betraktelig de to siste årene. For øvrig var totalt 249 av Nes kommunes ansatte innmeldt i bedriftshelsetjenesten i Likestilling Blant Nes kommunes fast ansatte (965 årsverk), er det en klar overvekt av kvinnelige ansatte: 2 Pr rapporteringstidspunktet medio mars

31 Antall 200 K M Aldersgruppe Blant Nes kommunes 44 ledere, er det 10 menn (23 %) og 34 kvinner (77 %). Kommunens personalhåndbok har et eget kapittel som innebærer fokus på likestilling. 5.7 Etikk Det er primært innenfor innkjøp at etiske utfordringer oppstår i bedrifter og offentlige virksomheter. Lov om offentlige anskaffelser har i Nes kommune blitt gitt stor oppmerksomhet i 2008, både fra administrativt og politisk hold samt media. I tillegg ble det i kommunens HMS-rapportering, tatt inn et krav om at virksomhetene skulle fokusere på kommunens etiske reglement og utarbeide egne retningslinjer for virksomheten. 5.8 Innkjøp Ihht handlingsplan for innkjøp hadde Nes kommune et mål om å skape intranettet som en naturlig arena for informasjon om regler, rutiner, maler og opplysninger knyttet til innkjøp, samt et sted for publisering av informasjon om nye inngåtte innkjøpsavtaler. Informasjonen som ligger ute på intranettet, er i stor grad oppdatert, men det er fortsatt en utfordring å få kommunens ansatte til å benytte seg av intranettet på en formålstjenlig måte. Integrasjonen mellom kommunens intranett og ØRU sine internettsider, er ennå ikke på plass. Det jobbes imidlertid videre med dette. Offentliggjøring av enkeltanskaffelser på kommunens internettside er på plass og fungerer i samsvar med rutinene for dette. Nes kommune, i samarbeid med IIØR og de andre ØRU-kommunene, hadde planer om å få på plass en strategi for E-handel i kommunene i løpet av året. Dette var ikke på plass ved utgangen av året, og det vil bli arbeidet videre med dette i Det har i 2008 vært gjennomført opplæringskurs i innkjøp, med vekt på regelverket i lov og forskrift om offentlige anskaffelser (LOA og FOA), for alle som er ansvarlige for innkjøp i etatene. Opplæringen har foregått etatsvis i samarbeid med den interkommunal innkjøpsordningen (IIØR). 31

32 Det har vært påpekt fra revisjonshold at Nes kommune har hatt betydelig kjøp av matvarer utenom rammeavtale. I tillegg til hovedavtalen med ASKO ØST på kolonialvarer, er det nå inngått en suppleringsavtale med Br Michelsen som skal løse mye av dette problemet. Nes kommune har reforhandlet den løpende avtalen med Stangeskovene da denne var i strid med lov og forskrift om offentlige anskaffelser (LOA og FOA), samt inngått en likestilt avtale med Bygge-Service. Enkeltanskaffelser i regi av IIØR: Nye pumpestasjoner Bioposer for innsamling av matavfall Undersøkelse av privarte avløpsanlegg Matavfall Minibuss 8 seter Innsamling og transport. Husholdningsavfall Mottak og viderebehandling av avløpsslam Byggetilsyn Traktor Nes kommune Kroklift slamcontainere med vippelokk Takutbedring Hagaskogen banehage VA anlegg Opaker Nes Taksering av eiendommer Konsulentbistand rekrutering av rådmann Ballbinge Entreprise E2 driftskontrollanlegg Innsamling og transport av glass- og metallembalasje Status Valgt leverandør. Grundfos og ABS Norge Valgt leverandør, BioBag International Valgt leverandør Bioforsk Jord og miljø Valgt leverandør ØRAS Valgt leverandør. Eidsvoll Bilforretning AS Valgt leverandør RenoNorge AS Valgt leverandør Lindum Oredalen AS Valgt leverandør Arne Løvberg Valgt leverandør Felleskjøpet Agri BA Valgt leverandør Gjøvik Maskinering og Montasje Valgt leverandør Furuseth Entreprenør AS Valgt leverandør Brødrene Sanbæk AS Valgt leverandør Stema Rådgivning AS Valgt leverandør Delphi Consulting AS Påbegynt 2008, ikke ferdig Påbegynt 2008, ikke ferdig Påbegynt 2008, ikke ferdig Rammeavtaler i regi av IIØR: Arbeidstøy Emballasje for pakking, koking og distr mat Meglertjenester kraftkjøp Arkitekttjenester og rådgivende ingeniørkompetanse Fyringsolje, diesel med mer Lyskilder Biler, kjøp og langtidsleie Multifunksjonsmaskiner Kantine og kjøkkenutstyr Renholdsprodukter Driftsassistanse og laberatorietjenester Vedlikehold av veilys Service og reperasjon av ventilasjonsanlegg Valgt leverandør Bekken & Strøm AS Valgt 3 leverandører, Casy, Duni og Vakuum Teknikk Valgt leverandør, Hafslund Strøm AS Valgt 17 leverandører Valgt leverandør, YX Energi Norge AS Valgt leverandør, Auralight Valgt 2 leverandører, Autolease og Toyota Jessheim/Eidsvoll Valgt 3 leverandører, Ricoh, Konica Minolta og Xerox Valgt leverandør Horaka AS Valgt leverandør NorEngros Johs. Olsen AS Valgt 2 leverandører, Asplan Viak AS og Analycen AS Valgt leverandør Hafslund Lys AS Valgt leverandør Bryn Ventilasjon AS Rameavtaler i regi av Nes kommune: Trelast m.m. Valgt 2 leverandører, Stangeskovene AS og ByggService AS I tillegg er en rekke rammeavtaler i regi av IIØR prolongert, samt at man i IIØR har påbegynt nye rammeavtaler i 2008 som ennå ikke er ferdigstilt og som man derfor arbeider videre med i

33 6 Etat for skole og barnehager 6.1 Organisering Etat for skoler og barnehager 455 stillinger 349,4 årsverk Stab 8 stillinger 7,6 årsverk Etatssjef 1 stilling 1 årsverk Pedagogisk tjeneste 12 stillinger 10,5 årsverk Barnehager 71 stillinger 53,3 årsverk Barneskoler 280 stillinger 201 årsverk Ungdomsskoler 83 stillinger 76 årsverk Skogbygda barnehage 14 stillinger 11 årsverk Fjellfoten barnehage 15 stillinger 9,8 årsverk Svarverud barnehage 19 stillinger 14 årsverk Sølvvirke barnehage 10 stillinger 7 årsverk Auli skole 35 stillinger 28,4 årsver Fjellfoten skole 23 stillinger 15,2 årsverk Jerpestad skole 18 stillinger 14 årsverk Brårud skole 17 stillinger 12,4 årsverk Framtun skole 20 stillinger 14,4 årsverk Neskollen skole 31 stillinger 22,5 årsverk Runni ungdomsskole 52 stillinger 48 årsverk Vormsund ungdomsskole 31 stillinger 28 årsverk Auli barnehage 13 stillinger 11,5 årsverk Opaker skole 15 stillinger 10,9 årsverk Skogbygda skole 21 stillinger 14,4 årsverk Udnes skole 26 stillinger 17,8 årsverk Vormsund skole 17 stillinger 11,8 årsverk Østgård skole 18 stillinger 14 årsverk Årnes skole 39 stillinger 25,2 årsverk 33

34 6.2 Driftsregnskap Skole Nes kommune Skoleetat eks barnehager Revidert Oppr Avvik Tall i hele 1000 Regnskap Budsjett Budsjett ift rev bud Regnskap Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter komm. egenproduksjon Overføringer Avskrivninger 98 Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansieringstransaksjoner Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat ekst. finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskap m.mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidliger åre regnsk. m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

35 6.3 Avvik mellom regnskap og budsjett Skoleetaten har et regnskapsmessig merforbuk i 2008 på kr. 1,7 mill. Dette skyldes høyere kostnader til kjøp av varer og tjenester og noe færre inntekter enn budsjettert. Driftsinntektene viser en mindreinntekt på kr ,- som i hovedsak skyldes lavere foreldrebetaling enn forventet. Dette ble for øvrig også varslet i 2. tertialrapport. Utvidet skoletid har medført langt flere deltidsplasser i SFO i høsthalvåret enn tidligere. Utgiftssiden viser at lønnskostnadene er i henhold til budsjett. Det er et betydelig mindreforbruk på sosiale utgifter fordi pensjonsutgifter og avseting på sykelønn ble lavere enn regnskapsført og tilbakeført mot slutten av året. Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen er i henhold til budsjett, men må sees i sammenheng med overføringsutgiftene (mva) som viser merforbruk. Proratakuttet som ble vedtatt på kjøp av varer og tjenester, ble vanskelig å gjennomføre fordi innkjøpene ifm nytt skoleår allerede var gjennomført. Bruk av avsetninger/avsetning til fond gjelder øremerkede midler til kompetanseheving i skolen, prosjektet ProAktiv skolestart og statlige midler til norskopplæring for innvandrere/flyktninger. 6.4 Driftsutgifter pr virksomhet Nes kommune Skoler Revidert Avvik Endring Tall i hele 1000 Regnska p Budsjett regnsk/bud Regnskap 07/08 Skoleadministrasjon Spesialundervisning Pedagogisk tjeneste Grunnskolen Skoleskyss Voksenopplæring Sum Generelle kommentarer Det er jobbet målbevisst for å øke kvaliteten på tilbudet til barn og unge. Økt kvalitet og bedre læringsutbytte for den enkelte elev, er et av hovedmålene i strategidokumentet for Nes-skolen. I tillegg er målsettingene at tilpasset opplæring og inkludering skal gjennomsyre all opplæring. Grunnleggende ferdigheter skal være i fokus, og IKT skal være et verktøy for bedring av læringsutbytte. Elevresultatene og resultatene av skolenes forbedringsarbeid blir målt opp mot dette. Ut fra de overordnede målsettingene kan vi konstatere at elevresultatene er forbedret for noen av elevene, men det er fortsatt altfor stor forskjell mellom dem. Dette skyldes at vi ikke klarer å tilby god nok tilpasset opplæring. Skal gjennomsnittsresultatene bli bedre, må det til et ekstra løft for de med lavest resultat. Utgangspunktet for forbedringsarbeidet har vært den kommunale planen for kvalitetsutvikling i Nes skolen, skolenes egne utviklingsplaner samt statlige dokumenter. 35

36 Den statlige kvalitetssatsingen Den gode barnehagen har vært rettesnoren for forbedringsarbeidet i barnehagene. Etatssjefen er godt fornøyd med det arbeidet som gjøres i skoler, barnehager og pedagogisk tjeneste både når det gjelder kvaliteten på arbeidet og budsjettstyringen Pedagogisk tjeneste Målet med PT er å støtte skoler og barnehager i arbeidet med kompetanseutvikling og tilrettelegging, slik at opplæringen blir best mulig for alle. Tjenesten bidrar også til at barn, unge og voksne med spesielle behov får hjelp, slik at de sikres gode utviklingsmuligheter. Tjenesten inngår i det kommunale kvalitetssystemet i forhold til Opplæringslovens Tjenesten og den enkelte skole har forpliktende samarbeidsavtaler som vurderes årlig. Tjenesten har i 2008 arbeidet sammen med skoler og barnehager omkring konkret prosjekter: Proaktiv skolestart, Bekymringsfullt fravær, Best-prosjektet og IKT-utvikling. I tillegg har PT samlet inn og analysert læringsresultater fra skolene og jobbet sammen med dem for å få til forbedring. Pedagogisk tjeneste betjener 34 enheter, noe som betinger mye tid og mange utfordringer. Når det gjelder det individrettede arbeidet for PP-rådgiverne, er saksmengde noe økende (se tabell, enkeltsaker pr medarbeider i full stilling). Arbeidet med sakkyndige vurderinger er økende og tidkrevende, og faren er at dette kan gå på bekostning av det systemrettede og mer forebyggende arbeidet Pedagogisk tjeneste Nye saker barndomstrinnet Nye saker ungdomstrinnet Nye saker førskolebarn Nye saker voksne Antall enkeltvedtak Barn/unge med utredning knyttet til adferd Tjenesten opererer ikke med venteliste, og det har ikke vært noen formelle klagesaker i PT har utført noe logopedutredning og gitt veiledning på dette området for førskolebarn og grunnskolebarn. I tillegg har tjenesten gitt logopedbehandling til voksne afasipasienter. PT deltar i kommunens ungdomsskoleteam og barneskoleteam som ledes av ansatte i Familiens hus. Personalet har vært stabilt gjennom året. Ny leder var på plass i tjenesten i september Ny leder har blitt medlem av kommunens kriseteam Grunnskolen Målsettingene og innsatsområdene for utvikling av Nes-skolen i 2008, samt krav til gjennomføring av kartleggingsprøver og elevundersøkelser, finnes i Kvalitetsutvikling i Nes skolen, del A: Strategidokument og del B: Plan for kunnskapsløftet

37 2009, skolenes egne utviklingsplaner og system for kvalitetsvurdering Opplæringslova Kvalitetsutviklingen bygger på Strategi for utvikling, system for vurdering og system for dokumentasjon. Områder for etter- og videreutdanning av lærere bygger på kompetansekartlegginger på skolene. Det ble senest foretatt en kartlegging våren 2008 som viser at behovet er størst innen IKT, elevvurdering og klasseledelse. Det er derfor satt i gang skolering innen IKT. Elevvurdering er planlagt i samarbeid med ØRU-kommunene, men kommer ikke i gang før høsten Temaet klasseledelse vil bli fulgt opp. Hovedtyngden av etterutdanningen for lærere knyttet til innføringen av Kunnskapsløftet, ble avsluttet våren Høgskolen i Hedmark har hatt ansvaret for etterutdanningen i norsk, engelsk og matematikk for lærere fra 1. til 10.trinn. Høgskolen i Oslo har vært ansvarlig for videreutdanning i naturfag. Dette har vært et samarbeidsprosjekt for ØRU-kommunene. Ca. 10 lærere har deltatt fra Nes. Utdanningen ble avsluttet våren For skolelederne har fokus vært rettet mot ledelse i en lærende organisasjon. Det har også vært lagt stor vekt på vurdering, veiledning og oppfølging av elevresultater. De større prosjektene som ble startet i 2006/07, fortsatte også i Det mest omfattende prosjektet er et samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Oslo og Alberta University i Canada. Hovedmålet er å utjevne sosiale forskjeller i skolen ved bedring av læringsresultatene til alle elevene. Prosjektet består av tre deler. 1. Aktiv skoleledelse alle rektorene har fått en kort innføring. Samarbeidet skal videreutvikles 2. Tidlig innsats kartlegging av spesielle behov, iverksetting av tiltak og brobygging fra barnehage til grunnskole. Deltakere her er: Auli skole, Auli-, Korsdalen- og Haga barnehage, Pedagogisk tjeneste og Familiens hus. Prosjektet har fått kr ,- i statlig støtte. Høgskolen i Oslo er ansvarlig 3. Bedre læringsstrategier i realfag. Deltakere er Runni ungdomsskole og Fjellfoten skole. Kr ,- er tildelt av statlige midler. Midlene er her kanalisert til Høgskolen i Hedmark. Prosjektet er initiert fra FAU ved Runni ungdomsskole. Alle de andre skolene har fått informasjon om prosjektene og strategier for spredning av læringsresultatene vil skje våren Av andre samarbeidsprosjekter kan nevnes at 7 skoler har et utvidet samarbeid om lese- og skriveopplæring. Dette skjer i samarbeid med Bredtvet kompetansesenter. Resultatet av samarbeidet skal munne ut i en lese- og skriveopplæringsplan som også skal komme de andre skolene til gode. Det er Brårud, Vormsund, Udnes, Jerpestad, Opaker, Skogbygda og Vormsund ungdomskole som samarbeider her. Økonomiske midler som brukes til etter- og videreutdanning er statlig finansiert. Kommunen bidrar med pedagogisk personell som organiserer og følger opp etter- og videreutdanningen. Jerpestad og Udnes skoler har deltatt i et effektiviseringsnettverk for SFO. Det ledes av KS. Arbeidet med spredning til SFO ved de andre skolene er satt i gang. Alle rektorene og SFO lederne har hatt flere samlinger i 2008 for å lære av effektiviseringsarbeidet. Det er også gjennomført en brukerundersøkelse med svært stor deltakelse og meget gode resultater. 37