Faktor 4 boliger SINTEF Byggforsk Arkitektur og byggteknikk

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Faktor 4 boliger SINTEF Byggforsk Arkitektur og byggteknikk"

Transkript

1 SBF 51 A06009 RAPPORT Faktor 4 boliger Tor Helge Dokka, Tore Wigenstad SINTEF Byggforsk Arkitektur og byggteknikk August 2006

2 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk Arkitektur og byggteknikk Faktor 4 Boliger Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Alfred Getz vei 3 Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA FORFATTER(E) Tor Helge Dokka, Tore Wigenstad OPPDRAGSGIVER(E) Husbanken regionkontor Trondheim RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. SBF 51 A06009 Åpen Are Rødsjø GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen H ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) I:/pro/22h17700_THD/Rapport F4.doc Tor Helge Dokka Inger Andresen ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Siri Hunnes Blakstad SAMMENDRAG Denne rapporten viser hvordan man kan bygge en bolig med en energibelastning som er ¼ av en vanlig bolig, dvs. energibelastningen er redusert med en faktor 4. Med energibelastningen menes den vektede tilførte energien til bygget, der ulike energikilder vektes ut fra miljøbelastning. Reduksjonen oppnås med først å redusere energibehovet maksimalt. Dette oppnås med å bygge uten luftlekkasjer, bruke ventilasjon med høyeffektiv varmegjenvinning, ha superiolserte konstruksjoner og vinduer. Elbehovet reduseres ved å bruke energieffektivt utstyr og belysning, samt ved enkel behovsstyring og visualisering av energibruken. Et forenklet vannbårent oppvarmingssystem, sammen med en kombinert solfanger og biopelletskjel, fører til ytterliggere reduksjon av tilført energi, og konvertering til miljøvennlig fornybar energi (biopellets). Solceller som dekker 15 prosent av det resterende elektrisitestbehovet, fører til at boligen får et behov for vektet tilført energi på 47 kwh/m²år. Behovet for tilført elektrisk energi er på 31 kwh/m²år, og ca. 40 kwh/m²år tilført bioenergi. Ekstrakostnader for dette energikonseptet er estimert til å ligge mellom 685 kr/m² og 1805 kr/m², og har da en inntjeningstid mellom 9.6 år og 26.9 år. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Energi Energy GRUPPE 2 Boliger House EGENVALGTE Faktor 4 Factor 4 Passivhus Passive house

3 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 2 FORORD 3 1 Innledning Bakgrunn 1.2 Hva er en en Faktor 4 bolig 1.3 Passiv energidesign 1.4 Passivhus-konseptet 2 Design av faktor 4 boligen A/V-optimalisering 2.2 Passivhustetthet og høyeffektiv varmegjenvinning 2.3 Superisolering 2.4 Superisolerte vinduer 2.5 Solrik orientering 2.6 Reduksjon av elbruken 2.7 Forenklet vannbåren varme 2.8 Lokal fornybar varmeproduksjon 2.9 Lokal fornybar elproduksjon 3 Kostnader og lønnsomhet Passivhus-nivå 3.2 Passivhus med fornybar varmeproduksjon 3.3 Passivhus med fornybar el- og varmeproduksjon 4 Nullutslippsamfunnet 29 Referanser 32

4 3 FORORD Utarbeidelse av denne rapporten har blitt finansiert av Husbanken regionkontor Trondheim. Utbyggingsprosjektet Smestadlunden i regi av Lillehammer og omegns boligbyggelag (LOBB) har blitt brukt som case i denne rapporten. Dette utbyggingsprosjektet på Lillehammer er under planlegging, og er planlagt oppført i løpet av Løsningen som presentert i rapporten her vil ikke nødvendigvis bli implementert i de planlagte boligene, selv om boligene er planlagt med meget lavt energibehov. August 2006 Prosjektleder Tor Helge Dokka

5 4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Husbanken, Enova og SINTEF har gjennom prosjektet IEA Task 28 kostnadseffektive lavenergiboliger [1], initiert flere demonstrasjon/forbildeprosjekter. Husby Amfi [2] i Stjørdal med 56 leiligheter er så langt det mest ambisiøse, med målsetning om over 50 % reduksjon i total energibruk (sammenlignet med normal boligstandard). FIGUR 1-1 Husby Amfi. (Foto: G.Mahlum, Arkideco) Det er også initiert lignende prosjekter på Lillestrøm (Mesterhus, Husbanken og Byggforsk), i Sandnes (Jadar Hus, Husbanken og Byggforsk), og på Kongsberg, med omtrentlig samme målsetning (halvert energibruk). Erfaringene så langt er at man med moderat økning av byggekostnadene (2-6 %) kan oppnå ca. 50 % spart energi, og at det ikke er noen store barrierer mot å innføre en slik byggestandard. Internasjonalt har nå lavenergiboligene på Lindås utenfor Gøteborg vært bebodd noen år, og det begynner å komme både fysiske målinger og brukererfaringer fra prosjektet [3]. Så langt er erfaringene overveiende gode, både termisk komfort og luftkvalitet blir av de fleste beboere oppfattet som god. Noen ulemper synes å være: FIGUR 1-2 Lavenergibolig på Kongsberg. FIGUR 1-3 Passivhus i Lindås Park. Energibruken er noe høyere enn beregnet, men fortsatt meget lav sammenlignet med normale rekkehus. Enderekkehusene, som har noe høyere varmetap, har litt problemer med å få opp temperaturen etter at beboerne har vært lenge ute av boligen (lite internvarme). Noen beboere etterspør muligheten for ildsted, både for kos men også for lettere å holde temperaturen i de kaldeste periodene. Noen beboere etterspør, av komforthensyn, gulvvarme i bad. Varmegjenvinnerne har i snitt noe lavere virkningsgrad enn forutsatt. Solfangersystemet dekker noe mindre av tappevannsbehovet en forutsatt. Med erfaring fra disse nordiske prosjektene, og erfaringene fra passivhus-satsningen i særlig Tyskland og Østerrike [4-5] med flere tusen boliger bygget, mener vi at det også i kaldt norsk klima er mulig å bygge boliger med veldig lavt energibehov og behagelig inneklima, på en kostnadseffektiv måte.

6 5 1.2 Hva er en en Faktor 4 bolig Svaret på det er i utgangspunktet enkelt: Det er en bolig med ¼ av energibruken/energibehovet til en normal bolig. Men for å svare mer presist på dette spørsmålet må man først definere klart hva man mener med energibruken/energibehovet til en bolig. FIGUR 1-4 Viser sammenhengen mellom netto energibehov i bygget, tilført energi til bygget fordelt på ulike energikilder, og vekting av ulike energikilder for å få tall for totalt vektet energi tilført bygget. Netto energibehov, tilført energi, vektet tilført energi Definisjonene her forholder seg til foreløpig forslag til energimerking av boliger ihht. EUs bygningsenergidirektiv [6]. Det er der lagt opp til tre mulige målepunkt for energibruken til en bolig: Netto energibehov Tilført energi Vektet tilført energi Netto energibehov, er den totale energibruken beregnet med normale brukere og krav til inneklima, og antatt energiforsyning og oppvarmingssystem med 100 % virkningsgrad. For boliger blir energibehovet delt opp i postene: oppvarming (rom og ventilasjon), tappevann, vifter, belysning og utstyr. I enkelte tilfeller kan man også ha poster som pumper og kjøling, hvis relevant. Netto energibehov er summen av alle postene. De enkelte energipostene og netto energibehov for bygget presenteres gjerne i et energibudsjett som vist i tabell 1-1. Energibudsjettet danner også grunnlaget for å beregne tilført energi fordelt på ulike energikilder.

7 6 TABELL 1-1 Energibudsjett og netto energibehov for en bolig. Energipost Oppvarming 75 kwh/m²år Tappevann 35 kwh/m²år Vifter 3 kwh/m²år Belysning 23 kwh/m²år Utstyr 29 kwh/m²år Netto energibehov 165 kwh/m²år Ved beregning av tilført energi tar man også hensyn til energiforsyningens og varmeanleggets systemvirkningsgrad. En bolig med varmepumpe eller solfangeranlegg vil da kunne få lavere behov for tilført energi enn netto energibehov, men tilført energi vil også kunne bli høyere enn netto hvis man for eksempel har olje- eller biopelletskjel som har systemvirkningsgrad under 100 %. Tilført energi er summen av tilført energi fra de ulike energikildene bygget har. Systemvirkningsgraden bestemmes ut fra produksjonsvirkningsgraden, distribusjons-virkningsgraden og reguleringsvirkninggraden. Se [6] for detaljer og foreslåtte systemvirkningsgrader for ulike oppvarmings- og energiforsyningssystemer. Et eksempel på beregning av tilført energi er vist i tabell 1-2, der det termiske energibehovet (romoppvarming og tappevann) er dekket av et boibrenselsystem med 80 % systemvirkningsgrad. I dette tilfellet blir tilført energi betydelig høyere enn netto energibehov. I tilfeller med varmepumper og solfangere vil tilført energi kunne bli betydelig lavere enn netto energibehov. TABELL 1-2 Beregning av tilført energi for et tilfelle der en biokjel dekker alt det termiske energibehovet. Energipost Netto Systemvirkningsgrad Tilført energi* energibehov Elektristet 55 kwh/m²år kwh/m²år Biobrensel (pellets) 110 kwh/m²år kwh/m²år SUM 165 kwh/m²år kwh/m²år * Tilført energi beregnes ved å dele netto energibehov på systemvirkninggraden: E til = E netto / η sys Ved beregning av vektet tilført energi tar man også hensyn til miljøvennligheten 1 til energikilden. Tilført energi for ulike energikilder multipliseres med en vektingsfaktor for denne energikilden. Siden f.eks. bruk av biobrensel regnes for å være mer miljøvennlig enn bruk av olje, har den også en lavere vektingsfaktor. Vektingsfaktorer for ulike energikilder er gitt i tabell 1-3. Underlaget for forslag til vektingsfaktorer er gitt i [6]. 1 Med miljøvennlighet menes i denne sammenhengen den sammfunnsmessige miljøkostnaden ulike energikilder har. For diskusjon av ulike energikilders miljøkostnader, se [6].

8 7 TABELL 1-3 Forslag til vektingsfaktorer for ulike energikilder*. Energikilde Vektingsfaktor Elektrisitet 1.00 Olje/paraffin 1.00 Gass 0.65 Fjernvarme 0.55 Biobrensel 0.35 * Med energikilder menes i denne sammenhengen energi som bli tilført bygget via grid (el eller fjernvarme), eller i fast- (bio), flytende- (olje/parafin) eller gassform (propan, naturgass, etc.). TABELL 1-4 Beregning av vektet tilført energi for samme tilfelle som beregnet i tabell 1-2. Energipost Tilført energi Vektings faktor Vektet tilført energi Elektristet 55 kwh/m²år kwh/m²år Biobrensel (pellets) 138 kwh/m²år kwh/m²år SUM 193 kwh/m²år kwh/m²år Mange boliger har i dag kun elektrisk oppvarming. I dette tilfellet vil netto energibehov, tilført energi og vektet tilført energi være tilnærmet like (antatt oppvarmingssystemet med tilnærmet 100 % virkningsgrad). FIGUR 1-5 Beregningsgangen fra netto energi behov, via tilført energi til vektet tilført energi. Energibruken til en normal bolig Figur 1-6 viser en boligblokk i Lillehammer, bygget i Fasaden er etterisolert med 5 cm mineralull. Energiforbruket er målt til 254 kwh/m²år, hvor ca. 60 % er oljeforbruk til romoppvarming. Boligblokka har en sentral oljekjel og radiatorer som dekker romoppvarming. Med en antatt virkningsgrad på 80 % på radiator/ojlekjel-systemet, blir netto energibehov på 223 kwh/m²år, med fordeling som vist i figur 1-7. FIGUR 1-6 Typisk eksisterende boligblokk på Lillehammer. (Foto: Lillehammer og omegn boligbyggelag. LOBB) kwh/m²år Oppvarming Tappevann Vifter Belysning Utstyr SUM FIGUR 1-7 Estimert energibudsjett for eksisterende boligblokk på Lillehammer.

9 8 Siden energiforsyning til blokka er basert på el og olje (med vektingsfaktorer 1.0), blir vektet tilført energi lik tilført energi: 254 kwh/m²år. FIGUR 1-8 Typisk nytt småhus i form av en tomannsbolig med et gulvareal på 2 x 112 m². I figur 1-8 vises et typisk småhus, som er en relativt enkel tomannsbolig, dybde på 8 meter og bredde på 7 m (innvendig mål), noe som gir et gulvareal på 112 m² pr. boenhet. Hver boenhet har 20 % vindusareal (ifht. gulvarealet), med 86 % vindusareal på nord- og sydfasaden (likt fordelt) og resten på øst- og vestfasaden. Tomannsboligen har 15 cm isolasjon i ytterveggen, 250 mm i yttertak og 180 mm isolasjon i gulv på grunn. Videre har den vinduer med 2-lags lavenergiglass med en U-verdi på 1.4 W/m²K, og er ventilert med et avtrekksventilasjonsanlegg med en luftomsetning på 0.5 oms/t. Boligen er elektrisk oppvarmet med panelovner og varmekabler i bad og vaskerom. Boligen tilfredsstiller energikrav i byggforskriftene. Energibudsjett for boligen er vist i figur 1-9. Med elektrisk oppvarming vil tilført energi og vektet tilført energi være tilnærmet lik netto energibehov, dvs. 192 kwh/m²år. kwh/m²år Oppvarming Tappevann Vifter Belysning Utstyr SUM FIGUR 1-9 Beregnet energibudsjett for typisk ny tomannsbolig oppført på Lillehammer. En faktor 4 bolig: På Lillehammer må en slik bolig ha vektet tilført energi som ikke overstiger 48 kwh/m²år. Målsetning for Faktor 4 boligen Som benchmark for faktor 4 målsetningen er det her valgt å bruke vektet tilført energi, siden det er forslaget i ny energimerkeordning, og det er valgt å bruke energibruken til en ny bolig (småhus) oppført etter minstekrav i forskriftene. Det betyr at en faktor 4 bolig på Lillehammer må ha vektet tilført energi på 48 kwh/m²år eller lavere. Andre mål er at boligen skal være brukervennlig og ha et behagelig inneklima, og det skal være fokus på løsninger som er robuste, har lang levetid og er kostnadseffektive.

10 9 1.3 Passiv energidesign Passiv energidesign 2 eller kyotopyramiden er en fremgangsmåte for planlegging av lavenergiboliger og forsåvidt passivhus, som består av fem steg: FIGUR 1-10 Fremgangsmåte ved passiv energidesign. Figur: Kathe Hermstad. Steg 1 er å redusere varmetapet fra boligen mest mulig. Dette innebærer vanligvis kompakt bygningsform med arealeffektiv planløsning, ekstraisolert klimaskjerm, superisolerte vinduer og dører, meget lufttett klimaskjerm og balansert ventilasjon med høyeffektiv varmegjenvinner. Balansert ventilasjon har en økende markedsandel i nye boliger, og undersøkelser viser en høy grad av fornøyde brukere, men det er viktig at anleggene er enkle å inspisere og vedlikeholde. Fokus på korte luftføringsveier og lite trykkfall er også viktig for å unngå høy energibruk til vifter og støyproblemer. Steg 2 er å redusere elektrisitetsforbruket ved å bruke energieffektive hvitevarer og belysning. Det er mulig å velge meget energieffektive hvitevarer og sparepærer (med EU s energimerke A), uten at dette medfører nevneverdige ekstrakostnader. For lavenergiboliger er dette særlig viktig da man i alle tilfeller har liten nytte av varmetilskuddet fra belysning og utstyr til oppvarming. Steg 3 er å utnytte gratis solvarme gjennom boligens utforming, plassering og orientering av fasader og vinduer. Solfangere til forvarming av tappevann er også aktuelt. Solceller kan dekke en del av elektrisitetsbehovet, men er pga. investeringskostnaden pr. i dag lite regningssvarende. Steg 4 er å velge et system som gir brukerne enkel og lettforståelig tilbakemelding på energiforbruk og bruksmønster. Det er også aktuelt med systemer for behovsstyring av oppvarming, belysning, utstyr og ventilasjon. Slike systemer kalles i dag ofte for smarthusteknologi eller intelligente hjem. Steg 5 er å velge riktig energikilde og oppvarmingssystem. Det resterende oppvarmingsbehovet er nå meget lavt, i området: kwh/m²år. Energikilden bør velges ut fra eksisterende infrastruktur, og lokal tilgjengelighet, og kan f.eks. være fjernvarme i større byer og biobrensel (pellets eller ved) i distriktene. Også elektrisk oppvarming kan være akseptabelt på grunn av det lave oppvarmingsbehovet. El-oppvarming har også den fordelen at den er meget enkelt å regulere. 2 Denne metoden/fremstillingen/visualiseringen er utviklet i samarbeid mellom Are Rødsjø, Husbanken, og Tor Helge Dokka, SINTEF.

11 10 Det legges også stor vekt på at løsningene skal gi god termisk komfort, god luftkvalitet og at alle installasjoner og bygningstekniske løsninger er robuste og brukervennlige. 1.4 Passivhus-konseptet Passivhus-konseptet, opprinnelig utviklet av Dr. Wolfgang Feist og Passivhus-instituttet [5], har fått meget stor utbredelse i Sentral-Europa, særlig i Tyskland og Østerrike. Men det er også bygget en rekke passivhusprosjekter i andre land som Sveits, Sverige, Frankrike, Belgia og Nederland. Mer enn 6500 passivhus er bygget så langt, med meget imponerende resulater dokumentert i bl.a. EU-prosjektet CEPHEUS [4]. Et nytt EU-prosjekt, PEP [7], har som mål at passivhus-konseptet skal spres og få stor utbredelse også i andre EU og EØS land. De viktigste kriteriene i Passivhus-konseptet er: Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15 kwh/m²år Maksimalt effektbehov til oppvarming skal ikke overstige 10 W/m² FIGUR 1-11 Eksempel på passivhus fra Ölsbundt i Østerrike. Dette oppnås med følgende tiltak: Passiv utnyttelse av sol. Dette oppnås med at mye av vindusarealet vender mot sør (+/- 30 ). Så kompakt bygningskropp som mulig, for å redusere arealet mot det fri, og dermed redusere varmetapet. Superisolert bygningskropp, med U-verdier under 0.15 W/m²K og helst ned mot 0.1 W/m²K (vegg, tak, gulv). Kuldebrofrie ytterkonstruksjoner, med kuldebroverdi under 0.01 W/mK (regnet med utvendig areal). Superisolerte vinduer, med total U-verdi for vinduskonstruksjon lik eller under 0.80 W/m²K. En klimaskjerm med minimerte luftlekkasjer, med et lekkasjetall under 0.6 oms/t (ca. 7 ganger bedre enn dagens norske forskriftskrav). Balansert ventilasjon med høyeffektiv varmegjenvinning, med virkningsgrad på minst 80 %. Vifteeffekten må også være lav (SFP < 1.5 kw/m³/s) Ofte brukes forvarming av ventilasjonsluft i jordvarmeveksler, dvs. føring av friskluften gjennom rør som er gravd ned i grunnen før den kommer til ventilasjonsaggregatet. I tillegg skal det brukes energieffektive hvitevarer og belysning (A-merkede produkter), for å minimere behovet for elektrisitet. Det resterende varmebehovet til tappevann og romoppvarming dekkes ofte av kompakte varmepumpeenheter som tar varme fra avtrekksluften, og/eller termiske solfangere. Det lave resterende energibehovet (elektrisitet og termisk behov) kan dekkes av lokalt produsert fornybar energi (vindmøller, biobrenselkjel, eller lignende).

12 11 Figur 1-12 viser målt elektrisitetsforbruk til oppvarming og tappevannsoppvarming. Gjennomsnittlig elforbruk til oppvarming er meget lave 4.7 kwh/m²år. Omtrent det samme går til tappevannsoppvarming. Dvs. kjøpt energi til romoppvarming og tappevann er ekstremt lavt, ca. 10 kwh/m²år. 1 FIGUR 1-12 Målt oppvarmingsbehov for romoppvarming og tappevann for 52 rekkehus i Tyskland, med passivhus-standard (Kilde: Johan Reiss, Fraunhofer Institut für Bauphysik, Stuttgart [12]).

13 12 2 Design av faktor 4 boligen I dette kapittelet vil det steg for steg bli vist hvordan en faktor 4 bolig kan designes på en robust og kostnadsmessig optimal måte. I slutten av rapporten er det også vist hvordan man kan gå videre, helt ned til et nullenergihus og også et energiproduksjonshus. Anslagsvise ekstrakostnader eventuelt besparelser for ulike tiltak/løsninger vil også bli angitt. De anslåtte ekstrakostnadene eller besparelsene er basert på erfaringer fra en rekke gjennomførte byggeprosjekter både nasjonalt og internasjonalt, men er kun indikative. Spesifikke kostnadsberegninger må gjøre for det enkelte byggeprosjekt. Samlede kostnads- og lønnsomhetsanalyser er gitt i kapittel 3. Alle energiberegninger i dette kapitlet er gjort med simuleringsprogrammet SCIAQ 2.0 [8] FIGUR 2-1 Situasjonsplan for Smestadlunden.

14 13 Som utgangspunkt for beregningene er prosjektet Smestadlunden på Lillehammer (under planlegging) brukt. Dette er 32 nye boliger tenkt bygd med passivhus-standard, der 10 er rekkehus og de resterende er 2 og 3 roms leiligheter. Beregningene her er basert på foreløpige tegninger. 2.1 A/V-optimalisering A/V står her for forholdet mellom varmetapsarealet (gulv, tak, vegg mot det fri eller grunnen) og volumet til bygget. Alternativt, og kanskje mer relevant, er forholdet mellom varmetapsarealet og oppvarmet gulvareal. Det naturlige første steget i en prosess for å redusere energibruken, er å redusere varmetapsarealet for boligen ved å designe en kompakt bygningskropp. Figur 2-2 og 2-3 viser et utkast til det planlagte rekkehuset med passivhusstandard på Lillehammer. Det er 5 like rekkehus i hus I (likt med hus II) som beregningene er basert på i det etterfølgende. FIGUR 2-2 Planløsning 1 etg. fra skisseprosjekt for passivhus på Smestadmoen, Lillehammer. For rekkehus er det energi- og kostnadsoptimalt med dype og smale rekkehusleiligheter. Hvor dype og smale de kan være blir et kompromiss mellom funksjonalitet, arealeffektivitet, dagslyskrav, og andre arkitektoniske hensyn. Et dybde/breddeforhold på mer enn 1.5 bør etterstrebes. I skisseprosjektet vist her (fig. 2-1, 2-2) er dybde/bredde-forholdet ca. 1.6 (9.2/5.7). I optimaliserte rekkehus med passivhusstandard kan dybdebredde forholdet komme opp i over 2.0. Med en dybde på 9.2 meter og bredde på 5.7 m (innvendige mål) blir gulvarealet (BRA) for hvert rekkehus på 109 m². Utvendig sportsbod er utenfor klimaksjermen og regnes ikke med i oppvarmet gulvareal. Det er her i utgangspunktet regnet med at vindusarealet på 20 % er likt fordelt på syd- og nordfasaden. Det er regnet med samme varme- og energitekniske standard som for tomannsboligen brukt som benchmark (kap. 1.2). Energiberegningen er også gjort som for alle fire rekkehusene samlet, og blir derfor snitt for de fire rekkehusene. De to midtrekkehusene vil ha lavere oppvarmingsbehov enn de to enderekkehusene. Beregnet energibudsjettet for rekkehusene er vist i figur 2-4. FIGUR 2-3 Planløsning 2 etg. fra skisseprosjekt for passivhus på Smestadmoen, Lillehammer. kwh/m²år Oppvarming 85 Tappevann 35 Vifter 2 Belysning Utstyr SUM 174 FIGUR 2-4 Energibudsjett for A/V-optimaliserte rekkehus.

15 14 Ved lage en kompakt bygningskropp er oppvarmingsbehovet altså redusert fra 103 til 85 kwh/m²år, og totalt netto energibehov fra 192 til 174 kwh/m². I dette tilfellet hvor man kun bruker elektrisk oppvarming, vil tilført og vektet tilført energi være likt netto energibehov. FIGUR 2-5 Få og store vinduer gir lavere varmetap og lavere kostnader, enn mange små vinduer. I tillegg til å spare energi vil en enkel og kompakt bygningskropp som vist i fig. 2-2 og 2-3, være betydelig mer kostnadseffektiv enn en normal bolig. Bare i besparelsen av ytterareal (gulv, vegg, tak) vil man her kunne spare kr pr. m² gulvareal sammenlignet med en normal bolig (tomannsboligen). Enklere bygningskropp gir også raskere og mindre arbeidskrevende oppføring av boligen. Et annet sted det er vinn-vinn når det gjelder energibruk og kostnader er vinduer. Bruker man flere store vinduer uten sprosser eller labanker (horisontaldelte vinduer), istedenfor flere mindre vinduer med sprosser, vil man kunne få vinduer med betydelig lavere U-verdi siden man reduserer randsonetapet (overgang glass-karm) betydelig. Dette fører også til betydelig kostnadsreduksjon for vinduer, helt opp til 1/3 besparelse kan oppnås, tilsvarende en besparelse på kr pr. m² gulvareal. 2.2 Passivhustetthet og høyeffektivt varmegjenvinning For å komme lavt ned i oppvarmingsbehov er en kraftig reduksjon av luftlekkasjer og høyeffektiv varmegjenvinning av ventilasjonsluften helt nødvendig. FIGUR 2-6 Tetting med mineralulldytt, bunnfyllingslist og fugemasse, samt klemt papp. FIGUR 2-7 Trykktesting av hus med såkalt blower-door utstyr. I passivhus er kravet at lekkajsetallet (ved en trykkforskjell på 50 Pa) ikke overstiger 0.6 oms/t. Dette oppnås ved at ytterkonstruksjonen utføres med et helt vindtettsjikt, og man har gode detaljløsninger rundt vinduer/dører, overganger og gjennomføringer i klimaskjermen. Et kontinuerlig vindtettsjikt med papp/rullprodukt som er kontinuerlig og med klemte skjøter har vist seg å fungere godt. Et andre vindettesjikt i form av plater kan være fornuftig, siden det da er enkelt å tette rundt tekniske gjennomføringer (kanaler, rør) og i overganger tre-mur. Rundt vinduer og dører anbefales det å bruke mineralull-dytting, bunnfyllingslist og fugemasse, i tillegg til at papp/rullprodukt klemmes med vindusomramming/lister. Trykktesting ( blower door test ) er også obligatorisk på passivhus, og det kan være smart og også gjøre en diagnostisk trykktest når vindtettesjikt er montert, for å utbedre luftlekkasjer i bygget på en kostnadseffektiv måte. Når det gjelder varmegjenvinning av ventilasjonsluft er pr. i dag roterende varmegjenvinnere (se figur 2-8) den mest effektive løsningen sett over året som helhet. En slik roterende gjenvinner kan ha en årsmidlere temperaturvirkningsgrad på %. Det er her regnet med en virkningsgrad på 83 %.

16 15 Energibudsjettet for rekkehuset med disse to tiltakene er vist i figur 2-9. Oppvarmingsbehovet er redusert fra 85 til 38 kwh/m²år. Dvs. godt over en halvering. Det fører også til at det totale energibehovet er redusert til 132 kwh/m²år. Med elektrisk oppvarming er vektet tilført energi lik netto energibehov. kwh/m²år Oppvarming Tappevann Vifter Belysning Utstyr SUM FIGUR 2-8 Roterende gjenvinner fra et ventilasjonsanlegg for boliger. (Bilde med tilltaelse fra Villavent/ Systemair). FIGUR 2-9 Energibudsjett med passivhustetthet og høyeffektiv varmegjenvinning. Ekstrakostnader for tettetiltak ligger i området 5-40 kr/m², og kr/m² for balansert ventilasjon med roterende gjenvinner. Det laveste anslaget for roterende gjenvinner, forutsetter at balansert ventilasjon allerede er standard (65-70 % av småhusleverandørene leverer i dag balansert ventilasjon som standard). 2.3 Superisolering FIGUR 2-9 Mineralullisolerte trekonstruksjoner. Neste steg for å redusere oppvarmingsbehovet ytterligere er superisolerte konstruksjoner uten kuldebroer. Tabell 2-1 viser aktuelle isolasjonstykkelser og U-verdi for ulike bygningsdeler.

17 16 TABELL 2-1 Konstruksjonsløsninger og U-verdier for ulike bygningsdeler. Bygningsdel Konstruksjon U-verdi (W/m²K) Gulv på grunn* 350 mm markisolasjon (tung 0.07 mineralull eller eskpand. polystyren) Yttervegg Dobbeltvegg med mm iso. på langvegger og 400 mm iso. på gavlvegger Yttertak Kaldt loft med 550 mm isolasjon 0.07 *Oppgitt U-verdi er inkludert varmemotstanden i grunnen. Kuldebroverdier (ψ) skal være under 0.02 W/mK. Dette kan oppnås med bruk av de beste prefabrikerte ringmurselementene (gulv på grunn), og ellers ved bruk av vanlige isolerte trekonstruksjoner 3. Figur 2-12 viser energibudsjett med superisolerte konstruksjoner. Oppvarmingsbehovet reduseres ytterliggere fra 38 til 24 kwh/m²år, og totalt energibehov fra 132 til 118 kwh/m²år. Vektet tilført energi er også her lik netto energibehov. FIGUR 2-11 Dobbeltveggkonstruksjon med mm isolasjon. kwh/m²år Oppvarming Tappevann Vifter Belysning Utstyr SUM FIGUR 2-12 Energibudsjett med superisolerte gulv-, tak- og veggkonstruksjoner uten kuldebroer. Ekstrakostnader for disse superisolerte konstruksjonene ligger i området kr/m². 2.4 Superisolerte vinduer FIGUR 2-13 Eksempel på karmkonstruksjoner som er sertifisert av passivhusinstitutttet. Superisolerte vinduer, eller såkalte passivhus-vinduer, er også en meget viktig komponent i passivhuskonseptet. Passivhusvinduer skal ha en U-verdi for hele vinduskonstruksjonen som er under 0.80 W/m²K. Kravet på 0.80 W/m²K er satt med forutsetning at U-verdien for glassruta har en U-verdi på 0.70 W/m²K. Kravet er derfor egentlig et krav til 3 Kuldebroer i forbindelse med hjørner, etasjeskiller (i tre) og overgang yttervegg-yttertak, har vanligvis kuldebroverdier under 0.01 W/mK, og kan da ses bort i fra i varmetapsberegningen.

18 17 karm- og rammekonstruksjon, inkludert spacer (avstandslist mellom glass). I Tyskland og Østerrike er det over 40 vindusprodusenter som lager vinduer som tilfredsstiller dette kravet (som er sertifisert av Passivhus-instituttet). I Norge er det kun NorDan så langt som har utviklet et vindu med isolert karm som er i nærheten av dette kravet 4, se figur Det er i beregningene her antatt en karmkonstruksjon som tilfredstiller passivhus-kravet, men det har en ruteløsning som har en U-verdi på 0.60 W/m²K. Dette kan for eksempel oppnås med en trelags rute, med to lavemisjonsbelegg, 16 mm hulrom og argongassfylling. Til sammen vil dette gi en U-verdi for hele vinduskonstruksjonen på 0.75 W/m²K. Slike vinduer vil redusere oppvarmingsbehovet ytterliggere nedover til meget lave 10 kwh/m²år som vist i figur Det total energibehovet reduseres til 104 kwh/m²år. Med elektrisk oppvarming, er vektet tilført energi også på 104 kwh/m²år. FIGUR 2-14 NorDans superisolerte vindu med isolert kramkonstruksjon og superspacer. kwh/m²år Oppvarming Tappevann Vifter Belysning Utstyr SUM FIGUR 2-15 Energibudsjett for utførelse med passivhusvinduer. Ekstrakostnader for passivhusvinduer er anslått til kr/m². 2.5 Solrik orientering FIGUR 2-16 Eksempel på leilighet med ekstrem solrik orientering av vinduer. Solrik orientering av vinduer, dvs. mest vinduer mot sør, og mindre vinduer mot øst, vest og nord, er en kjent strategi for å redusere oppvarmingsbehovet. I utgangspunktet for rekkehuset vårt er det lik fordeling av vinduer på nord og sydfasaden (50/50), og ingen vinduer på gavlfasader (øst/vest). Dette er her endret til en fordeling 75 % mot sør og 25 % mot nord, fortsatt lukkede galvfasader. Som vi ser av figur 2-17 fører dette kun til en beskjeden reduksjon av varmebehovet fra 10 til 9 kwh/m²år. Det viser at ekstrem orientering av vinduer og glassflater har liten effekt i bygg med lavt varmetap, og vil også kunne føre til betydlige overoppvarmingsproblemer om sommeren hvis ikke tiltak gjøres for å begrense soltilskuddet (solavskjerming, utlufting, lagring i tunge bygningsmaterialer). Problemet er at 4 NorDans vindu med isolert karm har ennå ikke blitt sertifisert av Passivhus instituttet, men har blitt beregnet til å ha en U-verdi på under 0.80 W/m²K.

19 18 det i Norge er relativt små soltilskudd i de kaldeste månedene av året (desember-februar), og det er nettopp disse månedene det er noe signifikant oppvarmingsbehov i et passivhus. Det må bemerkes at dette gjelder for boliger med lavt varmetap, i vanlige boliger med høyere varmetap vil mer av soltilskuddene kunne bli benyttet til å redusere oppvarmingsbehovet. kwh/m²år Oppvarming Tappevann Vifter Belysning Utstyr SUM FIGUR 2-17 Energibudsjett for tilfellet med solrik orientering av vinduer 2.6 Reduksjon av elbehovet Når oppvarmingsbehovet er redusert til superlave 9 kwh/m²år, er de fleste andre energiposter betydelig større. Det er derfor nærliggende å se på hvordan man kan redusere elektrisitetsbehovet til vifter, belysning og utstyr. FIGUR 2-18 Bryter for enkel behovsstyring av lys, utstyr og ventilasjon. Figur: Guro Nereng, NTNU. Behovsstyring Den enkleste formen for behovsstyring er en sentral bryter (fig. 2-18), som kan plasseres sentralt i utgangspartiet av huset, for eksempel i entreen. Slår man denne bryteren i ute-stilling, vil boligen gå i hvilemodus. Med det menes at all belysning blir slått av, en god del ikke-kritiske elektriske kurser blir slått av (må vurders i hvert enkelt tilfelle), samt ventilasjonsluftmengdene reduseres (minimum-stilling). Sekundært kan man også ha en Dag-Natt bryter i hovedsoverommet, som gjør mye det samme. Siden det da er personer i boligen, bør man ikke redusere luftmengdene signifikant i forhold til dag-nivå. Alternativt kan man ha et nattspjeld, som gjør at all luft tilføres soverom og ikke andre oppholdsrom (stue, o.l). Visualisering I mange eldre hus henger det fortsatt Wattmetere (fig. 2-19), som tidligere ble brukt til å kontrollere at ikke overforbruket av elektrisk energi ble for stort. Dette var basert på en såkalt overforbrukstariff, som ikke brukes lenger. Men Wattmeteret var også en meget enkel måte å visualisere energibruken på, og ga en umiddelbar tilbakemelding på energiadferden til brukerne av boligen. Dagens energimåler som er plassert i et bortgjemt skap som vi bare åpner når en sikring har gått, har ikke den samme funksjonen.

20 19 Det er derfor behov for et moderne elektronisk Wattmeter, som visualiserer effekt og energiforbrukbruk. Slike løsninger kan være Web-basert, men det beste er å ha et enkelt display sentralt i boligen (kjøkken, entre eller lignende). Eksempel på et slikt brukergrensesnitt er vist i fig Dette er basert på et arbeid gjort i hovedoppgaven til Guro Nereng ved NTNU, Inst. for produktdesign [9]. Det er også flere leverandører av såkalt smarthusteknologi som har begynt å levere slike løsninger. Et slikt display/brukergrensesnitt bør vise energiforbruk til elektrisitet og eventuell varme med oppløsning: Nå (effekt i Watt), siste dag, siste uke, siste måned og siste år. Dette bør sammenlignes med forventet forbruk som er temperaturkorrigert, og som for eksempel kan være basert på energiberegninger for boligen. FIGUR 2-19 Gammelt wattmeter. Bilde: Inger Andresen. FIGUR 2-20 Eksempel på brukergrensesnitt for visualisering av energiforbruk. Figur og ide: Guro Nereng. Energieffektivt utstyr, belysning og tappevannsoppvarming For å redusere energibehovet til hvitevarer og annet utstyr, bør det velges modeller med best mulig energimerke, dvs. A, A+ eller A++. I tillegg til konvensjonelle hvitevarer som kjøleskap, vaskemaskiner, oppvaskmaskiner, og lignende, kommer det nå etter hvert også energimerking av annet utstyr som komfyrer, koketopper og støvsugere. Når det gjelder energibruk til belysning er det veldig stor forskjell mellom vanlige glødelamper, halogenbelysning (downlights, spoter, og lignende) og lavenergibelysning (sparepærer og lysstoffrør), ofte en faktor fem i forskjell. Det er derfor veldig fornuftig å bruke så mye lavenergibelysning som mulig. Ulempen med lavenergibelysning er lysfarven som ofte gir et kaldt hvitt lys, noe som i enkelte rom kan skape en litt sterilt preg. Med riktig valg av lysarmatur kan dette problemet

21 20 reduseres betydelig. Det finnes også lysstoffrør med fargefilter, som gir et mer varmt lys. Det nyeste innen energieffektiv belysning er såkalt LEDbelysning (lysdioder), som også er betydelig mer energieffektiv enn lavenergibelysning. Til boligbelysning er dette fortsatt på prøvestadiet, men er forventet å komme mer de nærmeste årene. En fordel med LED-belysning er at lysfarven kan bestemmes ut fra valg og design av lysdiodene (ett armatur vil bestå av mange lysdioder), og man kan derfor få varmere belysning enn med lavenergibelysning. Når det gjelder energibruk til oppvarming av tappevann er det i utgangspunktet regnet med varmtvannsberedere med mineralullisolering. Nå begynner det etter hvert å bli vanlig med skumisolerte beredere, som har betydelig mindre varmetap. Det er regnet ut at dette reduserte varmetapet gjør at energibruken til oppvarming av tappevann kan reduseres fra 35 til 32 kwh/m²år. Lav vifteenergi I tillegg til høy virkningsgrad for varmegjenvinneren (avsn. 2.2) er det også viktig at den elektriske virkningsgraden til ventilasjonsanlegget også er høy. Den elektriske virkningsgraden for ventilasjonssystemet angis vanligvis med SFP-faktoren (SFP = Specific Fan Power), og kravet til denne i passivhus settes til 1.5 kw/m³/s (ca Watt per m³/h). Dette kan oppnås med optimalisering av tre forhold: 1. Strømningsoptimal utforming av ventilasjonsaggregatet, slik at trykktapet blir minst mulig. 2. Bruk av energieffektive vifter, der det er nærliggende å bruke såkalte ECM-motorer(ECM = Electronically Commutated Motors) med høy elektrisk virkningsgrad. 3. Design av kanalsystem med korte kanalføringer og strømningsoptimalisert design (tilstrekkelig store kanaldimensjoner og ingen skarpe bend). En positiv bieffekt av et ventilasjonsanlegg med korte kanalføringer er at både ventilasjonstekniske og byggtekniske kostnader (mindre innkassing og nedforinger) kan reduseres betydelig.

22 21 FIGUR 2-21 Eksempel på bolig med enkle og korte kanalføringer. Resulterende energibudsjett Med tiltak som beskrevet ovenfor vil energibruken til vifter, lys, utstyr og tappevannet, bli redusert til hhv. 4, 12, 20 og 32 kwh/m²år [10]. Men det betyr også en betydelig reduksjon av det interne varmetilskuddet (fra 7.8 til 4 W/m² [10]), noe som igjen betyr at oppvarmingsbehovet øker til 15 kwh/m²år. Men totalt er energibruken redusert fra 103 kwh/m²år til 83 kwh/m²år. Fortsatt er all energitilførsel er elektrisitet, så tilført og vektet tilført energi blir lik totalt netto energibehov på 83 kwh/m²år kwh/m²år Oppvarming Tappevann Vifter Belysning Utstyr SUM FIGUR 2-22 Resulterende energibudsjettet etter at el-besparende tiltak har blitt innført.

23 Forenklet vannbåren varme Med redusert elforbruk som angitt i avsnitt 2.6, er det veldig vanskelig å redusere netto energibehov ytterligere. Neste steg er derfor å redusere tilført energi til bygget, og deretter vektet tilført energi. For å kunne bruke fornybar energi er det ofte (ikke alltid) fornuftig å bruke et vannbårent oppvarmingssystem, som gjerne også ses i sammenheng med tappevannsoppvarmingen. På normale bygg, med normalt oppvarmingsbehov, er vannbårne anlegg ofte relativt kostnadsdrivende installasjoner, som krever betydelige inngrep i bygningskonstrusjonene(særlig vannbåren gulvvarme). De kan også være vanskelige å regulere nøyaktig ved sterkt varierende varmebehov. I passivhus kan disse vannbårne anleggene forenkles betydelig, og dermed gjøres langt mer kostnadseffektive. I passivhus med effektbehov til oppvarming ned mot W/m², vil det være tilstrekkelig med en enkel radiator sentralt i boligen. Det er i slike boliger ikke behov for oppvarming av soverom, boder og lignende rom, eller under vinduer for å hindre kladras. Dette gjelder for boliger opp til m², litt avhengig av planløsning og bruk av boligen. I boliger over flere etasjer bør da radiatoren plasseres i nederste etasje. I tillegg til romoppvarming er det i dag nærmest et brukerkrav om gulvvarme på bad. En gulvarmesløyfe kan enkelt kobles sammen med sløyfen til radiatoren, ved at man bruker en spesiell type isolerte rør i gulvsløyfen. Ofte vil man ha en turtemperatur til radiator på grader, som i utgangspunktet er for høyt for en gulvvarmesløyfe med vanlige rør. Men med spesielle isolerte rør, vil det være enkelt å regulere overflatetemperaturen på badegulvet til ønsket nivå. For å oppnå et kompakt og kostnadseffektivt varmeanlegg, med korte rørføringer er det fornuftig å plassere radiatoren så nærme baderommet som mulig, gjerne på yttersiden av baderomsveggen hvis mulig. Som det framgår av figur 2.23 er det også mulig å koble på tappevannsoppvarmingen på samme varmesløyfe. Det er her illustrert et system med fjernvarme eller sentralkjel. Brukes det et såkalt ett-rørs system (kun tur-rør) som illustrert på figur 2.23, og ikke et to-rørs system som er vanlig (tur- og retur-rør i parallell), kan man får ytterliggere kostnadsbesparelser.

24 23 FIGUR 2-23 Forenklet vannbårent oppvarmingssystem. Ide og illustrasjon: Leif Amdahl, VVS-foreningen. Vannbåren oppvarming endrer ikke i seg selv hverken netto energibehov, eller tilført energi Lokal fornybar varmeproduksjon De mest aktuelle løsninger for lokal fornybar varmeproduksjon er: Solenergi-løsninger Bioenergi-løsninger Varmepumpe-løsninger FIGUR 2-24 Vakumrørsolfanger som typisk kan dekke % av tappevannsbehovet, og en mindre del av oppvarmingsbehovet. Kilde: Eller kombinasjoner av disse. En ren solenergiløsning vil kunne dekke typisk 50 % av tappevannsbehovet og en mindre del av oppvarmingsbehovet (10-20 %). Dette vil redusere tilført energi (og vektet tilført energi) til bygget ned til kwh/m²år, dvs. ikke tilstrekkelig for å nå målsetningen om en faktor 4 reduksjon (ned til 48 kwh/m²år). Heller ikke en ren bio-løsning, for eksempel en biopelletskjel, som dekker hele oppvarmings- og tappevannsbehovet vil være tilstrekkelig for å nå målsetnignen. En slik løsning vil få et tilført energibehov på kwh/m²år, og et vektet tilført energibehov på kwh/m²år. Derimot vil en kombinert bio-sol-løsning, med solfangere og biopelletskjel være en aktuell løsning. Det finnes flere slike ferdige systemer på markedet, som leveres med automatikk og annet 5 Bruk av vannbåren varme sammenlignet med direkte elektrisk oppvarming, vil kunne øke tilført energi noe, siden det er noe tregere å regulere og kan ha et visst distrubusjonstap. Det er ikke regnet med det her, men tatt hensyn til i avsnitt 2.8.

25 24 utstyr klar til montering. I et slikt system kjøres solenergien fra solfangeren som grunnlast, mens biopelletskjelen kjøres som spisslast. Det betyr at det benyttes maksimalt av gratis solenergi når dette er tilgjengelig, og at biopelletskjelen supplerer med varme når det er behov for det. Tabell 2-2 viser beregning av tilført- og vektet tilført energi for denne løsningen. Netto energibehov er det samme som vist i figur 2-22, på 83 kwh/m²år. TABELL 2-2 Beregning av tilført og vektet tilført energi for tilfellet med sol-bio-løsning. Energipost Netto Virkngrad Tilført Vektings Vektet energi behov kwh/m²år kwh/m²år Factor tilført kwh/m²år Elektristet Biopellets Solfanger SUM FIGUR 2-25 Eksempel på en solbio-løsning med integrert automatikk. Kilde: Selv med denne sol-bio-løsningen kommer vi ikke helt ned i faktor 4 målsetningen på 48 kwh/m²år. Et alternativ til sol-bio-løsningen er et kompaktaggregat med varmepumpe, som er mye brukt i passivhus i Tyskland og Østerrike. Dette er et balansert ventilasjonsanlegg, med integrert avtrekksvarmepumpe og varmtannbereder. Varmtvannsberederen kan levere varme til både tappevann og romoppvarming. I tillegg har disse aggregatene ofte passiv forvarming av friskluften i en jordkollektor (vann-glycol eller luft), for å unngå påfrysning i ventilasjonsaggregatets varmegjenvinner, og for å øke varmefaktoren til avtrekksvarmepumpen. Det er begrenset erfaring med slike aggregater i kaldt klima som Lillehammer. Med en estimert varmefaktor for varmepumpen på 2.5 vil tilført energi og vektet tilført energi bli på ca. 55 kwh/m²år. FIGUR 2-26 Systemskisse av et kompaktaggregat. Figur:

26 Lokal fornybar elektrisitetsproduskjon Mens lokal fornybar varmeproduksjon er relativt utprøvd og prismessig konkurransedyktig, er lokal fornybar produksjon av elektristet både lite utbredt og relativt kostbar. Unntaket er solceller som har stor utbredelse på hytter og fritidsboliger som ikke har tilgang til elnettet. Solceller er også den mest nærliggende løsningen for å dekke deler av elektrisitetsbehovet på vanlige boliger. Solcellepaneler har pr. i dag en virkningsgrad 6 i området %. Det kreves derfor relativt store arealer for å kunne dekke en signifikant del av elektrisitetsbehovet for et bygg. FIGUR 2-27 Solcellepanel for produksjon av elektrisitet. Det gjenstående elektristetsbehovet når det termiske behovet er dekket av sol-bio-løsningen er på 36 kwh/m²år. Med en målsetning om å dekke 15 % av dette elbehovet, vil det si at ca. 5 kwh/m²år må dekkes av solceller. En typisk årlig output pr. m² solcellepanel er på ca. 175 kwh/m²år 7, noe som betyr at vi må ha ca. 3.3 m² på en 109 m² stor rekkehusleilighet. Tabell 2-3 viser tilført og vektet tilført energi med en slik solcellepanelløsning. Med denne solcelle-installasjonen er nå vektet tilført energi på 47 kwh/m²år, dvs. under faktor 4 målsetningen på 48 kwh/m²år. Elektrisitetsbehovet er her redusert fra 192 kwh/m²år til 31 kwh/m²år, dvs. en faktor 6 reduksjon. TABELL 2-3 Beregning av tilført og vektet tilført energi for tilfelle med solcelle-løsning. Energipost Netto Virkngrad Tilført Vektings Vektet energi behov kwh/m²år kwh/m²år Factor tilført kwh/m²år Elektristet Biopellets Solfanger Solceller SUM Et fremtidig alternativ til solcellepaneler er såkalte kogenereringsmaskiner basert på biomasse, se figur Dette er maskiner som lager både varme og strøm fra biomasse (sagflis, biopellets eller lignende). Pr. i dag er slike kogenereringsmaskiner stort sett brukt i større prosjekter, gjerne i forbindelse med sagbruk, der man bruker strømmen og varmen industrielt. Men det kommer opp flere prosjekter i Europa nå der man skal prøve ut slike anlegg også til boligformål. Pr. i dag er slike maskiner tilpasset store utbygginger med flere hundre boliger, men det foregår arbeid for å lage små versjoner som kan brukes helt ned på enkeltboliger (eneboliger). 6 Med virkningsgrad menes her hvor mye av den innstrålte solenergien som kan omdannes til elektristet. 7 Regnet med en virkningsgrad på 17.5 %, og en solfluks på 1000 kwh/m²år som er representativt for en sydvendt takflate i Lillehammer klima.

27 26 Slike biomasse-kogenereringsmaskiner har en elektristetsvirkningsgrad i området %, en varmevirkingsgrad på %, totalt ca. 80 % virkningsgrad. Dvs. fra 100 kwh potensiell biomasse energi, kommer det ut ca. 20 kwh elektristet og ca. 60 kwh varme. En ulempe med en slik maskin til boligformål er derfor at man får et betydelig overskudd av varme hvis man forsøker å dekke hele elbehovet til boligen. En løsning kan derfor våre å se utbygging av nye boliger i sammenheng med for eksempel rehabilitering av eksisterende boliger i samme område, og få brukt overskuddsvarmen fra de nye boligene til å fyre de eksisterende boligene som har høyere oppvarmingsbehov. FIGUR 2-28 Systemskisse biomassebasert kogenreringsanlegg. Figur:

28 27 3 Kostnader og lønnsomhet Det er i dette kapitelet anslått kostnader og lønnsomhet for tre nivåer beskrevet i rapporten: Det rene passivhus-nivået bygningsmessig, uten noen tiltak på energiforsyningssystemet, dvs. kun elektrisk oppvarming. Passivhus, men med forenklet vannbåren varme og solbio-løsning Passivhus med sol-bio-løsning og solcellepanel som dekker 15 % av elbehovet (5 kwh/m²år) Estimerte kostnader for ulike tiltak er tatt fra innhentede priser, erfaringer fra lavenergiprosjekter i Norge, og erfaringer fra internasjonale passivhusprosjekter i Sverige, Tyskland og Østerrike. 3.1 Passivhus-nivået Tabell 3-1 viser estimerte ekstrakostnader for passivhus-nivået. Kostnader inkluderer både materialer og arbeidskostnader. Det er store variasjoner i ekstrakostnader, det er derfor vist et lavt nivå og et høyt kostnadsnivå. Alle ekstrakostnader (eller besparelser) er regnet pr. kvadratmeter gulvflate (BRA). TABELL 3-1 Estimerte ekstrakostnader for passivhusnivået Tiltak Lave ekstrakostnader Høye ekstrakostnader Areal/volum-optimalisering kr/m² 0 kr/m² Passivhustetthet 10 kr/m² 30 kr/m² Bal.vent. med høyeffektiv 350 kr/m² 500 kr/m² varmegjenvinning Superisolering og 200 kr/m² 300 kr/m² kuldebroeliminering Passivhus-vinduer 100 kr/m² 150 kr/m² Behovsstyring og 75 kr/m² 125 kr/m² visualisering SUM 435 kr/m² kr/m² Med ei kalkulasjonsrente 8 på 4 % og en elektrisitetspris på 80 øre/kwh vil inntjeningstiden med lave ektrakostnader være på 5.7 år. Med høye ektrakostnader vil inntjeningstiden være på 18 år. 8 Kalkulasjonsrente tar i tillegg til lånerente, også hensyn til generell inflasjon og relativ energiinflasjon (over generell prisstigning). For eksempel vil ei lånerente på 7 %, generell inflasjon på 2 % og relativ energiinflasjon på 1 % gi ei kalkulasjonsrente på 4 %. I dagens lånemarked ligger kalkulasjonsrenta på mellom 0 og 1 %.

29 Passivhus med fornybar varmeproduksjon I tabell 3-2 er det vist ekstrakostnader for passivhus-utførelse sammen med forenklet vannbåren varme og sol-bio-løsningen. TABELL 3-2 Estimerte ekstrakostnader for passivhus-utførelse med fornybar varmeproduksjon Tiltak Lave ekstrakostnader Høye ekstrakostnader Passivhus-utførelse 435 kr/m² kr/m² Forenklet vannbåren kr/m² 0 kr/m² varme* Sol-bio-løsning 250 kr/m² 400 kr/m² SUM 485 kr/m² kr/m² * For det lave ekstrakostnadsnivået er det regnet med at det i utgangspunktet er vannbåren varme med en installert kostnad på 6 kr/w, og at redusert oppvarmingseffekt er på 35 W/m² (fra 45 til 10 W/m²). Med samme kalkulasjonsrente og elpris, og med en biopelletspris på 60 øre/kwh, vil inntjeningstiden med lave ekstrakostnader være på 5.5 år, og med høye ekstrakostnader på 23.8 år. 3.3 Passivhus med fornybar varme- og elproduksjon faktor 4 løsningen FIGUR 3-1 Inntjeningstid for de tre alternativene. Tabell 3-3 viser ekstrakostnader for passivhus-utførelse, med sol-bio-løsningen og solcelle-panel som dekker 15 % av elbehovet. TABELL 3-3 Estimerte ekstrakostnader for passivhusnivået. Med solbio-løsning og solcellepaneler. Tiltak Lave ekstrakostnader Høye ekstrakostnader Passivhus-utførelse 435 kr/m² kr/m² Forenklet vannbåren kr/m² 0 kr/m² varme* Sol-bio-løsning 250 kr/m² 400 kr/m² Solcellepanel 200 kr/m² 300 kr/m² SUM 685 kr/m² kr/m² Med samme renter og energipriser som i 3.2 vil inntjeningstiden med lave ekstrakostnader være på 9.6 år, og med høye ekstrakostnader på 26.9 år.

30 29 4 Nullutslippsamfunnet Utfordringer: Overgang fra fossile til fornybare energikilder Drastisk reduksjon av lokale og regionale utslipp Drastisk reduksjon av globale utslipp Fremtiden vil sette meget store utfordringer og krav til energibruk, energisystemer og energiproduksjon: Fossile energikilder må før eller siden erstattes av fornybare energikilder. Den fossile tidsalderen som vi er inne i nå kan utsettes rimelig lenge (bl.a. ved utnyttelse av verdens store kullreserver), men det vil være langt mer fornuftig allerede nå å gradvis gå over til bruk av fornybare energikilder. Vi må redusere våre regionale utslipp til atmosfæren og til nærmiljøene vi bor i drastisk. Lokale utslipp i form av CO, SO2, NOx, VOC er og lignende vil måtte nesten elimineres i fremtiden, både ut fra helsemessige og samfunnsmessige hensyn. De globale utslippene i form av drivhusgasser må reduseres drastisk av hensyn til potensielle klimaendringer. Spørsmålet er om det er mulig å nærme seg det grønne samfunnet, basert på fornybar energi og med tilnærmet null utslipp, uten store kostnadsmessige konsekvenser (og reduksjon av levestandard) og med dagens krav til mobilitet (transport). Trolig er slike løsninger nærmere enn mange tror, og til en kostnad som vil være relativt lav. I det etterfølgende er det vist hvordan man kan se for seg en kobling mellom biltransport og bolig som gir helt fornybar og nesten utslippsfrie boliger og transport. Alt dette er basert på teknologi og produkter som allerede finnes i dag. 4.1 Fornybar kobling transport-bygninger For at overgang til fornybare energikilder skal være mulig, uten en drastisk nedgang i levestandard og mobilitet, må energibruken til bygninger og transport reduseres meget kraftig, og det må konverteres til fornybare energikilder. Denne rapporten viser at en drastisk reduksjon av energibruken til bygninger er mulig. Energibehov til bygninger og transport bør også ses i sammenheng. Allerede i dag ser vi at el-biler lades opp fra det elektrisk nettet i bygninger, men denne koblingen vil i fremtiden kunne bli mye sterkere, og også gå begge veier. Figur 4-1 viser en slik kobling mellom bil og hus. Koblingen kan utføres ved at: I varme perioder og perioder med tilgjengelig solinnstråling vil huset være selvforsynt med både

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

Er lavenergiboliger og barnehager mulig i Norge?

Er lavenergiboliger og barnehager mulig i Norge? Er lavenergiboliger og barnehager mulig i Norge? Ny energimerkeordning og EUs energidirektiv Dr.ing. og byggmester Tor Helge Dokka SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Konklusjoner Er lavenergiboliger og

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no. SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk

Detaljer

Promotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway

Promotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway PEP Norway Introduksjon Hva er PEP? PEP, som står for Promotion of European Passive Houses er et Europeisk samarbeidsprosjekt støttet av EU-kommisjonen - Directorate General for Energy and Transport. Hvorfor

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Husby Amfi på Stjørdal

Boliger med halvert energibruk Husby Amfi på Stjørdal Boliger med halvert energibruk Husby Amfi på Stjørdal Figur 1 Figur 2 Figur 3 Figur 4 Husby Borettslag skal bygge totalt 51 nye leiligheter på Stjørdal. Leilighetskomplekset er fordelt på to blokker, plassert

Detaljer

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: TOBB Nye Boliger ENERGIBEREGNINGER PRAKTISKE EKSEMPLER Metoder Seksjoner, soning og bygningskategorier Arealberegninger Oppbygging energiberegning i simien

Detaljer

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Lavenergiløsninger Tema boliger Bergen, 23. februar 2010 Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Med bidrag fra Ingvild Røsholt og Louise Halkjær Pedersen, Arkitektskap

Detaljer

Monika Zandecka Ulimoen /5

Monika Zandecka Ulimoen /5 TITTEL Energiberegning Fjellbovegen barnehage REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00 Foretaksregisteret: NO 976 810

Detaljer

Lønnsom rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga borettslag, Skedsmo

Lønnsom rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga borettslag, Skedsmo Frokostmøte Bærum, 20. januar 2010 Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Lønnsom rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga borettslag, Skedsmo 1 Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Komfortabelt

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing? Miljø Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken Hvorfor energisparing? Drivhuseffekten global oppvarming klimakatastrofer Fossile energikilder tømmes kommende global

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi

Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi BYGG FREMTIDENS BOLIG Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi Fremtidens energiløsninger gode å leve med FREMTIDENS BOLIG Komfortabelt, miljøvennlig og lønnsomt Det

Detaljer

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka. VVS-dagene 2010 Lillestrøm, 21. oktober 2010 Michael Klinski, Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk Myhrerenga borettslag rehabiliterer etter passivhus- konseptet t SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger i Norge

Detaljer

SBF51 A06015 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav. Marit Thyholt

SBF51 A06015 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav. Marit Thyholt SBF51 A06015 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Marit Thyholt SINTEF Byggforsk Arkitektur og byggteknikk November 2006 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk Vinduer og nye

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo Lavenergiløsninger Tema boliger Oslo, 9. oktober 2009 Arkitekt Michael Klinski 1 Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Komfortabelt

Detaljer

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Arkitekt Michael Klinski Sintef Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 15 km nordøst for Oslo SINTEF Byggforsk 2 Slik var det.. Bygget i 19681970

Detaljer

INTENSJON KRAV TILTAK

INTENSJON KRAV TILTAK PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK Dr.ing. Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PASSIV AKTIV PASSIV AKTIV 15 kwh/m

Detaljer

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang TITTEL Gjerderudvegen 10 Energiberegning TEK 10 og lavenergi etter NS 3701 REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00

Detaljer

Passivhus Framtidas byggestandard?

Passivhus Framtidas byggestandard? Passivhus Framtidas byggestandard? Forum Fornybar Molde, 8. desember 2011 Arkitekt og forsker Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Forhåndsannonsert trinnvis skjerpelse Fra KRDs arbeidsgruppe

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger. Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon.

Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger. Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon. Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon. Balansert ventilasjon i boliger Ventilasjon er viktig og nødvendig for å sikre godt inneklima i boliger.

Detaljer

Hvorfor må energibruken ned?

Hvorfor må energibruken ned? Bedre enn TEK hva er fremtidens laveergihus Lavenergibygg Passivhus - Konstruksjonsløsninger- Dr.ing og Byggmester Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk AS Illustrasjon: B. Kaufmann, Passivhaus inst. 1 Hvorfor

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk g y Ingrid Hole, Norconsult AS Eksempel energibudsjett (TEK) Netto energibehov: Energipost gp Boligblokk Kontorbygg Romoppvarming 37,5 27,9 Ventilasjonsvarme

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Forenklet og kostnadseffektiv vannbåren varme skreddersydd til passivhus-leiligheter

Forenklet og kostnadseffektiv vannbåren varme skreddersydd til passivhus-leiligheter Forenklet og kostnadseffektiv vannbåren varme skreddersydd til passivhus-leiligheter Tor Helge Dokka, SINTEF Byggforsk, 7465 Trondheim, Norge Leif Amdahl, Norsk VVS forening, Postboks 2843 Tøyen, 0608

Detaljer

Foreløpige energiresultater for Norwegian Wood prosjekter

Foreløpige energiresultater for Norwegian Wood prosjekter Foreløpige energiresultater for Norwegian Wood prosjekter Tor Helge Dokka, SINTEF Byggforsk 1 Disposisjon Krav til prosjektene Fra målsetning til ferdig bygg Status Sirskjær Status Egenes Park Status Prekestolhytta

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot passivhusstandarden Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen

Detaljer

ENERGIEFFEKTIVE BOLIGER FOR FREMTIDEN. - En håndbok for planlegging av passivhus og lavenergiboliger. Tor Helge Dokka og Käthe Hermstad

ENERGIEFFEKTIVE BOLIGER FOR FREMTIDEN. - En håndbok for planlegging av passivhus og lavenergiboliger. Tor Helge Dokka og Käthe Hermstad ENERGIEFFEKTIVE BOLIGER FOR FREMTIDEN - En håndbok for planlegging av passivhus og lavenergiboliger Tor Helge Dokka og Käthe Hermstad SHC Task 28/ECBCS Annex 38: Sustainable Solar Housing Denne håndboken

Detaljer

PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER PREMISSNOTAT INNHOLD. 1 Innledning.

PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER PREMISSNOTAT INNHOLD. 1 Innledning. VEDLEGG 1.10 KONGSBERG KOMMUNALE EIENDOM KF PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3700 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

Fremtidens energieffektive boliger

Fremtidens energieffektive boliger Fremtidens energieffektive boliger - En håndbok for planlegging av passivhus og lavenergiboliger - Denne håndboken er utarbeidet av SINTEF Teknologi og Samfunn, avdeling Arkitektur og byggteknikk, av Tor

Detaljer

SIMIEN Evaluering lavenergihus

SIMIEN Evaluering lavenergihus Resultater av evalueringen Evaluering mot passivhusstandarden Varmetapsramme Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Energiytelse Bygningen tilfredsstiller krav til energiytelse Minstekrav Bygningen

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1 Passivhusseminar Grimstad 25.september 07 Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest Side 1 Løvåshagen pilotprosjekt Forkantsatsing 2,5 års samarbeid Tema: Passivhus, UU og Byggeskikk Kompetansetilskudd

Detaljer

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Skjer energiomleggingen av seg selv? Hvorfor bruke vannbåren varme i energieffektive bygg? Marit Kindem Thyholt og Tor Helge Dokka 1 Innhold Fremtidens bygg med

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010

Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010 Myhrerenga Borettslag, Skjedsmo Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010 Nøkkelinformasjon Byggherre: Myhrerenga Borettslag/USBL Arkitekt: Arkitektskap Rådgivende VVS: Norconsult

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

Energiregler og byggeteknikk - et overblikk. Tor Helge Dokka Skanska Teknikk

Energiregler og byggeteknikk - et overblikk. Tor Helge Dokka Skanska Teknikk Energiregler og byggeteknikk - et overblikk Tor Helge Dokka Hvor er det lønnsomt å ta kuttene? Kostnader ved ulike klimatiltak i Europa, 2020. Kilde: McKinsey (2008) 2 Føringer for fremtidens energipolitikk

Detaljer

SIMIEN Evaluering lavenergihus

SIMIEN Evaluering lavenergihus Evaluering mot NS 3700 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS

Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS Horten VGS Norges første BREEAM OUTSTANDING SKOLEBYGG Et forbildeprosjekt innen energiytelse: PLUSSHUS Energikonsept - Bygningsdesign

Detaljer

Energikonsept Strindveien 4

Energikonsept Strindveien 4 Energikonsept Strindveien 4 Thommesen AS Bakgrunn Teori Integrert Design Prosess Integrert Energi Design Integrert bygnings konsept Praksis Prosjekt 1 met Prosjekt 2 Hagaløkkveien Prosjekt 3 Strindveien4

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

Passiv klimatisering

Passiv klimatisering Passiv klimatisering Pilotbygg Tor Helge Dokka 1 Pilotbygg prosjekter Kontorbygget Pynten, Nydalen Leilighetskomplekset Husby Amfi, Stjørdal Høgskolebygget på Røstad, Nord-Trøndelag Ungdomskolen Mæla,

Detaljer

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen Agenda Definisjoner Prosjektmål Prosjekteringsprosess Status nå Byggetekniske løsninger Energiresultater Definisjoner

Detaljer

NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx

NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx Siv ing Netteberg AS Rådgivende ingeniør i VVS- og klimateknikk NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx 273 Bøler skole Bygningsfysikk

Detaljer

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Vår oppgave: - Fra 70-talls hus mot passivhus standard Utføre tilstandsanalyse

Detaljer

Resultater av evalueringen

Resultater av evalueringen Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 28330 kwh 52,5 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 753 kwh 2,8 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 542 kwh 0,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening Energi nye løsninger Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Boligprodusentenes Forening Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å representere 2/3 av boligproduksjonen i Norge

Detaljer

14-2. Krav til energieffektivitet

14-2. Krav til energieffektivitet 14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.02.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

Enovatilskuddet 2016

Enovatilskuddet 2016 Enovatilskuddet 2016 Få tilbake penger for energitiltak i hjemmet Enova gir tilskudd til de som vil gjøre boligen enda bedre å bo i og samtidig ønsker å gjøre en innsats for klimaet. Det eneste du trenger

Detaljer

Enovatilskuddet 2016

Enovatilskuddet 2016 Enovatilskuddet 2016 Få tilbake penger for energitiltak i hjemmet Enova gir tilskudd til de som vil gjøre boligen enda bedre å bo i og samtidig ønsker å gjøre en innsats for klimaet. Det eneste du trenger

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles.

(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles. Veiledningstekst sist endret 01.01.16 KAPITTEL 14 ENERGI (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles. a) Tabell:

Detaljer

EUs energidirektiv på norsk

EUs energidirektiv på norsk EUs energidirektiv på norsk Kursdagene ved NTNU 2005 Hvordan dokumentere byggets energiytelse forenklede metoder Dr.ing./Byggmester Tor Helge Dokka SINTEF Arkitektur og byggteknikk & ProgramByggerne ANS

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 189974 kwh 8,7 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 244520 kwh 11,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 108969 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 24073 kwh 27,2 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 8593 kwh 9,7 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 20095 kwh 22,7 kwh/m²

Detaljer

Flexit boligventilasjon

Flexit boligventilasjon Flexit boligventilasjon Nå får du opp til 20 000 kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon! A FOR ET SUNT INNEMILJØ Hvorfor ventilere? Du er sikkert nøye med hva barna spiser,

Detaljer

SIMIEN Evaluering TEK 10

SIMIEN Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²

Detaljer

Hvilke krav til gode løsninger?

Hvilke krav til gode løsninger? Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 52504 kwh 6,3 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 25250 kwh 3,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 41586 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 17189 kwh 5,6 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 10196 kwh 15,1 kwh/m² Varmtvann (tappevann) 0 kwh 0,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013 Miljøhuset GK Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013 Espen Aronsen, fagsjef GK Norge AS 09.10.2013 TL Agenda Bakgrunn,

Detaljer

Resultater av evalueringen

Resultater av evalueringen Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller ikke kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

Kjøpsveileder Solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.

Kjøpsveileder Solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. Kjøpsveileder Solfanger Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. Hva er en solfanger? I likhet med solceller, utnytter også en solfanger solens stråler. Forskjellen er at mens solceller lager elektrisitet,

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 264828 kwh 3,0 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 3042 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 9830 kwh 4,9 kwh/m² 3a

Detaljer

Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo

Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo Passivhus Norden, Trondheim 22. 23. oktober 2012 Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo Michael Klinski, Peter G. Schild, Karine Denizou 1 Nordre Gran BRL 7 blokker fra 1977-79

Detaljer

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga BRL

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga BRL Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga BRL Frokostmøte Brød og miljø Oslo, 6. mai 2009 Tor Helge Dokka Michael Klinski 1 Rehabilitering etter dagens standard blokkerer forbedring i flere tiår

Detaljer

NOTAT 1. PASSIVHUS KONGSGÅRDMOEN SKOLE. Inndata i energiberegningen. Bygningsfysikk

NOTAT 1. PASSIVHUS KONGSGÅRDMOEN SKOLE. Inndata i energiberegningen. Bygningsfysikk NOTAT Oppdrag 1131470 Kunde Notat nr. 1 Til KKE Kongsberg kommunale eiendom Fra Kopi Caroline Moen KONGSGÅRDMOEN SKOLE Dato 2013-10-31 1. PASSIVHUS Inndata i energiberegningen Bygningsfysikk Passivhusberegningen

Detaljer