Oppdragsnr: Dato: 12. desember Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 1 Revisjonsdato: 12. jan 2015

Transkript

1 RAPPORT Hjera Grustak Kunde: Hjera Grustak AS v/ Haakon Wenger Sammendrag: Det er målt kildeeffekter på kildene som er i bruk i anlegget og beregnet støykoter omkring anlegget for tre etapper av produksjonen. Det vil være mulig å drive grustaket i de tre planlagte etappene uten at grenseverdien til støy fra industri L den 55 db overskrides hos naboer og i terrenget nær elva. I perioden med pigging (2 3 uker) gjelder grenseverdien L den 50 db fordi lyden er «Highly impulsive». Også denne grenseverdien vil man kunne holde seg innenfor i driftetappene ved planlegging og skjermingstiltak. Dette krever at det mest støyende kildene grov og finknuseverket, pigghammeren, samt boreriggen, skjermes av terreng eller voll mot nærmeste naboer. Lasting i helgen gir ikke overskridelser av grenseverdiene som gjelder for Lørdag og Søndag. Oppdragsnr: Dato: 12. desember 2014 Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 1 Revisjonsdato: 12. jan 2015 Oppdragsansvarlig: Anders Buen Utført av: Kontrollert av: Anders Buen Bo Engdahl Postboks 1024 Hoff, 0218 Oslo Hovfaret 17B, Oslo Tel: Fax: Org.nr MVA

2 Endringshistorikk Revisjon Revisjonsdato Utført av: Kommentar des 2014 A. Buen Utkast til rapport jan 2015 A. Buen Revidert terreng og beregning etappe 2 og 3, reviderte grenseverdier for periode med pigging. IT arkiv: Hjera Grustak Eidsvoll Verk Støyanalyse Utvidelse masseuttak.docx Innhold: 1 Bakgrunn Underlagsdokumentasjon Situasjonsbeskrivelse Retningslinje for støy i arealplanlegging, T Generelt Benevnelser for lydnivå og støysoner Forurensingsforskriftens Aktuelle grenseverdier Støykilder Knuseverk og graver Lasting og forflytning av masser Boring Pigging Sprenging Transport Lydeffektnivåer til støykildene Beregningsmetoden Driftsetapper Beregningsresultat Dagens situasjon Etappe Lasting i helga Etappe 2 med 5 m støyvoll Etappe 3 med 4 m støyvoll Vurderinger av resultatene Støy og fugleliv Konklusjon Vedlegg 1 Måledata for støykildene Vedlegg 2 Bilder fra grustaket Vedlegg 3 Beregningsutskrifter Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 2 av 26

3 1 Bakgrunn Brekke & Strand akustikk as er engasjert av Hjera Grustak AS v/haakon Wenger for å beregne og vurdere støy i konsekvensutredning for utvidelse av grustak og pukkverk ved Brensmork ved Eidsvoll Verk i tre etapper. Pukkverket har vært i kontinuerlig drift siden 1996 og det er masser i uttaket for å kunne drive i ca 20 år framover. Eksisterende masseuttak er ca 80 daa. Forslag til ny reguleringsplan er på ca 340 daa inkludert areal som inngår i dagens reguleringsplaner. Totalt uttaksvolum er ca m 3 Uttaksvolumet varierer med markedet. Men et gjennomsnittlig uttak ligger omkring m 3 pr år (ca tonn). 2 Underlagsdokumentasjon Tabell 1 Mottatt underlagsdokumentasjon. Dokument Dato mottatt Digitalt kart med koter fra overflyvningsmålinger fra Driftsplan Hjera Grustak November Planprogram Konsekvensutredning Hjera Grustak Interconsult «Støyrapport for Feste Lillehammer AS» Situasjonsbeskrivelse Nessa Nessa Figur 1: Hjera Grustak ved Eidsvoll Verk [Fra Gule sider]. Elven Nessa er markert. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 3 av 26

4 Nessa Nessa Figur 2: Flyfoto over området fra Finn.no. Bildet er noen år gammelt, uttaket har kommet noe lengre nord i dag. Elven Nessa er markert. 4 Retningslinje for støy i arealplanlegging, T Generelt Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T 1442) legges til grunn for vurdering av støy fra industri. Retningslinje T 1442 er et hjelpemiddel for god planlegging, formidling av informasjon og valg av utstyr og arbeidsprosess. 4.2 Benevnelser for lydnivå og støysoner L den A veiet ekvivalent lydnivå for dag kveld natt (day evening night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld/natt. L evening er A veiet ekvivalentnivå for 4 timers kveldsperiode fra kl L night A veiet ekvivalent lydnivå for natt (night) med 10 db ekstra tillegg, kl L ekv,24 Døgnekvivalentnivået uttrykker det gjennomsnittlige lydtrykk over 24 timer. L 5AF Det A veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 4 av 26

5 I forbindelse med støy fra steinbruddet er grenseverdier for støysoneinndeling gitt i Tabell 2. Tabell 2 Utdrag fra T 1442 tabell 1. Kriterier for soneinndeling, angitt som frittfeltverdier. Støykilde Støysone Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå, lørdager og søn/helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå, lørdager og søn/helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl Øvrig industri Uten impulslyd: L den 55 db L evening 50 db Med impulslyd: L den 50 db L evening 45 db Uten impulslyd: lørdag: L den 50 db søndag: L den 45 db Med impulslyd: lørdag: L den 45 db søndag: L den 40 db 45 L night, 60 L 5AF Uten impulslyd: L den 65 db L evening 60 db Med impulslyd: 60 L den L evening 55 db Uten impulslyd: lørdag: L den 60 db søndag: L den 55 db Med impulslyd: lørdag: L den 55 db søndag: L den 50 db L night, 55 L 5AF 80 db Hvit sone er en sone som angir områder med tilfredsstillende støyforhold. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Rød sone er et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksmål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse bør unngås. 4.3 Forurensingsforskriftens 30.7 Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade: Mandagfredag Kveld mandagfredag Lørdag Søn /helligdager Natt (kl ) Natt (kl ) 55 L den 50 L evening 50 L den 45 L den 45 L night 60 L AFmax L den er definert som døgnmiddel. Med impulsstøy eller rentonelyd er grensen 5 dba lavere. Den strengeste grenseverdien legges til grunn når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time. L AFmax, er gjennomsnitt av de 5 10 høyeste forekommende støynivåene L AF (A veid støynivå med Fast respons) fra en industribedrift i nattperioden Med impulslyd menes kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund og der impulslyden er av typen «highly impulsive sound» som definert i T 1442 kapittel 6. Dersom impulslyd forekommer mer enn 10 hendelser per time er grenseverdien 5 dba lavere enn de grenseverdier som er angitt i tabellen. Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. Støygrensene gjelder ikke for bebyggelse av forannevnte type som blir etablert etter at virksomheten har startet opp. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 5 av 26

6 30 8.Støy fra sprengninger Støy fra sprengninger er unntatt fra bestemmelsene i Sprengninger skal bare skje i tidsrommet mandag til fredag kl Naboer skal være varslet om når sprengninger skal finne sted. 4.4 Aktuelle grenseverdier Grenseverdiene etter forurensingsforskriften og T 1442 er i praksis likelydende. Det oppgis at aktiviteten på steinbruddet normalt vil være begrenset til dagtid, uker i året pigges det fjell på det laveste nivået i uttaket. Vi anser at støyen fra anlegget i den perioden har impulslyder av typen «highly impulsive sound». For øvrig har ikke støyen denne karakteren. Følgelig må grenseverdiene L den 50 db innfris i perioden med pigging og L den 55 db for øvrig driftstid på arbeidsdager for at retningslinjens krav skal være tilfredsstilt på dagtid. I helgene kan det være transport av masser fra anlegget. Da vil hjullaster og lastebil gå. Grenseverdiene er da L den = 50 på lørdag og L den = 45 på søndag. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 6 av 26

7 5 Støykilder Uttaksvolumet verierer fra år til år, i snitt ca m 3 noe som tilsvarer ca tonn pr år. 5.1 Knuseverk og graver Kapasiteten på knuseanlegget er ca 1000 tonn/dag. Knuseverkene går gjennomsnittlig 8 måneder i året kl i ukedagene. Det kan være lengre perioder det ikke knuses noe i verket, inntil et helt år. Kildene går på rundgang i Feiring Bruk sine masseuttak. Følgende utstyr vil benyttes: 1 stk mobilt knuseverk Metso 3608, Locotrack LT 3054 grovknuser, 2008 mod 1 stk Keltrack Frontier grovsorterer, 2008 mod Hitachi gravemaskin, 2008 mod 1 stk mobilt finknuseverk med finsorterer 2008 mod 5.2 Lasting og forflytning av masser Det benyttes moderne maskiner: 2 stk hjullastere Volvo L180G 2011 modeller 5.3 Boring Det bores ca. 2 uker om gangen, samlet ca 8 uker pr år Atlas Copco Smartroc Borerigg 2012 mod 5.4 Pigging Det pigges stein på det laveste nivået i uttaket ca 2 3 uker av året. Pigghammeren sitter på gravemaskinen. 5.5 Sprenging Sprenging vil kun forekomme om dagen. Støy fra sprengning er ikke med i beregningene. 5.6 Transport Med en lastebilskapasitet på 10 m 3 vil det totalt fraktes ca lastebillass med masser. Fordelt på 225 arbeidsdager gir dette ca. 67 lastebillass/dag dvs ca 5 8 lass i timen pr arbeidsdag. Det kan også være lasting og utkjøring av masser i helgen. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 7 av 26

8 5.7 Lydeffektnivåer til støykildene Lydeffektnivået angitt som L wa til de ulike lydkildene er vist i tabell 2. Bilder av kildene og spektra er vist i vedlegg. Tabell 3: Lydnivåer til aktuelle støykilder som er målt på stedet. Data for pigging har vi fra målinger andre steder. Støykilde Lydeffektnivå (ekvivalent nivå for én arbeidssyklus) Driftstid Maksimalnivå LwA (db) Andel av dagen (%) LwA (db) Knuseverk med graver og grovsorterer % 123 Finknuseverk % 128 Borerigg %* 117 Pigging %** Finsorterer ved finknuseverk % 108 Hjullastere % 128 * Boreriggen går ca 8 uker i året, ca to uker av gangen kl I beregningene er det benyttet 100 %. ** Pigging har nær samme kildeeffekt som knuseverkene og utbredelsen fra Grovknuseverket vil derfor også representere støy fra pigging av stein. 5.8 Beregningsmetoden Beregninger av støy fra pukkverket er gjort etter Fellesnordisk beregningsmetode for industristøy. Støykildene er i modellen representert med et lydeffektnivå og er gitt en representativ plassering på området. Beregnet lydtrykknivå i mottakerposisjon er avhengig av avstand mellom kilde og mottaker, markdempning, vegetasjon, skjermer, reflekterende flater og luftabsorpsjon. Modellen simulerer svak medvind. Støy fra lastebiler er beregnet etter Nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy. Beregningsprogrammet Soundplan versjon 7.3 er benyttet i beregningene. Det er laget en 3D modell over omgivelsene basert på innmålt kart over uttaksområdet og kart over omkringliggende område fra Driftsetapper Kart over grustaket med planlagte driftsetapper er vist i Figur 3. Plasseringen av kildene for nåsituasjonen er vist i samme figur. Etappe 1 er på ca 55 daa, inneholder ca m 3 masse og uttaket er antatt å vare i ca 2 3 år. Etappe 2 er ca 25 daa, inneholder ca m 3 fast masse og antas å vare i ca 2 3 år. Etappe 3 er ca 75 daa, inneholder vel m 3 fast masse, med et driftsuttak på m 3 pr år antas etappen å vare i ca 8 år. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 8 av 26

9 Hjera Grustak Konsekvensutredning utvidelse av masseuttak Støy Nessa Grovknuser og grovsorterer Etappe 1 Borerigg Finknuser og Etappe 2 finsorterer Etappe 3 Figur 3: Kart med soner for uttak av masser for tre driftsfaser. Lyseblått: Etappe 1, mørkere blå: Etappe 2 og mørk blå: Etappe 3. Kildene sin plassering under målingene er markert med rødt. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 9 av 26

10 Hjera Grustak Konsekvensutredning utvidelse av masseuttak Støy 6 Beregningsresultat 6.1 Dagens situasjon Etappe 1 Dagens situasjon antas å være representativ for driften i Etappe 1. Hjullasterne er lagt inn som en flatekilde i gult i Figur 4 som ligger 1 m over terrenget. Lastebiltrafikken er lagt inn som en vei med ca 10 biler pr time. Grovknuser er lagt inn som en linjekilde 5 m over terreng, bormaskin 0,1 m over terrreng og finknuseverk og finsikt 5 m over terreng som punktkilder, se Figur 3 og Figur 4. Pigging er representert med samme kildedata som grovknuseverket. Bergskrentene er lagt inn som hard mark, resten er modellert som myk mark som absorberer noe lyd. Grovknuser og grovsorterer Hjullaster Borerigg Finknuser og finsorterer Hjullaster Lastebiler Figur 4: Dagens situasjon med kilder som antas å være representativ for Etappe 1. Støysonekartet er vist i Figur 5 og i vedlegg 3. Vi ser at gul støykote Lden = 55 db ikke når fram til noen av naboene. Elven nås heller ikke av støykote 55 db. Når man inkluderer piggingen blir grenseverdien 5 db stengere. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 10 av 26

11 Uten pigging Nessa Figur 5: Støysonekart for dagens situasjon Etappe 1 uten pigging men med borerigg. Alle naboer har støynivå under grenseverdien L den 55 db. Med pigging Figur 6: Støysonekart med pigging og borerigg for dagens situasjon Etappe 1. Alle naboer har støynivå under grenseverdien L den 50 db. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 11 av 26

12 6.2 Lasting i helga Det kan være lasting i helga. Lørdag er grenseverdien L den = 50 db og søndag L den = 45 db. Vi har beregnet bidraget fra hjullaster og lastebiler som vist i Figur 4, men uten knuseverk, sikter og borerigg. Beregningsresultatet er vist i Figur 7 og viser at 50 db koten er langt fra nærmeste naboer. De vil heller ikke nå naboene med 5 db strengere krav som gjelder på søndag. Beregningene er konservative fordi kildene i beregningene går og det er benyttet 10 biler i timen på trafikken for lastebilene. Det vil være vesentlig mindre trafikk enn dette i helgen. Figur 7: Hjullastere og lastebiler kl Lørdag. Beregningene er gjort for 10 biler i timen og for to hjullastere. 6.3 Etappe 2 med 5 m støyvoll Her er terrenget tatt ned til 173,5 m i hele Etappe 2 sonen, bormaskin er plassert på kote 184 og grovknuser (eller pigging) på kote 175 nærmest grensen for uttak, se Figur 8. Det er med en 5 m høy voll. Støysonekartet i Figur 9 viser at bygningene på Brensmork vil få lydnivåer under grenseverdien på L den = 55 db dersom man har en 5 m høy voll mot de nærmeste boligene. I perioden med pigging (2 3 uker) blir støygrensen 5 db strengere, men også her går nærmeste boliger ved Brensmork klar av 50 db kosten. Det forutsetter god skjerming. Vi ser i Figur 10 og Figur 11 at 50 db støysonen når gården nede til venstre i bildet når det pigges. «Hullet» som er tatt ut for Etappe 2 er helt åpent og forenklet. I realiteten vil det ligge hauger, kjøreveier, etc som vil bidra noe til skjerming. Figuren viser også at det er nødvendig med brutt sikt mellom kildene og gården. Det vil si at kildene er skjermet med støyvoll, hauger, eller naturlig i terrenget for å hindre overskridelse av grenseverdien. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 12 av 26

13 5m Støyvoll Grovknuser og grovsorterer Finknuser og finsorterer Borerigg Figur 8: Etappe 2 med grovknuser, eller pigghammer, på kote 175 og bormaskin plassert høyt. Finknuser og finsorterer står på omtrent samme sted som under etappe 1. Hjullastertrafikken er også som i Etappe1. Hjullasterne er trafikken som har minst betydning på støyutbredelsen fordi de er så pass svake kilder i forhold til knuseverk og bormaskin. Nessa Uten pigging Figur 9: Støysonekart for Etappe 2 periode uten bruk av pigghammer. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 13 av 26

14 Med pigging Støyvoll Figur 10: Støysonekart for Etappe 2 med pigging. Se Figur 11 for støykote 2 m og plassering av støyvoll i 3D. Støyvoll Figur 11: Samme støysonekart som vist i Figur 10 med vollen synlig i grønt. Støykotene er beregnet 2m over terreng. Vollen følger terrenget. «Hullet» som er tatt ut i terrenget er svært forenklet. I realiteten vil det ligge hauger, kjøreveier, etc som vil bidra til å skjerme noe for støyen mot gården nederst i bildet til høyre. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 14 av 26

15 Hjera Grustak Konsekvensutredning utvidelse av masseuttak Støy 6.4 Etappe 3 med 4 m støyvoll Her er bormaskin plassert på kote 186 m (2 m over terrengnivå) og grovknuser på kotehøyde 178 m nærmest grensen for uttak, se Figur 12. Det ligger jordmasser i terrenget her som vil måtte fjernes for å nå fjell og som kan brukes til skjermende voll. Finknuser og finsorterer Hjullaster Grovknuser og grovsorterer Støyvoll Borerigg Figur 12: Kildesituasjon som beregnet for Etappe 3. Borerigg og grovknuser er plassert oppå terreng nærmest uttaksgrensen mot syd. Det er tegnet inn en 5m voll langs hovedveien og et stykke vinkelrett på. Vi ser av støysonekartet i Figur 13 at med en 4 m høy voll og grovknuseren i kotehøyde ca 5 m over bunnivå får man tilstrekkelig skjerming mot boligene i nedre kant. Disse bygningene ligger på kote 190. Inkluderer vi støyperioden med pigging får man et større støysonekart fordi grenseverdien er 5 db strengere. Men likevel går støysonen klar av nærmeste bolighus som Figur 15 viser. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 15 av 26

16 Uten pigging Nessa Støyvoll Figur 13: Støysonekart Etappe 3 med 4 m voll uten pigging. Her ligger grovknuseren på kote 178. Boligene i nedre kant ligger nesten på samme kotehøyde som toppen av vollen. Borerigg og beregningsgridet ligger 2 m over terreng. Uten pigging Figur 14: Støysonekart Etappe 3 2 m over terrenget. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 16 av 26

17 Med pigging Figur 15: Støysonekart Etappe 3 med 4 m voll med pigging. Her ligger grovknuseren, eller pigghammeren, på kote Vurderinger av resultatene Dagens situasjon med kildene skjermet mot naboene av voller og terrenget i uttaket er trolig en realistisk situasjon for driften framover. Kildene vil imidlertid komme nærmere boliger i sluttfasen av Etappe 2 og Etappe 3. Beregningene viser at det vil være mulig å drive anlegget uten at grenseverdiene L den 50 db i perioden med pigging, eller L den 55 db i perioden uten pigging overskrides hos de nærmeste naboene, gitt at det ikke er fri sikt mellom boligene og de kraftigste støykildene. Dersom de kraftigste lydkildene grovknuser, pigghammer og finknuser med sikter, samt boreriggen, blir synlig for naboene større deler av driftstiden kan det bli overskridelser av grenseverdien hos de nærmeste naboene. Grovknuser og grovsikt samt pigghammer vil imidlertid alltid stå lavt i terrenget. Finknuser vil trolig stå noe høyere, sannsynligvis mellom grovknuser og innkjørsel til anlegget, relativt sentralt, slik som i dag. Plassering av masser for lagring omkring denne vil gi skjerming, og den må skjermes fordi kildeeffekten på denne er av de høyeste, lik kildeeffekten på grovknuser og grovsorterer. Høyeste lyd opptrer når finknuseren fylles fra hjullaster ca hvert 5 minutt. Støytoppen er kortvarig, 2 3 sekunder. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 17 av 26

18 Boreriggen vil nødvendigvis stå oppå fjell når den borer. Fjellet ligger under bakkenivå og det vil måtte flyttes løsmasser for å frigjøre fjellet. Disse massene kan brukes i voller for skjerming mot nærmeste naboer. Boreriggen går bare ca 8 uker av året. Kildeeffekten er 5 db lavere enn for knuseenhetene og vil derfor i snitt over året gi mindre støy enn disse. Den kortere driftstiden gir 7,5 db lavere bidrag fordelt over hele året enn i tiden mens den er i drift. Kildeeffekten på boreriggen er også målt til å være 15 db lavere enn dataene som er brukt i tidligere støyanalyse. Boreriggen må skjermes når den kommer nærmere bebyggelse enn ca 200 m. Den er også kilden som naturlig vil måtte stå høyest. I perioder med pigging må også boreriggen skjermes uansett avstand. Piggingen foregår 2 3 uker av året og foregår på det laveste nivået i uttaket. Operasjonen vil derfor alltid være skjermet av terrenget. Å bruke utbredelsen fra grovknuseverket for å representere støyen fra piggingen vil gi et høyere lydnivå fra piggingen enn reelt fordi grovknuseren er lagt 5 m over terrenget, mens piggingen foregår lavere enn dette over terreng. Trykkbølger fra sprengning er ikke vårt fag, men det er mulig voller gir noe beskyttelse også mot lyd og trykkbølge fra sprengning. De svakeste kildene er hjullasterne og lastebilene som gir lite bidrag til støyutbredelsen. De kan godt være synlige uten at grenseverdiene overskrides. Ved opparbeidelse av voller vil hjullastere, og kanskje gravemaskin, være synlig for nærmeste naboer. De behandler da myke finere masser enn knust stein og den operasjonen støyer da mindre. Dette vil være relativt kortvarig. Støykote 55 db vil ligge i ca 40 m avstand fra hjullasteren hvis den hadde stått i ett punkt. Siden den beveger seg, vil grenseverdikoten ligge noe nærmere kjøreruten enn dette, gitt at vi bare ser på bidraget fra hjullasteren, se Figur Støy og fugleliv Vi er pålagt å utrede støy i forhold til fugleliv. Elven Nessa er et fredet LNF område og renner rundt grusuttaket og ligger på det nærmeste ca 200 m fra grustaket mot nord. Planområdet kommer delvis nærmere Nessa enn 100 m byggeforbudssonen langs elva, se Figur 3. Selve uttaket av masser ligger lenger unna enn 100 m og 55 db støysonen vil kunne strekke seg mot dette området. Det eksisterer ikke nasjonale grenseverdier til støy for fugl. Men i en rapport utarbeidet av Norconsult for Franzefoss gjennvinning på Husøya, «Konsekvensutredning Fugleliv Konsekvenser av støy og lukt» datert , vises det til utredninger i Norge der det er anbefalt å benytte grenseverdi L den 55 db for fugler. Dette er samme grenseverdi som benyttes for mennesker fra veitrafikk og industristøy uten impulsivt innhold. Med kildeposisjoner nærmere elveløpet enn det vi har beregnet i kapitlene , se for eksempel Figur 5, kan det bli nødvendig å skjerme lydutbredelsen også i den retningen. Det ligger et skogbelte mellom grustaket og elva som vi ser i Figur 2. Skogbeltet tas det ikke hensyn til i støyutbredelsene da det ikke inngår i beregningsmetoden. Men det vil bli noe lydspredning fra trærne som gir noe dempeeffekt når lyden må passere m tett skog. En studie fra USA på trafikkstøy (Barry and Reagan 1978) indikerer ca 5 db demping over 30 m tett skog med myk mark. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 18 av 26

19 7 Konklusjon Det vil være mulig å drive grustaket i de tre planlagte etappene uten at grenseverdien til støy fra industri L den 50 db i perioder med pigging, og L den 55 db i øvrige perioder, overskrides hos naboer og i terrenget nær elva. Dette krever at det mest støyende kildene, grovknuseverk, finknuseverk og pigghammer samt boreriggen skjermes naturlig av terreng eller tilstrekkelig høy voll mot nærmeste naboer. 2 3 m høyde over øvre del av fri siktlinje mellom kilden og nabo bør skjermende terreng eller voll strekke seg for å gi tilstrekkelig skjerming. Lasting i helgen vil ikke gi overskridelser av grenseverdiene som gjelder for Lørdag og Søndag ved nærmeste naboer. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 19 av 26

20 8 Vedlegg 1 Måledata for støykildene Lydnivåer fra kildene ble målt i ca 25 m avstand og er regnet om til kildeeffekter som er benyttet i beregningene. Figur 16: Grovknuser, gravemaskin og grovsorterer. Metso 3608, Locotrack LT 3054 grovknuser. Keltrack Frontier grovsorterer. Hitachi gravemaskin. Figur 17: Borerigg, Atlas Copco Smartroc. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 20 av 26

21 Figur 18: Finknuseverk og Volvo L180G hjullaster. Mest støyende aktivitet var fyllingen av grovknuseren som opptrer ca hvert 5 min og varer noen sekunder. Dette er med i lyddataene. Figur 19: Finsorterer. Enheten i midten av bildet har en sikt med lavfrekvent lyd. Kildeeffekten på denne ble målt til høyre for haugene i linje med beltene. Haugene gir noe lokal lydskjerming fra finknuseren. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 21 av 26

22 120 Kidleeffekter, LwA 110 Kidleeffekter LwA, [db] Finknuser og sikte inkl fylling fra hjullaster 118 dba 31.5 Hz 63 Hz Figur 20: Målte kildeeffekter som er benyttet i beregningene. 125 Hz 250 Hz 500 Hz 1.0 khz 2.0 khz 4.0 khz 8.0 khz 16.0 khz Snitt borerigg 113 dba Snitt knuseverk og grovsotering 118 dba Sorterer fint ende av finknuseverk 107 dba Sjovel i bakke med grus i skuffen (5 tonn) 95 dba Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 22 av 26

23 9 Vedlegg 2 Bilder fra grustaket Figur 21: Sikt mot grovknuseverk. Denne står alltid lavt i terrenget ved uttakene. Figur 22: Borerigg og asfaltverk i bakgrunnen som ikke er i drift. Det ligger masser i hauger rundt anlegget. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 23 av 26

24 Figur 23: Masser ligger langs periferien av uttaket og skjermer. Figur 24: Sikt mot punktet bildene over er tatt fra. Der ligger det også løsmasser som en voll mot naboene på Brensmork. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 24 av 26

25 Figur 25: Sikt mot Brensmork med litt av nærmeste voll synlig. Her ligger det eneboliger, en barnehage og et senter for rehabilitering av rusbrukere. Figur 26: Sikt mot Siggerudtoppen med litt av skjermende voll av løsmasser i forgrunnen. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 25 av 26

26 10 Vedlegg 3 Beregningsutskrifter Rapportnr: AKU 01 Revisjon: jan 2015 Side: 26 av 26

27

28 Med pigging

29

30

31

32 Med pigging

33

34

35

36 Med pigging

37