FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER OG KARTLEGGING AV KRYPSIV I TJÅMLANDSVATN 2005

Transkript

1 FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER OG KARTLEGGING AV KRYPSIV I TJÅMLANDSVATN 2005

2 Adr: Postboks 158, 4440 Tonstad Fax: Tlf: Mob: Web: fokus.naeringsselskap.no Org: MVA Forord Rapporten presenterer resultater av fiskeribiologiske undersøkelser og kartlegging av utbredelse av krypsiv i Tjåmlandsvatn, Kvås i Lyngdal kommune. Formålet var å beskrive status som grunnlag for vurdering av aktuelle tiltak. Prosjektet er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Vest-Agder. Grunneier Jarl Pedersen stillte båt til disposisjon for prosjektet og har også bidratt med informasjon om forholdene i vannet. Simen Slotta, Karttjenester AS har utarbeidet kartillustrasjoner og analysert mageprøver. Tonstad, november 2005 Jøren-Ola Ousdal Miljøundersøkelser / -rådgivning, Planlegging og prosjektarbeid, Foredragsvirksomhet, Sekretariatsfunksjoner / adm. tjenester, Kartpresentasjoner / geografisk analyse.

3 Innhold Sammendrag... side 1. Innledning Område Metoder og materiale Resultater Fisk Gytebekker / -områder Begroing / Krypsiv Diskusjon og konklusjoner Referanser Vedlegg - Metodebeskrivelse - Primærdata Sammendrag Tjåmlandsvatn v/ Kvås i Lyngdal kommune har vært kalket siden begynnelsen av 90- tallet. Undersøkelsen hadde som formål å kartlegge status for fiskebestanden i vannet, vurdere gytebekker i området og kartlegge utbredelse av krypsiv og annen problemvegetasjon. Undersøkelsen viser at Tjåmlandsvatn har en noe over middels tett bestand av aure. Det er indikasjoner på at rekrutteringen til bestanden varierer fra år til år. Dette kan muligens forklares med varierende vannvalitet i innløpsbekken. Fiskens kvalitet er middels. Det anses ikke aktuelt med spesielle tiltak utover å opprettholde eller øke fangstinnsatsen noe. Hoved-innløpsbekken og utløpet utgjør de viktigste gyteområdene. I tillegg er det et par mindre bekker på vannets østside med gyte- og oppvekstområder. Både deler av hoved-innløpsbekk og utløpselva er tilgrodd. Maskinell opprenskning synes spesielt aktuelt i tilknytning til nedre del av innløpsbekken. Vannet er begrodd med et belte av krypsiv av varierende bredde rundt hele vannet. Krypsivet vokser ned til ca 3m s dyp, med noe vekst dypere ned. Tilgrodd areal, inkl flaskestarr, utgjør over 40% av vannets areal. Arealet av krypsiv alene utgjør ca 1/3 av vannets areal. Bukta i nordøst der hovedinnløpet kommer ut utgjør det viktigste problemområdet i vannet. Det kan i dette området være aktuelt med maskinell opprenskning. Vanskelige bunnforhold i området vil være begrensende for omfanget og det vil trolig være nødvendig å benytte maskin på flåte. Vannet er tidligere senket og det vurderes slik at en del av tilgroingen av vannkantvegetasjon (flaskestarr) og overgang til fastmark i bukta i nord-østenden og i utløpet er knyttet til dette. Det kan samtidig se ut som om veksten av krypsiv kan bidra til å aksellerere denne utviklingen. Side 1

4 1. Innledning Tjåmlandsvatnet, som ligger i Kvås i Lyngdal kommune, er kalket siden begynnelsen av 1990-tallet. Det er kalket med ca 60 tonn pr år som er spredd med båt. Kalkingens formål har, foruten å bedre vannkvaliteten i Tjåmelandsvatnet, også vært å bedre vannkvaliteten for sjøaure i Kvåsbekken. Kalkingen ble stoppet etter ønske fra grunneier i Det er også utført noe kalking i nedslagsfeltet til hovedinnløpsbekken til vannet. Før kalkingsaktiviteten startet ble vannet ansett for å være nesten tomt for fisk. Vannet har bestand av aure. Vannet har tidligere hatt bestand også av ål. Grunneier Jarl Pedersen har fisket etter ål med ruser i noen år uten å få noe (pers.med.). Det synes derfor tvilsomt om det forekommer ål i vannet idag. Det er gjort gjeldende en oppfatning lokalt om at fiskebestanden som følge av kalkingen har blitt for stor og at kvaliteten på fisken har blitt dårlig. Det er også gjort gjeldende en oppfatning om at kalkingsaktiviteten / doseringen har bidratt til uønsket sedimentasjon av kalk på bunnen av vannet. I tillegg til dette har det over flere år også skjedd en økning i utbredelsen av krypsiv og annen tilgroing i vannet. Tilgroingen har redusert verdien av badeplasser og gjort deler av vannet vanskelig fremkommelig med båt. Spesielt gjelder dette området inn mot hovedinnløpet. Disse forholdene har resultert i en uønsket situasjon og et behov for kartlegging. Formålet med undersøkelsen i Tjåmlandsvatn var å avklare situasjonen for fiskebestanden i vannet gjennom et prøvegarnsfiske. Det skulle også foretas en enkel vurdering av gytebekker i tilknytning til vannet. I tillegg skulle utbredelsen av krypsiv og eventuell annen problemvegetasjon i vannet kartlegges. Parallellt med dette er det også foretatt en visuell vurdering av bunnforholdene m.h.t. eventuell sedimentasjon av kalk. Basert på undersøkelsen skulle det gis en vurdering av aktuelle tiltak. 2. Område Tjåmlansvatnet ligger ca 3 km øst for Lyngdalselva v/ Kvås (figur 2.1). Det er fast bosetning på en eiendom i nordenden av vannet foruten noen få hytter i området. Vannet har et areal på 225 da og et nedbørfelt på i overkant av 5 km2. Bilde 2.1 Tjåmlandsvatn sett fra bebyggelsen i nordøst. Side 2

5 Figur 2.1 Tjåmlandsvatnet. Beliggenhet og med nedbørfelt inntegnet. Figur 2.1 Tjåmlandsvatn med nedbørfelt inntegnet. Vannkvaliteten før kalking var svært sur med ph 4,5-4,6 (tabell 2.1). Etter kalking har ph vært 5,7-6,9 og med høye verdier for kalsium og alkalitet. Tabell 2.1 Vannkvalitet i Tjåmlandsvatn (data fra Fylkesmannen i Vest-Agder) Dato ph Alkalitet Fargetall Kalsium (µekv/l) (mg Pt/l) (mg/l) , , , , , , , ,8 2, , ,9 4, , , , , , , , , ,6 0, ,57 Side 3

6 3. Metoder og materiale Fiskeundersøkelse / garnfiske Undersøkelsen i Tjåmlandsvatn ble utført august Det ble fisket med 6 stk oversiktsgarn av Nordisk serie (Appelberg m.fl 1995). Garna ble satt spredt i vannet. Det ble fanget 31 aurer ved garnfisket. Det ble tatt prøver / registreringer av samtlige fisker i h.h.t. metodikk beskrevet i vedlegg 1. Primærdata er vedlagt (vedlegg 2). Kategorisering av bestandstetthet og aldersstruktur er gjort basert på Forseth m.fl Mageinnhold er bestemt til hovedgrupper og fordeling / volumprosent er vurdert subjektivt. Gytebekker Gytebekkene rundt vannet er befart (med unntak av øvre del av hovedinnløpet), vurdert og bildedokumentert. Krypsiv Utbredelse av krypsiv ble kartlagt ved bruk av robåt og vannkikkert. Forekomster av problemvegetasjon er tegnet inn på ØK-kart i felt og senere rentegnet / digitalisert. Det ble foretatt spredte, punktvise dybdemålinger med loddsnor. Det er lagt vekt på bildedokumentasjon. Side 4

7 4. Resultater fisk 4.1 Prøvegarnsfiske Oversikten nedenfor (tabell 4.1) oppsummerer resultatene av prøvefisket. FANGST Innsats Totalt Pr garnnatt Pr 100m2/natt Utvalg Jensen + Nordisk Antall Vekt,g Antall Vekt,g Antall Vekt,g Antall % , FANGST FORDELT PÅ MASKEVIDDER OG ÅRSKLASSER (%) mm omfar >=6+ % , , , , Kjøttfarge, % Gjsn, g K-fak Fettind Hvit LyseR Rød Para 112 0,98 1, KJØNN & MODNING % modne pr årsklasse Hann Ho #DIV/0 >=6+ 67! Kjønnsfordeling: Side 5

8 Fangst Fangsten av aure i Tjåmlandsvatn tilsvarer 11 fisk (CPUE) og 1,3 kg (WPUE) pr 100m2 garnareal pr natt. Det ble ikke fanget andre arter enn aure. Det vesentligste av fangsten ble tatt på maskeviddene 19,5 og 24 mm. Disse maskeviddene fanger flere årsklasser, mens 29 mm (22 omfar) fanget fisk 5 år og eldre. Alder og aldersfordeling Materialet indikerer en noe ujevn årsklassefordeling. Dette tyder på at rekrutteringsforholdene varierer noe fra år til år. Eldste fisk ble bestemt til 7 år. Vekst og kvalitet Lengdetilveksten er god de tre første årene for så å avta. Gjennomsnittsvekta i fangsten var 112 gram. Største fisk veide 276 gram. Auren i Tjåmlandsvatn hadde på fangsttidspunktet en gjennomsnittlig kondisjonsfaktor på 0,98. Dette er en normal / middels kondisjon. Fettindeksen var 1,6 som indikerer over middels fettavleiring. 39% av fisken var hvit i kjøttet og 61% lyserød. Det ble ikke funnet fisk med rød kjøttfarge. Det ble ikke funnet parasitter i mage- / tarmregion i noen av fiskene. I sum for kvalitetsparametrene må bestanden karakteriseres til å være av middels kvalitet. Kjønnsforhold og modning Det er betydelig innslag av kjønnsmoden fisk i aldersgruppen 2+. Utover dette er bildet m.h.t. kjønnsmodning variabelt og noe vanskelig å tolke basert på foreliggende materiale. Mageanalyser Dietten hos auren på fangsttidspunktet var bredt sammensatt, med øyenstikkere (vannnymfer, libeller) som dominerende gruppe (figur 4.1). Det ble funnet ertemusling i flere av magene. Øyenstikkere 35 % Annet 13 % Biller 15 % Vårfluer 3 % Uidentifisert 5 % Plankton 7 % Muslinger 15 % Døgnfluer 2 % Fjærmygg 2 % Landinsekter 3 % Figur 4.1 Innhold i mageprøver fra aure fanget i Tjåmlandsvatn under prøvefisket høsten Oppsummert gis følgende karakteristikk av bestanden: Bestand / fangst Aldersfordeling Vekst Kvalitet Over middels Irregulær God Middels Side 6

9 5. Gytebekker / -områder De viktigste gytebekker / -områder til Tjåmlandsvatnet utgjøres av hovedinnløpsbekken og utløpsbekken. I tillegg er det to mindre bekker på østsida ( øst og nordøst ). De to bekkene på vestsida av vannet anses å ha liten betydning. I det følgende gis en kort beskrivelse av hver av de fire gytebekkene / -områdene. Hovedinnløpet Hovedinnløpsbekken kommer inn i vannet nedenfor bebyggelsen i den nordøstre enden av vannet. Innløpsområdet er sterkt tilgrodd. Det er relativt liten stigning og fisken kan gå ca 450 m opp fra vannet. Store deler av strekningen er omgitt av myrområder. Bunnforholdene veksler mellom strekninger med fint gytesubstrat og mer begrodde deler. Bildene nedenfor viser h.h.v nedre del (bilde 5.1), øvre del (bilde 5.2) og begroing i deler av bekken (bilde 5.3). Det var lite fisk å observere i bekken under befaringen. Bilde 5.1 Bilde 5.3 Bilde 5.2 Side 7

10 Utløp Utløpet representerer et betydelig gyte- og oppvekstareal. Også deler av dette er sterkt tilgrodd med krypsiv (se senere). Bilde 5.4 Bilde 5.5 Bekk sørøst Bekken renner ut like sør for kollen på vannets østside. Bekken er liten og med kort vandringsmulighet for fisk (< 50m?). Begrenset betydning (bilde 5.6) Bekk nordøst Bekken som kommer fra nordøst (drenerer ut Åbestaddalen) har en begrenset strekning som kan antas å bidra til produksjon av fisk (ca 100m?). Deler av bekken har fint bunnsubstrat. Bilde 5.5 Bilde 5.6 Bilde 5.7 Bilde 5.8 Side 8

11 6. Begroing / krypsiv Vannet Kartleggingen viste at det er et sammenhengende belte med varierende bredde av krypsiv rundt hele Tjåmlandsvannet (se kart nedenfor). Arealet med problemvekst er i underkant av 1 km2. Dette utgjør 40-45% av vannets areal. Delene av bukta i nord-østenden som er under tilgroing av flaskestarr mm (se senere) er da tatt med. Justeres grovt for annen problemvegetasjon i denne delen utgjør problemvekst av krypsiv ca 1/3 av vannets areal. Side 9

12 Krypsivet vokser ut til ca 3m s dyp, med noe forekomster ned til ca 4m. Det forekommer i tradisjonell stil med tuer i vannet som når opp i overflaten (bilder 6,1 og 6.2). Det er noe småblærerot innimellom krypsivet. Det finnes også spredte forekomster av flotgras i vannet. Bilde 6.1 (v/ veien på vestsida) Bilde 6.2 (v/ utløpet) Bukta i nord-øst Bukta inn mot bebyggelsen i nordøst er den desidert mest tilgrodde delen av vannet (bilder 6.3, 6.4 og 6.5). Krypsivet utgjør i deler av dette området ei kompakt matte. Bilde 6.3 (høyre), 6.4 (ned-venstre) og 6.5 (ned-høyre) I overgangen mellom ytre- og indre del av bukta er det et større bestand av nøkkeroser (bilde 6.6). Bilde 6.6 Side 10

13 I indre del av bukta er hovedproblemet m.h.t. tilgroing flaskestarr som har en glidende overgang til fastmark / grasmark (bilder 6.7 og 6.8). Det er også innslag av elvesnelle i bukta (også spredt ellers i vannet). Det er tette matter av krypsiv også i den indre del av bukta. Krypsivmattene synes i dette området å bidra til å aksellerere suksesjonsforløpet mot flaskestarr / fastmark i området (bilde 6.9, 6.10, 6.11). Bilde 6.7 (over), 6.8 (nedenfor) Bunnforholdene i innløpsområdet / bukta i nordøst er preget av meget løst substrat / mudder med mektighet på min 1-1,5 m. Tilgroingen i bukta har medført at det idag er vanskelig å benytte båt i denne delen av vannet og bruk av en gammel båtplass innerst i bukta har opphørt. B. 6.9 (opp-venstre), 6.10 (venstre), 6.11 (over) Side 11

14 Utløpet / Utløpselva Utløpselva går gjennom et større område med flaskestarr langs bredden (bilde 6.11, 6.12) Bilde 6.11 Bilde 6.12 Også utløpselva er betydelig tilgrodd med krypsiv (bilde 6.13). Tidligere senkning Ca 300m nedstrøms utløpet er det tydelige spor etter en tidligere senkning av vannet (bilde 6.14 til høyre). Det er ei gammel bro like ved dette stedet (bilde 6.15 ned-høyre). Bilde 6.13 Informasjon / dokumentasjon av dette er tatt med da det antas å ha betydning for forståelsen av en del av tilgroingsprosessen / problemvegetasjonen i Tjåmlandsvatnet. Sedimentasjon av kalk Med de begrensninger som følger av metoden (visuell observasjon av de grunnere områdene) ble det ikke registrert større forekomster av sedimentert / uppløst kalk i vannet. Side 12

15 7. Diskusjon og konklusjoner Fisk Undersøkelsen viser at Tjåmlandsvatn har en noe over middels tett bestand av aure, med brukbar vekst og middels kvalitet. Mangel på funn av parasitter er også en indikasjon på at vi ikke står overfor en spesielt tett / overbefolket bestand. Det vurderes slik at et normalt fiske i vannet med garn, evt noe økning i forhold til idag, vil gi et tilstrekkelig fangsttrykk og at det pr idag ikke er grunnlag for å anbefale spesiell innsats med tanke på tynning av bestanden. Gytebekker En irregulær aldersstruktur, som indikerer en varierende årsklassestyrke og dermed vekslende rekruttering til bestanden, tyder på at vannkvaliteten i innløpsbekkene / gytebekkene kan variere fra år til år. Det foreligger ikke informasjon om vannkvalitetet i innløpsbekkene som kan underbygge dette. Det var forøvrig påtakelig lite yngel / ungfisk å observere i hovedtilløpsbekken under befaringen. Arealet av gyteområder anses tilstrekkelig til å sikre god rekruttering til vannet. Samtidig er ikke arealet større enn at dette trolig vil bidra til å redusere risiko for overbefolkning. Det utføres allerede en del rydding / manuell opprenskning av innløpsbekken. Et aktuelt tiltak vil være å foreta en maskinell opprenskning av den nedre delen. Sedimentasjon av kalk Med det forbehold som er tatt m.h.t. metode kunne det ikke observeres spesielle problemer knyttet til sedimentasjon av kalk. Det kan tenkes at dette problemet er redusert etter at kalkingen opphørte. Slik situasjonen fremstår synes det ikke aktuelt å foreslå spesielle tiltak i forhold til dette. Det er påpekt at det er usmak på en del av fisken. Dette er ikke uvanlig i vann / tjern der det forekommer mudderbunn. Det anses således som mer sannsynlig at dette er knyttet til vannet / bunnforholdene generelt enn at dette kan knyttes til evt sedimentasjon av kalk. Krypsiv Kartleggingen viste en betydelig utbredelse av krypsiv i vannet. Krypsivet forekommer på dybder som gjør det urealistisk med mekanisk opprenskning med dagens metoder. Samtidig er dybdeforholdene i vannet slik at det ikke er grunn til å tro at den geografiske utbredelsen i vannet vil bli vesentlig større. Fra lokalt hold hevdes at utbredelsen av krypsivet kan synes å ha gått noe tilbake de siste par årene. Årsaksforholdene knyttet til øket vekst av krypsiv er fortsatt uklar og under utredning. Eventuelle tiltak knyttet til opprenskning bør primært fokusere på bukta i nordøstenden (innløpsområdet). Annen tilgroing Den indre del av bukta i nordøstenden og området langs utløpsbekken ut mot stedet der senkning av vannet er foretatt er preget av betydelige arealer som er i ferd med å etableres som fastmark via flaskestarr-dominert vannkantvegetasjon som suksesjonsstadie. Det er derfor grunn til å tro at tilgroingen i innløpsområdet i første rekke har sammenheng med den tidligere senkning av vannet. Det synes imidlertid samtidig å være slik at den kompakte Side 13

16 krypsivveksten i dette området bidrar til å forsterke denne effekten og aksellerere utviklingen. Opprenskning og gjennvinning av åpent vannspeil i bukta vil p.g.a. bunnforholdene måtte skje med gravemaskin plassert på flåte. 8. Referanser Appelberg, M, Berger, H-M., Hesthagen, T., Kleiven, E., Kurkilahti, M., Raitaniemi, J. & Rask, M Development and intercalibration of methods in Nordic freshwater fish monitoring. Water, Air and Soil Pollution 85: Dahl, K Studier og forsøk over ørret og ørretvand. Centraltrykkeriet, Kristiania. 107s. Forseth, T., Halvoresen, G.A., Ugedal, O., Flemming, I., Schartau, A.K.L., Nøst, T., Hartvigsen, R., Raddum, G., Mooij, W. & Kleiven, E Biologisk status i kalka innsjøer. NINA Oppdragsmelding 508 (52s) og 509. Side 14