Finansieringsordninger fokus på barnehagesektoren. Hege Hagevik Bogen, samfunnsøkonom Hedmark 2. mai 2011

Transkript

1 Finansieringsordninger fokus på barnehagesektoren Hege Hagevik Bogen, samfunnsøkonom Hedmark 2. mai 2011

2 Disposisjon Nytt inntektssystem Barnehagetilskuddene inn i rammefinansieringen Budsjettundersøkelser Årshjulet Økonomiplanarbeid

3 Nytt inntektssystem Det overordnede formålet med inntektssystemet er å oppnå en fordeling av de frie inntektene som bidrar til at alle kommuner skal kunne yte et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere

4 Nytt inntektssystem Inntektssystemet skal tilføre kommunesektoren inntekter utjevne forskjeller virke som et regionalpolitisk virkemiddel Etter intensjonen skal rammefinansiering gi lokalt finansieringsansvar lokaldemokrati effektivitet gode mekanismer for utjevning

5 Nytt inntektssystem Inntektssystemet har en inntektsgarantiordning som sikrer at rammeoverføringene til kommunene ikke reduseres dramatisk Men vi har fått nye kostnadsnøkler for de ulike sektorene i kommunen, og i mange tilfeller en omfordeling innad i kommunen Dette gjelder kun statlige overføringer til kommunene Kommunene står fritt til å disponere rammeoverføringene som de vil uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk

6 Nytt inntektssystem Sektornøklene vektes inn i den samlede kostnadsnøkkelen ut fra hver sektors andel av netto driftsutgifter for landet samlet Kostnadsnøklenes andel av netto driftsutgifter: Grunnskole 29,47 % Pleie og omsorg 32,91 % Barnehager 16,11 % Sosialhjelpstjenester 4,27 % Helsetjenester 4,17 % Barnevern 3,21 % Administrasjon 9,85 %

7 Ny kostnadsnøkkel Samlet Barne Grunn Pleie og Helse Barne Sosial Admin nøkkel hager skole omsorg vern hjelp Sektorvekt 0,1611 0,2947 0,3291 0,0417 0,0321 0,0427 0,0985 Innb. 0-2 år 0,0084 0,0049 0,0437 0,0568 0,0317 Innb. 3-5 år 0,0935 0,5286 0,0049 0,0432 0,0562 0,0314 Innb år 0,2944 0,8988 0,0172 0,1532 0,1992 0,1114 Innb år 0,0212 0,0118 0,1048 0,1363 0,0237 0,0762 Innb år 0,0952 0,0758 0,3658 0,1523 0,4907 Innb år 0,0455 0,1102 0,0530 0,0710 Innb år 0,0692 0,1971 0,0248 0,0333 Innb. 90 år + 0,0463 0,1383 0,0045 0,0060 Basis 0,0233 0,0184 0,0120 0,0568 0,1172 Sone 0,0133 0,0254 0,0116 0,0478 Nabo 0,0133 0,0254 0,0116 0,0478 Landbruk 0,0031 0,0310 Innvandr 6-15 år 0,0085 0,0288 Norsk 6-15 år m/innvforeldr 0,0009 0,0032 Flyktninger u/integr.tilsk 0,0040 0,0948 Dødelighet 0,0458 0,1323 0,0546 Innb 0-15 år m/ensl forsørg 0,0115 0,3590 Fattige 0,0062 0,1926 Uføre år 0,0039 0,0924 Opphopning 0,0119 0,2793 Urbanitet 0,0153 0,3575 PU 16 år + 0,0460 0,1400 Ikke-gift 67 år + 0,0435 0,1323 Barn 1-2 år uten KS 0,0575 0,3572 Innb med høy utdanning 0,0184 0,1142 Sum 1,0001 1,0000 1,0000 1,0000 1,0000 1,0001 1,0000 1,0000

8 Rammefinansiering av barnehagene Midlene har vært øremerkede frem til 2011 Mer enn 28 mrd. kroner innlemmes i rammefinansieringen Regjeringen har ikke lenger et styringsverktøy gjennom øremerkede tilskudd Kvalitetskravene i regelverket er for svake Likeverdigheten er ivaretatt for eierne, ikke brukerne

9 Rammefinansiering av barnehagene Følgende tilskudd er innlemmet fra 2011: Driftstilskudd til barnehager Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne Skjønnsmidler Følgende tilskudd er fortsatt øremerket: Tilskudd til samisk barnehagedrift Investeringstilskudd Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder Tilskudd til midlertidige lokaler

10 Rammefinansiering av barnehagene Kriteriene (delkostnadsnøklene) som inngår i rammefinansieringen av barnehagesektoren er Barn 1 til 2 år uten kontantstøtte i kommunen Barn 3 til 5 år i kommunen Utdanningsnivået i kommunen Antall barn utgjør til sammen 88,6 prosent av sektorvekten

11 Rammefinansiering konsekvenser i Hedmark

12 Utfordringer i barnehagesektoren Barnehagene er ikke lenger skjermet Sektoren er todelt kommunale og private barnehager Ny 14 om kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager Ny forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd Ny forskrift om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager (utsatt til 2012) Nasjonal kvalitet, statlige føringer lokale utfordringer Kommunal frihet til å (om)prioritere

13 Barnehagene er ikke skjermet Konkurrerer med de øvrige sektorene om den samme potten med ressurser Staten beregner utgiftsbehovet i den enkelte kommune ut fra objektive kriterier Større insentiv til effektivitet og innsparing i kommunene Sektoren er ikke stabil behov for utbygging etterspørselsøkning

14 Kommunale og private aktører Sektoren er todelt om lag halvparten av aktørene er private Fordelingen varierer fra kommune til kommune Nasjonale satser i kommuner der alle barnehager er private I kommuner med kommunale og private aktører bestemmes de privates driftstilskudd av gjennomsnittlige driftsutgifter i kommunale barnehager Innsparing i kommunale barnehager gir dobbel gevinst til kommunen! Ideelle versus kommersielle aktører

15 Ny 14 i barnehageloven Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente, ikkekommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har søkt om godkjenning før barnehagesektoren er rammefinansiert. Kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søker om godkjenning etter at barnehagesektoren er rammefinansiert. Godkjente ikke-kommunale barnehager, jf. første og andre ledd, skal behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som menes med likeverdig behandling.

16 Ny 14 i barnehageloven Kommunen skal utbetale tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager som skal motta tilskudd etter første eller annet ledd forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter endelig vedtak om tilskudd. Kommunens vedtak etter annet ledd kan påklages til fylkesmannen.

17 Ny 14 i barnehageloven Kommunene vil godkjenne nye aktører ut fra en vurdering av behovet for nye barnehageplasser I praksis er det ikke lengre fri etablering i sektoren Allerede godkjente barnehager har rett til finansiering

18 Ny forskrift om likeverdig behandling Formål: Sørge for likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd Kommunalt tilskudd til ordinær drift skal tilsvare mellom 88 og 100 prosent av gjennomsnittlige driftsutgifter i kommunale barnehager Prosentandelen skal ikke være lavere enn året før Satsen er 91 prosent fra august 2011 Satsen trappes opp til 100 prosent innen 2015

19 Ny forskrift om likeverdig behandling Kommunen har rett til å stille rimelige og relevante vilkår til barnehagedriften For eksempel tilsvarende lønns- og arbeidsvilkår som i kommunens egne barnehager vilkår knyttet til arealutnytting

20 Ny forskrift om bruk av offentlige tilskudd Utsatt til 2012 Formål: Offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna til gode Høring om utbyttebegrensning våren 2010: Forbud mot uttak av verdier utover rimelig avkastning på investert kapital Kommunene har rett til å kreve at barnehager der driften opphører, skal betale tilbake verdier akkumulert ved offentlige tilskudd eller foreldrebetaling Transaksjoner mellom barnehage og eier eller nærstående skal foretas på markedsmessige vilkår Ny høring var varslet 1. april 2011

21 Statlige føringer lokale utfordringer Staten har mistet et styringsverktøy Kommunene står fritt til å (om)prioritere Lovverket har for få kvalitetskrav Stram kommuneøkonomi og økt fokus på innsparing Kvaliteten i barnehagene er ikke sikret! Kommunene er tilsynsmyndighet bukken og havresekken? Brustad-utvalget skal se på statlig styring av barnehagesektoren

22 Kommunal frihet til å prioritere Behov for styrket innsats i oppfølgingen av sektoren Stram kommuneøkonomi kan gå ut over kvaliteten Det må stilles betingelser om tilsvarende bemanning tilsvarende ledelsesressurser tilsvarende praktisering av pedagognormen

23 Budsjettundersøkelser Utdanningsforbundet og KS Nasjonale funn: 80 prosent budsjetterer med positivt netto driftsresultat Kun 13 prosent budsjetterer med netto driftsresultat over anbefalt nivå på 3 prosent 44 prosent budsjetterer med lavere resultat i 2011 Barnehagesektoren svekkes

24 Budsjettundersøkelser Stramme budsjett får konsekvenser for bemanning materiell og utstyr vikarbruk etter- og videreutdanning

25 Budsjettundersøkelser Utdanningsforbundets funn for Hedmark (13 av 22 kommuner har svart): Ingen kommuner øker nivået på skolesektoren i forhold til kommuner reduserer nivået på skolesektoren (30,8 prosent) Ingen kommuner øker nivået på barnehagesektoren 2 kommuner reduserer nivået på barnehagesektoren (15,4 prosent)

26 Budsjettundersøkelser Utdanningsforbundets funn for Hedmark (13 kommuner har svart): Lærertettheten reduseres i 23,1 prosent av kommunene Ingen kommuner øker lærertettheten 1 kommune får svekkelse mens de resterende får uendret eller svak forbedring av læremidler og utstyr I 2 kommuner (15,4 prosent) svekkes muligheten for å drive tilpasset opplæring 4 kommuner får en beskjeden forbedring i spesialundervisningen, mens i 2 kommuner svekkes spesialundervisningen 2 kommuner får svekket vikarbudsjett, 1 får styrket

27 Budsjettundersøkelser KS funn for Hedmark og Oppland (35 av 48 kommuner har svart): 26 prosent forventer redusert bruk av midler til barnehage i 2011, 31 prosent forventer økt bruk av midler 50 prosent forventer redusert bruk av midler til grunnskole i 2011, 24 prosent forventer økt bruk av midler 26 prosent forventer flere elever per årsverk i 2011, 26 prosent forventer færre elever per årsverk i 2011

28 Budsjettundersøkelser 51 prosent av kommunene vil øke investeringene i prosent av investeringene vil ha en andel lånefinansiering på prosent 6 prosent av investeringene vil ha en andel lånefinansiering på mer enn 100 prosent

29 Faktaark foreløpige tall 15.mars 2011 Tittelen Finansiering endres av i barnehagesektoren "Topp- og Bunntekst..." s29

30 Pedagogtetthet en forklaring Barnehagestatistikken viser tall for antall barn etter alder og oppholdstid Korrigerte oppholdstimer = oppholdstiden er vektet ut fra barnets alder barn eldre enn 3 år teller som 1 3 åringer teller som 1,5 barn under 3 år teller som 2 Indikatoren gir kapasitetsinformasjon, de minste barna er mer ressurskrevende enn de større barna. Kapasitetstall: Multiplisere antall barn i de enkelte oppholdstidskategorier med gjennomsnittlig tid for den enkelte kategori, summere og deretter dele på 45 som er oppholdstiden for en heltidsplass Pedagogtettheten: Deler på antall ansatte med førskolelærerutdanning

31 Pedagogtetthet i Hedmark Pedagogtetthet - Foreløpige tall 15. mars 2011 Korrigerte Korrigerte Korrigerte Korrigerte Ansatte i alt Pedagogtetthet opphol dsti m opphol dsti m opphol dstimer opphol ds med førskol e- er i er i private i alt timer i alt per l ærerutdan- kommunale barnehager barnehager 2010 normal-ti me ning alle barnehager Kommuner Hel e l andet , ,8 Hedmark , , Kongsvi nger , , Hamar , , Ri ngsaker , , Løten , , Stange , , Nord-Odal , , Sør-Odal , , Ei dskog , , Grue , , Åsnes , , Vål er (Hedm.) ,1 21 8, El verum , , Trysi l , , Åmot , , Stor-El vdal , , Rendal en ,0 7 16, Engerdal ,0 5 15, Tol ga ,0 11 9, Tynset , , Al vdal , , Fol l dal ,5 16 6, Os (Hedm.) ,7 12 8,3

32 Antall dispensasjoner i Hedmark Dispensasjoner - Foreløpige tall 15. mars 2011 Ansatte i alt med dispensasjon fra kravet om førskolelærer utdanning 2007 Ansatte i alt med dispensasjon fra kravet om førskolelærer utdanning 2008 Ansatte i alt med dispensasjon fra kravet om førskolelærer utdanning 2009 Ansatte i alt med dispensasjon fra kravet om førskolelærer utdanning 2010 Differanse Differanse %- vi s Hele landet ,7 Hedmark , Kongsvinger : , Hamar , Ringsaker , Løten , Stange , Nord-Odal : , Sør-Odal , Eidskog : , Grue , Åsnes , Våler (Hedm.) , Elverum , Trysil : , Åmot , Stor-Elvdal , Rendalen , Engerdal , Tolga , Tynset , Alvdal , Folldal , Os (Hedm.) ,7

33 Hva kan og må gjøres? Politisk press om mer midler til kommunene Påvirke kommunenes fordeling av midler til barnehage og skole Kontinuerlig påvirkningsarbeid av administrasjon og politisk miljø i god tid før budsjettene legges Ansvarliggjøre de ulike partiene Synliggjøre avvik mellom partiprogrammer, politiske løfter og hva som faktisk blir vedtatt Delta i den offentlige debatten i media

34 Hvordan fastlegges budsjettene? Staten fastlegger kommunenes frie midler Rammetilskudd Skatteinntekter Kommunene bestemmer hvor mye som skal fordeles til de enkelte sektorene, uavhengig av statens beregnede utgiftsbehov for tildeling Forvaltningen fordeler midler mellom virksomhetene i sektoren Gjennom mindre øremerking og dermed økt lokal handlefrihet legger budsjettet for 2011 til rette for mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren

35 Budsjettarbeid lokalt Sentrale dokumenter: Årsbudsjett Økonomiplan et langtidsbudsjett som angir rammene for de neste fire årene, rullerer med utarbeidelsen av årsbudsjettet De årlige budsjettene bygger på økonomiplanen KOSTRA-tall Det aller viktigste: Lokalkunnskap

36 Finn en knagg Finn et utgangspunkt for argumentasjonen som politikere/bevilgende myndigheter er kjent med Budsjett/økonomiplan Tidligere uttalelser i media og/eller offentlige debatter Partiprogram Soria Moria..

37 Årshjulet Januar gjennomføring av budsjettvedtak Februar publisering av GSI-tall Mars regjeringskonferanse og budsjettkonferanser, publisering av foreløpige KOSTRA-tall Mai revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen Juni publisering av endelige KOSTRA-tall Fra april til juni legges de foreløpige rammene for kommunebudsjettet, en byråkratisk prosess med rådmannen som ansvarshavende

38 Årshjulet August regjeringens budsjettkonferanse Oktober statsbudsjettet legges frem November budsjettforslag fra kommunene Desember budsjettvedtak lokalt og nasjonalt Vi må kunne begrepene, kjenne relevant statistikk, dokumentere våre påstander og kunne sammenligne med tidligere budsjett og regnskap!

39 Realvekst og nominell vekst Inflasjon => nominell vekst vil alltid være høyere enn reell vekst Metode: Korrigerer sammenligningsåret til budsjettårets priser 2010-tall i 2011-priser = nominelt 2010 * 1,0p der p er prosentvis prisvekst (deflator) Gjeldende deflator finner vi i KRDs budsjettproposisjon Kommuneproposisjonen Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg 3,4 % i 2010 (foreløpig anslag per 15. april 2011)

40 Hvor skal vi? Jeg vet ikke Da går vi dit!

41 Budskap Bruk mulighetene til å påvirke Start med situasjonsbeskrivelse og formuler konkrete mål Presenter nødvendige tiltak for å nå målene Kom tidlig inn i prosessen! Lykke til!