posten Juni 2/2010 ES forsterker demning i Bergen

Transkript

1 posten Juni 2/2010 ES forsterker demning i Bergen

2 Geir Langen og Ottar Samskott kjerneborer på overløpet ved Svartediket vannbehandlingsanlegg. Innhold Leder: Steinar Myhre, adm.dir. s. 3 Rehabilitering av demning s. 4 7 Optimisme å spore i fundamenteringsmarkedet s. 8 Boreavdelingen oppsummerer s. 8 Temperaturen stiger i Sprøytebetongavdelingen s. 9 Historiehjørnet s. 10 Nye oppdrag s Clarion Hotel s Boreavdelingen holdt foredrag på NTNU s. 18 Boreavdelingen på Småkraftmessa s. 19 Bedriftsidrettslaget s HMS s år med pendling slutt blir bergenser på heltid s Personalia s Sommerquiz og Sommerkryssord s Vedtatte sannheter går dårlige tider i møte I skrivende stund er vi midt i en revisjon av Ytre miljø. Jeg vet ikke utfallet enda, men tror det kommer til å gå bra. Sikkert med noen anbefalinger om endringer og kanskje ett og annet avvik. Vi får se når rapporten foreligger. Dette gir noen refleksjoner i forhold til resten av selskapet. Det går stort sett bra, men det er nok behov for å gjøre noen justeringer. Vi ser at kunderelasjoner og samarbeidsformer endres. Vedtatte sannheter står for fall. Vi ser at det tenkes nytt i forhold til kontraktsformer. Flere ser behovet for langsiktige og gode relasjoner til sine leverandører. Konfliktnivået dempes og forståelsen for verdikjedeprinsippet økes. Antall fremforhandlede kontrakter øker i takt med at nye alternativer presenteres. Relasjons- og konseptsalg vil med andre ord bli mye viktigere enn tidligere (tror jeg). Dette betyr at vi må bruke mer tid på denne delen av vår virksomhet i tiden som kommer. Grunnlaget for å lykkes må være tuftet på at vi har noe å tilby som gir konkurransekraft både for oss og våre kunder. Dette har vi i dag gjennom kvalifiserte medarbeidere, godt moderne utstyr og lang erfaring. For å komme videre er det ikke nok å opprettholde vår nåværende kompetanse. Marked og teknikker er i stadig endring og vi trenger derfor å forsterke vår kompetanse gjennom rekruttering og videreutvikling. Vi er for tiden inne i en periode hvor dette står høyt på dagsorden og ser at interessen for vår virksomhet er stor. Dette er svært gledelig og gjør at vi kan velge blant de beste. Skal vi greie vår ambisjon om å øke vår markedsandel vil dette være helt avgjørende for å lykkes. I tillegg er det svært mye interessant som skjer på maskin og utstyrsfronten. Vi er med også her og ser på en del spennende nyheter og konsepter. Neste tilskudd er vår nye rigg til F-avdelingen, Comacchio MC 1500 DTH. I tillegg til boring for dimensjoner opp til φ 550 gir den noen andre muligheter som er svært spennende og som vi vil komme nærmere tilbake til. Som jeg har skrevet mange ganger tidligere er ditt engasjement helt avgjørende for å lykkes. Vi går spennende og utfordrende tider i møte og trenger alle gode krefter med. Du er den viktigste. Sommerferien står for døren nyt den. Ønsker dere alle en riktig god sommer! Mvh Internt nyhets- og kontaktorgan for Entreprenørservice AS Tlf Fax e-post: firmapost@entreprenorservice.no Redaksjonen avsluttet Redaktør: Ann Karin Thoresen Design: eivind.abusdal@designerkontoret.no Ann Karin Thoresen Trykk: ERIK TANCHE NILSSEN AS 2 posten posten 3

3 Svartediket vannbehandlingsanlegg Rehabilitering av demning Norges første moderne vannverk ligger i Bergen kommune, nærmere bestemt ved et vann mellom Ulriken og Fløyen. Lasse Samskott og Remy André Børnes utgjør mannskapet på Diamec 264 APC. Ved Svartediket ble Norges første, moderne vannverk bygget i Dammen ble bygd i naturstein, men etter noen år viste det seg at den var lekk. I tillegg fordoblet folketallet seg og behovet for drikkevann økte. Det ble bygget en ny demning utenfor den gamle. Den nye ble bygget av gråstein med hvite fuger og sto ferdig i Den var høyere enn den forrige, og vannstanden i Svartediket steg med mange meter var preget av lange tørkeperioder og planene om en ny demning, som hadde startet allerede i 1918, skjøt fart. Nå var det snakk om en demning i betong, den første i vannverkets historie, eventuelt en rockfilldam. Men før man kom i gang med byggingen kom 2. verdenskrig. Erfaringene under krigen gjorde at man knapt vågde å forestille seg hva en bombe over demningen kunne forårsake, betongalternativet kom i fokus. Men byggingen kom ikke i gang. Nye nedbørsfattige periode inntraff i 1946/47 og det var det som skulle til for å få fortgang i arbeid. I 1951 startet byggingen og året etter sto demningen ferdig. Den ble nesten 20 m høy og ved full vannstand rommer Svartediket kubikkmeter vann. Frem til 2. verdenskrig var det gårdsdrift i områdene ved enden av vannet. For å hindre forurensning ble gårdene kjøpt opp av Bergen kommune og fraflyttet. Bebyggelsen ble revet og de gamle jordene beplantet med trær. Svartediket vannbehandlingsanlegg tar vann fra Svartediket og Tarlebøvatnet. Omkring innbyggere i Bergen sentrum får drikkevann herfra, det utgjør ca. 29 % av vannbehovet i området. Men som nevnt, har det vært mange oppgraderinger av vannverket, den forrige i perioden Da fikk anlegget status som fullrenseanlegg. Bebyggelsen ligger tett opptil demningen, og det nye delen av anlegget ble derfor bygget i fjell, ved foten av Ulriken. NCC, som var hovedentreprenør, tok ut totalt kubikkmeter utsprengt stein, det utgjør ca lastebillass. Da aktiviteten var på det største dundret fullastede biler ut av fjellet hvert 4. minutt gjennom boligområder, barns skolevei og ut til flere andre pågående prosjekter i Bergen og omegn. Når salvene gikk av inne i fjellet ristet kopper og kar i kjøkkenskapene i boligene rundt. Sikring mot jordskjelv Demningen oppfyller dagens krav fra NVE, men mot et jordskjelv, som kan forekomme hvert år, tilfredsstiller ikke demningen de stabilitetskrav som er satt. Det er grunnen til de igangsatte rehabiliteringsarbeider hvor Entreprenørservice er engasjert i et samarbeidsprosjekt mellom Boreog Fundamenteringsavdelingen. Demningen skal forsterkes ved å installere forspente stag (spennkabler) gjennom demningen og ned i fjellfundamentet. Totalt vil det bli montert ca. 135 stag på framsiden av demningen. ES skal bore hullene for stagene, det vil si kjernebore i betong m ned til fjell og deretter senkbore m i fjell. For at kablene skal få godt feste vil det bli støpt ny damkrone, som er den delen av dammen som rager opp over høyeste vannstand i magasinet. Den nye damkronen skal også sikres med nytt rekkverk. Kjerneboring for stag på overløpet. I bakgrunnen ses Silhuset. Entusiastiske borere står på Kjerneboring for stag var i full gang da ESposten kom på besøk, to velbrukte Diamec slet seg gjennom betongen i overløpet på demningen. Dimensjonene var 146 og 116 mm, avstanden mellom hullene var henholdsvis 150 og 120 cm. Driften av maskinene går bra, forteller basen Ottar Samskott, idet han trekker opp en skiftenøkkel og skrur litt. Jeg må sjekke hele tiden. Byggherren, Bergen kommune, har null toleranse for oljesøl, de kommer daglig og sjekker at alt er som det skal. Vi bruker kun bioolje og prøver så godt vi kan å innfri de krav som stilles. Men skulle det uheldigvis bli oljelekkasje er beredskapen klar. Vi er utstyrt med oljeabsorberende matter, en lettbåt ligger hele tiden klar for eventuell utlegging av disse. Det er flere hensyn å ta. Boremaskinen er skjermet mot drikkevannet ved hjelp av en svær presenning, borestøv må ikke komme i drikkevannet. Ved kjerneboring er det et ubetydelig problem, de borer med vann. Men Ottar kikker stadig over kanten på presenningen. Han må sjekke borekakset, blir kakset mørkere har de nådd fjell. Da stopper han boringen, vil ikke bore med denne dimensjonen i fjell. Drømmen er datastyrte boremaskiner Remy André Børnes og Lasse Samskott borer med Diamec 264 APC. Maskinen er datastyrt, det gjør den mer interessant for de unge boreoperatørene. Maskinen tenker selv, fortelles det, har den ikke vann stopper den, ikke riktig strøm, gått tom for olje, slutt på borerør, maskinen stopper. Lasse, sønn av en kjerneborer, er spesielt interessert i boremaskiner, han følger nøye med på utviklingen og lansering av nye, forbedrede modeller. Alltid gøy med nye maskiner, sier Remy André, men det er ikke så mye av det i ES. Særlig moderne kjerneborerigger er det lite av. Gutta forteller at de står på, borer langt flere meter pr. dag enn planlagt, rekorden så langt var 56 m. De håper de på denne måten kan øke inntjeningen og gjøre seg fortjent til mer moderne utstyr. Nyere utstyr vil også effektivisere boringen. Remy André, bosatt på Sotra utenfor Bergen, er tilbake på Vestlandet etter et år i Oslo. Han jobbet på Sørengautstikkeren gjennom den iskalde vinteren. Det er en stund siden han var borti denne type boring, ok med litt variasjon. Fint å jobbe i Bergen, jeg kommer hjem hver kveld., forteller han, Hendig kasse for oppbevaring av borerør, konstruert og laget av NCC. 3 4 posten posten 5

4 Hoveddelen av demningen ved Svartediket en vinterdag. samboeren min har termin Hun ønsker at jeg ikke skal være så langt unna i disse dager, så denne jobben er helt perfekt for meg. Kompissen er godt fornøyd han også, det er det ikke tvil om. Jævla fint å jobbe her. Det er så morsomt fordi vi produserer så mye, forteller en oppglødd Lasse. Går jobben bra, blir det god stemning blant oss gutta. Vi startet 18. mai og målet var å bore 27 m pr. dag med tre maskiner. Nå borer vi mellom m pr. dag med to maskiner og kan ha den tredje i reserve. Dessuten er det fine arbeidsforhold her, folkene fra NCC er greie og har lagt forholdene fint til rette for oss. Bra tilrettelegging av NCC Gutta fra ES er innkvartert på NCC sin brakkerigg i Hovika, ikke langt fra Askøybrua. Her serveres frokost og middag, matpakke smører de selv. De forteller at maten er veldig god, farlig bra, er det en som innskyter, de har aldri vært på en rigg med så bra mat. Matchvekten kan komme i fare. NCC s anleggsledelsen ved Arild Fanebust har prøvd å tilrettelegge arbeidsplassen bl.a.for å redusere slitasjeplager. På overløpet av demningen var lagt plankegulv som gav et mykere underlag for boreoperatørene som står og går det meste av dagen. NCC hadde også laget en spesiell kasse for oppbevaring av borerør (se eget bilde). For å avlaste ryggen hadde ES-gutta selv montert en vinsj for løfting av rør og kjerner, det var rett og slett en nødvendighet så mye boring som det kommer til å bli her. Et borerør med kjerne veier kg, er ganske uhåndterlig og løftestillingen blir uheldig. Vinsjen gjorde løfteoperasjonen langt enklere og ryggvondt ble borte. De unge boreoperatørene jobber 4 3 ordningen, mens basen ønsker 12 9 ordning, det passer best med hensyn til reisevei hjem i helgene. Geir Langen, verneombud på anlegget, bor i Telemark, det er en 4-5 timers kjøretur, han har ikke vært hjemme på flere helger. I oppstarten er det alltid hektisk, nå fungerer alt etter planen, og arbeidstidsordningene kan komme i gang. Ja, de ligger godt an med boringen, ferdig med overløpet 25. juni, uka etter flyttes en maskin inn i silhuset og en til hoveddammen.... og mat må de ha Lunsjen ble inntatt i en spise- og skiftebrakke. ES hadde eget langbord med microbølgeovn og kaffetrakter, kjøleskapet var felles. Prosjektleder fra ES Torgeir Øksne leste opp informasjon fra Skanska vedrørende dødsfall på et anlegg i Finland hvor en midlertidig konstruksjon hadde gitt etter og en pelemaskin veltet. Informasjonen var tankevekkende, og man tok en rask vurdering hvorvidt midlertidige konstruksjoner på Svartediket var dimensjonert for våre maskiner. Det var de, 10 tonn var maks, og det holder. Geir kokte kruttsterk kaffe. Det var slik han likte den best, sa han. Vi andre måtte spe den ut litt med vann. Matpakkene kom på bordet, pluss wienerstang og gulrotkake medbrakt av gjestene fra Oslo. Ottar var glad for en liten kakebit, han hadde bryllupsdag nettopp denne dagen. Praten gikk lett og hyggelig rund bordet om dagligdagse problemstillinger. Skulle man lage samboeravtale eller gifte seg, skulle man få barn nå eller vente, eller skulle man rett og slett begynne med å skaffe seg et eget hus. Press fra familien var ikke populært, gutta vil bestemme selv hvor og når. Oppfølgingsmøter Etter lunsj var det byggemøte med anleggsledelsen i NCC. Omfattende sjekklister ble gjennomgått. Det ble spurt om SJA (sikker jobb analyse), HMS, RuH-rapporter, opplæringsplaner for ansatte, hvem har førstehjelpskurs eventuelt andre kurs, har ES eget stoffkartotek, er ES kjent med miljøplanen for anlegget, risikoområder og rømningsveier ble gjennomgått, vernerunder planlagt osv. Det hele var meget omfattende og grundig, virket profesjonelt. Torgeir Øksne besøker anlegget jevnlig, som regel en gang pr. uke. Liker å ha nær kontakt med egne boreoperatørene og anleggsledelsen til HE. Det er alltid en del rapporteringsarbeid som må gjøres, han må sjekke om operatørene har nødvendig utstyr for produksjonen, er bemanningen riktig, er det kommet noen endringsanmodninger etc. Det er viktig at vår fremdrift ikke stopper opp, mye av det videre arbeidet er avhengig av den. Når kjerneboringen er ferdig kommer Fundamenteringsavdelingen for å senkbore videre ned i fjell, og til slutt skal 135 nyspylte hull godkjennes av NCC før Spennarmering overtar og utfører oppspenning av selve stagene. P.S. Gutta på Boreavdelingen er spesielt interesserte i å markedsføre sine prosjekter i ESposten. De virker stolte over arbeidet de utfører, de er blide, fornøyde og veldig meddelsomme. De inviterer uoppfordret ESposten på anleggsbesøk og forsyner redaksjonen rikelig med billedmateriell. Dette medfører at de får god spalteplass, men vi gjør fort plass til de andre avdelingene om de ønsker å synes mer i avisen vår. D.S. En del informasjon om arbeidene og Svartediket er hentet fra hjemmesidene til Bergen kommune og Bergens Turlag og fra boken Bak Blåmannen av Dag Sletten. Sommerfest for funksjonærene Funksjonærforeningen (FF) arrangerte sommerfest 11. juni. I år gikk turen til Oscarsborg i Oslofjorden. 58 personer påmeldt, litt frafall i siste øyeblikk, men vel 50 deltakere kunne vi telle til slutt. Turen startet med båttransport fra Sandvika kl Lavt, tungt skydekke, regn og et vell av seilbåter, det var samme dag som Færderseilasen, møtte oss på utfarten. Folket trakk under dekk og koste seg med musserende vin og jordbær. God stemning allerede ved ankomst til øya. Deretter fulgte omvisning på selve borgen, ledet av den siste kommandanten på Oscarsborg, og han kunne virkelig sine ting. Meget interessant. Dessverre høljet regnet ned hele tiden, men folket var sporty og lot ikke været ha innvirkning på humøret. Våte og frosne inntok vi øyas uterestaurant som lå på selve bryggen. Den hadde et permanent tak, men bare delvis vegger og de besto av teltduker à la partytelt. Den gode varmen var ikke å finne, og med surklende sko og søkkvåte buksebein, benket folk seg rundt bordene. Men, med FF på tur er man aldri sur. Det ble servert grillmat i flere omganger, og tørre struper ble fuktet gang på gang med velegnede produkter. Og så endelig, to store gassovner ble tent og vi kjente varmegradene stige, ytre og indre varme møttes, og stemningen steg ytterligere. Kl var tid for retur. Litt forsinket kom vi av gårde, men oppdaget midtfjords av vi manglet to personer. Etter en stund sørget Veslefrikk for at vi alle ble gjenforrent. Regnet tok ingen pause den kvelden. Ved ankomst Sandvika høljet det ned fortsatt, det var bare å styrte av gårde til videre transport hjem. Til styret i FF: Takk for en fint arrangement! Til tross for dårlig vær ble det en koselig kveld, folk hygget deg. Dere gjorde så godt dere kunne ut fra de rådende forhold. Vi blir gjerne med på tur med FF igjen. Festglade funksjonærer på sommerfest i Oslofjorden. 6 posten posten 7

5 NYTT FRA DRIFTSAVDELINGENE Optimisme å spore i fundamenteringsmarkedet 8 posten Etter en rolig start på året har aktivitetsnivået på Fundamenteringsavdelingen tatt seg gradvis opp utover våren. Nå i skrivende stund er det gledelig å konstatere at det meste av borerigger og pelemaskiner er ute i arbeid. Med det vi har i ordrereserve og med det omfanget av forespørsler vi opplever nå, er jeg optimistisk med tanke på oppdragsmengden for resten av året. Ved kvartalsgjennomgangen pr. 1.juni har vi øket antatt årsomsetning for avdelingen til kr. 140 mill. Dette er en økning på ca. kr. 12 mill i forhold til budsjettet for Dessverre var det et stort prispress i markedet i fjor, og mye av det arbeidet som er gjort hittil i år gir for lav inntjening. Vi ser imidlertid tendenser til at det skal være mulig å få løftet prisnivået noe, og håper at dette totalt skal bidra til et positivt økonomisk resultat også for RD-peler konkurrerer med stålkjernepeler På boresiden er det skjedd en del nytt det siste året, både på materialsiden og på maskinsiden. Den finske rørprodusenten Ruukki har aktivt markedsført sitt produkt for borede rørpeler, såkalte RD-peler (Ruukki Drilled piles). Dette er tykkveggede stålrør med høy stålkvalitet som benyttes som en bærende pel. Kapasitetsmessig konkurrerer en del dimensjoner med de mest brukte stålkjernepelene. Prinsippet for boringen er i grove trekk den samme som benyttes for boring av foringsrør for stålkjernepeler, men her er altså pelen stort sett ferdig installert når boringen er utført. Sammenlignet med en stålkjernepel, der stålkjernen støpes inn i røret etter boringen, sparer en med RD-pelen denne operasjonen. Altså en raskere og mer effektiv form for peling. Enkelte av de mest aktuelle dimensjonene leveres også med gjengede skjøter som medfører en raskere boring enn ved skjøtesveising av rørene. I vår har det i tillegg vært en vanskelig situasjon på stålmarkedet med lite tilgjengelighet av akselstål til stålkjernepeler. Dette har medført at RD-pelene også økonomisk er blitt konkurransedyktig i forhold til de tradisjonelle stålkjernepelene. For en av de store jobbene vi har fått bestilling på i vår Tine Meierier Boreavdelingen oppsummerer Da er vi allerede nesten halvveis gjennom 2010, og sommerferien står for tur. Tradisjonelt er det i løpet av sommeren at aktiviteten på avdelingen virkelig kommer i gang, og slik ser det ut til å bli i år også! Vi har nettopp kommet i gang med et prosjekt på Dam Svartediket i Bergen, der både Bore- og Fundamenteringsavdelingen borer for setting av stag i forbindelse med utbedringer av dammen. Vi er også i ferd med å starte et prosjekt i Setesdalen, der vi skal bore en nesten 500 meter lang sjakt for på Kaldbakken i Oslo ble RD-pelen foreslått som et alternativ da det viste seg vanskelig å fremskaffe materialer til stålkjernepeler i tide. Fremdriften i prosjektet var naturligvis av vesentlig betydning, og i kontraktforhandlingene ble det opprinnelige tilbudet med stålkjernepeler endret til utførelse med RD-peler. Arbeidene som utføres i samarbeid med Brødrene Myhre AS, er nå i full gang, og erfaringene så langt er meget gode. Effektivisert fundamenteringsboring Som nevnt over er det for vår del også skjedd en del nytt på maskinsiden når det gjelder fundamenteringsboring. Småkraft AS. I løpet av juli kommer vi også i gang med et stort prosjekt med styrt kjerneboring for Statens Veg vesen utenfor Stavanger. Kort fortalt blir det ganske hektisk de neste månedene for avdelingen. Men, vi trenger en del påfyll av prosjekter utover høsten dersom vi skal klare våre budsjettmål. Vi håper at det kommer noen større prosjekter som kan holde aktiviteten på et godt nivå ut året. Det er alltid vanskelig å si hvilke prosjekter som kommer, og når. Prosjekter som vi i begynnelsen av året var ganske sikre på, viser seg å være usikre, og noen ganger dukker det opp nye prosjekter helt uventet! Vi kommer i år til å ansette en sommervikar på boreavdelingen. Hun heter Anniken Hagen, og er nettopp ferdig med tredje året på ingeniørgeologi-studiet på NTNU. Hun kommer til å reise en del rundt for å få praktisk erfaring fra boreprosjekter, samt få innblikk i prosjektledelse og økonomi. Hun kommer nok også til å besøke andre avdelinger for å få et bedre innblikk i hva resten av Entreprenørservice driver med. Vi ønsker Anniken velkommen til oss, og håper hun får en lærerik sommer full av interessante oppgaver. Da gjenstår det bare å ønske alle en riktig god sommer, forhåpentligvis med mye sol og varme! Frode Tryti Olsen ES har nå to borerigger som kan bore med 6-meters borerør. I tillegg har vi en i bestilling som etter planen skal leveres nå i sommer. Boring med 6-meters rør medfører en mer effektiv boring ved at antall rørskjøter halveres i forhold til boring med 3-meters rør som har vært mest vanlig tidligere. Grunnen til at vi kan gjøre denne endringen er at vi har gått til anskaffelse av gravemaskiner som kan utføre løfteoperasjonene under rørhåndtering. Dette sparer operatørene for tunge løft. Stigende aktivitetsnivå for peler og spunt For rammede peler og spunt har det vært middels aktivitet gjennom vinteren og våren, gjennomsnittlig utnyttelsesgrad på våre fem rigger ligger på ca 40 % så langt i år, men aktivitetsnivået har tatt seg brukbart opp de siste månedene. I mai var samlet utnyttelsesgrad nesten 70%. Nå har vi en pelemaskin i full sving på Barkåker i Vestfold. Her har for øvrig Thomas Hansen rammet en HP-pel med lengde 99 m! I tillegg har vi to pelemaskiner i full sving i Trondheim på en jobb for Skanska. Over meter betongpeler skal rammes for det nye Clarion Hotell på Brattøra. Her skal også en maskin være i arbeid gjennom hele ferien. Etter planen er det Emil Jonsson og vår nye mann, Ørjan Gøransson, også han fra Hede i Sverige, som vil tilbringe sommerukene i Trondheim. Noe som går blant pelemaskinkjørerne? Etter sommerjobbingen reiser Emil hjem på ferie for å kose seg med sin nyfødte sønn. Han er ikke alene på denne fronten, det ser ut til at det er noe som går blant våre pelemaskinførere for tiden: Rune Alfsen er også nybakt pappa, og i tillegg er Jimmi Alriksson også på vei med termin i august. Varme gratulasjoner til stolte foreldre! Så får vi se hvordan vi skal få det til å gå rundt når alle nesten samtidig skal ut i pappapermisjon. Men som alltid: E-Service løser et hvert fundamenteringsproblem også av denne sorten! Takk for god innsats hittil i år. Ønsker alle en god og velfortjent sommerferie. Hallvard Sindre Temperaturen stiger i Sprøytebetongavdelingen Nå er det endelig snart sommer, jeg tror ikke jeg er alene om å se frem til sol og varme etter den vinteren vi har vært gjennom. Det har vært mye arbeid i temperaturer som rett og slett ikke egner seg for sprøytebetong. Nå er imidlertid det historie og forhåpentligvis vil vårt største problem i månedene som kommer være å skjerme betongen mot uttørking, ikke frost! En kjempeutfordring Vinterens problemer med full sysselsetting ser også ut til å være over. De eneste som ikke er i arbeid nå er ute på grunn av sykdom og ikke på grunn av permitteringer. Det skal de heller ikke bli om vi skal greie å yte vår del av Skanska sin strategi frem mot Skanska har som mål å omsette for 18 milliarder og vise et resultat på 1 milliard i løpet av Dette vil selvsagt ha konsekvenser også for oss. Dersom Skanska skal heve sin andel i markedet, vil også vi få mer å gjøre. Dersom vi også skal heve omsetningen like mye, må vi kanskje til og med gjøre andre ting i tillegg til det vi gjør i dag. Dette er uansett en kjempeutfordring for oss alle, men utfordringer er jo noe vi i Sørvisen trives med! Så langt i år ligger vi litt bak skjema i forhold til omsetning, mens inntjeningen vår har vært OK. At vi ikke når helt i mål dersom vi måles på omsetning skyldes at vi har en del prosjekter i porteføljen der vi ikke har kontroll på varedelen. Dette er noe vi satser på å endre på. Nye oppdrag Av nye jobber siden sist er vi nå i gang med Test Pit på Ormen Lange. Et prosjekt som er krevende både for oss på kontoret og for gutta i byggegropen. Denne jobben krever en litt annen måte å tenke på; dokumentasjon og kvalitet fokuseres på en helt annen måte enn vi er vant til. Det kommer til å bli lærerikt for oss! Pr. mai har vi sprøytet ca m 3 noe som er meget lavt. Vi skal imidlertid i gang med Strindheimtunnelen nå før ferien og her forventes det høy aktivitet. Det vil også bli sprøyting på kraftverket i Høyanger enten rett før eller rett etter ferien. Holmenentreprisen vil starte i løpet av høsten. Alle disse jobbene er for Skanska. Fagbrev som ESfagekspert skal på plass ESfagekspert har kommet i gang, men har vært prioritert ned av oss inne på kontoret i en hektisk hverdag. Dere må imidlertid forberede dere på at vi innkaller dere til gjennomgang og eksamen på Rud i nærmeste fremtid. Dette er noe vi ønsker på plass så snart som mulig. Vi er allerede forsinket. RUH-rapporteringen har blitt bedre enn ved påsketider, men det er lett å forbedre seg fra 0! Vi ligger fremdeles bak skjema. RUH rapportering er et viktig hjelpemiddel for å avdekke farlige forhold og hindre ulykker. Det må være i alles interesse å få opp frekvensen. Vi har hatt en alvorlig hendelse på vår avdeling. Ved sikring av sjakt på Skollenborg Kraftverk i Kongsberg var det like før en av våre omkom på grunn av mangel på oksygen. Det var mye å lære av denne hendelsen, men jeg synes et par av tingene må nevnes her: Når det utføres en SJA må de som er med være aktive og bidra i prosessen, og vi må gjøre som vi er blitt enige om ved gjennomgangen. Vi må lære oss bruken av selvreddere, det er bestilt øvingseksemplarer inn til Rud. Dette vil bli en del av opplæringen til ESfagekspert. Med den i bakhodet er det bare å ønske dere alle en riktig god sommerferie! Jan Erik Hetlebakke posten 9

6 Sommermarkering med kulturelt innslag Sentraladministrasjonen hadde en hyggelig kveld på Bærums Verk i Anna Kreftings ånd. Kvelden startet med et interessant foredrag av Bernt Børresen om Anna Kreftings drift av Bærums Verk på begynnelsen av 1700-tallet. Deretter fulgte en fortreffelig middag i historiske omgivelse på Vertshuset. Måltidet var av ypperste klasse, lite, eksklusiv og smakfullt. Kvelden ble avsluttet med utendørs fremvisning av musikalen, Bærums Verk-spillet 2010, Kvinnene, kongen og krigen. Stykket hadde fokus på kvinnenes rolle under krigen mot svenskene i Hovedrollene var besatt av Elin Sogn, Per Vollestad og Ellen Nikolaisen. Stykket var skrevet Bernt Børresen. Det ble en skikkelig fin sommerkveld, værgudene viste seg fra sin beste side. Litt kjølig ble det utover kvelden, men deltakerne var godt utrustet med pledd og varmt tøy. Kvelden gav mersmak. Neste år foreslås guidet nattevandring over Krokskogen i den kjente finnekona Kari Hirans ånd. Vandringen kan eventuelt avsluttes med frokost på Sundvollen Hotell. Er det noen i ES som kunne tenke seg å bli med i en arrangementskomité? Takk for en hyggelig kveld! Et herskapelig måltid på Vertshuset, Bærums Verk. Fra venstre: Grete, Kari, Ann Karin, Tore, Sofie og Morten. Vårpuss Grøntområdene våre på Rud fikk en skikkelig vårpuss i april/mai. Rundt brakkeriggen ble rusk og rask fra tidligere beskjæringer fjernet, pluss ytterligere beskjæring av trær som kom for nær bygningen. Plener ble rakt og prydbusker beskåret, gårdsplass og parkeringsplass feid. Bord og benker på terrassen fikk fjernet sitt vinterdeksel og klargjort for sommersesongen. Men med forholdsvis kjølige temperaturer, 3. mai fikk vi til og med en langvarig snøbyge, lot gjestene vente på seg. Så snart det ble solskinn og varmegradene steg ble folket lokket ut i lunsjpausen. Det er spesielt deilig med en pause utendørs for folk som jobber innendørs hele uka. Deilig å kunne nyte lunsjen ute på terrassen en sommerdag. Fra venstre: Roger, Bjørnar, Morten, Kari og Magnus. HISTORIEHJØRNET Fartsbølle Et eldre ektepar kjørte ganske fort på motorveien da de ble vinket tilside av en UP-patrulje med sirene og det hele. UP-betjenten spurte mannen: Kan jeg få se Deres vognkort og førerkort? Hvorfor det, jeg gjorde ingenting galt!, svarer mannen. UP en svarer: Jo da, radaren viser 124 km/t og fartsgrensen er 90 her, det blir nok en bot! Da blir mannen skikkelig sinna, skjeller ut politimannen, sier han ikke kjørte over fartsgrensa og at politiet skulle finne seg annet å gjøre enn å plage skikkelige lovlydige mennesker. Kom dere av gårde og arrester kjeltringer i stedet, sluttet han. Det var da kona lente seg over mannen og sa til UP en: Du må være så vennlig å unnskylde mannen min, sa hun, han blir alltid sånn når han har drukket! Utro 2 Hun forlot ham på sofaen da telefonen ringte, og var tilbake etter noen få sekunder. Hvem var det? spurte han. Mannen min, svarte hun. Da er det best jeg går, sier han, Hvor var han? Slapp av. Han blir sein. Han spiller poker med deg! Ny hatt Det var i en småby på Østlandet i 50-årene. En husmor hadde bevilget seg en ny hatt, en skikkelig fin hatt med slør. Hun spradet rundt i byen i solskinnet hele formiddagen og følte seg som en dronning. På bussen hjemover begynte det å regne. Hun ble fortvilet, hva skulle hun gjøre med den nye hatten, hun ville ikke utsette den for regn. Det var ikke annet å gjøre enn å putte den under skjørtet. Med en litt underlig gange trippet hun av bussen. Nabokjerringa fikk øye på henne, åpnet vinduet og ropte: Du går så rart, har du skadet deg? Nei, svarte den andre, jeg har bare hatten der. Jeg har hatt en tre ganger denne uken, men jeg trenger da ikke gå så krøkkete for det. Potetåkeren En gammel mann bor alene på en gård. Han skriver til sin eneste sønn, som sitter i fengsel: Kjære Petter! Jeg har det ikke så bra for tiden. Det ser ut til at jeg ikke vil dyrke mine egne poteter i år. Jeg begynner å bli for gammel til å spa/vende den lille potetåkeren i hagen. Skulle ønske du var her, for jeg vet du ville ha ordnet det for meg. Hilsen pappa En drøy uke senere får bonden dette svaret: Kjære pappa! Du må ikke grave i hagen, for det var der jeg gravde ned likene. Hilsen Petter Neste morgen velter det inn med folk fra Kripos og fra lensmannskontoret på gården. De graver opp hele hagen, men finner ikke en døyt! De ber bonden om unnskyldning og drar sin vei. Ikke lenge etter mottar bonden et nytt brev fra sin sønn: Kjære pappa, nå kan du bare sette poteter. Det var det beste jeg kunne få til her jeg sitter. Hilsen Petter. Stakkars gamle kamel En kaptein i fremmedlegionen ble overført til en garnison langt ute i ørkenen. På sin vandring rundt for å bli kjent i leiren, la han merke til en gammel, sliten kamel som var bundet fast til en av kasernene. Han spurte en sersjant hva kamelen var til. Vel, sa sersjanten, du vet at vi er rimelig langt unna det meste, og soldatene har jo seksuelle drifter, så når de er nødne, så... eh... har vi kamelen. Ja, hvis det er bra for moralen så er det helt i orden for meg, sa kapteinen. Etter å ha vært i leiren i 6 måneder klarte ikke kapteinen å holde seg lenger, så han kommanderte sersjanten til å hente kamelen til ham. Sersjanten trakk på skuldrene og førte kamelen bort til kapteinen. Kapteinen hentet seg en stol, klatret opp på den, stilte seg bak kamelen, og begynte å pumpe i vei. Etter en stund ble han ferdig, og krabbet fornøyd ned fra stolen og begynte å knappe igjen buksesmekken. Han så bort på sersjanten og spurte om han gjorde det like bra som soldatene. Vel, kaptein, svarte sersjanten, vanligvis bruker de bare kamelen til å komme seg ned til byen posten posten 11

7 NYE OPPDRAG Boreavd. DRENASJEHULL Sted: Sandvika, Bærum Oppdragsgiver: Skanska Tid: Prosjektleder: John Engesgaar Anleggsleder: Harald Solheim Boret et 30 m langt drenasjenull fra tunnel og ut i dagen, diameter 323 mm. Oppdragsgiver måtte sprenge ut en dyp grop inne i tunnelen for å få ned boreriggen. Fagarbeidere var: Rolf Valestrand, Reinhard Miglavs og Jan Gunvaldjord. JERNBANETUNNEL Sted: Oslo Oppdragsgiver: Strukton Rail Tid: Prosjektleder: Trond Øiseth Anleggsleder: Harald Solheim Arbeidene foregikk i jernbanetunnelen på strekningen Oslo S Nationaltheatret Skøyen. Gamle poretrykksmålere ble fjernet og nye satt opp. De nye målerne er elektroniske og fjernstyres over telenettet. Avlesningen foregår på NGI. Poretrykket = grunnvannstrykket i fjellet. Det ble kjerneboret 2 3 m gjennom betong, fjell og løsmasser. Boreriggen ble plassert på en arbeidsplattform med eget lokomotiv. Følerne ble montert i borehullene, deretter ble kabler og måleapparat i tunnel montert. Til slutt ble alt samlet i et felles måleskap ved Nationaltheatret stasjon. Det er første gang Boreavdelingen påtar seg oppdrag av denne type. Fagarbeidere fra ES var Reinhard Miglavs, Ottar og Lasse Samskott. KVEASÅ KRAFTVERK Sted: Rystad i Setesdal Oppdragsgiver: Småkraft Tid: Prosjektleder: Trond Øiseth Anleggsleder: Harald Solheim ES skal bore en sjakt på skrå, ca. 45º, ned i en 16 m2 tunnel. Lengden blir ca. 400 m og diameter 1,06 m. Nytt minikraftverk skal bygges like innenfor åpningen i tunnelen. Fjellkvaliteten er ikke kartlagt i forkant, og kravet til treffpunkt er forholdsvis strengt. Fagarbeidere på prosjektet: Rolf Valestrand, Tor Arild Skogheim og Jan Gunvaldjord. Kraftverket skal produsere 12,84 GWh når det står ferdig våren Det vil dekke strømbehovet til ca. 640 husstander, omsetning forventes å ligge på ca. 4 mill. kr pr. år. Planleggingen startet allerede på slutten av 90-tallet. Det har vært mange utfordringer under veis, men utbyggerne mistet likevel ikke motet. Håpet er at kraftverket skal komme med i ordningen med grønne sertifikat. RENDALEN KRAFTVERK Sted: Mellom Østerdal og Engerdal Oppdragsgiver: Veidekke Tid: Kontraktssum: 2,6 mill. kr Prosjektleder: Torleiv Johannessen Bas: Sigmund Eide Eidsiva er byggherre og eier av Rendalen Kraftverk. I første omgang skal det pilotbores et 107 m langt luftehull på skrå utenifra og ned i inntakstunnelen. Deretter skal vi bore en 150 m lang trykksjakta som rømmes opp til 1,50 m. Senere skal Veidekke strosse sjakten ut til 4,5 m. I dette tilfellet 3 leier vi inn et tysk firma Micon, som skal styre pilothullet. De garanterer treffpunkt. Vi har svært lite å gå på, maks. 0,5 m. Styreenheten som benyttes er kun til vertikal boring. Kraftverket ligger på ca. 300 moh, området er kjent for å være ekstremt kaldt om vinteren, 42º C ble målt sist vinter. Anlegget har vei helt frem. I oppstarten vil det kun være Sigmund Eide og Reinhard Miglavs på prosjektet, senere kommer også fagfolk fra Micon. DAM SVARTEDIKET Sted: Bergen Oppdragsgiver: NCC Tid: Kontraktssum: 6,6 mill.kr Prosjektleder: Torgeir Øksne/ Boreavdelingen Prosjektleder: Rolf Holtmon/Fundamenteringsavdelingen Bas: Ottar Samskott Forsterkning av demning. Et samarbeidsprosjekt mellom Bore- og Fundamenteringsavdelingen. Det skal bores og settes 135 stag. Først kjernebores ned til fjell mellom 15 og 30 m. Deretter bores det ytterligere 11 m ned i fjell med en senkborerigg. Diameteren varierer mellom 116 og 146 mm. Selve stagene settes av Spennteknikk. Fagarbeidere på prosjektet fra Boreavdelingen: Lasse Samskott, Geir Langen, Remy André Børnes og Leif Pedersen. Når de er ferdige med sine arbeider kommer mannskap fra Fundamenteringsavdelingen. Fundamenteringsavd. GREFSENKOLLVEIEN 16 Sted: Oslo Oppdragsgiver: AF Gruppen Tid: Kontraktssum: 2,05 mill. kr. Prosjektleder: Dag Haug Bas: Harald Olsen Boret Irschebekkstag i 5 nivåer, totalt ca m, for sikring av skråning. Boret også ca. 60 m 2 Berlineregg, og til slutt ble det boret og satt ca. 700 m Runar Hanes utfører boring for Irschebekkstag i Grefsenkollveien, Oslo. med stålkjernepeler. Det skal oppføres en boligblokk i tomta som får en fin beliggenhet med utsikt over Oslo og meget gode solforhold. Fagarbeidere fra ES var: Tom Runar Hanes, Runar Hanes, Arvid Eriksen, Thomas Gjærum m.fl. BOGSTADVEIEN 10 Sted: Oslo Oppdragsgiver: MA Totalbygg AS Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder: Harald Amble En innvendig stålkjernejobb. Eksisterende fasade ble fundamentert med 13 stålkjernepeler. Bygningen bak fasaden skal rives og ny oppføres. Riksantikvaren krevde at fasaden på den fine, gamle gården skulle beholdes. Det nye bygget skal inneholde butikker og leiligheter. Thomas Gjærum og Erik Tvedt var fagarbeidere på prosjektet. UNITED BAKERIES AS Sted: Rud i Bærum Oppdragsgiver: Topaas & Haug AS Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Dag Haug Bas: Harald Olsen På dette prosjektet ble det slått RR-peler, som er stålrørspeler med fjellspiss som rammes ned i bakken med luftlodd. Pelen er et alternativ til betongpeler. ES har benyttet denne peltypen kun ved et par tidligere prosjekter. I Sverige er RR-peler mye brukt, mens det i Norge ofte er en generell skepsis til nye metoder. ES har en maskinpark som er tilpasset betongpeler og satser derfor i all hovedsak på peler av betong. I tillegg har selskapet store eierandeler i betongpelfabrikken Nor-Pel. Jobben gikk meget bra, transportutgiftene var minimale pga. nærheten til vårt verksted og lager på Rud. Fagarbeidere var: Dag Dalen og Brede Lunden. Innvendig stålkjerne jobb i Bogstadveien, Oslo. Thomas Gjærum kontrollerer at boringen er OK posten posten 13

8 NYE OPPDRAG Boring for bjelkestengsel ved Langset bru. LANGSET BRU Sted: Minnesund Oppdragsgiver: Huser Entreprenør AS Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Hallvard Sindre Anleggsleder: Harald Amble Boret for bjelkestengsel, foringsrør 219,1 x 5, lengder à 6 m, tredde HEB 140 oppi rørene. Oppdragsgiver gravde deretter ut og monterte treverk mellom HEB ene. Arbeidene pågikk tett inntil et bestående landkar til den gamle Minnesundbrua. Løsningen med bjelkestengsel ble valgt for å unngå rystelser i grunnen. Bjelkestengselets oppgave er å holde massene rundt landkaret på plass og hindre eventuell utglidning mot gangvei som går tett inntil. Thomas Gjærum og Van Tiec Nguyen var fagarbeiderne på prosjektet. PARKVEIEN 5-7 Sted: Oslo Oppdragsgiver: Infill AS Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder: Harald Amble Nytt bygg skal oppføres i en bakgård. ES skal bore og sette 8 stålkjernepeler, 10 m til fjell. En helt ordinær borejobb, med en noe trang tilkomst, men ordinær borerigg kan benyttes. Dato for oppstart litt usikker. Høyspentledning i bakken for trikken må legges om, vann og avløp til ny bygning må legges inn i tomten. Dette er offentlige arbeider man venter på og som må være på plass før ES kan igangsette sine arbeider. Fagarbeidere er Terje Klodvig og Olav Endre Norheim. TINE MEIERIER Sted: Nedre Kalbakkvei 26, Oslo Oppdragsgiver: Vedal Entreprenør AS Tid: Kontraktssum: 26,5 mill.kr Prosjektleder: John Petter Holmon Anleggsleder spunt: Harald Amble / ES Anleggsleder peler: Håkon Myhre / Brødrene Myhre Arbeidene på Tine Meierier består av flere aktiviteter. Spunt og avstivning av denne med stag til fjell, det vil si ca m 2 spunt og 30 stag. Den største delen av arbeidene på Tine består av fundamentering for ny produksjonshall med ca. 600 peler til fjell. Fundamentering skal gjøres med RD-peler i dimensjoner RD170, RD220 og RD320 der mange av pelene også skal støpes ut med betong. På grunn av problemer med å skaffe tilveie stålkjernepeler for tiden, er dette prosjektet omprosjektert fra stålkjernepeler til RD-peler. Dybder til fjell er antatt å være ca. 15 m, slik at total mengde peler blir ca m inkludert nødvendig innboring i fjell. Planen er å benytte 3-4 borerigger for å utføre boring for pelene. Arbeidene med spunt og stag utføres av ES i sin helhet, mens pelearbeidene skal gjøres i samarbeid med Brødrene Myhre AS. Fagarbeidere til spuntarbeidene er Rune Alfsen og Magne Ringstad, og til borearbeidene Jan Rune Haugli og Ørjan Ausland. RÅDE MØLLE Sted: Stasjonsveien 2, Råde Oppdragsgiver: AF Gruppen Norge AS Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder: Harald Olsen Stor, morderne mølle i full drift ble refundamentering med 6 stålkjernepeler, totalt 70 m. Brede Lunden og Fredrik Welde var fagarbeidere på prosjektet. RISLØKKA KOMPETANSESENTER Sted: Kabelgata, Oslo Oppdragsgiver: AF Gruppen Norge AS Tid: Kontraktsum: 11,5 mill. kr Prosjektleder: John Petter Holtmon Anleggsleder: Lasse Seierstad Nye lokaler til Undervisningsbygg i Oslo. ES utfører fundamenteringsarbeider, m 2 spunt, 45 stag, som totalt vil utgjøre ca m, og 350 stålkjernepeler med en samlet lengde på ca m. Tomta ligger på Økern, ikke langt fra jobben vi hadde på Ulven/Sinsen. Området består av kontor- og industribygg, men det er likevel satt restriksjoner på spunting pga støy, arbeidene må ta en pause mellom kl Fagarbeidere på prosjektet er: Emil Jonsson, Rune Alfsen, Magne Ringstad og Jan Oskar Frigård. Andre fagarbeidere vil komme til senere. Betongrehabiliteringsavd. FOSSUMSLETTA BORETTSLAG Sted: Tante Ulrikkes vei, Oslo Oppdragsgiver: Fossumsletta Borettslag Tid: Kontraktssum: 9,2 mill. kr Prosjektleder: Svein Erik Ajer Anleggsleder: Knut Thorsheim Rehabilitering av parkeringshus pluss montering av katodisk anlegg, totalt ca m 2 med KB-anlegg og m 2 skal overflatebehandles. Dette er det første, store oppdraget med titanbånd på parkeringshus for ES. Vi fikk jobben i konkurranse med ledende belegg, som har vært enerådende som metode på denne type oppdrag. Jobben stiller store krav til utførelse, bl.a. vil inndekning av anodebåndene i himling kreve stor nøyaktighet for å oppnå et ensartet sluttresultat. Det skal også etableres et nytt dreningssystem for avledning av vann fra dekkene. I ettertid er det også fremkommet ønske om utskifting av luftepaneler i fasade på bygningen. Oppdraget vil beskjeftige følgende fagarbeidere: Nils Olav Grandalen, Tomas Stoltz, Tommy Bjørkman, Petter Halvorsen, Marek Sowizdzal og Rolandas Samuolis. Sprøytebetongavd. TEST PIT ORMEN LANGE Sted: Aukra Oppdragsgiver: Skanska Tid: Kontraktssum: 2,5 mill.kr Prosjektleder: Karl Erik Lunde Anleggsleder: David Brown Ormen Lange Test Pit skal bli et stort basseng med kjølevann til en svær kompressor som skal blåse luft/gass ut på sokkelen for å skape overtrykk. Dette fordi gassen som kommer inn til Aukra nå avtar på grunn av at overtrykket på sokkelen er i ferd med å bli så lite at det ikke klarer å trykke gassen inn. Vi skal sikre og jevne ut veggene i bassenget med sprøytebetong før vi skal vanntette med et lag med Masterseal. Masterseal er en sementbasert, sprøytbar membran som skal legges på i ca 3-5 mm tykkelse. Utenpå denne membranen skal det nok et lag med sprøytebetong for å beskytte membranen. SKOLLENBORG KRAFTVERK Sted: Skollenborg, Kongsberg Oppdragsgiver: Skanska Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Karl Erik Lunde Anleggsleder: Hans Chr. Haakestad Skollenborg kraftverk ligger like utenfor Kongsberg. Oppdraget gikk ut på å sikre en sjakt med sprøytebetong. Arbeidene foregikk fra stillas, og betongen ble pumpet opp ved hjelp av sprøyteroboten Elgen som igjen ble drevet av en generatorbil. Arbeidene ble utført som håndsprøyting. STRINDHEIMTUNNELEN Sted: Thoning Owesens gate 28, Trondheim Oppdragsgiver: Skanska Tid: Kontraktssum: 29 mill.kr Prosjektleder: Jan Erik Hetlebakke Anleggsleder: Hans Christian Haakestad Strindheimtunnelen er en del av E6 Trondheim Stjørdal. Kontrakten til Skanska omfatter bygging av tunnelen på 2 x 2140 m pluss to rampetunneler på til sammen 740 m. Tunnelen er beregnet ferdig for trafikk i ES har fått oppdraget med å sikre tunnelene med sprøytebetong, totalt ca m 3. En rigg ( Elgen ) og tre sprøyteoperatører vil være stasjonert på anlegget. Arbeidene er beregnet å gå over 27 måneder. Oversiktsbilde av Fossum sletta Borettslags parkeringshus hvor store rehabiliteringsarbeider nå pågår. 14 posten posten 15

9 Stor fundamenteringsjobb på Brattøra Clarion Hotel Arbeidene startet i februar 2010 og i mai 2012 skal hotellet stå klart til bruk. Da blir det ett av Skandinavias største kongresshoteller, totalt 400 rom og m 2 kongressenter, et senter som kan ta opptil personer. Utbyggingen er på totalt m 2, parkeringsarealet i kjelleren vil gi plass til 300 biler. Skanska er totalentreprenør for prosjektet. En ny betongpel skal ned i bakken. Ørjan Gøransson og Emil Jonsson i sving. Arkitekturen betegnes som meget spesiell, fasaden skal være i hvitt glass, taket er gyllent og formet som en stjerne, det er forventet at bygningen i seg selv blir en attraksjon for Trondheim. Brattøra er en ny bydel i sentrum av Trondheim. Hotellet vil få en gunstig beliggenhet kommunikasjonsmessig, med nær tilgang til jernbane, hurtigbåt-terminal, havn for cruiseskip, anløpsplass for Hurtigruta, flybuss og bussterminal. Fjernstyrt anleggsledelse Det er Gunnar Salbu som er anleggsleder for dette prosjektet. Han anser denne jobben for å være en rimelig grei standard betongpelejobb. Den består hovedsakelig av en aktivitet og krever derfor ikke hans tilstedeværelse hele tiden. Det passer bra, for han er for tiden også anleggsleder for andre prosjekter på Østlandet. Målet er å reise til Trondheim en gang i uka, og er det behov for kontakt ut over det er han tilgjengelig pr. telefon. I tillegg har pelebasene direkte kontakt med anleggsledelsen til Skanska på stedet. På sine ukentlige besøk må peleprotokoller gjennomgås og annet papirarbeid utføres, anleggsledelsen i Skanska må oppdateres, og god tid må avsettes til en prat med gutta. Kanskje det er saker og ting de trenger hjelp til, peleleveransene må sjekkes hvorvidt de går som de skal slik at det ikke blir ventetid. Selve leveransen av peler er en stor utfordring, men den er satt bort til et transportfirma. Ca. 2-3 lass med peler går fra NOR-PEL A/S på Lierskogen til Trondheim daglig. På hvert lass er det 150 lm peler, ca. 30 tonn. Alt i alt må det kjøres 150 billass før alle pelene er levert. Å slå peler forårsaker en del støy, det er ikke til å unngå. Dessverre har vi fått klage fra nabobygget, et kontorbygg. De hevder å ha gjort egne målinger og disse viser at støynivået er for høyt. Vi har forståelse for at rystelser i grunnen kan virke forstyrrende på følsomt elektronisk utstyr og at kontinuerlig Arkitektens modell av Clarion Hotel. støy kan være plagsomt. Nå er Skanska satt på saken og vil undersøke dette nærmere. Det er langt til nærmeste boligområdet, det er stort sett bare kontorlokaler i nærområdet, slik at jobbing på kveldene ikke er noe problem. Stor betongpelejobb For Entreprenørservice er dette er stor betongpelejobb, totalt vil det gå med ca løpemeter peler, og det er enormt mange m som skal ned i bakken. Pelene er såkalte friksjonspeler, de går ikke til fjell, men stopper i løsmasse. I tillegg til peling skal det også slås m 2 spunt. Det jobbes kontinuerlig uten at det føles stressende. Våre arbeider startet i mars og forventes avsluttet i november i år. Emil Jonsson er pelemaskinkjører på en Junttan PM25 pluss helt nybakt pappa. Som hjelpemann har han med seg Ørjan Gøransson. Emil var med allerede ved prøvepelingen av fire peler før påske. Det gikk bra, men utførelsen ble litt kronglete. På den tiden var tomta ikke en reell anleggsplass, de måtte kjøre mellom biler og busser for å komme frem til punktene. To av punktene var på et fortau, ett var på en parkeringsplass og ett på en gressmatte. Senere ble disse pelene PDA-målt, bæreevnen ble sjekket. Resultatet var tilfredsstillende. Pelemaskinen ble så parkert på anlegget en periode før de startet opp igjen i mai med spunting av to kasser, den ene til en pumpestasjon og den andre til en dypkjeller. Deretter gikk de i gang med å slå peler. Men så melde junior sin ankomst og Emil måtte hjem til Sverige på pappaperm et par uker. Deretter måtte han vikariere på ABI en i Oslo for en annen pelemaskinkjører som var kommet i samme situasjon, det var tid for pappaperm for han også. Det er fint å kjøre ABI en, forteller Emil, maskinen har nemlig aircondition og det er godt i sommervarmen, dessuten er maskinen lett å kjøre. Men nå blir det peling i Trondheim frem til november. To pelemaskiner i sving Emil og Ørjan fikk forsterkninger for kort tid siden, da kom Jimmi Alriksson med sin Junttan PM20 og Per Hanis som hjelpemann. Det er mye stein og rester av betong i grunnen, tomten er gammel sjøbunn som er fylt, litt vanskelige forhold å pele i. Pelene har faste lengder, og går som regel ned, skjønt noen drar seg utenfor oppmerkingen og legger seg litt. Det er ikke noe å gjøre med det, de har ikke fått noen klager ennå. De står på kote +2,50 når de starter å slå og pelen skal stoppe på +1,2 og +0,80. Ved hjelp av Jomfruen får de slått pelen ned til riktig nivå. Senere skal tomta graves ut til 10 cm under toppkote på pelen. Emil forteller at selv om de ikke har anleggsleder på plass hele tiden greier de seg bra. Alle fire er engasjerte i jobben og prøver å hjelpe hverandre så godt de kan. De blir noen telefoner inn til kontoret i løpet av dagen, men det går greit. Selv har han 6 års erfaring fra tilsvarende jobber og de andre gutta er heller ikke noen nybegynnere. 4-3 ordning hjem hver helg Alle fagarbeiderne fra ES på dette anlegget er svenske, ganske uvanlig. Men ifølge Per er det fint å jobbe i ES, og helt perfekt å jobbe ES sammen med bare svensker. Gutta jobber sammen to og to, er liksom et par. De jobber til kl om kveldene, så er det rett hjem på brakka. Det er litt kjedelig, men de er slitne, orker ikke å finne på noe mer. Selv om avstanden inn til Trondheim sentrum ikke er all verden, har de ennå ikke latt seg friste til å utforske byen. De er dessverre ikke innkvartert på samme sted. Per og Jimmi bor ca. 2 mil utenfor sentrum, mens Emil og Ørjan bor på Skanska sin brakkerigg i Trondheim. Litt upraktisk, men de blir tatt godt hånd om begge steder. Veldig bra innkvartering, forteller Per Hanis, fritt og fint å bo her. Det serveres bare frokost, resten av maten lager vi selv. Vi har med matdoser hjemmefra. De varmer vi opp i mikroen på jobben, vi har et stort spiserom hvor alle på anlegget kan spise. De reiser hjem til Sverige hver helg, det er forståelig. Det er her de har sine egne hjem, kontakt med slekt og venner er viktig. De som bor på sammen plassen kjører i samme bil. Hver torsdag etter arbeidstid starter hjemfarten. For to av dem er det en tur på mil. Bruker ca. 6 timer, det er slitsomt, men verdt det. De to andre har bare 28 mil hver vei så lenge de er stasjonert i Trondheim. Søndag ettermiddag er det nye timer i bil for å komme tilbake til arbeidsstedet. Heldigvis avlaster de hverandre med kjøringen. Slik vil nok sommeren og høsten forløper for disse gutta, bare avbrutt av sommerferie. Men jobb er jobb, godt å ha særlig når forsørgelsesbyrden øker, for tre av totalt fem pelemaskinkjørere i ES blir pappa i løpet av sommeren. Opplæring av stedfortredere er forhåpentligvis i havn når disse skal ta ut fedrekvoten av barselpermisjonen litt lenger utpå året. Spunting for en pumpestasjon og en dypkjeller, et lite avbrekk fra alle betongpelene. 16 posten posten 17

10 Nærmere kan vi knapt komme Tenk at vi fikk et oppdrag på andre siden av veien? Nærmere kontoret har vi vel aldri vært før. Godt for gutta, kort vei til skikkelig kantine i lunsjpausene. Var det noe de manglet var det bare å springe over veien til lager og verksted. Helt ideelt. United Bakeries har overtatt deler av eiendommen til vår gamle nabo Sandvik. Nytt bruksområde krever endrede lokaler, et eget fryselager må til. Dag Dalen og Brede Lunden slo RR-peler, 115 mm, et fullgodt alternativ til de tradisjonelle betongpelene. Fundamenteringsavdelingens kapasitet var helt sprengt da denne jobben kom til utførelse. I stedet for å leie inn en ekstra rigg for utførelsen valgte man å benytte RR-peler. RR-peler passer godt når lastene er små, og det var de i dette tilfellet. Valg av peler ble på forhånd godkjent av oppdragsgiver. Dag Dalen slår RR-peler på Rud for United Bakeries nye kjølelager. I bakgrunnen skimtes kontoret. Boreavdelingen holdt foredrag på NTNU i Trondheim Boreavdelingen ble invitert til å holde foredrag på NTNU 6. mai i år, i forbindelse med et Small Hydro Power seminar som ble arrangert av Institutt for Energi og Prosessteknologi. Seminaret ble holdt som en del av et europeisk samarbeid som heter S.M.A.R.T., og som har som mål å utvikle strategier for å gjøre det enklere å bygge ut små vannkraftprosjekter i Europa. Seminaret var en unik mulighet til å gjøre sjaktboringsmetoden kjent for et tverrfaglig publikum, der både forskere, personer fra offentlig forvaltning og fra fagmiljøet var representert. Trond Ryslett fra Småkraftforeninga holdt et foredrag om tilstanden i den norske småkraftsektoren, og ga mange nyttige innspill, basert blant annet på erfaringer han selv har gjort som utbygger av flere kraftverk. Han tok også for seg hvordan markedet for småkraftutbygging i Norge har utviklet seg over årene, og pekte spesielt på den store avstanden mellom antallet konsesjonssøknader og antallet konsesjoner som behandles hvert år. For eksempel i 2007 mottok NVE ca. 210 søknader om konsesjon, mens bare rundt 60 av disse ble behandlet. Ryslett forklarte også utfordringene som er forbundet med for lav nettkapasitet i mange områder, og som derfor virker som er barriere for nye småkraftprosjekter. En representant fra NVE holdt et foredrag om NVE sin rolle i småkraft- Frode Tryti Olsen foredrar på NTNU i Trondheim. utbygging, og hvordan søknadsprosessen foregår her i Norge. Det ble understreket at en av fordelene med det norske systemet er at man som utbygger kun må forholde seg til en instans, nemlig NVE, og at dette gjør prosessen mer oversiktlig og lettfattelig. Entreprenørservice ved Frode Olsen holdt et innlegg som tok for seg sjaktboring, og hvilke bruksområder det har innen småkraftprosjekter. Vi la blant annet vekt på at NVE noen ganger stiller som krav at vannveien legges i sjakt på grunn av hensyn til flora og fauna, og at det er svært få synlige inngrep i naturen som følge av sjaktboring. Alle innlegg ble holdt på engelsk, da dette seminaret var en del av et internasjonalt samarbeid. Det ble også servert lunsj i kantina på NTNU, der deltakerne fikk mulighet til å bli litt bedre kjent med hverandre, og skape nettverk utenfor landets grenser. Frode Tryti Olsen Boreavdelingen på Småkraftmessa i Haugesund I år ble Småkraftmessa avholdt i Haugesund mars. ES stilte, tradisjonen tro, med stand og representanter fra Boreavdelingen. I år var det undertegnede og John Engesgaar som bemannet standen. Nytt av året var at vi viste frem vår nye film, som ble klar bare dager før messa. Denne filmen er ca. 4 minutter lang, og gir et godt bilde av sjaktboringen, fra rigging og helikopterflygning til pilotboring og opprømming. Vi viste fram filmen kontinuerlig på en innleid 42 flatskjerm, og det var en stor suksess. Mange interesserte stoppet opp og så på filmen, for så å stille spørsmål i forbindelse med det de hadde sett. Filmen gjorde det helt klart enklere å forklare prosessen rundt sjaktboring for de som ikke har sett det før. Vi opplevde generelt stor interesse på standen, og vi fikk mange flere henvendelser om konkrete prosjekter enn det vi opplevde i fjor. Det er tydelig at det er mange småkraftprosjekter som kommer til utførelse i løpet av noen år. Mange av spørsmålene gjaldt våre kapasiteter, dvs. hvor langt kan vi bore, og hvor stor diameter. Dette er viktige spørsmål for utbyggere, da ulike metoder (for eksempel sjaktboring i kombinasjon med konvensjonell tunnel) må vurderes både økonomisk og teknisk. Vi var også invitert til å holde et foredrag om nettopp sjaktboring, og de mulighetene denne metoden presenterer innenfor utbygging av småkraftprosjekter. Foredraget ble holdt av både Frode og John, som til sammen brukte ca. 25 minutter på å fortelle om utstyr, metoder, teknikker og kapasiteter. Vi fortalte også litt om våre erfaringer fra noen konkrete småkraftprosjekter vi har vært med på. Dette var en glimrende eksponering av ES og Boreavdelingen foran et interessert publikum. Vi takker Småkraftforeninga for invitasjonen til å holde foredraget! Alt i alt var Småkraftmessa 2010 en suksess, og vi håper at den interessen som ble vist for det vi driver med får konkrete resultater i form av nye prosjekter. Bare for noen dager siden fikk jeg en henvendelse fra en av deltakerne på Småkraftmessa 2010 som lurte på om vi kunne komme på befaring for å se på mulighetene for å bore sjakter for to nye småkraftprosjekter i Nordland. Frode Tryti Olsen Slik så standen vår ut på Småkraftmessa. 18 posten posten 19

11 Spreke ryttere i Raumerrittet. Fra venstre: Kay Grøtta, John Petter Holtmon, Morten Berner, Frode T. Olsen og Magnus Langlien. Dag Haug var ute i siste liten og kom ikke med på bildet. Planer for vår/sommer 2010 Tirsdagstrening f.o.m. 6. april Fellestrening med sykkel fra Rud kl hver tirsdag har vært gjennomført siden påske. Antall deltakere har variert fra 2 til Turene har vært varierte, men ikke spesielt harde, slik at det skulle passe for de fleste uansett god eller dårlig form. Det er plass til flere på disse treningene. Sykkeltreningen vil fortette utover sommeren og høsten inntil det blir for kaldt. Onsdagstrening f.o.m. 7. april Treningen startet som planlagt 7. april, kun en person fra ES møtte frem, det var Kay Grøtta. Men han mistet likevel ikke motet, for det var 141 andre deltakere som slo følge med han. Gradestokken viste +6ºC, det var et grått, tungt skydekke med enkelte gløtt av sol. Underlaget var fuktig, det var tidlig på sesongen og det var fortsatt spor etter en snørik vinter. Kay Grøtta møtte frem ytterligere to onsdager og gjennomførte runden, Birkebeinerrennet Skirennet var 54 km langt, klassisk stil og gikk av stabelen 20. mars. Starten var på Rena og målet var på Birkebeineren skistadion på Lillehammer. Deltakerne måtte bære sekk som skulle veie minst 3,5 kg. Antall påmeldte i år var imponerende personer, av de var to fra ES. Deltakere fra ES: Resultat 2010 Resultat 2009: Dag Haug Kay Grøtta men, så vidt han kunne se, var han den eneste deltaker fra ES. Dette var lite motiverende, det var et lavterskeltilbud som burde passe de aller fleste, men interessen hadde uteblitt. I alt var det bestilt brikker til fire ansatte, en liten ringerunde ble gjort for å sjekke om de var kommet i gang. Brede Lunden, du har fått tidtakerbrikke til Sognsvann Medsols, men du er ikke observert i løypa, hva har skjedd med deg? Å ja, jo, har ikke fått startet enda, men det ligger i kortene at jeg skal gjøre det, svarte Brede litt ille til mote. Men tiltaket er veldig bra, fortsatte han, jeg har virkelig tenkt å benytte meg av dette. Jeg er opptatt av å holde meg i form, er ute og løper sammen med andre kamerater i løpet av uka. Tor Håvard Ausland slapp heller ikke unna, hvordan går det med deg, er du kommet i gang med løpinga, det er bestilt tidtakerbrikke til deg? Har ikke mottatt brikka, er usikker på hvor den er, fortalte Tor Håvard. Har ikke hørt noe mer. Har glemt det hele egentlig, men lysten er der, det hadde vært moro å komme i gang. Litt pes nå som sommeren kommer og det blir varmt, høsten er en bedre årstid å komme i gang med trening. Tidtakerbrikkene bestilles hos Kari i resepsjonen og kan deretter hentes på Sognsvann. Det er bare å oppgi navnet sitt så får man den utlevert. Møt frem en onsdag litt før kl så vil bestilte brikker bli utlevert. David Brown har løpt to ganger uten å registrere tid, det ble bare slik. Han synes det er et veldig bra opplegg, vakker natur, lettløpt terreng, mange deltakere, men få eller ingen fra ES. David kommer til å fortsette å løpe. Deltakerne får utdelt gratis sportsdrikk hver gang, om man ønsker å ta med barn og/eller hund så kan man det. David mener dette er et bra tilbud som flere burde benytte seg av. Raumerrittet 5. juni ES hadde hele 9 påmeldte til gruppen Olavs Menn - 84 km, men kun 6 stilte til start. Tiden til 5. mann var avgjørende for sluttiden, men alle måtte spille på lag. Laget bestod av: Magnus Langlien Frode Tryti Olsen Kay Grøtta John Petter Holtmon Dag Haug Morten Berner Supportergjengen bestående av ledsagere og noen av jentene i ES møtte opp, men den tradisjonelle sjokoladekaken ved målgang måtte dessverre utgå i år. Været var topp, og løypa var tørr og fin og alt lå vel til rette for et bra ritt. De sto alle forventningsfulle på startstreken. En av deltakerne ble intervjuet av speaker i startområdet som spurte om lagets ambisjoner. Det ble opplyst at målet var å komme inn blant de tre beste. Dette gjorde at noen på laget fikk en smule prestasjonsangst. Så gikk startskuddet og laget ble litt delt i de første bakkene. Tre av rytterne ble liggende i front, de kjørte relativt rolig i håp om at de resterende skulle ta dem igjen. Lagets beste rytter lå sammen med baktroppen og prøvde å kjøre disse opp, men lyktes ikke. Etter ca. 4 mil skjønte de i front at de ikke ble tatt igjen, da ble farten satt opp og en av de tre datt av etter Ås gård. Det samme skjedde med de tre som kom bak, gruppen ble delt allerede etter først matstasjon. Målet var nå å få femte mann raskest til mål, og Dag Haug påtok seg den oppgaven. Målet om 3. plass ble ikke nådd, men de fleste var likevel særdeles fornøyde med sine prestasjoner. Kanskje stiller vi med et enda større lag neste år? Etter målgang var det sosialt samvær med grillmat og dertil egnede drikkevarer. I ettertid har det oppstått diskusjoner i årets lag om fortroppen stakk eller om baktroppen holdt igjen, oppfatningene er meget forskjellige. I de forberedende møter ble det sagt at femte mann i mål var tellende for lagets plassering, og meningen var at de fem raskeste skulle kjøre sammen, noe de likevel ikke gjorde. Tidene sier vel sitt om forberedelsene til rittet, noen burde kanskje ha tatt en ekstra økt eller to i forkant. Birkebeinerrittet 28. august Det var ytterst få som klarte å melde seg på de 90 sekundene det tok å fylle opp alle plassene til Birkebeinerrittet. Ansatte i ES har for lange e-postadresser, det tar altfor lang tid å skrive den. Dette tapte vi mange plasser på. Men det ser ut som vi har ca. 10 plasser som skal fordeles blant de mest interesserte. Årsmøte i ES-klubben Så har det vært avholdt årsmøte i klubben igjen. Fremmøte var bedrøvelig, av 65 medlemmer var det kun 5 som møtte. Jeg er skuffa, sier klubbleder Birger Holtet oppgitt, de sitter heller oppe på brakkeriggen i stedet for å komme ned på verkstedet hvor møtet ble avholdt. Valg av en tillitsmann fra hver driftsavdeling er gjennomført og slik ser lista ut: Leif G. Pedersen Rune Alfsen Nils Olav Grandalen Helge Knutsen Boreavdeling Fundamenteringsavdelingen Rehabiliteringsavdelingen Sprøytebetongavdelingen Tillitsmennene sitter nå i klubbens styre og skal blant annet delta ved årets lønnsforhandlinger. Jeg jobber for å få flere til å organisere seg, men det er ikke så lett, forteller Birger Holtet. Folk flest synes det er for dyrt å være organisert, men de glemmer fordelene som f.eks. billig forsikring og rabatt på bensin etc., og så kan man trekke fra noen tusen på skatten. Klubbformannen synes det ser lysere ut nå, flere oppdrag er vel i havn, og igjen ansettes det nye fagarbeidere. Det er gode tegn til tross for dystre spådommer for bransjen. Steinar Myhre ble intervjuet av Industriavisen 20 posten posten 21

12 Permitterte er tilbake i jobb Rehabiliteringsavdelingen ferdigstilte en rekke oppdrag til jul. Etter den tid har det vært forholdsvis stille innen dette fagområdet og det har vært nødvendig å permittere noen av de ansatte. Noe forefallende arbeid av kort varighet har dukket opp, pluss enkelte reparasjoner av tidligere utførte jobber. Dette har sysselsatt noen av fagarbeiderne, men dessverre ikke alle. På forsommeren ble det inngått kontrakt om rehabilitering av et garasjeanlegg og dermed kunne avdelingen ta inn igjen noen av de permitterte. Det er fortsatt mange forespørsler å regne på innen betongrehabilitering. Sprøytebetongavdelingen har kalt de permitterte tilbake i jobb. To prosjekter starter opp i løpet av sommeren, og da blir det full fart igjen. T-skjorter Vi observerer til stadighet at våre fagarbeidere går i private gensere og T-skjorter som profilerer andre firmaer når de er på jobb for ES. Dette liker vi ikke noe særlig. Det er dårlig profilering av ES og klærne tilfredsstiller ikke kravene til synlighets merking. Vi skal gå med synlighetsmerket arbeidstøy når vi arbeider på våre prosjekter. Det er nå kjøpt inn T-skjorter som tilfredsstiller krav til merking. De er å få i flere størrelser og kan bestilles hos Kay Grøtta på lageret. Kostnadene vil bli belastet prosjektet du jobber på. Olav Gjerskvål HMS Uønskede hendelser Vi har hatt flere alvorlige hendelser på prosjektene våre i det siste. Oksygenfattig luft Sprøytebetongavdelingen hadde et alvorlig tilfelle på en sprøytejobb i en sjakt på Skollenborg. De var ferdig med selve sprøytejobben og holdt på å spyle og vaske ned stillas og trapper da to mann som befant i bunnen av sjakta merket at det ble dårlig luft og begynte å gå mot utgangen. Det var ca. 200 m til utgangen, men da de var kommet ca. halvveis fikk de pusteproblemer og det ble vanskelig å gå lenger. De klarte å skjære et hull i ventilasjonsduken som lå på siden nede ved tunnelveggen og pustet inn luft derfra. En tredje mann som var med oppdaget hva som var i ferd med å skje, han hentet en bil og fikk kjørt de ut i friskluft. En av de uheldige ble sendt til legevakten og lå til observasjon på sykehus til dagen etter. Det ble ikke funnet noen skade og han fortsatte arbeidet. Saken blir nå gransket av Skanska. Bjelker og plattform falt i sjakt På anlegget ved Tjuvholmen i Oslo kom Link Belt krana borti H-bjelkene som var lagt på tvers over en spuntsjakt og skjøv en bjelken ut av stilling så den falt ned i sjakta. Oppå bjelkene var det plassert kjørelemmer som plattform for boretårnet til en rigg og arbeidsplattform for boreoperatører. Toppen på spuntveggene som bjelkene lå på var ca. 0,5 meter over bakken. Beltet på krana tok tak i enden på en bjelke og dro den ut av stilling, så H-bjelkene og plattforma falt ned i sjakta. Det arbeidet folk nede i sjakta, men det var heldigvis ingen personer på plattforma eller innenfor nedslagsområdet i sjakta da det skjedde. Dette var en meget stygg hendelse som kunne fått alvorlige konsekvenser. Det var flere forhold som var årsaken. Området krana hadde å kjøre på var meget smalt, det var spuntvegg på den Sikkerhetsuke 2010 ene siden og en dam på den andre siden. Krana beltet med overdelen svingt bort i fra spuntveggen så føreren så ikke bjelkene på den andre siden. Det skulle ha vært en signalmann som overvåket kjøringen og stoppet krana før uheldet var et faktum. Mobilkran veltet På anlegget FIN Senteret i Borre i Vestfold veltet en 50 tonns mobilkran mens den løftet stålkjernepeler for oss. Hendelsen skjedde kl og det var bare to mann fra ES som var i nærheten da det skjedde. Det var under montering av en 36 m lang stålkjerne, diameter φ 90 mm og vekt kg, at det skjedde. Kranbommen hadde maks utlegg og avstanden fra løftepunktet til senter på krana var 27 m. Krana begynte å legge seg over til siden og kranføreren oppfatte hva som var i ferd med å skje, han tutet i hornet for å varsle folkene. De fikk løpt til siden og kranbommen deiset i bakken like ved dem. Pelen var plassert i foringsrøret og falt ned i bunnen av røret og gjorde ingen skade. Uheldet blir gransket av en granskningsgruppe med en kran- og løftespesialist fra Skanska. Oppsummering Disse hendelsene kunne fått meget uheldige utfall, det var flaks at det ikke var folk i nærheten når bjelkene datt i sjakta eller kranen veltet. På den annen side var det flaks at det nettopp var folk til stede og oppdaget de to som fikk pustevansker og hjulpet dem i sikkerhet. Dette viser at vi ikke kan ha nok fokus på det vi gjør. Det er viktig å tenke igjennom, diskutere med andre, vurdere risikoen og lage sikker jobb analyse på arbeidsoppgavene vi skal utføre. Dette er viktig også på oppgaver som gjøres ofte og som er rutinepreget. Uhell og ulykker skjer ikke av seg selv, de skapes. Olav Gjerskvål Skanskas sikkerhetsuke skal i år avholdes i uke 37, det blir september. I år fokuseres det på involvering for sikker og effektiv produksjon. Det er viktig at alle setter av tid og deltar aktivt. Vi kommer tilbake med mer informasjon fremover. HMS rådgiver Olav Gjerskvål. RUH rapporter SJA Rapporter om uønskede hendelser har vært laber hittil i år. Vi har fått inn 53 rapporter mot 70 på samme tid i fjor. De har vært mindre aktivitet på noen avdelinger, og det er nok en del av forklaringen, men ikke hele. Det er viktig å vite og huske at RUH skal skrives når vi oppdager farlige forhold, uønskede hendelser, ytre miljø hendelser så som utslipp og spill av olje, luftforurensing, støy og andre ting som forstyrrer miljøet. De mest forekommende hendelser er: Hendelse mellom menneske og maskin 8 tilfeller. Sprut i ansikt og øye 6. Mangler på eller med verneutstyr 6. Fallende gjenstander og glatt under lag 5. Når det gjelder SJA (sikker jobb analyse) har vi fått inn 10 analyser hittil i år, samtlige fra Fundamenteringsavdelingen. Når vi i etterkant av inntrufne, uheldige hendelser og ulykker vurderer og analyserer disse, ser vi hvor viktig det er at det blir laget en SJA og at den etterleves. Dødsulykker i Finland Det har dessverre vært to dødsulykker hos Skanska Anlegg, Finland, i år. Den ene var en pelemaskin som beltet på en provisorisk stålbro der stålkonstruksjonen sviktet og maskinen veltet. Føreren hoppet ut og kom i klem og døde. Den andre var en fallulykke der en midlertidig trapp var satt opp og en del av rekkverket var fjernet. Mannen falt igjennom og ble hardt skadet. Han lå i koma i 13 uker og døde 9. juni. Det ble avholdt GSSD (Global Safety Stand Down) den 22. juni for de første. For den andre er dato ikke bestemt ennå. Kurs opplæring Det har vært arrangert kurs i varme arbeider for fagarbeidere på Bore- og Fundamenteringsavdelingen. Det har vært avholdt et kurs for kran G20 for ansatte på Boreavdelingen. Det er planlagt å arrangere et kurs for personløfter etter sommerferien. De som trenger det må kontakte meg for påmelding. Etter sommerferien har vi planlagt å holde et kurs i bruk av selvreddere for sprøyteoperatørene på Sprøytebetongavdelingen. Kurs i HMS og Ytre Miljø står på kursplanen for høsten, de som trenger disse kursene må melde fra. Olav Gjerskvål SJA skal gjøres ved oppstart av nye jobber, hvis det skjer endringer underveis, når det kommer nye folk til eller eventuelt andre forhold skulle tilsi at det er nødvendig med en gjennomgang for å sikre en trygg utførelse av arbeidene. Hensikten med SJA er å få fram usikre elementer i forbindelse med jobben. Det er viktig at alle som skal delta eller er involvert i jobben, deltar på SJA og blir gjort kjent med oppgavene som skal gjøres og har anledning å komme med innspill, spørsmål og innvendinger. Alle skal bli hørt og innspill skal drøftes før avgjørelser tas. Alle skal skrive under på at de har deltatt og forstått oppgaven. Dokumentet med SJA skal være tilgjengelig og læsbart for alle under jobbperioden. Olav Gjerskvål 22 posten posten 23

13 11 år med pendling slutt blir bergenser på heltid Det er svært liten gjennomtrekk i Entreprenørservice. Folk blir i selskapet år etter år. Markering av 25, 30, 35 og 40 års ansiennitet, ja i år har vi en med hele 50 år, er ikke noe det himles med øynene for, det er faktisk ganske normalt. Men av og til så skjer det at noen slutter, og denne gangen er det avdelingslederen på Rehabiliteringsavdelingen, Tore Thorsheim. Blir 50 år i sommer, lite plaget av alderstillegg, stadig like kjapp på foten og replikken, Tore har mange baller i luften, han er en travelt opptatt mann. ESposten må derfor be om innpass til en liten samtale i god tid. Så har du tatt den store avgjørelsen, du slutter i Entreprenørservice etter 11 år i selskapet, to av disse som avdelingsleder for Rehabiliteringsavdelingen. Er dette noe du har grublet på lenge slik at det er en såkalt veloverveid avgjørelse, eller er det forhold som plutselig har dukket opp? Både ja og nei! Det er mange år siden jeg vurderte å avslutte pendlingen som denne jobben medfører. Men stadig spennende, nye utfordringer har gjort at jeg ble. Det har dukket opp flere tilbud om jobb under veis, det ene og det andre har gjort at det ikke passet, men denne gangen følte jeg at alt stemte. Tar du med deg mange gode minner når du nå forlater oss? Det gjør jeg, helt klart. Var 39 år da jeg begynte, synes jeg har vært her i lang tid. Når jeg har orket å pendle i 11 år må det komme av at jeg har satt pris på det gode arbeidsmiljøet. Det var Karl Erik Lunde som fikk meg hit i sin tid, han bærer også hovedansvaret for at jeg har blitt. Han har hele tiden vært min nærmeste kollega. Tilbake til begynnelsen, hva var det med ES som fikk deg til å søke jobb i selskapet? Har aldri søkt jobb i ES, ble hentet av Karl Erik Lunde (redaktøren: han har en egen evne til å plukke de beste). Jeg hadde jobbet i mange år i et selskap som leverte spesialbetong til brannsikring av biltunneler. ES var en av mine kunder. Hva har du vektlagt i din tid som avdelingsleder i ES? Jeg har først og fremst vektlagt å bygge opp en stabil arbeidsstokk og dernest tjene penger. HMS-arbeid har også stått sentralt. Avdelingen har vært igjennom en periode med liten ordreinngang og det har vært nødvendig å permittere ansatte i lengre perioder. Som leder under slike omstendigheter, har det vært krevende i perioder? Det har i alle fall gått inn på meg, det er aldri hyggelig å permittere ansatte. Spesielt i år har ordreinngangen vært lav, så lav at det har plaget meg. Vi hadde dessverre ingen jobb som gikk gjennom vinteren slik at vi kunne holde sysselsettingen oppe. Vi har regnet på svært mye, men mange av de nye jobbene som skal kontraheres i år har kommet ut på anbudsstadiet veldig sent. Det har gjort at vi fikk et vakuum i første halvår av Nå begynner det å løsne, forteller Tore lettet, flere avklaringer kommer i nær fremtid. Hvilke saker har vært viktige å gjennomføre og hva er du mest stolt av å ha fått til? Da jeg overtok ansvaret for Rehabiliteringsavdelingen så var det snakk om å avvikle hele avdelingen fordi den ikke tjente penger. Jeg er stolt over at vi har klart å vise at betongrehabilitering er et spennende fagområde som det går an å satse på, og at vi i dag har fått en stabil gjeng på avdelingen som er både dyktig og stolt over jobben sin. Fagområdet betongrehabilitering, hva tror du blir den største utfordring de nærmeste 5 10 årene? I det offentlige er det et stort etterslep på betongrehabilitering. Utfordringen er å få det offentlige til å prioritere og bevilge penger til å gjennomføre disse oppgavene. Du er ennå i din beste alder, har du noen fremtidsplaner? Nå, på kort sikt blir det den nye jobben med de utfordringer den måtte gi. Jeg skal tiltre stillingen som daglig leder for Unneland og Juvik og for Tertnes Entreprenør. Dette er to velrenommerte entreprenørselskaper med lang historie innen bygg og anlegg. Totalt har selskapene ca. 80 ansatte. Vi har registrert at du bl.a. er hekta på biler av merket Land Rover/ Range Rover. Hva er det med disse bilene som er så spesielt for deg? Det er som ekteskapet, det er gode og dårlige dager. Bilene har sjel, den må pleies, og jeg liker å mekke litt. Kjøpte min første Range Rover i 1981 og siden har jeg vært trofast. Skal du ha problemfri bil kjøp japansk, skal du ha bil med sjel kjøp Range Rover. Da får du en kjøropplevelse som er helt spesiell. Bilen er stort og tungt, du sitter høyt, sikkerheten føles god. I tillegg bor jeg i en fjellskråning, drar ofte til Geilo hvor vi har hytte, så det er viktig å ha en bil som alltid kommer frem uansett vei- og føreforhold. Det kribler i armer og bein, han har sittet stille lenge nok. Han vet at uløste oppgaver venter, det er så mye som skulle ha vært gjort. Takk for at du tok deg tid til en prat og lykke til Tore i den nye jobben! Prosessen med å velge Tore Thorsheims etterfølger er i full gang. Det er forventet at en avgjørelse blir tatt i nær fremtid. PERSONALIA Velkommen til oss! Magne Ringstad (22) fikk seg jobb i Fundamenteringsavdelingen i begynnelsen av april i år. Magne har utdannelse i mekaniske fag, er såkalt anleggsmekaniker. Han har jobbet med pelekapping for firmaet Betokapp, Rakkestad, siden han var 14 år. Selskapet påtok seg oppdrag i hele landet, men hovedsakelig i Østfold og Oslo-området. Mens han gikk på skolen jobbet han i ferier og fridager, etter fullført utdannelse ble det pelekapping på fulltid. I sin tid hos Betokapp utførte han også pelekapping for ES, slik ble han kjent med selskapet. Betokapp ble solgt, Magne var litt lei og hadde lyst å prøve noe nytt. Nå er han mannskap på en spuntmaskin. Sammen med Rune Alfsen jobber han på anlegget Risløkka Kompetansesenter i Oslo. Trives kjempegodt, forteller han fornøyd pr. telefon. Magne er bosatt i Sarpsborg. Reiser hjem hver dag, har hus sammen med søster, satser på å få sitt eget neste år, må bare bygge opp litt kapital først. Fritidsaktiviteter er fotball og innebandy, men det blir stort sett i helgene. Er interessert i sport og trening, men har dessverre ikke fått med seg at ES har eget bedriftsidrettsalg og de tilbud det medfører. Ørjan Gøransson (28) ble ansatt i Fundamenteringsavdelingen medio april som mannskap på en pelerigg. Ørjan er bosatt i Hede i Herjedalen. Han har en 3-årig utdannelse innen en fagkrets som i Sverige kalles industriprogram, hvor bl.a. sveising, dreiing og fresing utgjør en stor del av undervisningen. Etter endt utdannelse kan han kalle seg verkstedsarbeider. Deretter fulgte militærtjeneste og to ganger 1/2 års utstasjonering i Kosowo før han skaffet seg fast jobb. Han har erfaring fra sprengnings- og forsterkningsarbeider i tunnel, fra sjaktboring i gruver. Han har også hatt jobb som sveiser. Via beskjente som jobbet i ES fikk han forespørsel om ny jobb. Hadde jobb som sjaktborer, men ønsket forandring. Han takket ja, og begynte i ES. Hans første jobb på anlegg i Norge ble på Clarion Hotel, Trondheim. Han trives bra, bare hyggelige mennesker, forteller han pr. telefon fra Trondheim, deilig å slippe og jobbe under jord. Er innlosjert på brakkerigg med kokkelag, og godt fornøyd med bevertningen. Når helgen kommer er det rett hjem til samboer og to hunder, en korthåret forsteher og en Nordbotten Spets. 30 mils kjøring hver vei går greit. Jakt, fiske, naturopplevelser og motorcross på bane er noen av fritidsaktivitetene. Fredrik Welde (30) ble ansatt i Fundamenteringsavdelingen , til å begynne med som en altmulig-mann der det trengs, senere mer faste oppgaver. Liker å jobbe utendørs og håper han på sikt kan bli stasjonert mer fast på et anlegg. Fredrik har jobbet i Transportsentralen siden 1995, først i flytteavdelingen, senere ble han sjåfør på kranbil. De siste 6 årene har han kjørt mer eller mindre fast for ES. På denne måten ble han godt kjent med firmaets aktiviteter og mange av de ansatte, så han viste hva han gikk til da han takket ja til fast ansettelse. Økonomisk er det mer lønnsomt å være ansatt i ES, forteller Fredrik. I tillegg er arbeidstiden mer oversiktlig, det blir enklere å planlegge fritiden. Fredrik bor i eget hus Bødalen, Slemmestad med kone, to barn (10 og12 år) pluss en svær rottweiler, og kjeder seg ikke når han har fri. Ett av hans særpreg: Kjører ATW til og fra jobb hele året (totalt km i 2009). Været er ingen hindring, i vinter kjørte han selv i 26 ºC (innrømmet at kjøretøyet, tross alt, var utstyrt med varme i håndtakene). Takk for innsatsen! I tiden Ingen har sluttet i perioden. Litt på forskudd kan vi melde at er siste arbeidsdag for: Tore Thorsheim John Engesgaar Fødselsdagshilsen I tiden Alf Peter Røberg Bjørn Kristoffersen Reinhard Miglavs Harald Solheim Halvor Solberg Petter Halvorsen Bjørn Westberg David Brown John Engesgaar 70 år 55 år 55 år 50 år 50 år 45 år 45 år 40 år 40 år 3 24 posten posten 25

14 PERSONALIA SOMMERQUIZ 2010 SOMMERKRYSSORD 2010 Jubileum I tiden Rolf Valestrand Henrik Gruszewski Steinar Myhre John Petter Holtmon Ottar Samskott Tomas Stoltz Takkekort fra ansatte 30 år 25 år 25 år 10 år 5 år 5 år Kjære ES, gutta på Boreavdelingen og kollegaer forøvrig! Tusen takk for gavene som dere gav meg i anledning min 50 årsdag. Vennlig hilsen Harald Solheim Kjære ES! Tusen takk for nydelig blomsterbukett jeg mottok da jeg var sykemeldt. Hilsen Grete Storhamar RuH-rapportering På grunn av altfor få innsendte rapporter vil vi ikke premiere noen denne gangen. RuH-rapportering skal forebygge uheldige hendelser, og det er derfor svært viktig at alle i ES holder ører og øyne åpne og rapporterer aktivt. Alle innsendte rapporter blir seriøst behandlet. Stå på send inn RuH-rapporter! Johannes Østensen Johannes (78) døde natt til 1. mai. Han ble begravet i Nordsinni kirke, Dokka, tirsdag 11. mai. Johannes ble ansatt i ES i1980. Han kom fra VSL i Stavanger. I 1998 ble han pensjonist. Johannes var ansatt som funksjonær i Fundamenteringsavdelingen. Hans spesialområdet var spenning av stag og spennarmering. I perioder ble han leid ut til spesialoppdrag innen dette fagområdet. Johannes var en sympatisk og stillfarende kar. Sosialt var Johannes mest av alt kjent for sitt fantastisk gode humør og sin evne til å fortelle historier, han var en skikkelig humørspreder. Han var mannen som lagde liv på brakka eller i sosiale tilstelninger. Det ble ikke kjedelig når han var til stede. Han var ES sin store spøkefugl og var en aktiv deltaker ved sosiale tilstelning i ES lenge etter at han sluttet. Han var som regel førstemann til å sende inn svar på kryssordene i ESposten og ble ofte premiert for riktig besvarelse. Vi lyser fred over hans minne. Kollegaer i Entreprenørservice LØSNING AV PÅSKEKRYSSORD 2010 Det var ingen av besvarelsene som var 100 % riktige. Tre av dem hadde en feil og blant disse tre foretok vi en loddtrekning. Igjen ble det Grete Storhamar som stikker av med kryssordpremien. Gavekort overbringes. Vi sier atter en gang: Gratulerer! Det kom inn bare ett svar på påskerebusen, men dessverre var det ikke riktig. I tillegg til kryssord prøver vi oss denne gangen med en Quiz. Premie for quiz: Gavekort pålydende kr 250,-. Løsningen sendes til Entreprenørservice AS, Postboks 4, 1309 Rud innen 20. september. 1. Hvilken farge får en når man blander rød og blå? 2. Hva heter avisen som blir utgitt i Longyearbyen? 3. Hva er det vitenskapelige navnet på spedalskhet? 4. Hvilket eggehvitestoff blir ansett som det viktigste bygningsstoffet i kroppen vår? 5. Hva er navnet på et likesidet rektangel? 6. Hva heter notetegnet som har åpent hode uten hals, og som vanligvis angir fire taktslags varighet? 7. Hvilket afrikansk land er det eneste i verden der hele landet ligger over 1000 meter over havet? 8. Hva heter den spanske surrealistiske maleren som blant annet har malt maleriet med de hengende klokkeskivene? 9. Erik Thorstvedt er ansett av mange for å være tidenes beste på sitt område i norsk fotball. Hva var han? 10. I hvilket år ble Trondheims kommune - våpen vedtatt? 11. Hva het de fire tidligere kommunene som ble slått sammen med Trondheim 1. januar 1964? 12. Hva skal de tre hodene i Trondheims byvåpen symbolisere? 13. Hva heter den britiske skuespilleren, kjent fra bl.a. Monty Python, som har laget et TV-program om sin reise fra Nordpolen til Sydpolen? 14.Hva var det første metallet som ble brukt til redskaper i Norge? 15.USA kjøpte i 1867 Alaska av et annet land. Hvilket? 16.Mellom to hvilke stater ligger Baskerland? 17. Hva er nasjonalsporten i Kina? 18. Når begynte NRK å sende Barne timen for de minste? 19. Hvem ble styrtet av Fidel Castro? 20. Hvor mange liter olje er det i et oljefat? 21. Hva er en velodrom? 22. Hva er tittelen på animasjonsfilmen der en gjeng dyreparkdyr havner i ødemarken på en øy med samme navn som filmen? 23. I ett av Grimms eventyr møter vi Hans og søsteren hans, som bor i skogen sammen med faren og den onde stemoren sin Hva er navnet på søsteren? 24. Hva kalles et musikkstykke for åtte personer? 25. Hvilken spansk kunstner har malt det kjente bildet Guernica? 26. Hva er det norske navnet på den amerikanske tegneserien Peanuts? 27. Hva er fornavnet til den kjente R&B, og rock and roll-pianisten Domino? 28. Hvem var det som kappåt med trollet? 29. Hva heter verdens nest største verdensdel? 30. Hva er navnet på det historiske festningsverket midt i Moskva? Løsningen sendes til Entreprenørservice AS, Postboks 4, 1309 Rud innen 20. september. Premie for kryssord: Gavekort pålydende kr 500,-. 26 posten posten 27

15 Rolandas Samuolis deltok i et maratonsykkelløp Klaipeda,Litauen. Rolandas, opprinnelig en ivrig padler, hadde ny sykkel, kjøpt på et loppemarked i Norge for kr 100. Han fikk en bra plassering. posten ønsker alle en riktig god sommer! 28 posten