Bladet 6 01 Organ for Den Uavhængige Norske Storloge I.O.O.F 79. årgang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bladet 6 01 Organ for Den Uavhængige Norske Storloge I.O.O.F 79. årgang"

Transkript

1 6 01 Organ for Den Uavhængige Norske Storloge I.O.O.F 79. årgang Ordenens lokaler i Svolvær. Den Norske Storloges embedsmenn sender sine aller beste hilsener for julen og det nye året, til alle søstre og brødre i vår Orden. Det er vårt håp at julens fredsbudskap må nå ut til alle statsledere på vår jord, og at det året vi går inn i vil bli preget av gjensidig toleranse ogrespekt, blant alle nasjoner og alle folkeslag. Med søsterlig og broderlig hilsen i Vennskap, Kjærlighet og Sannhet Harald Thoen Britta Almaas Arne Grasdal Liv Berit Johansen Morten Buan Edith Felle Per Arne Vidnes Stor Sire Dep Stor Sire Dep Stor Sire Stor Sekretær Stor Sekretær Stor Skattmester Stor Skattmester

2 Stor Sire har ordet Redaktørens refleksjoner Innhold 6 01 Stillhetens værelse 2 Kjære leser... 3 Atter er det jul i min barndoms mørke by. Og atter er den hvit og vidunderlig på ny. På himmelen står en stjerne som nettopp frem er stegen Akk, hvor den stråler sterk og klar, Den er nok ei min egen. Men la meg ikke glemme det er høytid denne gang Og skjemte skal jeg ikke under juleklokkens klang. Så derfor kjære venner under byens stjerneskinn. Jeg ønske vil en hyggelig jul og vennlig sinn. Stillhetens værelse Foto: Sturlason 6 01 Idiktet Høytid av Hermann Wildenvey sier dikteren oss at julen og dens budskap ikke bare er for meg, men for oss alle. Hvor lett er det da ikke å sette seg ned, og for noen minutter gå inn i det som tidligere generalsekretær Dag Hammarskiøld kalte Stillhetens værelse, hvor kun tankene skal tale. La oss i dette stillhetens værelse bruke litt av vår dyrebare tid til å la både verdenssituasjonen og samfunnet i vår egen «lille by» passere for vårt indre øye. I vår hverdag oppdager vi daglig at det i verdenssamfunnet omkring oss er stor mangel på toleranse og medmenneskelighet mellom samfunnsklasser og folkeslag. Krig, terror og lidelser blir alminneliggjort, og oppfattes som en del av hverdagen. Hva så med det som skjer i vår egen «lille by»? I lokalpressen leser vi, nesten daglig, om lokale tragedier. Ofte er det enslige forsørgere som rammes. Det kan også være eldre eller vanskeligstilte, eller mennesker som ikke fanges opp av det sosiale nettverk. Nettopp her ligger det store utfordringer lokalt for våre loger og deres medlemmer. I løpet av høsten har mange loger avholdt sine tradisjonelle sosialaftener, flere med meget gode resultater. Disse pengene skal, som alle kjenner til, deles ut til sosiale og humanitære formål gjennom året. Mange er de organisasjoner i vårt land som nyter godt av de mange millioner kroner som sosialnevnder eller sosialkomiteer skaffer til veie, og medlemmene får i logemøtene anledning til å gi uttrykk for hvor nettopp de mener behovet er størst, eller hvorledes midlene best kan nyttiggjøres. Men hva med i enkelte tilfeller, selv å kanalisere bidragene direkte til den som er i nød? Hva med i påkomne tilfeller å yde det vi kan kalle ad hoc-bidrag? I langt de fleste tilfeller vil dette nå media og i tillegg gjøres om til positiv omtale, og derigjennom synliggjøring. I en tid hvor en Orden som vår til tider blir mistenkeliggjort kan det umulig være galt å informere om vårt utadrettede arbeid, og at dette er et resultat av det indre arbeid som foregår i alle loger. Det er alltid hyggelig med positiv omtale, spesielt når dette blandes med den gode følelsen det er, å ha ydet hjelp til et godt formål. La oss alle, når vi nærmer oss den store julehøytid gå inn i stillhetens værelse, vurdere vår egen livssituasjon og legge grunnlaget for, eller bygge videre på, de medmenneskelige verdier hver og en av oss bør omsette i handling. I Vennskap, Kjærlighet og Sannhet Harald Thoen Stor Sire Ansvarlig utgiver: Den Uavhængige Norske Storloge I.O.O.F Redaktør: Kjell-Henrik Henriksen Redaksjonen avsluttet: 1 desember 2001 Redaksjonsavslutning neste nr: 1 februar 2002 Opplag: Grafisk arbeid/foto: Jon Esben Johnsen Trykk: Media Øst Trykk, 1850 Mysen Sats: Ettertrykk: Forutsetter tillatelse fra Redaktøren Kjære leser... Danskene brukte opprinnelig Hjerte og Hånd som navn på sitt blad. Navnet peker på en intim sammenheng mellom det du tenker, føler og tror på den ene siden, og det du gjør på den annen. Uten å merke det, kan vi lett bli tilskuere til livets mange utfordringer og lidelser. Vi burde være deltakere. Vi ser det i fjernsynet og vi leser det i avisen. Men vi får en tilskuende distanse mellom det vi ser langt unna og det vi kan gjøre der vi er. Slik må det vel være når hele verden er blitt vår arena. Blir denne tilskuerrollen for sterkt innarbeidet, slutter vi snart å bry oss om det vi ser omkring oss til daglig. Sosiologen Erwin Goffman kaller fenomenet for civil inattention. Vi kan kanskje oversette begrepet med dagliglivets uoppmerksomhet. Når man går i en tettpakket folkevrimmel kan man ikke være oppmerksom på alle. Man skygger unna og bryr seg ikke. I slike sammenhenger kan folk segne om og dø uten at noen gjør anskrik. Vi går bokstavelig forbi. For oss s er det ikke noen unnskyldning at samfunnet, tiden og kulturen fører oss inn i en passiv tilskuerrolle. Vår Orden står der med sin tidløse påpekning at det skal være sammenheng mellom hjerte og hånd. Det blir opp til den enkelte av oss Foto: Jon Esben Johnsen hvordan vi lar oss prege av dette budskap og hvordan vi skal praktisere det. Like mangfoldig som livet er de utfordringene vi møter. Det finnes ingen fasit på vårt handlingsmønster. En akutt utfordring ligger foran oss nå i denne mørke juletid. Nå skal vi prøves på å få samklangen mellom hjerte og hånd demonstrert i praktisk handling. Det finnes neppe en av oss som i vårt nærmiljø ikke finner en som trenger en håndsrekning. Det vil vi alle kunne se. Utfordringen er om vi vil gjøre noe med det. En riktig god jul til dere alle i Hjertets og Håndens tegn. Storembedsmannsmøte Intervjuet: Kaare Falldalen 6 Nye Ordenslokaler i Odda 8 Hanna-Kari Thue: Min mening Nabohjelp til Russland 11 Lukkede Ordeners egenart 12 Lukket, hemmelig og mistenkelig 15 Lokalstoff 16 Nye brødre og søstre 18 Redaksjonen ønsker alle brødre og søstre en velsignet julehelg og et fremgangsrikt nytt år! 2 3

3 Storembedsmannsmøte 2001 Storembedsmannsmøte 2001 Storembedsmannsmøte 2001 Ordensenheter eller noen form for blandede loger eller leire. Derfor er det behov for og blir gjennomført egne sammenkomster i dette møtet for søstre og brødre når det gjelder den mer rituelle belæring og drøftelser. Dette er en årviss post på agendaen som også tar ganske mye tid. Tradisjonen med at Storlogen og Rebekkarådet samlet de utnevnete embedsmenn til årlig rådslagning går langt tilbake. Møtene ble opprinnelig holdt på ulike steder og til ulike tider. I de siste tre år har de funnets sted i en form for samvirke. Etter de formelle likestillingsvedtak på Storlogemøtet i juni 2001, kunne den nyvalgte Storloge invitere til et Storembedsmannsmøte hvor søstre og brødre møtes i likeverd med samme rettigheter og plikter. Tre hele dager. Det er et ganske tettpakket program som strekker seg fra fredag ettermiddag til søndag ettermiddag. Både åpningen og avslutningen foregår i rituelle former. Ritualet for Storembedmannsmøtet er nøkternt og enkelt, men vel gjenkjennelig fra arbeidsritualene i både Rebekkaloger og Odd Fellow loger. Det mest markante ved ritualet er at Stor Sire eller en annen av Storlogens embedsmenn holder et innlegg. Stor Sire åpnet møtet denne gang med å peke på de mange sider ved likestillingen som nå trer i kraft og som vi etter hvert vil høste erfaring med. Ved avslutningen delte DSS Arne Grasdal etiske refleksjoner med forsamlingen. Nye koster Det er i overkant av 60 som deltar i disse møtene. Fra Storlogen møter samtlige valgte og utnevnte embedsmenn Fra distriktene som nå teller 23, kommer 23 DSS. Fra Rebekkadistriktene som nå teller 21, kommer et tilsvarende antall DSS. Gjestene denne gangen var Eks Stor Sire Oddvar Granlund og Eks Rådspresident Lillemor Johnsen. Av valgte og utnevne til dette møtet, var 31 nye i den forstand at de aldri har deltatt på et Storembedmannsmøte. Det er en dramatisk utskriftning som selvfølgelig setter helt spesielle føringer for opplegg og gjennomføring av møtet. Ordenen er en meget sammensatt størrelse. Dette krever at ledere på alle plan må ha en betydelig kunnskapsmengde og evne og vilje til å fornye og justere den. Agendaen Storembedsmannsmøtet er ikke besluttende. Det er av rådgivende og informativ karakter. Rådene og informasjonene går begge veier. Storembedsmennene med sin oversikt kan gi en mengde råd til distriktene. Men ingen vet bedre enn DSS i distriktene hvordan det er å drive Ordensarbeid nettopp i distriktene. Utveksling av synspunkter og erfaringer fra Ordensarbeidet over hele landet øker innsikten i arbeidets egenart og gir verdifulle impulser til nye idéer og om hvilke fallgruber man kanskje bør unngå. Et av de viktige styringsinstrumenter i Ordenen er de nummererte sirkulærer. Disse skal når være felles for alle Ordensenheter. Derfor er de nå revidert og oppgradert i samsvar med den nye felles lovgivning. Storlogemøtet fastsatte budsjetter for hele Storlogeperioden. Samordningen av Storlogens og Rebekkarådets budsjett og regnskap gjøres fullt ut gjeldende først fra år I Storembedsmannsmøtet gjennomgår Stor Skattmestrene regnskap og budsjetter, den økonomiske utvikling og de endringer i Ordenens finansielle struktur og drift. Foto: Jon Esben Johnsen Leserne av kan her beskue plenumet som var samlet i Den Grønne Sal i Stortingsgaten 28. Årets Storembedsmøte kan bare oppsummeres med et ord: En kjempesuksess der hver eneste av de over 60 deltakerne bidro til å dra føringene for driften av landets - og Rebekkalosjer trygt i havn. Gjennom siste Storlogeperiode ble det nedlagt et betydelig arbeid med Utviklingsprogram for logene. Informasjonsmappene for henholdsvis Rebekkaloger og loger har vært en stor suksess. Nye Ordensmedlemmer får gjennom Utviklingsprogrammet en innføring om Ordensarbeid som var ganske ukjent i tidligere tider. Det vellykkede opplegg for logene, inviterer til et Utviklingsprogram også for leirene. Alle DSS sitter med intim kontakt med sin leir. Derfor ble dette av årets gruppearbeider å sette fokus på leirinstiusjonen, dens styrker, svakheter og muligheter. Det kan gjentas til kjedsommelighet at det er gjennomført organisatorisk likestilling i vår Orden. Men det er ikke snakk om blanding av Det selskapelige Det skal mat og drikke til en så stor forsamling, men mye tid til selskapelighet blir det ikke. Og den tid som er avsatt preges sterkt av samtaler mellom deltakerne. I de senere år har søstre fra Rebekkaloge nr 2 Urania undr ledelse av Torill Evjen Solli tatt hånd om all servering under alle måltider. Den skjer under mottoet: «Å være, men ikke synes». Det hele skjer effektivt og profesjonelt og gjør at deltakerne kan konsentrere seg om det de skal og for øvrige føle at de møter omsorg og vennlighet. Til en ny dag Når møtene er over, merker nok selv den trenede møtedeltaker at dagene har vært lange og kanskje nettene korte. Det er mye nytt stoff, mange nye mennesker, nye kontakter, nye inntrykk og mange nye erfaringer som skal sorteres og bearbeides. Alt dette må til for at vår Orden også på det organisatoriske plan skal vokse og utvikle seg. Dette ansvar hvilker ikke minst på Storembedsmannsmøtets deltakere. Uraniasøstre klar til å servere Storembedsmannsmøtets deltakere. Fornøyde Stor Sekretærer. Storlogens valgte embedsmenn under ledelse av Storembedsmannsmøtet. Foto: JEJ Foto: JEJ Foto: JEJ 4 5

4 Intervju med Kaare Falldalen Intervju med Kaare Falldalen Kaare Falldalen er ikke en mann som forsnakker seg. Etter et langt liv i Forsvaret og innen pedagogisk virksomhet har han sett hva vekst og utvikling kan medføre både på godt og ondt. Han har vært medlem av Ordenen i nærmere 30 år, og kjenner Ordenslivet fra distriktene ganske inngående. Fra bygda og krigen Der jeg vokste opp var det ingen lukket Orden som kalte på oppmerksomheten. Vi var nok mest opptatt av å bli ferdige med krigen og å bygge freden. Jeg valgte Forsvaret som arbeidsplass for å være med på å hindre at «det skulle skje igjen». Under andre omstendigheter hadde jeg kanskje valgt skogen som arbeidsplass. I Forsvaret var det jo ikke alltid Å skynde seg langsomt gir den beste vekst man fikk arbeide der man ønsket seg. Det var Forsvarets interesser som skulle gå foran. Men jeg kom til Kongsvinger og ble der. Det passet både meg og familien bra. På spranget til noe nytt I begynnelsen av 1970-årene ymtet min svoger, Andreas Solem, frempå om jeg kunne tenke meg å bli medlem av Ordenen. Jeg brukte et år på å bestemme meg. Lite visste jeg, og lite fikk jeg vite. Derfor setter jeg så stor pris på Utviklingsprogrammet og den åpenhet vi har overfor folk som søker våre verdier. Dette gjør at folk lettere kan ta et selvstendig valg. Det gir enda større dybde til dem som lett tilpasser seg Ordenslivet. Og det gir god hjelp til dem som trenger mer tid. Jeg ble resipert 23. februar 1972 i Loge nr 67 Castrum. Dette året feiret logen sitt tiårsjubileum, noe som satte sitt preg på den første tiden og de nye brødrene. Starten på denne første loge oppe ved Svenskegrensen må nok i stor utstrekning tilskrives brødrene Per og Leif Castberg Voss som nettopp hadde vokst opp under Kongsvingers castrum, altså festningen. Logen var ny, og den arbeidet med å rekruttere bredere enn hva hadde vært tilfelle i starten. Der er jo alltid slik at man i en startfase trekker med seg de nærmeste. Og da kan også en loges sammensetning rent yrkesmessig og bekjentskapsmessig bli for liten. Vi må jo hele tiden sørge for bredde og bekjempe «klikkvesen». Det synes jeg min loge har vært heldig med. Å bli ordensmedlem var å komme inn i en helt nye verden, en ny tenkemåte og med mange nye mennesker. Jeg mener at vi «gamlekarer» må huske på dette når vi møter nye brødre. For oss er alt blitt så selvfølgelig. For de nye er ingen ting selvfølgelig. Hvis vi glemmer vår egen fortid, kan vi komme til å begå svært mange feil og dumheter. Liten loge og mange oppgaver Jeg ble Ytre Vakt allerede like etter at jeg fikk 3. Grad. Det var ikke så mange å fordele oppgavene på. Men dette ga samhold og styrke. Senere ble jeg Kapellan i to perioder og Skattmester i to perioder. Å sitte to perioder har sine fordeler og ulemper. Man kjenner etter hvert embedets plikter til bunns, men faren er også at man får for stor tiltro til egen innsikt og praksis. Det skal også gamle Eks Overmestre passe seg for. Etter dette gikk veien til UM og OM-stolene. Så ble det oppdrag i Leir nr 1 Norge som Leirvakt, Kasserer og Skattmester. Og så har jeg vært Storrepresentant i egen loge i en periode. En ting er å ha embeder, en annen ting er å få oversikt i det Ordenen arbeider med. Dette får man når man har hatt verv både i loge og leir. Ordenen kan se ut som ett vakkert teppe. Men på baksiden er det mange tråder som holder det hele sammen. For meg har Ordenslivet vært givende fra første dag. Det har vel noe med mitt gemytt å gjøre. Jeg følte og føler at det å komme i logen eller leiren gir meg noe nytt hele tiden. Derfor passer det meg dårlig når det kommer forandringer som etter mitt ringe skjønn sjelden er til det bedre. Jeg er hverken konservativ eller reaksjonær. Men ritualer skal man være meget forsiktig med å forandre. Gamle formuleringer er nødvendigvis ikke gammeldagse. Et overflatisk sprog hører ikke hjemme hos oss. Det vil bli svært fort utslitt. Dette er en av mine klareste ordenserfaringer. Periferi og sentrum Her er Kaare Falldalen og hans kjære barnebarn Demian på tur for å oppdage naturens gleder. Og kan hende blir det storfangst? Da jeg ble opptatt i leiren, merket jeg meg at en del av brødrene som hørte hjemme i Oslo, hadde liten innsikt i hva det ville si å drive Ordensarbeid utenfor Oslogryta. Og jeg ble interessert i å registrere forskjellene på Ordenslivet i en storby mot en småby. I småbyene kjenner vi medlemmene på en helt annen måte. Vi kan lettere danne arbeidslag og fordele arbeidet etter evner. Vi gjør ganske mye sammen. Når vi skal på leirmøte, setter vi opp en buss. Vi har ikke påmelding for vi vet med ganske stor treffsikkerhet hvor mange som kommer. Derfor er antallet patriarker fra Kongsvingerlogene relativt større enn dem som møter fra Oslologene. Dette er ikke bare noe vi er oppmerksomme på. Dette å leve i mer gjennomsiktige samfunn gjør at både rekruttering av nye medlemmer og innsikt i andre menneskers livssituasjon kan bli bedre. Nå kan vel både nærhet og distanse ha sine fordeler. Men jeg har sett fordelene ved å leve Ordenslivet i en mindre by. Fremover og dypere Det heter gjerne fremover og oppover. Jeg vil gjerne at vi skal fremover og dypere. Med det mener jeg at noen av våre fremste utfordringer er å føre alle medlemmer dypere inn i vår Ordens egenart. Her har vi kommet langt med Utviklingsprogrammet. Men jeg synes at det i praksis avgrenses for mye til nye brødre og søstre. Da jeg ble medlem for nesten tredve år siden, hadde vi ikke noe slikt program. Programmet er ennå ganske nytt. Derfor bør etter min mening eldre medlemmer også trekkes inn i det. Selv om eller kanskje nettopp fordi man ble resipert for en årrekke siden, og senere fikk sine grader, er det grunn til å stanse opp og repetere sammen med nye medlemmer hva de grunnleggende sannheter er og skal være. Det er ingen skam å repetere. Repetisjonen er all lærdoms beste venn. Det er på et slikt grunnlag Ordenen må vokse. Hvis fundamentet er i orden, tåler det et større byggverk. De uensartede Noe av det spennende med å være med i en Orden som vår, er at man møter mennesker fra så mange samfunns- og livssituasjoner. Alle ønskes de velkommen til å være med på vårt rituelle arbeid. Der er vi alle like. Der er det ingen forskjell. Og der er det ingen prutningsmon. Men så snart vi kommer ut av det rituelle arbeid, springer medlemmenes forskjellige interesser, ønsker og behov frem. Noen vil bruke ettermøtet til samtaler med bestemte venner eller om bestemte saker. Andre synes at det bør være mer program og fastlagt opplegg. Den samme variasjon gjør seg gjeldende i alle logens spørsmål. Dette må vi ikke overraskes over. Det er jo et av våre kjennetegn at vi samler medlemmer fra alle deler av samfunnslivet. Og vi har medlemmer som varierer langs alle de fleste menneskelige skalaer. Det var vel dette Thomas Wildey opplevet da han samlet troppene i det som skulle vokse frem til en livskraftig Orden. Det finnes ingen «løsning» på å gi et fast opplegg til en så uensartet forsamling som det Ordenen er. Vårt mål er jo ikke å bli like. Men jeg ser stadig klarere for meg at vi hele tiden må bevare vår særegenhet, og holde et høyt etisk og estetisk nivå i det vi driver med. Å gå på logemøtet skal gi deg noe, både i det rituelle og i ettermøtet. Det skal ikke være et sted hvor du slenger innom for «å se om noe skjer». Å skape en slik byggende atmosfære i vår Orden er en utfordring, ikke bare til det sittende kollegium, men til en samlet loge. Vi har alle vårt ansvar for den gode vekst. Vi gir alle vårt bidrag om vi vet det eller ikke. 6 7

5 Nye Ordenslokaler i Odda Nye Ordenslokaler i Odda Feira eige hus i Odda Av Dan-Erik Aggvin Den 13. oktober var ein stor dag for Loge 49 Hardanger og Loge 55 Margrethe i Odda. Endeleg kunne det nye logehuset innviast, og nesten to års arbeid for å komme på plass i eige hus fekk sitt kanskje største høgdepunkt. Dei siste to åra har vore svært aktive for Loge nr. 55 Margrethe og Loge nr. 49 Hardanger. Arbeidet med å få eige hus har teke mykje tid og krefter for mange søstrer og brør. Når Huset ved Vasstun endeleg vart innvia 13. oktober var det ein stor dag for dei to Logane. Det starta på mange måtar hausten Utfordringane i dei leigde logelokala i Odda sentrum var mange: Lokala trong oppussing, det var vasslekkasjar i logesalen, kjøkkenet var lite, heisen var ikkje til å stole på, brannsikringa var dårleg og det var uvisse rundt framtidig leige og leigetilhøve. I januar 2000 tok brødrene Torvald Haara og Johannes Underdal fatt i saka. Vasstun selskapslokale var til sals. Her var moglegheitene gode og bror Haara, som er arkitekt, meinte det ville vere mogleg å byggje om lokala som hadde vore kiosk og lager til logesal, slik at ein ikkje trong å byggje på. Ei arbeidsgruppe vart sett ned for å sjå på økonomien i prosjektet, og frå februar var Loge nr. 55 Margrethe med på lik linje med Loge nr. 49 Hardanger i planlegginga. Ombygginga vart kostnadsrekna til kroner, og dei faste kostnadene til kroner i året pluss renter og avdrag. I mai kom det endelege tilbodet om å kjøpe eigedomen for kroner. Ei finansieringsløysing kom på Ikke noe å utsette på eksteriøret i de flotte nye lokalene i Odda. plass, og dugnadsarbeid med køyring av mat til eldre vart organisert. I tillegg kom viktige lån frå Ordensmedlemmenes Begravelsesfond, Leir nr. 16 Haugarland og tilskot frå Støttefond på plass. Intensjonsavtale om kjøpet vart skrive i august og søknad om godkjenning av kjøpet sendt til Storlogen i oktober. Då var det gjort eit omfattande bakgrunnsarbeid for å vere sikker på at økonomien gjekk opp. Etter nokre veker kom godkjenninga av kjøpet, og sidan DDSS var snar til å gi mellombels løyve til bruk av logesal i det nye huset, kunne dei to Logane ta huset i bruk på nyttårsloge 2. januar Sidan har huset vore nytta parallelt med bygginga av den nye logesalen. No er salen klar, og sjølv om det framleis kan gjerast arbeid med huset, var det to stolte Logar som inviterte til innviingsfest 13. oktober. Etter innviingsseremonien vart gjestene forflytta til festmiddag med lokal meny i aulaen på Odda vidaregåande skule. Den trerettars middagen var sett saman av Logesalen. laksepaté, brurasteik og tilslørte bondepiker. Stor Sire Harald Thoen, Dep. Stor Sire Arne Grasdal, Stor Marsjall Olav Eggum, Distrikt Stor Sire Steinar Jansen og Distrikt Stor Sire Sigrid Rødseike Ellingsen var alle gjester i Odda innviingshelga og var Foto: Torvald Haara Foto: Torvald Haara med det med på å gi det heile ei verdig ramme. Festen heldt fram i selskapslokala i det nye logehuset til godt utpå natta. Og dagen etter fekk gjestene vere med til Norges Vasskraft- og Industristadmuseum for å få vite litt meir om Odda si historie. Etter innvielsen, bak fra venstre: Stor Marsjall Olav Eggum, formann i byggjenemnda Gunnar Riise og Dep Stor Sire Arne Grasdal. Foran fra venstre: OM Loge nr 55 Margrethe Herborg Elise Ullensvang, Stor Sire Harald Thoen og OM Loge nr 49 Hardanger Jostein Eitrheim. Litt av de øvrige lokalene i Odda. Foto: Ørjan Aggvin Foto: Torvald Haara 8 9

6 Hanna-Kari Thue min mening Nabohjelp fra Øst min mening... Synliggjøring på trygg grunn Den november skjedde det en historisk begivenhet i Ordenen. For første gang møttes en samlet ledelse i Norge av valgte og utnevnte embedsmenn, søstre og brødre, til felles forhandlinger og informasjonsmøte i Oslo. Hadde Storembedsmannsmøtet blitt arrangert i en by i distriktet ville vi fått presseomtale om vi ønsket det. Da hadde vi invitert lokalpresse og media til en pressekonferanse der likestilling i Ordenen ville blitt behørig markedsført. Vi kunne fått positiv omtale, og styrt informasjonen ut. - Hvor vil jeg hen med dette utspillet? Med mediekjøret mot den nye Fiskeriministeren og hans frimurermedlemskap i friskt minne, kan det være en grunn til å spørre: Kunne Ordenen blitt utsatt for det samme? Er Ordenen klar til eventuelt å takle et slikt mediepress? Det er heller ikke bare Akersgatas tøffinger og andre sluggere som «dissekerer» Frimurerordenen. Bare for en kort tid siden var det ofret to helsider om Frimurerordenen i Sunnmørsposten i Ålesund under tittelen, «Kross på halsen, kniv i hjartet» med tilleggstittel: «Kva gjer at vaksne menn lover at halsen deira skal bli avhogd, hjarte rive ut og kroppen Hanna-Kari Thue. brennast dersom dei ikkje lyder Stormeisteren»? Jeg vil spørre hvordan kan en imøtegå noe slikt? Svar som at dette ikke har relevans til Ordenen er ikke godt nok. Blir ord og vendinger tatt ut av sin sammenheng, vridd og vrengt på blir forståelsen noe helt annet enn det som er meningen. Som den seriøse avis Sunnmørsposten er har de gjort et skikkelig intervju med Ordførende Mester i Ålesund, som påstår at all PR er god PR. Det som bekymrer han er at det norske demokratiet er i en situasjon der media kan presse et medlem ut av en lovlig norsk organisasjon. Fiskeriministeren ble som kjent tvunget til å melde seg ut av Frimurerordenen. Det er urovekkende. Satt på spissen betyr det altså at hvis en gruppe mennesker tilhører et fellesskap journalister ikke får fullt innsyn i, beskyldes medlemmene for kameraderi og deres integritet trekkes i tvil. Og er det noe journalister setter svært høyt så er det integritet, ikke minst sin egen. Som mangeårig journalist kjenner jeg godt til slike problemstillinger. Personlig har jeg aldri kommet i konflikt med den jobben jeg skulle gjøre i forhold til mitt medlemskap i Ordenen. Du må ha den rette hatten på. Men som medlemmer må også vi forholde oss til den verden vi lever i. Jeg mener det er viktig og riktig at Storlogen har satt synliggjøring av Ordenen på agendaen. Det var da også tema på Storembedsmannsmøtet i Oslo. I forhold til lokalpressen er mulighetene for PR gode når det skjer små og store begivenheter i loger og leire. Da bør søstre og brødre selv ta initiativ, og budskapet du får ut er avhengig av hva du forteller. Det handler om kommunikasjon. Derfor er det av stor betydning at de som representerer Rebekkasøstre eller brødre, er trygge på hva de kan si. Dette vil være et bidrag til å gjøre vår Orden bedre kjent og dermed øke interesse for og rekruttering til Ordenen. Alle loger bør derfor fra første dag ta skolering av egne søstre og brødre på alvor. På denne måten står vi på trygg grunn i forhold til våre omgivelser. Vi er alle ambassadører for Odd Fellow Ordenen, og vi bør være gode! I Vennskap, Kjærlighet og Sannhet Hanna-Kari Thue Nabohjelp til Nordvest Russland Prosjekt Nabohjelp til nordvest Russland ble startet av loge nr 70 Kvitbjørn høsten Rådgiver for prosjektet ble prost Hans Bock, Hammerfest. Bock var en av de første fra Norge som drev med humanitær hjelp i nordvest Russland. Bock har vært til uvurderlig hjelp. I begynnelsen av mai 2000 gikk Prosjektgruppens første tur med hjelpesending til Murmansk. Inntrykkene etter turen var sterke. Derfor ble hele Norge engasjert. Prosjektet fikk støtte fra Storlogen. Tre innsatsområder ble valgt: Tannklinikk for skolebarn Barnehjem for syke og friske barn Syke og gamle i Murmansk Responsen fra -Norge har vært fantastisk. Penger og tannlegeutstyr har strømmet inn. En logebror i Mandal formidlet kontakt med Rogaland fylkeskommune. Fylkeskommunen ga 2 komplette tannlegeenheter til prosjektet. Totalt er det i penger innkommet kr I høst dro prosjektgruppen bestående av Eks OM Arne Moe, Eks Skattmester Ole Bornø og Eks OM Jan Altmann til Russland med en hjelpesending bestående av tre komplette tannlegeenheter, samt klær samlet inn gjennom Hammerfest Kirke. Kjøretøyene som vi nyttet til transport stilt til rådighet av private. Drivstoffet til turen ble sponset av Norske Shell. På forhånd hadde vi erfart at det var billigere å kjøpe varer i Murmansk. Bare man har penger, kan man kjøpe det meste. Tannlegeutstyret ble overlevert ved tannlegeklinikken. På forhånd hadde vi bestilt 400 pakker matvarer bestående av mel, hermetikk, pasta, spaghetti, boksemelk, salt, sukker, kjeks og kaker. Hver pakke kostet oss kr. 50. Tilsvarende produkter ville i Norge ha kostet noe over kr 200,- I Russland fra venstre: Prost Hans Bock, Eks OM Jan Altmann, Tolk Natasha Trippa og Eks OM Arne Moe. Varene ble innkjøpt direkte fra et grossistfirma. Prost Bock hadde på vår første tur satt oss i forbindelse med lederen for Invalideforbundet i Murmansk. Denne organisasjonen har omlag 2000 medlemmer. Dette er mennesker som lever som pariakaste i Murmansk by. De må leve for omlag kr 250 i måneden. Utdelingen av matpakker ble annonsert over radio. Vi var tilstede i Invalideforbundets distrubisjonssentral og var vitne til den store takknemlighet matvarene ble mottatt med. Noen var så svake at de ikke kunne hente varene sine selv. De fikk varene brakt hjem til seg. Barnehjemmet ble også besøkt. Behovet her var såpe til vask av barna og andre rengjøringsmidler. Bleier og spedbarnsmat var også akutt mangelvare. Vi fikk kjøpt inn det meste av varene de manglet. Inntrykkene vi sitter igjen med etter Tannlegestolen på plass i Murmansk. å ha besøkt våre naboer i nordvest- Russland er mange og sterke. Det hersker ingen tvil om at de har et absolutt behov for hjelp. Vi vil rette en stor takk til alle som har bidratt med hjelp i form av penger eller tannlegeutstyr. Prosjekt Nabohjelp fortsetter. Alle bidrag mottas med stor takk. To tannlegeenheter og røntgenutstyr for tannbehandling skal snart sendes av gårde. Om noen kjenner til forbruksmateriell for tannbehandling som kan overtas gratis, eller for en rimelig penge, er vi meget interessert. Det er selvfølgelig vi som reiser til Russland og møter mottakerne som føler sterkest på både behovet og får oppleve takken. Men Prosjektgruppen vil gjennom få formidle en varm takk til alle bidragsytere. Vi kan forsikre om at hver gjenstand og hver krone er kommet og vil komme godt med

7 Om de lukkede Ordener Om de lukkede Ordener Lukkede Ordeners egenart finnes det felles trekk? Til alle tider har mennesker sluttet seg sammen i Ordenslignende fellesskap. Mens de øvrige grupperinger i samfunnet ble tuftet på geografisk nærhet og slektskap, hadde Ordenene andre forutsetninger for tilknytning. De ville danne og omdanne mennesket. I dag er det få som mener at det er noen kontinuitet fra antikkens Ordener til eksempelvis vår egen Orden slik den har utviklet seg gjennom nærmere 200 år. Men det forhindrer ikke at Ordener til alle tider i sterkere eller svakere grad har hatt felles trekk. Det er disse vi skal se nærmere på. Livslangt medlemsskap Mens stadig flere av samfunnets relasjoner blir kortvarige, forutsetter de lukkede ordener livslangt medlemsskap. Deres hensikt er jo å utvikle og danne sine medlemmer slik at de etter hvert skal nå de idealer ordenen har satt opp. Men all menneskelig erfaring tilsier at dette er en Sisyfosoppgave, noe man aldri blir helt ferdig med. Man kan si det slik at den dagen man tror man har nådd målet, er man kanskje lengst unna. En Orden er noen man ideelt sett ikke melder seg ut av. Det har ingen svingdørsfunksjon som mange av dagens organisasjoner representerer. Dette må enhver søker ha eller få klart for seg før man trer inn. Mange Ordener, også Ordenen, regner også sine avdøde medlemmer som medlemmer. I enhver loge fortsetter en tallrekke fra de første Chartermedlemmer og til den sist nyinnviede. Norges eldste Odd Fellow loge, nr 1 Norvegia, skal i 2002 ta opp sitt medlem nr 852. Det første medlem var Gustav Olaus Abrahamsen som også ble vår jurisdiksjons første OM. Nettopp fordi medlemsskapet i prinsippet ikke opphører, er det for Ordensmedlemmene også en hellig plikt «å begrave de døde». I noen Ordener var det også vanlig å begrave den døde i vedkommendes Ordensantrekk. Johanitterordenen begraver sine medlemmer i Ordenskappen. I vår Orden markerer vi samhørigheten gjennom blant annet minneloger. Forberedelse Nettopp fordi valget om å gå inn i et livslangt Ordensliv ikke bør baseres på tilfeldige stemninger, vil de fleste Ordener kreve en forberedelsestid, gjerne med et bestemt innhold. Hvor lang denne tiden er har variert fra flere år til dagens ventetid som for vår egen Orden er satt til et visst antall uker fra søknad til opptakelse. I den tid som dette novisatet tar, er det mulig å trekke seg hvis man kommer til annen erkjennelse. Prøvetiden er satt der for at man skal kunne ombestemme seg. Det logiske i prøvetiden er jo at man skal prøve seg selv om man vil gå inn under en livslang Ordensforpliktelse. Når prøvetiden er over, skal også forsettet om livslang tilknytning være fattet. I vår Orden er bruk av resipiendrommet et element i denne prøvelsestiden. Her møter resipienden for første gang Ordenens symboler, og for første gang gis disse en viss tolkning. Symboler skal vise veien for resipiendens videre vandring. Det er altså talende tegn. Når man er ferdig med prøvetiden, skal man i prinsippet være kommet frem til en varig overbevisning. Derfor opererer de færreste Ordener med noen form for utmeldelse. Utmeldelse et er organisatorisk uttrykk. Ordensmessig kan ingen fraskrive seg sin søknad og heller ikke de grader man har deltatt i, den belæring man har mottatt og de hemmeligheter man har blitt meddelt. At noen av ulike grunner trekker seg tilbake, er kjent til alle tider. Men dette er ikke intensjoner. Innvielsen representerer «the point of no return». Innvielse det som Ordenene skal åpenbare. Det er jo alle Ordeners idé at de skal åpenbare og avdekke det som er skjult for de uinnvidde. Hvordan blendingen foregår og hvor lenge den varer, varierer i betydelig grad. Dette er opp til den enkelte ordens pedagogiske idé. Dåp var et vanlig virkemiddel i antikkens Ordensliv. Vi forbinder dåp som noe spesifikt kirkelig. Det er helt feilaktig. I antikkens Ordensliv har man oppfattet at dåpen uttrykte at man fikk over fra en tilstand til en annen. Man kledde av seg ved kanten av dåpsbassenget, ble neddykket og kom «ren» opp på den annen side og ble kledd i sin nye Ordensdrakt. Det rensende vann skapte noe nytt. Dåp er ukjent i Ordener etter antikken. Hadde vi fulgt den symbolske logikk i forbindelse med dåp, ville den som ble døpt først fått på seg dåpsdrakten etter at dåpshandlingen var utført. De klær man hadde på seg når man kom til dåpen ville bli kastet eller brent. Nakenhet har også vært et element ved innvielse i tidligere tiders Ordener. Det kan henspeile på utsagnet fra Jobs bok: «Naken kom jeg fra mors liv, og naken vender jeg tilbake!» Starten på Ordenslivet har jo symbolske paralleller til en fødsel. Ingen av dagens Ordener har fulgt opp dette, med unntak at vi kan finne reminisenser hos noen i det de har en symbolsk avkledning. I ritualene fra 1797 finnes derimot et tydelig innslag av nakenhet. I rykteflommen omkring frimureriet har nakenhet og begravelser vært en del av de pikante innslag. Prøvelser er en del av en innvielse, selv om variasjonen av dem har vært betydelige. I filosofiske Ordener som den Phytagoreiske kunne innvielsene vare i mange dager, og prøvelsene var mange og fysiske. I Mozarts opera Tryllefløyten det er jo en ren Ordensopera er det gode menneskes vandring fra det onde mot det gode en endeløs prøvelse som slutter med den konkrete prøvelsen å balansere mellom ild og vann. Det er jo en rent konkret prøvelse. I dagens Ordener vil dette neppe være tilfelle. Derimot vil resipienden måtte forholde seg til og skape seg en mening om det som skjer. Konfrontasjon er også en alminnelig del av en innvielse. Alle Ordener søker seg bort fra det overflatiske og likegyldige. De vil gripe fatt i livets kjerner og sannheter. Da står man nødvendigvis overfor både skapelse, liv og død og andre grunnleggende spørsmål i tilværelsen. Å stilles ansikt til ansikt med tilværelsens mening, myter og gåter har vært Ordenslivets kjennetegn. Alle Ordener har innvielser. Men virkemidlene har vært meget forskjellige. Vi skal se på noen av dem. Blending finner vi igjen som et vanlig trekk. Tanken er innlysende. Den som skal innvies, er på mange måter blind for Fellesskapet Fellesskapet i Ordenene har variert fra fullstendig og kanskje isolert bofellesskap til mer tilfeldige sammenkomster. Ordensklosteret betegner det ene ytterpunkt, mens vår måte med jevnlige møter er det annet. Men samværet i Ordenen er av vesentlig betydning. Vi kjenner det igjen i appellen «Møt så ofte du kan..!» I alle menneskelig samvær står måltidet sentralt. Mor og barn er vel det beste sinnbilde på dette. I alle Ordenssammenhenger står brodermåltidet sterkt. Det har også hatt sin symbolske form ved innvielser. Ved innvielsen ga Johanitterordenen sine nye medlemmer et måltid bestående av vann, salt og brød. Det var et måltid som signaliserte at fremtiden ville bli nøktern, preget av fattigdom, lydighet og kyskhet, men også at fellesskapet ville gi det man trengte til et enkelt liv. I dagens Ordener er brodermåltidene - eller søskenmåltidene som vi vel nå bør kalle dem et uttrykk for fellesskap. Dem man har fellesskap med, spiser man sammen med. I vår tid hvor nettverk oppløses, kan det være en utfordring for Ordener, også for vår å arbeide mer med «nettverk i nettverket». I en stor Orden vil det alltid være en betydelig variasjon av interesser blant medlemmene. Fellesskapsinnholdet er aldri ensartet eller evigvarende. Det skal ta opp i seg stadig nye utfordringer. Symbolsproget Det ligger i Ordenenes natur at de omgir seg med symbolsprog. Symbolsproget kan enten være en del av det eksoteriske (det kjente og almene) symbolsprog som alle

8 Om de lukkede Ordener De lukkede Ordener en oppsummering kjenner eller bør kjenne. Men mest vanlig er det at Ordenene har sitt helt spesielle esoteriske (det for de innviede, den sluttede krets) sprog. Verdensreligionene benytter seg av begge deler. Korset, halvmånen og den syvarmende lysestake er eksoteriske symboler som kjennetegner selve religionen. Disse brukes heller som «reklame» enn det motsatte. Våre tre kjedeledd er Ordenens mest kjente utadvendte symbol. I kristendommens første år var det å tegne en fisk i sanden et kjenningstegn blant kristne. Den som så tegnet kunne anta at den andre også var kristen. Men sikker kunne man jo ikke være. Nettopp fordi det var et tegn for de innviede, kaller vi det esoterisk. Også vår Orden, som i mange andre, har vi tegn som gjør at vi kan søke kontakt med Ordenssøsken i det åpne samfunn. Nettopp fordi kjenningstegnene er så underfundige, fungerer de på samme måte som fisken gjorde det blant kristne i antikken. I vår Orden har vi mange symboler. Symbolene kan være kjent nok for alle mennesker, men i Ordenen gis symbolene en fortolkning som kun de innviede kjenner til. Det er derfor ikke noen risiko ved det at andre blir kjent med symbolets form. Det er symbolets mening og innhold som har betydning for det esoteriske fellesskap. Det samme gjelder regalier. Disse gir symbolske uttrykk for embedsbærerens funksjon og ansvar. Det skal ikke stor fantasi til å tolke hva fjærpennen på Sekretærs regalie betyr. Derimot vil eksempelvis Storlogeregaliet, Eks OM-regaliet eller Veteranjuvelen kreve atskillig mer innsikt i symbolbruk og Ordenens esoteriske sprog. Regaliet er det nærmeste vi i vår Orden kommer en Ordensdrakt. Derfor blir ikke regaliet noe man henger på seg selv når man får det. Man blir ikledd regaliet. Dette kalles investitur som betyr å kle på. Ikledning av Ordensdrakter er nær knyttet til andre symbolske handlinger som respiering, avkledning og påkledning. Det kan også drøftes om man kan fratas et regalie eller en Ordensdrakt man en gang er ikledd. Når man har tjent sin periode er man emeritus, den som har utført sitt verv med erfaring og heder. I de fleste sammenhenger vil man oppfatte at man enten nå får en emeritusdrakt eller regalie, eller beholde det man har båret. Å bli stående uten vil lett oppfattes som at man ikke har utført sitt verv vel eller har gjort det med vanære. Utvikling og dannelse Alle Ordener vi kjenner har hatt den menneskelige utvikling og forbedring som uttalte mål. Dette at man står overfor en utvikling, tilsier også at man gjennomgår en gradvis erkjennelse og fordypning. Grader er dypt forankrede uttrykk for denne trinnvise utvikling i innsikt, kunnskap og ferdigheter. Noen Ordener har mange grader, andre få. Det finnes Ordener i vår tid som har mer enn femti grader. Og blant de kjente er det de som har bare tre. Det er neppe noe mål på en Ordens seriøsitet eller dybde at den har mange grader. Det finnes ulike måter å inndele grader på. Fra vår egen Orden kjenner vi begrepene Troskapsgraden, Det Gode Vennskaps Grad, Den Edle Kjærlighets Grad og Den Høye Sannhets Grad. Leirens grader er knyttet opp til begrepene Tro, Håp og Barmhjertighet. Andre Ordener bruker nummer på gradene, eller deler dem opp i avdelinger etter læring, svenn og mester. Poenget med gradene er at de skal formidle sentrale sannheter og verdier til resipienden. Promovering til en ny grad er en innvielse i et nytt Ordensområde. For at resipienden skal ha størst mulig mottakelighet, holdes gradens innhold skult inntil resipienden deltar i gradens rituelle del. Denne tenkemåte er like gammel som Ordenslivet. Verv gis til medlemmer som har fått ulike grader. I Ordenen er valgbarheten til logens verv knyttet til at man har fått tildelt Den Høye Sannhets Grad. Derimot kan man med lavere grader bli utnevnt til oppgaver i logen. For å være valgbar til en del av leirens verv, må man være Eks OM. For å kunne delta i Storlogemøter, må man ha Storlogegraden. Den innsikt som en grad gir, kvalifiserer til tjeneste for Ordenen. Dermed blir ethvert verv også en Ordensmessig forpliktelse; noblesse oblige adelskap forplikter. I denne tenkemåte står Ordenen midt i den tradisjon og tankestrøm som andre Ordener også bygger på. Det daglige livs regler Leveregler hører også ordenslivet til. Man kan ikke til enhver tid huske alle ritualenes formuleringer. Men man kan lettere huske et motto som Vennskap, Kjærlighet og Sannhet. Den latinske form The Sovereign Grande Lodge brukte er Amicitia, Amor et Veritas. Denne formuleringen ligger tett opp til Frimurerordenens Sannhet, Barmhjertighet og Trofasthet Veritas, Caritas, Fidusia. Hos filosof-ordenene utviklet det seg regler som de fire kardinaldyder: Måtehold, Sannhet, Trofasthet og Offervilje. Fra antikken har Ordener også hentet inspirasjon. En av verdens meste kjente formler er Den Gyldne Leveregel om at vi skal gjøre mot andre det vi vil at de skal gjøre mot oss. Setninger av denne typen er kjent i uminnelige tider. Også de syv barmhjertighetsverk er kjent fra Egypt. Vår orden har bevart fire av dem og ansett disse som sentrale leveregler: å oppdra de foreldreløse å hjelpe de trengende å besøke de syke å begrave de døde. For år siden samlet filosofen, matematikeren og Ordensstifteren Phytagoras sine Ordensøsken omkring seg og ba dem hver kveld om å stille seg disse spørsmål: Hva har jeg utrettet i dag? Hva har jeg feilet? Hvilke plikter har jeg forsømt? Hva er da en Orden? Det synes å være et fellestrekk at alle Ordener ønsker: å gi sine medlemmer kunnskap, innsikt og ferdighet å påvirke personlighetens utvikling gjennom en livslang påvirkning å prege medlemmene gjennom samvær med skjønnhet, kvalitet og ualminnelighet å skape et fellesskap hvor man alltid bekjemper det onde med det gode. En Orden er et tankens og viljens verksted, ikke en kjøpedisk eller tilfeldig samvær. De Ordener som har stått seg, merker man har arbeidet på og tatt vare på sin egenart. Det er ingen garanti for vellykket het at man kaller seg en Orden. Skal man bli et verksted for den gode vekst og utvikling må man ville det, og holde verktøyet i god skikk. Lukket, hemmelig og mistenkelig... Begrepene svirrer om hverandre, og begge kan være riktige karakteristikker på Ordener og på organisasjoner. Vi skal se på hva vi legger i disse to begrepene som så ofte brukes om hverandre. Årsaken til mistenkeligheten er vel nettopp knyttet til uklar bruk av begrepene. Hemmelige organisasjoner Med at en Orden eller organisasjon er hemmelig forstår vi at den helt eller delvis ønsker å skjule sin eksistens. Likeledes vil de holde sine medlemslister skjult for omverdenen. Det kan være mange årsaker til et slikt ønske. Under krigen organiserte man motstandsbevegelsen under dekke at aktivitetene var moe annet enn det de ga seg ut for å være. Bridgeklubber, sangkor eller andre ufarlige foreteelser var skjødeskinn for aktivt motstandsarbeid. Det finnes til alle tider politiske regimer som nekter sine borgere å komme sammen utenom myndighetenes kontroll. Vår egen historie kan fremvise Konventikkelplakaten som var virksom fra 1741 til Den forbød folk å komme sammen til kristelig oppbyggelse uten prest til stede. Myndighetene ville ha kontroll over undersottenes liv. Over hele Europa var myndighetene livredde for at folkemengder skulle komme sammen utenfor deres kontroll. I noen land er det organisasjonsrestriksjoner den dag i dag. Der samfunnsforholdene hindrer fri kommunikasjon, eller hvor man risikerer forfølgelse på grunn av politisk, ideologisk eller religiøs overbevisning, blir det grobunn for hemmelige organisasjoner. Det er nok grunn til å tro at flere av dagens Ordener faktisk kunne kalles hemmelige i sin opprinnelse. Vår Orden har symbolske trekk fra den tid hvor man ikke uten risiko kunne kalle seg. Men i dagens samfunn med utstrakte demokratiske rettigheter, og hvor rettssikkerhet, tale-, trykke- og trosfrihet er noe vi tar for gitt, det ingen grunn for å holde lukkede Ordener hemmelige. Derfor er de lukkede Ordener i Norge like lite hemmelige som enhver annen sammenslutning. Men det finnes også organisasjoner i vårt land som, selv om de ikke er hemmelige, holder hemmelige møter og har hemmelige medlemslister. Dette er gjerne organisasjoner som på et eller annet område er på kant med samfunnet. Lukkede organisasjoner Det er ganske mange organisasjoner som er lukkede i den forstand at de setter bestemte kriterier for å bli medlem. De fleste yrkesorganisasjoner er lukkede i denne forstand av ordet. Det er eksempelvis ikke anledning for andre enn tannleger å bli medlem av Den Norske Tannlegeforening. Man kan si at det som foregår i de fleste organisasjoner er lukket for utenforstående. Med begrepet lukkede Ordener mener vi noe annet og mer. Ordener som Druideordenen, Frimurerordenen, Ordenen, Ridderne av Det Hvite Kors og Tempelridderordenen er etiske bevegelser som gjennom sine ritualer fører Ordensmedlemmene fremover i personlig dannelse og utvikling. Disse ritualene er ikke tilgjengelige for andre enn medlemmer som gjennom den enkelte Ordens kriterier er berettiget til det. Alt annet enn det rituelle er tilgjengelig for enhver interessert. For den som er interessert å få vite hva disse Ordener har av rituelle opplegg, vil det være mulig å finne ut av det. I de fleste land har det sevet ut brokker av ritualer. Men disse brokkene synes aldri å fange noen interesse, ganske enkelt fordi de er tatt ut av sin sammenheng

9 Lokalstoff Lokalstoff 50-års Veteran i Loge nr 30 Grimkell Den 19 november 2001 ble Einar Spord tildelt Veteranjuvelen for 50 års medlemsskap i vår Orden. Tildelingen ble foretatt av DSS Leif-Egill Karlsen og fant sted i Ordenens lokaler i Sarpsborg. Mange brødre var tilstede under den høytidelige seremoni. Det etterfølgende brodermåltid ble holdt i selskapslokalene, og det falt mange ord om og for jubilanten. l det hele ble det en meget verdig og vellykket jubileumsfest. Loge nr 30 Grimkell har tildelt to 50 års Veteranjuveler i Mars ble Eks OM Arne Børsand Fra venstre: Eks OM Henry Oddvar Asplund som fikk tildelt sin 25-års Veteranjuvel i samme møte, DSS Leif-Egill Karlsen, bror Einar Spord og OM Thorleif Weberg. tildelt sin 50 års Veteranjuvel og på møte den 19 november fikk br. Einar Spord sin velfortjente Veteranjuvel for 50 års medlemsskap i Ordenen. Embassy of the United States of America På bildet sees Søster Sigrid Floberg Nilsen sammen med Eks Rådspresident Lillemor Johnsen under den høytidelige tildelingen av 50 års Vetaranjuvelen. Sigrid Floberg Nilsen i Caritas er 50-årsveteran Det var høytid og fest i Loge Caritas da søster Sigrid Floberg Nilsen ble tildelt 50 års Veteranjuvelen. Rebekkaloge nr 9 Caritas ble innviet 17. september Mange av søstrene var møtt frem, spesielt mange av de eldre søstrene var tilstede. En av år gammel loge som Caritas har ofte mange eldre søstre. Deres oppmøte var spesielt hyggelig for den nye 50-års Veteranen. Eks Rådspresident Lillemor Johnsen foretok den høytidelige tildeling og ikledde Veteranen tegnet på hennes verdighet. Eks Rådspresidenten har selv vært Caritassøster og kjente jubilanten meget godt. Lillemor Johnsen holdt en meget varm og personlig tale i logesalen. Søster Sigrid Floberg Nilsen står i en logetradisjon. Hennes Søster, Eva Dahl, er hennes senior logesøster. De hadde begge sin mormor som fadder, nemlig Hulda Rasmussen. Hun satte dype spor etter seg som dyktig oppleser. Sigrid Floberg Nilsen har utført mange oppgaver i Caritas med stor entusiasme og flid. Best husker vi henne som en dyktig Inspektør med nøyaktighet, stil og ærbødighet som særpreg. Hun er en blid,varm og ekte Rebekkasøster. Om vinteren er hun nå «trekkfugl» som sammen med sin mann reiser til Kanariøyene og deres deilige feriested der. Men hun kom i Logen så ofte hun kunne. Det gjør hun fremdeles tross sine spreke 85 år. Taffelet var vakkert pyntet og gjennom sanger og taler uttrykte OM Karin Wærner og en annen 50-års Veteran, Lillemor Andreassen, hvor høyt ogen verdsetter den nye 50-års Veteran. Jubilanten holdt en hengiven tale med takk til Loge Caritas og søstrene. Harald Thoen, Grand Sire & Liv Berit Johansen, Grand Secretary, Den Uavhængige Norske Storloge av Ordenen, Stortingsgaten 28, slo. På vegne av det amerikanske folk ønsker vi ved Den amerikanske ambassade å uttrykke vår takknemlighet for deres medfølelse. Vi setter stor pris på slike kondolanser som har kommet i etterkant av den ufattelige tragedien som har rammet USA. Vi er alle del av samme verdenssamfunn og må alle støtte hverandre i vanskelige tider. Det har Norge gjort. Vi er meget takknemlig for støtten fra det norske folk, som gjør sorgen lettere å bære. Oslo, 17 oktober 2001 Med vennlig hilsen Jay L. Bruns III Chargé d'affaires Søster Stor Skattmester Edith Felle i godt selskap etter resepsjonen. Søster Storskattmester Edith Felle får Troskapsgraden i Loge 17 Dag Den 19 september var en merkedag for loge nr 17 Dag. For første gang i historien kunne OM Nils Martin Nilsen hilse en kvinnelig valgt Storembedsmann velkommen til et møte i en loge. Etter vedtak på Storlogemøtet i juni ble dette starten på de kvinnelige Storembedsmenns innføring i brødrenes loge- og leirgrader. Edith Felle ble ledsaget av Distrikt Stor Sire Roar Sten Olsen. Resipenden til Troskapsgraden, Kai Thorgrimsen, er blind. Det gjorde aftenen ytterligere ekstraordinær. Logens embedsmenn hadde nedlagt mye forarbeid for at alt skulle fungere tilfredsstillende. CM ledet det hele på en utmerket måte og hele seremonien og det etterfølgende brodermåltid var en stor opplevelse for alle som var tilstede. I etterkant har vi stilt oss spørsmålet om vi i vår Orden er for lite opptatt av å henvende oss til medmennesker med ulike funksjonshemninger. Å være funksjonshemmet betyr på ingen måte at man ikke er opptatt av etiske spørsmål og livsverdier. Man kan heller si tvert om. Vi bør gjennomdrøfte dette slik at vi ikke hindrer mennesker som vil ha nytte og glede av det å søke vår Orden til å gjøre det. Vi må ikke la våre gale holdninger være til hinder for at mennesker kan søke vår Orden

10 Nye søstre og brødre Nye søstre og brødre Nye Ordensmedlemmer og Veteraner Nye brødre: 2 EIDSVOLD Oslo Sandlie, Egil Riis, Per Otto Thygesen, Rudolph 4 DE SYV FJELDE Bergen Omdahl, Terje Helgesen, Tor 9 EGESTUBBEN m.d.g.s. Stavanger Dahle, Håkon Sonesen, Otto Dahl, Stig 14 POLARLYS Harstad Dahl, Frank-Bjørnar Nesbye, Nils-Henrik Solvang, Paal-Magnus Jakobsen, Tom Harr 18 VARNA Moss Østby, Erik Antonsen, Svein Jul 19 THULE Tromsø Markussen, Hans Henrik Syrin, Svenn Bernhard Konradsen, Terje Johannes Opland, Terje 21 FRATERNITAS Bergen Mikkelsen, Rolf Helgesen, Stig Martin 22 THOMAS WILDEY Oslo Fegri, Hans Andreas 23 GANGE-ROLV Ålesund Nerland, Roar Nærø, Terje Sindre 32 VIKEN Oslo Melhoos, Arthur Næss, Helge Ur, Morten Ahlbom, Roald Schultz 36 SAM. EYDE Rjukan Næset, Bjørn Selstad, Roger 37 VOLUNTAS Gjøvik Glæserud, Olav 40 VERN Horten Larsen, Roy John 42 HUMANITAS Trondheim Nygård, Harald 46 FRENDAR Volda/Ørsta Hjørungnes, Ivar Bjerkvik, Jakob Inge 48 FÆRDER Sandefjord Sundfær, Ove Aspelund, Preben Wærnes, Øystein Nicolay 54 LOFOTKJEDEN Svolvær Johnsen, Jan Ivar 57 FIDELITAS Skien Refsdal, Arne Fosse 61 TERJE VIGEN Arendal Kvist, Jan-Oskar 62 HÅKON HÅKONSON Mysen Bøhren, Emil 66 GUNNERUS Trondheim Reinskov, Finn Christen Zahl, Ketil 67 CASTRUM Kongsvinger Fosseidengen, Jan O Hagen, Kjell Terje Hermansson, Thore Eilif 68 LANDEGO Bodø Braastad, Jan Aspmo, Svein Ove Rolandsen, Tor 71 ØYFJELL Mosjøen Oterholm, Frode 72 ETERNA Kristiansand Langfeldt, Carl Christian Retterholt, Reidar 73 NAMSEN Namsos Knarvik, Egil Wullum, Hans Albert 74 FJORDLENKEN Førde Flatjord, Jørund Steen, Vidar Stafsnes, Åge 76 STIKLESTAD Levanger/Verdal Stokke, Lars Stavrum, Olav Erik 78 SVARTISEN Glomfjord Skar, Johnny Ove 81 MORILD Bodø Karlsen, Ingolf Einar Moen, Torbjørn 85 DE TRE HOLMER Holmestrand Mathiesen, Frode Dahle, Helge Ivar Ågedal, Ove 86 SIGURD SYR Hønefoss Håpnes, Kent Haakenstad, Per Martin 88 HÅKON DEN GODE Stord Nes, Harald 90 VESTERHAV Haugesund Myhre, Harald 94 MARTIN LINGE Måløy Koppang, Maren Olsen 95 ISEGRAN Fredrikstad Englund, Torvald 97 LODVE LANGE Narvik Pettesen, Atle Nordman, Esben 98 HENRIK IBSEN Grimstad Hørthe, Gunnar 99 PETRUS BEYER Gjøvik Hoff, Ole Anders Tabuk, Ole Arnt Engen, Tore 103 LISTER Farsund Lundegaard, Theis 105 ØSTHAV Vadsø Herland, Truls Jostein 106 BODIN Bodø Johansen, Bjørn Trygve Stenersen, Dag Finnseth, Kjetil 110 ISTINDKJEDEN Bardufoss Borge, Terje 116 UTSTEIN Stavanger Løhre, Jan Olav Eike, Jan Rune 118 TORE HUND Harstad Jenssen, Kristian Harald 120 COLIN ARCHER Larvik Kristoffersen, Øystein 121 YGGDRASIL Mo i Rana Oddvang, Bjørn 125 RYVINGEN Mandal Fredriksen, Kenneth Kleven, Tore 127 GABRIEL SCOTT Lillesand Svendsen, Sven Helge 133 OTTO SVERDRUP Steinkjer Skatland, Bernt Wennevik, Kjell Bjørnar 136 MILLENNIUM Oslo Hylander, Glen Borg, Jan Lilja, Tomas Staver, Tore 137 FRIAREN Stranda Slyngstad, Jan-Arne Solbakken, Rune 139 KONG HAAKON Oslo Grimstad, Arne 25-års Veteraner: 15 KONGSHAUG Sandefjord Aronsen, Ulrik Bakkeli, Knut Bjarne 20 FRIDTJOF NANSEN Oslo Børresen, Bjørn Børre Sørlie, Jan Hartvig 23 GANGE-ROLV Ålesund Busengdal, Leiv 24 GREGORIUS Skien Hagemann, Per Pedersen, Jan d.e. 25 SAM. JOHNSON Bergen Stornes, Jan Cecil Th. 27 KONG SVERRE Tønsberg Andersen, Sverre Fredrik Eriksen, Knut L. 28 AGDESIDEN Kristiansand Kieding, Jorg Bergstøl, Arnfin Kallhovd, Knut 30 GRIMKELL Sarpsborg Asplund, Henry Oddvar 52 CATENA Haugesund Dalen, Hans Andreas 56 JOHAN MIDDELTHON Oslo Grindheim, Knut Flaten, Finn William 63 ANDERS SANDVIG Lillehammer Skyttermoen, Kjell Åge Jevne, Herman Andreas 65 BOREA Tromsø Molund, Thorbjørn Ingvald 66 GUNNERUS Trondheim Thomasgård, Leiv Lyngvær, Arvid Andrew Sand, Walter Osvald 67 CASTRUM Kongsvinger Kristiansen, Johnny N 81 MORILD Bodø Johansen, Asmund Johan Jensen, Jarl Johan 85 DE TRE HOLMER Holmestrand Schjerven, Nils Otto 97 LODVE LANGE Nye Ordensmedlemmer og Veteraner Narvik Olderøy, Jack 101 FANNE Molde Røsand, Alf Vilnes, Bernt M. 104 GLOPPANG Sandane Lundestad, Håkon Elias 108 STEINVIKHOLM Stjørdal Lorentzen, Gunnar 139 KONG HAAKON Oslo Hustad, Petter Martin 40-års Veteraner: 3 EYSTEIN Trondheim Larsen, Morten 6 RUNE Kristiansund Langseth, Ingvar 30 GRIMKELL Sarpsborg Ramdahl, Johannes jr. 36 SAM. EYDE Rjukan Torgersen, Hans 37 VOLUNTAS Gjøvik Nøstdal, Odd Henrik 52 CATENA Haugesund Røvær, Bjarne 53 VESTEROMD Sortland Falck, Arvid Ingolf Johan 62 HÅKON HÅKONSSON Mysen Tallaksrud, Erik Aksel 63 ANDERS SANDVIG Lillehammer Sundnes, Sigmund 75 VERITAS Fagernes Steindebakken, Bj. Oddvar Kavli, Bjarne Noel Hømandberg, Odd 107 TORUNGEN Arendal Olsbu, Nils Odd 50-års Veteraner: 24 GREGORIUS Skien Kvisle, Nils 30 GRIMKELL Sarpsborg Spord, Einar 100 OLAV HARALDS- SON Sarpsborg Sønstelid, Simen H. Storlogens Hederstegn: 61 TERJE VIGEN Arendal Axelsen, Odd Mangaar Nye søstre: 9 CARITAS Oslo Velsvik, Berit Storrusten, Eva Hyllseth, Randi 12 ELISABETH Stavanger Forgaard, Anne Vestersjø Karlsen, Anne-Marie Riska, Berit Tengesdal 15 VIA NOVA Skien Sivertsen, Hilde Iren Andersen, Inger L Tingberg Bjørnstad, Torill 17 UNITAS Halden Olsen, Grete Olsen, Gry Synnøve Jensen, Hanne Anette Carlsen, Mona Søtorp, Solveig Helene 20 MÄRTHA Trondheim Sverdrup, Bente Berg, Marit Ringseth Cappelen, Vibeke 21 MAUD Hamar Farygin, Jolanta Hagelund, Tove 22 NOOMI Stavanger Meling, Anne Gro Snørteland, Kareen Molteberg, Laila Margrethe Bjelland, Solbjørg 29 IRIS Drammen Kristoffersen, Ellen Wright Frøysland, Torhild 32 HILD Molde Hoel, Kirsti 35 ARNICA Gjøvik Tønnesen, Beate Østgaard, Randi Kjørstad 37 VERDANDE Sandefjord Jacobsen, Ragnhild Egenes, Sylvi Myhre 38 ASTRID Sarpsborg Backman, Maria Elisabeth 40 PROVIDENTIA Bodø Teigen, Hilde Lillevik 43 KILDEN Mosjøen Digernut, Brit 48 DUEN Notodden Karlskås, Signe Fyrileiv, Solbjørg 50 KJEDEN Sarpsborg Andersen, Liv Betty 55 MARGRETHE Odda Torvangen, Torunn Mari 58 GUDRUN Levanger Hermann, Sissel Kristin 63 SINCERITAS Lillestrøm Pettersen, Elin Margareth Pedersen, Jorun Bergum, Randi Barlie, Randi Helene 64 ELSE Fredrikstad Tvete, Elin 66 MILKA Moss Stubhaug, Astrid Kristiansen, Gro Helen Sølberg, Torlaug Staale, Tove Pedersen, Åse 69 ATHENE Haugesund Wickstrøm, Ingebjørg Strand, Randi 71 MORIA Tromsø Hepsøe, Gerd Markussen, Liisa Maarit H. Hansen, Wera Weenås 72 KONKYLIE Bodø Steinbakk, Inger Lise Nikolaisen, Margaret Forsbakk, Tove Lillian 73 MAGDALENE Trondheim Køhler, Borghild Kirkhus, Ilse Karin Indergård, Ingrid Karin Endal, Solveig 74 AURORA Stokmarknes Lindquist, Liv Pedersen, Ragna Louise 81 GJERTRUD RASK Harstad Markussen, Anne Lise Hansen, Bjørg Ingrid Opdal, Edel J Helstrøm Jacobsen, Åse Eli 86 ANGELICA Steinkjer Finstad, Bjørg J Wærnes 88 SYN Ulsteinvik Walaunet, Elinor Ringstad, Randi Aud Eiksund, Sigfrid Garnes, Solbritt 89 TERNEN Brønnøysund Stein, Norma 93 KAPRIFOL Arendal Johnsen, Kristin Spildo Salvesen, Mette-Marit Borgland, Solveig 94 MIRA Stord Høgås, Ragnfrid Myklebust, Sonja 98 ISSOLEIE Narvik Krogstad, Anne Margrethe Pettersen, Astrid Årstein Ådal, Mari Tove 99 NIDELVEN Trondheim Wean, Elin Schram, Marianne Strand, Tone Aarmo 100 SAREPTA Holmestrand Gudbrands, Reidun Lie 104 MÅKEN Grimstad Knudsen, Berit Kjølberg 108 KIRSTEN FLAGSTAD Hamar Stadshaug, Anne Marie Ruud, Bente Brodal Holm, Grete Flengsud, Gunvor Worren, Inger Margrete 109 SILDRE Bodø Wågan, Jane Helbjørg Ellefsen, Karin E Herman 25-års Veteraner: 8 MIDNATSOL Narvik Grenersen, Solfrid 17 UNITAS Halden Røed, Hilde 18 RAGNHILD Oslo Bordewick, Inger 53 GYDA Fagernes Sælid, Eli 55 MARGRETHE Odda Melkeraaen, Guri Syse, Anne Sissel 72 KONKYLIE Bodø Ankill, Edel 89 TERNEN Brønnøysund Hanssen, Eli Jonassen, Erna 99 NIDELVEN Trondheim Leer, Bjørg Rian 107 BROEN Måløy Gangeskar, Bjørg Gotteberg 40-års veteraner: 11 CONCORDIA Tromsø Hermansen, Eli 17 UNITAS Halden Nygaard, Thordis Engen 24 BAUGEID Porsgrunn Grundseth, Aany Liv Myklebust, Aslaug 103 KONVALL Stathelle Jørgensen, Borgny 50-års veteraner: 9 CARITAS Oslo Nilsen, Sigrid Floberg 18 19

11 Utstyr Torget Art nr 1018 Art nr 1005 Art nr 1009 Art nr 1062 Gaveartikler Art nr 1020 Art nr 1021 Art nr 1040 B r a n s j e / F i r m a K o n t a k t p e r s o n T e l e f o n P o s t n u m m e r ADVOKATER Advokatene Aspeflaten, Løitegård & Frønstrup Lars Aspeflaten PORSGRUNN ANTIKVITETER Antikkhuset ANS Auksjons- og takstforretning Otto Nessemo LEVANGER ARKITEKTER Arkitekt MNAL Atle Ustad OSLO Arkitektkontoret Riiser Thalberg Steinar Thalberg MOSS Sivilarkitekt MNAL Svein Sørensen Svein Sørensen ARENDAL AVFETTINGSPRODUKTER OK Kjemi Drammen AS Sven Karlsen DRAMMEN BANK FINANSINSTITUSJON Haugesund Sparebank Odd Tofte HAUGESUND BEGRAVELSESBYRÅER Frydendal Blomster og Begravelsesbyrå A/S Per Frydendal NARVIK Odd Abbedissen Begravelsesbyrå Odd Abbedissen FYLLINGSDALEN BENSINSTASJON Aksdal Bensinstasjon A/S Sigvald Velde AKSDAL BETONGSKJÆRING Dybdahls Betongskjæring Johannes Dybdahl HAUGESUND BIL SALG REKVISITA UTLEIE SERVICE Kjell Western AS Kjell Western LIER NAF Senteret Haugesund/EU-kontroll Taksering etc Thorbjørn Torgersen HAUGESUND Raglamyr Bilutleie Gulleik Kruse Haaheim HAUGESUND Raglamyr ESSO Servicesenter Gulleik Kruse Haaheim HAUGESUND Polar Dekk A/S Bjørn Finjord HARSTAD BLOMSTERFORRETNINGER Orchidée Blomster Kathe Gro Aas OSLO Fredrikstad Blomster Inger Johanne Berntsen FREDRIKSTAD Drivhuset Asbjørn Langvik STAVANGER Engen Blomster Anders Opskar BERGEN Frydendal Blomster og Begravelsesbyrå A/S Per Frydendal NARVIK BOBILUTLEIE Målselv Bobilutleie Eldbjørg Rognmo Hansen ØVERBYGD BOKHANDEL Stange Bok og Papir A/S Franck Tønseth STANGE Farsund Bokhandel A/S Ingolv Furu FARSUND Stjørdal Bokhandel A/S Svein Eriuk Schefte STJØRDAL BRANN- OG VERDISIKRING N.R. Brannsikring A/S Steinar Jansen HAUGESUND BRODERIER Fredrikstad Broderiforretning W Solberg FREDRIKSTAD BYGNINGSARTIKLER A.S. Farveland Alf Martin Stangnes HARSTAD CATERING OG SELSKAPSMAT Reidar s Selskapsmat Reidar Larsen STAVANGER DAME- OG HERREKONFEKSJON Frank Mjelde - Logeklær - lave priser og forsendelse Frank Mjelde BRUMUNDDAL VIC-Hamar John Øveraas HAMAR Gunnar Ree A/S Arne Kobberød TRONDHEIM Eva s Tekstil & Utstyr Gunnar Vikse HAUGESUND Mote Senteret A/S May Øverås TRONDHEIM Kristina A/S Klær for kvinner Else Vikan BODØ EIENDOMSFORMIDLING Spanske Solhus DA Kjell Gustavsen DRAMMEN EIENDOMSFORVALTNING Advokat Terje Jacobsen AS Grethe V Skullerud OSLO Saga Eiendomsselskap AS Johanna Skarpenes HAFRSFJORD EIENDOMSTAKSERING Murmester Willy Preintoft ANS Willy Preintoft sr OSLO Boliginstituttet A/S Ivar Spolén Nilsen OSLO Nortakst DA Kai-Haftor Olsen LILLESTRØM Per Egil Ilsaas Per Egil Ilsaas BEKKESTUA FERIE OG FRITID Feriehus ved fransk Riviera til leie (Nice/Cannes) Einar Åstorp OSLO FLYSELSKAP KATO AIR A/S Torlaug Karlsen LILAND FILM-FOTO-VIDEO Fotoservice A/S Dag Magne Søyland STAVANGER FRIMERKER Dano Frimerkeauksjoner Frank Ariansen SARPSBORG FRISØRER Art Beauty Cut Inger-Lill B Tuverud OSLO Ernst Frisørsalong Reidun Sundbø KRISTIANSAND GALLERI RAMMEVERKSTED Hantho Galleri og Rammeverksted Karl Johan Hantho HAUGESUND GLASSMESTERE 20 21

12 Glassmester A Schøyen Thore Schøyen OSLO SNE Glasservice A/S Einar Rafoshei-Klev MANDAL GULLSMED Odd Inge s Gull & Sølv AS Odd Inge Bøe HAUGESUND HELSETJENESTE Røde Kors Haugland Rehabilitering A/S Geir Johnny Haugen FLEKKE HOTELL Hotel Neptun Hermann Loftheim HAUGESUND Golden Tulip Rainbow Hotel Holmen Paul Høiskar/Jan Holdahl MO I RANA Quality Arcticus Hotel Kjell Solheim HARSTAD KONTAKTFORMIDLING Par i Hjerter A/S Bjørg Bunes OSLO KONTORMØBLER Kinnarps Kontormiljø Stein Kåre Mannes HAUGESUND TALJER OG LØFTEUTSTYR Munck Cranes A/S Ola Skrondal VIGRA KUNSTHÅNDVERK Marit Annys Vevstogo Marit Anny Løken Tvenge LOMEN LEGE Bjerregaardsgate Legekontor (Allmenlege) Hans Jacob Lerkerød OSLO MALERMESTERE Velde s Malerservice og Fargehandel Jan Erik Lima Velde VEDAVÅGEN MURMESTERE Apollon Mestermur A/S Tom A Hemstad OSLO Hedmark Murmesterforretning A/S Einar H Hernes KONGSVINGER MØBLER Bohus GB Møbler A/S Gunnar Berg HARSTAD OPTIKERE OG URMAKERE Østby Optikk og Ur a.s Oddbjørn Østby OSLO Ole M Karlsen Ur & Optik Ole M Karlsen SELLEBAKK ORGANISASJONSKONSULENTER FBL - Konsulenttjenster Fred Bonde Lykkås VENNESLA Consensus Training A/S Tore Aalberg LILLESTRØM REGNSKAPSTJENESTER Bedriftsfinans A/S EDB, salg, support Viggo Bjørk HAUGESUND Dønland Regnskapsservice A/S Arne-Kristian Dønland TROMSØ Merkantil-Konsult A/S Are Halseth HARSTAD REKLAMEBYRÅER Embla Reklamebyrå Tor Håland HAUGESUND REISEBYRÅER Oppland Arrangement Anders Lunde ETNEDAL Travelnet Reisebyrå A/S Terje Tverdal ODDA RENHOLD OG HJEMMEASSISTANSE AB Renholdsservice Berit Merg OSLO OK Kjemi Drammen AS Einar Longva DRAMMEN RESTAURANT PUB BAR Sir Toby AS Ivar Øistein Lae HAUGESUND REVISORER Statsaut revisor Steinar B Syvertsen Steinar B Syvertsen DRAMMEN Kjell Johansen Revisjon ANS Preben Johansen ARENDAL Noraudit Sentrum Revisjon A/S Finn Heggdal TROMSØ RØRLEGGERE Moderne Rør Service a.s Roger J Tuverud OSLO Trond Foss A/S Trond Foss OSLO Porsgrunn Rørleggerforretning A/S Jens-Petter Engh PORSGRUNN Arne W Tindeland Aut Rørleggerfirma Arne W Tindeland HAUGESUND Haugaland Rør A/S Peter Johannesen HAUGESUND SIGARER OG PIPER Tobakk Sørensen Fritjof Sørensen BERGEN SNEKKERE Jøndal & Hoff A/S Jan Jøndal FJELLHAMAR Haugesund Snekkerverksted A/S Einar Osen HAUGESUND STILASUTLEIE Byggesystemer Ola Eidberg LYSAKER Byggesystemer Ola Eidberg BODØ Byggesystemer Ola Eidberg TROMSØ Byggesystemer Ola Eidberg HARSTAD STORKJØKKENUTSTYR Huma Catering Service A/S Bjørn Steinar Olsen OSLO TRANSPORTFIRMA Jørgen Langum Transport -lastebil med kran Jørgen Langum DRAMMEN Lindstrøm Transport A/S Leif LIndstrøm FAUSKE Transportsentralen IL-X Sven O Karlsen KRISTIANSAND TRYKKERI Gløsmyr Trykk ASbjørn Gløsmyr SKIEN A/S Karmøy Trykkeri Otto Jarle Hydle KOPERVIK EKO-trykk A/S Erling Jacobsen FØRDE TRUCKER Materialhåndtering AS Jørund Voll RUD TURISTBEDRIFT Steinvik Camping og Hyttegrend Konrad Eriksen MOELV VAKTSELSKAPER Securitas AS Tore E Nilsen KRISTIANSAND VASKERI OG RENSERI St Hanshaugen Service Systemer Trine Havn OSLO Bjerregaardsgaten Renseri (rens og vask) Thor R Eriksen OSLO Telefoner Torget: Annonsering, oppsigelser, endrede persondata, adresser: Finn Olstad E-Post: finols@online.no Telefoner: Henvendelser ang bestilling Utstyr: Utstyr Telefon: Bestillingsliste for Utstyr: Bestillingene må sendes skriftlig eller på fax. Porto tillegges. Ved bestillinger under kr 100, tillegges et gebyr på kr 30,-. Art nr Betegnelse Antall Pris 1002 Regalieveske i skinn for søstre og brødre kr 750, Skopose i skinn for søstre og brødre kr 545, Selskapsveske konvoluttype, sort skinn kr 405, Tennisskjorte Hvit str M/L/XL kr 95, Armbåndsur kr 100, Rebekkabilde kr 370, Thomas Wildey-bilde kr 370, Burgunder slips med kjedeledd til privat bruk kr 85, Sort slips med hvite kjedeledd til logebruk kr 110, Mansjettknapper i hvit emalje og gull (tre kjedeledd) kr 420, Skjorteknapper for livkjole, hvit emalje og gull (tre kjedeledd) kr 420, Halsgropsmykke for søstre kr 190, Jakkemerke i gull, liten størrelse kr 218, Forgylt jakkemerke, stor størrelse kr 80, Sort skinnbelte, tre kjedeledd på spennen kr 285,- Ved kjøp av belte oppgi beltelengde 120 eller 125 cm 1038 Slipsnål, forgylt, tre kjedeledd kr 115, Slipsnål, hvit emalje, tre kjedeledd kr 202, Rebekkaring (oppgi ringmål) kr 1 130, Lenkering for brødre (oppgi ringmål: ) kr 1 170, Lenkering for søstre (oppgi ringmål: ) kr 770,- For ringer er det omlag 4 ukers leveringstid 1062 Hvite vanter, søstre kr 65, Livkjoleskjorte kr 350, Hvit skjorte kr 225, Båtflagg/gjesteflagg kr 90, Båtvimpel kr 90,- For skjorter er det omlag 6 ukers leveringstid Navn: Postadresse: Postnr/sted: Telefon dagtid: Utstyr Stortingsgaten OSLO Telefax:

13 C-Blad Returadresse ved varig endring: Stortingsgaten OSLO Gjer ein annan mann ei beine Han kom or fjellet, skulde heim, fekk føring ifrå Osa ut til Øydvinsto. Og han var raust og baud betal. Men Osamannen var ikkje fal. Eg vil betala; eg kan ikkje nå deg med ei beine att. So gjer ein annan mann ei beine då, sa Osamannen og skauv ifrå. Olav H Hauge Foto: DL & POD

SÆRLOV FOR ODD FELLOW LOGE NR.17 DAG I.O.O.F.

SÆRLOV FOR ODD FELLOW LOGE NR.17 DAG I.O.O.F. SÆRLOV FOR ODD FELLOW LOGE NR.17 DAG I.O.O.F. Vedtatt i logemøte den 07.12.2011 1. Logen avholder sine ordinære logemøter den 1. og 3. onsdag i måneden kl.19.00. Endringer av dette må være i tråd med Lov

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR LOGE NR. 24 GREGORIUS DAGSSØNN

HANDLINGSPLAN FOR LOGE NR. 24 GREGORIUS DAGSSØNN - medlem av Den Uavhængige norske Storloge av Odd Fellow Ordenen ( I.O.O.F.) HANDLINGSPLAN FOR LOGE NR. 24 GREGORIUS DAGSSØNN 2005-2009 ( - behandlet og godkjent pr. 26.04.06 ) Vennskap Kjærlighet Sannhet

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

OsebergPosten. September 2015 NYE EMBEDSMENN I LOGE 117 OSEBERG

OsebergPosten. September 2015 NYE EMBEDSMENN I LOGE 117 OSEBERG Osebergposten er tilbake, og i første omgang satser vi på en månedlig utgivelse. Bidrag i form av tekst og/eller bilder mottas med takk. Det samme gjelder meldinger med ros eller ris, eller forslag til

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Fundamentet i planen ligger i ritualer, Fribrevet, Ordenens lover og formålsparagrafen som lyder :

Fundamentet i planen ligger i ritualer, Fribrevet, Ordenens lover og formålsparagrafen som lyder : Handlingsplan for Loge 155 Munkholmen 2015-2017 2015-2017 Langtidsplanen gjelder som en overordnet plan for alle enheter i Odd Fellow Ordenen i Norge. Alle enheter skal med bakgrunn i denne, lage sin egen

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Intervju med Hans Eiler Hammer om:

Intervju med Hans Eiler Hammer om: 1 Intervju med Hans Eiler Hammer om: - Hans yrke som prest - Prestedrakten - Og de ulike symbolene han har valgt på stolaer. Her er korset Hans Eiler har valgt å bruke på alle stolaer. Laget av 6.trinn

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

Statutter. Norsk Odd Fellow Akademi

Statutter. Norsk Odd Fellow Akademi Statutter Norsk Odd Fellow Akademi 1 Formål Norsk Odd Fellow Akademi skal gjennom forskning og studier tilveiebringe og formidle kunnskap og forståelse for vår Ordens opprinnelse, verdigrunnlag og historiske

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet.

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet. DEN HELLIGE FAMILIE TIL DENNE LEKSJONEN: Tema for denne samlingen: Hovedlinjen i det kristne språksystemet: Jesu Kristi fødsel, liv, død og oppstandelse. Liturgisk handling Fordypningspresentasjon Om materiellet

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2015-2017 FOR REBEKKALOGE NR. 79 MERIDIAN

HANDLINGSPLAN 2015-2017 FOR REBEKKALOGE NR. 79 MERIDIAN HANDLINGSPLAN 2015-2017 FOR REBEKKALOGE NR. 79 MERIDIAN 1.Ekspansjon. Alle loger skal ha en nettoøkning av medlemmer på 5 % i 2-årsperioden. 1.1. 5% Medlemsøkning over en 2 års periode. Dette utgjør ca.

Detaljer

9. søndag i treeningstida 22. juli 2018 Grindheim kyrkje Johannes 8, 2-11

9. søndag i treeningstida 22. juli 2018 Grindheim kyrkje Johannes 8, 2-11 9. søndag i treeningstida 22. juli 2018 Grindheim kyrkje Johannes 8, 2-11 Jesus var kjent for sin noe frynsete bekjentskapskrets. Riktignok møtte han både fromme mennesker og framstående mennesker, men

Detaljer

KoiKoi: Ritkompendiet

KoiKoi: Ritkompendiet KoiKoi: Ritkompendiet Om rit på KoiKoi KoiKoi vil i stor grad dreie seg om ritualer og ritualenes funksjon i Ankoi-samfunnet. Under finner du beskrivelser av alle rit arrangørene har planlagt. Dere står

Detaljer

SÆRLOV ODD FELLOW LOGE NR. 48 FÆRDER FOR I.O.O.F.

SÆRLOV ODD FELLOW LOGE NR. 48 FÆRDER FOR I.O.O.F. SÆRLOV FOR ODD FELLOW LOGE NR. 48 FÆRDER I.O.O.F. Februar 2015 SÆRLOV FOR ODD FELLOW LOGE NR. 48 FÆRDER I.O.O.F. Vedtatt i logemøte 28. januar 2015 SÆRLOV 1 Møter Logen avholder sine møter to til tre

Detaljer

KoiKoi: Barnekompendiet

KoiKoi: Barnekompendiet KoiKoi: Barnekompendiet 1. Om kjønn hos Ankoi Opptakstprøvene Den første natten av KoiKoi samles alle av hvert kjønn for å holde MannRit, NukRit og KvinnRit. Din rolles kjønn ble avgjort på en av disse

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? 2 3 4 1 6 Fysisk og åndelig helse henger sammen Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

Kurskveld 9: Hva med na?

Kurskveld 9: Hva med na? Kurskveld 9: Hva med na? Introduksjonsaktivitet (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Hvis du kunne forandret en ting Hva ville det ha vært? (10 minutter) Forestill deg en

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

The Independent Order of Odd Fellows. Etisk Fordypning UP1

The Independent Order of Odd Fellows. Etisk Fordypning UP1 The Independent Order of Odd Fellows Etisk Fordypning UP1 i Odd Fellow og Rebekkaloger 2013 Etisk fordypning av Troskapsgraden Odd Fellow Ordenen er verdiskapende. Hver enkelt av oss skal, gjennom egenutvikling

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 7 Tradisjoner Dette kapittelet handler om ulike tradisjoner, både i Norge og andre steder i verden. Jula,

Detaljer

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. April 2015.

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. April 2015. Fiolen Refleksjoner og noen tanker videre. April 2015. Mars har vært en måned med mange aktiviteter og turer i nærmiljøet. Vi har markert Barnehagedagen, vært på Påskevandring og arrangert «Vårspretten»

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Fester og høytid i Norge -bursdag

Fester og høytid i Norge -bursdag Fester og høytid i Norge -bursdag Det er vanlig å feire bursdag eller fødselsdag i Norge slik som i mange land i verden. Ett-årsdagen er en stor begivenhet, spesielt for foreldre og for besteforeldre.

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr 2 2014 Sjømannskirkens ARBEID - i hverdag og fest! Tilstede i hverdag og fest 17. mai rører ved noe grunnleggende i oss alle - våre følelser, drømmer, verdier og identitet. Jo lengre vi er fra hjemlandet,

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Helt fra vi blir født lærer de fleste av oss at vi må gjøre noe, og vi må gjøre det med en gang for ikke å miste grepet om virkeligheten. Det tar form på

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Handlingsplan og Instruks for Logens drift

Handlingsplan og Instruks for Logens drift H A N D L I N G S P L A N 2 0 1 5-2 0 1 7 Handlingsplan og Instruks for Logens drift VISJON FOR ODD FELLOW Odd Fellow Ordenen skal gi hver søster og hver bror kunnskap, verdier og holdninger, slik at de

Detaljer

Velg GODE RELASJONER med andre

Velg GODE RELASJONER med andre F R I G J Ordne mine relasjoner R T tilgi dem som har såret meg og gjøre godt igjen for skade jeg har påført andre, med mindre det ikke skader dem eller andre. Salige er de barmhjertige. Salige er de som

Detaljer

VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise. ..så kjipt iblant? hvorfor er verden så urettferdig. Hvem er du? Finnes.Gud?

VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise. ..så kjipt iblant? hvorfor er verden så urettferdig. Hvem er du? Finnes.Gud? VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise Hva er lykke? Hvorfor er livet.. er?..så kjipt iblant? Vad skjer etter Duger jeg? Jeg Døden? Er jeg alene om å være redd? Om Gud finnes hvorfor er

Detaljer

Da Jesus tok imot barna, tok han imot disse små menneskene som fortsatt liknet på de menneskene Skaperen hadde drømt at

Da Jesus tok imot barna, tok han imot disse små menneskene som fortsatt liknet på de menneskene Skaperen hadde drømt at DET UMULIGE BARNET Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Markus i det 10. kapitlet: De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det,

Detaljer

Enklest når det er nært

Enklest når det er nært Forfattertreff med Tove Nilsen 1 Enklest når det er nært Elevtekst 26. januar 2018 Når Tove Nilsen skriver bøker starter hun alltid med å skrive ned masse notater. Hun henter inspirasjon fra overalt i

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Ane Lusie: Jeg tror at Gud er snill, men at Gud kan bli sint eller irritert hvis menneskene gjør noe galt. Så ser jeg for meg Gud som en mann. En høy mann

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det

Detaljer

Tildeling av 40 års Veteranjuvel i Rebekkaloge nr. 11 Concordia.

Tildeling av 40 års Veteranjuvel i Rebekkaloge nr. 11 Concordia. Tildeling av 40 års Veteranjuvel i Rebekkaloge nr. 11 Concordia. Tildeling av 40 års Veteranjuvel til søster Nelly Embrå. Foran fra venstre: Stor Sire Morten Buan, Jubilanten Nelly Embrå, OM Lillian Nilssen.

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

1. Innledning side 8. 1.1 Problemstilling side 9. 1.1.1 Avgrensning side 10. 1.2 Metode side 11. 1.2.1 Registrering av dåpsklær side 11

1. Innledning side 8. 1.1 Problemstilling side 9. 1.1.1 Avgrensning side 10. 1.2 Metode side 11. 1.2.1 Registrering av dåpsklær side 11 INNHOLD Forord side 5 1. Innledning side 8 1.1 Problemstilling side 9 1.1.1 Avgrensning side 10 1.2 Metode side 11 1.2.1 Registrering av dåpsklær side 11 1.2.2 Intervju av informantene side 12 1.3 Forskningshistorie

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG

ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG Vinter 2013 HEI GODE OG DYREBARE MEDARBEIDER! Her kommer et forslag til disposisjon til bibeltimer for vinter 2013 fra ImF- UNG. Opplegget fokuserer på aldersgruppen 4.- 6.klasse,

Detaljer

Å få henge som en. - kreativ skriving for eldre mennesker

Å få henge som en. - kreativ skriving for eldre mennesker Å få henge som en dråpe - kreativ skriving for eldre mennesker GODKJENT UTVALG AV TEKSTER VÅREN 2010 1 Det kreative skriveprosjektet Å få henge som en dråpe startet opp med støtte fra stiftelsen Helse

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Motivasjon i en travel hverdag!

Motivasjon i en travel hverdag! Motivasjon i en travel hverdag! Motivasjon Dei 2 viktigste motivasjonsfaktorer; Tilhørighet og anerkjennelse Derfor viktig at vi har det bra når vi er mesteparten av vårt liv på jobb Hva er arbeidsglede?

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Advent i Eplekarten. Et lite blikk på det som skjer

Advent i Eplekarten. Et lite blikk på det som skjer Advent i Eplekarten 2013 Et lite blikk på det som skjer Kjære alle foreldre, I adventstiden ønsker vi å skape en rolig og god atmosfære, fylt med forventninger til det som skal komme. Vi prøver å ikke

Detaljer

Borgen Rundt. En internavis for loge 129 Oscarsborg nr Fra logemøtet 12. februar. Fra Ordensetiketten. Ord til ettertanke

Borgen Rundt. En internavis for loge 129 Oscarsborg nr Fra logemøtet 12. februar. Fra Ordensetiketten. Ord til ettertanke Borgen Rundt En internavis for loge 129 Oscarsborg nr. 1-2015 Fra logemøtet 12. februar Fra Ordensetiketten Ord til ettertanke Fra logemøtet 12. februar 23 brødre stilte til logemøtet samt 4 gjester fra

Detaljer

I år har temaet for prosjektet vårt vært TID. Det var vi voksne som valgte temaet, da vi håpet at dette skulle by på mange spennende filosofiske

I år har temaet for prosjektet vårt vært TID. Det var vi voksne som valgte temaet, da vi håpet at dette skulle by på mange spennende filosofiske I år har temaet for prosjektet vårt vært TID. Det var vi voksne som valgte temaet, da vi håpet at dette skulle by på mange spennende filosofiske samtaler med barn. Vi ønsket at barna skulle få mulighet

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR LOGE NR. 16 URD

HANDLINGSPLAN FOR LOGE NR. 16 URD HANDLINGSPLAN FOR LOGE NR. 16 URD 2011 HOVEDMÅL FOR LOGE NR 16 URD Gjennom ritualer, samarbeid og fokus på mellommenneskelige relasjoner bidra til økt vekst for Odd Fellow Ordenen og loge nr 16 URD NEVND

Detaljer

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpsnytt Januar, Februar og Mars 2014 «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpslederen har ordet.. Det er kun en måned siden jeg skrev noen refleksjoner

Detaljer

Bygging av mestringstillit

Bygging av mestringstillit Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte

Detaljer

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer