INNHOLD Årsmelding Råd og utvalg ved høgskolen

Transkript

1 ÅRSMELDING

2 INNHOLD Årsmelding Innledning... 3 Fagportefølje og faglig profil... 3 Fagområder... 3 Aktuelle nye fagtilbud ved høgskolen... 4 Arbeid med diakoni i høgskolen... 4 Faglig utviklingsleder for helsefag... 4 Aktivitetskrav, søkertall, opptak, studiepoeng og gjennomstrømning... 4 Aktivitetskravet... 4 Søkere og opptak for Bachelor i sykepleie... 4 Søkere og opptak for etter- og videreutdanningene... 5 Studiepoengsproduksjon... 6 Studentgjennomstrømming... 6 Faglig utvikling i regionen innenfor våre fagområder... 7 Seminar/ samarbeid... 7 Kurs og oppdrag innenfor veiledning... 7 Samarbeid med helseforetak og kommune... 7 Kompetansen på høgskole... 8 Kompetanseprofil... 8 Personalpoltiske tiltak... 9 Administrasjon ved høgskolen... 9 Sårbarhet i administrative prosesser... 9 Nytt studieadministrativt system... 9 Bygg og rammer... 9 Velferd Biblioteket Internasjonalisering ved høgskolen Forskning og utvikling Andel FoU- tid Nettverk og samarbeid innen FoU NOKUTs kommentar til høgskolens FoU- arbeid Publikasjonspoeng og formidling Formidlingsarenaer i Nøkkeltall Driftsutgifter per 60 studiepoeng Forholdstall student/ lærer ved Haraldsplass diakonale høgskole Foreløpig resultatregnskap for Oppsummering Råd og utvalg ved høgskolen Høgskolestyret Kvalitets- og læringsmiljøutvalget FOU-utvalget Arbeids- og miljøutvalget (AMU) Eksamen og bacheloroppgaveutvalg Klagenemnd Skikkethetsnemnd Studentrådet vår Studentrådet høst Internasjonalt utvalg

3 Årsmelding 2010 Innledning Haraldsplass diakonale høgskole har lagt bak seg et godt år knyttet til den strategiske og faglige utvikling, med økning i studiepoengsproduksjon, økning i søkertall på Bachelor i sykepleie, økning i internasjonal aktivitet og økning i publikasjonspoeng. Men ikke minst tenker vi på arbeidet med søknad om institusjonsakkreditering, kommisjonsbesøk ved høgskolen, komiteens innstilling og selvsagt vedtaket i NOKUTs styre 16. desember 2010 hvor det heter at Haraldsplass diakonale høgskole oppfyller kriteriene for å bli akkreditert som høgskole. Dette har vært det strategiske målet for høgskolen de siste fem årene, og nå nærmer vi oss. Det har vært en krevende, men samtidig svært positiv prosess for høgskolen med et økt fokus på forskning, programutveksling og kompetanseutvikling. Men 2010 har, som 2009, vært et krevende år økonomisk på grunn av mindre studiepoengsproduksjon i 2007 og 2008, men gjør opp 2010 i balanse. Av de tiltakene som ble satt opp i Virksomhetsplanen for 2010, er 82 % (186/227) gjennomført, 15 % (33/227) er i prosess, og 3 % (8/227) ikke gjennomført. Vi er meget fornøyd med denne gjennomføringsstyrken i forhold til de mål som høgskolen hadde satt seg for Høgskolen ønsker å øke studenttallet på bakgrunn av økt behov i samfunnet og ungdomskull med økt studietilbøyelighet. Haraldsplass diakonale høgskole ligger i det mest helseintensive området i Bergen med Haraldsplass Diakonale Sykehus og Haukeland Universitetssykehus som nærmeste naboer. I tillegg er høgskolen i et område hvor det er attraktivt å studere, godt tilrettelagt for kollektiv reise, fritidstilbud, trening mv. Det er særlig innenfor etter- og videreutdanninger høgskolen vil vokse i tiden som kommer. Vi vil i løpet av 2011 mest sannsynlig starte opp med videreutdanning i Legevaktsykepleie og Kommunehelse - hjemmebaserte tjenester. Høgskolen tilbyr per i dag studietilbudene Bachelor i sykepleie, Tverrfaglig videreutdanning i palliativ omsorg samt Tverrfaglig videreutdanning i Veiledning. Høgskolen har i 2010 videreført og styrket samtaler med de andre diakonale høgskolene om økt samarbeid gjennom flere felles møter mellom rektorene, felles samling med utvidete ledergrupper samt møte med rektorer og eiere. Vi ønsker et tettere samarbeid, og de mest aktuelle samarbeidspartnerne kan da være de diakonale høgskolene. Det er en stor glede å representere Haraldsplass diakonale høgskole. Vi er en liten høgskole med svært dyktige ansatte, og ikke minst med utrolig positive studenter som både viser mot og modenhet faglig og relasjonelt. Vi er stolte over de som skal bære arven fra diakonissene videre som stolte og modige verdibaserte yrkesutøvere. Fagportefølje og faglig profil Fagområder Høgskolens fagområder er helse og veiledning. Fremtidige studietilbud ved høgskolen vil være knyttet til disse fagområdene. 3

4 Det er stor faglig bevissthet i staben, og det er samarbeid med relevante miljøer i Norge og utland. Fagområdet Veiledning er knyttet til Senter for relasjonsutvikling med ca. 8 personer, og dette er et de største miljøene i Norge innenfor gestaltveiledning. Høgskolen har bestemt å ikke tilby studiet Livssyn og etikk i nåværende form. Aktuelle nye fagtilbud ved høgskolen Høgskolen har i 2010 utarbeidet en ny studieplan i Kommunehelsetjeneste - hjemmebaserte tjernester". Arbeidet har vært ledet av en av førstelektorene, og arbeidsgruppen har i tillegg bestått av to representanter fra Bergen kommune. Høgskolen har i 2010 fått godkjent av NOKUT nye studieplaner innen palliasjon (60 stp) og veiledning (60 stp). Høgskolen har også utarbeidet et nytt studietilbud i Legevaktsykepleie som er et nytt, og i nasjonal sammenheng, et enestående studietilbud. Det vil bli gjort et arbeid for å se på mulighetene for å utarbeide et studietilbud i Sjelesorg, knyttet til høgskolens veiledningskompetanse og ikke minst Stiftelsen Bergen Diakonissehjem sin kliniske samtalekompetanse. Arbeid med diakoni i høgskolen Diakoni er ikke et eget fagområde i høgskolen, men er et perspektiv i utdanningene. Høgskolen har siden 2009 arbeidet målrettet med arbeidsgruppe med ansvar for diakoni i høgskolen med sikte på et mer praktisk opplegg, spesielt for sykepleierstudentene. Det er nå utarbeidet et meget godt opplegg for 1 og 2. årsstudentene ved Bachelor i sykepleie. Det vil i 2011 bli arbeidet med et opplegg som er en naturlig progresjon fra 1 og 2 året. Vi har fått svært positive tilbakemeldinger fra studentene på dette opplegget. Faglig utviklingsleder for helsefag Høgskolen etablerte i 2010 ordning med faglig utviklingsleder og med egen studieleder knyttet til Bachelor i sykepleie. Ordningen fra høsten 2009 med en førsteamanuensis (nå professor) som Faglig utviklingsleder i ASH har vært en god løsning som har gitt god kvalitetsutvikling innenfor fagutviklingsarbeidet i avdelingen. Aktivitetskrav, søkertall, opptak, studiepoeng og gjennomstrømning Aktivitetskravet Haraldsplass diakonale høgskole har i 2010 oppfylt aktivitetskravet på 70 enheter for Bachelor i sykepleie. Høsten 2010 var det 94 studenter som startet opp. Alle kandidatene ved Bachelor i sykepleie i sykepleie fikk autorisasjon som sykepleiere, 66 personer i Søkere og opptak for Bachelor i sykepleie Høgskolen har gode søkertall for Bachelor i sykepleie, og ved opptaket 2010 hadde skolen en økning på 13%, mens det for sykepleierutdanningene generelt var en nedgang på 4,7%. 4

5 Antall søkere Bachelor i sykepleie (Kilde: DBH og Samordna Opptak) Studieprogram Bachelor i sykepleie Antall primærsøkere per studieplass 2,9 2,5 2,55 2,59 Antall primærsøker Bachelor i sykepleie Høgskolen arrangerte også i 2010 Åpen Dag for søkere til sykepleierutdanningen hvor studenter var tydelige bidragsytere. Studenter deltok og svarte på spørsmål, samt deltok på øvelsesposten der de viste praktiske prosedyrer som de besøkende fikk mulighet til å prøve. Vi fikk gode tilbakemeldinger på denne dagen. Høgskolen er i samarbeid med Utdanning i Bergen representert på en rekke messer. Vi samarbeider også med NLA og Betanien om felles brosjyre. Søkere og opptak for etter- og videreutdanningene Haraldsplass diakonale høgskole har i 2010 tilbudt videreutdanning innen veiledning og palliasjon. (Kilde: Intern) Søkere på etter- og videreutdanningene Tverrfaglig videreutdanning Palliativ omsorg Tverrfaglig videreutdanning i veiledning, studieenhet / ny ordning (60 studiepoeng) Tverrfaglig videreutdanning i veiledning, 2. studieenhet Vi er rimelig godt fornøyd med søkertallene for videreutdanningene i 2010, selv om vi erkjenner at vi må arbeide målrettet for å sikre nok studenter på disse studietilbudene i fremtiden. I den forbindelse vil vi våren 2011 gå til ansettelse av en markedskonsulent. Tabellen over viser antall søkere. Antall studenter som tar imot plass er noe lavere, noe tabellen under viser. (Kilde: DBH/ intern føring) Opptakstall ved studietilbudene Haraldsplass diakonale høgskole Bachelor i sykepleie- heltid (*inkl. deltid) 73 90* Tverrfaglig videreutdanning Palliativ omsorg Tverrfaglig videreutdanning i Veiledning, 1. studieenhet / ny ordning (60 studiepoeng) Tverrfaglig videreutdanning i veiledning, 2. studieenhet Videreutdanningene forsøker å gi alle kvalifiserte søkere tilbud og oppretter gjerne en ny klasse ved stor etterspørsel. Opptakstallene varierer derfor noe for de ulike årene. Høsten 2010 startet skolen opp med et nytt studietilbud i Tverrfaglig videreutdanning i veiledning på 1 Tverrfaglig videreutdanning i veiledning, 1. studieenhet er på vei ut, og ny ordning (60 studiepoeng) overtar. Første kull på den nye ordningen ble opptatt høsten 2010 med 22 studenter. 2 Tallene for veiledning trinn 1 og 2 stemmer ikke med DBH, fordi DBH har telletidspunkt 1. okt En del av studentene på disse studietilbudene startet etter dette tidspunktet på året. 5

6 60 studiepoeng. Dette tilbudet skal gradvis overta for de tidligere studietilbudene innen veiledning. Studiepoengsproduksjon (Kilde: DBH) Studiepoengsproduksjon ved Haraldsplass diakonale høgskole Bachelor i sykepleie 210,02 209,7 207,0 211,7 223,9 Tverrfaglig videreutdanning Palliativ omsorg 12, ,5 Tverrfaglig videreutdanning i Veiledning, 1. studieenhet 41, , ,5 Tverrfaglig videreutdanning i veiledning, 2. studieenhet 11, ,5 - Totalsum 275, ,7 250,5 267,3 251,9 Studiepoengsproduksjonen er svært viktig for høgskolen fordi 40% av den statlige finansieringen er knyttet til denne. Denne varierer naturlig nok noe fra år til år, men det er en målsetning for høgskolen å stabilisere eller øke denne. Studiepoengsproduksjonen for Bachelor i sykepleie gikk noe opp i 2010 (+5,7 %). Dette har sin årsak i økning av studenttallet på Bachelor i sykepleie med 10 nye studieplasser. Dette vil også følge skolen til neste år, før det flater ut. Tverrfaglig videreutdanning i palliativ omsorg har tradisjonelt hatt en søkertilgang på rundt 20 studenter, som også ble tilfelle for Studiepoengproduksjonen for 2010 ble derfor på linje med året før. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning har opptak flere ganger per år som resulterer i en ujevn studiepoengproduksjon og eksamensavvikling. I 2009 ble det arrangert eksamen for studenter som hadde fullført begge studieenheter, men i 2010 var det beskjedne kull som avla eksamen. Dette forklarer den lave studiepoengsproduksjonen. Studentgjennomstrømming Kilde: DBH per Gjennomføring i henhold til Antall planlagte studiepoeng Antall gjennomførte studiepoeng Prosent planlagt ift. gjennomførte studiepoeng Utdanningsplan Bachelor i sykepleie 2006 HDH Bachelor i sykepleie 2007 HDH ,4 Bachelor i sykepleie 2008 HDH ,5 Bachelor i sykepleie 2009 HDH ,4 Ambisjon Bachelor i sykepleie 2010 HDH 95,0 Fritak innrapportering pga Bachelor i sykepleie 2010 HDH FS- konvertering Private høyskoler ,7 Høyskoler ,4 Universitet ,0 Haraldsplass diakonale høgskole har en svært høy studentgjennomstrømming, faktisk den beste i landet i

7 De alle fleste fullfører på normert tid, og følger vanlig studieprogresjon. Utdanningsplanene vil fra høsten 2011 bli innført også ved videreutdanningene når disse nå økes til 60 stp. Studentene ved våre etter- og videreutdanninger kommer fra hele Sør-Norge, og tar studiene ved siden av full jobb. Som det fremgår av tabellen under, varierer antallet uteksaminerte kandidater på de tre studiene fra år til år, noe som gir variabel studiepoengproduksjon. Det ble ikke startet noe utdanningstilbud i 2.studieenhet veiledning i 2008, derfor var det ingen uteksaminerte kandidater i 2010, og dette er en normal svingning. At studenter slutter forekommer svært sjelden, men noen velger å stå over en kursuke eller to for så å hoppe på igjen et semester eller to senere. Uteksaminerte studenter videreutdanning (Kilde: Intern) Studieprogram Ambisjon for 2011 Tverrfaglig videreutdanning Palliativ omsorg Tverrfaglig videreutdanning i veiledning, 1. studieenhet Tverrfaglig videreutdanning i veiledning, 2. studieenhet Faglig utvikling i regionen innenfor våre fagområder Seminar/ samarbeid I 2010 har vi hatt to større fagseminar knyttet til makt og overgrep i relasjoner, og et seminar knyttet til rapport fra Dannelsesutvalget. Begge seminarene hadde god deltakelse både fra utdanning og arbeidsliv (kirke/ helse/ utdanning) i regionen. Haraldsplass diakonale høgskole har i 2010 videreutviklet samarbeidet med Senter for omsorgsforskning Vest (SOFV) hvor vi er svært sentral i et av SOFVs satsingsområder. Rektor sitter i styringsgruppen for SOFV på vegne av de diakonale høgskolene i Bergen. SOFV har fra våren 2010 benyttet seg av en av våre førsteamanuenser i 50 % som skal veilede på prosjekter innenfor undervisningssykehjemmene og undervisningshjemmetjenestene. I tillegg har høgskolen fra 2010 gått inn i medfinansiering av en stipendiatstilling ved SOFV med kr ,- per år i 4 år. Haraldsplass diakonale høgskole er fortsatt sentral innenfor videreutvikling av tidligere praksisveiledningsmidler, både i helseforetakene og i kommunene. Høgskolen var bidragsyter inn mot en stor konferanse i Bergen høsten knyttet til Samhandlingsreformen og utdanning. Kurs og oppdrag innenfor veiledning Senter for relasjonsutvikling har utviklet et toårig kurskonsept i Samarbeidsledelse. SeR driver kontinuerlig med veiledning til enkeltpersoner, grupper, staber, ledergrupper og andre arbeidsfellesskap innenfor ulike sektorer. Det pågår et arbeid for ytterligere å profilere SeRs posisjon og tilbud. SeR har arrangert flere dagskurs innenfor tema kommunikasjon og samhandling med ulike oppdragsgivere hovedsaklig innenfor offentlig sektor. Avdelingens kompetanse har i 2010 også vært etterspurt ved konflikthåndtering i organisasjoner. Samarbeid med helseforetak og kommune 7

8 Haraldsplass diakonale høgskole har i 2010 videreført og videreutviklet avtaler med Helse Bergen og Haraldsplass diakonale høgskole. Vi har bidratt i Samarbeidsorganet på rektor/ direktørnivå med helseforetakene gjennom jevnlige møtepunkt. Vi har arbeidet med å utvikle og styrke samarbeidet med Haraldsplass Diakonale Sykehus gjennom å videreføre faste møtepunkt med Haraldsplass Diakonale Sykehus på rektor/ direktørnivå hvert semester. HDS fikk ny direktør høsten 2009, og det er opprettet en god relasjon mellom ledelse ved sykehus og høgskole. Vi har i 2010 arbeidet for muligheten for å styrke samarbeidet med Solli DPS knyttet til etablering av en fellestilling. Solli DPS er meget positiv til dette, og vi har startet arbeidet for å få dette til, antakeligvis fra høsten Vi har i 2010 videreutviklet samarbeidet om en stipendiatstilling med Sunniva Klinikk for lindrende behandling. Høgskolen står ansvarlig for finansieringen av denne, men vedkommende henter data og hospiterer ved Sunniva klinikk for lindrende behandling. Høgskolen har i 2010 vært bidragsyter inn mot nytt sykehus, Nye Haraldsplass, gjennom at rektor har deltatt både i referansegruppe og i styringsgruppen for prosjektet. I 2011 skal høgskolen delta i en prosjektgruppe som skal arbeide med Nye Haraldsplass som utdanningsarena. Rektor har fra høsten 2010 ledet finansieringsutvalget for bygging av nytt sykehus. Vi har i 2010 benyttet noen vikarer som "spissere" stillinger i høgskolen, hvor disse med svært god klinisk kompetanse har hatt ansvar for hovedoppfølging for en del av studentene i praksis. Vi er fornøyd med dette, både i kvaliteten på veiledningen, tilbakemeldingen fra studentene, fra praksissted og fra øvrige vitenskapelig ansatte. I kommunen er det gledelig å registrere at det har kommet flere gode prosjekter ut fra utviklingsmidlene som er relevant både for høgskole og praksisfelt, samt at det blant ansatte i kommunen som i utgangspunktet uttrykte prosjektretthet og ikke bifalt omleggingen av bruk av praksisveiledningsmidler, ser ut til å få gode resultater. Vi tror også at det utstrakte samarbeidet mellom høgskolene i Bergen bidrar til at vi samlet sett får gode resultater ut av dette. Kompetansen på høgskole Kompetanseprofil Vi har de senere årene arbeidet mye for å heve formalkompetansen opp på førstenivå ved høgskolen. Høgskolen har nå samlet sett ca. 34 % førstekompetanse, og vi arbeider for å øke denne prosentandelen ytterligere for å hindre sårbarhet og skape tilfredsstillende kvalitet i høgskolen. Vi ønsker å ha ca. 50 % førstekompetanse på noe sikt. Det var svært gledelig at Herdis Alsvåg ble vurdert professorkompetent i Utlysning av nye stillinger blir alltid lyst ut på førstenivå, og det blir foretatt kommisjonsvurdering til alle faste stillinger. I 2010 har vi ikke hatt noen utlysninger av stillinger. 8

9 Personalpoltiske tiltak Høgskolen har tilbud om felles trening for de ansatte knyttet til SiBs treningssenter som er lokalisert like i nærheten av høgskolen. Det er også en trimkalender som premierer trening på fritiden for de ansatte, og det er stor deltakelse på denne. Det er i løpet av året en rekke sosiale tiltak for de ansatte, delvis initiert av høgskolen, delvis initiert av de ansatte selv. Det gjennomføres månedlige personalmøter med meget god oppslutning. Det sendes jevnlig ut informasjonsmail (ukehilsen) fra høgskolens ledelse. Høgskolen har i 2010 arbeidet med etiske retningslinjer. Administrasjon ved høgskolen Sårbarhet i administrative prosesser Det har i 2010 vært gjennomført flere prosjekter knyttet til å sikre høgskolen mot sårbarhet i administrative prosesser. Høgskolen har i samarbeid med de diakonale høgskolene arbeidet for å se på samarbeid om opptak, bibliotekstjenester samt internasjonalisering. Administrasjonen har i 2010 kartlagt alle arbeidsoppgaver og manglende dublettkompetanse i administrasjonen for å redusere sårbarhet for høgskolen, og stillingsinstrukser er oppdatert på bakgrunn av dette. Nytt studieadministrativt system 2010 har vært preget av overgang fra M- Stas til nytt studieadministrativt system FS. Hele administrasjonen ved høgskolen har vært involvert i prosessen, og det har vært gjort en meget god jobb med dette. Bygg og rammer Romkapasiteten har vært et gjentagende tema ved høgskolen. Våren 2010 økte vi kapasiteten med to grupperom ved innkjøp av såkalte kollokvieøyer. Disse er svært populære blant studentene, og kan fungere både som rekreasjonsareal og grupperom med plass til opp til 16 studenter. Det er i 2010 foretatt støyskjerming mellom lesesal og grupperom etter klage fra studentene om støy fra grupperommet. Det har i 2010 vært gjennomført et arbeid for å benytte bygget i større deler av dagen enn tilfellet var tidligere med å dele dagen i formiddags- og ettermiddagsundervisning. Dette har ført til at dagen har vært strukket lenger, og at kapasiteten på undervisningslokaler har vært langt bedre i Høgskolen har fulgt opp eiendomsforvaltningen ved etablering av kvartalsvise møter. Følgende større saker er løst i 2010: Utvendig rengjøring av høgskolebygget. Skoghogst i bakkant av høyskolebygget Tørr sykkelparkering. 9

10 Vi har nå en god dialog med huseier (Bergen Diakonissehjem) og er i ferd med å revidere husleieavtalen med dem. Den bygningsmessige oppfølgingen er også bedre etter at vi har inngått et samarbeid med huseier om såkalt vaktmestertjeneste. Det er sikret bedre rutiner for innkjøp av IT-utstyr og tilstrekkelig oppfølging av ITadministrasjon gjennom jevnlige møter med IT-leverandør. Velferd Det har i 2010 vært arrangert internasjonale kvelder ved høgskolen, hvor spesielt de som har vært i ulike former for utenlandspraksis har hatt fremlegg for de andre studentene og for hverandre. Studentene har selv tatt initiativet til fagkvelder med bra oppmøte og godt engasjement fra studentene. Høgskolen har en egen studentprest i 20 % stilling finansiert av høgskolen eiere, Stiftelsen Bergen Diakonissehjem. Dette er positivt for høgskolen, og studentpresten har engasjert seg både faglig i diakoniundervisning og i gudstjenestelig arbeid i forbindelse med semesteråpninger og ved avslutning 3. året. Høgskolen har i tillegg en avtale med Senter for sjelesorg Haraldsplass med tilbud om samtale, og studenter benytter seg av denne muligheten. Høgskolen er medlem av Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), og dette sikrer studentene tilgang til en rekke gode velferdstilbud i Bergen som bolig, barnehage, psykolog, karriereveiledning mv. (Se eventuelt Det er åpnet et helt nytt treningssenter i regi av SiB rett nedenfor høgskolen som studentene kan benytte til en rimelig pris. Høyskolen vil i forbindelse med utvidelse av vårt utvekslingsprogram, søke om 5 studentleiligheter i det nye SiB-bygget på Grønneviksøren. Biblioteket Biblioteket ved Haraldsplass diakonale høgskole er en viktig del av tilbudet til både studenter og ansatte, og holder høy kvalitet og får svært gode tilbakemeldinger. Biblioteket er en viktig del av læringsmiljøet, og mer og mer av studiene baseres på søk i databaser og bruk av forskningslitteratur knyttet til skriving av artikler og oppgaver. Hovedbibliotekar er også med i den utvidete ledergruppen til rektor. Samlinger og bruk av biblioteket (Kilde: intern) Statistikk Biblioteket Antall utlån * 5628* 5782* 5708* 5020 Antall fjernlån** Antall innlån Tilvekst Antall bind i samling Ca Ca Ca Trykte tidsskrift Elektroniske tidsskrift Bruk av BIBSYS Ask *Registrerte lån via BIBSYS + manuelle lån. **Lån til andre bibliotek. 10

11 Utlånstallene har holdt seg stabile de siste årene, men siste år har det vært en nedgang. Dette er ikke utventet da utlånstallene av fysisk materiale ellers i sektoren har gått ned siden Det er også økt fokus på skriving av fagtekster både i bachelor i sykepleie og ved etter- og videreutdanningene med dertil hørende krav om å søke i artikkeldatabaser etter nyere forskning. Mye av aktiviteten i biblioteket har gått fra utlån av bøker til nedlasting av artikler i fulltekst Lån til andre bibliotek har steget ytterligere siste året. Dette samsvarer også med den tendensen som en ser i sektoren som helhet. Haraldsplass diakonale høgskole har vært medlem av Helsebiblioteket siden 2008 og får gjennom dette tilgang til oppdatert fagkunnskap innenfor helsefagene. Siden hovedbibliotekar har halv stilling ved Betanien diakonale høgskole, er det naturlig at det initieres et visst samarbeid på administrativ plan mellom de to bibliotekene. Hovedbibliotekar har deltatt i EØS-prosjektet MedLibTrain sammen med 6 andre norske bibliotekarer fra medisinske og helsefaglige bibliotek. Prosjektet heter Become a competent teacher of information skills a professional development program for medical librarians. The joint project between medical librarians in Poland and Norway. Resultatet ble en håndbok som ble publisert i slutten av året, der hovedbibliotekar har vært redaktør av boken sammen med den polske prosjektlederen. Internasjonalisering ved høgskolen Høgskolen har i 2010 fulgt opp tiltaksplan for for internasjonalisering. Høgskolen har en rekke internasjonale avtaler og kontakter, og er et område i sterk utvikling ved høgskolen. Fra høsten 2010 har skolen hatt en internasjonal koordinator i 45 % stilling. I tillegg har høgskolen et internasjonalt utvalg med representanter fra ledelsen, administrativt personale, lærerrepresentanter og studentrepresentanter i tillegg til internasjonal koordinator, som er leder for utvalget. Det styrker det interne fokuset på internasjonalisering. Internasjonalisering er et viktig arbeid og fokusområde for høgskolen, fordi internasjonal utveksling bidrar i det holdningsskapende arbeidet som høgskolen ønsker å være en eksponent for. (Kilde: DBH) Utvekslingsstudenter Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Betanien diakonale høgskole Diakonhjemmet høgskole Haraldsplass diakonale høgskole Høyskolen Diakonova Lovisenberg diakonale høgskole Ca. 50 % av studentene har minst et utenlandsopphold i løpet av studiet. Vi har arbeidet mye med å få til tre måneders opphold som ville synliggjort noe av dette arbeidet, men det har vært krevende å få til på grunn av tilrettelegging av praksisplasser i Bergen. Det er meget gledelig at vi i 2010 har hatt våre første studenter på tre måneders opphold i utvekslingsprogram med Cuba. Dette var svært vellykket, og vil bli fulgt opp i Da vil 11

12 det også mest sannsynlig bli et fullt semester utveksling med Azusa Pasific University i USA, og antall studenter på utveksling vil øke. Tatt i betraktning høgskolens størrelse vurderer vi dette som en god utvikling. Det ble i 2010 signert en Memorandum of Understanding med universitetet i Staffordshire, og har ansatt en professor II fra UK innenfor fagområdet Spiritual Care. Vi har også i 2010 etablert en Erasmusavtale med Staffordshire University. Vi har videreført avtalene med Chirstlijge Hoogschool Ede og Victor Babes University of Medicine and Pharmacy i byen Timisoara i Romania. Våren 2010 var to lærere på lærermobilitet i Timisoara. Vi er sammen med andre diakonale høgskoler fra Norge, Danmark Sverige og Finland i nettverket Norddiakoni. Vi har også vært med å utvikle en felles modul i diakoni innenfor nettverket. I tillegg deltar vi i Nordplus nettverket Trollnet. Haraldsplass diakonale høgskole har vært med å utvikle intensivkurs i kreative metoder i undervisningen". Det har vært et arbeid for å samordne 5 norske høgskoler som sender sykepleierstudenter til Haydom. Det arbeides videre med en eventuell fellesavtale, men høgskolen vurderer nå om vi skal gå videre med hele avtalen. Forskning og utvikling Andel FoU- tid Høgskolen arbeider for å nå målsettingen om å bruke 25 % av de vitenskaplige ansattes stillingsressurs innen FoU-arbeid. Høgskolen nådde 22 % høsten Andel FoU-virksomhet av pedagogisk virksomhet (kilde: Årsmelding) Andel FoU-tid av pedagogisk tid Prosent 17,0 19,0 20,0 20,2 20,0 22,0 Ved tildeling av FoU-tid våren 2010 innførte vi ny praksis der de som får FoU-tid fikk redusert tid til faglig fordypning frå 10 til 5 %. De som ikke har FoU-tid har fortsatt 10 % til faglig fordypning. Nytt av året er ansatt professorer får 40 % og førsteamanuenser får 30 % fast FoU-tid med halvårlig rapporteringsplikt. De andre vitenskaplig ansatte må søke på ordinær måte. Nettverk og samarbeid innen FoU Høgskolen har videreutviklet samarbeidet i Senter for omsorgsforskningssenter Vest der 5 av høgskolens ansatte er aktivt med i forskingsgruppa Omsorgens grunnlag, fenomener og vilkår. Dette er en meget aktiv gruppe i SOFV. Fem av høgskolens ansatte hadde artikler i tidsskriftet Michael nr. 2/10 med hovedtema Omsorg. Flere av våre ansatte har tett kontakt med fagfeller ved Universitetet i Bergen, NTNU, Høgskolen i Bergen, Høgskolen Stord-Haugesund, Høgskolen i Sogn og Fjordane, Betanien diakonale høgskole, Høgskolen i Oslo, Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger, Haukeland Universitetssykehus og Haraldsplass Diakonale Sykehus. 12

13 Nasjonalt deltar vi i nettverk innen palliasjon, grunnlagstenkning i omsorgsforskning og tvang og menneskerettigheter. Videre deltar vi i nettverk knyttet til arbeidslivsforskning innen helseledelse og trivsel. Ansatte ved høgskolen er aktive i Bergen Research Group of Grounded Theory sammen med forskere ved Høgskolen i Bergen og Azusa Pacific University, California. Prekonferansen til 4th International Student Conference on Spiritual Care som ble arrangert ved HDH våren 2009 har resultert i et europeisk nettverk inne Spiritual Care Reseach. Tove Giske, førsteamanuensis ved høgskolen er med i Steering Group sammen med Rene van Leeuwen (Nedeland), Wilfred McSherry (UK), Linda Ross (UK), Aru Narayanasamy (UK) og Donia Baldocchinio (Malta). I studieåret 2009/10 planla Steering Group en multinasjonal undersøkelse av sykepleierstudenters kunnskap, holdninger og ferdigheter i forhold til spiritual care. Spørreskjema ble omsatt til norsk og testet. Pilotstudie ble gjennomført høsten 2010 og en stor internasjonal studie med ca 8 land planlegger oppstart høsten I Norge deltar tre statlige og fire diakonale utdanninger i denne studien, som i Norge er ledet av Haraldsplass diakonale høgskole. NOKUTs kommentar til høgskolens FoU- arbeid NOKUT komiteen påpeker at FoU-arbeidet ved høgskole er godt forankret i institusjonen og at både ledelsen og de ansatte har et reflektert forhold til at FoU skal både styrke praksisfeltet og bidra til fagutvikling. NOKUT merket seg også at høgskolen hadde høy bevissthet om at FoU-arbeidet skulle være forankret i de diakonale grunnverdiene og være relevant for fagområdene. Publikasjonspoeng og formidling Et fokus på publiseringsambisjoner i tildeling av FoU-tid, obligatorisk deltaking i skriveprosessgrupper har ført til klar stigning i publiseringspoenga frå 4,45 i 2008, 6,9 i 2009 og hele 11,06 poeng i Publikasjonspoeng (absolutte tall) Haraldsplass diakonale høgskole 2,0 8,92 4,45 6,883 11,062 3 I 2010 har høgskolen gått ut og sagt at vi forventer ca 2,5 publiseringspoeng pr førsteårsverk i løpet av en toårsperiode, 1,25 per år. Dette har vi oppnådd i Vi vil fortløpende vurdere om dette ambisjonsnivået bør justeres. (Kilde: Internt for 2010/ Forskdok. Tallene for 2010 er ennå ikke klare pga utsettelse i rapporteringsfrist) Publisering per undervisnings-, forskningssstilling/ førsteårsverk Haraldsplass diakonale høgskole 0,10 0,45 0,19 0,30 0,51 4 Høgskolen i Bergen 0,09 0,17 0,15 0,20 Private høgskoler 0,23 0,27 0,30 0,40 Høyskoler 0,21 0,25 0,25 0,30 Universiteter 0,82 0,86 0,88 0,90 3 Interne beregninger ved høgskolen. Tallene for 2010 er ennå ikke klare. 4 Dette er basert på interne utregninger ved høgskolen da tallene for 2010 ikke er klar i skrivende stund. 13

14 Publikasjonspoeng pr. førstestilling fra ( Kilde: DBH) År Diakonhjemmet Høgskole 1,50 1,80 1,43 1,59 Haraldsplass diakonale høgskole 0,91 1,82 0,75 1,01 1,46 5 Betanien diakonale høgskole 1,36 0,59 0,93 0,50 Høyskolen Diakonova 0,89 0,00 1,25 0,56 Lovisenberg diakonale høgskole 0,39 0,74 0,38 0,34 Høgskolen i Bergen 0,40 0,60 0,50 0,70 Høgskolen i Sogn og Fjordane 0,80 0,50 0,40 0,70 Gjennomsnitt diakonale høgskoler 1,01 0,99 0,95 0,80 Gjennomsnitt statlige høgskoler 0,56 0,70 0,72 0,87 Gjennomsnitt private høgskoler 0,90 1,03 1,00 1,25 Gjennomsnitt universiteter 1,58 1,66 1,73 1,82 Haraldsplass diakonale høgskole har hatt en betydelig økning av publikasjonspoeng de siste årene. Høgskolen lå i 2009 på andre plass av de diakonale høgskolene i forhold til publikasjonspoeng både pr ansatt i undervisningsstillinger og pr førstestilling. De offisielle tallene for 2010 er ikke klare, men vi har en god statistikk samtidig som vi vet at de andre diakonale høgskolene ikke har økt. Høgskolen ligger også over gjennomsnittet for både de diakonale og de statlige høgskolene. Det er fortsatt en utfordring for Senter for relasjonsutvikling, som arbeider mye med gestaltveiledning, at de har få poenggivende tidsskrifter å publisere i. Av tabellen under ser vi at høgskolen har hatt en god utvikling i 2010 med et sterkt økende antall publikasjoner/ formidlingsoppdrag. Det kan være at det har vært en viss underrapportering av dette før 2009, slik at veksten ikke er så kraftig som antydet her. Men vi vet at det har vært en god vekst knyttet til dette. (Kilde: Årsrapporter for høgskolen/ DBH/ Forskdok) Publisering og formidling Fagfellevurderte artikler i Vitenskapelige tidsskrift Artikkel i vitenskapelig antologi Vitenskapelig monografi Sum publikasjoner DBH Artikkel i vitenskapelig tidsskrift Artikkel i fag-/bransjetidsskrift/ populærfaglige tidsskrift Vitenskapelig antologi/fagbok Kapittel i bok Rapport i institusjonsserie* Bidrag konferanse/foredrag Andre typer formidling/intervju Sum publikasjoner og formidling 5 Det samme som fotnote

15 Formidlingsarenaer i 2010 Høgskolen var aktiv bidragsyter på Forskningsdagene Høgskolen er positiv til formidling av kunnskap også gjennom fagtidsskrift og lignende, men ser at vi er oppatt av at de ansatte som får tildelt FoU- midler skal publisere i vitenskapelige poenggivende tidsskrift. Høgskolen har arrangert flere kurs i Kunnskapsbasert praksis for praksisfeltet Høgskolen har etablert sitt institusjonelle arkiv og begynt å publisere noe gjennom dette. Høgskolen arrangerer ved en av sine professorer jevnlige lesegrupper for ansatte ved høgskolene i Bergen, med god deltakelse. Høgskolen har utstrakt bruk av gjesteforelesere i forbindelse med de ordinære undervisningstilbud knyttet til spisskompetanse som ikke er representert i fagstaben på permanent basis. I forbindelse med hver semesteråpning har vi en gjesteforelesning som er åpen for alle studenter og ansatte. Dette er populært og godt besøkt av alle i målgruppen. Alle ansatte blir oppfordret til å delta på konferanser med bidra, og mange har foredrag og paperpresentasjoner. Nøkkeltall Driftsutgifter per 60 studiepoeng (Kilde: DBH per ) Driftsutgifter per 60 studiepoeng Haraldsplass diakonale høgskole Høgskolen i Bergen Private høgskoler Høyskoler Universiteter Vi mener at høgskolen bidrar til god forvaltning ved kostnadseffektiv drift samtidig som det er fokus på høy kvalitet i utdanningen. Vi har de senere årene gått i balanse med unntak av 2009, parallelt med fokus på kompetanseheving, økt publiseringsaktivitet samt utvikling av nye unike studietilbud. Forholdstall student/ lærer ved Haraldsplass diakonale høgskole (Kilde: DBH) Studieprogram Haraldsplass diakonale høgskole 17,7 19,7 17,8 19,2 17,8 Betanien diakonale høgskole 15,8 15,5 16,6 17,5 15,6 Høgskolen i Bergen 14,2 13,3 13,3 14,7 15,8 Private høyskoler 20,8 19,1 19,1 19,6 18,3 Høyskoler 16,2 16,1 16,0 17,3 17,2 Universiteter 16,5 15,8 15,6 16,0 8,2 Haraldsplass diakonale høgskole ligger på en effektiv utnyttelse av ressursene hvis vi ser på forholdstallet student/ lærer, sammenlignet med de aller fleste institusjoner det er naturlig å sammenligne seg med. 15

16 Foreløpig resultatregnskap for 2010 Resultatregnskap 2010 regnskap 2009 Driftsinntekter Foreløpig regnsk 2010 Statstilskudd over kap. 272 og Offentlige tilskudd for øvrig Leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn, feriepenger, honorarer m.v Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Refusjoner trygdeytelser ( ) ( ) Sum lønnskostnader Leiekostnader Øvrige driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat ( ) ( ) Finansinntekter Renteinntekter Andre finansinntekter Finanskostnader Rentekostnader Resultat før disposisjoner ( ) Årsoverskudd/underskudd ( ) Balanse: Balanse 2009 Balanse 2010 Eiendeler Kontanter, bank- og postinnskudd Andre kortsiktige fordringer Sum omløpsmidler Maskiner, verktøy, inventar og lignende Sum anleggsmidler Gjeld og egenkapital Skyldig skattetrekk og arbeidsgiveravgift Påløpte, ikke forfalte lønninger, feriepenger, honorarer Forskudd fra studentene/tilsk.kunnskapsdep Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Regnskapsmessige avsetninger (pensj.forpl.) Sum langsiktig gjeld Sum egenkapital

17 Det har i 2010 vært en inntektssvikt på ca. 1, 2 millioner kroner for høgskolen totalt, men da med en reduksjon i kostnader på tilsvarende, slik at regnskapet gjøres opp i balanse og i tråd med bunnlinjen i budsjettet. Oppsummering Haraldsplass diakonale høgskole har på mange måter hatt gode prosesser og gode resultater i Vi vurderer måloppnåelsen som god. Vi har gjennom kompetansehevingstiltak sikret god tilgang på kompetanse i høgskolen og er ute av den med kritiske sårbarheten. Høgskolen er i rute i forhold til arbeidet med institusjonsakkreditering. Hovedfokus i 2011 blir fokus på samarbeid og arbeidsdeling med andre utdanningsinstitusjoner, samt sikre at driften går i balanse. Høgskolen ønsker å bidra til samfunnsrelevant FoU innenfor våre fagområder, men ser store utfordringer i årene som kommer dersom høgskolen ikke blir tilført midler til stipendiater. Vi ønsker å være en stolt høgskole, og det gode arbeidet som drives ved høgskolen gir oss også god grunn til å være akkurat det. At vi i 2010 skulle oppnå det store strategiske målet for perioden var svært gledelig, og gir høgskolen en stor grad av frihet til videreutvikling. Vi ønsker nå på basis av det arbeidet som er gjort, å styrke oss innenfor våre fagområder og være en tydelig verdibevisst aktør innenfor norsk høyere utdanning. Råd og utvalg ved høgskolen 2010 Høgskolestyret Terje Steen Edvardsen (leder) Astrid Byrknes (nestleder) Hein Anders Kvalheim Helge Taranrød Elisabeth Müller Lysebo Anne Gine Hestetun Jorunn May Johnsen (1. vara) Margareth Bondevik (vara) Astrid A. Vilsvik (vara) Åse Gammersvik (ansattes representant) Åse Madsen (ansattes representant) Kjell Arne Aarheim(ansattes vara) Henny Fauske (studentrepresentant) Anna Gjertsen (studentrepresentant) Silje Stople(studentrepresentant vara) Miriam Haaland (studentrepresentant vara) 17

18 Kvalitets- og læringsmiljøutvalget Fra Avdeling for sykepleie og helsefag: Britt Haugland vararepresentant: Britt Moene Kuven Fra Senter for relasjonsutvikling: Morten Lystrup (leder i perioden ) vararepresentant: Kristin Meyer Fra administrasjonen: Fra ledelsen: Sekretær: Studentrepresentanter: vararepresentanter: idsel Haaland vararepresentant: Inger Taule Bjørkhaug Jørn-Henning Theis vararepresentant: Ingrid O. Torsteinson Åse Gammersvik kvalitetskoordinator Tone Lise Neumann, 3. år Renate Ringheim (3. år) Solveig Nessen (2. år) Olufine Skretting (1. år) nestleder Marianne Stanghelle (3. år) Kjersti Gjerustad (2. år) FOU-utvalget Medlemmer: Studentrepresentant: Avd.leder (ASH): Rektor: Vararepresentanter: (ansatte) Vararepresentant: (studenter) Herdis Alvsvåg (ASH) Espen Braathen (SeR) Oddvar Førland (ASH) Tove Giske (ASH) Irene Hunskår Karen Louise Pedersen (ASH) Kjell Arne Aarheim (ASH) Juni Reigstad Ruud 1.år Ingrid Torsteinson Jørn-Henning Theis (leder) Kristin Tuven (ASH) Morten Lystrup (SeR) Rasmus Lassen (for avdelingsleder ASH) Ida Grindland, 2 år 18

19 Arbeids- og miljøutvalget (AMU) Medlemmer Varamedlemmer Jørn-Henning Theis rektor Avd. leder Ingrid O. Torsteinson Haakon Georg Moe administrasjonsleder Avd. leder Rasmus Lassen Jane Molvik hovedvernombud Greta Halseth Berit Bårdsen Espen Braathen Eksamen og bacheloroppgaveutvalg Medlemmer: Jarle Blindheim Linda Øye Berit Bårdsen Margareth Haukom + faglærer som har utarbeidet eksamensoppgaven Varamedlem: Karen Louise Pedersen og Espen Braathen. Administrasjonsleder er eksamensansvarlig og leder for utvalget, sørger for møteinnkallinger og tilbakemelder etter saksbehandling i utvalget. Klagenemnd Leder av klageutvalg: Vara: Medlem: Vara: Medlem: Vara: Byfogd Beate Blom Tingrettsdommer Håkon Rastun Hildur Kleppe, Høgskolen i Bergen Anne Kari Skøien, Høgskolen i Bergen Kari Anne Einarsen Margareth Haukom Studentrepresentanter oppnevnt av studentrådet: Medlem: Maja Dreyer Vara: Helga Irene Karstad Skikkethetsnemnd Institusjonsanansvarlig og Avdelingsleder for Avdeling for sykepleie og helsefag: Ingrid O.Torsteinson Studieleder Bachelor i sykepleie: Faglig ansatte: Fra praksis: Margareth Haukom (institusjonsansvarlig fra h 2010) Karen Louise Pedersen Åse Gammersvik Åse Herfindal Randi Jacobsen 19

20 Eksternt medlem med juridisk embedseksamen: Annlaug Børve tlf jobb Administrasjonen har fullmakt til hver høst å oppnevne to studentrepresentanter med vararepresentanter for et studieår av gangen. Studentrepresentanter: Vara: Henny Fauske Helga Irene Karstad Maja Dreyer Studentrådet vår 2010 Funksjon Navn År Leder Therese Østvik 1. år Nestleder Renate Ringheim 3. år Kasserer Anne Lund 2. år Sekretær Benedikte Larsen 1. år Arr. komite Linn Indrehus 3. år Arr. komite Henny Fauske 2. år Arr.komite Kaja Birkeland Theis 1. år Studentrådet høst 2010 Funksjon Navn År Leder Henny Fauske 3. år Nestleder Anna Gjertsen 1. år Kasserer Kristine Dagsland 3. år Sekretær Miriam Haaland 2. år Arr. komite Silje Stople 2. år Arr. komite Andrea Mathisen 1. år Arr.komite Claire Falck Dracup 3. år Internasjonalt utvalg Medlemmer: Studentrepr.: Vararepr: Britt Haugland (leder) Margareth Haukom Åse Gammersvik Inger Bjørkhaug Ingrid Torsteinson Eivind Sjursæther 3.år Anne Line Granamo, 2. år Cecilie Eikestad 20