Laglederperm. Hauger Bandyklubb Kontakt: Florentin Elger, Tel: , Mail: INNHOLD

Transkript

1 INNHOLD Frmål med denne permen... 2 DEL Hauger Bandyklubb histrie... 3 Bandyhistrie... 3 Klubbens visjn, mål & verdier... 4 Organisasjn g kntakter... 6 Klubbens g lagenes øknmi... 6 Alderstrinn er bandy er bandy... 8 Fasiliteter, åpningstider g utstyr DEL Laglederens rlle & ansvar DEL Lagleder verktøy Agenda fr Lag-/Freldremøter Kartlegging av freldreressurser Lagliste fr sesngen, serien eller enkelte kamper mal Lagplan fr året mal Trening Utstyr lagbag Spillervettregler Freldrevettregler Kamp- g Treningsliste Huskeliste fr kamper Skader under kampen Evaluering av avsluttet sesng APPENDIKS 1: Dugnadsrdninger APPENDIKS 2: Klubbens Vedtekter (stand Juni 2010) APPENDIKS 3: Bandyregler side 1 av

2 Frmål med denne permen Hauger Bandyklubb er en freldredreven klubb g er avhengig av freldrenes innsats. Ryggraden til Hauger Bandyklubb er Laglederne. Hvert lag har èn lagleder g èn stedfrtredende lagleder/materialfrvalter. De aller fleste laglederne er freldre sm har et barn på det laget de leder. Freldrene har fte ikke spilt bandy selv, g kan føle seg usikker på en slik rlle. Det er det ingen grunn til, spesielt fr de yngre lagene. Mange freldre uten nen bandy bakgrunn har tatt lagleder rllen g har ledet sitt lag på en utmerket g frbildlig måte. Rllen innebærer ikke alt fr mange timers innsats g det er gøy å være tett invlvert i barnas utvikling. Det du trenger å vite står i denne lagleder permen. en er primær laget fr nye lagledere sm er usikker på hva rllen innebærer, hva de skal gjøre g hva Hauger Bandyklubb legger inn i rllen. Laglederen vil erfare at hun/han har et avgrenset ansvarsmråde, at laglederen får støtte fra klubben g at nen ppgaver kan deles med andre freldre på laget man leder. Lagleder permen er ikke ment å måtte leses fra perm til perm, men skal fungere sm et ppslagsverk. Seksjner kan leses uavhengig fra hverandre g nen mråder er mer detaljert enn andre. Innhldet er ment sm en støtte g en velment veiledning. Hvis laglederen ønsker å utfylle rllen sin på en annen måte, kjøre andre aktiviteter g bruke andre verktøy så er du hjertelig velkmmen til å gjøre det. Det viktigste er at barna trives g at lagene har et bra samhld. Del 1 av dette dkumentet gir en intrduksjn til Hauger Bandyklubb g Bandy generelt (fr dem sm ikke er kjent med den fra før). Del 2 beskriver Laglederens ppgaver g avgrenser den mt andre rller i klubben. Del 3 innehlder mer detaljerte beskrivelser g lister pp hjelpemidler sm laglederen kan benytte seg av. Appendiksen innehlder en del detalj dkumenter sm er fr den spesielt interesserte eller sm trenges i andre sammenhenger. side 2 av

3 DEL 1 Hauger Bandyklubb histrie Hauger bandyklubb (HBK) ble etablert 3 september 1984 av en gruppe freldre på Hauger. De første årene var grusbanen bak Rsenvilde videregående skle HBKs hjemmebane. Etter nen år ble klubben flyttet til nye Hauger Idrettspark g har siden da hatt dette sm hjemmebane. HBK har i dag et fint miljø g et bredt bandymiljø fra 1.divisjnslag til bandyskle. Pr. 1/8-10 har klubben 184 medlemmer hvrav 112 er aktive. Fr sesngen 2010/11 har klubben 6 lag i krets g NM spill; A-lag, Gutt (i samarbeid med Høvik), 2 småguttlag, Lillegutt 99 g Minigutt 00. I tillegg har klubben spillere g spillere. Sesngens ambisjner er å hlde A-laget i 1. divisjn, kjempe m NM sluttspill fr gutt g smågutt, øke rekrutteringen i de yngre lag fra 2000 g yngre. Alle lag vil i sesngen bli trent av klubbens ungdm. Freldrene vil stå fr lagledelse g materialfrvaltningen. I inngangen av sesngen har klubben søkt etter en ungdmstrener fr våre gutt- g smågutt lag. Det har vi dessverre ikke klart å få til. Herav har vi inngått samarbeid med Høvik fr vårt guttelag. Klubbene har funnet frem til et fint pplegg fr denne sesngen. Bandyhistrie Bandy ens røtter har frskjellige frmer g frskjellige navn i mange deler av verden: Histrikere nevner fransk «hcquet», irsk «hurling», sktsk «shinty», engelsk «hawkey» g «hckey», walisisk «bandy» g islandsk «knattleikr». Bandy ble spilt på sletter smmerstid g på is vinterstid. Det walisiske rdet «bandy» er muligens hentet fra det teutniske «bandja» (en krket kjepp). I bken «Sprts and Pastimes» fra 1801 beskriver Jseph Strutt bandykølla sm «the bandy», (pl. bandies) g skriver m et spill kalt «bandy-ball» fra det 13. århundre. Bury Fen er vuggen til det mderne spillet på is, g det kan dateres tilbake til ca. 1750, med Bury Fen Bandy Club sm den mest kjente klubben. Enkelte velkjente ftballklubber (Sheffield United (pprinnelig Sheffield Sutherand and Bandy Club, 1855) g Nttingham Frest, 1865) hadde «bandy» i sine navn. Den første bandykamp mellm t Lndn-lag ble spilt i Reglene ble skrevet ned i 1891 da «Natinal Bandy Assciatin» ble stiftet i England. Bandy er frløperen til ishckey, g det var ikke ne klart skille mellm de t idrettene fram til tallet. Videre har bandy gså slektskap til innebandy g landhckey. De t sistnevnte idrettene er rganisert i Nrge sm særidretter under Nrges Bandyfrbund. Bandyspillet, eller «hckey på is» ble intrdusert i Sverige i februar 1894 av en Bury Fen-spiller ved navn C. G. Tebbutt, sm gså rganiserte den første internasjnale kamp i 1891 mellm Bury Fen g nederlandske Haarlem. Svensken Clarence vn Rsen startet den første svenske klubben i Stckhlm i Organisert bandy frekm i en viss grad i Sveits, Tyskland g Nederland i årene. Russland intrduserte bandy i 1888, Nrge i 1903 g Finland i Sprten inntk sin nåværende frm i 1955 da det fr første gang ble internasjnal enighet m reglene, Det Internasjnale Bandyfrbundet (IBF) ble stiftet, g VM spilt fr første gang. «Bandy» g «Hckey» sm benevnelse ble brukt parallelt i mange år. Et britisk flåtelag spilte i årene ppvisningskamper i USA, g de amerikanske lagene kunne bare stille med syv spillere. De hadde plunder med å treffe ballen, g skar en skive av den, altså en puck. Dermed var avleggeren ishckey skapt. side 3 av

4 England vant det åtte nasjner stre Eurpean Bandy Champinships i 1913, men etter første verdenskrig frsvant interessen i Mellm-Eurpa g England. Fra 1920 g i mange år framver var det kun Nrge, Sverige, Finland g Russland sm frtsatte å dyrke sprten. Bandy er i dag så gdt sm ukjent i England. Nrgesmesterskap ble arrangert fra g med Den 17. ktber 1920 møttes ni klubber i Kristiania, g de vedtk å danne et eget frbund. Navnet ble Nrges Ishckeyfrbund. De ni klubbene var: Drafn, Drammens Idrettsfrening, Frigg, Hasle, Kjapp-Rjukan, Mercantile, Rapp-Trndheim, Ready g Trygg. I 1929 ble navnet endret fra Nrges Ishckeyfrbund til Nrges Bandyfrbund. I 1934 ble Nrges Ishckeyfrbund stiftet, g idrettene bandy g ishckey ble helt skilt fra hverandre. I 1945 hadde Nrges Bandyfrbund 150 klubber med i alt 6900 medlemmer. Til trss fr at bandykretser g -klubber var etablert ver stre deler av landet, var det i Drammensmrådet g Oslmrådet at idretten st sterkest. I årene var samtlige nrgesmestre g finaledeltagere fra disse mrådene. Det internasjnale bandyfrbundet har de siste årene fått stadig flere medlemsland, g har i dag 25 medlemmer. I det siste verdensmesterskapet fr menn deltk 13 land: Finland, Hviterussland, Kazakhstan, Nrge, Russland g Sverige spilte i A-puljen. Estland, Latvia, Mnglia, Nederland, Ungarn, Canada g USA spilte i B-puljen. Russland g Sverige er fr tiden de beste nasjnene. Her gir vi en liten avgrensning til ishckey (sm de fleste kjenner kanskje til litt bedre) sm er litt viktig fr å frstår eller frmidle til andre hvrfr man velger bandy fremfr ishckey. Fr de fleste er det kanskje viktigst at Bandy er en gentlemen sprt uten krppskntakt (mens ishckey tillater harde takklinger av mtspilleren på isen eller mt vantet g mange syns en rdentlig slåsskamp tilhører sprten) Fr det andre er bandy faktisk raskere en ishckey pga. den stre banen (ca. dbbelt så str sm ishckey) der farten blir større Den tredje stre frskjellen er at man må har mye større uthldenhet g styrke i bandy i frhld til ishckey pga. at hver av de t mgangene varer helle 45 min (mens det er bare 20 min i ishckey g ttalt bare 60 min spilletid), spiller bytter skjer ikke så hyppig sm i ishckey (det sitter fte 3 kmplette lag på innbytterbenken g det byttes mye ftere, i 2-3 min takt) Interessante bandy linker Engelsk vide intrduksjn til bandy Vide verdensmesterskap Vide verdensmesterskap Vide Ready Cup jenter Vide barne bandy Wikipedia m bandy Livekamper fra Ksa-Cup på Hauger&Stabækkbanen Nrsk bandyfrbund Akershus bandykrets Internasjnal bandyfrbund Svensk bandyfrbund Klubbens visjn, mål & verdier Visjn Å være den Bandyklubben i Bærum vest fr alle! (alder g kjønn) g sm har naturlig ettertraktet klubbengasjement side 4 av

5 Klubbens struktur HBK s Ansvarsfrdeling 1. Ksa Open 1. Utstyr 2. Slipemaskin 1. Klubbhuset 2. Søndager 3. Tilsynsvakt Det indre liv Aktivitet 1. Smågutt 2. Gutt 3. Trenere 4. Dmmere 1. Knøttene 2. Minigutt 3. Lillegutt 4. Jentelag 1. A-lag 2. Old Bys 2010 Oppgaver 1. Ksa Open 2. Bandy Alliansen 1. Drakter, bukser g strømper 2. Keeperutstyr, køller g baller 3. Slipemaskin g skøyteutleie 4. Salg av HBK effekter 1. Klubbhuset 2. Søndager 3. Tilsynsvakt Det indre liv Aktivitet 1. Ungdmstrener 2. Freldre - engasjement 3. Trener- g dmmerpplæring 1. SFO istrening 2. Bandysklen fra ktber 3. 7 er lag 4. Jentebandy 5. Freldreengasjement 1. Rekruttering 2. Trener g treninger 3. Ssialt side 5 av

6 Organisasjn g kntakter Styret: Medlem telefn stilling Per Hagberg Leder pst@haugerbandy.n Flrentin Elger Nestleder pst@haugerbandy.n Tr Sigbjørn Pundsnes Sprtslig Ansvarlig sprt@haugerbandy.n Iulian Laslau Ksa 2012 ksa@haugerbandy.n Sissel Fløystad Øknmi knmi@haugerbandy.n Synne Lill Andersen Kisk g drift drift@haugerbandy.n Lagledere: Lag lagleder telefn A-lag Stein Bjørseth alag@haugerbandy.n Junir Søren Swendsen junir@haugerbandy.n Gutt Per Hagberg gutt@haugerbandy.n Gutt Stein R. Mshuus gutt@haugerbandy.n Smågutt Ingrid Hlm smagutt@haugerbandy.n 2000 Flrentin Elger lag2000@haugerbandy.n 2001 Kent Jespersen lag2001@haugerbandy.n 2001 Jørgen Åstrøm lag2001@haugerbandy.n 2002 Cathrine Elger lag2002@haugerbandy.n 2002 Eirik Vik lag2002@haugerbandy.n 2003 Nils Jørgen Zapffe lag2003@haugerbandy.n 2004 Ola Janssn lag2004@haugerbandy.n 2005 Stian Smith lag2005@haugerbandy.n 2006 TBD TBD lag2006@haugerbandy.n Bandysklen Tr Sigbjørn Pundsnes bandysklen@haugerbandy.n Klubbens g lagenes øknmi Medlemsavgift g dugnader (f.eks. dugnader, vakter etc.) er den viktigste inntektskilden fr klubben g sm skal dekke kstnadene ved å drive klubben g lagene. I tillegg kmmer bl.a. støtterdninger fra kmmunen, spnsrinntekter g inntekter fra Ksa Cup. Typiske kstnader fr et lag er spillerdrakter, treningsmateriell, baller, frsikring, isleie, cupavgifter, kntingenter g avgifter til Nrges Bandyfrbund g Akershus Bandykrets, dmmerbetaling, andel av baneutstyr, andel av slipemaskin, mv. Klubben står fr regnskapsføring både fr de enkelte lag g styret. Hvert lag må i begynnelsen av sesngen lage en lagplan fr sesngen sm gså innehlder hvilke kstnader sm vil påbeløpe (f.eks. hvilken cup er laget ønsker å delta, serie, behv fr nye drakter etc.). Lagene må ikke drives med underskudd uten at det freligger planer fr hvrdan dette evt. skal dekkes inn. Hvis det ikke freligger en årlig plan fr et lag må hver utgift avklares med en av klubbens styrerepresentanter. Fraværet av en årlig lagplan sm er avstemt på frhånd med en av klubbstyrets representanter kan føre til at frespørselen må avvises. side 6 av

7 Alle spillere til g med 12 år er frsikret via Nrges Bandyfrbund. Fra g med 13 år må det betales egen lisens/frsikring. Klubben tar seg av dette. Sm nevnt er medlemsavgiftene g dugnader/vakter en vesentlig del av inntektene til klubben. Laglederne ppfrdres til å minne freldre g spillere m viktigheten av medlemsavgiften. Videre ønsker vi at laglederne aktivt ber freldre på laget å stille til vakter. Alderstrinn Alderstrinn Max 9 år Max 10 år Max 12 år Lilleputt lagnavn treningsfrm regler kamper spilletid ønsket spiller pl Knøtt Minigutt Lillegutt Bandyskle 7 er bandy enkelte Cup er 2x25min Max 15 år Smågutt 2x30min 25 Max 17 år Max 20 år Over 17 år Gutt Junir Senir / A-laget trening 11 er bandy Serie & enkelte Cup er 2x40min 2x45min Over 35 år Old Bys 2x30min 20 Kampreglement av Nrges Bandyfrbund, 29 Regler fr de aldersbestemte klasser : "spillerne må ikke ha fylt...år ved årsskiftet i inneværende sesng" Hver lagleder kan be klubben m å få tilsendt en lagliste med de navn sm er registrert i klubbregisteret g sm faller i aldersgruppen til det laget man leder. 7 er bandy Sm man ser under Laginndeling, så er det et skille mellm barn sm spiller pp til 12 årsalderen g barn/vksne fra 12 år g ppver. I dette kapittelet intrduserer vi hvrdan de yngre spiller det vi kaller 7 er bandy. Hauger Bandyklubb har et strt ansvar fr å legge frhldene til rette fr alle sm ønsker å spille bandy i klubben. Et nært samarbeid med freldre er en frutsetning fr at dette skal lykkes. Det kreves et engasjement fra freldre fr at 7 er lagene skal fungere både sprtslig g ssialt. 7 er bandy er freldredrevet. Det vil si at freldre må ta ansvar fr laget, treninger (sm gjennmføres av trenere) g kamper. Klubben gir alle freldre sm ønsker det, mulighet fr aktivitets- g trenerkurs. 7 er bandy skal være lekbetnt. Tpping skal ikke frekmme g alle spillere skal ha likt tilbud g like mye spilletid. Det skal legges vekt på trivsel, trygghet g glede. Kampresultater må ikke vektlegges på disse side 7 av

8 alderstrinnene. Det skal arbeides fr å utvikle individuelle ferdigheter gjennm enkle tekniske øvelser g mye istrening. Mye spill på små baner med få spillere på hvert lag er gså gunstig fr denne utviklingen. Det er viktig gså å ppfrdre til aktiv lek på skøyter utenm treningstiden (lørdagens publikumstider). 7 er bandy spilles på 1/3 av den nrmale bandybanen. Banene har kun vant på langsidene. Hvert lag spiller med 6 utespillere pluss en keeper. Lagstallen bør ha 9-12 spillere, slik at innbytte kan skje ved kamper g at fullt lag til enhver tid kan stilles til kamper. Dersm laget er svært strt, kan det være praktisk å innføre spillefri fr nen. Dette må selvfølgelig gå på mgang, slik at alle blir likt berørt. Et annet alternativ er å melde på 2 lag til enkelte Cup er eller å dele hele laget i t (g vurdere å utnevne en ny lagledere fr det nye laget). Ved sesngstart g på andre stre begivenheter bør alle få delta. Reglene fr dømming på liten bane følger strt sett reglene fr dømming på str bane. Dømming utføres av egne dmmere (ikke freldre på stedet). Dømming må imidlertid tilpasses ferdighetene g kunnskapene til de yngste lagene g vil derfr i realiteten bli praktisert mer liberalt. Det viktigste er at spillerne blir kjent med reglene g pparbeider respekt fr disse. Dmmeren bør ved avblåsning frklare tydelig hvrfr avblåsningen er skjedd. Alle spillere skal føres pp på et lagskjema sm leveres til sekretariatet senest 30 minutter før kampstart. Ved turneringer levers lagskjema bare før første kamp. Skjemaene finnes på hjemmesidene til Nrges bandyfrbund g hs dem sm gjennmfører cupen/turneringen. Dette er nen av de viktigste reglene ved seriespill på liten bane: Vant legges ut på hver langside (legg gjerne èn vant eller plstring på hver av sidene av mål i tillegg, et gdt stykke bak linjen, g kun av praktiske grunner fr å stppe ballene) 7 spillere, hvrav en målvakt Ubegrenset antall innbyttere Spilletid 2 x 25 min Offside benyttes ikke Crner tas sm innslag/frislag g mtspillerne behøver ikke stå bak linjen ved innslaget. Eldste Lillegutt tar vksen crner Innslag tas dersm ballen går ut ver langsiden Frislag gis bla. ved kølleslag på skøyter, liggende g knestående spill, spill uten bandykølle, stpp av ballen med hånden, høy kølle (brysthøyde), kasting av køllen, heading g generelt farlig spill Mål kan ikke gjøres direkte fra avslag, crner, direktekast fra målvakt eller innslag Straffe gis kun i svært spesielle situasjner Utvisning bør ikke frekmme (dmmer gir tilsnakk) 11 er bandy Sm man ser under Laginndeling, så er det et skille mellm barn sm spiller pp til 12 årsalderen g barn/vksne fra 12 år alderen. I dette kapittelet intrduserer vi hvrdan de eldre spiller 11 er bandy. Første år med 11 er bandy er det året barnet fyller 13 år. Fr 11 er bør spillestallen ha spillere + 2 keepere. Klubben ønsker å tilrettelegge det slikt at alle sm ønsker å spille 11 er bandy skal ha velkvalifiserte trenere. Det betyr at vi ønsker å gå ver fra ungdmstrenere til mer erfarne trenere. Dette viser deg imidlertid vanskelig å ppnå i praksis, g i enkelte tilfeller må vi frtsette med ungdmstrenere. Laglederen g freldre frtsetter med sitt ansvar rund laget g fr kampene. side 8 av

9 De t første årene på 11 er bandy er en tilvenning g mdningsprsess. Det er ønskelig at disse årene brukes til å frberede en spissing av aldersgruppen avhengig av ambisjner g talent. Det betyr at spillere sm ønsker det, vil få et utvidet treningstilbud. Fra 15 års alderen kan klubben sette krav til sprtslige prestasjner, engasjement g innsats fra utøverne. Klubben må tilrettelegge fr ssiale arrangement slik at alle føler seg velkmmen. Samtidig bør det etableres et eget talentutviklingsprsjekt fr spesielt talentfulle spillere. Det skal være stas å spille på Hauger. Arbeidsppgaver r rller (psisjner) i laget Det er ulike definisjner/betegnelser av de ulike plassene på et 11 er lag. Arbeidsppgaver g rller i laget kan defineres sm: Spiller / Rlle / Psisjn Arbeids Oppgave Keeper Liber Back Half Back Midtbane Dirigerer spillet Igangsetting av spillet Være sjef i feltet Være sjef i frsvaret Sikkerhetsventil Rense unna Bestemme høyde på banen Vende spill (med marginer) Bryte spillet Markering Understøtte Rense unna Enkelt spill (ikke delta fr mye i spillet ved å ha ballen) Krige Skjære av utkast fra mtstanders keeper Markering Bestemme brytingspunkt Sette stpp Ikke rygge når vi har styring Dekke pp yte diagnalt Være ffensiv Markere midtfelt Skjære av utkast fra mtstanders mål Styre ut mt vant side 9 av

10 Spiller / Rlle / Psisjn Arbeids Oppgave Angrep Krdinere med de andre på midten Jbbe helt hjem Ikke frsvinne fra midtfelt Ha rett høyde på banen Avskjære utkastmuligheter fr mtstanders keeper Sette i gang styring Bestemme til hvilken side vi styrer spillet Ikke ta fr krte svinger, jbbe med skulderen mt mtstanderen Fullføre styring side 10 av

11 Fasiliteter, åpningstider g utstyr Kartet under viser Hauger Bandyklubb g fasilitetene sm dispneres 1. Klubbhuset Klubbhuset eies av Bærum Kmmune g leies av HBK. Lkalene kan dispneres etter avtale med klubbstyret fr lagmøter, freldremøter, sesngavslutninger etc. kan gså leies fr private bursdagsfester g lignende Klubbhuset fungerer sm inngang under publikumstider der klubben krever inngangsbilletter sm klubben kan dispnere til ungdmsarbeidet Klubbhuset fungerer gså sm kisk under publikumstider g kamper/arrangementer med et fult utstyrt kjøkken g et strt pphldsrm Her finnes gså et rm fr Utleie av Utstyr (skøyter, hjelmer g køller) til vannlig publikum g barn i bandysklen Slipermmet. Slipemaskinen er meget kstbar g kan kun brukes av laglederne eller materialfrvalterer sm har fått innføring g undervisning (slipediamanten kster flere tusen krner g ødelegges lett ved uriktig bruk). Deretter kan laglederen slipe skøytene til laget. Hvis du ikke har fått innføring tar kntakt med en i klubbstyret fr å avtale tid på klubbhuset. side 11 av

12 Utstyrsrmmet. Her står lagbagene, varmefrakker g hjelpemidler til treningen. Hvert lag har en egen lagbag sm er markert med årgangstallet til laget. Lagbagen innehlder keeperutstyr, draktene g nen reserve halsbeskyttere Nøkkel til klubbhuset kan hentes på driftskntr (garasjen til ismaskinen) hs det kmmunale persnalet. Nøkkelen kvitteres ut g inn. Det finnes 2 innganger til klubbhuset. Èn fr publikum fra utsiden av anlegget på vestsiden av klubbhuset (mt Plantasjen). Den brukes under publikumstiden. Den andre inngangen er mt kunstisbanen på østsiden av klubbhuset 2. Garderbene Bandygarderbene befinner seg i hvedbygning (ishallen). Det er 4 garderberm (brteg hjemme-lag) g sm er reservert fr bandylagene. Der er de sm ligger på østsiden av garderbemrådet eller de til høyre når man kmmer inn gjennm hvedinngangen til Ishallen (autm. skyvedør frtsett inn i ishallen tar andre dør til venstre de 2 garderbene til høyre er bandy garderbene) Det finnes en direkte utgang til bandybanen (uteisen) fra garderbene sm er belagt med gummimatter helt fram til isen Garderbene er utstyrt med dusj g talett i hver garderbe Lagene (laglederen) skal etterlate garderbene i ryddig stand 3. Bandybane utstyr 4. Ishall Vantene g målene er lagret i utstyrsgarasjen ved siden av klubbhuset Vantene skal befinne seg på vgna med siden med klsser pp. Lagene (laglederen) skal sette ut/rydde tilbake utstyret før/etter hver kamp Om høsten (når uteisen ikke er lagt enda) dispnerer Hauger Bandyklubb istimer inne i ishallen fr enkelte lag, bandysklen g SFO Hauger Bandyklubb har ingen tilknytning til kisken i ishallen. Kisken drives av Jutul ishckey Hauger ishall eies av fire idrettsklubber: IL Jutul 5 aksjer, Bærum Skøyteklubb 1 aksje, Hauger Bandyklubb 1 aksje, g ABBIR 1 aksje. Isanlegget (inne g ute) drives av Bærum kmmune. Hauger Bandyklubb leier isen av g frhlder seg ellers til Bærum Kmmune ang. isen g garderbene. 5. Åpningstider & Treningstider Den mest ppulære publikumstiden er søndager midt på dagen (kl 11:30 til 14:30). Åpningstider ligger ute på nettsiden til Bærum Ishall: eller Her er banen vanligvis delt i t. på den ene halvdelen er det fri skøyting mens på den andre er det tillat med mål g køller slik at kmpisgjenger (eller deler at våre bandylag) kan spille bandy 6. Utstyr Bandysklen fr de yngste (6-10 år) pleier å være på nsdag sent ettermiddag. Bandyskle tider ligger ute på nettsiden til klubben: Dette gjelder gså treningstidene fr de øvrige lagene Hauger Bandyklubb leier ut utstyr til publikum under publikumstimer. Utstyret er tilgjengelig i klubbhuset Hauger Bandyklubb låner ut utstyr til deltager på bandysklen g andre sm skal prøve seg i klubbens lag. Utstyret er tilgjengelig i klubbhuset side 12 av

13 Klubben stiller med drakter g keeperutstyr til alle lag Klubben har et mål m at aldersbestemte lag (smågutt g ppver) skal få deler av utstyret fra klubben. Dette kan innehlde bukser g strømper. Alle spillere må stille med eget utstyr rund: i. Skøyter (plikt) ii. Hjelm med ansiktsbeskyttelse (plikt) iii. Halsbeskytter (plikt) iv. Bandykølle (plikt) v. Treningsdrakt vi. Bukse vii. Hansker viii. Kne/skinnleggbeskyttere ix. Strømper x. Albuebeskyttere (anbefales!) xi. Drikkeflaske side 13 av

14 DEL 2 Laglederens rlle & ansvar I den følgende andre delen av denne Lagleder permen beskrives det hva laglederrllen innebærer g avgrensingen til andre rllene. Vi begynner med å gi en versikt ver de viktigste kjennetegn av en leder g tankesettet rund barneidretten. Lederskap Alle ledere har sin individuelle bakgrunn. Nen har selv vært aktive idrettutøvere, andre ikke. Nen har jbbet fr å bli idrettsleder mens andre blir det ved en ren tilfeldighet. Nen er ledere i yrkeslivet, andre ikke. Det aller viktigste fr deg sm lagleder er at du er deg selv. Fr å være en bra lagleder bør du verken etterligne andre eller spille en slags innøvd rlle. Ha tr på deg selv g din egen måte å jbbe på. Den kanskje aller viktigste egenskapen er at du sm leder er engasjert g virkelig brenner fr ppgaven. En engasjert leder får engasjerte spillere! Hvis du selv syns det er gøy å være lagleder vil din iver g fantasi bidra til en gd lagutvikling, du får glade g frnøyde barn sm i sin tur kmmer til å bli gde ambassadører fr bandy. Andre viktige egenskaper fr en leder er å være rettferdig, ærlig g ydmyk. Stpp pp engang iblant g vurder din egen innsats sm idrettsleder. Det kan være nyttig å plukke pp tips fra andre idrettsledere. Legg det til din egen erfaring g du blir en enda bedre leder. Husk at en leder blir aldri fullt utlært det finnes alltid mer å lære! I et lag fr barn eller ungdm er lederens ssiale funksjn en viktig ppgave. Du skal sette barna i fkus, bry deg m dem g sørge fr at de har det gøy g trives i miljøet. Selve idretten kmmer i andre eller tredje rekke på dette nivået. At vi innenfr idretten er gde til å sette grenser g frhlde ss til regler er bra fr barna. Lærer vi dem gd ppførsel på bandybanen, lærer de gså å ta hensyn g samarbeide med de andre barna i en gruppe generelt. Dette vil de har strt utbytte av fremver i livet. Sm leder er du et frbilde slik du ppfører deg vil gså dine spillere ppføre seg. Kjefter du f.eks. på dmmeren, vil spillerne gjør det samme. Barna lærer det meste ubevisst. Barn lærer av hva andre gjør. Det heter at barn gjør ikke sm du sier, barn gjør sm du gjør så tenk nøye ver hvrdan du ppfører deg. Du kan bidra til å skape et miljø der barna kjenner seg trygge g gjerne får lv til å mislykkes. Da kmmer de til å utvikle seg både sm mennesker g bandyspillere. Det vil gjøre dem i stand til å bygge pp en selvtillit sm vil kmme dem til gde pp gjennm livet. En viktig g mfattende ppgave er å planlegge aktivitetene, både på krt g lang sikt. Jbb systematisk med faste tider g regler helt fra begynnelsen av. Slik lærer barna seg rden g ryddighet fra de starter i laget/klubben. Husk at en leder aldri utfører alle aktivitetene selv. En gd leder delegerer ppgaver til andre (f.eks. andre freldre til barna på laget) fr å avlaste seg selv men gså fr å invlvere andre g dermed til å skape en felleskap. Nen vksne fkuserer fr mye på kampresultatet. Sm idrettsleder bør du gså her gå fram sm et gdt frbilde. Fr barna betyr ikke en seier så mye, det viktigste er at det er gøy å spille. Derfr bør du unngå å prate hele tiden m resultatet fkuser heller på hva sm var gøy g fungerte bra under kampen. Opptre sm et frbilde under kampen. Respekter dmmerens avgjørelser g ikke baksnakk ham/hun. Etter kampen er det gd skikk å takke lederne fra det andre laget fr kampen g evt. gratulere med seier. Sørg fr at dine spillere ppfører seg rdentlig selv m det blir tap. Det er en viktig del av spillernes utvikling å lære seg å tape g hvrdan man håndterer mtgang. side 14 av

15 Barn påvirkes gså av hvrdan mennesker reagerer på dens egen ppførsel. Et barn sm ppfører seg dårlig uten å bli rettledet, frstår ikke at dette var dårlig ppførsel g vil frtsette på samme måten. Å rettlede på en tydelig måte kmbinert med en frklaring på hvrdan man bør ppføre seg, er den metden sm fungerer best. Mange er redde fr å ta slike ting pp med et barn sm ikke ens egen men det bør du ikke være redd fr i mtsetning er det dette sm frventes av en idrettleder. Kunnskap er makt g Man kan aldri bli fullt utlært er klassiske visdmsrd. Det er viktig at gså du sm leder utvikler deg gjennm å søke ny kunnskap. Snakk med andre bandy ledere i g utenfr klubben. Det er alltid ne du kan plukke pp. Det finnes gså frskjellige kurs sm kan rganiseres gjennm klubben. LAGLEDERE Laglederen er i hvedsak ansvarlig fr å skape g administrere et lag Lage lagliste med alle spillere rekruttere g mtivere til deltagelse Lage lagplan fr sesngen Planlegge istid/treningstid fr sesngen (i samarbeid med klubbledelsen) Planlegge serie g cup deltagelse (i samarbeid med klubbledelsen) Planlegge trenerteam g pplegg fr sesngen Ansvarlig fr gd kmmunikasjn med freldrene (anbefalt 2 freldremøter i året) Fr å avstemme satsning (ambisjnsnivå) g trenings/kampppplegg Skape et miljø sm inkluderer freldre g skape engasjement Infrmere m rutiner g regler Kartlegge kmpetanse g bidragsvilje Frdele arbeidsppgaver (det kan frt bli mye å hlde styr på hvis lagledelse g trenerteamet er fr få persner (les 1-2). Ved å dele pp arbeidsppgaven i frskjellige ansvarsmråder g dele dette mellm flere persner er det lettere å få flk med. Ansvarlig fr gd kmmunikasjn med laget (anbefalt 3 lagmøter i året fr eldre lag) Fr å avstemme satsning (ambisjnsnivå) g trenings/kampppplegg i begynnelsen av sesngen Fr å infrmere m saker g ting Fr å kunne tar pp viktige saker Fr å skape et ssialt miljø Fr å evaluere sesngen Skape lagånd g samhld i laget Sende ut inf-mail (lage mail liste) til laget g freldre + publisere m laget på hjemmesiden side 15 av

16 Planlegge, gjennmføre g være til stedet på kamper Påmelding til serie g cup er Kjøring til brtekamper (g cup er) Administrere lagbag Slipe skøyter fr laget før kamper Kntakt med materialfrvalter (baller, keeperutstyr, drakter, køller, drikkeflasker) Klargjøre banen før hjemme kamper g rydde etter kampen Ansvarlig fr at hver spiller har nødvendig lisens (fr eldre alderstrinn) sm kreves Betale dmmere på hjemmekamper (pengene refunderes av klubben mt kvittering) Ringe in kampresultater etter kampen (bare i kretserien) når man er hjemmelag Ansvar fr lagets kstnader (budsjett - i samarbeid med klubbledelsen) Skaffe nødvendig utstyr hs materialfrvalter før sesngstart g innlevere det etter sesngslutt Delta på klubbens lagleder kurs g møter Ta imt g følge pp nye spillere. Sørge fr innmelding i klubben innen 1 mnd. etter at de har begynt å trene. Sørge fr at spilleren blir en av laget. TRENER Ansvarlig fr sprtslig pplegg, være frbredt til trening Lede treningen Lede kamper faglig sett (tar ut laget, laginndeling, taktikk, bytter, ppsummering etc.) Bistå hver enkelt spiller i egen- g videreutvikling, samt bidra til å skape ett gdt miljø Ansvar fr avklaring med andre trenere før spillere brukes på andre lag LAGET Ansvarlig fr å delta på trening g kamper Skape lagånd g samhld Ha det gøy Mtivere g hjelpe hverandre g seg selv til sprtslig videreutvikling Betale medlemsavgift side 16 av

17 Se trener, lagleder g dmmer sm veiledere Melde avbud når man ikke kan stille til annnserte kamper FORELDRE Støtte sitt/sine barn i den sprtslige g ssiale utviklingen i klubben Still pp fr barna gjennm å: ta imt infrmasjn fra klubben via mail g frmidle videre relevant innhld til sitt/sine barn møte pp på freldremøter møte pp på sesngavslutningen møte pp på trening g kamper (hvis mulig barna setter pris på det) støtte transprt til/fra trening g kamper støtte anskaffelse av utstyr gjøre pp medlemsavgift i tide stille til vakter g annen dugnad i klubben tar pp saker med laglederen være psitiv g ljal mt klubben, laget, trener g laglederen side 17 av

18 DEL 3 Lagleder verktøy I den følgende tredje del av denne Lagleder permen beskrives det frskjellige verktøy sm gir råd i hvrdan en lagleder kan utfylle rllen, aktivitets-frslag, maler, nyttige tips g triks til hvrdan man leder et lag. Agenda fr Lag-/Freldremøter Vi anbefaler å avhlde 3 lagmøter frdelt utver sesngen. Sted: klubbhuset. Husk å sende innkallingen i gd tid + sende en påminnelse 1 dag før møtet. Varighet kan være mellm min. Her følger nen frslag til hvilke agendapunkter man kunne ta pp på et lagmøtet. presentere g diskutere lagplan fr sesngen (treningstimer, Cup er etc) diskutere ambisjnsnivå fr laget presentere spillervettregler diskutere utstyr (plikt, nyttig g unødvendig) samle inn kntaktinfrmasjn fra hver spiller intrdusere rutiner (f.eks. at man melder avbud senest 2 dager før kamper) teri g taktikk (fredrag fra trener eller andre) evaluering av sesngen sm var ppførsel på kamper intrdusere g diskutere treningspplegg (øvelser etc.) laginndeling g rller/psisjner utnevnelse av kaptein ppsummering av de siste kampene tar pp stre eller små utfrdringer rundt laget planlegging av / infrmere m større turneringer (sm evt. krever vernatting) infrmere m endringer av bandyregeler fra Nrges Bandyfrbund se på VM kamper sammen på klubbhuset sm en del av lagmøtet planlegge andre ssiale sammenkmster Vi anbefaler å avhlde 2 freldremøter i sesngen (i begynnelsen av sesngen g etter sesngen er avsluttet). Sted: klubbhuset. Husk å sende innkallingen i gd tid + sende en påminnelse 1 dag før side 18 av

19 møtet. Oppmøte blir fte best når man avhlder møtet parallelt med treningen. Varighet kan være mellm min. Her følger nen frslag til hvilke agendapunkter man kunne ta pp på et freldremøtet presentere g diskutere lagplan fr sesngen (treningstimer, Cup er etc) diskutere ambisjnsnivå fr laget infrmere m hvilken rlle freldrene spiller generelt frdele ppgaver fr sesngen eller sm går på rundgang presentere freldrevettregler diskutere utstyr (plikt, nyttig g unødvendig) samle inn kntaktinfrmasjn fra hver spiller & freldre intrdusere rutiner (f.eks. at man melder avbud senest 2 dager før kamper) bandy fr nybegynnere (mange freldre har ingen bandy bakgrunn) evaluering av sesngen sm var tar pp stre eller små utfrdringer rundt laget planlegging av / infrmere m større turneringer (sm evt. krever vernatting eller spesielle kstnader) presentere hjemmesiden til klubben side 19 av

20 Kartlegging av freldreressurser Jeg har barn sm spiller på følgende lag i Hauger Bandyklubb: Navn: Telefn: e-pst: Hvrdan pplever du sm freldre klubben? Er det ne du sm freldre savner? ARBEIDSOPPGAVER KAN TENKE MEG DET KAN IKKE TENKE MEG DET Arbeid på lagnivå: Lagleder (gå på laglederkurs) Hjelpetrener Trener (gå på trenerkurs) Materialfrvalter Kjøre til kamper Supprter på kamper Arbeid på klubbnivå: Være med på dugnader (kveldsvakt eller kiskvakt) Sitte i kampsekretariat Være med på arrangementer (KOSA Cup etc.) Styrearbeid klubb kmmitèr (gå på klubbutviklingskurs) Dmmerkrdinatr Dmmer (gå på dmmerkurs) Øknmi: Min bedrift/arbeidssted kan evt. støtte klubben med spnsrpenger Jeg kan hjelpe til med å skaffe spnsrer Jeg er gjerne støttemedlem i klubben (100 NOK / året) side 20 av

21 Lagliste fr sesngen, serien eller enkelte kamper mal Lagliste Lag: Årgang: Serie / Turnering: Lagleder navn & kntakt infrmasjn: Spiller Psisjn Draktnr Kntakt tel Kntakt side 21 av

22 Lagplan fr året mal Sm lag leder er det alltid viktig å har en plan, slik at ting ikke skjer på ad hc basis. Det vil gi laget g barna r g frutsigbarhet i det sm skal skje i løpet av sesngen g det vil være lettere å behlde g inspirere spillerne med et gjennmarbeidet pplegg. Planen kan henges pp på barnermmet eller på kjøleskapet slik at spillerne selv kan følge med på hva sm ligger an (slik at ikke laglederen må minne kntinuerlig på neste begivenhet). En slikt plan vil gså gi freldrene en basis fr å planlegge andre aktiviteter (f.eks. å dra på hytta) slik at det ikke klliderer så lett med bandy aktivitetene. Start sesngplanleggingen før smmer ferien slik at første utkast av planen er klar til avstemning med klubbstyret (øknmi g satsningsmråder), første lagmøtet i August g første freldremøtet i September. Hver sesng bør avsluttes med en evaluering (se eget kapitel) på siste lagmøtet i Mars (fr de yngste lagene evt. freldremøtet i Mars) g vil gi behørig innspill til neste sesngplan. Husk at svært mange spiller ftball g en samrdning med ftballaktivitetene (sesngstart/avslutning, treningstider etc.) er til å anbefale. Enkelte lag kan ha nytte av å kntakte ftball laglederne g samrdne evt. aktiviteter (f.eks. at bandy teller sm vinter trening i ftball laget). Lagplan Lag: Sesng: Lagleder: Aktivitet Aug Sept Okt Nv Dec Jan Feb Mars Lagmøte på klubbhuset a Dag: Tid: Dag: Tid: Dag: Tid: Freldremøtet på klubbhuset a Trening Sesngåpning i Hauger hallen Trening på uteisen (Hauger) Dag: Tid: Dag: Tid: Dag: Tid: Dag: Tid: Dag: Tid: Dag: Tid: Dag: Tid: Dag: Tid: Dag: Tid: Dag: Tid: Møte til publikumstimen på uteisen (Hauger) lørdager Kretsserie kamper Nrgesmesterskap Cup er Antall kamper i mnd: Navn: Helg: Dag: Tid: Antall kamper i mnd: Navn: Helg: Dag: Tid: Antall kamper i mnd: Antall kamper i mnd: Navn: Helg: Dag: Tid: Antall kamper i mnd: Antall kamper i mnd: Navn: Helg: Dag: Tid: Antall kamper i mnd: Antall kamper i mnd: Navn: Helg: Navn: Helg: Kurs & Frelesning b Navn: Sted: Navn: Sted: Navn: Sted: Navn: Sted: Annet & Ssialt c Sarpsbrg ftball & bandy turnering Team building event Ksa Finale Kinkveld Juleavslutning hs Pepes Se VM Dra til NM finale på finale TV i klubbhuset Smmergrillfest i May a f.eks. presentere sesng planen på første møtet, en ft i bakken midt i sesngen g en ppsummering/evaluering av sesngen på slutten b f.eks. taktikk kurs, teri frelesning, diskutere nye treningsøvelser, keepertrening, mtivasjnskurs, bygge et lag frelesning etc. c dette er bare eksempler. Bare fantasien begrenser side 22 av

23 Trening Fr å avlaste freldrene sm tar lagleder rllen g fr å trygge kmpetent trening g faglig ledelse under kampene har Hauger Bandyklubb egne trenere fr denne rllen. Fr barnelagene utføres denne rllen av ungdmsspillere sm har fått pplæring. Fr de eldre lagene utføres trener rllen av vksne trenere med gd erfaring g høyt kmpetansenivå. Men selv at trening g den faglige kampledelsen ikke inngår i Lagleder rllen g verlates til treneren av laget, så er det nyttig fr laglederen å vite nen grunnlegende huskeregler fr treningen (g sm bør deles med freldrene på et av møtene på en generell basis). De følgende huskereglene hjelper å frstå trenerens arbeid, man er bedre i stand til å støtte ham/hun i trener rllen g man kan gså ta pp saker med treneren når man mener at treneren går i mt nen av disse generelle huskereglene. Huskeliste fr trening med barn g unge: Fr barn skal idretten begynne med at de skal lære seg bevegelsesmønsteret, slik at de tidlig lærer seg riktig skøyteteknikk Det er viktig å bruke gd tid på å lære barna det grunnleggende i bandy. Ikke gå fr frt frem i treningen Tidstabellen fr utvikling av de ulike fysilgiske kvalitetene bør være: 1. Bevegelsestrening (teknikk) 2. Kndisjnstrening (uthldenhet) 3. Styrketrening (hurtighet) Et barn skal ha en naturlig tretthetssperre. Frdi krppen ennå ikke kan prdusere nk melkesyre, kan ikke barn ta seg ut på samme måte sm vksne Fr barn i års alderen skal man bevisst unngå styrketrening med fr hard belastning, frdi det er en str risik fr at tilvekstsnene skades I års alderen utvikles/mdnes barn på ulike vis. I en gruppe 15 åringer kan mdenheten differensiere med pp til fem år Ingen barn bør spesialisere seg i en idrettsgren før de er tlv år gammel. Man skal kunne prøve mange idretter Det er frskjellige grunner til at barn starter med idrett. Det er viktig at du sm lagleder/trener blir klar ver disse årsakene g danner deg en ppfattning m barnets bakgrunn, baktanke g mtivasjn Ikke la barna bli et instrument fr å ppfylle dine eller freldrenes krav m å vinne fr enhver pris. Vi vksne har en tendens til å se verden med våre rasjnale g målrettete øyer g da teller fte bare resultatet. Slike hldninger må ikke være synlig fr barna (sm ikke er lett fr en vksen) frdi det ødelegger det lekende g utfrskende ved barneidrett. Mange ungdmmer faller fra på mellm alderstrinnene frdi fr høye frventninger, stress, kritikk g mas tar verhånd. Det er umulig bare å bruke rd i undervisningen. Barn må se g ppleve. Vis dem selv eller ta i bruk bilder g filmer Barn lærer mer av hva du gjør enn hva du sier side 23 av

24 Freldrene eller trener sm åpenlyst viser at de er skuffet ver et resultat gjør mer skade en nytte Redselen fr å mislykkes kan være en ung idrettsgutts/jentes verste fiende Man må se det psitive i å mislykkes. Det gir infrmasjn vi trenger fr å kunne bli bedre g etter hvert lykkes Selv m glade spillere ikke alltid vinner behøver de aldri tape. Glade spillere kjenner seg aldri sm tapere Ikke bare gi ppmuntring til de beste. Arbeide gså med de sm har litt vanskeligere fr å lære. Ikke glem alle sm er midt i mellm. Være nøye med at du i løpet av en trening/kamp har utvekslet nen rd med alle i gruppen Trening g knkurranser fr barn g ungdm skal ikke bedrives på samme måte sm fr vksne Lek skal være et av de viktigste innslagene i de ulike idrettsaktivitetene Grunnlaget fr barn g ungdmsidrett skal ligge i en allsidig fysisk g mtrisk trening I aldersgruppen 6-12 år, bør man være tidlig ute med å legge grunnlaget fr de vanene sm gjør at barna blir glade i idrett I tillegg til å aktivisere barn g unge er allsidig idrett gså med på å utvikle hvert enkelt individ Tbakk g alkhl hører ikke sammen med idrett Skle g utdannelse går naturligvis fran fritidssysler. Hvis du planlegger, så kan spillerne gså planlegge. På høyere alderstrinn er det viktig at lagplanen g treningspplegg avstemmes med ungdmmen Utstyr lagbag Hvert lag (lagleder) må slev sørge fr å hlde lagbagen à jur. Innhldet bør bestå av kampdrakter, leggskinn til keeper, keeper brystbeskyttelse, keeper hansker, keeper drakt, 3 baller, reserve halsbeskytter, lagliste med kntakt infrmasjn. Markeringsdrakter (i tilfelle at draktene fr hjemme g brte laget er like) g førstehjelpsutstyr er tilgjengelig i klubbhuset på hjemmekamper (speaker huset på Hauger banen har gså førstehjelpsutstyr). På brtekamper har hver baneansvarlig plikt til å ha førstehjelpsutstyr tilgjengelig g det laget sm er hjemmelaget har alltid markeringsdrakter tilgjengelig i sine klubbhus. Baller, kjegler etc. sm trenges under trening er tilgjengelig på klubbhuset til dispsisjn fr alle lagene sm trener til enhver tid. Det er i utgangspunktet klubben sm sørger fr anskaffelse av kampdrakter. Lagene arver drakter fra hverandre g verskuddsdrakter samles av klubbstyret g levers ut i den utstrekning utstyr frefinnes. Lag sm spiller krets serie får sitt eget sett med drakter sm utleveres ved sesngstart, slik at alle spillere behlder disse under hele sesngen. Hvis et lag har ikke tilstrekkelig med drakter må laglederen kntakte klubbstyret fr å diskutere mulighetene fr å løse det prblemet. Det er anbefalt at laglederen nterer på laglisten hvem sm har hvilket draktnummer, slik at innsamlingen ved sesngavslutning blir lettere. I tillegg kan nye lagledere lettere følge med på banen hvem er hvem når man bare ser draktnummeret. side 24 av

25 På de yngste lagene (sm ikke spiller serie enda) er det viktig at laglederen samler inn alle draktene etter en cup deltagelse fra alle spillere (etter siste kampen) g levere dem umiddelbart tilbake til klubbhuset (utstyrsrm) slik at andre barnelag kan bruke dem (klubben har ikke et set med drakter til alle barnelagene). Alt annet utstyr utver det sm ble nevnt her (g sm er tilgjengelig i lagbagen) må hver enkelt spiller selv hlde. Utstyrlisten ble allerede nevnt i kapitelet Fasiliteter, åpningstider, utlån Spillervettregler Sm medspiller kan du bidra til å gjøre bandy til en fltt pplevelse fr deg selv g dine kamerater. Her er nen huskeregler: 1. Møt fram til kamp g trening - gir en ssial bedre effekt g man får ret seg 2. Gi ppmuntring til alle spillerne under kampen - ikke bare dine kjente eller de sm er prfilerte 3. Oppmuntre i medgang g mtgang - ikke gi kritikk 4. Respekter trenerens bruk av spillere - ikke frsøk å påvirke han/henne under kampen 5. Se på dmmeren sm en veileder - ikke kritiser hans/hennes avgjørelser 6. Stimuler g ppmuntre dine medspiller - ikke press 7. Spør medspiller m kampen var mrsm g spennende - ikke bare snakk m resultatet 8. Sørg fr riktig utstyr - i henhld til spnsravtaler, at alle er like g ikke prfiler deg med ditt utstyr 9. Vis respekt fr arbeidet klubben gjør - ta initiativ til daglig å hlde humøret ppe på lagnivå g å avklare hldninger g ambisjner 10. Tenk på at du spiller på et lag - fr at alle skal gjøre det bra, må alle inkluderes side 25 av

26 Freldrevettregler Fresatte, freldre g bestefreldre Gjennm barn g ungdms deltakelse i barneidrett vil mtrent annenhver husstand ha et frhld til bandy, ftball, håndball eller liknende, enten sm deltaker eller sm tillitsvalgte, freldre g fresatte. Denne frivillige innsatsen utgjør selve grunnfundamentet sm nrsk sprt bygger på. Str deltakelse fra ressursgruppen fresatte, freldre g bestefreldre vil i framtiden være helt vesentlig fr å kunne drive den sprtslige aktiviteten. Frmålet er å skape riktige hldninger hs barna på et tidlig stadie. De skal ved å synes dette er mrsmt, gså lære m hldninger venfr medspiller, mtspillere g ikke minst vedr. dmmere sm skal ses på sm veiledere. Om fresatte står å bruker munn, er veien krt til at våre små begynner med det samme. Dette ønsker vi å unngå. Freldrevettregler Sm fresatte g freldre kan du bidra til å gjøre barneidretten til en pplevelse fr barna. Her er nen huskeregler: side 26 av

27 side 27 av

28 Kamp- g Treningsliste Nedenfr angis hva sm har vært vanlig pplegg per lag. Antall kamper i NM g serie er avhengig av antall påmeldte lag. Cup er vil kunne variere fra år til år. Oversikte ver Cup er finnes under generalterminplanen på Bandy frbundets hjemmesider Aldersklassene Alder /14 15/ Lag Knøtt Knøtt Knøtt Minigutt Minigutt Lillegutt Lillegutt Smågutt Gutt Junir Bane 7 er 7 er 7 er 7 er 7 er 7 er 7 er 11 er 11 er 11 er Istrening Serie kamper 1 t/uke 1 t/uke 1 t/uke 1 t/uke evt. klubb serie 2 t/uke 2 t/uke 2 t/uke 2-3 t/uke 2-3 t/uke krets krets Krets krets krets 0 NM NM NM NM Cup 0 0 Valgfr., Ready, Snarøya, Høvik Valgfr., Ready, Skjld, Snarøya, Høvik Valgfr., Skjld, Snarøya, Høvik Valgfr., Ksa, Snarøya Valgfr., Ksa, Snarøya Vassenga Snarøya 2-3 t/uke Deltagelsen i serier er avhengig av antall spillere i et års trinn. Klubben har en målsetning m å stille med et lag i kretsserien fra g med Minigutt. Fr det må barna g freldre være mtivert. Her spiller laglederen en viktig rlle. Deltagelse i cup er bør pririteres fr de yngste års trinn. Dette synes spillerne er gøy g gir gd trening g erfaring. Antall timer på is er alfa g mega, g å mtivere spillerne til å gå på skøyter utver treningene er viktig. Klubben krdinerer ambisjnsnivå g frdeler tilgang til isen på de enkelte lagene i diskusjn med laglederne. Knøttelagene Bandysklen er treningen fr de minste g er med 1 time i uken den rette dsen. Bandysklen begynner i nvember (når uteisen er lagt g Ksa Cup er gjennmført) g det er en utfrdring med tanke på rekruttering. Mange smmeridretter slutter i september g barna (freldre) rienterer seg hva sm barnet har lyst til å drive med i vinter. Da er det uheldig at bandysklen starter såpass sent sm kan lede til at barna begynner på andre idretter sm starter med det samme. Det krever en ekstrainnsats av de laglederne sm har ansvar fr de yngste alderstrinn fr å hlde på dem sm var med året før g mtvirke frafall. Klubben har spesielt fkus på rekruttering g barne-ansvarlig i klubbstyret til diskutere rekruttering til bandyskle spesielt med disse laglederne. Et av tiltakene er at vi nå tilbyr en bandyskle sesngstart allerede i ktber inne i Hauger Ishallen til alle sm deltar på bandysklen (Knøtt Minigutt Lillegutt). Vi ber laglederne til å kmmunisere dette videre til alle barna slik at bandysesngen faktisk starter i ktber g vi mtvirker frafall. Det anbefales å melde Knøttelagene på èn cup i sesngen barna syns det er kjempespennende. Invitasjnen blir mttatt av klubbstyret g videresendes til laglederen. Følg ellers med på generalterminplanen til Bandyfrbundet: Før jul er det særlig Vassenga cup sm er tilrettelagt de yngste. På nyåret arrangerer Høvik en Knøtteturnering ver flere Lørdager. Senere i sesngen inviterer Ready til Knøttecup med fkus på de yngste. side 28 av

29 Minigutt Fra 9-10 års alder begynner man med trening i egne årgangsklasser men frtsatt i regi av bandysklen g 1 time i uken. Det er gså anbefalt å delta på sesng åpningstreningen inne i Hauger Ishallen sm arrangeres i rammen av bandysklen. Minigutt er fte ivrig med å kmme i gang g kan til frdel påmeldes til 2-3 cup er (helger) eller 1-2 turneringer sm går ver flere helger. Høvik Cup er et eksempel, Haslum Cup eller Skild Cup. Invitasjnen blir mttatt av klubbstyret g videresendes til laglederen. Følg ellers med på generalterminplanen til Bandyfrbundet: Lillegutt Fra års alder kan man begynne med ekte trening fr et lag. Treningen vil innehlde enkle treningsøvelser sm øver grunnlegende teknikk g intensiteten kan økes til 2 timer i uken. Det er gså anbefalt å delta på sesng åpningstreningen inne i Hauger Ishallen. Fra ca. 12 år kan det anbefales å øke på med ute trening i frm av kndisjnstrening, skuddtrening, spill etc. Lillegutt er fte det laget sm begynner med krets seriekamper sm begynner nrmalt i slutten av nvember g varer til begynnelsen av mars. I tillegg kan Lillegutt delta fr første gang i Ksa turneringen. Det betyr at det er ekstra viktig med deltagelse på den vennevnte bandyskle sesngstart allerede i ktber inne i Hauger Ishallen fr å få nen istimer før turneringen. I tillegg til Serie g Ksa Cup anbefales det å melde Lillegutt laget på Ready turneringen i januar g Snarøya turneringen i februar. Invitasjnen blir mttatt av klubbstyret g videresendes til laglederen. Følg ellers med på generalterminplanen til Bandyfrbundet: Smågutt Istrening starter pp i slutten av august med istrening i ishallen. Timer frdeles sentralt i klubben g så langt sm mulig etter lagenes ønsker. Hvert år søker klubben før smmeren istimene hs Bærum Kmmune. Sm regel er timene mangelvare, men vi prøver å få så mange timer sm mulig til de lagene sm er mtivert til en skikkelig sesngppkjøring. Ksa Cup står på prgrammet i ktber, fulgt av serien i nvember til mars. Det anbefales at Smågutt deltar i NM. Mulige Cup er er Sarpsbrg Cup (nvember) med vernatting på sklen g Vassenga cup (januar). Invitasjnen blir mttatt av klubbstyret g videresendes til laglederen. Følg ellers med på generalterminplanen til Bandyfrbundet: Gutt Det fretaes samme spillepplegg sm fr Småguttene. Fra 15 års alderen kan man vurdere å øke treningsmengden til 3 timer i uken g begynne frsiktig med mer styrketrening. Junir Fr Junirklassen arrangeres kun NM med sluttspill. Det er få Cup er fr denne aldres gruppen frdi de fleste Junirene begynner å spille på A-lagene. A-laget A-laget starter treningen i August på inneisen, deltar på Ksa Cup g i serien med ppstart nrmalt medi nvember. side 29 av