Trådløs framtid. Utgangspunktet. Flere bein å stå på

Transkript

1 Trådløs framtid Policydokument, 18. januar 2005 Pål Sørgaard, Telenor R&D Trådløs framtid er et initiativ fra Abelia, SINTEF og Telenor med støtte fra en rekke andre norske IKT-aktører 1 om at det bør satses systematisk på utvikling og bruk av trådløse teknologier i Norge. I første omgang (10. februar 2004) ble det tatt et initiativ overfor Norges forskningsråd, mens initiativet etter hvert er utvidet med kontakter med andre offentlige organer, departementer, politikere og finansielle aktører. Dette policydokumentet gjør nærmere rede for bakgrunnen for og målsettingene med dette initiativet. Utgangspunktet Norge har lang tradisjon for å være tidlig ute med bruk av avansert trådløs teknologi. Vi var tidlig ute med trådløs telegraf, med en første forbindelse mellom Røst og Sørvågen fra 1906 (prøvedrift fra 1903). Trådløse forbindelser viste seg tidlig egnet til å knytte forbindelser over fjellene. Norge var først ute med å gjøre satellittforbindelser til en del av det nasjonale telefoninettet da det skulle sørges for telefoni til plattformene i Nordsjøen. Vi er midt inne i en eksplosjon av trådløse teknologier og tjenester. Mobiltelefonen har for lengst blitt allemannseie og sms brukes i stort omfang. Trådløse datanett finnes etter hvert i mange bedrifter og i tusenvis av norske hjem. Det er en rekke andre eksempler på trådløse teknologier som er tatt i bruk, og mulighetene er enda flere. Gjennom sterk utbredelse og intens bruk av trådløse teknologier, har Norge et suverent utgangspunkt for å bli et ledende land i utviklingen av nettverkssamfunnet. Vi kan videreutvikle en næring som leverer utstyr og tjenester til et avansert hjemmemarked bestående av kreative ungdommer, en proaktiv offentlig forvaltning, et moderne næringsliv og krevende, grå pantere. Norge ble aldri noen ledende produsent av mobile terminaler eller mobilnett, men vi har en rekke mindre produsenter av utstyr og tjenester. Data Respons produserer innebygde løsninger (embedded solutions) i det industrielle markedet, med høy eksportandel og sterke ambisjoner for framtiden. Opera leverer verdens kanskje beste nettleser for håndholdte datamaskiner og mobiltelefoner. Dessuten kan Telenors posisjon som internasjonal mobiloperatør bli en eksportkanal for gode løsninger utviklet i Norge. Det meste av den grunnleggende teknologien i den trådløse framtiden vil være laget av store internasjonale aktører, men det vil være betydelige muligheter for nisjeprodukter, tilleggs- og spesialutstyr, programvare og tjenester. Norske bedrifter på området utgjør en spirende klynge av bedrifter. Det ligger muligheter i å kople disse bedriftene med det høye norske konsumet av trådløse tjenester slik at det avanserte hjemmemarkedet driver fram utvikling av produkter og tjenester som i neste omgang danner muligheter for ny eksport. Flere bein å stå på Initiativet om trådløs framtid knytter an til diskusjonen om hva Norge skal leve av etter eller ved siden av oljen. Virksomhetene bak dette initiativet ønsker å bidra til at den norske 1 Ved utgangen av 2004 var disse Radionor, Thales, Kitron, Birdstep, Nera, Data Respons, Opera, Lifecare, SNF, Inst for Informatikk (UiO), Norsk Regnesentral, IT Fornebu, Inst for Telematikk (NTNU). Det er imidlertid ikke gjort noe forsøk på systematisk rekruttering av støtte fra ande aktører.

2 økonomien har flere sunne bein å stå på, og trådløs framtid kan representere et slikt bein. Dette er en arena for innovasjon hvor det er betydelige utviklingsmuligheter dersom Norge klarer å satse riktig. I internasjonale økonomiske sammenlikninger kommer Norge ut som et land med lav kunnskapsintensivitet i næringsliv og eksport. Næringslivet forsker lite, men det er i totaltall: innen de enkelte næringer er norsk forskningsintensivitet på normalnivå. Det er sammensetningen av næringer som gir Norge et lavt forskningsvolum. For å redusere sårbarhetene for råvarepriser og for endringer i tilgang til råvarer er det viktig å øke kunnskapsandelen i norsk næringsliv og eksport. 2 Styrket kunnskapsintensivitet i norsk næringsliv handler bl.a. om generelle rammebetingelser og om strukturelle forhold som også er av betydning for trådløs framtid, men dette er ikke nok. Det er viktig å identifisere noen bransjer og områder hvor mulighetene er spesielt gode. En rent næringsnøytral innovasjonspolitikk vil ikke være tilstrekkelig i et lite land som Norge, siden vi ganske enkelt er for få til å etablere sammenhengende innovasjonssystemer i et stort antall bransjer. Skal vi oppnå kritisk masse av personer, kompetanse, miljøer og ressurser er det viktig at noen sentrale samlingspunkter er etablert. Uten slik kritisk masse vil enkeltbedrifter, forskningsgrupper og investorer stå relativt aleine. Bedriftene vil slite med rekruttering, de ansatte vil ha få alternative arbeidsgivere innen sitt spesialområde, og det kan være vanskelig å finne forskningsbaserte fagmiljøer på bedriftens område. Forskningsgruppene vil ha få samarbeidspartnere i næringslivet innen sitt spesialiseringsfelt, og vil velge andre fokusområder og samarbeidsrelasjoner. Investorene vil forbli finansielle generalister, uten særlige muligheter for å utnytte spesialkompetanse og relasjoner til kunnskapsmiljøer i arbeidet med å velge hvilke prosjekter det virkelig bør satses på. I Norge vil en generell, næringsnøytral næringspolitikk hindre oppbyggingen av gode innovasjonssystemer. En vellykket politikk for innovasjon og et kunnskapsintensivt næringsliv må altså fokusere på noen utvalgte næringsområder. Hvilke og hvor mange disse skal være bør ikke være statisk, men kan heller ikke endres særlig hurtig, siden det tar tid og krever omfattende ressurser å bygge opp de nødvendige miljøene og nettverkene. Valget av hva det skal satses på blir nødvendigvis gjenstand for politiske beslutninger, siden det må satses offentlige midler i undervisning, forskning og næringsutvikling. Utfordringen i å bygge opp egnede næringsområder tilsier at hovedprinsippet må være at det satses på områder som allerede er etablerte (for eksempel oljeindustrien) eller som er såpass sterke at de har potensial til å utvikle seg til sammenhengende innovasjonssystemer. Når trådløs framtid fremmes som et initiativ i en slik sammenheng er det altså ikke en bønn om hjelp fra en utsatt næring, men et forslag om å satse tydelig og langsiktet på noe som allerede har vist seg levedyktig, og hvor framtidsmulighetene er vesentlig større dersom dette identifiseres som noe landet vil satse på framover. Behovet for bredde Trådløs framtid startet som et forslag til et forskningsprogram rettet til Norges forskningsråd. Et forskningsprogram alene vil imidlertid ikke være nok for å nå de målene som satsingen på trådløs framtid inneholder. For det første, når det gjelder forskningsprogrammet, er det viktig at satsingen er tydelig og at den er langsiktig. Dersom eksistensen av et forskningsprogram skal ha betydning for andre aktører: bedrifter som velger strategi, ungdommer som velger utdanning, unge forskere som 2 Det er verdt å merke seg at den finske suksessen ikke bare handler om Nokia og andre bedrifter innen mobilteknologi, men at også finsk papirindustri og metallindustri har høy kunnskapsintensivitet og foredlingsgrad. Finland er for eksempel storeksportør av papirmaskiner (Moen, 2002). 2

3 velger tema for doktorgraden og investorer som velger oppstartsbedrifter de vil satse på, er det vesentlig at satsingen er av en slik karakter at aktørene kan gå ut fra at dette er noe som varer ved og som også andre vil satse på. For det andre er det behov for en sikker tilgang på kompetanse innen området, og derfor er det behov for en satsing på utdanning. Det er naturligvis en rekke fagfelt som vil være av betydning for trådløs framtid. Universitetenes samspill mellom grunnforskning og høyere utdanning gjør at finansiering av grunnforskning vil være med på å dra deler av kandidatproduksjonen i riktig retning. Ved at universitetene og Undervisnings- og forskningsdepartementet sier klart fra om at dette er en retning det skal satses i, vil både lærerkrefter og studenter trekke i denne retningen, og andre aktører vil ha større sikkerhet for at nødvendig kompetanse vil være tilgjengelig på lengre sikt. For det tredje er det behov for at virkemiddelapparatet for oppstartsbedrifter kjenner til denne bransjen og eksplisitt forsøker å utvikle den. Innovasjon Norge er en sentral aktør i denne sammenhengen, og deres støtte vil gjøre det lettere for innovatører og forskere å lage nye bedrifter ut fra ideer og patenter de har utviklet. Patenter er et kapittel for seg, og norske fagmiljøer og bedrifter har relativt svake tradisjoner for å bruke patenter til å beskytte sine ideer. Derfor bør det gjøres en innsats innen patentering, dels innen rådgivningsapparatet og dels innen både utdanning og forskning. For det fjerde er det behov for risikovilling kapital. Det er behov for såkornmidler og venturekapital med fokus rettet mot trådløs framtid. Dette er i første omgang ikke et offentlig anliggende, men det kan tenkes at det offentlige kan fungere som medinvestor i fond hvor andre aktører satser av rent kommersielle grunner. Det offentliges primære rolle vil være i form av en langsiktig forpliktelse til å satse på videre utvikling av denne bransjen. Det vil gjøre det mer attraktivt å satse innen denne bransjen, og det vil særlig gjøre det aktuelt å bygge opp profesjonell analytisk kapasitet til å foreta kommersielle vurderinger av innovasjoner og forretningsplaner. Initiativtakerne bak trådløs framtid har vært i kontakt med flere investormiljøer for å styrke mulighetene for at det satses i denne retningen. For det femte er det behov for fortsatt avansert og krevende etterspørsel. Det norske markedet vil i kraft av sin kjøpekraft være en vesentlig bidragsyter i denne sammenhengen. Ved siden av dette kan det offentlige og private bedrifter satse mer på bli avanserte brukere og på å forsøke å overvinne hindringer som nettopp kan overvinnes med trådløse løsninger. Det offentlige kan for eksempel satse på utvikling av tjenester for trådløse og mobile enheter: basert på sms, som datatjenester i UMTS og med andre teknologier. Dette kan være tjenester rettet mot publikum (alle ungdommer har egen mobil!) eller være tjenester for mobile offentlige ansatte. Enkelte næringssektorer kan på egen hånd, eventuelt i samarbeid med det offentlige, være med på å utvikle etterspørselen etter avanserte trådløse løsninger. Dette kan gjelde i oljesektoren hvor det er behov for pålitelige og hurtige forbindelser for plattformer hvor kabling ikke er aktuelt, det kan gjelde i fiskeri og sjøfart, og det kan gjelde i bransjer som bygg og transport. For det sjette er offentlig regulering en viktig rammebetingelse for deler av denne bransjen, dette gjelder særlig frekvensforvaltning. For bransjen er det viktig at det også legges vekt på næringspolitiske vurderinger ved forvaltningen av frekvenser, slik at det i størst mulig grad blir mulig å utvikle nye muligheter, samtidig som rammebetingelsene er trygge for dem som skal foreta store investeringer. Dette er ikke uttrykk for en kritikk av dagens regime, men en konstatering av at frekvensforvaltning vil spille en stor rolle, og at det løpende vil skje endringer og nyskapninger som utfordrer etablerte prinsipper og standarder for frekvensforvaltning. 3

4 Endelig er internasjonalt samarbeid og da særlig EUs forskningsprogrammer av stor betydning. Et mål med satsingen på trådløs framtid er å styrke norske bedrifters sjanser for å nyttiggjøre seg de betydelige mulighetene som EUs forskningsprogrammer skaper. Dette kan skje ved å etablere prosjekter og relasjoner mellom bedriftene her i Norge. EU satser betydelig innen relevante områder for trådløs framtid, og norske virkemidler og forskningsprogrammer må utformes slik at de kompletterer og supplerer de virkemidlene som EU står for. Bredden i hva som må på plass for å realisere visjonene med trådløs framtid kan illustreres som i figuren til høyre. Det er et bredt spektrum av aktører som må mobiliseres for å realisere visjonen. I så måte er initiativet med trådløs framtid svært ambisiøst. Samtidig har det arbeidet som har vært gjort vist at interessen og responsen er svært god. Mange av aktørene i denne figuren er svært positive til initiativet, og det er bred politisk tilslutning til at Forskningsinstituttene Patentbyråer Private kunder Store brukere UogH Offentlig innkjøp Regulatoriske myndigheter Trådløs framtid Venturekapital Såkornfond Invanor Bedriftene EU NFR Bransjeforeninger innovasjonen i Norge må styrkes. Selv om ambisjonsnivået er høyt, mener vi at det er realistisk å lykkes med dette. Prinsipper for forskningsprogrammet Forslaget til forskningsprogram som ble sendt Forskningsrådet i februar 2004 finnes på Abelia Innovasjons nettsider 3 og er vedlagt den trykte versjonen av dette policydokumentet. Forslaget har som mål å bidra til god forskning av relevans for bransjen. Dette søkes ivaretatt ved å støtte forskning innenfor et avgrenset tema omkring trådløs framtid, men med stor bredde når det gjelder fag, metode og virkemidler. Programforslaget begrenser seg derfor ikke til informatikk eller IKT-fag, men er også åpent for forskning innen for eksempel samfunnsfag, humaniora og økonomi. Programforslaget avgrenser seg heller ikke til såkalt brukerstyrt forskning. Det vil helt opplagt være grunnleggende problemstillinger av stor relevans for bransjen som bør finansieres, selv om ikke enkeltaktører i bransjen finner det regningssvarende å finansiere slik forskning. Det er heller ikke foretatt noen avgrensing til anvendt forskning. Programforslaget forsøker tvert imot å bygge ned grensene mellom grunnforskning og anvendt forskning. I løpet av Forskningsrådets prosess med VERDIKT leverte vi en oversikt over mulige tema for grunnforskning innen trådløs framtid. Denne oversikten er også på Abelia Innovasjons nettsider. Forholdet mellom programforslaget og IKT-forums (2001) forslag til strategi for norsk IKTforskning kan derfor illustreres som i figuren nedenfor. Tankegangen bak dette er at det er et bredt spektrum av faglige bidrag som er av relevans for utvikling av bransjen som arbeider med trådløs framtid, og at denne bransjens behov kan danne et naturlig grunnlag for tverrfaglige prosjekter og flerfaglige bidrag fra norske forskere. Bransjens behov er ikke 3 Se 4

5 Programvareteknologi, informasjonsforvaltning og brukergrensesnitt Kommunikasjonsteknologi og infrastruktur Mikroteknologi, mikrosystemer og nanoteknologi Trådløs framtid Samfunnsmessige, økonomiske og kulturelle utfordringer og anvendelser avgrenset til det som forskningsmiljøene tradisjonelt regner som informatikk eller IKT-fag, selv om disse av naturlige grunner vil være de mest sentrale fagene innen programmet. Opplagte eksempler på andre faglige bidrag er økonomiske modeller for trådløse tjenester, kulturelle studier av bruk av trådløs teknologi, føre var studier av mulige helsemessige konsekvenser av stråling i ulike frekvensområder, m.v. Denne tenkningen omkring forskning innen trådløs framtid innebærer at programforslaget ikke er tenkt som og heller ikke må leses som et forslag til innhold i eller styring av all norsk IKT-forskning. Ideen om klare tematiske programmer med bredt faglig nedslagsfelt kan imidlertid være anvendelig også for andre tema innen norsk IKT-forskning. Forslaget til forskningsprogram er med vilje ikke utformet som noen søknad om opprettelse av et program, og det er heller ikke tatt stilling til hvilke beløp som er nødvendige for å finansiere programmet. Det er gjort på denne måten for å gjøre det mulig for Forskningsrådet å finne den mest hensiktsmessige måten å behandle idématerialet i forslaget på: som eget program eller som en del av VERDIKT-programmet. 4 Størrelsen på forskningsprogrammet er ikke konkretisert i startfasen av dette arbeidet. Det har vært viktigere å skape tilslutning til ideene i forslaget og å få grunnlag for en forpliktende langsiktet satsing på trådløs framtid. Økte rammer vil kunne skapes i framtidige budsjettprosesser. Oppbygging av en aktiv klynge Aktørene innen trådløs framtid oppfattes som sagt som en mulig eller en begynnende klynge av norske virksomheter. Det er derfor viktig at arbeidet med trådløs framtid bidrar til å bygge relasjoner mellom disse virksomhetene, og at det legges til rette for dette med felles arrangementer og at det skapes møteplasser for uformelle dialoger. En aktiv klynge vil gjøre den norske bransjen innen trådløs framtid populær for arbeidstakerne. Det er vesentlig for mange å kunne velge mellom flere ulike arbeidsgivere. En klynge vil også kunne gjøre Norge til et land hvor det er attraktivt å etablere forsknings- og utviklingsaktivitet på området. Det vil skape arbeidsplasser og det vil ha en selvforsterkende 4 VERDIKT er arbeidstittelen til Forskningsrådets kommende store program innen IKT (Norges forskningsråd 2004). Grunnlaget for VERDIKT utformes i et eget framtidsprosjekt (UTSIKT) i Forskningsrådet. Trådløs framtid er blitt brakt inn i dette arbeidet, og finnes blant grunnlagsdokumentene for UTSIKT-prosjektet. 5

6 effekt på klyngen. En slik aktiv klynge vil også være av betydning for å danne ulike grupperinger av bedrifter og forskningsmiljøer som samarbeider om EU-søknader og andre større initiativer. Andre tiltak I avsnittet over om behovet for bredde er det redegjort for en rekke ulike tiltak. Skal Norge bli den trådløse framtidens vugge er det også behov for større prosjekter som viser hva som er mulig. I Trondheim er det for eksempel planer om å gjøre byen til en storskala demonstrasjonsplass for mulighetene med trådløs teknologi. På samme måte som tidligere suksesser med trådløs teknologi har vært knyttet til særnorske forhindringer og behov, for eksempel det å knytte oljeplattformene nærmere til land, vil det være viktig framover å identifisere spesifikke behov som kan håndteres med trådløse løsninger og hvor Norge i kraft av sine behov kan være pådriver og nyskaper for utvikling av disse løsningene. På denne måten kan vi identifisere norske nisjer for trådløse løsninger som ikke allerede adresseres av noen av de større landene på dette området. Det er utarbeidet en egen serie ideer til norske «Apolloprosjekter» som på ulike vis kan være aktuelle for trådløs framtid. Denne idélista er også på Abelia innovasjons sider. I denne sammenhengen vil det være viktig å identifisere andre norske bransjer som har særlige behov hvor løsninger innen trådløs framtid kan spille en vesentlig rolle. Dette kan være med på å skape en etterspørsel som er unik for Norge, og som i neste omgang kan gi norske leverandører et fortrinn overfor andre. Andre lands innsats Norge er langt fra det eneste landet hvor det satses på trådløs teknologi. Det er en kjent sak at land som Japan, Sør-Korea og USA er svært langt framme. Samtidig satser EU tungt på mobilitet, og det er også enkelte EU-land, for eksempel Irland (Forfás, 2004), som har utviklet strategier for forskning og næringsutvikling innen trådløs teknologi. Dette skaper gode muligheter for internasjonalt samarbeid for norske bedrifter og forskningsmiljøer, men det betyr også at mange av disse ideene ikke bare finnes i Norge. Det vil derfor være et løpende behov for å tydeliggjøre hva som skal være spesielt ved den norske satsingen på trådløs framtid. Referanser Referanser sist sjekket på WWW 10. januar Forfás, Wireless Communications: An Area of Opporunity for Ireland. Report, Forfás, Dublin, April IKT-forum, Strategi for IKT-forskningen i Norge. IKT-forum, Norges forskningsråd, september Moen, Eli, Globalisering og industripolitiske strategier: En sammenligning av Finland og Norge. Makt- og demokratiutredningens rapportserie, rapport 41, mai Norges forskningsråd, IKT - Kjernekompetanse og verdiskaping (VERDIKT), vevside, sist oppdatert 8. desember