Fintlandsmonan Industriområde

Transkript

1 Detaljregulering for Fintlandsmonan Industriområde Tonstad, Sirdal kommune gnr/bnr 36/101, 36/103, 36/104, 36/105, 37/23 og 37/26, samt deler av 36/24, 36/108, 100/2 og 100/3 PLANBESKRIVELSE / / / /

2 1 Bakgrunn Tiltakshaver Sirdal kommune ønsker å fremme forslag til reguleringsplan for Fintlandsmonan Industriområde på Tonstad i Sirdal kommune. Området har tidligere vært regulert til industri. Området for industri- /næringsareal ønskes nå utvidet og også disponert slik at de enkelte industritomter får et større uteareal/lagerplass. For tomtene vest for fylkesvei 468 innebærer dette en utvidelse bak (vest for) eksisterende bygningsmasse. På nedsida av hovedveien, ved Steis Mek. Verksted as må en utvidelse skje ved hver ende av industrihallen på grunn av begrenset plass mellom FV 468 og Sira. Eksisterende avkjørsel planlegges flyttet ca 30 meter mot nord. Det planlegges også gang- og sykkelvei gjennom området for å bedre forholdene for gående og syklende til og fra skole/arbeid og i forbindelse med trening og turgåing. Restriksjonsområde knyttet til Tonstad vannverk vil legge begrensninger på bruken av arealene øst for FV 468 i nordre del av planområdet. Det må her legges til rette for aktiviteter som ikke utfordrer hensynet til drikkevannskilden. Til utarbeiding av reguleringsplanen har Sirdal kommune engasjert Karttjenester AS. Ivar Aarstad og Jan Audun Bjørkestøl foresto planarbeidet i hovedfasen. Jøren-Ola Ousdal og Jan Audun Bjørkestøl har stått for sluttføringen av planarbeidet. Svein Egil Skaar har bidratt med vurderinger og planlegging av ny atkomst. Første varsel om oppstart av planarbeid Oppstart av planarbeidet ble varslet i avisene Agder 8. februar 2008 og Stavanger Aftenblad 15. februar Berørte offentlige myndigheter, kjente grunneiere og rettighetshavere ble tilsendt eget varslingsbrev 4. februar 2008 med frist for innspill Samtidig ble det varslet opphevelse av den eksisterende reguleringsplanen for området vedtatt , sak 18/91 og justering av plangrensen for reguleringsplan vedtatt , sak 121/91, dersom dette skulle være nødvendig av hensyn til den nye planen. Det første planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn sommeren Avklaringer i perioden etter dette resulterte på slutten av 2008 i beslutning om å utvide planområdet. Varsel om utvidelse av planområde Varsel om utvidelse av planområde ble kunngjort i avisene Agder 14. januar 2009 og Stavanger Aftenblad 13. januar Hovedårsaken til utvidelsen var flytting av atkomsten til området mellom riksveien og Sira lengre mot nord. Berørte offentlige myndigheter, kjente grunneiere og rettighetshavere ble tilsendt eget varslingsbrev (datert 10. januar) med frist for innspill Ny førstegangsbehandling i møter og Ved førstegangsbehandling av nytt planutkast (TLM, sak 10/96) ble det vedtatt at det skulle foretas en vurdering av ett nytt alternativ for avkjørsel for området nedenfor veien ved å benytte eksisterende avkjørsel. Det ble utarbeidet ett slikt forslag basert på en løsning med rundkjøring og der avkjørselen ble flyttet noe lengre mot nord. Det ble i tilknytning til dette også foretatt enkelte endringer på næringsarealene i nordre del som følge av bortfallet av vei / avkjørsel her. I møte (TLM, sak 10/115) ble det vedtatt å gå videre med planforslaget basert på en løsning med avkjørsel i søndre del (dvs i tilknytning til eksisterende avkjørsel), men at løsningen med rundkjøring skulle omarbeides til en ordinær kryssløsning. Plandokument og bestemmelser som ble fremmet til møte er i nødvendig utstrekning omarbeidet i tilknytning til vedtatte endringer. Vedtak om ny endring av avkjørsel i møte I møte i TLM ble det vedtatt endring av avkjørselen ved at starten på stigningen ble trukket litt lenger nordover på industriområdet for å få noe slakere stigning (PS 10/137). Varsel om utvidelse av planområde ble det kunngjort en utvidelse av planområdet mot vest (gnr/bnr 36/24 og 37/26). Utvidelsen omfatter store deler av åssiden opp mot toppen Skotet (269 moh.). Bakgrunnen for dette var behov for tiltak knyttet til rassikring etter at nyere undersøkelser av NGI viste at området var utsatt for potensiell stein- og snøskredfare. 2

3 2 Planavgrensning Planområdet er lokalisert på begge sider av fylkesvei 468 ca. 1 1,75 km nord for krysset med riksvei 42 på Fintland ved Tonstad. Fig 1 Detaljkart over planområdet etter siste kunngjøring om utvidelse. Mot øst er planen avgrenset ut mot midten av Sira. I nord og sør følger planen gjeldende eiendomsgrenser. Avgrensningen mot vest følger eiendommen 36/24 og 37/26. 3 Overordnet planstatus 3.1 Kommuneplanens arealdel Arealdelen til kommuneplanen i Sirdal gir en del føringer og retningslinjer for planutarbeidelse. Nedenfor gjengis relevante føringer for denne planen: For områder avsatt til utbyggingsformål kan fastsettes at utbygging skal skje i bestemt rekkefølge, og at utbygging innenfor vedkommende områder ikke kan finne sted før tekniske anlegg og samfunnstjenester er etablert, jfr PBL 20-4, 2. ledd (b). 3

4 Videre skal reguleringsplanen ivareta/vise: o God tilpasning av bygg til landskaps-, vegetasjons- og terrengforhold o Utnyttelsesgrad, BYA, møne- og gesimshøyde o God tilkomst, atkomstvei til industritomter og tilstrekkelig parkeringsareal på den enkelte tomt. o Hensyn til biologisk mangfold o Opprettholdelse av et ubebygd belte langs vann og vassdrag for å hindre erosjon og ivareta biologisk mangfold. Sekundært vil dette også sikre tilkomst til elvebredden for fiskere og turgåere o At utbygging ikke skjer i rasutsatte områder, uten tilstrekkelige sikringstiltak o Krav om ROS-analyse i hht PBL 25, nr 5 og 68 og Naturskadeloven 20. ROSanalyse skal utarbeides i tråd med Veileder for gjennomføring av ROS-analyse, Fylkesmannen i VA, o Almennhetens rett til fri ferdsel langs vann og vassdrag skal som hovedregel ivaretas o Estetikk o Rekkefølgekrav 3.2 Kommunedelplan Planområdet utgjør del av kommunedelplan for Tonstad Med tanke på ny atkomst ble området i en tidligere fase utvidet i nord (egen kunngjøring), men denne er reversert i gjeldende plankart. I vest er planen nå utvidet med ca 140 mål tidligere uregulert skogsareal (LNF i komm.plan). Når det gjelder industritomtene vest for fylkesveien, så er disse utvidet noe i forhold til dagens situasjon, men utvidelsen er mindre enn det som er angitt i kommuneplanen. Begrunnelsen for dette er et ønske om å unngå en for høy skjæring/skrent av hensyn til estetikk/terrenginngrep samt generell rasfare. Deler av planområdet omfattes av områdebeskyttelsen for Tonstad vannverk som representerer en viktig føring for planarbeidet. Bestemmelsene for områdebeskyttelsen av vannverket er vedlagt (vedlegg 1). 3.3 Forholdet til andre reguleringsplaner Området er tidligere regulert til industri gjennom reguleringsplan vedtatt av Sirdal kommunestyre , sak 18/91. Denne planen har tidligere blitt endret gjennom en utvidelse sørover langs elva og med en ny avkjørsel på vestsiden av FV 468. Oppheving av denne planen er varslet sammen med varsel om oppstart av nytt planarbeid. 4 Planområdet 4.1 Landskap Planområdet ligger i utkanten av Tonstad sentrum langs innfartsveien fra nord (Øvre Sirdal), fylkesvei 468. I tilgrensende områder nærmere sentrum ligger boliger, skole og ytterligere noe industri. FV 468 er bindeleddet mellom kommunesenteret Tonstad og Øvre Sirdal. Vest for fylkesveien finnes hellende terreng opp mot Skotet (269 moh.). Øst for veien renner elva Sira. Industriområdene langs FV 468 er begrenset av bratte partier i vest og av elva Sira i øst. (bilde 1). 4

5 Bilde 1 Planområdet sett mot sørvest. Tonstad og Sirdalsvatnet i bakgrunnen. 4.2 Vegetasjon De lavtliggende deler av planområdet er enten tatt i bruk til industri eller benyttet som lagerplass for stein- og grusmasser. Her vil vegetasjonen i hovedsak fremstå som kantvegetasjon der bjørk og furu dominerer. Mellom FV 468 og Sira nord for steintipp finnes et felt med ungfuru (høyde 2,0 2,5 m) som lengst nord i planområdet går over i eldre og mer åpen furuskog med bærlyng i feltsjiktet. Vegetasjon og flora er ordinær og typisk for området. Det er ikke registrert forekomster av viktige naturtyper innenfor planområdet (Kilde: naturtypekartlegging i Sirdal kommune, DN-Naturbase). 4.3 Eksponering Planområdet følger den østlige åssiden av Skotet (269 moh.) og vender mot sydøst. I forhold til ferdselsveier og eksisterende bebyggelse er feltet hovedsakelig eksponert for innsyn fra fylkevei 468 som går gjennom området og fra områdene på østsiden av elva Sira. Her kan nevnes vei til Josdal, samt vei til Seland som blir brukt som turvei av lokalbefolkningen samt boligområder. 4.4 Klima Normal årsnedbør i området ligger på mellom 1500 og 2000 mm. Beliggenheten i dalbunnen ved bredden av Sira kan påvirke klimaet lokalt. 4.5 Grunnforhold Berggrunnen i området består av harde og sure bergarter, bl.a. øyegneis. I følge NGU s kart over løsmasseforekomster, er det innenfor planområdet et sammenhengende dekke av breelvavsetninger. 5

6 4.6 Dyreliv Det er ikke registrert spesielle viltverdier innenfor planområdet (Sirdal kommunes viltkart). Sportegn viser imidlertid at den unge furuskogen i de nordlige deler av planområdet blir besøkt av elg og at elvebredden blir benyttet av bever. Det er ikke kjente registreringer av rødlistede dyrearter i planområdet, og området innehar ikke spesielle lokaliteter med særlig sannsynlighet for å finne sjeldne/trua arter. 4.7 Kulturminner Det var før planarbeidet startet ikke tidligere registrert automatisk fredete kulturminner i planområdet (Kilde: Askeladden). Arkeologisk registrering i regi av Vest-Agder fylkeskommune v/fylkeskonservatoren har avdekket to kulturminner i området. Det ene er ei kullgrop og det andre en fangstgrop eller mulig kullgrop (rapporter fra Fylkeskonsevatoren datert og ). 4.8 Eksisterende bebyggelse Den sørlige delen av planområdet er et etablert industri- og næringsområde. På vestsida av veien er det i dag en anleggs- og entreprenørbedrift (Risa), ett betongblanderi (Sirdal Betong) og flere lager / kontorbygg med ulike typer av virksomheter (Bravida, Br Heggdal, Otera, Hellvik Hus). På sørsida er det en industrihall med ett mekanisk verksted (Steis Mek. Verksted). På sørsida av veien finnes også pumpestasjonen for det kommunale vannforsyningsanlegget for Tonstadområdet. I senere tid er det også satt opp en brakkerigg tilknyttet Steis aktivitet i dette området (BE/AN1). 4.9 Annet Det går en anleggsvei et stykke oppover langs elva i den østre delen av området. Denne har vært benyttet i forbindelse med massetransport. Deler av området har funksjoner knyttet til drikkevannsforsyning (nærmere omtalt senere) 5 Planforslaget 5.1 Hovedvei (FV 468), gang- og sykkelsti, ny avkjørsel Eksisterende hovedvei gjennom planområdet, FV 468 Fylkesvei 468 (bilde 2 og 3 m.fl) er forbindelse mellom kommunesenteret Tonstad og øvre deler av Sirdal. I sørligste del av planområdet er skiltet hastighet 50 km/t, i nordligste del 80 km/t og i midtre del av planområdet 60 km/t. I den sørlige delen av planområdet er det relativt mange avkjørsler og bebyggelse langs veien. I nord er det ingen eksisterende bebyggelse og kun avkjørsler knyttet til skogsdrift på tilliggende eiendommer. FV 468 vil på strekningen innenfor planområdet i utgangspunktet kunne betegnes som en hovedvei i middels tett bebyggelse og har anslagsvis en årsdøgntrafikk på rundt 700 med bakgrunn i en trafikktelling ved Seland i 2005 (Statens vegvesen, pers. meddelelse). 6

7 Bilde 2. FV 468 mot sørvest og Tonstad sentrum i sørlig del av planområdet. Det vil bli etablert ny gang- og sykkelvei langs høyre siden av veien i bildet. Bilde 3. FV 468 mot nord og Øvre Sirdal i sørlig del av planområdet. Eksisterende avkjørsel sees til høyre i bildet. Gang- og sykkelvei langs fylkesveien Et sentralt element i planforslaget er videreføring/etablering av gang- og sykkelvei nordover langs FV 468. Planlagt gang- og sykkelvei sør for planområdet vil gå på østsida av hovedveien. Et kort stykke inn i planområdet legger planforslaget til grunn at G/S-veien krysser over til nord- /vestsida av veien. Gang- og sykkelveien vil ha en bredde på 3 meter gjennom planområdet og 4 meter ved kryssing av hovedvei. Dette vil gi en tryggere ferdsel for gående og syklende langs riksveien og er også en del av en planlagt fremtidig videreføring av gang- og sykkelsti nordover. Ny atkomst/avkjørsel til industriområdet langs elva Avkjørsel til området nedenfor veien (langs Sira) er i planforslaget flyttet ca 30 meter mot nord. Behovet for ny avkjørsel er knyttet til to forhold. Det ene er at eksisterende atkomstvei og avkjørsel ikke dekker behovet for den aktiviteten som foregår på det eksisterende industriområdet. Steis Mek. Verksted as leverer / ønsker å levere konstruksjoner som har en lengde og størrelse som ikke kan transporteres ut via eksisterende vei/avkjørsel. Det er angitt behov for transport (på tralle) med lengde opp til 40 meter (akselavstand inntil ca 30 meter meter utheng ) og bredde opp til 5 meter. Det andre forholdet er et utvidelsesbehov hos samme virksomhet. Kravet til utkjøring av lange transporter må ivaretas ved at det ikke plasseres lyktestolper, skilt eller fendere i tilknytning til avkjørselen som vil være hindere for slik transport. Dagens fartsgrense på strekningen er 60 km/t. Frisiktsoner på 84 meter er inntegnet på plankartet. 7

8 For å etablere den nye atkomstveien må det bygges en støttemur langs vestsida av deler av I, VF og BE/AN. Det må også bygges støttemur i overkant av atkomstveien mot fylkesveien. Støttemurene er vist i plankartet. Bilde 4. Strekningen ned mot planlagt ny avkjørsel som vil komme inn fra venstre ca 30m nord for eksisterende avkjørsel som sees til venstre i bildet. Bilde 5. Strekningen videre nordover fra avkjørselen til BA Byggeområder Det er regulert i alt ca 12 daa med Byggeområde for industri, 2 daa med kombinert formål Næring/kontor, 15,5 daa med kombinert formål Næring/kontor/industri, 12,3 daa med kombinert formål Næring/kontor/tjenesteyting og 2,7 daa med kombinert bebyggelse- og anleggsformål. Samlet avsatt næringsareal i planen er ca 44 daa. Av dette utgjør ca 14 daa nye arealer. For de fleste av arealene er det lagt til grunn en arealutnyttelse inntil 50 % BYA. Det eksisterende området regulert til kombinert formål næring/kontor/industri på vestsida av riksveien (N/K/I) er lagt inn i plankart med avgrensning ca 10 meter opp i vestlig skråning. Området N/K er regulert til næring/kontor. På dette området står eksisterende bygg som brukes av Otera. 8

9 På nedsida av veien er området I regulert til industri. Det er lagt til grunn at det etter at ny atkomst er etablert skal være mulig å utvide eksisterende bygg ved Steis på dette området i retning nordover. Videre er det regulert inn en støttemur i nedre del av veiskråning mot fylkesvei; denne er identisk med tegning godkjent av Statens vegvesen i brev av dato (ref. 2010/ ). Innenfor området ønskes det ellers tilrettelegging for etablering av fundament/plattform (10 x 10 meter) for testing av kraner. P.g.a. krav til svingradius er dette lagt inn i plankartet som en utvidelse mot elvekant i øst. Området VF er regulert som vannforsyningsanlegg og er eksisterende pumpestasjon for Tonstad vannverk. Områdene BE/AN1 og BE/AN2 er regulert til kombinert bebyggelse- og anleggsformål. Innenfor BE/AN1 er det en eksisterende brakkerigg. Brakkeriggen er tilknyttet virksomheten til Steis Mekaniske Verksted, og dekker behov for midlertidig innkvarteringsmulighet for arbeidere i forbindelse med arbeidstopper / spesielle oppdrag. BE/AN2 ønskes tilrettelagt for etablering av verksted/lagerbygg, med mulighet for overnattingsplasser i andre etasje. Område N/K/T1 og N/K/T2 er regulert til kombinert formål næring/kontor/tjenesteyting. Områdene ligger i sikringssonen for Tonstad Vannverk og omfattes av bestemmelsene for områdebeskyttelse av vannverket (ref vedlegg 1). På områdene tillates kun tørre virksomheter. Dette er virksomheter/aktiviteter som representerer liten eller ingen trussel mot grunnvannet i området. Det er inntatt bestemmelser knyttet til dette i reguleringsbestemmelsene. Områdene N/K/T3 og N/K/T4 er regulert til kombinert formål næring/kontor/tjenesteyting. Disse områdene ligger i infiltrasjonssonen til Tonstad vannverk, og det er i reguleringsbestemmelsene fastsatt at det ikke tillates noen form for bygg, anlegg eller faste installasjoner på disse områdene. Områdene krysses også av høyspentlinje som medfører at arealene heller ikke ville kunne bebygges uten at høyspentlinja her ble lagt om eller evt i kabel. I N/K/T3 og N/K/T4 kan det etableres parkeringsareal, lagerplass m.v. knyttet til omkringliggende næringsområder. Det er videre lagt til grunn at byggeområdene nedenfor riksveien (I, BE/AN1, BE/AN2, N/K/T1 og N/K/T2) ikke skal senkes under dagens nivå, primært av hensyn til flomrisiko (dagens høyder anses sikre mot flom, se senere). Spesielt om hensynet til fyllingen under riksveien Fylling, regulert som Annen veggrunn, under riksveien ned mot områdene N/K/T1 og N/K/T2 er avgrenset på grunnlag av oppdatert kartgrunnlag med kotehøyde 1 meter, samt profiltegninger basert på nyere oppmåling av Risa. Det legges her til grunn at tilgrensende næringsareal kan avgrenses med støttemur på 2-2,5 meter mot fyllingsfoten (forutsetter godkjenning av Statens vegvesen). For disse områdene er det satt ei byggegrense på 4 meter mot formålsgrensa. Det er videre i reguleringsbestemmelsene fastsatt at arealene innenfor N/K/T1 og N/K/T2 ikke skal senkes i forhold til dagens nivå (ref også hensynet til flomrisiko). Ny vei gjennom området vil ligge på kote 64,70 i nordre del av N/K/T2 og på kote 63,50 i søndre del av N/K/T1. Det er videre i reguleringsbestemmelsene lagt til grunn at drenering av disse flatene skal skje med fall mot øst. I den sørlige delen av området nedenfor riksveien er det lagt til grunn at massen under eksisterende atkomstvei skal kunne fjernes for å gi mulighet for utvidelse av eksisterende industribygg. Heller ikke dette arealet skal senkes under dagens nivå for I. Det er lagt til grunn at det etter nærmere vurdering og prosjektering anlegges støttemur mot fyllingen. Parkering i tilknytning til industriområdene På hver industritomt skal det avsettes areal til egne maskiner og kjøretøyer samt til ansatte og kunder. Det er i reguleringsbestemmelsene satt krav om minimum 1 parkeringsplass pr 100 m² benyttet til forretnings-, kontor- eller industriareal og minst 1 parkeringsplass pr 200 m² benyttet til lagerareal. Det er samtidig tilrettelagt for at deler av behovet for parkerings- og lagerareal for områdene N/K/T1 og N/K/T2 kan dekkes innenfor områdene N/K/T3 og N/K/T4. Støyavskjerming i sørvestre del av industriområdet (Steis) Langs den sørvestre avgrensningen av området I er det regulert inn en støyskjerm. I reguleringsbestemmelsene er det lagt til grunn at det foretas målinger og vurdering av støyforholdene som grunnlag for valg og dimensjonering av løsning for støyskjerming. 9

10 Vann og avløp Det skal etableres fullgod vann- og avløpsløsning for området. Anlegget skal tilkobles offentlig vann og kloakk. 5.3 LNF-områder LNF - Skogbruk Planen viser to arealer avsatt som LNF-områder som skal utnyttes til tradisjonelt skogbruk og / eller friluftsliv (SK1 og SK2). Arealet SK2 er velteplass/opplagsplass for tømmer. Store deler av områdene er dekket av hensynssone for rasfare (H310_1). Innenfor denne sonen tillates ikke flatehogst, kun begrenset plukkhogst/tynning etter nærmere vurdering. LNF - Friluftsliv / grøntbelte langs Sira Det er avsatt et grøntbelte langs elva (FR1 og FR2). Dette har varierende bredde og er på enkelte strekninger vist ned til 1 meter der veifyllingen ligger nær elvebredden. I sør har elvekanten preg av røys, med spredt innslag av busker og små trær. I nord er arealet FR2 avgrenset med en buffer på 6-20 meter til elvekant for å bevare dagens naturpreg. LNF - Vern av kulturminner Det er i løpet av planprosessen avdekket to kulturminner innenfor planområdet. Det ene er ei fangstgrop og den andre ei kullgrop som har blitt datert til førromersk jernalder, ca 200 f. Kr. Områder omkring disse forekomstene er regulert som Vern av kulturmiljø eller kulturminne. 5.4 Grønnstruktur I sørvestre del av planområdet (nedenfor veien) er det regulert arealer som vegetasjonsskjerm mellom boligbebyggelsen og industriområdet, G1 og G2. Arealene består i hovedsak av eksisterende trevegetasjon som skal beholdes. Tilsvarende er det også lagt til grunn at arealet G3, med skogvegetasjon mellom atkomstveien og fylkesveien beholdes som en vegetasjonsskjerm mellom hovedvei og nedenforliggende industri- og næringsområder. 5.5 Tonstad vannverk Deler av planområdet, mellom fylkesveien og Sira, ligger i sikrings- og infiltrasjonssoner for Tonstad Vannverk. Innenfor dette området gjelder egne bestemmelser for beskyttelse av området og vannverket. Det er foretatt en egen risikovurdering av forholdet mellom planlagt tilrettelegging for industri- og næringsarealer og hensynet til vannverket. De forhold som har fremkommet menes ivaretatt i planforslaget. Det vises til nærmere beskrivelser og kommentarer til temaet senere i dokumentet. 5.6 ROS-analyse Sjekkliste for risiko og sårbarhet: Emne Forhold eller uønsket hendelse Vurdering Nei Merknad Naturgitte forhold Er området utsatt for snø- eller steinskred? Ja. Lokal skredkartlegging er utført av NGI (rapport nr R). Analysen konkluderer med at det er fare for både snø- og steinskred, og ulike sikringstiltak er Er det fare for utglidning (er området geoteknisk ustabilt)? foreslått/anbefalt. Byggeområdene ligger på breelvavsetning. Nord for eksisterende VA-anlegg, i den delen av planområdet som i dag ikke er utbygget, er det påfylt masser. 10

11 Infrastruktur Tidligere bruk Er området utsatt for flom/oversvømmelse? Er området utsatt for flom i elv/bekk, herunder lukket bekk? Er det radon i grunnen? Annet (angi)? Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser, som kan inntreffe på nærliggende transportårer, utgjøre en risiko for området: Hendelser på vei? Hendelser på jernbane? Hendelser på vann/elv? Vil drenering av området føre til oversvømmelse i nedenforliggende områder? Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området: Elektrisitet (kraftlinjer)? Teletjenester? Vannforsyning? Renovasjon/spillvann? Dersom det går høyspentlinjer ved/ gjennom området: Påvirkes området av magnetisk felt fra el.lnjer? Er det spesiell klatrefare i forbindelse med master? Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området? Brannberedskap: Omfatter området spesielt farlige anlegg? Har området utilstrekkelig brannvannforsyning (mengde og trykk)? Har området bare en mulig atkomstrute for brannbil? Er området påvirket/ forurenset fra tidligere virksomheter: Gruver; åpne sjakter, steintipper etc? Militære anlegg; fjellanlegg, piggtrådsperringer etc.? x x x x x x x x I henhold til dambruddsbølgeberegninger utført av Sira-Kvina Kraftselskap vil verken øvrig del av planområdet eller området hvor Steis ligger omfattes av en oversvømmelse ved en årsflom etter denne beregningsmodell. Største flom etter regulering av Siravassdraget ble antatt å være en 100-årsflom. Sira-Kvina kraftselskap har ikke opplysninger om skader på planområdet som følge av denne flommen. Tyfondekningen i området er god. Området ligger hevet over elvenivået (se ovenfor). Det finnes ikke større sidebekker innenfor planområdet. Ikke undersøkt. Det er registrert forholdsvis høye radonverdier knyttet til bygninger på løsmasser andre steder på Tonstad. Behovet for radonsperre bør vurderes for ny bebyggelse i planområdet. Bebyggelsen ligger i nærområdet til FV 468 og eventuelle ulykker på veistrekningen vil potensielt kunne påvirke området. Produksjonsstans Fare for avrenning til vassdraget eller drenering til grunnen i område med drikkevannsrestriksjoner dersom oppsamling svikter Det er bestående høy- og lavspenningsnett innenfor området. Planforslaget legger til grunn at deler av dette kan legges om etter gjeldende regler og vilkår. Ikke undersøkt Gående og syklende på G/S-vegen må krysse fylkesveien i planens sørvestre del. Gående og syklende til området nedenfor veien må igjen krysse fylkesveien umiddelbart før ny avkjørsel. Ikke undersøkt, men dette forutsettes ivaretatt gjennom nødvendige omlegginger og utbygginger av ledningsnettet i området. Område øst (mot elva): Ja, via ny avkjørsel og vei som anlegges i feltet. Brannstasjonen ligger i kort avstand fra feltet (1-1,5 km). Området vest for FV 468 kan nås via flere avkjørsler fra fylkesveien. Det er etablert steintipp i deler av det ikke utbygde området nordover langs elva. 11

12 Omgivelser Ulovlig virksomhet Industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering? Annet (angi)? Er det regulerte vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker is? Er det regulerte vassdrag i nærheten, som kan føre til varierende vannstand i elveløp? Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.)? Annet (angi)? Sabotasje og terrorhandlinger: Er tiltaket i seg selv et sabotasje- /terrormål? Finnes det potensielle sabotasje- / terrormål i nærheten? x x x x x Det er industrivirksomhet i store deler av området. Noe avfall er hensatt i området. Sira-vassdraget er regulert. Planområdet omfatter deler av elva. Skjæring inntil 5m i vestre deler av planområdet. Sikringstiltak må vurderes. Vurdering av risiko og konsekvenser: Naturgitte forhold: Rasfare: I utgangspunktet anses snøskredfaren i området som svært lav p.g.a. milde vintre og begrenset høyde over havet. Topografien med en høy og relativt bratt åsside i vest gjør imidlertid området noe utsatt, og skredkartlegging utført av NGI har avdekket en potensiell rasrisiko med 1000-årsintervall. Dette gjelder både snø- og steinskred. Faren for steinskred er særlig relatert til et ustabilt blokkparti et stykke opp i lia vest for N/K/I. Faren er hensyntatt ved at det i rasutsatt område ikke tillates ytterligere flatehogst samt at det for nevnte blokkparti er tilordnet en egen bestemmelse om utsprengning/sikring (bestemmelseområde 9.01; plankart og bestemmelser). Samlet sett vurderes sannsynligheten for ulike typer skred som lav, men ikke ubetydelig. Dette, sammen med de potensielt store konsekvensene av slike hendelser, har gjort det nødvendig med ulike sikringstiltak. Flomfare: Elva Sira er regulert. Lavereliggende deler av planområdet øst for FV 468 ligger ca. 5 m over elvenivå og det ble i følge innspill fra Sira-Kvina kraftselskap datert ikke registrert skader på området ved en flom i 1983 som ble antatt å være en 100-årsflom. Byggeområdene vil med utgangspunkt i beregninger for dambrudd ikke omfattes av oversvømmelse ved en 1000-årsflom. Infrastruktur: Bruk av transportnett. Kryssingene av FV 468 for gående og syklende på G/S-veier kan representere en viss risiko. Det samme kan evt. større ulykker på fylkesveien. Ny avkjørsel som er forskjøvet noe mot nord og som samtidig vil få en øket bruk kan representere en viss økning i risiko for ulykker. Tonstad vannverk Risiko for forurensning av grunnvannsmagasin for drikkevannsforsyning. Deler av planområdet, mellom fylkesveien og Sira, ligger i sikrings- og infiltrasjonssoner for Tonstad Vannverk. Innenfor disse sonene gjelder egne bestemmelser for beskyttelse av området og vannverket. Disse bestemmelsene er vedlagt (vedlegg 1). Det er i tilknytning til planprosessen foretatt en egen hydrogeologisk risikovurdering vedrørende planlagt tilrettelegging for industriog næringsarealer innenfor vannverkets restriksjonsområde. Denne er gjengitt i sin helhet i vedlegg 2. Vurderingen viser til at de hydrogeologiske forhold i området i utgangspunktet representerer en god beskyttelse av vannverket. Vurderingens konklusjon er følgende Forutsettes det at man kun tillater tørre virksomheter på nye industritomter i det aktuelle utvidelsesområde og at man for eksempel stiller krav om asfalterte veier og parkeringsplasser, samt bortledning av overvann fra tak- og veiareal/parkeringsplass, så vil en utbygging kunne skje uten at dette får praktisk betydning for driften av de eksisterende grunnvannsbrønner. Bortledning av overvann til elv vil hindre diffus infiltrasjon av evt forurenset vann og sikre rask fortynning og bortledning av vann uten at dette berører grunnvannsbrønnene på Lille Bjørnøy. Det er også gitt en nærmere beskrivelse og vurdering av begrepet tørre virksomheter og anbefalinger / innspill til hvordan de sentrale hensyn kan innarbeides i plan og bestemmelser (vedlegg 3). 12

13 Konklusjon: Ut fra en samlet analyse vurderes risiko og sårbarhet mht naturgitte forhold og infrastruktur å være av en slik art og omfang at visse typer avbøtende tiltak bør og må innlemmes i reguleringen av området. Når det gjelder beskyttelsesbehovet for Tonstad vannverk er de ulike hensyn og krav som er fremkommet innarbeidet i plan og reguleringsbestemmelser. Forutsatt at planens intensjoner og bestemmelser følges opp og implementeres som forutsatt ved den videre utbygging og drift vurderes det da, sammen med den hydrogeologiske vurderingen av sakskomplekset, slik at risikoen for forurensning av drikkevannskilden er liten og akseptabel. Planforslaget anses på bakgrunn av dette å imøtekomme aktuelle ROS-forhold på en tilfredsstillende måte. 5.7 Vurdering etter naturmangfoldsloven Etter 7 i Naturmangfoldsloven skal de miljørettslige prinsippene i 8 til 12 leggs til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet (vurdering utført av Sven Sandvik i Sirdal kommune). 8 (kunnskapsgrunnlaget) Vi har relativt god kunnskap om biologisk mangfold i Sirdal kommune. Kartlegging av naturtyper og verdsetting av biologisk mangfold ble ferdigstilt i Viltkartene ble oppdatert i Det er ikke registrert viktige naturtyper i reguleringsområdet. Rødlisteartene hubro og hønsehauk er registrert med hekkesteder like utenfor reguleringsgrensen til det utvidede planområdet. Funksjonsområdet deres strekker seg inn i selve reguleringsområdet. Dersom det, som et rassikringstiltak, blir gjennomført vern av skog i det utvidede planområdet vil dette kunne være gunstig for nevnte arter. Vi har ikke grunn til å tro at normal aktivitet i det utvidede industriområde vil føre til nevneverdige forstyrrelser. Hekkestedene ligger ca meter unna og de er plassert slik at terrenget gir naturlig støyskjerming. Vi er usikre på om sterk støy og rystelser i forbindelse med anleggsarbeid og sprenging av rasfarlige blokker kan være forstyrrende. Det kan her være aktuelt å anvende Føre-varprinsippet. 9 (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Med hensyn til hubro og hønsehauk bør sterkt støyende anleggsarbeid og en eventuell sprenging av rasfarlige blokker derfor legges utenom perioden 1.februar - 1.juli. 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) En utvidelse av industriområdet på Fintlandsmonan vil i liten grad kunne øke den samlede belastningen. Det blir ikke tilrettelagt for økt ferdsel i området. Støybelastningen kan bli noe større enn den er i dag, men den kan også bli mindre. Dette avhenger av hvilken type industri som blir etablert og hvorvidt plasseringen av nye industribygninger gir en skjermingseffekt mot støy fra vegtrafikken. Vern av skog vil kunne gi redusert belastning. 11 (kostnadene ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver) Ikke relevant. 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Tidspunktet for støyende anleggsarbeid og sprenging bør, som nevnt tidligere, legges utenom den mest sårbare perioden for hubro og hønsehauk. Man bør også, innenfor rimelige grenser, etterstrebe byggtekniske løsninger og metoder som begrenser støy og rystelser. 5.8 Konsekvenser for barn og unge Konsekvenser for barn og unge vil trolig være sterkest knyttet til ferdsel og trafikksikkerhet. Planområdet ligger mindre enn 1 km fra skoler og ny gang- og sykkelvei vil bidra til bedre trafikksikkerhet. Utendørs lagring av gjenstander vil kunne representere en fare for barn og unge som måtte finne veien inn i industriområdet dersom gjenstandene ikke er godt nok sikret. 13

14 5.9 Konsekvenser for funksjonshemmede Hensynet til funksjonshemmede ivaretas gjennom mulighet for parkering ved de enkelte bygninger. Etablering av gang- og sykkelveg gjennom planområdet vil bedre fremkommelighet / sikkerhet for denne gruppen. 6 Innspill til planarbeidet På grunn av planens historikk og saksgang gjengis her tidligere runder med kunngjøringer og høringer og de innspill som da er kommet (innspill til siste kunngjøring er kommentert under punkt 6.4). Innsigelser til tidligere planforslag anses her imøtekommet, og bes vurdert opp mot gjeldende planforslag. Det gjøres også oppmerksom på at feltnavn på formålsflater er endret underveis, så referanser til tidligere feltnavn kan være misvisende. 6.1 Innspill etter kunngjøring om oppstart (første gang) Det er kommet inn følgende innspill/bemerkninger til kunngjøringen om oppstart: Part 1. gangs varsling Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen Mattilsynet NVE Sirdal kommune Statens vegvesen Vest-Agder fylkeskommune Opplysningsvesenets fond v/statskog Sira-Kvina Kraftselskap Vest-Agder fylkeskommune Nedenfor gis et kort resymé av innkomne innspill, samt kommentarer på hvordan innspillene er håndtert. Kopi av alle innkomne brev følger vedlagt. Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen Fylkesmannens miljøvernavdeling forutsetter at planarbeidet skjer i samsvar med kommuneplanen. Eventuelle endringer må begrunnes og konsekvensvurderes. Miljøvernavdelingen er positive til tiltak som bidrar til å bedre trafikksikkerheten. Generelt nevnes også forholdet til barn og unge, universell utforming, vannressurslovens 11 om kantvegetasjon, støy, forurenset grunn samt risiko- og sårbarhetsanalyse. Innspillene fra fylkesmannens miljøvernavdeling legges til grunn i det videre planarbeidet. Mattilsynet Mattilsynet påpeker forholdet til Tonstad vannverk og områdebeskyttelsen som gjelder for deler av planområdet. Eventuelle endringer i motstrid med områdebeskyttelsen må godkjennes av Mattilsynet. Det frarådes sterkt at det gjøres inngrep eller legges til rette for utvidelse og økt etablering av industriaktiviteter, herunder veier og nye avkjørsler m.v. i de arealer som inngår i vannverkets områdebeskyttelse. Dette for å sikre drikkevannsforsyningen i et langsiktig perspektiv. Det varsles innsigelse dersom reguleringsarbeidet ikke fullt ut tar opp i seg vannverkets områdebeskyttelse og bestemmelser som gjelder i tilknytning til dette. Reguleringsarbeidet legger opp til at arealbruk knyttet til områdene som inngår i områdebeskyttelsen skal være av en slik karakter at drikkevannskilden blir ivaretatt. 14

15 NVE NVE bemerker at planlegging og utbygging langs vassdrag må ta hensyn til naturlige prosesser som flom, erosjon og skred langs vassdragene og mener at ny bebyggelse må ha en sikkerhet i tilsvarende en 200 års flom. Det vises til retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag (1/2007). NVE viser også til vannressurslovens 11 vedrørende vegetasjonsbelte langs vassdrag og at bredden bør være angitt i plankartet. Det må tas høyde for håndtering av overflatevann og utbyggingen av området må ikke føre til økt fare for flom eller skred i andre områder. NVE s innspill legges til grunn i den videre planleggingen innenfor området. For vassdraget Sira gjelder også spesielle forholdsregler (varsling/evakuering) knyttet til dambrudd. Sira-Kvina Kraftselskap Sira-Kvina Kraftselskap bemerker at det ikke ble registrert skader på området ved en antatt 100- årsflom i 1983 (største flom etter at elva ble regulert). Byggeområdene vil med utgangspunkt i beregninger for dambrudd ikke omfattes av oversvømmelse ved en 1000-årsflom. Kraftselskapet anbefaler at man tar hensyn til flomforholdene ved ikke å tillate senking av flatearealene i planområdet. Kraftselskapets anbefalinger legges til grunn i forslaget til bestemmelser. Sirdal kommune Kommunen er oppdragsgiver og kommer ikke med egen uttalelse til oppstartsmeldingen. Kommunen ber om en gjennomgang av innspillene når innspillsfristen er ute. Det er avholdt møter med kommunen for gjennomgang av innspillene samt senere gjennomgang av planutkastet ( og ). Statens vegvesen Statens vegvesen legger vekt på løsning for omlegging av kryss med FV468, på gang- og sykkelvei samt byggegrenser langs fylkesveien. I arbeidet med planen er det lagt vekt på å oppnå gode løsninger for de forhold vegvesenet påpeker. På grunn av planområdets beskaffenhet må det etterstrebes lite plasskrevende løsninger. Vest- Agder Fylkeskommune Har ikke spesielle merknader til at det igangsettes reguleringsarbeid som opplyst i planmeldingen. Til planarbeidet gis følgende kommentarer og innspill: Friområder Det forutsettes at det ikke planlegges tiltak i området som er avsatt til friområde i kommunedelplanen. Trafikksikkerhet Vest-Agder fylkeskommune ser positivt på at trafikksikkerheten i området bedres ved at det legges til rette for en utvidelse av dagens gang- og sykkelvei. Forholdet til kulturminneloven Vest-Agder fylkeskommune har foretatt arkeologiske registreringer i planområdet for å avklare om tiltak i planområdet vil være i konflikt med automatisk fredede kulturminner. Det ble ikke funnet automatisk fredete kulturminner i planområdet, men det ble funnet to kulturminner fra nyere tid (fangstgroper). Kulturminnene har lokal bevaringsverdi og fylkeskonservatoren anbefaler at de to fangstgropene bevares som del av et kulturlandskap. I kommuneplanen er det avsatt friområder langs elva. Det legges til grunn i planutkastet at disse gjenspeiles i reguleringsplanen. Dette bør også ses i sammenheng med vannressurslovens 11 og samt hensynet til drikkevannsforekomstene i området. 15

16 Friluftsområdet langs elva er tilpasset slik at den nordligste av de to fangstgropene ligger innenfor dette like sør for areal angitt som offentlig parkeringsplass/snuplass. Den sørligste av fangstgropene ligger innenfor det areal som i planforslaget er angitt som Ko2. Området kan i henhold til Områdebeskyttelse for Tonstad vannverk, pkt. 10, ikke bebygges, men vil være et viktig område avlastningsområde knyttet til lager og parkering. Bevaring av dette kulturminnet vil slik planforslaget er utformet, være avhengig av fremtidige tiltakshaveres disponering av området. Opplysningsvesenets fond v/statskog Statskog anfører på vegne av Opplysningsvesenets fond at traktorveg bak Agder Energi Nett AS opprettholdes og at de første m planlegges som skogsbilvei med velteplass på begge sider. Plassen skal også fungere som standplass for taubane ved aktuell hogst. Dersom det innreguleres gang- og sykkelvei på denne siden, må velteplass forskyves tilsvarende. Videre påpekes adkomsten til elva som evt. må sikres ved rettighet dersom denne legges ut til industriområde. Traktorvei og velteplass må ses i sammenheng med utvidelse av industriområdene mot vest og de terrenginngrep som dette vil medføre. Videre forutsettes det at skogbruket kan benytte felles avkjørsel til kontor/lager, BA2. Det legges til grunn at hensynet til skogsdrift skal ivaretas. 6.2 Høringsuttalelser ved offentlig ettersyn av første planversjon Part Off. ettersyn 1. planversjon Fylkesmannen i Vest-Agder Mattilsynet Vest-Agder fylkeskommune Agder Energi Nett Statens Vegvesen Nedenfor gis et kort resymé av innkomne høringsuttalelser, samt kommentarer på hvordan innspillene er håndtert / stiller seg i forhold til det nye planforslaget. Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannen reiser ikke innsigelse mot planforslaget. Landbruksavdelingen kommenterer at reguleringsplanen ikke berører vesentlig landbruksområder. Miljøvernavdelingen er positive til at det opparbeides gang- og sykkelsti gjennom området. Det gis likevel råd om å foreta en vurdering av den valgte løsningen og det pekes spesielt på at daværende løsning innebærer at gang- og sykkelstien krysser avkjøringen til industriområdet. Det pekes videre på at friområdet er noe redusert i forhold til det som er avsatt i kommuneplanen og det pekes på at det er viktig at kommunen vurderer om dette er tilstrekkelig i forhold til å ha en effektiv kantvegetasjon ned mot elva. I det nye planforslaget krysser gang- og sykkelstien ikke ny avkjørsel til industriområdet, men krysser hovedveien lengre sør. LNF-området langs elva på den refererte strekningen er i det nye planforslaget i det vesentlige som i det første planforslaget. Mattilsynet Det vises til formulering i daværende pkt 6.05: All aktivitet, både i anleggsfase og driftsfase, som berører areal omfattet av områdebeskyttelsen for Tonstad vannverk, skal følge bestemmelser gitt for dette området (Miljøgeologi AS, 1998) og eventuelle senere endringer av disse. Eventuelle avvik må godkjennes av ansvarlig myndighet. Det pekes på at opplistingen av tillatte og forbudte tiltak /aktiviteter som er gitt i områdebeskyttelsen, ikke kan anses som en uttømmende opplisting. Utover dette gjelder drikkevannsforskriftens 8 annet ledd, som på generelt grunnlag setter krav om at alle tiltak eller aktiviteter som kan ha betydning for hygieniske forhold eller vannverkets leveringssikkerhet, skal ha forhåndsgodkjenning fra Mattilsynet før igangsetting. Det henstilles til at formuleringen i reguleringsbestemmelsene endres noe og tilpasses dette. Følgende formulering anbefales: All aktivitet, både i anleggsfase og driftsfase, som berører arealer omfattet av områdebeskyttelse for Tonstad vannverk, skal følge drikkevannsforskriftens bestemmelser i tillegg til de særskilte 16

17 beskyttelsesbestemmelser som er gitt for området (Miljøgeologi AS, 1998) og eventuelle senere endringer av disse. Eventuelle avvik fra bestemmelsene i områdebeskyttelsen og andre aktiviteter / tiltak som eventuelt kan ha betydning for hygieniske forhold eller vannverkets leveringssikkerhet, skal ha forhåndsgodkjenning fra Mattilsynet før tiltak kan igangsettes. Mattilsynet fremmet videre ut fra langsiktige føre var hensyn innsigelse mot den delen av planen som gjaldt områder som lå i vannverkets infiltrasjonsområde (i daværende plan områdene OP og Ko2 som nå tilsvarer områdene ST3 og BA7 i eksisterende planforslag (områder for parkering og lagring)). Mattilsynets forslag til formulering som knytter planen til drikkevannsforskriftens bestemmelser og beskyttelsesbestemmelsene for Tonstad vannverk er tatt inn i reguleringsbestemmelsene under Fellesbestemmelsene ( 2.12). Merknad: Etter at Mattilsynet fremmet innsigelsen i tilknytning til det første planforslaget er det foretatt en hydrogeologisk vurdering av sakskomplekset mht planens risiko i forhold til Tonstad vannverk. Vurderingens konklusjon tilsier at risikoen er begrenset gitt at det settes begrensninger på type aktiviteter i området. Bestemmelser for å ivareta dette er innarbeidet i plan og bestemmelser i det nye planforslaget. Statens vegvesen Statens vegvesen reiser innsigelse mot planforslaget inntil det foreligger ytterligere informasjon om planeringshøyder på byggeområder og veger og eventuell bruk av murer for daværende område OA7 (nåværende Annen veggrunn mellom fylkesveien, ST1, og områdene byggeområdene BA6, BA8 og BA9). Vegvesenet har ellers vesentlig følgende merknader som også er å oppfatte som innsigelser til daværende planforslag: - Plankartet må vise horisontalkurvatur (radier med mer) for forskyvning av fylkesveien - Bredde på sidearealer på vestre side av fylkesveg, områdene OA1-OA4 (i daværende plan, nå Annen veggrunn ) må økes til minst 3m, eller til 1m utenfor topp på eventuell skjæring - På områdene B1, Ko3 og Ko1 (i daværende plan, nå BA3, BA6 og BA8) må byggegrense langs fylkesveg inntegnes minst 3m fra offentlig trafikkområde, jf. gjeldende plan - Ny atkomst til område øst for fylkesveg må som minimum dimensjoneres for vogntog, med kjøremåte A for innkjøring fra sør. - For atkomstveg må det reguleres for frisiktsoner på minst 4 x 20 m ved kryssing av planlagt g/s-veg. - I reguleringsbestemmelsene, pkt 3.06 er det tatt inn bestemmelse om at det ikke tillates utgraving i skråingen mot fylkesveien og at arealene BA6, BA8 og BA9 ikke skal senkes i forhold til dagens nivå. Det legges til grunn at dette imøtekommer vegvesenets krav i forhold til å sikre skråningen mot riksveien. - Horisontalkurvatur for forskyvning av veien er vist i plankartet. Kantlinje for eksisterende vei er vist som illustrasjon - Bredden på sidearealene på vestre side av fylkesvegen er øket i hht vegvesents krav (3m) - Byggegrense mot fyllingen langs fylkesveien ( Annen veggrunn ) er inntegnet med 3m. Avgrensningen av fyllingsfoten er gjort på kartgrunnlag med kotehøyde 1m. - Ny adkomst til område øst for fylkesveg er flyttet lengre nord (ref planutvidelsen) enn i daværende planforslag. Den nye avkjørselen er dimensjonert og planlagt slik at vegvesenets krav skal være imøtekommet. - Det siste punktet vedrørende frisiktsoner i kryss mellom atkomstveg og g/s-veg er ikke lenger relevant som følge av at g/s-stien krysser til vestsida av fylkesveien sør for den nye avkjørselen. Vest- Agder Fylkeskommune Det pekes på at den grønne sona langs elva som ligger i kommuneplanen er brutt i planforslaget. Det gis råd om at eksisterende terrenginngrep / fylling bearbeides slik at det vil være en reell passasje langs elva. Dette vil knytte friluftsområdene sammen og gi mulighet for en fremtidig elvesti. Det pekes på at kulturminnene (to fangstgroper) ikke er tilfredstillende ivaretatt i planen og det tilbys å foreta en nærmere undersøkelse for å avklare om det kan dreie seg om automatisk fredede kulturminner (eldre enn 1537). Det vises til et det er avtalt med Sirdal kommune at det skal foretas utgravning og at fylkeskonservatoren etter dette vil sende en egen uttalelse til kommunen. 17

18 Den grønne sona langs elva var brutt i planforslaget av fyllingen til daværende forslag til ny adkomstløsning. Etter utvidelsen av planområdet og med ny løsning for adkomst er den grønne sona langs elva gjenopprettet (dog med noe varierende bredde). Muligheten for en fremtidig elvesti anses ivaretatt. Arkeologer fra fylkeskonservatoren foretok ny og utvidet undersøkelse med utgraving av den av de to antatte fangstgropene i september Undersøkelsen viste at dette var ei kullgrop. Datering av ulike lag viste at det eldste laget er fra førromersk jernalder, ca 200 år f. Kr. Det er laget egen rapport fra dette (datert ). Det pekes i rapporten også på at det er sannsynlig at det finnes flere uregistrerte kulturminner under bakken i dette området. I det nye planforslaget er begge kulturminnene med noe bufferareal regulert til LNF-område, Vern av kulturmiljø eller kulturminne. Agder Energi Nett Det vises til at Agder Energi Nett har bestående høy- og lavspenningsnett innen planområdet som kan flyttes eller legges om etter gjeldende regler og vilkår. Høyspenningsanlegget består av både kabelanlegg ved Steis og luftnett fra Steis og nordover både innenfor og utenfor reguleringsområde. Høyspenningsområdet må markeres som fareområde i planen med byggeforbudsbelte på 16m, 8m på hver side fra linjas senterlinje. Kabelanlegget har i utgangspunktet et byggeforbudsbelte på 4m, 2m på hver side av senterlinja. Det kommenteres ellers at strømforsyning til planlagt utvidelse, avhengig av bebyggelsesplan og effektbehov, antas dekket av bestående anlegg, men nytt høyspenningsanlegg må påregnes. Høyspenningsanleggene (luftspenn og kabelanlegg) er vist i planen med fareområder / byggeforbudsbelter som angitt i uttalelsen. 6.3 Innspill etter kunngjøring av utvidelse av planområde Det er kommet inn følgende innspill/bemerkninger til kunngjøringen om utvidelse av planområdet: Part 2. gangs varsling Fylkesmannen i Vest-Agder Mattilsynet Vest-Agder fylkeskommune Agder Energi Nett Udatert, pr epost Oscar Haughom Udatert, pr epost Nedenfor gis et kort resymé av innkomne innspill, samt kommentarer på hvordan innspillene er håndtert. Kopi av innkomne brev følger vedlagt. Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen Fylkesmannens miljøvernavdeling kommenterer at de i tilknytning til tidligere uttalelser til planarbeidet har bedt kommunen vurdere forhold rundt trafikksikkerheten for barn og unge. I forhold til den planlagte utvidelsen av planområdet vises til at dette ligger som framtidig friområde i kommunedelplanen for Tonstad. FM er skeptisk til at man fraviker en så ny kommuneplan og minner om at det ved offentlig ettersyn skal begrunnes hvorfor planen fravikes. Det pekes videre på at når arealbruken endres må også konsekvensene for de omkringliggende områdene vurderes. Det vises ellers til FM s uttalelse datert Den planlagte anleggelsen av gang- og sykkelsti langs fylkesveien vil være et viktig tiltak for å bedre trafikksikkerheten for barn- og unge innenfor planområdet. Begrunnelsen for å fravike arealavgrensningen i kommuneplanen er relatert til behovet for å etablere ny avkjørsel / adkomst til industriområdet. Dette behovet er fremkommet etter at kommuneplanen ble vedtatt og det er vanskelig å finne annen løsning på dette enn gjennom den foreslåtte utvidelsen av planområdet. Langs det utvidede planområdet, er det ett tilgrensende leveområde for storfugl, men dette er i DN s naturbase avgrenset til vest for fylkesveien og går således ikke ned i området mellom fylkesveien og Sira. Det foreligger ikke informasjon om andre viltverdier i området utover det som tidligere er beskrevet. 18

19 Anm_ : Etter ny behandling av planutkastet er avkjørselen igjen flyttet til sørlig del av planområdet. Det vesentligste av arealet som inngikk i planutvidelsen er regulert til LNF-område. Mattilsynet Det vises til tidligere innspill datert og høringsuttalelse m/ innsigelse datert til forrige planutkast. Mattilsynet er prinsipielt meget skeptisk til at det i det hele tatt planlegges etablert industriområde i sikringssonen til Tonstad vannverk. Dette utifra et langsiktig drikkevannsperspektiv. Det pekes på at dess større ett område er og dess flere virksomheter / aktiviteter som foregår i området, dess større vil risikoen være at det en eller annen gang kan skje uheldige eller ødeleggende forurensning av grunnvannsreservoaret, fra ulovlige aktiviteter eller i forbindelse med ulykker eller uhell som ingen har tatt høyde for eller har sett for seg vil kunne skje. I verste fall vil drikkevannskildene kunne bli ødelagt eller ubrukelige for lang tid. I forhold til den foreslåtte utvidelsen av planområdet påpekes at denne nærmest fullt ut ligger i vannverkets sikringssone. Med plassering av avkjørsel og tilførselsvei til hele industriområdet i nord, vil dette føre til vesentlig større trafikkbelastning gjennom hele industriområdet, og dermed også gjennom sikringssona vest for elva, nær opptil vannverkets infiltrasjonssone. Det pekes på at det ved tidligere utført hydrogeologiske vurdering (Miljøgeologi as, 1998), som ligger til grunn for bestemmelsene i dagens områdebeskyttelse, trolig ikke er tatt høyde for at det skulle lokaliseres ett større industriområde i sikringssonen for vannverket. Før Mattilsynet kan ta stilling til om den foreslåtte utvidelsen er akseptabel ber de om at det fremlegges en fagkyndig hydrogeologisk risikovurdering av sakskomplekset. Sirdal kommune har i hht Mattilsynets krav bestilt en ny risikovurdering relatert til planlagt utvidelse av industriområdet. Slik vurdering er gitt av Miljøgeologi as i brev til Sirdal kommune v/ kommunalteknisk avdeling, datert I brevet redegjøres for gjeldende bestemmelser / restriksjoner i området og det gjøres vurderinger av vannverkets sårbarhet. Brevet er vedlagt i sin helhet (vedlegg 2). Brevet har følgende konklusjon: Forutsettes det at man kun tillater tørre virksomheter på nye industritomter i det aktuelle utvidelsesområde og at man for eksempel stiller krav om asfalterte veier og parkeringsplasser, samt bortledning av overvann fra tak- og veiareal/parkeringsplass, så vil en utbygging kunne skje uten at dette får praktisk betydning for driften av de eksisterende grunnvannsbrønner. Bortledning av overvann til elv vil hindre diffus infiltrasjon av evt forurenset vann og sikre rask fortynning og bortledning av vann uten at dette berører grunnvannsbrønnene på Lille Bjørnøy. I brev av (vedlegg 3) har Miljøgeologi as gitt en nærmere beskrivelse mht hva slags typer av virksomheter som vil kunne tillates i det aktuelle området og gitt innspill til hvordan dette hensynet kan innarbeides i reguleringsbestemmelsene. Det pekes her også på betydningen av at reguleringsbestemmelsene og forholdet til drikkevannsinteressene i området er kjent for både eksisterende og nye eiere av næringsvirksomheter i planområdet. De tre hovedforutsetningene for Miljøgeologis konklusjon, at kun tørre virksomheter tillates, at det stilles krav om asfalterte veier og parkeringsplasser, samt bortledning av overvann fra tak- og veiareal / parkeringsplass, er ivaretatt gjennom planutforming og i reguleringsbestemmelsene (jmf 3.01.) Vest- Agder Fylkeskommune Det pekes innledningsvis på at det aktuelle utvidelsesområdet i kommuneplanen er regulert til LNFområde i kommunedelplanen for Tonstad. Det gis uttrykk for at området primært bør brukes til det det er avsatt til og at det er uheldig å avvike en så nylig vedtatt plan. Dersom området skulle reguleres til foreslått formål bør det sikres en grønn sone langs elva. Det vises til tidligere innspill om dette og pekes på at dette vil være en løsning som viderefører løsningen fra kommunedelplanen. Det pekes på at det ved etablering av friområde / badeplass må påses at det etableres en løsning som sikrer tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming. Det minnes om at det bør utarbeides en beskrivelse av hvordan barn og unges interesser vil bli ivaretatt. Når det gjelder trafikale forhold pekes det på at det anses hensiktsmessig å flytte avkjørselen til området lengre mot nord grunnet stigningsforhold ved opprinnelig planlagt avkjørsel. I forhold til kulturminner må kulturminne og et område rundt reguleres til spesialområde bevaring. Området mellom ny adkomstvei og Sira i den utvidede delen av planområdet er regulert til LNF og Friluftsområde. Dette sikrer en grønn sone langs elva i den nordlige delen av planområdet. Det er inntatt i reguleringsbestemmelsene at adkomsten til friområdet, G4, skal tilrettelegges med fokus på universell utforming. Plandokumentet inneholder beskrivelse vedrørende barn og unges interesser. Ett 19