nasjonalt mål for energieffektivisering

Transkript

1 nr 02/2012 nytt fra Norsk teknologi Klimaforliket vedtatt i Stortinget nasjonalt mål for energieffektivisering

2 energieffektivisering Klimaforliket vedtatt i Stortinget Nasjonalt mål for energieffektivisering Klimaforliket er nå vedtatt i Stortinget. Flertallet mener at det nå må settes et mål for energieffektivisering i bygg, i tillegg til et spekter av virkemidler for å nå et slikt mål. - Dette er en viktig seier for Norsk Teknologi, som i snart to år, helt siden deltakelsen i Arnstad-utvalget, nettopp har fremmet et slikt krav, sier Tore Strandskog (bildet), nærings politisk direktør i Norsk Teknologi. Tallfestet mål. Stortinget ber regjeringen i løpet av 2012 om å legge frem et tallfestet nasjonalt mål for energieffektivisering og et forslag med virkemidler som skal bidra til å utløse betydelig energieffektivisering i bygg og konvertering fra fossile til miljøvennlige energikilder i private husholdninger. Vi er nå kommet et godt skritt videre i vårt arbeid med å forløse det store potensialet for energieffektivisering i den norske bygningsmassen, samt en økt satsing på elektrisiteten som en viktig energibærer, sier Strandskog. Aktuelle virkemidler. Flertallet har merket seg at regjeringen i meldingen varsler at den vil skjerpe energikravene i byggteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i Aktuelle virkemidler for å oppnå økt energieffektivisering i den norske bygningsmassen kan være nye komponentkrav, innskjerping av energikravene i teknisk forskrift (bedre energiforvaltning inne i selve bygget, i tråd med revidert bygningsenergidirektiv fra EU), samt et mer rettighetsbasert Enova. Også andre økonomiske virkemidler kan fortsatt fotograf Taran Gjøystdal være aktuelle, som løsningen med EnergiFunn. Dette virkemidlet ble opprinnelig foreslått av Norsk Teknologi, og innebærer skattelette for private husholdninger når de investerer i energieffektiviseringstiltak. Viktig gjennomslag. Alt i alt en viktig seier for Norsk Teknologis arbeid med energieffektivisering, og en viktig seier for arbeidet med å etablere et godt grunnlag for økt verdiskaping for våre medlemsbedrifter. Dette er ikke bare god energi- og klimapolitikk, men også god næringspolitikk, avslutter Strandskog. Ansvarlig redaktør: Tom Schjerven E-post: tom.schjerven@norskteknologi.no Telefon / Hold deg oppdatert! Følg Norsk Teknologi på Facebook og Twitter Fridtjof Nansens vei 17, 0368 Oslo Postboks 7175 Majorstuen, 0307 Oslo tlf: e-post: post@norskteknologi.no internett: org.nr: Norsk Teknologi en landsforening i NHO 2 TEKNOLOGICA

3 ENERGIEFFEKTIVISERING «Vi er nå kommet et godt skritt videre i vårt arbeid med å få forløst det store potensialet for energieffektivisering i den norske bygningsmassen. Dette er en viktig seier for Norsk Teknologi.» Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi Sterkt marked for tekniske installasjoner Stortingsmeldingen om bygningspolitikk: Regjeringen la 15. juni frem stortingsmel dingen Gode bygg for eit betre samfunn. Meldingen gir en god virkelighets beskrivelse av byggsektoren og sektorens utfordringer de neste tiårene, men satsnin gene som beskrives må konkretiseres, sier Tore Strandskog i Norsk Teknologi. De tekniske entreprenørene i Norge omsetter for om lag 70 milliarder kroner i året. Etter 2011 er virkningene etter finanskrisen tilbakelagt og det er utsikter til 3-4 % årlig vekst de neste årene. Det er likevel en stor usikkerhets faktor. Dersom finansuroen i Europa eskalerer kan det slå negativt ut. Blant viktige satsingsområder som trekkes frem, er å få mer energieffektive bygg, bedre kvalitet i bygg for å møte en befolkning med flere eldre, forenklingsarbeid og økt bruk av IKT i næringens møte med myndighetene. Sektorens svake produktivitetsutvikling bekymrer, og BAE-næringen får et eget bygg21program for å gi et bredt kunnskapsløft for næringen. Dette er satsingsområder Norsk Teknologi har arbeidet for. Alle byggsegmentene går nå bra. Boligmarkedet flater ut i 2012, hvor igangsettingen er antatt å bli på boliger til en økning på 7 prosent i 2013 (30.000) og ytterligere 10 prosent i 2014 ( boliger). Også yrkesbygg nybyggmarkedet er tilbake på et høyt nivå. ROT-markedet for yrkesbygg fortsetter også å vokse de neste årene, sier Jostein Skree, adm. direktør i Norsk Teknologi. I nye og avanserte kontorbygg og sykehus nærmer tekniske installasjoner seg halvparten av byggets kostnader. Det har sammenheng med at byggherrer og leietakere stiller økte krav til funksjonalitet, komfort, miljø- og energiløsninger og innemiljøkvalitet. - Vi forventer at denne utviklingen vil fortsette også de neste årene, bl.a. som følge av strengere forskrifter og markedets økende fokus på energieffektive installasjoner, energistyring og integrerte løsninger som premissgiver for grønne og samtidig funksjonelle bygg, sier Jostein Skree. Markedsrapporten, som er utarbeidet i samarbeid med Prognosesenteret, viser at det totale markedet for tekniske installasjoner i 2012 forventes å øke med nesten 4 % sammenlignet med året før. Og veksten fortsetter med om lag samme takt i 2013 og I prognosene er det lagt til grunn at eurouroen blir håndtert av medlemslandene. Dersom finansuroen eskalerer, kan det slå negativt ut på den positive utviklingen i Norge. Godt utgangspunkt. Norsk Teknologi har i flere omganger direkte, og også gjennom BAE-rådet, gitt innspill i arbeidet med meldingen. Vi opplever at departementet har hatt en ganske åpen prosess i arbeidet. Når de også har brukt mange av våre innspill, blir meldingen et godt utgangspunkt for videre arbeid med konkretisering av mål, tiltak og virkemidler innen de viktige satsningsområdene, sier Strandskog. Vi ser frem til å delta i Stortingets behandling av meldingen til høsten og også den videre dialog med KRD og andre departementer som på sine felt har medansvar for bygningspolitikken. nr 02/2012 Rapporten kan lastes ned på nytt fra norsk teknologi Teknologica utkommer 3 ganger per år og distribueres gratis til alle medlemsbedriftene i Norsk Teknologis bransje foreninger; NELFO, Integra, VKE og HLF. Bladet sendes også til deler av det politiske miljøet, samarbeidspartnere og deler av bygg- og anleggsbransjen. Alle utgaver av Teknologica ligger på Vi mottar gjerne innspill til saker. Vet du om flere? Alle medlemsbedriftene mottar et eksemplar av Teknologica merket adm. direktør. Send oss gjerne navn på flere i bedriften og eventuelt andre som kan ha interesse av å motta bladet. Klimaforliket vedtatt i Stortinget nasjonalt mål for energieffektivisering teknologica indd TEKNOLOGICA 3

4 energieffektivisering «Det er i praktisk talt alle eksisterende bygg mulig å redusere forbruket med minimum 2-4 % kun gjennom å korrigere feil og mangler som man finner på befaring. For alle norske yrkesbygg tilsvarer dette i så tilfelle et potensial på GWh med en tiltakskost på kun noen få eksperttimer per bygg.» 5,3 TWh. Energieffektiviseringspotensialet knyttet til tiltak i tekniske anlegg i Oslo, Bergen og Trondheim er 3,5 TWh. Bildet er fra Oslo. Fotograf John Petter Reinertsen Ny rapport: Energieffektive tekniske anlegg 8 TWh innen 2020? Norsk Teknologi ønsker økt fokus på energieffektive tekniske anlegg ved å synliggjøre hvordan man kan oppnå et betydelig potensial (>8 TWh) med enkle og velkjente tiltak som også er kostnadseffektive. eksisterende bygg er mulig å redusere forbruket med minimum 2-4 % kun gjennom å korrigere feil og mangler som man finner på befaring. For alle norske yrkesbygg tilsvarer dette i så tilfelle et potensial på GWh med en tiltakskost på kun noen få eksperttimer per bygg. Som et ledd i dette arbeidet har ADAPT Consulting utarbeidet en rapport for Norsk Teknologi som vurderer mulighetene for og kostnaden ved å redusere energibruken i eksisterende bygg med 8 TWh innen 2020 utelukkende gjennom tiltak i tekniske anlegg. Basert på informasjon fra Enovas Potensial- og barrierestudie, Siemens/Bellona Smart City-studier og andre tilsvarende rapporter og faktiske case, sannsynliggjør denne rapporten at det er mulig å redusere energibruken med 8 TWh innen 2020 utelukkende gjennom tiltak i tekniske anlegg, innenfor en kostnadsramme på ca. 40 mrd kroner. Ser en kun på de sparte energikostnadene gir dette en tilbakebetalingstid på ca. 6,25 år (gitt 80 øre/kwh), som tilsvarer en avkastning på 10 %, sett over 10 år. Undervurdert potensial. Til nå har flere rapporter undervurdert eller underkommunisert potensialet som ligger i tekniske anlegg og overvurdert kostnadene. Dette skyldes blant annet at potensialet beregnes ved å legge til grunn en generell liste over effektiviseringstiltak med typiske besparelser og deretter beregne besparelsen på et standardbygg. Dette gir en gjennomsnittlig besparelse per bygg og en gjennomsnittlig tiltakskost (kr/kwh). Eksperter på energibruk i bygg rapporterer at det i praktisk talt alle Overvåking og oppfølging. Gjennom kontinuerlig overvåking og oppfølging av energiforbruket vil de fleste byggeiere relativt enkelt kunne redusere forbruket ytterligere uten drastiske inngrep. Det kan dreie seg om følgende tiltak:» Avdekke feil og mangler (brytere som står på, eller gale innstillinger)» Innregulering av vannbårne anlegg» Sørge for at varme og kjøling ikke jobber mot hverandre» Styre/skru av så mange vifter, pumper, lys etc. som mulig utenfor driftstiden» Styre/skru av varmekabler i utearealer etter behov» Redusere luftmengden etter behovet» Justere/resette temperaturen i luftanlegg, kjøleanlegg, varmtvannsanlegg, varmeanlegg etc. For eksempel klarte Norconsult i sitt hovedkontor i Sandvika å redusere energiforbruket med 40 % uten å gjøre tiltak i bygningskroppen. Tilsvarende fikk man halvert energiforbruket på en skole på Østlandet etter at det ble installert energioppfølging. Også i helt nye bygg kan det være mye å hente. I Drammen kommune har man blant annet klart å redusere forbruket med over 20 % etter overtakelse av helt nye bygg. 4 TEKNOLOGICA

5 Juni 2012 Energieffektive tekniske anlegg - 8 TWh innen 2020? Denne rapporten gir en vurdering av mulighet for og kostnaden ved å energieffektivisere tekniske anlegg i eksisterende bygg med 8 TWh innen Fordeling områder. Basert på forbruk knyttet til de ulike TEK-nivåene, tilsvarer drifts- og bruksmessige tiltak i yrkesbygg alene en reduksjon i forbruket på 5,3 TWh. Dette tilsvarer nesten 70 % av målet om 8 TWh. Tar en med investeringer i belysning, ventilasjon og varmestyringssystemer, er potensialet betydelig større og målet om 8 TWh vil trolig kunne hentes ut av yrkesbygg alene. Oppsummert viser rapporten til følgende energieffektiviseringspotensial frem mot 2020:» Potensial for drifts- og brukermessige tiltak i yrkesbygg: 5,3 TWh» Potensial knyttet til tiltak i tekniske anlegg i Oslo, Bergen og Trondheim: 3,5 TWh» Potensial knyttet til varmestyring i eneboliger: 4 TWh» Potensial knyttet til fordelingsmåling i leiligheter/borettslag: GWh» Potensial knyttet til vannbesparende armaturer: 2-4 TWh» Potensial knyttet til EOS i yrkesbygg: 2-5 TWh» Potensial knyttet til AMS i boliger: 4 TWh Samlet sett sannsynliggjør disse funnene at potensialet for tiltak i tekniske anlegg i bygg alene er stort nok til å oppfylle Arnstad-utvalgets mål om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg innen Kostnaden for å oppnå dette ligger trolig i størrelsesorden 40 mrd kroner, som gir en tilbakebetalingstid på 6,25 år, tilsvarende 10 % avkastning sett over 10 år (gitt 80 øre/kwh). Full forvirring om fjernvarme Mens Norsk Teknologi jobber på alle fronter, både sentralt og lokalt, for å overbevise politikerne om at passivhus ikke har behov for fjernvarme, hersker det full forvirring i Stavanger om samme sak i forbindelse med den nye energi-og varmeplanen for Nord-Jæren. Slik regelverket om tilknytningsplikt fungerer i dag, er det opp til kommunene å gi fritak for tilknytningsplikt. I følge Stavanger Aftenblad hersker det full forvirring om hva som vil skje med tvungen fjernvarmetilknytning i Stavanger-regionen når passivhus blir standard i Vi må ta inn over oss at passivhus kan bli pålagt alt fra Det er kombinasjoner av passivhus og fjernvarme vi må se nærmere på, sier kommunaldirektør Leidulf Skjørestad i Stavanger kommune. Gammeldag og unødvendig. Stavangerregionens storstilte planer om fjernvarme er gammeldags, unødvendig og koster flesk, mener Tor Helge Dokka, seniorforsker hos Sintef Byggforsk. - Det er ikke tvil om at dette er gårsdagens løsninger. Det blir galt å bruke masse penger og energi på sentraliserte løsninger det egentlig ikke er behov for, sier Dokka. Han har i mange år forsket på passivhus og energieffektivisering i bygg. Han er svært kritisk til den nye energi- og varmeplanen som er utarbeidet for Nord-Jæren. fjernvarme Hinder for energieffektive løsninger. - Dersom vi skal vi nå målet om flere lavenergi- og passivbygninger, er det viktig å ta på alvor at tvungen fjernvarmetilknytning medfører at prosjekter med høye energieffektivitetsmål ikke blir lønnsomme, sier Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi. - Som resultat velger utbyggerne å redusere ener- «gieffektivitetsmålene og la seg tilkoble fjernvarmenettet. Dette hindrer innovasjon i næringen og senker ambisjonsnivået for dem som ønsker å gå foran og vise vei. Tilknytningsplikten må ikke bli et hinder for mer energieffektive løsninger. Derfor bør bygninger som oppføres med lavenergi- og passivhusnivå gis mulighet for automatisk fritak fra tilknytningsplikten til fjernvarme. Dette medfører dessuten teknologi- og konkurransenøytralitet i markedet, som vil sikre at utbyggere kan velge de beste løsningene. Dette vil stimulere til innovasjon og nyskaping i helhetlig energidesign med bruk av bl.a lokale varmesentraler og varmepumper. Innføring av et slikt automatisk fritaksgrunnlag, forhindrer ikke at utbygger kan velge fjernvarme, men da må fjernvarmeselskapet vise at de kan levere til konkurransedyktige betingelser for utbygger, avslutter Strandskog. Miljøfiasko og tapssluk. Fjernvarmeselskapet Finnmark Miljøvarme i Alta er konkurs. Enova bidro med ni millioner kroner til den storstilte fjernvarmeutbyggingen. I Alta ble det bygd to fyringsanlegg og infrastruktur. Politikerne på sin side påla, etter klare anbefalinger fra administrasjonen, tilknytningsplikt for alle bygg i sentrumsområdet over 300 kvm. Det var liten eller ingen motstand mot Finmark Miljøvarmes monopolsitusajon. I et intervju med Altaposten, i forbindelse med konsesjonsbehandlingen, uttalte Tore Strandskog i Norsk Teknologi at satsing på fjernvarme er et energi- og miljømessig blindspor. Han hevdet at fjernvarme er uhyre kostbart og gir minimal miljøgevinst. Altaposten skriver i en kommentar i forbindelse med konkursen at hans analyser og konklusjoner ikke var langt fra fasiten. Stavangerregionens storstilte planer om fjernvarme er gammeldags, unødvendig og koster flesk.» Tor Helge Dokka, seniorforsker hos Sintef Byggforsk TEKNOLOGICA 5

6 ØKODESIGN «EU har tatt utgangspunkt i at elektrisitet i Europa for en stor del produseres med gass og kull. EU ønsker derfor at gass benyttes direkte i bygninger for at den totale energiutnyttelsen skal kunne økes.» Økodesign gir økte utslipp Implementering av EUs energilovgiving i EØS-avtalen kan gi dårlige energikarakterer og i verste fall forby energieffektive og klima- og miljøvennlige elektriske produkter. EU-kommisjonen er i ferd med å vedta nye produktforordninger i tilknytning til EUs økodesign- og energimerkedirektiv. Forordningene, som skal tas inn i norsk lovverk som følge av EØS-avtalen, fastsetter ytelseskrav for produkter som bruker energi eller indirekte påvirker energiforbruket. Dette vil kunne ha store negative konsekvenser for norske forbrukere. Eksempelvis vil en ny forordning for varmtvannsberedere i praksis kunne forby salg av store elektriske varmtvannsberedere til fordel for beredere som benytter gass. Dette vil gi økte utslipp av klimagasser, samtidig som det rammer norske forbrukere og produsenter økonomisk. El forårsaker ikke utslipp. EU har tatt utgangspunkt i at elektrisitet i Europa for en stor del produseres med gass og kull. EU ønsker derfor at gass benyttes direkte i bygninger for at den totale energiutnyttelsen skal kunne økes. Denne tilnærmingen tar imidlertid ikke innover seg at elektrisitet ikke forårsaker utslipp i bruk, og at bruk av fossile energibærere i fremtiden forutsetter fangst og lagring av CO2-utslipp fra store sentraliserte produksjonsanlegg. Videre er det kun gjennom bruk av elektrisitet at vi kan nyttiggjøre oss det store potensialet som ligger i fornybar vind- og solkraft. EUs energiveikart mot 2050 staker ut en kurs for Europas energiforsyning som gradvis gjør elektrisitetsproduksjonen utslippsfri, men dessverre har fremtidsvisjonen foreløpig ikke påvirket de regulatoriske rammene som markedsaktørene må innrette seg etter. Gass er en dårlig løsning. - I Norge vil en overgang til gassfyrte varmtvannsberedere være absurd uansett tidsperspektiv. Vi produserer elektrisiteten med vannkraft, og går mot kraftoverskudd. Vannkraft har null utslipp og en betydelig høyere energieffektivitet enn gasskraft. Hvis vi skal konvertere til gass, gir det lavere energieffektivitet og gass er en dårligere løsning for klimaet. Vi kan altså komme i en situasjon der norske forbrukere må kjøre dieselbilen til et gassutsalg, for å hente forurensende gass på flasker, i stedet for å benytte miljøvennlig kraft som allerede er tilgjengelig i stikkontakten, advarer Tore Strandskog i Norsk Teknologi. - Direktivet vil virke misvisende på forbrukerne når beredere på strøm fra ren, norsk vannkraft kun får energikarakter C, mens gassberedere får energimerke A. Vi er bekymret for at den norske regjeringen ikke gjør nok for å påvirke hvordan kravene blir satt. Norsk Teknologi frykter at EUs økodesign og energimerking» skyver norske produkter ut av markedet» øker kostnadene for forbrukerne» svekker forbrukernes tillit til energimerkeordningen» øker utslippene av klimagasser» hindrer realiseringen av fremtidens bærekraftige lavutslippssamfunn Det er ikke bare varmtvannsberederen som står i fare for å bli rammet av EUs energipolitikk. Blir først prinsippet om diskriminering av elektriske produkter til fordel for gassdrevne produkter vedtatt i EU, vil kommende produktkrav for tørketromler, komfyrer, panelovner og griller inneholde samme fundamentale feil. I verste fall blir vi nødt til å ta i bruk gassdrevne produkter på flere og flere områder i boligene våre, noe som igjen gir lavere energieffektivitet og høyere klimautslipp, avslutter Strandskog. 6 TEKNOLOGICA

7 eliaden fotograf taran gjøystdal Eliadesuksess Prosjektdirektør for Eliaden, Nils-Erik Magnell, har grunn til å være fornøyd. Med 335 utstillere og mange spennende temaer, løsninger og seminarer, ble Eliaden 2012 en suksess. - Utstillerne har presentert flere løsninger enn tidligere. De har vært flinke til å få fram nyheter. Jeg har vært innom nesten alle standene, og utstillerne er tilfredse med messen og utbyttet, smiler Eliadesjefen. Spennende temaer. Fra NELFOs ståsted var det spesielt moro å oppleve nyhetene fra Elløftet, Boligmappa og på Teknologitorget, forteller Magnell. Det var litt færre besøkende på Eliaden i år, blant annet på grunn av vekterstreiken, men deltakerne på messen og seminarene var storfornøyde. Interessant Teknologitorg. Teknologitorget ble en suksess. Både de som allerede er godt teknisk skolert, og de som ikke er det, uttalte at de hadde stort utbytte av besøket på Teknologitorget, sier Magnell. Vigdis Sværen fra Norsk Teknologi var prosjektleder for denne nyvinningen på Eliaden. Torget har fått særdeles god omtale under messen. Både løsninger innen velferdsteknologi og energieffektivisering ble presentert i en gammel og i en ny leilighet. Her fikk de besøkende se hvordan teknologien fungerer og implementeres i praksis. I tillegg ble det gjennomført et eget seminar om velferdsteknologi under Eliaden i år. (Se egen sak i bladet). Standvinnere. Som seg hør og bør på en messe av Eliadens kaliber, ble det kåret vinnere av beste stand. Esylux fikk prisen for beste stand i kategorien over 50 kvadrat, og Nordesign fikk prisen for beste stand i kategorien under 50 kvadrat. Yrkes-NM. Fagsjef kompetanse i NELFO, Svein Harald Larsen, gjorde som vanlig en kjempeinnsats med gjennomføring av arrangementet Yrkes-NM. Etter fire tøffe konkurransedager ble norgesmesterne kåret; Tommy Sargel Solberg fra Kvikk Installasjon gikk til topps i elektrikerfaget, og Lasse Fuglem fra Bravida vant telekommunikasjonsfaget. Det betyr at de skal delta i Yrkes-VM i Leipzig i Tyskland neste år. (Se egen sak) NELFO-stand. Årets NELFO-stand var åpen, lys og innbydende. De som besøkte NELFO ble presentert nyheter med fokus på nettbaserte kurs, elektronisk montørhåndbok, Febdok og Eldata. På tirsdag ble det i god Eliadeånd arrangert Installasjonens dag. Fornøyd. - Jeg har vært innom nesten alle standene, og utstillerne er tilfredse med messen og utbyttet, sier Nils-Erik Magnell, prosjektdirektør for Eliaden fotograf taran gjøystdal Ny sterk allianse møtte de rødgrønne Mandag 16. april møtte den nye alliansen som består av 16 aktører fra miljøbevegelsen og byggenæringen, blant dem Norsk Teknologi, de rødgrønne politikerne i Energi- og miljøkomiteen på stortinget. Hensikten med møtet var å få fart på energieffektivisering i eksisterende bygg. Etter at Arnstadutvalget i 2010 leverte sitt forslag til en nasjonal handlingsplan for energieffektivisering av bygg har lite skjedd. -Det er nå på høy tid å innføre et nasjonalt mål for energieffektivisering og det haster med å få på plass økonomiske virkemidler for å få fortgang i klima- og miljøsatsingen i byggsektoren, sier Tore Strandskog i Norsk Teknologi. Alliansen ble tatt godt i mot av de rødgrønne som stilte med fullt mannskap fra komiteen. De uttrykte tilfredshet med timingen i forhold til Klimameldingen og Stortingsmeldingen om bygningspolitikk. Komiteens medlemmer viste engasjement for saken og det ble stilt mange gode spørsmål til alliansen. -Dette er et godt initiativ med mange relevante innspill til de kommende stortingsmeldingene, sa leder av komiteen Erling Sande TEKNOLOGICA 7

8 faktahefte nr 16.indd velferdsteknologi Møteplass. Teknologitorget var en utmerket møteplass for bransjen og kommunene for å oppleve og diskutere løsninger, sier en fornøyd fagsjef i Norsk Teknologi, Vigdis Sværen. Spennende om velferdsteknologi Hele 90 interesserte deltakere fra kommuner, omsorgssektoren og leverandører var samlet til faglig påfyll på seminaret «Velferdsteknologi muligheten til et verdig liv i egen bolig» på Eliaden. Etter flere spennende foredrag var det omvisning på Teknologitorget. Teknologien finnes. - Kommunene står overfor store utfordringer i å håndtere eldrebølgen, og det ligger store muligheter i å ta i bruk teknologi i omsorgsektoren i kombinasjon med å tenke nytt rundt organisering. Teknologien finnes og kan tas i bruk. Det vil dere se når dere besøker teknologitorget etter foredragene her, sa Tore Strandskog i Norsk Teknologi da han åpnet seminaret. Tilskudd. Husbanken tilbyr en rekke tilskudds- og låneordninger til kommunene. De nye tilskuddssatsene for 2012 utgjør 40 % av de samlede kostnadene til blant annet installering av velferdsteknologi, sa fagdirektør Roar Sand i Husbanken Region Øst. Det er kun i forbindelse med installering i eksisterende bygningsmasse det gis tilskudd. Tilsagnsramme for 2012 er 1,2 milliarder til boenheter, sa Sand. Fotograf John Petter Reinertsen Store gevinster. - Det ligger store utfordringer for oss alle. Dagens politikere har bygget sin autoritetsbase på gårsdagens løsninger. Det ligger betydelige produktivitetsgevinster i omsorg og rehabilitering på alle nivåer for de fleste aktører, sa Bjørn Mathiesen i Fornebu Consulting. Løsninger i et reelt miljø. - Vi mener det er viktig å vise frem de ulike løsningene i et reelt miljø og har derfor sammen med ledende leverandører, blant dem Eaton og KNX, bygd opp to leiligheter. Den ene er et typisk rehabiliteringsprosjekt, en eldre leilighet utstyrt med trådløs teknologi og den andre en ny leilighet basert på kablede løsninger. Her viser vi hvordan eksisterende teknologi kan bidra til energieffektive boliger og boliger tilrettelagt for at eldre mennesker skal kunne bo hjemme og være trygge og selvhjulpne, sa Vigdis Sværen, fagsjef i Norsk Teknologi under omvisningen på Teknologitorget. Norsk Teknologi har lenge hatt velferdsteknologi som satsingsområde og ligger helt i front i forhold til å påvirke premissgivere og tilby løsninger som gjør teknologien til et positivt bidrag til omsorgssektoren. Dette er et tidlig og umodent marked. Mange kommuner er i startgropa. Deltakelsen her i dag viser at Teknologitorget er en utmerket møteplass for bransjen og kommunene for å oppleve og diskutere løsninger som allerede finnes på markedet, avslutter Sværen. Teknologitorget på Eliaden. Velferdsteknologi En serie med faktahefter fra norsk teknologi hefte nr 16 8 TEKNOLOGICA

9 velferdsteknologi Fotograf John Petter Reinertsen Ny veileder om velferdsteknologi Norsk Teknologi har utarbeidet en ny veileder om velferdsteknologi. Velferdsteknologi er et vidt begrep, med et bredt spekter av produkter og løsninger. Vår avgrensning av temaet omfatter tekniske løsninger i boliger, som gjør at eldre og hjelpetrengende kan bo hjemme lenger. Det handler om å tilrettelegge boligen slik at beboeren er sikker, trygg og mest mulig selvhjulpen. Velferdsteknologi kan brukes i private hjem, omsorgsboliger og sykehjem. Teknologien må settes sammen i gode systemer, hele tiden med brukeren i fokus. Målet er at beboeren er trygg og kan klare mer selv, at pårørende får en større trygghet for at deres nærmeste har det bra og at ansatte i omsorgssektoren får gode hjelpemidler, som gjør arbeidsdagen enklere slik at de kan bruke tiden sin til å gi omsorg. Veilederen er tenkt som et hjelpemiddel i den krevende dialogen mellom omsorgssektoren og teknologene. Vi har forsøkt å beskrive hvordan teknologien kan gi viktige bidrag for å løse fremtidens omsorgsutfordringer. Det er viktig at kommunene ser hvilke bidrag bransjen kan gi omsorgssektoren, og at bransjen tar innover seg hvilke muligheter som ligger på dette feltet. Veilederen kan lastes ned på TEKNOLOGICA 9

10 automatisering Integra-dagen 10. mai 2012 Konkurransekraften i Norge settes daglig på nye prøver. Kostnadsnivået er svært høyt. Etterspørselen etter noen av våre tradisjonelle produkter er fallende. Tilstrømmingen av dyktige utenlandske bedrifter og rimeligere arbeidskraft er økende. Det vil bli krevende for mange norske bedrifter innen engineering og tjenesteyting i tiden fremover. Imidlertid behovet for høyere automatiseringsgrad er økende på de fleste områdene. Dette bør medføre mange prosjekter for de tekniske systemintegratorene som er innovative, produktive og aktive. Bruken av automatiseringsteknikk er blitt absolutt stuerent og er den eneste farbare veien videre, sa Tor Steig, tidligere sjeføkonom i NHO i sin innledning av Integra-dagen Årets Integra-dag et kombinert medlemsog årsmøte, ble en informativ, inspirerende, uformell og hyggelig sammenkomst for foreningens medlemmer. Integras kundekrets representert med Nilmar Lohne, avd.leder i Triona og medlem av ITS ( Intelligente transport systemer) Norway, Håkon Raabe siv.økonom og Dr.ing fra Sintef og Isak Oksvold, direktør for miljøog samfunnsansvar i Aspelin Ramm ga møtedeltakerne inspirerende og informative innlegg om hvordan kundenes behov for økt automatiseringsgrad kan dekkes - innenfor områdene trafikk/samferdsel, industri og næringsbygg. Fremtiden for Integra bedriftene synes svært god - like god som stemningen under hele Integra-dagen Omfattende installasjoner i nye Lørentunnelen i Oslo Lørentunnelen blir den første tunnelen i Østlandsområdet med branndeteksjonskabel, som gjør at en alarm utløses på Vegtrafikksentralen hvis kabelen blir utsatt for varmepåkjenning. Tunnelen skal få belysning, ventilasjonsvifter, samt sikkerhetsutstyr som blant annet videoovervåking og SOStelefoner. Bare i Lørentunnelen skal om lag meter med rør legges i forbindelse med elektroarbeidene. Når systemene er installert, står grundig testing på programmet, før det nye veisystemet åpnes for trafikk i Elektroarbeidene er delt i tre entreprisekontrakter:» Styring og overvåking: Siemens» Elektro: OneCo» Impulsventilator og sjaktvifter: Energima. Elektroarbeidene i tall» 4800 meter kabelbruer» 1000 lysarmaturer» 63 vifter» 9 sjaktvifter» 13 automatiske bommer» 77 LED kjørefeltsignal» 28 fartsgrenseskilt LED» 44 mekanisk variable skilt» 72 digitale kameraer» meter kabel» 52 brannslokkingsapparat» 21 SOS-telefoner Glem snarveiene Suksess for norske industribedrifter betinger hardt arbeid, det er ingen quick fix. Hvorfor lykkes mange industribedrifter i Norge, når lønnsspiralen snurrer langt raskere og med flere omdreininger enn i andre land vi konkurrerer med? De som lykkes kjennetegnes ved at de brenner for oppgaven, og at de har en stor drivkraft for å lykkes i Norge. I en bedrift som Ekornes er det ikke bare de ansatte som arbeider hardt for å lykkes; hele Sykkylvensamfunnet er en sterk drivkraft for å bevare de lokale arbeidsplassene. Man har gjennom årene erfart at bedriften ikke kan kjøpe suksess det eksisterer ingen «quick fix». Kvalifiserte utsagn fra flere hold hevder at for å lykkes med vareproduksjon i Norge betyr strategisk planlegging 5 prosent, bedriftens allerede opparbeidede posisjon i markedet 15 prosent og resten, 80 prosent, er hardt arbeid, forteller Erik Pilgaard, daglig leder i Integra. Økt automatisering. Det er imponerende å konstatere at industribedrifter som eksempelvis produserer bildeler, har rammekontrakter over flere år med avtale om årlige prisreduksjoner. En logisk konsekvens av dette er at de årlige produksjonskostnadene må ned minst like mye. Når personalkostnadene og råvareprisene neppe reduseres og valutakursene svinger, er svaret høy produktivitet ved å øke automatiseringsgraden. Dermed oppnås raskere gjennomløpstid, mindre vrakproduksjon, riktig kvalitet, samt vesentlig raskere omstilling av produksjonslinjene som lager ulike produkter og kvaliteter. Hva skal til for å lykkes med dette? Ved siden av hardt og målrettet arbeid satser disse bedriftene på innovasjon gjennom å delta i F&U-programmer, sier Pilgaard. Fokus på innovasjon - forskning og utvikling. SFI Norman er et viktig forskningsprogram som går over 8 år der 15 norske industribedrifter er partnere. Programmet legger vekt på at tilgjengeligheten av faglært arbeidskraft, kompetanseintensive produkter, høy produktivitet og stor evne til innovasjon, kombinert med en sterk infrastruktur, vil gi norske bedrifter konkurransefordeler. I Norge har vi svært mange dyktige ingeniører i ulike virksomheter og produksjonsbedrifter innenfor mange bransjer. I tillegg finnes flere forsknings- og utviklingsmiljøer rundt om i landet, blant andre Norwegian Center of Expertice, NTNU og Sintef, som utvikler nye kostnadseffektive metoder og løsninger. Ved å stimulere og knytte de tekniske systemintegratorene, industribedriftene, deres fagfolk og forskningsmiljøene tettere sammen skapes resultater. Felles prosjekter gir deling av kunnskap og kompetanse, og videreutvikler bedriftene til å bli konkurransedyktige i sine markeder. Å stimulere til dette, og være en pådriver for at dette skjer, er en av Integras viktigste oppgaver, avslutter Pilgaard. Entusiasme og hardt arbeid er viktig for å lykkes med vareproduksjon i Norge, mener Erik Pilgaard i Integra. 10 TEKNOLOGICA

11 Automatisering Mottok pris. Daglig leder for Kongsberg Automotive på Raufoss, Torodd Rande (til høyre), mottar Elektroforums Automatiseringspris 2012 av Ragnar Stokke, styreleder i Ifea. Fotograf John Petter Reinertsen Automatiseringsprisen 2012 Kongsberg Automotive på Raufoss stakk avgårde med Elektroforums Automatiseringspris 2012 på Eliaden. Bildele-fabrikken fikk prisen for aktiv bruk av automatiseringsteknologi for kontinuerlige forbedringer og effektivitetsøkning gjennom flere år. En stolt daglig leder Torodd Rande mottok prisen. - I går fikk vi 5S-prisen for beste fabrikk i Kongsberg Automotive, smiler han. Vi trakk det lengste strået blant våre 50 anlegg globalt. 5S er en metode med fem japanske uttrykk som alle begynner med bokstaven s, sortere, systematisere, skinne, standardisere og sikre. Filosofien er en måte å organisere arbeidsplassen og arbeidsflyten på, blant annet med hensikt på å forbedre effektiviteten ved å eliminere sløsing. Fotograf John Petter Reinertsen ITB Brukerforum Østfold ITB Brukerforum Østfold hadde sin andre samling i Moss den 8. mai med 25 deltakere. Brukerforumet er etablert av Integra, Grønn Byggallianse (GBA) og lokale initiativtakere. Höegh Eiendom var vertskap. Nariman Fakhraee holdt et engasjert innlegg om ITB og om GBAs kommende veileder for innkjøp av ITB-tjenester. Hensikten med ITB Brukerforum Østfold er å tilby verdikjeden innenfor utvikling av næringsbygg, private og offentlige aktører i Østfold en møteplass der hindringer og barrierer belyses og ryddes av veien, de gode metodene og suksessene formidles og utbyttet fra de tekniske installasjonene står i fokus. Som i etableringsmøtet preget deltakernes åpenhet og store engasjement diskusjonene mellom de lokale eiendomsselskapene, Østfold Fylkeskommune, Sykehuset Østfold, Prosjektlederbedriftene, Rådgivningsbedriftene og de Tekniske systemintegratorene. Neste møte arrangeres i september. Tema blir presentasjon av et prosjekt hvor erfaringene med bruk av ITB blir gjennomgått - sett fra byggeiers, rådgivernes og de ulike leverandørenes side og som vil dele sin kunnskap og erfaring, forteller Erik Pilgaard, daglig leder i Integra TEKNOLOGICA 11

12 el Først ute i Skandinavia: Proxll skal styre Oslos gatebelysning Oslo kommune installerer nå en løsning med sentral styring av gatelys for å optimalisere energiforbruket. 750 såkalte tennskap skal byttes i hele Oslo kommune for å få kontroll over gatelys og forbruk. Løsningen detekterer og varsler brudd og feil, slik at man raskt kan rykke ut for å reparere oppståtte feil. Prosjektet er en del av «Green City»- prosjektet i Oslo kommune. - Dette er det første prosjektet i Skandinavia, interessen er stor og vi håper selvsagt på ringvirkninger fra andre byer, sier Jan-Erik Kristiansen, prosjektleder i Proxll. - Installasjonen skal stå ferdig høsten Paneldebatt. Paneldebattene var enige i at elektrisitet er en ren energibærer. Fotograf John Petter Reinerten Sikker og trygg lading av elbiler Proxll samarbeider med Norsk Elbilforening om hjemmeladere. Antall elbiler øker kraftig. Bransjeorganisasjonene ser på sikker og trygg lading hjemme som et viktig område, både når det gjelder å gi medlemmer råd og veiledning i bruk, og ikke minst informasjon om hvilke systemer som tilbys. - Elbilforeningen ønsker å gi medlemmene fordeler ved å anskaffe og installere sikre og trygge ladeløsninger. Gjennom medlemskapet i Elbilforeningen ønsker vi å rettlede til bruk av sikre og fagautoriserte løsninger. Elsikkerhet er en ytterst viktig faktor når ladeeffekten overstiger 10 amp /230 volt. Det er stor forskjell på anlegg og kabler som benyttes, og slitasjeskader kan for eksempel oppstå ved inn- og utkobling. På sikt tror vi at forsikringsselskapene vil stille krav til installasjon og sikkerheten i forbindelse med lading, sier Sjur Stampe, markedsleder i Elbilforeningen. Vi ønsker å drive aktiv informasjonsvirksomhet overfor medlemmene våre når det gjelder ladesikkerhet, slik at dette blir en naturlig del av elbilbruken. Med dagens forbedrede batteripakker foregår over 80 prosent av ladingen hjemme og denne utviklingen vil fortsette. Har man da et sikkert og godt ladesystem hjemme, vil dette bli brukt i økende grad. For bedrifter som bruker elbiler bør denne typen ladestasjoner også være et klart alternativ, sier Stampe. - Det er viktig at Elbilforeningen nå setter fokus på sikker og trygg hjemmelading, og gir god og objektiv informasjon til dem som vurderer å kjøpe elbil. Vi ser veldig positivt på samarbeidet med Elbilforeningen, sier Rune Langeteig direktør for Samferdsel i Proxll. Grønn verdiskaping: Fremtiden er elektrisk Elektrisitet vil spille en avgjørende rolle for å nå de langsiktige klimapolitiske målene. Økt produksjon og bruk av elektrisitet vil dessuten gi grunnlag for økt årlig verdiskaping i størrelsesorden milliarder kroner, og gi grunnlag for økt sysselsetting på nærmere årsverk. Dette er en av hovedkonklusjonene i en rapport som THEMA Consulting Group AS har utarbeidet for Elektroforum. Studien ble presentert på åpningskonferansen på Eliaden. Den økte betydningen av elektrisitet kan øke verdiskapingen i Norge med milliarder kroner i faste 2012-kroner i 2030, økende til milliarder kroner per år i Det tilsvarer en økning på nivå med dagens verdiskaping i kraftsektoren. Omstillingen vil også gi grunnlag for økt sysselsetting på nærmere årsverk i 2030, økende til omlag årsverk i Et stort vekstpotensial. - Elektrisitet representerer et stort fremtidig vekstpotensial i norsk næringsliv og mange bedrifter innen de elektrotekniske næringene står foran store investerings- og utviklingsoppgaver. Norske bedrifter har et godt utgangspunkt for å delta i den veksten som kommer, men vil møte sterk konkurranse både ute og hjemme. Det er avgjørende at den generelle forståelsen av elektrisitetens rolle i samfunnet styrkes, og at myndighetene følger opp med reguleringer som fremmer og ikke hemmer utviklingen av elektrisitet som fremtidens energibærer, sa styreleder i Elektroforum, Geir Lae Solberg, på åpningskonferansen. I 2050 må kraftproduksjonen i Europa være så godt som utslippsfri. 12 TEKNOLOGICA

13 el Elektrisitet kan produseres og transporteres til forbrukerne i store mengder og over lange avstander til vesentlig lavere kostnader og høyere sikkerhet enn andre CO2-nøytrale energibærere. Store deler av det fossile energiforbruket bør derfor være konvertert til elektrisitet innen Konvertering til elektrisitet, utvikling av teknologi og produkter, samt utbygging av infrastruktur for økt bruk av elektrisitet, blir avgjørende for å nå de langsiktige klimamålene på en kostnadseffektiv måte. Det er derfor viktig at energi- og klimapolitikken tydeligere enn i dag tar utgangspunkt i elektrisitetens avgjørende rolle i å realisere lavkarbonsamfunnet. Barrierer må fjernes. Barrierer som i dag hindrer konvertering til elektrisitet fra fossile brensler, bør fjernes. Samtidig må energipolitikken utformes med sikte på å fremme konvertering og utvikling av mer effektive produkter og energiløsninger basert på elektrisitet. Det var bred enighet om rapporten og konklusjonene i diskusjonen mellom politikere og bransjens fagfolk. Elektrisitet er en effektiv energibærer. - Vi har løsningene og teknologien, men mangler rammebetingelsene fra politikerne. Nasjonalt mål for energieffektivisering og politiske økonomiske virkemidler må på plass, sa Tore Strandskog. - Arnstadutvalgets 10TWh i eksisterende bygg er et realistisk mål. I tillegg til at el er den mest effektive energibæreren, dreier det seg også om næringsutvikling og verdiskaping. Dette må vi ta inn over oss, hvis ikke er det synd for norske arbeidsplasser og for klimaet, sa Strandskog. «Elektrisitet representerer et stort fremtidig vekstpotensial i norsk næringsliv og mange bedrifter innen de elektrotekniske næringene står foran store investerings- og utviklingsoppgaver.» Geir Lae Solberg, styreleder i Elektroforum Fotograf John Petter Reinertsen TEKNOLOGICA 13

14 nelfo Grønt signalbygg i Tønsberg Ved innkjøringen til Tønsberg sentrum har et flunkende nytt energibygg reist seg. Med energimerket A er det et av de mest energieffektive i landet, og et eksempel på en trend man vil se mye mer av i årene som kommer. Bygget er et av de første i sitt slag i Vestfold, og med sin godt synlige plassering er det et signalbygg som har gitt mye oppmerksomhet. - Det har vært stor interesse for dette bygget. Det kreves jo spesielle tekniske løsninger for å oppfylle kravene til energimerking A, sier Anders Schulstad, prosjektleder for elektro i Totaltek Tønsberg. Bedriften hans har levert elektroarbeidet i bygget. Styrer lys og varme selv. -Vi har brukt KNX-systemer i bygget. Det innebærer for eksempel at sensorer for tilstedeværelsesdeteksjon styrer både lys, varme og ventilasjon etter hvorvidt det er noen til stede, forteller Schulstad. -Det er også dagslyssensorer i bygget, som regulerer innelyset automatisk etter mengden innsluppet lys. I tillegg har bygget persiennestyring på hver av fasadene, som reguleres automatisk etter hvor solen befinner seg og hvor høyt den står på himmelen, forklarer Schulstad. -Det er jo slik at man selv i Norge faktisk bruker mye energi på å kjøle ned bygg. Strengere krav. Med sine kvadratmeter er bygget stort nok til å huse 400 ansatte, og Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) leier omtrent halve bygget. Regionsjef i Vestfold, Egil Aadne, tror oppmerksomheten rundt lavere driftskostnader virkelig vil kunne sette fart i markedet for energibygg. - Når store leietakere ser at bygg i klasse A har betydelig billigere driftskostnader, vil de nok stille strengere krav til utleieren. Også fra myndighetene vil det stilles strengere krav til byggeiere, både de som skal bygge nytt og de som eier eksisterende bygg. De med dårlig energirating vil kunne slite med å få leid ut, tror Aadne. Økende trend. Også Schulstad er overbevist om at energibygg nå kommer for fullt. - Jeg tror vi absolutt vil se en økning i markedet for energibygg i de kommende årene, sier han. - Energiøkonomisering vil bli et mye sterkere fokusområde i fremtiden, og man vil finne nye måter å spare energi på. Det er mange fine systemer under utvikling, og særlig innen KNX, som vi jo har jobbet mye med. Men Schulstad tror ikke det kun er i næringsbygg denne trenden vil spre seg. - Jeg tror absolutt at man vil se mer og mer av denne typen løsninger i eneboliger, mener Schulstad. - Vi ser allerede at KNX er på vei inn i boligmarkedet, og jeg har det faktisk hjemme selv. Krever ny kompetanse. -Forhåpentligvis er dette både nyttig, interessant og inntektsbringende for vår bransje, mener Aadne. -Samtidig ser vi at de tekniske fagene i oppføringen av klasse A-bygg griper mer i hverandre. Elementer som varme, ventilasjon og lys integreres på en ny måte. Aadne og Schulstad er enige om at dette skaper nye kompetansekrav i bransjen. - Vi har måttet kurse oss opp på dette feltet, forteller, Schulstad. -Man blir nødt til å se byggebransjen som en helhet i større grad, tror Aadne. Et skritt i denne retningen er studiet i Energirådgiving som nå er opprettet ved flere fagskoler. Her får man en krysskompetanse som blir mer og mer viktig. Fremtidsoptimisme med islandsk arbeidskraft Med kompetanse fra Island er NELFOog Integrabedriften Smart Elektro full av fremtidsoptimisme. NELFO- og Integrabedriften Smart Elektro ser lyst på fremtiden. Full av optimisme har firmaet importert fagarbeidere fra Island, og nå har de klokketro på at 2012 skal fortsette å være et kanonår. -Island gikk jo på en skikkelig smell, og dermed fikk vi tilgang til flotte elektroingeniører fra øya, forteller daglig leder Thor Bergli til Aftenposten. Optimistisk næringsliv. For mens Island holder på å komme seg etter den økonomiske knekken, og resten av Europa skjelver i eurofrykt, går det så det suser med den norske byggenæringen. Og Smart Elektro er ikke alene i sin optimisme. Hele 80 prosent av norske bedrifter har tro på at siste halvdel av 2012 blir bedre eller like bra som årets første seks måneder. Flere ben å stå på. En av grunnene til Smart Elektros lyse syn på fremtiden er at selskapet har et bredt spekter av tjenester å tilby. Flere ben å stå på gjør det enklere å tåle en smell om det skulle komme vanskeligere tider. For Smart Elektro er de ansatte den viktigste ressursen. -De ansatte er det viktigste for selskapet. Derfor må vi jobbe systematisk både med det sosiale og faglige for å fortsette den utviklingen vi har nå, sier Bergli. 14 TEKNOLOGICA

15 Siste nytt innen ekom og elsikkerhet Alt man trenger å vite om siste nytt innen forskrifter og normer, var utgangspunktet for seminaret om ekom og elsikkerhet på Eliaden. Seminardeltakerne er nå rustet med siste nytt av lover og regler for elektrobransjen. - Det var spesielt spennende å høre Leif T. Aanesen fra NEK fortelle om det nye konseptet Elektropedia. Her er de engelske faguttrykkene kommet på norsk, som på Wikipedia. Aanesen redegjorde også for andre NEK-nyheter, forteller elsikkerhetssjef Bjørn Sørensen i NELFO. Arrangører av seminaret var PT, DSB, NEK og NELFO. Nytt om elektroforetak. Mange kom for å høre Runar Røsbekk fra DSB redegjøre for Forskrift om elektroforetak. Denne forskriften er fremdeles ikke lansert, men Røsbekk fortalte om høringen og hvordan vi ligger an i løypa. Forskriften skal ta over etter Forskrift om faglig kvalifikasjoner for elektrofagfolk (FKE) og Registreringsforskriften. Den nye forskriften om elektroforetak er i sluttfasen, og kan forventes klar før jul. Ny bolignorm. - Jostein Ween Grav fra DSB belyste de sentrale spørsmålene som har kommet fra bransjen i forbindelse med den nye bolignormen. For eksempel problematikken rundt komfyrvakt, og at ikke alle leverandører har utstyret på plass. Det er fremdeles manko, men dette er på vei, forteller Sørensen i NELFO. Komfyrvakt spør om råd! - Vær bevisst på valget du gjør i forhold til komfyrvakt. Utstyret skal tilkobles fast! Ween Grav tok også opp antall uttak/stikkontakter og spørsmål som har kommet i forhold til dette. Det er mange krav her. Installatører ringer til oss i NELFO og spør om regelverk rundt dette, fordi kunden har nelfo andre krav. Kravene er også definert i bladet Elsikkerhet nr 80, forteller Sørensen. NELFO og myndighetene. Teknisk direktør i NELFO, Terje Hanssen, holdt en oppsummering av NELFOs samarbeid med myndighetene og hva NELFO kan hjelpe bransjen med, for eksempel brukerveiledning for elektriske installasjoner i boliger. Den ligger på nettet, og våre medlemmer kan laste den ned gratis fra elsikkerhetssiden. Et annet høydepunkt var Svein Roar Jonsmyr fra Post- og teletilsynet som holdt et interessant foredrag om kontrollvirksomhet og krav om autorisasjon. Fotograf John Petter Reinertsen Lederkonferanse til inspirasjon Norsk Teknologi arrangerer Lederkonferanse 24. oktober. Sett av dagen! Dette blir en inspirasjonsdag for ledere i store og små foretak skreddersydd for våre bransjer. Fremtidstrender, rekruttering, motivasjon og innovativt lederskap er temaer for dagen. Deltakerne blir gitt rikelig tid til å diskutere egne erfaringer og utfordringer. Lærerike foredrag Noen av foredragsholderne på Lederkonferansen blir:» Olav Haraldseid, HR-direktør i Norgesgruppen» Sjur Dagestad, professor i innovasjon ved NTNU» Harald M. Andreassen, sjefsøkonom i First Securities» Pia Areblad, strategi- og utviklingssjef, TILLT» Svein Tore Bergestuen, kommunikasjonsdirektør, TV Norge Alle foredrag blir etterfulgt med relaterte presentasjoner av gode bedriftseksempler. Tid og sted: Onsdag 24. oktober 2012, Grand Hotell, Oslo. Program: lederkonferanse annonse.indd TEKNOLOGICA 15

16 innleie Økt behov for bemanning utover egne fast ansatte I et marked med store svingninger er vikarer og annen innleid arbeidskraft en nødvendig ressurs for de tekniske bransjene. For mange bedrifter er det en utfordring å balansere behovet for fleksibilitet med ønsket om fast arbeidskraft. De tekniske entreprenørene benytter seg mer og mer av innleid arbeidskraft og en stor andel av de innleide arbeiderne er utenlandske. Skiftende konjunkturer og økt utenlandsk konkurranse, har gjort det nødvendig å ha en mer fleksibel bruk av arbeidskraft. Hensynet til økt fleksibilitet må balanseres mot bransjens ønske om en mest mulig fast kvalitativ arbeidskraft. Spørsmålet om inn- og utleie, samt bruk av utenlandsk arbeidskraft var et hett tema under årets lønnsoppgjør som følge av Regjeringens arbeid med å implementere Vikarbyrådirektivet inn i norsk lov. Behov for fleksibilitet. For norsk næringsliv, og de tekniske entreprenørene, er det stor bekymring for utviklingen i den mer generelle markedssituasjonen. Behovet for økt fleksibel bruk av arbeidskraft er påtrengende. Mangel på arbeidskraft i flere markedsnisjer, økt konkurranse fra utenlandske bedrifter, et økende nasjonalt kostnadsnivå og lignende, gjør at mange av bedriftene leter etter muligheter for å møte de nye utfordringene. Tilgang på kvalifisert arbeidskraft til en konkurransedyktig pris er viktige nøkkelfaktorer. Alternative måter å dekke bemanningsbehov Svært mange bedrifter opplever med jevne mellomrom et behov for å øke bemanningen og hvor avveiningen mellom å øke egenbemanning er vurdert opp mot temporær bemanningsøkning avhengig av den aktuelle produksjonsleveranses omfang og lengde. Det kan for eksempel være at et prosjekt, for å kunne iverksettes, forutsetter en spesiell kompetanse bedriften ikke selv har eller at et prosjekt har et stort midlertidig behov for arbeidskraft. I slike situasjoner har bedriften flere måter å løse dette på; entreprise, midlertidig ansettelser, innleie fra produksjonsbedrift eller innleie fra bemanningsbyrå/vikarbyrå. Bedriftene står fritt til selv å velge det alternativet som fremstår som for dem mest hensiktsmessig, forutsatt at lovens vilkår er oppfylt. Entreprise. Landsoverenskomsten for elektrofag (LOK) har i bestemmelser om fremgangsmåten ved etablering av underentreprisekontrakter, og forutsetter forutgående drøftelser med bedriftens tillitsvalgte hvor behovet for utsettingen, omfang og varighet skal omhandles. Midlertidig ansettelse. Dette reguleres i LOK 2 hvor det heter at bedriften, forutfor slik ansettelse, skal drøfte dette med bedriftens tillitsvalgte. Adgangen og rammen for midlertidig ansettelse reguleres av AML 14-9, 1.ledd og er f.eks. sykdom, ferie og svangerskaps- eller utdanningspermisjon, og ved sesongmessige svingninger og uforutsigbare, kortvarige arbeidstopper. Etter avtale med bedriftens tillitsvalgte kan adgangen til å ansette midlertidig utvides, jf AML 14-9, 2.ledd. Innleie fra produksjonsbedrifter reguleres i LOK 17 og er tillatt forutsatt; at den innleide arbeidstakeren er fast ansatt hos utleier, at produksjonsbedriften ikke har til formål å drive utleie, at utleie skjer innenfor samme fagområdet som utgjør utleiers hovedbeskjeftigelse og at utleieaktiviteten ikke omfatter mer enn 50% av de fast ansatte hos utleier. Før beslutning om innleie foretas, skal dette drøftes med de tillitsvalgte. For innleie som overstiger 10 prosent av de tilsatte hos innleier, likevel ikke færre enn tre personer, eller som har en varighet ut over ett år, skal det inngås avtale med tillitsvalgte som til sammen representerer et flertall av den arbeidstakerkategori innleien gjelder. Bestemmelsen gjelder ikke innenfor samme konsern. Etter krav fra tillitsvalgte som representerer den arbeidstakerkategori innleien gjelder, skal arbeidsgiver dokumentere at vilkårene for innleie etter første ledd er oppfylt. Innleie fra bemanningsbyråer/vikaravtaler. I forbindelse med årets tariffoppgjør, har LOK fått samme bestemmelser som regulerer denne formen for innleie som i frontfag. I LOK er det nå, etter modell fra frontfag, utarbeidet et nytt bilag som regulerer adgangen til slik innleie, samt lønns- og arbeidsvilkår som skal gjelde bemanning som kommer fra denne bransjen. Innleie fra bemanningsbransjen/vikarbyrå forutsetter forutgående drøftelser med bedriftens tillitsvalgte hvor behovet for utsettingen, omfang og varighet skal omhandles. 16 TEKNOLOGICA