Gruppe 6: Internett og åpenhet

Transkript

1 TDT4851 Eksperter i Team, landsby nr. 10: Internett og nye arbeidsprosesser Fagrapport Gruppe 6: Internett og åpenhet Problemeier: UNINETT Thomas Ødegård Haugvik, Jan Terje Egeland, Jonas Meyer og Håvard Vegge Våren 2008, innlevert 7. mai

2 Sammendrag Dette prosjektet omhandler begrepet nettnøytralitet og debatten som pågår rundt styring av nettrafikk. Vi kommer til å se på det historiske aspektet ved utviklingen av Internett, og hvordan det tradisjonelt åpne forholdet til teknologi og ny programvare der kan settes inn i en kontekst til dagens argumenter for de som ønsker fortsatt nettnøytralitet. Videre ser vi på argumentene til merkantile krefter som vil rettferdiggjøre prioritering av trafikk, og hvordan økende nettrafikk gjør debatten om styring av denne trafikken nødvendig. Vi kommer også til å gå inn på lovverk og maktforholdet mellom interessenter, for deretter se på enkelteksempler fra forskjellige typer forsøk på diskriminering av datastrømmen over nettet her i Norge. Avslutningsvis vil rapporten ta for seg svarene på en spørreundersøkelse som har blitt gjennomført, og reflektere over hva disse svarene betyr for nettnøytraliteten. 1

3 Forord Denne rapporten er et produkt av prosjektarbeid i faget TDT4851 Eksperter i Team, landsby nr. 10: Internettet og nye arbeidsprosesser. Vår gruppe ble tildelt en oppgave utarbeidet av UNINETT som omhandler Internett og åpenhet. Dette kurset er et tverrfaglig emne og vår gruppe har bestått av fire studenter fra forskjellige retninger og med ulik bakgrunn. To av medlemmene kommer fra de datarelaterte studieprogrammene kommunikasjonsteknologi og datateknikk, og de to siste kommer fra historie og fra industriell økonomi og teknologiledelse. Vi vil forøvrig rette en stor takk til landsbyleder Reidar Conradi, de to studentassistene Marianne S. Samdal og Yngve Solemdal, samt vår kontaktperson Kurosh Bozorgebrahimi hos problemeier UNINETT. De har alle gitt oss verdifull veiledning gjennom dette prosjektet. 2

4 Innhold Sammendrag 1 Forord 2 Innholdsfortegnelse 4 1 Innledning Problemeier UNINETT Internettets historie Tidlige ideer og utviklinger Internett tar form; ARPAnet Ny programvare og hypertekstsystemer Næringslivet og Internett Nettregulering og nettnøytralitet - en konflikt utkjempes Bakgrunn for ønsket om prioriteringsmuligheter for datastrømmer Businessvinkelen Kapasitetskrisevinkelen Tekniske muligheter og begrensninger Refleksjon Interessenter Interesser og makt Lovgivning Norge Aktuelle lovverk Praktisk bruk USA Aktuelle lovverk Praktisk bruk EU Lovgivning Praktisk bruk Case studies Telenorsaken NextGenTel

5 6.3 Canal Digital Syn på nettnøytralitet Forbruker: Forbrukerrådet Operatør: NextGenTel Operatør: Telenor Operatør: Canal Digital Operatør: Lyse Tele Innholdsleverandør: NRK Innholdsleverandør: Schibsted Regulatør: Post- og teletilsynet Sammenligning av syn Konklusjon 45 Referanser 48 A Spørreundersøkelse, 27. feb A.1 Generelle spørsmål A.2 Tilleggsspørsmål til enkelte aktører B Forkortelser og definisjoner 51 4

6 1 Innledning Denne rapporten er skrevet med bakgrunn i landsbyen Internettet og nye arbeidsprosesser og gruppen Internett og åpenhet. Disse to temaene er imidlertid veldig generelle og gir veldig lite av konkret mening i seg selv. Noe av utfordringen vi ble møtt med tidlig i prosjektet var dermed å avgrense oppgaven og finne frem til helt klare definisjoner og begrep, og deretter å bestemme oss for hva som var relevant i en fremstilling av temaet. Med hjelp av vår problemeier, UNINETT, identifiserte gruppen hovedsakelig tre ulike forståelser av begrepet Internett og åpenhet. Dette begrepet kan innebære en diskusjon rundt ytringsfrihet, rett til aksess og personvern. En annen tolkning er betydninger av åpen programvare, hvordan man kan ta vare på denne åpenheten, og hvilke trusler som finnes for å begrense denne åpenheten. Det tredje alternativet som begrepet muliggjør er teleoperatørenes forsøk på å bruke Internett som et verktøy for å knytte kunder til seg, og på denne måten ta fra dem friheten til å bruke hvilken som helst tjeneste over Internett. Tre vidt forskjellige tolkninger av oppgavetema, men alle av høy relevans i dagens nettsamfunn. I lys av prosjektets begrensninger i både tid og størrelse var det imidlertid nødvendig å avgrense oppgaven til kun én av tolkningene diskutert i forrige avsnitt. Gruppen valgte dermed å jobbe med Internett og åpenhet i forbindelse med teleoperatørenes bruk av Internett, og oppgaven omhandler spørsmålet om nettregulering og nettnøytralitet i denne sammenhengen. Temaet for prosjektet er altså avgrenset til teleoperatørene og deres bruk av Internett som verktøy til å binde kunder til seg. Dette må imidlertid spesifiseres nærmere, og vi kommer her inn på det sentrale spørsmålet, prosjektets problemstilling, som denne rapporten vil forsøke å besvare. Hvilke syn finnes i debatten rundt nettnøytralitet, og hva sier de forskjellige interessegruppene? Med begrepet nettnøytralitet mener vi nettverk som ikke diskriminerer mot noe nettsted eller innholdstyper, og at brukerne selv skal kunne bestemme hva deres båndbredde brukes til. Her må det bemerkes at å forsøke å forutsi fremtidige utviklinger er veldig vanskelig, og det kan ikke besvares med sikkerhet. Dette prosjektet vil da heller ikke forsøke dette, men vil gå inn på temaet fra et historisk perspektiv og diskutere hvorfor dette temaet er så omdiskutert i dag, og videre se på hvilke syn ulike interessegrupper har 5

7 på utviklingen og eventuelle løsninger. Fremtidig utvikling for Internett er et veldig aktuelt tema for både det private næringsliv og offentligheten, og vil ha stor betydning for hvordan Internett benyttes og hvilke arbeidsprosesser som er mulig. For å finne ut hvordan forskjellige grupperinger ser for seg fremtidig nettbruk er det nødvendig å stille en rekke underordnede spørsmål til problemstillingen. Hva er det tradisjonelle synet på Internett og åpenhet? Hvilke interessegrupper har vi, og hva er de enig og uenige om? Hvilken bakgrunn har ønsket om økt regulering av nettrafikk? Hva sier loven, og er det stor forskjell mellom Norge, EU og USA? Dette prosjektet vil også komme inn på konkrete eksempel på bruk av diskriminering av nettrafikk og reaksjoner på dette i Norge. Formålet med prosjektet er å se på debatten rundt nettregulering, problematikk og tekniske hindrer, og diskutere argumentene til de ulike sidene. Selv om det er vanskelig å si noe direkte om hvor utviklingen er på vei hen, så ønsker vi å spørre ulike grupper om hva de synes, og om deres forslag til løsninger (hvem skal betale for utbedringer til nettet?), og eventuelt om de tror nettnøytralitet vil bli et problem i fremtiden. 6

8 1.1 Problemeier UNINETT UNINETT er et norsk IT-selskap som eies av staten ved Kunnskapsdepartementet. Selskapet driver nettjenester for universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner og håndterer andre nasjonale IKT-oppgaver. Selskapet ble etablert som et prosjekt basert på midler fra Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsråd (NTNF) i 1976 og har siden utviklet seg til UNINETT slik vi kjenner det i dag, med fire datterselskap som vist i figur 1. Figur 1: Organisasjonskart over UNINETT. Moderselskapet UNINETT utvikler og driver det norske forskningsnettet som binder sammen norske utdannings- og forskningsinstitusjoner samt knytter dem opp mot forskningsnett i andre land. UNINETT ABC bistår norsk utdanningssektor med råd og anbefalinger om IKT-løsninger. UNINETT FAS utvikler og driver felles administrative systemer for universiteter og høgskoler. UNINETT Norid er registreringsenheten for.no-domenet. UNINETT Sigma administrerer anskaffelse og drift av nasjonalt utstyr for avanserte vitenskapelige beregninger. Forøvrig er forsknings- og utviklingsmiljøet i UNINETT opptatt av å fremme åpne standarder og åpen kildekode. 7

9 Figur 2: Kart UNINETT som viser peak traffic for Som figur 2 viser binder forskningsnettet sammen de interne nettene til kunder innen utdanning og forskning. De største byene er Tromsø, Trondheim, Oslo og Bergen. 8

10 2 Internettets historie Det eksisterer flere varierte syn på Internettets oppstandelse og utvikling i forskermiljøet. Dette er også av betydning for dagens syn på etikk og bruk av Internett av forskjellige grupper og miljøer. Hvem er Internett laget for, og kan man virkelig rettferdiggjøre slike rammer? Hvem betaler for videreutvikling - og bygging av nettstrukturen? Hvilke parter har mest rett - de som ønsker nettnøytralitet eller de som vil ha regulering av datastrømmen? Hvorfor er det nødvendig i fremtiden å besvare disse spørsmålene? I forbindelse med prosjektrapporten er det dermed nødvendig å ta en kikk på Internettets historie, og forsøke å sette dagens debatt inn i en større sammenheng Tidlige ideer og utviklinger I en beskrivelse av Internettets historie velger forskere flere utgangspunkt. Enkelte vil fokusere på Internett som et resultat av en sammenkobling av forskningsmiljøer med fri flyt av informasjon, noe som gir mening, med tanke på hvordan utbredelsen av Internett foregikk. Andre mener at grasrotsbevegelsene var av større betydning, noe som også kan stemme, i henhold til utviklingen og distribusjonen av fri programvare. Et annet syn er det at Internett fant sin opprinnelse som et ønsket prosjekt av det amerikanske forsvaret, som hadde et behov for et sammenbundet system som ikke kunne slås ut av kjernefysiske angrep. Ifølge den norske forskeren Gisle Hannemyr, ved Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo, så har alle disse synene validitet. 2 Imidlertid velger Hannemyr å gå litt lengre bak i historien, til da det først begynte å dukke opp behov for et system for informasjonslagring og distribusjon nyere enn boktrykkerkunsten. Den amerikanske vitenskapsmannen Vannevar Bush så allerede på 1930-tallet for seg et nyere system for lagring, oppbevaring og formidling av informasjon, og i 1945 la frem sine tanker om en teknisk innretning han kalte Memex (Memory Expander), som i essens var ideen om dagens datamaskin tilkoblet et informasjonsnettverk. 3 Bush sine ideer inspirerte andre forskere, som Douglas Engelbart og J.C.R. Licklider. Engelbart utvikler tidlig datateknologi i 1959 med støtte fra det amerikanske forsvarsdepartementet. Eksempler på teknologi som dukket opp 1 Gisle Hannemyr, Hva er Internett, Oslo 2005: Hannemyr 2005: Hannemyr 2005:

11 under Engelbarts ledelse er datamusen, multifunksjonstaster, flervindusteknikk, og dataskjermen. Licklider så for seg, i motsetning til sine kolleger som hadde tro på utviklingen av kunstig intelligens, en forbedring av datamaskiner i å oppsøke, lagre og systematisere informasjon, og heller å la mennesket ta seg av det kreative arbeidet. Licklider beskriver tidlig på 1960-tallet en fremtid hvor enhver hadde tilgang til egen PC på lik linje med motorkjøretøy, og hvor datamaskinen gjorde arbeid lettere for mennesket. I den forbindelse ville Licklider skape et verdensomspennende nett med universell tilgang, på samme måte som folk hadde tilgang til strømnettet. Grunnlaget for Lickliders ideer legges i årene 1962 til 1964 under hans ledelse av forskningskontoret for datamaskinanvendelser ved Advanced Research Projects Agency (ARPA) Internett tar form; ARPAnet Utbygningen av det Licklider kalte det verdensomspennende nett realiseres ikke før i 1966 av Robert W. Taylor, som var en av Lickliders etterfølgere som sjef for kontoret for datamaskinanvendelse ved ARPA. I en tid hvor datamaskiner var ekstremt dyre, og behovet for større og bedre maskiner økende, så Taylor at datamaskinene likevel bare var i bruk en brøkdel av tiden. Dermed kunne mye penger spares på sentralisering av større datamaskiner og opprettelsen av et nett som gjorde maskinene tilgjengelige fra hele kontinentet. Taylor oppnår støtte for prosjektet våren 1966 av direktøren for ARPA, Charles Herzfeld, uten å engang ha skrevet en prosjektplan. 5 Utviklingen av konseptet pakkesvitsjing er av betydning for Internett og mentaliteten mange har ovenfor regulering av datastrømmen over nettet. I 1967 ble Larry Roberts, som var valgt til å lede ARPAnet-prosjektet, oppmerksom på denne nye måten å utnytte linjene på. Ganske enkelt betyr pakkesvitsjing at filer blir delt opp i flere mindre, selvstendige enheter og sendt fra punkt til punkt i nettet fra avsender til mottaker. Dette står i sterk kontrast til den tradisjonelle linjesvitsjingen, hvor en hel linje mellom sender og mottaker blir reservert, noe som krever styring fra et sentralt organ, og utnytter nettet dårligere. Tanken bak pakkesvitsjing av enkelte av utviklerne var at dette ville sikre nettverket mot kjernefysiske angrep, men at dette var en av begrunnelsene for bruk av pakkesvitsjing i ARPAnet-prosjektet har siden blitt benektet av de som var involvert. Valget av pakkesvitsjing var ganske enkelt at dette var den teknisk beste løsningen på å binde sammen flere institusjoner i bruk av kostbart datautstyr. 6 4 Hannemyr 2005: Hannemyr 2005: Hannemyr 2005:

12 ARPAnet skilte seg fra andre telenettverk i perioden ikke bare gjennom sin bruk av pakkesvitsjing, men også en standardisering av kommunikasjon i nettet gjennom oppkobling til en dedikert datamaskin kalt Interface Message Processor. Dette mindre kompliserte nettet gjorde det prinsipielt mulig for alle brukerne av nettet å utvikle nye tjenester uten å måtte forandre nettet, noe som i andre nettverk var forbeholdt eierne av nettet og de tekniske standardene. Nettopp denne friheten til utvikling av nye tjenester skulle vise seg å være av stor betydning for Internettets fremtid Ny programvare og hypertekstsystemer Utviklingen av elektronisk post var imidlertid hva som virkelig fikk folk til å åpne øynene for Internettets bruksmuligheter. I 1969 var de fire første nodene kommet i drift, og i begynnelsen av 1972 hadde dette utbredt seg til femten noder. Figur 3: ARPANET i femten noder. Problemet var at tjenestene Internett kunne tilby ikke var spesielt populære, og bare 2 % av den totale nettrafikken ble benyttet på en daglig basis. Roy Tomlinson var en tekniker som arbeidet med datamaskiner ute i felten, og i sitt arbeidsfelt så han fordelene ved å kunne sende meldinger til sine kolleger. Ved å bygge på tjenesten å oversende filer i nettverket til å inkludere små tekstfiler skapte han et program for å skrive beskjeder og et for å lese de, og hadde dermed på privat initiativ utviklet e-posttjenesten. Dette fylte et stort og udekket behov for brukerne av ARPAnet, og utgjorde størsteparten 7 Hannemyr 2005:

13 av nettrafikken frem til utviklingen av World Wide Web i Utviklingen av denne tjenesten var gjort mulig gjennom ARPAnets unike egenskap i form av å gi sine brukere sjansen til å utvikle egne programmer og tjenester. 8 Neste steget i utviklingen av det moderne Internett var ideen om hypertekst. Hypertekst var allerede i tankene til den tidligere nevnte Vannavar Bush, men den som virkelig tok disse ideene et skritt videre var den noe omstridte Ted Nelson. Hypertekst var en måte å systematisere kryssreferanser på, og Nelsons komplekse ideer har siden blitt forsøkt realisert, men man har fremdeles ikke utviklet noe system som benytter seg av alle hans ideer. Nelson så for seg den moderne datamaskinen som et verktøy for folket, hvor alle datamaskiner var knyttet sammen, og informasjon på nettet ikke ble passivt presentert, men hele tiden modifisert av brukerne, som selv kunne velge hvilken modifikasjon de ville benytte. Dagens Wikipedia kan trekkes frem som et mulig eksempel på ett aspekt av Nelsons tanker. Man jobber med Nelsons ideer fremdeles i dag, men selv om ikke alle hans tanker har blitt realisert, så har arbeidet hans ledet til andre hypertekstsystemer. 9 Kanskje det viktigste av hypertekstsystemene vi kjenner til er World Wide Web. Tim Berners-Lee jobbet med dette på eget initiativ fra begynnelsen på 1980-tallet og utover under navnet ENQUIRE. Dette programmet kunne linke filer sammen på samme maskin, men Tim Berners-Lee så for seg et utvidet program som linket sammen datamaskiner fra flere steder slik at man på en enklere måte kunne utveksle forskningsresultater og annen informasjon over Internett. I oktober 1990 var resultatet World Wide Web. Selv om det fantes flere hypertekstsystemer som ble utviklet på denne tiden, så skilte World Wide Web seg ut i at Berners-Lee la det ut som fri programvare, og programmet hans ble dermed et utgangspunkt for andre varianter. I 1993 slippes nettleseren Mosaic ut, og Internett opplever en eksplosjon; på bare ett år dobles antallet maskiner tilkoblet Internett. Herfra fortsetter Internett å vokse i antall brukere og verktøy til å bli det fenomenet vi kjenner det som og er nesten avhengig av i dag Næringslivet og Internett Benyttelsen av Internett som et middel i næringslivet og som et inntektsgrunnlag har vært et problematisk tema. Å bedrive lønnsom forretningsvirksomhet over Internett ble selvsagt ikke gjort mulig før bruken av Internett 8 Hannemyr 2005: Hannemyr 2005: Hannemyr 2005:

14 spredte seg til den alminnelige befolkning på midten av 90-tallet, men selv da var det vanskelig for bedrifter å se for seg en trygg utnyttelse av nettressurser. Lønnsomhet i nettvirksomhet har først skutt fart i de siste årene, hvor økt nettbruk og mer trygghet rundt betaling over nettet har gjort at stadig flere velger å kjøpe tjenester over Internett. Imidlertid så er ikke vanskene over, og forskjellige bedrifter forsøker å finne nye måter å tjene penger på Internett. Dette har ført til debatt de siste årene og som også i dag er veldig aktuelt; spørsmålet om åpenhet rundt Internett. Verken økonomiske rådgivere eller Bill Gates så for seg en framtid med økonomisk utnyttelse av Internett på 90-tallet. Internett manglet forutsetningene for en lønnsom bedrift; det fantes ingen måter å sperre konkurrenter ute og låse kunder til seg, og heller ingen telleverk eller avregningsmekanismer. 11 Bedrifter har siden funnet veier rundt disse begrensningene, og mye penger har blitt investert på Internett. Nedenfor følger en liste over typer forretningsmodeller som er lønnsomme over Internett. Meklermodellen går ut på å bringe kjøpere og selgere sammen eller å sette opp transaksjoner. Den vanlige måten å tjene penger på i denne modellen er ved at bedriften tar en liten sum eller andel i betaling for hver transaksjon den hjelper å etablere. Tjenester som følger denne modellen inkluderer online auksjoner, betalingsoverføringstjenester, utføring av kjøp og salg på en kundes ordrer, distribusjonstjenester og søkemotorer for å finne spesifikke produkter, tjenester eller informasjon. Reklamemodellen går ut på å tilby spesifikke tjenester eller innhold over nettet, ofte gratis, og som finansieres gjennom reklamebannere på sidene. Disse inkluderer webportaler, kjøp- og salgstjenester (som ofte også har medlemsavgift eller gebyr), innholdsleverandører med sider som krever registrering av informasjon som kan selges til reklamebyrå eller kampanjer, og reklamesnutter som kjøres før en bruker får adgang til websiden de vil besøke. Variasjoner av disse benyttes også, som for eksempel Googles programvare som vurderer innholdet på en nettside og legger til reklame for relaterte produkter eller tjenester. Salg av brukerinformasjon og produktinformasjon samler informasjon om konsumenter og deres vaner, analyseres, og brukes i reklamekampanjer som sikter etter spesifikke grupper. Informasjon om produsenter og deres produkter samles også av enkelte bedrifter, og gjør kjøp over Internett enklere. 11 Hannemyr 2005: 7. 13

15 Handelsmannsmodellen er ganske enkelt salg over Internett. Innenfor denne modellen finner man butikker som opererer kun over nettet, postbestilling av varer, som kombinerer post-, telefon- og Internettbestilling, softwareprodusenter og vanlige butikker som også opererer med en Internettside for varekjøp. Produsentmodellen hopper over distribusjonsskrittet i å føre produktet ut på markedet ved å bruke Internett til å nå kundene direkte. Denne handelen innebærer kjøp, leie eller kjøp av rettigheter til bruk av produktet. Tilknytningsmodellen er lik den generelle webportalen, men målet med denne modellen er å sende mye trafikk mot én samarbeidspartner istedenfor flere. Denne tjenesten tar seg gjerne betalt for antall besøk eller kunder de videresender, og er dermed en modell som kun tar betalt for faktisk oppnådde resultat. Ved å bytte bannerplasseringer med andre lignende tjenester sikrer de seg også at de fleste steder folk surfer så vil det være en mulighet for handel, og denne modellen er dermed veldig godt egnet for Internett og er enormt populær. Fellesskapsmodellen, eller kanskje dugnadsmodellen, går ut på salg av reklame eller produkter som henger sammen med en tjeneste som ofte tilbys gratis. Eksempler på dette er nettsteder som Wikipedia, hvor folk over hele verden hjelper på å bygge ut tjenesten frivillig, og andre radio- eller TV-baserte tjenester som bygger på frivillig arbeid utført i et fellesskap. Her finner man også åpen kildekode-tjenester, hvor programmerere fritt deler sin software, og fortjenesten kommer fra salg av forbrukerstøtte og dokumentasjon. Man kan også trekke frem sosiale nettverkstjenester, som går ut på at folk kan bli kjent med hverandre over Internett ut fra hobbyer og lignende, og her oppnår man oftest fortjeneste ut fra abonnement eller salg av relaterte produkt eller tjenester. Abonnementmodellen er ganske selvforklarende - fortjeneste oppnås gjennom daglig, månedlig eller årlig betaling av abonnementsavgift. Dette kan inkludere innholdsleverandører, klubbmedlemskap og Internettleverandører. Etterspørselsmodellen er tradisjonelt knyttet til ting som elektrisitet eller vanntilførsel, hvor man betaler for hvor mye man bruker. Enkelte Internettleverandører har imidlertid enkelte steder benyttet seg av en slik modell. Dette er kanskje spesielt med tanke på tilkoblingsvarighet 14

16 i forbindelse med dial-up Internettilkobling, men gjelder også tilfeller hvor man betaler for antall sider man besøker eller mengde trafikk. De fleste av modellene ovenfor tjener på et åpent, nøytral Internett, og forsøk på bundling og forskjellige typer prioriteringer av trafikken ville ha en negativ virkning på mindre nettsider. 12 Problemet med å bedrive en lønnsom forretning over Internett er trusselen om regulering av nettrafikken. Hvis større bedrifter, i samarbeid med nettleverandører eller nettleverandører selv, kan ta seg betalt fra både brukere av nettet og innholdsleverandører, så er det lett at det reises altfor høye barrierer i dette markedet. Nettjenester bindes opp til nettdistributører, nettinnhold låses ned, tilgang til sider krever betaling, og flere systemer for rettighetsadministrasjon tas i bruk. Programvarepatenter sammen med privateid teknologi benyttes for å låse ut konkurrenter. Det er her konflikten oppstår mellom bedrifter som vil sikre profitt og enkeltindivider og organisasjoner som kjemper for en fortsatt nettnøytralitet, med åpen kildekode, allmenn tilgang og fri programvare. 13 Det man er redd for er at det som hittil har vært et åpent, folkelig nett, reduseres til å bli et rent handelsforum; én stor nettbutikk. Regulering av datastrømmen er en mulig løsning på økende nettrafikk, og en måte for nettleverandører å profittere på innholdsleverandørers bekostning. For å være mer konkret, så er det store dilemmaet rundt debatten om nettnøytralitet om det i hele tatt skal være lov å styre nettrafikken. På et åpent marked er det naturlig nok at en nettleverandør vil selge pakkeløsninger med egne produkter eller de man har spesielle avtaler med, for å sikre profitt. Problemet her er at dette kan føre til en utestenging av mindre bedrifter, som igjen vil føre til mindre valgmuligheter på markedet for kundene. Et annet problem er at nettleverandører ønsker å ta seg betalt, eller begrense, trafikk fra innholdsleverandører på nettet for å reflektere all datastrømmen sidene deres genererer. Dette vil imidlertid igjen stenge ute mindre bedrifter på nettet, spesielt de som er gratis, som ikke har råd til å drive lønnsomt over nettet i et slikt tilfelle, og da må ta til takke med nedprioriteringer av sin datastrøm, som igjen vil slå ut i hvor mange kunder som har tålmodighet til å besøke deres sider. Kreftene fra det frie marked er altså en trussel mot et fritt, konkurransepreget marked når det gjelder Internett. Kjernen på problematikken er altså om nettleverandører, som er nødvendige for at folk 12 Michael Rappa, Business models on the web, models/models.html, sist aksessert 9. april Hannemyr 2005: 35-39,

17 skal koble seg til nettet, skal ha rett til å prioritere og nedprioritere trafikk, eller verre; selge kontroll over datastrømmen? Her er det også spørsmål om monopol, om disse nettleverandørene, som er en slik nødvendighet, skal ha lov til å presse ut mindre konkurrenter gjennom bundling. Norske eksempler på forskjellige former for forsøk på regulering av nettrafikken som kan trekkes frem finner man hos Telenor, Canal Digital, Lyse Tele og NextGenTel. Den største trusselen som er felles for disse er utbredelsen av bundling. Dette går ut på at selskapene forsøker å selge pakkeløsninger, hvor ikke bare Internettilgang tilbys, men også andre tjenester som for eksempel bredbåndstelefoni. Disse pakkeløsningene gjør det vanskeligere for mindre operatører å konkurrere, og minsker dermed antall tilbud konsumenten har å velge mellom. Her argumenteres det imidlertid imot protester med at bundling har vært mulig i årevis innen TV-bransjen, og burde være akseptabelt også for Internett. Og i stor grad er bundling akseptert, men dette er for øyeblikket avgrenset til mer relaterte tjenester som IP-telefoni og lignende. I et fritt marked burde dette være en akseptabel forretningsmodell, men her må det bemerkes at man burde allikevel tilby andre rimelige løsninger, uten å føle at pakkeløsninger er det eneste virkelige valget som tilbys. For Telenor kan man trekke frem et annet eksempel på styring av nettrafikk gjennom det tidligere tilbudet deres for det såkalte folke-internettilkoblingen, bredbånd med en restriksjon på hvor mye trafikk som kunne lastes ned i måneden. Selv om dette tilbudet var beregnet på småbrukere, som tidligere hadde forholdsvis liten trafikk gjennom sin dial-up-tilkobling, så tok det ikke høyde for at en raskere tilkobling også ofte fører til mer trafikk fra brukeren. Dette tilbudet var dermed kontroversielt og høyt omdiskutert. 14 NextGenTel gjennomførte en stund en redusert hastighet i overføringer fra NRK for sine kunder, noe som ikke ble populært mottatt. 15 Denne typen regulering av nettrafikk er noe mange frykter i fremtiden, hvor mindre brukere blir tvunget til å enten måtte betale nettleverandører for å få sin trafikk prioritert, eller risikere å bli drevet konkurs. En slik ordning ville la nettleverandørene ta seg betalt i begge ender, både fra konsumentene og innholdsleverandørene. Dette ville bety slutten på gratistjenester som Wikipedia og YouTube. 14 Einar Ryvarden, Telenors ADSL-kunder vil raskt møte veggen, no/dtno.nsf/pub/te _er_ , sist aksessert 9. april André Lorentsen, NextGenTel føyer NRK, id=341806, sist aksessert 9. april

18 2.5 Nettregulering og nettnøytralitet - en konflikt utkjempes Som vi tidligere har gått inn på så har Internett en lang historie som strekker seg bakover i 1900-tallet, og ble for alvor tatt i bruk på slutten av århundret. Utviklingen har bakgrunn i offentlig forskning og i privat utarbeiding av programvare. Internettets historie og tradisjon brukes av motstandere av regulering av datastrømmen på nettet til å rettferdiggjøre nettnøytralitet, og demoniserer de som ønsker forandringer. Internett er bygd på offentlig forskning, og mesteparten av teknologien og programvaren som er brukt er i utgangspunktet fritt. Internett er dermed tradisjonelt fritt tilgjengelig. Tim Berners-Lee la ut sitt hypertekstsystem til fri nedlasting, og mange andre tjenester og programmer har siden blitt utviklet med samme innstilling. En av grunntankene bak utviklingen av et globalt nett var tross alt at forskere skulle kunne fritt utveksle tanker og ideer. Dermed er veldig mange av de som kommer fra fagmiljøer i forbindelse med Internett av den oppfatning at nettet skal fortsette å være fritt, og at forsøk på å profittere på Internett ved å regulere det går imot alt som har gjort Internett til hva det er i dag. 16 De to vidt forskjellige interessene mellom de som ønsker nettnøytralitet og de som vil ha mulighet til å regulere det, har åpnet for heftig debatt og stridigheter som ofte har måttet ende i retten. Hvor utviklingen går i dag er fremdeles usikkert; det eksisterer flere syn på nettopp dette og hva som bør gjøres, men noen kollektiv enighet er ikke oppnådd. Om datastrømmen over Internett kommer til å havne under ytterlige reguleringer eller forbli fritt er dermed et åpent spørsmål Hannemyr 2005: 34-39, Hannemyr 2005:

19 3 Bakgrunn for ønsket om prioriteringsmuligheter for datastrømmer Vi har i hovedsak sett på to hovedårsaker til ønsket om muligheten til å regulere datastrømmene på Internett her i Norge. Det første hovedpunktet er businessrelaterte årsaker som at en bedrift ønsker å nedprioritere typer trafikk eller tjenester til konkurrentene for eksempel for å binde flere kunder til seg selv. Det andre punktet er trusselen om at nettet vil bli overbelastet og at prioritering av visse typer data vil bli nødvendig for at ikke hele Internett skal korke seg. 3.1 Businessvinkelen Sett fra bedriftenes ståsted er muligheten for å kunne regulere datastrømmene på nettet klart lukrativ. Ved å nedprioritere eller helt blokkere trafikk fra konkurrerende tjenester kan man som Internettleverandør oppnå store markedsfordeler for sine egne produkter og på den måten binde kunder til seg. Det har vært flere forsøk på dette i Norge i senere tid. Canal Digital satte i gang debatten da de i august 2006 begynte å strupe såkalt peer-to-peer trafikk i utvalgte områder. 18 Det vil i praksis si det meste av filoverføringstrafikk. Senere samme året valgte NextGenTel å nedprioritere all trafikk fra NRK etter at NRK bygde ut sitt tilbud av tilgjengelig media på nett, men NextGen- Tel snudde fort i saken. Det som har blitt mer og mer utbredt i de siste årene er i stedet for å nedprioritere trafikk fra konkurrenter oppretter ISPene direkte linker til innholdsleverandører slik at de på den måten har full kontroll over trafikken helt frem til kunden. Deretter kan de prioritere noe av denne trafikken for eksempel web-tv-trafikk hele veien fra leverandør til kunde. I dag har mange store norske multimedieleverandører på nett opprettet peering-avtaler med store ISP-er. Det har så langt ikke hatt noen innvirkning på nettet forøvrig. Man kan jo imidlertid stille spørsmålstegn ved hva som vil skje i fremtiden. Vil dette bli mer og mer vanlig, og vil det i såfall gå på bekostning av Internettet forøvrig? 3.2 Kapasitetskrisevinkelen Argumentet som gjerne brukes for innføring av nettregulering er at nettet før eller siden vil komme til et punkt hvor etterspørselen overstiger kapasiteten. Hvis dette skjer vil all trafikk gå tregt og nettet kan i praksis bli ubrukelig 18 Ida Oftebro, Canal Digital struper fildelingstrafikk, art.php?id=340607, 22. september

20 for programmer som krever sanntidsoverføring som for eksempel IP-telefoni. Ved å innføre nettregulering kan så rike bedrifter kjøpe seg fri for at trafikken deres skal få prioritet på linjene. En undersøkelse publisert i november 2007 av Nemertes Research 19 advarer mot at dette kan bli virkelighet innen få år. Nemertes utførte en analyse av tilbud og etterspørsel til Internetts linjekapasitet og estimerte utviklingen til disse for årene Denne har fått mye oppmerksomhet i media verden over. Undersøkelsen har hovedfokus på Nord-Amerika, men den antyder at problemstillingen vil være den samme verden over. Mens utvidelsen av linjekapasiteten i den siste tiden har vært tilnærmet lineær har forbruket økt eksponentielt. Skal vi tro Nemertes sine resultater vil Internett vil få store kapasitetsproblemer allerede i år Ettersom Internettrafikken varierer stort over døgnet oppstår det allerede i dag isolerte tilfeller av kork i travle tider. Disse vil oppstå mer og mer hyppig i tiden fremover. I businessnettverk streber ingeniørene som regel etter å ha en gjennomsnittelig linjeutnyttelse på maksimalt 15 % av maksimal kapasitet. Dette for å ta høyde for såkalte peaks. Nemertes approksimerer at Internett vil nå dette nivået i I begynnelsen av 2010 antar de at dette vil ligge rundt 30 %. Resultatet anslås å få store konsekvenser for alle applikasjoner som krever sanntidskommunikasjon. Filoverføringer vil kunne få varierende hastigheter, mens teknologi som VoIP (Voice over IP) vil kunne få svært nedsatt kvalitet. Ny teknologi som telefonsamtaler med videobilde og bruk av HD-video vil kunne ha så store overføringstider at denne teknologien sannsynligvis ikke vil ha utbredt bruk over nett. I 2012 anslås man å bruke nær 100 % av kapasiteten i linjene i USA dersom ikke mer penger brukes på forbedring enn det som er planlagt i dag. Skulle dette estimatet trå til vil det på dette tidspunktet bli tilnærmet umulig for alle tjenester som krever sanntidskommunikasjon å operere. 19 Nemertes Research, User Demand for the Internet Could Outpace Network Capacity by 2010, outpace_network_capacity_2010, 19. november Nemertes Research, Why Limits in Internet Capacity Will Stifle Innovation on the Web, internet_capacity_will_stifle_innovation_web, 20. november

21 3.3 Tekniske muligheter og begrensninger Rent praktisk er det tekniske begrensninger for hvor målrettet man kan strupe trafikk. Siden det meste av datatrafikk typisk brytes ned i pakker som ikke settes sammen før de har kommet frem er det vanskelig å finne ut underveis akkurat hva innholdet i hver pakke er en del av. Løsningen som har vært brukt i tilfellene vi har sett på er å nedprioritere eller blokkere trafikken etter hvilken port den sendes til, noe som typisk spesifiserer hvilken programtype som venter informasjonen. Det er imidlertid ikke veldig vanskelig for en bruker å endre disse portinnstillingene og dermed komme rundt blokkeringen. Hvis en ISP har en direkte forbindelse til kilden er det også muligheter for å merke all trafikken som kommer over samme kabel med en egen header for så å prioritere eller nedprioritere disse pakkene i eget nett. Dette vil imidlertid ikke virke i andre enn ISP-ens eget nett, og det kan ikke gjøres med usortert trafikk som kommer fra Internett. 3.4 Refleksjon Så lenge det ikke er noen kapasitetsproblemer vil det ikke være noen praktisk nytte av å innføre reguleringsmuligheter for datastrømmene for andre enn Internettleverandørene som vil få muligheten til å skvise ut konkurrerende tjenester. Det er lett å se at dersom Internettleverandørene får muligheten til å ta seg betalt for prioritering av trafikk vil de kunne nedprioritere oppgraderingen av problemlinjene nettopp for å få flere betalende innholdsleverandører. Hvorvidt kapasitetsproblemer oppstår er i bunn og grunn opp til Internettleverandørene. Signalene vi har fått fra Post- og teletilsynet antyder imidlertid at om dette skulle bli et problem her i Norge vil de gripe inn for å bevare nettnøytraliteten. 20

22 4 Interessenter En interessent er en person eller organisasjon med en legitim interesse i en gitt situasjon, handling eller virksomhet. 21 I forbindelse rundt spørsmålet om nettnøytralitet har vi definert fire forskjellige interessentgrupper: 1. Infrastrukturleverandør 2. Innholdsleverandør 3. Sluttbruker 4. Myndigheter 4.1 Interesser og makt Dersom vi ser på de ulike interessentenes evne og vilje til å påvirke debatten om nettnøytralitet, kan vi bedre forstå hvilke krefter som er med å styre retningen lovgivningen om nettnøytralitet vil ta. Vi kan sette interessentgruppene inn i en matrise med påvirkingsevne (makt) langs den ene aksen og vilje (interesse) langs den andre, som vist i figur 4. Interessenter med lite makt vil gjerne søke støtte hos de med mer makt, slik at de kan oppnå sine mål og få dekket sine behov. Myndighetene har desidert størst påvirkningsevne, men de har ikke så stor egeninteresse i spørsmålet om nettnøytralitet. Sluttbrukerne som gruppe har ikke like stor makt, og den gjennomsnittlige sluttbrukeren vet ikke nok om nettnøytralitet til å være interessert i debatten. Infrastruktur- og innholdsleverandørene har størst interesse i å påvirke lovgivningen, og begge har liten makt i forhold til myndighetene, og må følgelig tilpasse seg en eventuell ny lovgivning. Det virker som om infrastrukturleverandørene har fokus på å overtale myndighetene direkte ved lobbyvirksomhet for å få gjennomslag for sine argument. Innholdsleverandørene spiller i større grad også på å appellere til sluttbrukerne, og prøver å påvirke myndighetene både direkte, med lobbyvirksomhet, og indirekte, via sluttbrukerne. Nøkkelaktøren her er myndighetene, og utfordringen for begge parter er å øke myndighetenes interesse i saken. Siden innholdsleverandørene også søker å påvirke sluttbrukerne, vil de antakeligvis nyte godt av at debatten kommer enda bedre frem i lyset, for å få 21 Bjørn Andersen og Tom Fagerhaug, Performance Measurement Explained: Designing and Implementing Your State-of-the-Art System,

23 Figur 4: Makt vs. interesse folkets mening tydeligere frem til politikerne. Noe som kompliserer situasjonen er at enkelte aktører har eierskap på tvers av interessentgruppene. Et eksempel er Telenor som både er infrastrukturleverandør og innholdsleverandør. Det er da lett å se at det kan være fristende å prioritere eget innhold, men så lenge myndigheter sørger for nettnøytralitet, burde ikke dette bli et problem. 22

24 5 Lovgivning Grunnlaget for den økende debatten rundt nettnøytralitet de siste årene skyldes delvis at vi i Norge ikke har noe klart regelverk som regulerer hva de forskjellige partene har lov til å gjøre. Likevel finnes det en slags uskreven norm i samfunnet om at Internett skal være fritt. Den amerikanske Federal Communications Commission (FCC tilsvarer det norske Post- og teletilsynet) har utarbeidet fire prinsipper som gjenspeiler dette Brukere har rett til å aksessere Internettinnhold etter eget valg. 2. Brukere har rett til å benytte applikasjoner og tjenester etter eget valg. 3. Brukere har rett til å tilkoble nettverksenheter og -terminaler etter eget valg. 4. Brukere har rett til konkurranse mellom nett-, applikasjons-, tjeneste-, og innholdsleverandører. Overnevnte er i midlertidig ingen lov og det finnes i dag mange eksempler på aktører som har prøvd å utfordre nettnøytraliteten, som historisk sett har vært grunnsteinen i Internett. Vi vil her beskrive hva som finnes av lovverk i Norge og enkelte andre land som kan berøre dette. Påvirker beslutninger og lover i for eksempel USA eller EU oss her i Norge? 5.1 Norge I Norge er det Post- og teletilsynet som har hovedansvaret for å regulere og overvåke post- og telekommunikasjonssektoren i Norge. Etaten er et frittstående forvaltningsorgan som ligger under Samferdselsdepartementet. 23 Her nevnes noen av ansvarsområdene: Føre kontroll med at lover, forskrifter og konsesjonsvilkår blir etterfulgt. Ha tilsyn med aktørene på post- og teleområdet. Ha ansvar for radiofrekvensforvaltning. 22 Federal Communications Commission, New Principles Preserve and Promote the Open and Interconnected Nature of Public Internet, public/attachmatch/doc a1.pdf, 5. august Post- og teletilsynet, Websiden til PT, sist aksessert 16. april

25 Ta del i internasjonalt arbeid. Drive rådgivning overfor Samferdselsdepartementet Aktuelle lovverk Per i dag finnes det ingen lov laget spesifikt for bestemmelser rundt nettnøytralitet. Det som kan tenkes å berøre dette er Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) av : 1-2. Saklig virkeområde Loven gjelder virksomhet knyttet til overføring av elektronisk kommunikasjon med tilhørende infrastruktur, tjenester, utstyr og installasjoner. Forvaltning og bruk av det elektromagnetiske frekvensspekteret og nummer, navn og adresser er omfattet. 24 I tillegg kommer Forskrift om elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk, kommunikasjonstjeneste (ekomforskriften) av Ekomloven er medienøytral, noe som betyr at dersom nettverk faller inn under definisjoner etc., så vil loven kunne anvendes. For eksempel finnes det en paragraf om ikke-diskriminering: 4-7. Ikke-diskriminering Myndigheten kan pålegge tilbyder med sterk markedsstilling å tilby samtrafikk og tilgang til eksterne tilbydere på ikke-diskriminerende vilkår. Myndigheten kan pålegge tilbyder med sterk markedsstilling å tilby samtrafikk og tilgang til andre tilbydere på samme eller likeverdige vilkår og til samme eller likeverdig kvalitet som det tilbys egen virksomhet, datterselskaper eller partnervirksomheter Praktisk bruk I følge Post- og teletilsynet, så har aldri overnevnte lover blitt brukt i praksis i Norge. De få forsøkene som har vært, der leverandører utfordrer nettnøytraliteten, har stort sett blitt slått ned på grunn av voldsomme protester 24 Lovdata, Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven), all/nl html, 15. januar Ibid 24

26 fra forbrukere og andre aktører innen bransjen. Mangelen på lovverk er for øvrig noe som opptar politikere i økende grad. Etter at Telenor meddelte at de ville trekke seg fra NIX, så har debatten rundt nettnøytralitet blusset opp. Unge Venstre er det partiet som har uttalt seg mest i media og de krever at samferdselsministeren kommer på banen og fremmer et forslag om å gjøre nettnøytralitet til et universelt prinsipp for fremtiden. Leder av Unge Venstre, Lars-Henrik Michelsen, mener at det er svært uheldig at ett selskap sitter med en så dominerende markedsstilling både innenfor infrastruktur og tjenester som det Telenor gjør i dag. Unge Venstre foreslår derfor at infrastrukturen som i dag er eid av Telenor bør skilles ut i et eget uavhengig privat selskap. 26 Det samme har telemyndigheten i Sverige foreslått; et skille av den gamle telemonopolisten TeliaSonera. Hva som skjer videre er usikkert, men Post- og teletilsynet har nedsatt et internt prosjekt som jobber med problemstillingen. Ser vi på utviklingen i USA, så er det nærliggende å tro at debatten kan komme til å øke betydelig i årene som kommer. 5.2 USA I USA er det The Federal Communications Commision (FCC) som har fått ansvaret med å regulere kommunikasjon som radio, televisjon, kabel, satellitt og fiber. FCC er en uavhengig regjeringsvirksomhet, direkte ansvarlig ovenfor Kongressen. Det vil med andre ord si at de tilsvarer Norges Post- og teletilsyn Aktuelle lovverk Heller ikke i USA er det klare lover rundt temaet nettnøytralitet. Det har i mange år vært og pågår fortsatt en rettslig og politisk debatt. Denne debatten nådde nye høyder etter en endring i regelverket for offentlige telenett i august Da besluttet nemlig FCC at DSL-baserte bredbåndstjenester ikke lenger var å betrakte som teletjenester, men var informasjonstjenester. Dette medførte en lettelse på kravet om at nettoperatører ikke hadde anledning til å bundle kommunikasjonstjenester og innhold. Siden den gang har det blitt introdusert mange lovgivende forslag for å fornye Telecommunications Act av 1996, som før 1996 ikke hadde blitt forandret på 62 år. De nye forslagene har omhandlet nettnøytralitetsspørsmål, men de 26 Unge Venstre, Splitt Telenor!, splitt-telenor, 27. juni

27 fleste har blitt stoppet av Kongressen før de er blitt godkjent som en lov. De mest kjente organisasjonene som støtter slike lovforslag er typisk Google, Yahoo! og Microsoft. På den andre siden finner vi store aktører innen teleindustri som Verizon, Comcast og AT&T. Disse ønsker å kunne tilby ikkenøytrale Internett-tjenester. Under den pågående debatten, så har i midlertidig FCC håndhevet temaet og eksisterende lovverk. Blant annet har de annonsert et sett av ikke-diskriminerende prinsipper, som nevnt i avsnitt 5. Selv om ikke eksisterende lovverk klart hindrer telekommunikasjonsselskaper fra for eksempel å ta betalt av innholdsleverandører i bytte for spesialbehandling, så har FCC lovgivningsmessig makt over saken. Dette er tilsvarende som Post- og teletilsynet i Norge kan pålegge tilbydere å følge ikke-diskriminerende vilkår hvis de faller under den norske Ekomloven Praktisk bruk Første gang FCC viste vilje til å håndheve sine nettnøytralitetsprinsipper var tidlig i Da åpnet de en etterforskning av Madison River Communications, et lokalt telefon- og Internettselskap som blokkerte VoIP-tjenester (Voice over IP). Saken ble dog avsluttet før en formell kjennelse. Istedenfor ble det et forlik der selskapet gikk med på å tillate VoIP trafikk samt betale US Dollar til staten for at FCC droppet granskningen. 27 Siden det ikke formelt ble slått fast at Madison River hadde brutt lover eller forskrifter, skapet ikke saken rom for presedens i lignende saker. Likevel markerte FCC at de ikke sitter stille hvis amerikanske operatører diskriminerer trafikk på denne måten. 5.3 EU Innen EU er det EU-kommisjonen (The European Commission) som har ansvaret for å foreslå lover, implementere bestemmelser, overholde unioens traktater og den daglige driften av unionen Federal Communications Commission, Madison River Communications, LLC and affiliated companies, DA A2.pdf, 3. mars European Commission, Europe s Information Society Portal, information_society/index_en.htm, Sist aksessert 17. april

28 5.3.1 Lovgivning Siden Norge er med i EØS, så påvirker naturlig nok EUs direktiver oss. Ser vi på den tidligere pakken fra EU, så har Norge implementert mesteparten av denne i Ekomloven. Uttalelser av Viviane Reding, kommisjonær for Information Society and Media, gjenspeiler at EU har fokus på nettnøytralitet. I forkant av de oppdaterte telekom-reguleringene svarte hun dette: I firmly believe in net neutrality. I firmly believe in the principle of access for all. The Commission does not want to see a two-speed internet where the rich benefit and the poor suffer. (...) I will ensure in the new Telecom Package to be presented by the Commission on 13 November that these principles are once again reaffirmed Praktisk bruk I tillegg til at EU-kommisjonen blant annet foreslår nye lover, så har kommisjonen rett til å kommentere og i noen tilfeller nedlegge veto mot nasjonale særregler. Målet er å ivareta brukernes interesser ved at det i Europa skal være konkurranse i viktige telemarkeder. Et relativt nytt eksempel er da Vivian Reding grep inn ovenfor den tyske forbundsdagen som var på vei til trosse grunnleggende prinsipper i EUs telepolitikk. Deutsche Telekom holdt nemlig på med å bygge ut et nytt høyhastighetsnett og investeringen var på hele 3 milliarder euro. Selv mente Deusche Telekom at de måtte få lov til å ha dette nettet for seg selv en periode, for å dekke inn de store kostnadene. Reding varslet straffetiltak dersom en slik unntakslov ble vedtatt, noe som medførte at loven ble trukket. Dette er ganske interessant med tanke på at Deutsche Telekom hadde sagt seg villig til å dekke opp de 50 største byene med et nytt og raskere bredbåndsnett hvis de fikk hindre konkurrenter tilgang. 30 En slik problemstilling er godt kjent i Norge også. Det er ganske normalt at utbyggere ønsker monopol på deler av infrastrukturen en lang periode. 29 adslgr.com, Interview with Viviane Reding, EU commissioner for information society and media, oktober Norsk forskningsråd, Høykom, Åpenhet og nøytralitet i bredbåndsnett, A7C5751C125723E00457B53, 7. desember

29 6 Case studies Debatten rundt nettnøytralitet og Internetts fremtid har de siste årene blusset kraftig opp i Norge, da med bakgrunn i hendelser hvor norske bedrifter har gjort endringer i måten de overfører trafikk på. Her beskriver vi kort de mest omtalte sakene i media, mens vi i avsnitt 7 har bedt dem om å forklare handlingene. 6.1 Telenorsaken Onsdag kunngjorde Telenor at de ville melde seg ut av det nasjonale samarbeidet om utveksling av Internettrafikk fra og med I stedet for å utveksle trafikk med alle andre Internettleverandører ved Norway Internet exhange (NIX) ville de at leverandørene skulle være nødt til å inngå egne avtaler med Telenor. Telenors beslutning om å trekke seg ut av NIX begrunnes med at selskapet er imot at innholdsleverandører som NRK og Schibsted skal slippe til på lik linje med infrastruktureiere og Internettilbydere. Saken blir slått stort opp i media og Telenor får massiv kritikk for avgjørelsen, som mange mente var et nådeskudd for norsk Internett-nøytralitet. 31 Figur 5: Oppslag fra Nettavisen. Schibsted valgte å inngå avtale med Banetele og Ventelo. Begge disse hadde utvekslingsavtaler med Telenor, noe som igjen gjorde at Schibsted fortsatt 31 Einar Ryvarden, Telenor hevder at de må ta betalt, php?id=393026, 17. august