Det kalles herved inn til møte i Studentparlamentet (SP) 09/10:

Transkript

1 Det kalles herved inn til møte i Studentparlamentet (SP) 09/10: Tid: Mandag 25. oktober 2010 kl 17:00 Sted: Auditoriet Egget på Studentsenteret Foreløpig innkalling sendes ut senest to uker før møtets start. Endelig innkalling sendes ut senest en uke før møtets start. Studentparlamentet er sammensatt av de 19 representanter som oppnådde plass ved Studentparlamentsvalget 2010, samt en representant fra hvert av de forskjellige fakultetene, til sammen seks. I alt er det 25 stemmeberettigede i Studentparlamentet. Forfall meldes til Hege Andersen, hege.andersen@sib.no, senest tre dager før møtets start. Ved spørsmål, kontakt Leder, Synnøve M. Skaar, på mobilnummer , telefonnummer , eller e-post synnove@sp.uib.no. Eller kontakt Organisasjonssekretær, Hege Andersen på telefonnummer , eller e-post hege.andersen@sib.no. Parlamentsmøtet reguleres av de til enhver tid gjeldende og vedtatte statutter, valgreglement og forretningsorden. Orienteringssak kun mulig å stille spørsmål. Diskusjonssak mulig å stille spørsmål og diskutere. mulig å stille spørsmål, diskutere og fatte vedtak. Vedtatt møteplan for 2010: Mandag 25. januar 2010 (arbeids- og prinsipprogram) SP 02/10 Mandag 22. februar 2010 SP 03/10 Mandag 22. mars 2010 SP 04/10 Tirsdag 27. april 2010 (revidert budsjett SP) SP 05/10 Mandag 31. mai 2010 (landsstyredelegater) SP 06/10 Mandag 30. august 2010 (innspill-uibs budsjett, budsjett SP) SP 07/10 Mandag 27. september 2010 SP 08/10 Mandag 25. oktober 2010 SP 09/10 Mandag 29. november 2010 (konstituerende møte) SP 01/11

2 Fremlegg til dagsorden SP 135/10 Opprop, godkjenning av innkalling og dagsorden. Saker til eventuelt. SP 136/10 Godkjenning av protokoll SP 08/10 SP 137/10 Revidering av protokoll SP 06/10 SP 138/10 Orienteringer Orienteringssak I. Arbeidsutvalget II. Universitetsstyret III. Samskipnadsstyret IV. Læringsmiljøutvalget V. Andre orienteringer SP 139/10 Årsrapport for Arbeidsutvalget 2010 Orienteringssak SP 140/10 Organiseringen av fadderuken SP 141/10 Høring: Strategisk plan SP 142/10 Rutiner for suppleringsvalg SP 143/10 Organisering av Studentparlamentet som organisasjon SP 144/10 Struktur på bachelorgraden Diskusjonssak SP 145/10 Høringssvar frå Studentparlamentet: Ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning SP 146/10 Flytting av SP 01/11 Konstituerende møte

3 SP 147/10 Julebord for Studentparlamentet SP 148/10 Eventuelt Med vennlig hilsen Synnøve Mjeldheim Skaar Leder, Studentparlamentet ved UiB Hege Andersen Org.sek. SP 135/10 Opprop, godkjenning av innkalling og dagsorden. Saker til eventuelt. SP 136/10 Godkjenning av protokoll SP 08/10 SP 137/10 Revidering av protokoll SP 06/10 Det er foretatt en revidering av protokoll SP 06/10, som ble godkjent på SP 07/10. Revideringen omhandler sak SP 94/10- Valgordning for Studentparlamentet ved UiB. Under denne saken fremmet Blå liste følgende endringsforslag: Krav til å stille liste: - minst syv kandidater - representantene på listen må komme fra minst to ulike fakultet. Det ble gjennomført delt votering over dette forslaget på SP 06/10. I den opprinnelige protokollen stod det at andre del av Blå liste sitt forslag ble vedtatt. Dette medfører ikke riktighet. Første del av Blå liste sitt forslag ble vedtatt. Andre del av Blå liste sitt forslag falt som en konsekvens av voteringen over tilleggsforslaget fremmet av AU. Forslag til revidert protokoll for sak SP 94/10 ligger vedlagt.

4 SP 138/10 Orienteringer Orienteringssak VI. Arbeidsutvalget Leder og fakultetsansvarlig (For perioden 27. august til 19. oktober) Det er rart å skrive siste AU rapport til dere, dette året har plutselig gått veldig fort. Så vi vil gjerne si tusen takk for et strålende år, i skriftlig form også. Siden forrige møte har selvsagt en del handlet om Studentparlamentsvalget, både gjennom det genrelle arbeidet vårt og gjennom mye pressearbeid om valget. Statsbudsjettet Den 5. oktober ble statsbudsjettet lagt fram. Ikke uventet ble det ingen festdag for høyere utdanning. Vi meldte i likhet med UiB og NSO om at her var det lite å juble over. Høyere utdanning fikk ingen store kutt, men heller ingen løft der det er desperat behov for det. I utgangspunktet var vi innstilt på at dersom det kom noe u budsjettet som kunne defineres som utdanningskvalitet skulle vi være nokså fornøyd. Det kom ikke. Derimot fikk vi en fullstendig uventet endring i utbetalingen av studiestøtte, forslaget i statsbudsjettet var en flat fordeling av studiestøtte. I likhet med NSO reagerte vi sterkt på dette. NSO har ikke blitt kontaktet om endringen på forhånd, regjeringen foreslo med andre ord en såpass stor endring uten å gå i dialog med studenter i det hele tatt. Vi sendte raskt ut en pressemelding der vi protesterte mot konsekvensene dette ville ha: som å skape større ulikhet i forutsetningene for å komme i gang med høyere utdanning. Den første utbetalingen dekker for de fleste både innkjøp av pensum og depositum. Spesielt for førsteårsstudenter er utbetalingen viktig. Vi sendte ut pressemelding som ble plukket opp av NTB og dermed var vi referert i mange av landets aviser. Samme ettermiddag snudde Tora Aasland i saken. Dette var

5 selvsagt en seier, men det er viktig å huske på at vi kun er tilbake til utgangspunktet. Den 8. oktober var vi i møte med universitetsledelsen om budsjettets konsekvenser for UiB i I likhet med 2010 ser budsjettet ut til å bli stramt. Vi fikk 80 nye fullfinansierte studieplasser der 30 er til juss, 15 til ernæringsstudier og 35 plasser er frie. De frie plassene er ikke fordelt enda. Det ble også gitt 1000 nye studentboliger og vi satser på at Bergen får en del av disse. UiB gjør det noe bedre på resultatmidlene i forskningen og lønns- og priskompensasjonen ser ut til å treffe noe bedre. Det er allikevel ingen midler som kan øke handlingsrommet eller brukes til et løft av utdanningskvaliteten. Møte med leder for Kirke, Utdanning- og Forskningskomiteen på Stortinget Den 8. oktober var Marianne Aasen (AP), leder for KUF-komiteen på besøk hos UiB-ledelsen. I den forbindelse var jeg invitert til å delta i møtet. Møtet var rett og slett en presentasjon og diskusjon rundt UiBs utfordringer. Jeg tok selvsagt opp utfordringene innen utdanning. Jeg snakket om de 2300 studentene som kun er delfinansiert og nødvendigheten av å dekke inn disse. Jeg snakket om utdanningskvalitet og behovet for et løft dersom man ønsker å beholde en akademisk utdanning av høy verdi, spesielt snakket jeg om bachelorgraden. Vi snakket om hvilket samfunnsoppdrag de akademiske utdanningene har og skal ha, spesielt med tanke på yngrebølgen. Jeg gjorde også klart at utdanningskvalitet er den øverste budsjettprioriteringen for Studentparlamentet ved UiB er utdanningskvalitet, deretter 11 måneders studiefinansiering og flere studentboliger. Møte med udekanene om opptakstall Vi og UiB-ledelsen har siden handlingsromutvalget sin rapport kom vært enige i at vi må gjøre noe med overbookingen av studenter som UiB har opparbeidet seg i løpet av mange år. En fullfinansiert studieplass er finansiert med 60 % på forhånd om 40 % i resultatmidler. Vi har muligheten til å opprette studieplasser

6 selv, men da får vi kun 40 % finansiering for disse. Denne muligheten har vi brukt, i så utstrakt grad at vi har 2300 studenter som ikke er fullfinansiert. Vi tjener 125 millioner på disse studentene, men taper 189 millioner kroner. Vi mangler med andre ord 189 millioner kroner som vi skulle hatt til blant annet utdanningskvalitet. Kunnskapsdepartementet har ikke vist noen vilje til å finansiere disse, men er også sterke motforestillinger mot at vi skal kutte i disse egenopprettede plassene. I 2010 har budsjettsituasjonen på UiB vært svært stram og vi ser at dersom man skal sikre utdanningskvalitet må det enten flere frie midler over statsbudsjettet til, vi må prioritere andre UiBmidler til utdanning eller vi må kutte ned i antall delfinansierte studenter. Alle alternativer er selvsagt vanskelige. Viserektor for utdanning hadde mandag 18. oktober et møte med visedekanene for utdanning om saken. Samtlige har sterke motforestillinger mot å kutte i studenttallet. Framover vil det være viktig å skape bedre oversikt over kostnadene ved utdanning på de ulike fakultetene, for å kunne fastslå at utdanningene våre er underfinansierte. Argumentene mot å kutte allerede i 2011 er mange og gode, men i et institusjonelt perspektiv er det viktig at vi gir KD et signal om at det er deres ansvar å finansiere utdanningen vi driver med. Den endelige diskusjonen og konklusjonen kommer i neste møte i Utdanningsutvalget. FOU-seminar i Tromsø Jeg og Hanne var på et svært interessant møte om forskning og utdanning i Tromsø. Seminaret handlet om en rapport som er utgitt av Universitets- og høgskolerådet som heter FoU+Utdannig=Sant. Seminaret var midt i blinken for arbeidet med studentaktiv forskning. Vi er glade for at viserektor for utdanning, underdirektør ved utdanningsavdelingen samt universitetsstyrerepresentantene også var tilstede. Da er vi mange som forsterket argumentene for og forslagene til studentaktiv forskning. Vi vil skrive et notat til neste AU for å sørge for at kunnskapen vi ikke fikk satt ut i livet fortsatt kan dras nytte av framover.

7 Studentutvalgslederforum Vi hadde Studentutvalgslederforum tirsdag 28. september. Alle studentutvalgene møtte og alle er godt i gang med arbeidet på fakultetene. Vi hadde selvsagt en god runde på hva alle arbeider med og erfaringsutveksling rundt hverandres saker. Utenom hadde B.A. en orientering om husleieordningen og studentarealer, vi snakket om SUene er inkludert i strategiarbeidet på fakultetene og utfordringene rundt budsjettet på fakultetene. Jeg har vært på møte i Utdanning i Bergen der vi bl.a. diskuterte studenttiltak. Jeg foreslo en oversiktsportal for velferdstjenester som et samarbeid mello Utdanning i Bergen og Bergen Kommune, det ble godt mottatt. Jeg deltok også på den flotte festkonserten til Utdanning i Bergen. Geelmuyden.Kiese holdt gratis kurs for Studentparlamentet der allle lister og studentutvalg var invitert. Kurset handlet om pressearbeid og påvirkningsarbeid, G.K fokuserte mye på å komme inn i prosessene på et tidlig nok tidspunkt. Kurset var svært nyttig for oss i AU og håper alle andre deltakere hadde samme nytte av det. Jeg hadde formøte til Universitetsstyremøte med studentrepresentantene. Jeg møtte i Utdanningsutvalget, som Hanne har skrevet utfyllende om. Jeg har gjort et portrettintervju med BT. Jeg har hatt opplæring om studentdemokratiet og hvordan det henger sammen for nye studvest journalister. Jeg har skrevet Kronikk om bachelorgraden i Studvest. Jeg har arbeidet videre med detaljene i budsjettet til SP, blant annet å få dekket inn de store ekstra pensjonskostnadene vi får neste år. Dette er nå ordnet med en foreløpig løsning med UiB.

8 Jeg har hatt opplæring av de nye medlemmene i kontrollkomiteen. Orientering læringsmiljø- og likestillingsansvarlig Læringsmiljø Rutiner for vederlagsfri leie av undervisningsrom Eiendomsavdelingen har uttrykt et ønske om å stramme inn rutinene for hvilke studentorganisasjoner som skal få leie lokaler av Universitetet vederlagsfritt. Dette berører spesielt Studentsenteret. Kulturstyret mottok i denne forbindelse et notat fra Eiendomsavdelingen som inneholdt forslag til meget restriktive rutiner som ville hatt store ringvirkninger for de berørte studentorganisasjonene. I dag administrerer Kulturstyret en liste over organisasjoner som skal ha mulighet til å leie gratis. Leder for Kulturstyret, org.sek. og jeg hadde møte med Eiendomsavdelingen 5. oktober om saken. Heldigvis ser det ut som Kulturstyret likevel kan fortsette å administrere listen slik de har gjort fram til nå. Det skal imidlertid innføres rutiner for å oppdatere listen oftere og gjøre den mer synlig, slik at det aldri er tvil om hvilke organisasjoner som til enhver tid skal ha tilgang til å leie undervisningsrom vederlagsfritt. Elektronisk feilmeldingssystem for studenter Jeg har vært i kontakt med IT-avdelingen og Eia for å høre når systemet for registrering av fysiske mangler på studentarbeidsplasser skal åpnes opp for studenter (Lydia). Dette skal angivelig komme på plass i januar. Jeg venter fortsatt på tilbakemelding om studentutvalgene kan få mulighet til å registrere mangler på vegne av studentene før det endelige systemet er på plass. Studentarbeidsplasser under ny internhusleieordning Ledelsen oppnevnte 12. oktober en arbeidsgruppe som skal kartlegge disponeringen og behovet for studentarbeidsplasser, samt utarbeide forslag til rutiner for administreringen av disse under den nye internhusleieordningen. Utarbeiding av en serviceerklæring for studentarbeidsplasser inngår i arbeidsgruppens mandat. Jeg er oppnevnt som leder for arbeidsgruppen. Likestilling

9 Arbeidet med ny handlingsplan Arbeids-/skrivegruppen for ny handlingsplan for likestilling hadde møte 6. oktober. En vesentlig endring vi ønsker å satse på i ny handlingsplan er et klarere skille mellom status, mål og tiltak. Det er også ønske om et klarere fokus på studentenes likestilling, blant annet med tanke på vern mot diskriminering og trakassering. LDOs mangfoldkurs 7. oktober deltok jeg på Likestillings- og diskrimineringsombudets mangfoldkurs. Kurset var nyttig spesielt med tanke på arbeidet med ny handlingsplan. Debatt om diskriminering i utelivet Jeg satt i panelet til en debatt om diskriminering i utelivet som LDO arrangerte på Kvarteret 7. oktober. Henvendelse fra syk student Orienteres muntlig om i møtet Informasjonsarbeid 28. september sto jeg på stand for Valgstyret på Mat.Nat. 30. september sto jeg på stand på Psykologisk fakultet. Videre har jeg hjulpet Valgstyret med å legge ut informasjon på Mi side og på. 28. september deltok jeg på møte i SULF, blant annet for å orientere om det nye prissystemet for lokaler som disponeres av studentorganisasjoner på fakultetene. 7. oktober hadde jeg et møte med Studvest angående valgavisen. De ønsket å vite mer om hva som er typisk saksgang for Studentparlamentet. Jeg har skrevet korrektur til UiBs studiebrosjyre om studentdemokratiet. Orientering frå fag- og forskingsansvarleg For perioden 27. september oktober Kjære Studentparlament. Møtet vårt 25. oktober er det siste ordinære Studentparlamentsmøtet. Eg vil derfor innleia orienteringa mi med å takka dykk for samarbeidet. Tysdag 28. september møtte eg i Forskingsutvalet. Same dag var eg også til stades på SULF-møte, kor eg orienterte om saka om

10 frie studiepoeng i bachelorgraden og om digitale hjelpemiddel (DigUiB). Onsdag 29. september møtte eg i Utdanningsutvalet. Her var særleg saka om frie studiepoeng i bachelorgraden interessant og relevant. Sjå eiga orientering om Utdanningsutvalet, og også dagens SP-drøftingssak som angår dette. Fredag 1. oktober møtte eg og Bjørn-Anders på det første møtet i arbeidsgruppa for digital eksamen. Arbeidsgruppa kom godt i gong med arbeidet sitt. Me meiner at det beste vil vera å få til eit pilotprosjekt der ein nyttar bærbare datamaskinar på skriftleg eksamen. Det er ulike tekniske løysingar som kan nyttast, ITavdelinga jobbar med å finna den tryggaste og mest brukarvennlege løysinga. Arbeidet med å velja ut emne til pilotprosjekt er så vidt i gong, ein leiter primært etter emne med rundt studentar. Forventa oppstart for første pilotprosjekt er hausten Testing vil foregå frå tidlegast slutten av 2010 og utover våren oktober deltok eg, Synnøve, Nina og Håvard på seminar på Universitetet i Tromsø: Utdanning + FoU = Sant. Et seminar om FoU-baser utdanning. Her var det mykje interessant, ei av bolkane blei t.d. gjennomført som ein videoforelesing (undervisar var på The University of Gloucestershire). Det blei også nemnt og vist til mange gode døme på studentaktiv forsking. Seminaret var svært lærerikt, og me fekk med oss mange gode innspel som me vil ta med oss vidare i arbeidet om studentaktiv forsking. Me vil også utarbeida ei vitebok om studentaktiv forsking som kan vera til nytte for neste års AU og SP. Det kan også nemnast at det snødde. Onsdag 13. oktober deltok eg på mitt andre møte i styringsgruppa for DigUiB. Her blei det orientert om pilotprosjekta og framdriftsplaner for desse. Pilotprosjektet med digital undervising (podkasting m.m.) er i gong, og ville gjerne ha innspel om kva for forelesarar som kunne vera interesserte i å delta. Eg tipsa dei om Johan Giertsen, som har tatt kontakt med oss om at han er einig i tiltaka me har sett fokus på under postkortkampanjen vår. Same dag hadde me også lunsj med utdanningsavdelinga. Her tok eg opp spørsmål om flytting av eksamensdato og eksamensform. Dette skal, på same måte som pensumliste og undervisingsopplegg, vera tilgjengeleg frå 1. juni for haustsemester og 1. desember for vårsemesteret. Sjå også omtale av dette i årsrapporten. Fredag 15. oktober møtte eg i komitéen for tildeling av PEK-

11 midlaar (Program for evaluering og kvalitetsutvikling). Kva for prosjekt som har fått innvilga søknadane sine er ikkje offentleggjort endå. Tildelinga av midlane vil finna stad på Utdanningsutvalet sitt møte 3. november. På dette møtet skal me også fremma ei diskusjonssak om semesterlengda ved allmennfakulteta ved UiB, jf. resolusjon om dette som blei vedtatt av SP tidlegare i år. Eg har også deltatt på litt ymse arrangement: Geelmuyden.Kiese-kurset, orienteringsmøte om statsbudsjettet, møte om Forskningsrådet si styring av universitetet (arrangert av Forum for vitskap og demokrati) og møte med Utdanningsavdelinga om opptaksrammer for september hadde Synnøve og eg eit lesarinnlegg på trykk i På høyden, som var til eit innlegg Rein Aasland hadde skrive: Eg hadde dessutan eit lesarinnlegg på trykk i Studvest 1. og 13. oktober. Eg har også fått vita at eg skal få vera med NSO på Miljø, velferds og internasjonalt ansvarlig: Perioden siden forrige møte i Studentparlamentet har vært preget av sykdom for min del. Jeg har vært utallige ganger hos tannlege og venter nå på å operere ut visdomstennene hos spesialist. Dette har gjort at jeg ikke har kunnet være på kontoret så mye som ønskelig. Avdelingsmøte med SiB Jeg og Synnøve var i møte med direktør for SiB og direktør for Helse-, og veiledning den 28/09. Vi diskuterte bla. situasjonen i Velferdstinget og mulighetene for å opprette en fastlegetjeneste for studenter i Bergen over nyttår. I tillegg foreslo vi at SiB igjen skal prøve å søke om å bli fritatt eiendomsskatt på studentboligene etter de signalene vi fikk under studentboligdebatten tidligere i høst. Møte i SULF Deltok på SULF den 28/09 og tok opp utkastet til ny internasjonal handlingsplan og tok i mot innspill. Møte i Velferdstinget Deltok på ekstraordinært møte i Velferdstinget den13/10 oktober da ny studenthytte var eneste sak. Dette møte og

12 omstendighetene rundt det er gjort kjent i studentmedia men det ble vedtatt å bevilge midler til Bbrukerutvalgets forslag til ny hytte. SHoT 5/10 hadde jeg og Hege Råkil i SiB et oppfølgningsmøte mtp. presse rundt SHoT-undersøkelsen. Denne ble sendt ut den 11/10 til over 5000 studenter i Bergen. Undertegnede var på i Studvest og Studentradioen for å promotere undersøkelsen og oppfordre til å svare. Mediearbeidet i de andre samskipnadene bygger på strategien som jeg utarbeidet til forrige møte i styringsgruppen i Trondheim og har gitt redaksjonelle oppslag i Oslo, Trondheim og Stavanger. Vi ligger godt i rute og planlegger å publisere resultatene i Oslo i midten av januar. Nå håper vi bare at så mange som mulig tar seg tid til å svare på undersøkelsen. Internasjonal uke 2011 Planleggingen av neste års uke går sin gang. Vi vil gjerne sette fokus på de landene som sender mange studenter til oss men som vi ikke sender så mange studenter på utveksling til. Dette gjelder da særs Tyskland og Frankrike og vi vurderer å ha Erasmus som hovedtema for uken. Ny handlingsplan for Internasjonalisering Handlingsplangruppen er nå ferdig med dialogmøtene og vi har fått en menge innspill og vi møttes den 13/10 for å starte på å gå gjennom disse. Viserektor for internasjonalisering skal utforme et revidert utkast til neste møte som tar hensyn til de innspillene vi har fått. Media Har vært aktivt tillstede i alle studentmedia i Bergen siden forrige Studentparlamentsmøte i forbindelse med SHoT, Velferdstinget, miljø og valgkamp. VII. Universitetsstyret Orientering studentparlamentetsmøte mandag 25. oktober Torsdag 30. september var første universitetsstyremøte for oss. Det var en interessant og spennende opplevelse. Vi syntes vi

13 hadde forbredt oss godt og fikk god respons for våre syn. Av saker så var det strategiarbeid, miljørapport, regnskapsrapport samt noen saker unndratt offentligheten. Strategiarbeidet var det som fikk mest oppmerksomhet. Her er det viktig å merke seg at strategien nå skal ut på høring og at det derfor er viktig for studentrepresentantene å komme med innspill gjennom fakultetsstyrene og SP. Dagen ble avsluttet med fårikål i privat regi og fredagen var vi på seminar med geelmyden kiese. Uke 40 ble preget av statsbudsjettet som ble lagt frem 5. oktober. Det var ingen store overraskelser, men det er klart at økonomien til UiB kommer fortsatt til å være stram. Det ble tildelt 2200 nye studieplasser nasjonalt, og av disse er det 80 som kommer til UiB. Noen av disse er allerede øremerket. Administrasjonen hadde også en orientering om hva statsbudsjettet hadde å si for UiB oktober var vi i Tromsø på seminaret Utdanning+Fou=sant. Det var et flott seminar som tok for seg forskningsbasert utdanning og en ny rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av UHR ble presentert. Det var mange gode og lærerike innlegg som vil komme godt med fremover. Dette er noe som er i vinden for tida, og UiB bør være i front. Dersom man ønsker å lese mer om denne rapporten kan dere se link under: Nå som valget har begynt skal vi være med valgkomiteen rundt på ulike fakultet og stå på stand. Formålet er å gjøre folk oppmerksomme på valget og sørge for at spørsmål om valget kan besvares. Håvard er blitt valgt inn i Nasjonal faglig komité for realfag og Nasjonal fakultetskomite for realfag gjennom NSO. Nasjonal faglig komite for realfag har første møte oktober i Oslo. Torsdag 21. oktober får vi sakspapirene for universitetsmøtet som finner sted 28 oktober. VIII. Samskipnadsstyret IX. Læringsmiljøutvalget Orientering Læringsmiljøutvalget Gruppeintervju i forb. med læringsmiljøundersøkelsen 28. september hadde jeg et planleggingsmøte sammen med Hilde Haaland Kramer og Lars Helge Nilsen ved Utdanningsavdelingen i forbindelse med planlagte dybdeintervju som ledd i oppfølgingen av

14 læringsmiljøundersøkelsen. Invitasjoner til et tilfeldig utvalg av studenter er sendt ut. Det er satt av til sammen seks dager for intervjuer. Vi starter med den første gruppen 19. oktober, og avslutter med den siste 5. november. Intervju med Universell 4. oktober ble jeg intervjuet av Universell (nasjonal pådriver for Læringsmiljøutvalgene) angående LMU sitt arbeid ved UiB. Intervjuet ligger nå ute på universell.no Neste møte i LMU 6. oktober hadde jeg et avklaringsmøte om saker som skal opp i LMU 21. oktober. Fadderuken blir et sentralt tema. Etter det ordinære møtet blir det et fellesmøte/seminar med tema «Samarbeid og ansvarsfordeling mellom LMU, AMU og Likestillingskomiteen i likestillingsarbeidet ved UiB». Jeg skal holde innlegg om LMU sitt arbeid. Høringsrunden for ny handlingsplan er over. Høringssvarene er generelt svært positive. Flere fakulteter har, i likhet med Studentparlament, ytret et ønske om å gi fadderuken økt prioritet. Handlingsplanen vil forelegges Universitetsstyret for vedtak før jul. X. Andre orienteringer 1. Orientering frå Utdanningsutvalet Utdanningsutvalet hadde møte 29. september Her møtte Hanne og Synnøve. Me fekk presentert dei 80 nye studieplassane UiB har fått tildelt for 2011: 30 til juss, 25 til helse og 25 frie studieplassar. Det blei også orientert om UiB sin gode plassering på THE sin ranking, no er UiB rangert som best i Norge! Elles presenterte visedekan Olaf Smedal bachelorseremonien frå SV-fakultetet. Saka Bachelorgradens struktur videre oppfølging blei tatt opp til vedtak. Sjå sakspapir og meir informasjon i SP-saka om same sak. Det blei vedtatt å gi fakulteta og Studentparlamentet frist til mars 2011 til å drøfta ei eventuell omlegging av breiddekrava til bachelorgraden ved UiB. Det blei vedtatt å be Utdanningsavdelinga om å arrangera ein nasjonal studiekvalitetskonferanse 8. april 2011, med tema Kompetanse 2020 og bachelorgradens struktur og profil.

15 Utdanningsavdelinga sin rapport om internasjonal mobilitet ved UiB blei drøfta. Her kom det fram at det i 2009 var fleire utreisande studentar enn året før, og at talet på delstudieopphald i utlandet har auka med 87% frå 2003 til Det blei dessutan orientert om DigUiB-prosjektet, og om at diskusjonen om dimensjonering med fakulteta no blei starta. Neste møte i Utdanningsutvalet er 3. november Her blir det vedtatt tildeling av PEK-midlar og Uglepris, og me har fremma saka om korte semester til diskusjon. 2. Studentenes Valgstyre orienterer muntlig i møtet SP 139/10 Årsrapport for Arbeidsutvalget 2010 Orienteringssak Ettersendes pga sykdom, Vi ønsker å sende ut et helhetlig dokument. SP 140/10 Organiseringen av fadderuken Formålet med å ta fadderuken opp til diskusjon er å gjøre fadderuken enda bedre. Etter mye bråk rundt fadderukene i 2010 signaliserte ledelsen at det vil bli gjort noe med fadderukene. Arbeidsutvalget ba da om at studentene selv skal ha kontroll over denne prosessen. I SP 08/10 diskuterte SP hva vi vil med fadderuken. Ut fra innspillene i diskusjonen har Arbeidsutvalget utformet et forslag til politikk rundt fadderuken. Forslaget inneholder først en kort beskrivelse av det overordnede målet med fadderuken og deretter forslag til en rekke tiltak. Læringsmiljøutvalget diskuterte i sitt møte 21. oktober saken studenter og alkohol, som mer spesifikt omhandlet fadderukene på UiB. I møtet ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på hva UiB gjør med fadderuken. Arbeidsutvalget ser det som svært viktig at Studentparlamentet spiller sine forslag inn til denne gruppen. Forslaget til politikk rundt fadderuken er sendt på høring til de organene som oppnevner fadderstyrene på de ulike fakultetene, det vil

16 si Studentutvalgene, samt Juristforeningen. Mange av Studentutvalgene har ikke hatt anledning til å svare på høringen før dette møtet i Studentparlamentet. Arbeidsutvalget ber derfor om at Studentparlamentet diskuterer saken og kommer med sin innstilling, og at AU tar med Studentutvalgenes og Arbeidsutvalgets innspill inn i arbeidsgruppen som skal arbeide med fadderuken. Det er svært viktig å ta hensyn til Studentutvalgenes meninger og vi håper SP har tillit til at vi vil gjøre det på en god måte. Studentutvalgene vil også bli invitert til dialog som en del av arbeidsgruppens arbeid. Høringen Studentutvalgene har mottat inneholder de to dokumenetene nedenfor og et følgebrev som forklarer hva høringen skal brukes til. Vedlagt er også et dokument om fadderukene på andre institusjoner. Om fadderukene på UiB Ved hvert fakultet er det en fadderkomité og en fadderleder utgått fra studentutvalget eller en studentforening (på juss). Fadderkommiteene settes vanligvis ned sent i høstsemesteret eller tidlig i vårsemesteret. Leder for fadderkomiteen har kontakt med fakultetet og fadderkoordinator på UiB. Fadderkomiteene er frivillig arbeid, men lederne mottar ved noen fakultet et symbolsk honorar for innsatsen når fdderuken er over. Hver enkelt fadderkomité mottar midler fra fakultetet til gjennomføring av fadderuke og utformer selv programmet. Det er svært ulikt hvor mye fadderukene mottar. De fleste fadderukene mottar rundt kr fra fakultetet mens fadderuka på MN får en underskuddsgaranti på kr fra fakultetet. De siste årene er forskjellen blitt mindre, utenom ved et fakultet. Ved at fakultetet gir midler til fadderukene har de også mulighet til å stille krav til programmet. Fadderstyrene har i hovedsak kontakt med studiesjef eller andre i studieadministrasjonen på fakultetene. De har i liten grad kontakt med dekanatet. Det er stor variasjon i hvilke krav som stilles av fakultetene og hvordan disse stilles. For å koordinere fadderopplegget er det ved Utdanningsavdelingen avsatt personalressurser til å koordinere fadderuken. Utdanningsavdelingen har i dag èn person, Per-Arne Larsen, som har ansvar for hele opplegget rundt fadderukene. Fadderlederene i 2010 melder at samarbeidet med ham har fungert godt. Det er imidlertid

17 samme person som har ansvar for UiBs rekruteringsarbeid og rekruteringsturne, dette arbeidet foregår i samme periode som fadderstyrene setter sammen programmet for fadderukene. De forskjellige fakultetene har til en viss grad gjort seg avhengig av fadderopplegget for å klare å gjennomføre et ønsket mottaksopplegg, hvor faddergruppe benyttes til forskjellige aktiviteter som omvisning, frakte studenter fra sted til sted, semesterregistrering, opprettelse av brukerkonto og lignende. Tilfredsheten med fadderuken har i alle de seneste årene lagt rundt 80-84% (Tall fra 2009). Det finnes likevel utfordringer. Undersøkelsen viser hvert år en viss missnøye med alkoholfokuset i fadderuken. Årets er ikke noe unntak. (Dere skal få de oppdaterte tallene fra årets spørreundersøkelse i møtet). I årets fadderuker hadde alle fakultetetene store fadderukearrangement på plass. Tidligere har flere fakultet slitt med å få nok faddere, men denne situasjonen varierer fra fakultetet til fakultet. Til sammen var det rundt 1000 faddere på UiB til sammen. Juss, SV, MOF og MN har et nokså stabilt høgt antall studenter som vil være faddere, mens HF og Psykologi har nok, men kunne hatt flere. Ingen av fakultetene har noen avtale som faddere må skrive seg på eller opplegg de må gjennom for å få være faddere. Noen har paktisert ulike opplegg for å oppfordre til ønsket oppførsel: Fadderstyret på SV truet med å klippe fadderuke-båndene til faddere som ikke oppfører seg bra, mens fadderstyret på MN hadde en stor konkuranse om å være beste faddergruppe, der faddernes oppførsel hadde uttelling. Forslag til politisk dokument: Studentparlamentets politikk om fadderuka Målet med fadderuken Studentparlamentet ved UiB ønsker at fadderukene skal være en god velkomst for alle nye studenter. Fadderuken bør appelere til flest mulig av de nye studentene og gi dem en god start på hele studietilværelsen ved UiB. Fadderukene må være tilpasset behovet til de nye studentene. Målet med fadderukene er å gi de nye studentene en god start på studietilværelsen. Studentparlamentet mener fadderukene skal tilstrebe å gi et helhetlig inntrykk av å studere ved UiB, både det faglige, fasilitetene på UiB og det sosiale. Fadderukene må tilstrebe å presentere UiB på en god måte.

18 For å få til best mulige fadderuker må alle involverte parter ta ansvar, det vil si Universitetet i Bergen, fakultetene, fadderstyrene, fadderene og Studentparlamentet. Grunnleggende prinsipper Fadderuka skal være en velkomst for fadderbarna og møte deres behov som nye studenter Fadderuka skal være en introduksjon til studenttilværelsen og UiB, det er viktig at fadderuka gjenspeiler hele studenttilværelsen. Fadderuka skal være et inkluderende arrangement, der ingen føler seg ekskludert på grunnlag av aktivitetene i fadderprogrammet Programmet i fadderuka skal ha fokus både på dag- og kveldsprogram Krav til Universitetet og fakultetene Universitetet må anerkjenne at fadderuka er et viktig arrangement for universitetet i velkomsten av de nye studentene Universitetet skal støtte opp om planleggingen av fadderuka og ha en egen ansvarlig for fadderuka på fakultetet Fakultetene skal støtte opp om fadderuken, både gjennom å bevilge midler til programmet og bistå i planleggingsfasen Universitet bør ta ansvar for grunnleggende sikkerhetstiltak i fadderuken gjennom å tilby et SMS-system som fadderukene kan benytte Krav til fadderukene og fadderstyrene Fadderukene bør tilstrebe og ha en stor andel av hovedarrangementene i programmet på dagtid Alle arrangementer bør ha en aktivitet eller underholding som hovedfokus Fadderukene bør unngå å ha utesteder som sponsorer Fadderukene skal tilstrebe og ha et program som kan passe for alle nye studenter Fadderukene bør ha en begrensning for antall faddere per fadderbarn (forslagene er maks 1 fadder per 3 fadderbarn) Krav til fadderne Det bør stilles klare forventninger til hvordan en opptrer som fadder Alle faddere skal delta på en forberedelse til fadderuka Alle faddere bør som avslutning på forbredelsene skrive under på en erkæring om hvilken rolle man påtar seg som fadder (ikke en juridisk- eller økonomisk- bindende erklæring) Krav til Studentparlamentet SP skal delta aktivt i fellesplanleggingen av fadderuken gjennom hele planleggingsprosessen og gjennomføringen SP skal bistå de fadderukene som ønsker dette i planleggingen SP skal ta iniativ ovenfor UiB til å avholde et lederkurs for fadderlederne tidlig i deres arbeid

19 SP skal ta initiativ til å avholde et ideseminar om program i fadderuken for alle fadderstyrene tidlig i deres planleggingsarbeid SP skal delta i møtene mellom fadderkoordinator på UiB og fadderstyrelederne og bruke dette som et møtested der en tilbyr å bidra i fadderstyrenes arbeid Forslag til faddererklæring Kjære fadder Gratulerer, du skal være fadder ved Universitetet i Bergen. Å være fadder inneholder mye moro, men også ansvar for hvilket møte nye studenter har med UiB. Nedenfor finner du en beskrivelse av ansvaret du har som fadder og en erklæring som du skal signere som fadder ved UiB. ERKLÆRING AV FADDERANSVAR Som fadder er du den første representanten fra Universitetet i Bergen de nye studentene møter. Dette innebærer et ansvar for å representere universitetet, fakultetet og fagmiljøet ditt på en godt måte. Som fadder bør du legge til rette for at alle fadderbarna i din gruppe skal trives i fadderuken. Fadderbarn er forskjellige og som fadder har du ansvar for å gjøre ditt beste for at alle fadderbarna skal kunne trives med programmet din faddergruppe legger opp til i fadderuken. Programmet for faddergruppen din skal legges opp for å imøtekomme fadderbarnas behov. Som fadder har du ansvar for å ikke utnytte den posisjonen du har ovenfor fadderbarn. Å være fadder er et viktig tillitsverv som ikke bør misbrukes. Som fadder har du ansvar for å legge til rette for at fadderbarna dine får semesterregistrert seg og ordnet andre nødvendig registreringer ved deres fakultet. Du som fadder ansvarlig for å vise fadderbarna fakultetet med lesesaler, bibliotek, auditorier, kantine og andre nødvendige fasiliteter, for at fadderbarna skal kunne finne fram på fakultetet etter at fadderuka er ferdig. Fadderbarna bør få et inntrykk av hele studietiværelsen på UiB i løpet av fadderuka. Som fadder har du ansvar for å gi beskjed til ditt fadderstyret om det skjer en ulykke eller uheldige episoder i faddergruppen din. Fadderstyret ditt har ansvar for å gi beskjed videre til fakultetet.

20 Jeg erklærer herved at jeg som fadder ved UiB har ansvar for: Å være en god representant for Universitetet i Bergen gjennom måten jeg opptrer som fadder Å sette hensynet til fadderbarnas behov først Å tilstrebe at alle fadderbarna dine får en bra fadderuke Å ikke misbruke tilliten fra dine fadderbarn At fadderbarna får ordnet de nødvendige registreringene som ny student Å forsøke å gi fadderbarna et inntrykk av hele studietilværelsen på UiB Å gi beskjed til fadderstyret ved ditt fakultet om det skjer en ulykke eller uheldig episode i din faddergruppe Dato og Fakultet Signatur Forslag til vedtak: Studentparlamentet vedtar politikk om fadderuka med de endringer som fremkommer i møtet. Studentparlamentet ber Arbeidsutvalget ta hensyn til studentutvalgene og Juristforeningens innspill i arbeidet med fadderuka, og sørger for et godt samarbeid i den videre prosessen. Arbeidsutvalgets innstilling: Vedtas SP 141/10 Høring: Strategisk plan Strategisk plan er et viktig styringsdokument som skal danne grunnlaget for UiB sine strategiske satsinger i Studentparlamentet har fram til 16. november til å svare på høringen.

21 Høringssvar Utkast til ny strategisk plan for UiB Studentparlamentet takker for muligheten til å komme med innspill til strategisk plan. Arbeidsgruppens utkast fremstår som ambisiøs, og setter fokus på mange viktige satsningsområder for Universitetet. Spesielt vil Studentparlamentet berømme at kvalitet i utdanningen er tungt vektlagt. I en strategisk plan hvor veldig mange ulike satsningsområder omtales, er det viktig at de mest sentrale prioriteringene belyses spesielt. Dette vil gjøre planen til et egnet arbeidsdokument hvor leseren sitter igjen med en helt klar forståelse av hvilke sentrale prioriteringer Universitetet skal satse spesielt på fram mot Fire kjernesatsinger eller færre er en god dimensjonering. I sin nåværende form kan det være vanskelig å trekke ut kjernesatsingene fra planen. 1.4 Det internasjonale universitetet I dette kapittelet vil det være naturlig også å trekke fram viktigheten og verdien av å hente studenter og forskere utenfra. Dette tilfører Universitetet nye impulser og ny kunnskap, samtidig som det bidrar til Universitetets internasjonale synlighet. 1.5 Universitetet i samfunnet Kunnskap utgjør grunnlaget for fremtidens verdiskaping i Norge. Dette er spesielt viktig med hensyn til at våre store petroleumsressurser gradvis forsvinner. Derfor bør verdiskaping trekkes spesielt fram i omtalen av Universitetets rolle i samfunnet. 2.4 Utdanning, akademisk danning og yrkeslivet Det er veldig bra at viktigheten av aktive læringsformer og oppfølging fra aktive forskere er trukket fram. I omtalen av studentenes kontakt med forskning er det viktig å understreke at aktiv deltakelse (studentaktiv forskning) gjennom hele studieløpet er et mål. 3. Universitetets kurs mot 2015 Kapittelet understreker at forskningen skal synliggjøre Universitetet. Det er ønskelig at også fremragende undervisning skal utgjøre et sentralt bidrag til denne synligheten. 4.2 Utdanning Kapittelet inneholder mange gode prioriteringer. Spesielt vil vi trekke fram premiering av utdanningskvalitet, pedagogiske utviklingsmuligheter, evalueringer og praksisplasser som særdeles gode satsingsområder. Prioritering av «attraktive studiemiljøer» er trukket fram. Her bør viktigheten av god tilrettelegging for faglig og sosial integrasjon understrekes spesielt. Studentorganisasjonene på fakultetene spiller en spesielt viktig rolle i dette arbeidet.

22 Hva som menes med «læringssentra» kommer ikke fram av teksten. Studentparlamentet mener at en eventuell satsing på sentralisering eller samlokalisering av studentarbeidsplasser vil medføre svært uheldige konsekvenser for det psykososiale læringsmiljøet. Studentene er best tjent med å ha sine studentarbeidsplasser sammen med studenter fra sitt eget fagmiljø. Dette er en forutsetning for nødvendig sosial og faglig integrering. 4.3 Samfunnsdialog Her er teknologisk og digital formidling kun omtalt i tilknytning til UB og Bergen museum. Slik formidling bør være en prioritering for hele Universitetet de neste årene. Initiativet Dig UiB er et eksempel på at Universitetet allerede ser på digital formidling som en viktig prioritering for hele virksomheten. 4.4 Universitetet som organisasjon og arbeidsplass Det er viktig å nevne at universell utforming skal være et ledd i å gjøre Universitetet til en mangfoldig og inkluderende arbeidsplass. Også i tilknytning til IKT er universell utforming viktig. Disposisjonen Etikk er omtalt i 1.3, Forskningsbasert utdanning, men hører mer naturlig til under 1.2, Forskningsuniversitetets kjerneverdier. Studentenes delaktighet i forskningen er omtalt under 2.4, Utdanning, akademisk danning og yrkeslivet, men hører mer naturlig under 1.3, Forskningsbasert utdanning. Forslag til vedtak: Studentparlamentet vedtar forelagte svar på høring om utkast til strategisk plan for Universitetet i Bergen med eventuelle endringer. (Leder har sittet i arbeidsgruppen og avstår derfor fra å innstille) Arbeidsutvalgets innstilling: Vedtas SP 142/10 Rutiner for suppleringsvalg For å klargjøre hvordan Arbeidsutvalget skal forholde seg dersom det innvilges suppleringsfullmakt, eller en studentrepresentant fratrer et verv, ønsker AU at Studentparlamentet vedtar rutiner for dette.

23 Formålet med å innføre klarere rutiner er at en skal slippe unødvendig arbeid i forbindelse med suppleringsvalg, og sikre at dette skjer på en demokratisk og ryddig måte. Forslag til rutiner: Suppleringsfullmakt Suppleringsfullmakt innebærer at Arbeidsutvalget (AU) kan velge studentrepresentanter uten ytterligere vedtak fra Studentparlamentet (SP). AU kan velge en av sine egne representanter, eller finne noen andre. Dersom det ikke finnes kandidater, kan AU oppnevne en midlertidig settevara. Fratredelse Dersom en studentrepresentant som er valgt av SP eller AU må fratre sitt verv, rykker vara opp. Hvis valgte vara verken er personlige eller i prioritert rekkefølge, skal kjønnsrepresentasjon legges til grunn*. Hvis det fortsatt er mer enn én kandidat, må SP velge hvilken vararepresentant som skal rykke opp. En vararepresentant kan velge å takke nei til opprykk. Valg til ledige plasser som oppstår etter fratredelse av en representant eller en vara, skal kunngjøres og velges av SP. Kunngjøring Valg av studentrepresentanter i SP skal kunngjøres av AU eller Studentenes Valgstyre på Mi side senest én 1 uke før valget avholdes. Hvis et valg er kunngjort på ordinært vis, og SP innvilger AU suppleringsfullmakt, er det ikke nødvendig å kunngjøre valget på nytt. *Dette betraktes som en naturlig tolkning utfra valgreglementet som sier at begge kjønn alltid skal være representert. Forslag til vedtak: Studentparlamentet vedtar Arbeidsutvalgets forslag til rutiner for suppleringsvalg med eventuelle endringer. Arbeidsutvalgets innstilling: Vedtas

24 SP 143/10 Organisering av SP som organisasjon Studentparlamentet har frem til i dag benyttet seg av tidligere Norsk Studentunion sitt organisasjonsnummer ved inngåelse av bankavtaler, samt andre tilfeller der organisasjonsnummer har vært påkrevd. Norsk Studentorganisasjon ønsker ikke at lokallagene benytter seg av deres organisasjonsnummer, slik at Studentparlamentet må finne en annen løsning for dette. Det er heller ikke aktuelt å benytte seg av Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) eller Universitetet i Bergen sine organisasjonsnummer. Arbeidsutvalget har, gjennom organisasjonssekretær,vært i dialog med finansdirektøren i SiB, som stiller seg bak forslaget om å registrere som en enhet i Brønnøysundregisteret. Dette vil ikke medføre noen ekstra forpliktelser eller kostnader for Studentparlamentet. Forslag til vedtak: registrerer seg som en forening i enhetsregisteret hos Brønnøysundregisteret etter konstituerende SP 01/11. Organisasjonssekretær føres opp som kontaktperson, og til enhver tid sittende arbeidsutvalg føres opp som styremedlemmer. Organisasjonssekretær har ansvar for å melde inn endringer til registeret. Fullmakt gis til kontaktperson og to av styrets medlemmer i fellesskap. De to styremedlemmene skal fortrinnsvis være leder og nestleder. Arbeidsutvalgets innstilling: Vedtas SP 144/10 Struktur på bachelorgraden Diskusjonssak Utdanningsutvalet (UU) vedtok på sitt møte 29. september 2010 å senda ei sak om struktur på bachelorgraden ut på høring til fakulteta og til Studentparlamentet (SP). Bachelorgraden har blitt tema for diskusjon på fleire UU-møte, denne gongen var diskusjonen sentrert rundt dei frie studiepoenga i

25 bachelorgraden (ved allmennfakulteta) på Universitetet i Bergen (UiB). Dagens ordning ved dei fleste bachelorprogramma (utanom profesjonsstudiar, tverrfaglege grader, integrerte løp og liknande) er at ein har minst 20 studiepoeng (sp) innføringsemne, 90 sp spesialisering og 60 frie sp. Inkludert i bachelorgraden skal det ogå vera eit sjølvstendig arbeide som tilsvarer minst 10 sp. UiB skil seg frå dei andre universiteta med vår modell for oppbygging av bachelorgraden, sjå meir om dette i det vedlagte sakspapiret frå møtet i UU. Ved UiB er det ein tendens til at studentar fyller opp graden sinn med fleire valemne frå faget dei har spesialiseringa si i, i staden for å nytta dei frie studiepoenga til å få inn meir breidde i graden sin. Nokon studentar nyttar også året med frie studiepoeng til å ta mange små emne frå fleire ulike fag. I sakspapiret til UU blir det også framheva at studentar er usikre på korleis dei skal setta saman det siste året sitt, og at dei ikkje veit kva for emne som kan vera bra kombinasjonar. Eit anna viktig poeng er at ein med Kvalifikasjonsrammeverket skal ha læringsutbytteskildringar av alle studieprogramma. Per i dag er altså 60 sp - ein tredjedel av graden - sett av til valfrie emne. Dette er ei utfordring når ein skal utforma læringsutbytteskildring for graden Det blei ikkje vedtatt å gjera nokre endringar i graden på møtet i UU, men det blei vedtatt å gi fakulteta og Studentparlamentet ein frist til byrjinga av mars til å drøfta omlegging til breiddekrav i bachelorgraden. I drøftinga kan ein også komma med eventuelle tilrådingar om innretning og struktur. Den førebelse tilrådinga går ut på å ha eit breiddekrav på 30 sp og 30 frie sp. Denne ordninga kan gjennomførast utan at det vil påverka moglegheita for utveksling eller poengnormeringa ved fakulteta. Fristen for å komma med innspel og tilrådingar er sett til mars Me ønskjer derfor i første omgang å drøfta saka generelt, og få innspel til kva ein ønskjer vidare drøfting om. Ettersom fristen for innspel er sett til mars, er det det nyvalte Studentparlamentet som skal levera inn innspel i saka. Me ønskjer likevel at noverande SP skal få høve til å starta drøftinga og til å komma med sine innspel. For at me skal få ein god debatt, er det viktig at alle les det vedlagte UU-sakspapiret nøye på førehand. Vedlagt: UU-sak 53/10, vedtatt 29. september 2010.

26 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Sak 53/ 10 Bachelorgradens struktur videre oppfølging Notat fra Utdanningsavdelingen Drøftingssak Arkivkode 10/8893 Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Utdanningsavdelingen Møte: 29. september 2010 Sak: Bachelorgradens struktur videre oppfølging (Arkivkode 10/8893) Innledning I forrige møte i Utdanningsutvalget ble de siste årenes drøftinger og tiltak knyttet til bachelorgraden oppsummert i sak 42/10. Utvalget ble bedt om å kommentere hvilke områder som det er mest naturlig å fokusere på i det videre arbeidet med å styrke bachelorgraden. Protokollen viser bredden i drøftingene og ga følgende punkt for videre oppfølging: Det var enighet om at markering av avsluttet grad er et viktig startpunkt i arbeidet med å tydeliggjøre og synliggjøre bachelorgraden. Flere pekte også på at studentaktiv forskning vil kunne bidra til faglig-sosial integrasjon, bedre trivsel og gjennomføring. Videre ble det nevnt at flere sider ved bachelorgraden bør ses på nærmere, med det for øye å løfte nivået på graden og dermed bedre forberede studentene til videre studier eller arbeid: definering av kompetanse og tydeliggjøring av graden som akademisk grad kartlegging av arbeidslivets oppfatning av graden og bevisstgjøring om studentenes kompetanse krav til bredde/fag II og forholdet mellom bredde og dybde (spesialisering) lengden på graden/eventuelt 4. år størrelsen på bacheloroppgaven

27 plassering av førstesemesterstudier fysisk plassering (lesesaler/ studiemiljø) i forhold til lærer-student kontakt Markering av avsluttet grad og tydeliggjøring av bachelorgraden som akademisk grad vil blant annet bli fulgt opp med endrede rutiner knyttet til utstedelse av vitnemål. Fra og med 2011 vil vi følge praksis ved Universitetet i Oslo og utstede gradspapirer med en gang studieløpet er fullført. KURS1/Kompetanse2020 kartlegger arbeidslivets oppfatning av graden og søker å bidra til en bevisstgjøring om studentenes kompetanse. Denne saken vil se nærmere på de strukturelle sidene ved graden, mer eksplisitt punktet som omtaler innføring av et eventuelt breddekrav. Størrelse på bacheloroppgaven og lengden på graden/eventuelt 4. år vil også bli berørt. Dagens krav til oppbygging av en bachelorgrad UiBs reglement har i dag følgende krav til oppbygging av en bachelorgrad: Innføringsemner inkl ex.phil., min. 20 studiepoeng 90 studiepoeng spesialisering Selvstendig arbeid tilsvarende min. 10 studiepoeng Av dette gjenstår ca. et år/60 studiepoeng i den treårige graden som ikke er regulert av reglementet. Av allmennfakultetene har SV, MN og Psyk et førstesemester med ex.phil. og et innføringsemne/ ex.fac., samt et tredje emne relevant for studieprogrammet. HF har 20 studiepoeng ex.fac. i tillegg til ex.phil. Kravet om et selvstendig arbeid er videre nedfelt i krav om en bacheloroppgave innenfor spesialiseringen på de fleste studieprogram på de samme fakultetene. Når det gjelder de resterende frie studiepoengene, har det spesielt ved HF- og SV-fakultetene vært opp til studentene å velge sine resterende emner i graden. Tverrfaglige og tverrfakultære studieprogram har vanligvis en studieplan som angir obligatoriske krav til alle eller deler av studiepoengene. Da fagspesifikke titler ble innført i 2009 ble det også diskutert om det ikke var tid for å diskutere innholdet i graden. Dette ble gjentatt av HF-fakultetet i forrige møte i Utdanningsutvalget. Breddekrav I motsetning til UiBs reglement har de øvrige breddeuniversitetene krav til nettopp bredde i bachelorgraden. Ved UiO bygges de fleste program opp etter en modell, ved NTNU har de fleste program krav om 82,5+82,5 studiepoeng. I Dannelsesutvalgets innstilling ble bredde tematisert og løftet frem som viktig, spesielt etter at cand.mag en ble erstattet med en grad som er et år kortere. Bredde var et tydelig krav i cand.mag en (3 fag) og ble altså videreført ved våre søsterinstitusjoner.

28 Både studenter, studieveiledere og fagmiljøene har i ulike sammenhenger sett flere utfordringer ved vår åpne struktur: Det er en tendens i noen studentmiljø til å fylle graden med det som finnes av valgemner i spesialiseringsfaget Studenter bruker også det frie året på å shoppe mange små emner fra flere fag Studenter opplever usikkerhet knyttet til hvordan de skal sette sammen siste året og hvilke emner som er bra å kombinere med spesialiseringsfaget Det har vært spekulert i om det åpne året kan medvirke til lekkasje fra programmene til andre studietilbud både internt ved UiB og til andre institusjoner Innføring av læringsutbyttebeskrivelse på programnivå viser seg vanskelig når det er opp til studenten å fylle 1/3 av studieforløpet med innhold; beskrivelsen tar i realiteten kun høyde for spesialiseringsfaget En eventuell innføring av breddekrav i bachelorgraden ved UiB vil neppe være en stor omlegging for studentene. Inntrykket er at de fleste studerer minimum 30 studiepoeng av et annet fag i tillegg til spesialiseringen i dag. Fordelen for studentene vil likevel være et tydeligere signal fra institusjonen om viktigheten av et godt støttefag til det valgte spesialiseringsfaget, det er ikke bare spesialiseringsfaget som er viktig. Flere fagmiljø anbefaler for eksempel studentene å ta bacheloroppgaven sent i studieløpet slik at perspektiver fra andre fag kan informere studentens valgte problemstilling. UiOs emnegruppe-modell Som nevnt over har UiO krav om et 40 studiepoengs støttefag, dette kalles 40-grupper og emnegrupper. I noen tilfeller stilles det krav til i to fag, andre ganger er de siste 40 helt valgfrie. Fordelen med emnegruppe-modellen er at instituttmiljøene setter sammen anbefalte emnesammensetninger innen de 40 studiepoengene, det er ikke bare et krav om opp til 40 studiepoeng i et fag. Dette gir emnegruppene en egen identitet med innholds- og læringsutbyttebeskrivelser, emnegruppen i Idéhistorie er et godt eksempel. For fagmiljøene betyr også dette at man kan sørge for at studentene tar emner i fornuftige kombinasjoner og rekkefølge. For studenten blir valgmulighetene i universitetets emneportefølje presentert på et mer overordnet nivå enn det den enkelte emnebeskrivelse kan gi. Samtidig må det nevnes at også emnegrupper ved UiO kan være temmelig løst strukturert, slik at studentene eksempelvis får en liste med emner å velge blant. For allmennfakultetene ved UiB vil en eventuell omlegging til breddekrav medføre en del valg: 1. Hvor stort skal studiepoengomfanget være for støttefaget? 2. Skal man ha krav til to, ikke ett støttefag? 3. Skal grads- og studiereglementet angi en felles standard for alle studieprogram, eller antyde min/ maksimumskrav? 4. Skal et breddekrav ha konsekvenser for oppbygging av dagens tverrfaglige studietilbud? Felles standard eller minimums- maksimumskrav Erfaring viser at der det er ulikhet mellom (allmenn)fakultetene der vil det oppstå misforståelser og usikkerhet blant både studenter og i studieveiledningstjenesten som skal rådføre dem. Fakultetenes ulike krav til førstesemesterstudiet er et eksempel på dette. Det viser også hvordan et minimumskrav i