Innhold Tar miljøet på alvor Forsker på miljøgifter Miljøregnskap 2008 Fire miljøgifter Innsamleren Kildesortereren Dette er RENAS

Transkript

1 RENAS Miljørapport

2 Innhold 4-5: Tar miljøet på alvor 6-7: Forsker på miljøgifter 8-11: Miljøregnskap : Fire miljøgifter 14-15: Innsamleren 16-17: Kildesortereren 18-19: Dette er RENAS 2

3 -Gi oss utfordringen, vi ordner opp! Omtrent slik var tilbakemeldingen fra elektrobransjen da miljøvernminister Torbjørn Berntsen på midten av 1990-tallet ville innføre produsentansvar for EEprodukter. Og like omtrentlig svarte Berntsen at det er greit. Men hvis dere ikke får det til, så blir det statlig avgift. Og det var siste gangen avgift på EE-produkter ble vurdert. Elektroforeningen og TBL Elektro (som nå hører til under Norsk Industri) stiftet RENAS i 1997, og da den nye EE-forskriften trådte i kraft i 1999 var vi klare til å samle inn EE-avfall fra hele landet. Nå har RENAS vært i operativ drift i 10 år, og ettertrykkelig bevist at næringslivet kan drive miljøarbeid i praksis, og i stor skala. Forutsetningen for dette er klare krav i regelverket. Hvis man legger til en ambisiøs målsetting om å samle inn minst 80 % av alt EE-avfall som oppstår, så har RENAS medlemmer vist at de ønsker å delta i denne miljødugnaden med full tyngde. Miljøgifter i trygge hender I løpet av disse årene har RENAS tatt hånd om tonnevis av miljøgifter, som kvikksølv, kadmium, PCB, asbest og bly. Og siden det siste tonnet er like farlig som det første, stoppet vi ikke opp når minimumskravet var oppnådd. Vi sliter nå på den 6. miljøvernministeren* etter Berntsen. Og om enn de har hatt ulike synspunkter i mange saker, så har samtlige vært enig om en ting; Returordningen for EE-avfall i Norge har fungert utmerket! I 2008 oppnådde RENAS en innsamlingsgrad på 98 % innen næringselektro. Kravet er fortsatt 80 %. Men vi vil fortsette å overoppfylle. Så enkelt og rimelig som mulig for medlemmene Mer enn 2200 bedrifter er medlemmer av RENAS, og antallet stiger raskt. Blant medlemmene våre finnes de største og mest toneangivende bedriftene i norsk næringsliv, sentrale bedrifter i elektrobransjen og en lang rekke små og mellomstore bedrifter. Alle bedriftene er like viktige for RENAS, og alle medlemmer har de samme vilkårene. Det finnes ingen særordninger eller rabattordninger. Slik må det være for at vi skal kunne lage en så god og rettferdig ordning som mulig for alle bedriftene. Enkelt fordi vi gjennom en avtale med Toll- og avgiftsdirektoratet knytter all miljøgebyrberegning opp mot den ordinære innfortollingen. Medlemsbedriftene trenger ikke å rapportere noe inn til RENAS. Så lenge innfortollingen foregår riktig, blir miljøgebyrberegningen riktig. For produksjon i Norge har vi et egendeklareringssystem på Internett. Rimelig fordi mer enn 2200 medlemmer gir oss en betydelig stordriftsfordel. I tillegg er RENAS et nonprofitselskap som ikke skal tjene penger, men på vegne av medlemmene oppfylle kravene i EE- regelverket. Forutsigbart fordi miljøgebyrsatsene er gitt på forhånd, og at det ikke er andre utgifter enn dette. Miljøgebyrene er like for alle medlemsbedrifter store som små. Det koster ingenting å bli medlem, og det er ingen faste årlige kostnader. Bedriftene betaler kun miljøgebyr på nye produkter. Dermed blir det ingen overraskelser. Mer avfall og flere medlemmer Som du kan se av miljøregnskapet vårt lenger ut i miljørapporten, samlet vi inn mer avfall i 2008 enn noen gang tidligere. Mer enn tonn ble samlet inn og miljøsanert. Dette gir en vesentlig miljøgevinst. Miljøgiftene som vi plukker ut er blant de mest skadelige stoffene vi kjenner. Ikke siden starten i 1999 har det vært reist tvil om nødvendigheten av det vi gjør, noe våre medlemmer hele tiden har tatt ansvar for. Og medlemmer har det blitt mange av. Mer enn 2200 bedrifter er nå medlem av RENAS. Og det blir stadig flere. Bare i løpet av 2008 tegnet mer enn 400 bedrifter medlemskap. Dette er veldig hyggelig for oss i RENAS. Vi takker våre medlemmer for den tilliten vi blir vist. Leser du videre i denne rapporten kan du se hva vi gjør og hva vi har oppnådd. Derfor sier vi at et medlemskap i RENAS skal være enkelt, rimelig og forutsigbart. (*= Guro Fjellanger (V), Siri Bjerke (Ap), Børge Brende (H), Knut Arild Hareide (KrF), Helen Bjørnøy (SV) og Erik Solheim (SV)) adm. dir. 3

4 Tar miljøet på alvor Glen Dimplex Nordic i Stjørdal produserer omkring varmeovner i året. Det krever en sterk miljøbevissthet. 4 Teamleder, Asle Ørnhaug

5 Vi er ikke så flinke til å skryte av det, men vi har et svært godt system for avfallshåndtering her, sier Asle Ørnhaug, teamleder ved varmeovnsprodusenten Glen Dimplex Nordic i Stjørdal. Han står i fabrikkens andre etasje og skuer ut over et gigantisk produksjonslokale. Har du en panelovn hjemme eller på jobben som det står Nobø, Siemens, Dimplex eller ewt på, er den laget innenfor konsernet Glen Dimplex Group. Vårt medlemskap i RENAS er viktig for Glen Dimplex Nordic Historien starter allerede i Da satte noen kloke hoder i Trondheim i gang produksjon av sinkbøtter under navnet Norsk Bøttefabrikk forkortet til Nobø. I 1938 presenterte Nobø sin første elektriske varmeovn og etter krigen ble det fullt fokus på det nye produktet. Jeg kan selv huske da vi fikk vår første elektriske panelovn hjemme, forteller Ørnhaug. Vi bodde i Longyearbyen den gangen. Jeg var vel kanskje år, og jeg kan forsikre deg om at det føltes som en revolusjon å få det nye varmeapparatet i hus! I dag er Nobø blitt en del av det irske konsernet Glen Dimplex Group, som internasjonalt har en årlig omsetning på 1,6 milliarder euro. Men vi holder heldigvis på den norske bedriftskulturen, forteller Ørnhaug. Vi hadde besøk av en engelsk forretningspartner her en gang. Han fikk sjokk da han oppdaget at administrerende direktør spiste lunsj sammen med sine ansatte i personalkantina. Vi kunne forsikre ham om at det var helt vanlig praksis i Norge. - Vårt medlemskap i RENAS er viktig for Glen Dimplex Nordic, sier Jan Erik Reierskog. Det sikrer vårt engasjement innen gjenvinning, noe som er av stor betydning for vår miljøstrategi. Dessuten vet vi at medlemskapet befester at alle lover, regler og forskrifter overholdes til punkt og prikke. Akkurat dette er viktig i forhold til miljøsertifiseringen som bedriften har. For å kunne ramme inn et bevis på sin miljøbevissthet, må både medlemskapet i RENAS og håndtering av avfall internt i bedriften skje på riktig måte. Men det stopper ikke der. De rundt 250 ansatte hos Glen Dimplex Nordic kan også ta med sitt private EE-avfall til arbeidsplassen og kaste det der. Vi er en stor industriaktør i Trøndelag og gjør alt vi kan for å forbedre oss på miljøsiden, sier Reierskog. Det er alt fra små ting som papirinnsamling på kontoret til store, viktige miljøtiltak som at vi kan tilby våre kunder trådløse varmestyringssystemer hjemme - slik at de kan senke og øke temperaturen i alle rom, til alle døgnets tider, etter eget ønske. Dét gir etter vår mening både bedre privatøkonomi og bedre miljø. Teamleder Asle Ørnhaug prøver å avslutte alle avdelingsmøter på utviklingsavdelingen ved Glen Dimplex Nordic med spørsmålet: Har vi gjort noe for miljøet i dag? Vi kan alle gjøre litt mer, sier Ørnhaug. Vi kan ikke la være! Vi må alle tenke på hvilken jordklode vi gir videre til våre barn og barnebarn. Og for å understreke dette, har Ørnhaug lagt inn et bilde av sine egne barnebarn i powerpoint-presentasjonen av Glen Dimplex Nordics miljøprofil. - Industrien er inne i en kulturell endring med hensyn til hvordan vi ivaretar miljøhensyn. Dette vil være en kontinuerlig prosess i lang tid framover, avslutter Ørnhaug. Teamleder Asle Ørnhaug, HMS-koordinator Jan Erik Reierskog og spesialarbeider Johan Petter Mæhre tar oss med inn i fabrikklokalene for å vise hvordan Glen Dimplex Nordic tar seg av elektrisk og elektronisk avfall. Vi kommer til en avfallsstasjon med sortering av lysstoffrør, el-ovner, kretskort, installasjonsmateriell, kabler og ledninger, datautstyr, elektromotorer, spillolje og aluminium. Det ser oversiktlig, ryddig og profesjonelt ut. Hit kommer Børstad Transport som er innsamler for RENAS og henter avfallet vårt i store containere hver uke, forteller Johan Petter Mæhre. Han har vært ansatt i bedriften i 40 år og husker godt da miljøfokuset kom inn i produksjonen. Det skjedde mye mellom 1980 og Da begynte vi å tenke mer over avfallshåndteringen vår og vi ble heldigvis flinkere og flinkere til å ta hensyn til både helse og miljø. 5

6 Forsker på miljøgifter Etter å ha lest dette intervjuet med forskningssjef Gunnar Brunborg ved Folkehelseinstituttet, vil du aldri mer kaste EE- avfall på feil sted. Dr. philos Gunnar Brunborg 6

7 Hei. God morgen. Ja, slik ser det ut på kontoret mitt. Kanskje ikke så ryddig, men sånn har det blitt. Et ekte forskerkontor, kan man vel si. Har dere lyst på noe? Vann? Kaffe? Ikke det? Nei vel. Da er det bare å fyre løs. Hva lurer dere på? Dr. philos Gunnar Brunborg, forskningssjef og avdelingsdirektør ved Avdeling for kjemikalietoksikologi ved Nasjonalt folkehelseinstitutt i Oslo, setter seg raskt ned. Han har Ferrarirøde gummitøfler, han ser på klokka, her skal ikke tida kastes bort. La oss si at jeg har kastet en sparepære rett i søpla, sier jeg. Ja, sier Brunborg. Rent hypotetisk, sier jeg. Selvfølgelig. Rent hypotetisk, sier Brunborg. Hvilke konsekvenser får denne handlingen for miljøet og for folks helse? Det er ikke så lett å si akkurat hva din lille sparepære i søpla fører til. Men la oss heller anta at tusenvis av andre skulle finne på å gjøre som deg at de kastet sparepærer og batterier og varmeovner og andre elektriske produkter sammen med det vanlige husholdningsavfallet. Det er ikke bra, altså. Det er virkelig ikke bra. Disse produktene kan inneholde bly, kadmium, bromerte flammehemmere, kanskje kvikksølv, kanskje til og med PCB. Hvis dette brennes på avfallsmottaket, kommer stoffene over i lufta og faller ned i naturen, på vann og jordbruksarealer. De forurenser både vassdrag, grunnvann og annen natur. Dermed er sjansen stor for at vi eller barna våre møter dem igjen i vannet vi drikker, maten vi spiser eller lufta vi puster inn. De stoffene vi her snakker om kan være skadelige for helsa, og de er verre jo mer vi eksponeres for dem. Vi kan få svekket immunforsvar, nerveskader, økt fare for kreftsykdommer, ja, til og med lavere IQ. Det sier seg selv at dette ikke er ønskelig. Overhodet ikke. Men nå skal dere se her. Jeg har positive nyheter til dere. Brunborg peker på en kurve på dataskjermen sin. Den viser innholdet av PCB, som betegner en gruppe giftige stoffer, i morsmelk i Norge i 1980 og i Ser dere? PCB-innholdet i morsmelka i 2000 var bare en sjettedel av det den var i Hva skyldes det? Først og fremst forbud mot bruk av PCB. Men også at vi har blitt veldig mye flinkere til å håndtere elektronisk og elektrisk avfall her i landet. Og det kan vi jo blant annet takke aktører som RENAS for. Når kom egentlig bevisstheten rundt EE-avfallets miljøkonsekvenser? Den vitenskapelige bevisstheten økte gradvis på og 60-tallet. Forskere hadde lenge visst at feiere fikk kreft på grunn av giftstoffer. Det ble oppdaget at røyking kunne føre til lungekreft, og at asbestarbeidere hadde veldig stor risiko for å få en spesiell type lungekreft som har navnet mesoteliom. Men det var nok de store, industrielle skandalene som virkelig fikk oss til å åpne øynene. Jeg tenker spesielt på den såkalte Minimata-ulykken i Japan på 50- tallet. Dette er et av de verste tilfellene av helseskader fra industriutslipp som verden har sett. Her dumpet en industribedrift flere tonn kvikksølv rett ut i ei bukt. Så spiste gravide kvinner fisk fra den samme bukta, fostre ble skadet, og barn ble født med varige misdannelser. Mange døde. Det er en helt forferdelig historie. PCB-innholdet i morsmelka i 2000 var bare en sjettedel av det den var i 1980 Men skal jeg fortelle dere noe jeg leste i avisa i dag? Ja. Jeg leste at noen engelskmenn hadde plassert en sender i et gammelt fjernsynsapparat og levert inn dette på et autorisert avfallsmottak. Vet dere hvor TV-en havnet til slutt? Nei. Den havnet i Nigeria. Og det sier noe om hvor viktig det er med offentlig kontroll av avfallshåndtering. Hvis dette overlates til private, kan det bli slik at penger går foran miljø. Og da havner avfallet gjerne i fattige land i Afrika. Vi kan være meget fornøyde med ordningene vi har i Norge. Her i landet har vi lover og regler som sørger for god avfallshåndtering. Kjøper du en ny TV, kan du levere inn den gamle hos forhandleren. Og så ganske stor sikkerhet for at avfallet blir tatt hånd om på en skikkelig måte. Hvordan kan vi bli enda bedre innen håndtering av elektrisk og elektronisk avfall i Norge? Vi er på rett vei. Men jeg tror svaret er enda mer informasjon til befolkningen om helse- og miljøgevinstene ved å sortere ut dette avfallet og kaste det på riktig sted. Og så burde vi nok bli enda flinkere til å sette ut avfallsstasjoner i nærheten av der folk bor. Det er grenser for hvor langt vi er villige til å gå med søpla vår. Hva gjør du selv? Jeg sorterer og sorterer. Jeg kaster ikke så mye som et bittelite batteri i husholdningssøppelet. Jeg vet altfor mye om konsekvensene. 7

8 Innsamling Bedrifter og privatpersoner over hele landet leverte i 2008 inn mer enn tonn EE-avfall til RENAS innsamlere. Avfallet transporteres videre til de 16 sluttbehandlingsanleggene. Behandling Manuell demontering sørger for at komponenter med miljøgifter tas hånd om på en trygg måte. Først når det er gjort kan de øvrige materialene gå til gjenvinning. Disponeringsform %-andel Materialgjenvinning 90.8 % Energigjenvinning 3.7 % Termisk destruksjon 0.3 % Deponi 5.2 % Sum: 100 % 8

9 Materiale til gjenvinning Mer enn 90 % av EE-avfallet blir til nye råmaterialer. Stål, aluminium, kobber og andre metaller utgjør den største andelen. Men det finnes også mye plast som kan gjenvinnes. Gift Alle elektriske produkter inneholder miljøgifter i større eller mindre grad. RENAS sørger for at disse stoffene destrueres eller lagres på en trygg måte, slik at de ikke kan gjøre skade på mennesker og miljø. 9

10 Utplukkede komponenter med miljøgift Type Mengde i tonn Lysrør Olje og oljeholdig avfall Plast med bromerte flammehemmere Andre lyskilder (sparepærer/glødelamper) Blybatterier 92.1 PCB-kondensatorer 91.7 SF6-anlegg 48.7 Nikkel-kadmium-batterier 26.5 Større komponenter med PCB 16.9 Ioniske røykvarslere 10.4 Kvikksølvkomponenter 4.2 Litium og Li-ion-batterier 3.4 Nikkel-metallhydrid-batterier 3.3 Asbestkomponenter 3.0 Komponenter med Beryllium 0.4 Innsamlet mengde i grupper Produktgrupper Mengde i tonn 1 a Kuldemøbler b Andre store husholdningsapparater Små husholdningsapparater a Datamonitorer b Annet databeh.-, telekom.- og kontorutstyr a Fjernsynsapparater 59 4 b Annet lyd- og bildeutstyr 41 5 Belysningsutstyr Lyskilder Elektrisk og elektronisk verktøy Leker, fritids- og sportsutstyr 20 9 Medisinsk utstyr a Røykvarslere b Andre overvåknings- og kontrollinstrumenter Salgsautomater Kabler og ledninger Elektroteknisk utstyr Fastmontert utstyr for oppvarming, aircondition og ventilasjon Total innsamlet mengde

11 Innsamlingsgrad Sør-Trøndelag Telemark Møre og Romsdal Rogaland Buskerud Oslo og Akershus Oppland Vest-Agder Nordland Østfold Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Troms Hordaland Finnmark Hedmark Vestfold Aust-Agder Sør-Trøndelag, Telemark og Møre og Romsdal er fylkene med høyest innsamlingsgrad. I den andre enden av skalaen finner vi Aust-Agder og Vestfold. Andel industri i hvert fylke vil kunne påvirke tallene noe, men dette viser at det finnes et potensial for å øke innsamlingen ytterligere. RENAS og våre160 innsamlere jobber kontinuerlig med dette. Vår visjon er: Ingen miljøgifter på avveie. Derfor skal vi jakte også på de siste tonnene EE-avfall. Det siste tonnet er som kjent like farlig som det første. Gjennomsnitt 11

12 PCB: PCB er en gruppe klororganiske forbindelser som ikke finnes naturlig i miljøet, men som er framstilt syntetisk. PCB er svært tungt nedbrytbart og oppkonsentreres i næringskjeden. PCB kan svekke immunforsvaret, skade nervesystemet, gi leverkreft, skade forplantningsevnen og gi fosterskader. PCB har vært brukt blant annet i transformatorer, strømgjennomføringer, kondensatorer i lysrørarmatur, og i ulike bygningsmaterialer. RENAS plukket ut mer enn 100 tonn PCB-holdige komponenter i Størstedelen av dette var kondensatorer fra lysrørarmaturer. All PCB blir destruert og splittet i helt ufarlige stoffer. Kvikksølv: Kvikksølv er et tungmetall med mange gode tekniske egenskaper. Men kvikksølvforbindelser kan gi kroniske giftvirkninger, selv i meget små konsentrasjoner. Kvikksølv kan gi nyreskader og motoriske og mentale forstyrrelser som følge av skader på sentralnervesystemet. Kroppen bruker svært lang tid på å kvitte seg med kvikksølv. Kvikksølv har vært mye brukt i elektriske produkter, spesielt i brytere. Selv om stoffet generelt er forbudt i nye produkter er det ennå store mengder i bruk. Kvikksølv er fortsatt tillatt brukt i enkelte produkter, deriblant lysrør og sparepærer. RENAS plukket ut 4,2 tonn med kvikksølvkomponenter i I tillegg håndterte vi rundt 1000 tonn med lysrør og sparepærer. Fra disse blir kvikksølvet dampet av. Kvikksølv sendes til spesielt sikrede deponier. 12

13 Kadmium: Kadmium kan være både akutt og kronisk giftig for mennesker og dyr. De fleste kadmiumforbindelser er kreftfremkallende. Kadmium opphopes i nyrene og gir kroniske nyreskader. Kadmium konkurrerer med kalsium i skjelettet og høyt belastningsnivå av kadmium kan føre til deformasjoner. Kadmium har vært brukt i stort omfang i oppladbare batterier til håndverktøy, mobiltelefoner og nødlysanlegg. RENAS plukket ut mer enn 26 tonn batterier med kadmium i Kadmium blir lagret trygt, slik at det ikke lenger utgjør noen fare. Bromerte flammehemmere: Bromerte flammehemmere er, som navnet tilsier, stoff som skal redusere faren for brann i produkter. Det er en gruppe på rundt 70 organiske stoffer som til dels kan være svært miljøskadelige. Det er påvist at enkelte bromerte flammehemmere gir leverskader. Og det er også mistanke om at de kan gi skade på nervesystemet og arvestoffer. Men vi vet ennå for lite om disse stoffenes langtidseffekt. Det største bruksområdet for bromerte flammehemmere er i plastkomponenter i elektriske produkter. Kan finnes i bl.a. i kretskort, brytere, kontakter, PC-er og TV-er. RENAS håndterte nær 312,3 tonn plast med bromerte flammehemmere i Slik plast blir brent med forbrenningsteknologi som sørger for at de bromerte flammehemmerne blir destruert. 13

14 Innsamleren Bjørn Arvid Prytz, daglig leder i Follo Truckutleie AS Follo Truckutleie i Ski er en av mange dyktige RENAS-innsamlere. RENAS gir oss muligheten til å skape inntekter på avfall. Bjørn Arvid Prytz, daglig leder i Follo Truckutleie AS, lener seg over bordet i sitt eget møterom. Han har snakket om avfallsbransjen generelt, han har snakket om krisen i verdensøkonomien, han har snakket om bobilferier på Vestlandet. Nå snakker han varmt om RENAS. De tilbyr et enkelt og effektivt system. RENAS lar oss rett og slett drive forretning ved å tilby en god innsamlerpris. Follo truckutleie AS startet i På nittitallet etablerte selskapet en egen avdeling under navnet Regnbuen Gjenvinning, med sortering og gjenvinning av avfall som hovedoppgave. Denne avdelingen ligger på Regnbuen industriområde på Langhus i Ski kommune. - Som samfunn er vi i ferd med å bli flinkere på miljøvern, igjen, sier Prytz. 14

15 Arnt Erik Krokaa, eiendomsansvarlig hos Coop Norge Personlig synes jeg nordmenn var flinkere rett etter krigen. På grunn av de økonomiske forholdene den gangen, var vi virkelig gode på kildesortering og gjenbruk. Men så kom bruk-og-kast-samfunnet snikende, og på 60- og 70-tallet ble alt mulig kjørt rett på fyllinga. Det var helt utrolig lite bevissthet rundt miljøet den gangen. Det endret seg ikke før seint på 80-tallet. Denne vinteren ser Prytz og kollega Roger Eibakk konsekvensene av den pågående finanskrisa. Vi har hatt en reduksjon i avfall på hele 25 prosent, forteller Eibakk. Både privatpersoner og næringsliv kaster rett og slett mye mindre nå enn bare for et halvt år siden. Men nå skal dere få være med ut på en runde til våre kunder slik at dere kan få se avfallsinnsamlingen i praksis! Like ved Regnbuen gjenvinning ligger Coop Norges hovedlager for alt som ikke er spiselig - hele kvadratmeter med sportsutstyr, elektrisk og elektronisk utstyr og mange andre varegrupper. Lageret er så stort at det nesten ikke er til å fatte. Vi blir ønsket velkommen av eiendomsansvarlig Arnt Erik Krokaa, som viser vei til innsamlingsstedet for EE-avfall. Se her, sier Krokaa og peker. I disse burene havner alt avfall som det har gått strøm gjennom. Og der borte samler vi brukte lysrør. Vi har intet mindre enn 5200 lysrør i disse bygningene. Da skjønner dere at det blir noen brukte lysrør i løpet av et år. Omtrent annenhver måned kommer Follo Truckutleie og henter avfallet hos oss. Det er en ordning vi er svært tilfreds med. Som samfunn er vi i ferd med å bli flinkere på miljøvern, igjen Follo truckutleie tar oss med til en annen kunde i distriktet, Malmbergs i Vestby. Malmbergs er en elektrogrossist som selger til elektrikere og butikker. Morten Pedersen, formann i varemottaket, viser vei gjennom det 3600 kvadratmeter store lageret. Ved en av utgangene samles EE-avfallet. Vi skaper jo en del avfall selv, sier Pedersen. Men først og fremst er dette avfallet et resultat av den gode returordningen. Kundene returnerer brukt EEutstyr de har kjøpt hos oss, og så kommer Follo Truckutleie og henter avfallet hos oss hver onsdag. Det er et godt system for alle parter. Ikke minst for miljøet, avslutter Pedersen. 15

16 Kildesortereren Leif Riise fra Kløfta gjør en innsats for miljøet. Det koster ham ingenting. Miljøsaneringen av EE-avfall er allerede betalt for av importører og produsenter av produktene. Alle andre må bare huske å levere avfallet på rett sted. Det er tidlig morgen. Vi har kjørt ut av Oslo, forbi Gardermoen, vi har tatt av fra E6, vi har rullet inn i de dype skoger, og nå står vi her på Miljøstasjon Dal Skog i Ullensaker. Leif Riise og kona Ingebjørg har tatt turen hit for å levere avfall. Ekteparet Riise er flinke til å kildesortere, og de er godt kjent med hvilke muligheter de har for å levere avfallet riktig. Vi har nok alltid vært miljøbevisste hjemme hos oss, sier Leif Riise. Kanskje det kommer av den sterke friluftsinteressen vår. Vi liker veldig godt å gå turer til fots og på ski. Og du padler jo mye, også, sier Ingebjørg Riise. Ja, jeg elsker å padle, sier Leif. Og når man er glad i naturen, vil man gjerne ta mest mulig vare på den. I tillegg synes vi kommunen gir oss god informasjon og praktiske løsninger på avfallsproblematikken. 16

17 Hjemme kildesorterer ekteparet alt av avfall. På kjøkkenet har de egne søppelbøtter til henholdsvis matavfall, restavfall og plast. Papir, glass og metall bærer de til nærmeste avfallstasjon et par hundre meter fra der de bor. I tillegg blir det turer til Miljøstasjon Dal Skog når det er behov for det. Blant annet for å levere kasserte elektriske produkter, slik de gjør denne dagen. Det samler det seg selvsagt mye skrot i hjemmet vårt, forteller Leif, for eksempel elektrisk avfall. Da synes jeg det er riktig å ta turen ut hit og sortere avfallet her. Med henger på bilen tar det gjerne 25 minutter å kjøre. Men det er det verdt. Ikke bare får vi sortert avfallet vårt på en forsvarlig måte vi blir i tillegg møtt av hyggelige og trivelige ansatte som yter svært god service. ØRAS (Øvre Romerike Avfallsselskap IKS) betjener kommunene Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker. ØRAS er en av160 innsamlere for RENAS. Både bedrifter og privatpersoner kan levere EE-avfall hit kostnadsfritt. I løpet av et år er mellom og besøkende innom for å levere avfall. Det blir i gjennomsnitt én gang i året for hver innbygger. Leif og Ingebjørg Riise trekker gjennomsnittet opp. For de blir det minst sju turer hit hvert år. Vi har flyttet oss ut av kontorlokalene og bort til hallen for mottak av elektrisk og elektronisk avfall. Her er det egne båser for lysrør, lyspærer, tv/stereo/data/tele, lamper/panelovner, støvsugere/kjøkkenmaskiner og ledninger/kabler. Leif Riise har åpenbart vært her før og kjenner godt til fasilitetene. - Her har jeg kastet mye, ja. Det er bra vi har denne muligheten til å kvitte oss med elektrisk avfall på en god måte. 17

18 18

19 Dette er RENAS RENAS er redskapet som norske bedrifter har valgt å benytte for å oppfylle kravene som stilles til dem gjennom avfallsforskriften. RENAS er garantist for at elektrisk og elektronisk avfall som samles inn blir håndtert slik at miljøgifter ikke kommer på avveie, og at andre materialer blir gjenvunnet. Alle bedrifter som importerer eller produserer elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter) har plikt til å være medlem av et returselskap som RENAS. Returselskapet sørger for at kasserte produkter blir samlet inn, miljøsanert og gjenvunnet. Gjennom RENAS nasjonale returordning samles det hvert år inn mer enn tonn EE-avfall tonn er så mye at det er vanskelig å forestille seg, men det vil utgjøre minst stappfulle trailere. Det er likevel noen mindre tall vi er mest opptatt av; Nemlig de miljøskadelige stoffene som vi plukker ut fra produktene. Alle EE-produkter inneholder miljøgifter. Disse må håndteres på en slik måte at de ikke havner i naturen og gjør skade på mennesker og miljø. I 2008 plukket vi ut mer enn 4 tonn med kvikksølvkomponenter, over 90 tonn kondensatorer med PCB, 92 tonn blybatterier og 10 tonn røykvarslere med radioaktiv kilde. For å nevne noe. Miljøgifter som finnes i EE-produkter er blant de mest skadelige. Når produktene er i vanlig bruk utgjør ikke disse stoffene noen fare. Men når produktet kasseres er det viktig at det blir levert til miljøriktig håndtering. Dersom de kastes sammen med annet avfall vil miljøgiftene til slutt havne på avveie. Fra søppelforbrenningsanlegg eller avfallsdeponier. Alle kommuner og forhandlere av EE-produkter har plikt til å ta imot kasserte EE-produkter. I tillegg tar alle RENAS 160 innsamlere imot EE-avfall helt gratis. Fakta om RENAS AS: Non-profitselskap Eies av Elektro og Energi, en bransjeforening i Norsk Industri og Elektroforeningen med 50 % hver Har godkjenning som returselskap fra Statens forurensningstilsyn Drifter en landsdekkende ordning for innsamling og miljøriktig sluttbehandling av EE-avfall Har mer enn norske bedrifter som medlemmer Importører og produsenter av EE-produkter tegner medlemskap for å ivareta kravene i avfallsforskriftens kapittel 1 om kasserte elektriske og elektroniske produkter Medlemmene betaler et miljøgebyr for produkter som bringes inn på norsk marked Miljøgebyret finansierer innsamling og miljøriktig sluttbehandling av kasserte EE-produkter Innsamlingsordningen for EE-avfall består av 160 innsamlerbedrifter og 16 sluttbehandlingsanlegg Hvert år samler RENAS inn mer enn tonn EE-avfall RENAS er beviset på at næringslivet både kan og vil ta miljøansvar. Også ut over det som regelverket setter som minimumskrav. Dersom du hjelper til ved å levere EE-avfallet ditt til rett sted hjelper du oss med å komme nærmere visjonen vår; Ingen miljøgifter på avveie! 19

20 RENAS AS Besøksadresse: Karenslyst allé 9a Postadresse: Postboks 268 Skøyen, 0212 Oslo Telefon: E-Post: NS-EN ISO og avfallsforskriftens kap. 1