Refleks. På rett vei NR

Transkript

1 Refleks 4 - Desember Jeg vil rose medarbeiderne for innsatsen de har vist, sier Nils Petter Vegsund. Ny giv på E6 s NR Lanserer prosjektportal s 10 Dobbel fart s Asfaltsesongen s 9 Refleks Internavis for Mesta-konsernet Totalleverandør av sikker vei 7. ÅRGANG På rett vei Etter flere år med negativ økonomisk utvikling er trenden snudd. I tredje kvartal i år kunne Mesta-konsernet vise til overskudd for første gang på lenge. - Vi må fortsette det gode arbeidet, sier konsernsjef. Side 2-3 RETURADRESSE: Mesta Konsern as, Strandveien 15, 1326 Lysaker SIDE 4-6 Slik blir 2010

2 2 Refleks 4 - Desember 2009 Refleks 4 - Desember 2009 Overskudd i tredje kvartal Tallene viser at 2000 av våre ansatte arbeider i selskaper som tjener penger... På mange måter er 2009 året da det snudde. Mange av de positive resultatene vi nå ser, er riktignok konsekvenser av prosesser som startet lenger tilbake. Jeg vil i den forbindelse framheve konsernetableringen høsten Samtidig vil jeg gi honnør for alt det gode arbeidet som er g jort i år. Kostnadene er kuttet, kvaliteten i kalkyler, planer, g jennomføring og dokumentasjon har økt. I motsetning til tidligere er resultatene nå langt mer forutsigbare. Vi har i en helt annen grad enn tidligere kontroll på virksomheten. Det er gledelig å konstatere. I tredje kvartal gikk Mesta for første gang på lang tid med overskudd og den positive trenden ser ut til å fortsette. Vi er omlag ansatte i Mesta. Mens 200 av disse i fjor høst kunne gå hjem etter endt arbeidsdag med visshet om at selskapet deres tjente penger, viser tallene denne høsten at av våre ansatte arbeider i selskaper som tjener penger. Det er en stor og viktig forskjell. Det jeg først og fremst er misfornøyd med i 2009 er utviklingen i skadetallene. Her har utviklingen gått i feil retning. Det er alvorlig. Alle i Mesta har et ansvar for egen og andres sikkerhet; det enkelte selskap, den enkelte leder og ikke minst den ansatte selv. Fra konsernets side vil det bli satt økt fokus på HMS og sikkerhet i Jeg forventer at trenden snur og at skadetallene reduseres. Noe annet er ikke akseptabelt. Det enkeltprosjektet som har opptatt meg mest det siste året er Atlanterhavstunnelen. Dette har vært et viktig prosjekt både for Mesta og for Kristiansunds-regionen. Det var derfor med stolthet jeg overvar åpningen den 19. desember. Prosjektet har vært meget krevende, med et ras og en fjellkvalitet som satte våre folk på store prøver. Eksperter mener dette kanskje har vært det vanskeligste tunnelprosjektet i Norge noensinne. Her har våre folk g jort en kjempeinnsats og levert et kjempeprodukt. Mesta har fått vist fram og utnyttet den høye kompetansen vi besitter på dette fagfeltet. For meg markerte denne åpningen på en fin måte det som har vært en god utvikling for Mesta. Det er min klare ambisjon at 2010 skal bli enda bedre og jeg gleder meg til neste år. Før vi kommer så langt skal vi ha noen dager med velfortjent juleferie. Jeg vil benytte anledningen til å ønske alle i Mesta og deres familier en riktig god jul og et godt nytt år. Det å tjene penger fører til at fokuset utvides. Det gir muligheter til å tenke vekst, og på utvikling av selskapene og nye markedsmuligheter. vil fortsatt være vår største kunde i overskuelig framtid. Vegvesenet skal i 2010 g jennomføre en stor omorganisering av virksomheten. At de lykkes med å nå sine mål er i alles interesse. Det er derfor Mestas oppgave å bidra konstruktivt i denne prosessen. Konsernsjef MESTA akkurat nå: Sykefravær og skader Siden 2006 har skadetallene i Mesta som helhet økt betraktelig H1-verdi Mesta Asfalt og Mesta Verksted peker seg ut i positiv retning Sykefravær 18 Mestas skadetall ligger nå over bransjesnittet Skadetallene varierer mellom de forskjellige datterselskapene i konsernet Bransjen Bransjen Mesta-konsernet kan vise til en kraftig resultatforbedring år, sammenlignet med i fjor. I tredje kvartal gikk konsernet med et overskudd på 72 millioner kroner. Erik Riste erik.riste@mesta.no Etter årets første ni måneder viser regnskapet for Mesta et underskudd på 70 millioner kroner, noe som er en kraftig forbedring sammenlignet med et underskudd på 380 millioner kroner i samme periode i fjor. I tredje kvartal i 2008 gikk Mestakonsernet med et underskudd på 89 millioner kroner, mens tredje kvartal i år ga et overskudd på 72 millioner kroner. - Det er svært gledelig at vi kan vise til overskudd i 3. kvartal. Det viser at grepene som er tatt er riktige, sier konsernsjef i Mesta. Økonomi En viktig årsak til resultatforbedringen er reduksjonen av driftskostnadene på 10 prosent. Omsetningen i 3. kvartal er på linje med fjoråret, mens omsetningen for de ni første månedene er 262 millioner kroner lavere enn 2008, på grunn av lavere aktivitet i første halvdel av Ordrereserven ved utgangen av 3. kvartal var 5,7 milliarder kroner mot 5,3 milliarder på samme tidspunkt i fjor. Ordresituasjonen vurderes generelt som god, selv om ordresituasjonen for Mesta Entreprenør er utfordrende. Når det g jelder egenkapital og likviditet er situasjonen god. Konsernet har en egenkapitalandel på 46 prosent. Mesta har inngått avtale med konsernets bankforbindelse om en ny kassakreditt på 600 millioner kroner. Det er ikke trukket på kassakreditten i Vi skal sette stor pris på at vi tjener penger i 3. kvartal og den store resultatframgangen vi har. Samtidig må vi være klar over at dette bare g jelder ett kvartal. Vi må fortsette det gode arbeidet som pågår rundt om i selskapene, om vi skal oppnå slike resultater på varig basis, sier Harald Rafdal. HMS Per 3. kvartal 2009 viser tallene en H1verdi på 9,8 mot 6,4 i fjor. H1-verdien viser antall fraværsskader per 1 million arbeidede timer. Dette resultatet er ikke godt nok og tiltak er iverksatt. Sykefraværet per 3. kvartal 2009 var 7,5 prosent, mot 7,1 prosent i Sykefraværet er på linje med bransjen for øvrig. Det er stadig fokus på å redusere dette. - Jeg er ikke fornøyd med utviklingen i skadetallene. De går i feil retning. Jeg forventer at selskapene forsterker innsatsen for å få bort skadene. Samtidig vil jeg understreke at den enkelte ansatte også har et ansvar for å ivareta sin egen og andres sikkerhet, sier. 8 Mesta 6 Det er gledelig at vi har overskudd, men vi skal huske på at dette bare g jelder for ett kvartal... Konsernsjef i Mesta,. Mesta Skader (H1-verdi) og sykefravær (%) i Mesta fra 2003 til per per Nøkkeltall for Mesta-konsernet 3. kv kv Sum inntekter (MNOK) Resultat før skatt (MNOK) REDAKSJON: ADRESSE: Ansv. redaktør Erik Riste, Redaksjon: Gaute B. Iversen, Claes Bendiksen, Mats Øieren Refleks, Mesta Konsern as, Postboks 667, 1503 Moss Telefon: , E-post: refleks@mesta.no Redaksjonen ble avsluttet tirsdag 15. desember Layout: TRIK kommunikasjon, Trykk: Merkur Trykk. Opplag: HMS og antall ansatte per Sykefravær 7,5% 7,1% 9,8 6, H1-verdi Antall ansatte Foto: Mesta Året det snudde Året går mot slutten og det er tid for å g jøre opp status. Vi gikk inn i 2009 med meget dårlige resultater fra foregående år og varsellampene blinket faretruende. Derfor er det med betydelig tilfredshet jeg kan konstatere at 2009 har vært et godt år for Mesta. Selv om vi ennå ikke er i mål lønnsomhetsmessig, har vi g jort store framskritt. 3

3 4 Refleks 4 - Desember 2009 Refleks 4 - Desember Slik blir det i 2010 Mesta Drift Ingrid Tjøsvold: - Det skal være spennende og krevende å arbeide i Mesta Drift, også i 2010 Mesta som konsern har i 2009 vært g jennom sitt kanskje tøffeste år. Men mot slutten av året ser resultatene ut til å bli bedre. Her forteller alle datterselskapene i konsernet hva de skal g jøre neste år for å fortsette den positive utviklingen. Mesta Drift har i løpet av 2009 fått kontroll og har snudd resultatene fra et underskudd til nullresultat. Dette skyldes flere ting, men hovedsakelig at alle har dratt i samme retning og jobbet hardt og målrettet g jennom hele året. En ny organisasjonsmodell med færre ledelsesnivåer har tydeligg jort resultatansvaret i alle deler av driften. For å gi gode og motiverte ledere som er trygge i rollen har selskapet innført et lederutviklingsprogram. Ledelse i Mesta (LIM) har vært g jennomført i to bolker, målgruppen har vært alle lederne i selskapet. For å sikre erfaringsoverføring og koordinering av ressurser på tvers av regionene har selskapet etablert en nasjonal koordinering av spesialfagene på fjell- og tunnelsikring, bro og kai, samt rekkverk. Selskapet har også hatt fokus på kvalitetsforbedring. Reviderte prosjekthåndbøker har gitt et verktøy som sikrer god planlegging, g jennomføring og kvalitetssikring av funksjonskontrakter og småanleggsprosjekt. Systemet g jør at Mesta Drift er klar for å ta steget mot ISO-sertifisering. På grunn av økt konkurranse og lavere priser har selskapet ikke nådd omsetningsmålene innen småanlegg i Til tross for at Mesta Drift fikk halvert antall funksjonskontrakter er imidlertid kontraktsverdien totalt kun redusert med seks prosent. Det generelle HMS-arbeidet fungerer godt, men noen områder har hatt for mange skader med fravær. Dette skal forbedres. Mesta Drift vil fortsatt ha kontinuerlig fokus på kostnadstilpasninger og økonomistyring for å øke konkurransekraften. Målet er fortsatt å gå med overskudd i For å klare dette har selskapet følgende fokusområder: Øke omsetningen innen småanlegg og spesialproduksjonen Mer målrettet markedsarbeid mot utvalgte kunder og markedssegment Besørge kvalitet ved ISO-sertifisering Høy fokus på HMS Øke motivasjonen g jennom medvirkning og utvikling av medarbeiderne Forsterke fokuset på UE-oppfølging og forbedrede innkjøpsavtaler Claes Bendiksen claes.bendiksen@mesta.no Mesta Asfalt Mesta Stein Nils Petter Vegsund: Etter en tøff start, er vi på rett vei Etter problemer med ressursplanlegging og disponering i første halvår har Mesta Asfalt levert i henhold til planer og kalkyler. Selskapet har lykkes godt med mobilstrategien og i markedet rundt Eikefet, men vil fortsatt arbeide med styring og kontroll av prosjektene. Fortsatt vil det være fokus på prising og markedstilpasning og selskapet har følgende satsingsområder framover: Redusere produksjonskapasiteten og tilpasse virksomheten til et lavere og lønnsomt volum Forbedre planleggingen og økt styring av vinter- og vedlikeholdskostnadene Forbedre planleggingen og g jennomføringen av anbudsprosessen Økt opplæring på alle nivåer i organisasjonen Sikre en bedre planlegging og oppstart av sesongen 2010 Knut Sigvartsen: Vi skal fortsette den positive trenden Mesta Entreprenør Bendek Maartmann-Moe: - I 2009 har vi hatt fokus på å rydde i eget hus. I 2010 skal vi flytte fokuset mot å bygge framtidens Mesta Entreprenør I 2009 har Mesta Entreprenør arbeidet målbevist med å rydde og forbedre kjernevirksomheten. Et stort arbeid er nedlagt for å forbedre selskapets evne til å g jennomføre prosjekter der grunnlaget for resultatene skapes. Selskapet har dessuten foretatt en opprydding i styringssystemene g jennom implementering av en ny prosjekthåndbok. Samtidig har det vært satset på økt kompetanse ved etablering av Mesta Entreprenørs Prosjektakademi. Dette skal g jøre selskapet bedre rustet til å planlegge og g jennomføre nye prosjekter. Mesta Entreprenør er blitt flinkere til å velge de riktige prosjektene. Dette er prosjekter hvor selskapets kompetanse og fordeler utnyttes best mulig. Det blir stadig viktigere å vinne flere strategisk viktige prosjekter. For å lykkes foretar selskapet en knallhard prioritering av aktuelle jobber og har samtidig innført en forbedret anbudsprosess for å få konkurransedyktige kalkyler med god kvalitet. Selskapet er også blitt mer bevisste på planlegging av prosjektene for å komme godt i gang, for å nå målene. Det er g jennomført store kostnadsreduksjoner og permitteringer på grunn av redusert oppdragsmengde. Dette har vært tøffe prosesser, men organisasjonen har vært involvert for samtidig å bygge en kultur som er preget av optimisme - ikke pessimisme. Mesta Entreprenør har lykkes i å redusere antall tvistesaker fra tidligere prosjekter, slik at man kan se framover uten å dra med gammel historikk. Rekrutteringsarbeidet blir også viktig framover for å sørge for gode ledere og spesialister. Mesta Entreprenør har lykkes med å rekruttere solid kompetanse på flere områder. Mesta Entreprenør er ikke i mål med HMS-satsningen og har fortsatt fokus på dette. Innføring av HMS-prisen er et viktig hjelpemiddel. Mesta Entreprenør er ennå ikke i mål på alle områder, men er kommet langt. Mange av tiltakene som startet i 2009 videreføres i Dette g jelder blant annet økt fokus på porteføljestyring med tydeligere kriterier for valg av mulige oppdrag, innføring av styringsmodeller og satsningen på kompetanseheving. For å bli enda bedre på prosjektg jennomføring vil Mesta Entreprenør ha følgende satsingsområder i 2010: Videre innføring og opplæring i bruk av ny styringsmodell. Dette innebærer blant annet forbedret planleggingsog oppstartsfase i alle prosjekter Tettere oppfølgingen av produksjon, framdrift, produktivitet og økonomi. Ta tak i avvik tidlig og sette inn nødvendige tiltak for å komme tilbake på plan. Sørge for å levere i henhold til kontrakt og en ryddig prosess mot byggherre rundt endringer Tydeligere prestasjonsmål og forventinger på alle nivåer Mesta Verksted Mesta Stein har i løpet av 2009 foretatt flere strategiske grep som har økt utnyttelsen av eget utstyr. Selskapet knuser nå bare egen stein, noe som gir økt volum per flytt og gir høy grad av forutsigbarhet. Videre har man trimmet maskinparken og velger de beste oppdragene selv, mens toppene tas ved å leie inn underleverandører. Gjennom i hovedsak å knuse til ordre har selskapet unngått unødige lagre. Dermed er også risikoen for å måtte nedskrive verdien på ukurante varer redusert. Utfordringen framover blir å balansere produksjonen mellom å unngå lageroppbygging uten å gå tomme for nøkkelfraksjoner. Foruten HMS har selskapet dessuten følgende satsingsområder for å fortsette den positive trenden framover: Aktiv selv å velge kunder for å selge hele produksjonen. Det er først når "hele" steinen er solgt at selskapet tjener penger Gjøre nødvendige grep for å sørge for høy oppetid på g jenværende utstyr Svein Huse: Økt markedsforståelse, men mye arbeid g jenstår Mesta Verksted er i 2009 blitt flinkere til å avstemme produksjonskapasiteten til ordretilgang og ordrereserver. Selv om selskapet har fått økt markedskunnskap og forbedret kundekommunikasjonen g jenstår mye arbeid for å tilpasse selskapet til ekstern konkurranse. Mesta Verksted har ikke lyktes med ambisjonene for salg til kunder utenfor Mesta-konsernet. Selskapet har store utfordringer i forhold til dokumentasjon og rettidig fakturering på utført jobb. I tillegg til økt fokus på HMS må selskapet arbeide for økt lønnsomhet. For å klare ambisjonene har Mesta Verksted følgende satsingsområder: Økt egenansvar for lønnsomhet i hver produserende enhet Økt fokus på faktureringsrutiner på utført arbeid Implementering av skreddersydd IKT-verktøy Vekst g jennom økt tilfang av eksterne kunder

4 6 Refleks 4 - Desember 2009 Refleks 4 - Desember Slik blir det i 2010 Få skader i Østfold Mesta Eiendom Mesta Elektro Mona Aarebrot: - Struktur og forbedring på alle områder Mesta Eiendom har hatt fokus på strukturering av porteføljen og har i tillegg kategorisert bygningsmassen. Eiendommer med utviklingspotensial er organisert som egne aksjeselskaper og flere reguleringsprosesser for disse er igangsatt. Selskapet har også arbeidet aktivt med utleie av ledige lokaler og reforhandlet leieavtaler som forfaller. Salg av mindre eiendommer er også g jennomført. For å styre kontrakts- og garantiutløp, leieregulering, fakturering og avregning av felleskostnader er det implementert et nytt forvaltningssystem. Selskapet er dessuten omorganisert for å møte nye krav i det videre arbeidet. Selskapet skal bli bedre på planlegging av vedlikeholdstiltak samt øke detaljeringsgraden på vedlikeholdskartlegging. Facility Managment vil innføres på enkelte nøkkeleiendommer og digitalisering av bygningsmassen videreføres. I tilegg til økt fokus på ENØK-tiltak og HMS har selskapet følgende satsingsområder: Fortsatt strukturering av eiendomsporteføljen Øke utleiegraden og forlenget kontraktslengde på avtalene Større fokus på salg av ukurante eiendommer Kontinuerlig arbeid med reguleringsplaner på aktuelle eiendommer : - Vi må jobbe med kontinuerlig forbedring i alle ledd for å møte økt konkurranse i markedet Foruten kontinuerlig forbedring av den daglige driften har Mesta Elektro bygget opp en prosjektavdeling. Avdelingen g jennomfører store prosjekter og gir prosjektleder- og ingeniørstøtte til andre avdelinger. For å forenkle ordrehåndteringen og forbedre datafangsten ute i felt har alle montørene tatt i bruk Handyman. Selskapet har forbedret resultatene på store prosjekter betydelig. Dette er et resultat av god planlegging og stort lederfokus i g jennomføringsfasen, i tillegg til at selskapet er blitt flinkere til å ta med tidligere erfaringer inn i nye prosjekter. I løpet av året har konkurransen i anbudsrundene økt betraktelig, og nye aktører kommer inn i markedet. For å sikre god g jennomføring og bli konkurransedyktige i anbudsfasen har Mesta Elektro følgende fokusområder: Kontinuerlig forbedring av selvkosten for å vinne lønnsomme prosjekter Innføre et nytt integrert system for ordrehåndtering, regnskap og lønn som forbedrer styring og kontroll av kontraktene/prosjektene, og forenkler de administrative rutinene Gjennomføre et lederutviklingsprogram for å styrke ledelsen i selskapet på alle nivå Øke markedsføringen mot andre entreprenører, kommuner osv. De stigende skadetallene må føre til økt fokus på HMS. - Vi må jobbe systematisk og kontinuerlig med HMS, sier Jon Terje Julsen og Stine Andersen i Mesta Drift i Sarpsborg. Gaute B. Iversen gaute.iversen@mesta.no HMS-tallene til Mesta har ikke hatt ønsket utvikling. H1-verdien, som viser antall personskader med fravær per million arbeidstimer, har det siste året økt fra 6,4 til 9,8 for egne ansatte i Mesta. Sykefraværet har i samme periode økt fra 7,1 prosent til 7,5 prosent. - Vi må jobbe bedre med HMS hvis vi skal få skadetallene ned ig jen. Hos oss jobber vi systematisk med HMS og bruker de verktøyene vi har fått, forteller planlegger Stine Andersen og driftssjef Jon Terje Julsen i Mesta Drift i Østfold. Lite fravær i Sarpsborg I deres områder har det vært lite fravær. Det siste året har det bare vært én skade som har ført til langvarig fravær fra jobben. - Det handler om å aldri slippe taket i HMS-arbeidet. Vi har laget årsplaner for vernerunder og temaer på lagsmøtene. HMS er alltid første punkt på lagsmøtene, forteller Julsen. De vanligste skadene er klemskader eller folk som sklir på glatt underlag. - Alle saker blir diskutert i regionen og de sakene vi føler er generelle blir tatt videre til AMU (Arbeidsmiljøutvalget). Vi og de andre regionene løfter saker opp hit. Noen ganger fører det til nasjonale tiltak for å bedre sikkerheten, forteller Julsen. Alle nestenulykker blir tatt opp på lagsmøtene, også de hvor Mestas ansatte ikke var årsak til hendelsen. Nestenulykker langs veien blir rapportert til byggherren i byggemøtene hvor tiltak blir diskutert. Eget ansvar Andersen og Julsen mener Mesta Drift har gode systemer og ordninger for å ta vare på de ansattes sikkerhet, men alle er ikke like flinke til å følge retningslinjene. - Selv om vi innfører en rekke HMStiltak og forbedringer, er det fortsatt den enkelte som er ansvarlig for å sikre seg selv. Folk må ta sin egen sikkerhet like alvorlig som vi tar den, sier Julsen og Andersen. Kontrakter hvor Mesta har lavest pris ved åpning (1. september til 14. desember 2009) Over 20 millioner Drift og vedlikehold elektro Voss og Hardanger Rv 611 Naustdal Sæle Rv 287 Hole bru Foss bru millioner Rv 150 Ulven Sinsen 5-10 millioner Rassikringstiltak Vestfold- og Sørlandsbanen Tunnelsikring Voss og Hardanger Fagkontrakt kai Bergen og Voss Rv 555 Kolltveittunnel sikringarbeid Sikringsarbeider Drammen/Lier 1-5 millioner E 18 Tranby Rv 13 Vikafjellet, nattåpent Fv 83 Søreide Gjøvåg utbedringstiltak Asfaltering Østfold Bygging av plattform på Tangen stasjon Skiltfornying 2009 Rv 7 og Rv 52 Rv 5 Horsnes og Bjørsnes, Ny belysning Brurekkverk Nedre Buskerud E 6 Tingberg Vektplass Øyer Bruvelikehold Ypsilon Rv 15 Krokaberg Ny belysning Rv 48 og Rv 49 Gjermundshamn Våge Venjaneset Interkommunal veilyskontrakt Sked Trafikksikringstiltak Rv 654 og E 39 Tillegg trafikksikringstiltak Jernbaneverket Jernbaneverket Jernbaneverket Ypsilon contractors ypsilon contractors Skedsmo kommune Geo Survey Kurt Foreman: - Vi ser spennende muligheter i Mesta og merker økt etterspørsel i det eksterne markedet ISO-sertifisering av Mesta Drift Neste år skal Mesta Drift sertifiseres i henhold til kvalitetsstandardene i ISO I første omgang er det funksjonskontraktene som skal sertifiseres, sier prosjektstyringssjef Anne Iren Fagerbakke i Mesta Drift. Geo Survey har hatt store utfordringer på grunn av mange oppsigelser i første kvartal. Lederskiftet i april ga ro og positivisme i organisasjonen. Selskapets prioriterte oppgave ble å øke omsetningen for å bedre resultatet. Det viktigste tiltaket ble nyansettelser for å øke konsulentinntektene. Til tross for høy konkurranse om kvalifisert arbeidskraft maktet Geo Survey å ansette 12 personer på et halvt år. Blant disse er tre ungarske ingeniører som tilfører selskapet høy kompetanse og får positive tilbakemeldinger fra kundene. Geo Survey har i andre halvår levert positive regnskapstall og opplever økt etterspørsel etter selskapets tjenester. I tillegg til økt bemanning har selskapet følgende utfordringer framover: Besørge gode administrative rutiner Kontinuerlig kompetanseøkning g jennom faglig påfyll og erfaringsoverføring Sikre balanse mellom en felles kompetanseplattform og spissfaglig kunnskap Økt fokus på markedsarbeid og salg både mot andre Mesta-selskaper og eksternt Mats Øieren mats.øieren@mesta.no Innen utgangen av 2010 skal alle funksjonskontraktene driftes etter et ISO-sertifisert system. - Parallelt med dette vil vi jobbe med sertifisering av prosessene knyttet til småanlegg og spesialproduksjon, sier kvalitetssjef ISO Astri Thuesen i Mesta Drift som vil lede arbeidet fram mot ISO-sertifiseringen. Målet er at alle selskapets produktområder skal være sertifisert i løpet av første halvår Alle Mesta Drift sine funksjonskontrakter med oppstart etter 31. august 2008 må ha et kvalitetssystem som tilfredsstiller ISO 9001:2001. Denne setter krav til blant annet kvalitetsledelse, dokumentkontroll, internopplæring og ledelsesevaluering. Kontraktene skal også ha kvalitetsplaner som tilfredsstiller ISO 10005: Vi er kommet langt i kvalitetsarbeidet vårt. Disse kravene er innfridd, sier Thuesen som understreker at for de eldre kontraktene handler det i stor grad om å g jøre de eksisterende systemene bedre. Økende krav har enda ennå ikke satt noe krav til at entreprenører skal være sertifisert. Imidlertid signaliserer Vegvesenet at de ønsker at entreprenørene er sertifisert. - Vi starter denne prosessen nå for å være tidligst mulig ute. Vi ønsker å signalisere at Mesta Drift setter kvalitet, og dermed kundene, i fokus. Vi registrerer også at øvrige byggherrer i økende grad krever en slik sertifisering, sier Fagerbakke. Mesta Drift har jobbet mye med kvalitet og forbedringer i prosessene, blant annet g jennom utvikling av prosjekthåndbøkene. Arbeidet med ISO-sertifiseringen er en naturlig videreføring av dette arbeidet. - Alle kontraktslederne vil bli involvert i sertifiseringen, og det jobbes nå med planene for dette arbeidet, avslutter Fagerbakke.

5 8 Refleks 4 - Desember 2009 Refleks 4 - Desember HMS-KORSET Skader september Styresammensetning I løpet av høsten er det g jennomført valg av ansatte til styrene i Mesta-konsernet. Styrene i selskapene har etter dette denne sammensetningen: Mesta Konsern Frode Alhaug Mari Skjærstad Ellen Stange Mette Rostad Trond Westlie Bjarne Jensen Jens Petter Hermansen Frode Aalerud Terje Dahlen Sigurd Storøy Ingar Eira Berner Midthjell Mindre asfalt neste år Mesta Asfalt varsler endringer i driftsopplegget foran neste års sesong. - Mye har gått bra i 2009, men ikke alt. Vi reduserer volumambisjonene for 2010 for å redusere risikoen og bedre lønnsomheten, sier adm. direktør Nils Petter Vegsund i Mesta Asfalt. Vi ser god effekt av tiltakene vi har iverksatt siden i sommer Adm. direktør i Mesta Asfalt, Nils Petter Vegsund Ingen skade Skade uten fravær Skade med fravær SKADE UTEN FRAVÆR FORSTREKKING AV FINGER Mesta Drift Sydvaranger Region midt Skade: En Mesta-ansatt satt fast gummihanskene i forbindelse med arbeid med en knemater. Dette resulterte i strekk i fingeren. Vedkommende oppsøkte lege for kontroll SKADE UTEN FRAVÆR FORSTUING AV TOMMEL Mesta Drift Helgeland Region midt Skade: Under boring av hull for skiltoppsett, kjørte boret seg fast og den Mesta-ansatte pådro seg en forstuing i tommelen SKADE UTEN FRAVÆR OVERTRÅKK Mesta Entreprenør Holmenkollen Skade: En Mesta-ansatt fagarbeider tråkket over da vedkommende kikket opp i luften i forbindelse med manøvrering av kran SKADE MED FRAVÆR SKADET TOMMEL Mesta Drift Rudshøgda Region øst Skade: I forbindelse med tipping av steinmasser fikk en Mesta-ansatt tommelen i klem i forbindelse med manuell fjerning av de resterende steinene mellom lasteplanet og tipplemen bak. Tipplemen falt ned og traff tommelen slik at det oppstod knusningsskader. Vedkommende oppsøkte lege og ble sykemeldt i 14 dager SKADE MED FRAVÆR KLEMT FINGER Mesta Drift Bro og tunnel Region øst Skade: En Mesta-ansatt skulle bøye armeringsjern i forbindelse med rehabiliteringsarbeider på brovedlikehold og fikk pekefingeren i klem på bøyebenken. Vedkommende er behandlet hos lege og er sykemeldt. ESA-saken EFTAs Overvåkingsorgan (ESA) har fattet vedtak om at Mesta mottok ulovlig statstøtte i forbindelse med etableringen i Vedtaket knytter seg til at Mesta ble overkompensert på overgangskontraktene, at Mesta ble fritatt for å betale dokument- og tinglysningsavgift da eiendommene ble overført fra og enkelte restruktureringskostnader. - Jeg registrerer at ESA i hovedsak har konkludert med at overgangsordningene som ble iverksatt i forbindelse med etableringen av Mesta ikke er i strid med statsstøtteregelverket, sier nærings- og handelsminister Sylvia Brustad. Departementet har ennå ikke bestemt seg for om saken skal ankes. Mesta Drift Bendek Maartmann-Moe Nils Petter Vegsund Mona Aarebrot Berner Midthjell Roy Cato Lorentsen Terje Dahlen Knut Bakken Mesta Entreprenør Ingrid Tjøsvold Leif L. Ludvigsen Nils Petter Vegsund Frode Aalerud Ståle Prestmo Sigurd Storøy Ove Fanebust Mesta Asfalt Ingrid Tjøsvold Bendek Maartmann-Moe Åsmund Kleiven Roar Liaskar Mesta Stein Svein Huse Jan Erik Haldorsen Hans Evensen Mesta Verksted Knut Sigvartsen Håkon Småbrekke Kjell Arne Kolden Mesta Elektro Mona Aarebrot Knut Sigvartsen Kristian Sylta Gjøran Lunde Mesta Eiendom Svein Huse Geo Survey Leif L. Ludvigsen Gunnar Vole Anita Pedersen Erik Riste erik.riste@mesta.no Som omtalt i forrige Refleks har ikke alt gått som planlagt i Da problemene kom til overflaten i juni iverksatte den nye ledelsen en rekke tiltak. Antall årsverk innen ledelse, stab og støtte ble tatt ned og kostnadene er redusert med en årsvirkning på millioner kroner. - Vi ser god effekt av tiltakene vi har iverksatt siden i sommer. Produktiviteten og lønnsomheten er blitt mye bedre i andre halvår, konstaterer adm. direktør Nils Petter Vegsund. - På bakgrunn av de erfaringene vi har g jort i 2009 har vi foretatt endringer i strategien og driftsopplegget for neste sesong. Vi kommer ikke til å være så volumambisiøse neste år og reduserer dermed risikoen. Da blir det enklere å oppnå de lønnsomhetsmålene som settes, sier asfaltdirektøren. De viktigste endringene Listen over endringer i Mesta Asfalt er lang. Fra nyttår avvikles region vest som egen region. - Produksjonen ved asfaltverkene på Rønningen (Sør-Trøndelag) og i Verdal (Nord-Trøndelag) inngår ikke i planene for Samtidig vil verket på Karmøy bare være åpent i perioder, og produsere bare når faste kunder etterspør asfalt, forteller Vegsund. Stillingen som regionsjef vest omg jøres til prosjektsjef vest med ansvaret for verkene på Eikefet og Karmøy. Regionene sørøst og nord videreføres. Enheten for planfresing flyttes fra region vest til region sørøst. Beste asfaltlag i 2009 har kåret Mesta Asfalt ved utleggerbas Geir Skjåk til beste asfaltlag i Region øst for Tildelingen er gitt til de tre beste lagene i regionen. Tildelingen skjedde i forbindelse med oppsummeringsmøtet i Statens vegvesen Region øst. En ny prosjektleder vil lede både enheten for planfresing og enheten for overflatebehandling. Ansvaret for emulsjonsverket på Greåker, samt innkjøp og lager av bitumen løftes ut av regionene og legges inn under logistikksjefen Kvalitet og lab - Vi har besluttet å etablere en ny sentral enhet for kvalitet og lab med virkning fra Dette g jøres for å sikre en mer økonomisk og effektiv kvalitets- og laboratorievirksomhet. Kvalitet og lab løftes dermed ut av regionene og legges inn under den sentrale enheten for fag og kvalitet, forteller Vegsund. Laboratoriet på Hamar videreføres som sentrallaboratorium for hele selskapet. I den forbindelse er det internt utlyst fire stillinger som kvalitetsrådgivere og én stilling som sentrallaborant. Funksjonen som driftslaborant på verk bemannes av prosjektleder. Det vil bli ansatt laboratorieassistenter i sesongengasjement så snart selskapet har oversikt over oppdragsmengden i Opplæring Mesta Asfalt skal også utarbeide et opplæringsprogram for hele organisasjonen til bruk før sesongstart og et eget opplæringsprogram for nyansatte - Med disse tiltakene legges det godt til rette for at 2010 blir bedre enn Vi ser allerede store forbedringer, og jeg vil rose medarbeiderne i Mesta Asfalt for innsatsen de har vist de siste månedene. Det lover godt for framtiden, sier Vegsund. - På møtet ble det også belyst områder for forbedring. Vi liker naturligvis veldig godt at kunden er fornøyd med jobben som utføres og jeg vet at utleggerlaget og prosjektleder Arne Magnar Hauglund g jør en skikkelig jobb, sier regionsjef i Mesta Asfalt Morten Storsveen. Asfaltlaget som fikk tildelt heder og ære består av Geir Skjåk, Ola Prestjordet, Odd Nordgård, Hilde Jøråndstad Doseth og André Aaboen. Foto: Bo Mathisen

6 10 Refleks 4 - Desember 2009 Refleks 4 - Desember Lanserer prosjektportal 4. januar 2010 lanseres Mesta Prosjektportal. Dette er et nytt verktøy som skal hjelpe prosjektlederne med g jennomføringen og bidra til å bygge en felles prosjektkultur i Mesta Entreprenør. Det er gledelig at vi er kommet i en posisjon hvor vi vinner kontrakter som underleverandør for andre store entreprenører Prosjektleder Per Tveiten i Mesta Elektro. Gjennom høsten har Mesta Entreprenør sett på muligheter for å g jøre det lettere å jobbe effektivt i prosjekter og samtidig ha trygghet for å g jøre tingene riktig. - Vi ønsker å levere bedre prosjekter og samtidig jobbe etter vår g jeldene prosjektmodell, men det har vært en utfordring for mange å finne fram en felles modell, sier produksjonsdirektør Arne Johan Grimsbo i Mesta Entreprenør. - Det g jør vi noe med nå. Jeg ser fram til å tilby en portal til alle som jobber med prosjekter i Mesta Entreprenør. Men verktøy er ikke alt, derfor fokuserer vi på å g jøre kvalitetssystemene våre tydeligere, enklere og mer brukervennlig, sier Grimsbo. Målet med Prosjektportalen er en mer effektiv prosjekthverdag. Tydeligere kommunikasjon av krav og bedre støtte i arbeidsprosessen skal gi tryggere prosjektledere og -deltagere. Portalen skal bidra til at prosjektet drives fram på rett måte og at alle har rett versjon av riktige dokumenter. Det skal fokuseres på effektivitet, samarbeid og kvalitet både i den intern prosjektprosessen og ute på anleggene. Full oversikt Utover vinteren og våren vil de fleste i Mesta Entreprenør bli kjent med den webbaserte Prosjektportalen. - Mesta Prosjektportal består av to deler. Den ene delen er et intranett med informasjon og oversikt over alt som har med prosjekter å g jøre i Mesta Entreprenør. Denne består av Prosjektmodellen (tilsvarer dagens prosjekthåndbok, men i ny drakt og delvis ny struktur), prosjektakademiet, en oversikt over prosjektporteføljen vår og et prosjektkontor som vil fungere som støttefunksjon for prosjektene, sier prosjektleder for Mesta Prosjektportal Trine Hagfors. - Den andre delen av Prosjektportalen består av arbeidsrom for prosjektene. Arbeidsrommene erstatter dagens lagringsområder på I:/ og Meridio. Samtidig vil det bli vesentlig lettere for prosjektleder og prosjektdeltakere og holde oversikt over hvilke ting det arbeides med og hvilke oppgaver som g jenstår på prosjektet. Dagens Oppstart av portalen To mindre prosjekter vil være pilotbrukere av Mesta Prosjektportal fra 4. januar Erfaringer fra prosjektene vil i tillegg til innspill fra referansegruppen bidra til at en best mulig første versjon blir tilg jengelig for alle i løpet av våren. Informasjon og opplæring i bruk av prosjektportalen vil bli gitt til alle prosjektene g jennom prosjektkontoret og tilknyttede superbrukere. prosjekthåndbok blir erstattet og tilg jengeligg jort på en helt ny måte i prosjektrommene. Det spesielle med Mesta Entreprenør sin løsning er måten informasjon fra intranett-delen (maler, Teknisk om løsningen Prosjektportalen skal g jøre det lettere å samarbeide og dele informasjon. Portalen består av: Hjemmeside, intranett, ekstranett Dokumenthåndtering og dokumentstyring Rapportering og Analyse (Business Intelligence) Kommunikasjon og samhandlingsplattform Prosesstøtte og arbeidsflyt prosedyrer, sjekklister og retningslinjer for prosjektg jennomføring) henger sammen med det enkelte prosjekts arbeidsrom. Vi tilbyr nå alt det prosjektet trenger på ett og samme sted, sier Hagfors. Prosjektakademiet godt i gang Foto: Mesta Elektro g jør jobben for AF Mesta Elektro har fått oppdraget som underleverandør for AF-gruppen på T-forbindelsen. - Vi skal levere de tekniske installasjonene verdt ca 7,5 millioner kroner, sier prosjektleder Per Tveiten i Mesta Elektro. Claes Bendiksen claes.bendiksen@mesta.no T-forbindelsen g jelder bygging av en undersjøisk tunnel mellom Håvik på Karmøy, under Karmøysund til Tuastad på Fosen og under Førdesfjord til Mjåsund på Tysvær. Totalt dreier det seg om ni kilometer undersjøisk tunnel og noen Mesta på topp 50-listen kilometer med vei i dagen for tilknytning til eksisterende veinett på de tre stedene. - Det er ikke bare størrelsen på kontrakten som er viktig for Mesta Elektro. Det er også gledelig at vi er kommet i en posisjon hvor vi vinner kontrakter som underleverandør for andre store vei- og tunnelentreprenører, En årlig undersøkelse blant ca studenter på 22 norske universiteter og høyskoler viser at Mesta nå er blant de femti mest attraktive arbeidsgiverne i Norge. - Studentene er en viktig målgruppe i vårt rekrutteringsarbeid, både som framtidige arbeidstakere i Mesta og som framtidige kunder og leverandører, sier leder for rekruttering i Mesta Konsern, Anja Sivertsen. sier prosjektleder Per Tveiten i Mesta Elektro. Etter at Mesta konsernorganiserte virksomheten er det enklere og nødvendig for Mesta Elektro å finne flere samarbeidspartnere for å nå vekstmålene. Kontrakten som er vunnet er ikke hovedelektroentreprisen, men kun elektroarbeid som ligger i anleggsentreprisen. - At Mesta Elektro har virksomhet på stedet og dermed fått opparbeidet seg kunnskap til prosjektet bør gi oss gode muligheter når selve hovedelektroentreprisen skal utlyses, avslutter Tveiten. Mesta skal sikre 19 tunneler Mesta Drift skal sikre 19 tunneler i Voss og Hardanger. Arbeidet startet i slutten av november skal være ferdig innen utgangen av mars Seks Mesta-ansatte vil være involvert i prosjektet, men det vil også bli innleid underentreprenører til trafikkregulering. Sikringsarbeidene omfatter riving og montering av frost- og vannsikring, spettrensk, bolting og brannsikring med sprøytbetong. Mesta Entreprenør har igangsatt en rekke aktiviteter for å forbedre resultatene. I høst startet de Prosjektakademiet og over 50 ansatte har nå vært ig jennom de to første modulene. For å g jøre Mesta Entreprenør til et lønnsomt selskap er det viktig å utvikle medarbeiderne. Her spiller Mesta Entreprenør Prosjektakademi en sentral rolle. - Prosjektakademiet er ett av våre absolutt viktigste tiltak for å utvikle Mesta Entreprenør til å bli en lønnsom organisasjon med fornøyde kunder, sier adm. direktør Bendek Maartmann-Moe. De to første modulene fokuserer på å gi alle på prosjektene samme forståelsen for hva et prosjekt er og hvordan det er å jobbe i et prosjekt. Over 50 personer har i høst g jennomført de første to modulene med tilhørende arbeidssamlinger. De har fått opplæring i grunnleggende prosjektledelse, beste praksis i prosjektledelse og praktisk prosjektstyring ved bruk av Mestas nye prosjektmodell. Samlingene har bestått av gruppeoppgaver der eksemplene har vært hentet fra situasjoner og hendelser som daglig forekommer i prosjektplanlegging og g jennomføring. Dette skal gi deltakerne mulighet til å benytte den nye kunnskapen på problemer de møter i daglig arbeid. Tilbakemeldinger om behov for tilpasninger i prosjektmodellen blir fortløpende implementert. - Mesta Prosjektakademi skal være en viktig base for å utdanne våre ansatte. De vil både få generell kunnskap om beste praksis og samtidig de tilegner seg kunnskaper om hvordan Mesta Entreprenør skal g jennomføre prosjektene, sier produksjonsdirektør Arne Johan Grimsbo. Det har vært stor interesse og mange forespørsler om prosjektakademiet fra ansatte som ikke ble påmeldt i den første runden. Felles plattform En av deltagerne på Prosjektakademiet er Roar Haugholt, delprosjektleder for konstruksjon på Dal-Boksrud. Haugholt mener at Prosjektakademiet vil hjelpe Mesta til å finne fram til en stødig og felles plattform for prosjektarbeid. Det medfører en felles strukturoppbygging av dokument/skjema flyt med en enklere brukerterskel. - For meg har Prosjektakademiet vært noe nytt og noe repetisjon, men framfor alt gitt meg en - Vi starter derfor opp en ny runde av disse to modulene etter nyttår. I første omgang er det prosjektledere, anleggsledere, geomatikere og andre i prosjektledelse og stab som er målgruppen, sier Grimsbo. felles begrepsbase. Jeg mener at kompetansen prosjektakademiet gir vil bli kjernen til en enhetlig forståelse av god prosjektledelse, sier Haugholt. - I forbindelse med Dal - Boksrud er vi godt i gang med å bruke prosjektakademiets fundamenter. Videre håper jeg å få skolert formennene på Dal - Boksrud så raskt som mulig. Skal vi få effekten helt ut i produksjonen er det viktig å få med formenn og baser i samme tankegang, sier Haugholt. Drift kutter én region Mesta Drift har redusert antallet regioner fra 6 til 5. - Bakgrunnen for endringen er behovet for å redusere kostnadene i selskapet, sier adm. direktør Ingrid Tjøsvold i Mesta Drift. Erik Riste erik.riste@mesta.no Den nye regioninndelingen innebærer at regionene nordvest, midt og nord slås i sammen til to regioner. Regionene øst, sørøst og sørvest endres ikke. Den nye region nord vil inneholde driftsområdene Trøndelag nord, Helgeland, Lofoten, Troms og Finnmark, inkludert vei og fjellsikring, og småanlegg. Regionen vil ledes fra Bodø av regiondirektør Arne Roald Larssen. Ny region nordvest vil bestå av driftsområdene Trøndelag sør, Romsdal/Nordmøre, Sunnmøre, Fjordane, Sogn og spesialproduksjon. Regionen vil ledes fra Leikanger av regiondirektør Kjell Næss. Den nye organiseringen trådte i kraft 1. desember. De personalmessige konsekvensene av endringene er små. - Dette er et tiltak for å bedre konkurranseevnen til Mesta Drift. Dagens region nord har for lavt omsetningsnivå til å ha egen regionsadministrasjon. Med færre regioner og lavere kostnader er vi bedre rustet til de kommende anbudene på nye funksjonskontrakter, sier Ingrid Tjøsvold. Adm. direktør Ingrid Tjøsvold. Region nordvest Region sørvest Region sørøst Region øst Region nord

7 12 Refleks 4 - Desember 2009 Refleks 4 - Desember Prosjektleder Sigurd Storøy. E39/ Kvivsvegen Vi vil være ferdig med tunneldrivingen et halvt år tidligere Til sammen 17,2 kilometer. Mestas parsell er 7,3 kilometer. Mesta skal bygge: Damfosstunnelen: Fyrdsbergtunnelen: Kalvatntunnelen: 170 m m m Boring og sprenging i dagen utføres av Mesta. Vei i dagen utføres av underentreprenøren K. A Aurstad. Mestas parsell Dobler farten Jordmasser m 3 Sprenging tre tunneler pfm 3 Sprenging dagsoner pfm 3 Betong seks portaler, fire tekniske bygg m 3 Drenering, overvann og stikkrenner m Vann- og frostsikring m 2 Bolter i tre tunneler stk Sprøytebetong fjellsikring m 3 Kontraktssum: 243 millioner kroner. Planlagt ferdigstillelse: 20. nov Kvivsvegen på grensa mellom Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal kan være ferdig et halvt år før fristen. - Vi setter på to borerigger og driver tunnelene dobbelt så raskt som planlagt, forteller prosjektleder Sigurd Storøy. Gaute B. Iversen gaute.iversen@mesta.no Parsellen Mesta Entreprenør vant anbudet på tidligere i høst, er en av flere parseller på den 17,2 kilometer lange Kvivsvegen. Mesta Entreprenørs parsell består av tre tunneler på til sammen nesten tre kilometer og en samlet lengde på 7,3 kilometer på E39 mellom Geitvika og Kalvatnog. - For en gangs skyld har vi faktisk ganske god tid på oss til å fullføre prosjektet, forteller prosjektleder Sigurd Storøy i Mesta Entreprenør. Rigging av kontorbrakker og boligbrakker er ikke ferdig ennå, Sikringskost men allerede er drivingen av de to lengste tunnelene i prosjektet, Fyrdsbergtunnelen på 1125 meter og Kalvatntunnelen på 1600 meter, godt i gang. To borerigger I framdriftsplanen hadde satt opp i forkant var det forutsatt å bruke én tunnelrigg på de tre tunnelene. - Vi har allerede satt inn to borerigger på prosjektet. Det g jør at vi vil være ferdig med tunneldrivingen et halvt år tidligere enn det som ble planlagt. Da vil også anlegget være ferdig mye tidligere, forteller Storøy. God mat skal ikke undervurderes for å skape trivsel på et anlegg. Torill Leira Bjøringsøy og Kari-Anne Bjørke sørger for maten både til mannskapet på Kvivsvegen og de som jobber med tunnelen Bjørke-Leira. De to kokkene er lokalt ansatte og har laget maten for Mesta siden byggingen med tunnelen Bjørke-Leira begynte. - Det er hyggelige folk som spiser ganske mye, så det blir store middager og store porsjoner, forteller de to. Mest populært er svinestek, kjøttkaker og stekt fisk. Men da Refleks er på besøk er det fiskeboller i hvit saus som står på menyen. - Fiskeboller er ikke så populært, så i dag er det ikke sikkert det blir spist opp, smiler de. Mesta Entreprenør kan spare mye på at anleggstiden blir kortere og at riggkostnadene blir lavere. Boligriggen de fleste arbeiderne bor på er den samme som brukes på tunnelprosjektet mellom Bjørke og Leira to mil unna. I tillegg skal det settes opp en kontorrigg og en boligrigg nærmere anlegget. - Vi er allerede godt i gang med Fyrdsbergstunnelen. Når vi har hatt g jennomslag på den, er det ikke mange meterne til den 170 meter lange Damfosstunnelen, sier Storøy. Kvikkleire En av de store utfordringene på Torill Leira Bjøringsøy og Kari-Anne Bjørke lager maten til arbeiderne på Kvivsvegen og tunnelen Bjørke-Leira. parsellen er et stort område med kvikkleire. I området som er 500 meter langt og går ti meter ut fra veien på hver side, må massene byttes ut. - Kvikkleire er skummelt og krever at vi jobber forsiktig. Vi har valgt å bytte ut alle massene for å få et stabilt grunnlag for veien, forteller Storøy. Alle massene som sprenges ut i tunnelene og i skjæringer langs veien, skal brukes som fyllmasse på andre deler av anlegget. Paddevandring Veiprosjektet har også en noe uvanlig utfordring ved Lisjevantet. Her holder én av Nord-Europas største paddebestander til. I løpet av én kveld er det talt mer enn 5000 padder som krysset veien i forbindelse med parring. - Byggherren og lokalsamfunnet er veldig opptatt av at vi ikke skader bestanden eller at parringen blir forstyret av anleggsarbeidet. Derfor må vi sørge for at veien forbi parringsområdet er ferdig før parringssesongen, sier Storøy. Det skal bygges sju paddetunneler under veien til paddene. Både ovenog nedenfor veien skal det bygges murer som g jør at paddene finner undergangene. - Det er veldig viktig for byggherren og lokale myndigheter at vi greier å komme g jennom perioden med paddeparring på en bra måte. Når parringen står på som heftigst, vil byggherren stille med mannskap som skal bære paddene over veien i bøtter slik at de ikke blir overkjørt, forteller han. Audun Kvingedal og Lars Christian Branstad i hytta på boreriggen i Fyrdsbergtunnelen. Gaute Eide jobber med å montere ventilasjon i Fyrdsbergtunnelen etter at den er drevet omtrent 50 meter inn i fjellet.

8 14 Refleks 4 - Desember 2009 Refleks 4 - Desember HMS-KORSET Skader oktober 2009 Den nye saltsprederen kan salte hele bredden på E6 i en kjøreretning i en runde. Bedre salting Mesta Drift har som mål å redusere saltmengden som brukes i vintervedlikeholdet på veiene Ingen skade Det skal oppnås ved: økt bruk av friksjonsmålinger redusert fraksjon på salt som g jør at saltet virker raskere økt måling av restsaltmengde på veien økt bruk av saltløsning og befuktet salt mindre bruk av tørrsalt Mesta Drifts nye saltbil kan holde følge med trafikken på E6 g jennom hovedinnfartsåren til Norge. - Når vi kan salte i 80 kilometer i timen, lager vi ikke lenger kø men følger trafikkbildet, sier Erik Brekkli, kontraktsleder i Mesta Drift SKADE MED FRAVÆR SKADET BEN OG ANKEL Mesta Drift Helgeland Region midt Skade: En Mesta-ansatt pådro seg skader i lår og ankel da vedkommende ble klemt fast av en steinhelle som løsnet og falt over vedkommende. Medarbeideren utførte arbeid med forlengelse av en stikkrenne på FV331 da uhellet inntraff. Det er ikke kjent hvorfor steinhellen løsnet og traff medarbeideren. Det er iverksatt granskning av uhellet SKADE UTEN FRAVÆR SKADET FOT Mesta Entreprenør Atlanterhavstunnelen Skade: Under arbeid med montering av skilt i tunnel tråkket en medarbeider på en stein som lå på asfalten. Vedkommende var til lege dagen etter. Det ble konstatert strekk i leddbånd og vedkommende fikk ordnet med alternativt arbeid SKADE UTEN FRAVÆR STØV PÅ ØYET Mesta Elektro Hovinmoen-Dal Skade: En Mesta-ansatt som holdt på med montering av armaturer i faunatak fikk betongstøv på øyet under arbeidet. Det ble brukt beskyttelsesbriller som fulgte med hjelmen, men de var ikke tette. Skade uten fravær Skade med fravær UE: SKADE MED FRAVÆR SKADE I HÅND OG FOT Mesta Drift Region sørvest Skade: En UE pådro seg brudd i håndledd og fot i forbindelse med at vedkommende veltet med en motorisert beltegående trillebår. Uhellet skjedde da trillebåren veltet framover og personen ramlet av plattformen. Vedkommende ble sykemeldt i 12 dager SKADE UTEN FRAVÆR SKADE I BEN Mesta Drift Region midt Skade: En voksen arbeidstaker pådrog seg skade i leggen i forbindelse med manuell pisksetting. Vedkommende skulle skjære av en brøytepisk da kniven glapp og gikk inn i leggen. Den Mesta-ansatte oppsøkte legen og fikk sydd såret SKADE MED FRAVÆR SKADET FINGER Mesta Drift Region sørøst Skade: I forbindelse med saging av plastrør glapp saga og traff en Mesta-ansatt over venstre tommel. Vedkommende fikk dermed et kutt og ble sykemeldt i seks dager SKADE UTEN FRAVÆR SKADET HÅND Mesta Entreprenør Tunnel Skade: En Mesta-ansatt fikk en ståltråd inn i hånden i forbindelse med løfting av en borhammer. Ståltråden stakk ut fra en slitt pakning på hammeren. Salting i 80 Med ny saltspreder skal E6 g jennom Østfold saltes raskere og bedre denne vinteren. - Vi kan doble hastigheten når vi legger saltløsning, forteller kontraktsleder Erik Brekkli. Gaute B. Iversen gaute.iversen@mesta.no Nå skal ikke lenger salting av hovedfartsåren inn i Norge sinke trafikken. En vanlig saltbil kan holde en toppfart på kilometer i timen. Med den nye saltsprederen Mesta Drift har kjøpt inn, kan veien sprøytes med saltløsning i 80 kilometer i timen. - Nå kan vi følge trafikkbildet på E6 i stedet for å skape kø. Vi rekker over større områder på kortere tid, og skaper færre farlige situasjoner på motorveien, sier Erik Brekkli i Sarpsborg i Region øst i Mesta Drift. Med full tank kan bilen salte hele E6-strekningen Mesta Drift har funksjonskontrakt på, fra svenskegrensen til grensen mellom Akershus og Østfold. Saltsprederen kan også salte hele veibredden opptil tre felt i en runde. - Denne bilen er så stor og har så stor kapasitet at den ikke kan kjøres på de mindre veiene i området. Derfor vil den kun gå på E6 i hele vinter, forteller kontraktslederen. Mindre salt Innkjøpet av den nye saltsprederen er et av flere ledd i arbeidet med å redusere saltmengden som brukes i vintervedlikeholdet. Mesta Drift skal i år også benytte salt av mindre fraksjoner enn tidligere år. Dette g jør at saltet legger seg Soper rent bedre på veien og begynner å virke raskere. - Saltoppløsning og befuktet salt blir i større grad liggende ig jen på veien. Dermed kan vi redusere mengden salt sammenlignet med tørt salt, sier Brekkli. I vinter skal oppfølgingen og kontrollen av vintervedlikeholdet intensiveres. Blant annet skal distriktet i større grad bruke målinger i forkant av tiltak. - Vi vil ha en bil som måler friksjon, temperatur på veien og duggpunkt ute på veien hele tiden. I vinter skal vi også i større grad g jøre punktmålinger av saltmengden for å sørge for at vi salter riktigere, forteller driftssjef Jon Terje Julsen. Større sideskjær I tillegg til ny saltspreder er bilen også utstyrt med et nytt sideskjær. Det nye skjæret g jør at bilen kan maksimalt brøyte 5,7 meter bredt, mot tidligere 4,5 meter - Sideskjæret g jør at vi kan ta mer av veien med færre biler noe som g jør hele brøyteprosessen mer effektiv og miljøvennlig, forteller Julsen. Sammen med skal Mesta Drift prøve ut en såkalt sweeper for å redusere behovet for salt. Ny HR-sjef i Mesta Asfalt Janne Lindström er blitt HR-sjef i Mesta Asfalt. Janne kom fra stilling som HR-rådgiver i Mesta Entreprenør. - Dette er vi veldig godt fornøyd med. Janne har lang og bred erfaring innen HR-feltet. Hun kjenner selskapet og virksomheten godt fra før, og vi vil ha veldig stor nytte av hennes kompetanse framover, sier adm. direktør Nils Petter Vegsund i Mesta Asfalt. Janne Lindström, ny HR-sjef i Mesta Asfalt. Sweeperen brukes vanligvis på flyplasser og børster snøen vekk fra veien før den sprøytes med saltlake. Gaute B. Iversen gaute.iversen@mesta.no En av rodene i Mesta Drifts funksjonskontrakt på E39/136 går forbi Brusdalsvannet. Vannet er drikkevannskilde for Ålesund kommune. Derfor er det et ønske om å redusere saltingen i området. - Vi forsøker nå en sweeper som børster veien ren i stedet for å salte den bar, forteller Ole Christian Drabløs, driftssjef i Mesta Drift på Sunnmøre. Sweeperen er et slep med slapseskjær som først som tar vekk mesteparten av snøen på veien. Deretter kommer en kraftig børste som feier resten av snøen vekk og bakerst en spreder som sprøyter saltlake på veien. - Ved å børste veien før vi salter, kan vi redusere saltmengden betraktelig. Det er viktig i nærheten av sårbare områder som en drikkevannskilde, forteller Drabløs. Gode erfaringer Prøveprosjektet er beskrevet i funksjonskontrakten og er en del av s SaltSMARTprogram. - Så langt er erfaringene våre med sweeperen veldig gode. Vi er spent på hvordan det fungerer når det kommer mer snø og hvor godt den fungerer hvis det rekker å danne seg en såle på veien, sier Drabløs. Sweeperen er av samme type som brukes for å holde rullebanen ren på flyplasser rundt om i landet.

9 16 Refleks 4 - Desember 2009 Refleks 4 - Desember Ny giv på E6 Snuoperasjonen på Hovinmoen-Dal Da Mesta tok det første spadetaket på Hovinmoen Dal i desember 2007 skulle prosjektet g jennomføres som beste praksis og sette standarden for framtidige prosjekt i Mesta. Slik gikk det ikke. fra byggherren og bedret kommunikasjonen. Skiftordningen øker produksjonen med 40 prosent per maskin... Dal-Boksrud 515 millioner kroner i kontraktssum 11 kilometer ny firefelts motorvei 16 konstruksjoner skal bygges 845 meter lokalvei skal legges om 11 broer skal bygges i betong 5 broer skal bygges i tre 1 rasteplass skal anlegges Signalene om at det gikk feil vei på utbyggingen av E6 mellom Hovinmoen og Dal, kom tidlig. De økonomiske prognosene pekte i gal retning og framdriftsplanen holdt ikke. To ganger ble arbeidet stanset av Arbeidstilsynet på grunn av dårlig sikkerhet. I tillegg skjedde det også et svært alvorlig sprengningsuhell, heldigvis uten personskade. Mesta klarte heller ikke å tilfredsstille byggherrens krav i forhold til den kompliserte trafikkavviklingen. På toppen førte dårlige avklaringer og dokumentasjon av tilleggsarbeider til mye diskusjon med byggherren. Ny prosjektledelse Samtidig som byggherren g jorde endringer i prosjektledelsen skiftet også Mesta prosjektleder. I januar 2009 tok Stein Wegar Rennemo over som prosjektleder. Rennemo kjente prosjektet godt fra tidligere. - Det første jeg g jorde var å justere rollen som prosjektleder. Jeg ønsket å være synlig i linjen og snakke mye med folkene mine, sier Rennemo. Rennemo brukte derfor mye tid ute på anlegget. Der så han selv hva som fungerte og hva som ikke fungerte. - Blant annet ble økonomien bedre da vi fant uoverensstemmelser mellom det som ble produsert og det vi fakturerte. En masseberegningsfeil i kontrakten medførte at vi jobbet både urasjonelt og mer enn avtalt. Det ga dårlig økonomi og framdrift, sier Rennemo. Produktiviteten økte også fordi organisasjonen fikk ro til å jobbe. Rennemo tok seg av alle henvendelser Oppmerksomhet på sikkerhet Både arbeidsstoppene og sprengingsuhellet g jorde at prosjektet fikk en vekker i forhold til HMS. - Etter dette fikk HMS større oppmerksomhet. Denne bevisstheten har vi tatt med inn i det nye prosjektet på E6, sier Rennemo. Rennemo tok også tak i og sørget for at trafikkavviklingen tilfredsstilte byggherrens krav. Mot slutten av prosjektet begynte ting å gå bedre på Hovinmoen- Dal. Tapet ble betydelig redusert i forhold til prognosene på slutten av Forholdet til byggherren ble også bedret og stemningen blant prosjektdeltagerne var positiv. Hovinmoen-Dal 220 personer hvorav 140 fra Mesta 70 maskiner 1 million m 3 masse er flyttet 100 kummer er nedsatt meter rør i grøfter meter rekkverk meter viltg jerder meter trekkrør til kabler 9 betongbroer 2 faunapassasjer Foto: Mats Øieren Erfaringene fra prosjektet Hovinmoen-Dal skal sørge for at den nye parsellen fra Dal til Boksrud ikke kjører i grøfta. Foto: Mats Øieren En imponerende sluttspurt reddet prosjektet på Hovinmoen-Dal Vannsikringsanlegg til 50 millioner kroner Prosjektet levert ihh til plan Mats Øieren mats.øieren@mesta.no På Hovinmoen-Dal startet prosjektet med å ikke følge planene. Dermed gikk det raskt veldig galt. Da arbeidene på den nye parsellen Dal-Boksrud startet ble denne lærdommen brukt for å komme riktig i gang. Dal-Boksrud startet som planlagt, og slik skal det også fortsette. - Ledelsen i selskapet har gitt oss de nødvendige ressursene og rammene for å sette oss i stand til å g jøre jobben vår. Resten er opp til oss og jeg er sikker på at vi skal klare dette med dette teamet, sier Stein Wegar Rennemo. Prosjektledelsen og medarbeiderne er på plass. De aller fleste har viktig erfaring fra det forrige E6-prosjektet og mye av ressursene er tatt med videre. Mesta Entreprenør startet arbeidet i begynnelsen av november og allerede etter to uker ble den første salven avfyrt. Prosjektet har en verdi på 515 millioner kroner. Trivsel og resultater Alle som skal jobbe i prosjektet har fått nødvendig informasjon i forkant. De vet når de skal møte og de vet hva de skal g jøre. - Når medarbeiderne møter opp skal jobben igangsettes så tidlig som mulig. Alle skal vite hva de skal g jøre, hva de skal ha med seg, når og hvor de skal møte og hvem de skal jobbe sammen med, sier Rennemo. For å få mest mulig rasjonell drift i prosjektet skal det jobbes skift med 12-9 syklus for de aller fleste. - Dette gir både økt produksjon og lavere kostnad. Denne skiftordningen øker produksjonen med 40 prosent per maskin. Det jobbes 10,5 time i døgnet antall reiser reduseres. Dette er viktig for økonomien. Jeg er veldig glad for at de ansatte og deres organisasjoner er positive til dette, sier Rennemo. Til g jeng jeld skal medarbeiderne i prosjektet ha det godt på jobben og en hyggelig og meningsfylt fritid. Det er lagt ekstra vekt på å skape trivsel. Kostøret er økt og TV-en har de riktige sportskanalene for de som vil følge med. - Trivsel er viktig og vi får ig jen for dette flere ganger. Dessuten handler det om at vi bryr oss om medarbeiderne, sier Rennemo. Godt i gang Langs den 11 kilometer lange strekningen fra Dal til Boksrud pågår det arbeid flere steder. Produksjonen når toppen i januar neste år, men allerede er det stor aktivitet i hele anleggsområdet. På Ormlia er det satt opp en ny rigg for anleggsledelsen, Vegvesenet og for underentreprenører. Her skal det også etableres mobilt asfalt- og knuseverk. - Alt tilslaget skal produseres i det mobile verket ved riggen. Vi skal også produsere om lag 50 prosent av asfalten med masse fra dette anlegget, noe som vil gi god økonomi for oss, sier Rennemo. Hverdagen består av mange utfordringer. Det er derfor viktig å ha god oversikt over alle alternativer i de ulike situasjonene som oppstår. Organisasjonen er forberedt på at uforutsette ting skjer og må leve med denne uforutsigbarheten. - Det er ikke gitt noen å vite alt 100 prosent. Utfordringen ligger i å leve med uforutsigbarheten og å ta raske beslutninger. Det er lov å g jøre feil, men det er ikke lov å ikke g jøre noe, sier han. Rennemo forlanger at folk er aktive i å søke informasjon for å få jobben g jort. - Jeg godtar ikke at folk setter seg ned for å vente på at ting skal skje. Jeg godtar heller ikke slurv. Heldigvis er ikke medarbeiderne mine slik. Alle tar tak og finner løsninger. Alle vet at det er oss selv som driver prosjektet fram sammen, fortsetter han. God stemning Det er god stemning i det travle prosjekthovedkvarteret i Lethohallen på Dal. Innerst i lokalet eller Rennemo distrikt som medarbeiderne kaller det - er kontordøren til prosjektlederen alltid åpen. Ute i linjen hersker en positiv og lett stemning preget av forventinger. Medarbeiderne ønsker å vise at det som nå skal leveres blir veldig bra. - Vi har en fin tone i prosjektet og vi har en god dialog med byggherren. Dette er forhold som er opparbeidet over tid og baserer seg på g jensidig tillit. Vi er to parter med to ulike roller og ett felles mål. Det er viktig å huske, sier Rennemo. Prosjektleder Stein Wegar Rennemo er mye ute i linjen på anlegget. Foto: Mats Øieren

10 18 Refleks 4 - Desember 2009 Refleks 4 - Desember HMS-KORSET Skader november SKADE MED FRAVÆR SKADET HÅND Mesta Drift Fjellsikring Region sørøst Skade: I forbindelse med endeforankring av bolter kilte en av boltene seg fast. Operatøren som var en innleid arbeidstaker fikk dermed påført hånden et slag med trekkeren før vedkommende fikk stoppet denne SKADE MED FRAVÆR SKADET FOT Mesta Drift Region midt Skade: I forbindelse med demontering og snuoperasjon av en boremaskin på Tamrock falt maskinen ned og traff den Mesta-ansatte på foten. Vedkommende ble fraværende fra jobb i åtte dager SKADE MED FRAVÆR FORSTUET BEN Mesta Drift Region sørvest Skade: En Mesta-medarbeider ble skadet på vei hjem fra jobb. Vedkommende kjørte på en betongkantsten som lå i veien og fikk skrens på bilen slik at denne kjørte ned en skråning og traff et tre. Personen fikk forstuing i benet og ble sykmeldt i ni dager SKADE UTEN FRAVÆR BRANNSKADE Mesta Entreprenør Ravnkloløpet bru Skade: En Mesta-ansatt fikk i forbindelse med bruk av skjærebrenner brannskader på håndleddet. Skaden skjedde da det avkappede jernet ble sittende fast og vedkommende fikk armen inn i flammene SKADE MED FRAVÆR SKADE I SKULDER Mesta Drift region nordvest Skade: En Mesta-ansatt fikk strekkskade i skulderen i forbindelse med fjellsikring da en stein falt ned og traff tauet til vedkommende. Uhellet skjedde da det skulle vippes løs en stein og medarbeideren var ikke klar over at tauet til sikringen kunne komme til å bli truffet. Personen ble sykmeldt i åtte dager Ingen skade Oppstart for Shell i Ålesund Skade uten fravær Skade med fravær På oppdrag for A/S Norske Shell har Mesta Entreprenør startet arbeidet med sikring av tankanlegget på Larsgården ved Ålesund. Kontrakten har en verdi på 36 millioner kroner. I utgangspunket var kontrakten på 16 millioner kroner, men omfanget har økt betydelig som følge av omprosjekteringer av opprinnelige løsninger. - Vi planlegger med 16 Mesta-ansatte på prosjektet som skal ferdigstilles i november neste år, sier prosjektleder i Mesta Entreprenør Gunnar Aavik. A/S Norske Shell legger stor vekt på HMS-arbeidet i dette prosjektet. I forbindelse med tildelingen av oppdraget ble det g jennomført en revisjon av HMS-systemet til Mesta Entreprenør. Fra venstre daglig leder Arne Jakobsen i Blåfall, adm. dir i Mesta Drift Ingrid T. Tjøsvold, utbyggingssjef i Blåfall Åsmund Ellingsen og regiondirektør Morten Strøm i Mesta Drift signerte samarbeidskontrakten mellom Mesta Drift og Blåfall. Større i småkraft Blåfall as og Mesta Drift as har inngått en nasjonal samarbeidsavtale om utbygging av småkraftverk. Erik Riste erik.riste@mesta.no Avtalen mellom Mesta Drift og Blåfall ble underskrevet 19. november i forbindelse med at Mesta Drift avholdt småkraftsamling i Bergen. Det vil bli inngått prosjektspesifikke avtaler framover og det er nå dialog om konkrete prosjekter. Spiren til samarbeidet ble sådd da Blåfall kom inn på eiersiden i Stølsdalselva kraftverk som Mesta ferdigstiller i disse dager. - Samarbeidet med Blåfall er et ledd i vår satsing på småkraft. Vi bygger nå opp kompetanse på småkraftutbygging over hele landet. Fram til nå er det på Vestlandet vi har mest erfaring knyttet til slike prosjekt. I forlengelsen av dette har vi etablert et team med anleggsledere fra hele landet, der kompetanse og erfaringsoverføring skal sikre at Mesta posisjonerer seg som ledende aktør i bransjen, sier regiondirektør Morten Strøm i Mesta Drift. Samarbeidsavtalen med Blåfall innebærer ingen eksklusivitet. Mesta vil også bygge ut prosjekter for andre aktører, på samme måte som Blåfall også vil engasjere andre entreprenører. Småkraft Småskala vannkraftverk omfatter mikrokraftverk (< 100 kw), minikraftverk ( kw) og småkraftverk (1-10 MW). Småkraftverk bygges ofte ut av private grunneiere Utbygging av småkraftverk skjøt fart rundt årtusenskiftet på grunn av endringer i rammebetingelsene Seriøs aktør - For Blåfall er det avg jørende at Mesta er en seriøs aktør med erfaring og kompetanse som sikrer gode prosjekter. Mesta kan mobilisere ressurser slik at Blåfall kommer raskt i gang med prosjekter. Tidsfaktoren er ofte kritisk i slike prosjekter. Tanken er også at Mesta kommer tidlig inn i prosjektene og kan komme med innspill og løsninger ut ifra erfaringer fra tilsvarende prosjekt, sier Åsmund Ellingsen, utbyggingssjef i Blåfall. - At Blåfall står fram som en seriøs aktør med gode grunnverdier som stemmer overens med våre verdier er viktig for samarbeidet. Samtidig er avtalen med Blåfall et fint utgangspunkt for Mesta Drift sin satsing på småkraft. For Mesta vil det være en fordel å bli involvert på et tidlig tidspunkt samt det å ha en samarbeidspartner med flere spennende prosjekter i sin portefølje. Blåfall vet hva vi er gode for og vi vet hva Blåfall står for. Med prosjektet i Stølsdalselva har vi etablert et godt samarbeid som vi vil videreføre i kommende prosjekter, sier Strøm. - Vi ser fram til samarbeidet med Mesta og lokale grunneiere, og å bidra til økt lokal verdiskapning, sier Ellingsen. Blåfall Etablert i 2006 med hovedkontor på Lysaker Nasjonal aktør med flere spennende prosjekter i sin portefølje Ansatte som har omfattende erfaring fra planlegging og utbygging av vannkraftanlegg Foto: Randi Ystanes Foto: Terje Solberg Ørjan Hultgreen, Steinar Heggli og Roger Johansen gir sin mangeårige kollega de beste skussmål. Per Otto Horven kan se tilbake på 40 år som veiarbeider. Feiret Horvens 40 år 1. desember 1969 startet Per Otto Horven som veiarbeider. Terje Solberg 62-åringen har ingen umiddelbare planer om å gå av med pensjon. Han tar en dag av gangen og ser tilbake på to gode arbeidsgivere. Fra 2003 var det Mesta som tok over arbeidsgiveransvaret for mange av s ansatte både i Ytre Namdal og over det ganske land. - Jeg startet på anlegg i Gjersvika i Røyrvik som maskinfører. Senere ble det på brua over Sanddøla i Grong og etter det på Kystriksvegen før jeg ble stasjonert på Kolvereid vegstasjon i Jeg har ikke noe å utsette på Meld deg inn i Mestas pensjonistforening Navn: Adresse: Ja, jeg ønsker å bli medlem i Mestas pensjonistforening. Fødselsdato: E-post: Medlemsavgiften er 125 kroner i året. Mobiltelefon: Klipp ut kupongen, putt den i en konvolutt og send den til: Mesta Pensjonistforening, Postboks 667, 1503 Moss Innmelding kan også g jøres per e-post til olav.lien@loqal.no eller per sms til mob.nr.: verken eller Mesta som arbeidsgiver, men det ble en annen måte å tenke og jobbe på etter at vi ble overført til Mesta, sier Horven. Tirsdag var gode kolleger samlet på vegstasjonen for å markere Horvens 40 års-dag. Han har de senere årene hatt ansvaret for den daglige driften av funksjonskontrakten Mesta har med. - Vi ønsket å g jøre litt stas på en god kollega i dag. Det har Per Otto fortjent, sier Steinar Heggli, kontraktsleder i Mesta Drift i Ytre Namdal. Gjengitt med tillatelse fra Trønder-Avisa. Endringer i utbetaling av reiseregninger Fra 1. januar 2010 må alle bilag til reiseregningen være mottatt av lønnsteamet før det blir foretatt utbetalinger. - Dette er en innskjerping av g jeldene rutiner, sier assisterende konsernregnskapssjef Terje Lundeberg i Mesta Konsern. Mats Øieren mats.øieren@mesta.no Regelverket tilsier at det kun er reiseregninger som er mottatt med originale bilag som kan utbetales uten at det innberettes som lønn. Samtidig er det krav om at reiseregningene skal foreligge på papir med den ansattes underskrift. Elektronisk signatur er ikke godkjent. Til nå, er det av praktiske årsaker Reiseregninger utbetalt reiseregninger etter godkjenning fra leder. Dette er g jort uavhengig av om papirkopi med bilag er mottatt av lønnsteamet på administrasjonssenteret. Administrasjonssenter har i ettertid måttet fulgt opp og purret på at riktig dokumentasjon blir sendt inn. - Dette er naturligvis unødig og tidkrevende. Denne praksisen blir det nå slutt på, sier Lundberg. Mesta as er Norges største entreprenørkonsern innen bygging, drift og vedlikehold av vei, og hadde i 2007 en omsetning på 5,8 mrd kroner. Mesta har virksomhet over hele landet, hovedkontor på Lysaker og har om lag ansatte. Mesta er organisert som konsern med datterselskapene Fra og med 1. Mesta januar.2010 Entreprenør g jelder as, Mesta følgende: Drift as, Mesta Eiendom as, Mesta Elektro as, Mesta Asfalt as, Mesta Stein as, Mesta Verksted as og Geo Survey as. Det foretas ingen utbetalinger av reiseregninger eller kjørebok før papirkopi foreligger hos lønnsteamet. Reiseregninger skal skrives umiddelbart etter reisen. Papirkopi skal sendes inn umiddelbart etter at regningen er registrert i CurrentTime. Nye frister for innlevering av papirkopi til lønnsteamet blir den 25. i måneden, for utbetaling den 12. i måneden etter. Dersom den 25. er en helligdag, lørdag eller søndag, er fristen siste virkedag før den 25. For sent innkommende reiseregninger blir liggende over til neste utbetaling. Skjemaet skal signeres av den som skal motta utbetalingen. Dersom andre registrerer reiseregning eller kjørebok skal skjemaet Mesta allikevel as er Norges signeres største av entreprenørkonsern den som skal motta innen utbetalingen. bygging, drift og vedlikehold av vei, Mesta as er Norges største entreprenørkonsern innen bygging, drift og vedlikehold av vei, og hadde 2007 en omsetning på 5,8 mrd kroner. Mesta har virksomhet over hele landet, og hadde i 2007 en omsetning på 5,8 mrd kroner. Mesta har virksomhet over hele landet, hovedkontor på Lysaker og har om lag 900 ansatte. Mesta er organisert som konsern med Mesta hovedkontor as er Norges på Lysaker største og entreprenørkonsern har om lag innen ansatte. bygging, Mesta drift er og organisert vedlikehold som av vei, konsern med datterselskapene Mesta Entreprenør as, Mesta Drift as, Mesta Eiendom as, Mesta Elektro og datterselskapene hadde i 2007 en omsetning Mesta Entreprenør på 5,8 mrd kroner. as, Mesta Drift har virksomhet as, Mesta over Eiendom hele landet, as, Mesta Elektro as, Mesta Asfalt as, Mesta Stein as, Mesta Verksted as og Geo Survey as. hovedkontor as, Mesta Asfalt på Lysaker as, Mesta og har om Stein lag 2 as, 900 Mesta ansatte. Verksted Mesta er as organisert og Geo Survey som konsern as. med datterselskapene Mesta Entreprenør as, Mesta Drift as, Mesta Eiendom as, Mesta Elektro as, Mesta Asfalt as, Mesta Stein as, Mesta Verksted as og Geo Survey as. Ledige stillinger Stillingsbetegnelse Avdeling/firma Søknadsfrist Fagarbeider Mesta Verksted as Snarest Fagarbeider, Kristiansand Mesta Verksted as Snarest Fagarbeider, Verks.Rådal Mesta Verksted as Snarest Controller Mesta Asfalt as Fagarbeider, reg. Sørvest Mesta Drift as Elektriker, Nordfjordeid Mesta Elektro as Eiendomsforvalt. Bergen Mesta Eiendom as

11 20 Refleks 4 - Desember 2009 Sistesiden Mestaklubben til Sør-Afrika Etter at Mestaklubben var i Kina mai 2009 har klubben fått flere forespørsler fra fornøyde deltagere om å arrangere én tur til. Neste år arrangerer derfor Mestaklubbben tur til Sør-Afrika med luksus-safari fra oktober. Påmeldingen starter 3. januar og det er først til mølla som g jelder. For mer informasjon: se Mestaklubbens sider, eller kontakt Cecilie Berger-Olsen på telefon: , e-post: cecilie.berger-olsen@mesta.no. Påmeldingsfrist 31. januar Foto: Mesta Meld deg inn i Mestaklubben! Du kan melde deg inn i Mestaklubben ved å sende e-post til mestaklubben@mesta.no. For mer informasjon se Mestaklubbens sider på intranettet. Ferie på Kreta? Mestaklubben tilbyr også i år medlemmene å leie leilighet på Kreta. Påmelding fra 3. januar til Cecilie Berger-Olsen, e-post: cecilie.bergerolsen@mesta.no, eller mobil Pensjonistforeningens medlemmer i Mestaklubben Pensjonistklubbens medlemmer får nå har mulighet til å bli medlemmer i Mestaklubben. Kontakt leder av pensjonistforeningen Olav Lien. Mestadagene 2010 Vi g jentar suksessen og arrangerer Mestadagene september 2010 for Mestaklubbens medlemmer. Sett av helgen allerede nå! Mer informasjon om hvor og hva kommer i posten. Vinnere av Mestaskapet: Følgende har vunnet Mestaskapet siden forrige Refleks: September - Kjell Sæterhaug - Mesta Eiendom Oktober - Eva Anita Kvalberg - Mesta Asfalt November - Geir Nilsen - Mesta Drift Hvilken vei er dette? Denne fossen ligger langs en av våre stamveier. Fossen er kåret til verdens vakreste foss. Følger du veien videre kommer du til en høyfjellsovergang hvor Mesta har funksjonskontrakt. Hvor er vi? I forrige nummer var vi på Steinsletta på E16 i Hole kommune ved Hønefoss. Torill Oline Søbye Madsen, regnskapsmedarbeider i Moss, var en av dem som hadde riktig svar. Hun får en premie i posten. DEN GODE VEIHISTORIEN Sigurd Storøy, prosjektleder i Mesta Entreprenør Tunnel forteller: På midten av 80-tallet bygde vi en tunnel på sørsiden av Sognefjorden. Der var det en liten bygd som hadde ventet på veiutløsning i mange år så vi var svært velkomne. Gjennomslaget på tunnelen var planlagt til en fredag, med ordfører og andre prominente g jester tilstede. Den siste salven før g jennomslaget lagde imidlertid et hull i tunneltaket ut i friluft. Mens utlastingen pågikk ble det etter hvert mye aktivitet rundt hullet på utsiden av tunneltaket. Plutselig ble et melkespann med øl TAKK for oppmerksomheten Jeg vil takke arbeidskolleger og Mesta Entreprenør for oppmerksomheten på min 60-årsdag. Hilsen Magne Trengereid Mesta Entreprenør Tusen takk for oppmerksomheten i anledning 40-års ansettelse i bedriften. Hilsen Arild Fagerås, Mesta Drift firt ned i tunnelen og etter hvert kom den ene utålmodige innbyggeren etter den andre ned g jennom hullet. Noen med bena først og andre med hodet først. Til slutt måtte tunnelarbeiderne ta hånd om halve bygda og et melkespann med øl inne i tunnelen. Det hører med til historien at alle de frammøtte ble fulgt ut av tunnelen på en sikker og god måte før de g jøv løs på ølet. Storøy utfordrer Sven Oen til å fortelle en av sine mange fornøyelige historier neste gang. Jeg vil med dette takke Mesta Entreprenør Tunnel og arbeidskolleger for gavekort og oppmerksomheten i anledning av min 60-årsdag. Hilsen Bjarne Mikkal Skarsbø Mesta Entreprenør I FOKUS Reidulf Broderstad, prosjektleder på Ryaforbindelsen Aktuell med: Tar ig jen ettslep - Dårlig fjell skapte forsinkelser i drivingen av den meter lange tunnelen under Rystraumen. For å ta ig jen forsinkelsene ble takten økt. Hvordan går det på Ryaforbindelsen nå? - Det går veldig bra. Inndriften var 77,4 meter i snitt per uke i november og det er vi veldig fornøyd med. Vi er kommet meter inn i fjellet og er nå på det laveste punktet. Etter jul begynner vi på stigningen ut av tunnelen. - Har dere tatt ig jen forsinkelsene? - Vi har tatt ig jen det meste av forsinkelsene og antatt g jennomslag er i uke 19 neste år. Vi ser nå på mulighetene for å starte på betongarbeidene tidligere enn planlagt. - Hvilke tiltak er g jort? - Den største endringen vi g jorde var å gå over til rotasjon og øke skiftene fra tre til fire. Det er døgnkontinuerlig drift fra mandag til torsdag og medarbeiderne trives med denne skiftordningen. -Hva er fokuset akkurat nå? - Det er fullt fokus på å holde fremdriften som planlagt samt å få ned kostnadene. Vi holder nå på med den videre planleggingen etter g jennomslaget. Det siste skiftet går av 20. desember og arbeidet starter opp ig jen 4. januar neste år.