L O K A L L A G S H Å N D B O K A 2014/2015

Transkript

1 LOKALLAGSHÅNDBOKA 2014/2015

2 INNHOLD Kontaktinfo Veien til det perfekte lokallag Politiske hovedtema Barn på flukt Helse og utvikling Handel og fred Demokrati og deltakelse Politisk påvirkning Det politiske system i Norge? Hvordan drive med lobbyisme Underskrifter Samarbeid Profileringssider Hvordan bruke media som verktøy Tradisjonelle medier Leserinnlegg Sosiale medier Hvordan drive lokallag? Innkalling til møter Årsmøte Overlapping Tillatelse til stand Tips til stand Hvordan lage banner? Konsert Temakveld og debatt Foredrag Verving Press sin oppbygning Ordliste Økonomi 2

3 VELKOMMEN TIL LOKALLAGSHÅNDBOKEN Gratulerer som lokallag i Press! Barns rettigheter brytes hver eneste dag. Dette jobber Press med å endre! Press er den eneste ungdomsorganisasjonen i Norge som arbeider spesielt for barns rettigheter, og våre lokallag er det viktigste leddet i dette arbeidet. Det er lokallagene som møter mennesker, som endrer holdninger og som endrer politikken som angår barn lokalt. Å være aktiv i et lokallag i Press er noe av det fineste som finnes. Man får møte mye spennende mennesker, gjennomføre fantastiske aktiviteter, men først og fremst, jobbe for en verden der barns rettigheter er innfridd. Men det å være i et lokallag kan også by på utfordringer. For hvordan arrangerer man en konsert? Hvordan får man folk til å møte opp på lokallagsmøter? Og hvordan kan man egentlig lage sin egen kampanje? I denne lokallagshåndboka har vi prøvd å svare på noen av de spørsmålene. Om du skulle lure på noe som ikke står i lokallagshåndboka, ikke nøl med å ta kontakt. Vi er mange som er veldig villige til å hjelpe! Vi håper dere setter pris på Lokallagshåndboka, og at det blir et år med masse lokallagsaktivitet! Hilsen Press Sentralstyre 3

4 KONTAKTINFORMASJON: LANDSSTYRET: REGION NORD: Erika Ovesen Tlf: Mail: Tobias Hauan: Tlf: Mail: REGION MIDT: Margrete Katanasho Tlf: Mail: Bendik Østvik Tlf: Mail: REGION VEST: Ole Mikal Kjepso Tlf: Mail: Markus Brudvik Tlf: Mail: REGION SØR: Sara Gagne Knudsen Tlf: Mail: Karla Ausland-Bjerkely Tlf: Mail: SENTRALSTYRET: Elfi Thrane Bemelmans Tlf: Mail: Barn på flukt Region midt og sør Vinterseminaret Susanna Strand Tlf: Mail: Helse og utvikling Region nord Landsmøte Sindre Taxt Måge Tlf: Mail: Handel og fred Region vest Sommerleir Helene A. Thuen Tlf: Mail: Demokrati og deltakelse Foredragsskolering Sommerleir LEDERTEAM: Andrea Sjøvoll Tlf: Mail: Anne Helene Hauge Tlf: Mail: Region øst ANSATTE: Daglig leder: Cathrine H. Salvesen Tlf: Mail: Informasjonssekretær: Marianne Håheim Tlf: Mail: Medlemssekretær: Mathias B. Malmgren Tlf: Mail: NOMINASJONS- KOMITEEN: KONTROLLKOMITEEN: 4 REGION ØST: Leif-Erik Sørensen Tlf: Mail: Linn Skyum Tlf: Mail: Vet du ikke hvem du skal snakke med? Send mail med din hendvendelse til eller ring , så finner vi riktig person til deg.

5 VEIEN TIL DET PERFEKTE LOKALLAGET - HVORDAN BRUKE LOKALLAGSHÅNDBOKA? Alle veier fører til Rom sa man i gamle dager. På mange måter kan man si det samme om hvordan man skaper det perfekte lokallag også. Mulighetene er mange, og alle lokallag gjør ting litt forskjellig. Men en ting en sikkert, den beste veibeskrivelsen holder du i handa nå! I Lokallagshåndboka finner du alt fra tips og triks til aktiviteter, grunnskolering i lobbyarbeid, verveskole og tidenes beste «how to». Lurer du på hvordan man får standtillatelse? Svaret finner du her! Lurer du på hvordan man skal holde konstruktive lokallagsmøter? Svaret finner du her! Lurer du på hvordan du skal få til et samarbeid med andre organisasjoner? Ja, du gjettet riktig, svaret finner du i Lokallagshåndboka. Lokallagshåndboka er bygget opp slik at dere i lokallaget lett skal finne det dere leter etter. Man går gjennom alle de politiske hovedtemaene og forslag til aktiviteter på dem. Du kan finne hvordan lokallaget kan bruke media til å få oppmerksomhet. Eller hva det faktisk er å være et lokallag og om hvordan dere skal finne fram i den politiske jungelen av kommuner, fylkeskommuner og Storting. Man trenger ikke lese gjennom hele boka hver gang man lurer på noe. Bare slå opp på den delen dere har spørsmål om. Sannsynligheten for at dere finner svaret på det dere lurer på, er stor. Finner dere likevel ikke det dere lurer på? Ta kontakt med landsstyrerepresentanten din eller Press-kontoret! Kryss av underveis Lokallagshåndboka er full av slike avkrysningspunkter. Dette gjør det lett for dere i lokallaget å se hva dere har gjort, og hva som skal gjøres. Hele lokallagshåndboka er basert på virksomhetsplanen som ble vedtatt på Press sitt landsmøte. Dette er en plan som sier noe om hva vi ønsker å gjøre det neste året. Når lokallaget har gjennomført en aktivitet i lokallagshåndboka kan man enkelt sette et kryss. Hva er vel bedre enn å krysse ut en ting i «to do»-lista? Heder og ære venter det lokallaget som innen sommeren har krysset av alle boksene! I løpet av et år vil det komme aktiviteter eller kampanjer fra Sentralstyret som vi forventer at lokallagene gjennomfører. Mer informasjon om en evt. nasjonal kampanje vil bli sendt til dere i god tid før det skal skje, men det er viktig at dere er forberedt og at dere planlegger og gjennomfører godt. Les og nyt Lokallagshåndboka, og sett i gang med arbeidet for å innfri barns rettigheter! 5

6 POLITISKE HOVEDTEMA LOKALLAG SKAL: GJENNOMFØRE MINST EN AKTIVITET PÅ HVERT AV HOVEDTEMAENE FINNE LOKALE VINKLINGER PÅ DE FIRE HOVEDTEMAENE TA OPP INFOSKRIV O.L FRA UTVALGENE PÅ MØTENE AKTIVT OPPSØKE OG INNHENTE KUNNSKAP PÅ HOVEDTEMAENE Press jobber for barns rettigheter innenfor flere områder. Når barns rettigheter blir brutt, skal Press si i fra. Press har fire politiske hovedtema som vi setter ekstra mye fokus på og jobber kontinuerlig med. De fire hovedtemaene til Press er: Barn på flukt Helse og utvikling Handel og fred Demokrati og deltakelse Innenfor disse temane har Press stor kompetanse, mange foredrag, og ikke minst mengder med politiske krav. Hvert hovedtema har også et eget utvalg på mellom 3 og 7 personer som kan bistå lokallag med kompetanse og svare på spørsmål dere måtte ha. Ta gjerne kontakt med utvalgenes ledere om dere har noen spørsmål: TA KONTAKT! Barn på flukt: Elfi Thrane Bemelmans elfi@press.no Helse og utvikling: Susanna Strand susanna@press.no Handel og fred: Sindre Taxt Måge sindre@press.no Demokrati og deltagelse: Helene A. Thuen helene@press.no 6

7 BARN PÅ FLUKT Det er 51,2 millioner mennesker på flukt i verden, og rundt halvparten av dem er barn. Å være på flukt setter barn i en vanskelig rettighetssituasjon, hvor mange mister tilgang på utdanning, fritid og helsehjelp eller kommer bort fra familien sin. I Norge utsettes barn som søker om asyl for gjentatte rettighetsbrudd og en politikk som ikke ser på dem som barn. Press har jobbet for asylsøkende barns rettigheter siden oppstarten i Siden da har politikken stadig blitt mindre barnevennlig, men vi fortsetter å gjøre vårt beste for å snu utviklingen. Press jobber for at barn som søker asyl først og fremst skal få være barn, for at barn som er uten omsorg fra noen med foreldreansvar skal bli tatt hånd om av barnevernet, for at det skal gjøres mer når barn forsvinner fra asylmottak, for at barn ikke skal få barndommen satt på vent av midlertidige tillatelser og for at norsk asylpolitikk skal få et mer internasjonalt perspektiv. 7

8 BARN PÅ FLUKT: AKTIVITETER AKTIVITETER PÅ MOTTAK Målet med Press sitt frivillige arbeid på mottak er å skape en bedre hverdag for barn og ungdom som bor der. Dette gjør vi ved å gi barn gode opplevelser gjennom aktiviteter, og ved å hjelpe barn med å stifte bekjentskap med sitt nærmiljø. Gode minner og opplevelser gir en lettere vei inn i nye fellesskap. Å starte opp aktiviteter med barn og unge på mottak trenger ikke å være vanskelig, men det kan være greit å ha noen ledetråder å forholde seg til. Alle som tenker på å starte opp med aktiviteter, bør lese brosjyren om aktiviteter på mottak. Mangler dere den i lokallaget? Send en mail til deres regionsansvarlig i sentralstyret, og han/hun sender den til dere sammen med retningslinjer og info om politiattest. Hvis du er 18 år eller eldre, kreves det at du leverer politiattest til sentralstyret. I tillegg må alle, uansett alder, skrive under på Press sine retningslinjer for frivillige på mottak. Sentralstyret må bli oppdatert på hva som skjer på mottaket, og derfor er det viktig at både sentralstyret og lokallaget opprettholder tett kontakt etter oppstart med aktiviteter på asylmottak. Ønsker dere å sjekke om Redd Barna har noen mottaksaktiviteter i nærheten av dere, kan dere kontakte ansvarlig for deres region. Dere finner kontaktinfo på Redd Barnas nettsider. FAKTAOPPLYSNING Dagens asyldebatt er preget av påstander og hard retorikk, ikke fakta og riktig retorikk. Man hører stadig at det kommer flommer eller strømmer av flyktninger til Norge, eller at foreldre sender barna sine som ankerbarn slik at de kan få opphold. Dette er feil. Deres lokallag kan bidra til en bedre retorikk gjennom fakta! Heng opp plakater i hele byen med en påstand, feks. Det kommer en flom av asylsøkere til Norge hvert år. med en strek videre til en plakat der det står feks. I 2013 kom det til Norge, 2735 av dem var barn. Forslag til tema for debatt, temakveld og lokalpolitisk påvirkning: Debatt Retorikk i asyldebatten hvor går grensen til rasisme? Hvordan påvirker EU norsk asylpolitikk? Hva er løsningen for de lengeværende barna? Flyktningproblemet er globalt finnes det internasjonale løsninger? Hva må gjøres for at barn ikke skal forsvinne fra asylmottak? Bør kommunen bosette (flere) flyktninger? Temakveld: Prosess og rettssikkerhet Barnevernets rolle og innsats for asylsøkende barn Internasjonale tilnærminger til flyktningpolitikk Bosettingspolitikk Hva er den beste løsningen? Flyktningsituasjonen i verden Barnespesifikke utfordringer på flukt Lokalpolitisk påvirkning: Få kommunen til å bosette (flere) flyktningbarn og -familier Få kommunen til å bevilge flere penger til integreringstiltak Erklære kommunen rasismefri sone 8

9 HELSE OG UTVIKLING Siden årtusenskiftet har barn og unge stadig blitt flinkere på skolen, sunnere, drukket mindre og kranglet mindre med foreldrene sine. Samtidig blir unges psykiske helse stadig dårligere, og presset barn og ungdom utsettes for fra alle kanter, stadig sterkere. Det er ikke rart at ungdom får dårlig psykisk helse når de lever under et konstant krysspress. Mye av kropps-, sex- og kjønnsrollepresset kommer fra reklame- og mediebransjen. Press vil ha bedre kontroll av reklame i det offentlige rom, et forbud mot reklame rettet mot barn som også gjelder aktører som sender fra utlandet, og merking av retusjert bildemateriale. Dessuten trengs det bedre seksualundervisning og en bedre skolehelsetjeneste. Hovedtemaet helse og utvikling handler også om fysisk helse, om barn som utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt, om barn under barnevernets omsorg og om barn som straffes av rettsvesenet. Helse og utvikling er et bredt tema, med mange muligheter til lokalt arbeid. 9

10 HELSE OG UTVIKLING: AKTIVITETER REKLAMEJAKT! Hvert år arrangerer Press en konkurranse kalt Gullbarbie. Der nominerer vi reklame- og medieaktører som har spilt på sex, foreldede kjønnsroller eller uoppnåelige skjønnhetsidealer i året som har gått til en konkurranse om hvem som er best på å få ungdom til å føle seg verst. Men Gullbarbie er aldri bedre enn de nominerte, og derfor trenger vi lokallagenes hjelp! Arranger reklamejakt i lokallaget hvor dere kjøper inn en rekke magasiner og aviser og går grundig igjennom for å finne kanidater til Gullbarbie Når dere finner verdige kandidater sender dere dem inn til susanna(a)press.no. God jakt! FÅ BARNEHUS I DITT FYLKE Statens Barnehus er et tilbud for barn og unge som har blitt utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Det finnes i dag 10 barnehus i Norge: i Bergen, Hamar, Tromsø, Trondheim, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Ålesund, Bodø og Sandefjord. Press krever at det skal være Barnehus i alle fylker, så er det ikke i ditt fylke - kjemp for at det skal bli det! Forslag til tema for debatt, temakveld og lokalpolitisk påvirkning: Debatt Hvordan påvirkes ungdom av press i samfunnet? Bør retusjert reklame merkes? Hva må gjøres med skolehelsetjenesten? Hvordan bør samfunnet håndtere barn som begår kriminalitet? Temakveld: Hvordan takle krysspress og forventinger? Hvordan tenker reklamebransjen? Hva er psykisk helse? Hvordan skal Press jobbe med barnevern? Lokalpolitisk påvirkning: Bedre skolehelsetjeneste Kommunal handlingsplan for å skjerme barn fra reklamepåvirkning Kommunal handlingsplan for reduksjon av fattigdom Familievennlig kommunale boliger Gratis og tilgjengelig helsestasjon for unge Barnehus i deres fylke GULLBARBIE Gullbarbie-konkurransen arrangeres i januar bidra til å samle inn rekordmange stemmer gjennom masse aksjoner, foredrag og stands! 10

11 HANDEL OG FRED Temaet handel og fred tar opp mange internasjonale spørsmål og problemer som hovedsakelig angår handel, krig og urettferdighet. Når Press jobber med slike spørsmål fokuserer vi på barn sin rolle i slike spørsmål, eller hvordan de forskjellige problemstillingene påvirker barn. Det er mye urettferdighet i verden, i mange land blir barn nektet tilgang på vann, essensielle medisiner og barn blir brukt som midler i kriger. Det er ofte andre steder enn i Norge de groveste bruddene på barn sine rettigheter pågår, men det er ofte på grunn av økonomiske systemer etablert i vesten dette skjer. Å jobbe med handel og fred kan derfor ofte virke overveldende da man ofte står imot store og veldig sterke internasjonale systemer, derfor er det ofte viktig å se på Norge sin rolle i de forskjellige internasjonale problemene for å så skape en politisk endring i Norge som kan føre til en endring i den internasjonale situasjonen. 1

12 HANDEL OG FRED: AKTIVITETER 12 FAIRTRADE-AKSJON! Fairtrade er verdens største og mest kjente merkevareordning for rettferdig handel. Produkter med Fairtrademerking er sikret med bedre arbeidsforhold og handelsbetingelser for bøndene og arbeiderne og bidrar til mer rettferdig handel og utvikling i fattige land. Deres lokallag kan bidra til at flere blir kjent med Fairtrade! Arranger en stand der dere deler ut Fairtrade-produkter og oppfordrer folk til å velge disse produktene når de handler i butikken. I butikker i dag finner du bl.a. Fairtrade-merket kaffe, te, kakao, sukker, juice, sjokolade, bananer, is, honning og blomster. Kjøp inn og del ut en kopp kaffe og sjokolade, eller bruk Fairtradeingredienser til å lage en kake kanskje? Hvis dere ønsker mer informasjon eller ønsker å dele ut brosjyrer på standen, ta kontakt med Fairtrade Norge via og hør om de har noe materiell dere kan bruke. GJØR FOLK OPPMERKSOM PÅ NORSK VÅPEN Norge er en av verdens største våpeneksportører og eksporterte våpen for 2,1 milliarder kroner i Det er likevel 400 millioner kroner mindre enn i I 2013 var den største varegruppen innen våpen som Norge eksporterte bomber, granater, miner, raketter og liknende krigsmateriell. USA var det desidert viktigste mottakerlandene, med Polen og Sverige på de to neste plassene. Mange nordmenn vet veldig lite om norsk våpeneksport. Det kan dere gjøre noe med! En måte er f.eks. å legge gaver under byens juletre fra Norges våpen-julenisse. Dere kan klippe våpen av papp og pakke det inn i julepapir slik at det Forslag til tema for debatt, temakveld og lokalpolitisk påvirkning: Debatt Norges deltakelse i krig Etisk bruk av det norske oljefondet Norsk våpenhandel Barnearbeid Privatisering av grunnleggende rettigheter som vann og utdanning De nye tusenårsmål Norsk bistand Temakveld: Bør Press mene noe om prostitusjon? Ukjente sannheter om den norske våpenindustrien Barn og menneskehandel Etisk klesindustri Verdenshandel - rettferdig og demokratisk? Lokalpolitisk påvirkning: Dersom din kommune ikke er Fairtrade-kommune kan dere få den til å bli det Få ordføreren til å bli en ordfører mot atomkrig tydelig ser ut som et våpen. På fra-kortene kan det stå Fra Norge, våpenjulenissen. Som gavelapp kan dere skrive f.eks. Ikke la Norge være en våpenjulenisse eller Mens du handler gaver fra andre land, handler de våpen av oss. Gjør det på kveldstid når ingen ser dere. Pass på å ikke gjør det på feks. flyplasser!

13 DEMOKRATI OG DELTAKELSE En fjerdedel av Norges befolkning er barn, men barn har ikke en fjerdedel av makta. Barnekonvensjonen slår fast at barn har rett til og si sin mening og bli hørt og at deres meninger skal tillegges vekt. Likevel er barn og unges medvirkning og medbestemmelse ofte ikke reell eller fullstendig fraværende, og mange, både barn og voksne, har ingen kjennskap til barnekonvensjonen. Norge har heller ikke ratifisert tilleggsprotokollen til barnekonvensjonen som gir barn mulighet til å klage på rettighetsbrudd. Dagens samfunn har sterke strukturer som fordeler makt til voksne på bekostning av barn og unge. Press mener barn også har en selvsagt plass i demokratiet og skal kjempe for at barns medvirkning og medbestemmelse skal bli ord med innhold, ikke bare fjær i hatten til politikere som er fornøyde med seg selv. Da trenger vi blant annet stemmerett for 16-åringer og flere og bedre strukturer for ung medvirkning. 13

14 DEMOKRATI OG DELTAKELSE: AKTIVITETER BARNEKONVENSJONEN FYLLER 25 ÅR! 20. november fyller FNs barnekonvensjon 25 år! Dette må feires med brask og bram over det ganske land. I lokallaget kan dere arrangere en egen bursdagfest for barnekonvensjonen, eller kanskje arrangere en temakveld? Bak en fairtrade-kake, blås opp ballonger, lag bursdagskroner og spre det glade budskap om at barnekonvensjonen har burdag! Dere kan evt. arrangere bursdagsfest der dere sender ut invitasjoner til politikere, barnehager/skoler eller andre relevante aktører til å feire barnekonvensjonen sammen med dere. Der kan dere snakke om barnekonvensjonen, hvorfor den er viktig og hvordan den brytes i dag og samtidig feire med kaker og brus. Eller så kan dere invitere til temakveld, FNs barnekonvensjon - hvor er vi etter 25 år? der dere diskuterer hvor langt man har kommet på 25 år og hva som gjenstår internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Inviter politikere til debatt om hva de vil gjøre for å innfri barnekonvensjonen i årene fremover. Hvor er barnekonvensjonen om nye 25 år? Forslag til tema for debatt, temakveld og lokalpolitisk påvirkning: Debatt Bør stemmerettsalder senkes til 16 år? Bør Norge ratifisere klagemekanismen til barnekonvensjonen? Diskrimineres ungdom i samfunnet? Hvordan? Har lærere o.l. nok kunnskap om barnekonvensjonen? Hvordan kan de få det? Har ungdomsrådet i kommunen reell innflytelse? Bør kontantstøtten fjernes eller utvides? 14 SPRE BARNEKONVENSJONEN Det er overraskende få som har god kunnskap om FNs barnekonvensjon. Dette kan dere gjøre noe med! Hold foredrag for lokallaget om barnekonvensjonen, for skoleklasser eller for kommunestyret i deres kommune. Spre det glade budskap om FNs barnekonvensjon! Dere kan også ha en aksjon der dere stiller dere opp på torget, i gågata eller på et kjøpesenter og hold opp plakater med artikler fra barnekonvensjonen. Om dere ikke er så mange i lokallaget, kan dere henge opp plakater rundt i byen. Temakveld: Barnekonvensjonen innhold og historie Klagemekanismen Hvordan kan man best sikre barn reell makt? Lærere og barnekonvensjonen Ungdomsdiskriminering Lokalpolitisk påvirkning: Jobb for at kommunen skal tilrettelegge bedre for barn med nedsatt funksjonsevne Har ikke kommunen din gode arena for ungdomsdeltakelse? Jobb for å etablere det!

15 POLITISK PÅVIRKNING LOKALLAG SKAL: GJØRE SEG KJENT FOR DE POLITISKE PARTIENE LOKALT SAMARBEIDE MED POLITISKE ORGANISASJONER OG ANDRE AKTØRER FOR Å FREMME VÅR SAK UTVIKLE EGNE PLANER FOR GJENNOMFØRING AV KAMPANJER JOBBE FOR Å PÅVIRKE DE LOKALE PARTIENES VALG- PROGRAMMER TIL LOKAL- OG FYLKESTINGSVALGET 2015 Veien fra krav og meninger til gjennomslag kan være lang. Det er derfor viktig at Press jobber kontinuerlig for at barns rettigheter innfris, gjennom at vi reagerer når ting skjer, jobber for å påvirke avgjørelser som angår barn og roper høyt om rettighetsbrudd. Det finnes flere måter å drive med politisk påvirkning på. Man kan drive med påvirkning lokalt, på fylkesnivå eller nasjonalt. Politisk påvirkning er ikke så skummelt som man tror, og nå skal du få tips til hvordan ditt lokallag kan drive et godt politisk arbeid! 15

16 HVORDAN ER DET POLITISKE SYSTEM I NORGE? Det er ikke alltid like lett å finne fram i den politiske jungelen. Hvem er det egentlig som har ansvaret for det dere i lokallaget ønsker å endre på? Kort fortalt er det politiske systemet delt inn i tre deler. Her er en kort oversikt over hvilke ansvarsområder de ulike delene av det politiske systemet driver med, og hva det har å si for Press. Stortinget: Stortinget er det øverste politiske organet i Norge, og leder den statlige forvaltningen. Det er her alle lover om barnevernet, asylspørsmål og andre kjernesaker Press jobber med vedtas. Stortinget består av representanter fra partiene basert på stemmene ved stortingsvalget hvert fjerde år. Stortinget vedtar også en regjering som har ansvar for å legge fram saker for Stortinget og styre det daglige arbeidet til det statlige forvaltningsnivået i Norge. Fylkeskommunen: Fylkeskommunen er det regionale folkestyrte forvaltningsnivået i Norge. Hvert fylke har en fylkeskommune. De viktigste oppgavene fylkeskommunen har ansvaret for, som er interessant for Press, er i hovedsak videregående skole og kollektivtilbudet i fylket. Fylkeskommunen har også ansvaret for barnevernsinstitusjoner, men ikke barnevernet som helhet. Fylkeskommunen ledes av et fylkesting, og de som sitter i fylkestinget blir valgt i lokal- og fylkesvalg hvert fjerde år. Fylkestinget er også delt opp i flere fylkesutvalg. Dette er utvalg som, på samme måte som utvalgene i Press, har spesielt ansvar for ulike tema, som helse, transport og utdanning i fylket. Kommunene: Kommunene er det lokale forvaltningsnivået i Norge. Her er det mange oppgaver som er relevante for Press sitt arbeid. Blant annet grunnskolen, kommunehelsen (blant annet helsestasjon for ungdom etc.). En annen ting man kan jobbe opp mot kommunen med er å gjøre kommunen til en Fairtrade-kommune, få ordføreren til å underskrive på en kampanje mot atomvåpen etc. De aller fleste kommuner er styrt etter formannskapsmodellen. Det vil si at man har et kommunestyre som er det øverste organet. Kommunestyret blir valgt med fylkes- og lokalvalg hvert fjerde år. Ledelsen i kommunestyret er formannskapet, der blant annet ordføreren og varaordføreren sitter. Formannskapet består av representanter fra de partiene med størst oppslutning i kommunen, litt på samme måte som regjeringen ved Stortingsvalg. 16

17 for HVORDAN DRIVE MED LOBBYISME? Lokalpolitisk påvirkningsarbeid er et av de viktigste hjelpemidlene lokallagene i Press har til å motvirke barnerettighetsbrudd i Norge. Selv om Stortinget bestemmer og vedtar mye av den politiske utformingen i Norge er også fylkeskommunene og kommunene beslutningstakere på en rekke områder som angår barn. Press sine lokallag kan bruke lokalpolitisk aktivitet til å sørge for at barns beste blir tillagt vekt i alle politiske beslutninger. Lokallag kan drive lobbyarbeid opp mot kommuneeller bystyret, fylkeskommunen eller lokallag og fylkeslag i politiske partier. Alle disse fatter vedtak som rutinemessig får store konsekvenser for barn, på ulike vis, og kan være viktige å påvirke. Hvordan man best jobber lokalpolitisk er til en viss grad avhengig av lokale forhold. Hva slags forhold har folk til ordføreren, hvordan samarbeider de ulike partiene i deres kommune, hvilke andre organisasjoner har lokallag der, hvor ofte møtes kommunestyret, hvilke utvalg og komiteer finnes, og så videre. Mye er likevel felles, og uavhengig av hva slags organ dere ønsker å påvirke. Styrer og organer består av enkeltpersoner. Enkeltpersoner kan være enklere å overbevise enn et helt kommunestyre som en enhet. Skaff dere oversikt over hva de har stemt i likende saker før, hva de er spesielt opptatt av og om mulig hva de mener om denne saken. Tilpass argumentene deres etter hvem dere snakker med. Ikke bruk tid på å forsøke å overbevise folk som allerede er overbevist eller folk som aldri kommer til å bli det. Dann gjerne allianser med spesielt engasjerte politikere, men legg inn mest innsats på å overbevise de som ennå ikke er helt på deres side, men som kan tenkes å bli det. Forsøk å finne ut hvem som er nøkkelpersoner som kanskje kan dra med seg andre. Typisk vil jo det være lederne for de ulike partigruppene, men det kan også være andre som av ulike grunner har mye innflytelse. Det kan være verdt det å legge inn litt ekstra innsats for å overbevise dem. I møter med politikere er det greit å se litt ordentlig ut, og det er viktig å ha forberedt seg. Kjenn argumentene deres og ha god kjennskap til politikeren dere skal møte. Ha med dere noe skriftlig som politikeren kan få med seg, men pass på at det ikke er for langt. Det bør i alle fall ikke være mer enn ett A4-ark. Husk at politikere bare er mennesker, som ikke nødvendigvis er spesielt smarte eller kunnskapsrike. Stort sett er de helt vanlige hverdagsmennesker som bare er litt ekstra engasjerte og som setter pris på det når mennesker i lokalmiljøet deres engasjerer seg. 17

18 POLITISK PÅVIRKNING - STEG FOR STEG #1 Finn en sak Se gjennom plattformen og virksomhetsplanen. Hva mener Press noe om, og hva egner seg til å jobbe med lokalt? Følg med i nyhetsbilde skjer det noe på et tema eller en sak som Press mener noe om? Holde dere oppdatert på hva som skjer i kommunestyret og fylkestinget. Referater og sakslister er offentlig tilgjengelig på nettsidene til både kommunen og fylket. Er det noen andre lokallag som jobber lokalpolitisk? Kanskje dere kan utveksle ideer? Følg med! Følg med i Larm og på press.no. Der kommer det også utspill fra sentralstyret. Kanskje noe av det er ting dere kan jobbe med lokalt? Gå gjennom artiklene i barnekonvensjonen. Er det noe det står dårlig til med der dere bor? Les forslagene til aktiviteter på de ulike hovedtemaene i denne boka. #2 Skaff kunnskap Sett deg inn i saken, les deg opp og finn fakta. Hva er innholdet i saken? Hvis saken er vanskelig å sette seg inn i eller forstå, be sentralleddet eller politiske utvalg om hjelp. Hva er det som må skje for at dere skal få saken deres gjennom? Hva må endres? Finn ut hva det vil koste å gjennomføre forslaget deres. Få eventuelt hjelp av sentralleddet eller politiske utvalget til å lage et overslag. Finn gode argumenter fra flere innfallsvinkler for at forslaget deres må få gjennomslag. Hva er motargumentene? 18

19 #3 Få politisk oversikt Finn ut hvor og hvordan dere kan fremme saken. Hvem er ansvarlig, og hvor i prossessen ligger saken? Finn ut om denne eller lignende saker har vært opp til behandling tidligere og hvordan det eventuelt gikk den gang. Skaff dere oversikt over hvem som sitter i kommunestyret eller fylkestinget, hvem som leder de forskjellige partigruppene og hvem som sitter i relevante komiteer og utvalg. Lag en oversikt over alle politikerne, med hvem som er på deres side i saken, hvem som kan bli på deres side, hvem som allerede er motstandere og hvem som kan komme til å bli motstandere. Finn ut om det er politkere dere kan samarbeide med for å få forslaget igjennom. Undersøk om dere kan alliere dere med andre organisasjoner eller ungdomspartier lokalt Følg med i lokalavisa om noen andre uttalelser om saken. Legg en strategisk slagplan for hvordan dere skal få saken deres gjennom. #4 Ta kontakt Finn kontaktinformasjon til de lokale politikerne på nettsidene til kommunen eller fylket, og ta kontakt om saken. Kontakt organisasjoner og ungdomspartier det kan være aktuelt å samarbeide med, og prøv å planlegge et samarbeid. Prøv å få til møter med sentrale politikere og politikere dere kan alliere dere med. Bare det å vise at folk i kommunen(dere) engasjerer seg for saken kan være effektivt. Til noen politikere kan det være nok å sende dem en e-post om saken. #5 Skap oppmerksomhet rundt saken Skriv leserinnlegg i lokalavisa. Ha aksjoner. Arranger temakveld eller debatt om saken. Del ut løpesedler. Heng opp plakater. Kanskje saken egner seg for å gjøre bruk av innbyggerinitiativet? #6 Følg opp saken Prøv å få politikere til å forplikte seg så mye som mulig. Oppretthold trykket på saken slik at de ikke glemmer det. Vær til stede på møtet der saken skal besluttes. Vær der når politikerne kommer, hils på dem og minn dem på at det er viktig at de stemmer for forslaget. Ta gjerne med banner eller løpesedler dere kan gi til politikerne. Følg også opp etter forslaget er vedtatt. Spør hva som skjer, hva er fremdriftsplanen og hva som blir gjort. 19

20 UNDERSKRIFTER KAN FØRE TIL OVERSKRIFTER En underskriftkampanje er en genial måte å drive aktivitet på. Det er det to grunner til. For det første er det en bra måte å komme i kontakt med folk på. Det kan være vanskelig og skummelt å gå bort til mennesker for å prate om Press, men hvis man har noe konkret i hånda, som en underskriftkampanje, er det ofte lettere. For det andre kan en vellykket underskriftkampanje gi konkrete resultater gjennom innbyggerintiativet! Innbyggerinitiativ Alle innbyggere har rett til å kreve at et konkret forslag blir behandlet av kommunestyret eller fylkestinget. Denne retten har du selv om du er under 18 år. Det kan ikke fremmes innbyggerinitiativ i saker som har samme innhold som et forslag som ligger til behandling eller som har blitt behandlet av kommunestyret eller fylkestinget de siste 4 årene. 1. Formuler et konkret krav Det første dere må gjøre er å formulere et konkret forslag rundt saken dere ønsker at kommunestyret eller fylkestinget skal ta stilling til. 2. Kontakt kommunen for veiledning Kommunen kan og skal veilede dere i hva som kreves for at saksfremlegget skal bli tatt opp. 3. Samle underskrifter For at forslaget skal bli tatt opp i kommunestyret må du samle minimum 300 underskrifter i kommunen (eller 2 % av kommunens innbyggere). For at forslaget skal bli tatt opp i fylkestinget må du samle minimum 500 underskrifter i fylket (eller 2 % av fylkets innbyggere). Dersom lokallaget klarer å samle inn nok underskrifter må kommunen eller fylkestinget ta opp saken. Hvis man i tillegg klarer å drive en vellykket lobbykampanje opp mot lokalpolitikerne kan man faktisk få gjennom en sak. Hva slags saker er aktuelle for en underskriftskampanje? Når man skal formulere kavet bør man tenke seg litt om når det gjelder hvilken sak man vil fremme. Det er også viktig at når man velger en sak må man holde seg til saken. Ikke kom med flere småkrav i kravet, og i alle fall ikke andre krav som ikke er direkte knyttet opp mot hovedkravet. Barnebillett til fylte 18 år på bussen, flere bosettinger i kommunen eller barnehus kan være saker som er aktuelle. Husk at kravet må formuleres på «politikerspråk». Få hjelp til å formulere saken best mulig, enten ved hjelp fra kommunen eller sentralleddet til Press. Hvordan gjennomføre kampanjen? Ha masse stands og aksjoner! Hvis man ønsker å få nok underskrifter må man dra der folk er, på samme måte som når man verver. Ha en stand på skoler, torg eller kjøpesentre. For å samle nok underskrifter holder det ikke med én aksjon, men mange på ulike steder over en lengre periode. Husk at dersom du kommer i kontakt med noen som virker litt ekstra interessert skal du ikke nøle med å prøve å verve personen. På samme måte som man ikke bør være låst til standen når man verver skal man også bevege seg rundt å ta kontakt med folk når man samler underskrifter! 20 Lag f.eks. planer for hvor mange underskrifter dere skal samle inn, eller hvor mange aksjoner, bruk farger!

21 SAMARBEID HVORDAN SAMARBEIDE? OG MED HVEM? LOKALLAG SKAL: FINNE RELEVANTE SAMARBEIDSPARTNERE DELTA I DEBATTER OG PÅ ANDRE ARRANGEMENTER LOKALT DELTA PÅ REDD BARNAS REGIONSMØTER VÆRE AKTIV I UNGDOM MOT RETUSJERT REKLAME-NETTVERKET Press samarbeider med en rekke organisasjoner. Samarbeid er kult og kan ofte gi raskere gjennomslag i saken. Men husk: det er de som er enige med oss, ikke vi som er enige med dem. For at Press skal nå sitt mål om en verden der barns rettigheter er innfridd, er vi avhengige av å samarbeide med andre organisasjoner og politiske aktører. Selv om Press er partipolitisk uavhengig betyr ikke det at vi ikke kan samarbeide med partier, så lenge samarbeidet har en klar barnerettslig profil. Press er med i en rekke nettverk, det viktigste for lokallagene er kanskje Ungdom mot Retusjert Reklame (UmRR). UmRR er et nettverk som består av Press, Rød Ungdom(RU), Sosialistisk Ungdom(SU), Arbeidernes Ungdomsfylking(AUF), Kristelig Folkeparti Ungdom (KrFU), Grønn Ungdom(GU) og Ungdom og Medier. Når man jobber med temaer enten lokalt eller nasjonalt er det viktig å samarbeide med andre. Det viser at det er flere som stiller seg bak kravet/tematikken. Ta kontakt med andre organisasjoner og hør om de vil jobbe sammen med dere for å nå målet! På lokalt plan kan det være organisasjoner som konkurrerer om medlemmene, ikke la dette stoppe et potensielt godt samarbeid! Her er forslag til hvem dere kan samarbeide med: Redd Barna, Press sin moderorganisasjon Røde Kors Ungdom Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon Spire Slett U-landsgjelda (SLUG) Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom Ungdomsrådet i din kommune eller ditt fylke Amnesty FN-sambandet Fairtrade Norge Elevorganisasjonen De ulike ungdomspartiene: Rød Ungdom Sosialistisk Ungdom Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) Kristelig Folkeparti Ungdom Unge Venstre Unge Høyre Fremskrittspartiet Ungdom Grønn Ungdom 21

22 PROFILERINGSSIDENE LOKALLAG SKAL: FÅ MINST TO LESERINNLEGG PÅ TRYKK I LOKALAVISA GI NYE MEDLEMMER EN INNFØRING I PRESS AKTIVT BRUKE OG OPPDATERE SINE NETTSTEDER OG SOSIALE MEDIER KONTAKTE MEDIA OM SINE LOKALE AKTIVITETER KONTAKTE SKOLER ELLER ANDRE OG TILBY Å HOLDE FOREDRAG OM PRESS OG VÅRE HOVEDTEMA ARRANGERE ET ÅPENT MØTE FOR Å VERVE NYE MEDLEMMER BRUKE PRESS-MATERIELL PÅ ALLE AKSJONER På de neste sidene får dere lære masse om hvordan dere skal drive med profileringsarbeid, både i tradisjonelle og sosiale medier. Er du usikker på hvordan oppføre seg på sosiale medier eller hvordan du skal skrive leserinnlegg? Les videre og du kan lære det! For å nå ut med Press sitt budskap, er media et viktig verktøy. Men hvordan passer de ulike mediene til de ulike budskapene? På de neste sidene kommer en liten oversikt. 22

23 HVORDAN BRUKE MEDIA SOM VERKTØY? Det er en stor forskjell på sosiale og tradisjonelle medier, men det er viktig at lokallag tenker på begge to. SOSIALE MEDIER På sosiale medier er det vi som bestemmer innholdet, og vi er ikke avhengige av at en redaksjon eller en journalist slipper oss til. Derfor er sosiale medier en enkel og effektiv kanal for å kommunisere med medlemmer og de som allerede er nok interessert til at de følger oss. Sosiale medier bør spille en sentral rolle i profilering av lokallaget. Husk at potensielle nye medlemmer mest sannsynlig sjekker dere ut på nett før de blir med derfor er det superviktig at profilene på Facebook/Twitter/Insta/blogg er oppdaterte! Ha en i lokallaget som er ansvarlig for å oppdatere profilene deres og skrive blogginnlegg. Det trenger ikke være samme person som gjør alt, men en PRansvarlig som sørger for at disse tingene blir gjort. Ta bilder av alt dere gjør! Bilder er godt materiale til innlegg på sosiale medier, og kan fint brukes til blogginnlegg uten at dere trenger å skrive så mye ved siden av. Bruk sosiale medier til mobilisering! Fortell om kampanjer, møter og andre ting dere arrangerer. Vis fram aktivitetene deres! Ellers virker det ikke som at dere gjør noe for dem som bare søker dere opp på nett. TRADISJONELLE MEDIER Det er også viktig å synliggjøre Press og lokallaget i mer tradisjonelle medier som presse, radio og TV. Her når vi et større og annerledes publikum enn vi gjør på sosiale medier. Tre måter å jobbe med tradisjonelle medier på: 1. Gi en kommentar til saker som allerede er omtalt Følg med på lokale medier. Hvilke saker er aktuelle? Diskuteres det for eksempel om det skal opprettes et asylmottak i området? Ring journalisten som dekker saken, tilby deres faktakunnskaper og meninger i en kommentar! Men husk, her gjelder det å være raskt ute. Det nytter ikke for oss å kommentere hvis Redd Barna allerede har gjort det. Eksempel fra virkeligheten: NRKs nettavis hadde en sak om at Fylkesmannen i Nord-Trøndelag hadde funnet ut av 30 prosent av tilsynssaker meldt til barnevernet ikke ble behandlet innen den lovpålagte fristen. Vi ringte journalisten, og fikk med en kommentar om at «Dette er ikke bare er et brudd på tidsfrister, men på barns rettigheter». 2. Skriv leserinnlegg Skriv leserinnlegg, masse leserinnlegg! Sjekk eget kapittel om hvordan dette gjøres i denne håndboka. 3. Selg inn saken din til en journalist Journalisten skriver en egen sak som handler om det lokallaget jobber med. Sjekk ut kapitlet som handler om mediearbeid og pressemeldinger! 23

24 Å BRUKE TRADISJONELLE MEDIER 24 Dere er godt i gang med arbeidet med en sak, dere har mye kunnskap om temaet og dere sprudler av engasjement. Det er nå dere bør kontakte den lokale pressen! Lure ting å tenke på før dere kontakter media: 1. Hva er nyheten? Skal dere aksjonere, stå på stand, møte en politiker for å dele ut noe? 2. Journalister liker action og konflikt, så om dere skal fange medias oppmerksomhet er det viktig å tenke på hva som gir saken nyhetsverdi. 3. Tenk visuelt til avis/tv og lyd til radio. Kle dere ut, overlever STORE diplomer til politikere, ha klart et fengende slagord osv. 4. Det er ofte enklere å få napp i lokale medier. De er mest interessert i lokale saker og/eller lokal ungdom. Fokuser på at dere er et lokallag og at dere bedriver aktiviteter lokalt! 5. Ikke kontakt to konkurrerende medier (f. eks. lokalaviser) samtidig. Eksklusivitet er viktig, og kan brukes til å selge inn nyhetssaken deres. Får dere nei av en avis, kan dere prøve hos konkurrenten. 6. Bygg opp et godt forhold til en journalist eller en redaksjon. Da har dere en e-postadresse direkte til en journalist og ikke bare den generelle tipsadressen. I tillegg har dere en journalist som allerede vet litt om Press og dere i lokallaget, som kanskje vil dekke det dere gjør flere ganger. Pressemeldingen: Hvordan bruke den? Det er lurt å skrive ferdig en pressemelding før dere kontakter media. På den måten får dere spisset budskapet deres og plukket ut noen gode formuleringer dere kan bruke i kontakt med journalister. 1. Det beste er alltid å ta kontakt med journalister på telefon. 2. Send pressemeldingen på e-post først, så kan du vise til den når du ringer. 3. Hvis dere sender pressemeldingen som vedlegg via e-post, bør teksten i e-posten være et kort utsnitt av selve pressemeldingen hvor de mest sitatverdige delene er med. Har du skrevet pressemeldingen riktig, er det nok å sette inn den første og mest informative delen sammen med et par sitat. Pressemeldingen: Hvordan skrive den? Det dere selvfølgelig må huske å nevne tydelig er: Tid, sted, dato (hvis aktivitet) Riktig kontaktinfo for ansvarlig person eller person som kan gi mer utfyllende info/sitater eller kommentarer. Tydelig overskrift: Pressemeldingen må ha en tydelig overskrift som forteller hovedbudskapet i saken. Unngå å ha som overskrift Press har stand på torget klokka 14 på lørdag. Skriv heller Lokal ungdom forbanna og skuffa over ordføreren. Her kommer man rett på sak, og vekker interesse hos journalisten. En sexy overskrift som gir et lite pek om hva dere skal gjøre/hva dere mener, uten å fortelle alt. Den kan

25 godt være morsom, dog litt avhengig av sak. Gjør det lettvint for dem: 1. Rett etter overskrift er det kjempeviktig å forklare hva saken omhandler og hvem som mener hva. Altså: Svar i første del av pressemeldinga kort og konsist på spørsmålene: hva, hvem, hvorfor, hvor og når. 2. Flett inn noen sitater i teksten, slik at journalisten slipper å kontakte deg for å få kommentarer og sitater han kan bruke. Lag gjerne konstruerte sitater av deg selv, eller andre i lokallaget, helst ledelsen. (Så lenge disse personene godkjenner dem på forhånd.) 3. Legg ved relevant informasjon, slik som tall, statistikk på en enkel måte med kilder, slik at journalistene slipper å bruke tid på å finne fram eller bekrefte disse. Jo mer journalistene kan klippe og lime jo bedre, de er late og vil ha noe som er mest mulig fiks ferdig. 4. Har du bilder som kan være aktuelle, send dem med pressemeldinga. 5. Skal dere aksjonere eller lignende, forsøk å ha i bakhodet at dere bør ha såpass mye action, plakater og mennesker som er engasjerte at fotografen har noe å ta bilde av. Bilde-materiale er viktig! 6. Det kan også være greit å skrive et par setninger til slutt om hva Press er, som for eksempel: Om Press Press er en organisasjon som arbeider for en verden der barns rettigheter er innfridd. Press er Redd Barnas ungdomsorganisasjon. Vi er partipolitisk og religiøst uavhengig og består av ungdom mellom 13 og 25 år. For mer informasjon, besøk våre hjemmesider Møtet med journalisten 1. Form budskapet på forhånd. Bestem hvem av dere som skal stå for det meste av pratinga. Dere bør ha én person som fronter Press der dere bor, slik at folk etter hvert har et ansikt de forbinder med Press, og lettere husker oss. Tenk ut noen hovedpunkter som må med i artikkelen/innslaget, og tenk gjennom hvordan du bygger opp argumentasjonen. Øv deg gjerne hjemme foran speilet, eller få en av de andre i lokallaget til å late som han eller hun er journalisten. 2. Ring gjerne journalisten samme dag som aksjonen er, bare for å minne ham/henne om aksjonen journalister har mange baller i lufta, så dere må sørge for at han/hun faktisk kommer! 3. Vær hardtslående! Tenk ut noen krasse eller fengende formuleringer da blir du lagt merke til av de som leser avisa eller ser deg på TV. 4. Vær behjelpelig med bakgrunnsinformasjon og bilder. Det beste er hvis journalisten vil gjøre en litt større sak enn bare å dekke aksjonen. 5. Før saken trykkes, ber du om sitatsjekk. Se gjennom hva journalisten har sitert dere på, at sitatene stemmer overens med hva dere har sagt. 25

26 LESERINNLEGG - FÅ DIN SAK PÅ TRYKK! Har du mye på hjertet, og lurer på hvordan du skal komme frem med ditt budskap? Å skrive et leserbrev trenger ikke å ta så mye tid, men dersom det kommer på trykk i en avis er det garantert mange som ser det! 1. Finn noe du har lyst til å skrive om. Har du fått nok av Norges behandling av asylbarn? Vil ikke din kommune bosette flyktningbarn? Er du lei usunne skjønnhetsidealer? Noen ganger kommer inspirasjonen av seg selv, andre ganger kan det hjelpe å se gjennom Press sin politiske plattform for å finne akkurat den saken du har lyst til å si din mening om. 2. Skriv kort. Et leserbrev skal ikke være langt. De fleste aviser vil ha innlegg på mellom tegn inkludert mellomrom. Skriver du langt, kan det hende du får beskjed fra redaksjonen om at du må korte ned innlegget ditt, eller at de kommer til å gjøre det for deg. Jo kortere du skriver, jo mer sannsynlig er det at du får ditt innlegg på trykk, og jo flere kommer til å lese (hele) innlegget! 3. Skriv tydelig. La hovedpoenget ditt komme så tidlig som mulig i teksten, kanskje allerede i overskriften. Dropp bruk av ironi, de færreste skjønner det på trykk uansett. 4. Hold deg til saken. Har du bestemt deg for å skrive om at din kommune må bosette flere flyktningbarn, må du holde deg til argumentene dine for at dette skal skje. Forholdene på asylmottak er et mulig argument, men skriv én setning om det. Pass på at du ikke plutselig skriver utfyllende om forhold for barn på mottak, det er nemlig et annet innlegg. 5. Få hjelp til å lese gjennom. Spør en venn, noen i lokallaget eller Marianne i sekretariatet om de kan lese gjennom innlegget før du sender det inn. Kanskje dere kan lage en sosial skrivekveld i lokallaget? Det viktigste er at du får noen til å se etter skrivefeil og om du gjør deg forstått. 6. Skriv under med fullt navn. Skriv gjerne at du representerer Press, men da lønner det seg å ha fått hjelp i lokallaget til å sjekke at Press også mener det du skriver. Husk å legge ved bilde. Noen aviser krever også at du skriver postadressen din, men den blir ikke trykket. 7. Vær tidlig ute! Hvis du vil at innlegget ditt skal trykkes på en spesiell dato, lønner det seg å sende det minst én uke i forveien. Spesifiser det i mailen din hvis du vil at leserbrevet skal trykkes på en spesiell dag. 8. Send til én eller flere redaksjoner. Legg merke til at mange redaksjoner kun aksepterer innlegg som er sendt til dem eksklusivt. Husk at det er større sjanse for at innlegget ditt kommer på trykk i en lokalavis, enn i en avis som dekker hele landet. Mange aviser har også egne ungdomssider, hvor det kan være lettere å komme på trykk. 9. Hvis innlegget ikke blir trykket: Det er ikke noe å ta på vei for! Avisene mottar massevis av innlegg hver eneste dag. Send innlegget til en annen redaksjon i stedet! Eller kanskje lokallaget vil legge det ut på bloggen sin? Ikke la ditt gode arbeid gå til spille! 10. Hvis innlegget ditt blir trykket: Hurra! Dette er tiden for å feire. Fortell alle du kjenner og informer på sosiale medier at dere har et innlegg på trykk i avisen, og tips oss på kontoret om det. Spre budskapet ditt! Sebastian Ikin fra Moss Press skrev leserinnlegg til avisa. 26

27 Å BRUKE SOSIALE MEDIER En av de enkleste måtene dere kan profilere lokallaget deres på, er å bruke sosiale medier. Åpne sider på Facebook, Twitter, blogg, Instagram og lignende gjør det lettere for potensielle medlemmer å finne ut at dere eksisterer og hva dere driver med, og andre lokallag kan følge dere og bli inspirerte! Facebook På Facebook har dere mulighet til å lage både sider og grupper for lokallaget. En side er åpen for alle, mens grupper kan gjøres hemmelige. For kommunikasjon til nye og potensielle medlemmer, er det best å opprette en side. Den kan Press sentralt linke til, og den dukker opp på søk. Her kan dere poste informasjon om møter og andre arrangementer. Hvis dere slenger ut noen bilder fra det dere har gjort også, vil nye besøkende få et godt bilde av hvem dere er og hva dere gjør. Og hvor kult det er å være med i Press! Bruk gjerne hemmelige grupper for intern kommunikasjon mellom aktive medlemmer, men ikke glem å oppdatere siden deres også. Twitter Twitter kan brukes til mye av det samme som Facebook, med oppdateringer om aktivitet. Dette er også en fin plattform til å komme med politiske kommentarer, for eksempel om noe i nyhetsbildet. Dette kan også gjøres på Facebook. Følg politikere og journalister, både lokale og nasjonale, de vil ofte følge dere tilbake. Tweet gjerne til politikere eller andre organisasjoner. Politikere tar Twitter alvorlig, og selv om de ikke alltid svarer, kan dere regne med at tweeten deres blir lest. Instagram Hvis dere er glade i å ta bilder, er Instagram en fin måte å vise fram aktivitetene deres på. Hvis dere oppretter konto på Instagram, er det kult om dere kobler den til kontoene på Facebook og Twitter også, slik at flere får sett bildene deres. Blogg På en blogg har dere muligheten til å skrive lengre innlegg om Press sine politiske saker, og til å legge ut bildeserier. Blogg er supert å bruke både til å reklamere for en aktivitet som skal arrangeres, og til å vise hvordan det var når aktiviteten er avsluttet. De fleste blogger har en «om oss»- mulighet, bruk denne til å skrive kort om hvor og når dere har møter, samt navn og telefonnummer til en kontaktperson. Link til blogginnlegg på Facebook og Twitter, da blir det mer synlig og forsvinner ikke bare inn i bloggosfæren. Noen tips til slutt: Før dere oppretter kontoer her og der for lokallaget deres, er det viktig at dere også bestemmer dere for å oppdatere dem jevnlig. Ha en media/bloggansvarlig i lokallaget, eller la det rullere. Utdaterte blogger eller andre kontoer med siste innlegg for mer enn et år siden virker nemlig mot sin hensikt, og får lokallaget til å se dødt ut. Når dere har opprettet en ny konto er det lurt å si fra til Press sentralt om det. Send en mail til press@press.no, så vil vi oppdatere informasjonen om dere på kontaktsidene våre! En oppmuntrende tweet fra daværende barneminister Audun Lysbakken 27

28 HVORDAN PRAKTISK DRIVE ET LOKALLAG MEDLEMMER OG LOKALLAGSAKTIVITET LOKALLAG SKAL: BRUKE LOKALLAGSHÅNDBOKA AKTIVT OPPRETTHOLDE AKTIVITET OG ENGASJEMENT I LOKALLAGET GJENNOMFØRE 6 VERVEDAGER PÅ ULIKE SKOLER ELLER ANDRE ARENAER JOBBE FOR FLERE AKTIVE MEDLEMMER I LOKALLAGET INVITERE UNGDOM PÅ MOTTAK OG BOSATTE FLYKTNINGBARN TIL LOKALLAGSAKTIVITETER DELTA PÅ REGIONSMØTER SETTE SEG VERVEMÅL OG ARBEIDE AKTIVT FOR Å NÅ DEM 28

29 HVA ER ET LOKALLAG I PRESS? Å være et lokallag er det viktigste man kan være i Press. Det er også det morsomste. Men det er ikke alltid det er like lett å drive et lokallag. Heldigvis har alltid lokallagshåndboka en haug med gode tips til hvordan lokallaget kan drives på en så effektiv og morsom måte som mulig! Om styret Hvert lokallag trenger et styre. Et styre i et lokallag skal bestå av minst tre medlemmer; en leder, en økonomiansvarlig og et valgfritt verv. Den siste personen er som oftest nestleder, sekretær eller styremedlem, men det er helt opp til lokallaget. Det er også fult mulig å utvide styret til flere personer. Størrelsen på styret avhenger av hvor mange aktive medlemmer det er i lokallaget, men det er sjelden nødvendig å være flere enn 5-6 personer i et styre. Hva styret har ansvar for er ikke alltid like lett å avklare. Skal styret ha ansvar for alle aktivitetene? Skal styret ta vedtakene, for så å fortelle lokallaget hva som skal skje framover? Må styret delta på alle arrangementer? Det viktigste er at styret skal være en ledelse for lokallaget. Det er lokallagslederen, sammen styret, som skal lede møtene. Styret har ansvar for at innkalling og referat blir sendt ut, og styret har ansvaret for økonomi. Det er dette som er kjerneoppgavene til styret. I tillegg er styremedlemmene rollefigurer for de andre lokallagsmedlemmene. Det er ikke nødvendig å møte på alt som skjer i lokallaget, men hvis lederen dropper et møte for å gå på kafé, hvorfor skal da de andre gidde å møte opp. Det høres kanskje strengt ut, men å bli tildelt vervet som leder i et lokallag er noe man skal være stolt av. Som onkel Ben sa til Peter Parker: «with great powers comes great responsibilities». Det er også viktig at ledelsen i lokallaget ikke er med på å skape klikker I lokallaget, som er noe som kan oppstå. Lokallagsledelsen bør sosialisere med alle medlemmene. Hvem man henger med på fritiden er selvsagt valgfritt. Det er lurt å inkludere lokallaget som helhet mest mulig i arbeidet. Når man skal planlegge aktiviteter er det ikke alltid like lett å få full enighet i et lokallag, og det kan være fristende å si at styret tar seg av dette. Men da blir det fort lite å diskutere på møtene, noe som kan være kjedelig for medlemmene. Det er også viktig at styret ikke blir overarbeidet. Dersom styret ender opp med å gjøre mye av arbeidet, og de andre medlemmene blir passive kan man fort bli tappet for inspirasjon og man kan gå lei. Å sitte i et styre betyr at man har litt ekstra ansvar, men det betyr også at man har ansvar for å delegere bort oppgaver og ansvar. 29