Paragrafjungel til besvær Del V. Side 60

Transkript

1 Paragrafjungel til besvær Del V Side 60

2 NOR-FISHING2014 INTERNASJONAL FISKERIUTSTILLING AUGUST TRONDHEIM Don t miss it! Internasjonal møteplass for fiskerinæringen! Få de siste nyheter og oppdateringer. Innovative utstillere og beslutningstakere fra mer enn 50 land. Interessante foredrag og konferanser. Kontakt oss i dag! Klostergata 90, NO-7030 Trondheim, Tlf , mailbox@nor-fishing.no

3

4

5 North Atlantic Seafood Forum 2014 Bergen, Norway March 4-6 DAY TWOMarch 6 th PARETO CORPORATE SEAFOOD FINANCE SEMINAR 09:00-14:00 NASF GLOBAL WHITEFISH SUMMIT 09:00-14:00 NASF PELAGIC INDUSTRY SUMMIT 09:00-14:00 NASF SUSTAIN- ABILITY AND COMMUNICATIONS SEMINAR 09:00-22:00 Austevoll Seafood Bakkafrost Grieg Seafood Cermaq MultiExport Foods Norway Royal Salmon, Marine Harvest Lerøy Seafood Salmar Baltic Coast Group Trident Seafoods Kontali Nergård Ocean Trawlers American Seafoods Sea Harvest Regal Springs EWOS Espersen Frosta Rabo Bank Catana and Pickenpack Killybegs Fishermen s Organization Norway Seafood Council Austevoll/Egersund, IFFO EWOS Danish Pelagic Producers Org. Lisner BioMar FAO Others For more information go to Get insights into vital developments forming the future of the industry EFARO FAO World Bank MSC Sea Harvest US National Fisheries Institute Ocean Trawlers Global Aquaculture Association Vietnam pangasius exporter Marine Harvest DNV GL IMARES Royal Greenland Birds Eye Iglo 19:30. Networking Dinner for sustainability seminar delegates The world s largest seafood business conference Main Main Sponsors Sponsors TM TM n with Organisers Organisers In In cooperation with with nor-seafood.com "Norsk Fiskerinæring" nr

6 innhold 32 Til topps i FHL Det ble selvfølgelig Geir Ove Ystmark akkurat som vi foreslo. Nå er han vel på plass som ny administrerende i FHL og uten behov for opplæring. Ystmark vet hva han skal gjøre og hva han snakker om prosent kutt Vi er omsider i mål. I den femte og siste artikkelen i serien om regelverket i norsk fiskeoppdrett, anbefaler vi å skjære vekk nesten 25 prosent av den paragrafjungelen som styrer næringen. Det kunne sikkert vært mer et kanonår for oppdrett Nå er det laksen som teller. I fjor sto den for nesten 70 prosent av norsk sjømateksport. Og prisene var fantastiske. Lakseoppdret terne hadde 15,5 milliarder i pluss. 14 Hevet glass for klippfisken I Brasil spiser folk mer klippfisk, men den norske markedsandelen synker. Det bekymrer oss lite. Når landingene av sei i Norge svikter med 35 prosent, har vi i alle fall ikke mer klippfisk å tilby hovedmarkedet. 29 Enklere med generasjonsskifte Endringer i aksjeloven og fjerningen av arveavgiften har gjort det enklere å gjennomføre generasjonsskifter i fiskeflåten. Men deltakerloven er fortsatt en hemsko. 51 Kongshaug Krabbe I fjor tok Kongshaug Krabbe på Smøla i mot ca. 280 tonn taskek rabbe. Det har Tommy Dyrnes og resten av familien tenkt å doble i løpet av de neste fem årene. 57 Tveterås-utvalget i siget I 2014 kommer vi til å høre mye om utvalget som ledes av Ragnar Tveterås, og som skal komme med forslag om hvordan sjømatindus trien kan styrke lønnsomheten. De første dryppene kommer til påske. 85 Investerer i fortiden Rundfrys har vært tidens løsen i havflåten de siste 10 årene. Men nå tror Oli Samro at det snur. Både fraktkostnader og lønninger har gjort det til en farlig strategi å lempe på land filetmaski nene, mener han. 89 Pelagisk samling i Ålesund Fokus på markedsadgang og mye is i magen i kvoteforhandlingene med Island og Færøyene, er rådet fra pela gisk sektor. 99 Krav om økte kvotetak Om myndighetene ønsker å stoppe flyttestrømmen fra kysdistriktene nytter det i alle fall ikke å legge hindringer i veien for nær ingsutvikling, fastslår Harald Østensjø. 109 Gift og honning Hans Morten Sundnes tar tak i to forskningsnyheter. Den ene dreier seg om bier. Den andre omhandler villfisk som spiser fiskefôr. På en måte henger de litt sammen prosent til EU og Russland Erik Hempel analyserer sjømateksporten i Han liker dårlig at vi er så avhengige av EU og Russland. Det betyr at norsk sjømatnæring er alt for sårbar. 139 Soberg vrs. Erlandsen I Duellen møter Marit Solberg journalist Dag Erlandsen. Hvordan det gikk kan du som vanlig lese helt bakerst i bladet. 6 "Norsk Fiskerinæring" nr

7 MÅNEDENS GULLFISK Gullfisken denne gangen går til to dager i januar og hovedmannen bak. What the hell! Sjømatdagene og NSLdirektør Svein Reppe fortjener en gullfisk nå. Det er 20 år siden forløperen til konferansen på Hell startet. Årets konferanse var «Best Sjømatdager ever», og en vesentlig grunn til dette er den stødige hånden Reppe har hatt på rattet de siste fem årene. Det startet altså som Laksedagene, men arrangørene har klart å endre, ikke bare navnet, men konseptet og programmet slik at dette virkelig blir et samlingspunkt for sjømatnæringene og en scene for å sende ut nye signaler enten man er minister eller konsernsjef. I år satt vi ringside både mens Even Søfteland fortalte at han var stolt over å bli betegnet som kriminell person i havbruksnæringen og mens statsråd Elisabeth Aspaker lovet vekst og like vilkår i fremtidige konsesjonsrunder overfor de nærmere 400 fremmøtte. Lokaliseringen er ikke endret. Hell i Trøndelag ligger kanskje ikke særlig høyt på listen over sentrale plasser i verden. Men for norsk sjømatnæring kan det knapt finnes noe bedre punkt, enten vi snakker fly, tog, bil eller buss. Til bussen er det 300 meter, til togstasjonen 400 og til flyplassen 500. Hotellet der konferansen finner sted ligger midt mellom nordlendingene og søringene. Og det skjer ikke noe som er viktigere i sjømatnærin gen disse dagene i slutten av januar. Det er få unnskyldninger for ikke å være på plass. Ambisjonene til Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) er å lage en konferanse som tjener næringen, ikke en de selv tjener på. Direktør Svein Reppe og styreleder Per Mjelva & co. noterer gjerne et lite overskudd, men det er ikke nedfelt noe sted at Sjømatdagene skal gå med overskudd, og det økonomiske resultatet kan svinge. Både direktør og styreleder sørger som regel for at man fikser både program, arrangement og økonomi. Reppe er dessu ten en som kan sjømat; han tok steget til topps i NSL fra stillingen som fagsjef etter over 30 års erfaring innen fiskeri, foredling, oppdrett og eksport. Nå har han og resten av staben lagt Sjømatdagene bak seg for i år. Ut på sommeren starter dugnaden opp igjen. Om et snaut år inviteres til et nytt og variert program. Det er like sikkert som toget til Hell. REDAKTØR Cand. oecon. Thorvald Tande jr. ANNONSER Cand. oecon. Thorvald Tande Sr. ANNONSER Kristin A. Tande Utgitt av: Norsk Fiskerinæring AS Boks 244, 2071 Råholt, Telf: , Faks: post@norskfisk.no Web-adresse: Utkommer med 12 nummer pr. år. Årsabonnement kr ,- ANNONSER Elisabeth Sjøberg Yri ABONNEMENT /SALG Alyson Steinsrud SEKRETÆR Helene Tande Håland LAYOUT Torbjørn Rasmussen JOURNALIST Hans Morten Sundnes Tlf hans.morten.sundnes@tussa.com ANNONSER og BÅTOMTALER Kåre Høyland Tlf hoyland5@hotmail.com orsk fiskerinæri Trykk: Merkur Trykk AS 344 paragrafer styrer norsk fiskeoppdrett. Vi foreslår å kutte med nesten 25 prosent. "Norsk Fiskerinæring" nr

8 INVESTERER DU ØKONOMISK RIKTIG FOR FREMTIDEN? Se robotlinjen på YouTube Robotcelle for ilegg i eske/plastkasse Tapemaskin for esker Vertikalpakker Flexpicker Røntgen Palleteringsløsninger Dyptrekker VI I DYNATEC HAR FOKUS PÅ Å UTVIKLE LØSNINGER SOM GIR DIREKTE OG MÅLBARE RESULTATER FOR VÅRE KUNDER. Med egne produktutviklere og samarbeid med verdens fremste maskinprodusenter er DYNATEC en totalleverandør for næringsmiddelindustrien. Vi leverer produksjonsløsninger for hele verdikjeden, fra prosjektering og enkelt maskiner til komplette linjer. Kontakt oss gjerne for en kostnadseffektiv prat om din bedrifts investeringer for fremtiden. ER DU KLAR OVER DEN GUNSTIGE SERVICEAVTALEN TIL DYNATEC? Elektromekaniker Bent PRODUKTOMRÅDER * Fabrikkplanlegging * Dosering * Ovner og spesialovner * Kjøl og frys * Ileggere * Pakking * Robotløsninger * Produktkontroll * Transportløsninger * Palletering * Vaskemaskiner * Eget verksted * Service og reservedeler * Bruktmaskiner DYNATEC AS tlf DYNATEC@DYNATEC.no

9 leder Look to Iceland Redaktør Thorvald Tande jr. DE SISTE FEM ÅRENE har det vært torskefest i Nordøst- Atlanteren. Norge har festet mer enn noen andre. I 2008 ble det landet tonn torsk i Norge, regnet i rund vekt. I fjor var kvan tumet nesten fordoblet til tonn. For en redaktør som har fulgt de norske torskefiskeriene gjennom den ene bølgedalen etter den andre, er det nesten ikke til å tro. Fra 2009 til 2013 ble det i gjennomsnitt landet tonn torsk pr. år i Norge. Sammenlignet med 2008 snakker vi altså om et totalt «ekstrakvan tum» i denne perioden på tonn. Hva har vi så brukt all denne fisken til? Har den bidratt til å skape mange nye arbeidsplasser, liv og røre i utsatte fiskeridistrikter og bedre lønnsomhet i torskeindustrien? Vi er redd svaret er nei, nei og nei. Under Sjømatdagene på Hell i januar hevdet tidligere produksjonsdirektør Johannes Palsson i Norway Seafoods, i dag sjef for den store danske fiskemelfabrikken FF Skagen, at hele det enorme ekstrakvantumet av torsk er sendt Island ubearbeidet ut av landet. Palsson er fra Island og vant til å se stort på det. Fullt så ille som han vil ha det til, er det altså ikke. Men et godt stykke på vei har han dessverre Norge rett. I 2008 gikk 37 prosent av torskekvantumet i Norge til produksjon av klippfisk, 25 prosent til saltfisk, 18 prosent til fersk og fryst filet og 8 prosent til tørrfisk. Resten, altså ca. 12 prosent, ble sendt ubearbeidet ut av landet, i første rekke som fersk og fryst hodekappet og sløyd torsk. Med forbehold om at de offisielle omregningsfaktorene stemmer, hvilket slett ikke er sikkert, har «ekstrakvantumet» på tonn siden 2008 vært anvendt omtrent slik: 36 prosent har gått til produksjon av klippfisk, 8 prosent til tørrfisk og 8 prosent til fersk og fryst filet. Andelen til filet har altså blitt halvert. Hele 55 prosent har blitt sendt ubearbeidet ut av landet 33 prosent som fryst og 22 prosent som fersk vare. Når summen blir over 100 prosent, skyldes det at produksjonen av saltfisk og saltfilet av torsk faktisk har gått ned siden 2008, på tross av den sterke økningen i landet kvantum. Den rene saltfiskindustrien er faktisk i ferd med å forvitre. Det produseres nesten ikke saltfilet, og i fjor ble bare vel 12 prosent av torsken eksportert som saltet. På fem år er denne andelen mer enn halvert. KONKLUSJONEN ER ENKEL, og kommer vel heller ikke som noen stor overraskelse. Norge har bare i beskjeden grad klart å utnytte den økte råstofftilgangen til å styrke produksjonen av bearbeidede torskeprodukter. I laksenæringen blir det gjerne sagt at det er i perioder med økt produksjon og fallende priser at bearbeidingsin dustrien må gripe sjansen. Det har ikke torskeindustrien klart. De siste fem årene er råstoffprisen nesten halvert fra kr. 15,55 i snitt pr. kilo i 2008 til kr. 8,18 i fjor. Like fullt fremstår Norge i dag som en mer utpreget råvareleverandør av torsk enn noen gang. Hva skyldes det? Kunne vi gitt svaret i en kort lederartikkel, ville problemet vært løst for lengst. Høyt kostnadsnivå, fiskesalslagslova, deltaker- Figur 1: Landingsmønsteret for torsk på Island og i Norge, "Norsk Fiskerinæring" nr

10 loven, knallhard konkurranse fra lavkostland og en generelt utarmet industri uten økonomiske muskler verken til å drive produkteller markedsutvikling, er noen av forklaringene. På Hell trakk Johannes Pallson frem et forhold som vi tror fork larer mye; det ekstremt sesongpregede landingsmønsteret av torsk i Norge. Pallson la frem statistikk som viser at hvitfiskindus trien på Island faktisk tjener penger. I 2012 hadde den en resul tatgrad før skatt på imponerende 11,8 prosent, mot minus 0,6 prosent i Norge. Han la også frem en meget interessant figur som viser forskjellene i landingsmønsteret av torsk i de to landene. Se figur 1. Mens dette er ganske jevnt gjennom året på Island, kommer nesten halvparten av all torsken fra norske fiskere på land i månedene februar, mars og april altså i løpet av tre hektiske måneder. Dette har to åpenbare konsekvenser som begge bidrar til å slå beina vekk under bearbeidingsindustrien: For det første at man ikke er i stand til å betjene kundene jevnt over hele året, for det andre at enorme landinger på kort tid gjør det utrolig kre vende å opprettholde topp kvalitet. Fortsatt er det slik at fiskeriavisene har rosende oppslag om båter som leverer rekordfangster på en kjøl. Det bør de slutte med! Vi leverer Marine Fremdriftsmotorer Marine Aggregater SALG - SERVICE - DELER Din sentrale Volvo Penta leverandør på Vestlandet Tlf Fax: Søreidgrend gunnar.sortland@bjordal-madsen.no Vi møtes på Stand U812 Mye må gjøres annerledes i den måten hvitfisknæringen drives på. Det viktigste myndighetene kan gjøre er å legge forholdene bedre til rette for et landingsmønster som ligner på det islandske. Vi har lenge ment at dette først og fremst er en oppgave som fis kerne og industrien må løse. Etter hvert er vi kommet til at dette neppe lar seg gjøre. En fugl i hånden er og blir bedre enn to på taket. Fiskerne velger den sikreste løsningen. De fisker når fisken er der, og tar ikke sjansen på forvaltningsmessige krumspring som kan gjøre at det blir for sent å vente til høsten. Hvordan landingsmønsteret kan endres, vet vi ikke. Men noe må vi prøve, og da er det nærliggende å flyttet fiskeråret, slik at det starter 1. september. Til nå har svaret fra myndighetene vært at dette ikke lar seg gjøre på grunn av russerne. Men vi har ikke prøvd, og før vi gjør det får vi aldri noe svar. Et annet mulig forvaltningsgrep er å tillate overføring av torskekvoter mellom årene. Da vet i alle fall fiskerne at de får en ny sjanse om høstfisket svikter. Et tredje grep er å la industrien få styr ingsrett over kvoter. Det siste selvfølgelig kontroversielt, men på sikt kanskje det som må til for å oppnå samme økonomiske resultater i hvitfiskindustrien som på Island. Der har de i det minste bevist at det går an! Vi leverer D13 MH kw ( hp) crankshaft power acc. to ISO 3046, rating 1 2 VOLVO PENTA INBOARD DIESEL Strongest in the Class The engine features the latest design of mid position twin entry waste gate turbo with pulse charging. Higher turbo pressure at low rpm will secure excellent acceleration. The optimize miller inlet valve timing ensures high torque at low rpm and low emissions due to lower pressure and temp in the cylinders. With the new injectors with variable needle opening pressure noise is further reduced. All this technical features results in a very strong Marine Fremdriftsmotorer and smooth running engine with world-class performance, combined with low emissions and Marine Aggregater low fuel consumption. SALG - SERVICE - DELER World-class performance The new ergonomically designed controls engage smoothly allow for State-of-the-art engine technology featuring Volvo the world s most Penta efficient charge air leverandør maneuvering with fingertip precision på in Din sentrale Vestlandet cooler, high pressure unit injector system, in combination with twin entry turbo charger and miller timing, all of which ensure high power, low fuel consumption, and outstanding torque over the whole speed range with virtually no sign of smoke. All controlled by the Volvo EMS electronic any situation. For non classed applications the type approved EVC-D control system will give gear and speed control of the vessel. For fully classed vessels the Volvo Penta MCC system offers flexibility in selection of alarm panels and control le- management system. The low end torque vers from other sources and possibility Tlf beats 70 any competitor Fax: which 55 will 98 allow the 70 to 80 integrate 5251 with various bridge Søreidgrend control operator to handle the vessel very safe systems. with a gunnar.sortland@bjordal-madsen.no lot of power available. The new D13 Fully classed, fully emission engine has lower fuel consumption then it s predecessor which further reduces the life cycle cost for the owner. Durability and high quality The D13 MH has the same robust basic architecture as all other heavy duty platforms, D9, D11and D16. The in-line six concept with robust block design, rear-end transmission, ladder frame and a one-piece cylinder head with overhead camshaft and 4-valve technology contributes to excellent operating economy, high reliability and long-term durability. The D13 MH is built in the world s most highly automated diesel engine factory line with robotic machining and computer controlled audit checks, which ensures the highest quality level through out Powerful control system EVC-D, a new generation of the proven Electronic Vessel Control offers the best helmsman experience available! approved The engine is fully classifiable to meet all major classification requirements. The engine meets the latest of EU IWW, CCNR, IMO and EPA emission legislation requirements. Trouble free service Scheduled maintenance and preventive repairs will keep you from unnecessary and expensive downtime. For each genset application Volvo Penta dealers can offer extensive life cycle cost analysis including fuel and maintenance cost. Qualified Volvo Penta dealers stand by for service and support in more than 100 countries all over the world. A complete set of documentation will be delivered with the set according to Volvo s high quality publication standard. The optional extended coverage (CXC) will give protection for one or two additional years. 10 "Norsk Fiskerinæring" nr

11 nf's blå De første 100 Den blåblå-regjeringen har nylig feiret sine første 100 dager. Opposisjonen hevder at det nesten ikke har skjedd noe som helst, og at det lille som har skjedd, har tatt Norge i feil retning. Skatteletter til de rikeste finansiert av oljefondet, les neste generasjons pensjonspenger, gjør bare at forskjellene øker. Intet nytt fra vestfronten, med andre ord. Erna og Siv er selvfølgelig strålende fornøyde. De mener regjeringen har kommet godt i gang med å fornye Norge. Fra alle hold får vi høre at 100 dager er kort tid., det er riktig. Men nf s blå sliter likevel med å skjønne hvorfor alt må ta så lang tid, f.eks. i fiskeripolitikken. Vi har faktisk liten forståelse for at den nye fiskeripolitiske ledelsen nå Siv og Erna gliste fra øre til øre da de i januar skulle oppsum mere regjeringens første 100 dager. Alle antydninger om at det går sent med å fornye Norge, prellet av. må avvente langdryge utredningsprosesser før noe skjer. Alvorlig talt; Høyre og FrP har hatt 8 lange år på å planlegge hva de skal gjøre den dagen de omsider kommer i regjering. Da burde man forvente at de kunne gyve løs med en gang. Men, men! Kanskje er det bare nf s blå som ikke skjønner at det å være i posisjon er noe ganske annet enn å være i opposisjon. Foran valget var det nesten ikke måte på hva de ulike partiene garanterte at de skulle gjøre dersom de kom i regjering. Siv Jensen garanterte f.eks. at det var helt uaktuelt for FrP å sitte i en regjering som ikke vil konsekvensutrede olje- og gassutvin ning utenfor Lofoten og Vesterålen. Så mye for den garantien! Nå gjør ikke Skreddersøm av smarte løsninger for oppdrettsnæringen SeaSide AS, 6201 Stranda "Norsk Fiskerinæring" nr

12 nf's blå at FrP forsvinner ut til høyre og at Venstre og KrF kommer inn fra den andre siden. FrP-ledelsen stort annet enn å beklage at partiet ikke har flertall på Stortinget, og at man faktisk ikke kan få gjort noe annet enn det stortingsflertallet vil. Om det er slik verden fungerer, hvorfor i alle dager kom Siv med garantier! Aprops FrP. Misnøyen er i ferd med å bre seg i partiet, akkurat slik SV opplevde i 2006 da fint lite skjedde av alt det partiet hadde lovet og garantert før valget. Vi utelukker derfor ikke at regjeringen sprekket i forbindelse med budsjettforhandlingene i høst, 10 millioner pr. stykk I løpet av året skal det selges 45 grønne oppdrettskonsesjo- ner. 15 skal selges på auksjon, 30 til 10 millioner kroner pr. stykk. Regjeringen har bestemt at 40 prosent av salgssummen skal gå til de berørte kommunene, og i Nærings- og fiskeridepartementet antar man at kommunenes andel blir 180 millioner kroner. Da har man altså lagt inn 10 millioner kroner i gjennomsnitts- pris også for de konsesjonene som blir solgt på auksjon. Slik kommer det selvfølgelig ikke til å gå. nf s blå ser ikke bort fra at snittprisen på de 15 konsesjonene som skal au ksjoneres, ender på nærmere 50 millioner kroner. I så fall vil kommunene sitte igjen med 420 millioner kroner til sammen. Disse skal deles De har hatt 8 lange år på å forberede seg. Da skulle man kanskje tro at de visste hva de skulle, og at de gikk løs på oppgaven med dødsforakt. For egen del synes nf s blå at det går litt tregt. (Foto: Regjeringen) Habasit LINK, transportbåndsløsningen som effektiviserer, fungerer og briljerer - År etter år! Den fungerer hos deg også. Habasit LINK - Den nyskapende og maksimalt fleksible totalløsningen Habasit - Verdensledende innen transportbånd, tilbyr komplette, høyeffektive løsninger som effektiviserer produksjonen over alt der man håndterer gods! Hvis du stiller store krav til funksjonalitet, hygiene og økonomi kontakt Habasit så får du vite hvor enkelt det kan fungere hos deg også! Habasit Norge AS Pb. 526 Økern 0512 Oslo Tlf: , Faks: info@habasit.se 12 "Norsk Fiskerinæring" nr Habasit Solutions in motion

13 Ann MOSCA For fiske 90x264mm_Layout Side 1 likt. Vi tipper derfor at mange rådmenn vil følge ekstra godt med når konvoluttene med bud blir åpnet. Vi snakker jo i beste fall om nærmere 10 millioner kroner i tilskudd pr. kommune pr. konsesjon. Det monner i stramme kystkommune-budsjet ter. Statens andel kan bli så mye som millioner. Og det monner i statskassen. Det vil i alle fall ikke dempe interessen for å selge flere konsesjoner i årene som kommer. Tåpelig SV-forslag Apropos oppdrettskonsesjoner. I kjølvannet av den skandaløse Volstad-dommen, som fastslo at regjeringen i 2007 kunne gi ordningen med tidsbegrensede struk turkvoter i havflåten tilbakevirkende kraft, har enkelte tatt til ordet for at også oppdrettskonsesjoner bør ha tidsbegrensning. En av dem er SVs tidligere næringspolitiske talsmann, Alf Holmelid, som heldigvis forsvant ut av Stortinget sist høst. Til «Fiskeri bladetfiskaren» sa han følgende i desember: «Evige laksekonsesjoner er en «juridisk nøtt» som krever en grundig juridisk gjennomgang. Da kan vi finne ut hvilket politisk handlingsrom vi har. Og vi kan finne ut hvordan og i hvilken grad lakseselskapene kan komme med krav om kompensasjon. Poenget mitt er at det er fellesskapet som skal eie rettighetene, men at de kan tildeles private for drift i tidsbegrensede perioder.» nf s blå skal være forsiktig med å uttale seg om jussen. Men i utgangspunktet vil vi tro at staten kan gjøre slike konsesjoner tidsbegrensede, men at man i så fall må betale en klekkelig erstatning. Vårt poeng er at dette vil være usedvanlig idiotisk. Om staten er misfornøyd med den økonomiske avkastningen til fellesskapet som følge av oppdrettsvirksomhet, bør man innføre en ressursrente på denne virksomheten, altså en ekstra skatt. Det dummeste man kan gjøre rent økonomisk må jo være med jevne mel lomrom å skifte ut alle som har lært seg å drive oppdrett, med slike som ikke har noen erfaring på området. Målsettingen må være å drive fiskeoppdrett så rasjonelt og lønnsomt som mulig, og deretter fordele overskuddet på en best mulig måte. Leveres med ultralyd sveiser - Sveiser uten varme - Kun 0,8 sek. pr. stropp - Godkjent for IP 56 krav Våre kunder er våre beste referanser: Grieg Seafood i Alta (2 maskiner) Norway Pelagic AS i Liavaag (1 maskin) Myre Fiskemottak i Lofoten (2 maskiner) Sunnmøre Seafood AS (1 maskin) TA KONTAKT I DAG Alf Homelid ble ikke gjenvalgt på Tinget. Og det er helt i orden. SVs fiskeripolitikk har vi lite til overs for. Smart er den i alle fall ikke. (Foto: SV) Ring: "Norsk Fiskerinæring" nr

14 nf's blå Svakt rettsvern Norge er et rikt land på felles naturressurser. De fleste er begrenset og må følgelig utnyttes på en bærekraftig og forsvarlig måte. For å maksimere den samfunnsøkonomiske avkastningen er det viktig at ressursene utnyttes mest mulig effektivt. Det nytter altså ikke å slippe alle til. Om vi holder oss til sjømatnæringen er både fiskeoppdrett og fiske konsesjonsbelagt. Det er ikke plass til alle. De heldige som får myndighetenes tillatelse til å utnytte fisken i havet og kystarealer til oppdrett, må finne seg i å bli mer regulert enn andre. I utgangspunktet er det egentlig ingen grens er for hva myndighetene kan kreve. De som er uenige, kan jo bare la være å søke konsesjon. Problemene oppstår når myndighetene endrer spillereglene underveis. Fiskere og oppdrettere som gjør store investeringer ut fra regelverket som gjelder når de får konsesjon, må ha et rettsvern mot senere endrin- ger. I ytterste konsekvens kan jo slike endringer føre til at videre drift blir umulig. Volstad-dommen viser hvor svakt dette rettsvernet faktisk er. Selv om dommen strengt tatt bare gjelder Volstad AS, sier den mye om hvilket spillerom politikerne har til å endre regelverket for konsesjonsbelagt næringsvirksomhet, og på toppen gi endringene tilbakevirkende kraft. Om nf s blå skulle komme med et råd til næringens organisasjoner i etterkant av Volstad-dommen, må det være å bestille juridiske betenkninger om hvor grensene går for hva myndighetene kan endre og innføre av regler og rammebetin gelser hva de kan gjøre uten å betale erstatning, og hva de må betale for. Hevet glass for klippfisken De siste par årene har det kommet mange bekymringsmeldinger om klippfiskeksporten til Brasil. Sjømatrådets utsending i Rio konstaterer at den norske markedsandelen er på vei ned, og frykt er at den I fjor eksporterte Norge tonn klippfisk til en verdi av 3,1 milliarder kroner tonn gikk til Brasil. Det var nesten tonn mindre enn i 2010, og den norske markedsandelen i verdens største klippfiskmarked er følgelig fallende. Men nf s blå er overhode ikke bekymret. Her fra et brasiliansk super marked. Den som får eksklusiv rett til å utnytte felles naturressurser må pent finne seg i at myndighetene stiller krav. Men et sted må det gå noen grenser, og de bør kanskje Norges Fiskarlag og FHL prøve å tegne på papiret. Volstad-dommen skremmer oss. (Foto: n Erik Wessel) 14 "Norsk Fiskerinæring" nr vil stupe ytterligere i årene som kommer. Noe må gjøres, og det fort, mener han. nf s blå har gjentatte ganger påpekt at norsk sjømatnæring ikke lever av markedsandeler. Vi har oss bekjent aldri kastet en fisk. Vi tar de kvotene vi har, og selger all den fisken vi produserer. Hvor stor markedsandel dette gir til slutt i de ulike markedene, kan vi gjøre lite med. Vi har ikke mer fisk å selge enn den vi tar på land. Så må vi selvfølgelig jobbe knallhardt for å ta vare på kvalite ten og produsere de varene markedene vil ha. Bare på den måten oppnår vi best mulig pris på de sjømatproduktene vi eksporterer. Og så må vi forsøke å plassere produktene i de markedene hvor konsumentene har evne og vilje til å betale best for dem. Altså; om norske markedsandeler stuper i land som betaler dårlig, er det en fordel. Da har vi sannsynligvis klart å selge fisken til land der forbrukerne betaler mer. Hva er så situasjonen i Brasil? For det første at brasilianerne gjerne vil ha mer klippfisk. De senere årene har forbruket økt. Det er strålende nyheter for alle. Den beste garantien for at Norge fortsatt

15 Våre forhandlere i Norge:

16 nf's blå kan produsere klippfisk, er at innbyggerne i Brasil vil ha den. Imidlertid har importen fra Norge gått noe ned de siste fire årene, fra tonn i 2010 til tonn i fjor. Det fremgår av figur 1, og er ikke fullt så bra. Men at klippfiskeksporten til Brasil går opp og ned, er ingen nyhet. Det har skjedd mange ganger før. Hele nedgangen siden 2010 skyldes dessuten svikt i eksporten av sei. Eksporten av klippfisk torsk har vært veldig stabil på litt under tonn pr. år. Den lille tabellen under omhandler eksporten av klippfisk til Brasil de siste 10 årene. Tallene i den første kolonnen viser hvor stor prosentandel av den totale klippfiskeksporten fra Norge som har gått til dette landet. Den andre kolonnen viser det samme 16 for klippfisk av torsk, og den tredje for klippfisk av sei. Totalt Torsk Sei 2013 : 26,5% 22,2% 28,3% 2012 : 29,5% 20,8% 36,1% 2011 : 33,4% 23,4% 39,8% 2010 : 34,5% 23,7% 39,9% 2009 : 32,2% 20,3% 37,3% 2008 : 35,6% 23,7% 42,3% 2007 : 34,9% 23,7% 40,7% 2006 : 35,8% 23,3% 45,2% 2005 : 31,3% 17,4% 42,5% 2004 : 33,5% 17,0% 46,7% Det er særlig to ting vi merker oss. For det første at eksportan delen til Brasil var veldig stabil fra 2004 til Så falt den brått. Det andre er at nesten hele fallet skyldes klippfisk av sei. Så sent som i 2008 gikk over 42 prosent av klippfisk-seien i Norge til Brasil. I fjor var denne andelen bare 28,3 prosent. Fra 2010 til 2013 falt eksporten av sei til Brasil med tonn. Eksporten til andre markeder økte med nesten nøyaktig samme kvan tum. Totalt har nemlig eksporten av klippfisk "Norsk Fiskerinæring" nr Brasilianerne spiser stadig mer klippfisk. Den norske fisken selges ofte hel og uemballert. I fremtiden må vi regne med at den må emballeres og selges i stykker. sei fra Norge vært utrolig stabil de siste fire årene. I 2010 eksporterte vi tonn, i fjor tonn. Svikten til Brasil har altså blitt kompensert av økt salg til andre markeder. Da tre landene som økte sin import mest fra 2010 til 2013 var følgende regnet i tonn: Kongo... : tonn Angola... : tonn Zaire... : tonn Dessverre er det slik at snittprisen på klippfisk-sei til Brasil er 2-3 kroner høyere enn på sei til disse tre lande-