LARS LENTH Romaner på Kagge Forlag. Den samme elva, roman (2007) Den norske pasienten, roman (2011)

Transkript

1

2

3 LARS LENTH Romaner på Kagge Forlag Den samme elva, roman (2007) Den norske pasienten, roman (2011)

4 Lars Lenth Brødrene Vega Roman

5

6 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Layout/e-bok: Dag Brekke akzidenz as ISBN: Kagge Forlag AS Stortingsg Oslo

7 «Bur du attmed ein foss, høyrer du han ikkje.» Olav H. Hauge.

8 1 TIDLIG EN MANDAG MORGEN i slutten av august fortøyde en mann ved navn Torvald Vega Norges raskeste gummibåt til flytebrygga på oppdrettsanlegget utenfor Brønnøysund og hoppet i land. Det var en grå dag, bare sju grader i luften, skyene hang lavt over fjorden, ikke et vindpust. Anlegget lå omringet av storslått, nordlandsk fjordnatur, men i naturen så Torvald verken skjønnhet, kunst eller mysterier, bare hindringer, fenomener og vesener som var ute etter å ødelegge for ham og forretningene. En sel, et uvær, en spekkhogger eller en dykkende skarv kunne når som helst sende humøret hans rett til bunns. Torvald var kledd i en tettsittende rød og svart overlevelsesdrakt som beskyttet ham mot elementene og ga ham en karakteristisk, vaggende gange, som en høygravid kvinne. På hodet hadde han en falmet cowboyhatt av lær med myk brem og stropp under haka, på beina kraftige Sorel-støvler med svart gummi nederst og hvit pelskant øverst. På nesa satt et par designbriller med stålinnfatning og rektangulære glass. Torvald Vega elsket de sølvblanke laksene sine enda høyere enn seg selv, forgudet alle de to millioner eksemplarene som svømte rundt og rundt i merdene til oppdrettsselskapet Fjordlax ved innløpet til Storbørja, en

9 øde sidearm til Velfjorden på Helgelandskysten. Det fineste han visste, var å spankulere fram og tilbake mellom fiskeburene med hendene bakpå ryggen, som en vinbonde i Bordeaux mellom rankene, mens han betraktet skapningene som hadde finansiert båtene, klokkene og alle de usunne vanene han praktiserte i og utenfor det 900 kvadratmeter store arkitekttegnede huset inne på fastlandet. Hver gang Torvald var ute på anlegget, hektet han den digre håven ned fra veggen, fisket én heldig jævel opp fra en av merdene og vippet den ut i havet, ga den tilbake en frihet den aldri hadde hatt. Delvis fordi det ga ham en berusende følelse av kontroll over liv og død, delvis fordi han visste at miljøfascistene som gjorde sitt ytterste for å stikke kjepper i hjulene til oppdrettsnæringen, ville satt tofuen i vrangstrupen om de hadde sett hva han gjorde. Da Torvald nærmet seg kongemerden, den med de snart slakteklare laksene på fem kilo, skjønte han at noe var fryktelig galt. Det var så underlig stille. Ingen plasking fra spenstig fisk, ingen hissige virvler, ingen luftige sprang. Da han fikk øye på noe hvitt som lå og fløt i overflaten, lot han håven falle ned på plankene og vagget bort til merdekanten så hurtig som klesdrakten tillot. Mengder med død og halvdød laks lå og duppet med glinsende buker i været, som små isfjell i det kullsvarte fjordvannet. Torvald grep tak i aluminiumsrekkverket, bøyde seg forsiktig framover, og stirret vantro ned i havet. Merden hadde en diger flenge i nettingen, to meter under overflaten. Enkelte fisker svømte fortsatt rundt der nede, men brorparten av laksene var borte smellfeite

10 prakteksemplarer av salmo salar var spredd for alle bølger. Torvald sank ned på knærne med armene hengende slapt langs siden. En tynn stripe sikkel rant over den nybarberte haken, dryppet ned på overlevelsesdrakten. De brune øynene bak de nøytrale brilleglassene fyltes av vantro og forvirring. Han løftet hodet og kikket opp på den grå, livløse himmelen, som om svaret fantes der oppe et sted. En flokk måker som hadde oppdaget det bugnende matfatet, kom seilende under skyene, stupte ned i merden, skreik og hakket løs på de døde og døende fiskene. Torvald stirret på naturen som utfoldet seg foran ham i all sin grusomhet, satt der urørlig i et par minutter. Så vrengte det rødsprengte ansiktet under cowboyhatten seg i en grimase, og den storvokste mangemillionæren begynte å hulke som et lite barn.