Boen Gård. - lystige lag til alle tider

Transkript

1 Boen Gård - lystige lag til alle tider Den hvitmalte hovedbygningen på Boen gård ligger vakkert til like ved den lakserike Tovdalselvas fossestryk i Tveit, nordøst for Kristiansand. Her har herskap og tjenestefolk levd sine liv. Kongelige, embetsmenn og lakselorder har gjestet det flotte huset. Tenk om de over 200 år gamle veggene hadde kunnet snakke... Av Kari-Marte & Tor Harald Frøyset 22

2 Boen gård HVEM: Etterkommerne etter Johan G. Olsen, her representert ved Johan Olsen HVOR: Boen Gård, Tveit i Vest-Agder EIENDOM: Arkitekttegnet lystgård fra 1813 med flere gamle driftsbygninger, stabbur og lysthus fra 1600-tallet. Nå i bruk som selskapslokaler på helårsbasis. Den staselige hovedbygningen er omkranset av et stort parkanlegg med en unik buegang av lind. Boen Gård eies i dag i fellesskap av Randi Eidsaa, Johan Olsen og Martin A. Olsen. De er alle barnebarn av trelasthandler og skipsmegler Johan G Olsen( ), som kjøpte eiendommen i Sammen har de satt i stand hovedbygningen, som nå benyttes som selskapslokaler på helårsbasis. LAKS OG PARKETT Boen var tidligere krongods og kom først i privat eie på slutten av 1600-tallet. Tovdalselva la grunnlag for både trelastindustri og laksefiske. Gården har fremdeles fiskerettigheter i 1,2 kilometer av elva. - Danskekongen leide ut rettighetene til sine embetsmenn. I 1520 tok man ut 10 tonn ferdig bearbeidet laks fra fossen her, det sier litt om de rikholdige ressursene, forteller Johan. På midten av 1800-tallet gjestet gjerne engelske lakselorder Boen. Her kunne de kombinere sportsfiske med selskapsliv i fasjonable omgivelser. - Huset er bygd for festligheter, med store stuer på rekke og rad og fungerer ypperlig til denne type bruk, smiler han. Familiefirmaet benyttet hovedbygningen først og fremst til representasjon, side om side med begrenset gårdsdrift her, fram til Selv bor han med sin familie i barndomshjemmet, den mindre forpakterboligen like ved. Litt lenger opp i elva ligger Boen Bruk. Her har det vært industri i århundrer; først og fremst sagbruk men også spikerverk og tresliperi.. Parkettfabrikken som ble etablert i 1953, av Johans far, er nå en del av et stort internasjonalt konsern. I dag er det brudepar og forretningsfolk som kommer til Boen Gård. Den staselige hovedbygningen skaper en stemningsfull ramme rundt både store og små arrangementer. Johan er aktivt med i den daglige driften. Med på laget har han og søskenbarna et vertskap som står for utleievirksomheten. - Vi er stolte over å ha Linn Mjelde, daglig leder for den prisbelønte restaurant MÅLTID, og kjøkkensjef Nicolai Ellitsgaard Pedersen med på laget. De sørger for at et hvert selskap blir en uforglemmelig opplevelse. SØRLANDSARKITEKTUR Den hollandske konsulen Daniel Isaachsen kjøpte Boen på auksjon i Han var regnet som en av landets rikeste menn og skal ha vært god for 2 millioner riksdaler på denne tiden. Rundt 20 år tidligere hadde han latt oppføre en ny hovedbygning på landstedet Kjos, denne gården overlot han nå til sønnen Isaach. Huset på Boen minner om dette; to etasjer høyt og med en-etasjes fløyer på hver side, slik at det dannes en lun bakgård. Isaachsen giftet seg for andre gang i 1805, med den 37 år yngre Hanne Susanne Nideros, datterdatter av den forrige eieren, enken Margaretha Smith Arctander. - Isaachsen var nok preget av opplysningstidens ånd og ønsket å skape et mønsterbruk; med nye typer kveg- og saueslag, frukt- og grønnskakssorter, dyrkingsmetoder og moderne redskaper - til inspirasjon for distriktets bønder. Samtidig ønsket han å gi sin unge kone et vakkert landsted 23

3 Arkitekten tegnet inn en storslagen trapp som nesten ser ut til å sveve. Den er laget for en «grand entré» og understreker at det var hageinngangen som ble brukt til fest. hvor hun kunne utfolde seg, spasere i hagen og parkanlegget, drikke te i lysthuset og holde store og små selskaper. RESTAURERING Først i 1808 begynte byggearbeidene. Det var Isaachsens gode venn og svoger, generalmajor og ingeniør Christian Wilhelm von Fangen som var arkitekt. Husets er oppført i utmurt bindingsverk med liggende trepanel og engelske skyvevinduer. - Både byggherre og arkitekt hentet inspirasjon fra Europa. Det var en svensk byggmester som tok med seg denne konstruksjonsmetoden til Kristiansand på slutten av 1700-talet. Den herskapelige hovedbygningen er typisk for det vi i dag kaller sørlandsklassisisme, forteller Johan. Dessverre fikk byggherren aldri se hovedbygningen helt ferdig. Isaachsen gikk bort i 1813 og etterlot seg enken Hanne og en sønn på syv år. Hovedbygningen sto ferdig kort tid etter hans død. I 1815 giftet enken seg på nytt med generalmajor og eidsvollsmann Diderich Hegermann. Familien Hegermann eide Boen helt fram til Hovedbygningens eksteriør ble fredet allerede i Innvendig er det foretatt ombygginger og oppussinger i flere omganger. I nyere tid har hovedbygningen også vært i bruk som sommerhus for familien Olsen. Alt interiør er restaurert og pusset opp i tråd med husets stil og i samarbeid med fylkeskonservator. Hovedfløyen er nøye dokumentert. Fargepaletten er hentet fra huset selv. På Boen ligger stuene på rad og rekke med hagestuen i midten. Her ble gjestene tatt i mot før i tiden. Vakre dører og stukkatur setter stemningen. De gamle, malte gulvene har kommet til heder og verdighet. Innredningen består av klassiske stoler, nylaget ved Hødnebø fabrikker, samt møbler som er samlet privat gjennom årenes løp. - Da bestefar kjøpte eiendommen i 1939 var innboet allerede frasolgt. Få måneder etter overtagelsen brøt krigen ut og tysk befal okkuperte huset. Boen Gård har søkt og mottatt midler fra både kommune og fylkeskommune til restaurering av blant annet ni av de engelske skyvevinduene og pipeløpene, slik at noen av de flotte jernovnene kan benyttes. - Når vi møblerer tenker vi både praktisk og estetisk. Vi ønsker at huset skal bevare sin sjel og atmosfære samtidig som det skal brukes til selskaper, kurs og konferanser. Sidefløyene er nå under rehabilitering. Her innredes det nå leiligheter for overnattingsgjester. Stilen blir anno 1920, og litt enklere enn interiøret i hovedfløyen. Om alt går etter planen står rommene ferdige til første juni, forteller Johan. HAGEANLEGGET Hagen og parken på Boen er omtalt i Schnitlers verk «Norske Haver» og Schnitler gir Hanne Hegermann æren for både den engelske parken og den barokke hagen som tidligere lå foran hovedbygningen. Hagen ble forenklet og modernisert rundt år Blant de markante hageelementene som har overlevd tidens tann er «buegangen», en bred løvgang av lind. Den var tidligere strengt klippet og så tett 24

4 Boen gård En av husets mange originale jernovner. Dette er en frontfyrt jernovn av ukjent fabrikat, men tidstypisk for siste halvdel av 1800-tallet. Pipene er restaurert og ovnene i huset er i bruk. Utsikt via hagestuen mot den doble hagedøren. Stuene er møblert med blant annet innkjøpte antikviteter. Flott, originalt dørhåndtak. Gamle Ulefos-benker. Synlig utmurt bindingsverk på loftet. Vakker steinlegging rundt hovedbygningen. Buegangen av lind omtales i «Norske Haver» (1916);...«den tør være den prægtigste lukkede lindehal i dette land...» 25

5 Lysthuset, som sies å være fra rundt 1680, ble ombygget til empirestil på 1800-tallet og har engelske skyvevinduer, lik hovedbygningen. Innvendig er det pusset opp i nyere tid. De store trærne i bakgrunnen står oppe på kolle. Her var det, i følge Schnitler, en stor oval danseplass før i tiden. 26

6 Boen gård Et av mange gamle lindetrær i parken. Utedoen fra 1700-tallet er fremdeles i bruk, nå bygd om til vannklosett. HISTORISKE HUS De er husets øyne! La Historiske Hus gi dine vinduer den behandling de fortjener! ANTIKVARER VINDUSRESTAURERING HISTORISKE TAPETER Kulturlandskapet på Boen holdes i hevd av beitedyr. Her ses den gamle veien. Utsikt mot Tovdalselva. Boen gård har fremdeles rettigheter til laksefiske her. HISTORISKE HUS VINDUSRESTAURERING - etter antikvariske prinsipper. at man kunne gå tørrskodd her selv i regnvær. Det hvitmalte lysthuset, som også kalles «jaktstue» og «fiskebu», regnes for å være Boen gårds eldste hus. Det sies at det kan være fra 1650, trolig er 1680 mer korrekt. Lindehaugen, en festplass på toppen av en liten kolle, som ble benyttet til dans når det var hagefest. Frukthage har vært en viktig del av anlegget siden før 1809 i følge skriftlige kilder. Allerede den gang skal den ha vært over to mål stor. Av eplesorter nevner en K.O Knutzen i sin dagbok fra 1824 blant annet «Glasæble, Gul Gravenstein, Grå Reinetter, Pigeon, Høst- og sommer Kalville, Bispeæble» I dag presses eplene på Boen til den herligste eplesaft som tilbys gårdens gjester. - I 2012 var det dårlig frukthøst men påfølgende år fikk vi hele 2200 flasker, og i fjor enda mer. Selv om vi ikke er sertifiserte kan vi med god samvittighet kalle den økologisk. Her sprøytes det ikke, forteller Johan. Med stemningsfulle arrangement og selskaper, egenprodusert eplesaft og mat laget av utsøkte råvarer satser familien nå for fullt på å bringe lystgården Boen, godt forankret i historien, inn i en ny tid. lars@historiskehus.no tlf. : Les mer om gården på 27 Historiske Hus.indd :54